Samtaleplan for helse- og sosialfaglige utdanninger... 2 Person/profesjon-gruppe... 2 Gruppeopplegget... 3 Tilrettelegging... 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samtaleplan for helse- og sosialfaglige utdanninger... 2 Person/profesjon-gruppe... 2 Gruppeopplegget... 3 Tilrettelegging... 4"

Transkript

1 Samtaleplan for helse- og sosialfaglige utdanninger... 2 Person/profesjon-gruppe... 2 Gruppeopplegget... 3 Tilrettelegging... 4 Del 1 Om menneskesyn og livssyn... 5 Del 2 Mot en verdibevisst profesjonalitet... 7 Del 3 En verdibevisst praksis person og institusjon... 8

2 Samtaleplan for helse- og sosialfaglige utdanninger Person og profesjon gruppesamtaler Formålet med denne samtaleplanen er at gruppedeltakerne skal få hjelp til å bearbeide stoffet i Person og profesjon i forhold til egen fagpersonlige utvikling og yrkesutøvelse. I tillegg skal deltakerne få muligheten til å anvende stoffet i forhold til sin aktuelle eller fremtidige arbeidsplass. Rammer og opplegg Den enkelte utdanningen kan skreddersy opplegget ut fra sine rammer: antall semestre, samlinger, utdanningsnivå, utdanningskategori, heltid eller deltid. Alle kapitlene viser til boken Person og profesjon, 3. utgave Gruppene kan ha 4-6 deltakere. Tidsramme: 1,5 til 2 timer pr gang. Gruppene kan være både lærerledet og selvstyrte. Innholdet Det er én gruppesamling for hvert kapittel i boken. Spørsmålsstillingene balanserer mellom at en kategori studenter befinner seg innenfor videre- /masterutdanning og dermed har en yrkesfaglig bakgrunn og praksis. Den andre kategorien studenter er på bachelornivå. Gruppespørsmålene kan imidlertid bearbeides og tilpasses den enkelte utdanning. Dialog fremfor diskusjon Spørsmålene er i «du-form». Hensikten med spørsmålsformen er at den enkelte deltaker skal bli bevisst sitt eget forhold til de aktuelle temaene. Samtalen i gruppen skal ivareta triaden «tekst person integrasjon» på en måte som er preget av dialog mellom deltakerne knyttet til tanker og erfaringer framfor diskusjon. Snakk om det som betyr noe

3 I delerunden er det ikke nødvendig å svare på alle spørsmålene. Den enkelte skal hente ut temaer som virkelig betyr noe å dele med gruppen. Dermed blir det også mulig å gå mer i dybden enn om alle spørsmålene skal kommenteres på av den enkelte. Gruppeopplegget Forarbeid Studenten leser det aktuelle kapitlet leser gjennom de aktuelle problemstillingene noterer tanker om hva en vil dele med gruppen Gruppesamtalen Delerunde Leder/ordstyrer fordeler tiden på den enkelte gruppedeltaker slik at det også blir tid til felles samtale. Gruppen velger selv om den vil ha pause underveis. Hver enkelt deltaker sier noe om sitt forhold til det en har lest. Det er viktig at ingen avbryter runden med kommentarer eller starter en diskusjon underveis. Delerunden hvor alle sier noe om sitt eget forhold til stoffet, er viktig. Å dele egne tanker og erfaringer og å lytte til andres, har erfaringsmessig stor verdi. Felles samtale Når delerunden er ferdig, kan deltakerne stille hverandre spørsmål til oppklaring, gi hverandre tilbakemeldinger, utdype temaet og drøfte forhold av felles interesse. Etterarbeid Det er fint hvis studentene noterer seg tanker etter gruppesamlingen slik at samlingene lettere utgjør en helhetlig prosess.

4 Tilrettelegging I tilretteleggingen av samtaleopplegget for den enkelte utdanningen, er det viktig at man bruker minst en skoletime på å introdusere opplegget for alle som skal delta. Det må komme fram hva som er begrunnelsen for opplegget og på hvilken måte det hører til i helheten forøvrig. Formålet må tydeliggjøres. Normene og arbeidsformen må introduseres. Gruppeledelse De fleste utdanningene vil ikke ha mulighet til å ha lærerledede grupper. Ikke alle vil heller tenke at det er ønskelig. Det kan være mye læring for studentene i å ha selvstyrte grupper. En slik studentledelse kan gå på omgang, eller man kan ha en fast leder som ønsker en slik oppgave. Vedkommende vil få en erfaring som kan gi overføringsverdi til praksis, ikke minst når det gjelder å lede samtaler på verdiladede områder. Med en slik ordning kan det være lurt at gruppelederne samles med ansvarlig lærer i løpet av eller i etterkant av prosessen, for å dele felles erfaringer og oppsummere egen læring. Mulige føringer og normer Tilstedeværelse: Man gir beskjed dersom man er forhindret hver enkelts tilstedeværelse har betydning. Dersom man blir borte mer enn en gang fra gruppen, bør vedkommende ta kontakt med fagansvarlig for opplegget Det er positivt at det angitte pensum leses med et kritisk blikk som gjerne inkluderes i delerunden Man kommer forberedt til gruppen har både lest og notert Man skal være falt til ro innen gruppearbeidet starter man kan gjerne komme litt før Alt som sies av personlig karakter blir i gruppen Enhver må sette egne grenser og respektere andres Mulige evalueringsspørsmål i etterkant Hvordan har du opplevd gruppeopplegget som helhet?

5 Hva er din erfaring med forberedelsene til gruppesamlingen? Hvordan var det for deg å presentere dine tanker? Hvordan har du opplevd gruppesamtalene og eventuell respons fra medstudenter? Er det noe du skulle ønsket annerledes i opplegget? Hvilken betydning tenker du at dette samtaleopplegget kan ha for din yrkesidentitet/profesjonelle selvforståelse? Mulig refleksjonsnotat i etterkant ( ord) Ta for deg de erfaringene du har gjort i arbeidet med Person og profesjongruppen. Reflekter over hva som er blitt tydeligere for deg når det gjelder din profesjonelle selvforståelse i forhold til bokens temaer. Faglærer kan gjerne gi en tilbakemelding til hver enkelt student som retter seg mot studentens fagpersonlige utvikling slik den fremkommer i notatet. Del 1 Om menneskesyn og livssyn Gruppesamling Kapittel 1 Våre menneskelige grunnvilkår Når du leser På dypt vann (side 24) og Om skjørhet og verdighet (side 36), er det noe du kjenner deg igjen i? Gir beskrivelsen av våre grunnvilkår sårbarhet, avhengighet,skjørhet og dødelighet deg noen nye tanker om deg selv som profesjonell? Er det andre temaer i dette kapittelet som særlig berører deg? Gruppesamling Kapittel 2 Om menneskesyn Når du leser Når menneskesynet utfordres (side 46), er det noe du kjenner deg igjen i? Tenk på arbeidsplassen din eller annen praksis: På hvilken måte snakker du og kolleger om pasientene/klientene i kategorier? Hva er godt og mindre godt ved denne talemåten?

6 Gir Ansvar og valg byrde eller gave? (side 62) deg noen nye tanker? Er det noe som særlig berører deg i underkapittelet «Trøste hjertene?» Gruppesamling Kapittel 3 Om livssyn og livsverdier Når du leser om livssyn og livsverdier, hva tenker du særlig angår det arbeidsfeltet du er opptatt av? Gir underkapittelet Livssyn kategori og person (side 78) deg noen nye tanker? Hva vil et helhetlig menneskesyn særlig innebære for ditt arbeidsfelt? Hva har du selv å bidra med for å virkeliggjøre et slikt menneskesyn? Gruppesamling Kapittel 4 Gudstro som omsorgsfaglig utfordring Hvilket forhold har du selv til det å tro på en personlig Gud? I hvilken grad har du inntrykk av at klienter/pasienter du har møtt eller møter, er opptatt av denne siden ved livet? Snakker du med noen ute i praksisfeltet ditt om det som har med gudstro å gjøre (kollegaer og/eller klienter/pasienter)? I underkapittelet Personlig gudstro som profesjonell utfordring (side 88) er det listet opp mulige grunner til at det religiøse lett blir et taust område. Skaper noen av disse punktene gjenkjenning eventuelt på hvilken måte? Gruppesamling Kapittel 5 Om godheten og ondskapen Når du leser om godheten, er det noe her du kjenner deg berørt av? Hvilke tanker og følelser gir det deg å lese om ondskapen? Er det noen temaer i Ondskapen (side 101) som du særlig stanser opp ved? Når du ser på kapittelet som helhet, på hvilken måte angår godheten og ondskapen deg som fagperson?

7 Del 2 Mot en verdibevisst profesjonalitet Gruppesamling Kapittel 6 Om profesjonalitet og kunnskapssyn Hva kjenner du deg mest igjen i: å tenke om faglighet som et nøytralt eller et verdiladet begrep? Hvordan reagerer du på eksemplet fra postoperativ avdeling? Forfatteren bruker begrepet «fagpersonlig utvikling». Gir begrepet fagpersonlig mening for deg? Hvilke tanker får du når du leser Drivkreftene bak hjelperrollen (side 123)? Hva tenker du er den viktigste drivkraften bak valget ditt av yrke eller din profesjonelle selvforståelse idag? Gruppesamling Kapittel 7 Ideen om den verdinøytrale omsorgsarbeideren I dette kapittelet blir du kjent med de to fagpersonene Turid og Truls. Dersom du selv var blitt utfordret slik Turid ble på psykiatrisk avdeling (side 127), hvordan tenker du at du spontant ville reagert eller svart? Når du leser kapittelet i sin helhet, får du noen tanker om hvordan du kan begrunne din spontane væremåte eller eventuelt møte Turid på en annen måte? Er det noe i Truls sine reaksjoner eller refleksjoner du kjenner deg igjen i (side 134)? Er det ellers noe i kapittelet du opplever at særlig angår deg? Gruppesamling Kapittel 8 Verdibevissthet en fagpersonlig utfordring Hvilke tanker gjør du deg når du leser om samtalen mellom Truls og Trine (side 149)? Hvilke tanker får du når du leser om Grete sin utfordring til sosialarbeideren og refleksjonene hun og kollegene gjør seg i etterkant (side 154)? Hva tenker du om deg selv i en slik situasjon? Forestill deg at underkapittelet Verdibevisst utvikling en personlig utfordring (side 151) er skrevet spesielt til deg: Er det noe her som treffer deg?

8 Gruppesamling Kapittel 9 Verdibevissthet fra person til institusjon I underkapittelet Fellesfaglig tilnærming en utfordring (side 163) finner du to eksempler på betydningen av å etablere fellesfaglige holdninger: ett fra en psykiatrisk langtidsavdeling og ett fra en internatskole. Er det noe i disse eksemplene som illustrer noe du selv har erfart eller vært opptatt av? Hva tenker du om betydningen av fellesfaglige holdninger på verdiladede områder? Personer med psykoseproblematikk er ikke sjelden opptatt av gudstro og religiøsitet. Hva er din styrke dersom du skulle møte denne type utfordringer og hva vil du gjerne bli mer bevisst på? Gruppesamling Kapittel 10 Nøytralitet og verdibevissthet i arbeid med familier Hva blir du opptatt av i dette kapittelet, med særlig tanke på nøytralitet som fenomen? Er det beskrevet væremåter og holdninger i møte med familier som du identifiserer deg med eller tenker er forbilledlige? Hvilke verdier synes du det er særlig viktig å ta vare på i arbeid med familier? Og hva ønsker du skal prege deg i et slikt arbeid? Gruppesamling Kapittel 11 Profesjonalitet og personlig kompetanse Hva blir du opptatt av når du leser dette kapittelet? Hvilke tanker har du om forholdet mellom medmenneskelighet og profesjonalitet når det gjelder deg selv? Hva er det beste pasienter/klienter kan si om deg? Hva tenker du om din egen balanse mellom «å være god» og «å være god til»? Har du noen slagside, eventuelt hvilken? Hva blir du opptatt av i underkapittelet Dømmekraft og lydighet (side 210)? Del 3 En verdibevisst praksis person og institusjon

9 Gruppesamling Kapittel 12 Om sunnhet og sannhet Hva tenker du om å skjelne mellom «sunnhet» og «sannhet» i forhold til livsspørsmålene? I forhold til det arbeidsfeltet du er i/skal inn i: er det noen doxar du tenker det er viktig å bli seg bevisst? Har du som hjelper vært i klient/pasientsituasjoner som har utfordret din samvittighet og grensen for hva du kan forholde deg til? Har du noen tanker om hvilke hensyn en hjelper skal ta til sin egen samvittighet? Gruppesamling Kapittel 13 Tro, håp og mening en utfordring Hvilke tanker får du når du leser Aaron Antonovsky og hans tanker om helsens mysterium (side 223)? Når du selv har vært syk eller i en vanskelig livssituasjon: Har du opplevd at dimensjoner som tro, håp og mening har blitt viktige for deg? Betyr eventuelt en slik erfaring noe for din måte å møte disse livstemaene på som hjelper? Hva tenker du om din egen kompetanse i møte med utfordringer knyttet til tro, håp og mening. Hva er styrken din? Når du leser om temaet «mening» og kontakten mellom Ada og Terje: hva blir du opptatt av (side 228)? Gruppesamling Kapittel 14 Å skape åpenhet om livsspørsmålene Når du leser om Tillit og åpenhet (side 233), hva blir du opptatt av? I forhold til den omsorgsfaglige arbeidsplassen du kjenner best: hva tenker du om fagkulturen her i forhold til «trafikklysene»: rødt, gult og grønt? Kan du koble det du tenker opp mot begrepene «tillit» og «mistillit»? Hva blir du mest opptatt av når du leser Den betydningsfulle samtalen (side 243)? Gruppesamling Kapittel 15 Fra person til institusjon Dersom du forestiller deg at du er alvorlig syk, er det noen av spørsmålene under temaet Kartlegging (side 250) du tenker at

10 du ville vært glad for å få? Er det noe i en slik kartlegging du kjenner overskrider dine egne grenser eller som du opplever at ikke angår helsevesenet? Har du erfaring med livssynsgruppe eller kunne du tenke deg å være med på å starte en slik gruppe? Hvilke pasient- eller klientkategorier tenker du at en slik gruppe kunne egnet seg for? Ville det å få ansvar for en slik gruppe kunnet utfordre ditt eget forhold til livsspørsmålene, eller dine grenser som profesjonell? Gruppesamling Kapittel 16 Det velgende mennesket Hva er ditt forhold til begrepet moralisering? Gir det som er skrevet om valgprosessen, rådgivningsprosessen og sommerfuglmodellen (side ) deg noen nye redskaper i forhold til din yrkesrolle? Eventuelt på hvilken måte? Hvilke tanker og reaksjoner gir det deg å lese fortellingen om Kristian (side 278)? Hva er din styrke i møte med personer som skal ta viktige valg? Gruppesamling Kapittel 17 Å slutte fred med det uungåelige Hva engasjerer deg mest i dette kapittelet? Hvilke tanker gjør du deg når du leser om de to forståelsene av fenomenet akseptering? I forhold til tilgivelse: Hvilken oppfatning av dette begrepet har du selv vært preget av? Hva betyr tilgivelse i ditt eget liv? Hva ønsker du å bidra med overfor pasient/klient i forhold til akseptering eller tilgivelse? Gruppesamling Kapittel 18 Når relasjoner er helsefarlige Når du leser om helsefarlige personer: Hvilke tanker, reaksjoner og følelser får du? Er det noe i beskrivelsen som du stiller spørsmål ved eller ikke helt kan godta? Har du selv personlige eller profesjonelle erfaringer når det gjelder helsefarlige personer? Er temaet aktuelt i ditt nåværende eller fremtidige yrkesfaglige

11 arbeid? Hva tenker du er din styrke i møte med denne type utfordringer? Gir underkapitlene Dømmekraft og handlekraft (side 309) og Krenkerens menneskeverd (side 313) deg noen nye tanker?

Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen!

Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen! Til lokallagsleder Rundskriv L 05-2015 Oslo 12. mars 2015 Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen! NKF vil med dette rundskrivet peke på muligheten kollegabasert veiledning kan innebære for kompetanseheving

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere

Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere Yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta organiserer: Helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, assistenter som jobber med pasienter og andre

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

Omsorg til personer i sårbare situasjoner Omsorg til personer i sårbare situasjoner - Praksisfortellinger som inngang til forståelse Nærvær når identitet er truet En phd. studie av god omsorg Pleiernes fortalte erfaringer med god omsorg fra egen

Detaljer

Kjøreregler. Tidsramme er fastsatt. Vi har en høflig omgangstone

Kjøreregler. Tidsramme er fastsatt. Vi har en høflig omgangstone Kjøreregler Tidsramme er fastsatt Vi har en høflig omgangstone Det er ikke tillatt å kritisere eller komme med negative kommentarer til det andre sier Det er taushetsplikt om personlige forhold Alle skal

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Årsplan i RLE for 2.trinn

Årsplan i RLE for 2.trinn Årsplan i RLE for 2.trinn 2014-2015 Endringer underveis i skoleåret er sannsynlig Faglærer Yngve Henriksen Utgangspunkt i Læreplan for religionsopplæringen i Guds menighet 09/10 Arbeidsformer som vil bli

Detaljer

Spørsmålsbank for emneevaluering

Spørsmålsbank for emneevaluering Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør

Detaljer

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Likemannsarbeid som styrker brukeren Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for Ambulansepersonellets. yrkesorganisasjon

Yrkesetiske retningslinjer for Ambulansepersonellets. yrkesorganisasjon Yrkesetiske retningslinjer for Ambulansepersonellets yrkesorganisasjon Yrkesorganisasjonen AMPY organiserer: AMPY organiserer autoriserte ambulansearbeidere og andre medarbeidere innen ambulansefaget.

Detaljer

Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap.

Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap. Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap. 12. Mai 2016 Arne Okkenhaug Psykiatrisk sykepleier/ Medlem i rådet for sykepleieetikk Tenkt agenda Først og fremst fortelle noen historier

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10. Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider

Detaljer

SD-1, fase 2 _ våren 2003

SD-1, fase 2 _ våren 2003 SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? SETT KRYSS Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag for

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Medarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK:

Medarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK: Medarbeidersamtalen Mal for medarbeidersamtalen er utviklet av en partssammensatt arbeidsgruppe og vedtatt av DLG skoleåret 2009/2010. Malen er tilpasset Horten videregående skoles arbeid med den profesjonelle

Detaljer

Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger

Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger Kristin Midttun, seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning Etikk er systematisk tenkning om hva som er moralsk godt,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Etikk. Anne Holm-Nordhagen, HSN 2017

Etikk. Anne Holm-Nordhagen, HSN 2017 Etikk Anne Holm-Nordhagen, HSN 2017 Innhold Hva er etikk? Etikk i møte med flyktninger Faglig forsvarlighet Etisk kompetanse Etiske utfordringer Etisk refleksjon Etikk i praksis Etikk Hva er etikk? Etikk

Detaljer

Oppgavetype: Individuell Gruppe

Oppgavetype: Individuell Gruppe Arbeidskrav Nr.: 1 2 3 4 5 6 Oppgavetype: Individuell Gruppe Tittel Skygging i praksisfeltet Emne Styring og administrasjon Organisasjon og ledelse Faglig ledelse, elevers læringsresultater og læringsmiljø

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

Jeg har cerebral parese

Jeg har cerebral parese Mine kognitive vansker består blant annet i at jeg bruker lengre tid enn andre på å løse oppgaver. Derfor bør noen andre ta seg av hastesakene. Jeg er flink med detaljer, nøyaktighet og systematisering,

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Etablering av nytt studium og studieplan i Veiledning i tolking

Etablering av nytt studium og studieplan i Veiledning i tolking Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Wenche Salomonsen King Dato: 15.11.05 A 41/05 Etablering av nytt studium og studieplan i Veiledning i tolking Vedlegg: Høringsutkast til studieplan i Veiledning

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk

Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk Descriptive Statistics Jeg ble oppfordret til å søke LUPRO av mine overordnede N Range Minimum Maximum Mean Std. Deviation Variance Skewness Kurtosis Statistic Statistic

Detaljer

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet

Detaljer

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI «Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider:

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning

LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning Ressursen LOTUS skjema beskriver en prosess som knytter den grunnleggende ferdigheten å kunne regne sammen med skolebasert kompetanseutvikling.

Detaljer

Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar

Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar Det viktig å poengtere at roller og ansvar i planlegging og gjennomføring bør være avklart før man starter selve planleggingen. Derfor innleder denne veilederen

Detaljer

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn) Praksis 3. studieår - 20 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Periodisk emneevaluering Vår 2015

Periodisk emneevaluering Vår 2015 Periodisk emneevaluering Vår 2015 Innhold Kort oppsummering... 3 ARB1402 Økonomiforståelse, forretningsmodeller og bransjekunnskap... 4 MEVIT2600 Mediepåvirkning holdninger, atferd og opinionsdanning...

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017 NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017 Bakside omslag (foran) Velkommen Uke 7 er en felles samling for nye tillitsvalgte fra ulike bedrifter og landsdeler. Gjennom forelesninger,

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE Gran kommune Januar 2016 Fritid for Alle Gran kommune Vi tilrettelegger for at barn og unge med ulike bistandsbehov har et fritidstilbud med mening. Et oppdrag

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

BARNEHAGELÆRERUTDANNING BARNEHAGELÆRERUTDANNING Vurderingsrapport for praksisopplæringen - 1.studieår heltid Studentnavn: Studentnummer: Klasse og kull: Tidsrom (uker/dato): Praksisveileder HiOA: Praksislærer: Praksisbarnehage

Detaljer

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte

Detaljer

SD-1, fase 2 _ våren 2003

SD-1, fase 2 _ våren 2003 SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? SETT KRYSS Bli en god sosialarbeider

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. I hvilken grad har spesielle forhold i livet ditt hatt betydning for at du ønsket å ta en sykepleierutdanning? Bestemte personer (utenom

Detaljer

CRISS - CREATING INDEPENDENCE

CRISS - CREATING INDEPENDENCE CRISS - CREATING INDEPENDENCE THROUGH STUDENT OWNED STRATEGIE Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet: Norges historie Lærer: Gabriela Hetland Min bestemor strøk kongens skjorter av Torill Kove FØRLESEFASEN

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 CASES Etikk i Tekna Temahefte 2 Fra Gaza til finans push Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 1 Forord Dette heftet inneholder etikk-cases presentert i Magasinet Tekna i 2009 og 2010. Casene ble utarbeidet

Detaljer

Hvem er du som kommunikasjonspartner i din profesjonelle rolle?

Hvem er du som kommunikasjonspartner i din profesjonelle rolle? Øvelse Kommunikasjon Hvem er du som kommunikasjonspartner i din profesjonelle rolle? Øvelsen er utarbeidet av Perspektiv Veiledning AS, og kan benyttes fritt til utviklingsarbeid i organisasjoner. www.perspektivveiledning

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Id-nummer: Ikke viktig i det hele tatt

Id-nummer: Ikke viktig i det hele tatt SD-1, fase 1 _ høsten 2000 Id-nummer: TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? Ikke i Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

De yngste barnas lek og vennskap en problematisering. Barnet i centrum København 3.12.2014. Anne Greve

De yngste barnas lek og vennskap en problematisering. Barnet i centrum København 3.12.2014. Anne Greve De yngste barnas lek og vennskap en problematisering Barnet i centrum København 3.12.2014 Anne Greve Hvem er jeg? Forventninger Til meg: Engasjere og inspirere og kanskje provosere? Problematisere tatt

Detaljer

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions Program for gruppeveiledning juli 2016 Brukeorientert, personsentrert gruppe-veiledningsmetodikk for bedre livsmestring gjennom økt bevissthet og selvforståelse

Detaljer

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet

Detaljer