Saksliste Vedtakssaker /6 Godkjenning av møteprotokoll og saksliste PBU 3 /6 Kursevaluering i bachelorstudiet høsten 25 2/6 Tilpassing av opptak - opp

Transkript

1 Møtebok: Programutvalget for bachelorutdanningen (6.3.26) Programutvalget for bachelorutdanningen Dato: Sted: Kollegierommet Notat:

2 Saksliste Vedtakssaker /6 Godkjenning av møteprotokoll og saksliste PBU 3 /6 Kursevaluering i bachelorstudiet høsten 25 2/6 Tilpassing av opptak - opptaksnemnd 3 3/6 Opptak siviløkonomstudiet 26, tilbudstall og poenggrense tidlig opptak 6 4/6 Oppfølging studiebarometeret 25 - sammenligning til PBU 8 5/6 Ønske om å tilby valgemner i bachelorstudiet på 2,5 studiepoeng 25 6/6 Høring om Handlingsplan for pedagogikk 27 7/6 Høring - retningslinjer for karakterskalaen bestått/ikke bestått 47 8/6 UHRs veiledende retningslinjer for sensur 9/6 Invitasjon til å komme med innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning 3 2/6 Erasmus+ - tilbud om seminar fra SIU 2 2/6 Læringsfestivalen /6 Dekanen orienterer 23 23/6 Eventuelt PBU 24 24/6 Eventuelt 2 - PBU 25 25/6 Eventuelt 3 - PBU 26 Orienteringssaker

3 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL OG SAKSLISTE PBU Saksbehandler Hanna Sæthre Arkivreferanse 6/224-2 Utvalg Programutvalget for bachelorutdanningen Møtedato Forslag til vedtak: PBU godkjenner saksliste og protokoll. Bakgrunn: Saksliste til dette møte samt protokoll fra møte /6 til godkjenning i møtet. Utvalgsnr

4 MØTEPROTOKOLL Programutvalget for bachelorutdanningen Dato: Sted: Arkivsak: kl. 3:5 Midt i mellom 2 5/85 Tilstede: Per Manne, Einar Breivik, Linda Orvedal, Tommy Stamland, Nikolai Belsvik, Lars Ivar Oppedal Berge, Ingelin Uthaug Forfall: Marita Kristiansen Andre: Lena Krogh Baldersheim (Sak 2/6), Astrid Foldal (Sak 3/6) Protokollfører: Hanna Sæthre SAKSKART Side Vedtakssaker /6 6/224- Godkjenning av møteprotokoll og saksliste 2 2/6 4/3375 Studiebarometeret 25 - PBU - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 5 2 3/6 6/227- Orientering om undersøkelse om innkommende studenter fra partneruniversiteter 4/6 6/236- Årsrapport PBU Unntatt etter offentlighetsloven Offl 4 4 5/6 6/28- Kursevaluering i bachelorstudiet høsten /6 6/299- Fordeling av midler /6 5/94-4 Tilpassing av bacheloropptak - opptaksnemnd 5 8/6 6/226- Dekanen orienterer 5 9/6 6/225- Eventuelt PBU 6 3

5 /6 Godkjenning av møteprotokoll og saksliste Behandlet av Programutvalget for bachelorutdanningen Møtedato Saknr /6 Vedtak Sak 5/6 «Kursevaluering i bachelorstudiet høsten 25» utsettes til neste møte. Protokollen fra møte 7/5 redigeres med å stryke «CEMS» fra vedtaket i sak 46/5 Dekanen orienterer PBU desember. For øvrig godkjenner PBU protokollen for møte. desember 25 og sakslisten for møte 3. februar. 2/6 Studiebarometeret 25 - PBU Behandlet av Programutvalget for bachelorutdanningen Møtedato Saknr 2/6 Vedtak PBU tar saken til orientering. Utvalget ber videre administrasjonen om å sammenlikne NHHs resultater i Studiebarometret med andre relevante institusjoner. 2

6 3/6 Orientering om undersøkelse om innkommende studenter fra partneruniversiteter Behandlet av Programutvalget for bachelorutdanningen Møtedato Saknr 3/6 Møtebehandling En bedre balanse mellom ut- og innreisende studenter etterstrebes, da det per i dag reiser ut betydelig flere utvekslingsstudenter enn det kommer inn til NHH. Det er også en skeiv fordeling når det gjelder innkommende studenter til vår og høstsemester. Vår semestrene er vanskelige for mange innreisende studenter blant annet for at deres semester fra året før flere ganger pågår helt inn i januar. Det er behov for at flere kurs på engelsk i BØA. Utvalget mener det kan være interessant å vurdere muligheter for å tilby også obligatoriske fag på engelsk, og vurderer det som mest aktuelt med SOL-fag. Aktuelle kurs kan for eksempel tilbys på engelsk annen hvert semester. Vedtak PBU tar saken til orientering og ser videre på funnen fra undersøkelsen under våren. PBU ber administrasjonen om å utrede mulighetene for å dublere fag på engelsk i annethvert semester. 3

7 4/6 Årsrapport PBU Behandlet av Programutvalget for bachelorutdanningen Møtedato Saknr 4/6 Møtebehandling Flere aspekter av Årsrapporten ble diskutert i møtet. Kvinneandelen er viktig å følge med på, nå som jentedagen ikke har blitt arrangert i 25 og heller ikke skal arrangeres i 26. PBU diskuterte om ambisjonsnivået for «Poenggrense ordinær kvote» er det riktige da resultatene viser at vi kun har oppnådd dette i 23. Tiltak for å nå ambisjonsnivået må iverksettes eller så må ambisjonsnivået senkes. «Gjennomføring på normert tid» kommer det tillegg til i teksten om, samt om hvordan «Studiepoeng pr. student» blir påvirket av ubalansen mellom inn- og utreisende studenter. Vedtak PBU ber dekanen å ta med diskusjonen fra møtet når Årsrapporten ferdigstilles. PBU ber administrasjonen vurdere å sette gang en Facebook-kampanje rettet mot jenter i slutten av tenårene. PBU ber dekanen undersøke hvor mange som ville blitt tatt opp til BØA hvis poenggrensen var 56,5. 5/6 Kursevaluering i bachelorstudiet høsten 25 Behandlet av Programutvalget for bachelorutdanningen Møtedato Vedtak Saken utsettes til neste møte. 4 Saknr 5/6

8 6/6 Fordeling av midler 26 Behandlet av Programutvalget for bachelorutdanningen Møtedato Saknr 6/6 Vedtak PBU vedtar tildeling av midler for våren 26 som fremgår av saksfremlegget på en total sum av kr. Her følger PBU prosedyren fra tidligere år, med noen mindre justeringer. PBU ber arbeidsgruppen, ledet av dekanen og i øvrig består av PBU-medlemmene Linda, Einar og Lars Ivar, at legge frem et forslag til nye retningslinjer om hvordan midler skal formidles til et møte i PBU i vår. 7/6 Tilpassing av bacheloropptak - opptaksnemnd Behandlet av Programutvalget for bachelorutdanningen Møtedato Saknr 7/6 Møtedato Saknr 8/6 Møtebehandling Saken utsettes til neste møte. 8/6 Dekanen orienterer Behandlet av Programutvalget for bachelorutdanningen Møtebehandling Saken utsettes til neste møte. 5

9 9/6 Eventuelt PBU Behandlet av Programutvalget for bachelorutdanningen Møtedato Møtebehandling Ingen saker var meldt inn under Eventuelt. 6 Saknr 9/6

10 KURSEVALUERING I BACHELORSTUDIET HØSTEN 25 Saksbehandler Hanna Sæthre Arkivreferanse 6/57- Utvalg Programutvalget for bachelorutdanningen Møtedato Utvalgsnr Forslag til vedtak: PBU tar saken til etterretning, og ber dekanen følge opp utvalgets vurderinger overfor instituttene. Utvalget ber også dekanen skrive en oppsummering av funnene og gjøre denne tilgjengelig for studenter og ansatte som bestemt i tidligere vedtak. Dekanen sender brevet til Bulle. Bakgrunn: Som et ledd i høyskolens kvalitetssikringssystem evalueres kursene i bachelorstudiet hvert semester. Evalueringene består av studentevalueringer av det enkelte kurs og foreleseres kursrapport og dekanens dialogmøte med instituttene. Sakspapirene deles ut i møtet. Kursevalueringene og kursrapport kan ses elektronisk i møtet. Det er også mulig å se kursevalueringer og kursrapporter i forkant av møtet; ta kontakt med utvalgssekretær dersom dette er ønskelig. Karakterstatistikk er vedlagt til saken for mer informasjon om de enkelte kursene. Kurs som ikke bruker karakterskalaen A-F og kurs hvor det har møtt fem eller færre studenter til eksamen er fjernet fra statistikken.

11 Obligatoriske kurs emnekode BED BED BED5EKS BED2 BED3 BED4 IKE INTEKS MET MET2 MET3 MET4 SAM SAM SAM2 SAM3 SAM4 SOLMC SOLMEKS SOL2EKS SOL3EKS SOL3OPPG SOL4EKS emnenavn oppmeldt møtt ikke_møtt legeattest %_stryk studiepoeng snittkarakter A B C D E F Driftsregnskap og bu ,5 3, Grunnleggende bedrif ,5 3, Bed.øk. beslutninger ,2 2, Finansregnskap ,5 2, Invest og fin ,5 2, Økonomisyst og styr ,5 2, Introkurs i etikk ,8 3, Anvendt - skoleeks ,5 2, Matematikk for økon ,5 3, Matematikk for økon ,5 3, Databehandling ,5 3, Statistikk for økon ,5 3, Intro til samfunnsøk ,8 3, Intro til mikroøkon ,5 3, Videreg. mikro ,5 3, Int hand og økon vek ,5 3, Makroøkonomi ,5 3, Markedsføring MC ,9 3, Marketing innl.oppg ,6 4, Psykologi og ledelse ,8 3, Organisasjonsteori ,8 3, Organisasjonsteori ,7 3, Strat led - eks ,8 3, Allmenne valgfag - språk emnekode ENG FRA JAP SPA SPA2 SPIK2 TYS emnenavn oppmeldt møtt ikke_møtt legeattest %_stryk studiepoeng snittkarakter A B C D Prof Eng II ,5 4, Fransk fagkommun 4 3 7,5 4, Forretningskommunika ,5 3, 2 2 Kultur og samfunn ,5 3,35 4 Næringsliv/økonomi 8 8 7,5 3, Fagspråk og terminol ,7 2 3 Tysk økon språk II 3 3 7,5 4, E emnenavn Anal og lineær algeb Differens- og diff 9 F Allmenne valgfag emnekode MAT MAT oppmeldt møtt ikke_møtt legeattest %_stryk studiepoeng snittkarakter A B C D ,5 3, ,5 3, E F 5

12 MAT3 RET RET RET RET4 RET2 SAM SAM2 Matematisk statist Rettslære for økonom Rettslære I Rettslære II Skatterett Finans- og kredittre Anvendt økon geo International econom ,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 3,6 3,63 3,47 3,5 2,93 3,56 3,29 3, Valgfrie økonomisk-administrative fag emnekode VOA VOA2 VOA33 VOA36 VOA37 VOA4 VOA48 VOA49 VOA5EKS VOA5MEKS emnenavn oppmeldt møtt ikke_møtt legeattest %_stryk studiepoeng snittkarakter A B C D E Firm Strategy and Co ,5 3, Frontiers of Busines ,5 4, Man Consulting ,5 4, Purchasing strat ,5 3, Finansregnskap i pro ,5 3, Trading and Market M ,5 4, Taxation and Policy ,5 3, Economic Crime: Dete ,5 2, The Economics of Res ,2 3, The Economics of Res ,3 3, F

13 TILPASSING AV OPPTAK - OPPTAKSNEMND Saksbehandler Hanna Sæthre Arkivreferanse 5/94-5 Utvalg Programutvalget for bachelorutdanningen Møtedato Utvalgsnr Forslag til vedtak: PBU vedtar at alle søknader om opptak behandles administrativt. Seksjon for opptak legger frem forslag til vedtak som må godkjennes av dekan og studiesjef. Unntatt fra dette er søknader om å bli vurdert på bakgrunn av realkompetanse. PBU vedtar å etablere et opptaksmøte som skal vurdere realkompetansesøkere som dekker NHHs formelle krav til kvalifisering. Opptaksmøtet består av dekan for bachelorutdanningen, en studentrepresentant og opptaksleder som sekretær uten stemmerett. PBU ber administrasjonen sørge for at Forskrift om bachelordelen av den femårige siviløkonomutdanningen 3 bli endret i samsvar med dette. Bakgrunn: Under PBU-sak 25/5 Eventuelt i PBUs møte (2.mai) ble det fremmet en sak om tilpassing av opptak. Vedtaket var: «PBU ser det som fornuftig at særskilt vurdering skal behandles administrativt, men ber Heidi Sund å utarbeide et konkret vedtak sammen med dekanen som deretter sendes på sirkulasjon til PBUs medlemmer». For mer informasjon vises til protokollen for møtet. Dette ble fulgt opp og det ble sendt ut en sirkulasjonssak pr. e-post med svarfrist 26. juni. I diskusjonen ble det av flere bedt om videre utredning av spørsmålet, og det ble derfor besluttet å utsette saken til høsten. Saken har deretter blitt utsatt flere ganger. Det vises for øvrig til tidligere saksfremlegg. Tidligere leder for opptaksnemnden for bachelorstudiet, Rolf Brunstad, har blitt bedt om å komme med skriftlig innspill til saken, eller å møte opp i møtet 6. mars, når PBU behandler saken. Det er ikke mottatt noe innspill innen saksutsending. PMU gjorde en tilsvarende endring i sitt møte. februar 26, og har nå en mye mindre opptaksnemnd enn tidligere: «PMU oppnevner opptaksnemnd til hhv. MØA og MRR høsten 26 bestående av dekan for masterstudiene, en fast vitenskapelig tilsatt som dekanen oppnevner på fullmakt og en student som NHHS oppnevner. For øvrig søkes det råd i relevante fagmiljø ved behov.»

14 I forskrift om bachelordelen av den femårige siviløkonomutdanningen 3 Opptaksnemnd heter det: Opptaksnemnd oppnevnt av Programutvalget for bachelorutdanningen avgjør søknader om opptak. Opptak til høyere utdanning reguleres av lov om universiteter og høyskoler 3 6, 3-7 og forskrift om opptak til høyere utdanning. Lokale forskrifter må bygge på dette grunnlaget. Opptaket til bachelordelen av den femårige siviløkonomutdanningen ved NHH, koordineres av Samordna opptak (SO). SO er etablert av vår eier, nå KD for å sikre at studentopptaket til høyere utdanning i Norge kan skje så raskt, effektivt og korrekt som mulig. SO skal legge til rette for, administrere og sørge for et effektivt og korrekt studentopptak (universitets- og høyskolelovens -4 (4)). NHH ved Seksjon for opptak er saksbehandler for nær alle som har NHH som førsteprioritet. NHH vurderer og beregner hver søker ut fra forskrift om opptak til høyere utdanning. I opptaksforskriftens kapittel 2 og kapittel 4 omtales generelle og spesielle opptakskrav. I kapittel 3, 5 og 9 beskrives kravene til unntak fra reglene. Hittil har NHH tolket bachelorforskriften dithen at PBU oppnevner en bredt sammensatt opptaksnemnd som behandler søknader om opptak på visse vilkår, blant annet opptak på grunnlag av høyere utdanning og utenlandsk utdanning uten offisiell omregningstabell (kapittel 2), realkompetanse (kapittel 3) og særskilt vurdering (kapittel 5). Da opptak til laveregradsstudier i Norge er basert på ett nasjonalt lovverk, har det vært fokus på at like saker skal behandles likt. Det har derfor over tid blitt stadig strengere reguleringer for hvordan søkere som skal behandles etter «unntaksbestemmelsene» skal vurderes. Dette gjelder søkere som ikke kan poengberegnes og søkere som skal vurderes etter særskilt vurdering. Rundskriv F 5 gir detaljert veiledning i hvordan opptaksforskriften skal tolkes. Forslag til endring: Det foreslås at alle søknader om opptak (kapittel 2, 4, 5, 9) behandles administrativt og Seksjon for opptak kommer med forslag til vedtak som skal godkjennes av dekan og studiesjef. Unntatt er realkompetansesøkere som dekker NHHs formelle krav til kvalifisering. Disse bør fortsatt vurderes noe bredere. Vurdering av realkompetanse som opptaksgrunnlag (kapittel 3) behandles på fire ulike måter i sektoren: a) Realkompetansesøkere som dekker NHHs formelle krav til kvalifisering, behandles i et opptaksmøte som består av dekan for bachelorutdanningen, en studentrepresentant og opptaksleder som leder. b) Realkompetansesøkere som dekker NHHs formelle krav til kvalifisering, behandles i et opptaksmøte som består av dekan for bachelorutdanningen, en studentrepresentant og opptaksleder som sekretær. c) Ved realkompetansevurdering eller der hvor ikke det lokale regelverket måtte være dekkende, rådfører opptakskontoret seg med studieleder (i linje under dekan) før beslutning fastsettes. 2

15 d) Opptakskontoret tar kontakt med instituttleder/studiekoordinator, dersom de er tvil om søkerens arbeidserfaring er relevant for studiet vedkommende søker. Vi anbefaler en formell modell der opptaksleder er sekretær, modell b). Det kan være uheldig at den som forbereder sakene også skal ha ledelse og stemmerett i opptaksmøtet, slik som i modell a). Modell c) er ikke overførbar til NHHs organisasjon på grunn av vår todelte ledelse og modell d) kan gi en lite transparent praksis, og krever dessuten tilleggsrutiner for dokumentasjon og vedtak. Opptaksnemndas rammer og oppgaver har vært diskutert i møte , der faglige representanter fra opptaksnemnda, rektoratet og representanter fra studieadministrativ avdeling var tilstede. Forslagene som fremsettes er i tråd med diskusjonen på møtet. Underlag / Aktuelle lovbestemmelser Lov om universiteter og høyskoler Forskrift om opptak til høyere utdanning Rundskriv F pdf 3

16 OPPTAK SIVILØKONOMSTUDIET 26, TILBUDSTALL OG POENGGRENSE TIDLIG OPPTAK Saksbehandler Heidi Sund Arkivreferanse 6/56- Utvalg Programutvalget for bachelorutdanningen Møtedato Utvalgsnr Forslag til vedtak:. Det gis 78 tilbud til hovedopptaket i siviløkonomstudiet 26. Dekanen gis fullmakt til å bestemme antall tilbud i et eventuelt suppleringsopptak. 2. Poenggrensen for tidligopptaket settes til 57,5 poeng. Bakgrunn: I forbindelse med opptak til siviløkonomstudiet 26 må PBU ) fastesette hvor mange tilbud som skal gis og sette poenggrensen for tidlig opptak.. Fastsette tilbudstall for siviløkonomstudiet 26 Styret vedtok i desember 25 et måltall på 47 studenter møtt til studiestart. PBU må fastsette hvor mange tilbod som skal gis for å nå dette målet. Ikke alle søkere som får tilbud takker ja, og ikke alle som takker ja møter til studiestart. Vi har da kilder til frafall mellom antall tilbud som takker ja til plassen, såkalt akseptprosent, og andelen som møter til studiestart, såkalt møttprosent. I tillegg har vi en frafallskilde til, nemlig de som ikke melder seg opp til noen fag i andre semester, og som vi dermed kan anta faller fra i løpet av første semester. I løpet av første semester 25 har det falt fra nærmere 2 studenter. Basert på den tredje frafallsfaktoren ønsket styret å øke antall tilbud med tilsvarende 2 plasser. Tabell viser antall tilbud, antall ja-svar, prosent ja-svar av tilbud, antall møtt og prosent møtt av tilbud. Tabell : Antall tilbud, ja-svar og møtt 2 25 År S* 23 Måltall Tilbud Ja-svar Andel % 75,9% 7% 94,7% 7,2% Møtt Andel % 63,4% 6% 82,5% 6,6% S* indikerer suppleringsopptak 23S* ,7% 26 86,7% ,9% 453 6,3% ,6% ,4 %

17 Tilbudstallene i tabellen er ikke de samme som de vedtatte tilbudstallene, men det antallet som faktisk ble gitt. Differansen skyldes at vi i tilfeller der flere søkere har samme poengsum som sistemann som kommer med, har valgt også å gi disse tilbud om studieplass. Dersom akseptprosenten viser seg å være lav ved utløp av svarfristen for hovedopptaket, kan NHH gi flere tilbud i suppleringsopptak, men vi kan ikke trekke tilbake tilbud dersom akseptprosenten øker. Vurdering: Se tabell 2. Vi anbefaler at det tas utgangspunkt i gjennomsnittlig møttprosenten de siste fem årene. Møtt i % tilbud % 22 6% 23 6% 24 6,3% 25 59,4% Gjennomsnitt 6 % Måltall 45 Måltall 46 Måltall PBU må på bakgrunn av oppgitte tall sette tilbudstall for Poenggrense tidligopptak Søkere til siviløkonomstudie gjennom samordna opptak får som hovedregel svar 2. juli. Noen søkere har behov for å få svar på søknaden sin tidligere, dette gjelder blant annet søkere som er i jobb og har oppsigelsestid, noen må flytte med familie, andre er selvstendig næringsdrivende og må avvikle næringsvirksomhet i forbindelse med studier. Søkere som kan dokumentere slike behov kan søke om tidligopptak og skal få svar innen 2. mai. I den forbindelse må høyskolen sette poenggrense for tidlig opptak. I og med at rangeringen ikkje foretas før senere, er det praksis å bruke medianen fra ordinært opptak for dem som fikk tilbud året før. Legges konkurransepoengene til søkerne som fikk tilbud i ordinærkvote i hovedopptaket i 25 til grunn, er medianen 57,5 poeng. Fyll leder/dekan. Leder/dekan 2

18 OPPFØLGING STUDIEBAROMETERET 25 - SAMMENLIGNING TIL PBU Saksbehandler Lene Krogh Baldersheim Arkivreferanse 4/337-7 Utvalg Programutvalget for bachelorutdanningen Møtedato Utvalgsnr Forslag til vedtak: Vedtak utformes på møtet. Bakgrunn: Programutvalget for bachelorstudiet behandlet i sitt møte /6 resultatene fra Studiebarometeret 26. Utvalget ønsket et i tillegg et mer komparativt perspektiv, og traff følgende vedtak: PBU tar saken til etterretning. Utvalget ber videre administrasjonen om å sammenlikne NHHs resultater i Studiebarometret med andre relevante institusjoner. I det følgende vil vi sammenligne NHHs resultater med utvalgte studieprogrammer. Studieprogrammene er valgt på bakgrunn av diskusjon i PBU, og gode resultater på parametere som NHH skårer svakt på. Da hensikten med sammenligningen delvis er å finne inspirasjon til forbedring, ønsket utvalget ikke å begrense sammenligningen med øk.adm-studier. Vi ser innledningsvis på sammenligningen mellom NHH BØA og de utvalgte studieprogrammene på overordnet nivå, før vi ser nærmere på indeksen undervisning og veiledning og noen av enkeltspørsmålene der. Figurene og tabellene viser avvik fra NHHs skår (NHHs skår minus studieprogram x sin skår): positivt avvik betyr at NHH har bedre resultater, og tilsvarende betyr negative resultater at NHH gjør det dårligere. Null betyr at studieprogrammene har like resultater. Indeksen yrkesrelevans er ikke tatt med i sammenligningen da resultatene på denne indeksen var gode, og man i denne sammenhang ikke ser grunn til å følge opp disse videre.

19 Følgende studieprogram er inkludert i sammenligningen: FORKORTELSE NHH BØA BI BØA HBV BØA NMBU BØA UIO JUS UIB JUS BAS ARKITEKT AHO ARKITEKT NTNU IND.ØK BETANIEN NTNU MEDISIN UIO MEDISIN STUDIEPROGRAMNAVN Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Siviløkonom (bachelor i bedriftsøkonomi og ledelse) Bachelor i økonomi og ledelse, Kongsberg Bachelor i økonomi og administrasjon Rettsvitenskap (jus) (høst) Integrert masterprogram i rettsvitenskap Master i arkitektur Master i arkitektur Industriell økonomi og teknologiledelse Bachelorutdanning i sykepleie Medisin (høst) Medisin (høst) ANTALL OPPTATTE STUDENTER KARAKTERPOENG STUDENTER PER FAGLIGE ÅRSVERK ,2 2, ,9 28, ,8 4, ,5 2, ,77 24, ,683 32,75 6,6 6 55,54 5, ,99 56,8 56, 2,7 2,58 3,29 Tall for høsten 25 BAS: Bergen Arkitekthøyskole. AHO: Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo NHH BØA vs ANDRE STUDIEPROGRAM Differansen mellom NHHs resultater (gjennomsnitt) og resultatene til de andre studieprogrammene er lagt som eget vedlegg til saken. De viser et varierende resultat for NHH sin del. På noen indekser, som studie- og læringsmiljø og medvirkning, kommer NHH BØA bedre ut enn de fleste andre studieprogrammene, og ved de få avvikene der NHH har dårligst resultat er differansen liten. Når det gjelder indeksen engasjement og sammenheng er det opp til de to arkitekthøyskolene differansen er størst, med Betanien like etter. Disse studieprogrammene har altså bedre skår enn NHH på denne indeksen. Det er i hovedsak enkeltspørsmålet i hvilke grad mener du at studieprogrammet er engasjerende som skiller NHH fra disse studieprogrammene. De samme studieprogrammene skiller seg ut når det gjelder indeksen eksamen, der NHH har svakere resultater på den totale indeksen og enkeltspørsmålene. Både på spørsmålet oppfordret til refleksjon og kritisk tenkning, krevde at du tenkte kreativt/nytt, og oppfordret til å bruke kunnskap fra flere emner for å løse oppgaver hadde disse tre studieprogrammene høyere skår enn NHH. I forhold til de andre studieprogrammene i sammenligningen har NHH bedre skår på denne indeksen, men forskjellene er små. Dette mønsteret, at arkitekthøyskolene og Betanien gjør det bedre enn NHH, og med tidvis stor differanse, og at NHH gjør det like bra eller bedre enn de resterende studieprogrammene, er gjennomgående i sammenligningen. BAS, AHO og Betanien er alle studieprogram med små kull, flinke studenter og små forhold. Studieprogrammene har svært ulik struktur i forhold til NHH BØA, og kan vanskelig sammenlignes med bachelorprogrammet til NHH. Det er likevel interessant å merke seg at disse studiene har gjennomgående svært gode resultater på studiebarometeret, kanskje nettopp på grunn av nevnte forhold. Studiets særart er vanskelig å gjøre noe med. Det som imidlertid er svært positivt, er at NHH BØA gjør det jevnt over bedre eller like bra som de andre studiene i sammenligningen; inkludert BI, ind.øk ved NTNU og jus. Dette er alle studier som ofte sies å 2 Oppgitt per institusjon for mindre enhenter (NHH, Betanien, begge arkitekthøyskolene), på instituttnivå HVB og NMBU, og på fakultetsnivå for universitetene. 3 Studentene må i tillegg beså opptaksprøver for å bli tatt opp. 2

20 konkurrere om de samme studentene, og på mange måter er mer sammenlignbare med bachelorprogrammet ved NHH. UNDERVISNING OG VEILEDNING Indeksen undervisning og veiledning er blant indeksene der NHH BØA har svakest resultat; mest som følge av dårlig skår på to av enkeltspørsmålene faglærers tilbakemeldinger og individuell oppfølging fra faglærer. Tabellen under viser differansen på disse to enkeltspørsmålene for noen av studieprogrammene i sammenligningen. Her ser vi at NHH BØA gjør det bedre enn både BI, jus i Oslo og indøk ved NTNU, og at de som skårer høyest på disse spørsmålene (også) er begge arkitekthøyskolene og Betanien. Differansen NHH studieprogram x på spørsmål om tilbakemeldinger og oppfølging,8,6,4,2 -,2 BI NMBU UiO jus BAS AHO NTNU ind.øk Betanien -,4 -,6 -,8 - Faglærernes tilbakemeldinger på ditt arbeid (om de er konstruktive) Den individuelle oppfølgingen fra faglærerne Viser differansen NHH BØA vs. annet studieprogram. Positiv differanse = NHH har bedre resultat. = likt resultat De fleste andre studier som kan sammenlignes med NHH BØA gjør det like bra eller dårligere på disse to spørsmålet. Unntaket er BØA ved NMBU, som har,4 og,5 høyere skår enn NHH BØA. Dette er et studie som tok opp 88 studenter i 25, og som har noe flere studenter per faglige årsverk enn NHH, men ikke mye. NMBU BØA utvikling tilbakemelding og oppfølging 5 3,6 4 2,9 3 3,8 3,7 2,2 3, Faglig ansattes tilbakemeldinger på ditt arbeid (om de er konstruktive) 3 25 Den faglige oppfølgingen

21 Studiet har hatt en sterk oppgang på disse spørsmålene siden 23, fra under tre til oppunder fire på to år. Til sammenligning har NHH gått fra 2,6 til 3,3 fra 23 til 25 på den faglige oppfølgingen, men stått stille på spørsmålet om tilbakemeldinger. Spørsmålet om den faglige oppfølgingen har generelt sett fått bedre skår i 25 enn tidligere år, noe som kan skyldes en liten endring i spørsmålsstilling4. Kan forventningene til NHH være med å påvirke evalueringen av høyskolen? Det er logisk nok lettere å innfri lave forventninger, så kan høye forventninger forklare svake resultater? Det kan for eksempel tenkes at studenter ved NMBU har lavere forventninger til studiet sitt, og dermed lettere gir høyere skår selv om tilbudet objektivt sett er svakere enn NHHs. Forklaringsvariabelen har vært diskutert siden studiebarometeret ble lansert, og er en av grunnene til at et spørsmålsbatteri om forventninger ble lagt inn i undersøkelsen i 25. Svarene gir til en viss grad medhold til argumentet om høye forventninger. NHH-studentene hadde høyere forventninger til både undervisningen, til faglige tilbakemeldinger og veiledning og til studieprogrammet generelt enn studentene både på BI og NMBU. Forventinger,8,6,4,2 -,2 BI NMBU UiO jus UiB jus BAS AHO -,4 -,6 -,8 Undervisningen Faglige tilbakemeldinger og veiledning Studieprogrammet generelt Viser differansen NHH BØA vs. annet studieprogram. Positiv differanse = NHH studentene har høyere forventninger. Negativ differanse = disse studentene hadde større forventninger til sitt studie enn NHHs studenter Som figuren over viser, er det kun arkitekthøyskolene som kan skilte med høyere forventinger enn NHH når det gjelder faglige tilbakemeldinger og veiledning5. Forskjellene mellom de øvrige studiene, inkludert NMBU som hadde vesentlig bedre resultater på disse spørsmålene, er imidlertid små, og innenfor grensen til det som kan forklares med tilfeldige forskjeller. Når det gjelder forventninger til studieprogrammet generelt var de imidlertid en god del høyere for NHH enn til NMBU. Man kan derfor ikke utelukke at høye forventninger kan forklare noe av de svake resultatene for NHH, men forskjellene er for små for at dataene kan gi noen entydig svar. Selv om forskjeller i forventninger muligens kan forklare noe av forskjellene i resultatene, bør utvalget fortsatt ha fokus på tilbakemelding og veiledning fremover. 4 Hvor tilfreds er du, alt i alt, med (23): den individuelle oppfølgingen av studentene, (24): den individuelle oppfølgingen fra faglærerne, (25): den faglige oppfølgingen 5 Studentene ved Betanien hadde også høye forventninger til tilbakemeldinger og veiledning, resultatet er likt det til BAS. Studieprogrammene som ikke er inkludert i figuren har lignende resultater som NHH. 4

22 5

23 Oppfølging studiebarometeret 25 sammenligning til PBU. Vedlegg VEDLEGG Figurene viser differanse mellom NHH BØA og annet studieprogram på indeksene i studiebarometeret 25. Positiv differanse = NHH har bedre resultat. Indeks undervisning og veiledning,8,6,4,2 -,2 BI HVB NMBU UiO jus UiB jus BAS AHO NTNU Betanien NTNU UiO ind.øk medisin medisin NMBU UiO jus UiB jus BAS AHO NTNU Betanien NTNU UiO ind.øk medisin medisin NMBU BAS AHO NTNU Betanien NTNU UiO ind.øk medisin medisin -,4 -,6 -,8 Indeks studie- og læringsmiljø,8,6,4,2 -,2 BI HVB -,4 -,6 -,8 Indeks medvirkning,8,6,4,2 -,2 -,4 -,6 -,8 BI HVB UiO jus UiB jus

24 Oppfølging studiebarometeret 25 sammenligning til PBU. Vedlegg Indeks engasjement og sammenheng,8,6,4,2 BI HVB NMBU UiO jus UiB jus BAS AHO NTNU Betanien NTNU UiO ind.øk medisin medisin HVB NMBU UiO jus UiB jus BAS AHO NTNU Betanien NTNU UiO ind.øk medisin medisin NMBU UiO jus UiB jus BAS AHO -,2 -,4 -,6 -,8 Indeks eksamen,8,6,4,2 -,2 BI -,4 -,6 -,8 Indeks læringsutbytte,8,6,4,2 -,2 -,4 -,6 -,8 BI HVB NTNU Betanien NTNU UiO ind.øk medisin medisin

25 ØNSKE OM Å TILBY VALGEMNER I BACHELORSTUDIET PÅ 2,5 STUDIEPOENG Saksbehandler Hanna Sæthre Arkivreferanse 6/556- Utvalg Programutvalget for bachelorutdanningen Møtedato Utvalgsnr Forslag til vedtak: Vedtak utarbeides i møte. Bakgrunn: Institutt for samfunnsøkonomi (SAM) har kommet med en forespørsel til dekanen vedrørende muligheten å innføre valgemner med mindre omfang enn som gjelder i dag nemlig fra 7,5 studiepoeng (sp) til på 2,5 sp i bachelorstudiet. SAM ønsker denne muligheten for å få bruk av interessante temaer som ikke er så store at det kan dekke et helt kurs på 7,5 sp. BØA gir allerede en bredde i studiet innen økonomi og administrasjon. I valgemnene har de mulighet til å få innsikt i emner som spesielt interesserer dem. Der finnes noen utfordringer med å ha så små fag: - Pedagogiske utfordringer Økonomi Romsituasjonen Vurdering Med så små fag kan det være vanskelig å få et tilstrekkelig godt pedagogisk opplegg. Det er viktig at man sikrer god kvalitet for alle fag. Hvis et emne på 2,5 sp har forelesere fra forskjellige institutter er det vanskelig å fordele midler/kostnader på grunn av størrelsen. Det er plassbrist allerede i dag i de tilgjengelige lokalene, så hvis emner à 2,5 sp skal innføres så må slike små emner legges etter hverandre i tid i semesteret. Hvis studentene har mulighet å velge mellom to parallelle emner så kan det innebære at det er ulikt antall studenter i de forskjellige kursene. 2,5 sp emnene må legges i samme lokal for å få kabalen til å gå opp med alle andre emner som skal plasseres. Hvis studentene skal ha valgmulighet mellom forskjellige emner så må to slike fag gå parallelt og kan medføre at det skiller seg i størrelse mellom de forskjellige tidsblokkene og kan derved bli lite hensiktsmessig romplassering. Små emner må gå fordelt over tre perioder etter hverandre i semesteret. Eksamen holdes i en eksamensperiode i andre fag. En såkalt skoleeksamen er ikke hensiktsmessig å plassere annet

26 enn eksamensperioden for å ikke stjele tid fra andre emner. Det kan være mer hensiktsmessig med andre vurderingsformer en skoleeksamen for slike små fag, men plassering av dem kan også ta opp tid fra andre fag. I ENE-profilen i MØA finnes en ordning med seminar på 2,5 sp. Det er likevel vesentlige forskjeller i opplegget sammenliknet med ønsket opplegg for BØA, som gjør at erfaringene derfra ikke uten videre kan overføres. Blant annet er det ikke mulig å ta tre slike ENE-kurs på ett semester. 2

27 HØRING OM HANDLINGSPLAN FOR PEDAGOGIKK Saksbehandler Hanna Sæthre Arkivreferanse 5/53-7 Utvalg Programutvalget for bachelorutdanningen Møtedato Utvalgsnr Forslag til vedtak: Vedtak utarbeides i møte. Bakgrunn: PBU har mottatt en høring fra Pedagogikkutvalget om forslag til Handlingsplan for pedagogikk. Svarfrist er 4. april. Vedlagt ligger høringsbrev og handlingsplan.

28 Enheter og utvalg ved NHH Seksjon for virksomhetsstyring Vår referanse: Vår dato: 5/ Høring - Forslag til handlingsplan for pedagogikk NHH har som mål at undervisningen skal være på høyde med det de beste internasjonale studiestedene kan tilby. Studiekvalitet er et av høyskolens strategiske satsningsområder for perioden NHHs undervisning skal være forskningsbasert og ha ambisiøse læringsmål. Alle kurs skal ha god pedagogisk utforming og gjennomføres på en engasjerende måte med en balanse mellom teori og praktisk anvendelse. For å nå dette målet skal pedagogisk utviklingsarbeid stå sentralt i årene fremover. Rektoratet er av den oppfatning at det bør utarbeides en handlingsplan for dette utviklingsarbeidet som legger til rette for en fortsatt utvikling av variert og moderne pedagogisk praksis ved NHH tilpasset dagens studenter. Pedagogikkutvalget har av rektoratet fått i oppdrag å utarbeide et forslag til handlingsplan for pedagogikk. Vedlagt følger utvalgets høringsforslag til handlingsplan. Frist for merknader til høringsforslaget er 4.april 26. Handlingsplanen vil bli behandlet i NHHs styre i juni 26. Med vennlig hilsen Per Manne Leder Pedagogikkutvalget

29 Handlingsplan for pedagogikk ved NHH Høringsutkast Pedagogikkutvalget 7.mars 26

30 Innhold Innledning... 3 Mandatet... 3 Innholdet i handlingsplanen... 3 Videre arbeid... 3 Del I: Om undervisningen på NHH... 5 Føringer og rammer... 6 Planlegging og gjennomføring av undervisningen... 7 Vurderingsformer... 8 Kompetanse... 9 Arenaer for erfaringsutveksling og diskusjoner om pedagogikk... Utdanningsteknologi... Del II: Målsettinger og tiltak Føringer og rammer Planleggingen og gjennomføring av kurs Vurderingsformer Kompetanse Arenaer for erfaringsutveksling og læring Utdanningsteknologi

31 Innledning Mandatet Rektoratet har bedt Pedagogikkutvalget utarbeide en mer helhetlig plan for arbeidet med pedagogikk. Mandatet fra rektoratet ga følgende føringer Handlingsplanen kan bl.a. inkludere kompetansehevende tiltak, tiltak for kunnskapsoverføring mellom NHHs fagmiljøer, insentivordninger knyttet til pedagogisk utviklingsarbeid på institutt- eller kursnivå og strukturelle og organisasjonsmessige forhold ved NHH. Planen bør videre inneholde vurderinger av ressursbehov, sentralt på NHH og lokalt på instituttene. Rektoratet ber om at Pedagogisk utvalg utformer et forslag til handlingsplan for pedagogikk. Planen sendes på høring i organisasjonen, før en ev. justert versjon oversendes rektoratet. Handlingsplanen vil deretter bli behandlet i NHHs styre i vårsemesteret 26. Innholdet i handlingsplanen Del i dette dokumentet inneholder en forenklet beskrivelse av pedagogikken og undervisningen ved NHH, ansvarsforhold, kompetanseutviklingen osv. I denne delen pekes det på en del utfordringer og problemstillinger som har vært drøftet i utvalget. I del 2 om målsettinger og tiltak, konkretiseres det hvilke målsettinger Pedagogikkutvalget mener er de mest relevante og realistiske mht. å tilrettelegge for en god utvikling av pedagogikk og undervisning ved NHH. I denne delen blir også lagt frem forslag til konkrete tiltak. Videre arbeid Det er behov for at man sentralt følger opp tiltakene i denne planen. Pedagogikkutvalget bør fungere som det styrende utvalget for de sentrale aktivitetene knyttet til pedagogikk og fortsatt ha det overordnede ansvaret for pedagogisk utviklingsarbeid ved NHH. Videre vil Pedagogikkutvalget ha ansvaret for pedagogiske seminarer (tiltak 5.2.) og sammen med instituttene fremme en delingskultur for pedagogisk utvikling ved høyskolen. Handlingsplanen inneholder en del tiltak som kan utføres av programutvalg eller arbeidsgrupper. Dette gjelder normer for omfang og arbeidskrav i kursene, vurdering av eksamensreglementet (tiltak 4.2.) og implementering av retningslinjer for utdanningsteknologi (tiltak 6.2.) Tiltak som instituttene bør ta ansvar for er innføringen av en mentorordning (tiltak 4.6.) og tilrettelegging for at fagstaben skal kunne delta på pedagogiske kurs og seminarer (tiltak 4.7.). 3

32 Instituttene bør også ta ansvar for å styrke planleggingsfasen ev kursene (tiltak 2.3.), at faggrupper i større grad får ansvar for kurs (tiltak 2..), en årlig gjennomgang av deler av kursporteføljen sammen med en sentral pedagogisk ressurs (tiltak 2.2.) og interne møter / seminarer om pedagogikk (tiltak 5..). Handlingsplanen inneholder tiltak som kan utføres av en administrativ ressurs, ev. med støtte av ressurspersoner med pedagogisk kompetanse. Dette gjelder styrking av informasjon og nettsider (tiltak 5.3.). Grunnlaget for en benchmarking (tiltak 2.4.) vil også måtte legges til en administrativ ressurs. Tiltakene nevnt ovenfor kan, med noe ressurstilførsel, håndteres innenfor NHHs eksisterende organisasjon. En betydelig styrking av det pedagogiske kurstilbudet (tiltakene og 6.3.) kan løses ved å ansette fagpersoner innenfor pedagogikk eller ev. kjøpe inn tjenester fra slike fagpersoner. Benchmarkingen av undervisningen og aktiviteter som gjør at NHH tar et større nasjonalt ansvar (tiltak 5.4.) vil også være mer krevende å få på plass innenfor dagens økonomiske langtidsplaner og organisasjon. For å kunne iverksette mange av de mest sentrale tiltakene i handlingsplanen, er det nødvendig å styrke den faglig-pedagogiske kompetansen. NHH har i dag en 2% stilling (professor II) i pedagogikk. I tråd med den økte satsingen på pedagogikk som ligger i utvalgets forslag, kan et viktig skritt være å opprette en enhet for pedagogikk ved NHH. En slik enhet må, i tillegg til faglig stab, ha en fast administrativ ressurs. Spørsmålene om bemanning og organisering må utredes nærmere, men skal en slik enhet bli den slagkraftige enheten utvalget ser for seg, krever det en fast stab og tilstrekkelig kapasitet, både faglig og administrativt. Som nevnt ovenfor, er det mulig å tenke seg en modell der NHH kjøper inn pedagogisk kompetanse, men en slik løsning vil fort kunne vise seg å bli kostbar. En slik løsning vil dessuten by på ekstra utfordringer mht. kontinuiteten i det pedagogiske utviklingsarbeidet. Et enhet med en permanent bemanning vil, i tillegg til å stå ansvarlig for det daglige utviklingsarbeid, også ivareta NHHs langsiktige, strategiske mål og fungere som institusjonens hukommelse og historie på dette feltet. Uansett modell er det behov for betydelig mer administrativ støtte. På lengre sikt vil det være ønskelig å ytterligere utvide og samle gruppen av mennesker som arbeider med pedagogikk. Denne enheten kan da danne grunnlag for en mulig søknad fra NHH om status som «Senter for fremragende utdanning». 4

33 Del I: Om undervisningen på NHH NHH har som hovedmål å tilby utdanning på høyt internasjonalt nivå. Delmål 2 utdyper dette ved å presisere at undervisningen skal være på høyde med de beste internasjonale studiestedene. Dette er ambisiøse mål, og det blir skissert noen områder som det er viktig for NHH å arbeide med for å nå disse målene. Spørsmålet er hvilke av disse som er på plass og hvilke som det er behov for økt fokus på. NHHs undervisning skal være forskningsbasert. I undervisningen forutsettes det nær kontakt mellom studenter og aktive forskere og at utgangspunktet er relevant forskning på området. Undervisningen skal bygge videre på etablerte forhåndskunnskaper, og innsikt i vitenskapelig arbeidsmåte skal formidles til studentene. Studentenes læringsutbytte skal stå i fokus, og organisering av undervisningen, aktiviteter i kurset, eksamensform osv. vil variere i forhold til fag, nivå, klassestørrelse, ressurser osv. Forskningsbasert undervisning betyr også at valg av undervisningsmetoder og vurderingsformer skal baseres på hva pedagogisk forskning har vist er relevant. Alle kurs skal ha god pedagogisk utforming og gjennomføres på en engasjerende måte med en balanse mellom teori og praktisk anvendelse. Det har i mange år vært en jevn utvikling mot mer gruppeundervisning og alternative undervisningsog vurderingsformer. Strategien legger opp til fortsatt pedagogisk utviklingsarbeid ved NHH der den teknologiske utviklingen er en relativt ny dimensjon. Undervisningsprosessen består av ulike deler som det kan være nyttig å studere hver for seg om man skal vurdere behov for endringer. I modellen under skisseres en ensrettet lineær prosess som gjentas hver gang et kurs skal holdes. Det er en forenkling av de reelle prosessene, men modellen kan være et nyttig verktøy når man skal vurdere tiltak. 5

34 Institutt, programutvalg Føringer og rammer Kursansvarlig, institutt, programutvalg Kursansvarlig Kompetanse - faglig - pedagogisk praktisk-teori Kursgjennomføring Planlegge - læringsutbytte - metoder Eksamen Kursevaluering Underveisvurdering Pedagogisk støtte Administrativ støtte Teknisk støtte Føringer og rammer Føringer og rammer blir på overordnet nivå lagt av styret. Styret har vedtatt forskrifter og ressursmessige rammer som instituttene og programutvalgene styrer etter. I NHHs matrise for utdanning blir det i praksis et samspill mellom programutvalgene og instituttene mht. hvilke kurs som skal tilbys, hvilke ressurser som er tilgjengelig, føringer for undervisningsmetoder og vurderingsformer mm. Ansvaret for å initiere og koordinere fellesaktiviteter vedrørende pedagogisk utvikling og innovasjon er lagt til Pedagogikkutvalget. Høyskolen har en professor II i pedagogikk som bl.a. gir veiledning til forelesere og har ansvaret for kurs i pedagogikk for nyansatte. Mht. tekniske og administrative ressurser har utvalget en fast sekretær og det er avsatt en 5% stilling for å arbeide med utdanningsteknologi. Utvalget ser at det er behov for å styrke den faglig-pedagogiske kompetansen på høyskolen. Videre har utviklingsarbeid som utvalget har drøftet ikke blitt fulgt opp i tilstrekkelig grad på grunn av for få administrative ressurser. På denne bakgrunnen ser utvalget at sentrale deler av denne handlingsplanen ikke kan bli iverksatt uten at kompetanse- og ressurssituasjonen blir endret. De ressursmessige rammene er under endring. Bl.a. medfører bachelorløftet økt ressursinnsats i de obligatoriske bachelorkursene. Dette vil gi noe bedre muligheter for f.eks. tilbakemeldinger til studentene. Det ligger likevel som en premiss at antallet studenter i bachelorkursene er meget høyt, og det samme gjelder for en god del av masterkursene. Det høye antallet studenter i kursene er en utfordring for foreleserne, f.eks. når man ønsker dialog og diskusjon i kurset. 6

35 Utvalget har drøftet om det kunne vært hensiktsmessig med en ev. annen inndeling av studieåret. Ved f.eks. å dele inn året i fire semestre der studentene kun har to kurs samtidig, kunne man unngått en del kollisjoner med prosjektoppgaver, innleveringer mm. Man kan også tenke seg større fleksibilitet mht. antall studiepoeng pr kurs. Denne typen endringer vil få betydning for hvordan foreleserne legger opp kursene, det vil bli en større administrativ jobb i en overgangsfase osv. Det er en rekke problemstillinger som vil måtte utredes grundig, før man ev. går videre med disse tankene. Planlegging og gjennomføring av undervisningen De kursansvarlige har ansvaret for den praktiske planleggingen av kursene. Det kan være en foreleser som har kurset alene, eller det kan være et team som sammen har ansvaret. Tema, læringsutbytte, pensum, undervisnings- og vurderingsformer osv. blir sammenstilt i en kursbeskrivelse. Instituttet vurderer om innhold og opplegg for undervisning er hensiktsmessig og i tråd med forskrifter, ressursene osv. Instituttene sender deretter kursbeskrivelsen til programutvalget for godkjenning. Det overordnede læringsutbyttet i studieprogrammet er førende for den kontinuerlige utviklingen av kursporteføljen og den totale variasjonen i undervisnings- og vurderingsformer. Prosessen er illustrert i figuren under. Fase Planlegge kurs Foreleser Institutt Programutvalg Studieadm. Utforme kursbeskrivelse Godkjenne kursbeskrivelse Godkjenne kursbeskrivelse Publisere kursbeskrivelse Dialog Utvalget har drøftet om prosessen fungerer slik den er tenkt. Det er tegn som tyder på at instituttene ikke i tilstrekkelig grad tar aktiv del i prosessen, men for raskt sender videre kursbeskrivelser fra de kursansvarlige. Programutvalgene, som ikke alltid har inngående kjennskap til bakgrunn for valg av innhold og undervisningsformer, får da likevel ansvaret for å godkjenne kursene slik de er lagt opp fra den kursansvarliges side. Utvalget er av den oppfatning at prosessen, slik den er beskrevet ovenfor, er hensiktsmessig, men at den bør praktiseres på en bedre måte ved at instituttene tar et større og tydeligere ansvar for sine kurs. I de fleste kurs på NHH er undervisningen strukturert i en forelesningsrekke som går jevnt over semesteret. I tillegg har mange kurs gruppeundervisning med faglige ansatte eller studentassistenter. Gruppeundervisning er mer utbredt i de større kursene enn i de små. Å sette inn 7

36 gruppeundervisning i et større kurs er ressurskrevende og det gir utfordringer mht. organisering av studentassistenter, faglig og pedagogisk støtte til studentassistentene mm. Videre har en del forelesere tatt i bruk ny teknologi som apper, sosiale medier og produksjon av videosnutter. I noen kurs har man færre tradisjonelle forelesninger. Eksempler på dette er rene casebaserte kurs eller kurs som tar utgangspunkt i problembasert eller teambasert læring. Det er imidlertid relativt få kurs som har disse alternative metodene som hovedform. Det er forskjeller i arbeidsmengde for studentene i ulike kurs. Dette kan være problematisk, siden det blir rapportert om at studenter føler at de må prioritere arbeidskrav i noen kurs og dermed nedprioritere oppmøte, forberedelser osv. i andre kurs. Det eksisterer en veiledende norm for arbeidsbelastning, pensum osv. Denne er lite kjent av foreleserne, og det er behov for en revisjon av veiledningen. Undervisningslokalene setter i dag begrensninger for hvilke undervisningsmetoder forelesere kan benytte. NHH har for lite egnede lokaler til f.eks. case-undervisning, undervisning i mindre grupper og «flipped classroom». Det er utarbeidet en helhetlig arealplan for høyskolens bygningsmasse, der også undervisningslokalene blir vurdert. På samme måte som ved planlegging av undervisningen, har NHH rutiner for oppfølging etter at kurset er gjennomført. Sentralt i denne evalueringsprosessen står foreleserens egen kursrapport og studentenes evaluering av kurset. NHHs kursevalueringer og Studiebarometeret (NOKUT) viser at studentene generelt er godt fornøyd med undervisningen. Vurderingsformer Det er relativt stor variasjon i vurderingsformene på NHH. Det samme gjelder for kursgodkjenninger. Det er likevel kommet signaler om at NHH har en del å gå på mht. tilbakemeldinger til studentene underveis i kurset og alternative former for vurdering. Bachelorløftet vil tilføre mer ressurser til de obligatoriske kursene på bachelor. Studentene vil derfor få mer kontakt med foreleserne eller dyktige studentassistenter. De fleste kurs på NHH har en skriftlig eksamen som avslutning på kurset. Denne summative formen for vurdering av læringen fungerer godt når man skal sette karakter og på den måten rangere studentene. Men i tilfeller hvor formålet med vurderingen er å teste hvorvidt studentene når opp til en bestemt faglig standard, vil bruken av bestått/ikke bestått være tilstrekkelig. Da vil andre vurderingsformer enn eksamen kunne være hensiktsmessige. Et viktig poeng her er at det faglige nivået/den faglige standarden må være nærmere angitt. Både kriteriene for bestått/ikke bestått og 8

37 kriteriene for karakterene må tydeliggjøres. Derfor er det i mange kurs lagt inn andre elementer som studentene jobber med underveis i kurset og som også teller i sluttkarakteren. Det kan dreie seg om ulike former for innleveringer, presentasjoner osv. I tillegg er det i noen kurs muntlig eksamen eller hjemmeeksamen i grupper eller individuelt. Det blir også prøvd ut mappevurdering der studentene får tilbakemelding underveis av foreleseren. De ulike elementene blir deretter vurdert samlet. Det er vanlig på NHH at kursene har en eller annen form for kursgodkjenning for å kunne gå opp til eksamen. Bakgrunnen for kursgodkjenningene er å motivere studentene til å jobbe jevnt underveis i kurset. I tillegg får studentene konkrete tilbakemeldinger i læringsprosessen. Selvstendige oppgaver, presentasjoner osv. er nyttig for studentene. Som regel er kursgodkjenningen i form av skriftlig innlevering og / eller muntlige presentasjoner individuelt eller i grupper, men en del kurs har også elementer av multiple choice som kursgodkjenning. Styret har vedtatt at NHH skal være fulldigitale med hensyn til vurderingsformer, inklusiv prosessen rundt eksamensavviklingen, så langt det er hensiktsmessig. Det er foretatt investeringer i Aulaen og Lehmkuhlhallen for å legge til rette for digital skoleeksamen (fordelingsnett, kabelstruktur, nettverkselektronikk) og et visst antall låne-pc er. Ved å ta i bruk disse to lokalene samtidig, er det mulig å ha digital skoleeksamen for 35 4 studenter. Ti kurs på bachelor- og masternivå har så langt vært piloter for digital eksamen. Interne og eksterne sensorer har deltatt og sensurert i underkant av 45 besvarelser digitalt. Både bruken av «fulldigitale», «prosessen rundt eksamensavviklingen» og «hensiktsmessig» trenger nærmere avklaring i tiden som kommer. Kompetanse De aller fleste av NHHs ansatte har førstekompetanse. I tillegg har de aller fleste lang erfaring i undervisning på NHH eller på andre institusjoner i Norge eller i utlandet. Ved ansettelse skal undervisningserfaring vektlegges. Nytilsatte og stipendiater som ikke kan dokumentere pedagogisk basiskompetanse skal gjennomgå et grunnleggende kurs i pedagogikk (to og en halv dag i tillegg til egeninnsats mellom kursdagene, stipulert til 5 studiepoeng). Målet med kursene er å bevisstgjøre og dyktiggjøre vitenskapelige ansatte med hensyn til forhold som er av betydning for planlegging og gjennomføring av undervisning, samt vurdering av studentenes læringsutbytte. I tillegg har det vært arrangert kurs på NHH i f.eks. case-undervisning. Forelesere kan også få økonomisk støtte til eksterne kurs og seminarer om pedagogikk. Individuell veiledning blir gitt forelesere som ønsker råd og veiledning om planlegging av kurs, forelesningssituasjonen, ulike undervisnings- og vurderingsformer. Veiledningen kan være i form av 9