Kartlegging Troms sammendrag fra kommunene

Transkript

1 Kartlegging Troms sammendrag fra kommunene

2 Steg 1 Medbestemmelse Artikkel 12 - Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. Spørsmål til kommunene 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2. Hvordan sikrer kommunen opplæring knyttet til Ungdomsråd eller andre organer som barn deltar i? 3. Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter planog bygningslovens samfunnsdel og arealdel, eller rundt konkrete planer som angår barn? 4. På hvilken måte sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det skal treffes avgjørelser i kommunen som angår dem personlig? 5. Hvordan kan kommunen sikre at barnas rett til medbestemmelse blir reell? Møte april 2013 i det regionale ungdomsråd for Tromsø-regionen. (Foto: Freddy Sørensen)

3 Steg 2 God omsorg Artikkel 18 - Oppdragelse og oppfostring 1. Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke. 2. For å garantere og fremme de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon, skal partene yte egnet bistand til foreldre og verger når de utfører sine plikter som barneoppdragere, og de skal sørge for utvikling av institusjoner, ordninger og tjenester innen barneomsorg. 3. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barn av yrkesaktive foreldre får rett til å nyte godt av omsorgstjenester og ordninger for barn når de oppfyller vilkårene for dette. Artikkel 26 - Sosial sikkerhet 1. Partene skal anerkjenne ethvert barns rett til sosiale trygdeytelser, inkludert sosial forsikring, og skal treffe de nødvendige tiltak for at barnet oppnår fulle rettigheter i samsvar med landets lovgivning. 2. Slike ytelser bør, når det er hensiktsmessig, gis under hensyn til ressursene og forholdene til barnet og de personer som har ansvaret for barnets underhold, samt til andre forhold som har betydning for søknad om ytelser inngitt av eller på vegne av barnet. Spørsmål til kommunene 1. Hvilke tiltak har kommunen etablert for å styrke foreldrenes mulighet til å få informasjon om og tilgang til råd eller nødvendige tjenester som kan styrke dem i foreldrerollen? 2. Hvilken oversikt har kommunen over behovet hos foreldrene og hvilken vurdering foreligger av om tiltakene i den sammenheng er egnet bistand? 3. Hvordan sikrer kommunen at de kommunale tjenestene evner å samarbeide og samhandle om å gi hjelp til barn og foreldre etter prinsippet om tidlig intervensjon? 4. Hvilke tverretatlige kompetansetiltak har kommunen etablert for å sikre at ulike tjenester (herunder også skole og barnehage) kan avdekke problemer, samt undersøke, igangsette og evaluere tiltak som igangsettes? 5. I hvilken grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner, Inn På Tunet mv., for å sikre gode oppvekstkår for barna? 6. Hvordan sikrer kommunen, herunder NAV, at barnas særlige behov for bistand eller tiltak rettet mot barna selv, blir særlig vurdert når foreldrene søker bistand? 7. Hvordan sikrer kommunen at tjenestene har faste rutiner og samarbeid som kan bidra til å avdekke og samordne barns særlige behov for tiltak som kan bedre deres levestandard og mulighet for å delta i samfunnet på linje med andre barn? 8. Har kommunen planer eller konkrete tiltak som kan ivareta barn og unges boligbehov i forhold til et trygt nærmiljø?

4 STEG 2 God omsorg forts. Artikkel 27 - Levestandard 1. Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling. 2. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre, innen sine evner og økonomiske muligheter, de levevilkår som er nødvendige for barnets utvikling. 3. I samsvar med nasjonale forhold og innenfor rammen av sine midler, skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpe foreldre og andre som har ansvaret for barnet til å virkeliggjøre denne rettighet, og de skal ved behov sørge for materiell hjelp og støttetiltak, særlig med hensyn til mat, klær og bolig. 4. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre inndriving av underholdsbidrag for barnet fra foreldrene eller andre personer som har økonomisk ansvar for barnet, enten de bor i vedkommende stat eller i utlandet. Særlig når personen som har økonomisk ansvar for barnet bor i en annen stat enn barnet, skal partene fremme tilslutning til internasjonale avtaler eller inngåelse av slike avtaler så vel som utarbeidelse av andre egnede ordninger.

5 STEG 3 - Særskilt vern og støtte Artikkel 20 Foreldreløse barn 1. Et barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø, eller som i egen interesse ikke kan tillates å bli værende i et slikt miljø, skal ha rett til særlig beskyttelse og bistand fra staten. 2. I samsvar med sin nasjonale lovgivning skal partene sikre alternativ omsorg for et slikt barn. 3. Slik omsorg kan f.eks. omfatte plassering i fosterhjem, Kafala etter islamsk lov, adopsjon eller, om nødvendig, plassering i institusjon egnet for omsorg for barn. Når mulige løsninger overveies, skal det tas tilbørlig hensyn til ønskeligheten av kontinuitet i barnets oppdragelse og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn Spørsmål til kommunene 1. Hvordan sikrer kommunen at barn, uavhengig av hvilken kommune som har foretatt plasseringen, får tilstrekkelig oppfølging i barnehage eller skole, fra helse-, sosial- eller barneverntjenester? 2. Hvordan sikrer kommunen at tilsynsførerne for barn i fosterhjem er kompetent, at tilsynet utføres i tråd med sentrale retningslinjer og at det gjøres en periodisk vurdering av barnets tiltak? 3. På hvilken måte sørger kommunen for at barna kan ha kontinuitet i oppdragelsen og kontakt med sin biologiske familie og sitt tidligere nettverk? 4. Hvordan sikrer kommunen at det er et tilstrekkelig samarbeid med tanke på å hjelpe barna i tida frem til 18 årsdagen og senere frem til fylte 23 år? Jf. Artikkel 25 - Regelmessig kontroll med plasserte barn Partene anerkjenner at et barn som er blitt plassert av kompetente myndigheter for å få omsorg, beskyttelse eller fysisk eller psykisk behandling, har rett til periodisk vurdering av den behandling barnet får og av alle andre forhold som har betydning for plasseringen av barnet.

6 STEG 4 - Vern mot vold og overgrep Artikkel 19 Vern mot overgrep 1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet. 2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging. Spørsmål til kommunene 1. Hvordan sikrer kommunen at det bygges opp god nok kompetanse for å møte alle former for vold og overgrep overfor barn i kommunen? 2. Hvilke planer, rutiner eller systemer har kommunen etablert som kan sikre avdekking av, melding om og faglig bistand til barn som utsettes for vold? Er det system for rullering av disse? 3. Hvordan sikrer kommunen at barna i kommunen vet hvor de kan henvende seg hvis de ønsker å ta opp vold som har rammet dem selv eller noen de kjenner? 4. Hvordan vil kommunen beskrive samarbeidet på dette området med instanser utenfor kommunen? Jf. Artikkel 34 - Vern mot seksuell utnytting Partene påtar seg å beskytte barnet mot alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk. For dette formål skal partene særlig treffe alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak for å hindre at noen: a) tilskynder eller tvinger et barn til å delta i enhver form for ulovlig seksuell aktivitet, b) utnytter barn ved å bruke dem til prostitusjon eller andre ulovlige seksuelle handlinger, c) utnytter barn ved å bruke dem i porno grafiske opptredener eller i pornografisk materiale. Jf. Artikkel 36 - Vern mot alle former for utbytting Partene skal beskytte barnet mot alle andre former for utnytting som på noen måte kan være til skade for barnets ve og vel.

7 STEG 5 - Fullverdig liv Artikkel 23 - Funksjonshemmede barn 1. Partene anerkjenner at et barn som er psykisk eller fysisk utviklingshemmet, bør ha et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer verdighet, fremmer selvstendighet og bidrar til barnets aktive deltakelse i samfunnet. 2. Partene anerkjenner at barn med funksjonshemminger har rett til særlig omsorg og skal, innenfor rammen av de midler som er til rådighet, oppmuntre til og sikre at barn som oppfyller vilkårene og barns omsorgspersoner får den hjelp de har søkt om og som er rimelig i forhold til barnets tilstand og foreldrenes eller andre omsorgspersoners situasjon. 3. Idet det anerkjennes at funksjonshemmede barn har særlige behov, skal hjelp som ytes i samsvar med nr. 2 gis gratis når dette er mulig, samtidig som foreldrenes eller andre omsorgspersoners økonomi tas i betraktning, og hjelpen skal innrettes slik at funksjonshemmede barn har effektiv adgang til og mottar undervisning, opplæring, helsetjenester, rehabiliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og rekreasjonsmuligheter på en måte som best mulig fremmer barnets sosiale integrering og personlige utvikling, herunder dets kulturelle og åndelige utvikling. 4. I det internasjonale samarbeids ånd skal partene fremme utveksling av egnet informasjon om forebyggende helsearbeid og om medisinsk, psykologisk og fysikalsk behandling av funksjonshemmede barn, herunder spredning av og tilgang til informasjon om rehabiliteringsmetoder, undervisning og yrkesveiledningstjenester, for at partene skal kunne forbedre sin kapasitet og kompetanse og å utvide sine erfaringer på disse områder. I denne sammenheng skal det tas særlig hensyn til utviklingslandenes behov. Jf. Artikkel 2 - Ikke-diskriminering 1. De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling. 2. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes mot enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro. Spørsmål til kommunene 1. Hvilke råd/organer/koordinerende enheter har kommunen etablert for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerte tjenester og hvordan sikres at disse barna har effektiv adgang til slike tjenester? Hva viser evt. brukerundersøkelser? 2. I hvilken grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at barn med funksjonsnedsettelser har tilgang til offentlige bygg, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn. 3. Hvordan arbeider kommunen for å forhindre at barn med funksjonsnedsettelser utsettes for diskriminering i forbindelse med sosial integrering? 4. Hvordan sikrer kommunen at prinsippet om universell utforming innarbeides i kommuneplanarbeidet.

8 STEG 6 - God helse Artikkel 24 - Helse 1. Partene anerkjenner barnets rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. Partene skal bestrebe seg på å sikre at ingen barn fratas sin rett til adgang til slike helsetjenester. 2. Partene skal arbeide for full gjennomføring av denne rettighet og skal særlig treffe egnede tiltak for å: a) redusere spedbarns- og barnedødelighet, b) sikre at det ytes nødvendig legehjelp og helseomsorg til alle barn, med vekt på utviklingen av primærhelsetjenesten, c) bekjempe sykdom og feilernæring, også innenfor rammen av primærhelsetjenesten, ved bl.a. å anvende allerede tilgjengelig teknologi og gjennom å stille tilstrekkelig næringsrike matvarer og rent drikkevann til rådighet, idet farene og risikoen knyttet til miljøforurensning tas i betraktning, d) sikre egnet helseomsorg for mødre før og etter fødselen, e) sikre at alle grupper i samfunnet, særlig foreldre og barn, er informert om, har tilgang til undervisning om og støttes i bruken av grunnleggende kunnskaper om barns helse og ernæring, fordelene ved amming, hygiene, miljøhygiene og forebygging av ulykker, f) utvikle forebyggende helseomsorg, foreldreveiledning, og undervisning og tjenester innen familieplanlegging. 3. Partene skal treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse. 4. Partene forplikter seg til å fremme og oppmuntre internasjonalt samarbeid med henblikk på gradvis å virkeliggjøre fullt ut rettighetene anerkjent i denne artikkel. I denne sammenheng skal det tas spesielt hensyn til utviklingslandenes behov. Spørsmål til kommunene 1. Hvordan sikrer kommunen at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter? 2. Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan være fysisk aktive ut fra sine forutsetninger, både i skole og fritid? 3. Hvordan sikrer kommunen at den har oversikt over de viktigste lokale utfordringene som gjelder barn og unges helse og trivsel? 4. Hvordan ivaretar kommunen barn og unge i rusmiddelplaner og tiltak overfor pårørende eller tiltak overfor barn og unge selv? 5. Hvordan sikrer kommunen at det er fokus på planer og tiltak for å styrke barns psykisk helse? 6. Hvordan sikrer kommunen at barn og unges rett til helsetjenester ivaretas gjennom et godt nok helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbud? 7. Hvordan sikrer kommunen er reelt kommunalt tilbud om habilitering og rehabilitering til barn og unge?

9 STEG 7- God utdanning Artikkel 28 - Utdanning 1. Partene anerkjenner barnets rett til utdanning, og med sikte på å oppnå denne rett gradvis og på grunnlag av like muligheter skal de særlig: a) gjøre grunnutdanningen obligatorisk og gratis tilgjengelig for alle, b) oppmuntre utviklingen av forskjellige former for videregående opplæring, herunder allmennfaglig og yrkesfaglig opplæring, gjøre dem tilgjengelige og oppnåelige for ethvert barn, og treffe egnede tiltak som f.eks. innføring av gratis undervisning og tilbud om økonomisk støtte ved behov, c) med alle egnede midler gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle på grunnlag av den enkeltes evner, d) gjøre informasjon og veiledning om undervisning og fagopplæring tilgjengelig og oppnåelig for alle barn, e) treffe tiltak for å oppmuntre til regelmessig skolegang og for å redusere antallet av dem som ikke fullfører skolegangen. 2. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at skolens disiplin utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd og i samsvar med denne konvensjon. 3. Partene skal fremme og oppmuntre internasjonalt samarbeid om forhold som angår utdanning, særlig med henblikk på å bidra til å avskaffe uvitenhet og analfabetisme over hele verden og å lette tilgangen til vitenskapelig og teknologisk kunnskap og moderne undervisningsmetoder. I denne sammenheng skal det tas særlig hensyn til utviklingslandenes behov. Spørsmål til kommunene 1. Hvordan sikrer kommunen gjennom et tverrfaglig samarbeid, at barn som pedagogisk eller sosialt har behov for ekstra oppfølging i barnehage og skole, får slik oppfølging? 2. I hvilken grad har kommunen rutiner eller kompetanse på å kartlegge risikobarn i barnehage og skole og treffe tiltak overfor denne gruppen? 3. Hvordan sikrer kommunen, som skole- og barnehagemyndighet, tiltak for å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet/forebygge mobbing blant barna både i skole, barnehage og i barnas fritid, evt. i samarbeid med frivillig sektor? 4. Hvordan sikrer kommunen kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid rundt barnehage- og skolebarnas psykiske helse? 5. Hvordan sikrer kommunen at det er oppdaterte beredskapsplaner i hver enkelt skole og barnehage, og at disse henger sammen med kommunens overordnede kriseplan? 6. Hvilken praksis og utviklingsmål har kommunen for samarbeidet mellom hjem og barnehage/skole? 7. Hvilke planer og tiltak har kommunen, i skolesystemet eller tverretatlig, utarbeidet for å forebygge frafall i den videregående skole? Hvordan virker disse? 8. Hvilken oversikt har kommunen over antall og bakgrunn for de barna som kommer fra andre religiøse, språklige og etniske minoriteter i kommunen, herunder samiske barn? 9. Hvordan sikrer kommunen at disse barna får bruke sitt språk og utøve sin kultur i barnehage, skole og fritidsaktiviteter, ev. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, Inn På Tunet mv. 10. I hvilken grad er barnehager, skoler eller kommunens kulturskole et reelt tilbud som kan fange opp barnas ønsker om å delta i kulturell og kunstnerisk virksomhet? 11. Hvordan sikrer kommunen at man ved planer og tilrettelegging, stimulerer til bruk av lokaler eller områder for lek og kulturell utfoldelse, evt. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, herunder idretten?

10 STEG 7- God utdanning forts. Artikkel 29 - Utdanningens formål 1. Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på: a) å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig, b) å utvikle respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og for prinsippene nedfelt i De forente nasjoners pakt, c) å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land barnet bor, landet hvor han eller hun eventuelt kommer fra og for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur, d) å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen, e) å fremme respekten for det naturlige miljø. 2. Ingen del av denne artikkel eller artikkel 28 skal fortolkes slik at det gripes inn i personers og organisasjoners frihet til å opprette og lede utdanningsinstitusjoner, under forutsetning av at prinsippene fastsatt i nr. 1 i denne artikkel overholdes, og at den undervisningen som blir gitt i slike institusjoner er i samsvar med de minimumskrav vedkommende stat eventuelt har fastsatt. Artikkel 30 - Kulturelle, religiøse og språklige rettigheter I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller personer som tilhører en urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk. Artikkel 31 Hvile og fritid 1. Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. 2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjonsog fritidsaktiviteter

11 BALSFJORD KOMMUNE STEG 1 Medbestemmelse 1. Kommunen har ungdomsråd med representant fra ungdomsskole og videregående skole. Kommunen har elevråd, samarbeidsutvalg og skolens miljøutvalg. Ungdomsrepresentant deltar i ulike prosjekt- og arbeidsgrupper. Saker kan fremmes av barn, unge eller voksne. 2. Elevrådslærer bistår elevrådet. Ordfører lærer opp ungdomsrådet, via regionrådsprosjekt «Ung Region» 3. Barnerepresentanten gir høringer og innspill til planer, og inngår i "Tverrfaglig planforum". Barn deltar også selv, f.eks. i planprosesser vedr. nærmiljø. 4. Barn deltar i konferansetimer og ansvarsgruppe, barn høres jf Lov om barnevern, samtykke ved henvisning til BUP. 5. Ved dialog med barn og unge selv. Ved opplæring av elevråd og ungdomsråd. STEG 2 - God omsorg 1. Kommunen har helsestasjon og helsetjeneste i skolen. Arrangerer temamøter på skolen for foreldre om f.eks. mobbing, digital kontroll, samt storforeldremøter med info fra forebyggende instanser. Etablerer tidlig ansvarsgrupper ved behov. Info til foreldre produseres på nett og papir. 2. Helsestasjonen ser også foreldrenes behov, og kan følge dem opp. Foreldres behov ses via søknad. om støttekontakt, avlastning, omsorgslønn og barnehageplass. Evaluering via ansvarsgrupper. 3. Har ulike tverretatlige samarbeidsmøter, ansvarsgrupper, ps.sos. kriseteam, boligsosialt team, politiråd, adferdsprosjekt. 4. Har tverrfaglige fagdager samt foreldreveiledning. Starter "De utrolige årene" fra høsten Har trivselsveilederprogram i skolen. Har interkommunalt. samarbeid i barnevernet. Bruker spesialhelsetjenesten ved behov for opplæring. 5. Inn på Tunet: 20 elever fordelt på 3 gårder. For øvrig samarbeider kommunen med 4H, Røde Kors, Ungdomsheimevernet, sanitetsforeninger, Lions, idrettslag, Kirken og revymiljøet lokalt. 6. NAV og kommunen etterspør om voksne som mottar bistand har barn, og tar hensyn også til barns behov ved dimensjonering av ulike hjelpetjenester til voksne. 7. Kommunen har handlingsplan mot barnefattigdom, og har bl.a. økt ansattes kompetanse. Tilbud til barn og unge via Bry dæ og BULA-huset er gratis. 8. Reguleringsplaner ivaretar et trygt nærmiljø. Kommunen samarbeider med Husbanken om boligsosiale tiltak. STEG 3 - Særskilt vern og støtte 1. Via lovpålagt tilsynsføreransvar. Alle barn har tilsynsfører, og tilsynsførere får opplæring. 2. Tilsynsførere får opplæring. Kommunen har rutiner for barn som er under tilsyn, bl.a. om kvartalsvis rapportering. 3. Gjennom fastsatte samvær 4. Kommunen sikrer dette ved samarbeidsrutiner med andre tjenester, samt vurderinger av om barna har rettigheter etter annet lovverk.

12 STEG 4 Vern mot overgrep STEG 6 - God helse 1. Kommunen gjennomfører fagdager med politi og RVTS, samt faglige temadager i skoler og barnehager. Kommunen deltar på relevante konferanser, og har hospitert på Statens Barnehus Tromsø. 2. Kommunen har handlingsplan mot vold i nære relasjoner, tverrfaglig ressursgruppe, samarbeidsmøter barnevern og politi samt flere andre tverrfaglige samarbeidsfora. 3. Lett tilgjengelig informasjon gis fra helsesøster, på kommunens nettside, i skolene samt på verdensdagen for psykisk helse. 4. Godt samarbeid med politi, Statens Barnehus Tromsø og RVTS. STEG 5 - Fullverdig liv 1. Enhet psykisk helse, rus og rehabilitering er koordinerende enhet for støttekontakt, tiltak for funksjonshemmede, avlastning, omsorgslønn, individuell plan samt tiltak innen rus og psykisk helse for barn og voksne. 2. Skoler, barnehager og andre off. bygg er universelt utformet. Nybygg ivaretar også universell utforming. 3. Barnehagene vektlegger integrering, toleranse, respekt og likeverd. Kommunen driver Bry dæ og MOT. Legger vekt på at barn og unge med spesielle behov kan delta på lik linje med de andre, bl.a. ved skoleturer. 4. Komm. råd for funksjonshemmede deltar i planarbeid og gir høringsuttalelser. Eksisterende bygg tilrettelegges så godt som mulig. 1. Opplæring i trafikksikkerhet til barn og foreldre i barnehagene. Skoleskyss innvilges ved utrygg skoleveg, også under 4 km. 2. Samarbeid med helsesøster og frisklivssentral. Fotballag og dansegrupper er tilrettelagt for barn med særskilte behov. Gode rammer for fysisk aktivitet ivaretas i areal- og reguleringsplaner. 3. De viktigste utfordringene vedr. barn og unges helse og trivsel er tema i ungdomsrådet, politirådet og andre samarbeidsorgan. 4. Ungdomsrepresentanter og fagfolk som jobber med barn og unge har deltatt i å lage planverk. Skolene driver ulike program. 5. Ivaretas via plan for folkehelsearbeid, plan for psykisk helse, handlingsplan mot vold i nære relasjoner og handlingsplan mot barnefattigdom. 6. Helsesøster følger faglige veiledere, og følger også opp elever på videregående og i folkehøgskole. For øvrig bredt tverrfaglig samarbeid. 7. Kommunen har et PPT-tilbud, tverrfaglige ansvarsgrupper, koordinerende enhet, og samarbeider med spesialisthelsetjenesten ved behov.

13 STEG 7 God utdanning 1. Skolen har rutiner for iverksetting av tiltak når behov for ekstra oppfølging avdekkes. Har spesialpedagogisk plan og -tiltak, ansvarsgruppemøter, samt flere typer tverrfaglige samarbeid. 2. Kommunen benytter observasjoner og kartleggingsskjemaer. Tiltak iverksettes i ulike tverrfaglige samarbeid. PPT observerer på bakgrunn av bekymring. 3. Kommunen har satt i gang en rekke tiltak: Mobbeplan, mobbeprogram, trivselsundersøkelser, elevsamtaler, Zippys venner, Steg for steg, MOT m.m. 4. Ved videreutdanning og annen opplæring av ansatte. Har egen stilling for psykisk helsearbeider for barn og unge. 5. Alle skoler og barnehager har kriseperm. De henger ikke naturlig sammen med øvrig relevant planverk. Dette skal forbedres. 6. Foreldresamtaler, konferansetimer, utviklingssamtaler, foreldremøter. Alt samlet i et politisk behandlet kvalitetssystem. 7. Ny Giv, Oppfølgingstjenesten, politirådet, samarbeid om trivselstiltak i videregående skole. 8. Kommunen jobber med å skaffe seg oversikt. 9. Morsmålsundervisning 2t pr. uke 10. Mye aktivitet innen kultur og kunst i barnehagene. Kulturskolens lærere underviser i ordinær skole. 11. Skolene har fri bruk av idrettsanlegg. Skolene deltar i den kulturelle skolesekken dersom de har økonomi til det. Bård Andreassen og datteren Silje på Nordre Hestnes gård. (Foto: Ola Røe)

14 BARDU KOMMUNE STEG 1 Medbestemmelse 1. Barnehagene fokuserer på medvirkning. Ungdomsråd er opprettet som fast utvalg i kommunen. Ungdomsklubben drives demokratisk. Ungdommens motivasjonspris tildeles årlig. Skolene har klasseråd, elevråd, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. 2. Administrasjonen i kommunen bidrar med sekretær for ungdomsrådet. 3. Barnas representant ivaretar barnas interesser. I forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel har ungdommer deltatt i scenarioverksted. Ungdomsrådet vil bli høringsinstans på kommunedelplan for oppvekst. 4. Kommunen har foreldreråd og samarbeidsutvalg i barnehagene. Psykiatritjenesten gir noen ganger uttalelser til barneverntjenesten, og videreformidler barns ønsker. Psykiatritjenesten samarbeider med skolen. Barneverntjenesten har rutiner på å høre på barnet ved undersøkelse og i tiltak. 4 H-klubbene drives med medlemsdemokrati. Noen idrettslag / foreninger har ungdomsrepresentant i styret. 5. Det gjennomføres tilsyn for å se om kommunen fokuserer på barns medvirkning. STEG 2 - God omsorg 3. Kommunen har etablert tverrfaglig team for barn 0 til 6 år med barnehage, PPT, barnevern, helsestasjon, psykiatri, flyktningekoordinator og mottak. Ressursteam i barnehagene består av styrer, ped.ledere og PPT. Skolene har ansvarsgruppe rundt enkeltelever, og overgangsmøter ved overgang mellom barnehage og skole samt mellom skolenivåer. Psykiatritjenesten rådfører seg med PPT, BUP og barneverntjenesten i enkeltsaker, og har tett dialog med skolen. Barneverntjenesten har informert barnehagene om vold i nære relasjoner og meldeplikt om slike forhold. Helsesøstrene kartlegger problemer som har behov for oppfølging og/eller henvisning. Samarbeider med legetjenesten og en rekke andre (se ovenfor). 4. Kommunen har etablert tverrfaglig team for barn 0 til 6 år med barnehage, PPT, barnevern, helsestasjon, psykiatri, flyktningekoordinator og mottak. Ressursteam i barnehagene består av styrer, ped.ledere og PPT. I samarbeid mellom skolene og PPT benyttes L/P-modellen. Lærere har videreutdanning i psykososialt arbeid. Kommunen gir kulturmidler til lag og foreninger, og har da fokus på barn og unge. Kommunen bygger nærmiljøanlegg hvor også uorganisert aktivitet finner sted. Kommunen driver svømmehall og alpinanlegg med lave priser. 5. Kommunen har samarbeid med Eggen Gård, Midt-Troms Friluftsråd, Jeger og fisk, Lions, 4H og Bygdekvinnelaget. Barneverntjenesten har årlig samarbeidsmøte med "Inn på tunet"-tiltak. 6. Barns særlige behov for bistand ivaretas av NAV. En egen ressurs er tilført NAV-kontoret for å ivareta dette. 7. Kommunen fører tilsyn med barnehagene, og har tverrfaglige team. NAV har faste møter med arbeidsutvalget i politirådet i Bardu. NAV sikrer barn ved individuelle tiltak i samarbeid med pårørende. 8. Kommunen har en boligsosial handlingsplan. STEG 3 - Særskilt vern og støtte 1. I barnehagene får foreldrene informasjon i foreldresamtaler, foreldremøter og årsplaner. Det er et tett skole/hjem-samarbeid, og informasjonsrutiner bl.a. om Fronter, Skoleinfo og hjemmeside. Psykiatritjenesten er en del av skolehelsetjenesten, og gir tilbud både til barn og foreldre. Barneverntjenesten kan gi veiledning til foreldre. 2. Barnehagene har oversikt i form av informasjon fra foreldre og egne observasjoner. Behov for bistand blir vurdert i tverrfaglig team eller ansvarsgrupper. Barn, foreldre eller off.ansatte må ta oppsøke psykiatritjenesten for å få hjelp. 1. Barn får oppfølging i tråd med kommunens rutiner og planer, uavhengig av hvilken kommune som har foretatt plasseringen. Når barneverntjenesten har omsorgsansvar for et barn blir det etablert ansvarsgruppe rundt barnet. 2. Kommunen krever politiattest av tilsynsfører, og gir kurs, veiledning og opplæring. Kommunen stiller krav til plan for tilsynsbesøk samt rapportering fra besøkene innen fastsatt frist. Alle barnevernstiltak evalueres etter en periode.

15 3. Barn som er under omsorg har en samværsplan i tråd med lov om barneverntjenester. 4. Barnevernet hjelper barn fram til fylte 23 år. STEG 4 Vern mot overgrep 3. Kommunen arrangerer fylkesleker for funksjonshemmede hvert år, i samarbeid med idrettslag og andre. Alle skolene har handlingsplan for trivsel og mot mobbing. 4. Kommunen følger opp bestemmelsene i plan- og bygningsloven i detaljplaner, prosjektering og byggesaker. STEG 6 - God helse 1. Kommunen driver intern skolering fra barnevern og i tverrfaglige team. Det er etablert samarbeid mellom PPT, helsesøster og psykiatri. Skolene deltar i politirådet. Psykiatritjenesten har meldeplikt til barneverntjenesten, og kan i likhet med barneverntjenesten drøfte saker med Barnehuset i Tromsø. Klubbarbeidere kjenner til varslingsrutinene ved mistanke om omsorgssvikt eller overgrep. 2. Barnehagene har skriftlig rutine for melding til barnevernet. Skolene har kriseperm og rutiner for avdekking, varsling og evaluering. 3. Informasjon gis via oppslag, informasjon i klassene og elevsamtaler. Psykiatritjenesten er del av skolehelsetjenesten. De møter klassene og gir informasjon om mulighet for å ta kontakt. Samarbeidpartnere henvender seg til barneverntjenesten ved behov. Helsesøster følger opp alle barn 0 til 6 år og har "åpen dør" en dag i uka for elever i grunnskolen. Det er ukentlig gratis helsestasjon for ungdom (opp til 20 år). Helsesøster samarbeider med lege, og følger opp barn og unge i flyktningemottak.har meldeplikt til barnevernet, og deltar i arbeidsgruppa for politirådet seks ganger årlig. 4. Skolene samarbeider med politirådet. Psykiatritjenesten samarbeider med andre instanser i enkeltsaker, og deltar i politirådets arbeidsutvalg. STEG 5 - Fullverdig liv 1. Kommunen har ansvarsgrupper. Det er etablert et råd for funksjonshemmede med faste møter. Helsesøster deltar i ansvarsgrupper rundt funksjonshemmede barn. 2. Nybygg i barnehagene er tilrettelagt. Alle grunnskolene er tilrettelagt for funksjonshemmede. Ungdomsklubben SMASH og Setermoen Kino er ikke tilrettelagt. 1. Skolen driver trafikksikkerhetstiltak og har tilbud om gratis buss eller SFO til barn med utrygg skoleveg. I kommunens planarbeid ivaretas fysisk utemiljø, samt trygg skoleveg og trygg veg til fritidsaktiviteter. Opplyste gangveger er adskilt fra annen trafikk, og det finnes busslommer og bussholdeplasser samt opphøyde fortau og gangveger. 2. Barnehagenes lekeplasser kan benyttes fritt etter åpningstid. I skolen blir fysisk aktivitet tilrettelagt ut fra barnas forutsetninger. Flere skoler har aktivitetsløyper, nærmiljøanlegg og ballbinger. Kommunen har idretts-og svømmehall hvor det legges til rette for at alle kan være aktive. 3. Alle barnehagene gjør kartlegging årlig ut fra forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Kartleggingen sendes kommunelegen. Trivsel i skolen kartlegges ved elevundersøkelser på trinn samt trivselsundersøkelser på trinn. Skolehelsetjenesten har fast kontordag på skolene. Det gis tilbud om "Bra mat for bedre helse"-kurs også rettet mot barnehage. 4. Ungdomsklubben SMASH er rusfri, snus- og tobakksfri. Skolene bruker forebyggingsprogrammet MOT. Politirådet fokuserer på rusforebygging blant ungdom. Rusforebygging er ofte tema i samarbeidet mellom politirådet, NAV, skole, helsestasjon, psykiatritjeneste, mottak og BV-tjenesten deltar. Prosjektstilling i kulturavdelingen følger opp dette. Kommunen har en rusmiddelpolitisk handlingsplan. 5. Kommunen har en hel stilling som arbeider med barn og ungdom. 6. Psykiatritjenesten er på Setermoen og Bardu ungdomsskole en halv dag ukentlig, og ved Nedre Bardu skole en halv dag annenhver uke. Helsesøster følger opp alle barn fra 0 til 6 år, og har kontordag ukentlig med åpen dør for elever og lærere i barne- og ungdomsskole. Ukentlig gratis helsestasjon for ungdom opp til 20 år. Nært samarbeid med legene. Helsesøster følger også opp barn og unge i flyktningemottak.

16 7. Rehabiliteringsplan var ute til høring i kommunen da kommuneanalysen ble utarbeidet. Ergoterapeut er koordinator og veileder for individuelle planer for habilitering og rehabilitering. STEG 7 God utdanning 1. Barnehagene henviser til PPT, og det opprettes ansvarsgrupper ved behov. Skolene gjør kartlegginger og har rutiner for overganger. Det er samarbeid med PPT, skolehelsetjeneste og barnevern samt ansvarsgruppemøter. Psykiatritjenesten er i samarbeid med eleven, skolene, foreldre og andre aktuelle instanser. BV-tjenesten undersøker om barn lever under skadelige forhold. Samarbeidspartnere har meldeplikt til barnevernet. 2. Kommunen har full dekning av førskolelærere, og har kurset ansatte i kartleggingsverktøy som benyttes i barnehager. Ved henvisning til PPT gjøres observasjoner og kartlegging. I skolen har kommunen rutiner og årshjul for kartlegginger og tiltak. 3. Alle barnehagene benytter "Steg for steg", og kommunen bruker "Kvalitetsplan for barnehagene i Midt-Troms", hvor barnehagen som sosial arena er tema. Skolene har handlingsplan for trivsel og mot mobbing, og driver programmene MOT, ART og LP-modellen. 4. Barnehagene har tverrfaglig samarbeid ved møter i tverrfaglige team. I skolen har fire lærere videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Det er en utdannet ART-instruktør i kommunen. Psykiatritjenesten er en del av skolehelsetjenesten. Lærere, rektor eller sosiallærer tar kontakt med psykiatritjenesten angående enkeltelever. 5. Dette sikres gjennom internkontroll og tilsyn i barnehager og skoler. 6. Barnehagenes årsplaner inneholder samarbeid samt mål for foreldresamarbeid.hver skole har rutiner for skole/hjem-samarbeid. 7. Det finnes en kvalitetsplan for for barnehager i kommunene i Midt-Troms, basert på satsingen "Tidlig innsats mot frafall i videregående skole". Ungdommskolen har rådgivertjeneste og MOT-kontakt samt satsingen "Ny giv". 8. Kommunen skaffer seg oversikt via barnehagesøknader og samarbeid med mottak og flyktningekoordinator. Hver enkelt skole har oversikt. 9. Kommunen har kjørt prosjektet "Språklig og kulturelt mangfold i barnehagene i Bardu", som bl.a. inneholder verktøy som kan brukes overfor flerspråklige barn. Tospråklig assistent kan tilsettes i perioder. Skolene bruker tolk i foreldresamtaler. Skolene tar hensyn til elevenes bakgrunn ved ulike aktiviteter. 10. Barnehagene fokuserer på medvirkning for å fange opp barnas ønsker. Skolene benytter Den Kulturelle Skolesekken. 11. Barnehagene har gode uteområder. Noen barnehager bruker idrettshall og svømmehall. Midt-Troms Friluftsråd har samarbeidet med noen barnehager. Kommunen har en kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og folkehelse.

17 BERG KOMMUNE STEG 1 Medbestemmelse 6. NAV sikrer at forsvarlige og korrekte satser blir benyttet 7. Individuell plan, tverrfaglig gruppe barnehage - oppvekstgruppa 8. Flyktningetjenesten vurderer plassering individuelt og det tas hensyn til barns og unges behov STEG 3 - Særskilt vern og støtte 1. Elevråd på skolen har representanter fra alle klassene. Representert i samarbeids- og skolemiljøutvalg. Etablerer ungdomsråd i januar/februar 2. Egen sekretærfunksjon knyttet til ungdomsrådet 3. Via ungdomsrådet og barns- og unges talsperson i plan- og bygningssaker 4. Gjennom de ulike rådsorganer, informasjon til de som skal ivareta barns og unges interesser. Ungdomsrådet får oversendt saker og talerett i kommunestyret 5. Gjennom klassemøte, elevråd, samarbeids- og skolemiljøutvalg samt opprettelse av ungdomsråd og ungdomskoordinatorstilling 1. Ansvarsgruppe, IP, veiledning fra barnevernstjenesten for å sikre tett oppfølging 2. Ikke besvart 3. Ikke besvart 4. Ikke besvart STEG 4 Vern mot overgrep STEG 2 - God omsorg 1. Flyktningetjenesten har etablert skolepakke, barnehagepakke og aktivitetspakke. Informasjon om kommunen gjennom voksenopplæringa. Samarbeid med NAV. Helsesøster har hatt barselgrupper, veiledning på helsestasjonen. I skole og barnehage brukes de formelle kanalene + hente/bringe-situasjonen i barnehagene. Fokus på foreldrenes og barnehagens forventninger 2. Helsesøster har oversikt i den grad foreldrene melder inn 3. Tverretatlig samarbeidsgruppe innen rus og psykiatri koordinert av NAV. Ansvarsgrupper i forhold til enkeltbarn. Oppvekstgruppe arbeider med årshjul. Samarbeid med BUP/PPT 4. NAV deltar i tverretatlig samarbeid i forhold til individuelle planer. Barnehage/helsesøster/psykiatri på kurs om den gode samtalen/den vanskelige samtalen 5. Samarbeid med idrettslag, aktiv formidler av tilbud til idrettslagene. Samarbeidet er ofte etter initiativ fra lag og foreninger 1. NAV har rutiner for å varsle barnevernet ved mistanke. Veiledning bygger opp kompetanse på skolen 2. Ingen rutine i NAV, og det mangler planer i tjenestene. Barnehagen har kjøpt inn krisepermen. Omsorg i barnehagen. Har interne rutiner for behandling av bekymringer 3. Helsesøster informerer i skolen, man tror ikke kommunen har noen plan for det 4. Samarbeidet innen rus/psykiatri, IP og flyktninger med NAV fungerer bra.

18 STEG 7 God utdanning STEG 5 - Fullverdig liv 1. NAV har tverretatlig samarbeid i forhold til individuelle planer. Helsesøster hovedkoordinator med oppnevning av plankoordinator i hvert enkelt tilfelle. Uklart om det finnes råd for funksjonshemmede i kommunen 2. Skolen har heis til 2.etasje. Ikke gjort noe ekstra utover det som står i planog bygningsloven 3. Mangler tverretatlig koordinering. Nulltoleranse mot mobbing i skolen 4. Ikke besvart STEG 6 - God helse 1. Barns og unges talsmann for plansaker i kommunen 2. Samarbeid med frivillige organisasjoner 3. Mangler oversikt 4. Helsesøster er barnekontakt som spesialisthelsetjenesten kan kontakte ved spørsmål omkring barn 5. Psykiatriplan, psykiatrisk sykepleier, helsesøster i skole og barnehage 6. Helsesøster i 100% stilling (50% flyktninger+ 50% resten). Har helsestasjon og skolehelsetilbud i tråd med sentralt gitte retningslinjer. Lege har helseundersøkelser ved gitte aldertrinn 7. Ansvarsgrupper og IP 1. Spesialpedagogisk plan og ressursteam. Flyktningetjenesten samarbeider med skole og barnehage ved behov 2. Bruker PPT og BUP. Har ulike kartleggingsverktøy 3. Helsesøster brukes til undervisning, f.eks. temaer som "vennskap". Barnehagen har fokus på lekegrupper, inkludering, ta vare på hverandre. Skriver ned gode gjerninger som enkeltbarn har gjort. Tiltaksplan mot mobbing. Samarbeid med Berg skole og Skaland barnehage 4. Kurs og konferanser for psykiatrisk sykepleier 5. Barnehagen melder at de kun har oversikt over egne interne handlings- og beredsskapsplaner 6. Barnehagens utviklingsmål for godt foreldresamarbeid er å legge til rette for å styrke fellesskapet - tilhørighet og vi-følelse 7. Vet ikke 8. Flyktningetjenesten har en viss oversikt, noe barnehagen også regner med 9. Tror ikke det finnes egne tiltak 10. Tror at det er det i stor grad 11. Tror ikke kommunen har planer for det

19 DYRØY KOMMUNE STEG 1 Medbestemmelse 1. Ungdomsråd fra 15 år (DUR) og ungdomsklubb (ZANTOM). Ungdomsrådet får tilsendt saker og har møte- og talerett i kommunestyret. Kan legge fram saker og er høringsinstans. 2 elever på hvert klassetrinn i elevråd på små-, mellom- og ungdomstrinn. Blir hørt i saker vedr. skolehverdag. Fire medlemmer i skolemiljøutvalg, to av disse i samarbeidsutvalg. Ingen organer i barnehagen, men stor vekt på medvirkning avhengig av alder og funksjonsnivå. Helsestasjon for ungdom med egen facebookside. 2. Møter, kurs og opplæring i ZANTOM, DUR og elevråd. Deltar i konferanser i fylket. 3. Helsesøster er barn og unges representant i plan- og næringsutvalget og får tilsendt alle dokumenter. 4. Barn over 12 år rett til å være med på foreldrekonferanser og lignende. Minst to elevsamtaler hvert år. 5. Henviser til spm. 1 STEG 2 - God omsorg 1. Helsesøster tar opp tema som samspill, barnets behov, grensesetting. Foreldreveiledning etter behov. Henviser videre ved behov. Småbarnstreff i samarbeid med biblioteket. Fokus på godt foreldresamarbeid i skolen og barnehagen, skape godt samarbeidsklima. BV, helsesøster, PPT og Tverrfaglig forum viktige samarbeidspartnere. I Tverrfaglig forum; samarbeid etater i mellom. Tar opp saker anonymt, men helst få foreldresamtykke. Jobber mye forebyggende (mobbing/rusforebygging). Faste møter hver 6.uke. "Samsn@kk" - prosjekt for å diskutere utfordringer og styrke foredrene i foreldrerollen. Info på hjemmesiden om kommunens tilbud 2. Får god oversikt gjennom Tverrfaglig forum hvor medlemmene har kontakt med foreldre på ulike arenaer. Helsestasjonen spør alltid om det er noe man ønsker å ta opp, samarbeid med lege og fysioterapeut. 3. Faste møter i tverrfaglig forum tar opp saker på et tidlig tidspunkt. God erfaring med å invitere foreldre inn for å finne løsninger. Ansvarsgrupper og samarbeidsmøter hvor barnevern, PPT, BUP og helsesøster deltar etter behov. Barnevernet gir veiledning til samarbeidspartnere. Ressursteam 5 ganger årlig i barnehagen med PPT. 4. Se spm. 3. Med i kvalitetsplanen "Tidlig innsats for livslang læring", et samarbeid med 9 Midt-Troms-kommuner. Fokus på å etablere kvalitetssystem. Holde hovedfokus på tidlig innsats. Opplæring i TRAS i barnehagene. 5. Gårdsopphold som hjelpe-/avlastningstiltak i barnevernet. Skolen bruker Inn på tunet i ulike anledninger. 6. Barnevernet har samarbeidsmøter med NAV, samtaler med barn. NAV forsøker å ta særlig hensyn til barna. 7. Tverrfaglig forum, ansvarsgruppemøter, NAV i samarbeid med oppfølgingstjenesten. Økonomiske hjelpetiltak gjennom barnevernet. 8. NAV har to boliger til enslige forsørgere. Utvalg for å utrede boligtilbud rettet mot unge. Konsulent i 50% stilling - boligsosialt arbeid STEG 3 - Særskilt vern og støtte 1. Som regel ansvarsgrupper som skal sikre det de har krav på. Ikke noe system som fanger opp barn som ikke har barnehageplass eller går på skole. Lite og oversiktlig, så en tenker de fanges opp likevel. Barnevernet følger opp fosterforeldre, biologiske foreldre og samarbeider med andre. Tilsynsfører til hvert barn. 2. Barnevernet formidler kurs og veiledning til tilsynsførere og følger opp rapporter fra tilsynsførerne. 3. Samværsavtaler. Henting og bringing ved behov. Egne samværsavtaler ved høytider. Veiledning og kurs for fosterhjem 4. Egne rutiner for å søke tiltak etter fylte 18 år.

20 STEG 4 Vern mot overgrep STEG 6 - God helse 1. Barnevernsansatte lærer dette i grunnutdanning, videreutdanning og kursing. Barnevernet og helsesøster deltar i psykososialt kriseteam. Flere deltakere på Barnevoldskonferansen Mangler overordnete rutiner for kompetansebygging og opplæring av nye ansatte. 2. Kommunen har ikke fast rutine, men forhold som avdekkes skal meldes barnevernet. Åpen dør i skolehelsetjenesten, kan ofte avdekkes der. Skal utarbeide en handlingsplan mot vold, er ikke kommet i gang. 3. Info på hjemmesida til kommunen. Alarmtelefonen for barn og unge. Plakater og brosjyrer på helsestasjonen og skolen. Info i klasserommene og presentasjon i klassene hver høst. Kommunen trenger felles rutiner. 4. Alle ansatte kan kontakte RVTS og Barnehuset for råd og veiledning. Barnevernet nært samarbeid med Barnehuset, politi og Fylkesmannen. STEG 5 - Fullverdig liv 1. Ansvarsgrupper for å samordne og koordinere tilbudet til funksjonshemmede barn. Felles råd for funksjonshemmede med Sørreisa kommune. Det er ikke utført brukerundersøkelser. 2. To av fire avdelinger i barnehagen er tilrettelagt. Rullestolheis og ramper er bygd i forbindelse med renovering på skolen. Ungdomslokalet "Basen" er tilrettelagt for funksjonshemmede. Tilrettelagt tilgang til kommunale kontorer med døråpnere. 3. Ansvarsgruppen vurderer behov for oppfølging på fritida, kan søke støttekontakt. 4. Gjennomføres ved planlegging og oppføring av nye bygg, samt ved renovering av eldre bygg. Barnerepresentanten innkalles. 1. Arbeidet med trafikksikkerhetsplanen har lagt vekt på trygge gang- og sykkelveier, busslommer, oversiktlige veikryss. Helsestasjonen har ulykkesforebygging/sikker skolevei på de fleste konsultasjoner. 2. Legger vekt på å være mye ute i barnehage og skole. Faste uteskoledager klassetrinn. Fysisk aktivitet på timeplanen mellomtrinnet. Tilrettelegging etter behov. 3. Godt samarbeid mellom ulike instanser. Oversiktlig kommune. Ungdomsrådet. 4. Forebyggende aktiviteter i DUR og ZANTOM. Ansatt konsulent skal jobbe med rusproblematikk - kartlegging av utfordringer, styrking av oppfølgingstjenesten. Opplysningsarbeid i samarbeid med skole, helsesøster og ungdomsarbeider/ungdomsklubb. Rådgivning rusmisbruk blant unge og deres pårørende. Lager plan for tiltak med brukermedvirkning og koordinert samarbeid 5. Prosjektet "Tidlig innsats for livslang læring". Zero-plan mot mobbing. 6. Fast dag ukentlig med fast lege hvor helsesøster setter opp timer ved behov. Helsesøster kan også kontakte legen utenom disse tidene. Manglende oppmøte til helsestasjonen medfører melding til barnet etter at foreldre har fått skriftlig beskjed. Helsesøster har åpen dør på skolen en dag i uka. Ungdommens helsestasjon annenhver mandag i samme bygg som ungdomsklubben 7. Nyopprettet fysioterapitilbud. Samarbeid med skole, barnehage og helsestasjon. Oppfølging i samarbeid med barnehabiliteringen