Periodeplan. Kløver. Februar juli 2016

Transkript

1 Periodeplan Kløver Februar juli 2016

2 Personalet på Kløver: Anette (pedagogisk leiar) og Vivian (fagarbeidar). Barnegruppa på Kløver 2015/2016: Iver Olai, Emma, Emil, Amanda, Nora, Mikael, Kamilla, Mohamed, Imran, Leah. Livet i kløvergruppa frå i haust og fram til no. Eit halvt år er godt og vi har blitt godt kjend med kvarandre, både barn og vaksne. Vi ar arbeidd mykje med å få til eit godt samhald og miljø i gruppa. For å få til dette er det viktig med trygge, stabile vaksne som er tett på borna, samt at vi arbeider mykje med sosial kompetanse. Innan sosial kompetanse, har vi i haust hatt eit stort fokus på vennskap. Vi har snakka om kva er ein god ven? Kva kan vi gjere dersom nokon ikkje har nokon å leike med og liknande. Vennskap er eit stort og viktig tema, som vi skal fortsette arbeide med i denne perioden også. Til no, blant anna på turar, i førskuleklubb eller samlingar generelt spelar vi på dei mange ulike personlegdomane, samt ulike ferdigheiter og evnene vi ser hos barna i gruppa. Alle skal kjenne at dei kan bidra med noko til fellesskapet, og vi ynskjer å arbeide for at vi kan lære av kvarandre. Knytt til dette å lære av kvarandre, og hjelpe kvarandre ser vi at barna treng å arbeide med samarbeid framover. Kva betyr det å samarbeide- og kvifor er det viktig å lære seg å samarbeide med andre? Difor vil vi ha eit stort fokus på omgrepet samarbeid framover i arbeidet med små og større prosjekt utover våren. Tidleg i haust nytta personalet på kløver tida til å bli kjend med barna, og sjå kva barnegruppa og enkeltbarn treng meir støtte i. Som ein sentral del i dette arbeidet har vi sett på ulike arbeidsmetodar, og blant anna valt å dele barnegruppa i mindre grupper inn i mellom gruppetida vår. Det har vi sett har vore svært godt for mange av barna.

3 Mindre støy, meir ro, og auka konsentrasjon i leik og aktivitetar. Knytt til konsentrasjon og språk ser vi at mange på gruppa har behov for nettopp å dele i mindre grupper. Når vi er i mindre grupper har vi blant anna spelt brettspel, høgtlesing av bøker der borna må lytte så med spørsmål om kva vi las om etter på, og vi har vist fram bilete frå turar eller i inne/uteleik og snakka om dei i etterkant til refleksjon etc. Temaarbeid Årsprosjektet som fekk overordna tittel «på veg» skal ende opp i noko som vi kan syne fram til dykk foreldre under sommarfesten. I haust byrja vi med å fokusere på blant anna vennskap, det enda blant anna i mange fine samtalar, der blant anna ideen om ein vennebenk blei til. Vi brukte ein av dei benkane vi allereie har i barnehagen, og laga eit skilt. Vi vart så einige om korleis vennebenken skulle brukast. Blant anna handla det om at dersom nokon av borna ikkje har nokon å leike med, skal ein kunne setje seg på benken og forvente at andre barn kjem bort og spør om han eller ho vil leike med den eller dei. Benken vart godt brukt i byrjinga, men etter kvart som hausten gjekk har benken blitt litt gløymt, då vi har blant anna hatt fokus på andre prosjekt og aktivitetar. Blant anna hadde vi 3. årsstudentar med oss i 4 veker, med fokus på skogsområdet til barnehagen. I denne perioden datt mange av vore faste aktivitetar og tidlegare prosjekt ut. No over nyttår har mange av barna vore svært interessert i song og dans, spesielt songar frå to gutar ved namn Markus og Martinus. Vi tenkjer at kanskje dette er noko vi må spele vidare framover.

4 Årstidene og høgtidsmarkeringar Vi kjem til å arbeide med tema om årstidene for perioden, som vinter, vår og sommar. Barna er blant anna blitt opptekne av nokre bringebærbusker som er like ved omsorgssenteret, fordi tidleg i haust gjekk vi forbi dei, stoppa opp, og smakte på gode, saftige bringebær før vi gjekk vidare. Dette hugsar mange av borna. Vi har difor blitt samde om at når vi går forbi der skal vi fylje med på desse buskene, dokumentere om det som skjer, og samtale om det eventuelt ser endringar. Når kjem det for eksempel bringebær på buskene? Kanskje er det dette vi kan bygge vidare på i årsprosjektet «på veg»? Andre tema for perioden er markering av samanes nasjonaldag 6. februar. Samane er ein viktig del av norsk kultur, og difor skal vi samtale om dette i barnehagen også. Vi skal og markere aktuelle høgtidsmarkeringar som blant anna fastelavn og påske. Før påske har vi ulike formingsaktivitetar, vi syng songar, og vi fokuserer på at det går mot ei mildare årstid der det byrjar å spire og gro. I mai skal vi markere grunnlovsdagen til Noreg den 17. mai. I forkant av denne dagen øver vi på å gå i tog, og vi syng 17. mai songar og hurrarop. Vekerytme og organisering I Øyra barnehage har vi fleire kjekke og spanande aktivitetstilbod å tilby den eldste barnegruppa. Barna skal gjerast ekstra stas på gjennom å få oppleve rike og varierte opplevingar som kan styrke dei til skulestart, og gje dei gode minner om barnehagetida. Aktivitetstilbodet til Kløver inneber vasstilvenning i basseng, førskuleklubb og turar i nærmiljøet. I tillegg er barna fadder for dei yngste på storbarn Kvitveisane. Vi har sett av måndagane til dette, og då er vi saman med kvitveisane delar av dagen. Denne ordninga med fadder ser vi har fungert betre og betre ut over hausten. Mange av

5 kløverborna er flinke til å leike med kvitveisane, og omvendt. Vi ser at kvitveisane har blitt tryggare på storbarn ut over hausten, og at born som kanskje var litt skeptiske til dei store på kløver, ikkje er skeptisk lenger! Vi ber om at alle borna er komne til barnehagen før klokka På turdagar innan Slik er vekeplanen for Kløver: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Frå kl : «Utedag» Gruppetid Vi har turdag Bading frå kl Gruppetid Vi er med Kl Mellom kl i sjukehus- Vi delar oss i andre ord Førskuleklubb i ca. Barn bør kome til bassenget. mindre grupper mykje ute 1 time. barnehagen innan Går frå barnehagen saman med store delar av , tilbake seinast kvitveisar og er dagen fadder. NB: nokre gongar køyrer vi med personbil. Førskuleklubb Førskuleklubb har vi 1 gong i veka, kvar onsdag i ca. 1 time. Vi vekslar på å ha ei felles samling, og på å dele oss i to mindre grupper. Barna har fått kvar si arbeidsbok, som vi har kalla for femårsbok. Boka har ulike oppgåver og går gjennom fleire aktuelle tema som skal støtte barna i skuleførebuinga. Til no har vi arbeidd med tema om «meg sjølv» og «huset mitt», mønster, symbol og former, og måling. I denne perioden skal vi arbeide med tema som tal, plassering og sortering, bokstavar, og rim og stavingar.

6 Eit viktig mål med førskuleklubb i barnehagen er at barna skal få bli kjend med mange av dei omgrepa og arbeidsmetodane som dei møter i skulen. I dette arbeidet er det også viktig å lære barna blyantgrepet under teikning/fargeleggingsoppgåver, øve opp konsentrasjonsevne til å halde på med rolege aktivitetar, sitje i ro og lytte, vente på tur, ta i mot beskjedar frå vaksne, samt å bli sjølvstendige i garderobesituasjonane. Vasstilvenning/bading. Til no har vi gjennom ulike aktivitetar i bassenget hatt fokus på at borna skal kjenne seg trygge, oppleve glede og mestring gjennom leik og aktivitet i basseng. Dette synes vi vaksne at vi har fått til. Mange er blitt svært trygge, og fleire syner stor framgang i bassenget. Til jul fekk alle barna vannmerket, som betyr at dei klarar å flyte på rygg, symje frå ei side til ei anna side ved hjelp av armringar, og eventuelt eit flytebrett. Samt få vatn i ansiktet. Framover vil vi vurdere om vi skal arbeide for at borna kan få kvalmerket. Krava for dette merket er blant anna at barnet må kunne dukke ned på grunnaste del og hente ein ring. Om vi ser at nokre synes dette er både skummelt og vanskeleg legg vi lite merksemd rundt merket og at alle må gjere dette. Det viktigaste fokuset vi har gjennom dette tilbodet er at barna får oppleve mestring og glede i det og vere i leik og aktivitet i basseng. Dei to badegruppene er delt inn slik: Gruppe 1: Iver Olai, Kamilla, Emil, Mohamed, Amanda. Gruppe 2: Nora, Emma, Mikael, Leah, Imran.

7 Minner om badeutstyr som alle må ta med: - Badetøy, badehette, såpe, handkle og ferdig oppblåste baderingar til og ha rundt armane. NB! Vi ber om at alle tek med badekle/utstyr kvar veke sjølv om det til rett er bading anna kvar veke. Dette i tilfelle nokon born er sjuke eller tek fri, for vi tek alltid med oss 5 born kvar veke. Tur Gjennom å tilby barnegruppa tur til ulike stadar rundt om i nærmiljøet til barna i barnehagen har vi eit større fokus på fagområder i rammeplanen til barnehagen (2011) som kropp, rørsle og helse, natur, miljø og teknikk, og nærmiljø og samfunn. Barna blir enda meir kjend med nærmiljøet sitt, får vere i bevegelse, og får kjennskap til og lære om ulike miljø. I løpet av haust-perioden har vi vore på tur til Garvarbuda, studert livet ved strandkanten og fjøra. Studert båthamna ved Andaneset, og kasta blant anna flaskepost. Vi har gått forbi fleire av borna sine hus, og vi har gått opp til Grindløda. Vi har leika i skogsområder, og blant anna tatt turen til lærarskuleskogen. No etter nyttår har vi blant anna vore å gått på glattisen utanfor huset til eit barn i barnehagen. På turane legg vi vekt på at borna skal oppleve mestring og at turdagane skal vere noko positivt. Under turane kan vi utvikle prosjektarbeid, eventuelt små eller større prosjekt. Kanskje blir turane ein del av eit prosjekt. På grunn av at vi har fokus på prosjekta våre, kan det hende at vi ikkje går på tur kvar veke, då vi kanskje har behov for å arbeide med prosjekta i sjølve barnehagen.

8 Vi minner om at alle barna tek med gode sekkar med festestropper, sitjeunderlag og drikkeflaske i barnehagen tilfelle turdag. Dette er utstyr som dei treng på skule også. Mat og kosthald I Øyra barnehage har vi fokus på eit sunt og variert kosthald, der brød, mjølk, frukt og grønsaker er sentralt. Vi tilbyr barna to måltid i barnehagen, og har varm mat minst 1-2 gongar pr. veke. Vi har fast matlagingsdag på storbarn onsdagane, og gruppene rullerer på ansvaret med å lage til maten. Det vi seie at kløver lagar mat kvar tredje onsdag til alle på storbarn. Når barna er med på å lage mat får innblikk i korleis man lagar mat, korleis man brukar ulike kjøkenreiskap, arbeide med å måle/berekne kor mykje ingrediensar man skal bruke.. etc. Nokre gongar lagar vi og litt ekstra god mat på turar, der vi grillar den på bål. Vi har og ei bålpanne i barnehagen som vi nyttar oss av inn i mellom når vi er mykje ute. I januar har vi blant anna hatt ein utedag med mykje leik og aktivitet i snøen som kom, då tok vi fram grillpanna og kosa oss med pølser og pinnebrød i nydeleg vinterver.

9 Funksjonsrom og prosjektutvikling. I barnehagen har vi ulike funksjonsrom delt inn etter fagområda i rammeplanen til barnehagen. På dei ulike romma kan barna finne ulike verktøy og materiale som kan brukast til å arbeide med i prosjekt vi held på med. Romma er noko endra sidan før jul, og sidan vi som Reggio Emilia inspirert barnehage er opptekne av at rommet er den tredje pedagog, som betyr at rommet skal innby til aktivitet og prosjektlyst, så er romma stadig i endring. I haust såg vi blant anna at formingsrommet vårt vart mykje brukt, og at vi trengde eit større rom. Vi flytta difor nysgjerrig-per rommet vårt, og bytta rom med formingsrommet. Nysgjerrigper-rommet er eit forskarrom, og har heller ikkje så mykje utstyr som på formingsrommet vårt. Tillegg til desse romma kan borna finne eit dans, drama og musikk-rom. Mange av kløverane er glad i både song og dans, og Markus og Martinus er noko av det mange av kløverane er opptekne av akkurat no. Vi har blant anna tenkt å drage denne interessa vidare i eit prosjekt. Konstruksjonsrommet ligg like ved dans, drama og musikkrommet, og der kan barna nytte ulike materiale til å skape og bygge ulike fantasiar, skulpturar eller byggverk. Vi

10 har halde på med tema om mønster og former i førskuleklubb, og kjem til å nytte rommet til å arbeide med vidare med aktuelle tema som vi har om i førskuleklubben. Vi skal etter kvart i denne perioden lage til eit sanserom like ved der vi har kjøkenkrok/bibliotek/spesialpedagog-rom. På dette rommet skal barna få tilbod om rolege aktivitetar, med ulike sanseinntrykk som fokus. På rommet finn vi og ulike spel, bøker og andre utstyr som kan brukast i språkstøtte. Samt vi har ein del leiker med fokus på familie/heim med kjøkenutstyr, dukke, dukkekle etc. IKT Dokumentasjon av prosessane i prosjekta våre er sentralt når vi arbeider etter ein Reggio Emilia pedagogikk. Gjennom å nytte oss av ulike ikt verktøy kan vi samtale og reflektere undervegs. Vi kan snappe opp ting som vi kanskje ikkje hadde tenkt på før. Gjennom å bruke verkty som fotokamera eller Ipad og pc kan vi studere bilete eller lage biletframsyning/filmar. Ipad og pc kan og nyttast til å spele ulike spel som har fokus på læring som vi ser er sentrale for vårt arbeid knytt til for eksempel skuleførebuing, eller i språkstøtte. Fleirkultur Øyra barnehage er ein fleirkulturell barnehage der vi har fleire barn med framandspråkleg bakgrunn. På kløvergruppa er det barn med bakgrunnar frå blant anna Somalia, Syria, Tyskland, Romania/Italia, og Sør-Amerika. Det er viktig at vi i barnehagen arbeider for at barna skal få innblikk i andre kulturar, og vi ynskjer blant anna arbeide å knyte inn noko frå dei ulike bakgrunnane som er representert i gruppa. Har foreldre innspel er vi svært interessert i dette.

11 Viktige hendingar for denne perioden: Vi har karneval i barnehagen 18. februar. I veke 8, februar er det vinterferie i skulen. Vi markerar barnehagedagen 2016 den 1. mars. Påskeveka er i veke 12, skjærtorsdag 24/3 og langfredag 25/3 er stengt, samt måndag 2. påskedag den 28/3. Onsdagen denne veka har opent fram til klokka 12. NB: vi heng opp ferielister og dykk må krysse av for om dykk kjem eller tek fri i forkant. Barnehagen er stengt 5. (Kristi himmelfartsdag) og 6. mai (planleggingsdag). Barnehagen er stengt 2. pinsedag 16. mai, og på grunnlovsdagen 17. mai. Barnehagen er stengt 10. juni (planleggingsdag). I juni er det sommarfest for barnehagen, denne er det dykk foreldre til kløverane som skal arrangere. Vi ber dykk allereie no tenkje på om dykk bør samlast ein dato, og fordele ansvar. Vi skal og ha ein avslutningstur for kløvergruppa. Dette blir ein dagstur, og tidspunkt for dette skal dykk få seinare i perioden.