NR Den nye. Gulfkrigslidelsen. skyldes fysisk skade SIDE 6. Når det verste skjerside 12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR 2-2011. Den nye. Gulfkrigslidelsen. skyldes fysisk skade SIDE 6. Når det verste skjerside 12"

Transkript

1 Sjekk NR posten Den nye veteranenside 8 Gulfkrigslidelsen skyldes fysisk skade SIDE 6 Når det verste skjerside 12 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO

2 Når det verste skjer Side 12 Aktuelt Leder...4 Aktuelt hjemme: Frigjøringsdagen - Veterandagen Aktuelt hjemme: Gulfkrigslidelsen skyldes en fysisk skade Portrett: Den nye veteranen Aktuelt hjemme: Når det verste skjer Aktuelt hjemme: NVIO Pårørendeseminar...15 Aktuelt hjemme: Forskjellige oppfattninger Portrett: Robert Mood - to år som FNs «vaktsjef» i Midt-Østen Aktuelt hjemme: Ny Generalsekretær...23 Aktuelt hjemme: Ledersamling...23 Aktuelt hjemme: NVIO markerte sine 50 å r GS har ordet...27 Lokalforeningene MOSJØEN: Fengende foredrag for veteraner...28 ALTA: Besøk av Jan William Steen...28 ALTA: HV hytta på Jotka i Alta...29 TRØNDERLAG: Vellykket veteran-middag...30 ROGALAND: Årsmøte...31 Kontakt med leserne -I er flinke i Norge!...32 Veteraner til Nordpolen...33 Invitasjoner NR Sjekk posten Den nye veteranen SIDE 8 Gulfkrigslidelsen skyldes fysisk skade SIDE 6 Når det verste skjerside 12 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO Nr ISSN: Ansvarlig utgiver: NVIO v/presidenten Postboks 1635, Vika 0119 Oslo Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Kristin Bjerkli Tlf.: e-post: Neste nummer av Sjekkposten (nr ) kommer ut i juni med deadline 3. juni Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse Mediainformasjon: Opplag: Lay Out: Høegh as Ansvarlig for produksjon og annonser: Høegh as Annonsesalg: Niels Høegh, tlf: , e-post: Trykk: Norby Grafisk as Redaktør Vår fremtidige veteran Janne Eikeli er nå blitt ny veteran. I artikkelserien Den fremtidige veteran har hun i Sjekkposten i nr og nr delt sine tanker og inntrykk før og under utenlandsoperasjon i Afghanistan med Sjekkpostens lesere. I dette nummeret snakker vi med henne en stund etter hjemkomst, om å bli veteran, det å komme hjem, erfaringer og inntrykk i etterkant, om livet og lærdom m.m. (se. s. 8) Vi takker Janne for å ha budt så åpenriktig på seg selv. Et annet tema Sjekkposten har fulgt en tid er gulfkrigsvetaranenes særlige helseproblemer, og den medisinskfaglige GWI-arbeidsgruppens arbeid. GWI-arbeidsgruppen la nylig frem del 1 av sin rapport for oppdragsgiver Forsvarsdepartementet. Om resultatene i del 1 rapporten kan du lese om på s. 6. Tidligere GIH, Robert Mood kom nylig tilbake etter to år som Chief of Staff/Head og Mission for UNTSO. Vi bringer ett portrett av ham på s. 20 FN- og NATO veteraners forskjellige oppfattninger av veteranrollen og veteransaken er kartlagt i en nylig publisert masteroppgave. Les om dette på s. 18 Det verste som kan skje er å miste sine nærmeste. Når det skjer i tjeneste for landet i Forsvarets utenlandsoperasjoner, står pårørendekontakten klar med sitt apparat for å hjelpe de pårørende videre. Om dette på s. 12. NVIO er godt i gang med å bygge opp sitt pårørendearbeid, og holdt nylig ett internt Familiestøtteseminar for lokalforeningenes familiestøttekontakter. Se s. 15. NVIO markerte sin 50 års dag den 18. februar Litt om jubileumsmarkeringen og bilder fra det finner du bak i bladet. Vi minner til slutt om at i medlemsservice bakerst i bladet finner du en oversikt over medlemsfordelene og tilbud. Og at NVIO klistremerker og stoffmerker nå kan bestilles i vår nettbutikk for de som ønsker det. Kameratstøtte.no Velkommen til nettjenesten Kameratstøtte.no Mange opplever utenlandstjenesten som en positiv erfaring, men for noen kan tjenesten føre til ulike problemer senere i livet. Snakk om dine opplevelser med en likemann. Gå inn på eller ring vår landsdekkende Kameratstøttetelefon:

3 :aktuelt: hjemme Leder Etter at Forsvaret i mange år ikke har tatt Gulfveteranene og deres helseplager alvorlig, er NVIO svært glad for at gulfveteranene endelig blir hørt Frigjøringsdagen - Veterandagen 2011 Som kjent er 8 mai ikke bare frigjøringsdagen, men også den nasjonale veterandagen. Derfor har en styringsgruppe oppnevnt av Forsvarsdepartementet sett nærmere på hvordan dagen bedre kan markeres for å favne denne dualiteten. Glad for å bli hørt Den 24. mars la den medisinskfaglige arbeidsgruppen, på oppdrag fra Forsvarsdepartementet, frem sin rapport vedrørende Gulfkriglidelsen. NVIO var initiativtaker til denne arbeidsgruppen, og har deltatt svært aktivt i dette arbeidet. De viktigste funn som den medisinskfaglige arbeidsgruppen har kommet til er: Arbeidsgruppen slutter seg til en nylig publisert uttalelse fra Institute of Medicine ved National Academy of Sciences (IOM) i USA, og mener at det er funnet tilstrekkelige holdepunkter for en sammenheng mellom Gulfkrigen i perioden 1991 til 1994 og et multisymptombilde som gjør veteranene syke. Gulfkriglidelsen (GWI) består av ulike komplekse symptomer, som følge av miljøpåvirkninger og kjemikalier som gir en fysisk skade. Arbeidsgruppen støtter IOM s ekspertgruppe når de understreker viktigheten av å vise respekt for krigsveteranenes situasjon, for vitenskapens sak og behovet for videre forskning. NVIO vil gi stor ros til arbeidsgruppen for det arbeidet som er utført så langt. Etter at Forsvaret i mange år ikke har tatt Gulfveteranene og deres helseplager alvorlig, er NVIO svært glad for at gulfveteranene endelig blir hørt, og at det konstanteres at gulfkrigslidelsen er en realitet som må tas ytterst seriøst og på alvor. NVIO forventer at videre oppføling av veteranene og deres pårørende medisinsk og politisk nå må overføres til det sivile helsevesen og Helse- og omsorgsdepartementet. Økonomisk erstatning til skadde Gulfveteranene MÅ sees i sammenheng med det arbeidet som nå foregår i forbindelse med den særskilte kompensasjonsordningen. Om nødvendig må det lages en egen forskrift som ivaretar skadde Gulfkrigveteraner og deres pårørende. Veterandagen Jeg tror jeg har alle veteraner med meg når jeg utrykker glede over at regjering har bestemt at 8.mai, vår frigjøringsdag som også er vår nasjonale veterandag, skal ha en høyere veteran profil enn det som har vært tidligere. Siktemålet er også at årets veterandag skal være innledningen til årvise profilerte veteran markering over hele landet. Hovedarrangementet i år vil bli gjennomført i Oslo, men jeg er også svært glad for at det allerede er etablert et godt samarbeid mellom Forsvaret, mange av landets kommuner og NVIO, slik at 8 mai 2011 kan bli en verdig minnerik dag for veteraner og deres pårørende også utenfor hovedstaden. På sikt håper jeg vi skal ha veteran arrangementer i alle landets kommuner. Lokale myndigheter har da en fin anledning til å vise respekt og anerkjennelse og utrykke samfunnets takk til veteraner for deres innsats på nasjonens vegne. En synelig og offentlig takk er av stor betydning for identitet, motivasjon og stolthet for den enkelte veteran og deres pårørende. VI er på rett vei. AV KrIstIn BjerKlI Styringsgruppen har innhentet mange gode innspill fra de ulike veteran- og tjenestemanns organisasjonene, og fra NVIO har blant andre Trond Werner, Per Christian Jacobsen og Odd Helge Olsen bidratt med innspill. Regjeringen ønsker at 8. mai skal være et årlig nasjonalt arrangement, og være en mer markant og profilert dag enn tidligere. Fokuset skal være på eldre og nye veteraner og deres nærmeste. 8. mai skal involvere hele samfunnet. Forsvarsministeren har skrevet brev til alle landets ordførere og oppfordret til å lage lokale markeringer. 8. mai skal profilere minnesmerker, festninger, museer og musikk. I Oslo vil Regjeringen ha vertskapsrollen, der statsministeren og forsvarsministeren vil delta. Stortingspresidenten og lederen i utenriks- og forsvarskomiteen vil bli invitert. Det planlagte programmet for 8. maimarkeringen/veterandagen i Oslo, vil bestå av en åpen dag på Akershus med diverse arrangementer for publikum, og noen lukkede arrangementer for inviterte gjester. Det legges opp til at organisasjonene skal ha mulighet for å presentere seg på plassen foran Forsvarsmuseet med en stand. Regjeringen vil invitere 450 gjester, inkl ledsagere, som sine gjester til de lukkede arrangementene. Invitasjonen vil gjelde veteranen selv og en ledsager, slik at i utgangspunktet vil 225 veteraner med ledsager bli invitert. Fra FDs side legges det stor vekt på å trekke med de pårørende Fra fjorårets Frigjøringdag - Vestre gravlund til veteranene, men det er helt opp til den enkelte inviterte hvem de vil ta med seg. Pårørende til personell som har mistet livet, blir ivaretatt på Forsvarets minnedag i november. Plassene er fordelt forholdsmessig mellom organisasjonene, basert på medlemstall i Oslo-området (krigsveteraner, tysklandsbrigadeveteraner, koreaveteraner, NVIO og SIOPS, stadig tjenestegjørende) og NVIO har i første omgang fått 100 plasser (=50 veteraner med ledsager). Gjestene skal være bosatt i Oslo eller de nærmeste kommunene, og NVIO oppfordrer veteraner som bor i kommuner med egne veterandagsarrangementer til å delta der, for å støtte opp om disse arrangementene. Her er noen av hovedpunktene i det nye programmet (i skrivende stund; ikke endelig bekreftet program): Åpen dag på Akershus 0930 Kransnedleggelse på Retterstedet 1000 Kransnedleggelse i Minnelunden 1030 Prosesjon til Oslo domkirke 1100 Høymesse i Oslo domkirke (åpen for alle, men med reserverte plasser for inviterte gjester) 1100 Drilloppvisning på Akershus festning for de som ikke er i Domkirken 1200 Prosesjon tilbake til Akershus 1200 Offisiell åpning av åpen dag 1230 Lunsj i Fanehallen/Artilleriloftet (Kun inviterte gjester) 1430 Hovedseremoni med medaljeutdeling på Festningsplassen 1600 Båt fra Aker brygge/honnørbrygga til Bygdønes for de som ønsker det, med retur etter seremonien på Bygdøy 1650 Programslutt på Akershus Veteranarrangement i Oslo rådhus (Kun inviterte gjester) 4 5

4 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Gulfkrigslidelsen skyldes en fysisk skade Britiske tropper i Kuwait Forskning fra USA og Storbritannia tyder på at det er en sammenheng mellom visse typer helseplager og tjeneste i Gulfkrigen på nittitallet. AV KrIstIn BjerKlI En rekke veteraner som deltok under gulfkrigen i og i perioden etterpå, frem til 1994, har opplevd til dels alvorlige, men vanskelig diagnostiserbare lidelser, kjent som gulfkrigssyndromet eller gulfkrigslidelsen. På initiativ fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO), påla forsvarsministeren Forsvarsdepartementet å opprette en arbeidsgruppe for å gå gjennom det som foreligger av internasjonal forskning på området, og kartlegge hvilket omfang disse problemene har blant norske veteraner. Arbeidsgruppen begynte sitt arbeid i september 2009, og består av: Major Bjørn Angell Knudtzen, overlege Oberst (p) Vidar Lehmann, professor, dr.med. Jo Haldor Kvello, veteran og cand. pharm. med forskningserfaring Brigader (p) Øyvind Rolstad, samfunnsmedisiner Geir Stamnes, veteran og anestesisykepleier Løytnant Elise Meling Hansen, sekretær Når del 1 av arbeidsgruppens rapport, som tar for seg årsakene til gulfkrigslidelsen, nå kunne legges fram for Forsvarsdepartementet 24. mars 2011, må det trekkes frem den sentrale rollen professor Vidar Lehmann og NVIO ved Geir Stamnes har hatt i å fremskaffe materiale og informasjon, og for å drive arbeidet frem, til tross for til dels sterk motstand fra ulike hold. ET KOMPLISERT SYKDOMSBILDE Gulfkrigslidelse kan i dag ikke påvises eller avvises ved en vanlig klinisk legeundersøkelse. Den er lite kjent, og det finnes heller ikke et anerkjent utrednings- eller behandlingsregime. Dette er en utfordring både for gulfveteraner og helsepersonell. Arbeidsgruppen konkluderer med at gulfkrigslidelsen skyldes fysiske forandringer i hjernevevet som følge av eksponering for flere ytre faktorer av fysisk og/eller kjemisk natur. - Gulfkrigslidelse beskrives som en samling ulike symptomer som blant annet kan skyldes en kombinasjon av insektdrepende kjemikalier, nervegasstabletter og/eller lave konsentrasjoner av nervegass, oppsummerer leder av arbeidsgruppen, major og overlege Bjørn Angell Knudtzen. Med kunnskapen fra del 1 av rapporten vil nå arbeidsgruppa forsøke å finne sannsynlige årsaker til den enkeltes helseplager. - Neste skritt er å se om det finnes en sammenheng mellom hvor den enkelte gulfveteran oppholdt seg, hva de der kan ha blitt eksponert for og hvilke plager de har, sier Knudtzen. Arbeidsgruppen vil bl.a. sammenstille resultatene fra undersøkelsen med grunnlagsdata som forefinnes i sivile registre for å kunne konkludere og si noe sikkert om validiteten og relevansen i internasjonal forskning for norske Gulf-veteraner. Del 2 av rapporten som omhandler utbredelsen blant norske gulfkrigsveteraner vil etter planen bli lagt frem til sommeren, og arbeidsgruppen vil da komme med anbefalinger for videre oppfølging av de veteranene som trenger det.. NVIO UTTALER Arbeidsgruppens funn bør nå gjøre det mulig å iverksette hensiktsmessige tiltak for å redusere problemene for de som er rammet. NVIO merker seg at arbeidsgruppen konkluderer med at det er tilstrekkelige holdepunkter til å fastslå at det er en sammenheng mellom deltagelse i gulfkrigen 1991 og gulfkrigslidelsen. Videre at arbeidsgruppen konkluderer med at gulfkrigslidelsen skyldes fysiske forandringer i hjernevevet som følge av eksponering for flere ytre faktorer av fysisk og/eller kjemisk natur. Særlig det pålagte inntaket av medikamenter for å beskytte mot nervegass og gjentatt eksponering for insektmidler, mulig eksponering for lavdose nervegass, kombinert med inhalasjon av oljerøyk og andre miljøpåvirkninger, peker seg ut. NVIO BER OM AT HELSE- DEPARTEMENTET OVERTAR. NVIO ser frem til del 2 av rapporten som vil ta for seg i hvilken grad det er sammenheng mellom deltagelse i gulfkrigen 1991 og multisymptomlidelser blant norske veteraner, og hvilke tiltak som bør iverksettes. NVIO forutsetter at militære og sivile myndigheter starter planlegging av hvordan livssituasjonen til veteraner med gulfkrigslidelsen kan bedres, uten å vente på rapportens del 2. Gulfkrigsveteranene har ventet lenge nok! Dette gjelder både tiltak for å bedre veteranenes livskvalitet, og for å gi en skikkelig erstatning til de som sliter med dårlig helse etter innsatsen i Saudi-Arabia og Kuwait for 20 år siden. Det betyr for det første at Helse- og omsorgsdepartementet må sørge for hensiktsmessige behandlingstilbud, og for det andre at gjeldende erstatningsordninger blir gjennomgått og om nødvendig endret, slik at alle kommer med. - Jeg er glad daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i desember 2008 fulgte opp Bergen Tidendes artikler og NVIOs krav om undersøkelse av Gulfkriglidelsens årsak og veteranenes helseplager, og satte dette arbeidet i gang i Arbeidsgruppen bak gulfkrigsrapporten har gjort et godt arbeid så langt. På vegne av Gulfkrig veteranene og deres pårørende er jeg svært glad for at Gulfkrig veteranene endelig er blitt trodd. Nå må oppfølgning av disse komme. Vi mener at Forsvarets sanitet nå må slippe taket i saken, og at resultatet fra rapporten blir fulgt opp av Helse- og omsorgsdepartementet, sier president Odd Helge Olsen. NVIO forutsetter videre at det på grunnlag av arbeidsgruppens funn gjennomføres mer medisinskfaglig forskning i Norge, i samarbeid med relevante forskningsmiljøer i andre land, for å forstå samspillet mellom ulike fysiske og psykiske påkjenninger, og multisymptomlidelser som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner. GWI- rapporten del 1 overrekkes fra leder av arbeidsgruppen Bjørn Angell Knudtzen til Jan Erik Finseth, Sjef Forsvarstaben. Veien har vært kronglete i perioder for GWI-arbeidsgruppen, men Geir Stamnes og Vidar Lehmann har aldri gitt opp., og drevet arbeidet videre. Begge veteraner fra Gulfkrigen

5 :portrett Den nye veteranen sagt. -Jeg har lært så mye mer, men nå skal du jo ikke produsere en roman her heller. Hva tenker du om livet? -Livet er nå. Det neste jeg gjør kan være det siste, derfor er det greit å ikke ha noe usnakket med de som betyr noe for meg. -Jeg er usannsynlig begeistret for at jeg er født i Norge. For uansett hvor meget jeg må finne det for godt å klage på har jeg det egentlig upåklagelig på de områdene som virkelig teller her i livet. -Det er aldri for sent å lære noe nytt om tilværelsen. Jane og Janne Vi har fulgt den fremtidige veteranen Janne Ekeli, som nå til slutt er blitt nettopp veteran. I dette nummeret av Sjekkposten er vi tett på henne der hun reflekterer over det, samt å være soldat, veteran og menneske, og rundt konflikten hun har vært en del av i Afghanistan. Og ikke minst det hun helt uventet fant der borte AV roger Helmers Janne Ekeli er tilbake på Brekstad ei lita bygd på Ørlandet på Fosenhalvøya i Sør- Trøndelag. Gjennom to artikler her i Sjekkposten har vi fulgt henne, fra tiden mens hun trente i Norge og noen øyeblikk fra hennes tjeneste som en del av det nasjonale støttelementet i Masar E Sharif (MeS) i Afghanistan. Hva lærte du av oppholdet i Afghanistan? Ja, hvor skal jeg begynne?! Jeg har lært så mangt i så mange ulike kategorier at det nesten er umulig å samle all lærdommen under èn fane og omtale det som generelt. -Det er tidvis relativt varmt i Afghanistan, men 50 varme ørkengrader kan ikke sammenlignes med 30 varme fuktige grader. Varmetoleranse; check. -Å bo nesten blottet for privatliv i 6 måneder er levelig, men det gjorde noe med humøret. All ære til de som bedriver den slags i lange intervaller. -Det er kritisk med god opplæring og at rett personell får rett jobb. Jeg har sett store mangler på selektering, hvilket igjen påvirker avdelingen som helhet. Det ikke jeg gjør i dag må andre gjøre i morgen. For jobben må gjøres, posten skal frem, og oppdraget må løses. -Jeg lærte at jeg må ha tillit til mine egne fagkunnskaper, jeg lærte også at min tidligere erfaring fra samme fag var essensiell. -En viktig lærdom for min egen del er at jeg etter en viss tid mistet fokuset, det kom etter den første perioden hvor jeg hadde vært 110% hver dag og innstilt på å gjøre en plettfri jobb. Så kom jeg inn i rutinene og jobben gikk greit, da begynte jeg å henge meg opp i uvesentlige detaljer om alt og ingenting. Gikk litt lei, rett og slett. Da var det veldig deilig å ha gode kollegaer som satt på riktig linse igjen og tok meg bort fra makromodus. Selv om de 2-3 siste månedene gikk litt opp og ned av diverse årsaker. -Man treffer veldig mange folk. Ulike sådan. Og man kan lære en god del av andre hvis man ikke er så fordømt sta. Ja, jeg har en litt dårlig egenskap der. Men jeg tror jeg har blitt bedre -Jeg har lært at en altfor stor andel av de som deltar i intops lar seg motivere av økonomisk gevinst. Denne motivasjonen alene bidrar ikke til at personellet yter en god nok jobb, fordi det ikke ligger noe personlig bak innsatsen, ingen yrkesstolthet. -På tross av hva mange måtte innbille seg er høyere offiserer også bare folk. I intops er vi alle soldater i langt større grad enn her hjemme, noe jeg tror bedrer samarbeidet på tvers av lønnstrinn- raffinert Om menneskene? Om konflikten? -Jobben min bestod i svært liten grad å være i direkte kontakt med det Afghanske folket. Men av det jeg så: -Menneskene virker som et rolig folkeslag. Det som skjer, det skjer. Om litt er kaffen klar, liksom. Det er fattigdom fra ende til annen, og den siviliserte verden er andre forbeholdt. -Jeg kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at det bør være greit - i eller utenfor religion - at kvinner skal med full rett kunne slås helseløse eller på andre måter tuktes. Det har ingenting med religion å gjøre, det har med verdien av et menneske. Og jeg har lært å synes at de holdningene mellom mennesker er absolutt forkastelig. -Hva angår konflikten vil jeg påstå at den er og at den vil fortsette med det en god stund selv om vi gjør det vi makter. Det er en konflikt med store tap på alle sider. -Konflikten kan vanskelig løses kun fra den ene siden, men for min egen del har jeg forsøkt å fokusere på alt det gode vi bidrar med. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Om fellesskapet i avdelingen? -Jeg synes alt i alt at vi har hatt et godt samhold som avdeling. Utfordringer hadde vi, men det ville forhåpentligvis hvem som helst hatt. Det er jo gjerne sånn at man finner tonen med en del folk, mens andre ikke er så viktige igjen. Av den delen jeg fant tonen med var det noen som betød mer for meg enn andre, som i det vanlige livet her hjemme. -Jeg vil påstå at uten velferdsoffiseren Ola Janne og gitaren Tomter hadde NSE 18 vært langt, langt verre stemt på stemningsfronten. Jeg må virkelig bare berømme Ola for den innsatsen han har lagt ned, og måten han får stemningen opp på. Å ha en dyktig velferdsoffiser kan være avgjørende, nettopp fordi man lever i jobben mens man er der, og det er uhyre viktig at noen kommer og drar deg ut av boksen i ny og ne. Takk, Ola! -Ledelse er også viktig når det kommer til fellesskapet. Jeg satt stor pris på takhøyden i staben og at jeg slapp å klatre over terskelen hver gang jeg ville ytre mitt. Tror det er en suksessfaktor at også vi på gulvet blir hørt og sett. -Jeg lærte at jeg selv mistet fokus på det som var viktigst i de tilfeller jeg ble bedt om å huske å plukke søppel, kle meg korrekt, da det ikke lenger var lov å bruke sparkesykkel som fremkomstmiddel, da merking på minekjøretøy ble sprayet over og vaffelbudsjettet ble ivrig diskutert. Jeg erfarte at disse holdningene til små og uviktige detaljer, i mine øyne, smittet over på meg - og kanskje flere, slik at samarbeidet ble vanskeligere og årsaken til tilstedeværelsen delvis glemt. Jeg håper ikke vi må miste kollegaer for å huske hvor vi bør ha fokus. Hvordan har det påvirket deg? -Jeg sitter igjen med en erfaring jeg har begynt å fordøye, lærdom jeg skal ta i bruk når det er ferdig fordøyd og innsikt i det vi trener til her hjemme. -Jeg setter mer pris på fritiden og det å ha muligheten til å gjøre hva jeg vil når jeg vil. -Jeg ser viktigheten av å trene på mange av tingene vi trener på i Norge, men jeg har også blitt mer bevisst på at ikke alt er like viktig. Mye av treningen vi driver med er jo nærmere knyttet mot en ny kald krig fremfor de mer realistiske operasjonene i utlandet. -I løpet av det siste året føler jeg selv at jeg har vokst både faglig og menneskelig, så får jeg bare håpe at kompetansen blir satt pris på. -I det store og hele er jeg nok den samme som før, bare med et litt bredere perspektiv. Når kom du hjem? -Vi landet 19.januar i Norge. Etterfulgt av FORTS NESTE SIDE 8 9

6 :portrett :portrett Den nye veteranen FORTS taktisk/teknisk debrief, middager og taler. Hvordan var det? -Det var virkelig godt å lande i Norge med visshet om at jeg var ferdig. Det var mange ting jeg gledet meg til å gjøre og mange jeg gledet meg til å se. Jeg følte at jeg hadde lagt ned den innsatsen jeg tenkte på forhånd og var fornøyd med god samvittighet. Hvem ble du møtt av? -Vi skulle direkte til hotell med fullt opplegg, så ingen kjente og kjære. Bortsett fra kurerpersonellet på Gardermoen da. Det er jo alltid vennlige es. -Først fredag 21.januar fikk vi møte familien da vi hadde oppstilling i glasshangaren på Gardermoen. Det var et gledelig gjensyn med mamma og mannen Petter, pappa og Karoline og Kornelia som er søstrene mine. Jeg satt særdeles stor pris på at de var der og delte den oppstillingen med meg og resten av kontingenten. Jeg hadde mye følelser på den oppstillingen. En følelse av uvirkelighet, at jeg fikk gjennomført målsettingen min på en god måte, komme hjem hel og kanskje mer enn hel. Egentlig var jeg litt overrasket over profesjonaliteten på seremonien, jeg hadde hørt så mye annet rart om andre kontingentenes avslutninger. Men jeg må bare få si at jeg følte meg verdsatt som soldat da Faremo med følge tok meg i hånden og sa «takk for innsatsen, det er godt å ha deg hjemme igjen». Det tror jeg alle trenger å høre. Etter oppstilling var det litt info til familien, mens vi i lykkerus ble busset til Kiel-ferga for å feire - uten noe mer om den saken. Hva sa mor da du kom hjem? Var hun glad det var over? -Mor sa noe sånt som: «Nå er det godt å endelig ha deg hjemme igjen», «Jeg er stolt av deg» og «Nå blir du i Norge». Hun var relativt lettet da det var over, noe jeg tror enhver mor ville ha vært. De vil liksom ikke helt innfinne seg med at avkommets vilje ikke lenger befinner seg i opphavets lomme uansett hvor voksen man blir. Uansett er det fint å vite at man er savnet og ønsket hjem, så lenge de også vet at man gjør det man gjør av de rette årsakene og at de forstår litt av valget man tar selv om det innebærer en viss risiko. Hvordan er det å slippe 200 meter til toalettet? -Du, jeg må si det er dritålreit. Skjønt, man mister jo noen meter i fysisk fostring på det daglig da. Det hender jeg tar noen turer opp og ned trappa hjemme i stedet. Er du på jobb i luftvern igjen? -Det skulle jeg ha vært 4.april etter en lang og god ferie, men grunnet min lave toleranse for temperaturforandringer og Raynauds fenomen ble det St.Olavs den uken. Så jeg er tilbake i jobb mandag 11.april og gleder meg til det. Hva sier kollegene om det du har vært med på? -Jeg har ikke fått snakket så mye med dem ennå, logisk nok. Men spørsmålene som allerede har dukket opp og mest sannsynlig vil dukke opp flere ganger er: hvordan var det, så du noe stygt, opplevde du noe skummelt, var det varmt, jobbet du mye osv. Føler du at de forstår det? -Jeg tror de fleste som har vært i forsvaret en stund vil forstå. Mange i avdelingen har jo vært i operasjoner før jeg i det hele tatt gikk ut videregående. Så kanskje man da kan dele erfaringene og snakke om det. Jeg er litt redd for at eventuelt innspill ikke blir hørt og at vi skal gro fast bare fordi at «sånn er det, sånn har vi alltid gjort». Men der jeg ser potensialet på mitt fagfelt vil jeg i alle fall komme med forslag og håpe de blir hørt. Synes du at Forsvaret tok dere imot på en god måte? Evt hva var bra/ ikke bra? -Ja og nei. I utgangspunktet skulle vi på et hotell som ikke svarte til mine forventninger i alle fall når det gjelder å komme hjem etter å ha gitt såpass med tid av livet. Dette fikk heldigvis ledelsen endret. Men det virker som om redeployeringen kom brått på, vi måtte f.eks. bytte hotell etter en overnatting grunnet fullbooking. I seg selv er jo ikke dette noen krise, det gikk helt smertefritt. Det er bare prinsippsaken. Jeg forventet mer. Det var ikke noen overraskelse at vi kom hjem den datoen, og dette kunne Forsvaret ha tenkt på lenge før. Jeg var litt skuffet, rett og slett. På den annen side fikk vi fantastisk god mat, fine taler og en verdig oppstilling. Likevel må jeg nok si at i denne delen av intops har Forsvaret et forbedringspotensiale. Turen til Kiel var arrangert av oss selv, men det er kanskje en idé om Forsvaret arrangerer noe i samme dur. Som en gest, takk for innsatsen - kos dere på tur? Hva tenker dine nærmeste om det du har vært med på? Er de stolte, for eksempel? -Tja, jeg kan jo ikke snakke for dem. Jeg antar at noen er uenig i at jeg har gjort det jeg har gjort. Noen har vært bekymret, noen har vært spente, andre interesserte. I det minste håper jeg de er stolte fremfor flaue. Det er de nok også. Og uansett hva de måtte ha følt om det jeg har gjort, så er det mitt valg. Hvis jeg skulle komme med et ønske tilbake i tid måtte det være at de viste mer forståelse før jeg dro fremfor å stille seg negative til mitt syn på saken. Ikke for det, jeg hadde dratt med eller uten velsignelse og lov Hvordan var det si adjø til kollegene? -Det var veldig vemodig. Jeg rakk ikke å si adjø til alle heller, for noen skulle til Kiel og andre til Trysil. Men jeg vet at de befinner seg i denne verden, og de jeg savner kan jeg jo bare plage med et besøk! Det er gjerne sånn at man gjensidig vet hva man betyr for hverandre, og de jeg har satt virkelig pris på tror jeg vet med seg selv at det er sakens gang. Har dere hatt noen treff etter dere kom hjem? Evt hvor? Og hvordan føltes det? -Vi har ikke hatt noen treff ennå. En del av oss er jo allerede på ny oppsettingsperiode. Tror du befolkningen setter pris på den innsatsen dere har gjort? -Jeg tror de som vet hva vi gjør og står for setter pris på innsatsen. Andre er for opptatte med å lytte blindt til de som taler den hellige sak. Du fant kjærligheten i Afghanistan? Fortell litt om det -Ja, eller kjærligheten fant meg kanskje? Det var i alle fall det siste stedet jeg hadde tenkt til å lete. I løpet av mine to første uker hadde vi en tur til Kabul, det var først der jeg og Jane fant tonen. Vi jobbet jo i CIS-elementet begge to. Det begynte med vaffelrøre og plastgafler før det spant ut i en rekke humoristiske events. I starten tenkte jeg at vi bare hadde en god tone med god forståelse for hverandre, men da Jane dro på leave ble det veldig tomt i MeS. Så var det bare å innrømme for seg selv at her holdt jeg på å falle pladask for en kollega. Det var ingen grei sak, for det er et tabubelagt emne i intops. Og på forhånd hadde jeg vært ganske stor i kjeften og rakket ned på akkurat den slags. Men kjærligheten råder man ikke over. Så da tok jeg initiativ til en samtale på facebook mens hun var på leave, hvorpå det fremkom at saken var gjensidig. Vi visste jo dette begge to, like såfremt måtte det sies. Og etter dette, vel, så var det bare å ta det med ro og ligge lavt i terrenget. Jobben kom uansett i første rekke, og vi gjorde så godt vi kunne med å ikke plage andre med denne grenseløse kjærligheten. Vi hadde mange dype samtaler over vannpipa, og fant ut at vi skulle vente med å definere oss som noe før vi kom hjem og fikk kjenne på det. Så kom vi hjem, kjente på det og ble sammen etter noen uker i Norge. Det er en veldig god følelse som jeg håper varer evig. Jane og Janne, lettere får du det ikke. Hehe. Hvordan går det med musikken? -Musikken flyter i dur og moll mens våren sniker seg innpå. Jeg lager litt nytt nå og da, og har noen sanger jeg snart bør få tekst til. Vi hadde jo også noen konserter i Mes. Det var veldig gøy. Ellers er jeg veldig fornøyd med å kunne spille piano i min egen stue igjen. Har du laget noe mer materiale mens du var der borte? Evt; har oppholdet gitt deg inspirasjon til noe nytt? Har kjærligheten gjort det? -Joda, materiale har det blitt. Jeg hadde trodd inspirasjonen skulle være større, men arbeidspresset vant. Så kjærligheten ble Janne og mamma nok inspirasjonskilden. Det ble faktisk en sang til Jane som heter «Your Door» Vi får se om den ikke kommer seg ut på Uhørt. Av annet har jeg noen prosjekter som trenger oppmerksomhet, jeg tar det når humøret faller over meg. Ideen var å lage en musikkvideo der nede, dessverre ble det ikke tid til det. Siden du fortalte en del om sykdommen din forrige gang, så kunne jeg tenke meg at du fortalte litt om den her også. -Den berømte droppfoten. Vel, etter fem ukers sykemelding og retur til ørkenlandet gikk jeg fortsatt rundt med droppfot. Dog betydelig bedre. Jeg fikk meg til og med egen sti hvor grusen var litt lettere å gå på. Etter ytterligere noen uker så jeg bedring, så jeg fortsatte med noen øvelser for å styrke muskulaturen og forhindre stivhet i beinet. Da jeg kom hjem i januar var det fortsatt ikke helt bra, men på bedringens vei. AFA sendte rekvisisjon til St.Olavs, hvor jeg var hos nevrologen. Han sa at jeg kanskje aldri blir helt bra. Jeg kan i det minste løpe nå, selv om jeg er påpasselig med å ikke presse beinet. For droppfot ser bare helt komisk ut. Jeg håper at jeg snart kan ha min fulle styrke tilbake i beinet, det er tross alt årlige befalstester å bestå. Føler du deg mer som en veteran nå, Janne Ekeli? Og hva føler du eventuelt? -Haha. Jeg føler meg fortsatt ikke som noen krigsveteran, nei. Men jeg tror det har med mine definisjoner rundt det begrepet å gjøre. Jeg vet at jeg er veteran, og bevares, jeg er fornøyd med det. Jeg føler i det store og hele at jeg kan se tilbake på tjenesten og smile. Fordi vi gjorde en pokker så god jobb, fordi vi kranglet om ting som egentlig er helt uvesentlig, fordi jeg har blitt kjent med mange bra mennesker og fordi jeg satte meg et mål og gjennomførte det. Jeg føler at jeg har lykkes med noe som var viktig for meg. Skal du reise ut igjen hvis du får muligheten? -Ikke med det første. Jeg tror ikke intops med korte intervaller imellom er sunt for noen, og hvis jeg skal ut igjen vil jeg gjøre det av samme årsak som sist; erfaring, opplevelser og læring. Jeg er redd for at hvis jeg hadde dratt ut igjen nå ville motivasjonen vært langt lavere og langt mer basert på den økonomiske vinningen (som jo egentlig ikke er så enorm) enn de mer dyptgående årsakene til å dra

7 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Når det verste skjer konseptet og hennes kunnskap om mennesker som hun har fra sitt virke som prest kommer godt med. Hva er den viktigste egenskapen hos dem? -Det er at de evner å gi av seg selv, men samtidig sette grenser for det samme. Det er utrolig fort gjort å bli personlig spist opp av dette, sier hun. -Derfor er det viktigste jeg gjør å veilede PK,ene i å gjøre de riktige tingene i forhold til det mellommenneskelige, sier hun. Og dette kan være utfordrende, ofte fordi familier allerede er i oppløsning ved at mor og far er skilt. Og da må man kanskje tilnærme seg dette på forskjellig vis, sier Løvlien. Båreseremoni MeS Det verste som kan skje er å miste sine nærmeste. Når det skjer i tjeneste for landet i Forsvarets militære operasjoner i utlandet så står det et stort apparat bak for å hjelpe de pårørende videre. Den som står i fremste linje for dem er pårørendekontakten. AV roger Helmers Forsvaret har en beredskap når det verst tenkelige skjer med soldatene våre. Hvis noen faller i strid, omkommer eller blir skadet så står det et nettverk klart hjemme for å håndtere hendelsen. En av de viktigste er pårørendekontakten. -De er på mange måter våre frontsoldater, sier Randi Stenshjemmet ved Administrativt Foresatt Avdeling for landbaserte operasjoner. (AFA Land) -De koordinerer alle innspill og skjermer de, sier hun videre. Hun har vært pårørendekontakt selv og sentral i utviklingen av konseptet. LETTER TRYKKET I SORG Pårørendekontakten, eller forkortet PK for letthets skyld i dagligtalen, skal være den ene personen pårørende skal forholde seg til. Denne skal sørge for å holde trykket borte og lette presset på allerede hardt prøvede mennesker som sliter med sorg etter tap eller bekymring etter skade. Eller begge deler. Konseptet er en del av den totale handlingsplan for uforutsette hendelser i internasjonale operasjoner. I dag har AFA Land, som hører til Hærstabens personellavdeling, 22 navn på personer som har sagt seg villig til å stille hvis det skulle være behov. 5 av dem er pr februar 2011 aktive og følger opp pårørende, med en kontakt pr familie. (journ anm: knyttet til ulykkene hvor vi mistet 4 i juni og 1 i januar i or) Hver av dem får utlevert en ryggsekk med utstyr som for eksempel navigasjonsutstyr som gjør at de kan finne frem over alt. I tillegg utstyr som gjør at de klarer å administrere derfra. De må være forberedt på å være hjemmefra i lange perioder for å støtte familiene. De Pårørendestøtte er kameratstøtte i sin edleste form Major Elisabeth Hermstad Løvlien, feltprest AFA Land trenes på å takle uforutsette situasjoner, hvor mennesker reagerer med alt fra sinne til sorg. Eller rett og slett ikke reagerer i det hele tatt. Hva er blant de største utfordringene som PK? -Det er at du den første tiden skal håndtere en kolossal mengde informasjon som skal koordineres. Informasjonen kommer fra alle kanter, sier Major Elisabeth Hermstad løvlien som er prest i AFA Land Hun er også en av hjørnesteinene i -Synes du dette er meningsfylt? Elisabeth Løvlien, opprinnelig fra Tjøtta i Nordland, er ikke i tvil: -Dette er noe av det mest meningsfulle jeg har gjort noen gang, sier hun engasjert. Og følger opp: -Pårørendestøtte er kameratstøtte i sin edleste form. Jeg ser spørrende på henne, ikke helt sikker på hva hun mener. Jeg trenger imidlertid ikke å spørre: Jo, fordi vi hjelper familiene til våre soldatkamerater, sier hun og forteller videre at mange av pårørendekontaktene er sivile og at dette er det eneste bidraget de kan gi til Forsvarets internasjonale operasjoner. -Det å jobbe med mennesker er noe av det vanskeligste, men samtidig noe av det fineste en kan gjøre. Hvorfor gjør dere dette? Jeg spør, vel vitende om at spørsmålet kan provosere: -Vi kan da ikke kreve at soldatene skal dra ut uten å ta konsekvensene av det hvis de faller eller blir skadet. Vi kan da ikke forbruke mennesker, avslutter presten med en merkbar glød for å understreke budskapet i det. MEDIAS NYHETSJAKT -Husk at media ofte trykker ting som ikke er bekreftet, spesielt i en tidlig fase etter at noe har skjedd, sier presseoffiser løytnant Stephen Justin Olsen fra Hærstabens FORTS NESTE SIDE Begravelsen til Claes Joachim Olsson P Westrum og E Krohn 12 13

8 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Det var utrolig sterkt å stå der sammen med lillesøsteren hans Pårørendekontakt beskriver opplevelsen når Forsvaret fløy over skolen hennes med båren til broren Støtten til familien Hvordan kan vi hjelpe familien til veteranen? Hvordan skal vi ta hånd om barna? Hva skal til for å fange opp dem? AV roger Helmers kommunikasjonsavdeling avdeling ved Rena. Vi er på pårørendekontaktkurs med et titalls elever fra hele Forsvaret. Og Olsen deler sin kunnskap om pressen og deres higen etter å være først ute med nyhetene, noe som igjen kan skape litt upresisjon i en hektisk mediaverden. -Etter hvert blir dette mer presist fordi det er Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø som forer mediene på kommunikasjonskanalen. Men sosiale medier som Facebook og Twitter skaper utfordringer fordi informasjonen overføres lynraskt uten å være bekreftet, sier Olsen. PK,ene lærer dette for å dempe det presset mediene skaper på de pårørende. De tviholder på at Forsvaret gir dem den sanne og korrekte informasjonen når den er tilgjengelig. PSYKOLOGISK BALLAST Ved siden av skjerming så er det sentrale i PK arbeid å forsøke å hjelpe mennesker i sorg. Og dermed er fokuset i opplæringen på å hjelpe de pårørende uten å gripe for langt inn i det private. -Sorg kan skape mange reaksjoner, noen får traumer. Eller noen får ikke reaksjoner i det hele tatt. Noe som også kan være tungt å bære, sier psykolog og løytnant Pål Vestrum fra Forsvarets sanitet. Sammen med kollega Major Elisabeth Krohn tilfører han kunnskap på det psykologiske planet, både i møte med voksne og med barn. -Dette er kunnskap dere trenger for å kunne møte situasjoner og kjenne til reaksjoner, ikke for å være psykologer, sier Krohn og forsikrer elevene om at Forsvarets stressmestringsteam er tilgjenglige dersom det skulle trengs. STERKT -Det var utrolig sterkt å stå der sammen med lillesøsteren hans, forteller en pårørendekontakt mens hun beskriver flyet som fløy over med kisten hans. Hun er tydelig beveget når hun kjenner på den lille jentas sorg. Om ikke lenge avslutter hun en 14 måneder lang oppfølging. -Men jeg kommer alltid til å holde kontakten med familien. Det er jeg overbevist om, sier hun ettertenksomt. -Det å være pårørendekontakt kan være sterkt, bekrefter Randi Stenshjemmet. Men de er ikke engang i nærheten av det som de pårørende kjenner på, selvfølgelig, supplerer hun. Hun er også svært opptatt av PK,ene motstår å love familiene noen de ikke kan holde. -Forsvaret kan ikke bygge om huset for bevegelseshemmede, eller kjøpe ny bil til dem, for den saks skyld. Mette Stoltz-Dahl jobber til daglig i 132 Luftving i Bodø, og dermed kommer hun utenfra. -Jeg synes kurset er helt fantastisk og det er viktig at denne kunnskapen kommer til de andre forsvarsgrenene også, sier hun begeistret Kurset handler om å foreberede seg best mulig. Derfor går turen til Ullevål Sykehus for å bli kjent med rutiner om obduksjon. I tillegg til Gardermoens mottakshangar hvor man får se på opplegget rundt båremottaket når de falne kommer tilbake fra utlandet. VIDERE OPPFØLGING Etter 14 måneder er Forsvarets ansvar slutt. Da kan det hende at noen trenger hjelp og støtte videre. Tre av kursdeltakerne kommer fra NVIO sin pårørendegruppe. Visepresident Svein Dyrvik er en av dem: Grunnen til at vi er her er å få kunnskap om hva Forsvaret gjør. I tillegg jobber vi med å etablere pårørendekontakter ute ved lokalavdelingene. De skal være i stand til å støtte pårørende etter at Forsvaret ikke lenger har ansvar. Et meget bra samspill mellom Forsvaret og en veteranorganisasjon, med andre ord. Hun som stiller spørsmålet ser ut i salen. Herdis Smines vet helt klart hva hun snakker om. Ut ifra egen erfaring. Begynnelsen av april. Plussgradene har med full kraft gått løs på den siste snøen ved Forsvarets veteransenter på Bæreia ved Kongsvinger. Isen på Bæreiavannet er for slush å regne idet et tyvetalls medlemmer fra NVIO sine lokalforeninger er samlet til seminar. Temaet er familiestøtte. Hvordan kan NVIO støtte familiene til veteranene? Pårørendegruppa til NVIO har jobbet seg frem i dette tilsynelatende utfordrende terrenget siden Nå var det på tide å spørre de ute i det ganske land man kunne sette en slik støtte ut i praksis. Herdis, selv mor til en skadd veteran, og en del av pårørendegruppa, gjør forsamlingen oppmerksom på viktigheten av å ta seg av barna, som ofte blir ofre for noe de selv ikke forstår. Hæren stilte med foredragsholdere innenfor pårørendekontaktsystemet samt familiestøtten og veteranivaretakelsen. VETERANKJEDEN MÅ HENG SAMMEN -Alt må henge sammen i veterankjeden. NVIO må være relevant for Forsvaret. NVIOs arbeidsgruppe for pårørendearbeid; Elsa M Grøtting, Herdis Smines, Eli Espen og Roald Sølvik og leder Kameratstøtte Knut Østbøll, visepresident Svein Dyrvik For det er vi som produserer veteranene. Da må alle som skal støtte veteranen og dens omgivelser ha den samme forståelse, sier senior stabsoffiser ivaretakelse i Hæren, oberstløytnant Roger Helmers. Sekretæren i pårørendegruppa Roald Sølvik sørger for et gruppearbeid som resulterte i en rekke innspill til en idébank som skal distribueres i Sjekkposten og således være et grunnlag for videreutvikling. Mange innspill ble presentert og de fleste handlet om å samle veteranen og familien i forskjellige settinger. For mangfoldet er like stort som landet er variert. Lokale tilpasninger må til. Roger Helmers oppfordret til et samarbeid med Forsvarets familiekoordinatorer rundt Deltakere på familieseminar et på Bæreia. i landet. -Det er de som har best kunnskap om hvilke utfordringer en familie får eller kan få, sier Helmers. Familiestøtte sees i sammenheng med kameratstøtte. -Det å hjelpe veteranen er også med å hjelpe familien, sier lederen for NVIO Østfold, Anne Mette Blix. Hun er en av deltakerne på seminaret. HARMONERE MED FORSVARET Planen videre er å fortsette å utvikle et konsept for familiestøtte som harmonerer med Forsvaret slik at NVIO kan være et viktig bidrag til familiestøtte. Leder kameratstøtte i sekretariatet i NVIO, Knut Østbøll arrangerer seminaret. -Dette er en av flere seminar av denne typen. Hensikten er å få kompetansen ut til lokalforeningene og gjøre dem i stand til å bidra til familiestøtte, sier Østbøll. I tillegg har han planer om å forsøke å skaffe seg kompetansen på hva en pårørendekontakt driver med, i samarbeid med Hæren slik at flest mulig har denne og derfor være et viktig bidrag dersom Forsvaret får en krisehåndetringssituasjon som involverer familier

9 Det går mot vår og sommer Ny Unisexjakke-bomull Kr 375,- Forskjellige farger Ny Hettejakke-bomull Kr 375,- Forskjellige farger Se våre aktuelle og nye produkter Fleecejakke, dame. Alt. ordet Veteran skrevet i front Kr 350,- Andre farger: Småskadepakke Kr 125,- Caps, sort, logo i front. Caps beige veteran i front Kr 100,- Drikkeflaske Kr 85,- Microfiberhåndkle Kr 150,- Bomulls t-skjorte med NVIO logo på armen samt tekst VETERAN på brystet NB Hvit t-skjorte leveres uten flagg på armen. Kr 125,- Farger: Hvit, mørk blå, oliven, skogkamu., ørkenkamu. Ny Leatherman Kr 1.100,- Ermetrykk i to valgvarianter HERREMODELL DAMEMODELL Merk: GJELDER FLEECE OG SHOFTSHELL: Ønsker du ikke «Veteran» på brystet vil NVIOs logo komme i stedet Solbriller, orange farge Kr 200,- Termokrus m/logo Kr 125,- Pølsegaffel Kr 149,- Headnecker, 3 farger Kr 80,- Stor og rommelig bag, med praktiske lommer. Sort Kr 425,- Fleecejakke, herre. Alt. NVIOs logo i front Kr 350,- Ryggsekk med trykk NVIO og Veteran Kr 275,- Vindjakke, sort Kr 250,- Shoftshell jakke (Tulsa), herre og dame Kr 607,- Andre farger: Andre farger: På finner du vår komplette utvalg av produkter, og du kan bestille direkte i vår nettbutikk der. Alternativt ta kontakt på eller ring oss på tlf: , så sender vi vår profilartikkel brosjyre og bestillingsskjema.

10 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Forskjellige oppfattninger av veteranrollen og veteransak mellom FN- og NATO-veteraner Forsvarets operasjonsmedalje, Chad Norske veteraner som har tjenestegjort i en internasjonal operasjon har svært forskjellig syn på eget bidrag, og på veteranrollen. Særlig er det forskjeller i rolleoppfattelse mellom FN-veteraner som tjenestegjorde under den kalde krigen, og NATO-veteraner fra nyere operasjoner som den i Afghanistan. Dette henger sammen med omstruktureringer av forsvarsorganisasjonen og Forsvarets nye oppgaver. AV marthe espolin sletmo. I min masteroppgave i historie har jeg skrevet om norske veteraner fra FN- og NATO-operasjoner. Jeg har intervjuet en gruppe INTOPS-veteraner med svært ulik militær bakgrunn, og denne artikkelen baseres på deres beretning om tjenesten i en internasjonal operasjon. Det viste seg å være forskjeller i hvordan veteranene fra tidlige FN-operasjonene oppfattet sin egen rolle, sammenlignet med veteranene fra nyere NATO-operasjoner. I denne artikkelen har jeg sett på noen av disse forskjellene. Som et resultat av den nye sikkerhetsmessige situasjonen og Forsvarets nye oppgaver ble territorialt forsvar og utenlandsoperasjoner sidestilt i Dette har medført at militære operasjoner, som den i Afghanistan, i dag er Forsvarets hovedprioritet. Erfaring fra en slik operasjon blir i dag verdsatt innad i den militære organisasjonen og et konkret utrykk for dette skiftet er den utvidete omsorgen for veteranene. Selv om Forsvaret og den politiske ledelsen i Norge ble klar over at enkelte veteraner utviklet langvarige psykiske og fysiske skalder i etterkant av tjenesten, tok det lang tid før det virkelig ble gjennomført personellpolitiske forbedringer. Ikke før i ble det virkelig fortgang i dette arbeidet. I desember 2001 ble ISAF initiert av FNs sikkerhetsråd, og norske NATO-soldater sendt på oppdrag i et krigsherjet land. Jeg har intervjuet fire informanter som har tjenestegjort i Afghanistan. Tre av informantene har tilhørt operative avdelinger. De har hatt lite kontakt med sivilbefolkningen og var generelt fokusert på de militære oppgavene i felt. Informantene fra dette utvalget ga uttrykk for en annen oppfattning av å være veteran enn informantene fra tidligere kontingenter, og det kan virke som ordet veteran føles mer ernt for denne gruppen. To av informantene uttrykte klart at å være veteran er noe de ikke vektlegger i særlig grad, og en rolle de ikke identifiserer seg med. Imidlertid er de stolte av tjenesten og stolte av den jobben de har gjort. Under den kalde krigen var ikke fredsbevaring en prioritert oppgave for det norske Forsvaret, og den militære ledelsen holdt avstand til deltakere i internasjonale operasjoner. Imidlertid vektla informantene som har tjenestegjort i Libanon sin identitet som veteran i mye større grad en Afghanistan-utvalget. Dette har, etter min oppfattelse, en sammenheng med at tjenesten i Libanon ikke ble anerkjent hjemme i Norge. Samlet sett hadde UNIFIL-veteranene en forståelse av oppdraget som betydningsfullt i den forstand at de hadde mulighet til å hjelpe sivilbefolkningen, og i forhold til at de hadde mestret en krevende situasjon. På mange måter hadde tjenesten vært både tøff og utfordrende. Allerede mottakelsen på Gardermoen viste at her hjemme i Norge var oppfattelsen av oppdraget en annen, og informantene beskrev at omgivelsene ikke var så interessert i oppdraget og hva de hadde vært med på. De aller fleste av informantene returnerte til det sivile samfunnet og opplevelsen ble fort ganske ern. Flere av informantene fortalte indirekte at fokuset på veteransak og en utvidet veteranomsorg har hatt en positiv effekt i forhold til at erfaringen nå har gått fra noe man hysjet ned til noe å være stolt over. I intervjuene trakk informantene særlig frem at det i dag har blitt større aksept både for å vise at de er veteraner, og for å vise at de er stolte over hva de har vært med på. Det har skjedd en forandring i forholdt til dette og det ser ut til at informantenes oppfattelse av egen innsats i dag er nærmere Forsvaret og samfunnets forståelse av oppdraget, enn hva som var tilfelle tidligere. Da jeg intervjuet veteraner som hadde tjenestegjort i det tidligere Jugoslavia kom det til syne større ulikheter i forhold veteranrollen. To av informantene er aktive i et veteranfelleskap, og har et ganske likt forhold til veteranrollen som UNIFIL-veteranene. Intervjuet med en informant som har tjenestegjort under NATOs kommando anskueliggjør imidlertid et holdningsskifte som har vokst frem i takt med at utenlandsoperasjoner har blitt en prioritert og integrert oppgave for de norske styrkene. Informanten vektlegger at han får anerkjennelse innad i Forsvarsmiljøet for å ha INTOPS-erfaring og forteller at Forsvaret anerkjenner denne kompetansen. En av informantenes beretning tyder derimot på at den økte anerkjennelsen av INTOPS-erfaring i Forsvaret muligens ikke favner om erfaring fra fredsbevarende FN-oppdrag. I forhold til slik erfaring ser det ut til at de gamle holdningene til FN-oppdrag lever videre. Inntrykket av at det er forskjeller mellom NATO- og FN-veteranene i mitt utvalg ble ytterligere bekreftet når vi snakket om Artikkelforfatteren Marthe Espolin Sletmo temaet veteransak. Den generelle tendensen i materiale er at både veteraner fra Libanon og fra det tidligere Jugoslavia, som er aktive i en veteranforening, er positive til at det blir fokusert på de potensielt negative konsekvensene ved tjeneste i INTOPS. Dette kan bero på at veteranforeningene har vært aktive i kampen for at veteranene fra tidligere FNoperasjoner skulle få økt anerkjennelse og oppfølging, og det er derfor ikke usannsynlig at dette har påvirket veteranmiljøene og hvordan medlemmene oppfatter sin egen identitet som veteran. I intervjuene viste det seg at informantene som er negative til at det har blitt fokusert mye på de som opplever skader i etterkant, har det til felles at de har en tilknytning til Forsvaret og forsvarsmiljøet. En av Afghanistan-veteranene, som tilhører et miljø av godt trente soldater, fortalte at han oppfatter at det har foregått en generell sykeliggjøring av veteraner som gruppe. Dette åpner for muligheten av at psykiske skader eller misstanke om slike skader vil kunne få en direkte negativ konsekvens i forhold til for eksempel jobbsituasjon. Kanskje er medias og offentlighetens fokus på de negative sidene og på farlige, psykiske ustabile ekssoldater både en fremstilling de ikke kjenner seg igjen i, og i tilegg noe som kan føles som en mistenkeliggjøring og som en nedvurdering av deres innsats

11 Robert Mood - to år som FNs «vaktsjef» i Midt-Østen Sjef UNTSO med utsikt over flere tusen års historie To norske generaler har tidligere bodd i Goverment House i Jerusalem og innehatt stillingen som Chief of Staff/Head of Mission for UNTSO (United Nations Truce Supervision Organisation). Generalløytnant Odd Bull var sjef fra 1963 til 1970, og generalløytnant Martin O. Vadseth fra 1987 til Generalmajor Robert Mood ble den tredje i rekken ( ). Denne toppjobben er rangert på nivå med assisterende generalsekretær i FNhiarkiet, og rapporterer direkte til generalsekretæren. AV einar Holst ClAusen, BFo Foto: morten granhaug, BFo tidl. publisert I offisersbladet 2/2011 UNTSO med hovedkvarter i Jerusalem, ble etablert under den Arabisk-Israelske krigen i 1948, for å overvåke våpenhvilen som FNs sikkerhetsråd hadde fremforhandlet. Siden 1949 har FN-observatører overvåket og hjulpet partene å implementere og overholde våpenhvileavtalen mellom Israel og sine Arabiske naboer. UNTSO har 153 observatører fra 23 deltagerland, fordelt på OPer og leirer i Egypt, Israel, Jordan, Libanon og Syria. UNTSO opprettholder også sine liaisonkontorer i Cairo, Beirut og Damascus. I hovedkvarteret har Robert Mood i tillegg hatt 120 FN-ansatte og 141 lokalt ansatte i sin stab. For å drifte UNTSO, har Mood hatt et årlig budsjett på rundt 210 millioner kroner. Som sjef for UNTSO, har Mood også hatt et koordinerende samarbeid med både UNDOF (United Nations Disengagement Observer Force) og UNIFIL (United Nations Interim Force in Lebanon), som begge er væpnede styrker i henholdsvis områdene Golan og Libanon. UNDOF og UNIFIL har begge midlertidige mandater i UNTSOs operasjonsområde. Å ankomme den fantastiske eiendommen Goverment House med utsikt over gamlebyen, er som å bli tatt med tilbake engelsk kolonitid. Det er lett å forestille seg at her har aristokratiske engelske stabsoffiserer vandret i buegangene med tekoppen i handa. Jeg fikk en Lawrence of Arabia følelse. Men tilbake i nåtid, et par timer før avtalt intervju med sjefen i huset, var det tid for å bli litt stolt over å være norsk. For vi fikk nemlig være med på avslutningsselskapet som Robert Mood sin stab arrangerte. En nesten fulltallig stab tok en meget rørende avskjed med en svært så avholdt sjef, som ankom med sin kone Eva og sin to år gamle sønn Viljar på armen. Alle taler og gave-overrekkelser bar preg av at de nå tok avskjed med ikke bare Robert Mood, men med hele familien Mood. Slik jeg oppfattet det, har de som familie boende i Goverment House, vært inkluderende på en slik måte at hele staben har følt seg som medlem av en storfamilie. Noe som tydeligvis har ført til økt trivsel og sikkert økt innsats også. Jeg festet meg spesielt ved en ting som ble sagt om Robert Mood, nemlig You made a change. En suksessfaktor til ettertanke og etterfølgelse? Søkte du denne stillingen? Nei, denne FN-stillingen søker man ikke på. Dette er en prosess der FN spør medlemslandene hvem som kunne tenke seg å stille med kandidater. Deretter blir noen utvalgte kalt inn til omfattende intervjuer i FNs hovedkvarter i New York. Når valget er gjort, er det faktisk FNs sikkerhetsråd som endelig godkjenner kandidaten. Hvordan oppfatter du situasjonen i Midt- Østen nå? Situasjonen er dynamisk flytende, og ikke minst krevende. Vi står midt oppe i historiske hendelser i Midt-Østen og Nord- Afrika som kan være starten på noe helt nytt, kanskje en positiv utvikling spesielt for Midt-Østen, men også for verden for øvrig. Det er for tidlig å si om det som skjer i Egypt og andre land i regionen kan være starten på en negativ utvikling med mer konflikt i forhold til vesten. Vi må imidlertid huske på at bærekraftig demokrati på egne premisser ikke skapes over natten eller i løpet av noen uker det spenner over generasjoner og perioder med tilbakeslag. Verken regimene det er snakk om eller de brede lag av befolkningen har særlig tiltro til vestens engasjement lenger. Irans intensjoner og forholdene internt i Iran er også gjenstand for skeptisk oppmerksomhet fra både araberlandene og Israel. Tyrkias intensjoner i regionen, etter at de betraktes å ha endret sine strategiske prioriteringer følges med forsiktig optimisme og en god porsjon skepsis. Med andre ord totalt sett en situasjon som kan slå begge veier, men jeg velger å være forsiktig optimist. Hva har vært det mest utfordrende i denne jobben? Den regionale dialogen med vidt forskjellige aktører som på mange måter ser diametralt motsatt på mange forhold, har nok vært den største utfordringen, samt det å ha ansvaret for relativt krevende og risikofylt patruljering med små grupper i Libanon og på Golan. Vestens høytflygende retorikk om demokrati i kombinasjon med støtte til meget udemokratiske regimer utgjør et økende troverdighetsproblem for oss alle. "Å unnlate å erkjenne at Israel har et legitimt Familien Mood på vei hjem sikkerhetsbehov er å gjøre Palestinerne en bjørnetjeneste" " For mange aktører tar parti i stedet for å se utfordringene fra begge sider" Hvilke erfaringer sitter du igjen med etter disse to årene? Det er en veldig givende og lærerik utdanningsprosess å jobbe i dette grensesnittet mellom politisk og militært nivå, i verdens mest komplekse setting. Dette har gitt meg verdifulle erfaringer, samtidig som det har gitt unik innsikt i FNs organisasjon og virke. Koordineringen med FNmisjonene UNIFIL og UNDOF, har også vært meget lærerikt og givende. Sist men ikke minst vil jeg fremheve at både Israel, Libanon og Syria har genuine ønsker om fred seg i mellom og i regional sammenheng. Imidlertid på sine egne premisser, premisser som pr i dag ikke møtes snarere beveger de seg fra hverandre. Hvor stor grad av selvstendighet har du hatt som sjef her nede? Jeg har hatt meget stor grad av selvstendighet som sjef for UNTSO, i det jeg har hatt to hatter; militær og sivil sjef med vide fullmakter. Utfordrende, men også meget tilfredsstillende. Offiserer med toppstillinger i for eksempel NATOoperasjoner, opplever nok ikke samme grad av frihet i utførelsen av sin jobb, men baksiden av medaljen er at medlemslandene i FN generelt sett ikke stiller opp med de ressursene og militære kapasitetene som trengs for å gjøre jobben i mer krevende scenarioer som f eks Darfur. FORTS NESTE SIDE 20 21

12 :portrett :aktuelt: hjemme Robert Mood FORTS. Hva er du mest fornøyd med etter å ha vært sjef UNTSO i to år? Det må være å vite at vi har bidratt til stabilitet og fravær av krig hver dag 24/7-365, samt alle konstruktive møter med fantastisk spennende mennesker i Egypt, Israel, Jordan, Libanon og Syria, som formidlet en positiv fremtidstro på vegne av eget folk og egen kultur. Hva har det betydd for deg og eventuelt din stab, at du hadde med deg din familie til Jerusalem? At Eva og Viljar var med til Jerusalem, samt på reiser til Damascus og Amman er jeg veldig takknemlig for. Det har gitt meg mulighet til å se dem begge mye oftere enn jeg ellers ville gjort og ha et nesten normalt familieliv mellom slagene. I Government House har vår familie, og barnefamilier på besøk, brakt ekstra liv til huset og vært et konkret uttrykk for at vi må huske menneskene og familiene dersom vi vil bidra til bærekraftig fred. Staben har gledet seg over besøk og samvær som del av storfamilien. Hva skal du gjøre når du kommer hjem? Det vet jeg ikke. Jeg ser heller ikke negativt på det. Jeg har holdt et meget høyt tempo de siste 10 årene, så nå kan det faktisk passe meg godt med en roligere periode, og faktisk få anledning til å prioritere familien min i større grad enn det jeg av tjenestemessige årsaker har klart tidligere. Jeg gleder meg først og fremst til bleieskift og skiturer med min 2 år gamle sønn. En svært så rolig og trygg generalmajor ønsket på slutten av vår samtale å legge til at FN har samtaler og samarbeider meget godt med alle land i Midt-Østen, inkludert de Israelske myndigheter, som gir støtte til FNs fredsbevarende arbeid i regionen. Og med diplomathatten på hodet, ga Mood uttrykk for stolthet over Norges unike posisjon i Midt-Østen utfordringene, rett og slett fordi Norge har hatt, og har samtaler med absolutt alle parter. Han presiserte at FNs fredsbevarende arbeid i Golan og Libanonområdet, er et klassisk eksempel på en kapittel VI fredsoperasjon, som da også har blitt en ren suksesshistorie. Fravær av Mood på morgenbrief vold og krig gir politikken tid til å finne løsninger. Den tidligere generalinspektøren for Hæren advarte også mot å betrakte Midt- Østen konfliktene i sort/hvitt. Her er det mange nyanser, og det krever stor innsikt og forståelse for å oppnå en balansert hel hetsforståelse, sa han. Etter samtalen vår, fortsatte han forberedelsene til dagens siste møter som sjef UNTSO. Og siste punkt på en tettpakket dag for den avtroppende sjefen, var nok pakking av de siste personlige eiendelene i leiligheten, før avreise til Norge to dager senere. Ny Generalsekretær Oberstløytnant Roger Helmers er ansatt som ny generalsekretær i NVIO etter Vidar Falck, som har valgt å ikke forlenge sitt åremål som generalsekretær. Roger Helmers tiltrer 1. august AV KrIstIn BjerKlI Roger Helmers er 49 år, gift med tre barn. Han infanterist og yrkesoffiser, og kommer senest fra stillingen som Senior stabsoffiser ivaretakelse i Hærstaben/personellavdelingen. Han har lederutdanning fra befalsskole og krigsskole og har tjenestegjort i Forsvaret i 25 år. Han har bred erfaring fra Forsvarets internasjonale operasjoner med NVIO avholdt Ledersamling på Leangkollen i Asker februar 2011, med 44 lokalforeninger representert, ved siden av forbundsstyret, sekretariatet og kontrollkomiteen. AV KrIstIn BjerKlI Regjeringens handlingsplan for oppfølging av veteraner, "I tjeneste for Norge", var et av hovedtemaene på årets ledersamling. Ekspedisjonssjef Gisle Norheim ved Forsvarsdepartementet (FD) holdt en orientering om handlingsplanen og de foreløpige tiltakene til vurdering, forut for en god plenumsdiskusjon. NVIO har etter ledersamlingen studere utkastet til handlingsplanen og kommet med sine innspill til FD. Den ferdige handlingsplanen vil regjeringen etter planen legge frem på 2. mai Det andre hovedtemaet for årets ledersamling var å diskutere tiltak for å bedre rekrutteringen og medlemspleie. Dette ble diskutert regionsvis for å styrke arbeidet i og mellom lokalforeningene i same region. 7 kontingenter, nesten 2 år i Libanon (UNIFIL), 1 år i Kosovo og Makedonia (KFOR) og 1 år i Basra og Bagdad Irak (IZSFOR og NTM). Roger Helmers har skrevet frilans for en del aviser/tidsskrifter og er allerede kjent for mange i NVIO som frilanse journalist her i Sjekkposten, og brenner for veteransaken. Han har også jobbet med informasjonsarbeid i Hæren som assisterende informasjonssjef i Hærens styrker. Han er også komponist, keyboardist og sanger, og kjent som Mannen som tok med seg tangentene ut i krigen, og gav ut CDen Yonder distant but within sight sammen med NVIO i Ledersamling i Asker Hotell Leangkollen Ledersamlingen ble i tillegg orientert om virksomheten, regnskap, budsjett og kontrollkomiteens vurderinger, og kom med innspill til forbundsstyrets virksomhet og arbeidsplaner

13 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme NVIO markerte sine 50 år Den 16. november 1960 ble "Norske militære FN-observatørers landsforening" stiftet på et møte i Gardeleiren. AV KrIstIn BjerKlI Tre måneder senere, den 16. februar 1961, ble den første generalforsamlingen avholdt, og landsforeningen formelt etablert med generalløytnant Odd Bull som første formann. Senere skiftet foreningen navn, først til FN-befalets landsforening, og i 1988 til FN-Veteranenes Landsforbund. Da ble foreningen åpnet for alle FN-veteraner, uansett grad. I 1997 ble foreningen åpnet for andre veteraner fra internasjonale operasjoner. og i 2009 skiftet foreningen til dagen navn. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) kunne derfor markere sin 50-års dag, med arrangementer på Akershus festning og på Quality Hotel Leangkollen fredag 18. februar Programmet for den offisielle markeringen startet med en blomsterseremoni i President Odd Helge Olsen, professor Vidar Lehmann, Berit Magnussen og Forsvarsminister Grete Faremo fikk NVIOs hederstegn i gull. Minnelunden på Akershus festning, der NVIOs president Odd Helge Olsen talte, før forbundets eldste æresmedlem og tidligere president, generalløytnant Martin Vadset la ned blomster. Seremonien ble avsluttet med ett minutts stillhet til minne om alle de som har mistet livet som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner. Deretter var det en mottagelse med buffet i Fanehallen på Akershus Festning, der forbundets historie "Fra sosial klubb til interesseorganisasjon", skrevet av æresmedlem Vigar Aabrek ble presentert for innbudte gjester. Torfinn Sollerud fra NVIO avd. Salten hadde Forsvarsminister Grete Faremo til bords Kveldens toastmaster Vidar Falck, Svein Belsvik, Oddbjørn Wiggen, Petter Marki Paul Smines og Svein Dyrvik Fra mottakelsen i Fanehallen, forfatteren Vigar Aabrek signerte NVIOs jubileumsbok. Leder Forsvarets veteransenter John P. Backe overrakte et flott bilde i gave Om kvelden var det festmiddag på Quality Hotel Leangkollen i Asker for innbudte gjester, med forsvarsminister Grete Faremo i spissen. Under middagen ble det utdelt NVIOs hederstegn i gull til ; forsvarsminister Grete Faremo, Oberst (p) og professor, dr.med. Vidar Lehmann, nylig pensjonerte forbundssekretær Berit Magnussen, og president Odd Helge Olsen. Æresmedlem Martin Vadset la ned krans i minnelunden på Akershus festning. Hans Røesjorde, Ine Marie Eriksen Søreide på mottakelsen i Fanehallen 24 25

14 NVIOs historie Nå er det viktig at flest mulig benytter seg av disse fordelene det kan legge grunnlaget for enda gunstigere avtaler senere Wjhbs!Bb csfl Fra sos ial klu interes bb til seorgani sasjon Norge s V era Interna ete n sjonale forbund for Opera sjoner vetera n er vete t ra an kame rettigheter ratstø t tt te famil ie i tr t gjens eff ynstre ff euro rotr te aktivit ff te BNBB ter WVF lokalffo orenin g er Liban on Gaza Kong o K ash mirr An g o la Afgha nis sta t n vete t ranlo v Ir I ak Midtø ste e n medle m vetera smøter ntr t eff FN NATO OSCE MF O pårøre nde fo ore edra minn ag esmerk meda er ljjje er Bære eia sen sk a kurs der semin ar sekre tari fo forbun at dssty t re buds jettt vedte kter G.S har ordet Den 1. mars var en uvanlig dag på jobben. Selve Sekretariatet gjennom 12 år, Berit Magnussen, hadde sluttet. Det er ingen tvil om at gjennom sin tid i sekretariatet ble Berit en institusjon. Jeg tror alle medlemmer i NVIO vet hvem Berit er, og det er ikke tall på hvor mange som har fått svar på sine spørsmål, hjelp med sine problemer, eller bare en hyggelig prat med Berit. Da hun begynte var hun den eneste fast ansatte i forbundet, og sammen med Erling Hoëm og noen andre ildsjeler ivaretok hun alle sekretariatsfunksjonene. Berit er en type som løser en oppgave når hun ser den, og i årenes løp har hun hatt mer enn en finger med i det meste som har skjedd i FNVLF/NVIO. I Berits tid har både sekretariatet og forbundet vokst og endret seg, og Berit kan være stolt av sin rolle i denne prosessen. Alle som kjenner Berit vet at hun har en voldsom energi, som nå kommer til å få utløp i hagen hjemme, i omsorg for barn og barnebarn, og i lokalforeningen i Follo og Indre Østfold. Vi ønsker Berit en rik og aktiv pensjonisttilværelse sammen med sin Ulf. Berits etterfølger, Svein Bolstad, er for lengst på plass, og når dette leses har også vår nye organisasjonssekretær, Vibeke Strand, begynt i sin stilling. Selv er jeg begynt på oppløpssiden frem mot mitt andre forsøk på å pensjonere meg. Jeg lover å holde full fart fremover til min etappe er over. Styret har tilsatt Roger Helmers som min etterfølger. Alle de tre nye har lang fartstid fra internasjonale operasjoner, ved siden av meget relevant utdannelse og yrkeserfaring. Fremtiden for sekretariatet er lys! I denne beskrivelsen av endringene i sekretariatet synes jeg også det er riktig å trekke frem Katrine Sviland. Hun har arbeidet i sekretariatet som vikar siden september i or og har gjort en kjempejobb, både i forbindelse med innføringen av vårt nye medlemsregister, og ikke minst ved å få til en rekke avtaler om medlemsfordeler. Nå er det viktig at flest mulig benytter seg av disse fordelene - det kan legge grunnlaget for enda gunstigere avtaler senere. I tillegg til hennes egentlige oppgaver, har vi også hatt gleden av å utnytte hennes kompetanse som journalist. Hun forlater oss 30. april, og har forhåpentligvis en lys fremtid innenfor sitt egentlige yrke. Midt oppe i alle disse forandringene forlater vi vårt faste tilholdssted gjennom nesten 20 år i bygning 22, og flytter inn i midlertidige lokaler i bygning 37 på Akershus. Dette er en moderne kontorbrakkerigg, der vi skal dele hus med krigsveteraner, krigsinvalider, forsvarspensjonister og orlogsmenn. Forhåpentligvis vil sekretariatet flytte til nye gamle, permanente lokaler på Akershus om et par år. Jeg avslutter mitt innlegg med å gjenta: "For øvrig er det min mening at Stiftelsen Veteranhjelp bør støttes" og oppfordrer lokalforeninger og enkeltmedlemmer til å "gi så det svir", enten det er enkeltgaver, kjøp av "Rapport fra en blå bunker", utlodning under medlemsmøter, kronerulling eller noe annet. Det er stort behov for stiftelsen, og vi må ikke la de sjenerøse gavene fra Forsvarets veteranadministrasjon og Bæreias venner i forbindelse med 50-årsjubileet bli en sovepute. Små og store bidrag mottas med takk på konto nr Telefon NVIO:

15 :lokalforeningene :lokalforeningene Fengende foredrag for veteraner NVIO avd. Mosjøen og omegn arrangerte årsmøte på Fru Haugans Hotel fredag 18. februar og hadde foredragsholder fra Forsvarets Stressmestringsteam. AV trond erik Vollen nvio AVd. mosjøen og omegn Mange veteraner hadde benket seg i konferansesalen på Fru Haugans Hotel da veteranforeningen arrangerte sitt årsmøte. Årsmøtepapirene hadde i god tid blitt sendt ut til medlemmene og valgkomitéen hadde gjort en god jobb. Det var derfor rakettfart gjennom sakslisten. Regnskapet viste særdeles god orden og foreningen skrur opp aktivitetsnivået enda et par hakk for Styrets sammensetning blir i år som i or. Foreningen hadde i år vært så heldige å få psykolog Trond Haug fra Forsvarets Stressmestringsteam Værnes til å holde foredrag. Haug har jobbet over 20 år i Forsvaret og har i en årrekke jobbet med oppfølging av soldater og pårørende. Han kom i or ut med boken "Såret soldat" sammen med Libanon-veteran Per Jevne. Foredragsholderen engasjerte forsamlingen fra første stund. Det var fascinerende å høre de mange vinklingene psykologen hadde på det som skjer før, under og etter tjenesten. Også i et historisk perspektiv. Han forklarte også den økende interessen for sitt fagfelt etter at Forsvaret begynte å ta "medaljens bakside" på alvor. Livet kan bli snudd helt om ved en enkelt hendelse, sa Haug. Dessverre finnes det ikke verktøy for å reparere det like fort. Som ambassadører for den norske stat når soldatene reiser utenlands må Staten også ta imot dem som ambassadører når de kommer hjem igjen, mente han. Selv om fokuset nå er på dem som sliter skal vi heller ikke glemme at 90-95% av de som kommer tilbake har gode erfaringer fra sin fredstjeneste, avsluttet psykologen. Etter foredraget var det åpent for spørsmål og diskusjon. Leder i veteranforeningen, Roy Brubakk, takket av foredragsholderen med en en tradisjonell Vefsn-gradstokk med lokale utsagn av "vær og vind". Besøk av Jan William Steen i Alta HV hytta på Jotka i Alta AV per martin ovesen, nvio AVd. AltA Gleden er stor i NVIO avd. Alta som etter mange års kamp, omsider har fått tilgang til HV hytta på Jotka. Hytta tilhørte i sin tid Alta bataljonen, men da den ble borte så fulgte hytta med på lasset til HV Porsangermoen. Så en stor takke HV 17 for velvilje til å gjennomføre dette. Hytta ligger ca 35 km fra Alta opp på ellet. Ikke så langt fra Alta Demningen ligger den i et enormt stort og kjempe flott tur område, med en masse fiske muligheter. Undertegnede og Cherryl fikk den ære å prøve hytta ut i helga - vi koste oss veldig, synd helgen er så kort. Vi tok noen bilder som viser standarden på hytta. NVIO avd. Alta håper vi en dag kan ta med oss medlemmer fra andre lokallag opp dit. Hytta har 14 sengeplasser, så vi kan være mange medlemmer der på samme tid. Den 9 februar hadde NVIO avd. Alta og omegn besøk av Jan William Steen, for å fortelle om sine opplevelser fra tjenesten ute, og om å bli mottatt hjemme av det offentlige. AV per martin ovesen,nvio AVd. AltA I snart fire år har Jan W. Steen reist rundt om i Norge og holdt foredrag om ulike temaer rundt norsk millitær deltakelse i internasjonale operasjoner. Jan W. Steen er selv veteran med over tre års tjeneste i ulike militære operasjoner. Han har arbeidet fem år som organisasjonssekretær i NVIO. Det siste året har han arbeidet hardt for skadde veteraners rettigheter og verdighet. Av de ulike foredrag han holder er det spesielt foredraget Tilbake til virkeligheten som blir etterspurt, og som Steen holdt for NVIO avd. Alta denne kvelden. Dette omhandler den friske soldaten på vei ut i krigssonen, kontra det psykiske syke mennesket som kommer hjem. Alle hendelser gjennomgås, fra reell krig og konflikter til tap av menneskeliv, samlivsbrudd, og det første møtet med det hjelpeapparatet som er ment å fange opp skadde veteraner. Hvordan er virkeligheten for en skadd veteran? Hvordan lever en med en diagnose som PTSD? (Foredraget brukes blant annet av NVIO, Forsvaret, Kirkens SOS, ulike veteranmiljøer, NAV, Forsvarets krigsskole, med flere. I forkant av foredragskvelden gikk NVIO avd. Alta ut i media, og vår leder i Alta gikk i annonseringen hardt ut mot det offentlige. Foredragskvelden fant sted på Rica hotell her i Alta, og det kom 49 personer for å høre på Jan W. Steen fra: Frp, Ap, SV, H, Buf etat, Høyskolen i Finnmark, Politiet, NAV, Mental Helse, Psykiatrien og Helsevesenet i Alta kommune, Flyktningetjenesten, og en rekke veteraner. Steen gjennomførte foredraget på en rå men ærlig måte. Temaer som selvmord, aggresjon og forhold til rus samt møtet med NAV, leger og spesialister gav et innblikk i hvordan veteranen blir ett saksnummer, en bruker eller en klient. Jan holdt det gående i nesten 3 timer med foredrag, og med å svare på spørsmål i etter kant, og dette ble meget godt mottatt av de fremmøtte. Det ble en god del innspill fra de fremmøtte, og kvelden ble en meget god tankevekker over hva som møter en soldat ved hjemkomst, og senere i livet. Dagen etter var Jan W Steen innom lokal radioen (Radio Alta) og hadde en lang dialog med radioen på direkten derfra

16 :lokalforeningene :lokalforeningene Vellykket veteranmiddag i Stjørdal Årsmøte i NVIO avd. Rogaland Nye Støtt våre soldater produkter Kampanjen Støtt våre soldater har fått inn flere produkter i sin nettbutikk på Tirsdag 29 mars inviterte Stjørdal kommune veteraner fra internasjonale operasjoner som er bosatt i kommunen til middag i manskapsmessen Værned garnison. AV svein BelsVIK, nvio-trøndelag Omkring hundre veteraner møtte opp, gamle og unge, kvinner og menn. De elste med tjeneste fra Tysklandsbrigaden og de yngste med tjeneste fra Tsjad og Afghanistan. Det var ekssoldater fra alle de operasjoner Norge har deltett i fra 1947 frem til i dag. En ting var i alle fall de tidligere soldatene enige om, uansett alder og hvor de hadde tjenestegjort, de satte pris på samlingen som kommunen sto bak. De roste tiltaket som Stjørdal kommune, HV-12, Stjørdal og omeng Forsvarsforening og NVIO-Trøndelag arrangerte sammen. Veteranene satte også stor pris på at sjef HV-12, sjef t Ørland hovedflystasjon, sjef Luftkrigsskolen, Forsvarets veteran-admistrasjon og ordfører Stjørdal kommune deltok på treffet. Dette er det andre treffet i landet der kommunen hedrer sine veteraner, vi oppfordrer andre kommuner til å gjøre det samme. (Trondheim kommune gjør det den 29 mai) NVIO avd. Rogaland har hatt årsmøte med 31 medlemmer til stede. Møtet ble innledet med ett minutt stillhet for tidligere kasserer og sekretær Rolf Rolfsen som nylig gikk bort bare 48 år gammel. AV jarl pedersen, nvio AVd. rogaland Årsberetningen viste til en god aktivitet, både med veteramntreff, foredrag og annet. Også veterankompaniet kunne vise til stor aktivitet i Kjell Brosten hadde takken nei til gjenvalg som leder. Ny leder ble Jarl Pedersen. Styret ellers består nå av Frank Skofteland som nestleder, Leif Renberg som kasserer, Kjell Færstrand, Lars-Magnus Hallanger og Merete Aanestad som styremedlemmer. Varamedlemmer ble Torkel Gausland og Elisabeth Bernssen. Revisor Arnfinn Kalhovd ble gjenvalgt og valgkomité ble Kjell Brosten og Tom Toresen. Møtet ble avrundet med hyggelig, sosialt samvær med pizza. Sjekkposten retter: Pga forsinkelser og tekniske problemer i produksjonen av Sjekkposten nr falt en byline ut. Hovedartikkelen Veteranarbeid gjennom 50 år på s. 6 er skrevet av Vidar Falck. Leserinnlegget Trehjulssykkel i forrige nr. var sendt inn av Terje Reppen. Produktene i "Støtt våre soldater" farger og logo bæres for å vise solidaritet med våre soldater uavhengig av HVOR man utfører sin tjeneste. Bær effektene synlig og vis at du også støtter våre soldater Buff 65,- Magnet 50,- Refleksbånd/ Slapwrap 45,- Pins 50,- (selges to og to) Stoffsløyfe 30,- Foto: Morten Granhaug, BFO 30 31

17 :kontakt: med leserne :kontakt: med leserne -I er flinke i Norge! Veteraner til Nordpolen Kameratstøttekurs. Det hørtes litt okay ut, så som nyansatt forbundssekretær i NVIO tenkte jeg at det må jeg delta på. Jeg meldte meg på og kom med. Det har jeg ikke angret på. Kurset var en lærerik affære. Jeg var også så heldig at det var noen representanter fra Danmark på kurset. Jeg benyttet selvsagt anledningen til å snakke litt med dem og høre litt om hvordan de drev veteranarbeid i Danmark. Jeg har vært på besøk i det Danske FNmuseet i Frøslev leiren nede ved grensen til Tyskland, så jeg visste at de hadde en svært oppgående veteranorganisasjon i Danmark. Jeg fikk gjennom mine samtaler med mine nye danske venner vite adskillig mer om hvordan de så på det arbeidet som ble gjort her i Norge for våre veteraner, spesielt kameratstøtte arbeidet. Jeg bør vel presentere mine nye venner, Britta Bastholm Vistisen og Ole Stockholm Pedersen. Britta er sykepleier og har tjenestegjort i Bosnia, Kroatia, Kirgisistan, Eritrea, Sudan, Irak og Afghanistan. Ole har tjenestegjort i Unprofor i Bosnia og i Unficyp på Kypros. Deres deltagelse på kameratstøttekurset kom i stand gjennom en invitasjon til den danske veteranorganisasjonen, Blå Baretter. De ble begge forespurt om de ville delta, og begge takket selvsagt ja. De kom til Norge med store forventninger og var veldig spent på å høre om kameratstøttearbeidet i Norge. Norge presenterte seg fra sin beste side, med vinter og sol og de ble umiddelbart kjempebegeistret for Bæreia. De beskrev stedet som en perle og et rekreasjonsenter utover det vanlige. Kurset ble en åpenbaring i kameratstøttearbeid for våre danske venner. De skrøt av det opplegget som NVIO s ansvarlige for kameratstøttearbeidet Knut Østbøll har laget. Kurset var svært profesjonelt gjennomført og foredragsholderne var engasjerende og dyktige. De var også veldig imponert over innholdet og konstaterte at kameratstøtte arbeidet i Danmark lå litt etter Norge på dette feltet. Kameratstøttearbeidet i Danmark drives Britta Bastholm Vistisen og Ole Stockholm Pedersen fra den danske veteranorganisasjonen, Blå Baretter gjennom veteranorganisasjonen Blå Baretter og var veldig sentrert rundt telefon. I Danmark heter det KSO (kameratstøtteordning). De har dessverre heller ikke noe sted i Danmark a la Bæreia. De kan bruke Frøslev-leiren, men der er det også mange andre som holder til. Britta og Ole tok med seg noen gode ideer tilbake til Danmark og de gledet seg allerede til trinn 2. Norge er nok de som har kommet lengst i Norden på kameratstøtte og pårørende arbeid, og danskene konkluderte med at Norge er mer enn fotballspillende ellaber. Svein Bolstad I slutten av mars overnattet prins Harry i telt på Svalbard i 25 kuldegrader. Han var sammen med fire krigsveteraner, som alle ble skadet i Afghanistan. De fire er kaptein Martin Hewitt (29) fra Fallskjerm regimentet. I en trefning ble han skutt i høyre skulder og fot. Alle nerver til armen ble ødelagt og han ble lam i høyre arm. Han er god på ski og regner med å delta i Paralympiske Vinterleker i Sochi i Russland i Neste mann er sersjant Steve Young (28) fra Welsh Guards. Han fikk ødelagt ryggen da en vei bombe detonerte. Kaptein Guy Disney (28) måtte amputere høyre fot rett under kneet etter at en rakett gikk gjennom det pansrede kjøretøyet han satt i, gikk gjennom leggen samt drepte sidemannen. Fjerdemann er menig Jaco van Gass (24) som måtte amputere venstre arm fra albuen. Han var i Fallskjerm regimentet og ble skadet på sin andre tur til Afghanistan. I løpet av april skal disse sårede krigsveteraner gå på ski til Nordpolen. De håper å bli de første skadede som klarer å gjennomføre en slik strabasiøs tur. Prinsen, som selv har tjenestegjort i Afghanistan, deltar på den første fem dagers etappen. Veteranene skal tilbakelegge 320 km og regner med å bruke fire uker. Bak turen står den veldedige organisasjonen Walking With the Wounded. De har som målsetting å samle inn to millioner pund. Pengene skal brukes til å hjelpe skadede veteraner i UK. I følge prinsen vil denne ekstraordinære ekspedisjonen skape blest om det forhold at nasjonen skylder noe til de vi sender ut for og sloss. Og som kanskje kommer skadede og engstelige, fysisk og følelsesmessig tilbake. Walking With the Wounded arbeider med å reintegrere skadede veteraner i samfunnet. De ønsker å hjelpe de som er blitt skadet, både fysisk og mentalt med å få seg sivilt arbeid. Det å ha en jobb er ofte nøkkelen for veteranenes nye fremtid. Norsk guide på turen er polar utforskeren Inge Solheim. I følge ham kalte de gamle norske oppdagerne polområdet for Djevelens Dansegulv, så uberegnelig og dødelig som det kunne være. Ekspedisjonen regner med at minst to av veteranene vil fullføre turen! Rasmus Falck Glem ikke at NVIO har egen hjemmeside og er på Facebook Bli fan av oss Facebook 32 33

18 :kontakt: invitasjoner :kontakt: invitasjoner Fiske i Altaelven! NATO OSCE Fisket blir avholdt den juni.2011 (fredag til Søndag). Nvio avd. Alta tilbyr: Fluefiske i en av verdens beste lakseelv (kan også fiske med sluk) Fluefiskekurs Fiske fra elvebåt Overnatting i Lavo Sosial sammenkomst med gode venner EU DE BLÅ BARETTER LIMFJORDEN Den danske internationale Veteranorganisation Vi fejrer 40 års jubilæum, og fyrer den af ved en reception og EUROTRÆF 2011 den oktober. NVIO avd. Alta står for overnatting, båt, fiskeutstyr, mat og transport for de som trenger det. For mer informasjon se Påmeldingsfrist 1. juni For påmelding kontakt: sigurd pedersen e:post: telefon Giverglede søkes til stiftelsen «Veteranhjelp» En av Forbundets oppgaver er å hjelpe veteraner og deres pårørende som sliter etter utenlandstjenesten. Enkelte ganger kan veteranene få akutte økonomiske problemer som må løses umiddelbart. For å kunne gi slik øyeblikkelig hjelp, har NVIO opprettet Stiftelsen Veteranhjelp. Pengene går utelukkende til å hjelpe veteraner og pårørende som trenger økonomisk støtte. Betaling skjer til kontonr EUROTRÆF oktober i Aalborg Til dette a rs træf har vi lagt vægten pa det sociale samvær, idet vi lægger ud med at fejre vort 40 a rs jubilæum. Det sker ved en reception i Messen i Kantinen pa Nørre Uttrup Kaserne fredag den 7. oktober fra kl til 1500 hvor vi er værter, ved et let traktement og drikkevarer, og er sa ledes vederlagsfrit. Derefter vil resten af dagen være fri, til at bese vor by, hvor den nye havnefront er ved at være færdig, ogsa det nye store indkøbscenter FRIIS samt kulturhuset NORDKRAFT, der begge er et besøg værd, eller i centret syd for byen, og endelig er der jo de sma listige steder, der ogsa er et besøg værd. Lørdag vil have den traditionelle Gudstjeneste, efterfulgt af march gennem Aalborgs ga gader til F Medborger- huset, hvor vi bliver modtaget af en repræsentant fra bystyret. Herefter vil resten af dagen være fri til kl. 1800, hvor der er festmiddag pa Restaurant Orkideen, Ølgodvej 1. Overnatning vi har reserveret et antal værelser pa Zleephotel, Hadsundvej 182, 9000 Aalborg. Hotellet er et moderne. Hotellet er med pæne værelser og Morgenmad. Af praktiske grunde beder vi om reservationen ga r gennem os. Vi beder om bindende tilmelding senest den 15. september, evt. afbud pa grund af sygdom kan accepteres til og med den 25 sep. og vi beder om det er pr. mail Tilmelding. Be om at få tilsendt våres tilmeldingsskjema, og at en person afregner med vor kasserer ved ankomsten, eller lige efter receptionen. Vi forbeholder os ret til mindre ændringer i programmet. Påmeldingsskjema kan og skrives ut fra under Invitasjoner til veteraner

19 :medlemsservice Medlemsfordeler Som medlem i NVIO kan du benytte deg av medlemsfordelene vi tilbyr. Vi har fått i stand gode avtaler på vegne av våre medlemmer. Det er viktig for oss å finne seriøse og landsdekkende samarbeidspartnere slik at alle medlemmer kan dra nytte av medlemskapet. Vi arbeider kontinuerlig med å få til gunstige avtaler for medlemmene i NVIO, og vil dermed gjerne vite hva medlemmene selv ønsker som medlemsfordeler. Ta gjerne kontakt om dere har forslag. Full info om medlemsfordeler finner du på Produkter fra Aksess & Daylight NVIOs medlemmer får 25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær hos Aksess & Daylight. Klærne kan bestilles via NVIOs nettbutikk. Justissektorens kursog øvingssenter Som medlem i NVIO får du medlemspriser på overnatting hos JKØ i Stavern. For bestilling/priser, se kontaktinformasjon på feriesenterets hjemmeside eller ring direkte til senteret for priser. Brilleland Gjennom en samarbeidsavtale tilbyr vi NVIO sine medlemmer følgende: Komplett brille: 10%, Solbrille: 10% Discover Travel Som medlem i NVIO får du og hele ditt reisefølge 1000,- i rabatt per person. Oppgi at du er medlem i NVIO når du skal bestille din drømmeferie. Se og Kontakt oss på tlf: Hurtigruten NVIO har inngått en avtale med Hurtigruten og medlemmene vil etter hvert få spennende tilbud på reiser i Bestilling til: BI Reiser v/bjørn Inge Nordland, tlf: Lilleput reiser Reiser til skjulte, greske perler! April t.o.m. 11/6 og 13/8 8/10 10 % rabatt. Øvrig sesong 5% rabatt. Bestillinger gjøres på telefon, og medlemsnummer må oppgis. Tlf , SATS på en sprekere hverdag Vi hjelper deg igang! Gratis prøvetime á kr 200,- ved fremvisning av annonsen (gjelder i 2011 og kun 1 gang pr.person) Du må være over 60 år og dokumentere gyldig medlemskap i NVIO Muligheter for tre måneder udokumentert frys av medlemskapet Tilbudet gjelder 12 mnd dagtidsmedlemskap på ett senter. Adm. gebyr på kr. 200,- tilkommer v/innmelding. Minste totale årspris fra 3376,- Finn ditt nærmeste SATS-senter på Nobels fredssenter NVIOs medlemmer får 25 % rabatt hos Nobels fredssenter. Barn under 16 år har gratis adgang. Husk å vise NVIOs medlemskort i billettluken! Sandefjord paintball NVIOs medlemmer får 15% rabatt mot fremlagt medlemsbevis hos Sandefjord Paintball. Artic glass Andøya Medlemmer av NVIO får 30 % på håndlagede glassprodukter fra Arctic glass Andøya. Seniortilbud SATS Som NVIO medlemmer over 60 år får en rekke fordeler dersom du ønsker å melde deg inn i SATS. Benytt deg av muligheten til å få en gratis prøvetime på ditt lokale SATS senter. Kupong for gratis prøvetime finner du nederst på siden. For mer informasjon om denne medlemsfordelen, priser, SATS sentere, hvordan melde deg inn, og info. til allerede SATS medlemmer - se menyvalg: Medl.fordeler, Seniortilbud SATS. Få 33% rabatt! Trening du har glede av Nyttige lenker Her er et utvalg lenker til nyttige nettsteder. For enda flere, se våre nettsider VETERANER Forsvarets Veteran administrasjon/forsvarets veteransenter Roger Helmers: myspace.com/rogerhelmers, reverbnation.com/rogerhelmers Kameratstøtte.no: Dovrefjell alliansen: World Veterans Federation: Courage to Care Campaign: usuhs.mil/psy/courage.html Veterans and Military Family Health: eplus/veteransandmilitaryfamily health.html FORSVARET Forsvarsdepartementet: html?id=380 Forsvarsnett: Befalets Fellesorganisasjon: Norges Offiserforbund Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL): Norsk Tjenestemannslag NTL: Personellforbundet: Hjelpetelefoner Kameratstøttetelefonen: Mental Helses hjelpetelefon Kirkens SOS Krisetelefon, Forsvarets grønne linje: Hærens styrkers senter for pårørende: Forsvarets Forum: FN-sambandet: Folk og Forsvar: Milforum Norske reserveoffiserers forbund PSYKISK HELSE- ORGANISASJONER Mental Helse Modum Bad Senter for Krisepsykologi: HELSE Doktor Online Norsk Pasientskadeerstatning Fritt sykehusvalg RUSTILTAK Anonyme Alkoholikere NaNorge ANDRE NYTTIGE NETTSIDER Advokaten hjelper deg Sjøforsvarets pårørendetelefon Luftforsvarets pårørendetelefon Røde Kors-telefonen for barn og unge: Bekymringstelefonen Voksne for barn: President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: Tlf: Visepresident Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: Styremedlem Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob: Styremedlem Anne-Kari Andreassen Niels Windsvei 35, 6009 Ålesund Mob: Tlf: Fax: Styremedlem Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: Styremedlem Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: Mobil: Kontor Banak Mil tlf: :medlemsservice Forbundstyret i NVIO 2010/2012 Styremedlem Amund Flesvik Vestre Hurdalsvei Maura Mob: Varamedlem Kjell Brosten Øvre Stokkavei Stavanger Tlf: Mob: Varamedlem Frank Freding Langstranda Bodø Mob: Varamedlem Sigurd Jentoft Pedersen Aronnesvn Alta Mob: Varamedlem Per Morten Bjørnstad Korvaldveien Mjøndalen Tlf: Mobil Varamedlem Dag Handal Hammerslandsgr Søreidgrend Tlf: Mob: Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene Region 1: Finnmark og Troms Ola van der Eynden, Sigurd Jentoft Pedersen Region 2: Nordland Kjetil Valrygg, Frank Freding Region 3: Trøndelag Svein Dyrvik Region 4: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane Anne-Kari Andreassen Region 5: Hordaland, Rogaland, Agder, Vestfold, Telemark Odd Helge Olsen, Kjell Brosten, Dag Handal Region 6: Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold, Oppland, Hedmark Heidi J. Brudal, Amund Flesvik, Per Morten Bjørnstad

20 :medlemsservice :medlemsservice Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Alta og omegn Leder: Sigurd Pedersen Aronnesvei 70, 9514 Alta Telefon: , Mobil: NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Knut Bjørnsen Teige Glassverkveien 21 B 1363 Høvik Mobil: NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: NVIO avd. Bergen og omland Leder: Paul Harald Smines Postboks 941 Sentrum, 5808 Bergen Mobil: Tlf: NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: , Telefon: NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Per Morten Bjørnstad Korvaldveien 141, 3050 Mjøndalen Telefon: , Mobil: NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Yngve B. Larsen Skage, 7266 Kverna, Telefon: Mobil: NVIO avd. Førde og omland Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): , Mobil: Telefon: (a): NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Roald Høgberget Rosethaugv. 14, 2830 Raufoss Tlf: , Mobil: NVIO avd. Glåmdal Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger, Mobil: NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Helge Norderhus Kjørrhovda 15, 2660 Dombås, Mobil: , Telefon: , Fax: brandsdalen.nvio.no NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: , Mobil: NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: NVIO avd. Hammerfest Leder: Tom Jacobsen Fjordaveien 18, 9610 Rypefjord Tlf: NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Knut Forn Postboks 615, 9486 Harstad Tlf: , Mobil: NVIO avd.haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: , Mobil: NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: , M: NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn Kongsberg, Mobil: NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: Mobil: NVIO avd. Kvalsund Leder: Peder B Pedersen Sandmovn. 15, 9620 Kvalsund, Telefon: , Mobil: NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Hans Atle Strømeng Brennelv, 9700 Lakselv Mobil: Kontor Banak: Mil tlf NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: , tlf: , NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien Skjetten Mob.tlf NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Postboks 84, 6501 Kristiansund M.: NVIO avd. Ofoten Leder: Hallgeir Ramstad Holmenveien 12, 8514 Narvik Mobil: Telefon: NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangsbø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: NVIO avd. Oslo Leder: Trond Werner Postadr: Bygn. 55, Oslo mil/akershus, 0015 Oslo Telefon: , NVIO avd. Rana og omegn Leder: Arnljot Skogheim Postboks 1426, 8602 Mo i Rana Mobil: NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Eivind Hansen Pb 51, 3533 Tyristrand Mobil.: NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn Hundvåg Mobiltelefon: NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: , Tlf: NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: , Fax NVIO avd. Salten Leder: Torfinn Sollund Trostveien 4 C, 8200 Fauske Mobil: NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 sandefjord Tlf: , Mobil: , Fax: NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum Ålesund Telefon: Mobil: NVIO avd. Svalbard Leder: Jan Arild Lie PB. 0153, 9171 Longyearbyen Mobil: NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Per Inge Øye 6170 Vartdal Telefon: NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng Telefon: , Mobil: NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: Mobil: NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn Bardufoss Mobil: NVIO avd. Tromsø Leder: Frank Stormo Langnesvn 51B 9016 Tromsø Mobil: NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: NVIO avd. Valdres Leder: Roger Markussen Postboks 5, 2901 Fagernes, Tlf: , Mobil: NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29, 3268 Larvik, Mobil: NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei Myre Mobil: Telefon: NVIO avd. Voss og omland Leder: Bernt Ove Røthe Postboks 567, 5703 Voss, Tlf: , Mobil: NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: NVIO avd. Østfold Leder: Anne Mette Blix Idd, Skottene gård 1765 Halden Tlf: Mobil: NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien Jessheim Telefon: Mobil: Sist oppdatert Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Postboks 1635 Vika, 0119 Oslo Kontor: Bygning 22, Akershus Festning Telefaks: Forbundets hjemmeside: Bankgiro Org.nr SEKRETARIATET: Generalsekretær: Vidar Falck Tlf.: Mobil: e-post: Informasjonssjef/redaktør: Kristin Bjerkli Tlf.: Mobil: e-post: Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Tlf.: Mobil: e-post: Forbundskontor: Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: , Telefon: e-post: Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: , , e-post: Rådgivere: Bjørn Næss Telefon: Mobil: e-post: Geir Stamnes Mobil: e-post: Husk å melde adresseforandring til NVIO Bli fan av oss Facebook 38 39

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Informasjon til veteraner

Informasjon til veteraner Informasjon til veteraner særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Har du fått psykiske senskader på grunn av tjeneste i internasjonale

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Stortinget v/forsvarskomiteen Vår ref: 242/2009/NVIO/VF Tidl ref: OT.prp. nr. 67 (2008-2009) OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien.

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Var aldri redd Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Åshild Eidem (tekst og foto) Hun kan ikke

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Snakk om familieutfordringer

Snakk om familieutfordringer Snakk om familieutfordringer Vi er opptatt av at det skal være så enkelt som mulig å sy sammen veteranfamiliens liv etter et internasjonalt oppdrag. Stadig flere reiser ut, både fire og fem ganger. Det

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

OP-POSTEN. Samhold Erfaring - Styrke NR. 1 2010. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland

OP-POSTEN. Samhold Erfaring - Styrke NR. 1 2010. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland OP-POSTEN NR. 1 2010 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland Samhold Erfaring - Styrke 2 Lederen har ordet Først vil jeg takke årsmøte for tilliten dere har gitt

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager logistikkorganisasjon Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager Jon G. Reichelt Institutt for militærpsykiatri (IMP) Tidligere kjent som KPS Forfatter Prosjektittel 29.11.12 1 Veteranbegrepet

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være?

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være? Opplegg til samling Tema: Hvem vil jeg være? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Beredskapsplan for Strømme skole

Beredskapsplan for Strømme skole Beredskapsplan for Strømme skole Plan for å håndtere dramatiske hendelser og krisesituasjoner; ulykker og dødsfall. Katastrofesituasjoner Med en katastrofesituasjon menes en så omfattende og dramatisk

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Vel møtt! Velkommen til Sessvollmoen! Helsefaglig implementering av Regjeringens handlngsplan for veteraner 28 november 2012 Sessvollmoen

Vel møtt! Velkommen til Sessvollmoen! Helsefaglig implementering av Regjeringens handlngsplan for veteraner 28 november 2012 Sessvollmoen Vel møtt! Velkommen til Sessvollmoen! Helsefaglig implementering av Regjeringens handlngsplan for veteraner 28 november 2012 Sessvollmoen 28.11.12 1 28.11.12 2 Praktiske forhold 28.11.12 3 FORSVARET Kirurgibygg

Detaljer

FORSVARETS VETERANER Brukerundersøkelse

FORSVARETS VETERANER Brukerundersøkelse FORSVARETS VETERANER Brukerundersøkelse FAKTA Innledning Hva mener veteranene? Brukerundersøkelse: For første gang har vi spurt veteranene hva de mener om Forsvarets tjenester. I arbeidet med å få på plass

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Militærmedisinsk Fagseminar 2010-09-24-26. MS Color Fantasy Oslo-Kiel T/R. Norsk Militærmedisinsk Forening

Militærmedisinsk Fagseminar 2010-09-24-26. MS Color Fantasy Oslo-Kiel T/R. Norsk Militærmedisinsk Forening Militærmedisinsk Fagseminar Norsk Militærmedisinsk Forening Etablert 21. desember 1882 Bergen 27. september 2010 Kjære kollega Velkommen til militærmedisinsk fagseminar på Kielfergen. Dette er første gang

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

ÅRSMELDING 2013 NVIO AVD. NORDMØRE

ÅRSMELDING 2013 NVIO AVD. NORDMØRE Side 1 av 5 ÅRSMELDING 2013 NVIO AVD. NORDMØRE ÅRSMØTE Årsmøte for NVIO avd. Nordmøre ble avholdt på Vårsøg Hotell, Surnadal, 8.3.2013. Hovedstyret/foreningstyre i 2013 bestått av: Leder: Per Kvarsvik

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer