Framlagt på møte 24.september 2013 Orienteringssak Saknr. 13/01422 Arknr

Transkript

1 Vår dato/min beaivi Vår ref./min čuj /01422 TAA Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. Saksbehandler/Áššemeannudeaddji: Trond Aarseth STYRENOTAT - FEFOS MINERALVIRKSOMHET Notatet har kun som formål å gi styret en grundig orientering om FeFos engasjement i mineralvirksomhet. Med få unntak ligger alle grus- og steintak i Finnmark på FeFos grunn. En ressurskartlegging som ble gjennomført av NGU med økonomisk bidrag fra FeFo i , viste at det meste av de gjenværende ressursene ligger på FeFos grunn. Ressursene er imidlertid ikke jevnt fordelt ut over fylket. Generelt kan en si at innlandet og de indre fjordstrøkene har store grusforekomster og god steinkvalitet, mens kystområdene har små løsmasseressurser og dårligere steinkvalitet. En god del av ressursene er bygd ned av boliger, industri, hytter og flyplasser, eller oppdyrket. Tilgang på grus og stein er helt essensiell for bygg- og anleggsbransjen. Man regner med at det for hver innbygger i Norge kreves tonn grus og stein årlig, vesentlig som byggeråstoff. Som dominerende eier av ressursene i fylket, har FeFo et ansvar for forvaltningen av disse ressursene og gjøre disse tilgjengelige for samfunnet. Økte kvalitetskrav til massene medfører også et større behov for en aktiv forvaltning av ressursene (kvalitetsmasser bør ikke benyttes til fyllmasser). Dette krever både kompetanse og økonomiske ressurser. Mineralressursene er av stor betydning for FeFos økonomi. FORMELLE KRAV FeFo deltar aktivt i de kommunale planprosessene for å få etablert nødvendige massetak, og for å hindre at viktige masseforekomster bygges ned. Nye massetak forutsetter dessuten reguleringsplan, og i noen tilfeller også full konsekvensutredning. I tillegg er godkjent driftsog avslutningsplan plan en forutsetning for konsesjon etter mineralloven. Finnmark er stort i utstrekning og tynt befolket. Dette skaper spesielle utfordringer. Bare i tilknytning til større sentra eller utbyggingsområder er det grunnlag for kommersielle grustak. For folk ute i distriktene blir det ofte urimelig kostbart å hente masser fra de kommersielle grustakene, og FeFo prøver derfor å legge til rette for mindre massetak som er rettet inn mot lokalbefolkningens private behov. Det årlige uttaket i disse bygdetakene er så små at inntektene ikke står i forhold til kostnadene med regulering. FeFo forsøker derfor å få kommunene til ikke å kreve reguleringsplan, noe som har lykkes for flere kommuner. Kommunene krever imidlertid enkle drifts- og avslutningsplaner. I noen tilfeller gjøres det avtale med en lokal entreprenør om drift av bygdetak, og det forutsettes da at entreprenøren utarbeider drifts- og avslutningsplan. I andre tilfeller er det ikke mulig å få til avtale med entreprenør, og FeFo må da selv sørge for at det blir utarbeidet slik plan.

2 Drift av massetak med et totalt uttak på over m³ krever driftskonsesjon etter mineralloven. For bygdetak kan man begrense størrelsen på uttaksområdet slik at man kommer under konsesjonsgrensen. KONKURRANSE FORHOLD Entreprenører som har driftsavtaler med FeFo for massetak, har en åpenbar fordel ved konkurranse om bygge- og anleggskontrakter som krever betydelige mengder masser. Dette er særlig aktuelt på kysten hvor man kanskje bare har en masseforekomst i kommunen. Man bør derfor være forsiktig med å gi en aktør monopol på levering av masser. Framfor å inngå langsiktig driftsavtale med en entreprenør, kan FeFo i stedet stille massetaket til disposisjonfor alle og inngå kortsiktige avtaler knyttet til enkeltprosjekter. Dette forutsetter imidlertid at FeFo selv må få utarbeidet reguleringsplan og drifts-/avslutningsplan som alle drivere må forholde seg til. Kostnadene må dekkes inn gjennom de kortsiktige avtalene (fast avgift + volumavgift). Driftskonsesjon etter mineralloven kan bare gis til de som faktisk driver massetaket. Dersom FeFo inngår avtale med entreprenør om driften, både kortsiktige og langsiktige avtaler, må entreprenøren selv sørge for å innhente driftskonsesjon. Hvis det foreligger en godkjent drifts- og avslutningsplan, er det imidlertid kun entreprenørens formelle kvalifikasjoner (godkjenninger) som skal vurderes i forbindelse med konsesjonssøknaden, og dette kan gjøres raskt. Kvalifikasjonskravet bør da tas inn i konkurransegrunnlaget for de prosjekter som forutsetter leveranser fra det aktuelle massetaket. Fram til de siste årene har konkurranseforhold vært lite vektlagt ved forvaltningen av massetak i Finnmark, men den økte fokus på fri konkurranse tilsier at dette er noe som må vektlegges sterkere framover. Dette medfører imidlertid at FeFo må påta seg et større ansvar for tilrettelegging av massetak for fri konkurranse om masseleveranser. STATUS MASSETAK FeFo har i dag aktive avtaler for 85 massetak/steinbrudd i Finnmark, samt 4 avtaler om uttak av torv. I tillegg har vi ca 10 massetak som vi pr. i dag ikke har noen avtaler knyttet til, og som FeFo selv forvalter (bygdetak). Statens vegvesen har over mange år inngått en rekke festekontrakter med Statskog Finnmark på massetak. I 1997 ble det inngått en rammeavtale mellom Statskog Finnmark og Statens vegvesen som innebar at Statens vegvesen ikke lengre skulle betale en fast årlig avgift for disse festene, men kun avgift for uttatte masser. En konsekvens av at det ikke var knyttet fast årlig avgift til festene, var at de ble mangelfullt fulgt opp. Festekontrakter som var løpt ut forutsatt å løpe, og man hadde mangelfull oversikt over hvilke massetak som var lagt ned og hvilke som var aktive. Ved etableringen av Mesta i 2003, opphørte vegvesenets anleggsvirksomhet. Mesta overtok da alle anleggsmidler fra Statens vegvesen. Etter en tautrekking mellom de to selskapene, ble det i desember 2005 besluttet at Mesta skulle overta 45 av Statens vegvesens massetak på Statskogs grunn i Finnmark. Mange av disse massetakene var av liten verdi og er oppsagt og nedlagt de siste årene. Ved salget av Mesta Industrier er de gjenværede, 18 i tallet, overført til Lemminkäinen. For noen av de oppsagte er det inngått ny driftsavtale med lokal entreprenør, mens noen er opprettholdt som bygdetak. Etter overføringen av de 45 massetakene til Mesta, satt Statens vegvesen igjen med ca 75 festekontrakter med uklar status. I tillegg har Statens vegvesen også hatt et betydelig antall mindre massetak langs veiene uten noen form for avtaler. FeFo har forsøkt å kartlegge statusen i de gamle massetakene med sikt på å få ryddet opp der det er behov for det, og få

3 sagt opp kontraktene slik at arealene frigjøres for andres/annen bruk. De fleste gamle massetak er tilfredsstillende ryddet og nedlagt, og behovet for opprydding og nedlegging synes i hovedsak å være knyttet til et 10-talls lokaliteter. Det har vært vanskelig å komme i dialog med Statens vegvesen om disse massetakene, men etter møte med Statens vegvesen i februar har en håp om å komme til enighet om ansvarsforholdene knyttet til opprydding i løpet av høsten. Antall aktive avtaler om massetak (grus, stein og torv) i de enkelte kommuner er vist i diagrammet nedenfor. Figur 1: FeFos aktive avtaler om massetak fordelt på kommunene. De røde delene av søylene viser avtaler som Lemminkäinen har overtatt fra Mesta.. Antall massetak avspeiler mer ressurssituasjonene i kommunene enn behovet lokalt. I kommuner med mange masseforekomster har det opp gjennom tiden vært åpnet mange massetak, men aktiviteten i disse har ofte vært periodisk. Også i Alta har det vært mange massetak, men flere av disse er nå tømt. I tillegg til avtalene om massetak har FeFo tre avtaler om gruvedrift, med Sibelco, Elkem Tana og Norwegian Crystallites. Sistnevnte har kun tatt ut et prøveparti (Svanvik). Om uttak av naturstein har FeFo avtale med Altbrudd, med MQ Granite, Fuxite og Arctic Fuchsit i Kautokeino, og med Mietinen Maskin i Nesseby og Sør-Varanger (Nyelv og Bugøynes). FeFo har dessuten opsjonsavtale med Elkem Tana om kvartsittforekomster i Skallelv og med Kimberlitt om evt. diamantforekomster i Sør-Varanger. Sistnevnte gir betydelige inntekter i form av opsjonsavgifter. UTTAKSVOLUM Figur 2 angir uttatt volum av masser i de enkelte kommuner de siste 3 årene. Uttaket avspeiler i stor grad aktivitetsnivået i kommunene. For Altas vedkommunede er imidlertid oversikten misvisende fordi det største kommersielle massetaket liggerpå privat grunn.

4 Ellers blir statistikken i noen grad påvirket av store enkeltprosjekter som masseutskiping fra Repparfjord i 2012, nye moloprosjekter (Gamvik 2012) og asfaltproduksjon (Nesseby 2010 og 2011 og Tana 2012). Figur 2: Kommunevis oversikt over innrapportert uttak av masser (de siste 3 årene. Sibelco og Elkem Tana har hatt et økende salg de siste årene, mens uttaket av Alta-skifer har vært relativt stabilt. Aktiviteten ved de øvrige natursteinsbruddene har vært laber eller fraværende, og uttaksvolumet har vært lite. ØKONOMI Diagrammet nedenfor viser utviklingen av FeFos regnskapsførte inntekter fra mineralvirksomhet. Figur 3: FeFos inntekter fra mineralvirksomhet i perioden Inntekter fra grus, stein og pukk for årene 2005 og 2006 foreligger ikke.

5 Inntektene omfatter både fast årlig avgift og volumavgift, og de store variasjonene i inntektene fra grus, stein og pukk fra år til år, kan primært tilskrives prosjekter med veldig store massebehov enkelte år. Variasjonene kan imidlertid være mindre enn tallene tyder på. Uttak rapporteres etterskuddsvis og nøyaktig tall på inntektene foreligger ikke ved regnskapsavslutning. Regnskapet for de enkelte år bygger derfor i stor grad på avsetninger som er basert på uttak foregående regnskapsår. Hvis avsetningene er undervurdert, noe som de har lett for å bli dersom man får en rask vekst i inntektene, kan man få en forskyvning i inntektene fra ett år til neste. Dette kan forsterke variasjonene fra år til år. For å ha en viss kontroll med innrapporteringen av uttatte masser, har FeFo tatt i bruk måleutstyr for å beregne hvor mye som tas ut fra massetak i tidsrommet mellom målingene. Massetakene måles opp med noen års mellomrom, og dersom beregnet uttak ikke er i overensstemmelse med rapportert uttak, vil leietaker måtte svare for differansen. Jan Olli direktør