Balsf jord kommune. iv* fjumituteget KOMMUNEANALYSEN Mona Karlsen, Lisa Friborg, Britt Birkely og Karin F. Berger
|
|
- Agnar Sørensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Balsf jord kommune iv* fjumituteget KOMMUNEANALYSEN 2012 Mona Karlsen, Lisa Friborg, Britt Birkely og Karin F. Berger
2 Prosess endrin er o forbedrin sområder. Kommuneledelsen har lagt til rette for gjennomføring av kommuneanalysen 2012 og oppfordret alle kommunale tjenester for barn, også ansatte i skoler og barnehager, til å gjennomføre møter og samarbeide internt for å besvare kontrollspørsmålene på en kvalitativt god måte. Dette er et klart forbedringspunkt i fht vår første analyse. Materiellet er deretter samlet inn og sammenfattet til en felles besvarelse. Denne er lagt opp som besvarelse på spørsmålene i den rekke følge de er stilt. Endringer i kommunens tilbud til barn og unge siden siste kommuneanalyse i 2009 mener en i all hovedsak har vært positive tiltak. Dette gjelder også for økt oppmerksomhet og forbedring i det tverrfaglige fokus, det vises stor vilje og kunnskap til samarbeid for barn og unge, særskilt de utsatte. BRY DÆ har utviklet seg til et konsept som fanger opp flere av ungdommene som aktive deltakere, enten på scenen eher med deltakelse med andre oppgaver. MOT videreføres med tildeling av midler gjennom økonomiplanen. Politiråd med arbeidsutvalg opprettet. Dette tiltak har styrket et allerede god og fungerende samarbeid. Det er opprettet prosjektstilling for ungdom og rus. Barneverntjenesten er styrket med en stilling som en følge av sentrale føringer for styrking av barnevernstjenesten. Kommunestyret har bevilget til kompetanseheving for ansatte innen oppvekst, helse- og omsorg Balsfjord kommune har gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen fått økt kompetansen på flere områder. Her nevnes tverrfaglige fagdager med tema som vold i nære relasjoner, taushetsplikt, meldeplikt, særlovgivning i fht tjenester som kommunen plikter å følge, fattigdomsprosjekt og trivselslederprogrammet. Kommunens faglige og administrative ledelse vurderer at tiltakene iverksatt med skjønnsmidler har gitt gode og målrettede resultater. Kulturskolen og BRY DÆ har blitt brukt til arrangement utenfor kommunen og andre kommuner kontakter vårt miljø for informasjon Ny Giv er satt i gang Det vi derimot har hatt utfordring for å finne ut av eller har påvirket negativt i perioden er Ikke fått etablert gode rutiner på det systemiske tverrfaglige samarbeid, praktisk arbeid fungerer godt. Systemisk har det vært lagt til rette for geografiske fagteam, men da en ikke fant en velfungerende måte å organisere dette på har teamene blitt lagt på is. Tverretatlige fagdager vil videreføres som et tilbud til fagpersoner som jobber med barn og unge. Samlokalisering av helsestasjonen for Nordkjosbotn og Storsteinnes. Dette har ført til at tidligere brukere av helsestasjonen på Nordkjosbotn etter 1. januar 2012 får
3 tilbud ved helsestasjonen på Storsteinnes. Befolkningen i Nordkjosbotn opplever dette som et dårligere tilbud. Brannen i ldrettshallen, samfunnshus og svømmehall i 2010 medførte reduserte tilbud til barn og unge. Gjenoppbygging har tatt lang tid. Balsfjord kommune har utfordringer i forhold til å rekruttere folk med høyskole- og videreutdanning til ledige stillinger. Områder som Balsfjord kommune vil prioritere i den videre satsingen: Boligbehov; kommunen skal jobbe aktivt for å tilrettelegge for boliger til alle aldersgrupper, spesielt boliger til familier, barn og unge med spesielle behov. Øke kompetansen hos barn og unge innenfor psykisk helse gjennom undervisning i ungdomsskolen. Helsesøster sørger for at det i skolehelsetjenesten er informasjonsmateriell om psykisk helse. Elevrådet og Ungdomsrådet: tilrettelegging for opplæring og bevisstgjøring av muligheter til medvirkning gjennom rådsarbeid. Foreldreveiledning - kompetanseheving i regi av helsesøstertjenesten Videreutvikle tverrfaglig og tverretatlig kompetansehevingstiltak.
4 Ste 1 medbestemmelse art Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Ungdomsrådet, som består av to representanter fra hver ungdomsskole og fra videregående skole Elevråd, samarbeidsutvalg (SU), skolens miljøutvalg (SMU) Ungdomsrepresentanter i prosjektgrupper og arbeidsgrupper, f.eks. planlegging av ny idrettshall og utarbeidelse av handlingsplaner (Sammen mot vold og rusmiddelpolitisk) og Bry dæ. Barnehager: Gjennom naturlige måter å opptre på sammen med barna og som program, f.eks. Mitt valg og Skoggruppemetoden. Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Barn og unge fremmer selv saker, på vegne av sin klasse eller sin skole. Eller saker fremmes av voksne som jobber for og med barn og unge. 2. Hvordan sikrer kommunen opplæring knyttet til Ungdomsråd eller andre organer som barn deltar i? Elevrådslærer har ansvaret for opplæring av elevrådet. Opplæring av ungdomsrådet blir ivaretatt av ordfører, som deltar i alle møter, og gjennom regionrådets prosjekt «Ung Region» med felles opplæringsdager og konferanser for ungdomsrådene i Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. 3. Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningslovens samfunnsdel og arealdel, eller rundt konkrete planer som angår barn? Aktiv bruk av Barnerepresentant etter plan - og bygningsloven (høring og innspill til reguleringsplaner). Møteforumet «Tverrfaglig planforum» som består av barnerepresentanten, kommunens kontaktperson for Sjumilssteget, arealplanlegger, kommunelege 1 og enhetsleder for nærings- og forvaltningsservice. Barn som berøres direkte i planprosesser gis mulighet til å delta, f.eks. elever fra Nordkjosbotn skole deltok aktivt i arbeidet med ny veistruktur i nærmiljøet. 4. På hvilken måte sikrer kommunen at barn blir hørt når kommunen tar avgjørelser som angår dem personlig? Ved å overholde reglement som sikrer at barn blir hørt; f.eks. deltakelse i konferansetimer på skolen, rett til deltakelse i egen ansvarsgruppe fra fylte 12 år, barn høres før vedtak fattes etter Lov om barnevern, samtykke ved henvisning til BUP fra fylte 16 år. 5. Hvordan kan kommunen sikre at barnas rett til medbestemmelse blir reell? Ved dialog direkte med barn og unge, ikke bare gjennom den voksne representanten. Sikre opplæring av elevråd og ungdomsråd.
5 - Ste 2 od omsor artikkel o Hvilke tiltak har kommunen etablert for å styrke foreldrenes mulighet til å få informasjon om og tilgang til råd eller nødvendige tjenester som kan styrke dem i foreldrerollen? Helsestasjon og helsetjeneste i skolen. Temamøter på skolen hvor temaer som for eksempel mobbing og digital kontroll er blitt drøftet. Storforeldremøter der samarbeidende instanser som politi, helsesøster, barnevern, psykisk helse og BULA huset informerer om tilbud og tjenester. Tidlig etablering av ansvarsgruppe ved funksjonshemmede barn. Informasjon legges ut på skolenes hjemmesider, kommunens hjemmeside, informasjonsfoldere. 2. Hvilken oversikt har kommunen over behovet hos foreldrene og hvilken vurdering foreligger av om tiltakene i den sammenheng er "egnet bistand"? Helsesøstertjenesten ser behov hos foreldre når de har barnet på konsultasjoner. Helsesøstre møter foreldre og barn til faste konsultasjoner på helsestasjonen, men tar også barn/foreldre inn til ekstra oppfølging der behovet vurderes å være til stedet. Behov ses gjennom mottatte søknader om støttekontakt, avlastning, omsorgslønn, dekning av barnehageplass og utstyr. Evaluering foregår bl.a i ansvarsgrupper og ved annen gjennomgang av tiltak og tjenester i den enkelte familie. 3. Hvordan sikrer kommunen at de kommunale tjenestene evner å samarbeide og samhandle om å gi hjelp til barn og foreldre etter prinsippet om tidlig intervensjon? Gjennom tverretatlige fagdager og etablerte møtearenaer på individuelt og systemisk nivå: Samarbeidsmøte barnevern, helsesøstertjenesten og Enhet psykisk helse, rus og rehab. Samarbeidsmøte legetjenesten, Psykiatrisk senter og Enhet psykisk helse, rus og rahab. Ansvarsgruppemøter Psykososialt kriseteam Boligsosialt team Politiråd Tverrfaglig ressursgruppe seksuelle overgrep/vold i nære relasjoner Adferds prosjekt i kommunen Samarbeidsmøte NAV og Enhet psykisk helse, rus og rehab. Samarbeidsmøte NAV og legetjenesten. Samarbeidsmøte barnevern og politi 4. Hvilke tverretatlige kompetansetiltak har kommunen etablert for å sikre at ulike tjenester (herunder også skole og barnehage) kan avdekke problemer, samt undersøke, igangsette og evaluere tiltak som igangsettes? Tverretatlige fagdager. Helsesøstertjenestens prosjekt; med satsing på foreldreveiledning i barns første leveår. Foreldreveiledningsprogrammet «De utrolige årene» skal implementeres i alle skoler og barnehager, gjennom kursing av en helsesøster og en barnehageansatt. Kostnader dekkes fra kompetansehevingsfond. Oppstart høst 2013.
6 Interkommunalt samarbeid i barneverntjenesten, kollegabasert veiledning. Aktivt bruk av spesialisthelsetjenesten der det er behov for opplæring i forhold til barn/elever med spesielle behov. Trivselslederprogrammet i skolen, med skjønnsmidler fra Fylkesmannen. 5. I hvilken grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner, Inn På Tunet mv. for å sikre gode oppvekstkår for barna? Inn på tunet: økt satsing fra høsten 2012 som en del av «atferdsprosjektet», tilbud til 20 elever, fordelt på tre gårder. Gårdene benyttes også til helgeavlastning i regi av andre av kommunens tjenester. Skole, BULA - 4H Barnevern, psykisk helse - Røde kors (Ferie for alle og RøFF), - BULA - Ungdomsheimevernet - Barnehager, helsesøstertjenesten, psykisk helse - sanitetsforeninger (møteplass for fremmedspråklige kvinner) Barnehager, BULA - Lions Club Skolen, folkehelsearbeid ldrettslag, orienteringsgruppe Bry dæ Den Norske kirke Bry dæ revymiljø 6. Hvordan sikrer kommunen, herunder NAV, at barnas særlige behov for bistand eller tiltak rettet mot barnaselv, blir særlig vurdert når foreldrene søker bistand? NAV sikrer ivaretakelse av barns behov ved bl.a: Blir kjent med at søker har barn ved at det er dokumentert på søknadsskjema eller ved at saksbehandler spør etter barn Ved utmåling av sosialstønad/krisehjelp tas det hensyn til barn, kommunen følger veiledende satser - Ved krisehjelp kan barn få stønad til livsopphold, mens foreldre får krisehjelp økonomiskstøtte kan gis til samvær med barn etter mottatt informasjon om hvordan samvær praktiseres og hvilket behov som er tilstede Familier opplyses om mulighet for ekstra stønad til høytider, merkedager, feiringer Ved søknad om dekning av skyss-/bilutgifter vurderes barns behov i saksutredningen NAV vurderer å se grundigere/mer individuelt på barns behov når foreldre søker stønad, f.eks utgifter til fritidsaktiviteter, skoleturer. 7. Hvordan sikrer kommunen at tjenestene har faste rutiner og samarbeid som kan bidra til å avdekke og samordne barns særlige behov for tiltak som kan bedre deres levestandard og mulighet for å delta i samfunnet på linje med andre barn? Gjennom handlingsplan mot barnefattigdom er det satt fokus på barns behov, det er gjennomført kompetansehevende tiltak for ansatte som arbeider med barn og unge, mulighet for lån av utstyr fra utstyrslager Avdekking av behov kan komme i ulike sammenhenger og situasjoner, og kommunen sikrer at fagfolk har kunnskap om tverrfaglig samarbeid til barnets beste for videre samarbeid om tiltak.
7 Det vektlegges at en går ut med tilbud til grupper barn og unge. Fagfolk som arbeider med barn sikrer at de med spesielle behov deltar, det er viktig å unngå at det skal virke stigmatiserende. Aktiviteter gjennom Bry dæ og BULA- huset er gratis; f.eks konserter, mekkecontainer innkjøpt med statlig støtte, sommeraktiviteter, kurs. 8. Har kommunen planer eller konkrete tiltak som kan ivareta barn og unges boligbehov i forhold til et trygt nærmiljø? Reguleringsplaner legger grunnlag for et trygt nærmiljø. Barnerepresentanten blir hørt og tatt med i bygnings- og reguleringstiltak / planer. Videre erkjenner kommunen at det er store behov for boliger til ulike grupper i kommunen. Det er på bakgrunn av det iverksatt et prosjekt i samarbeid med Husbanken hvor det helhetlige boligsosiale arbeid har fokus. Ste 3 særskilt vern o st tte art.20.f. Art Hvordan sikrer kommunen at barn, uavhengig av hvilken kommune som har foretatt plasseringen, får tilstrekkelig oppfølging i barnehage eller skole, fra helse-, sosial- eller barneverntjenester? Gjennom det lovpålagte tilsynsføreransvaret. Alle barn har tilsynsfører, og det arrangeres egne kurs for tilsynsførere i regi av Bufetat. 2. Hvordan sikrer kommunen at tilsynsførerne for barn i fosterhjem er kompetent, at tilsynet utføres i tråd med sentrale retningslinjer og at det gjøres en periodisk vurdering av barnets tiltak? Gjennom kursing. Egne rutiner følges for barn under tilsyn, bl.a oppfølging med at det leveres rapporter kvartalsvis eller etter annen avtale. 3. På hvilken måte sørger kommunen for at barna kan ha kontinuitet i oppdragelsen og kontakt med sin biologiske familie og sitt tidligere nettverk? Gjennom fastsatte samvær. 4. Hvordan sikrer kommunen at det er et tilstrekkelig samarbeid med tanke på å hjelpe barna i tida frem til 18 årsdagen og senere frem til fylte 23 år? Gjennom samarbeidsrutiner med andre tjenester, og fortløpende vurderinger på om barna kan ha rettigheter etter annet lovverk. Ste 4 : Vern mot vold o over re art. 19 ï art. 34 o Hvordan sikrer kommunen at det bygges opp god nok kompetanse for å møte alle former for vold og overgrep overfor barn i kommunen? - Fagdager med forelesere fra RVTS, politi - Tilbud om temadager i interne møtefora på den enkelte skole/barnehage
8 - Bred deltakelse i Barnevoldkonferansen og lignende kurs/konferanser Tverrfaglig ressursgruppe har hospitert hos konsultasjonsteamet på Barnehuset 2. Hvilke planer, rutiner eller systemer har kommunen etablert som kan sikre avdekking av, melding om og faglig bistand til barn som utsettes for vold? Er det system for rullering av disse? Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, skal politisk behandles 2012 Tverrfaglig ressursgruppe seksuelle overgrep/vold i nære relasjoner Samarbeidsmøter barnevern og politi Andre interne tverrfaglige samarbeidsfora med faste møter 3. Hvordan sikrer kommunen at barna i kommunen vet hvor de kan henvende seg hvis de ønsker å ta opp vold som har rammet dem selv eller noen de kjenner? Tilgjengelig og hyppig in formasjon om helsesøsters tjeneste og treffetid. Informasjon om kontaktinfo på hjemmesiden til kommunen. Benytte verdensdagen for psykisk helse til å gi ekstra informasjon. Informasjonsmateriell og plakater på skolene. 4. Hvordan vil kommunen beskrive samarbeidet på dette området med instanser utenfor kommunen? Godt samarbeid med politi, Barnehuset og RVTS. Ste 5: Fullverdi liv art 23.f. Art Hvilke råd/organer/koordinerende enheter har kommunen etablert for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerte tjenester og hvordan sikres at disse barna har effektiv adgang til slike tjenester? Hva viser evt. brukerundersøkelser? Enhet psykisk helse, rus og rehabilitering er koordinerende enhet for Støttekontakt Tiltak for funksjonshemmede Avlastning Omsorgslønn Rus og psykisk helse for barn og voksne Individuell plan 2. I hvilken grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at barn med funksjonsnedsettelser har tilgang til offentlige bygg, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn. Skoler, barnehager og andre kommunale bygg er tilrettelagt med rullestolramper, heis og handicaptoaletter. Vektlegger universell utforming ved nybygg 3. Hvordan arbeider kommunen for å forhindre at barn med funksjonsnedsettelser utsettes for diskriminering i forbindelse med sosial integrering? I barnehagene arbeides det med verdier som toleranse, respekt og likeverd. Fokus på integrering.
9 Bry dæ og MOT. Kommunen har fokus på at det skal tilrettelegges slik at barn/ungdom med spesielle behov skal få delta på lik linje med andre barn/unge, f.eks bruke ekstra ressurser for at alle skal kunne delta på skoleturer. 4. Hvordan sikrer kommunen at prinsippet om universell utforming innarbeides i kommuneplanarbeidet. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er med på planarbeid og brukes som høringsinstans. De bygg hvor det ikke har vært tilrettelagt søker man å finne løsninger på dette. Ste 6: God helse art Hvordan sikrer kommunen at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter? Barnehagebarn får opplæring i trafikksikkerhet, foreldre informeres også. Elever med utrygg skolevei kan få innvilget skoleskyss selv om det er under 4 km. 2. Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan være fysisk aktive ut fra sine forutsetninger, både i skole og fritid? Samarbeid med helsesøster og frisklivsentralen Tilrettelagt fotballag og dansegrupper til barn med særskilte behov. I areal og reguleringsplaner ivaretas dette. 3. Hvordan sikrer kommunen at den har oversikt over de viktigste lokale utfordringene som gjelder barn og unges helse og trivsel? Temaer i AU til politirådet og andre samarbeidsmøter. Ungdomsrådet. 4. Hvordan ivaretar kommunen barn og unge i rusmiddelplaner og tiltak overfor pårørende eller tiltak overfor barn og unge selv? Gjennom utarbeidelse av planverket har ungdoms representanter og faggrupper som jobber med barn/unge vært sentrale aktører. Ulike program i skolene. 5. Hvordan sikrer kommunen at det er fokus på planer og tiltak for å styrke barns psykisk helse? Blir ivaretatt gjennom: Plan for folkehelsearbeid Plan for Psykisk helse Handlingsplan Vold i nære relasjoner Handlingsplan mot barnefattigdom Ansvaret for å følge opp planer legges til enhetsleder som ansvarlig for den faglige drift på enhetene
10 6. Hvordan sikrer kommunen at barn og unges rett til helsetjenester ivaretas gjenn om et godt nok helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbud? Helsesøster følger veileder for helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Har faste besøkstider på skolen. Alle barn blir kalt inn til helsestasjon til de faste konsultasjonene. Fra fagavdeling er man på tilbudssiden for å sikre et tverrfaglig samarbeid. Helsesøster har oppfølging på videregåendeskole og folkehøgskole. 7. Hvordan sikrer kommunen er reelt kommunalt tilbud om habilitering og rehabilitering til barn og unge? Etablert PPT tilbud, etablere kontakt med spesialisthelsetjenesten både på generelt grunnlag og ved enkelt saker. Tverrfaglig deltagelse i ansvarsgruppemøter. Koordinerende enhet Ste 7: God utdannin art o Hvordan sikrer kommunen gjennom et tverrfaglig samarbeid, at barn som pedagogisk eller sosialt har behov for ekstra oppfølging i barnehage og skole, får slik oppfølging? Skolen har utviklet et handlingshjul som viser hvordan tiltak iverksettes når man har mistanke om at et barn har behov for ekstra oppfølging. PPT var med i prosessen i utviklingen av handlingshjulet. Spesialpedagogisk opplæring og hjelp. Ansvarsgruppemøter. Samarbeid med PPT, BUP, barnevern, helsesøster, psykisk helsearbeider m.fl. Spesial/sosialpedagogisk plan for Balsfjord kommune. 2. I hvilken grad har kommunen rutiner eller kompetanse på å kartlegge risikobarn i barnehage og skole og treffe tiltak overfor denne gruppen? Observasjoner og kartleggingsskjemaer. Tiltak iverksettes og treffes i samarbeid med helsesøster, PPT, BUP, fastlege. PPT observerer på bakgrunn av bekymring. 3. Hvordan sikrer kommunen, som skole- og barnehagemyndighet, tiltak for å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet/forebygge mobbing blant barna både i skole, barnehage og i barnas fritid, evt. i samarbeid med frivillig sektor? Mobbeplan, mobbeprogram, trivselsundersøkelser, elevsamtaler, inspeksjon i friminuttene, observasjon av barn i lek, god dialog skole og hjem. Zippys venner, Steg for steg. ART for å styrke det psykososiale miljøet Atferdsprosjektet trivselsleder forebygge mobbing MOT 4. Hvordan sikrer kommunen kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid rundt barnehage- og skolebarnas psykiske helse? Gjennom videreutdanning og kursing av ansatte
11 Balsfjord kommune var tidlig ute og opprettet stilling for psykisk helsearbeider for barn og unge. Opplæring i bruk av program som Zippys venner/ alle har en psykisk helse 5. Hvordan sikrer kommunen at det er oppdaterte beredskapsplaner i hver enkelt skole og barnehage,og at disse henger sammen med kommunens overordnede kriseplan? Samtlige skoler og barnehager har krisepermer. Det er av dekket at disse ikke har en naturlig sammenheng med kommunens øvrige planverk på området, dette vil bli ivaretatt. 6. Hvilken praksis og utviklingsmål har kommunen for samarbeidet mellom hjem og barnehage/skole? Foreldresamtaler/konferansetimer, utviklingssamtaler, foreldremøter. Kvalitetssystemet prg inneholder et eget kapittel som omhandler samarbeid hjemskole. Kvalitetssystemet legges frem til politiskbehandling i videre er det fastsatt at systemet skal revideres/oppdateres hvert år. 7. Hvilke planer og tiltak har kommunen, i skolesystemet eller tverretatlig, utarbeidet for å forebygge frafall i den videregående skole? Hvordan virker disse? Ny Giv, nytt fra inneværende år. Oppfølgingstjenesten. Kommunalt samarbeid. Aktuelle temaer tas opp i AU til politirådet. Samarbeid om trivselstiltak rettet mot elever i videregående skole. 8. Hvilken oversikt har kommunen over antall og bakgrunn for de barna som kommer fra andre religiøse, språklige og etniske minoriteter i kommunen, herunder samiske barn? Kommunen jobber med å skaffe seg oversikt. 9. Hvordan sikrer kommunen at disse barna får bruke sitt språk og utøve sin kultur i barnehage, skole og fritidsaktiviteter, evt. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, Inn På Tunet mv? Det legges opp til at de skal få morsmålsopplæring i 2 timer pr. uke. 10. I hvilken grad er barnehager, skoler eller kommunens kulturskole et reelt tilbud som kan fange opp barnas ønsker om å delta i kulturell og kunstnerisk virksomhet? I barnehagene har kulturell og kunstnerisk virksomhet en stor og viktig plass. Kulturskolen har Ambulerende lærere lærere fra kulturskolen har undervisning på de forskjellige skolene slik at elever kan komme til den skolen der de tilhører, og undervisningen kan legges i skoletida. 11. Hvordan sikrer kommunen at man ved planer og tilrettelegging, stimulerer til bruk av lokaler eller områder for lek og kulturell utfoldelse, evt. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, herunder idretten?
12 Skolene har fri bruk av idrettsanleggene, kulturelle skolesekken, skolene legger opp til kulturell deltakelse dersom økonomi til det.
KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)
KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for
DetaljerBerg kommune Oppvekst
Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerDeres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE
TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING
DetaljerSJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE
Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:
DetaljerSJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?
SJUMILS- STEGET STEG NR. 1 - Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) - Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Arbeidet starter
DetaljerKOMMUNEANALYSEN 2012 for Kåfjord
KOMMUNEANALYSEN 2012 for Kåfjord Steg 1 medbestemmelse (art. 12) Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Kommunen har: - Ungdomsråd - Klasseråd - Foreldrenes
DetaljerKartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene
Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening
DetaljerHandlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.
Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark
DetaljerGÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget
DetaljerKARLSØY KOMMUNE Et levende øyrike
KARLSØY KOMMUNE Et levende øyrike Kultur- og oppvekstetaten Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ Saksnr. Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref 10/1518 12/6734 Al 1 KUOP//RHN Hansnes, 29.10.2012
DetaljerSteg Nr 1 Medbestemmelse
Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3 kommunale
DetaljerKommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel:
Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative
DetaljerSteg Nr 1 Medbestemmelse
1 Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3
DetaljerSjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark. Et utdrag fra hvert steg
Sjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark Et utdrag fra hvert steg Artiklene og de sju stegene Utvalgte artikler er plassert inn under 7 hovedområder sju steg De sju stegene 1 medbestemmelse (art.
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerStegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
DetaljerDeres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009
Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering
DetaljerSjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre
Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget
DetaljerSJUMILSSTEGET - 9 NI.6). 2012. GRATANGEN KOMMUNE GRATANGENKOMMUNE Sentraladministrasjonen Lopenr. mraur Dok.nr. (2.- Saksbeh. Ark.
GRATANGEN KOMMUNE GRATANGENKOMMUNE Sentraladministrasjonen Lopenr. (2.- Saksbeh. - 9 NI.6). 2012 Ark.kr,de P Ark koae S mraur Dok.nr. ssas SJUMILSSTEGET KOMMUNEANALYSE G TANGEN 2012 KOMMUNEANALYSEN2012
DetaljerMed FNs barnekonvensjon som ledestjerne
Kommunekonferanse i Loen 29.-30.mai 2012 Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Systematisk arbeid med oppvekstmiljøet FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg
DetaljerKommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel:
Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative
Detaljer«Sjumilssteget» - Dyrøy kommune. Kommuneanalysen 2012.
«Sjumilssteget» - Dyrøy kommune. Kommuneanalysen 2012. Steg 1. Medbestemmelse Barn har rett til selv å si sin mening og bli hørt medbestemmelse (Artikkel 12). 1. Hvilke organer og systemer har kommunen
DetaljerOversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014
Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider
DetaljerSjumilssteget Lyngen kommune
Sjumilssteget Lyngen kommune STEG 1 MEDBESTEMMELSE Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Art. 12) a) Hvilke organer/systemer er etablert der unge kan utøve medbestemmelse? Elevråd ved alle skoler.
DetaljerKvænangen kommune Oppvekst og Kultur
Kvænangen kommune Oppvekst og Kultur FYLKESMANNENI TROM S.nr. Dok.nr. Fylkesmannen i Troms 18 FEB.2013 Strandv. 13 9007 TROMSØ Afkkode Saksbeh Melding om v tak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato
DetaljerRapport fra kommuneanalysen 2012 for Ibestad kommune
Sjumilssteget Rapport fra kommuneanalysen 2012 for Ibestad kommune 1.0 BAKGRUNN: Sjumilssteget for barn og unges beste, handler om å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene i Norge. Sjumilssteget hjelper
DetaljerInnlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget
Innlegg for barnerepresentantene 1.9.16 Sjumilssteget Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble
DetaljerForeløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad
Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad Forord: Rapporten er en tilbakemelding til Fylkesmannen i Troms etter en gjennomgang av Sjumilsstegene. Rapporten beskriver Harstad
DetaljerPlanprogram. Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
DetaljerStrategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
DetaljerLyngen kommune 1 2 OK12 12. Rådmannen. Oversendelse av kommuneanalysen i sjumilssteget- satsing på barn og unge i Tromskommunene
Lyngen kommune Rådmannen S.pr, 1 2 OK12 12 Fylkesmannen i Troms v/eivind Pedersen Postboks 6105 9291 TROMSØ Ark.k0R b0 Sabeh. Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato 2012/230-3 2009/1507-18 37052/2012
DetaljerOppsummering kommuneanalyser i Troms 2012
Oppsummering kommuneanalyser i Troms 2012 Flatraker barnehage, Selje kommune 1. Alle må få ein kos av og til 2. Alle må få være den dei er 3. Vi må ikkje stenge andre ute 4. Vi må ikkje seie ÆSJ til kvarandre
DetaljerET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE
Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et
DetaljerAlle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt
Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats
DetaljerMøte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14
Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Tildelingsbrevet fra KMD 2014 2.3. «Fylkesmannen skal sikre intern koordinering av arbeidet for barn og unge innad i embetet innen fagfeltene barnevern,
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Storfjord kommune
2018 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST 2019-2022 Storfjord kommune 1 Innhold Om planprogram og kommunedelplan... 2 1.0 Innledning... 3 1.1 Beskrivelse av planprosessen:... 3 2.0 Tidsavgrensning...
DetaljerKort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:
Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale
DetaljerSjumilsstegserfaringer
ØSTFOLD 5.-6.juni 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte
DetaljerSjumilssteget i Østfold
Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn
DetaljerKartlegging Troms 2012. - sammendrag fra kommunene
Kartlegging Troms 2012 - sammendrag fra kommunene Steg 1 Medbestemmelse Artikkel 12 - Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg
DetaljerRAMMEPLAN FOR SFO Versjon
RAMMEPLAN FOR SFO 2018-2022 Versjon 010318 INNHOLD 1. Formål... 3 1.1 Overordnede mål og verdigrunnlag... 3 1.2 Bakgrunnsdokumenter... 3 2. Innhold i skolefritidsordningen... 4 2.1 Omsorg... 4 2.2 Sosial
Detaljer- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal
- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i
DetaljerUngdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.
Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere
DetaljerTILBUDSOVERSIKT. Oversikt over ulike tilbud til barn/unge og deres foreldre i Tinn kommune.
TILBUDSOVERSIKT Oversikt over ulike tilbud til barn/unge og deres foreldre i Tinn kommune. 0-6 år Tilbud Hva er dette For hvem Hvor/når Kontakt/ Telefon nummer Ressursteam COS-P Circle of security. ICDP
DetaljerArtikkel 12: Medbestemmelse Hemnes Nesna Rana
1 Kartlegging Rana Artikkel 12: Medbestemmelse 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett
DetaljerSLT HANDLINGSPLAN
SLT HANDLINGSPLAN 2017-2018 1. INNLEDNING SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk for å unngå kriminalitet
DetaljerEVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003
OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006
DetaljerBarnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken
DetaljerBarne- og Familietjenesten, Heimdal
Barne- og Familietjenesten, Heimdal Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Organisering av Barne- og Familietjenesten i Trondheim kommune Barne- og Familietjenesten Ulike faggrupper som jobber i Barne- og
DetaljerNotat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033
Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge
DetaljerSøndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak
Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn
DetaljerHandlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø
Trivselsplan Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Toppåsen skole sin visjon: Et trygt sted å være, et spennende sted å lære, der alle tar ansvar og er på lag, en skapende skole hver eneste
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti
DetaljerSjumilssteget i Østfold
Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn
DetaljerSjumilsstegserfaringer
MØRE og ROMSDAL 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte Art.
DetaljerROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte
ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN Informasjon til elever og foreldre / foresatte Koordinerende enhet for barn og unge Februar 2015 SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN ROAN KOMMUNE Side 2 Skolehelsetjenesten
DetaljerMELDAL KOMMUNE. Psykiatriplan Revidert:
MELDAL KOMMUNE Psykiatriplan 2013-2016 Revidert: 18.10.12 Psykiatriplan for Meldal Kommune. Tidsfrist for rullering: Evalueres hvert år innen 15. oktober. Visjon overordna mål Visjon for Meldal kommune
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner bufdir.no Bufdir 1 Kommunens forpliktelser Kjennskap til hjelpetilbudet blant befolkningen og kommunens
DetaljerBufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunens forpliktelser 2 Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti jenter
DetaljerPlan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE
Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole
DetaljerBarnekonvensjonen i praksis.
Selvhjelpspakken Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes
DetaljerPsykososial beredskap i kommunene
1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial
DetaljerFra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt
Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt 29.03.2012 3.2. Hovedmål og hovedutfordringer fram mot 2016. 3.2.1. Et trygt og godt lokalsamfunn Arbeid og aktivitet til alle Meningsfulle fritidsarenaer Holdninger
DetaljerSjumilssteget og erfaringer fra Troms Stavanger 27.mai 2014 Seniorrådgiver Eivind Pedersen
Sjumilssteget og erfaringer fra Troms Stavanger 27.mai 2014 Seniorrådgiver Eivind Pedersen Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter
DetaljerBarnekonvensjonen i praksis.
Selvhjelpspakken Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes
DetaljerHandlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø
Handlingsplanen for et trygt, godt og inkluderende miljø Marienlyst skole 1.0 Mål for skolemiljøet Alle med, ingen utenfor. På Marienlyst skal alle elever trives. På Marienlyst skole skal ingen føle seg
DetaljerHol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre
Hol kommune Informasjonsbrosjyre til foreldre Barnehagen: Lek og læring hånd i hånd Barnehagene i Hol kommune tar imot barn i alderen 0-5 år. Noen av barnehagene har egne småbarns-avdelinger (0-3 år).
DetaljerEt Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune
Et Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune Øykommune 4 lokalsamfunn - Havøysund størst 1241 innbyggere/ 240 < 20 år 4 skoler 1 med fastlandsforbindelse 1 barnehage (41 barn) Fiskeriindustrien er
DetaljerKommunedelplan oppvekst
Kommunedelplan oppvekst Under følger utkast til målformuleringer innenfor to av fire strategier/fokusområder i kommunedelplan for oppvekst: Forebygging og medvirkning. Det må understrekes at dette er et
DetaljerHVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen
HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk
DetaljerStrategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO
Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 Kvalitetsdokument for SFO Formålet med kvalitetsdokumentet Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid
DetaljerSJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE
Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Fylkesmannen i Troms har en visjon som sier: Ingen tromsværing er så liten at ikke Fylkesmannen ser han
DetaljerSjumilssteget - analyse. Prosjektplan
Sjumilssteget - analyse Prosjektplan 1 Innhold 1 Bakgrunn for arbeidet... 3 2 Mandat... 3 3 Mål med Sjumilssteget... 3 4 Målgruppe... 3 5 Organisering og involverte... 3 6 Suksessfaktorer... 4 7 Om Sjumilssteget...
DetaljerArbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE
Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid.
DetaljerKOMMUNEANALYSEN 2012 ENDRINGER I TJENESTETILBUDET ETTER 2009
KOMMUNEANALYSEN 2012 ENDRINGER I TJENESTETILBUDET ETTER 2009 Gjennom pilotprosjektet Sjumilssteget, Unik i Lenvik og Barnebyprosjektet har det skjedd mange positive endringer i tilbudet for barn og unge
DetaljerMELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN
Rev. 26.11.09 MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN - Informasjon om individuell plan - Prosedyre for melding - Meldingsskjema - Erklæring om samtykke HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument
DetaljerSEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG
SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne
DetaljerForebyggende tiltak for barn, ungdom og familier
Forebyggende tiltak for barn, ungdom og familier Tilbud i gruppe og for den enkelte Enhet familie og helse tilbyr ulike grupper for barn, ungdom og foreldre, i tillegg til ulike tiltak for enkeltbarn/ungdom
DetaljerStafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1
Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Oslo 18. november 2015 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 2 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune
DetaljerSjumilssteget for barn og unges beste Kartlegging av Lebesby kommune Vedtatt i Formannskapet 11.04.14, saksnr. PS 28/14
Lebesby kommune Sjumilssteget for barn og unges beste Kartlegging av Lebesby kommune Vedtatt i Formannskapet 11.04.14, saksnr. PS 28/14 Overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn,
DetaljerHVOR KAN JEG FÅ HJELP???
HVOR KAN JEG FÅ HJELP???? En oversikt over instanser - for enklere å finne den hjelpen man trenger når livet oppleves som vanskelig BÆRUM KOMMUNE Helsestasjonen, Bærum kommune Kontakt egen helsestasjon
DetaljerDen nasjonale konferansen om å forebygge vold i nære relasjoner
Den nasjonale konferansen om å forebygge vold i nære relasjoner Endringer i helselovgivningen skal bidra til styrket bevissthet om ansvar for å bidra til å forebygge, avverge og avdekke vold og overgrep.
DetaljerSør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN
TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkelser
Handlingsplan mot mobbing og krenkelser 01.08.2017 ble det foretatt endringer i Opplæringslova 9A. Skolens handlingsplan mot mobbing og krenkelser er revidert i tråd med nytt regelverk. Opplæringsloven
DetaljerTILBUDSOVERSIKT. Oversikt over ulike tilbud til barn/unge og deres foreldre i Tinn kommune.
TILBUDSOVERSIKT Oversikt over ulike tilbud til barn/unge og deres foreldre i Tinn kommune. 0-6 år Tilbud Hva er dette For hvem Hvor/når Kontakt/ Telefon nummer Ressursteam COS-P Circle of security. ICDP
DetaljerHandlingsplan 2016 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune
Handlingsplan 2016 Plan for likestilling, inkludering og mangfold 2016-2020 Søgne kommune Vedtatt i kommunestyret 28.04.2016, K-24/16 og K-25/16. Innholdsfortegnelse 1 Hensikt...3 1.1 Handlingsplanen må
DetaljerNår noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune
Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam 15-24 i Øvre Eiker kommune Bakgrunn for etableringen av Ressursteam 15-24 Stort frafall i skole/utdanning
Detaljer«Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.»
1 Innledning Malvik kommune har i 2016 valgt å lage en felles strategiplan mot mobbing for barnehager og skoler. I strategien er det nedfelt at kommunen skal ha en felles handlingsplan for skolene, samtidig
DetaljerHabilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.
May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius
DetaljerSjumilssteget Kommuneanalyse. Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015
Sjumilssteget Kommuneanalyse Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015 FORORD Sjumilssteget er et felles løft for å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene. Sjumilssteget handler
DetaljerSamspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen
Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland
DetaljerOpplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127
(Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...
DetaljerFOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK
1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen
DetaljerStandard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk
DetaljerLokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser
Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2015-2016 Bydel Alna Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2015-2016 Lokal
DetaljerNy modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd
Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune Vedtatt i politiråd 12.03.15 Vedtatt i politirådsmøte 12. mars 2015 Mål Gjennom et forpliktende tverrfaglig forebyggende samarbeid skal SLT-arbeidet bidra til å
DetaljerHELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER
HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER Midia Aminzadeh, seniorrådgiver 15.11.2016 Fylkesmannen i Finnmark Politiske mål Det er tverrpolitisk enighet om at barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal, ut i
Detaljer1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid
Vedlegg 1 Hovedinnsatsområder tiltaksplan med ansvarsfordeling 1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid 2. Utvikle tjenestene slik at de oppleves som fleksible, tilgjengelige
Detaljer