Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for Trøndelag vannregion

Transkript

1 Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for Trøndelag vannregion Innspillene er sortert etter kapitlene i vannforvaltningsplanen. Hvert innspill er kort oppsummert som en rad i en tabell slik at dette kan brukes i vannregionmyndighetens oppsummering av alle høringsuttalelser. Innspill nr Kort om innspillet Gjelder kapittel # Tekst Kapittelhenvisning Innhold Miljømål...3 Øvrige eller strengere miljømål og beskyttede områder...4 Sterkt modifiserte vannforekomster og miljømål (SMVF)...6 Overvåking/overvåkingsprogram...8 Problemkartlegging...9 Klimaendringer og klimatilpasning...9 Tiltaksprogram oppsummering i forvaltningsplanen...11 Forurensede sedimenter/ forurenset sjøbunn...12 Handlingsprogram...12 Kommentarer til enkelte kapitler i Forvaltningsplanen:...13 Planbeskrivelsen Regional og lokal organisering Hva skal vi oppnå vi med planen? Endringer siden forrige forvaltningsplan Organisering av arbeidet Medvirkning Klimaendringer og flom Oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmål Prioriteringer i planarbeidet Hvordan står det til med vannet vårt? Påvirkninger...16

2 3.2. Miljøtilstand og 3.3. Risiko for å ikke oppnå miljømål Miljømål etter vannforskriften Strengere miljømål enn vannforskriften og beskyttede områder Sterkt modifiserte vannforekomster Utsatte frister ( 9) Tiltaksprogram...17 Kommentarer til kapitler i tiltaksprogrammet Grunnlag for prioritering av tiltak Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Lokale tiltaksanalyser Overordnede føringer...17 Klimatilpasninger...18 Kapitlene 4.1 og Forurensning fra punktkilder Avrenning fra diffuse kilder...19 Utslipp og utfasing av prioriterte stoffer Forsøpling Tillatelser til direkte utslipp til grunnvann Fremmede arter Tiltak mot fysiske inngrep og miljømål Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning...27 Forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder Kostnader og nytte Kostnader Nytte Samfunnsøkonomi og fordelingsvirkninger mellom sektorene Behov for nye virkemidler

3 Miljømål # 1 Beskrivelsen av miljømål er essensiell for planen og må inkluderes. Dette gjelder særlig svært god tilstand, strengere/øvrige mål og vannforekomster med tidsutsettelse, mindre strenge miljømål eller miljømål for SMVF. Klassifisering av kjemisk tilstand bør prioriteres i perioden frem til 2018 i tide for arbeidet med tiltaksanalyser for neste planperiode. Forvaltningsplanen Planen har en generell beskrivelse av miljømål etter vannforskriften og mulighetene for strengere miljømål og å bruke unntaksmuligheter. Miljømålene skal vedtas og de konkrete miljømålene skal derfor framgå av forvaltningsplanen. Det er ikke hensiktsmessig at miljømålene i de enkelte vannforekomstene blir gjengitt i planen, men den bør ha en oversikt over de ulike miljømål og eventuelle unntak. Planen bør derfor ikke angi miljømål for den enkelte vannforekomst, men ha en oversikt over antallet vannforekomster som har de ulike miljømålene, sammen med en oversikt over vannforekomster med ulike former for unntak. Husk da at vannforekomster som har svært god tilstand i dag skal ha svært god tilstand som miljømål, fordi tilstanden ikke skal forringes. Regionen vil ha vannforekomster med miljømålet svært god økologisk tilstand som er en interessant opplysning å ha med i oppsummeringen/tabellen. har utarbeidet forslag til tabeller for slike oversikter, både til vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene. Herunder også forslag til tabeller for kapittel om «Miljømål, unntak og tiltak» (malens kapittel 4). Forslag til tabeller er oversendt vannregionmyndighetene. Ved å benytte forslagene til samletabeller i den endelige utgaven av regional vannforvaltningsplan, sikrer en at nødvendig informasjon om miljømål og unntak som planen skal inneholde blir inkludert. Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand er uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann (av miljøgifter) eller grunnvann (utvalgte stoffer) i samsvar med klassifiseringssystemet. Med god kjemisk tilstand i overflatevann forstås at grenseverdier for de prioriterte miljøgifter ikke overskrides i sedimenter eller i biota. Her opererer vi kun med en tålegrense og således kun to klasser: «god tilstand» og «dårlig tilstand». For grunnvann er foreligger det klassegrenser for andre stoffer enn for vassdrag/kystvann. Storparten av de norske vannforekomstene er ikke klassifisert for kjemisk tilstand og her dermed ikke fått fastsatt miljømål for kjemisk tilstand.for fastsettelse av kjemisk tilstand er det krav til overvåkingsdata og ekspertvurdering tillates ikke jamfør eksisterende veiledning. Klassegrenser for prioriterte miljøgifter for kjemisk tilstand er under utarbeidelse og veiledning for klassifisering av kjemisk tilstand vil være på plass innen utgangen av Klassifisering av kjemisk tilstand for norske vannforekomster bør derfor prioriteres i perioden frem til 2018 i tide for arbeidet med tiltaksanalyser for neste planperiode. 3

4 Arbeid med karakterisering av anadrome vassdrag fikk i oppdrag av KLD den å vurdere tilstand for fisk i anadrome vassdrag. Del 1 i oppdraget omfattet vassdrag med tilstrekkelig data om anadrome bestander til å vurdere økologisk tilstand. Del 2 og 3 i oppdraget innebar å vurdere om påvirkningsdata kan brukes for å fastsette tilstand for fisk i øvrige anadrome vassdrag. Dette skal gjøre i samarbeid med relevante sektormyndigheter. Dette arbeidet er ennå ikke sluttført. Arbeidet med del 1 i oppdraget er i sluttfasen og resultatene for regionen vil bli oversendt så snart det foreligger. Øvrige eller strengere miljømål og beskyttede områder # 2 Oversikt over beskyttede områder i Trøndelag, herunder kart, må inkluderes. Miljømål i beskyttede områder og øvrige strengere miljømål må beskrives. Forvaltnings plan Kap Under dette avsnittet er hensikten å gi en oversikt over beskyttede områder i vannregionen og miljømålet for disse. Vannforskriften krever at planen skal inneholde en oversikt over beskyttede områder i vannregionen, dvs. kart som viser beliggenheten til hvert område og en beskrivelse av de bestemmelser eller vedtak som ligger til grunn for beskyttelsen (hjemmelsgrunnlag). Regional vannforvaltningsplan har ikke en oversikt over beskyttede områdene i regionen. Vi ser at beskrivelsen av beskyttede områder i stor grad er omtaler av beskyttede områder, og verken har en oversikt over områdene i vannregionen eller et kart. anbefaler at det tas inn en oversikt over beskyttede områder i vannregionen. Det kan gjøres ved at områdene listes opp under de ulike kategoriene, sammen med en oversikt over hjemmelsgrunnlaget. En annen måte å gjøre det på, er den måten vannregion Glomma har benyttet (alle områdene inngår i en og samme liste med angivelse av kategori i egen kolonne, se vedlegg 4 til planen). Selv om ikke har mottatt informasjon om badevannsforekomster fra alle kommunene og derfor ikke har lagt ut en fullstendig oversikt over slike vannforekomster i Norge, anbefaler vi at det tas inn informasjon om badevann der de er kjent. Det mangler konkret miljømål for beskyttede områder/ vannforekomster i vannregionen, og som nevnt ovenfor må planen inneholde en oversikt over de konkrete miljømålene også for slike vannforekomster. Miljømålet for beskyttede områder er standard miljømål som for andre vannforekomster. I tilligg kan det foreligge særskilte miljømål utover disse som kan utledes av beskyttelsesgrunnlaget. Dette vil danne grunnlaget for fastsettelsen av miljømålet for beskyttede områder. For områder utpekt til beskyttelse av arter og habitater (i praksis verneområder) vil et eventuelt miljømål ut over standard miljømål måtte utledes av hjemmelsgrunnlag, forvaltningsplaner eller handlingsplaner for området. 4

5 Villaks Nasjonale laksevassdrag og -fjorder For nasjonale laksevassdrag og -fjorder foreslår at dere omtaler beskyttelsesregimet som ligger i St.prp. nr. 32 ( ) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, der det er av betydning for miljømålet i vassdraget eller fjorden, jfr. brev fra Direktoratet for naturforvaltning datert juni 2013, der vi framhever at forvaltningspraksis, tiltak og mål for anadrome vassdrag kan tilsi strengere mål enn det som ofte innebærer god økologisk tilstand for fisk. Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks Villaks er den eneste arten med fastsett kvalitetsnorm (Kgl res av ) etter Naturmangfoldloven. Normens formål er å sikre mangfold og utnytte artens produksjons- og høstingsmuligheter (Artikkel 1). I Kgl. res. Av står følgende om forholdet mellom klassifisering etter vannforskriften og kvalitetsnormen: «Departementet vil utarbeide et forslag til en overgangsnøkkel mellom kvalitetsnormen for villaks og vannforskriften, som deretter vil bli forelagt berørte myndigheter. Utgangspunktet bør være at det skilles mellom det som er nødvendig for å oppfylle vanndirektivet, og de nasjonale målsetningene slik de kommer til utrykk i kvalitetsnormen. Disse målene bør integreres i forvaltningsplanene, men vil ikke ligge direkte til grunn for karakterisering og klassifisering etter vannforskriften. Kvalitetsnormen kan oppfattes som en nasjonal retningslinje for arbeidet med vannforvaltningsplanene, men har den fleksibiliteten som følger av normens innhold og naturmangfoldloven 13. Den vil gi uttrykk for høyere nasjonale mål, men vil ikke alltid måtte legges til grunn siden normen er retningsgivende. Kravene etter vannforskriften vil imidlertid utgjøre en nedre grense for akseptabel miljøkvalitet for vannforekomsten, herunder fiskebestandene. Departementet legger til grunn at det ut over dette ikke er behov for ytterligere samordning mellom de to systemene. Den til enhver tid tilgjengelige kunnskapen om villaksbestander som benyttes i arbeidet med kvalitetsnormen, vil fortløpende gjøres tilgjengelig for arbeid med vannforskriften.» Den første formelle klassifiseringen etter kvalitetsnormens kvalitative og kvantitative normer vil foreligge som en egen rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning høsten Det vil etterhvert komme forslag til hvordan berørte nasjonale myndigheter bør samarbeide om en plan for hvordan kvaliteten kan nås der den ikke er nådd (jfr. 13 i NML). Vi gjør oppmerksom på at Vitenskapelig råd for lakseforvaltningen (VRL) har brukt kvalitetsnormens kvantitative tilnærminger ved klassifisering av bestander, som er tilgjengelig i VRL sin siste rapport

6 Elvemusling Elvemusling er en truet art i henhold til Norsk rødliste og er også en ansvarsart for Norge. I 2011 ble det i regi av Universitet i Bergen og med hovedfinansiering fra, igangsatt et kultiveringsanlegg for trua bestander av arten. Her havner bestander som, på grunn av fortrinnsvis forringet vannmiljø, har fått sterkt nedsatt rekruttering. I anlegget fôres småmuslingene opp til de er store nok til at de igjen kan settes ut og styrke de truede populasjonene. For at disse bestandene skal overleve på lang sikt er man imidlertid avhengig av at tiltak iverksettes for å bedre livsbetingelsene i det enkelte vassdrag. Vannregion Trøndelag har 10 bestander inne på kultiveringsanlegget (5 i hvert fylke). I vedleggsfilene for tiltak har vi lagt inn en merknad vedrørende dette for de vassdrag det gjelder, men vi ber samtidig om at de får spesiell fokus i det videre arbeidet og ved prioriteringen mellom vassdrag. Elva Tylda (Stjørdal kommune), som har materiale på elvemuslinganlegget, er ifølge Vann-nett ingen egen vannforekomst og mangler derfor i vedleggsfilene. Vi ber om at denne tas inn i tiltakstabellene/vann-nett for tiltak under riktig vassdrags ID. Det minnes forøvrig om at elvemusling er et kvalitetselement i klassifiseringa og at en vannforekomst ikke kan oppnå GØT uten at arten har rekruttering. Det kan være nødvendig med egne tiltak og dermed strengere miljømål for å ivareta rødlistede akvatiske arter (eksempelvis elvemusling) eller nasjonalt viktige naturtyper (eksempelvis kalksjøer). Sterkt modifiserte vannforekomster og miljømål (SMVF) #3 Det må settes konkrete miljømål for SMVF ved å gjennomgå aktuelle tiltak i vannforekomster med ksmvf med mål om 1) GØP endelig SMVF, 2) GØT naturlig vannforekomst eller 3) mindre strenge miljømål jfr 10 dersom fungerende akvatisk økosystem ikke er realistisk. Innføring av standardvilkår der dette trengs bør skje i god tid før Norge skal foreta neste midtveisrapportering av vannforvaltningsplanene til ESA i Forvaltningsplanen Tiltaksprogrammet Det må settes konkrete miljømål for de sterkt modifiserte vannforekomstene med utgangspunkt i SMVF-veilederen og de nasjonale føringene i brev fra OED og KLD 2 og henvisning til rapport om revisjoner 49/ Regionen bør gjennomgå aktuelle tiltak i vannforekomster med ksmvf med mål om 1) GØP (innen 2033) og endelig SMVF, 2) GØT ikke SMVF eller 3) mindre strenge miljømål jfr 10 dersom fungerende akvatisk økosystem ikke er realistisk. Slik vil man utpeke endelig SMVF i den endelige planen som vedtas av fylkestinget. Vi ser at det gjenstår konkretisering av miljømål for mange av de regulerte vassdragene i de fleste vannområdene i Trøndelag. vil så langt som mulig bistå i det videre arbeidet med endelig fastsettelse av miljømål for SMVF. 2 KLDs og OEDs brev av 24. januar 2014 med nasjonale føringer. 3 Rapport 49/2013 Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering. 6

7 For utvalgte vannforekomster i vassdrag som prioriteres for vannslipp/magasinrestriksjoner før 2021 (tilsvarende kategori 1.1), mener at miljømålet som hovedregel bør være god økologisk tilstand, i noen tilfeller også svært god tilstand for fisk, dvs naturlig vannforekomst. Utvalgte vannforekomster i vassdrag i som prioriteres lavere for vannslipp/magasin- restriksjoner (tilsvarende kategori 1.2 i revisjonsrapporten) må vurderes for miljøforbedring ved revisjon av planen i Det er ikke gjennomført noen nasjonal gjennomgang av regulerte vassdrag uten revisjonsadgang innen 2022 der bruken av 28 eller 66 er aktuell. finner det naturlig at regulerte vassdrag med tilsvarende restaureringspotensial som de reviderbare høyt prioriterte vassdragene (1.1), vurderes for vannslipp dersom miljøforbedringene tilsier dette. Forbedringspotensialet og en eventuell prioritering må da begrunnes tilsvarende begrunnelsene i revisjonsprosjektet. Vannregionen ble oppfordret til å vurdere nærmere hvilke regulerte vassdrag der spesielt vannslipp/magasinrestriksjoner særlig bør prioriteres, og at anbefalingene i revisjonsrapporten ikke var noen fasit. Vi savner således en oversikt og fokus på de regulerte vassdragene uten vanlig revisjonsadgang før 2022 for Trøndelag, sammen med en regional prioriteringen, slik det er utarbeidet i mange andre vannregioner. For å komme i mål med å fastsette miljømål i regulerte vassdrag, må prioriterte tiltak knyttes til konkretiserte miljømål på vannforekomst/delstrekningsnivå. Anbefalingene i den nasjonale revisjonsgjennomgangen angir sentral strekning, og for de av fleste anbefales prioriterte tiltak kun for deler av vassdragene. Vi har i ett av våre vedlegg eksemplifisert hvordan dette kan gjøres med noen eksempler også fra regulerte vassdrag i Trøndelag Innlegging i Vann-Nett bør skje i dialog med de tre som er myndighet for og har virkemidler i regulerte vassdrag: Fylkesmannen, og NVE. Det er viktig å ivareta medvirkningen og en prosess på dette bør inkludere kommuner, energibransjen, miljøorganisasjoner og andre interessenter. Vår høringsuttalelse knyttet til SMVF har i varierende grad tatt hensyn til hvordan andre påvirkninger virker inn på tilstanden og forutsetter at andre myndigheter setter inn tiltak for sine påvirkninger. Om standard naturforvaltningsvilkår Behov for nye virkemidler knyttet til vassdragsreguleringer gjennom økt bruk av 28 og 66 i vannressursloven og innføring av standard naturforvaltningsvilkår i dokumentet er foreslått i de fleste vannregionene. er myndighet for naturforvaltningsvilkår i anadrome vassdrag. Fylkesmannen er myndighet for tilsvarende pålegg i innlandsvassdrag. En rekke regulerte vassdrag har ikke moderne standardvilkår. I tråd med mandat for nasjonal revisjonsgjennomgang, korrespondanse med ESA og påfølgende nasjonale føringer må det klargjøres hvordan og når dette kan gjøres gjeldende. Dette påvirker mulighetene sektormyndighetene (NVE//Fylkesmannen) har til å gi pålegg om 7

8 1) undersøkelser for å få på plass et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (problemkartlegging) og 2) pålegg om miljøforbedrende tiltak som ikke påvirker kraftproduksjonen. ser det som ønskelig at innføring av standardvilkår der dette trengs bør skje i god tid før Norge skal foreta neste midtveisrapportering av vannforvaltningsplanene til ESA i Vurdering av friluftsverdier Forslag til magasinrestriksjoner er i stor grad av hensyn til friluftsliv mer enn viktige akvatiske verdier. I den grad viktige landskaps- og friluftsverdier kan bedres med liten konsekvens for kraftproduksjon eller flomdemping bør dette innarbeides som tiltak for å nå øvrige mål. Omtale om nye virkemidler i regulerte vassdrag Norge har de nødvendige virkemidler for å iverksette aktuelle miljøtiltak innen vannkraftsektoren. Manglende virkemidler kan derfor ikke begrunne lavere miljømål. Overvåking/overvåkingsprogram # 4 Innspill til oppsummeringen av regionalt overvåkingsprogram. Forvaltningsplanen Overvåkingsprogrammet Det er ikke lagt ut noe overvåkingsprogram på Vannportalens regionale hjemmeside for Trøndelag. Det er heller ikke vist til noe overvåkingsdokument eller Excel ark i forvaltningsplanen eller i tiltaksprogrammet. Det er svært kort beskrivelse av forskjellige typer overvåking med ansvar og finansiering i forvaltningsplanen. Her hadde vi forventet å finne kart ifølge vedlegg VII til vannforskriften. NVE har i samarbeid med laget kart over eksisterende og planlagt overvåking på bakgrunn av tidligere innsendte Excel-oversikter. Disse kartene kan evt. tas inn etter høringen. Vi har ikke klart å skille mellom pågående (operativ) og planlagt forvaltning i kartene. Det bør gjøres oppmerksom på at kartene gjelder både operativ og planlagt overvåking, og gis en kvalifisert vurdering av hvor stor andel av overvåkingen som allerede pågår. Andre kart med presentasjon av resultatene av den overvåkingen som er gjennomført mangler. Kart over tilstandsvurderte vannforekomster vil kunne tas ut av Vann-nett, selv om tilstandsvurderingen kun til en viss grad hviler på overvåkingsresultater. Dette må det i tilfelle opplyses om. Det kan eventuelt vises til slike kart annensteds i forvaltningsplanen. Vi ser at det kan bli vanskelig å presentere kart over progresjon i måloppnåelsen for vannområder som var med i pilotfasen, all den tid metodikk for karakterisering og tilstandsvurdering er endret mellom disse to planfasene. Dette må imidlertid kommenteres og forklares dersom man velger å ikke presentere kart her. 8

9 Problemkartlegging #6 Kommentarer til forslag om problemkartlegging og forslag om å vurdere balanse mellom tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging. Tiltaksprogram Det er en kort beskrivelse av behovet for problemkartlegging i tiltaksprogrammet uten at overvåkingsprogrammet som sådan er lagt ut. Dette er det vanskelig for å forholde seg til, men vi registrerer at det omtales at de to fylkesmennene har hatt to forskjellige tilnærmingsmåter til dette. Vi setter pris på den edrueligheten Nord-Trøndelag utviser når de dimensjonerer behovet ut fra det som er mulig å finansiere pr dd, men overvåkingsprogrammet skulle altså inneholde både eksisterende overvåking og behov for ny. I den andre enden av skalaen finner vi Sør Trøndelag med et forslag om problemkartlegging i 232 vannforekomster til en pris av 16 mill kr pr år. Problemkartlegging, slik den er definert i vannforskriften, skal i utgangspunktet kun foreslås i de tilfeller der årsaken til miljøproblemene er ukjent. Vi stiller derfor spørsmål ved om ikke problemkartlegging er forslått i for stor grad, også der man har en rimelig grei oversikt over miljøproblemet, og hvor påvirkningene/kildene er brukbart kjent. I slike tilfeller bør det settes sammen et opplegg for tiltaksorientert overvåking der også pålagt overvåking, framsatt overfor enkelte av påvirkerne, vil inngå. Dette gjelder kanskje spesielt i de tilfeller det er eutrofi/organisk stoff/erosjonsproblematikk. Problemkartlegging som begrep har vi imidlertid benyttet i mange år før vannforskriften, også når vi kjenner påvirkningene godt, og der det ikke er ønskelig å sette i gang langvarig overvåking men mer kortvarige undersøkelser som grunnlag for miljøtiltak. Når det gjelder bruk av begrepet problemkartlegging i regulerte vassdrag vil dette i stor grad være knyttet til tiltaksretta undersøkelser som kan pålegges av NVE eller miljømyndighetene hjemlet i konsesjonsvilkår. Begrepet kan imidlertid også omfatte slike undersøkelser gjennomført på frivillig grunnlag (uten pålegg), men da ofte med bakgrunn i en avtale mellom regulant og påleggsmyndighet. Denne typen problemkartlegging vil være viktig framover for å avdekke eventuelle flaskehalser, behov for miljøforbedrende tiltak, gjennomføring av tiltak, samt å avklare ansvarsfordeling dersom flere påvirkninger er tilstede i disse vassdragene. Kommentar til tabell 16. problemkartlegging; her kan både, Fylkesmannen og kommunen ha myndighetsansvar. Klimaendringer og klimatilpasning #7 Dagens klima og framtidige klimaendringer må tas med i vurdering av miljøtilstanden og utviklingen av klimarobuste tiltak for å sikre fremtidig god økologisk tilstand. Forvaltningsplanen 9

10 Det er positivt at klima er beskrevet i eget kapittel i planen, og beskrivelsen av forventede endringer i klimasystemet er god med henvisninger til høye, middels og lave framskrivninger og hva de har å si for forventninger på årsbasis og per årstid. Klimaendringene blir også koblet til viktige områder som blir berørt slik som forurensing, biologisk mangfold, utvikling i ferskvann og i havet. Det er i hovedsak effekter av et endret klima som beskrives, ikke hvordan disse effektene skal adresseres. Det er veldig bra klimaendringer blir listet som en av de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene for regionen (2.5) og at planen har som mål at konsekvenser av klimaendringer skal bli hensyntatt i planlegging og virksomhet (Vedlegg 3). anbefaler å ta inn vurderinger knytta til hvordan klimaendringer kan komme til å påvirke målene i vannforvaltningsplanen. I tiltaksprogrammet står følgende: "Investeringer og samfunnsplanlegging med tidshorisont på over 30 år bør ta hensyn til dette (NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring).» Imidlertid sier Stortingsmeldingen om klimatilpasning i Norge (Meld. St. 33 ( ) følgende: «Det er derfor viktig at framskrivinger av klima legges til grunn i vurderinger som gjøres i forbindelse med investeringer og samfunnsplanlegging med lang tidshorisont.» «For å sikre at klimatilpasning er basert i klimaframskrivninger er det fornuftig at klimaendringer vurderes i investeringer og samfunnsplanlegging med levetid opp mot eller over 2050, dvs. tiltak med levetid 30 år eller mer. For investeringer og samfunnsplanlegging med kortere tidshorisont vil det kunne være tilstrekkelig å legge dagens klima til grunn.» Her legges det altså opp til at det ikke nødvendigvis er tilstrekkelig med dagens klima for planlegging med kortere tidshorisont. Det er viktig at både dagens klima og framtidige klimaendringer blir tatt med i vurdering av miljøtilstanden og utviklingen av klimarobuste tiltak for å sikre fremtidig god økologisk tilstand. Selv om de store endringene i klima er forventa i fremtiden og planene rulleres hvert 6 år, bør man vurdere klima i planer og tiltak fram mot 2021 og i kommende planperioder fordi: Klimaendringer har effekter allerede i dag, disse forventes forsterket av framtidige klimaendringer i tillegg til at vi kan få nye utfordringer, og det er per i dag generelt i samfunnet et klimatilpasningsetterslep Vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene legger føringer og rammer utover 2021, både fordi planen vil legge rammer for annen planlegging i regionen og fordi tiltakene som iverksettes og planlegges i inneværende planperioden kan vare lenger enn til Klimaendringer vil ha betydning for fremtidig økologisk status og vurdering av utvikling i tilstanden bør ta hensyn til dette 10

11 Tiltaksprogram oppsummering i forvaltningsplanen # 8 Omtale av oppsummeringen av tiltaksprogram i forvaltningsplanen bør tillegges særlig vekt i ferdigstillelsen av planen. Forvaltningsplanen Oppsummering av tiltaksprogram. Kapittel 4.5 Målet er at informasjonen i dette kapittelet i forvaltningsplanen skal kunne stå på egne ben, og at Regjeringen ved forberedelse av Kongelig resolusjon for godkjenning av planen skal kunne bruke informasjonen i kapittelet som beslutningsgrunnlag uten å måtte gå inn i selve tiltaksprogrammet. Hele tiltaksprogrammet skal som kjent ikke til Kongen i statsråd. Vannforskriftens 25 gir føringer for hva som skal inn i tiltaksprogrammet og Vedlegg VII gir føringer for hva som skal være med i oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanveilederen. Det vannforskriftens 25 sier er egentlig at planen som et minimum skal inneholde grunnleggende tiltak dvs lovpålagte tiltak. Disse er listet opp i 25 men i en slik form at de kan være vanskelige å forstå. I tillegg til grunnleggende tiltak skal også supplerende tiltak framgå av sammendraget. Grunnleggende og supplerende tiltak Som orientert om på Nasjonal høringskonferanse arbeider direktoratene med å gruppere alle tiltakstyper som ligger i tiltaksmodulen i Vann-Nett inn i grunnleggende og supplerende tiltak. Vannregionmyndighetene vil derfor i løpet av vinteren 2015 kunne ta ut rapporter/tabeller som grupperer tiltakene i grunnleggende og supplerende tiltak. Det blir da viktig å ta en kvalitetssikring av om de tiltak som er listet opp i 25 er med i oppsummeringstabellene. Samtidig er det viktig at sammendraget også gjengir viktige elementer i sammendraget i selve tiltaksprogrammet. Oppsummering av tiltak savner også oversikt over hvilke (grupperte) mål som skal nås når. Eksempler på hvordan dette kan framstilles kan hentes fra kapitlet om miljømål og tiltaksprogrammet i høringsversjonen til for eksempel vannforvaltningsplanen for Vest-Viken. Det er naturlig at dette oppsummeres med hensyn på påvirkningstype (gruppert) og/eller sektormyndighet, gjerne fordelt pr vannområde og planperiode. Tillatelser til direkte utslipp til grunnvann Vannforskriftens vedlegg VII og vanndirektivet krever at tiltaksprogrammet samt forvaltningsplanens oppsummering av tiltaksprogrammet skal inneholde en oversikt over tillatelser til direkte utslipp i grunnvann. Det er i Norge ikke forvaltningspraksis å gi tillatelser til direkte utslipp i grunnvann. Regionen bør derfor inkludere følgende setning i oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen og eventuelt i tiltaksprogrammets delkapittel om dette: «Det foreligger ingen tillatelser til direkte utslipp til grunnvann, hverken i regionen eller nasjonalt». 11

12 Forurensede sedimenter/ forurenset sjøbunn #9 Generelle kommentarer til forurensede sedimenter som tema. Prioriteringer jamfør nasjonal handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. Forvaltningsplan og tiltaksprogram Den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. 14 «Sammen for et giftfritt miljø » bør nevnes som en nasjonal føring. s arbeid med forurenset sjøbunn utføres i henhold til den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. nr. 14 ( ) "Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid". har levert innspill på tiltak til vannregionmyndigheten for de områdene som er prioritert i handlingsplanen. Det gjelder flere vannforekomster rundt Trondheim by. Trondheim havneområde inngår i den nasjonale handlingsplanen. Dette fremgår ikke av tiltakstabellene og må inkluderes. VRM henviser i vedlegg til de lokale tiltaksanalysene for informasjon om Trondheim havneområde. Avrenning fra øvrig diffus kilde forurenset sjøbunn er en vesentlig påvirkning i kystvannforekomstene rundt Trondheim. Dette bør tas med i tiltaksprogrammet og i tiltakstabellene. Det er lite hensiktsmessig at dette kun finnes i tiltaksanalysene. Dersom det foreslås tiltak for å rydde opp i forurenset sjøbunn som ikke inngår i den nasjonale handlingsplanen, vil forslag vurderes av i egen prosess. Nasjonal handlingsplan fravikes kun hvis forslaget er godt begrunnet og dokumentert. Fint at det nevenes at tiltak for å rydde opp i forurensningskilder på land før tiltak for å rydde opp i forurenset sjøbunn kan iverksettes (s 38 nederst) Kostnader Opprydding i forurenset sjøbunn er omfattende og kostnadskrevende prosjekter særlig for forurensere, berørte kommuner, lokale havnemyndigheter og Kystverket. prøver, i den grad det er mulig, å koordinere våre prosjekter med andre aktører og sektormyndigheter slik at vi oppnår synergi effekt og får "mest mulig miljø"/miljøeffekt? for de statlige midlene som blir bevilget. Vi er opptatt av best mulig samfunnsnytte i alle prosjekter. Derfor søker vi å samarbeide med samferdselsmyndighetene og særlig Kystverket lokalt, regionalt og nasjonalt slik at vi tidlig kan samarbeide og planlegge gode felles løsninger. Handlingsprogram # 7 Innspill til kommende handlingsprogram. Forslag til aktivitet om rapportering til ESA Handlingsprogrammet 12

13 Som del av regional plan skal det samtidig utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig (plan- og bygningsloven 8-1). Vannregionmyndigheten i Trøndelag har signalisert at handlingsprogram er under utarbeidelse. vil komme med høringsuttalelse til handlingsprogrammet når det foreligger. har ett innspill til kommende handlingsprogram: Rapportering til ESA: 31. mars 2016 skal godkjente vannforvaltningsplaner rapporteres til ESA, både som dokumenter og elektronisk fra Vann-nett til WISE. Bakgrunnsdokumenter skal også være tilgjengelig for ESA, og måloppnåelse i pilotplanene bør inngå i rapporteringen. vil sannsynligvis komme med et oppdrag til vannregionmyndighetene om dette på et senere tidspunkt, men det er fint om dette får plass i handlingsprogrammet som vedtas sammen med planen. Kommentarer til enkelte kapitler i Forvaltningsplanen: Planbeskrivelsen # 8 Planbeskrivelsen må flyttes fram til innledende del av planen. Innholdet i planbeskrivelsen må justeres. Planbeskrivelsen bør inneholde en oppsummering av mengde/antall/type/gruppe av tiltak og samlede kostnader for disse. Planbeskrivelsen Planbeskrivelsen, som forteller om planens formål, hovedinnhold og virkninger, bør flyttes fram til de innledende delene av den regionale planen. I det tilsendte planutkastet står dette i Vedlegg 5. Det er viktig informasjon som bør være enkelt å finne fram til for de som skal lese planen. Planens formål og virkninger er klart beskrevet. «Planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området» er tema på s. 54. Det gis imidlertid ikke konkret informasjon om hvilke rammer og retningslinjer som allerede gjelder. Det er viktig å få fram i hvilken grad den regionale vannforvaltningsplanen er i tråd med og støtter opp om tidligere vedtatte regionale og nasjonale føringer. Det bør også opplyses om den regionale vannforvaltningsplanen allerede er tatt inn i regional planstrategi for de aktuelle fylkene, eller om dette gjenstår. Vi viser til avsnittet Regional vannforvaltningsplan og andre planer for området, s. 16 i Veileder 01:2013 Regional vannforvaltningsplan. Det er imidlertid i planens kapittel 2.7 litt mer tekst om dette. Teksten i kapittel 2.7 kan med fordel slås sammen med teksten til planprogram. Det er bare regional vannforvaltningsplan som skal godkjennes av Kongen i statsråd, ikke regionalt tiltaksprogram. Jf. en opplysning i siste avsnitt på s

14 Det er ikke nevnt om det foreligger uenigheter i planbeskrivelsen, men det er nevnt i kapittel 2. Dette burde vært omtalt også i planbeskrivelsen. Teksten til Internasjonale vannregioner må skrives om, det er ikke nødvendig å nevne Finland i planen for Trøndelag. Planbeskrivelsen bør inneholde en oppsummering av mengde/antall/type/gruppe av tiltak og samlede kostnader for disse. Dette mangler i planbeskrivelsen for Nordland, og bør tas inn i den endelige versjonen av planen før den går videre til fylkestingsbehandling. 1.2 Regional og lokal organisering #9 Kapittel 1.2 bør flyttes til vedlegg. Kap. 1.2 Kapittel 1.2 er en liste som viser oversikt over kommuner/vannområder/vannområdesekretariat osv. Lista burde eventuelt vært et vedlegg til planen. Oversikt over organisering gis i kapittel Hva skal vi oppnå vi med planen? #10 Kapittel 1.3 bør utvides i tråd med veileder. Kap. 1.3 Kapitlet er ikke utarbeidet i tråd med Veileder01:2013 Regional vannforvaltningsplan. Kapitlet skal blant annet gi leseren en forståelse av kva miljømål etter vannforskriften innebærer. Kapitlet slik det nå står, er ikke egna til dette, og bør skrives om/skrives ut Endringer siden forrige forvaltningsplan #11 Kapittel 1.4 bør utvides i tråd med veileder. Kap. 1.4 Kapitlet mangler en del av momentene som er listet opp i forvaltningsplanveilederen. Blant annet gjelder dette vurdering av måloppnåelse og oversikt over tiltaksgjennomføring Organisering av arbeidet #12 Kapittel 2.1 bør inneholde figur eller modell eller figur som viser organiseringen. Kap. 2.1 Organiseringen er greit gjort rede for, men vi savner en figur eller en modell som illustrerer organiseringen i vannregion Trøndelag Medvirkning #13 Kapitlet må utvides i tråd med veilederen, bla med oversikt over høringer som har vært gjennomført i planperioden. Kap

15 Mål og intensjoner er klart beskrevet i kapitlet om medvirkning. Planen for Trøndelag inneholder en grei vurdering av hva som har vært særlig utfordrende i forhold til dette. Det er positivt at vannregionmyndigheten også har vurdert egen innsats hva gjelder medvirkning i Trøndelag. savner flere punkter fra forvaltningsplanveilederen, bla oversikt over høringer som har vært gjennomført i planperioden. I endelig plan for Trøndelag forventes det at medvirkning i planens høringsperiode også kommer med. 2.4 Klimaendringer og flom #14 anbefaler å ta inn ytterligere vurderinger av hvordan klimaendringer kan påvirke målene i planen. Forvaltningsplanen Kapittel 2.4 Det er positivt at klima er vurdert i eget kapittel i planen, og framstillingen av hvilke endringer som kan forventes i Trøndelag er god. anbefaler å ta inn vurderinger knyttet til hvordan klimaendringer kan komme til å påvirke målene i vannforvaltningsplanen Oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmål #15 Vedlegg 3 bør innlemmes i kapittel 2.5 Kap. 2.5 Kapitlet er kort og greit. Det er ikke prioritert mellom de 15 temaene som framheves i vesentlige vannforvaltningsspørsmål, noe som kan vanskeliggjøre prioriteringer senere i planprosessen. Samtidig framheves det at temaene fungerer som grunnlag for utarbeidelse av tiltaksprogram for vannregionen. Vedlegg 3 til planen inneholder en oversikt som viser forholdet mellom vesentlige vannforvaltningsspørsmål og den regionale vannforvaltningslanen. Det vil lette framstillingen om innholdet i vedlegg 3 innlemmes kapittel 2.5. Videre er det litt uklar framstilling i vedlegg 3, siden dette er områder som ikke har sammenfall med temaene som er listet opp i kapittel 2.5. Havner er oppført som en av de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene som danner hovedgrunnlag for tiltaksprogrammet. Uklart her om det menes forurenset sjøbunn - dette må avklares. 2.6 Prioriteringer i planarbeidet #16 Kapittel 2.6 bør utvides i tråd med forvaltningsplanveilederen. Kap. 2.6 I kapitlet står det å lese at grunnlaget for prioriteringer er svakt. er delvis enig i dette, men mener likevel det er foretatt prioriteringer som ikke er gjengitt her. Blant annet savnes det en beskrivelse av hvilken effekt temaene i de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene har hatt. Videre savnes det vurdering av prioritering i forhold til hvilke miljømål som skal nås når. 15

16 3. Hvordan står det til med vannet vårt? Dette kapitlet bør gi en beskrivelse av vannregionen, vannområdene og miljøtilstanden i vannforekomstene. Forvaltningsplanen for vannregion Trøndelag har en kort beskrivelse av vannregionen og antall vannforekomster i kap. 1 med kommunevis oversikt over vannområdene. Det hadde vært bra for planen med en kort tekstlig beskrivelse av de ulike vannområdene der ulike natur- og klimaforhold i vannområdene beskrives, samt en generell og kort omtale av påvirkninger og effekter Påvirkninger De aller fleste forvaltningsplanene har framstilt påvirkningene ved stolpediagrammer som viser antall vannforekomster eller areal/lengde som påvirkes vesentlig av de ulike påvirkningstypene og med angivelse av påvirkningsgrad. Forvaltningsplanen for Trøndelag viser fordeling av ulike påvirkningstyper for henholdsvis elv, innsjø og kystvann. Det går ikke klart fram hva tallene baseres på, om det er antall vannforekomster eller noe annet. Dersom grunnlaget for figurene oppgis gir dette en grei oversikt over påvirkningene. Planen burde i tillegg vise påvirkningstypene fra Vann-Nett, rangert etter hvor mange vannforekomster og areal/lengde som påvirkes, framstilt med stolpediagrammer som de fleste andre planene bruker. Dette vil gi en enda bedre oversikt over påvirkningsbildet i vannregion Trøndelag Miljøtilstand og 3.3. Risiko for å ikke oppnå miljømål #17 Pålitelighetsgrad for klassifisering må angis i forvaltningsplanen. Kap. 2.6 Miljøtilstand og risiko for ikke å nå miljømålet er framstilt samla for hele regionen, fordelt på vannkategoriene elv, innsjøer og kystvann. Fordelingen mellom tilstandsklassene varierer trolig mellom de ulike vannområdene og planen burde inneholdt en oversikt over miljøtilstand og risiko også i vannområdene, enten i tabellform eller på kart. Pålitelighetsgrad for klassifisering er ikke angitt i forvaltningsplanen for Trøndelag. Det er et krav at pålitelighetsgrad for miljøtilstandsvurderingene skal angis. Det skal angis andel av vannforekomster som er vurdert til miljøtilstand med henholdsvis høy, middels og lav pålitelighetsgrad. Definisjon for de ulike pålitelighetsgradene er gitt i Karakteriseringsveilederen Miljømål etter vannforskriften Se innspill # Strengere miljømål enn vannforskriften og beskyttede områder Se innspill # Sterkt modifiserte vannforekomster Se innspill #3. 16

17 4.4.1 Utsatte frister ( 9) Mangler oversikt over vannforekomster der det gis utsatt frist for å oppnå miljømål innen Tiltaksprogram Oppsummeringen av tiltaksprogrammet i vannforvaltningsplanen er særlig viktg ved vedtak av planen. Dette bør tillegges særlig vekt ved ferdigstilling av dette kapittelet før vedtak i fylkesting Overvåking Se innspill #4. Kommentarer til kapitler i tiltaksprogrammet Malen for regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften er stort sett benyttet. Kort og oversiktlig sammendrag, kanskje litt snaut. 3.1 Grunnlag for prioritering av tiltak Vi savner en regional prioritering av tiltakene Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Tiltaksprogrammet gir en kort oversikt. Den kunne med fordel hatt henvisning eller hyperkoblinger til selve dokumentet. Hvis vesentlige vannforvaltningsspørsmål varierer i vannområdene kunne dokumentet inneholdt en tabell med hovedutfordringer og med vannområdene som utgangspunkt Lokale tiltaksanalyser Kapitlet vier forklaring på til dels manglende prosesser og deltakelse stor oppmerksomhet. Vi har forståelse for at arbeidet i de av vannområdene som mangler prosjektleder har vært krevende. Vi savner allikevel en oppsummering av hovedutfordringer i hvert fall i de av vannområdene som har hatt fast organisering og hvordan disse er foreslått løst. 3.2 Overordnede føringer #18 Innspill til overordnede føringer som bør inn i planen eller programmet. Kap. 2.6 Handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. 14 «Sammen for et giftfritt miljø » er uteglemt som føring for arbeidet med tiltak for å rydde opp i forurenset sjøbunn. Trondheim havneområde er ett av de prioriterte områdene i den nasjonale handlingsplanen. I underkapittelet bør også Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Sør-Trøndelag og Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter nevnes. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har utarbeidet en rapport om fremmede fiskearter i fylket, med forslag til tiltak. 17

18 Av nasjonale føringer som kan komme i vannplanens aktive periode nevnes nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold, som skal erstatte Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede arter som et strategidokument på fremmede arter. jobber med ferdigstilling av handlingsplan mot vasspest og smal vasspest og handlingsplan mot fremmede fiskearter. Tiltak mot vasspest og smal vasspest og fremmede fiskearter bør følge prioriteringer av tiltak gitt i disse planene. Klimatilpasninger #19 Det bør lages et eget kapittel om klimatilpasninger i tiltaksprogrammet. Klimatilpasninger Avsnittet om klimatilpasning må løftes fram som et eget kapittel. Det ligger nå i kapittel som handler om forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning. Problemstillinger angående klimaendringer og klimatilpasning er viktig for mer enn akutt forurensing. Avsnittet om overvann kan med fordel kobles til eget klimatilpasningskapittel heller enn akutt forurensing. I tiltaksprogrammet for Trøndelag er det gjort klart at konkretiseringer hva angår klimatilpasning vil finne sted hos den enkelte sektormyndighet. Videre følger en anbefaling på 6 punkter. Det er bra at klimaendringer og klimatilpasning blir belyst som viktig hensyn, fordi dersom tiltakene ikke tar hensyn til klimaendringer kan ønsket effekt utebli og tiltakene føre til feiltilpasning eller begrensede muligheter for framtidige tiltak og god økologisk tilstand (dvs. det motsatte av klimarobuste tiltak) Det er samfunnsmessig kostnadseffektivt å vurdere om tiltakene er klimarobuste fordi det er dyrere for samfunnet å rette opp enn å forebygge Kapitlene 4.1 og 4.2 #20 Kommentarer til kapitlene 4.1 og 4.2 om forurensning som bør vurderes i ferdigstillingen av tiltaksprogrammet. Kap Innledningen til tiltak mot forurensing kunne vært mer oversiktlig. Tiltak mot forurensing og avrenning fra diffuse kilder er på samme nivå i inndelingen. Dette er litt misvisende. Kapittel 4.2 burde ha være tiltak mot forurensning med underkapittel forurensing fra punktkilder og avrenning fra diffuse kilder. Figurene 3, 4 og 5 fra Vann-nett må oppdateres med nytt påvirkningstre slik det er foreslått i malen, de kan med fordel sorteres etter betydning. Figur 6 gir en god oppsummering av hvordan tiltakene fordeles på hovedpåvirkninger og tabell 7 gir en god sammenstilling av måloppnåelse og tiltak. I figur 7 sies imidlertid at 92 % av forurensningen i vannregionen er avrenning fra diffuse kilder. I tillegg kommer blant annet avrenning fra landbruk (2%), punktkilder (3%) og fremmede arter (3%). At fremmede arter er like mye forurensning som avrenning fra punktkilder kan virke litt rart. Det kan også se ut som avrenning fra landbruk ikke er med i diffuse kilder, noe det er i seinere tabeller. 18

19 Havn er oppført som påvirkning under tiltak mot forurensning. VRM bør vurdere om avrenning fra diffus kilde øvrig diffus kilde er rette påvirkning som skulle vært benyttet. Forurensning fra sur nedbør. Bør kategoriseres under langtransportert forurensning, hvis ikke lokal påvirkning som bergart/grunnvann er årsak Forurensning fra punktkilder Kommunalt avløp Kommunalt avløp kunne vært noe mer omtalt i planen. ville sett det som svært nyttig om det i tiltaksprogrammene hadde kommet fram i hvilken grad avløpsanlegg hvor kommunen er både forurensningsmyndighet og ansvarlig forurenser (kapittel 13 i forurensningsforskriften) blir fulgt opp. Industri har gått gjennom de oversendte tiltaksoversiktene. Vi har ikke spilt inn noen tiltak tidligere og har ingen nye å tilføye Avrenning fra diffuse kilder #21 Innspill til kapittel om tiltak mot avrenning fra diffuse kilder som bør vurderes i ferdigstillelsen av tiltaksprogrammet. Kap Landbruk Grunnet stort omfang av påvirkninger fra jordbruk gir Trøndelag jordbrukstiltakene høy prioritet og har laget en god og kunnskapsbasert oversikt over planlagte tiltak innenfor jordbruk. Det er positivt at Trøndelag også har med tiltak mot punktkilder i jordbruket og gjennomføring av tilsyn som ligger inne i lovverket. Husk imidlertid at også punktkilder i jordbruket skal omtales sammen med arealavrenning i jordbruket under diffuse kilder på samme måte som spredte avløp. Trøndelag henviser til at jordbruksnæringen utvides i områder hvor det er sårbare og forurensede resipienter og hvor jordbruket allerede står for en betydelig forurensning av resipienten. Vi noterer oss at vannregionmyndigheten påpeker at det i dag er ingen virkemidler til å håndtere en slik situasjon. påpeker på generelt grunnlag at det også i Trøndelag kan være behov for å etterleve det eksisterende lovverket og bruke øvrige virkemidler som vedrører jordbrukets påvirkning på vannforekomstene på en bedre måte. Når det gjelder jordbruk for øvrig henviser vi til generelle kommentarer til kapittel 6 Behov for endring i virkemidlene. 19

20 Spredte avløp Både i den nasjonale oversikten over påvirkninger og i de fleste vannregionene framkommer spredte avløp som en av de viktigste påvirkningsfaktorene. Nasjonal ligger den på fjerde plass og om lag 1800 overflatevannforekomster har middels til stor påvirkning fra spredte avløp. I Trøndelag er det nærmere 300 elver og 35 innsjøer som er signifikant påvirket av spredte avløp. Vannregion Trøndelag har tatt gode grep om tiltakene og vi vil særlig framheve deres tydelige signaler om kommunale hovedplaner for avløp. Vi gir i det følgende noen generelle anbefalinger. Regionalt og lokalt kan det være store variasjoner i betydningen av spredte avløp både hva angår påvirkning på den økologiske tilstanden og betydning for brukerinteressene. I det videre arbeidet er det viktig at både vannregionmyndighetene og fylkesmennene arbeider sammen med kommunene for å ta gode forvaltningsmessige grep rundt dette viktige området. Her som ellers er det viktig å veilede kommunene i prioriteringer og hvordan rensekravene i lovverket er differensiert etter resipienter og brukerinteresser jf. forurensningsforskriftens kapittel 12. I tiltaksprogrammets omtale av avløp på side 24 er det omtale av å prioritere tilkobling til kommunalt avløp i de mest vassdragsnære områdene. Denne begrunnelse for prioritering bør i tilfelle forklares bedre. Alle avløpsutslipp havner i en resipient og prioriteringer (rekkefølge) bør etter vårt syn knyttes opp mot brukerinteresser og avstand til miljømål. Forurensingsforskriften stiller klare rensekrav også til spredte avløpsanlegg. finner grunn til å påpeke at tiltak innen spredte avløp er hjemlet i avløpslovverket og er derfor å betrakte som såkalte grunnleggende tiltak i henhold til vannforskriften. Når vannregionmyndighetene reviderer tiltaksprogrammene vil dette framkomme av tiltaksmodulen i Vann-nett. Vannregion Trøndelag har ført opp kontroll, tilsyn og kartlegging av spredte avløpsanlegg som egne tiltak. Dette er et veldig godt poeng, som trolig også bør vurderes av andre vannregioner. Mange kommuner arbeider godt med avløp fra spredt bebyggelse ved at det settes av godt med ressurser i egen kommune (Tromsø, Gjøvik, Melhus blant andre). Andre kommuner inngår i ulike modeller for samarbeid, vertskommuneprinsippet (Godt Vann Drammensregionen), deling av saksbehandlerkapasitet (Marker og Aremark) eller interkommunale temagrupper innen avløp som på Jæren, i Morsa og i PURA. I det videre arbeidet er det etter vårt syn viktig at en tar i bruk gode erfaringen innenfor fagfeltet. Arbeid med opprydding i spredte avløp er krevende og riktig argumentasjon og motivasjon er derfor viktig. Vi viser i den sammenheng til omtale av spredte avløp i sammendraget til tiltaksprogrammet i vannregion Glomma. Forsuring/sur nedbør Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene og utgjør en trussel for miljøet og menneskers helse. Mesteparten av kvikksølvforurensningen i Norge skyldes langtransportert forurensning fra andre deler av verden. Internasjonalt samarbeid er viktig for å redusere kvikksølvbelastningen i Norge. 20

21 Det er gjennomført en rekke tiltak for å redusere utslipp nasjonalt, deriblant strenge krav til utslipp fra industrien. Det er også forbud mot kvikksølv i produkter. Nasjonale utslipp er derfor kraftig redusert. Overvann Overvann som problemstilling er i de fleste tilfeller kun beskrevet generelt i tiltaksprogrammene. Det er relativt få forpliktende og konkrete tiltak. Sentralt for håndtering av forurensning fra overvann er å få bukt med kilder til forurensningen. Det er også viktig at overvannet håndteres lokalt, for å unngå spredning av forurensning og overbelastning på avløpsrenseanlegg. Renseanleggene vil i mange tilfeller bli overbelastet som følge av at overvann kommer inn på anleggene. Vi mener den betydningen overbelastning på anleggene kan ha for tilstanden i resipienter, er noe underkommunisert i tiltaksprogrammene. Rogaland er det området som har gått grundigst inn i arbeidet med overvann i tiltaksprogrammet, og vi oppfordrer de andre områdene til å sen hen til dem. I Rogaland har de blant annet lagt vekt på at lokal overvannshåndtering må integreres i alle typer nye utbygginger, og har flere konkrete tiltak for å få bedre kontroll på avrenning. Vi oppfordrer også vannregionene til å ta i bruk veilederen om lokal overvannshåndtering fra 2013, utviklet av COWI på oppdrag fra Rogaland fylkeskommune, samt se hen til informasjonen som ligger på miljøkommune.no. Fiskeoppdrett Fylkesmannen er delegert myndighet etter forurensningsloven på akvakulturområdet. I lys av at ikke har inngående kunnskap om påvirkningen i den enkelte vannforekomst eller vannområde i Trøndelag, har vi ikke grunnlag for å gi detaljerte kommentarer til planene med tilhørende tiltaksprogram. Våre innspill er derfor mer generelle: Omfang: Akvakulturnæringen har vokst betydelig de siste år. I følge beregninger av utslipp/tilførsler av næringssalter (nitrogen og fosfor) til norske kystområder (TEOTIL) utgjør akvakulturanlegg i dag den største menneskeskapte kilden fra Rogaland i sør og nordover til grensa til Russland. Vi registrerer at forurensning/utslipp fra fiskeoppdrett i liten grad er beskrevet i flere av planene, og i den grad påvirkningen er omtalt er den generell. Selv om de fleste større matfiskanlegg i dag er lokalisert i ytre kystområder med god strøm og vannutskiftning hvor effektene av påvirkningen blir mindre, reagerer vi på at omfanget av aktiviteten ikke gjenspeiles bedre. Følgelig er det beskrevet få forpliktende og konkrete tiltak knyttet til aktiviteten. Vi stiller derfor spørsmål om utslipp/forurensning fra fiskeoppdrett er underkommunisert som påvirkningsfaktor i planene. 21