Aktivitetsutvikling Somatisk poliklinikk med fokus på sykepleieaktivitet

Transkript

1 2014 Aktivitetsutvikling Somatisk poliklinikk med fokus på sykepleieaktivitet Lovisenberg November 2014 Morten Eimot Tor Øystein Seierstad 0 Side

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Datagrunnlaget Datakvalitet og tallgrunnlag Datakvalitet generelle utfordringer Datakvalitet spesifikke utfordringer knyttet til rapportering ved OUS HF Datakvalitet utfordringer knyttet til prosedyrekoding Utvikling lov- og regelverk ISF-poliklinikk Aktivitetsutvikling innen somatisk poliklinikk Aktivitetsutvikling 1. tertial Sykepleieres polikliniske aktivitet fordelt på diagnosegrupper Prosedyrer utført ved ekstern poliklinikk Nøkkeltall - utvikling ant. prosedyrer somatisk poliklinikk 1. tert tert NCMP-prosedyrer fordelt på helsepersonellgrupper NCSP-prosedyrer fordelt på helsepersonellgrupper Noen avsluttende betraktninger Datakvalitet Utvikling lov- og regelverk ISF-poliklinikk Aktivitetsutvikling somatisk poliklinikk S ide

3 1. Innledning I 2008 innførte staten innsatsstyrt finansiering (ISF) av somatisk poliklinikk. Norsk sykepleierforbund (NSF) har med bistand fra Analysesenteret AS siden 2009 årlig fulgt utviklingen mht. finansiering og aktivitet av sykepleierdrevet somatisk poliklinikk. Fra og med 2013-rapporten er fokuset på finansiering av sykepleiernes polikliniske aktivitet tonet noe ned. Dette fordi Helsedirektoratet (Hdir) siden 2009 gradvis har fjernet de begrensninger som var initialt i 2009 mht. inkludere polikliniske aktivitet utført av sykepleier i ISF-grunnlaget. Dette for øvrig helt i tråd med de forslag som ble presentert i den første rapporten i Fra og med 2013-rapporten har vi lagt større vekt på å få frem trender over de tre siste år mht. hvilke faggrupper som forestår aktiviteten ved somatisk poliklinikk og evt. forskjeller mellom helseregioner og foretak. Mens de årlige rapportene fra var en analyse kun på DRG- og HDG-nivå, ble rapporten i 2013 utvidet med en overordnet analyse også på prosedyrenivå (NCMP 1 og NCSP 2 ). Dessverre er det ikke mulig å få data fra Norsk pasientregister (NPR) på enkeltkonsultasjonsnivå som viser både diagnosekoder og prosedyrekoder samlet per konsultasjon. Analysene må derfor gjøres separat med utgangspunkt i enten diagnosekoder (ICD-10), medisinske prosedyrekoder (NCMP) eller kirurgiske prosedyrekoder (NCSP). 1.1 Datagrunnlaget Fra og med 2013-rapporten er analysene kun gjort på «rene» polikliniske konsultasjoner, dvs. dagkirurgi utført på poliklinikk er ekskludert i motsetning til rapportene fra som også inkluderte dagkirurgi uført på poliklinikk. Dagkirurgi utført på poliklinikk er i all hovedsak en «legeaktivitet» og har derfor i rapportene fra bidratt til å øke legenes andel av den polikliniske aktivitet i forhold til andre helsepersonellgrupper. Ved å ekskludere dagkirurgi utført på poliklinikk mener vi å ha fått et bedre grunnlag for å kunne følge og evt. påvise funksjonsglidning mellom de ulike helsepersonellgruppene i poliklinikken. Som utgangspunkt for årets studie er det innhentet et særskilt uttrekk fra NPR for årene 2011, 2012, 2013 samt for 1. tertial For nærmere beskrivelse av uttrekket se vedlegg 1. 1 NCMP Norsk Klassifikasjon av Medisinske Prosedyrer 2 NCSP Nordisk Klassifikasjon av kirurgiske (Surgical) Prosedyrer 2 S ide

4 1.2 Datakvalitet og tallgrunnlag Datakvalitet generelle utfordringer Omlegging til ISF-poliklinikk i 2008 skapte som redegjort for i tidligere rapporter betydelige utfordringer både mht. finansiering og aktivitetsregistrering. Kort oppsummert dreide dette seg primært om: 1. Helsepersonellkravet Ved mange av landets poliklinikker forelå frem til 2008 en betydelig underrapportering av sykepleierkonsultasjoner. Dette som følge av en relativt utbredt tradisjon for å rapportere all poliklinisk aktivitet som legeaktivitet i den da gjeldende takstbaserte finansieringsordningen gjennom NAV. Denne praksis ble i stor grad videreført også i Først i løpet av 2009 er det vår erfaring at det begynte å etablere seg en ny praksis i tråd med de nye retningslinjene med korrekt rapportering av utøvende helsepersonell. Vår erfaring er at rapporteringen av utførende helsepersonell fra begynte å bli ganske komplett, men fortsatt finner vi ved revisjoner poliklinikker hvor rapporteringen fortsatt ikke er helt komplett. Dette er nå unntaksvis og ikke lengre hovedregelen slik det var ved introduksjon av ISF-poliklinikk i Mangelfull registrering av øvrige administrative variabler Ved rapportering til NPR skal en rekke medisinsk og administrative variabler i tilknytning til konsultasjonen rapporteres. Ved manglende eller feil rapportering av en eller flere av disse variablene ekskluderes konsultasjonen fra beregningsgrunnlaget for ISF. På samme måte som for helsepersonellkravet, var ikke fullstendig utfylling av alle administrative variabler i den tidligere takstbaserte finansieringen gjennom NAV avgjørende for refusjonen. Fokus på korrekt og fullstendig administrativ koding kom først med introduksjon av ISF. Også på dette området har det tatt tid å få innarbeidet gode rutiner i forhold til komplett og korrekt rapportering av administrative variabler. Dette medførte at for alle typer helsepersonell ble en rekke konsultasjoner de første årene ekskludert fra beregningsgrunnlaget grunnet mangelfull rapportering av administrative variabler. Konsekvensen av dette var naturlig nok størst for legekonsultasjonene som numerisk langt overgår de andre i omfang. Fortsatt er dette en utfordring men i langt mindre omfang enn i Konsekvensene av en mer korrekt administrativ registrering er at antall godkjente konsultasjoner (inkludert i ISF-poliklinkk) øker noe uten at det foreligger en reell aktivitetsøkning. 3. Begrensninger i hvilke DRG som er åpne for annet helsepersonell enn lege Det er begrensninger knyttet til hvilke DRGer som er åpne for annet helsepersonell enn lege. Så lenge en lege, korrekt eller feilaktig, er oppført som utøvende helsepersonell inkluderes alle konsultasjoner i beregningsgrunnlaget for ISF. Grupperingen av en konsultasjon til riktig DRG er ikke påvirket av helsepersonellkravet og styres primært av den medisinske kodingen. Derimot avhenger inkluderingen i beregningsgrunnlaget for ISF, for en ellers komplett og riktig kodet konsultasjon, av hvilken kategori helsepersonell som er rapportert ansvarlig for konsultasjonen. Samme konsultasjon rapportert utført av lege teller med, mens konsultasjon utført av f.eks. sykepleier teller ikke med dersom den aktuelle DRG ikke er godkjent for sykepleiere. Dette betyr i praksis at en del av konsultasjonene utført av annet helsepersonell, som tidl. feilaktig ble registrert som legekonsultasjon, ekskluderes fra beregningsgrunnlaget for ISF når korrekt helsepersonell blir rapportert. Konsekvensen blir en nedgang i antall legekonsultasjoner uten at antall konsultasjoner utført av annet helsepersonell øker tilsvarende. I perioden er stadig flere DRG-er åpnet for sykepleiere og inkludert i beregningsgrunnlaget. Dette gir dermed en tilsynelatende økning i antall 3 S ide

5 sykepleierkonsultasjoner uten at det foreligger noen reell økning, da konsultasjonene skjedde også tidligere men var da ikke inkludert i beregningsgrunnlaget for ISF-poliklinikk. 4. Mangelfull registrering av prosedyrekoder Registrering av gjennomførte prosedyrer kan være avgjørende for gruppering av konsultasjonen til rett DRG. Alle de såkalte prosedyrestyrte DRG-ene er godkjente for alle helsepersonellgrupper. Rapportering av utførte prosedyrer, særlig for annet helsepersonell enn leger, var særlig de første årene med ISF-poliklinikk mangelfull. Uten registrert prosedyre grupperes konsultasjonene til en ikke prosedyrestyrt DRG. En kan da risikere at dette er en DRG som ikke er åpen for eksempel for sykepleiere og dermed ikke inkluderes i beregningsgrunnlaget. Sykepleiere og annet helsepersonell med selvstendig konsultasjonsaktivitet i poliklinikken har slik vi erfarer det fått liten eller ingen opplæring i medisinsk koding både mht. diagnosekoder (ICD-10) og prosedyrekoder (NCMP/NCSP). Vår erfaring er at dette særlig de første årene, men også fortsatt, er med på å gi en underrapportering av godkjente sykepleierkonsultasjoner i poliklinikken. Det hersker en ikke ubetydelig usikkerhet hos sykepleiere med selvstendig poliklinisk aktivitet både mht. hva de «har lov» til å rapportere mht. diagnoser og prosedyrer. 5. Aggregeringsregler Når flere polikliniske konsultasjoner gjennomføres samme dag gjaldt følgende regler frem til 2010 mht. inkludering i beregningsgrunnlaget: - Alle konsultasjoner utført av lege inkluderes - Dersom en av konsultasjonene er utført av lege og øvrige utføres av annet helsepersonell inkluderes kun legekonsultasjonen - Dersom alle konsultasjonene er utført av annet helsepersonell inkluderes kun den første av konsultasjonene Konsekvensen av disse reglene er igjen den at når tradisjonen for å rapportere all poliklinisk aktivitet som legeaktivitet, endres til korrekt rapportering av det helsepersonell som faktisk har utført konsultasjonen, går antall inkluderte legekonsultasjoner ned uten at en får en tilsvarende økning i inkluderte konsultasjoner av annet helsepersonell. Både i ISF 2011 og ISF 2012 ble det gjort mindre endringer i aggregeringsreglene med konsekvens for hvilke konsultasjoner utført av annet helsepersonell som inkluderes i beregningsgrunnlaget. Fra 2012 har aggregeringsreglene vært uendret som følger: - Alle konsultasjoner utført av lege inkluderes - Dersom minst en poliklinisk kontakt er med annet helsepersonell enn lege/ tannlege, kontrolleres denne mot en eventuelt forutgående lege/tannlegekonsultasjon (subsidiært mot den første etterfølgende legekontakten). Dersom denne konsultasjonen har høyere DRG vekt enn lege/tannlegekonsultasjonen vil denne konsultasjonen velges og inngå i refusjonsgrunnlaget. - Når ingen av kontaktene har lege som utførende helsepersonell, vil den kontakten som har den høyeste vekten inngå i beregningsgrunnlaget 4 S ide

6 Oppsummert bidrar de 5 forannevnte punktene tolkning av aktivitetsutviklingen, særlig de første årene med ISF-poliklinikk, vanskelig. Fortsatt (2014) er det slik at begrensninger i hvilke DRG-er som er åpne for annet helsepersonell enn lege samt aggregeringsreglene medfører at ikke all poliklinisk aktivitet utført av annet helsepersonell enn lege inkluderes i beregningsgrunnlaget. Korrekt administrativ koding og koding av prosedyrer er med årene betraktelig bedret for alle helsepersonellgrupper, men bidrar fortsatt etter vår erfaring til at et om enn noe mindre antall polikliniske konsultasjoner ekskluderes fra beregningsgrunnlaget for ISF. 5 S ide

7 1.2.2 Datakvalitet spesifikke utfordringer knyttet til rapportering ved OUS HF Tidligere rapporter avdekket at antall og utvikling mht. polikliniske sykepleierkonsultasjoner ved OUS avvek betydelig fra øvrige universitetssykehus og helseforetak. Vi har i tidligere rapporter antatt at dette har hatt sin begrunnelse i tekniske utfordringer knyttet til PAS-systemene ved OUS som har vanskeliggjort rapportering av sykepleieraktivitet fra OUS til NPR. Dette har medført at vi i tidligere rapporter har måttet ekskludere tallen fra OUS. Basert på de mottatte tallene for 1. tertial 2014 fra NPR kan det synes som dette problemet ikke lengre er tilstede i Tabell 1 Universitetssykehusene - Polikliniske kontakter med sykepleier som utførende helsepersonell, ALL poliklinikk 1. tertial 2013 og 2014 Konsultasjoner 1. tertial 2012 Konsultasjoner 1. tertial 2013 Konsultasjoner 1. tertial 2014 Totalt Sykepleier Andel Sykepleier Totalt Sykepleier Andel Sykepleier Totalt Sykepleier Andel Sykepleier AHUS HF ,7 % ,5 % ,5 % Helse Bergen HF ,0 % ,4 % ,4 % Helse Stavanger HF ,1 % ,8 % ,8 % OUS HF ,1 % ,1 % ,2 % St. Olavs Hospital HF ,7 % ,2 % ,2 % UNN HF ,5 % ,5 % ,8 % Totalt inkl. OUS ,1 % ,3 % ,0 % Totalt ekskl. OUS ,0 % ,2 % ,9 % Om vi ser på all polikliniske aktivitet rapportert dvs. både intern og ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente, direkte og indirekte konsultasjoner ser vi at OUS har en uendret andel polikliniske konsultasjoner på 1,1 % med sykepleier som utførende helsepersonell fra 1. tertial 2012 til 1. tertial For de øvrige fem universitetssykehusene sett under ett er tilsvarende tall 10,0 % 1. tertial 2012 (variasjon 6,7 13,1 %) med en ørliten økning til 10,2 % 1. tertial 2013 (variasjon 7,5 13,8 %). 1. tertial 2014 endrer imidlertid bildet seg og OUS rapporterer nå en andel på 8,2 % av alle polikliniske konsultasjoner utført av sykepleier som er på nivå med AHUS og Helse Bergen. Fortsatt er det imidlertid ikke aktuelt å benytte OUS-tall for 1. tertial 2012 og 1. tertial 2013 slik at vi også i årets rapport vil måtte ekskludere OUS når vi analyserer utvikling i antall sykepleierkonsultasjoner fra Datakvalitet utfordringer knyttet til prosedyrekoding Ved innføring av ISF-poliklinikk i 2009 gikk en over fra å rapportere polikliniske takster til å rapportere diagnose- og prosedyrekoder på samme vis som for innlagte pasienter. Mens legene var kjent med medisinsk koding av pasientopphold ved hjelp av diagnose- og prosedyrekoder fra innlagte pasienter, var medisinsk koding en helt ny aktivitet for det øvrig helsepersonell ved poliklinikken. Vår erfaring er at foretakene i liten grad har gitt det øvrige helsepersonellet ut over legene noen systematisk opplæring i medisinsk koding ved hjelp av diagnose- og prosedyrekoder. For mange er det fortsatt uklart om og hva de skal rapportere av diagnose- og prosedyrekoder. Dette gjør at det fortsatt er betydelige mangler i rapporteringen fra somatisk poliklinikk spesielt mht. prosedyrekoder. 6 S ide

8 2. Utvikling lov- og regelverk ISF-poliklinikk I pkt. 2 i 2012-rapporten vedr. ISF-poliklinikk gjøres det grundig rede for utviklingen av lov- og regelverk knyttet til ISF-poliklinikk for perioden mht. hvilken aktivitet som for de ulike årene ble inkludert i beregningsgrunnlaget for ISF. Fra 2012 til 2013 skjedde det ikke noen ytterligere endringer av lov- og regelverk mht. hvilken aktivitet som inkluderes i beregningsgrunnlaget for somatisk poliklinikk. I 2014 ble 10 av de 12 gjenstående polikliniske DRG-ene som ikke var åpnet for sykepleiere åpnet. Det betyr at i 2014 er det kun DRG 9150 Behandling av nyfødte og perinatale tilstander uten signifikant prosedyre og DRG 923O Poliklinisk konsultasjon vedr faktorer som har betydning for helsetilstand/kontakt med helsetjenesten som ikke er åpne for sykepleiere, dvs. som ikke inkluderes i beregningsgrunnlaget for ISF Utviklingen av antall eksterne polikliniske konsultasjoner utført av sykepleier i disse to gruppene har vært som følger: Tabell 2 Antall eksterne polikliniske kontakter, godkjente og ikke-godkjente, med sykepleier/jordmor rapportert som utførende i DRG 915O og 923O, , ekskl. OUS DRG DRG-tekst O Behandling av nyfødte og perinatale tilstander uten signifikant prosedyre O Poliklinisk konsultasjon vedr faktorer som har betydning for helsetilstand/kontakt m. helsetjenesten Totalt Av tabell 2 ser vi at i 2013 var det polikliniske konsultasjoner med sykepleier/jordmor som ble ekskludert fra beregningsgrunnlaget pga. at de ble gruppert til DRG 915O eller 923O. Fra 2011 til 2013 har det vært en økning på konsultasjoner (19 %) utført av jordmor eller sykepleier i disse to DRG-ene I 2013 ble totalt polikliniske konsultasjoner med sykepleier/jordmor godkjent og inkludert i beregningsgrunnlaget for ISF polikliniske konsultasjoner gruppert til de to DRGene som ikke er åpnet for sykepleier/jordmor i 2014 utgjør 7,3 % av alle godkjente polikliniske konsultasjoner med sykepleier/jordmor i Samlet ville de polikliniske konsultasjonene gruppert til de to DRG-er som ikke er åpne for sykepleier/jordmor i 2014 utgjort 627 DRG-poeng i 2013 om de hadde vært inkludert i beregningsgrunnlaget for ISF-poliklinikk. Verdien av 1 DRG-poeng i 2013 var NOK. 623 DRGpoeng ville følgelig i 2013 utgjort rundt regnet 26,6 mill. NOK ved 100 % ISF-verdi eller 10,2 mill. NOK ved 40 % ISF-verdi. Når disse konsultasjonen ikke er inkludert i beregningsgrunnlaget for ISFpoliklinikk er svaret fra Hdir at disse pengene i stedet ligger i rammebevilgningen til de fire regionale helseforetakene. En evt. åpning av de to DRGer for sykepleier/jordmor vil følgelig kunne forventes å gi en tilsvarende avkorting i rammebevilgningen til foretakene. En åpning av de siste to DRGer for sykepleier/jordmor vil imidlertid slik vi ser det bidra til et riktigere bilde av den aktivitet som faktisk utføres av sykepleier/jordmor ved somatisk poliklinikk. Slik det er i dag er det et medisinskfaglig kunstig skille mellom den aktivitet som staten finansierer gjennom ISF- 7 S ide

9 poliklinikk og den polikliniske aktivitet foretakene faktisk forestår med utgangspunkt i en hensiktsmessig funksjonsfordeling mellom ulike helsepersonellgrupper. Uavhengig av om den polikliniske konsultasjonen inkluderes eller ekskluderes fra ISFberegningsgrunnlaget er det berettiget å innkreve egenandel fra pasienten for den aktuelle konsultasjonen når sykepleier eller jordmor står som utførende helsepersonell. I forslaget til ISF-regelverk for 2015 åpnes ytterligere 1 DRG-er for sykepleiere DRG 915O Behandling av nyfødte og perinatale tilstander uten signifikant prosedyre. Gjenstår da kun èn enkelt DRG i ISFpoliklinikk som sykepleier ikke er godkjent for: DRG 923O Poliklinisk konsultasjon vedr. faktorer som har betydning for helsetilstanden/kontakt med helsetjenesten. 8 S ide

10 3. Aktivitetsutvikling innen somatisk poliklinikk Når vi nå skal se nærmere på aktivitetsutviklingen innen somatisk poliklinikk gjøres følgende avgrensninger: Intern poliklinikk, dvs. polikliniske konsultasjoner utført på innlagte pasienter, ekskluderes Poliklinisk dagkirurgi ekskluderes Indirekte konsultasjoner ekskluderes OUS HF ekskluderes Kun aktivitetstall for 1. tertial 2012, 2013 og 2014 legges til grunn Det vi står igjen med blir da utlukkende rene polikliniske konsultasjoner knyttet til ekstern poliklinikk ekskl. OUS HF for 1. tertial 2012, 2013 og 2014 Videre skilles det mellom godkjent og ikke-godkjent poliklinisk aktivitet som følger: Godkjent poliklinisk aktivitet: all poliklinisk aktivitet ved ekstern poliklinikk som inkluderes i beregningsgrunnlaget for ISF Ikke-godkjent poliklinisk aktivitet: all poliklinisk aktivitet ved ekstern poliklinikk som er ekskludert fra beregningsgrunnlaget for ISF. Årsaker til at en konsultasjon ekskluderes kan være flere bl.a.: o o o Fyller ikke helsepersonellkravet for aktuell DRG Fyller ikke ett eller flere av de øvrige formalia knyttet til rapportering av polikliniske konsultasjoner til NPR Aggregeringsregler når flere konsultasjoner gjennomføres samme dag Ved å se godkjent og ikke-godkjent aktivitet ved ekstern poliklinikk under ett omgår vi problemstillinger knyttet til helsepersonellkrav og aggregeringsreglene og får frem tall på den samlede polikliniske aktiviteten. 9 S ide

11 3.1 Aktivitetsutvikling 1. tertial Tabell 3 ENDRING i polikliniske konsultasjoner, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente NPR-data 1. tertial 2012, 2013 og 2014 ekskl. OUS HF 1. tertial Endring 1. tertial Antall Andel Total ,2 % Lege ,6 % Sykepleier ,3 % Annet helsepersonell ,6 % Fysioterapeut ,1 % Audiograf ,1 % Jordmor ,3 % Ergoterapeut ,6 % Klinisk ernæringsfysiolog ,5 % Ukjent ,3 % Av tabell 3 leser vi at økningen i antall polikliniske konsultasjoner i første tertial, når vi ser godkjente og ikke-godkjente konsultasjoner under ett, er på fra 2012 til 2014 når vi holder OUS utenfor. Dette svarer til en aktivitetsøkning på 5,2 % innen somatisk poliklinikk. Dette er noe lavere enn aktivitetsøkningen i første tertial fra som var på 8 % Ser vi på legegruppen spesielt er økningen i absolutte tall i den samme perioden på svarende til en aktivitetsøkning på 3,6 %. Relativt sett har det følgelig vært en større økning i øvrige helsepersonellgruppers aktivitet innen somatisk poliklinikk enn for legegruppen i denne perioden. Særlig merker vi oss en betydelig økning i sykepleiergruppen med en økning på konsultasjoner svarende til en aktivitetsøkning på 16,3 % i den aktuelle perioden. Dette er noe lavere enn den tilsvarende aktivitetsøkningen i første tertial fra som var på 22,0 % Ellers ser vi at det er en betydelig relativ økning fra 1. tertial 2012 til 1. tertial 2014 for øvrige helsepersonellgrupper som jordmor (+13,3 %), ergoterapeut (+19,6 %) og klinisk ernæringsfysiolog (+ 21,5 %). Hvorvidt økningen i andre helsepersonellgrupper enn leger er uttrykk for en reell poliklinisk aktivitetsøkning, eller kun er et uttrykk for at tverrfaglige konsultasjoner, der flere helsepersonellgrupper samarbeider om utredning og behandling, nå i større grad enn tidligere splittes opp og rapporteres som enkeltstående konsultasjoner, er imidlertid et åpent spørsmål. Tilbakemelding fra fagmiljøene gir grunnlag for å tro at en del av aktivitetsøkningen som vi observerer innen somatisk poliklinikk nok skyldes slik oppsplitting. En måte å komme nærmere et svar på dette vil være å se hvorvidt økningen i antall unike pasienter som tas hånd om ved poliklinikkene er like stor som økningen i antall konsultasjoner. Endring over tid mht. antall konsultasjoner per unik pasient per år vil være en annen tilnærming som kan gi en pekepinn på omfanget av evt. oppsplitting. Studier med mulighet for å telle unike pasienter fordrer imidlertid tilgang til personidentifiserbare data. Slik tilgang er det kun foretakene og helsedirektoratet som har. I de påfølgende to figurer gir vi en visuell fremstilling av økningen innen polikliniske konsultasjoner i første tertial 2012 til S ide

12 Antall konsultasjoner Figur 1 TOTALT og LEGE - Polikliniske konsultasjoner, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente NPR-data 1. tertial 2011, 2012 og 2013 ekskl. OUS HF tertial tertial tertial 2014 Total Lege S ide

13 Figur 2 ANDRE ENN LEGE Polikliniske konsultasjoner, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente NPR-data 1. tertial 2012, 2013 og 2014 ekskl. OUS HF tertial tertial tertial 2014 Sykepleier Annet helsepersonell Fysioterapeut Audiograf Jordmor Ergoterapeut Klinisk ernæringsfysiolog Ukjent S ide

14 Tabell 4 Endring i poliklinisk aktivitet per helsepersonellgruppe og totalt, ekstern poliklinikk, godkjente og ikkegodkjente, NPR-data 1. tertial 2011, 2012, 2013 og 2014 ekskl. OUS HF Absolutt økning 1. tertial Relativ økning 1. tertial Total ,9 % 2,0 % 3,2 % Lege ,5 % 1,2 % 2,4 % Sykepleier ,8 % 5,3 % 10,4 % Annet helsepersonell ,0 % 5,5 % -2,8 % Fysioterapeut ,5 % 2,4 % -8,4 % Audiograf ,2 % -0,1 % 7,2 % Jordmor ,8 % 4,3 % 8,6 % Ergoterapeut ,7 % 10,2 % 8,6 % Klinisk ernæringsfysiolog ,5 % 4,9 % 15,8 % Ukjent ,9 % -6,1 % 1197,6 % Figur 3 Relativ økning i poliklinisk aktivitet per helsepersonellgruppe, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente NPR-data 1. tertial 2011, 2012, 2013 og 2014 ekskl. OUS HF 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % -10,0 % Sykepleiergruppens betydelige økning i antall konsultasjoner kan forklares ut fra tre ulike forhold: - Reell aktivitetsøkning - Sykepleieraktivitet som tidligere ikke har vært rapportert, eller feilaktig har vært rapportert som legeaktivitet, nå rapporteres korrekt. - Oppsplitting av polikliniske konsultasjoner mellom ulike helsepersonellgrupper der en tidligere rapporterte dette som èn konsultasjon men med flere utøvere involvert. Trolig spiller alle tre forhold inn på den observerte aktivitetsøkningen for sykepleiergruppen. Vektingen mellom de tre ulike forholdene er det imidlertid ikke mulig å si noe sikkert om Om vi skiller mellom godkjente og ikke-godkjente konsultasjoner får vi frem følgende tall mht. endring fra 1. tertial 2011 til 1. tertial S ide

15 Tabell 5 Antall konsultasjoner fordelt på totalt, godkjent og ikke-godkjent, ekstern poliklinikk NPR-data 1. tertial 2012, 2013 og 2014 ekskl. OUS HF 1. tertial Endring Absolutt Relativ Total ,2 % Godkjent ,0 % Ikke godkjent ,8 % Andel ikke godkjent 9,1 % 9,7 % 9,3 % Mens totalt antall konsultasjoner øker med 5,2 % i perioden 1. tertial 2012 til 1. tertial 2014 øker antall godkjente konsultasjoner med 5,0 %, mens ikke-godkjente konsultasjoner øker noe mer med 7,8 %. Andelen ikke-godkjente konsultasjoner av totalt antall konsultasjoner øker kun med 0,2 % i samme periode. Merker oss at fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2014 er det en tilbakegang på 0,4 % i andel ikkegodkjente konsultasjoner. Om vi ser på endring i antall ikke-godkjente konsultasjoner per helsepersonellgruppene får vi følgende tabell: Tabell 6 Antall og endring over tid ikke-godkjente konsultasjoner fordelt på helsepersonell, ekstern poliklinikk, NPR-data 1. tertial 2012, 2013 og 2014 ekskl. OUS HF tertial Absolutt Endring Relativ* Total ,7 % Annet helsepersonell ,0 % Audiograf ,0 % Ergoterapeut ,1 % Fysioterapeut ,2 % Jordmor ,0 % Klinisk ernæringsfysiolog ,1 % Lege ,5 % Sykepleier ,1 % Ukjent ,3 % * NB! Endring uttrykt som andel av totalt antall konsultasjoner (godkjente og ikke-godkjente) 2012 Antall ikke-godkjente konsultasjoner øker med fra 1. tertial 2012 til 1. tertial 2014, svarende til 0,7 % av alle konsultasjoner i ekstern poliklinikk i 2012 (godkjente og ikke-godkjente). Dette er nær en halvering i økningen sett i forhold til perioden 1. tertial 2011 til 1. tertial Imidlertid ser vi at nær halvparten av økningen i antall ikke-godkjente konsultasjoner ligger i gruppen «ukjent» - ved nærmere søk viser dette seg i alle hovedsak å skyldes drøyt 5000 konsultasjoner ved UNN HF som ikke er grupperbare uvisst av hvilken årsak. Den relative økningen i antall ikke-godkjente konsultasjoner sett i forhold til totalt antall konsultasjoner i 2012 (godkjente og ikke-godkjente) vil følgelig ikke være mer enn ca 0,4 % om vi ekskluderer «ukjent». Sykepleiere har en tilbakegang for ikke godkjente konsultasjoner fra 1. tertial 2012 til 1. tertial 2014 på -828 konsultasjoner svarende til en endring på -0,1 % av totalt antall konsultasjoner (godkjente og ikke-godkjente) i 2012 Legene har 7330 flere ikke-godkjente konsultasjoner i 1. tertial 2014 enn i 1. tertial 2012, imidlertid har legegruppen en tilbakegang på ikke-godkjente konsultasjoner fra 1. tertial 2013 til 1. tertial S ide

16 Den største numeriske tilbakegangen i antall ikke-godkjente konsultasjoner fra 1. tertial 2012 til 1. tertial 2014 finner vi hos fysioterapeutene med 3439 færre ikke-godkjente konsultasjoner. At legegruppen har flere ikke-godkjente konsultasjoner i 1. tertial 2013 enn i 1. tertial 2011, skyldes primært endring i aggregeringsreglene fra Fra 2011 er det slik at dersom flere konsultasjoner med ulikt helsepersonell gjennomføres samme dag er det kun den DRG-messig «tyngste» konsultasjon som inkluderes i beregningsgrunnlaget for ISF. Dersom legekonsultasjonen ikke er den tyngste vil denne fra 2011 bli ekskludert. Tidligere år ble alle legekonsultasjoner inkludert i beregningsgrunnlaget uansett om det var flere eller DRG-messig tyngre konsultasjoner samme dag. Hvor stor andel av de ikke-godkjente legekonsultasjonene som skyldes aggregeringsregler og hva som skyldes mangelfull rapportering er ikke mulig å fastslå men det er lite trolig at kvaliteten på kodingen har forverret seg i noen særlig grad i denne perioden slik at primært vil en anta at det er endringene i aggregeringsreglene som her slår inn. 1. tertial 2013 er det sykepleierkonsultasjoner som ikke blir godkjent for inkludering i ISFgrunnlaget. Av disse er ekskludert fordi de havner i en av de 2 gjenværende DRG-ene som fortsatt ikke er åpne for sykepleiere i De resterende ekskluderte sykepleierkonsultasjonene i 1. tertial 2013 er da, som for legegruppen, enten ekskludert som en følge av aggregeringsreglene (flere konsultasjoner samme dag) eller pga. innkomplett rapportering. For godkjente polikliniske konsultasjoner i ekstern poliklinikk fremkommer følgende tall fordelt på helsepersonellgrupper: Tabell 7 Antall og endring over tid godkjente konsultasjoner fordelt på helsepersonell, ekstern poliklinikk, NPR-data 1. tertial 2011, 2012 og 2013 ekskl. OUS HF 1. tertial Absolutt Endring Relativ* Total ,5 % Annet helsepersonell ,1 % Audiograf ,2 % Ergoterapeut ,0 % Fysioterapeut ,0 % Jordmor ,3 % Klinisk ernæringsfysiolog ,0 % Lege ,3 % Sykepleier ,6 % Ukjent ,0 % * NB! Endring uttrykt som andel av totalt antall konsultasjoner (godkjente og ikke-godkjente) 2012 Når det gjelder godkjente konsultasjoner er økningen fra 1. tertial tertial 2014 på 4,5 % av alle konsultasjoner (godkjente og ikke-godkjente) i Antall godkjente konsultasjoner har en drøyt 6 ganger så stor økning som økningen i ikke-godkjente om en ser alle helsepersonellgrupper under ett. Legene står for halvparten av den totale økningen i antall godkjente konsultasjoner (51 %) mens sykepleierne står for rundt 2/5 (36 %) fra 1. tertial 2012 til 1. tertial Tilsvarende andeler for perioden 1. tertial 2011 til 1. tertial 2013 var hhv 55 % for legene og 26 % for sykepleierne. Vi ser 15 S ide

17 følgelig at det innbyrdes forholdet mellom legenes og sykepleiernes bidrag til økningen i antall godkjente konsultasjoner øker i sykepleiernes favør fra å være knapt ½ (47 %) i perioden til nå knappe ¾ (72 %) for perioden Forklaringen på denne endringen i favør av sykepleierne skyldes som tidligere nevnt flere forhold: - Endringer i aggregeringsreglene (flere sykepleierkonsultasjoner inkluderes) - Endringer i grupperingsreglene (flere sykepleierkonsultasjoner inkluderes på bekostning av legekonsultasjoner?) - Bedret kvalitet på den medisinske og administrative kodingen (flere sykpleierkonsultasjoner inkluderes) - Mulig funksjonsglidning. Hvor stort bidrag hver av de ulike forklaringene står for mht. den observerte «glidningen» i favør av sykepleiernes bidrag til økningen i antall konsultasjoner er imidlertid ikke mulig å si noe konkret om på bakgrunn av de data som danner grunnlaget for denne undersøkelsen. En grafisk fremstilling av endringene i total poliklinisk aktivitet (godkjente og ikke-godkjente konsultasjoner) fordelt på helsepersonellgrupper gis i de påfølgende figurer: 16 S ide

18 Figur 4 Polikliniske konsultasjoner fordelt på helsepersonellgrupper, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente NPR-data 1. tertial 2011, 2012 og 2013 ekskl. OUS HF 2 % 4 % 2 % 5 % 10 % 1 % 1. tertial % 76 % Lege Sykepleier Annet helsepersonell Fysioterapeut Audiograf Jordmor Ergoterapeut Klinisk ernæringsfysiolog 2 % 4 % 2 % 5 % 10 % 1 % 1. tertial % 76 % Lege Sykepleier Annet helsepersonell Fysioterapeut Audiograf Jordmor Ergoterapeut Klinisk ernæringsfysiolog 1 % 2 % 2 % 4 % 5 % 11 % 0 % 1. tertial % Lege Sykepleier Annet helsepersonell Fysioterapeut Audiograf Jordmor Ergoterapeut Klinisk ernæringsfysiolog 17 S ide

19 Som fig. 4 viser er den relative fordelingen mellom de ulike helsefaggruppenes relativt stabil over de tre siste årene om vi ser alle foretakene under ett ekskl. OUS. ¾ av de polikliniske konsultasjonen utøves av lege, mens ¼ fordeler seg på øvrige helsepersonellgrupper der sykepleiergruppen er langt den største. Sykepleiere forestår i 1. tertial ,1 av 10 polikliniske konsultasjoner innen somatisk poliklinikk om en ser godkjente og ikke-godkjente konsultasjoner under ett. Dette er en økning på 0,1 per 10 konsultasjoner (1 %) fra 1. tertial På neste side fremstiller vi litt nærmere på hvorledes dette ser ut om vi splitter opp tallene for 1. tertial 2013 på de 4 helseregionene. 18 S ide

20 Figur 5 Polikliniske konsultasjoner fordelt på helsepersonellgrupper etter helseregion, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente, NPR-data 1. tertial 2013 ekskl. OUS HF 1 % 2 % 2 % 4 % 4 % 10 % Helse Nord 1. tertial % 0 % 77 % Lege Sykepleier Annet helsepersonell Audiograf Jordmor Fysioterapeut Ergoterapeut Klinisk ernæringsfysiolog Ukjent 7 % 11 % 3 % 3 % 6 % Helse Midt 1. tertial % 0 % 69 % Lege Sykepleier Fysioterapeut Annet helsepersonell Jordmor Audiograf Ergoterapeut Klinisk ernæringsfysiolog 2 % 2 % 2 % Helse Vest 1. tertial % 0 % 0 % Lege Helse Sør-Øst 1. tertial % 2 % 1 % 0 % 0 % 4 % Lege 11 % 6 % Sykepleier Annet helsepersonell Jordmor 5 % 9 % Sykepleier Annet helsepersonell Fysioterapeut Fysioterapeut Jordmor 76 % Audiograf Ergoterapeut 77 % Audiograf Ergoterapeut Klinisk ernæringsfysiolog Klinisk ernæringsfysiolog Ukjent Ukjent 19 S ide

21 Figur 6 Polikliniske konsultasjoner fordelt på helsepersonellgrupper etter helseregion, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente, NPR-data 1. tertial 2014 ekskl. OUS HF 2 % 3 % 11 % Helse Nord 1. tertial % 1 % 2 % 1 % Lege Sykepleier Audiograf 7 % 2 % 3 % 7 % Helse Midt 1. tertial % 0 % Lege Sykepleier Annet helsepersonell Jordmor Fysioterapeut 12 % Fysioterapeut Jordmor 78 % Annet helsepersonell 68 % Audiograf Ergoterapeut Ergoterapeut Klinisk ernæringsfysiolog Klinisk ernæringsfysiolog 2 % 2 % 2 % 6 % Helse Vest 1. tertial % 0 % Lege Sykepleier Helse Sør-Øst 1. tertial % 2 % 1 % 4 % 3 % 0 % Lege Sykepleier 11 % Annet helsepersonell Jordmor 10 % Annet helsepersonell Fysioterapeut Audiograf Jordmor 76 % Fysioterapeut Ergoterapeut 77 % Audiograf Ergoterapeut Klinisk ernæringsfysiolog Klinisk ernæringsfysiolog 20 S ide

22 Av figur 6 ser vi at andelen av de polikliniske konsultasjonene som utføres av lege varierer fra 68 % i Helse Midt til mellom % i de øvrige tre RHFene om vi ser godkjente og ikke-godkjente konsultasjoner under ett. Derimot varierer sykepleiernes andel av den totale polikliniske aktivitet adskillig mindre fra 12 % i Helse Midt til 11 % i Helse Nord og midt og 9 % i Helse Sør-Øst eksl. OUS. Av figur 6 (1.tertial 2014) og figur 5 (1. tertial 2013) ser vi at de ulike helsefaggruppenes andel av totalt antall konsultasjoner er tilnærmet uendret. Fra 2013 til 2014 har andelen av totalt antall konsultasjoner utført av lege økt fra 77 % til 78 % i Helse Nord, mens den i Helse Midt er redusert fra 69 % til 68 %. Uendret legeandel i Helse Vest og Helse Sør-Øst. Andelen konsultasjoner utført av sykepleiere har økt fra 10 % til 11 % i Helse Nord, er uendret 11 % i Helse Vest og er gått litt tilbake fra 12 % til 10 % i Helse Midt og fra 10 % til 9 % i Helse Sør-Øst eksl. OUS. 1. tertial 2014 har vi som nevnt innledningsvis nå også tilsynelatende gode data fra OUS mht. sykepleierkonsultasjoner. Med og uten OUS ser fordelingen innad i Helse Sør-Øst slik ut: Figur 7 Polikliniske konsultasjoner fordelt på helsepersonellgrupper, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente, NPR-data 1. tertial 2014 med og uten OUS HF Helse Sør-Øst inkl OUS 1. tertial % 2 % 0 % 0 % 3 % 7 % 10 % 76 % Lege Sykepleier Annet helsepersonell Jordmor Fysioterapeut Audiograf Ergoterapeut Klinisk ernæringsfysiolog Helse Sør-Øst eksl OUS 1. tertial % 2 % 1 % 0 % 0 % 4 % 5 % 9 % 77 % Lege Sykepleier Annet helsepersonell Fysioterapeut Jordmor Audiograf Ergoterapeut Klinisk ernæringsfysiolog Ukjent 21 S ide

23 Merker oss i figur 7 at legeandelen av konsultasjonene i Helse Sør-Øst går ned fra 77 til 76 % når vi inkluderer OUS mens Sykepleiernes andel øker fra 9 til 10 % Om vi går ytterligere ned på foretaks-/sykehusnivå fordeler den polikliniske aktiviteten mellom helsefaggruppene seg som følger: 22 S ide

24 Tabell 8 Polikliniske konsultasjoner fordelt på helsepersonellgrupper og foretak/sykehus, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente, NPR-data 1. tertial inkl. OUS HF 1. tertial 2014 Lege Sykepleier Jordmor Øvrige Total Absolutt Relativ Absolutt Relativ Absolutt Relativ Absolutt Relativ Absolutt Relativ Alle ,7 % ,3 % ,6 % ,4 % ,0 % Akershus universitetssykehus HF ,5 % ,6 % ,5 % ,4 % ,0 % Betanien hospital (Telemark) ,0 % 23 0,3 % 0 0,0 % 49 0,7 % ,0 % Diakonhjemmet ,4 % ,2 % 0 0,0 % ,5 % ,0 % Haraldsplass diakonale sykehus ,6 % 536 6,3 % 0 0,0 % 260 3,1 % ,0 % Haugesund san.for. Revmatismesykehus ,1 % 621 6,7 % 0 0,0 % 17 0,2 % ,0 % Helgelandssykehuset HF ,9 % ,7 % ,4 % ,0 % ,0 % Helse Bergen HF ,1 % ,0 % ,4 % ,6 % ,0 % Helse Finnmark HF ,5 % ,0 % 537 2,5 % ,0 % ,0 % Helse Fonna HF ,6 % ,6 % 964 2,3 % ,6 % ,0 % Helse Førde HF ,2 % ,9 % 508 1,2 % ,7 % ,0 % Helse Møre og Romsdal HF ,3 % ,1 % ,5 % ,1 % ,0 % Helse Nord-Trøndelag HF ,8 % ,8 % ,1 % ,3 % ,0 % Helse Stavanger HF ,1 % ,3 % ,4 % ,2 % ,0 % Hospitalet Betanien (Hordaland) ,2 % 20 2,8 % 0 0,0 % 0 0,0 % ,0 % Lovisenberg ,6 % ,8 % 0 0,0 % ,7 % ,0 % Martina Hansens hospital ,3 % ,8 % 0 0,0 % ,9 % ,0 % Nordlandssykehuset HF ,6 % ,3 % 607 1,3 % ,8 % ,0 % Oslo universitetssykehus HF ,3 % ,0 % ,1 % ,6 % ,0 % Private sykehus ,0 % 0 0,0 % 0 0,0 % ,0 % ,0 % Revmatismesykehuset Lillehammer ,9 % ,1 % 0 0,0 % ,9 % ,0 % St. Olavs Hospital HF ,1 % ,3 % ,1 % ,5 % ,0 % Sunnaas sykehus HF ,1 % 66 3,8 % 0 0,0 % ,2 % ,0 % Sykehuset i Vestfold HF ,1 % ,8 % ,3 % ,8 % ,0 % Sykehuset Innlandet HF ,4 % ,3 % ,9 % ,4 % ,0 % Sykehuset Telemark HF ,7 % ,3 % ,9 % ,1 % ,0 % Sykehuset Østfold HF ,0 % ,8 % ,7 % ,4 % ,0 % Sørlandet sykehus HF ,6 % ,0 % ,6 % ,8 % ,0 % Universitetssykehuset i Nord-Norge HF ,2 % ,8 % ,2 % ,8 % ,0 % Vestre Viken HF ,7 % ,8 % ,7 % ,9 % ,0 % 23 S ide

25 Tabell 9 Utvikling i poliklinisk aktivitet for sykepleiere per foretak, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente, NPR-data 1. tertial 2013 (tall fra fjorårets rapport) og 1. tertial tertial 2013* 1. tertial 2014 Endring 1. tertial Sykepleier Sykepleier Absolutt Relativ Absolutt Relativ Absolutt Relativ Alle ,0 % ,30 % ,3 % Akershus universitetssykehus HF ,00 % ,60 % 815 0,6 % Betanien hospital (Telemark) 12 0,20 % 23 0,30 % 11 0,1 % Diakonhjemmet ,70 % ,20 % -95-1,5 % Haraldsplass diakonale sykehus 568 7,60 % 536 6,30 % -32-1,3 % Haugesund San.for. Revmatismesykehus 224 2,40 % 621 6,70 % 397 4,3 % Helgelandssykehuset HF ,10 % ,70 % 136 0,6 % Helse Bergen HF ,00 % ,00 % 681 0,0 % Helse Finnmark HF ,00 % ,00 % 299 1,0 % Helse Fonna HF ,90 % ,60 % ,3 % Helse Førde HF ,00 % ,90 % ,1 % Helse Møre og Romsdal HF ,10 % ,10 % ,0 % Helse Nord Trøndelag HF ,20 % ,80 % 453 0,6 % Helse Stavanger HF ,30 % ,30 % 495 0,0 % Hospitalet Betanien (Hordaland) 37 4,90 % 20 2,80 % -17-2,1 % Lovisenberg ,10 % ,80 % 419 1,7 % Martina Hansens hospital ,10 % ,80 % 16-0,3 % Nordlandssykehuset HF ,30 % ,30 % 612 1,0 % Oslo Universitetssykehus ,00 % ,0 % Private sykehus 0 0,00 % 0 0,00 % 0 0,0 % Revmatismesykehuset Lillehammer 370 6,80 % ,10 % 110 3,3 % St. Olavs Hospital HF ,30 % ,30 % ,0 % Sunnaas sykehus HF 5 0,40 % 66 3,80 % 61 3,4 % Sykehuset i Vestfold HF ,80 % ,80 % ,0 % Sykehuset Innlandet HF ,80 % ,30 % 810 0,5 % Sykehuset Telemark HF ,70 % ,30 % ,6 % Sykehuset Østfold HF ,60 % ,80 % 224 0,2 % Sørlandet sykehus HF ,20 % ,00 % 787 0,8 % Universitetssykehuset i Nord-Norge HF ,80 % ,80 % ,0 % Vestre Viken HF ,70 % ,80 % 648 0,1 % 24 S ide

26 Om vi ser litt på utviklingen for de ulike foretakene er hovedinntrykket at det ikke er de store endringene mht. sykepleiernes innsats. Mønstret fra 2013-studien går igjen både mht. hvem som ligger på «topp» og «bunn» mht. andel polikliniske sykepleierkonsultasjoner. Diakonhjemmet og Helse Førde ligger fortsatt på topp med en sykepleierandel på rundt 20 %, begge litt tilbake fra Mens i bunn finner vi Betanien Hospital med sine 0,3 %. Tabell 8 og 9 viser også at påfallende forskjeller i andel sykpleierkonsultasjoner mellom ellers rimelig like sykehus påpekt i 2013-rapporten, er mer eller mindre uendret i 1. tertial i I Helse Vest rapporterer Helse Fonna i 1. tertial 2014 en sykepleierandel som er ¼ av den vi finner i Helse Førde. I Helse Nord rapporterer Nordlandssykehuset en sykepleierandel i 1. tertial i 2014 som er 2/5 av den vi finner ved UNN HF. For Universitetssykehusene varierer andelen sykepleierkonsultasjoner i 1. tertial 2014 fra AHUS med sine 7,6 % til Helse Stavanger sine 15,3 %. Merker oss at Universitetssykehusene deler seg i to hovedgrupper der AHUS, OUS og Helse Bergen ligger rundt 8 % mens en ved UNN, St.Olav og Helse Stavanger ligger på en sykepleierandel ved ekstern poliklinikk mellom %. 25 S ide

27 Gradvis avtagende 4. Sykepleieres polikliniske aktivitet fordelt på diagnosegrupper I dette kapitlet vil vi se litt nærmere på hvorledes sykepleieres polikliniske aktivitet fordeler seg på de ulike diagnosegrupper. Tabell 10 ANTALL konsultasjoner utført av SYKEPLEIER fordelt på HDG, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente, NPR-data 1. tertial ekskl. OUS HF 1. tertial Hoveddiagnosegruppe Endring Absolutt Relativ 1 Sykdommer i nervesystemet ,3 % 2 Øyesykdommer ,6 % 3 Øre-, nese- og halssykdommer ,6 % 4 Sykdommer i åndedrettsorganene ,2 % 5 Sykdommer i sirkulasjonsorganene ,2 % 6 Sykdommer i fordøyelsesorganene ,5 % 7 Sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel ,1 % 8 Sykdommer i muskel-, skjelettsystemet og bindevev ,5 % 9 Sykdommer i hud og underhud ,2 % 10 Indresekretoriske, ernærings- og stoffskiftesykd ,6 % 11 Nyre- og urinveissykdommer ,2 % 12 Sykdommer i mannlige kjønnsorganer ,6 % 13 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer ,9 % 14 Sykdommer under svangerskap, fødsel og barsel ,2 % 15 Nyfødte med tilstander som har oppstått i perinatalperioden ,5 % 16 Sykdommer i blod, bloddannende organer og immunapparat ,9 % 17 Myeloproliferative sykdommer og lite differensierte svulster ,8 % 18 Infeksiøse & parasittære sykdommer ,5 % 19 Psykiske lidelser og rusproblemer ,2 % 21 Skade, forgiftning etc ,9 % 22 Forbrenninger ,4 % 23 Faktorer som påvirker helsetilstanden ,6 % 30 Sykdommer i bryst ,1 % 40 Kategorier på tvers av flere hoveddiagnosegrupper Ny Kategorier utenom hoveddiagnose ,2 % I tabell 10 har vi lagt inn en gradert fargekode i hver kolonne som følger: 1 HDG med største antall/andel HDG med minste antall/andel Også i 2014 er aktiviteten størst i HDG 9 Sykdommer i hud og underhud mht. sykepleieres aktivitet i poliklinikk, fulgt av HDG 10 Indresekretoriske, ernærings- og stoffskiftesykdom, HDG 5 Sykdommer i sirkulasjonsorganene HDG 3 ØNH-sykdommer og HDG 8 Sykdommer i Muskel- skjelettsystemet og 26 S ide

28 bindevev. Den største relative økningen har vi imidlertid hatt i HDG 30 Sykdommer i bryst, HDG 18 infeksjonssykdommer og HDG 13 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer Om vi sammenstiller absolutt og relativ endring i 1. tertial for perioden og får vi følgende tabell: Tabell 11 Endring i aktivitet sykepleierpoliklinikk for perioden 1. tertial og 1. tertial , ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente, NPR-data 1. tertial ekskl. OUS HF Endring 1. tertial Endring 1. tertial Hoveddiagnosegruppe Absolutt Relativ Absolutt Relativ 1 Sykdommer i nervesystemet ,20 % ,30 % 2 Øyesykdommer 294 8,80 % ,60 % 3 Øre-, nese- og halssykdommer ,90 % ,60 % 4 Sykdommer i åndedrettsorganene ,70 % ,20 % 5 Sykdommer i sirkulasjonsorganene ,10 % 170 1,20 % 6 Sykdommer i fordøyelsesorganene ,70 % ,50 % 7 Sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel ,70 % ,10 % 8 Sykdommer i muskel-, skjelettsystemet og bindevev ,10 % ,50 % 9 Sykdommer i hud og underhud ,20 % 888 2,20 % 10 Indresekretoriske, ernærings- og stoffskiftesykd ,00 % ,60 % 11 Nyre- og urinveissykdommer ,50 % ,20 % 12 Sykdommer i mannlige kjønnsorganer ,50 % ,60 % 13 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer 61 15,60 % ,90 % 14 Sykdommer under svangerskap, fødsel og barsel ,70 % ,20 % 15 Nyfødte med tilstander som har oppstått i perinatalperioden ,90 % ,50 % 16 Sykdommer i blod, bloddannende organer og immunapparat ,50 % ,90 % 17 Myeloproliferative sykdommer og lite differensierte svulster ,60 % ,80 % 18 Infeksiøse & parasittære sykdommer ,70 % ,50 % 19 Psykiske lidelser og rusproblemer -10-1,60 % ,20 % 21 Skade, forgiftning etc ,40 % -8-1,90 % 22 Forbrenninger 17 14,80 % -2-1,40 % 23 Faktorer som påvirker helsetilstanden ,60 % ,60 % 30 Sykdommer i bryst ,50 % ,10 % Det er imidlertid en stor utfordring å tolke de endringene som fremkommer av tabell 10 og 11. Dette fordi grupperingsreglene endrer seg regelmessig gjennom hele perioden. Konsultasjoner som ett år ble gruppert til en HDG, styres etter endringer i grupperingsreglene over i en annen HDG. Dvs forsvinner som aktivitet i en HDG og gir tilsynelatende tilbakegang, mens samme aktivitet dukker opp igjen som tilsynelatende «ny» aktivitet i en annen HDG og gir en økning. Et eksempel på dette er grupperingen av medikamentell kreftbehandling (cellegift) der en tidligere grupperte alle disse til HDG 17 Myeloproliferative sykdommer. I 2014 er grupperingsreglene endret og de samme konsultasjonene grupperes nå til en rekke HDG-er etter som hvor i kroppen kreftsykdommen sitter. Sammenligning kan derfor ikke gjøres uten at materialet regrupperes dvs. at alle årstallene grupperes med samme logikk f.eks logikk. Dette er imidlertid ikke et arbeid som NPR har sett behov for å gjøre. Analysesenteret har verktøyet for å gjøre en slik regruppering men er da avhengig av tilgang på data på individnivå hvilket ikke utleveres fra NPR Basert på de data som foreligger kan en per aktivitetsår få frem hvorledes den polikliniske aktiviteten fordeler seg på de ulike DRG-ene innen en HDG. VEDLEGG 1 til denne rapporten gir mulighet for å drille aktivitet ned på DRG-nivå for hvert enkelt år og HDG og vil da gi en mer detaljert beskrivelse av sykepleiernes polikliniske aktivitet. 27 S ide

29 Tabell 12a Totalt antall sykepleierkonsultasjoner fordelt på FORETAK og HDG, godkjente og ikke-godkjente, ekstern poliklinikk, NPR-data 1. tertial 2014, ekskl. OUS HF HF 1 Sykdommer i nervesystemet 2 Øyesykdommer 3 Øre-, nese- og halssykdommer 4 Sykdommer i åndedrettsorganene 5 Sykdommer i sirkulasjonsorganene 6 Sykdommer i fordøyelsesorganene 7 Sykdommer i lever, galleveier og 8 Sykdommer i muskel-, skjelettsystemet og bindevev 9 Sykdommer i hud og underhud 10 Indresekretoriske, ernærings- og stoffskiftesykd. 11 Nyre- og urinveissykdommer 12 Sykdommer i mannlige kjønnsorganer 13 Sykdommer i kvinnelige 14 Sykdommer under svangerskap, fødsel og 15 Nyfødte med tilstander som har 16 Sykdommer i blod, bloddannende organer 17 Myeloproliferative sykdommer og lite 18 Infeksiøse & parasittære sykdommer 19 Psykiske lidelser og rusproblemer 21 Skade, forgiftning etc. 22 Forbrenninger Akershus universitetssykehus HF Betanien hospital (Telemark) Diakonhjemmet Haraldsplass diakonale sykehus Haugesund san.for. revmatismesh Helgelandssykehuset HF Helse Bergen HF Helse Finnmark HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF Helse Stavanger HF Hospitalet Betanien (Hordaland) Lovisenberg Martina Hansens hospital Nordlandssykehuset HF Revmatismesykehuset Lillehammer St. Olavs Hospital HF Sunnaas sykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Vestre Viken HF Totalt Faktorer som påvirker helsetilstanden 30 Sykdommer i bryst 40 Kategorier på tvers av flere 99 Kategorier utenom hoveddiagnose Totalt 28 S ide