Årsrapport for Askimbarnehagen Pr. desember 2015

Transkript

1 Askim Kommune Årsrapport for Askimbarnehagen Pr. desember 2015 FAKTA OM VIRKSOMHETEN Askimbarnehagen består av 6 kommunale barnehager. I tillegg har virksomheten ansvar for finansiering av private barnehager, tilsyn etter lov om barnehager og spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder uavhengig av om de går i barnehage. Visjonen til virksomheten er: Vi setter spor! Brukere B.1. God kvalitet på tjenestene B.1.1. Brukertilfredshet - 5,1 5,0 B.1.2. Antall mottatte klager B.1.5. Barnas opplevelse av vennskap i barnehagen 5,2 5,2 5,0 B.1.5. Barnas opplevelse av medvirkning i barnehagen 5,0 4,6 4,5 B.2. God tilgjengelighet på tjenestene B.2.1. Brukertilfredshet tilgjengelighet B.2.2. Antall barn med rett til plass på venteliste etter hovedopptak B.2.3. Antall søkere bosatt i Askim som i løpet av året ikke har fått tilbud om plass innen 3 måneder etter ønsket oppstartsdato B.3. Tjenestene utføres i tråd med gjeldende lover, retningslinjer og prosedyrer B.3.1. Antall pålegg gitt av tilsynsmyndighet B.3.2. Andel lukkede avvik i % av antall avvik 90 % 100 % 80 % B.3.3. Andel gjennomførte tiltak i plan for tilsyn etter lov om barnehager % 80 % B.3.4. Antall pålegg om retting av avvik gitt ved tilsyn etter lov om barnehager B.3.5. Antall innvilgede dispensasjoner fra utdanningskravet i lov om barnehager B.4. Godt koordinerte tjenester B.4.1. Andel 4-åringer i kommunen som gjennomfører 4-årskontakten i barnehage (overordnet nivå) % 65 % B.4.2. Andel skolestartere som det er gjennomført overføringsmøter for % 22 % B.5. Tidlig innsats B.5.1. Andel barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp (kommune) 2 2 % 1 % B.5.2. Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn (ekskl. minoritetsspråklige) (Kommune) B.5.3. Antall saker på systemnivå som er dokumentert drøftet tverrfaglig B.5.4. Antall nye enkeltsaker som er dokumentert drøftet tverrfaglig (kommunale barnehager) 2 4 % 6 % B.5.5. Andel saker drøftet tverrfaglig som har ført til individuelle tiltak 51 % 63 % 55 % Samfunn S.1. God integrering gjennom tilretteleggelse for deltakelse i lokalsamfunnet S.1.1. Klagesaker om usaklig forskjellsbehandling S.2. Ta vare på miljøet S.2.1. Virksomheten oppfyller kommunens egne miljøtiltak 71 % 77 % 75 % S.3. Styrking av folkehelsa S.3.1. Andel oppfylte krav til å være en helsefremmende barnehage i kommunale barnehager S.4. Levende samfunnsliv S.4.1. Antall åpne arrangementer i nærmiljøet/sentrum barnehagene er ansvarlige for S.5. Aktiv informasjon og kommunikasjon med innbyggere, næringsliv,

2 media og organisasjoner S.5.1. Gjennomsnittlig antall besøk på barnehagenes hjemmesider S.6. Mangfoldig barnehage S.6.1. Andel mannlige ansatte 7 % 14 % 7 % S.6.2. Andel barn med minoritetsetnisk bakgrunn i kommunale barnehager Medarbeidere M.1. Godt arbeidsmiljø 31 % 26 % 20 % M.1.1. Medarbeiderengasjement - 4,8 4,7 M.1.2. Sykefravær 12,8% 6,3% 7,6% M.1.3. HMS-rapport 83 % 100 % 95 % M.2. Myndiggjorte medarbeidere M.2.1. Myndiggjorte medarbeidere - 5,0 4,9 M.3. Attraktiv arbeidsgiver M.3.1. Attraktiv arbeidsgiver - 4,6 4,3 M.3.2. Turnover 0,5 % 3,8 % 5,8 % Læring og fornyelse L.1. En lærende organisasjon L.1.1. Personalets egen opplevelse av faglig utvikling som følge av arbeidet med kvalitetskjennetegn L.1.2. Andel ansatte som har deltatt på barnehagefaglige kurs, videreeller etterutdanningstilbud internt eller eksternt inneværende år L.2. Utvikle egen virksomhet og bidra til å utvikle organisasjonen og Askimsamfunnet L.2.1. Antall pågående tverrfaglige prosjekter der barnehagen/virksomheten er deltakende (gjennomsnitt) L.3. En nytenkende og innovativ organisasjon L.3.1. Antall nye utviklingsprosjekter eller utviklingsarbeider i de kommunale barnehagene (gjennomsnitt) L.3.2. Antall avsluttede utviklingsprosjekter eller utviklingsarbeider i de kommunale barnehagene (gjennomsnitt) L.3.3. Antall nye utviklingsprosjekter eller utviklingsarbeider på virksomhetsnivå L.3.4. Antall avsluttede utviklingsprosjekter eller utviklingsarbeider på virksomhetsnivå L.4. God og aktiv intern kommunikasjon Økonomi Ø.1. God utnyttelse av ressurser 4 4,4 4, % 5 % Ø.1.1. Brukertilfredshet God utnyttelse av ressurser - 5,1 5,0 Ø.1.2. Medarbeiderengasjement God utnyttelse av ressurser - 4,8 4,7 Ø.1.3. Andel korrigerte oppholdstimer pr. årsverk i kommunale barnehager i forhold til landsgjennomsnitt Ø.1.4. Andel korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i kommunale barnehager i forhold til landsgjennomsnitt Ø.2. Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom % 100 % % 95 % Ø.1.1. Avvik mellom budsjett og årsregnskap 0,5% - - BRUKERE Tidlig innsats Det har vært en økning i antall barn med spesialpedagogisk hjelp i En svært høy andel av disse er skolestartere høsten I tillegg til noe økning i 2015, ble det fattet svært mange vedtak i starten av Det har vært svært vellyket å opprette et spesialpedagogisk team med en koordinator. Dette bidrar til økt kvalitet på den spesialpedagogiske hjelpen, økt kompetanse og redusert belastning på den enkelte barnehage. Teamet hadde i 2015 ikke tilstrekkelig ressurser til å dekke opp for alt behov for spesialpedagogisk hjelp og barnehagelærere i barnehagene har derfor måttet benyttes i tillegg til disse. Teamet styrkes ytterligere i 2016, Det er lyst ut stilling som logoped og i skrivende stund er det planlagt intervjuer til denne stillingen. Ca. 1/3 av barna med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i 2015 har språk- og språkrealterte vansker. Godt koordinerte tjenester

3 Ca. 80 % av 4-åringene i Askim gjennomførte i årskontakten i en av barnehagene. Blant annet førte dette til at 23 av disse ble henvist til videre kontroll hos fysioterapeut. Et svært vellykket prosjekt avsluttes nå som prosjekt og 4-årskontakten i barnehage videreføres som ordinær drift. I 2015 ble det gjennomført overføringssamtaler mellom barnehage og skole for barn som man vurderer at det er svært viktig at skolen vet om før skolestart. I forbindelse med prosjekt mangfold som Askimskolen og Askimbarnehagen gjennomfører sammen i 3 skoler og 3 barnehager, er det utviklet en ny overføringssamtale som skal gjelde for alle barn. Dette er en felles samtale der barnehagelærer, førsteklasselærer, foresatte og evt. PPT møtes i februar/mars. Dette prøves ut for første gang i 2016 i de barnehagene og skolene som er med i prosjektet. Perioden med utvikling av verktøyet for en ny type samtale har ført til økt samhandling og forståelse mellom barnehage og skole. Tjenestene utføres i tråd med gjeldende lover, retningslinjer og prosedyrer. Virksomheten benytter i stadig større grad Kvalitetslosen og det er i ferd med å etableres en kultur for å melde avvik. Dette bidrar til å kvalitetssikre tjenestene i større grad, men det er fortsatt mye arbeid som skal gjøres både for å få alle prosedyrer tilgjengelig i Kvalitetslosen og å ha en fullgod kultur for å melde avvik. Kommunen har tilsynsansvar på barnehageområdet og fører tilsyn både med kommunale og private barnehager etter Lov om barnehager. I tillegg til dokumenttilsyn ble det i 2015 gjennomført stedlig tilsyn i 3 barnehager (2 kommunale og 1 privat). Det ble avdekket noen avvik og de fleste av disse er lukket. Manglende dokumentasjon på innlevert politiattest, manglende tilrettelegging for de formelle samarbeidsarenaene med foreldre, bedre kjennskap til formålsparagrafen i Lov om barnehager og en del sikkerhetsmessige forhold ble avdekket. Barnehagene bruker tilsynet som grunnlag for læring og utvikling slik at de sikrer at driften er i tråd med gjeldende regelverk. Det var ingen dispensasjoner fra utdanningskravet i kommunale barnehager i 2015, men noen få i private barnehager. God tilgjengelighet på tjenestene Barnehagesektoren i Askim hadde i 2015 tilstrekkelig kapasitet til å nå målet om at alle med rett til plass skal få det ved hovedopptak og ingen barn bosatt i Askim stod mer enn 3 måneder fra ønsket oppstartsdato før de fikk tilbud om barnehageplass. Det ble kompensert for manglende åpning av planlagt ny privat barnehage på Rom gård med flere kommunale plasser enn planlagt fra høsten I vår nye brukerundersøkelse ble det ikke spurt om åpningstider da dette gjennomgående har skåret så høyt i alle år at det ikke er vurdert å være relevant for utvikling. Kjennetegn på kvalitet Askimbarnehagen startet i 2014 prosjekt med å utvikle kjennetegn på kvalitet innenfor 5 styringsområder; Lek og lekemiljø, sosialt miljø, språk og språkmiljø, demokrati og læringsmiljø. I etterkant ble det også, i samarbeid med foreldrerepresentanter, utviklet kvalitetskjennetegn for foreldresamarbeid. Dette er et prosjekt som skal vare til sommeren Kjennetegnene på kvalitet er gradert i 4 nivåer og omhandler de ansattes pedagogiske praksis. Det er personalet som er kvaliteten i barnehagene og deres evne til å reflektere over og utvikle sin egen praksis er grunnlaget for økt kvalitet. I kvalitetskjennetegnsarbeidet vurderer den enkelte ansatte, avdelingen og barnehagen sin praksis opp mot de kjennetegnene som er etablert og nivåsetter seg. Dette bidrar til at barnehagen både har tellinger og fortellinger som grunnlag for å bevisstgjøre seg all den gode praksisen som er i dag og å finne det neste lille steget for å bli enda litt bedre. Askimbarnehagen hadde om å presentere nivåer på alle styringsområder hvert år, men etter kort tid i prosjektet har vi erkjent at det er bedre å ha godt fokus på ett eller to styringsområder i løpet av året enn et overflatisk arbeid på alle områder. Vi har så langt ikke gode nok data til å presentere gode tellinger samlet. De ansatte har selv vurdert arbeidet som svært nyttig for egen utvikling av sin praksis og mener dermed at arbeidet gir økt kvalitet på barnehagetilbudet. Barnehagene jobber mer og mer med refleksjon over egen og felles praksis som grunnlag for utvikling av barnehagetilbudet. Barnas opplevelse av vennskap og medvirkning De eldste barna i barnehagen har individuelle samtaler med pedagog to ganger pr. år der de svarer på og samtaler rundt spørsmål om sin egen opplevelse av å ha vennskap og om de opplever å få medvirke i egen hverdag. Ved hjelp av smilefjes gir dette en skår fra 1-6. Resultatene gir en god indikasjon på at barna i stor grad opplever vennskap og medvirkning i alle barnehagene. Det særlig verdifulle med disse samtalene med barna er de fortellingene om sin barnehagehverdag som barna bidrar med. Dette er nyttig informasjon for pedagogene i planleggingen av det pedagogiske tilbudet. Barns rett til medvirkning er regulert både i Lov om barnehager og i Barnekonvensjonen. Brukertilfredshet: Det ble høsten 2015 utviklet ny brukerundersøkelse for de kommunale barnehagene med et større fokus på det faglige innholdet i barnehagen. Områdene som er undersøkt er de samme som inngår i Askimbarnehagens kvalitetsarbeid. Skalaen ble også endret til 1-5 der 1 er svært uenig og 5 svært enig. På påstanden "Jeg er svært godt fornøyd med barnehagen der mitt barn har plass" skårer barnehagene totalt sett 4,3. Dette er et fantastisk godt resultat som viser at brukerne generelt er meget godt fornøyde med de kommunale barnehagene i Askim. Deltakelsen var lavere enn ønsket på undersøkelsen, men vi velger likevel å se på resultatene fra 302 svar som en god indikasjon på at tilbudet er godt sett fra brukernes ståsted. Det må i 2016 samarbeides med FAU i den

4 enkelte barnehagen for å finne tiltak som bidrar til høyere deltakelse neste gang. Undersøkelsen ble fulgt opp med foreldrerådsmøter i alle barnehager i januar/februar Der ble det prøvd ut en ny arbeidsform for å involvere foreldrene mer i å beskrive hva som er bra og hva som skal til for å bli litt bedre på enkeltområder fra undersøkelsen. Også her var deltakelsen for lav, men de som var til stede vurderer møtet generelt som en svært positiv opplevelse. Barnehagene bør i samarbeid med foreldrerepresentantene jobbe ut tiltak for økt deltakelse på denne type møter. Øvrige resultater på underområder for barnehagene samlet er (skala 1-5): Foreldresamarbeid: 4,28 Lek og lekemiljø: 4,17 Sosialt miljø: 4,57 Læringsmiljø: 4,28 Demokrati: 4,38 Språk og språkmiljø: 4,28 Helsefremmende barnehager 4,19 Før neste undersøkelse skal den også oversettes til flere språk for å sikre økt deltakelse blant flerspråklige brukere. De kommunale barnehagene etablerte i slutten av 2015 Hypernet direkte som ny, mer moderne og interaktiv informasjonskanal mellom hjem og barnehage. Dette skal bidra til en enklere hverdag både for foresatte og ansatte. SAMFUNN Barnehagene arbeider generelt godt med miljøfaktorer som de kan ha fokus på. Flere av barnehagene har stort fokus på å benytte en stor grad av gjenbruksmaterialer i stedet for innkjøpt leke- og formingsmateriell. Et tiltak som bidrar positivt både med tanke på økt kreativitet blant barna, reduserte kostnader til innkjøp og gir miljøgevinster. Barnehagene bruker biblioteket aktivt og Trippestadlia har vært pådriver for en egen kulturdag for 4-åringer i samarbeid med Kulturhuset som første gang ble avholdt i Barnehagene gjennomførte det tradisjonelle maitoget i sentrum i Prestengalekene har blitt en årlig tradisjon med fysiske aktivitet og glede for alle barnehagene på Askim stadion. Prestenga barnehage har deltatt i utviklingen av kriterier for helsefremmende barnehager i Østfold som ble ferdigstilt i Alle kommunale barnehager har startet fokus på å ivareta størst mulig andel av disse kravene som omhandler vesentlige faktorer for både fysisk og psykisk helse. Gode barnehager med høy kvalitet er i seg selv et svært viktig folkehelsetiltak. MEDARBEIDERE Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i Sykefraværet i barnehagene er fortsatt for høyt og totalt sett stigende fra Nærværsprosjektet som ble avsluttet våren 2015 ser ikke ut til å ha gitt seg utslag i et høyere nærvær som forventet. Likevel har prosjektet bidratt til tiltak som anses som nyttige for de ansattes trivsel på arbeidsplassen. Det var også viktig læring i at det er viktig at ledere og ansatte sammen utvikler få og spissede tiltak som man har tro på, forankring av og engasjement rundt. Barnehagenes HMS-team skal ha med seg denne læringen når de planlegger inntil 3 tiltak for økt nærvær i Fokuset for Askimbarnehagen skal først og fremst være at høyt nærvær og stabiliet i grunnbemanningen er vesentlig for et barnehagetilbud med høy kvalitet. LÆRING OG FORNYELSE Andre prosjekter og utviklingsarbeid Askimbarnehagen har, i tillegg til egen hovedsatsing på kvalitetsarbeid, bidratt i flere tverrfaglige prosjekter i Tre barnehager deltar i Kompetanse for mangfold sammen med tre skoler. Prosjektet startet med fokus på kulturelt mangfold, men har munnet ut i et helt nytt samarbeid mellom skolene og barnehagene rundt overgangssamtaler for alle skolestartere uavhengig av bakgrunn og funksjonsnivå. Samtalene prøves ut i de enhetene som deltar i prosjektet våren Levekårsprosjektet startet opp høsten 2015 i samarbeid med NAV, Familiens hus og Askimskolen. Her arbeides det konkret med å kartlegge systembarrierer i forhold til levekårsutsatte familier med barn/unge og å utvikle tiltak som skal redusere/fjerne disse barrierene. 4-årskontakten i samarbeid med Familiens hus og Askimskolen avsluttes som prosjekt ved overgangen til 2016 og er så vellykket at det går over i ordinær drift. I samarbeid med Familiens hus og Askimskolen pågår det også et prosjekt knyttet til å styrke foresattes kompetanse. Det er utdannet instrukturer i Cirkle of security (COS) som er en metode for å styrke foreldrene i sin rolle. Det arbeides i grupper med foreldre med 8 samlinger i hver gruppe. Responsen er veldig god fra de gruppene som så langt har blitt gjennomført. Tilbudet er på lavterskelnivå.

5 Prosjekt kvalitetskjennetegn Askimbarnehagen sin satsing på kvalitet gjennom kvalitetskjennetegn fører til at personalet opplever å utvikle seg faglig. Alle private og kommunale barnehager deltar i prosjektet. På en skala fra 1-6 skårer personalet samlet 4,34 på spørsmålet om de opplever egen faglig utvikling som følge av arbeidet med kvalietskjennetegn. Alle yrkesgrupper opplever faglig utvikling som følge av arbeidet. De uttrykker også at arbeidet med kvalitetskjennetegn oppleves som meningsfullt (Resultat: 4,76). Det er anskaffet et dataverktøy som skal støtte arbeidet, men vi ser at dette foreløpig oppleves til dels som hemmende for arbeidet i stedet for å fremme kvalitetsarbeidet. Alle ledere har gjennomgått et lederutviklingsprogram i 2015 med fokus på endringsledelse i kvalitetsarbeidet der også bruk av dataverktøyet har vært en del av programmet. Det viser seg at det likevel er utfordringer i å se nytteverdien av verktøyet. Så langt kan det konkluderes med at arbeidet med kvalitetskjennetegn som grunnlag for refleksjon over nåværende praksis og å utvikle vår neste praksis både som enkeltindivider, avdelingspersonale og barnehager er vellykket, men at dataverktøyet til en viss grad kan være hemmende for arbeidet. Det blir vesentlig videre å vurdere tiltak som bedrer opplevelsen av dette verktøyet. Kvalitetssatsingen har bidratt til bedre faglige refleksjoner både individuelt og i grupper blant de ansatte. Bevisstheten rundt egen praksis, refleksjon og evnene til å knytte sammen teori og praksis har økt. Arbeidet har bidratt til økt fokus på det faglige arbeidet i barnehagene og mer enhetlig praksis. En viktig suksessfaktor er at ledelsen i barnehagen har et eierforhold til prosjektet. Vi ser at dette varierer noe mellom barnehagene og det har også betydning for hvor vellykket arbeidet oppleves blant de ansatte og i hvilken grad det fører til en bedret pedagogisk praksis. Stabilitet i personalgruppa er også en viktig suksessfaktor for å holde framdrift i arbeidet. ØKONOMI Virksomheten hadde et lite merforbruk i 2015 på grunn av føring av 13 måneders lønn til alle med variabel lønn dette året. Årsaken er at det blir en ny og mer effektiv utbetaling av variabel lønn i Uten denne merkostnaden ville virksomheten kommet ut i balanse i Planlagt bruk av fond var ikke nødvendig for å komme i balanse. Ordinær barnehagedrift i kommunale barnehager hadde et mindreforbruk på ca. 1,8 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak at utgiftssiden ender opp ca. 1 mill over budsjett samtidig som refusjonsinntektene fra NAV på grunn av sykefravær og svangerskap er ca 3 mill. høyere enn budsjettert. En av årsakene er at de barnehageansatte og lederne har blitt gode til å vurdere barnehagen som helhet og det totale behovet før det settes inn vikar ved fravær. Evnen og viljen til å hjelpe hverandre er stor og fravær i barnegruppa tilsier også at det ikke alltid er behov for å erstatte en ansatt som er fraværende. Det har i perioder vært for få tilgjengelige tilkallingsvikarer til å dekke opp for det faktiske behovet. Når høyskoleutdannede er fraværende vil deres vikar i de fleste tilfeller være vesentlig lavere lønnet enn den som er fraværende. Det var noe mindreforbruk i tilskudd til private barnehager på grunn av noe færre plasser enn budsjettert. Manglende oppstart av privat barnehage på Rom gård ble kompensert med noe flere plasser i kommunale barnehager enn budsjettert. Det var også behov for noe færre plasser enn det som var planlagt på Rom gård. Virksomheten hadde et vesentlig merforbruk til spesialpedagogisk hjelp og barn med nedsatt funksjonsevne. HVA VI HAR LYKKES SPESIELT MED I ÅR Kvalitetskjennetegnsarbeidet i Askimbarnehagen har bidratt til bedre faglige refleksjoner både individuelt og i grupper blant de ansatte. De ansatte vurderer arbeidet som meningsfullt og at det bidrar til faglig utvikling av den enkelte ansatte. De ansatte beskriver godt nivåer på egen praksis og vi har sett utvikling av den pedagogiske praksisen. Fokuset på kvalitet og den enkeltes pedagogiske praksis har bidratt til økt fokus på det faglige arbeidet i barnehagen. Gjennom refleksjon på avdelinger og i barnehagen bidrar det til en mer enhetlig og profesjonell praksis i barnehagene. Svært godt fornøyde brukere blant de som har besvart brukerundersøkelsen. 4,3 i snitt på en skala fra 1-5 på påstanden: Jeg er svært godt fornøyd med barnehagen der mitt barn har plass. De gir også gode vurderinger av de øvrige områdene som er vurdert Kompetanse for mangfold - samarbeidet barnehage/skole - enhetlig tilnærming til overgang barnehageskole. Utviklet mal for felles overgangssamtale der både barnehage, skole og foreldre deltar. Gjennomføres første gang vinteren Helsefremmende barnehage. Prestenga har jobbet systematisk for å oppfylle kriteriene. Foreldrene har vært deltakende i arbeidet med å utforme kriterier og innhold. Veileder for beskrivelse av kriteriene. Søker om å bli helsefremmende barnehage i Danner grunnlaget for økt fokus på helsefremmende arbeid i alle kommunale barnehager.. Etablering av spesialpedagogisk team.

6 Barnehagesektoren i Askim drives kostnadseffektivt og har samtidig gode resultater. SPESIELLE UTFORDRINGER SISTE ÅR Sykefravær - særlig høyt langtidsfravær i Nærværsprosjektet ga lite effekt på sykefraværet totalt, men enkelttiltak oppleves likevel som vellykket for de ansattes trivsel. Viktig læring er å fokusere på få tiltak som er forankret og skaper engasjement og tro på å lykkes både blant ledere og ansatte. Spisses videre i 2016 og HMS-teamene har et særlig ansvar for dette. Askimbanrehagen er først og fremst fokusert på at høyt nærvær er viktig for kvaliteten og ønsker å ha fokus på at den enkelte ansatte opplever og har tro på at deres tilstedeværelse er vesentlig for høy kvalitet på tilbudet til barna.. Økt antall barn og familier med behov for ulike typer hjelpetiltak. Fører til vesentlig merarbeid og belastning for de som arbeider i barnegruppene både i det daglige arbeidet på avdeling, men også på grunn av at mange saker krever dokumentasjon, samtaler og møter som må foregå utenfor barnegruppa. Endringsarbeid knyttet til implementering av kvalitetskjennetegnsarbeidet og nye arbeidsmåter. Noe utfordrende der det er utsabil personalgruppe. En suksessfaktor er at styrerne må "eie" prosjektet. Tilstrekkelig bemanning tilstedeværende i barnegruppa for å sikre god faglig pedagogisk kvalitet på tilbudet. Vikarer, stabilitet, kvalitet. Møter, oppfølging enkeltbarn, sykefravær, permisjoner, ferie, lang åpningstid er utfordrende. Det er svært få timer i løpet av en barnehagedag alle ansatte i grunnbemanningen er til stede samtidig i barnegruppa.. LIKESTILLINGSTILTAK SISTE ÅR Askimbarnehagen oppfordrer til mangfold ved utlysning av stillinger og er særlig opptatt av å ansette flere menn dersom de søker og er kvalifisert til stillinger. Barnehagene jobber hver dag med å møte alle barn ut fra sine forutsetninger og behov uavhengig av kjønn, funksjonsnivåe eller kulturell bakgrunn.

7 Askim Kommune Årsrapport for Askimskolen Pr. desember 2015 FAKTA OM VIRKSOMHETEN Askimskolen består av 5 barneskoler og 1 ungdomsskole. Det er totalt 1880 elever, 200 årsverk og et budsjett på 148,2 millioner kroner. Brukere B.1. God kvalitet på tjenestene B.1.1. Brukertilfredshet - 4,5 - B.1.2. Antall mottatte klager B.2. God tilgjengelighet på tjenestene B.2.1. Brukertilfredshet - God tilgjengelighet på tjenestene B.3. Tjenestene utføres i tråd med gjeldende lover, retningslinjer og prosedyrer B.3.1. Antall pålegg gitt av tilsynsmyndighet B.3.2. Andel lukkede avvik i % av antall avvik 100 % - - B.4. Godt koordinerte tjenester B.4.1. Gjennomføring - elever fra Askimskolen som starter i VGO samme år som avsluttet u.skole (kun på virksomhetsnivå) B.4.2. Individuell plan (kun på virksomhetsnivå) B.5. Faglige resultater B.5.1. Grunnskolepoeng (kun virksomhetsnivå) - 41,0 40,9 B.5.2. Nasjonale kartleggingsprøver Lesing 3. trinn på eller under bekymringsgrense B.5.3. Nasjonale kartleggingsprøver Tallforståelse og regneferdighet - på eller under bekymringsgrense B.5.4. Nasjonal kartleggingsprøver Digitale ferdigheter (4. trinn) B.5.5. Nasjonale prøver - Lesing norsk 5. trinn B.5.5. Nasjonale prøver - Regning 5. trinn B.5.5. Nasjonale prøver - Lesing engelsk 5. trinn B.5.5. Nasjonale prøver - Lesing norsk 8. trinn B.5.5. Nasjonale prøver - Regning 8. trinn B.5.5. Nasjonale prøver - Lesing engelsk 8. trinn B.5.6. Eksamen skriftlige fag Samfunn S.1. God integrering gjennom tilretteleggelse for deltakelse i lokalsamfunnet S.1.1. Klagesaker om usaklig forskjellsbehandling S.2. Ta vare på miljøet S.2.1. Virksomheten oppfyller kommunens egne miljøtiltak 81 % 100 % 80 % S.3. Styrking av folkehelsa S.3.1. Elevfravær på barnetrinnet pr. skoleår hele dager (per 30.06) - 4 % - S.4. Levende samfunnsliv S.4.1. Frammøteprosent i SU og SMU 78 % 100 % 80 % S.5. Aktiv informasjon og kommunikasjon med innbyggere, næringsliv, media og organisasjoner S.5.1. Antall besøk på skolenes hjemmesider (totalt) Medarbeidere M.1. Godt arbeidsmiljø M.1.1. Medarbeiderengasjement - 4,8 4,6 M.1.2. Sykefravær 7,6% 6,0% 7,0%

8 M.1.3. HMS-rapport 70 % 100 % 100 % M.2. Myndiggjorte medarbeidere M.2.1. Myndiggjorte medarbeidere - 5,2 5,1 M.3. Attraktiv arbeidsgiver M.3.1. Attraktiv arbeidsgiver - 4,5 4,3 M.3.2. Turnover 4,8 % 7,0 % 5,0 % Læring og fornyelse L.1. En lærende organisasjon L.1.1. Jeg har mulighet til å lære og utvikle meg på jobben 100 % 5 % - L.2. Utvikle egen virksomhet og bidra til å utvikle organisasjonen og Askimsamfunnet L.2.1. Skolene gjennomfører lærende møter 90 % 5 % - L.2.2. Askimskolen har felles kultur for læring 90 % 5 % - L.3. En nytenkende og innovativ organisasjon L.3.1. Askimskolen har en ledelse som er har kunnskap om læringen som skjer i klasserommet L.3.2. Askimskolen bruker IKT-systemer systemisk til organisasjons- og kvalitetsutvikling L.4. God og aktiv intern kommunikasjon 90 % 5 % % 5 % - L.4.1. Alle ansatte bruker Kontor 100 % 5 % - Økonomi Ø.1. God utnyttelse av ressurser Ø.1.1. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (kun på virksomhetsnivå) Ø.2. Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom 21 7,5 % 8,0 % Ø.1.1. Avvik mellom budsjett og årsregnskap 1,4% - - BRUKERE B.1. God kvalitet på tjenestene B.1.1.A Brukertilfredshet Foreldreundersøkelsen, våren 2015 ( trinn) - Støtte fra foresatte Resultat siste måling 2015: Foreligger ikke snivå 2015: 4,5 - Utviklingssamtale Resultat siste måling 2015: 4,51 (GRØNN) snivå 2015: 4,5 B1.1.B Brukertilfredshet Elevundersøkelsen, høsten 2015 (7. trinn) - Trivsel Resutat 2014: 4,37 (GRØNN) Resultat siste måling 2015: 4,42 (GRØNN) God trivsel i Askimskolen er et godt grunnlag for læring. - Støtte fra lærerne Resutat 2014: 4,32 (GRØNN) Resultat siste måling 2015: 4,44 (GRØNN) Elevene i Askimskolen opplever god støtte fra lærerne. I større grad enn sammenlignbare kommuner. - Støtte hjemmefra Resutat 2014: 4,26 (GRØNN) Resultat siste måling 2015: 4,33 (GRØNN) Det er positivt at elevene også opplever god støtte hjemme. - Faglig utfordring

9 Resutat 2014: 4,21 (GUL) Resultat siste måling 2015: 4,17 (GUL) Elevene kan med fordel få større utfordringer og forventninger. - Vurdering for læring Resutat 2014:3,98 (GRØNN) Resultat siste måling 2015: 4,17 (GRØNN) Meget gode resultater totalt sett. Oppsiktsvekkende gode resultater på barneskolene. - Mestring Resutat 2014: 4,08 (GRØNN) Resultat siste måling 2015: 4,09 (GRØNN) Elevene opplever god mestring. Det er uansett viktig med mange gode arenaer for mestring, også praktiske. - Motivasjon Resutat 2014: 3,9 (GUL) Resultat siste måling 2015: 3,97 (GUL) Motivasjon er en avgjørende faktor for gode resultater. Vi må arbeide for økt motivasjon. - Elevdemokrati og medvirkning Resutat 2014: 3,72 (GRØNN) Resultat siste måling 2015: 3,91 (GRØNN) Askim har gode strukturer for medvirkning, men opplevelsen av reell medvirkning må bedres. - Felles regler Resutat 2014: 4,25 (GRØNN) Resultat siste måling 2015: 4,40 (GRØNN) God forståelse av felles regler skaper organisasjonsklarhet og forutsigbarhet. Dette er noe vi kontinuerlig arbeider for. B.1.1.C Brukertilfredshet SFO - Skolefritidsordningen SFO. Spørsmålene knytter seg til foreldrenes generelle oppfatning av SFO-tilbudet.: 4,26 (GRØNN) - SFO - informasjon og samarbeid: 4,58 (GRØNN) - SFO - leksehjelp: 2,98 (RØD) - SFO - måltid: 4,16 (GRØNN) Askimskolens brukermåling for SFO ble i 2015 gjennomført som en del av Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse. Resultatet er generelt godt. SFO scorer rødt på leksehjelp, og det er nok fordi Askimskolen ikke gir et organisert leksehjelpstilbud som en del av SFO-tilbudet. B.1.1.D Brukertilfredshet Elevundersøkelsen, høsten 2015 Trinn 7 - Mobbing på skolen (1-6) Resutat 2014: 4,72 (GUL) Resultat siste måling 2015: 4,79 (GUL) En mobbesak er en for mye. Det er utgangspunktet for arbeidet. Styrking av sosial kompetanse er et av flere tiltak. B.1.2 Antall motatte klager - Klager som går til fylkesmannen: Askimskolen har mottatt klager relatert til skoletilhørighet, elevenes psykososiale arbeidsmiljø og spesialundervisning. Totale antall klager: 12. Virksomhetsleder konkluderer med at skolene har gjort et godt arbeid relatert til disse sakene. På noen områder kan vi bli bedre. B.2 God tilgjengelighet på tjenestene B.2.1

10 Brukertilfredshet Foreldreundersøkelsen og 7.trinn. - Dialog og medvirkning; "Kommunikasjon mellom hjem og skole er god": 4,59 Meget gode resultater, men svarprosenten er noe lav. Best oppslutning blant foresatte på 1. trinn. B.3 Tjenestene utføres i tråd med gjeldende lover, retningslinjer og prosedyrer B Antall pålegg gitt av tilsynsmyndighet. Askimskolen fikk ingen pålegg fra tilsynsmyndighet. B.5. Faglige resultater B.5.1 Grunnskolepoengsum 2014:40, :39,11 Dette er en av de største utfordringene for Askimskolen og Askimsamfunnet. Det er klar sammenheng mellom grunnskolepoengsum og sannsynlighet for å fullføre videregående skole. Forståelsen av at grunnskoleopplæringen er avgjørende for et godt arbeids- og sammfunnsliv, må bli vesentlig større i Askim. B.5.2 (Andel elever på eller under bekymringsgrensen) Nasjonale kartleggingsprøver Lesing 3.trinn Å lese ord Resultat 2014: 20,5% Resultat siste måling 2015: 26,1% Å stave ord Resultat 2014: 27,4% Resultat siste måling 2015: 18,6% Å forstå ord del 1 + del 2 Resultat 2014: 28,1% Resultat siste måling 2015: 21,6% Å lese er å forstå del 1 + del 2 Restultat 2014: 24,0% Resultat siste måling 2015: 20,6% Samlet sett er det en klar forbedring siste år. Disse resultatene må ses over tid for å gi mening. Å kunne lese godt er en forutsetning for å lykkes. Det er spesielt viktig fra 5. trinn og oppover. B.5.3 (Andel elever på eller under bekymringsgrensen) Nasjonale kartleggingsprøver Tallforståelse og regneferdighet 1., 2. og 3.trinn 1. trinn Resultat 2014: 36,0% Resultat siste måling 2015: 31,0% 2. trinn Resultat 2014: 23,7% Resultat siste måling 2015: 25,8% 3. trinn Resultat 2014: 28,3% Resultat siste måling 2015: 25,8% Resultatene gir grunn til bekymring. Styrking av tidlig innsats og tilpasset opplæring er viktig for å bedre resultatene. B.5.4 Nasjonl kartleggingsprøver Digitale ferdigheter (4. trinn) - Ny B.5.5. Nasjonale prøver Lesing norsk 5.trinn

11 Mestringsnivå 1 Resutat 2014: 22,5% Resultat siste måling 2015: 30,3% Mestringsnivå 2 Resutat 2014: 47,5% Resultat siste måling 2015: 48,7% Mestringsnivå 3 Resutat 2014: 33,7% Resultat siste måling 2015: 21,1% Gjennomsnittlig resultat 2014: 50,7 Gjennomsnittlig resultat 2015: 48,0 Resultatene krever tiltak. Det er større variasjon mellom skolene i 2015, enn tidligere år. Gjennom arbeidet med Kvalitetsplanen skal vi sørge for gode strukturer, sikre læring og mer lik praksis. Det skal utarbeides standarder som sikrer en praksis som er basert på hva forskning viser gir resultater. Skolene skal systematisk dele kunnskap og erfaringer, som skal sikre større likhet mellom skolene. Regning 5.trinn Mestringsnivå 1 Resutat 2014: 17,1% Resultat siste måling 2015: 28,6% Mestringsnivå 2 Resutat 2014: 57,9% Resultat siste måling 2015: 53,2% Mestringsnivå 3 Resutat 2014: 25% Resultat siste måling 2015: 18,2% Gjennomsnittlig resultat 2014: 51,4 Gjennomsnittlig resultat 2015: 48,6 Resultatene krever tiltak. Det er større variasjon mellom skolene i 2015, enn tidligere år. Gjennom arbeidet med Kvalitetsplanen skal vi sørge for gode strukturer, sikre læring og mer lik praksis. Det skal utarbeides standarder som sikrer en praksis som er basert på hva forskning viser gir resultater. Skolene skal systematisk dele kunnskap og erfaringer, som skal sikre større likhet mellom skolene. Lesing engelsk 5.trinn Mestringsnivå 1 Resutat 2014: 18,8% Resultat siste måling 2015: 25,3% Mestringsnivå 2 Resutat 2014: 47,5% Resultat siste måling 2015: 50,7% Mestringsnivå 3 Resutat 2014: 33,7% Resultat siste måling 2015: 24% Gjennomsnittlig resultat 2014: 51,9 Gjennomsnittlig resultat 2015: 49,7 Det er større variasjon mellom skolene i 2015, enn tidligere år. Gjennom arbeidet med Kvalitetsplanen skal vi sørge for gode strukturer, sikre læring og mer lik praksis. Lesing norsk 8.trinn Mestringsnivå 1 Resutat 2014: 7,5% Resultat siste måling 2015: 3,3%

12 Mestringsnivå 2 Resutat 2014: 13,8% Resultat siste måling 2015: 26,7% Mestringsnivå 3 Resutat 2014: 41,9% Resultat siste måling 2015: 37,3% Mestringsnivå 4 Resutat 2014: 22,5% Resultat siste måling 2015: 24,0% Mestringsnivå 5 Resutat 2014: 14,4% Resultat siste måling 2015: 8,7% Gjennomsnittlig resultat 2014: 51,1 Gjennomsnittlig resultat 2015: 50,2 Resultatene er bedre enn i sammenlignbare kommuner. Det er viktig at ferdighetene styrkes frem mot videregående skole. Reging 8. trinn Mestringsnivå 1 Resutat 2014: 8,8% Resultat siste måling 2015: 4,7% Mestringsnivå 2 Resutat 2014: 18,8% Resultat siste måling 2015: 15,3% Mestringsnivå 3 Resutat 2014: 40,0% Resultat siste måling 2015: 39,3% Mestringsnivå 4 Resutat 2014: 18,1% Resultat siste måling 2015: 27,3% Mestringsnivå 5 Resutat 2014: 14,4% Resultat siste måling 2015: 13,3% Gjennomsnittlig resultat 2014: 50,6 Gjennomsnittlig resultat 2015: 52,2 Gledelige resultater. Vi ser forskjeller i resultatene basert på hvilken barneskole elevene kommer fra. Engelsk 8. trinn Mestringsnivå 1 Resutat 2014: 5,6% Resultat siste måling 2015: 4,0% Mestringsnivå 2 Resutat 2014: 18,6% Resultat siste måling 2015: 21,5% Mestringsnivå 3 Resutat 2014: 38,5% Resultat siste måling 2015: 46,3% Mestringsnivå 4 Resutat 2014: 20,5% Resultat siste måling 2015: 19,5% Mestringsnivå 5 Resutat 2014: 16,8% Resultat siste måling 2015: 8,7%

13 Gjennomsnittlig resultat 2014: 51,5 Gjennomsnittlig resultat 2015: 50,2 Resultatene er akseptable. B.5.6 Eksamen skriftlige fag Norsk hovedmål 2014: 3, : 3,51 Norsk sidemål 2014: 3, : 3,26 Matematikk 2014: 2, : 2,38 Engelsk 2014: 3, : 3,3 Eksamensresultatene i matematikk gir grunn for bekymring. Vi vet at elever med karakter 2 eller lavere, sannsynligvis ikke vil fullføre videregående skole. På trinn skal det gis nok ressurser til at elevene utvikler gode leseferdigheter. Vi vet gjennom forskning at det er mest avgjørende for å lykkes på skolen. På ungdomsskolen skal omfanget av spesialundervisning reduseres, slik at hver elev kan få en bedre tilpasset opplæring. SAMFUNN S.1.1 God integrering gjennom tilretteleggelse for deltakelse i lokalsamfunnet Askim kommune hadde i 2015 ingen klager om usaklig forskjellsbehandling. S.2 Ta vare på miljøet Askimskolen forsøker å oppnå de resultatene som forventes. Mange av miljøtiltakene løses i samarbeid med STE. S.3 Styrking av folkehelsa Askimskolen utarbeidet ny kvalitetsplan i Sosial kompetanse er et svært sentralt satsningsområde. Med satsning på utvikling av elevers sosiale kompetanse ønsker Askimskolen på noe sikt å redusere frafallet fra videregående opplæring. Det er meget positivt med meget høy grad av trivsel blant elevene på ungdomsskolen. S.4 Levende samfunnsliv S.4.1 Frammøteprosent i SU og SMU I 2015 hadde Askimskolen fokus på jevnt antall møter i samarbeidsutvalget og skolesmiljøutvalget. Dette er viktig for å sikre og fremme brukerdeltakelse i viktige beslutninger. Frammøtet har vært godt. Politikere har deltatt i møtene. S.5 Aktiv informasjon og kommunikasjon med innbyggere, næringsliv, media og organisasjoner S.5.1 Antall besøk på skolenes hjemmesider (totalt) 2015: besøk. Skolenes hjemmesider er sammen med kommunens portal i ferd med å bli en veldig god informasjonskilde. MEDARBEIDERE Askim kommune benytter nå en annen medarbeiderundersøkelse enn tidligere. Undersøkelsen gir andre svar enn da målkartet ble utarbeidet. Et akseptablet mål for sykefraværet var 7%. Resultatet for 2015 er 7,6% Det er noe høyere enn vi håpet. Kvinnene i Askimskolen har prosentvis høyere sykefravær enn menn. Langtidssykefraværet (over 16 dager) viser at vi er innefor snivået. I Askimskolen er lavt sykefravær en kritisk suksessfaktor for å sikre stabilitet i elevenes læringsarbeid. Dette gjelder også korttidssykefraværet. LÆRING OG FORNYELSE Askimskolen har utarbeidet ny kvalitetsplan.

14 Skolene gjennomfører lærende møter for ansatte på alle trinn, og ledelsen arbeider med kvalitet og innhold. Askimskolen ønsker å legge forskning til grunn for tiltakene våre. Vi skal evaluere egen praksis, lære av hverandre i Askimskolen og forbedre praksis. Ledelsen ved skolene trener på å ha en coachende tilnærming. Ledelsen ved skolene benytter skolevandring som verktøy for å kjenne og utvikle egen praksis. IKT benyttes aktivt i Askimskolen både i elevenes læring og i skoleutvikling. Det er samarbeid og koordinering på tvers i Askimskolen for å fremme felles kultur for læring. Det vil i 2015 gjennomføres en ekstern skolevurdering på barneskolene i ØKONOMI Askimskolen står med et merforbruk på 2 millioner kroner i Det tilsvarer 1,3 %. Merforbruket skyldes hovedsakelig kostnader knyttet til spesialundervisning. Spesielt har kostnaden på Mortenstua vært vesentlig høyere enn budsjettert. Samtidig så er det verdt å merke seg at skolene har tatt grep for å redusere et antatt større merforbruk. Askimskolen har i 2015 styrket arbeidet med gjesteelever. Vi fakturerer andre kommuner for reelle kostnader til undervisning vi utfører. Vi faktureres for reelle kostnader til spesialundervisning utført for Askim i andre kommuner og på private skoler. Med en systematisk oppfølging har vi totalt sett redusert kostnadene og vært aktive i forhold til å sikre god kvalitet. HVA VI HAR LYKKES SPESIELT MED I ÅR Askim ungdomsskole viser til en positiv utvikling. Tallene fra Elevundersøkelsen viser dette. Spesielt positivt er at elevene på ungdomsskolen trives meget godt, og bedre enn gjennomsnittet av elever i Norge. Implementering av ny avdelingsledermodell går etter planen. Det arbeides systematisk med bedring av kvaliteten på skolene. i 2015 er det laget en ny Kvalitetsplan som gir en klarhet i forhold til hva som skal prioriteres i kvalitetsarbeidet. Første fasen av denne planen er godt implementert. Det gir et godt grunnlag for gode resultater i årene fremover. Enkelte skoler kan vise til meget gode resultater på kartleggings- og nasjonale prøver. Det viser at det er et potensial for Askimskolen totalt sett. SPESIELLE UTFORDRINGER SISTE ÅR Askimskolen bruker for mye ressurser på spesialundervisning og 2-språklig undervisning som ikke gir ønsket effekt. Ved å bruke disse ressursene smartere mener vi det vil gi positiv effekt for elevene. Resultaene på nasjonale prøver varierer i for stor grad fra skole til skole. Det vil legges vekt på en mer enhetlig praksis som bygger på de skolene som lykkes best. Resultatene i matematikk i 10. klasse er svake. Det er utfordrende i forhold til å fullføre og bestå videregående opplæring. Rom skole skal utvides med en paviljong. Skolen skal også ha flere arbeidsplasser for lærerne. Skolen har en utfordring knyttet til å drive god skole mens arbeidet pågår. Det ble høsten 2013 avdekket fukt på nye Askim ungdomsskole. Det har vært systematiske fuktmålinger siden februar Det er ikke iverksatt utbedringstiltak. LIKESTILLINGSTILTAK SISTE ÅR Vi ønsker å ansette lærere med ulik kulturell bakgrunn i ordinære lærerstillinger. Askimskolen har ikke foretatt konkrete tiltak for å sikre kjønnsbalanse. Dette er noe vi kanskje burde se nærmere på, da menn er sterkt underrepresentert ved skolene.

15 Askim Kommune Årsrapport for Familiens hus Pr. desember 2015 FAKTA OM VIRKSOMHETEN Familiens hus gir koordinert, forsvarlig og helhetlig tilbud til barn, unge og deres familier, samt voksne med ulike behov for behandling og rehabilitering. Hjelpen ytes på lavest mulig nivå. Virksomheten betjener hele befolkningen gjennom forskjellige faser i livsløpet. Det utføres både forebyggende, rehabiliterende, aktivitets- og botilbud, oppsøkende- og akutt arbeid. Fokus i arbeidet er brukerens behov, tverrfaglig samarbeid og familieperspektiv. Hovedtyngden av arbeidet er rettet mot barn, unge og deres familier, samt brukere med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser eller rusrelaterte problemer. Virksomheten består av følgende tjenester: Helsestasjon og skolehelsetjenesten, PP-tjenesten, Barneverntjenesten, Psykososialt team, Fellesskapet aktivitetssenter, Magnhildrud bofellesskap, Junibakken bofellesskap, Mottaksteam, FANT (familie- og nettverksteam), Ungdomsteam, Home Start og legetjenesten. Virksomheten gir koordinert, forsvarlig og helhetlig tilbud til barn, unge og deres familier, samt voksne med ulike behov for behandling og rehabilitering. Hjelpen ytes på lavest mulig nivå. Hjelpetjenestene betjener hele befolkningen gjennom forskjellige faser i livsløpet. Det utføres både forebyggende, rehabiliterende, aktivitets- og botilbud, oppsøkende- og akutt arbeid. Fokus i arbeidet er brukerens behov, tverrfaglig samarbeid og familieperspektiv. Hovedtyngden av arbeidet er rettet mot barn, unge og deres familier, samt brukere med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser eller rusrelaterte problemer. Virksomhetn består av følgende tjenester: Helsestasjon og skolehelsetjenesten, PP-tjenesten, Barneverntjenesten, Psykososialt team, Fellesskapet aktivitetssenter, Magnhildrud bofellesskap, Junibakken bofellesskap, Mottaksteam, FANT, Ungdomsteam, Home Start og legetjenesten Brukere B.1. God kvalitet på tjenestene B.1.1. Brukertilfredshet - 4,8 4,6 B.1.2. Antall mottatte klager B.2. God tilgjengelighet på tjenestene B 2.1. Sikre gode tjenestebeskrivelser B.3. Tjenestene utføres i tråd med gjeldende lover, retningslinjer og prosedyrer B.3.1. Antall pålegg gitt av tilsynsmyndighet B.3.2. Andel lukkede avvik i % av antall avvik 100 % 100 % 100 % B.4. Godt koordinerte tjenester B.4.1. Økning i antall elever med skoletilknytning på 10. trinn B.4.2. Implementering av 4 års kontakten i alle barnehager 100 % 100 % 100 % B.4.3. Andel innvilgede IP innenfor rus og psykiskhelsearbeid 60 % 100 % 90 % B.4.4. Antall nye lærende møter/ arenaer innenfor rus og psykiskhelsearbeid Samfunn S.1. God integrering gjennom tilretteleggelse for deltakelse i lokalsamfunnet S.1.1. Klagesaker om usaklig forskjellsbehandling S.2. Ta vare på miljøet S.2.1. Virksomheten oppfyller kommunens egne miljøtiltak 100 % 100 % 100 % S.2.2. Økning i bruk av kommunesyklene S.3. Styrking av folkehelsa S.3.1. Gruppetilbud knyttet til psykisk helse 5 5 5

16 S.3.2. Forebyggende tiltak for å redusere overvekt blant barn og unge S.3.3. Redusere frafall i skolen S.4. Levende samfunnsliv S.5. Aktiv informasjon og kommunikasjon med innbyggere, næringsliv, media og organisasjoner S.5.1. Legge ut informasjon om aktiviteter og hendelser på kommunens facebookside, lokalaviser og internett S.5.2. Gjennomgang av oppdaterte nettsider i ledergruppa S.5.3. Legge ut informasjon om aktiviteter og hendelser på internett Medarbeidere M.1. Godt arbeidsmiljø M.1.1. Medarbeiderengasjement - 4,6 4,4 M.1.2. Sykefravær 12,3% 6,0% 7,0% M.1.3. HMS-rapport 94 % 100 % 100 % M.2. Myndiggjorte medarbeidere M.2.1. Myndiggjorte medarbeidere - 5,0 4,8 M.3. Attraktiv arbeidsgiver M.3.1. Attraktiv arbeidsgiver - 4,5 4,3 M.3.2. Turnover 6,0 % 10,0 % 10,0 % Læring og fornyelse L.1. En lærende organisasjon L.1.1. Opplever læring og utvikling på jobben L.1.2. Møtearenaer for kunnskapsdeling L.2. Utvikle egen virksomhet og bidra til å utvikle organisasjonen og Askimsamfunnet L.2.1. Møtearenaer for å øke kompetanse innenfor mangfoldsarbeid L.3. En nytenkende og innovativ organisasjon L.3.1. Implementere og internalisere nasjonale retningslinjer innen Rop-lidelser L.3.2. Implementere og internalisere målsettingene i rus og psykisk helsearbeid i tverrfaglig møter L.4. God og aktiv intern kommunikasjon L.4.1. Oppdaterte kalendere L.4.2. Økt informasjon på Intranett L.4.3. Implementere fagprogrammet Gerica som en god arbeidsplattform Økonomi Ø.1. God utnyttelse av ressurser Ø.2. Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom Ø.1.1. Avvik mellom budsjett og årsregnskap 1,1% - - BRUKERE God kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene: Virksomheten har gjennomført brukerundersøkelse med Cor-skjema på helsestasjon og barneverntjenesten. Begge respondentgrupper gir tilbakemelding på at de opplever gode tjenester. Brukerundersøkelse i barneverntjenesten har vært rettet mot både barn, biologiske foreldre og samarbeidspartnere i forhold til hvordan de har opplevd relasjon i møtet med barnevernet, mål / tematikk og tilnærming / metode. Begge tjenester benytter resultatene som verktøy for forbedringsarbeidet på tjenestene. Tjenestesidene på internett er redigert og det jobbes aktivt med informasjonstjenester til brukere. Tjenestene utføres i tråd med gjeldene lover, retningslinjer og prosedyrer: I barneverntjenesten har det vært gjennomført tilsyn fra Indre Østfold kontrollkomite og oppfølgende tilsyn fra Fylkesmannen. Fylkesmannen er svært bekymret over at tjenesten bryter flere lovpålagte frister. Virksomheten ser også alvorlig dette og arbeider kontinuerlig med dette arbeidet. Godt koordinerte tjenester: Ungdomsteamet jobber med fokus på oppsøkende arbeid og var i kontakt med 482 ungdommer i Det er tett individuell oppfølging, slik at ungdom kan nyttiggjøre seg av tilbud som gis i skolen og av andre tjenester. I tillegg er det gruppesamtaler og grupper med fokus på bl.a. sinnemestring, trivsel og skolemestring. Det jobbes

17 oppsøkende på ungdommens arenaer, i tillegg til hjemmebesøk. Ungdomsteamet fungerer som et bindeledd mellom ungdom og øvrige hjelpetjenester. Arbeidet forankres i etablerte tverrfaglige samarbeidsarenaer. 4-årskontakten er implementert i alle kommunens barnehager. Arbeidet blir koordinert fra helsestasjon. Det er økt fokus på Individuelle planer hos tjenestemottakere innenfor psykisk helse og rusproblematikk. Individuell plan skal bidra til brukermedvirkning og til bedre samhandling mellom tjenesteytende instanser. Det har vært gjennomført flere tverrfaglige møtearenaer innenfor rus og psykisk helsearbeid. En av arenaene Familiens hus arrangerte var et Vivat-kurs (førstehjelp ved selvmordsfare) der fem av kommunens virksomheter og politiet deltok. SAMFUNN God integrering gjennom tilretteleggelse for deltakelse i lokalsamfunnet: Virksomheten har ikke mottatt klager om usaklig forskjellsbehandling Ta vare på miljøet. Det jobbes kontinuerlig med bevissthet på miljøtiltak. Det dreier seg om kildesortering av avfall, energiforbruk, tosidig kopiering / utskrift benyttes som standard ved kopiering. Meldinger og beskjeder sendes elektronisk. De ansatte oppfordres til å gå eller sykle når de forflytter seg innad i Askim. Ansatte oppfordres til å samkjøre til møter og kurs. Virksomheten har økt sin sykkelpark med to nye sykler. Dette har medvirket til at virksomheten har kommunesykler på både Magnhildrud bofelleskap og Ungdomsteamet, i tillegg til Torggata 5. Arbeidstakere benytter seg ofte av disse syklene når avstand og værforhold tillater det. Styrking av folkehelsa: Det har vært gjennomført mange gruppetilbud gjennom hele året til både ungdom og voksne. Tilskudd til forebygging av uønsket svangerskap og abort har ført til en økt tverrfaglig satsning ved helsestasjonen for ungdom. Jordmor er en del av dette teamet. Besøkstallet hos ungdomshelsesøster har vært jevnt økende gjennom hele året. Skolehelsetjenesten på videregående skole har økte ressurser på grunn av tilskuddsmidler. I tillegg til helsesøster har tjenesten blitt styrket med både fysioterapeut og psykolog, som har rettet fokus mot å være ute på elevenes arenaer. Helsesøstertjenesten var i kontakt med 330 elever i På barneskolene er konseptet «Liv og Røre» tatt i bruk av skolehelsetjenesten. Dette er et kurs for barn med fare for overvekt og deres foresatte. Losèn er viktig i arbeidet rettet mot sårbare barn og unge som står i risikosonen for å falle utenfor skole og arbeid. Gjennom lavterskelinnsats hjelpes barn og unge til å møte på skolen og fullføre skoledagen. Losen og ungdomskontaktene er viktige følgespartnere som sikrer trygge og gode overganger mellom barneskole og ungdomsskole, samt overgang til videregående skole. Aktiv informasjon og kommunikasjon med innbyggere, næringsliv, media og organisasjoner: Familiens hus jobber kontinuerlig for å utvikle gode internettsidene som er informative for kommunens beboere. Arbeidet er forankret hos ledelsen. MEDARBEIDERE Godt arbeidsmiljø: Det ble ikke gjennomført noen medarbeiderundersøkelse i 2015, i påvente av kommunens nye medarbeiderundersøkelse som kommer i Nærværsprosenten i virksomheten er mye lavere enn snivået, med et gjennomsnitt på 87,7 %. Gjennomsnitt for korttidsfraværet var på 2,2 %. Det arbeides systematisk for å øke nærvær og utføre god oppfølging av sykemeldte. Virksomheten har et godt samarbeid med SBHT og IA-Arbeidslivssenter. Hver tjeneste gjennomfører risikoanalyse annethvert år som følges opp med tiltak. HMS-team på de ulike tjenestene har fokus på økt nærvær der arbeidsglede, motivasjon og trivsel vektlegges. LÆRING OG FORNYELSE Læring og fornyelse: En lærende organisasjon: Arbeidet med å implementere Kvalitetslosen som et avvik- og kvalitetssystem er godt i gang. Nye prosedyrer utarbeides kontinuerlig og andre rutiner/prosedyrer revideres. Gjennom dette arbeidet vektlegges det å fremme læring på arbeidsplassen og øke kvalitet på arbeidet. Personalmøtene er fellesarenaer der de ansatte deler kunnskap og suksesshistorier. Det gjennomføres kompetanseheving for grupper og hele personal for å sikre nødvendig kompetanse på våre tjenester. En nytenkende og innovativ organisasjon: Barneverntjenesten har evaluert egen tjeneste og gjennomført en intern omorganisering fra høsten Ny organisering innebærer en mer spisset spesialisering i forhold til arbeidsoppgaver og vil gi våre tjenestemottakere raskere saksbehandling og økt kvalitet på tjenesten. Psykososialt team har etablert flere gode tverrfaglige møtearenaer med samarbeidspartnere i NAV, Åpen omsorg, boligkontor, DPS og ACT-team. Det er gjennomført en omfattende kartlegging av kommunens tjenestemottakere med rusproblematikk.