Balsf jord kommune. iv* fjumituteget KOMMUNEANALYSEN Mona Karlsen, Lisa Friborg, Britt Birkely og Karin F. Berger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Balsf jord kommune. iv* fjumituteget KOMMUNEANALYSEN 2012. Mona Karlsen, Lisa Friborg, Britt Birkely og Karin F. Berger"

Transkript

1 Balsf jord kommune iv* fjumituteget KOMMUNEANALYSEN 2012 Mona Karlsen, Lisa Friborg, Britt Birkely og Karin F. Berger

2 Prosess endrin er o forbedrin sområder. Kommuneledelsen har lagt til rette for gjennomføring av kommuneanalysen 2012 og oppfordret alle kommunale tjenester for barn, også ansatte i skoler og barnehager, til å gjennomføre møter og samarbeide internt for å besvare kontrollspørsmålene på en kvalitativt god måte. Dette er et klart forbedringspunkt i fht vår første analyse. Materiellet er deretter samlet inn og sammenfattet til en felles besvarelse. Denne er lagt opp som besvarelse på spørsmålene i den rekke følge de er stilt. Endringer i kommunens tilbud til barn og unge siden siste kommuneanalyse i 2009 mener en i all hovedsak har vært positive tiltak. Dette gjelder også for økt oppmerksomhet og forbedring i det tverrfaglige fokus, det vises stor vilje og kunnskap til samarbeid for barn og unge, særskilt de utsatte. BRY DÆ har utviklet seg til et konsept som fanger opp flere av ungdommene som aktive deltakere, enten på scenen eher med deltakelse med andre oppgaver. MOT videreføres med tildeling av midler gjennom økonomiplanen. Politiråd med arbeidsutvalg opprettet. Dette tiltak har styrket et allerede god og fungerende samarbeid. Det er opprettet prosjektstilling for ungdom og rus. Barneverntjenesten er styrket med en stilling som en følge av sentrale føringer for styrking av barnevernstjenesten. Kommunestyret har bevilget til kompetanseheving for ansatte innen oppvekst, helse- og omsorg Balsfjord kommune har gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen fått økt kompetansen på flere områder. Her nevnes tverrfaglige fagdager med tema som vold i nære relasjoner, taushetsplikt, meldeplikt, særlovgivning i fht tjenester som kommunen plikter å følge, fattigdomsprosjekt og trivselslederprogrammet. Kommunens faglige og administrative ledelse vurderer at tiltakene iverksatt med skjønnsmidler har gitt gode og målrettede resultater. Kulturskolen og BRY DÆ har blitt brukt til arrangement utenfor kommunen og andre kommuner kontakter vårt miljø for informasjon Ny Giv er satt i gang Det vi derimot har hatt utfordring for å finne ut av eller har påvirket negativt i perioden er Ikke fått etablert gode rutiner på det systemiske tverrfaglige samarbeid, praktisk arbeid fungerer godt. Systemisk har det vært lagt til rette for geografiske fagteam, men da en ikke fant en velfungerende måte å organisere dette på har teamene blitt lagt på is. Tverretatlige fagdager vil videreføres som et tilbud til fagpersoner som jobber med barn og unge. Samlokalisering av helsestasjonen for Nordkjosbotn og Storsteinnes. Dette har ført til at tidligere brukere av helsestasjonen på Nordkjosbotn etter 1. januar 2012 får

3 tilbud ved helsestasjonen på Storsteinnes. Befolkningen i Nordkjosbotn opplever dette som et dårligere tilbud. Brannen i ldrettshallen, samfunnshus og svømmehall i 2010 medførte reduserte tilbud til barn og unge. Gjenoppbygging har tatt lang tid. Balsfjord kommune har utfordringer i forhold til å rekruttere folk med høyskole- og videreutdanning til ledige stillinger. Områder som Balsfjord kommune vil prioritere i den videre satsingen: Boligbehov; kommunen skal jobbe aktivt for å tilrettelegge for boliger til alle aldersgrupper, spesielt boliger til familier, barn og unge med spesielle behov. Øke kompetansen hos barn og unge innenfor psykisk helse gjennom undervisning i ungdomsskolen. Helsesøster sørger for at det i skolehelsetjenesten er informasjonsmateriell om psykisk helse. Elevrådet og Ungdomsrådet: tilrettelegging for opplæring og bevisstgjøring av muligheter til medvirkning gjennom rådsarbeid. Foreldreveiledning - kompetanseheving i regi av helsesøstertjenesten Videreutvikle tverrfaglig og tverretatlig kompetansehevingstiltak.

4 Ste 1 medbestemmelse art Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Ungdomsrådet, som består av to representanter fra hver ungdomsskole og fra videregående skole Elevråd, samarbeidsutvalg (SU), skolens miljøutvalg (SMU) Ungdomsrepresentanter i prosjektgrupper og arbeidsgrupper, f.eks. planlegging av ny idrettshall og utarbeidelse av handlingsplaner (Sammen mot vold og rusmiddelpolitisk) og Bry dæ. Barnehager: Gjennom naturlige måter å opptre på sammen med barna og som program, f.eks. Mitt valg og Skoggruppemetoden. Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Barn og unge fremmer selv saker, på vegne av sin klasse eller sin skole. Eller saker fremmes av voksne som jobber for og med barn og unge. 2. Hvordan sikrer kommunen opplæring knyttet til Ungdomsråd eller andre organer som barn deltar i? Elevrådslærer har ansvaret for opplæring av elevrådet. Opplæring av ungdomsrådet blir ivaretatt av ordfører, som deltar i alle møter, og gjennom regionrådets prosjekt «Ung Region» med felles opplæringsdager og konferanser for ungdomsrådene i Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. 3. Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningslovens samfunnsdel og arealdel, eller rundt konkrete planer som angår barn? Aktiv bruk av Barnerepresentant etter plan - og bygningsloven (høring og innspill til reguleringsplaner). Møteforumet «Tverrfaglig planforum» som består av barnerepresentanten, kommunens kontaktperson for Sjumilssteget, arealplanlegger, kommunelege 1 og enhetsleder for nærings- og forvaltningsservice. Barn som berøres direkte i planprosesser gis mulighet til å delta, f.eks. elever fra Nordkjosbotn skole deltok aktivt i arbeidet med ny veistruktur i nærmiljøet. 4. På hvilken måte sikrer kommunen at barn blir hørt når kommunen tar avgjørelser som angår dem personlig? Ved å overholde reglement som sikrer at barn blir hørt; f.eks. deltakelse i konferansetimer på skolen, rett til deltakelse i egen ansvarsgruppe fra fylte 12 år, barn høres før vedtak fattes etter Lov om barnevern, samtykke ved henvisning til BUP fra fylte 16 år. 5. Hvordan kan kommunen sikre at barnas rett til medbestemmelse blir reell? Ved dialog direkte med barn og unge, ikke bare gjennom den voksne representanten. Sikre opplæring av elevråd og ungdomsråd.

5 - Ste 2 od omsor artikkel o Hvilke tiltak har kommunen etablert for å styrke foreldrenes mulighet til å få informasjon om og tilgang til råd eller nødvendige tjenester som kan styrke dem i foreldrerollen? Helsestasjon og helsetjeneste i skolen. Temamøter på skolen hvor temaer som for eksempel mobbing og digital kontroll er blitt drøftet. Storforeldremøter der samarbeidende instanser som politi, helsesøster, barnevern, psykisk helse og BULA huset informerer om tilbud og tjenester. Tidlig etablering av ansvarsgruppe ved funksjonshemmede barn. Informasjon legges ut på skolenes hjemmesider, kommunens hjemmeside, informasjonsfoldere. 2. Hvilken oversikt har kommunen over behovet hos foreldrene og hvilken vurdering foreligger av om tiltakene i den sammenheng er "egnet bistand"? Helsesøstertjenesten ser behov hos foreldre når de har barnet på konsultasjoner. Helsesøstre møter foreldre og barn til faste konsultasjoner på helsestasjonen, men tar også barn/foreldre inn til ekstra oppfølging der behovet vurderes å være til stedet. Behov ses gjennom mottatte søknader om støttekontakt, avlastning, omsorgslønn, dekning av barnehageplass og utstyr. Evaluering foregår bl.a i ansvarsgrupper og ved annen gjennomgang av tiltak og tjenester i den enkelte familie. 3. Hvordan sikrer kommunen at de kommunale tjenestene evner å samarbeide og samhandle om å gi hjelp til barn og foreldre etter prinsippet om tidlig intervensjon? Gjennom tverretatlige fagdager og etablerte møtearenaer på individuelt og systemisk nivå: Samarbeidsmøte barnevern, helsesøstertjenesten og Enhet psykisk helse, rus og rehab. Samarbeidsmøte legetjenesten, Psykiatrisk senter og Enhet psykisk helse, rus og rahab. Ansvarsgruppemøter Psykososialt kriseteam Boligsosialt team Politiråd Tverrfaglig ressursgruppe seksuelle overgrep/vold i nære relasjoner Adferds prosjekt i kommunen Samarbeidsmøte NAV og Enhet psykisk helse, rus og rehab. Samarbeidsmøte NAV og legetjenesten. Samarbeidsmøte barnevern og politi 4. Hvilke tverretatlige kompetansetiltak har kommunen etablert for å sikre at ulike tjenester (herunder også skole og barnehage) kan avdekke problemer, samt undersøke, igangsette og evaluere tiltak som igangsettes? Tverretatlige fagdager. Helsesøstertjenestens prosjekt; med satsing på foreldreveiledning i barns første leveår. Foreldreveiledningsprogrammet «De utrolige årene» skal implementeres i alle skoler og barnehager, gjennom kursing av en helsesøster og en barnehageansatt. Kostnader dekkes fra kompetansehevingsfond. Oppstart høst 2013.

6 Interkommunalt samarbeid i barneverntjenesten, kollegabasert veiledning. Aktivt bruk av spesialisthelsetjenesten der det er behov for opplæring i forhold til barn/elever med spesielle behov. Trivselslederprogrammet i skolen, med skjønnsmidler fra Fylkesmannen. 5. I hvilken grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner, Inn På Tunet mv. for å sikre gode oppvekstkår for barna? Inn på tunet: økt satsing fra høsten 2012 som en del av «atferdsprosjektet», tilbud til 20 elever, fordelt på tre gårder. Gårdene benyttes også til helgeavlastning i regi av andre av kommunens tjenester. Skole, BULA - 4H Barnevern, psykisk helse - Røde kors (Ferie for alle og RøFF), - BULA - Ungdomsheimevernet - Barnehager, helsesøstertjenesten, psykisk helse - sanitetsforeninger (møteplass for fremmedspråklige kvinner) Barnehager, BULA - Lions Club Skolen, folkehelsearbeid ldrettslag, orienteringsgruppe Bry dæ Den Norske kirke Bry dæ revymiljø 6. Hvordan sikrer kommunen, herunder NAV, at barnas særlige behov for bistand eller tiltak rettet mot barnaselv, blir særlig vurdert når foreldrene søker bistand? NAV sikrer ivaretakelse av barns behov ved bl.a: Blir kjent med at søker har barn ved at det er dokumentert på søknadsskjema eller ved at saksbehandler spør etter barn Ved utmåling av sosialstønad/krisehjelp tas det hensyn til barn, kommunen følger veiledende satser - Ved krisehjelp kan barn få stønad til livsopphold, mens foreldre får krisehjelp økonomiskstøtte kan gis til samvær med barn etter mottatt informasjon om hvordan samvær praktiseres og hvilket behov som er tilstede Familier opplyses om mulighet for ekstra stønad til høytider, merkedager, feiringer Ved søknad om dekning av skyss-/bilutgifter vurderes barns behov i saksutredningen NAV vurderer å se grundigere/mer individuelt på barns behov når foreldre søker stønad, f.eks utgifter til fritidsaktiviteter, skoleturer. 7. Hvordan sikrer kommunen at tjenestene har faste rutiner og samarbeid som kan bidra til å avdekke og samordne barns særlige behov for tiltak som kan bedre deres levestandard og mulighet for å delta i samfunnet på linje med andre barn? Gjennom handlingsplan mot barnefattigdom er det satt fokus på barns behov, det er gjennomført kompetansehevende tiltak for ansatte som arbeider med barn og unge, mulighet for lån av utstyr fra utstyrslager Avdekking av behov kan komme i ulike sammenhenger og situasjoner, og kommunen sikrer at fagfolk har kunnskap om tverrfaglig samarbeid til barnets beste for videre samarbeid om tiltak.

7 Det vektlegges at en går ut med tilbud til grupper barn og unge. Fagfolk som arbeider med barn sikrer at de med spesielle behov deltar, det er viktig å unngå at det skal virke stigmatiserende. Aktiviteter gjennom Bry dæ og BULA- huset er gratis; f.eks konserter, mekkecontainer innkjøpt med statlig støtte, sommeraktiviteter, kurs. 8. Har kommunen planer eller konkrete tiltak som kan ivareta barn og unges boligbehov i forhold til et trygt nærmiljø? Reguleringsplaner legger grunnlag for et trygt nærmiljø. Barnerepresentanten blir hørt og tatt med i bygnings- og reguleringstiltak / planer. Videre erkjenner kommunen at det er store behov for boliger til ulike grupper i kommunen. Det er på bakgrunn av det iverksatt et prosjekt i samarbeid med Husbanken hvor det helhetlige boligsosiale arbeid har fokus. Ste 3 særskilt vern o st tte art.20.f. Art Hvordan sikrer kommunen at barn, uavhengig av hvilken kommune som har foretatt plasseringen, får tilstrekkelig oppfølging i barnehage eller skole, fra helse-, sosial- eller barneverntjenester? Gjennom det lovpålagte tilsynsføreransvaret. Alle barn har tilsynsfører, og det arrangeres egne kurs for tilsynsførere i regi av Bufetat. 2. Hvordan sikrer kommunen at tilsynsførerne for barn i fosterhjem er kompetent, at tilsynet utføres i tråd med sentrale retningslinjer og at det gjøres en periodisk vurdering av barnets tiltak? Gjennom kursing. Egne rutiner følges for barn under tilsyn, bl.a oppfølging med at det leveres rapporter kvartalsvis eller etter annen avtale. 3. På hvilken måte sørger kommunen for at barna kan ha kontinuitet i oppdragelsen og kontakt med sin biologiske familie og sitt tidligere nettverk? Gjennom fastsatte samvær. 4. Hvordan sikrer kommunen at det er et tilstrekkelig samarbeid med tanke på å hjelpe barna i tida frem til 18 årsdagen og senere frem til fylte 23 år? Gjennom samarbeidsrutiner med andre tjenester, og fortløpende vurderinger på om barna kan ha rettigheter etter annet lovverk. Ste 4 : Vern mot vold o over re art. 19 ï art. 34 o Hvordan sikrer kommunen at det bygges opp god nok kompetanse for å møte alle former for vold og overgrep overfor barn i kommunen? - Fagdager med forelesere fra RVTS, politi - Tilbud om temadager i interne møtefora på den enkelte skole/barnehage

8 - Bred deltakelse i Barnevoldkonferansen og lignende kurs/konferanser Tverrfaglig ressursgruppe har hospitert hos konsultasjonsteamet på Barnehuset 2. Hvilke planer, rutiner eller systemer har kommunen etablert som kan sikre avdekking av, melding om og faglig bistand til barn som utsettes for vold? Er det system for rullering av disse? Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, skal politisk behandles 2012 Tverrfaglig ressursgruppe seksuelle overgrep/vold i nære relasjoner Samarbeidsmøter barnevern og politi Andre interne tverrfaglige samarbeidsfora med faste møter 3. Hvordan sikrer kommunen at barna i kommunen vet hvor de kan henvende seg hvis de ønsker å ta opp vold som har rammet dem selv eller noen de kjenner? Tilgjengelig og hyppig in formasjon om helsesøsters tjeneste og treffetid. Informasjon om kontaktinfo på hjemmesiden til kommunen. Benytte verdensdagen for psykisk helse til å gi ekstra informasjon. Informasjonsmateriell og plakater på skolene. 4. Hvordan vil kommunen beskrive samarbeidet på dette området med instanser utenfor kommunen? Godt samarbeid med politi, Barnehuset og RVTS. Ste 5: Fullverdi liv art 23.f. Art Hvilke råd/organer/koordinerende enheter har kommunen etablert for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerte tjenester og hvordan sikres at disse barna har effektiv adgang til slike tjenester? Hva viser evt. brukerundersøkelser? Enhet psykisk helse, rus og rehabilitering er koordinerende enhet for Støttekontakt Tiltak for funksjonshemmede Avlastning Omsorgslønn Rus og psykisk helse for barn og voksne Individuell plan 2. I hvilken grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at barn med funksjonsnedsettelser har tilgang til offentlige bygg, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn. Skoler, barnehager og andre kommunale bygg er tilrettelagt med rullestolramper, heis og handicaptoaletter. Vektlegger universell utforming ved nybygg 3. Hvordan arbeider kommunen for å forhindre at barn med funksjonsnedsettelser utsettes for diskriminering i forbindelse med sosial integrering? I barnehagene arbeides det med verdier som toleranse, respekt og likeverd. Fokus på integrering.

9 Bry dæ og MOT. Kommunen har fokus på at det skal tilrettelegges slik at barn/ungdom med spesielle behov skal få delta på lik linje med andre barn/unge, f.eks bruke ekstra ressurser for at alle skal kunne delta på skoleturer. 4. Hvordan sikrer kommunen at prinsippet om universell utforming innarbeides i kommuneplanarbeidet. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er med på planarbeid og brukes som høringsinstans. De bygg hvor det ikke har vært tilrettelagt søker man å finne løsninger på dette. Ste 6: God helse art Hvordan sikrer kommunen at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter? Barnehagebarn får opplæring i trafikksikkerhet, foreldre informeres også. Elever med utrygg skolevei kan få innvilget skoleskyss selv om det er under 4 km. 2. Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan være fysisk aktive ut fra sine forutsetninger, både i skole og fritid? Samarbeid med helsesøster og frisklivsentralen Tilrettelagt fotballag og dansegrupper til barn med særskilte behov. I areal og reguleringsplaner ivaretas dette. 3. Hvordan sikrer kommunen at den har oversikt over de viktigste lokale utfordringene som gjelder barn og unges helse og trivsel? Temaer i AU til politirådet og andre samarbeidsmøter. Ungdomsrådet. 4. Hvordan ivaretar kommunen barn og unge i rusmiddelplaner og tiltak overfor pårørende eller tiltak overfor barn og unge selv? Gjennom utarbeidelse av planverket har ungdoms representanter og faggrupper som jobber med barn/unge vært sentrale aktører. Ulike program i skolene. 5. Hvordan sikrer kommunen at det er fokus på planer og tiltak for å styrke barns psykisk helse? Blir ivaretatt gjennom: Plan for folkehelsearbeid Plan for Psykisk helse Handlingsplan Vold i nære relasjoner Handlingsplan mot barnefattigdom Ansvaret for å følge opp planer legges til enhetsleder som ansvarlig for den faglige drift på enhetene

10 6. Hvordan sikrer kommunen at barn og unges rett til helsetjenester ivaretas gjenn om et godt nok helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbud? Helsesøster følger veileder for helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Har faste besøkstider på skolen. Alle barn blir kalt inn til helsestasjon til de faste konsultasjonene. Fra fagavdeling er man på tilbudssiden for å sikre et tverrfaglig samarbeid. Helsesøster har oppfølging på videregåendeskole og folkehøgskole. 7. Hvordan sikrer kommunen er reelt kommunalt tilbud om habilitering og rehabilitering til barn og unge? Etablert PPT tilbud, etablere kontakt med spesialisthelsetjenesten både på generelt grunnlag og ved enkelt saker. Tverrfaglig deltagelse i ansvarsgruppemøter. Koordinerende enhet Ste 7: God utdannin art o Hvordan sikrer kommunen gjennom et tverrfaglig samarbeid, at barn som pedagogisk eller sosialt har behov for ekstra oppfølging i barnehage og skole, får slik oppfølging? Skolen har utviklet et handlingshjul som viser hvordan tiltak iverksettes når man har mistanke om at et barn har behov for ekstra oppfølging. PPT var med i prosessen i utviklingen av handlingshjulet. Spesialpedagogisk opplæring og hjelp. Ansvarsgruppemøter. Samarbeid med PPT, BUP, barnevern, helsesøster, psykisk helsearbeider m.fl. Spesial/sosialpedagogisk plan for Balsfjord kommune. 2. I hvilken grad har kommunen rutiner eller kompetanse på å kartlegge risikobarn i barnehage og skole og treffe tiltak overfor denne gruppen? Observasjoner og kartleggingsskjemaer. Tiltak iverksettes og treffes i samarbeid med helsesøster, PPT, BUP, fastlege. PPT observerer på bakgrunn av bekymring. 3. Hvordan sikrer kommunen, som skole- og barnehagemyndighet, tiltak for å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet/forebygge mobbing blant barna både i skole, barnehage og i barnas fritid, evt. i samarbeid med frivillig sektor? Mobbeplan, mobbeprogram, trivselsundersøkelser, elevsamtaler, inspeksjon i friminuttene, observasjon av barn i lek, god dialog skole og hjem. Zippys venner, Steg for steg. ART for å styrke det psykososiale miljøet Atferdsprosjektet trivselsleder forebygge mobbing MOT 4. Hvordan sikrer kommunen kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid rundt barnehage- og skolebarnas psykiske helse? Gjennom videreutdanning og kursing av ansatte

11 Balsfjord kommune var tidlig ute og opprettet stilling for psykisk helsearbeider for barn og unge. Opplæring i bruk av program som Zippys venner/ alle har en psykisk helse 5. Hvordan sikrer kommunen at det er oppdaterte beredskapsplaner i hver enkelt skole og barnehage,og at disse henger sammen med kommunens overordnede kriseplan? Samtlige skoler og barnehager har krisepermer. Det er av dekket at disse ikke har en naturlig sammenheng med kommunens øvrige planverk på området, dette vil bli ivaretatt. 6. Hvilken praksis og utviklingsmål har kommunen for samarbeidet mellom hjem og barnehage/skole? Foreldresamtaler/konferansetimer, utviklingssamtaler, foreldremøter. Kvalitetssystemet prg inneholder et eget kapittel som omhandler samarbeid hjemskole. Kvalitetssystemet legges frem til politiskbehandling i videre er det fastsatt at systemet skal revideres/oppdateres hvert år. 7. Hvilke planer og tiltak har kommunen, i skolesystemet eller tverretatlig, utarbeidet for å forebygge frafall i den videregående skole? Hvordan virker disse? Ny Giv, nytt fra inneværende år. Oppfølgingstjenesten. Kommunalt samarbeid. Aktuelle temaer tas opp i AU til politirådet. Samarbeid om trivselstiltak rettet mot elever i videregående skole. 8. Hvilken oversikt har kommunen over antall og bakgrunn for de barna som kommer fra andre religiøse, språklige og etniske minoriteter i kommunen, herunder samiske barn? Kommunen jobber med å skaffe seg oversikt. 9. Hvordan sikrer kommunen at disse barna får bruke sitt språk og utøve sin kultur i barnehage, skole og fritidsaktiviteter, evt. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, Inn På Tunet mv? Det legges opp til at de skal få morsmålsopplæring i 2 timer pr. uke. 10. I hvilken grad er barnehager, skoler eller kommunens kulturskole et reelt tilbud som kan fange opp barnas ønsker om å delta i kulturell og kunstnerisk virksomhet? I barnehagene har kulturell og kunstnerisk virksomhet en stor og viktig plass. Kulturskolen har Ambulerende lærere lærere fra kulturskolen har undervisning på de forskjellige skolene slik at elever kan komme til den skolen der de tilhører, og undervisningen kan legges i skoletida. 11. Hvordan sikrer kommunen at man ved planer og tilrettelegging, stimulerer til bruk av lokaler eller områder for lek og kulturell utfoldelse, evt. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, herunder idretten?

12 Skolene har fri bruk av idrettsanleggene, kulturelle skolesekken, skolene legger opp til kulturell deltakelse dersom økonomi til det.

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? SJUMILS- STEGET STEG NR. 1 - Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) - Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Arbeidet starter

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel:

Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel: Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative

Detaljer

Steg Nr 1 Medbestemmelse

Steg Nr 1 Medbestemmelse Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3 kommunale

Detaljer

«Sjumilssteget» - Dyrøy kommune. Kommuneanalysen 2012.

«Sjumilssteget» - Dyrøy kommune. Kommuneanalysen 2012. «Sjumilssteget» - Dyrøy kommune. Kommuneanalysen 2012. Steg 1. Medbestemmelse Barn har rett til selv å si sin mening og bli hørt medbestemmelse (Artikkel 12). 1. Hvilke organer og systemer har kommunen

Detaljer

SJUMILSSTEGET - 9 NI.6). 2012. GRATANGEN KOMMUNE GRATANGENKOMMUNE Sentraladministrasjonen Lopenr. mraur Dok.nr. (2.- Saksbeh. Ark.

SJUMILSSTEGET - 9 NI.6). 2012. GRATANGEN KOMMUNE GRATANGENKOMMUNE Sentraladministrasjonen Lopenr. mraur Dok.nr. (2.- Saksbeh. Ark. GRATANGEN KOMMUNE GRATANGENKOMMUNE Sentraladministrasjonen Lopenr. (2.- Saksbeh. - 9 NI.6). 2012 Ark.kr,de P Ark koae S mraur Dok.nr. ssas SJUMILSSTEGET KOMMUNEANALYSE G TANGEN 2012 KOMMUNEANALYSEN2012

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE Et levende øyrike

KARLSØY KOMMUNE Et levende øyrike KARLSØY KOMMUNE Et levende øyrike Kultur- og oppvekstetaten Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ Saksnr. Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref 10/1518 12/6734 Al 1 KUOP//RHN Hansnes, 29.10.2012

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Steg Nr 1 Medbestemmelse

Steg Nr 1 Medbestemmelse 1 Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3

Detaljer

Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel:

Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel: Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

Sjumilssteget Lyngen kommune

Sjumilssteget Lyngen kommune Sjumilssteget Lyngen kommune STEG 1 MEDBESTEMMELSE Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Art. 12) a) Hvilke organer/systemer er etablert der unge kan utøve medbestemmelse? Elevråd ved alle skoler.

Detaljer

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats

Detaljer

Lyngen kommune 1 2 OK12 12. Rådmannen. Oversendelse av kommuneanalysen i sjumilssteget- satsing på barn og unge i Tromskommunene

Lyngen kommune 1 2 OK12 12. Rådmannen. Oversendelse av kommuneanalysen i sjumilssteget- satsing på barn og unge i Tromskommunene Lyngen kommune Rådmannen S.pr, 1 2 OK12 12 Fylkesmannen i Troms v/eivind Pedersen Postboks 6105 9291 TROMSØ Ark.k0R b0 Sabeh. Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato 2012/230-3 2009/1507-18 37052/2012

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Kvænangen kommune Oppvekst og Kultur

Kvænangen kommune Oppvekst og Kultur Kvænangen kommune Oppvekst og Kultur FYLKESMANNENI TROM S.nr. Dok.nr. Fylkesmannen i Troms 18 FEB.2013 Strandv. 13 9007 TROMSØ Afkkode Saksbeh Melding om v tak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato

Detaljer

Rapport fra kommuneanalysen 2012 for Ibestad kommune

Rapport fra kommuneanalysen 2012 for Ibestad kommune Sjumilssteget Rapport fra kommuneanalysen 2012 for Ibestad kommune 1.0 BAKGRUNN: Sjumilssteget for barn og unges beste, handler om å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene i Norge. Sjumilssteget hjelper

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad

Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad Forord: Rapporten er en tilbakemelding til Fylkesmannen i Troms etter en gjennomgang av Sjumilsstegene. Rapporten beskriver Harstad

Detaljer

Artikkel 12: Medbestemmelse Hemnes Nesna Rana

Artikkel 12: Medbestemmelse Hemnes Nesna Rana 1 Kartlegging Rana Artikkel 12: Medbestemmelse 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Tildelingsbrevet fra KMD 2014 2.3. «Fylkesmannen skal sikre intern koordinering av arbeidet for barn og unge innad i embetet innen fagfeltene barnevern,

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Kartlegging Troms 2012. - sammendrag fra kommunene

Kartlegging Troms 2012. - sammendrag fra kommunene Kartlegging Troms 2012 - sammendrag fra kommunene Steg 1 Medbestemmelse Artikkel 12 - Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Sjumilsstegserfaringer

Sjumilsstegserfaringer MØRE og ROMSDAL 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte Art.

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012 ENDRINGER I TJENESTETILBUDET ETTER 2009

KOMMUNEANALYSEN 2012 ENDRINGER I TJENESTETILBUDET ETTER 2009 KOMMUNEANALYSEN 2012 ENDRINGER I TJENESTETILBUDET ETTER 2009 Gjennom pilotprosjektet Sjumilssteget, Unik i Lenvik og Barnebyprosjektet har det skjedd mange positive endringer i tilbudet for barn og unge

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis.

Barnekonvensjonen i praksis. Selvhjelpspakken Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes

Detaljer

Sjumilssteget Kommuneanalyse. Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015

Sjumilssteget Kommuneanalyse. Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015 Sjumilssteget Kommuneanalyse Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015 FORORD Sjumilssteget er et felles løft for å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene. Sjumilssteget handler

Detaljer

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid.

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

SJUMILSSTEGET. Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget.

SJUMILSSTEGET. Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget. SJUMILSSTEGET Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget. INNLEDNING Med utgangspunkt i Fylkesmannens januartale 2009, der kommunene bes arbeide særskilt

Detaljer

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Side 1 Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferds-organisasjoner, domstoler, administrative myndigheter

Detaljer

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Oslo 18. november 2015 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 2 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Rådmannen Vår dato Vår referanse 17.09.2013 2012/1302-9860/2013 Arkivkode: F40/&00 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Karin Friborg Berger, tlf 77722050 13.05.13

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

SALANGEN KOMMUNE Sentraladministrasjon

SALANGEN KOMMUNE Sentraladministrasjon SALANGEN KOMMUNE Sentraladministrasjon Vår dato: Vår ref.: 10.12.2012 3927/12-F40 Saksbehandler,dir. telefon: Deres ref.: Johnn Sa eru, 77172009 Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ FYLKESMANNEN

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre Hol kommune Informasjonsbrosjyre til foreldre Barnehagen: Lek og læring hånd i hånd Barnehagene i Hol kommune tar imot barn i alderen 0-5 år. Noen av barnehagene har egne småbarns-avdelinger (0-3 år).

Detaljer

TSKÅNLAND KOMMUNE. Fylkesmannen i Troms v/ koordinator Eivind Pedersen 1 NOV2012 Pb 6105 9291 Tromsø Ark.kode. Evenskjer, 30.10.

TSKÅNLAND KOMMUNE. Fylkesmannen i Troms v/ koordinator Eivind Pedersen 1 NOV2012 Pb 6105 9291 Tromsø Ark.kode. Evenskjer, 30.10. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb 09/738 A00 ADM/RDM/PMS Saksbehandler:Per M. Sandengen TSKÅNLAND KOMMUNE tlf. 77089538 Deres ref. 2012/230-3 FYLKESMANNEN I TROMS S.nr. 2-0 Dok.nr. Fylkesmannen i Troms v/

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Koordinerende enhet Servicetorget i rådhuset Lover og forskrifter Koordinerende enhets funksjon og ansvar

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Sjumilssteget for barn og unges beste Kartlegging av Lebesby kommune Vedtatt i Formannskapet 11.04.14, saksnr. PS 28/14

Sjumilssteget for barn og unges beste Kartlegging av Lebesby kommune Vedtatt i Formannskapet 11.04.14, saksnr. PS 28/14 Lebesby kommune Sjumilssteget for barn og unges beste Kartlegging av Lebesby kommune Vedtatt i Formannskapet 11.04.14, saksnr. PS 28/14 Overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn,

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Husk barnet - Bodø, 18. mars 2014 Solveig Vilhelmsen, koordinator og foreldreveileder Mørkved Familiesenter Solveig.vilhelmsen@bodo.kommune.no

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing Vardenes skoles Handlingsplan mot mobbing 2013-2017 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Definisjon av mobbing 3 Forebygging av mobbing 3 Avdekking av mobbing 4 Problemløsning 5-6 Vardenes skoles plakat mot

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Et Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune

Et Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune Et Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune Øykommune 4 lokalsamfunn - Havøysund størst 1241 innbyggere/ 240 < 20 år 4 skoler 1 med fastlandsforbindelse 1 barnehage (41 barn) Fiskeriindustrien er

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN I TROMSØ 1 Innledning: Steinerskolen i Tromsø er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø der mobbing ikke forekommer. Steinerskolen

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

Ansvarlig. kostnad. K. styret Vår 2013 ungdomsråd Drifte barne- og ungdomsrådet Kr 15.000 Rådmannen Fra 2013

Ansvarlig. kostnad. K. styret Vår 2013 ungdomsråd Drifte barne- og ungdomsrådet Kr 15.000 Rådmannen Fra 2013 Handlingsplan Vårres unga Vårres framtid Område: Medbestemmelse Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Å ta Sjumilssteget her og ta betydelige skritt for å etterleve FNs barnekonvensjon. Her på sju områder barns rett til medbestemmelse

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Sak 09/726 7200/09 SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE STEG NR. 1 - MEDBESTEMMELSE Barn har rett til selv å si sin mening og bli hørt medbestemmelse (Artikkel 12) a) Hvilke organer og systemer har kommunen

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Til Fylkesmannen i Troms Postboks 6105. 9291 Tromsø TILSTANDSRAPPPORT FRA STORFJORD KOMMUNE 16.10.2009

Til Fylkesmannen i Troms Postboks 6105. 9291 Tromsø TILSTANDSRAPPPORT FRA STORFJORD KOMMUNE 16.10.2009 Til Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 Tromsø TILSTANDSRAPPPORT FRA STORFJORD KOMMUNE 16.10.2009 Disse fagtjenestene har vært aktivt involvert i tilstandsrapporteringen: Helsesøstre, skoler, barnehager,

Detaljer

Namsos kommune 12.11.09

Namsos kommune 12.11.09 Namsos kommune Et tverrfaglig lavterskeltilbud med økt oppmerksomhet på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid spesielt rettet mot barn, unge og deres familier, som har særlige behov for bistand og

Detaljer

GALLEBERG SKOLE VELKOMMEN TIL GALLEBERG SKOLE. Trygghet Mestring Kunnskap

GALLEBERG SKOLE VELKOMMEN TIL GALLEBERG SKOLE. Trygghet Mestring Kunnskap VELKOMMEN TIL Trygghet Mestring Kunnskap HVEM ER VI Rektor: Inspektør: Kontaktlærer: SFO-leder: Helsesøster: Barnevern: FAU-leder: Terje Larsen Anne-Liv Myhre Elisabeth Samnøy Marit Hole Anne Mari Skjørdal

Detaljer

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Brukermedvirkning i Bufetat Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Side 1 Navn på seminar / 20.09.2011 Brukermedvirkning Brukermedvirkning individuell Brukermedvirkning - kollektiv Side 2 Navn på seminar /

Detaljer

HANDLINGSPLAN SEKTORPLAN BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN SEKTORPLAN BARNEHAGE HANDLINGSPLAN SEKTORPLAN BARNEHAGE Handlingsplan 2011 2013 Innhold Kap. Side 1 EN barnehagesektor 3 2 Felles satsningsområder 2011 2013 4 2.1. Barns og personalets læring 4 2.2. Barns språkutvikling 5

Detaljer

SJUMILSSTEGET- SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE - OPPLEGG FOR KOMMUNEANALYSE 2012

SJUMILSSTEGET- SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE - OPPLEGG FOR KOMMUNEANALYSE 2012 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Eivind Pedersen 77 64 20 54 02.03.2012 2012/230-3 60 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann Tromsø kommune v/byrådsadministrasjonen

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE Sørumsand skoles definisjon på mobbing: Vi snakker om mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SAND SKOLE august 2015 Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Vi oppfatter det som mobbing når en person eller en

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling KIRKEKRETSEN SKOLE 1 HVA ER MOBBING "Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en

Detaljer

FYLKESMANNEN I TROMS S.nr. Dok.nr. 07 OKT 2009. k.kodk, 0 Saksbeh

FYLKESMANNEN I TROMS S.nr. Dok.nr. 07 OKT 2009. k.kodk, 0 Saksbeh VLAVANGEN KOMMUNE Fylkesmannen i Troms Postboks 6106 9291 TROMSØ FYLKESMANNEN I TROMS S.nr. Dok.nr. 07 OKT 2009 k.kodk, 0 Saksbeh Dato: 05.10.2009 Vår ref.: 09/87-3949/09 Deres ref.: Arkivkode: F40 Saksbeh.:

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 26.02.2013 011/13 UBER Kommunestyret 07.03.2013 017/13 UBER Saksansv.: Anne Regi Ring Arkiv:K1-410 - Ansettelser, engasjementer

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11 PSYKISK HELSEPLAN Jeriko skole ~2015-2016~ Revidert september 2015 Side 1 av 11 Side 2 av 11 MÅL UNIVERSELT NIVÅ: 1. Lærere skal få økt kompetanse om hva det er som fremmer god psykisk helse og kjennetegn

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

Sjumilssteget- til beste for barn og unge.

Sjumilssteget- til beste for barn og unge. 1 Gamvik kommune. Sjumilssteget- til beste for barn og unge. Kartlegging av Gamvik kommune 2014. 2 Kartlegging sjumilssteget/ Kladd. Etater som har gitt tilbakemelding: Psykiatri, Styrer ved Barnehagen,

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer