Vår ref.: 2014/8016. Med vennlig hilsen. Line Fjellvær seksjonsleder, seksjon for vannforvaltning

Transkript

1 Fra: Line Fjellvær Sendt: 29. desember :16 Til: Postmottak Troms fylkeskommune Kopi: Gunnar Davidsson; Tone Rasmussen; Matthias Zielke; Helge Huru; Kjell-Magne Johnsen; Emne: Høringsuttalelse Troms vannforvaltningsplan fra Viktighet: Høy Vår ref.: 2014/8016 Vedlagt følger brev fra. Brevet sendes elektronisk uten underskrift og skal betraktes som et originalt dokument. Papirdokument vil ikke bli ettersendt. Vi ber om at offisielle svar og henvendelser til gjøres til Med vennlig hilsen Line Fjellvær seksjonsleder, seksjon for vannforvaltning Telefon: / Mobil: E-post: line.fjellvar@miljodir.no

2 Troms vannregionmyndighet Troms fylkeskommune Postboks Tromsø Trondheim, Deres ref.: 14/ Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/8016 Saksbehandler: Line Fjellvær Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram for Troms vannregion. Vi viser til høringsbrev til regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og overvåkingsprogram for Troms vannregion ( ) og oversender med dette s høringsuttalelse. Høringsuttalelsen er i vedlegg til dette høringsbrevet. Miljømål Miljømålene er essensiell for vannforvaltningsplanen. Innspill til miljømålene bør tillegges særlig vekt for at den ferdigstilte planen skal kunne tilfredsstille kravene i vannforskriften. Tiltak Oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen er essensiell for videre oppfølging av selve tiltaksprogrammet og alle innspill knyttet til dette bør tillegges særlig vekt i ferdigstillelsen av vannforvaltningsplanen. Kapittelet skal kunne stå på egne ben slik at Regjeringen ved forberedelse av Kongelig resolusjon for planen skal kunne bruke informasjonen i kapittelet som beslutningsgrunnlag. Tiltaksprogrammet mangler oversikt over tiltakene, for eksempel i form av excel-ark. Endelig tiltaksprogram må inneholde en oversikt over planlagte og foreslåtte tiltak både i naturlige og i sterkt modifiserte vannforekomster for å kunne tilfredsstille kravene i vannforskriften. Overvåking s høringsuttalelse til Regionalt overvåkingsprogram for Troms vannregion er inkludert i denne høringsuttalelsen i forbindelse med oppsummeringen av overvåkingsprogrammet i vannforvaltningsplanen for Troms. Klima Det er positivt at klima er vurdert i et eget kapittel. anbefaler å ta inn vurderinger knytta til hvordan klimaendringer kan komme til å påvirke målene i vannforvaltningsplanen, og en vurdering av om de tiltak som foreslås vil være robuste i et endret klima. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

3 Regulerte vassdrag og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Det er uheldig at nasjonal veiledning og avklaringer om miljømål for SMVF og regulerte vassdrag spesielt ikke forelå før i oktober 2013 (nasjonal revisjonsgjennomgang) og februar 2014 (SMVFveileder). For mange av vannregionene var dette på overtid med hensyn til de medvirkningsprosessene som pågikk for å klargjøre forslag til vannforvaltningsplaner på høring. gir i denne høringsuttalelsen innspill til tiltak og miljømål i noen regulerte vassdrag i vedlegg 2. Som for miljømål i naturlige vannforekomster så må også miljømål med tiltak og utpeking av endelige SMVF inkluderes i planen før vedtak i fylkesting. Medvirkning og samråd De konkrete innspillene fra oss er kort beskrevet med en tabellarisk linje i vedlegg 1 (med tilhørende utfyllende kommentarer) slik at de enkelt kan oppsummeres sammen med andre høringsinnspill, jamfør journaler foreslått i veileder 03:2010 Veiledning om medvirkning og samråd. Vurdering ved vesentlige endringer Dersom regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram blir vesentlig endret etter høringsversjonen så vil regional planmyndighet i Troms måtte vurdere en 2.gangs høring. Ta kontakt med oss dersom dere har spørsmål i forbindelse med vår høringsuttalelse. Hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Yngve Svarte avdelingsdirektør Line Fjellvær seksjonsleder Vedlegg: Vedlegg 1: Innspill til regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for Troms Vedlegg 2: Innspill til tiltak og miljømål i regulerte vassdrag (Excel) Vedlegg 3: Kontaktpersoner i Kopi til: Fylkesmannen i Troms Postboks Tromsø 2

4 Vannregion Rev.ID Vassdragsnummer Vassdragsdel Samlet VPS_gr VP_Fisk/fiske VP_Naturmangfold VP_Landskap/ friluftsliv Minstevannføring Driftsvannføring Magasinrestriksjoner Andre tiltak enn avbøtende mot vassdragsreg Administrative tiltak (vilkårsrevisjon o.l.) Biotoptiltak Fiskepasasje Fisketiltak Gassovermetning Kunnskapsinnhenting Tiltak ved innløp eller utløp Temperaturregulering KT_gr GWh/år % av prod. Flerårsmagasiner Flomutsatte omr. PRIORITET Konretisert mål Kommentar Aktuelle tiltak ( kryss av for X = inngår i miljømål, V= Videreføres/vedlikeholdes, U = utgår pga en av Vannregion - revisjonsobjekt - vassdrag diff. Verdi/påvirkning årsakene som angis i kolonne AK) Anslått krafttap (Q95) Annet Kat. Miljømål Felt for konkretisering av økologisk pote Vassdrag/ revisjonsobjekt Utpeking Unntak Årsak til aktuelle tiltak som utgår Nytte - miljøforbdri ng Troms 901 Altevatn og Barduelva x x x Velg miljømål Velg miljømål Velg miljømål Troms 902 Kåfjordelva x Velg miljømål Velg miljømål Velg miljømål Troms 903 Skibotnelva, nedstrøms kraftverksutløp Troms 903 Skibotnelva, oppstrøms kreftverksutløp nedre del midtre del x x x x x x x x x God økologisk tilstand (ikke SMVF) God økologisk tilstand (ikke SMVF) God økologisk tilstand (ikke SMVF) God økologisk tilstand (ikke SMVF) God økologisk tilstand (ikke SMVF) God økologisk tilstand (ikke SMVF) Oppnå god økologisk tilstand, kan bli svært god tilstand for enkelte kvalitetselementer eller enkelte vannforekomster Oppnå god økologisk tilstand, kan bli svært god tilstand for enkelte kvalitetselementer eller enkelte vannforekomster Naturlig Naturlig Smittet av Gyrodacylus S. Behandling i 2015? Måling av vannføring og temperatur er viktig! Måling av vannføring og temperatur er viktig! Troms 903 Skibotnelva, magasiner Troms 904 Kildalselva, nedstrøms kraftverksutløp øvre del nedre del x x x x x x x x Dårlig økologisk potensial (unntak) God økologisk tilstand (ikke SMVF) Dårlig økologisk potensial (unntak) God økologisk tilstand (ikke SMVF) Dårlig økologisk potensial (unntak) God økologisk tilstand (ikke SMVF) Forutsatt fungerende akvatsik økosystem Oppnå god økologisk tilstand, kan bli svært god tilstand for enkelte kvalitetselementer eller enkelte vannforekomster MSM Naturlig Måling av vannføring og temperatur er viktig! Troms 904 Kildalselva, fra dam til kraftverksutløp midtre del x Dårlig økologisk potensial (unntak) Dårlig økologisk potensial (unntak) Dårlig økologisk potensial (unntak) Forventer ikke fungerende akvatisk økosystem MSM Trolig tørrlagt strekning Troms 904 Kildalselva, magasinet Dammen øvre del x Dårlig økologisk potensial (unntak) Dårlig økologisk potensial (unntak) Dårlig økologisk potensial (unntak) Forutsatt fungerende akvatsik økosystem MSM Troms 910 Devdis Velg miljømål Velg miljømål Velg miljømål Troms 911 Skarsfjordvassdraget Velg miljømål Velg miljømål Velg miljømål Troms 912 Sikkajokka Velg miljømål Velg miljømål Velg miljømål Troms 913 Abojohka x x Velg miljømål Velg miljømål Velg miljømål Troms 914 Rottenvik Velg miljømål Velg miljømål Velg miljømål Troms 915 Gausvikvassdraget Velg miljømål Velg miljømål Velg miljømål

5 Miljøtilstand Miljømål Utpeking Unntak Konkretisert miljømål Aktuelle tiltak - grunnlag for SMVF mål Årsak til aktuelle tiltak som utgår Nytte - miljøforbdrin g delområde (fra tiltaksbibliotek) (forbedringsponedre del Velg miljømål SMVF tidsutsettelse Styrke fiskebestandene Ikke tekniskliten bekkefelt God økologisk tilstand (ikke SMVF) Usikker 9 tidsutsettellevedyktig bestand av anadrom fisk (% av antatt opprinnelig produksjon, oppnå GBM) Vesentlig utov middels midtre del Moderat økologisk tilstand MSM 10 MSM Habitatforhold som gir grunnlag for høstbare fiskebestander Vesentlig ut ovstor øvre del Maksimalt økologisk potensial Naturlig Ikke unntak Sikre tilstrekkelige vandringsforhold for fisk Uforholdsmes svært stor sidevassdrag Godt økologisk potensial Kunstig Sikre forhold som gir selvreproduserende stamme av innlandsørret ikke aktuelt Moderat økologisk potensial (unntak) Opprettholdelse av spesifikke nøkkelbestander (eks. elvemusling) i elva Dårlig økologisk potensial (unntak) Sikring av habitater/reetablering av naturtype Svært dårlig økologisk potensial (unntak) Oppnå god økologisk tilstand, kan bli svært god tilstand for enkelte kvalitetselementer eller enkelte vannforekomster Tilstrekkelig vannføring/gjennomstrømming for å opprettholde sentrale økologiske prosesser (sediment transport, tilstrekkelig oksygenforhold) mv. Forventer ikke fungerende akvatisk økosystem Forutsatt fungerende akvatsik økosystem

6 Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for Troms vannregion Innspillene er sortert etter kapitlene i vannforvaltningsplanen. Hvert innspill er kort oppsummert som en rad i en tabell slik at dette kan brukes i vannregionmyndighetens oppsummering av alle høringsuttalelser. Innspill nr Kort om innspillet Gjelder kapittel # Tekst Kapittelhenvisning Innhold Miljømål etter vannforskriften...3 Øvrige eller strengere miljømål og beskyttede områder...4 Miljømål og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF 5)...6 Overvåking/overvåkingsprogram...8 Behov for problemkartlegging...9 Klimaendringer og klimatilpasning...10 Tiltaksprogram oppsummering i forvaltningsplanen...11 Forurensede sedimenter/ forurenset sjøbunn...12 Handlingsprogram...13 Kommentarer til noen av kapitlene i vannforvaltningsplanen:...15 Planbeskrivelsen Planprosessen Organisering av arbeidet Medvirkning Oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmål Prioriteringer i planarbeidet Vannet vårt Hva påvirker vannet i Troms? Miljømål etter vannforskriften Unntaksbestemmelser Oversikt over miljømål... 19

7 Kommentarer til noen av kapitlene i tiltaksprogrammet: Rammer og hovedmålsettinger for tiltaksprogrammet Analyser og grunnlag for prioritering av tiltak Grunnlag for prioritering av tiltak Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Lokale tiltaksanalyser Gjennomførte tiltak fra pilotfasen Overordnede føringer Klimatilpasninger Oversikt over påvirkninger i vannregionen Tiltak mot forurensning Forurensning fra punktkilder...21 Avrenning fra diffuse kilder...21 Avrenning fra øvrige diffuse kilder...22 Utslipp og utfasing av prioriterte stoffer...23 Tillatelser til direkte utslipp til grunnvann Tiltak mot biologiske påvirkninger Akvakultur...24 Fremmede arter Tiltak mot fysiske inngrep og miljømål Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder Kostnader og nytte Behov for nye virkemidler

8 Miljømål etter vannforskriften # 1 Beskrivelsen av miljømål er essensiell for planen og må inkluderes. Dette gjelder særlig svært god tilstand og vannforekomster med tidsutsettelse, mindre strenge miljømål eller miljømål for SMVF. Klassifisering av kjemisk bør prioriteres i perioden frem til 2018 i tide for arbeidet med tiltaksanalyser for neste planperiode. Forvaltningsplanen Kap 4.1 Planen har en generell beskrivelse av miljømål etter vannforskriften og mulighetene for strengere miljømål og å bruke unntaksmuligheter. For vannforekomster der det foreslås mindre strenge miljømål henvises det til planens del II. Planens del II foreligger ikke, det er derfor uklart hva vannregionmyndighetene sikter til. Miljømålene for vannforekomstene skal vedtas gjennom forvaltningsplanen og det er derfor viktig at miljømålene går fram av den endelige planen. Det er viktig at dette gjøres på en hensiktsmessig og oversiktlig måte. Planen bør derfor ikke angi miljømål for den enkelte vannforekomst, men ha en oversikt over antallet vannforekomster som har de ulike miljømålene, sammen med en oversikt over vannforekomster med ulike former for unntak. Husk da at vannforekomster som har svært god tilstand i dag skal ha svært god tilstand som miljømål, fordi tilstanden ikke skal forringes. har utarbeidet forslag til tabeller for oversikter over miljømål, både til vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene. Herunder også forslag til tabeller «Miljømål, unntak og tiltak» (malens kapittel 4). Forslag til tabeller er oversendt vannregionmyndighetene. Ved å benytte forslagene til samletabeller i den endelige utgaven av regional vannforvaltningsplan, sikrer en at nødvendig informasjon om miljømål og unntak som planen skal inneholde blir inkludert. Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand er uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann (av miljøgifter) eller grunnvann (utvalgte stoffer) i samsvar med klassifiseringssystemet. Med god kjemisk tilstand i overflatevann forstås at grenseverdier for de prioriterte miljøgifter ikke overskrides i sedimenter eller i biota. Her opererer vi kun med en tålegrense og således kun to klasser: «god tilstand» og «dårlig tilstand». For grunnvann er foreligger det klassegrenser for andre stoffer enn for vassdrag/kystvann. Storparten av de norske vannforekomstene er ikke klassifisert for prioriterte stoffer og her dermed ikke fått fastsatt miljømål for kjemisk tilstand. Årsaken til dette er sammensatt. Klassegrenser for prioriterte stoffer for kjemisk tilstand er under utarbeidelse og veiledning for klassifisering av kjemisk tilstand vil utarbeides i Klassifisering av kjemisk tilstand for norske vannforekomster bør derfor prioriteres i perioden frem til 2018 i tide for arbeidet med tiltaksanalyser for neste planperiode. 3

9 Karakterisering av anadrome vassdrag fikk i oppdrag av KLD den å vurdere tilstand for fisk i anadrome vassdrag. Del 1 i oppdraget omfattet vassdrag med tilstrekkelig data om anadrome bestander til å vurdere økologisk tilstand. Del 2 og 3 i oppdraget innebar å vurdere om påvirkningsdata kan brukes for å fastsette tilstand for fisk i øvrige anadrome vassdrag. Dette skal gjøre i samarbeid med relevante sektormyndigheter. Dette arbeidet er ennå ikke sluttført. Arbeidet med del 1 i oppdraget er i sluttfasen og resultatene for regionen vil bli oversendt så snart det foreligger. Øvrige eller strengere miljømål og beskyttede områder # 2 Oversikt over beskyttede områder i Troms må inkluderes. Beskrivelsen av miljømål er essensiell for planen og må inkluderes. Det må tas inne en beskrivelse som forklarer hva slags område de ulike markeringene på kartet er. Forvaltnings plan Kap 4.2 Under dette avsnittet er hensikten å gi en oversikt over beskyttede områder i vannregionen og miljømålet for disse. Vannforskriften krever at planen skal inneholde en oversikt over beskyttede områder i vannregionen, dvs. kart som viser beliggenheten til hvert område og en beskrivelse av de bestemmelser eller vedtak som ligger til grunn for beskyttelsen (hjemmelsgrunnlag). Regional vannforvaltningsplan har et kart som viser de aktuelle områdene i regionen, men ingen oversikt over de aktuelle beskyttede områdene med miljømål for disse. Vi ser at beskrivelsen av beskyttede områder i stor grad er kopi av omtalen av beskyttede områder veileder til regional vannforvaltningsplan. Vi vil understreke at registeret formelt sett enda ikke er etablert, men at kartløsningen som ligger på vannportalen vil fungere som en kilde til informasjon for vannregionene inntil registeret foreligger. Omtale av registeret er heller ikke nødvendig. anbefaler at det tas inn en oversikt over beskyttede områder i vannregionen. Det kan gjøres ved at områdene listes opp under de ulike kategoriene, sammen med en oversikt over hjemmelsgrunnlaget. En annen måte å gjøre det på, er den måten vannregion Glomma har benyttet (alle områdene inngår i en og samme liste med angivelse av kategori i egen kolonne, se vedlegg 4 til planen). Vi noterer oss at det er tatt inn kart i planen, men det fremgår ikke av kartet hva slags område de ulike markeringene er. Det mangler konkret miljømål for beskyttede områder/vannforekomster i vannregionen, og som nevnt ovenfor må planen inneholde en oversikt over de konkrete miljømålene også for slike vannforekomster. Miljømålet for beskyttede områder er standard miljømål som for andre vannforekomster. I tilligg kan det foreligge særskilte miljømål utover disse som kan utledes av beskyttelsesgrunnlaget. Dette vil danne grunnlaget for fastsettelsen av miljømålet for beskyttede områder. 4

10 For områder utpekt til beskyttelse av arter og habitater (i praksis verneområder) vil et eventuelt miljømål ut over standard miljømål måtte utledes av hjemmelsgrunnlag, forvaltningsplaner eller handlingsplaner for området. Villaks Nasjonale laksevassdrag og -fjorder For nasjonale laksevassdrag og -fjorder foreslår at dere omtaler beskyttelsesregimet som ligger i St.prp. nr. 32 ( ) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, der det er av betydning for miljømålet i vassdraget eller fjorden, jfr. brev fra Direktoratet for naturforvaltning datert juni 2013, der vi framhever at forvaltningspraksis, tiltak og mål for anadrome vassdrag kan tilsi strengere mål enn det som ofte innebærer god økologisk tilstand for fisk. Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks Villaks er den eneste arten med fastsatt kvalitetsnorm (Kgl res av ) etter Naturmangfoldloven. Normens formål er å sikre mangfold og utnytte artens produksjons- og høstingsmuligheter (Artikkel 1). I Kgl. res. Av står følgende om forholdet mellom klassifisering etter vannforskriften og kvalitetsnormen: «Departementet vil utarbeide et forslag til en overgangsnøkkel mellom kvalitetsnormen for villaks og vannforskriften, som deretter vil bli forelagt berørte myndigheter. Utgangspunktet bør være at det skilles mellom det som er nødvendig for å oppfylle vanndirektivet, og de nasjonale målsetningene slik de kommer til utrykk i kvalitetsnormen. Disse målene bør integreres i forvaltningsplanene, men vil ikke ligge direkte til grunn for karakterisering og klassifisering etter vannforskriften. Kvalitetsnormen kan oppfattes som en nasjonal retningslinje for arbeidet med vannforvaltningsplanene, men har den fleksibiliteten som følger av normens innhold og naturmangfoldloven 13. Den vil gi uttrykk for høyere nasjonale mål, men vil ikke alltid måtte legges til grunn siden normen er retningsgivende. Kravene etter vannforskriften vil imidlertid utgjøre en nedre grense for akseptabel miljøkvalitet for vannforekomsten, herunder fiskebestandene. Departementet legger til grunn at det ut over dette ikke er behov for ytterligere samordning mellom de to systemene. Den til enhver tid tilgjengelige kunnskapen om villaksbestander som benyttes i arbeidet med kvalitetsnormen, vil fortløpende gjøres tilgjengelig for arbeid med vannforskriften.» Den første formelle klassifiseringen etter kvalitetsnormens kvalitative og kvantitative normer vil foreligge som en egen rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) høsten Det vil etterhvert komme forslag til hvordan berørte nasjonale myndigheter bør samarbeide om en plan for hvordan kvaliteten kan nås der den ikke er nådd (jfr. 13 i NML). VRL har brukt 5

11 kvalitetsnormens kvantitative tilnærminger ved klassifisering av bestander, som er tilgjengelig i VRL sin siste rapport 1. Miljømål og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF 5) # 3 Det må settes konkrete miljømål for SMVF ved å gjennomgå aktuelle tiltak i vannforekomster med ksmvf med mål om 1) GØP endelig SMVF, 2) GØT naturlig vannforekomst eller 3) mindre strenge miljømål jfr 10. Innføring av standardvilkår der dette trengs bør skje i god tid før Norge skal foreta neste midtveisrapportering av planene til ESA i Forvaltningsplanen Tiltaksprogrammet Det må settes konkrete miljømål for de sterkt modifiserte vannforekomstene med utgangspunkt i SMVF-veilederen og de nasjonale føringene i brev fra OED og KLD2 og henvisning til rapport om revisjoner 49/ Regionen bør gjennomgå aktuelle tiltak i vannforekomster med ksmvf med mål om 1) GØP endelig SMVF, 2) GØT ikke SMVF eller 3) mindre strenge miljømål jfr 10 dersom fungerende akvatisk økosystem ikke er realistisk. Slik vil man utpeke endelig SMVF i den endelige planen som vedtas av fylkestinget. Fysiske inngrep med vannføringsendring er listet opp som den viktigste påvirkningen i Troms. Vi forventer derfor en betydelig mer omfattende omtale av dette temaet. Vassdragsregulering er knapt nevnt i tiltaksprogrammet, og malen for tiltaksprogram er ikke fulgt. anser det som nødvendig at bruk av tiltaksmetoden for å fastsette miljømål i regulerte vassdrag i større grad må tydeliggjøres. Slik tiltaksprogrammet foreligger, og ettersom det ikke er vedlagt tabeller over miljøtilstand, SMVF, tiltak og miljømål, er det ikke mulig å få en oversikt over hvilke tiltak som skal leggs til grunn for miljømål. Det står i vannforvaltningsplanen at det ikke er gjennomført tiltaksanalyser pga. manglende ressurser. Dette er helt klart en stor mangel ved planen som nå er på høring. Det sies også at det ikke er gjort samfunnsnytte-vurderinger, og da spesielt med tanke på effekttap ved energiproduksjon. Dette finner vi noe underlig da nettopp dette er gjort, riktignok på et sjablongmessig nivå, i revisjonsgjennomgangen. Det er i kapittel om hydromorfologiske endringer verken beskrevet hvilke tiltak som er foreslått, hvilke mål som er satt eller hvilke prioriteringer som er gjort KLDs og OEDs brev av 24. januar 2014 med nasjonale føringer. 3 Rapport 49/2013 Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering. 6

12 I forvaltningsplanen er det gjort rede for regulerte vassdrag som er prioritert for revisjon av konsesjonsvilkår. Det er også listet opp konsesjoner som er gitt etter annet lovverk og dermed ikke har revisjonsadgang. Dette sees på som positivt, men vi savner likevel en tydeligere prioritering. For utvalgte vannforekomster i vassdrag i kategori 1.1 mener at miljømålet bør være god økologisk tilstand, i noen tilfeller også svært god tilstand for fisk. I skånsomme vassdragsreguleringer eller regulerte vassdrag med moderne miljøtilpassede tiltak kan standard miljømål oppnås. For mange av våre anadrome vassdrag forvalter vi etter å kompensere for effekten av vassdragsreguleringer. Dette kan i noen tilfeller tilsi svært god tilstand for fisk som kvalitetselement. mener at utvalgte vannforekomster i vassdrag som prioriteres lavere for vannslipp/magasinrestriksjoner (tilsvarende kategori 1.2 i revisjonsrapporten) må vurderes for miljøforbedring ved revisjon av vannforvaltningsplanen i Det er ikke gjennomført noen nasjonal gjennomgang av regulerte vassdrag uten revisjonsadgang innen 2022 der bruken av 28 eller 66 er aktuell. finner det naturlig at regulerte vassdrag med tilsvarende restaureringspotensial som de reviderbare høyt prioriterte vassdragene (1.1), vurderes for vannslipp dersom miljøforbedringene tilsier dette. Forbedringspotensialet og en eventuell prioritering må da begrunnes tilsvarende begrunnelsene i revisjonsprosjektet. I vedlegg 3 har vi eksemplifisert bruk av tiltaksmetoden med forslag til miljømål, utpeking av endelige SMVFer og nytte med utgangspunkt i nasjonale føringer og revisjonsmetodikken. Dette er gitt fra vassdragsnivå ned til vannforekomstnivå, med noen eksempler anvendt på vassdrag i Troms. Vi mener dette egner seg til å klarlegge hvilke tiltak som er nødvendige, hvilke mål som skal nås, og kan brukes for lettere å oppsummere tiltaksprogrammet når det gjelder regulerte vassdrag. vil bidra i det videre arbeidet med å kvalitetssikre tiltak og miljømål for regulerte vassdrag, og dette bør gjøres i samarbeid med VRM, NVE og fylkesmannen. Vannregionmyndigheten bør vurdere hvorvidt det bør legges til rette for separate møter/workshops framover, og om tidsfristene er realistiske for å sikre en god nok prosess. Innlegging i Vann-Nett bør skje i dialog med de tre som er myndighet for og har virkemidler i regulerte vassdrag: Fylkesmannen, og NVE. Samtidig er det viktig å ivareta medvirkningen. Slik høringsversjonen foreligger, kan det bl.a. virke uklart hva f.eks. regulanter og interesseorganisasjoner skal gi innspill på. Innlegging i Vann-Nett bør skje i dialog med de tre som er myndighet for og har virkemidler i regulerte vassdrag: Fylkesmannen, og NVE. Det er viktig å ivareta medvirkningen 7

13 og en prosess på dette bør inkludere kommuner, energibransjen, miljøorganisasjoner og andre interessenter. Om standard naturforvaltningsvilkår Behov for nye virkemidler knyttet til vassdragsreguleringer gjennom økt bruk av 28 og 66 i vannressursloven og innføring av standard naturforvaltningsvilkår i dokumentet er foreslått i de fleste vannregionene. er myndighet for naturforvaltningsvilkår i anadrome vassdrag. Fylkesmannen er myndighet for tilsvarende pålegg i innlandsvassdrag. En rekke regulerte vassdrag har ikke moderne standardvilkår. I tråd med mandat for nasjonal revisjonsgjennomgang, korrespondanse med ESA og påfølgende nasjonale føringer må det klargjøres hvordan og når dette kan gjøres gjeldende. Dette påvirker mulighetene sektormyndighetene (NVE//Fylkesmannen) har til å gi pålegg om 1) undersøkelser for å få på plass et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (problemkartlegging) og 2) pålegg om miljøforbedrende tiltak som ikke påvirker kraftproduksjonen. ser det som ønskelig at innføring av standardvilkår der dette trengs bør skje i god tid før Norge skal foreta neste midtveisrapportering av vannforvaltningsplanene til ESA i Vurdering av friluftsverdier Forslag til magasinrestriksjoner er i stor grad av hensyn til friluftsliv mer enn viktige akvatiske verdier. I den grad viktige landskaps- og friluftsverdier kan bedres med liten konsekvens for kraftproduksjon eller flomdemping bør dette innarbeides som tiltak for å nå øvrige mål. Omtale om nye virkemidler i regulerte vassdrag Norge har de nødvendige virkemidler for å iverksette aktuelle miljøtiltak innen vannkraftsektoren. Manglende virkemidler kan derfor ikke begrunne lavere miljømål. Overvåking/overvåkingsprogram # 4 Innspill til oppsummeringen av regionalt overvåkingsprogram. Forvaltningsplanen Kap 4.6 Overvåkingsprogrammet mener at regionalt overvåkingsprogram gir en god oversikt over eksisterende og behovet for ny overvåking i regionen. Det ar lagt ned et stort og viktig arbeid i å sette sammen overvåkingsprogrammet. Overvåkingsprogrammet er eget dokument som er vedlagt forvaltningsplanen og sendt ut på høring. Det er tatt inn en kort oppsummerende tekst av programmet i selve forvaltningsplanen. Vi velger derfor å gi tilbakemelding her på noen elementer angående overvåkingen. Alle tre typer overvåking (basis- og tiltaksorientert overvåking, samt problemkartlegging) er inkludert. Det er bra, men vi mistenker at det er foreslått basisovervåking i tillegg til tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging. Hvis så er gjort, må det i hvert fall framgå av 8

14 planen at dette er regionens forslag til basisovervåking. Denne overvåkingen er, som dere skriver i planen, s ansvar. Det er foreslått overvåking som i stor grad inkluderer biologiske kvalitetselementer slik det er forutsatt i vannforskriften. Dette vil gi klassifiserbare resultater som gjør det mulig å si om vannforekomsten er i god eller bedre tilstand, og dermed slipper tiltaksgjennomføring, eller om den er i moderat eller dårligere tilstand, og følgelig må vurderes for miljøtiltak. Det er bra. Det er også fint at det er satt opp kostnader for overvåkingen selv om, som dere sier, dette er usikre kostnader. De eksakte og reelle kostnadene vil først framkomme i forbindelse med operasjonalisering av delprogrammer. Det er allikevel viktig å få en foreløpig og grov oversikt over kostnadene på bakgrunn av sjablongkostnader. Vi forstår at alle vannforekomster i risiko er ført opp med overvåking, og slik sett må dette forslaget regnes som et «bruttoprogram», eller som en relativt grov oversikt over behovet for videre overvåking. Forslaget vil allikevel fungere som et godt utgangspunkt for videre arbeid og den prioritering og bruk av representativ overvåking som vil måtte skje når delprogrammene skal operasjonaliseres og iverksettes. Når påleggsbrevene til de forskjellige sektorer er skrevet, og når frivillig deltakelse er kartlagt, vil man få en helt annen oversikt over hva som er mulig å finansiere. Samarbeid med og involvering av andre sektorer vil da også måtte gjennomføres i større grad enn det som har vært mulig til nå. NVE har i samarbeid med laget kart over eksisterende og planlagt overvåking på bakgrunn av tidligere innsendte Excel-oversikter. Vi ser at disse kartene er tatt inn i selve overvåkingsprogrammet, men vannforskriften krever at dette disse også skal tas inn i forvaltningsplanen. Vi har ikke klart å skille mellom pågående (operativ) og planlagt forvaltning i kartene. Det bør gjøres oppmerksom på at kartene gjelder både operativ og planlagt overvåking, og det bør gis en kvalifisert vurdering av hvor stor andel av overvåkingen som allerede pågår. Andre kart med presentasjon av resultatene av den overvåkingen som er gjennomført mangler. Kart over tilstandsvurderte vannforekomster vil kunne tas ut av Vann-nett, selv om tilstandsvurderingen kun til en viss grad hviler på overvåkingsresultater. Dette må det i tilfelle opplyses om. Det kan eventuelt vises til slike kart annensteds i forvaltningsplanen. Vi ser at det kan bli vanskelig å presentere kart over progresjon i måloppnåelsen for vannområder som var med i pilotfasen, all den tid metodikk for karakterisering og tilstandsvurdering er endret mellom disse to planfasene. Dette må imidlertid kommenteres og forklares dersom man velger å ikke presentere kart her. Behov for problemkartlegging # 5 Kommentarer til forslag om problemkartlegging Tiltaksprogram kap 7 9

15 Det er åpenbart at det er et stort behov for kunnskap om vannforekomstenes miljøtilstand i regionen. Likeledes er det også behov for å kartlegge påvirkninger eller kilder som årsak til miljøproblemene. Vi ser at problemkartlegging som overvåkingstype er ganske godt balanser opp mot tiltaksorientert overvåking. I oppsummeringen av behov for problemkartlegging under pkt. 7 i tiltaksprogrammet blir vi derimot litt mer i stuss da vi leser at «hoveddelen av de foreslåtte i vannregion Troms er kartlegging». Snakker vi da problemkartlegging, altså vannundersøkelser, eller noe annet? Problemkartlegging, slik den er definert i vannforskriften, skal i utgangspunktet kun foreslås i de tilfeller der årsaken til miljøproblemene er ukjent. Vi stiller derfor spørsmål ved om ikke problemkartlegging allikevel er forslått i for stor grad, også der man har en rimelig grei oversikt over miljøproblemet, og hvor påvirkningene/kildene er brukbart kjent. I slike tilfeller bør det settes sammen et opplegg for tiltaksorientert overvåking der også pålagt overvåking, framsatt overfor enkelte av påvirkerne, vil inngå. Dette gjelder kanskje spesielt i de tilfeller det er eutrofi/organisk stoff/erosjonsproblematikk. Problemkartlegging som begrep har vi imidlertid benyttet i mange år før vannforskriften, også når vi kjenner påvirkningene godt, og der det ikke er ønskelig å sette i gang langvarig overvåking men mer kortvarige undersøkelser som grunnlag for miljøtiltak. Når det gjelder bruk av begrepet problemkartlegging i regulerte vassdrag vil dette i stor grad være knyttet til tiltaksretta undersøkelser som kan pålegges av NVE eller miljømyndighetene hjemlet i konsesjonsvilkår. Begrepet kan imidlertid også omfatte slike undersøkelser gjennomført på frivillig grunnlag (uten pålegg), men da ofte med bakgrunn i en avtale mellom regulant og påleggsmyndighet. Denne typen problemkartlegging vil være viktig framover for å avdekke eventuelle flaskehalser, behov for miljøforbedrende tiltak, gjennomføring av tiltak, samt å avklare ansvarsfordeling dersom flere påvirkninger er tilstede i disse vassdragene. Klimaendringer og klimatilpasning # 6 Dagens klima og framtidige klimaendringer må tas med i vurdering av miljøtilstanden og utviklingen av klimarobuste tiltak for å sikre fremtidig god økologisk tilstand. Forvaltningsplanen Kap 3.7 og tiltaksprogram Kap 2.5 er positive til at klimaperspektivet er drøftet og at en generell beskrivelse av klimaendringer og effekter av et endret klima er inkludert i forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Derimot ser det ut til at klimahensyn kunne vært enda bedre integrert gjennom vurdering av hvordan klimaendringer kan påvirke målene i vannforvaltningsplanen, og betydning av klimaendringene for tiltakene. 10

16 I forvaltningsplanen står følgende: «Det er ikke foretatt en vurdering av om fremtidige klimaendringer vil påvirke måloppnåelsen for vannforekomstene i vannregionen, og om enkelte tiltak dermed skal prioriteres foran andre. Dette skyldes at tiltakene ikke er fullstendig prosjektert på nåværende tidspunkt, og det blir dermed vanskelig å forutsi hvordan effekten kan påvirkes, samtidig som fremtidige klimaendringer ikke forventes å ha stor effekt før etter planperioden » Imidlertid sier Stortingsmeldingen om klimatilpasning i Norge (Meld. St. 33 ( ) følgende: «Det er derfor viktig at framskrivinger av klima legges til grunn i vurderinger som gjøres i forbindelse med investeringer og samfunnsplanlegging med lang tidshorisont.» «For å sikre at klimatilpasning er basert i klimaframskrivninger er det fornuftig at klimaendringer vurderes i investeringer og samfunnsplanlegging med levetid opp mot eller over 2050, dvs. tiltak med levetid 30 år eller mer. For investeringer og samfunnsplanlegging med kortere tidshorisont vil det kunne være tilstrekkelig å legge dagens klima til grunn.» Her legges det altså opp til at det ikke nødvendigvis er tilstrekkelig med dagens klima for planlegging med kortere tidshorisont. Det er viktig at både dagens klima og framtidige klimaendringer blir tatt med i vurdering av miljøtilstanden og utviklingen av klimarobuste tiltak for å sikre fremtidig god økologisk tilstand. Selv om de store endringene i klima er forventa i fremtiden og planene rulleres hvert 6 år, bør man vurdere klima i planer og tiltak fram mot 2021 fordi: Klimaendringer har effekter allerede i dag, disse forventes forsterket av framtidige klimaendringer i tillegg til at vi kan få nye utfordringer, og det er per i dag generelt i samfunnet et klimatilpasningsetterslep Vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene legger føringer og rammer utover 2021, både fordi planen vil legge rammer for annen planlegging i regionen og fordi tiltakene som iverksettes og planlegges i inneværende planperioden kan vare lenger enn til Klimaendringer vil ha betydning for fremtidig økologisk status og vurdering av utvikling i tilstanden bør ta hensyn til dette. Tiltaksprogram oppsummering i forvaltningsplanen #7 Innspill til dette kapittelet med oppsummering av tiltaksprogrammet bør tillegges særlig vekt ved ferdigstillelse av planen.kapitlet må utarbeides i tråd med vannforskriftens krav og forvaltningsplanveilederen. savner oppsummering/tydeliggjøring av de viktigste tiltakstypene i kapittel 4.5 tiltaksprogram i forvaltningsplanen. Kapitlet bør inneholde en oversikt over hvor mange tiltak fordelt pr sektor og hvilke (grupperte) mål som skal nås når. Oppsummeringen av tiltaksprogrammet bør inneholde en tabell som grupperer tiltakstyper for sterkt modifiserte vannforekomster spesielt. Forvaltningsplanen Oppsummering av tiltaksprogram. Kapittel

17 Kapitlet består i sin helhet av to setninger, hvor det kun henvises til sektorovergripende tiltaksprogram. Målet er at informasjonen i dette kapittelet i forvaltningsplanen skal kunne stå på egne ben, og at Regjeringen ved forberedelse av Kongelig resolusjon for godkjenning av planen skal kunne bruke informasjonen i kapittelet som beslutningsgrunnlag uten å måtte gå inn i selve tiltaksprogrammet. Hele tiltaksprogrammet skal som kjent ikke til Kongen i statsråd. Vannforskriftens 25 gir føringer for hva som skal inn i tiltaksprogrammet og Vedlegg VII gir føringer for hva som skal være med i oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanveilederen. Det vannforskriftens 25 sier er egentlig at planen skal inneholde grunnleggende tiltak dvs lovpålagte tiltak. Disse er listet opp i 25 men i en slik form at de kan være vanskelige å forstå. I tillegg til grunnleggende tiltak skal også supplerende tiltak framgå av sammendraget. Som orientert om på Nasjonal høringskonferanse arbeider direktoratene med å gruppere alle tiltakstyper som ligger i tiltaksmodulen i Vann-Nett inn i grunnleggende og supplerende tiltak. Vannregionmyndighetene vil derfor i løpet av vinteren 2015 kunne ta ut rapporter/tabeller som grupperer tiltakene i grunnleggende og supplerende tiltak. Det blir da viktig å ta en kvalitetssikring av om de tiltak som er listet opp i 25 er med i oppsummeringstabellene. Samtidig er det viktig at sammendraget også gjengir viktige elementer i sammendraget i selve tiltaksprogrammet. savner oversikt over hvor mange tiltak pr sektor og hvilke (grupperte) mål som skal nås når. Eksempler på hvordan dette kan framstilles kan hentes fra kapitlet om miljømål og tiltaksprogrammet i høringsversjonen til for eksempel vannforvaltningsplanen for Vest-Viken. Det er naturlig at dette oppsummeres hva angår påvirkningstype (gruppert) og/eller sektormyndighet, gjerne fordelt pr vannområde og planperiode. Oppsummeringen av tiltaksprogrammet bør inneholde en tabell som grupperer tiltakstyper for sterkt modifiserte vannforekomster spesielt. Tiltak knyttet til vannpåslipp/magasinregulering bør særlig synliggjøres. Man bør også beskrive hva man ønsker å oppnå med disse tiltakene, av typen «fungerende økosystem», «vandring for fisk» etc. Forurensede sedimenter/ forurenset sjøbunn # 8 Generelle kommentarer til forurensede sedimenter som tema. Prioriteringer jamfør nasjonal handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. Forvaltningsplan og tiltaksprogram s arbeid med forurenset sjøbunn utføres i henhold til den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. nr. 14 ( ) "Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid". har levert innspill på tiltak til vannregionmyndigheten for de områdene som er prioritert i handlingsplanen. 12

18 Dersom det foreslås tiltak for å rydde opp i forurenset sjøbunn som ikke inngår i den nasjonale handlingsplanen, vil forslag vurderes av i en eventuell rullering av planen. Nasjonal handlingsplan fravikes kun hvis forslaget er godt begrunnet og dokumentert. Det er få vannforekomster som er påvirket av forurenset sjøbunn i vannregionen. Vannregionmyndigheten har samordnet innspill fra sektorene. Det er ikke foretatt prioriteringer eller vurdering av eventuell samfunnsnytte. Det er gjennomført tiltak for å rydde opp i forurenset sjøbunn i Tromsø og Harstad havneområder. Dette bør fremkomme tydelig av programmet under overskriften: Gjennomførte tiltak. mener det er viktig å vise til at Tromsø - og Harstad havneområder er blant de prioriterte områdene i den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. 14 Sammen for et giftfritt miljø ". Tiltak er gjennomført for å rydde opp i forurenset sjøbunn. Store mengder prioriterte miljøgifter er tatt ut av biologisk sirkulasjon. Kostnader Opprydding i forurenset sjøbunn er omfattende og kostnadskrevende prosjekter særlig for forurensere, berørte kommuner, lokale havnemyndigheter og Kystverket. prøver, i den grad det er mulig, å koordinere våre prosjekter med andre aktører og sektormyndigheter slik at vi oppnår synergi effekt og får "mest mulig miljø" for de statlige midlene som blir bevilget. Vi er opptatt av best mulig samfunnsnytte i alle prosjekter. Derfor søker vi å samarbeide med samferdselsmyndighetene og særlig Kystverket lokalt, regionalt og nasjonalt slik at vi tidlig kan samarbeide og planlegge gode felles løsninger. Handlingsprogram # 9 Innspill til kommende handlingsprogram. Forslag til aktivitet om rapportering til ESA Handlingsprogrammet Som del av regional plan skal det samtidig utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig (plan- og bygningsloven 8-1). Vannregionmyndigheten i Troms har signalisert at handlingsprogram vil bli utarbeidet og skal sendes på høring på nyåret vil komme med høringsuttalelse til handlingsprogram for Troms når dette foreligger. har ett innspill til kommende handlingsprogram: Rapportering til ESA: 31. mars 2016 skal godkjente vannforvaltningsplaner rapporteres til ESA, både som dokumenter og elektronisk fra Vann-nett til WISE. Bakgrunnsdokumenter skal også være tilgjengelig for ESA, og måloppnåelse i pilotplanene bør inngå i 13

19 rapporteringen. vil sannsynligvis komme med et oppdrag til vannregionmyndighetene om dette på et senere tidspunkt, men det er fint om dette får plass i handlingsprogrammet som vedtas sammen med planen. 14

20 Kommentarer til noen av kapitlene i vannforvaltningsplanen: Sammendrag av forvaltningsplanen mangler. Ingen vurdering av når miljømål kan forventes å oppnås. Det er muligens mer informasjon i andre dokumenter som finnes på vannportalen under Troms vannregionens sine nettsider, men det er krevende å finne fram og trekke ut essensen så lenge det ikke står i planen. Planbeskrivelsen # 10 Planbeskrivelsen bør kompletteres med oppsummering av mengde/antall/type/gruppe tiltak og samlede kostnader for disse. Tekst knyttet til internasjonale vannregioner må tas ut og omskrives og flyttes til eget kapittel im grensekryssende vassdrag/internasjonale vannområder. Planbeskrivelsen Planbeskrivelsen skal inneholde en oppsummering av mengde/antall/type/gruppe av tiltak og samlede kostnader for disse. Dette mangler i planbeskrivelsen for Troms, og bør tas inn i den endelige versjonen av planen før den går videre til fylkestingsbehandling. De formelle sidene ved planen formål, hovedinnhold og virkninger er godt oppsummert i planbeskrivelsen. registrerer at det er gjort en vurdering av om planforslaget kommer i konflikt med nasjonale eller regionale føringer. Det er konkludert med at planen er utarbeidet i tråd med nasjonale føringer, og at det ikke er kjente konflikter mellom tiltakene i planen og eksisterende regionale mål, pågående arbeid eller utviklingsoppgaver. Planen kunne med fordel gi noe mer informasjon om de føringene som gjelder, slik at det framkommer på hvilket grunnlag man har trukket disse konklusjonene. Planbeskrivelsen inneholder videre en redegjørelse for momenter knyttet til internasjonale vannregioner. Her går det fram at de regionale myndighetene i Finland og Norge skal utarbeide et felles overordnet kapittel, Roof Report som skal være på høring i samme tidsrom som den finske forvaltningsplanen. stiller seg undrende til dette, da det kun er Finnmark som i samarbeid med finske myndigheter skal utarbeide dette. Delen om internasjonale vannregioner må tas ut av planbeskrivelsen og skrives om i den endelige planen Planprosessen # 11 Vurder å flytte forventede forbedringer, hva vi oppnår med planen til et annet kapittel Forvaltningsplanen Kap 1.2 Det er listet forventede forbedringer i vannregion Troms. Dette er oversiktlig og folkeliggjort på en god måte. Imidlertid bør ordet «eventuelle» foran klimaendringer strykes. Klimaendringene er her nå, og de vil komme til å bli forsterket i årene som kommer. Det bør vurderes å flytte avsnittet og gi det en annen tittel. Teksten ligger nå i kapittel 1.2 som har tittel «planprosessen», dette er misvisende i forhold til deler av innholdet i delkapitlet. 15

21 1.4. Internasjonale vannregioner med grensekryssende vannområder Se innspill # Organisering av arbeidet # 12 Organisering av arbeidet bør illustreres med figur. Aktivitet mot kommuner og sektorer som har pågått i høringsperioden må skrives inn i den endelige planen. Forvaltningsplan kap. 2.1 Hvem som er involvert i arbeidet på regionalt nivå er greit gjort rede for, men vi savner en modell som enkelt forklarer hvordan arbeidet er organisert. Videre beskrives utfordringer med organisering på lokalt nivå (kommune- og vannområdenivå). Det er bekymringsfullt at: «I tillegg forutsettes det at kommunene involverer lokale aktører og interessenter i den grad dette er naturlig og hensiktsmessig». savner en klarere beskrivelse av hvordan VRM har jobbet med lokalt nivå ut over det å ha kontakt med kontaktpersoner i kommunene. har registrert at det i høringsperioden har vært gjennomført en rekke møter mellom VRM og kommunene. Dette er positivt, og vi forventer en beskrivelse av dette i den endelige planen for Troms Medvirkning # 13 Kapittel om medvirkning må skrives om slik at innholdet blir i tråd med regelverket og veiledere. Forvaltningsplanen Kap. 2.2 Medvirkning som begrep er misforstått i regional vannforvaltningsplan for Troms, selv om medvirkning er omtalt - hva medvirkning er, hvordan medvirkning bør foregå etc. Medvirkning er knyttet til aktivitet og involvering mot allmennheten og offentligheten (PBL 5-1). I planen for Troms er dette blandet sammen med aktivitet og involvering av sektormyndigheter, som både har rett og plikt til å delta i planleggingen (PBL 3-2). Det vi kaller samråd. Vedlegg til kapittel 2.2 om medvirkning (som ligger på Vannportalen) er en oversikt over alle mulige aktiviteter VRM har deltatt i, inkludert bla VRM sin egen deltakelse på ulike konferanser og veiledningsmøte med. Dette er ikke medvirkning. Det er imidlertid positivt at vannregionmyndigheten har vurdert egen innsats hva gjelder medvirkning i Troms. Endelig regional vannforvaltningsplan for Troms må inneholde bedre redegjørelse for hva som er gjort av medvirkningsaktivitet i Troms. Dette må skilles fra den aktivitet som VRM har hatt overfor sektormyndigheter, kommuner etc. Det forventes at også aktivitet i høringsperioden kommer med i den endelige planen. Se for øvrig forvaltningsplanveileder og medvirkningsveileder Oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmål # 14 Kapitlet må skrives om og bringes i overensstemmelse med forvaltningsplanveilederen Forvaltningsplanen Kap

22 Hva som er de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene i Troms framkommer ikke i dette kapitlet, det er kun en gjengivelse av påvirkninger. Forvaltningsplanen skal inneholde oversikt over hva man har kommet fram til at er de vesentligste vannforvaltningsspørsmålene i regionen. Dette er med på å danne grunnlaget for prioriteringer i planarbeidet. Veileder til de regionale vannforvaltningsplanene er tydelig på at påvirkninger og risiko skal oppsummeres andre steder i planen, ikke i dette kapitlet Prioriteringer i planarbeidet # 15 Prioriteringer må framkomme tydeligere i planen Forvaltningsplanen Kap. 2.5 Det er litt uklart hvordan prioriteringer er gjort i forbindelse med regional vannforvaltningsplan for Troms. Den sentrale prioriteringen er vannforekomster i risiko, står det i kapitlet. Dette er et greit utgangspunkt, men det mangler videre prioriteringer bla knyttet til hva som er de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene i Troms, og det mangler prioritering i forhold til når tiltak skal gjennomføres og når miljømål skal nås. 3. Vannet vårt Dette kapitlet bør gi en beskrivelse av vannregionen og vannområdene og miljøtilstanden i vannforekomstene. Forvaltningsplanen for vannregion Troms har en kort beskrivelse av vannregionen i kap. 1 med antall vannforekomster og hvilke kommuner som omfattes. Det ville vært bra for planen med en kort tekstlig beskrivelse også av natur- og klimaforhold i vannområdene, samt en generell og kort omtale av påvirkninger og effekter Hva påvirker vannet i Troms? Forvaltningsplanen for Troms har en god og oversiktlig presentasjon av de vesentlige påvirkningene på vannforekomstene i regionen. Påvirkningene er rangert i forhold til hvor mange vannforekomster i de ulike vannkategoriene som påvirkes. Veilederen anbefaler å framstille påvirkningene også med basis i areal/lengde av påvirkede lokaliteter. Grunnlaget for å kunne gjøre dette ligger i Vann-Nett Miljøtilstand og 3.3. Risiko for å ikke oppnå miljømål # 16 Risikovurderingen «mulig risiko» skal ikke lengre brukes og vannforekomster må settes til risiko eller ikke risiko. Pålitelighetsgrad for miljøtilstandsvurderingene bør angis. Forvaltningsplanen Kapittel 3.1 og

23 Miljøtilstand og «risiko for ikke å nå miljømålet» er veldig bra framstilt i planen, med oversikter over antall vannforekomster og areal/lengde i ulike tilstandsklasser og risikoklasser. Noen få vannforekomster i Troms er angitt med «mulig risiko» og vi gjør oppmerksom på at denne risikoklassen ikke lengre skal brukes. Miljøtilstand og risiko er også vist vannområdevis, i tabellform og på kart. Pålitelighetsgrad for klassifisering er ikke angitt i forvaltningsplanen for Troms. Det er et krav at pålitelighetsgrad for miljøtilstandsvurderingene skal angis. Det skal angis andel av vannforekomster som er vurdert til miljøtilstand med henholdsvis høy, middels og lav pålitelighetsgrad. Definisjon for de ulike pålitelighetsgradene er gitt i Karakteriseringsveilederen Klimaendringer og flom # 17 anbefaler å ta inn ytterligere vurderinger av hvordan klimaendringer kan påvirke målene i planen. Forvaltningsplanen Kapittel 3.7 Det er positivt at klima er vurdert i eget kapittel i planen, og framstillingen av hvilke endringer som kan forventes i Troms er god. anbefaler å ta inn vurderinger knyttet til hvordan klimaendringer kan komme til å påvirke målene i vannforvaltningsplanen Miljømål etter vannforskriften # 18 Miljømål er essensiell for planen og arbeid med dette må tillegges ekstra vekt. Miljømål må inkluderes for å oppfylle kravene i vannforskriften. Forvaltningsplanen Kapittel 4.1 Se innspill #1. Miljømål er essensiell for planen og arbeid med dette må tillegges ekstra vekt. Miljømål må inkluderes for å oppfylle kravene i vannforskriften Sterkt modifiserte vannforekomster Se innspill # Unntaksbestemmelser Unntaksbestemmelser er ikke omtalt for Troms, det er kun vist til vannforskriftens bestemmelser. Imidlertid står det følgende om mindre strenge miljømål ( 10): Vannforekomster som det foreslås mindre strenge miljømål fremgår i detalj for hvert av vannområdene i planens del II Vannområdene i vannregionen. Hva det konkret siktes til er uklart Tiltaksprogram Se innspill #7. 18

24 4.7. Oversikt over miljømål Tabellen er ikke fylt inn, men den indikerer at det skal gis utsettelse for å oppnå standard miljømål for enkelte vannforekomster i risiko. Vi viser til innspill#1 og viktigheten av miljømålene i forvaltningsplanen. Arbeid med dette bør tillegges særlig vekt i ferdigstillelsen av planen. Kommentarer til noen av kapitlene i tiltaksprogrammet: Det foreligger ikke tiltakstabeller til vurdering annet enn det som ligger som vedlegg til forvaltningsplanen. Tiltaksanalysene for hvert vannområde inneholder en del mer detaljer. Sammendraget bør skrives om når tiltaksprogrammet er skrevet om etter at høringsperioden er over. 1.1 Rammer og hovedmålsettinger for tiltaksprogrammet Vann som inneholder prioriterte farlige stoffer er ikke en egen vanntype (se tabell 1.1). Man bør få tydelig fram at planene er retningsgivende for sektorenes arbeid i perioden fram til Analyser og grunnlag for prioritering av tiltak Kapitlet er ment å belyse hvordan vannregionmyndigheten har prioritert tiltak på bakgrunn av hovedpåvirkningene som er årsaken til at fylkets vannforekomster ikke oppnår vannmiljømålene. Viktige dokumenter her er vesentlige vannforvaltningsspørsmål, påvirkninger i vannregionen som framkommer av karakteriseringen i Vann-nett og tiltaksanalysene i vannområdene samt øvrige innspill til tiltak 2.1 Grunnlag for prioritering av tiltak Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Avsnittet kunne innledet med å vise til dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Her finnes det en oversikt fra vannområdene som kunne vært sammenstilt til en tabell over hovedutfordringene i hvert vannområde. 2.2 Lokale tiltaksanalyser Dette kapitlet er delt inn etter vannområder. Her finnes kart og tabeller som viser risiko og miljøtilstand i hvert vannområde. Det er vel og bra men dette hører hjemme i forvaltningsplanen. I tiltaksprogrammet skal dette kapitlet omhandle miljøtiltak og oppsummere de lokale tiltaksanalysene. Hele kapitlet bør derfor skrives om. 19

25 2.3 Gjennomførte tiltak fra pilotfasen mener det er viktig å få fram at det er gjennomført tiltak for å rydde opp i forurenset sjøbunn i Tromsø og Harstad havneområder. I forkant av sjøbunnstiltak er det også gjennomført tiltak for å redusere og stanse en rekke kjente kilder på land. Alle tiltak har bidratt til å redusere utlekking/spredning av prioriterte miljøgifter til sjø og sjøbunn. 2.4 Overordnede føringer # 19 Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter bør nevnes. Den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn bør nevnes. Tiltaksprogrammet Kap 2.4 I underkapittelet bør Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter nevnes. Av nasjonale føringer som kan komme i forvaltningsplanens aktive periode nevnes nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold, som skal erstatte Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede arter som et strategidokument på fremmede arter. jobber med ferdigstilling av handlingsplan mot fremmede fiskearter. Tiltak mot fremmede fiskearter bør følge prioriteringer av tiltak gitt i handlingsplanen. mener det er viktig å vise til at Tromsø - og Harstad havneområder er blant de prioriterte områdene i den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. 14 Sammen for et giftfritt miljø ". Henvisning til Handlingsplanen bør inkluderes her. 2.5 Klimatilpasninger # 20 Klimaendringer bør hensyntas når tiltak skal planlegges/vurderes. Tiltaksprogrammet Kap 2.5 I sammendraget til tiltaksprogrammet omtales klimaendringer som «eventuelle», dette må strykes, se også høringsinnspill om klima i forvaltningsplanen. Kapitlet om klimatilpasninger er for det meste en beskrivelse av utfordringer knyttet til klimaendringer. Det er positivt at dette er beskrevet i tiltaksprogrammet, men det er samtidig viktig å huske at dersom tiltakene ikke tar hensyn til klimaendringer kan ønsket effekt utebli og tiltakene føre til feiltilpasning eller begrensede muligheter for framtidige tiltak og god økologisk tilstand (dvs. det motsatte av klimarobuste tiltak). Det er samfunnsmessig kostnadseffektivt å vurdere om tiltakene er klimarobuste fordi det er dyrere for samfunnet å rette opp enn å forebygge, se også vår tilbakemelding til i kapitlet om klimaendringer og klimatilpasning innledningsvis. 20

26 3.1 Oversikt over påvirkninger i vannregionen En grei oversikt fra Vann-nett over påvirkninger i hhv elver, innsjøer og kystvann innleder kapitlet. Vi finner grunn til å påpeke at det virker påfallende at påvirkning fra spredte avløp er større i kystvann enn påvirkning fra fiskeoppdrett mens Teotil viser helt annen og større påvirkning fra oppdrett. Samtidig er det færre elver som er påvirket av spredte avløp enn kystvannforekomster mens det logiske er motsatt. Det er positivt at VRM vier grunnvann stor oppmerksomhet men omtalen her sier ikke noe om påvirkning på grunnvann. Dette delkapitlet bør flyttes, dels til forvaltningsplanen og del til et egnet sted i tiltaksprogrammet, se ellers kommentarer om grunnvann under Tiltak mot forurensning Vurder å sette inn en kort innledende tekst med en figur/tabell som viser fordeling av påvirkninger/type forurensning jamfør Mal for tiltaksprogram. Forurensning fra punktkilder # 21 Forurensning fra punktkilder og tiltak for å avbøte disse bør omtales. Tiltaksprogrammet Kap 4.2 Delkapitlet viser kun en tabell som omtaler punktutslipp og deres effekt på vannmiljøet. Her skulle tiltak mot følgende påvirkninger vært omtalt: Utslipp avløpsrenseanlegg, Industri og Andre punktkilder. Ingen av disse er omtalt og ingen tiltak er foreslått. Tiltak mot forurensning fra punktkilder bør omtales. Avrenning fra diffuse kilder # 22 Avrenning fra diffuse kilder og tiltak for å avbøte disse bør omtales i tiltaksprogrammet. Generelle kommentarer til tiltak mot avrenning fra landbruk, spredt avløp, overvann og akvakultur. Tiltaksprogrammet Kap 4.2 Omtale av diffuse kilder og tiltak for å motvirke disse mangler helt i tiltaksprogrammet for Troms. Vi ser at disse er generelt omtalt i tiltaksanalysene men uten at det er foreslått tiltak. Viktige påvirkninger som burde vært omtalt sammen med foreslåtte tiltak er for eksempel: avrenning og punktkilder fra jordbruk, utslipp fra spredt bebyggelse, næringssalter og organisk materiale fra fiskeoppdrett. Vi gir her generelle innspill til noen av disse. Avrenning landbruk påpeker at det helt lokalt i Troms kan være grunn til å gjennomføre tiltak mot avrenning og punktkilder fra jordbruket. Det kan ellers være behov for å etterleve det eksisterende lovverket og bruke øvrige virkemidler som vedrører jordbrukets påvirkning på vannforekomstene. 21

27 Avrenning spredte avløp Tiltaksprogrammet inneholder ingen tiltak mot spredte avløp. Vi gir i det følgende noen generelle anbefalinger. Både i den nasjonale oversikten over påvirkninger og i de fleste vannregionene framkommer spredte avløp som en av de viktigste påvirkningsfaktorene. Nasjonal ligger den på fjerde plass og om lag 1800 overflatevannforekomster har middels til stor påvirkning fra spredte avløp. I Troms er det om lag 10 elvevannforekomster og om lag 5 innsjø og ca. 10 kystvannforekomster som har signifikant påvirkning fra spredte avløp. Det er påfallende at 9 kystvannforekomster er betydelig påvirket av næringssalter fra spredte avløp mens 8 kystvannforekomst er påvirket av næringssalter fra oppdrett. Vi viser i den sammenhengen til Teotil beregninger for vannregionene for Regionalt og lokalt kan det være store variasjoner i betydningen av spredte avløp både hva angår påvirkning på den økologiske tilstanden og betydning for brukerinteressene. I det videre arbeidet er det viktig at både vannregionmyndighetene og fylkesmennene arbeider sammen med kommunene for å ta gode forvaltningsmessige grep rundt dette viktige området. Her som ellers er det viktig å veilede kommunene i prioriteringer og hvordan rensekravene i lovverket er differensiert etter resipienter og brukerinteresser jf. forurensningsforskriftens kapittel 12. Forurensingsforskriften stiller klare rensekrav også til spredte avløpsanlegg. finner grunn til å påpeke at tiltak innen spredte avløp er hjemlet i avløpslovverket og er derfor å betrakte som såkalte grunnleggende tiltak i henhold til vannforskriften. Når VRM reviderer tiltaksprogrammene vil dette framkomme av tiltaksmodulen i Vann-nett. Flere vannregioner har ført opp kontroll, tilsyn og kartlegging av spredte avløpsanlegg som egne tiltak. Dette er et veldig godt poeng som Troms bør vurdere. Mange kommuner arbeider godt med avløp fra spredt bebyggelse ved at det settes av godt med ressurser i egen kommune (Tromsø, Gjøvik, Melhus blant andre). Andre kommuner inngår i ulike modeller for samarbeid, vertskommuneprinsippet (Godt Vann Drammensregionen), deling av saksbehandlerkapasitet (Marker og Aremark) eller interkommunale temagrupper innen avløp som på Jæren, i Morsa og i PURA. I det videre arbeidet er det etter vårt syn viktig at en tar i bruk gode erfaringen innenfor fagfeltet. Arbeid med opprydding i spredte avløp er krevende og riktig argumentasjon og motivasjon er derfor viktig. Vi viser i den sammenheng til omtale av spredte avløp i sammendraget til tiltaksprogrammet i vannregion Glomma. Avrenning fra øvrige diffuse kilder Overvann Overvann som problemstilling er i de fleste tilfeller kun beskrevet generelt i tiltaksprogrammene. Det er relativt få forpliktende og konkrete tiltak. Hvorvidt det er viktig problemstilling i Troms har vi ikke grunnlag for å vurdere, men i flere byer og tettsteder kan dette være aktuell problemstilling 22

28 Sentralt for håndtering av forurensning fra overvann er å få bukt med kilder til forurensningen. Det er også viktig at overvannet håndteres lokalt, for å unngå spredning av forurensning og overbelastning på avløpsrenseanlegg. Renseanleggene vil i mange tilfeller bli overbelastet som følge av at overvann kommer inn på anleggene. Vi mener den betydningen overbelastning på anleggene kan ha for tilstanden i resipienter, er noe underkommunisert i tiltaksprogrammene. Rogaland er det området som har gått grundigst inn i arbeidet med overvann i tiltaksprogrammet, og vi oppfordrer de andre områdene til å sen hen til dem. I Rogaland har de blant annet lagt vekt på at lokal overvannshåndtering må integreres i alle typer nye utbygginger, og har flere konkrete tiltak for å få bedre kontroll på avrenning. Vi oppfordrer også vannregionene til å ta i bruk veilederen om lokal overvannshåndtering fra 2013, utviklet av COWI på oppdrag fra Rogaland fylkeskommune, samt se hen til informasjonen som ligger på miljøkommune.no. Forurenset sjøbunn Under avrenning fra diffuse kilder bør forurenset sjøbunn omtales. Forsøpling Marin forsøpling er et økende problem som bør tas på alvor og tiltak mot marin forsøpling bør vurderes. Vi anbefaler økt fokus på denne problemstillingen lokalt ved bruk av kommunens virkemidler på avfalls- og forsøplingsområdet. Les mer om kommunens virkemidler på Utslipp og utfasing av prioriterte stoffer #23 Tiltak knyttet til påvirkning fra punktutslipp og diffuse kilder som motvirker/ reduserer utslipp av prioriterte stoffer bør synliggjøres/kommenteres. Tiltaksprogrammet Kap 3.2 Utfasing av prioriterte stoffer ivaretas blant annet indirekte gjennom Fylkesmannen og s konsesjonsbehandling, fordi dette ofte inngår som standard vilkår i tillatelser blant annet i form av substitusjonsplikten. Substitusjonsplikten gjelder ellers alle virksomheter som bruker produkter som inneholder helse- eller miljøskadelige stoffer. Slike virksomheter plikter etter produktkontrolloven å vurdere om det fins alternativer med mindre risiko for slike virkninger. I forbindelse med redegjørelse om sjøbunnstiltak (Tromsø og Harstad) bør det nevnes at prioriterte miljøgifter er tatt ut av biologisk sirkulasjon. Tiltaksprogrammet omtaler ikke tiltak knyttet til påvirkninger fra blant annet punktutslipp og diffuse kilder som motvirker /reduserer utslipp av prioriterte stoffer. Dette bør synliggjøres i dokumentet. Det er åpenbart at det er kunnskapshull på dette området, noe som underbygger behov for problemkartlegging. 23

29 Tillatelser til direkte utslipp til grunnvann #24 Det må settes miljømål for grunnvann. Planen må identifisere og omtale grunnvannsforekomster i risiko. Utsatt frist og eventuell problemkartlegging bør foreslås. Tiltaksprogrammet Kap 3.2 På samme måte som for noen andre vannregioner, så har hverken forvaltningsplanen eller tiltaksprogrammet for Troms en tilstrekkelig omtale av grunnvann. Det må settes miljømål for grunnvann, på samme måte som for overflatevann. Planen må identifisere og omtale grunnvannsforekomster i risiko. Foreslå undersøkelse/overvåkning av grunnvannsforekomster i risiko- De bør få utsatt frist. Se for eksempel planene for Hordaland og Trøndelag for en god beskrivelse av dette. Før tilstanden i grunnvannsforekomstene er klarlagt er det ikke aktuelt med tiltak. Siden det er flere vannregioner som er i villrede angående sektormyndighet for grunnvann så vil vi påpeke at NGU ikke er sektormyndighet men et kunnskaps- og rådgivende organ. Mattilsynet er myndighet for drikkevann. NVE er sektormyndighet for uttak av grunnvann. Når det gjelder forurensning av grunnvann så følger myndigheten samme prinsipp som for overflatevann og i de fleste tilfellene er det fylkesmannen eller kommunene. For enkelte industrivirksomheter og gruver er myndighet. I den grad det er aktuelt med tiltaksorientert overvåkning av grunnvann innenfor vårt myndighetsområde vil vi følge det opp. 3.3 Tiltak mot biologiske påvirkninger Akvakultur #25 Generelle innspill til akvakultur og tiltak. Tiltaksprogrammet Kap 3.3 I lys av at ikke har inngående kunnskap om påvirkningen i den enkelte vannforekomst eller vannområde i Troms, har vi ikke grunnlag for å gi detaljerte kommentarer til planene med tilhørende tiltaksprogram. Våre innspill er derfor mer generelle: Roller og ansvar: Selv om fiskeridirektoratet skal ivareta miljøhensyn gjennom sitt regelverk, vil vi understreke at Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for akvakulturvirksomhet. Vi mener her at Fylkesmannens rolle i for liten grad er synliggjort i mange av planene, og at det må komme tydeligere frem. Omfang: Akvakulturnæringen har vokst betydelig de siste år. I følge beregninger av utslipp/tilførsler av næringssalter (nitrogen og fosfor) til norske kystområder (TEOTIL) utgjør akvakulturanlegg i dag den største menneskeskapte kilden fra Rogaland i sør og nordover til grensa til Russland. 24

30 Vi registrerer at forurensning/utslipp fra fiskeoppdrett i liten grad er beskrevet i flere av planene, og i den grad påvirkningen er omtalt er den generell. Selv om de fleste større matfiskanlegg i dag er lokalisert i ytre kystområder med god strøm og vannutskiftning hvor effektene av påvirkningen blir mindre, reagerer vi på at omfanget av aktiviteten ikke gjenspeiles bedre. Følgelig er det beskrevet få forpliktende og konkrete tiltak knyttet til aktiviteten. Vi stiller derfor spørsmål om utslipp/forurensning fra fiskeoppdrett er underkommunisert som påvirkningsfaktor i planene. Grad av påvirkning og forslag til tiltak: Vi har merket oss at skalaen for «vesentlig» og «ikke-vesentlig» påvirkning er benyttet ulikt i de forskjellige regionene. Her mener vi det gjenstår å få en mer enhetlig praksis. Det er ikke alltid samsvar mellom påvirkningsgrad i risikovannforekomster og tiltaksprogrammene. Vi registrerer at det mangler forslag til tiltak i enkelte vannforekomster satt i risiko for ikke å nå miljømålene, der utslipp fra akvakultur er satt til middels eller svært stor påvirkning. Fremmede arter #26 Generell omtale av fremmede arter og tilnærming til tiltak. Tiltaksprogrammet Kap 3.3 Overordnede føringer for prioriteringer av tiltak for å nå miljømålene med hensyn på tiltak mot fremmede skadelige arter bør nevnes. Føringer for prioriteringer av tiltak finnes i Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede arter (s. 35), samt også veiledningsmateriell til artikkel 8h i Konvensjonen om biologisk mangfold (vedtak VI/23). Vedtaket slår fast at tiltak av fremmede arter bør foregå etter en tretrinns tilnærming: (1) først skal man forebygge introduksjoner av skadelige fremmede arter, dersom man ikke lykkes i å forebygge, (2) bekjempe med utryddelse som mål, og i de tilfeller der utryddelse ikke er mulig, (3) iverksette tiltak for å begrense spredning og skade samt overvåke forekomster av fremmede arter. Når det gjelder tiltak i vann innebærer dette blant annet at man både må ha en plan for tiltak mot allerede eksisterende forekomster og beredskap for eventuelle tiltak mot nyintroduserte fiskearter. I mange tilfeller er tidsfaktoren avgjørende for muligheten til å begrense skadene som fremmede arter forårsaker. 3.4 Tiltak mot fysiske inngrep og miljømål Påvirkningen mudring i tabellene 3.4 og 3.5 bør sjekkes. Tiltaksprogrammet #27 Kap 3.4 For tabell 3.4 stiller vi spørsmål om aktiviteten "Mudring" her er forstått riktig. Mudring knyttet til fysiske inngrep er ment å være et morfologisk inngrep. Da er påvirkningen sjøbunnsfordypning. Se også tabell 3.5 hvor Mudring og havner er satt som påvirkning, mens det mest sannsynlig skal være andre påvirkninger som avrenning fra punkt kilder og diffus avrenning som avbøtes ved å gjennomføre sjøbunnstiltak (som kan være mudring) se vannforekomster i Harstad havn og Tromsø havn. 25

31 4.1 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning #28 Beredskap knyttet til sjøfugl bør inkluderes. Tiltaksprogrammet Kap 4.1 Kapitlet inneholder en grei beskrivelse av dagens beredskapssituasjon. Det er Kystverket og de interkommunale utvalgene for akutt beredskap (IUA) som har det operative beredskapsansvaret. Omtale av beredskap knyttet til sjøfugl mangler. Vi foreslår følgende tekst inn i kapittelet: «Beredskap mhp oljeforurensning av sjøfugl er omfattet av Samarbeids- og bistandsavtale mellom Kystverket og». 4.2 Forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder #29 Der det pågår eller er planlagt forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder, herunder verneområder og nasjonale laksevassdrag og fjorder, må de omtales. Tiltaksprogram kap 4.2 Avsnittet inneholder ingen forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder, men viser til at det vil komme med retningslinjer/tekstforslag fra nasjonalt hold. la ut informasjon om beskyttede områder og en kartløsning som vil fungere som kilde til informasjon inntil register over beskyttede områder formelt sette foreligger i Vann-Nett, i april 2014.Her fremgår det hvilke områder som inngår i de ulike kategoriene og hvordan eventuelle særskilte miljømål ut over standard miljømål skal/kan utledes. Denne informasjonen vil være relevant for omtalen av beskyttede områder i forvaltningsplanen. I tiltaksprogrammet skal det fremgå en oversikt over forebyggende tiltak for å nå miljømålene for beskyttede områder som er beskrevet i planen. Ingen forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder er beskrevet. Vi anbefaler at man supplerer tiltaksprogrammet med pågående og/eller er planlagte forebyggende tiltak i beskyttede områder, der det er relevant. Direktoratet foreslår at pågående og planlagte tiltak i nasjonale laksevassdrag og -fjorder og vassdrag beskrives her. 5 Kostnader og nytte #30 Kostnader, nytte og fordelingsvirkninger forbundet med foreslåtte tiltak bør vurderes og beskrives for å oppfylle vannforskriften. Tiltaksprogram Kap 5 Kapittel 5 om kostnader og nytte viser til vurderinger som er gjort i de lokale tiltaksanalysene og gjengir kun veiledningsmaterialets (Veileder i arbeidet med miljøtiltak) definisjoner av ulike nyttekomponenter. Verken kostnader, nytte eller fordelingsvirkninger forbundet med foreslåtte tiltak er beskrevet eller vurdert. Dette bør med for å oppfylle vannforskriften. 26

32 Vi skjønner at det har vært vanskelig å framskaffe kostnadsestimater for alle tiltak i denne første planperioden, og ser at det er behov for et omfattende og løpende arbeid for å forbedre regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram fram mot neste runde. Tilgjengelig informasjon om kostnader og nytt bør imidlertid også inkluderes i tiltaksprogrammet i denne omgangen. Hovedtrekkene i vurderingene og beskrivelsene det vises til i de lokale tiltaksanalysene bør reflekteres. Kapittel 5 i Mal for regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften kan være til hjelp i dette arbeidet, og viser hva slags informasjon som bør presenteres om kostnader og nytte. Selv om det ikke foreligger kostnadsestimater for tiltak i denne planperioden bør kostnader i denne omgangen beskrives i tekst. Det bør diskuteres hvilke typer kostnader det er snakk om og hva som er kostnadsdrivende. Det bør også påpekes hva som bidrar til usikkerhet og gjør at kostnadsestimater er fraværende eller usikre, og skisseres hva som vil bli gjort for å forbedre tiltaksprogrammet i neste planperiode. Selv om det er vanskelig å kvantifisere omfanget av nytten som følger av endret miljøtilstand, bør fordelene av en bedring beskrives i tekst. For eksempel kan bedre vannkvalitet gi mer fisk, genetiske ressurser, biologisk mangfold osv. I tillegg vil det forbedre opplevelsen av aktiviteter som fisking, bading og båtferdsel. Det opplyses at det ikke er gjort kost-nytteanalyser i tiltaksprogrammet. Selv om det ikke er grunnlag for å foreta konkrete beregninger, bør det gjøres en skjønnsmessig samfunnsøkonomisk vurdering av foreslåtte tiltak. Det er i denne sammenhengen relevant å diskutere fordelene ved de foreslåtte tiltakspakkene sammenlignet med kostnadene de vil medføre. Det er spesielt viktig med denne typen vurderinger der det er tvil om kostnadene står i forhold til nytten. Det bør også sies noe om hvem som bærer kostnadene av å gjennomføre tiltakene, og om dette slår skjevt ut i forhold til enkelte sektorer eller grupper. Selv om det foreligger få kostnadsanslag kan det for eksempel opplyses om antall tiltak per sektor. Det framgår av Regional forvaltningsplan for vannregion Troms (kapittel 4.4 Unntaksbestemmelser) at det foreslås mindre strenge miljømål for noen vannområder. Vurderingene og begrunnelsene som ligger til grunn for bruk av unntaksbestemmelsene bør omtales her dersom unntakene er begrunnet med at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand. I henhold til malen mangler det også tekst om kostnadsdekning i forhold til vann og avløp (jf. punkt 7.2 i vannforskriftens vedlegg VII). sendte 19. februar 2014 ut mail med oversikt over kostnadsdekning i hver enkelt vannregion og forsalg til tekst som kan inkluderes. Dette bør innarbeides. 6 Behov for nye virkemidler konstaterer at Troms som eneste vannregion ikke har påpekt behov for nye virkemidler utover kartlegging og overvåkning. 27