OPPFØLGINGSRAPPORT nr. 2

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPFØLGINGSRAPPORT nr. 2"

Transkript

1 OPPFØLGINGSRAPPORT nr. 2 Finansiering av virksomhet utført av sykepleiere ved ISF-finansiert spesialistpoliklinikk Utarbeidet av: Tor Øystein Seierstad, medisinskfaglig rådgiver Morten Eimot, daglig leder Juni 2011

2 Innholdsfortegnelse 1. Oppdrag Bakgrunn Status 2011 ISF poliklinikk og sykepleiere Analyse av NPR-data vedr. ISF-poliklinikk og sykepleieraktivitet Datakvalitet Aktivitetsutvikling ISF-poliklinikk Datasett, definisjoner og avklaringer Aktivitetsutvikling 1. og 2. tertial Godkjent og ikke-godkjent ekstern poliklinikk Poliklinisk aktivitet fordelt på hoveddiagnosegrupper (HDG) Oppsummering og anbefalninger Oppsummering hovedpunkter Anbefalninger

3 1. Oppdrag I denne oppfølgingsrapport nr har Norsk Sykepleierforbund (NSF) bedt Analysesenteret AS om bistand til analyse og vurdering av særskilt uttrekk fra NPR vedr. ISF-poliklinikk og sykepleieraktivitet i perioden januar 2008 tom august2010. Det bes videre om en vurdering av konsekvensene av å: 1. Åpne samtlige polikliniske DRG for sykepleiere med inkludering i beregningsgrunnlaget til følge. 2. Endre aggregeringsreglene slik at alle polikliniske konsultasjoner, uavhengig av utøvende helsepersonell, inkluderes i beregningsgrunnlaget for ISF-poliklinikk når det dreier seg om flere ulike problemstillinger som håndteres samme dag 2. Bakgrunn Analysesenteret AS utarbeidet på oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) mai 2009 en rapport vedr. innsatsstyrt finansiering av poliklinikk (ISF-poliklinikk) og konsekvenser av denne ordningen for finansiering av virksomhet utført av sykepleier ved offentlig somatisk spesialistpoliklinikk inkl. avtalepraksis (privatpraktiserende legespesialister med drifts- og oppgjørsavtale med Regionalt helseforetak). Rapporten ble oppsummert med følgende konkrete forslag til tiltak: 1. Alle polikliniske DRGer gjøres uavhengig av utøvende helsepersonell 2. Alle polikliniske konsultasjoner inkluderes i beregningsgrunnlaget for ISF-poliklinikk når det dreier seg om flere ulike problemstillinger som håndteres samme dag. 3. Alle DRGer godkjent for sykepleiere godkjennes også for jordmor 4. Pasientbetaling og egenandeler knyttes til den aktuelle polikliniske spesialisthelsetjenesten som ytes og ikke til hvilket helsepersonell som yter tjenesten. I 2010 utarbeidet Analysesenteret en oppfølgingsrapport der status for de foreslåtte tiltak ble gjennomgått med utgangspunkt i ISF-regelverket for Oppsummert var status for 2010 at retten til pasientbetaling og egenandeler, ved forskriftsendring med virkning fra 1. februar 2010, ble utvidet fra kun å gjelde polikliniske konsultasjoner utført av lege til også å inkludere polikliniske konsultasjoner utført av psykolog, tannlege, sykepleiere, jordmødre og audiografer. 3

4 3. Status 2011 ISF poliklinikk og sykepleiere - I ISF 2011 er jordmødre og sykepleiere blitt likestilt mht. hvilke DRG som er godkjent for inkludering i beregningsgrunnlaget. - Forslaget om at alle DRGer gjøres uavhengige av utøvende helsepersonell er foreløpig ikke tatt til følge, men i 2011 er flere DRGer blitt åpnet for sykepleier i forhold til Forslaget om at alle polikliniske konsultasjoner inkluderes i beregningsgrunnlaget for ISF-poliklinikk når det dreier seg om flere ulike problemstillinger som håndteres samme dag er så langt ikke tatt til følge. ISF 2011 poliklinikk angir følgende mht. utførende helsepersonell som vilkår for inkludering av polikliniske kontakter i beregningsgrunnlaget: - 80 av de polikliniske DRG er godkjent for alle kategorier helsepersonell (3 utgått, en ny DRG ifht. 2010) - 47 av de polikliniske DRG er godkjent for lege og sykepleier/jordmor - 13 av de polikliniske DRG er godkjent kun for lege - 6 av de polikliniske DRG er godkjent for lege, psykolog og sykepleier/jordmor - 2 av de polikliniske DRG er godkjent for lege og psykolog Så langt vi kan se gjenstår det 15 DRGer i ISF 2011 poliklinikk hvor sykepleier og jordmor ikke er godkjent som helsepersonell i forhold til inkludering i beregningsgrunnlaget. Tabell 1 ISF 2011 Poliklinikk - DRG som ikke er godkjent for sykepleier DRG 4 Godkjent for Sykepleier konsult. rapportert NPR 1. og 2. tertial A Poliklinisk konsultasjon vedr ondartet svulst i mannlige kjønnsorgan Lege O Poliklinisk konsultasjon vedr andre sykdommer i mannlige kjønnsorganer Lege A Poliklinisk konsultasjon vedr ondartet svulst i kvinnelige kjønnsorganer Lege B Poliklinisk konsultasjon vedr infertilitet Lege 4 913O Poliklinisk konsultasjon vedr andre sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer Lege Q Fosterdiagnostiske undersøkelser Lege (ny i 2011) 915O Behandling av nyfødte og perinatale tilstander uten signifikant prosedyre Lege O Poliklinisk konsultasjon vedr sykdommer ved bloddannelse eller i immunsystemet Lege O Behandling av infeksjons- og parasittsykdommer uten signifikant prosedyre Lege O Behandling av mental tilstand uten signifikant prosedyre Lege, Psykolog O Poliklinisk konsultasjon vedr skader/forgiftninger/skadelige medikamentvirkninger Lege O Behandling av brannskader uten signifikant prosedyre Lege O Poliklinisk konsultasjon vedr faktorer som har betydning for helsetilstand/kontakt med helsetjenesten Lege Psykolog A Poliklinisk konsultasjon vedr ondartet svulst i bryst Lege O Poliklinisk konsultasjon vedr sykdommer i bryst Lege 196 SUM

5 Av tabell 1 ser vi at det til sammen 1. og 2. tertial 2010 var rapporterte sykpleierkonsultasjoner i de 15 polikliniske DRGene hvor sykepleier ikke er godkjent for inkludering i ISF beregningsgrunnlaget sykepleierkonsultasjoner 1. og 2. tertial 2010 utgjør hhv 13 % av de godkjente sykepleierkonsultasjoner eller 10 % av totalt antall sykepleierkonsultasjoner (godkjente og ikke godkjente) i samme periode. 100 % ISF-verdi av disse ekskluderte sykepleierkonsultasjonene var i ,8 mill NOK om en legger til grunn de respektive DRG-vektene og verdien av 1 DRG poeng ( NOK) i Omregnet til årstall, under forutsetning at aktiviteten er relativt lik i alle tre tertialene, dreier det seg i 2010 om sykepleierkonsultasjoner på årsbasis som ekskluderes fra beregningsgrunnlaget for ISF grunnet helsepersonellkravet og aggregeringsregler. Gitt at disse konsultasjonene har samme relative innbyrdes fordeling som i 1. og 2. tertial, utgjorde 100 % ISF verdi for disse 23,7 mill NOK i Egenandelene for disse ikke-godkjente sykepleierkonsultasjoner, gitt en egenandelsats på 307 kroner, beløper seg til 10,3 mill NOK. Det er et lite paradoks at pasienten må bidra med egenfinansiering i form av egenandel/pasientbetaling for den samme spesialisthelsetjenesten som staten velger å avstå fra å finansiere med den begrunnelse at det er sykepleier som forestår konsultasjonen (ekskludert fra beregningsgrunnlaget for ISF grunnet helsepersonellkrav og aggregeringsregler). 5

6 4. Analyse av NPR-data vedr. ISF-poliklinikk og sykepleieraktivitet Datakvalitet Et hovedproblem ved analyse av sykepleieraktivitet på basis av NPR-data fra er mangelfull eller feilaktig registrering av utøvende helsepersonell i tilknytning til polikliniske konsultasjoner, spesielt de to første årene. I den tidligere taksbaserte finansieringen av poliklinikk gjennom NAV (frem til 2007) hadde registrering av helsepersonell i tilknytning til konsultasjonen i praksis ikke hatt noen betydning for finansieringen. En utbredt tradisjon ved mange av landets poliklinikker var å registrere all poliklinisk aktivitet som utført av lege. Begrunnelsen for denne praksis var at en lege alltid stod ansvarlig for den polikliniske virksomheten uavhengig av hvem som utførte den. Dette riktignok ikke helt i tråd med prinsippene nedfelt i ny helsepersonellovgivning der ethvert helsepersonell bærer et selvstendig ansvarlig for egen virksomhet. Med innføring av ISF poliklinikk fra 2008 fulgte en reaktivering av kravet om å rapportere det helsepersonell som faktisk gjennomførte den polikliniske konsultasjonen. I tillegg fikk hvilket helsepersonell som var registrert som ansvarlig for konsultasjonen betydning for om konsultasjonen ble inkludert i beregningsgrunnlaget for den innsatsstyrte finansieringen eller ikke. Vi vil her kort utdype hvorledes fire sentrale forhold har vært og til dels fortsatt er med på å påvirke datakvaliteten i perioden : 1. Helsepersonellkravet Ved mange av landets poliklinikker forelå en betydelig underrapportering av sykepleierkonsultasjoner som følge av en relativt utbredt tradisjon for å rapportere all poliklinisk aktivitet som legeaktivitet i den tidligere takstbaserte finansieringsordningen gjennom NAV frem t.o.m Denne praksis ble i stor grad videreført også i 2008 og først i løpet av 2009 er det vår erfaring at det begynte å etablere seg en ny praksis i tråd med de nye retningslinjene med korrekt rapportering av utøvende helsepersonell. 2. Mangelfull registrering av øvrige administrative variabler Ved rapportering til NPR skal en rekke medisinsk og administrative variabler i tilknytning til konsultasjonen rapporteres. Ved manglende eller feil rapportering av en eller flere av disse variablene ekskluderes konsultasjonen fra beregningsgrunnlaget for ISF. På samme måte som for helsepersonellkravet, var ikke fullstendig utfylling av alle administrative variabler i den tidligere takstbaserte finansieringen gjennom NAV avgjørende for refusjonen. Fokus på korrekt og fullstendig administrativ koding kom først med introduksjon av ISF og på samme måte som det tok tid å få innarbeidet rutiner for korrekt rapportering av helsepersonell tok det også tid å få innarbeidet gode rutiner i forhold til komplett og korrekt rapportering av de øvrige administrative variablene. Dette medførte at for alle typer helsepersonell ble en rekke konsultasjoner de første årene ekskludert fra beregningsgrunnlaget grunnet mangelfull rapportering av administrative variabler. Konsekvensen av dette er naturlig nok størst for legekonsultasjonene som nummerisk langt overgår de andre i omfang. 3. Mangelfull registrering av prosedyrekoder og begrensninger i hvilke DRG som var åpne for annet helsepersonell enn lege Som redegjort for under pkt. 2.1 er det en begrensning mht hvilke DRGer som er åpne for annet helsepersonell enn lege. Så lenge en lege, korrekt eller feilaktig, er oppført som utøvende helsepersonell inkluderes alle konsultasjoner i beregningsgrunnlaget for ISF. Grupperingen av en konsultasjon til riktig DRG er ikke påvirket av helsepersonellkravet og styres primært av den medisinske kodingen. 6

7 Derimot avhenger inkluderingen i beregningsgrunnlaget for ISF, for en ellers komplett og riktig kodet konsultasjon, av hvilken kategori helsepersonell som er rapportert ansvarlig for konsultasjonen. Samme konsultasjon rapportert utført av lege teller med, mens konsultasjon utført av f.eks. sykepleier teller ikke med dersom den aktuelle DRG ikke er godkjent for sykepleiere. Dette betyr i praksis at en del av de konsultasjoner utført av annet helsepersonell, som tidl. feilaktig ble registrert som legekonsultasjon, ekskluderes fra beregningsgrunnlaget for ISF når korrekt helsepersonell blir rapportert. Konsekvensen blir en nedgang i antall legekonsultasjoner uten at antall konsultasjoner utført av annet helsepersonell øker tilsvarende. 4. Aggregeringsregler Når flere polikliniske konsultasjoner gjennomføres samme dag gjaldt følgende regler i 2010 mht inkludering i beregningsgrunnlaget - Alle konsultasjoner utført av lege inkluderes - Dersom en av konsultasjonene er utført av lege og øvrige utføres av annet helsepersonell inkluderes kun den første av legekonsultasjonene - Dersom alle konsultasjonene er utført av annet helsepersonell inkluderes kun den første av konsultasjonene Konsekvensen av disse reglene er igjen den at når tradisjonen for å rapportere all poliklinisk aktivitet som legeaktivitet, endres til korrekt rapportering av det helsepersonell som faktisk har utført konsultasjonen, går antall inkluderte legekonsultasjoner ned uten at en får en tilsvarende økning i inkluderte konsultasjoner av annet helsepersonell. Oppsummert, når en skal vurdere polikliniske NPR-data for perioden er det følgelig to usikkerhetsfaktorer som spiller inn og som påvirker utsagnskraften: Underrapportering av sykpleierkonsultasjoner, mest uttalt 2008 og 2009 Årlige endringer mht. hvilke sykepleierkonsultasjoner som inkluderes i beregningsgrunnlaget Utfordringene knyttet til datakvalitet fremkommer også av NPR sitt svarbrev til NSF mht. bestilling av særskilt uttrekk datert 14. januar 2011 (vedlegg 1). 7

8 5. Aktivitetsutvikling ISF-poliklinikk Datasett, definisjoner og avklaringer Til grunn for denne analysen ligger et særskilt uttrekk bestilt av NSF fra NPR (vedlegg 2) som inkluderer all poliklinisk aktivitet, intern og ekstern, godkjent og ikke-godkjent poliklinisk aktivitet fordelt på følgende kategorier helsepersonell: 1. Lege 2. Sykepleier 3. Jordmor 4. Annet/mangler Uttrekket omfatter NPR-data for 2008, 2009 og 1. og 2. tertial For å muliggjøre sammenligning og vurdere trender på bakgrunn av data fra samtlige tre år benyttes kun de innrapportert aktivitetstallene for 1. og 2. tertial i 2008, 2009 og 2010 i den videre analyse. Ved å se både godkjent og ikke-godkjent poliklinisk aktivitet under ett omgår vi problemstillingene knyttet til helsepersonellkravet og aggregeringsreglene. I antall er dette de to viktigste årsakene til eksklusjon av poliklinisk aktivitet fra beregningsgrunnlaget. Å se den polikliniske aktivitet samlet løser imidlertid ikke utfordringene knyttet til manglende eller mangelfull registrering av poliklinisk aktivitet mht. medisinske og administrative variabler. Dette forholdet antas primært å bidra mest de to første årene. Vår erfaringen mht kompletthet i innrapporteringen til NPR bedret seg betydelig i løpet av 2009 og i 2010 oppfattes dette langt på vei å være korrigert for gjennom forbedrede rutiner ute i foretakene både mht. opplæring og kvalitetssikring av de data som rapporteres inn til NPR. Følgende definisjon av godkjent og ikke-godkjent poliklinikk legges til grunn jmfr. NPR definisjon slik det fremkommer av det mottatte NPR-uttrekket og tilhørende følgebrev (vedlegg 2): Godkjent poliklinisk aktivitet: all poliklinisk aktivitet ved ekstern poliklinikk som inkluderes i beregningsgrunnlaget for ISF Ikke-godkjent poliklinisk aktivitet: all poliklinisk aktivitet ved ekstern poliklinikk som er ekskludert fra beregningsgrunnlaget for ISF. Årsaker til at en konsultasjon ekskluderes kan være flere bl.a.: o Fyller ikke helsepersonellkravet for aktuell DRG o Fyller ikke ett eller flere av de øvrige formalia knyttet til rapportering av polikliniske konsultasjoner til NPR o Aggregeringsregler når flere konsultasjoner gjennomføres samme dag o Intern poliklinikk, dvs. polikliniske konsultasjoner gjennomført i forbindelse med at pasienten er innlagt. I den videre analyse ekskluderes intern poliklinikk slik at vi kun forholder oss til tall for ekstern poliklinikk, dvs. vi forholder oss kun til den polikliniske aktiviteten som er berettiget egen finansiering gjennom ISF poliklinikk. 8

9 5.2 Aktivitetsutvikling 1. og 2. tertial Basert på innrapportert poliklinisk aktivitet til NPR fremkommer følgende tall for samlet ekstern poliklinisk aktivitet (godkjente og ikke-godkjente konsultasjoner) for 1. og 2. tertial 2008, 2009 og 2010 fordelt på helsepersonell: Tabell 2 Sum GODKJENTE OG IKKE-GODKJENTE konsultasjoner fordelt på år og helsepersonell, Ekstern poliklinikk NPR-data 1. og 2. tertial Helsepersonell Annet/mangler Jordmor Lege Sykepleier Sum Av tabell 2 ser vi at den polikliniske aktiviteten, når en slår godkjente og ikke-godkjente sammen, holder seg relativt konstant. Fra 2008 til 2009 var det en samlet tilbakegang for 1. og 2. tertial samlet på konsultasjoner (-3,1 %). Tilbakegangen de to første tertialene fra 2008 til 2009 skyldes en reduksjon i poliklinisk aktivitet registrert som utført av lege. Samlet tilbakegang for legekonsultasjoner er De øvrige tre kategoriene viser en økning i antall konsultasjoner. For jordmødre, sykepleier og annet/mangler er økningen i antall konsultasjoner i 1. og 2. tertial fra 2008 til 2009 samlet på hvilket svarer til 57 % av tilbakegangen mht. antall legekonsultasjoner i samme periode. For sykepleiere alene er samlet økning i 1. og 2. tertial fra 2008 til 2009 på konsultasjoner svarende til 19 % av tilbakegangen mht. antall legekonsultasjoner i samme periode At samlet antall polikliniske konsultasjoner reduseres med 3,1 % for 1. og 2. tertial fra 2008 til 2009 er i utgangspunktet noe uventet. Siden vi her ser på samletall for både godkjente og ikke-godkjente konsultasjoner kan dette ikke forklares med endrede krav til registrering av medisinske og administrative variabler. Endrede krav til registrering av helsepersonell ville forventes å gi en annen fordeling mht hvem som utførte konsultasjonen samt endret fordeling mellom godkjent og ikke godkjent aktivitet som følge av ulike inklusjonsog eksklusjonskriteier for leger og annet helsepersonell, men ikke noen endring i totalt antall konsultasjoner når både godkjente og ikke-godkjente tas med. Den mest nærliggende forklaringen er en underrapportering av polikliniske konsultasjoner primært utført av annet helsepersonell enn lege. Dette kan igjen skyldes et annet underliggende forhold retten til å ta egenandeler fra pasienten. Først i 2010 fikk andre enn lege og jordmor rett til å innkreve egenandel/pasientbetaling i forbindelse med selvstendige polikliniske konsultasjoner. Fra 2010 fikk også sykepleier, tannlege, psykolog og audiograf den samme rett. Vår erfaring er at manglende rett til å kreve inn egenandel/pasientbetaling også feilaktig blir tolket dit hen at en heller ikke hadde rett til finansiering gjennom ISF ordningen. En del helsepersonell som utførte selvstendig poliklinikk så seg da heller ikke tjent med å registrere/kode sine selvstendige konsultasjoner med den begrunnelse at det gir jo ingen penger likevel. En annen mulig årsak til underrapporteringen er ganske enkelt at informasjon om nødvendigheten av og opplæringen i korrekt medisinsk koding i liten grad ble gjennomført i forbindelse med omleggingene av den polikliniske finansieringen. Etter hvert som konsekvensene av underrapporteringen ble synlig, og flere 9

10 helsepersonellgrupper fikk rett til innkreving av egenandel/pasientbetaling fra 2010, har foretakene i økende grad satset på å kvalifisere alle som utøver selvstendig poliklinisk virksomhet til å rapportere sin aktivitet korrekt. Et tredje forhold som kan bidra til å forklare nedgangen i legenes samlede poliklinisk aktivitet i 1. og 2. tertial fra 2008 til 2009 er feilaktig rapportering av intern poliklinikk som ekstern poliklinikk. Med økt fokus på korrekt rapportering av både medisinske og administrative variabler i tilknytning til poliklinisk virksomhet de første årene er også dette forholdet korrigert slik at færre interne konsultasjoner er feilaktig rapportert som eksterne. I 2010 tar den samlede polikliniske aktiviteten seg opp igjen og ligger (2,8 %) konsultasjoner over nivå. Samlet poliklinisk aktivitet utført av lege øker med konsultasjoner fra 2009 til Tilsvarende økningen i samlet antall sykepleierkonsultasjoner fra 2009 til 2010 er på konsultasjoner. Samlet poliklinisk aktivitet utført av jordmor øker med , mens annet helsepersonell evt. ikke registrert helsepersonell øker samlet med Godkjent og ikke-godkjent ekstern poliklinikk Når en splitter tallene for godkjente og ikke-godkjente polikliniske konsultasjoner ved ekstern poliklinikk fremkommer følgende: Tabell 3 Sum GODKJENTE konsultasjoner fordelt på år og helsepersonell, Ekstern poliklinikk NPR-data 1. og 2. tertial Helsepersonell Annet/mangler Jordmor Lege Sykepleier Sum Av tabell 3 ser vi at den samlede godkjente polikliniske aktiviteten øker med konsultasjoner 1. og 2. tertial fra 2008 til For 1. og 2. tertial er den tilsvarende økningen fra 2009 til 2010 på konsultasjoner. Også her ser vi at antall godkjente legekonsultasjoner 1. og 2. tertial fra 2008 til 2009 går tilbake med konsultasjoner mens aktiviteten 1. og 2. tertial fra 2009 til 2010 øker med godkjente legekonsultasjoner. For jordmødre, sykepleier og annet/mangler er økningen i antall konsultasjoner i 1. og 2. tertial fra 2008 til 2009 på konsultasjoner hvilket svarer til 102 % av den samlede tilbakegangen mht. antall legekonsultasjoner. For sykepleiere alene er samlet økning i 1. og 2. tertial fra 2008 til 2009 på konsultasjoner. 10

11 Tabell 4 Andel GODKJENTE konsultasjoner av totalt antall fordelt på år og helsepersonell, Ekstern poliklinikk NPR-data 1. og 2. tertial Helsepersonell Annet/mangler 13,9 % 28,4 % 35,7 % Jordmor 38,0 % 84,3 % 83,1 % Lege 93,1 % 96,8 % 98,3 % Sykepleier 8,7 % 68,9 % 76,6 % Alle 85,5 % 89,8 % 91,5 % Av tabell 4 ser vi at det har vært en økning i antall godkjente sykepleierkonsultasjoner fra 8,7 % i 2007 til 76,6 % i Den største økningen kom fra 2008 til 2009 med en økning på 60,2 prosentpoeng. I og med at inklusjonskriteriene for hvilke sykpleierkonsultasjoner som ble godkjent ikke endret seg fra 2009 til 2010 er det naturlig å anta at økningen på 7,7 % i andel godkjente sykepleierkonsultasjoner fra 68,9 % i 2009 til 76,6 % i 2010 primært skyldes en bedret kvalitet mht. rapportering av de medisinske og administrative variablene. Tabell 5 Sum IKKE-GODKJENTE konsultasjoner fordelt på år og helsepersonell, Ekstern poliklinikk NPR-data 1. og 2. tertial Helsepersonell Annet/mangler Jordmor Lege Sykepleier Sum Av tabell 5 ser vi at den samlede ikke-godkjente polikliniske aktiviteten går betydelig tilbake spesielt fra 2008 til 2009 med konsultasjoner 1. og 2. tertial fra 2008 til For 1. og 2. tertial er den tilsvarende tilbakegangen fra 2009 til 2010 på konsultasjoner. Også her ser vi at det er antall ikke-godkjente legekonsultasjoner 1. og 2. tertial fra 2008 til 2009 som går mest tilbake med konsultasjoner, mens antall ikke-godkjente legekonsultasjoner 1. og 2. tertial fra 2009 til 2010 går tilbake med ytterligere konsultasjoner. Det vesentligste bidraget til denne tilbakegangen i ikkegodkjente legekonsultasjoner skyldes konsultasjoner gruppert til DRG 470 Ikke grupperbare pga manglende opplysninger. Antall ikke godkjente legekonsultasjoner ble redusert fra i 1. og 2. tertial 2008 til kun 842 i 1. og 2. tertial Tilbakegangen i antall ikke-godkjente legekonsultasjoner i DRG 470 fra 2008 til 2010 er en god indikator på det kodeforbedringsarbeidet foretakene har gjennomført i samme periode. For helsepersonellkategoriene jordmødre, sykepleier og annet/mangler er reduksjonen i antall ikke-godkjente konsultasjoner i 1. og 2. tertial fra 2008 til 2009 på konsultasjoner. Sykepleiere alene står for knappe 50 % av samlet reduksjon i antall ikke-godkjente konsultasjoner i 1. og 2. tertial fra 2008 til 2009 med konsultasjoner. 11

12 Av tabell 5 fremkommer at sykpleierkonsultasjoner ikke ble godkjent i ikke-godkjente sykepleierkonsultasjoner utgjør: 30,5 % av alle sykepleierkonsultasjoner (godkjente og ikke-godkjente) 1,5 % av totalt antall polikliniske konsultasjoner (godkjente og ikke-godkjente alle helsepersonellgrupper) i ,6 % av alle godkjente polikliniske konsultasjoner (alle helsepersonellgrupper) i ,6 % av alle ikke-godkjente polikliniske konsultasjoner i 2010 Grafisk ser utviklingen i antall godkjente polikliniske konsultasjoner fordelt på helsepersonell slik ut: Figur 1 Godkjente konsultasjoner 2008 fordelt på helsepersonell, Ekstern poliklinikk NPR-data 1. og 2. tertial 2008 Figur 2 Godkjente konsultasjoner 2009 fordelt på helsepersonell, Ekstern poliklinikk NPR-data 1. og 2. tertial 2009 Figur 3 Godkjente konsultasjoner 2010 fordelt på helsepersonell, Ekstern poliklinikk NPR-data 1. og 2. tertial

13 5.4 Poliklinisk aktivitet fordelt på hoveddiagnosegrupper (HDG) I dette avsnittet skal vi se litt nærmere på utviklingen mht. total poliklinisk aktivitet (godkjent og ikke-godkjent) for hhv. sykepleiere og leger 1. og 2. tertial 2008, 2009 og I tabell 6 og 7 presenteres de absolutte tall for hhv. sykepleier og leger mht. total poliklinisk aktivitet for perioden 1. og 2. tertial fordelt på hoveddiagnosegrupper (HDG). Tabell 6 Total poliklinisk aktivitet (godkjent og ikke godkjent) for SYKEPLEIERE fordelt på HDG NPR data 1. og 2. tertial 2008, 2009 og 2010 HDG Sykdom i nervesystem Øyesykdom Øre/nese/halssykdommer Sykdom i åndedrettsorgan Sykdom i sirkulasjonsorgan Sykdom i fordøyelsesorgan Sykdom i lever, galle, bukspyttkjertel Sykdom i skjelett/muskelsystem/bindevev Sykdom i hud, underhud og bryst Indresekretoriske, ernærings- og stoffskiftesykd Nyre- og urinveissykdom Sykdom i mannlige kjønnsorganer Sykdom i kvinnelige kjønnsorganer Sykdom under svangerskap, fødsel og barsel Nyfødt m/tilst i perinatalperioden Sykdom i blod, bloddannende org og immunapp Myeloproliferative sykdommer og lite diff svulster Infeksiøse og parasittære sykdommer Psykiske lidelser og rusproblemer Skade, forgiftning etc Forbrenninger Faktorer som påvirker helsetilst - annen kont m/helsetj Signifikant multitraume Sykdommer i bryst Uten hoveddiagnosegruppe SUM Alle

14 Tabell 7 Total poliklinisk aktivitet (godkjent og ikke godkjent) for LEGER fordelt på HDG NPR data 1. og 2. tertial 2008, 2009 og 2010 HDG Sykdom i nervesystem Øyesykdom Øre/nese/halssykdommer Sykdom i åndedrettsorgan Sykdom i sirkulasjonsorgan Sykdom i fordøyelsesorgan Sykdom i lever, galle, bukspyttkjertel Sykdom i skjelett/muskelsystem/bindevev Sykdom i hud, underhud og bryst Indresekretoriske, ernærings- og stoffskiftesykd Nyre- og urinveissykdom Sykdom i mannlige kjønnsorganer Sykdom i kvinnelige kjønnsorganer Sykdom under svangerskap, fødsel og barsel Nyfødt m/tilst i perinatalperioden Sykdom i blod, bloddannende org og immunapp Myeloproliferative sykdommer og lite diff svulster Infeksiøse og parasittære sykdommer Psykiske lidelser og rusproblemer Skade, forgiftning etc Forbrenninger Faktorer som påvirker helsetilst - annen kont m/helsetj Signifikant multitraume Sykdommer i bryst Uten hoveddiagnosegruppe SUM ALLE Interessant å merke seg her er den tidligere nevnte betydelige endringen i antall legekonsultasjoner uten hoveddiagnosegruppe som reduseres fra i 2008 til konsultasjoner i

15 I tabell 8 og 9 presenteres endringen i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial fra 2008 til 2009 og 2009 til 2010 for hhv. sykepleier og leger mht. total poliklinisk aktivitet fordelt på hoveddiagnosegrupper (HDG) Tabell 8 Endring i total poliklinisk aktivitet (godkjent og ikke godkjent) for sykepleier og lege fra 2008 til 2009 NPR data 1. og 2. tertial 2008 og 2009 Tabellen er sortert etter HDG med den største positive endring i antall sykpleierkonsultasjoner øverst deretter kommer HDG i avtagende rekkefølge mht. endring i antall sykepleierkonsultasjoner. HDG Spl Lege Sykdom i hud, underhud og bryst Indresekretoriske, ernærings- og stoffskiftesykd Faktorer som påvirker helsetilst - annen kont m/helsetj Sykdom i sirkulasjonsorgan Sykdom i skjelett/muskelsystem/bindevev Nyre- og urinveissykdom Sykdom i fordøyelsesorgan Øre/nese/halssykdommer Sykdom i mannlige kjønnsorganer Sykdom i åndedrettsorgan Sykdom i nervesystem Sykdommer i bryst Myeloproliferative sykdommer og lite diff svulster Skade, forgiftning etc Øyesykdom Nyfødt m/tilst i perinatalperioden Sykdom i blod, bloddannende org og immunapp Sykdom i kvinnelige kjønnsorganer Psykiske lidelser og rusproblemer Sykdom i lever, galle, bukspyttkjertel Uten hoveddiagnosegruppe Infeksiøse og parasittære sykdommer Forbrenninger Signifikant multitraume Sykdom under svangerskap, fødsel og barsel SUM ALLE Totalt ble det for alle helsepersonellkategoriene gjennomført konsultasjoner (godkjente og ikkegodkjente) i I tabell 9 fremstiller vi andelen som endringen i aktivitet fra 2008 til 2009 for hhv sykepleier og lege utgjør av totalt antall gjennomførte konsultasjoner i Tabell 9 Andel endring i total poliklinisk aktivitet (godkjent og ikke godkjent) for sykepleier og lege fra 2008 til 2009 NPR data 1. og 2. tertial 2008 og 2009 Helsepersonell Endring i aktivitet Andel av total aktivitet 2008 Sykepleier ,1 % Lege ,3 % 15

16 Tabell 10 Endring i total poliklinisk aktivitet (godkjent og ikke godkjent) for sykepleier og lege fra 2009 til 2010 NPR data 1. og 2. tertial 2009 og 2010 Tabellen er sortert etter HDG med den største positive endring i antall sykpleierkonsultasjoner øverst deretter kommer HDG i avtagende rekkefølge mht. endring i antall sykepleierkonsultasjoner. HDG Spl Lege Sykdom i hud, underhud og bryst Indresekretoriske, ernærings- og stoffskiftesykd Sykdom i sirkulasjonsorgan Nyre- og urinveissykdom Myeloproliferative sykdommer og lite diff svulster Øre/nese/halssykdommer Øyesykdom Sykdom i nervesystem Sykdom i skjelett/muskelsystem/bindevev Sykdom i fordøyelsesorgan Faktorer som påvirker helsetilst - annen kont m/helsetj Sykdom i åndedrettsorgan Sykdom i lever, galle, bukspyttkjertel Sykdom i blod, bloddannende org og immunapp Infeksiøse og parasittære sykdommer Sykdom i kvinnelige kjønnsorganer Forbrenninger Psykiske lidelser og rusproblemer Signifikant multitraume Sykdom i mannlige kjønnsorganer Sykdommer i bryst Skade, forgiftning etc Nyfødt m/tilst i perinatalperioden Uten hoveddiagnosegruppe Sykdom under svangerskap, fødsel og barsel Sum endring alle Totalt ble det for alle helsepersonellkategoriene gjennomført konsultasjoner (godkjente og ikkegodkjente) i I tabell 11 fremstiller vi andelen som endringen i aktivitet fra 2009 til 2010 for hhv sykepleier og lege utgjør av totalt antall gjennomførte konsultasjoner i Tabell 11 Andel endring i total poliklinisk aktivitet (godkjent og ikke godkjent) for sykepleier og lege fra 2009 til 2010 NPR data 1. og 2. tertial 2009 og 2010 Helsepersonell Endring i aktivitet Andel av total aktivitet 2009 Sykepleier ,5 % Lege ,7 % 16

17 Tabell 12 Endring i total poliklinisk aktivitet (godkjent og ikke godkjent) for sykepleier og lege fra 2008 til 2010 NPR data 1. og 2. tertial 2008, 2009 og 2010 HDG Spl Lege Sykdom i hud, underhud og bryst Indresekretoriske, ernærings- og stoffskiftesykd Sykdom i sirkulasjonsorgan Faktorer som påvirker helsetilst - annen kont m/helsetj Nyre- og urinveissykdom Sykdom i skjelett/muskelsystem/bindevev Øre/nese/halssykdommer Myeloproliferative sykdommer og lite diff svulster Sykdom i fordøyelsesorgan Sykdom i nervesystem Øyesykdom Sykdom i åndedrettsorgan Sykdom i mannlige kjønnsorganer Sykdom i blod, bloddannende org og immunapp Sykdom i lever, galle, bukspyttkjertel Sykdommer i bryst Sykdom i kvinnelige kjønnsorganer Psykiske lidelser og rusproblemer Skade, forgiftning etc Infeksiøse og parasittære sykdommer Forbrenninger Signifikant multitraume Nyfødt m/tilst i perinatalperioden Uten hoveddiagnosegruppe Sykdom under svangerskap, fødsel og barsel Sum alle I tabell 13 fremstiller vi de absolutte tall samt relativ andel for samlet endring i antall konsultasjoner fra 2008 til 2010 for hhv. lege, sykepleier og lege/sykepleier. Tabell 13 Endring i total poliklinisk aktivitet (godkjent og ikke godkjent) for sykepleier, lege og spl/lege fra 2008 til 2010 NPR data 1. og 2. tertial 2008, 2009 og 2010 Sykepleier Lege Sykepleier og lege Endring antall konsultasjoner Andel endring av totalt antall konsultasjoner ,6 % -4,7 % -0,1 % Merker oss her at det for totalt antall konsultasjoner (godkjente og ikke-godkjente) har vært en like stor nummerisk økning i antall sykpleierkonsultasjoner, som det har vært reduksjon i antall legekonsultasjoner. Dette indikerer at endringene i helsepersonellkravet, der stadig flere sykepleierkonsultasjoner i perioden 2008 til 2010 har blitt inkludert i beregningsgrunnlaget for ISF poliklinikk, har ikke medført en uønsket vekst i totalt antall polikliniske konsultasjoner. Tallene indikerer også at vi i 2010 har fått en riktigere presentasjon av den faktiske aktivitet i forhold til utførende helsepersonell 17

18 6. Oppsummering og anbefalninger 6.1 Oppsummering hovedpunkter Underrapportering og endringer i regelverk Som nærmere redegjort for i pkt. 4.1 og NPR sitt svarbrev til NSF datert 14. januar 2011 (vedlegg 1) er det når en skal vurdere polikliniske NPR-data for perioden primært to usikkerhetsfaktorer som spiller inn og som påvirker utsagnskraften: Underrapportering av sykpleierkonsultasjoner, mest uttalt 2008 og 2009 Årlige endringer mht. hvilke sykepleierkonsultasjoner som inkluderes i beregningsgrunnlaget Underrapportering som følge av manglende eller mangelfull rapportering av medisinske og administrative variabler i tilknytning til polikliniske konsultasjoner synes i perioden 2008 og 2010 for alle helsepersonellkategorier å ha blitt vesentlig bedre. Indikasjoner på dette fremkommer bl.a. av tabell 5, 6, 7 og 13 i denne rapport med tilhørende kommentarer. Basert på den utvikling som bl.a. fremkommer av disse fire tabeller og vår erfaring med fortløpende oppfølging og kvalitetssikring av den medisinske kodingen samt koderevisjoner ved en rekke foretak i samme periode, gir grunnlag for å hevde at de problemene som forelå mht. underrapportering, særlig første (2008) og til dels andre (2009) år med ISF poliklinikk, langt på vei synes korrigert for i Det betyr ikke at det ikke fortsatt er forbedringspotensiale mht. kvalitet og presisjon på den medisinske kodingen men disse manglene fordeler seg nå relativt likt og i et begrenset omfang mellom de ulike helsepersonellkategoriene. To gjenstående utfordringer mht. sykepleieraktivitet og ISF-poliklinikk Mht. inkludering av sykepleieres polikliniske aktivitet gjenstår to utfordringer: - Sykepleiere er i ISF 2011 Poliklinikk fortsatt ikke godkjent for inklusjon i beregningsgrunnlaget for 15 polikliniske DRGer - Aggregeringsreglene når flere polikliniske konsultasjoner for ulike tilstander gjennomføres samme dag bidrar fortsatt til at sykepleieraktivitet ekskluderes fra beregningsgrunnlaget for ISF poliklinikk En vesentlig begrunnelse fra myndighetens side for ikke å inkludere alle polikliniske konsultasjoner, i beregningsgrunnlaget for ISF, uavhengig av utøvende helsepersonell, har vært den betydelige usikkerhet som forelå ved innføringen av ISF 2008 mht hva som var det reelle omfanget av den samlede polikliniske aktivitet og den innbyrdes fordeling av denne mellom de ulike helsepersonellgruppene. Frykt for en ikke tilsiktet økning av kostnadene tilknyttet den polikliniske aktiviteten har bidratt til en betydelig forsiktighet mht. å åpne alle polikliniske DRGer for alle kategorier helsepersonell. Samtidig ble det fra myndighetenes side gjort klart, allerede i forkant av innføringen av ISF poliklinikk i 2008, at hensikten med å endre finansieringsordningen for offentlig poliklinisk virksomhet fra takstbasert til innsatsstyrt finansiering ikke var å redusere overføringene fra stat til RHF knyttet til den polikliniske virksomheten. Et hovedargument fra myndighetens side for å begrense antall polikliniske DRGer for andre helsepersonellgrupper ut over legene mht. inklusjon i beregningsgrunnlaget for ISF poliklinikk, har vært en bekymring for at en slik åpning ville medføre hhv.: 18

19 - Uønsket og ikke faglig begrunnet oppstykking av polikliniske konsultasjoner for samme tilstand på flere helsepersonellgrupper. - En kunstig økning i antall polikliniske konsultasjoner, med tilhørende økte overføringer fra stat til RHF, uten at antall pasienter behandlet i poliklinikk ble flere. Noe av den samme bekymring har fra myndighetenes side ligget til grunn for å opprettholde de såkalte aggregeringsreglene. Disse reglene medfører at konsultasjoner utført samme dag av annet helsepersonell enn lege ekskluderes fra beregningsgrunnlaget. Frem til og med 2010 gjaldt følgende regler mht aggregering av polikliniske kontakter: 1. Polikliniske kontakter med lege som utførende helsepersonell slås ikke sammen, men regnes alltid som adskilte polikliniske opphold 2. Når minst en kontakt er med annet utførende helsepersonell enn lege, og minst en kontakt er med lege som utforende helsepersonell, slås hver kontakt med annet utførende helsepersonell enn lege sammen med den siste forutgående legekontakten, subsidiært sammen med den første etterfølgende legekontakten. De aggregerte oppholdene tilordnes samme DRG som den bærende legekontakten for oppholdet. 3. Når ingen av kontaktene har lege som utførende helsepersonell, slås alle kontaktene sammen til ett opphold. De aggregerte oppholdene tilordnes samme DRG som første kontakt som inngår i oppholdet. Hvert polikliniske opphold gis tilhørighet til en DRG uavhengig av om oppholdet består av en eller flere polikliniske kontakter, i tråd med resultatet av ovenstående aggregeringsregler I 2011 er disse reglene endret noe mht pkt. 2 og 3 der den tyngste polikliniske kontakten (dvs. kontakt som gir den høyeste DRG-vekten) gjøres til den bærende kontakten av oppholdet uavhengig av hvilket helsepersonell som er rapportert som utøvende for den aktuelle kontakten. Ingen indikasjon på kunstig oppstykking av polikliniske konsultasjoner Vi mener at gjennomgangen i denne rapport mht. aktivitetsutviklingen, basert på særskilt NPR-uttrekk for ISF poliklinikk fra 2008 til 2010, ikke underbygger frykten for at større grad av åpenhet mht. hvilket helsepersonell som inkluderes, gir en kunstig oppstykking av og økning i antall polikliniske konsultasjoner. Ved å se det totale antall polikliniske konsultasjoner (godkjente og ikke-godkjente) under ett, viser vi i denne analysen at det samlede antall konsultasjoner i 1. og 2. tertial for perioden ikke har økt ut over en forventet og politisk ønsket aktivitetsøkning. I 2008 var det totale antall polikliniske konsultasjoner (godkjente og ikke godkjente) for 1. og 2. tertial mens tilsvarende tall for samme periode i 2010 var dvs. en økning på 2,8 %. Dette til tross for at en rekke DRG-er i samme periode er blitt åpnet for sykepleiere og en relativt sett betydelig økning i antall godkjente polikliniske konsultasjoner for annet helsepersonell jmfr. tabell 4. Derimot viser vi, slik det bl.a. fremkommer av tabell 2, at den innbyrdes fordelingen mellom de ulike helsepersonellkategoriene mht. hvem som rapporteres ansvarlig for den aktuelle polikliniske konsultasjonen endres. Størst er denne endringen fra 2008 til Betydelig mindre fra 2009 til 2010 hvilket gir en indikasjon på betydelig bedret kvalitet på innrapportering av ansvarlig helsepersonell for den aktuelle konsultasjon til NPR. Numerisk er det leger og sykepleiere som er de største bidragsyterne mht. selvstendig poliklinisk aktivitet. Den nummeriske forskjellen mellom disse to yrkesgruppene er derimot betydelig jmfr. bl.a. tabell 2 og tabell 6 og 7. Hhv totalt antall polikliniske konsultasjoner (godkjente og ikke-godkjente) er utført av lege, mens sykepleiere står for et tilsvarende antall på (7,6 % av legekonsultasjonene) i 1. og 2. tertial Interessant er det å merke seg, slik det bl.a. fremkommer av tabell 13, at den absolutte økningen i totalt antall polikliniske konsultasjoner for sykepleiere for 1. og 2. tertial fra 2008 til 2010, er tilnærmet lik den absolutte reduksjonen i totalt antall polikliniske konsultasjoner for legene hhv for sykepleier vs for lege. 19

20 Kun 15 polikliniske DRGer gjenstår mht. inklusjon av sykepleieraktivitet I tabell 1 med tilhørende kommentarer viser vi at det så langt vi er i stand til å se kun gjenstår 15 polikliniske DRGer som ikke er godkjent for sykepleiere mht. inkludering i beregningsgrunnlaget. I 1. og 2. tertial 2010 utgjorde ikke-godkjente sykpleierkonsultasjoner i disse 15 DRGene konsultasjoner, eller 0,7 % av det totale antall polikliniske konsultasjoner for alle helsepersonellkategorier i 1. og 2 jmfr. tabell 5 med tilhørende kommentarer. 100 % ISF verdi av disse konsultasjonene ville, om de hadde vært godkjent med gjeldende DRG vekt for 2010, 15,8 MILL NOK. Bedring i kvalitet mht. rapportering av medisinske og administrative variabler til NPR Både tabell 4 og 5 gir indikasjon på en betydelig bedring i kvalitet mht. komplett rapportering av de medisinske og administrative variabler. Den betydelige tilbakegangen mht. antall ikke-godkjente legekonsultasjoner i DRG 470 ikke grupperbare pga manglende opplysninger fra i 1. og 2. tertial 2008 til kun 842 i 1. og 2. tertial 2010 gir en tilsvarende meget tydelig indikasjon på bedret kvalitet i rapportering til NPR. Manglende legitimitet gir risiko for svekket kvalitet på innrapporterte variabler til NPR Det er et manglende samsvar mellom spesialisthelsetjenesteloven 2.2, helsepersonellovens 4 og ISFregelverket mht. i) Arbeidsgivers rett til fritt å disponere sitt helsepersonell og ii)helsepersonells rett til å utøve spesialisthelsetjeneste, under forutsetning av opprettholdelse av forsvarlighet. Myndighetene gir foretakene full rett og plikt til å benytte sitt samlede helsepersonell på en mest mulig effektiv måte. Samtidig forbeholder de samme myndigheter seg retten til å overprøve foretakenes og det enkelte helsepersonells forsvarlighetsvurderinger, mht. hvorvidt de vil betale for utøvelse av særskilte spesialisthelsetjenester, ut i fra hvilket helsepersonell det er som yter tjenesten. For kliniker og pasient er det kvaliteten på, med tilhørende resultat, av den spesialisthelsetjeneste som utøves som er det avgjørende. Ikke hvem eller hvilken profesjon i teamet det er som utøver spesialisthelsetjenesten. Det er ingen hemmelighet at en godt øvet og erfaren sykepleier i mange tilfeller vil være å foretrekke fremfor en mindre øvet og uerfaren lege, når det gjelder å sikre kvalitet på enkelte helsetjenester. Dette vet både foretaksledelse, klinikere og pasienter. Det virker da både ulogisk og selvmotsigende når myndighetene i enkelte tilfeller kun velger å finansiere den aktuelle helsetjenesten når den utøves av en mindre kvalifisert lege. Som nevnt i kommentarene til tabell 1 er det et lite paradoks at pasienten må bidra med egenfinansiering i form av egenandel/pasientbetaling for den samme spesialisthelsetjeneste som staten velger å avstå fra å finansiere, med den begrunnelse at det er sykepleier som forestår konsultasjonen (ekskludert fra beregningsgrunnlaget for ISF grunnet helsepersonellkrav og aggregeringsregler). Manglende samsvar mellom lovverk og ISF-regler undergraver ISF-ordningens legitimitet i de kliniske miljøer. En legitimitet som er avgjørende for helsepersonellets vilje og aksept til å etterleve et ellers komplisert rapporteringsregime. ISF-ordningens legitimitet i de kliniske miljø er kritisk for å oppnå tilfredsstillende kvalitet på innrapportert aktivitet til NPR. Manglende legitimitet i de kliniske miljø medfører uomtvistelig en redusert vilje til å etterleve gjeldende regler for innrapportering av aktivitet til NPR. Aktivitetsbeskrivelsen slik den fremkommer gjennom NPR er grunnlag for myndighetenes prioriteringer gjennom allokering av ressurser til de ulike pasientgruppene. Kvalitet på de innrapporterte data til NPR er avgjørende for myndighetenes mulighet til å sikre en allokering av ressurser til de ulike pasientgruppene i tråd med de politiske prioriteringer. 20

21 6.2 Anbefalninger Vi mener med denne analyse å ha synliggjort at det ikke er forbundet noen vesentlig risiko mht. uønsket økning av poliklinisk aktivitet knyttet til gjennomføring av følgende forslag: 1. Alle polikliniske DRGer gjøres uavhengig av utøvende helsepersonell 2. Alle polikliniske konsultasjoner inkluderes i beregningsgrunnlaget for ISF-poliklinikk når det dreier seg om flere ulike problemstillinger som håndteres samme dag. Vi mener i tillegg, basert på vår tette dialog og regelmessige samhandling med kliniske miljøer over hele landet at en slik tilpasning av ISF-regelverket vil bidra til å styrke hele ISF-ordningens legitimitet og derigjennom sikre det beste grunnlag for ønsket kvalitet på innrapporteringen av aktivitet til NPR. Vår vurdering er at myndigheten besitter tilstrekkelige og enkle kontrollverktøy gjennom NPR for å overvåke og forhindre en, mot formodning, uønsket aktivitetsøkning som følge av ikke faglig begrunnet oppstykking av polikliniske konsultasjoner eller glidning av aktivitet som hører hjemme i primærhelsetjenesten over til spesialisthelsetjenesten. To enkle grep for å sikre kontroll og styring av poliklinisk aktivitet vil være: 1. Følge utvikling i antall pasienter behandlet ved landets spesialistpoliklinikker. Det finnes to måter å øke poliklinisk aktivitet på. Den ene er å øke antall pasienter som tas inn til poliklinisk undersøkelse og behandling. Den andre er å øke antall konsultasjoner som tilbys hver enkelt pasient, for eksempel gjennom en ikke faglig begrunnet oppstykking av polikliniske konsultasjoner for samme lidelse. Dersom antall konsultasjoner øker uten at antall pasienter øker vil dette være et varsel om å etterspørre en nærmere begrunnelse. I noen tilfeller vil introduksjon av nye utrednings-, behandlings- eller kontrollregimer med begrunnelse i kunnskapsbasert medisin raskt kunne gi en naturlig forklaring på økningen. Når slik begrunnelse ikke finnes vil en nærmere etterprøvning gjennom koderevisjon kunne avdekke årsak til økning og evt. gi grunnlag for korrektiv. 2. Aktiv bruk av muligheten for å styre finansiering og derigjennom aktivitet gjennom justering av DRG-vektene Til tross for at prioriteringer mht. hvem som skal tas inn til utredning, behandling og kontroll ved landets poliklinikker ikke skal være styrt av mulighetene for finansiering gjennom ISF-ordningen, er det en kjensgjerning at lukrativ poliklinisk aktivitet innebærer en større risiko for ikke tilsiktet eller ønsket økning i aktivitet, enn mindre lukrativ poliklinisk aktivitet. En uønsket poliklinisk aktivitetsøkning kan skyldes uberettiget prioritering av de lukrative pasientgrupper eller utnyttelse av restkapasitet innen spesialisthelsetjenesten ved å tilby helsetjenester som naturlig hører hjemme i primærhelsetjenesten. En slik utvikling vil lett kunne stagges gjennom en mer aktiv bruk av muligheten for å redusere eller fjerne finansiering for denne type aktivitet gjennom justering av tilhørende DRG-vekter. Apnoe-epidemien som herjet Helse- Norge for noen år tilbake, er et typisk eksempel på hvorledes finansielle virkemidler kan brukes for å stagge en utvikling ikke i tråd med politiske prioriteringer. En fortløpende kontroll av aktivitet på RHF, HF, HDG og DRG nivå er enkel og uproblematisk å gjennomføre på innrapporterte NPR-data. Større avvik mellom ellers like foretak eller uventet økning vil lett fanges opp og gi grunnlag for nærmere undersøkelse og bedret innsikt. Noe som igjen vil virke normerende på praksis mht. til hvilke og hvor ofte pasienter bør tas inn til poliklinisk undersøkelse. Et mer likeverdig pasienttilbud uavhengig av diagnose, bo- eller behandlingssted vil være et forventet resultat. 21

OPPFØLGINGSRAPPORT. Finansiering av virksomhet utført. av sykepleiere ved. ISF-finansiert spesialistpoliklinikk 2010.

OPPFØLGINGSRAPPORT. Finansiering av virksomhet utført. av sykepleiere ved. ISF-finansiert spesialistpoliklinikk 2010. OPPFØLGINGSRAPPORT Finansiering av virksomhet utført av sykepleiere ved ISF-finansiert spesialistpoliklinikk 2010 Utarbeidet av: Tor Øystein Seierstad, medisinskfaglig rådgiver Morten Eimot, daglig leder

Detaljer

Aktivitetsutvikling Somatisk poliklinikk med fokus på sykepleieaktivitet

Aktivitetsutvikling Somatisk poliklinikk med fokus på sykepleieaktivitet 2014 Aktivitetsutvikling Somatisk poliklinikk 2012-14 - med fokus på sykepleieaktivitet Lovisenberg November 2014 Morten Eimot Tor Øystein Seierstad 0 Side Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 1.1 Datagrunnlaget...

Detaljer

Aktivitetsutvikling Somatisk poliklinikk med fokus på sykepleieaktivitet

Aktivitetsutvikling Somatisk poliklinikk med fokus på sykepleieaktivitet 2013 Aktivitetsutvikling Somatisk poliklinikk 2011-13 - med fokus på sykepleieaktivitet Lovisenberg August 2013 Morten Eimot Tor Øystein Seierstad 0 Side Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 1.1 Datagrunnlaget...

Detaljer

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 11.04.2016 Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2014 For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF Linda Leivseth SENTER FOR KLINISK DOKUMENTASJON OG EVALUERING (SKDE) 0 Innhold Bakgrunnsinformasjon

Detaljer

Sogn og Fjordane bruk av Ålesund og Volda Kjell Solstad juni 2014

Sogn og Fjordane bruk av Ålesund og Volda Kjell Solstad juni 2014 Sogn og Fjordane bruk av Ålesund og Volda 2010-2013 Kjell Solstad juni 2014 Bruk av Ålesund og Volda sjukehus for døgnpasienter bosatt i Sogn og Fjordane 2010-2013 etter bostedskommune. Prosentandel sykehusopphold

Detaljer

Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN v2 (Narvik og Harstad) November 2016 Kjell Solstad

Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN v2 (Narvik og Harstad) November 2016 Kjell Solstad Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN v2 (Narvik og Harstad) November 2016 Kjell Solstad Endringer i forhold til tilsvarende oversikter fra juni 2016 Presentasjonene her er innholdsmessig

Detaljer

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11 Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 2.11.11 Lister ernæring & mestringsteam 1 Arbeid i regi av Helse Sør-Øst SSHF er pilot i utvikling av analysemodell for pasientstrømmer

Detaljer

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2015 For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF Oppdatering av «Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2014 - For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset

Detaljer

Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved NLSH. Juni 2016 Kjell Solstad

Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved NLSH. Juni 2016 Kjell Solstad Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved NLSH Juni 2016 Kjell Solstad Oversikter for døgnopphold Antall og prosentandel episoder Ved NLSH Lofoten 2014 etter inntaksmåte og behandlingsnivå Datakilde:

Detaljer

Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN (Narvik og Harstad) Juni 2016 Kjell Solstad

Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN (Narvik og Harstad) Juni 2016 Kjell Solstad Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN (Narvik og Harstad) Juni 2016 Kjell Solstad Oversikter for døgnopphold Antall og prosentandel episoder ved UNN Narvik 2014 etter inntaksmåte og behandlingsnivå

Detaljer

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 7.12.2012 Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Bakgrunn og

Detaljer

ISF 2013. DRG forum 9 november 2012. DRG forum 9 november 2012

ISF 2013. DRG forum 9 november 2012. DRG forum 9 november 2012 ISF 2013 DRG forum 9 november 2012 DRG forum 9 november 2012 1 Overordnet blikk ISF 2013 Små endringer var varslet: konsekvenser for grupperingslogikk «helsepersonellregelen» kostnadsvekter NPK KMF 2013

Detaljer

ISF nytt i 2007: Et stykke på vei mot poliklinikk-drg. DRG Forum 6. mars 2007 Leena Kiviluoto

ISF nytt i 2007: Et stykke på vei mot poliklinikk-drg. DRG Forum 6. mars 2007 Leena Kiviluoto ISF nytt i 2007: Et stykke på vei mot poliklinikk-drg DRG Forum 6. mars 2007 Leena Kiviluoto Finansiering av somatisk spesialisthelsetjeneste RTV dagkirurgi poliklinikk RTV poliklinikk NAV poliklinikk

Detaljer

Datakvalitet poliklinikker. Innrapporterte data pr 2. tertial

Datakvalitet poliklinikker. Innrapporterte data pr 2. tertial NCMP- STATUS Det nye kodeverket NCMP ble tatt i bruk på poliklinikkene fra 1.1.2006 for rapportering til NPR. Ut fra erfaringer fra registreringen i 2006 gjøres noen endringer i NCMP, bl.a. ved at noen

Detaljer

RAPPORT. Finansiering av virksomhet utført. av sykepleiere ved. ISF-finansiert spesialistpoliklinikk. Utarbeidet av:

RAPPORT. Finansiering av virksomhet utført. av sykepleiere ved. ISF-finansiert spesialistpoliklinikk. Utarbeidet av: RAPPORT Finansiering av virksomhet utført av sykepleiere ved ISF-finansiert spesialistpoliklinikk Utarbeidet av: Tor Øystein Seierstad, medisinskfaglig rådgiver Morten Eimot, daglig leder Markus Pietschmann,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR 028-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

ISF 2018 Presiseringer og avklaringer

ISF 2018 Presiseringer og avklaringer Versjon 20.07.2018 ISF 2018 Presiseringer og avklaringer 1 Om dokumentet 2 5 FELLESBESTEMMELSER OM KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING 3 5.1 Ambulante konsultasjoner (20.7.2018) 3 5.2 Videokonsultasjoner

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 dep. 0030 Oslo. Vår dato: 17.08.2009. Vår ref: 99339

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 dep. 0030 Oslo. Vår dato: 17.08.2009. Vår ref: 99339 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep. 0030 Oslo Vår saksbehandler: Arvid Libak Vår ref: 99339 Vår dato: 17.08.2009 Deres ref.: Medlemsnr.: Høringssvar vedr. forslag om endring i forskrift om

Detaljer

Analysesenteret AS

Analysesenteret AS https://www.asl.no/ Intern Ekstern 1. Er det grunnlag i journaldokumentasjonen for de diagnose- og prosedyrekoder som er innrapportert NPR i tilknytning til avdelingsoppholdet? 2. Er det diagnose- eller

Detaljer

ISF 2018 Presiseringer og avklaringer

ISF 2018 Presiseringer og avklaringer Versjon 20.07.2018 ISF 2018 Presiseringer og avklaringer 1 Om dokumentet 2 5 FELLESBESTEMMELSER OM KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING 3 5.1 Ambulante konsultasjoner (20.7.2018) 3 5.2 Videokonsultasjoner

Detaljer

Server_tilbakemelding_mal_NPR_meld_feil

Server_tilbakemelding_mal_NPR_meld_feil Oversikter over kritiske feil i mottatte aktivitetsdata - feilene MÅ korrigeres i eget PAS før endelig fil leveres til NPR. Frist for innsending av korrigert fil er 23. september 2014 Tabell001 Episoder

Detaljer

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det? Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP

Detaljer

Informasjonsmøte 14. februar

Informasjonsmøte 14. februar Informasjonsmøte 14. februar Hva har skjedd siden sist? Kontrakt signert med planfaglig rådgiver WSP Norge Samling for arbeidsgruppene på Campus, Mo 17. november Workshop for arbeidsgruppene i Mosjøen

Detaljer

Endringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt

Endringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt Endringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt. 2010. Det endelige regelverket for ISF 2011 foreligger nå. Det er noen endringer i forhold

Detaljer

Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering

Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering Fagsjef Stab Helse Christian Fossum Sykehuset Innlandet HF Lovisenberg, 8. april 2015 Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering Aller først må vi berømme den innsats

Detaljer

DRG og ISF for somatisk poliklinisk virksomhet. Innlegg for på DRG-forum v/ Lars Rønningen og Fredrik A.S.R. Hanssen

DRG og ISF for somatisk poliklinisk virksomhet. Innlegg for på DRG-forum v/ Lars Rønningen og Fredrik A.S.R. Hanssen DRG og ISF for somatisk poliklinisk virksomhet Innlegg for på DRG-forum 28.2.2008 v/ Lars Rønningen og Fredrik A.S.R. Hanssen Agenda Generelt om omleggingen Kostnadsvekter Teknisk løsning og NPK Analyse

Detaljer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer Europeisk kortliste for dødsårsaker (COD-SL-2012) Omkodingen fra ICD-8/-9/-10 følger Eurostats liste. Omkodingen fra ICD-6/-7 er utarbeidet internt ved FHI. KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD-10

Detaljer

1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008

1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008 1. februar 2008 Foreløpig veileder Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008 1. Innledning...2 2. Grupperettet pasientopplæring...2 2.1 Type

Detaljer

Poliklinisk aktivitet innen Psykisk helsevern og Rus Hvem gjør hva?

Poliklinisk aktivitet innen Psykisk helsevern og Rus Hvem gjør hva? 2013 Poliklinisk aktivitet innen Psykisk helsevern og Rus Hvem gjør hva? Lovisenberg 30. april 2013 Morten Eimot Tor Øystein Seierstad 1 S ide Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Oppdraget... 3

Detaljer

Primærkoding nytte utover finansiering

Primærkoding nytte utover finansiering Primærkoding nytte utover finansiering Ole-Fredrik Melleby olem@kith.no siv.ing., MD 24/9-08, HelsIT Disposisjon Prosessen rundt ( gangen i ) medisinsk koding Viktige typer medisinske spørsmål. Epidemiologi,

Detaljer

SAK NR REVISJON AV KODING AV MULTITRAUMEPASIENTER VED SYKEHUSET INNLANDET HF VEDTAK:

SAK NR REVISJON AV KODING AV MULTITRAUMEPASIENTER VED SYKEHUSET INNLANDET HF VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 29.11.10 SAK NR 077 2010 REVISJON AV KODING AV MULTITRAUMEPASIENTER VED SYKEHUSET INNLANDET HF Forslag til VEDTAK: 1. Styret ser alvorlig på Analysesenteret AS sin rapport

Detaljer

ISF-finansiering av legemiddelbehandling

ISF-finansiering av legemiddelbehandling ISF-finansiering av legemiddelbehandling Nærmere om grunnlag for ISF-finansiering i 2019 Guri Snøfugl Seniorrådgiver Hva jeg skal snakke om Kort innledning om ISF-finansiering Grunnlaget for ISF Aktivitet

Detaljer

Nytt i ISF 2007. DRGforum 5.-6. mars 2007

Nytt i ISF 2007. DRGforum 5.-6. mars 2007 Nytt i ISF 2007 DRGforum 5.-6. mars 2007 Den årlige oppdateringen av regelverket for ISF består i: Kodeverk DRG-logikk Kostnadsvekter Refusjonsregler Enhetsrefusjon Refusjonsandel Andre retningslinjer

Detaljer

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 3 faser i møte med utfordringene i Midtre Namdal Fase 1. Utredning kunnskapsgrunnlag Fase 2. Dialog om mulige

Detaljer

Om DRG-systemet og ISF-ordningen

Om DRG-systemet og ISF-ordningen Om DRG-systemet og ISF-ordningen ved Eva Wensaas fra Helsedirektoratet Fagdag i helseøkonomi - 22. april 2010 1 Hvordan finansieres somatisk spesialisthelsetjeneste 60 % behovsbasert 40 % aktivitetsbasert

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR 096-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

ISF-finansiering av legemiddelbehandling

ISF-finansiering av legemiddelbehandling ISF-finansiering av legemiddelbehandling Nærmere om grunnlag for ISF-finansiering i 2019 Guri Snøfugl Seniorrådgiver Hva jeg skal snakke om Kort innledning om ISF-finansiering Grunnlaget for ISF Aktivitet

Detaljer

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding Medisinskfaglig rådgiver Spes. i samfunnsmedisin MHA Legens fritt formulerte beskrivelse av en tilstand En tilstand kan være en: Sykdom Skader Symptomer Fysiologiske tilstander eks. graviditet Andre

Detaljer

Samhandlingsreformen: Treffer finansieringsordningene? Terje P. Hagen, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

Samhandlingsreformen: Treffer finansieringsordningene? Terje P. Hagen, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Samhandlingsreformen: Treffer finansieringsordningene? Terje P. Hagen, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Finansieringsløsningene i Samhandlingsreformen Kommunal medfinansiering Kommunene betaler

Detaljer

Poliklinikk Fredrik A.S.R. Hanssen Seniorrådgiver

Poliklinikk Fredrik A.S.R. Hanssen Seniorrådgiver Poliklinikk 2008 Fredrik A.S.R. Hanssen Seniorrådgiver Agenda 1. Begrunnelse for omleggingen 2. Omfang av omleggingen i 2008 3. Hva er i endring? 4. Oversikt over ny DRG-struktur 5. Refusjonsvekter 6.

Detaljer

Finansieringsordninger for telemedisin. Konferanse om telemedisin Tromsø Geir Brandborg

Finansieringsordninger for telemedisin. Konferanse om telemedisin Tromsø Geir Brandborg Finansieringsordninger for telemedisin Konferanse om telemedisin Tromsø 2.11.2010 Geir Brandborg Finansiering av telemedisin Finansieringskilder i spesialisthelsetjenesten: Rammebevilgning Innsatsstyrt

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 16.06.16 Sak nr: 031/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering mai Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til SiV

Detaljer

Forvaltningsrevisjon

Forvaltningsrevisjon 2 Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon er systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger 3 Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

Bakgrunn. Journalrevisjon. Journalrevisjon av tilfeldig utvalgte pasientjournaler. Resultatene framgår i Dokument nr. 3:2 ( ).

Bakgrunn. Journalrevisjon. Journalrevisjon av tilfeldig utvalgte pasientjournaler. Resultatene framgår i Dokument nr. 3:2 ( ). 2 1 Bakgrunn Innsatsstyrt finansiering (ISF): ca 20 mrd kroner i 2005 ISF er et helsepolitisk virkemiddel et viktig mål var å øke behandlingsaktiviteten et viktig mål er å stimulere til effektiv ressursutnyttelse

Detaljer

Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen?

Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen? Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen? Oddvar Kaarbøe UiB og Heb HEALTH ECONOMICS BERGEN Disposisjon Dagens finansieringsordninger Finansieringsordninger i spesialisthelsetjenesten Innsatsstyrt

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR 019-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Aktiviteten ved DMS Nord-Troms for pasienter bosatt i Nord-Troms bostedsområde 2014 og August 2016 Kjell Solstad

Aktiviteten ved DMS Nord-Troms for pasienter bosatt i Nord-Troms bostedsområde 2014 og August 2016 Kjell Solstad Aktiviteten ved DMS Nord-Troms for pasienter bosatt i Nord-Troms bostedsområde 2014 og 2015 August 2016 Kjell Solstad Døgnopphold ved DMS Nord-Troms, Storslett 2014-2015 Datakilde: Norsk pasientregister

Detaljer

Endringer i DRG-logikk 2006

Endringer i DRG-logikk 2006 Endringer i DRG-logikk 2006 Øyvind B Hope SINTEF PaFi 1 Hvorfor endringer? Feilkorrigering I et så komplekst system som DRG-systemet, vil det til stadighet oppdages større eller mindre feil. Som regel

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Kommentarer knyttet til nye ØH-tilbud og tilpasninger av ISF-ordningen. Prosjektleder Eva Wensaas, avdeling finansiering Helsedirektoratet

Kommentarer knyttet til nye ØH-tilbud og tilpasninger av ISF-ordningen. Prosjektleder Eva Wensaas, avdeling finansiering Helsedirektoratet Kommentarer knyttet til nye ØH-tilbud og tilpasninger av ISF-ordningen Prosjektleder Eva Wensaas, avdeling finansiering Helsedirektoratet Kommentar Modernisering- bygg, utstyr og organisering av tjenester

Detaljer

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis SAMMENDRAG Evalueringen av «KS FoU-prosjekt nr. 124005: Utskrivningsklare pasienter endrer praksis seg?» på oppdrag for KS, er gjennomført av Rambøll Management Consulting (Rambøll), med SALUS Consulting

Detaljer

Fra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene

Fra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene Fra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene Problemstillinger 1. I hvilken grad er det samsvar mellom medisinske koder rapportert til NPR og informasjonen i journaler? 2. Hvilke konsekvenser

Detaljer

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Seniorrådgiver Lars Rønningen 04.12.2012 Tema for presentasjonen

Detaljer

Avregningsutvalgets arbeid i 2016

Avregningsutvalgets arbeid i 2016 Avregningsutvalgets arbeid i 2016 Trondheim 14. mars 2016 Bjørn Buan Utvalgsleder Stikkord Oppdrag og sammensetning Arbeidsform Kort tilbakeblikk Tema i 2016 Kort om utvalget Avregningsutvalget ble opprettet

Detaljer

ISF 2009 Kristin Dahlen. 16.01.2009 ISF 2009 - Olavsgaardseminaret 1

ISF 2009 Kristin Dahlen. 16.01.2009 ISF 2009 - Olavsgaardseminaret 1 ISF 2009 Kristin Dahlen 16.01.2009 ISF 2009 - Olavsgaardseminaret 1 ISF 2009 Formål og omfang Helseperson Legemidler Rehabilitering Aggregering til sykehusopphold DRG-strukturen Dagkirurgiløsningen Kostnadsvekter

Detaljer

Innsatsstyrt finansiering 2008. Nirvaco seminar 18. januar 2008

Innsatsstyrt finansiering 2008. Nirvaco seminar 18. januar 2008 Innsatsstyrt finansiering 2008 Nirvaco seminar 18. januar 2008 ISF Poliklinikk Overordnede aspekter ISF poliklinikk. Hvordan? 2008 2009 ISF Dag/døgn ISF poliklinikk ISF dag, døgn og poliklinikk NAV poliklinikk

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering?

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering? Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering? Øystein Krüger Diakonhjemmet Sykehus Rapport fra Riksrevisjonen 2004-2005: Årsaker og konsekvenser av lav kodekvalitet i helseforetakene

Detaljer

Hva er kodekvaliteten i helseforetakene?

Hva er kodekvaliteten i helseforetakene? Hva er kodekvaliteten i helseforetakene? 1 VET IKKE 2 Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn for Riksrevisjonens interesse for koding Hva var kodekvaliteten i 2003? Hvorfor vi gjennomfører en ny journalrevisjon

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JULI Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JULI Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2017 SAK NR 084-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JULI 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

Nye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser

Nye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser Nye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser Vidar Halsteinli, SINTEF 30. oktober 2003 1 Disposisjon: Hvilke finansieringsformer har vi og hvordan virker de i prinsippet? St

Detaljer

SAK NR OPPFØLGING AV STYRESAK REVISJON AV KODING AV MULTITRAUMEPASIENTER VED SYKEHUSET INNLANDET HF VEDTAK:

SAK NR OPPFØLGING AV STYRESAK REVISJON AV KODING AV MULTITRAUMEPASIENTER VED SYKEHUSET INNLANDET HF VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 29.04.11 SAK NR 036 2011 OPPFØLGING AV STYRESAK 077-2010 REVISJON AV KODING AV MULTITRAUMEPASIENTER VED SYKEHUSET INNLANDET HF Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar administrerende

Detaljer

Nytt i ISF 2014 m.m. DRG-forum 4. november 2013

Nytt i ISF 2014 m.m. DRG-forum 4. november 2013 Nytt i ISF 2014 m.m. DRG-forum 4. november 2013 1 Disposisjon Kl 10.00 Nytt i ISF 2014 m.m.; ved Eva Wensaas Kl 10.30 Kostnadsvektene; ved Jostein Bandlien Kl 11.00 Nytt i kodeverkene; ved Øystein Hebnes

Detaljer

RAPPORT Poliklinisk aktivitet og funksjonsglidning innen PHV og TSB

RAPPORT Poliklinisk aktivitet og funksjonsglidning innen PHV og TSB 2018 RAPPORT Poliklinisk aktivitet og funksjonsglidning innen PHV og TSB 2013-2017 Lovisenberg Oktober 2018 Versjon 1.1 Morten Eimot Tor Øystein Seierstad Viktig melding til leser! Tallene i denne rapporten

Detaljer

Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år

Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år Innsatsstyrt finansiering, statlig eierskap, færre senger og institusjoner Stein Østerlund Petersen SINTEF Helse 1 Viktige endringer: 1 juli 1997:

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 2. februar 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2016 (FORELØPIG STATUS)

Styret Helse Sør-Øst RHF 2. februar 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2016 (FORELØPIG STATUS) Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 2. februar 2017 SAK NR 003-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2016 (FORELØPIG STATUS) Forslag til vedtak: Styret

Detaljer

Bedre kvalitet på medisinsk koding: et samarbeidsprosjekt mellom helseforetak og Helsedirektoratet

Bedre kvalitet på medisinsk koding: et samarbeidsprosjekt mellom helseforetak og Helsedirektoratet Bedre kvalitet på medisinsk koding: et samarbeidsprosjekt mellom helseforetak og Helsedirektoratet Vår interesse for kodekvalitet skyldes bl.a. at Riksrevisjonen, Statens helsetilsyn og Avregningsutvalget

Detaljer

Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte og effekt

Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte og effekt Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte effekt Prosjektdirektør Øyvind Sæbø, Helsedirektoratet Helsedirektoratet. Øyvind Sæbø Øyvind Sæbø 1 Temaer som vil bli berørt Hva er helserefusjoner? Historikk

Detaljer

Hva er det største problemet til helsenorge?

Hva er det største problemet til helsenorge? Hva er det største problemet til helsenorge? Fordeling og utnyttelse av knappe ressurser Hvilke ressurser setter de største begrensningene? Økonomiske 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005* 2006*

Detaljer

Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert finansiering. NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto

Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert finansiering. NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto Innhold først og fremst grunnlaget for mulige endringer i ssystemet Noen betraktninger

Detaljer

BESTILLING Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Bergen HF

BESTILLING Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Bergen HF BESTILLING 2003 Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Bergen HF 1 Bakgrunn, innhold og ansvarsområde Bestillingen gjelder somatiske og psykiatriske helsetjenester til befolkningen i Helse Vest RHF sitt

Detaljer

Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2017

Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2017 Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud 217 Brukerveiledning Administrative data antall innleggelser Innleggelser etter hvor pasient kommer fra og hvem som har henvist Innleggelser etter tid

Detaljer

ISF psykisk helsevern og TSB. Innlegg DRG-forums høstkonferanse v/ Fredrik A.S.R. Hanssen, Avd.dir. Avdeling Finansiering og DRG

ISF psykisk helsevern og TSB. Innlegg DRG-forums høstkonferanse v/ Fredrik A.S.R. Hanssen, Avd.dir. Avdeling Finansiering og DRG ISF psykisk helsevern og TSB Innlegg DRG-forums høstkonferanse 27.11.2017 v/ Fredrik A.S.R. Hanssen, Avd.dir. Avdeling Finansiering og DRG ISF-ordningens styringskraft Aktualisering:Fra takster til ISF

Detaljer

Registrering og rapportering til NPR

Registrering og rapportering til NPR Registrering og rapportering til NPR Mette Ertsgaard, Norsk pasientregister(npr) 24.08.2012 Registrering og rapportering til NPR 1 Tema i denne sesjonen Norsk pasientregister Bruksområder Aktivitetstall

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK

HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK 25.09.2007 Harald Buhaug HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK Bakgrunn Styret for Helse Midt-Norge RHF har vedtatt at finansieringen av helseforetakene i 2008 skal baseres på en

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato dok: 14. februar 2010 Dato møte: 17. februar 2010 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: 1. Hovedtall aktivitet,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR OG MARS 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR OG MARS 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR 038-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR OG MARS 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-,

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 19/4 Gaute H. Nilsen Henrik A.

Detaljer

BESTILLING Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Stavanger HF

BESTILLING Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Stavanger HF BESTILLING 2003 Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Stavanger HF 1 Bakgrunn, innhold og ansvarsområde Bestillingen gjelder somatiske og psykiatriske helsetjenester til befolkningen i Helse Vest RHF

Detaljer

Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning

Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning NSHs heldagsmøte om helseøkonomi, 5.12.2011 Fredrik A.S.R. Hanssen seniorrådgiver Overordnede tema Informasjonskilder

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 64/15 Fremskrivingsprosjektet, et datagrunnlag til bruk i Nasjonal helse og sykehusplan Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2014/498 Kjell Åsmund Salvesen Kjell Åsmund

Detaljer

Særskilte legemidler i innsatsstyrt finansiering (ISF)

Særskilte legemidler i innsatsstyrt finansiering (ISF) Særskilte legemidler i innsatsstyrt finansiering (ISF) Bakteppe ISF overfører midler fra staten til Regional helseforetak ISF baserer seg på innrapportere aktivitetsdata til NPR ISF-refusjon er i hovedsak

Detaljer

Referat fra møte i Avregningsutvalget 13. mai 2011, kl , Radisson Blu Hotell, Trondheim Lufthavn Værnes

Referat fra møte i Avregningsutvalget 13. mai 2011, kl , Radisson Blu Hotell, Trondheim Lufthavn Værnes Møte om: Avregningsutvalget Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: 13.5.2011 Referent: Lotte Strandjord/Robert Wiik Til stede: Kopi til: Bjørn Buan, Marianne Altmann, Mikal Gjellan, Kathan Al-Azawy, Johan

Detaljer

Indikatorer for kodingskvalitet

Indikatorer for kodingskvalitet DRG-forum 6/11-2015 Gardermoen 6/11-15 Klinisk relevante tilbakemeldinger Prosjekt initiert av NPR i 2013/2014 Ledd i NPRs kvalitetsstrategi «Korrekt medisinsk koding er nødvendig forutsetning for god

Detaljer

DRG Forum mars 2018 ISF i psykiatri Kvalitetssikring av våre registreringer

DRG Forum mars 2018 ISF i psykiatri Kvalitetssikring av våre registreringer DRG Forum 12. -13. mars 2018 ISF i psykiatri Kvalitetssikring av våre registreringer Carolyn Lambert Dahr, Spesialrådgiver, Divisjon for psykisk helsevern, Ahus Leder, Regionale psykiatrigruppen i HSØ

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

DRG-forum 2006. Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF

DRG-forum 2006. Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF DRG-forum 2006 Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak Sykehuset i Vestfold HF Torgeir Grøtting 08.03.06 Kort om Sykehuset i Vestfold HF Sykehusene i Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik slått

Detaljer

Ledelsesrapport. Juli 2017

Ledelsesrapport. Juli 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Juli 2017 18.08.2017 Innhold

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 1. februar 2018 SAK NR FORELØPIG KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 1. februar 2018 SAK NR FORELØPIG KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 1. februar 2018 SAK NR 007-2018 FORELØPIG KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2017 Forslag til vedtak: Styret tar foreløpig

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 69/2018 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Saksnr Utvalg Møtedato 69/2018 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Sak 69/2018 Orienteringssaker STYRESAK Saksnr Utvalg Møtedato 69/2018 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 13.9.2018 Saksansvarlig: Gøril Bertheussen Saksbehandler: Leif Hovden Orienteringssaker

Detaljer

Avregningsutvalgets arbeid på langs og tvers i 2018

Avregningsutvalgets arbeid på langs og tvers i 2018 Avregningsutvalgets arbeid på langs og tvers i 2018 DRG-forum høstkonferanse 26.november 2018 Gardermoen Bjørn Buan Utvalgsleder ISF-avregningen for 2017 er avsluttet 103,6 mio anbefalt avregnet Totalt

Detaljer

INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK?

INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK? INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK? Samhandlingsseminar 04.06.19 Torunn Nesset, Samhandlingsrådgiver, Diakonhjemmet Sykehus DETTE HAR JEG TENKT Å SI LITT OM: PLO-kommunikasjon generelt Utskrivningsrapporter

Detaljer

ISF Evaluering av ordningen. Øyvind Sæbø

ISF Evaluering av ordningen. Øyvind Sæbø ISF Evaluering av ordningen Øyvind Sæbø Oppdraget fra HOD Gjennomgå aktivitetsbasert finansiering med sikte på: Bedre utgiftskontroll Hvordan unngå uhensiktsmessige vridninger Hvordan understøtte god tverrfaglig

Detaljer

HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET

HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 30/2016 Driftsrapport juli 2016 Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF 30.08.16 30/2016 Saksbeh: Arkivkode: 012 Tormod Gilberg

Detaljer