Nærmere beskrivelse av utbyggingen av Elvebakken sykehjem

Transkript

1 Nærmere beskrivelse av utbyggingen av Elvebakken sykehjem

2 Innholdsfortegnelse 1.0 NAVN PÅ PROSJEKTET HOVEDMÅL SAMMENDRAG BAKGRUNN ARBEIDSPROSESS OG METODE OVERSIKT OVER SYKEHJEM OG OMSORGSBOLIGER I ALTA KOMMUNE VISJON NASJONALE FØRINGER OG UTVIKLINGSTREKK OVERORDNEDE FØRINGER FOR PLANLEGGING AV FREMTIDIG PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER I NYE TJENESTER VED ELVEBAKKEN SYKEHJEM Dagtilbud og døgnavlastning for personer med demens Døgnavlastning for personer med demens Dagsenter for personer med demens BASE FOR HJEMMETJENESTEN SERVICETJENESTER SOM KAFE, FRISØR OG FOTPLEIE TEKNOLOGI FOR TRYGGHET OG SIKKERHET ROMPROGRAM FOR NYE TJENESTER SITUASJONSBESKRIVELSE VED ELVEBAKKEN SYKEHJEM

3 1.0 Navn på prosjektet Nærmere beskrivelse av utbygging av Elvebakken sykehjem 2.0 Hovedmål Utbyggingen er et ledd i kommunens langsiktige plan for å styrke eldreomsorgen i Alta kommune ved å tilføre flere og nye tjenester. 3.0 Sammendrag Utbyggingen ved Elvebakken sykehjem er en viktig del av kommunenes strategi for den videre utbygging av tjenester til eldre i kommunen. I utarbeidelsen av planen har vi tatt utgangspunkt i nasjonale og kommunale føringer for eldreomsorg i framtida. Demografiske framskrivninger viser at framtidas brukere av de kommunale omsorgstjenestene vil bli flere. Tallet på eldre over 80 år fordobles de neste 35 årene. Den sterkeste tilveksten skjer fra Ved økt levealder i befolkningen blir det også flere med demens. Demensutfordringen vil kreve en betydelig utbygging av kapasiteten på tiltak og tjenestetilbud i årene som kommer. Man må planlegge for å tilrettlegge for en helhetlig og sammenhengende omsorgstjeneste som gir gode tjenester til personer med demens. Fremtidens omsorgsboliger er et satsingsområde for regjeringen fordi de fleste ønsker å bo i egne hjem tiltross for et stort omsorgsbehov. Trenden nå er å bygge tilrettelagte omsorgsboliger til fordel for institusjoner. For å kunne gi tilfredsstillende tjenester også i framtiden må man ta i bruk teknologi som et supplement til menneskelige ressurser. Nye omsorgsboliger må bygges med infrastruktur for teknologiske løsninger. Omsorgsteknologi som smarthus og sporingsløsninger kan avlaste og støtte pårørende samtidig som helsepersonell kan gjøre en bedre og mer effektiv jobb. Anvendelse av smarthusteknologi i omsorgsboliger gir økt trygghet og økt selvstendighet for beboerne. Brukergruppa foreslår at nye tjenester ved Elvebakken sykehjem blir omsorgsboliger med bemanning som er tilrettelagt for personer med demens, korttidsplasser og døgnavlastning. Boliger som er tilrettelagt for personer med demens passer også de fleste andre som har behov for omsorgstjenester. Omsorgsboligene må ha infrastruktur slik at det er mulig å ta i bruk anbefalt omsorgsteknologi som kan gi sikkerhet og trygghet til beboerne. Alta kommunes strategi for utbygging er å samle flere funksjoner som naturlig hører sammen i en enhet for å gi gode tjenester. En slik samordning vil være effektiv i forhold til å bygge opp spisskompetanse, her tenkt spesielt på demensomsorg. Samordning har også mange gevinster med tanke på samarbeid mellom ulike tjenesetenivå og gir også driftsøkonomiske fordeler. Base for hjemmetjeneste i tilknytning til omsorgssenter er med på å styrke kompetansen og gir rom for et større fagmiljø som igjen kan gi gevinst i form av å være en attraktiv arbeidsplass. Utbyggingen ved Elvebakken sykehjem vil gi 20 heldøgnsplasser, 10 plasser til døgnavlastning for personer med demens og inntil 16 plasser i dagtilbud I tillegg er det tenkt service tjenester som kafé/ kantine der en blant annet kan få kjøpt middag samt tilbud om frisør og fotpleie. Arbeidsgruppen har vurdert en egen smitteenhet og vil anbefale at dette utredes mer og da tas med i planen for utbygging ved Helsesentret. Behovet for en egen smitteenhet er ikke tilstede slik vi har 3

4 vurdert det i dag. Vi foreslår at man i utbyggingen ved Elvebakken sykehjem utvider et rom slik at det er mulig å isolere pasienter med smittsomme sykdommer. 4.0 Bakgrunn Utbyggingen ved Elvebakken sykehjem er et ledd i kommunens langsiktige strategi for eldreomsorgen i Alta kommune. Man ønsker å samordne tjenester på flere nivå for å skape robuste enheter både faglig og driftsmessig. I tillegg vil man være i forkant med å bygge ut tilrettelagte tjenester for eldre med store pleie- og omsorgsbehov for å unngå dyre ad-hoc løsninger. Det skal planlegges for minst 20 nye omsorgsboliger som blant annet skal erstatte eksisterende leiligheter i Marienlund Leilighetene i Marienlund er bygd på 70-tallet og tilfredsstiller ikke krav til omsorgsboliger. For å samordne flere tjenester skal det også planlegges for et nytt dagsenter samt at Hjemmetjenesten skal ha base i tilknytning til omsorgsboligene. Kommunen står ovenfor store utfordringer innefor eldreomsorgen de nærmeste årene. Vi har en forholdsvis ung befolkning nå, men i løpet av de neste årene vil antall eldre med behov for omsorgstjenester øke forholdsvis dramatisk. Framskrivninger for kommunen viser at vi frem mot 2030 kan forvente en nærmest fordobling i antall eldre over 67 år. Størst blir gruppen eldre over 80 år, som er de som vil ha størst behov for pleie- og omsorgstjenester. Denne planen bygger på formannskapsvedtak : Formannskapet har vurdert planpremisser og funksjonskrav til videre utbygging ved Elvebakken sykehjem og slutter seg til de momenter som fremkommer av saksfremlegget, herunder at nye funksjoner skal være minimum 16 fleksible omsorgsboliger, dagsenter, base for hjemmetjenesten og vurdering av etablering av en smitteenhet. Formannskapet ber om at man i planfasen også vurderer om funksjoner i eksisterende bygg kan endres eller flyttes Tiltaket er forankret i Økonomiplanens investeringsdel ( ) og i Boligsosial handlingsplan ( ). Bestillingsmandatet for utbyggingen ble vedtatt i Hovedutvalget for helse og sosial og blir lagt til grunn for det videre arbeidet med å planlegge utbyggingen. Vedtak i hovedutvalget for helse og sosial Hovedutvalget for helse og sosial vedtar vedlagte bestillingsmandat med vedlegg for videre utbygging av Elvebakken sykehjem. Hovedutvalget ber om at RO rapporten vedrørende avdelings størrelse legges til grunn i den videre planlegging 5.0 Arbeidsprosess og metode Brukergruppa har bestått følgende personer: 4

5 Leder Helse og sosial: Per Prebensen Omsorgsleder: Marie Stavang Virksomhetsleder Elvebakken sykehjem: Bente Stene Virksomhetsleder Hjemmetjensten sone øst: Åse Kolstad Ansatte representant fra Elvebakken sykehjem: Laila Hætta Representant fra Eldrerådet: Ellinor Isaksen Sykepleier: Karin Mikkelsen I planleggingen har vi brukt aktuelle nasjonale utredninger og planer i tillegg til erfaringer fra egen kommune og andre kommuner. Boligsosial handlingsplan Husbankens veileder for bygging av omsorgboliger og sykehjem Omsorgsplan 2015 Demensplan 2015 IS 1486 Glemsk, men ikke glemt Aktuelle rapporter og bøker utgitt av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Rapport fra teknologirådet Erfaringer fra andre kommuner 6.0 Oversikt over sykehjem og omsorgsboliger i Alta kommune I Alta kommune er det 6 sykehjem, 4 kommunale og driftsavtale med to private sykehjem, Furuly og Bossekop. Til sammen har vi 138 sykehjemsplasser herav 13 plasser til korttids -/ avlastning - og rehabiliteringsopphold og 32 skjermede plasser for personer med demens. Sykehjemmene varierer i størrelse fra 14 til 35 plasser. Vi har totalt 108 omsorgsboliger der noen få har heldøgnsbemanning. 7.0 Visjon Arbeidsgruppen har lagt til grunn for sitt arbeid både nasjonale og lokale framtidsanalyser for hva som blir omsorgsutfordringer de neste årene. Det er anbefalt å organisere helsetjenestene som en sammenhengende behandlingskjede med tjenester som er individuelt tilpasset. 5

6 8.0 Nasjonale føringer og utviklingstrekk Framtidas brukere av de kommunale omsorgstjenestene vil bli flere. Den største økningen av tjenestemottakere de siste tiår er personer under 67 år. Morgendagens brukere vil ha andre behov og problemer enn dagens tjenestemottakere, men også andre ressurser til å mestre dem. Framtidas brukere vil både bestå av nye generasjoner eldre og flere yngre tjenestemottakere, som vil kreve et mer mangfoldig tjenestetilbud. Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene. Utfordringene er først og fremst knyttet til nye brukergrupper, aldring, knapphet på omsorgsytere, medisinsk oppfølging og aktiv omsorg. Demens er den lidelsen som fører til flest år med alvorlig funksjonstap på slutten av livet og krever mest ressurser av den kommunale omsorgstjenesten. Demensutfordringen vil kreve en stor utbygging av kapasiteten på tjenestetilbud i årene som kommer. I en slik sammenheng blir det viktig å styrke hele tiltakskjeden fra hjemmetjenester og avlastning for pårørende til spesialisthelsetjenestetilbud. (St.meld. nr.25. Mestring, muligheter og mening). Demensomsorgen har fått økt oppmerksomhet gjennom Demensplan Demenssykdommene handler om enkeltmenneskers skjebne, så vel som familiers og pårørendes opplevelse og erfaringer. Demensplanen løfter fram 3 hovedsatsingsområder; dagaktivitetstilbud, bedre tilpassede botilbud og økt kunnskap og kompetanse. Demens er en progredierende sykdom. Den som rammes vil fungere dårligere og dårligere og tilslutt bli helt avhengig av hjelp. Sykdomsforløpet ved demens kan variere fra person til person, fra noen få år og opptil år.(kunnskapssentret, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) Det er vanlig å dele demensforløpet inn i tre stadier, mild demens, moderat demens og alvorlig demens. Personer med mild til moderat grad av demens kan bo enten hjemme sammen med omsorgspersoner eller i bemannede omsorgsboliger hvis de ikke har nødvendig tilsyn i eget hjem. 9.0 Overordnede føringer for planlegging av fremtidig pleie og omsorgstjenester i Alta Administrasjonen i kommunen har satt følgende overordnede kriterier for framtidig pleie- og omsorgstjenester: Kapasitet være på tilbudssida kapasitetsmessig Størrelse stimulere til felleskapsløsninger for å få robuste enheter faglig og driftsmessig Sentra/tun samlokalisering og samordning av pleie- og omsorgstilbud på flere tjenestenivå Eksisterende strukturer bygge ut tjenestetilbudene innenfor eksisterende strukturer 10.0 Nye tjenester ved Elvebakken sykehjem På bakgrunn av nasjonale og lokale føringer for fremtidens omsorgsutfordringer vil arbeidsgruppen foreslå blant annet å styrke demensomsorgen i Alta kommune gjennom å tilby en kjede av tjenester innefor samme område for å få til gode og tilrettelagte tjenester. Omsorgsboliger tilrettelagt for 6

7 personer med demens, dagsenter, døgnavlastning, plasser i skjermet enhet og mulighet for plass ved forsterket skjermet enhet er alle viktige deler for at helheten skal fungere best mulig. Nye tjenester: 1. Utvidet demensomsorg gjennom tilrettelagte omsorgsboliger med personalbase 2. Dagsenter med utvidet åpningstid (dag, kveld og helg) 3. Døgnavlastning for personer med demens og/evt.legge til rette for forsterket enhet 4. Base for hjemmetjenesten sone øst 5. Servicetjenester: kafe, frisør og fotpleie 6. Smarthusteknologi 10.1 Utvidet demensomsorg gjennom tilrettelagte omsorgsboliger I følge forskning som er gjort så er det vanskelig og nærmest umulig å definere hvem de eldre er og hvilke behov de har. Eldre er ingen ensartet gruppe og behovene endres over tid.( SINTEF forskning) Det som likevel ser ut til å gjelde for de som vil få behov for omsorgsbolig i tiden fremover er eldre over 80 år som pga fysiske svekkelser blir mindre mobil og får et større hjelpebehov. I tillegg ser en behovet for trygghet, sosial kontakt og inspirasjon og sosiale opplevelser i hverdagen som viktige faktorer for å komme i omsorgsbolig. Eldre med kognitiv svikt vil øke i framtiden og dermed vil behovet for tilrettelagte boliger for denne gruppen være stort. Demensplan 2015 sier at tilrettelegging for personer med demens og kognitiv svikt, må være et hovedprinsipp ved bygging av omsorgsboliger og sykehjem. Bemannede omsorgsboliger kan ses som et nytt ledd i omsorgstrappa. Disse boligene representerer en stor grad av trygghet for beboerne ved at hjelpen er nært tilgjengelig. Erfaringer fra andre kommuner viser at man trenger mindre bemanning i omsorgsboliger enn ved sykehjem. Pleie og omsorgstjenester ytes i dag både i eget hjem, omsorgsboliger og sykehjem. Flere enn tidligere får omfattende bistand i omsorgsboliger. Bistand kan gis av fast tilknyttet personale eller hjemmetjenesten. Omsorgsbolig er ikke en lovregulert boform og er derfor å betrakte som beboerens private hjem. Tjenestene er lovregulert og skal gis etter behov. Beboere i omsorgsboliger betaler for kost og bolig og eventuelt egenandel på de tjenestene som mottas. Beboere i omsorgsbolig kan få bostøtte. ( Husbankens veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem). Alta kommune har få tilrettelagte omsorgsboliger med fast bemanning. Dette fører til at brukere som ikke lenger føler seg trygg i eget hjem og har et mindre hjelpebehov enn en plass i sykehjem skulle tilsi likevel må tildeles plass i sykehjem pga mangelen på bemannede omsorgsboliger. Erfaringer som er gjort viser at det er lettere å tilpasse pleie- og omsorgstilbudet i omsorgsbolig til det behovet man har, enn man kan i institusjon. Det har og vist seg å være lettere å mobilisere familie og det sosiale nettverkets innsats ved at de hjelper til med små praktiske ting man selv ikke klarer lengre. I tillegg vil man holde seg lengre frisk ved at man må bruke egne ressurser. Forslag til tiltak: 20 fleksible omsorgsboliger som er tilrettelagt for personer med omfattende pleie- og omsorgsbehov. Boligene bygges etter prinsippet om universell utforming og tilrettelegges for personer med demens. 7

8 Det anbefales å bygge små tilrettelagte avdelinger med hjemlig miljø og lavere beboertetthet, inntil 10 leiligheter på hver avdeling med tilrettelagt fellesareal. Et omsorgstilbud som er godt tilpasset mennesker med demens er som oftest også et godt tilbud for øvrige brukere av pleie- og omsorgstjenestene. For at omsorgsboliger skal være et godt og trygt tilbud til personer med demens så må det være et fast personale som bidrar til å organisere hverdagen og gi pleie- og omsorgstjenester. Husbankens anbefalinger er at hver omsorgsbolig i bofellesskap har minimum 40 m2 privatareal. Boligen må ha kjøkken Plass til vask og tørk av klær bod Fellesarealet må inneholde: spisekjøkken og stue vaskerom kontor til personale utgang til felles uteplass 10.2 Dagtilbud og døgnavlastning for personer med demens Minst halvparten av alle personer med demens bor i eget hjem i dag. Frem mot år 2020 vil antallet øke betydelig. De fleste vil ha behov for tilrettelagte omsorgstjenester. Nasjonale mål er at alle skal gis mulighet til å bo i eget hjem lengst mulig og motta tilrettelagte tjenester som er individuelt tilpasset. I denne sammenhengen er det presisert at det må gis tjenester som dagtilbud og avlastningsopphold. Pårørende må ivaretas gjennom at kommunene kan tilby dagtilbud og døgnavlastning. Vi er avhengig å ha gode modeller for avlastning til pårørende som har omsorg for personer med demens for at de skal klare å stå i denne ofte svært krevende situasjonen. Det er godt kjent at de nære omsorgspersonene ofte er eldre ektefeller som selv har helseproblemer uten mye overskudd igjen. Omsorgsplan 2015 vektlegger individtilpassede tjenester og forskning viser at det er behov for ulike former for avlastning. Yngre pårørende som tar omsorgsansvar for sin mor/far som bor alene har oftere behov for fri i helgene og i ferier slik at de kan fortsette å leve et aktivt liv tiltross for det ansvaret de påtar seg. Ved å tilby avlastning i tilegg til andre hjemmebaserte tjenester vil man kunne utsette behovet for institusjonsplass. Det etablerte tilbudet som finnes for dagtilbud og avlastning passer ikke for personer med demens. Disse pasientene får problemer med hukommelse, orientering og praktisk handling. De har også økt sårbarhet for forandringer. På grunn av kognitiv svekkelse har personer med demens behov for små oversiktlige miljøer der de opplever kontinuitet og stabilitet. 8

9 Døgnavlastning for personer med demens Alta kommune har i dag ikke tilrettelagte døgnavlastningsplasser for personer med demens. Med tilrettelagte plasser menes små og forutsigbare miljøer der de møter kjent personale med god kompetanse på demensomsorg. Vi har døgnavlastningsplasser på sykestua og ved Helsesentrets sykehjem. Det man erfarer i dag er at dette er plasser som ikke er tilrettelagt for personer med demens og derfor ikke fungerer tilfredsstillende. I tillegg må man forvente økt behov for slike korttidsplasser når samhandlingsreformen trer i kraft. For å utsette behovet for institusjonsplasser må vi kunne tilby korttidsplasser til avlastning for pårørende som har store omsorgsoppgaver hjemme. Vi vet at eldre som for eksempel får en infeksjon kan få delir (akutt forvirrelse) og har derfor økt pleie- og omsorgsbehov i en periode. Hos personer med demens forsterkes denne tilstanden som følge av en allerede kognitiv svikt. Som et viktig ledd i omsorgskjeden vil arbeidsgruppen foreslå å bygge tilrettelagte avlastningsplasser for personer med demens. Avlastningsplassene kan også brukes ved utredning og diagnostisering av personer med mistanke om demenssykdom, samt til å avklare hvilke tjenester som videre skal gis. Døgnbemanningen her gjør at vi kan utvide tilbudet med dagavlastning til også å kunne tilby avlastning på noen ettermiddagstimer. Det gjør at man kan få avlastning på svært kort varsel og dermed kan pårørende som har krevende omsorgsoppgaver få en friere hverdag ved at man kan gjøre ting uten å måtte planlegge lang tid i forveien. Forslag til tiltak: Bygge 10 omsorgsboliger i en mindre enhet med fellesareal. For fleksibelt bruk bygges det slik at man kan dele denne enheten opp i en enda mindre enhet (2-4 plasser) Dette for at man i perioder har behov for forsterket skjerming av enkelte personer med demens. Ved å tilrettelegge for slike plasser er vi bedre i stand til å løse akutt oppståtte behov på en mer effektiv måte enn hva vi gjør i dag. I dag må vi ty til dyre ad-hoc løsninger ved at vi må skaffe lokaler og bygge opp ny bemanning rundt få brukere. Det er og en stor utfordring å skaffe kvalifisert personale til prosjekt som har kort varighet som for eksempel når vi må bygge opp forsterket tilbud rundt en bruker. Når det ikke er personer som har behov for forsterket tilbud brukes plassene til ordinære korttids - og avlastningsplasser for personer med demens. Leilighetene som skal brukes til forsterket skjerming må være lydisolerte. Rombehov i fellesareal: Fellesareal med kjøkken og oppholdsrom Skyllerom Lager Vaskerom med plass til vaskemaskin og tørketrommel Toalett i fellesarealer Utgang til terrasse og hage Kontor for personale Dagsenter for personer med demens Nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at spesielt tilrettelagte dagaktivitetstilbud kan være kostnadseffektive og gi hensiktsmessig avlastning for familien. 9

10 Definisjon: Et dagsenter er et tilrettelagt behandlings- og omsorgstilbud på dagtid. Tilbudet gis hjemmeboende i den hensikt å gi en meningsfull hverdag for brukeren i et miljø med fokus på opplevelse av mestring og trygghet, det vil si at aktivitetene er bygd på miljøterapeutiske prinsipper. (Gode tilbud i demensomsorgen, Aldring og helse)aktivitetene skal bidra til å vedlikeholde dagliglivets funksjoner så langt det er mulig. Alta kommune har siden 2009 tilbudt hjemmeboende personer med demens tilrettelagte dagplasser ved egen dagavdeling ved Vertshuset eldresenter. Gode erfaringer gjort ved dagsentret samt ventelister og nasjonale føringer gjør at vi ser behovet for å styrke og utvide dette tilbudet. Samtidig ønsker vi å tilby mer fleksible løsninger i forhold til avlastning. Dagtilbud er en tjeneste som i dag ikke er lovpålagt men det er klare indikasjoner på at dette blir en lovpålagt tjeneste. Ved å opprette dagsenter med 8 plasser i tilknytning til døgnavlastning kan vi tilby fleksible løsninger der pårørende kan få avlastnings tilbud også på kveld og i helger. Dette tenkes gjort ved at man tilbyr pasienter å komme til døgnavlastningen utenom ordinær åpningstid ved dagsentret. En ser for seg en driftsform der fast personal jobber i turnus og server de nye tilbudene. Disse tenkes organisert under hjemmetjenesten under forutsetning av at bemanningen her styrkes. Tjenester til personer med demens krever god kompetanse, stabilt personale i trygge kjente omgivelser. Ved å la samme personale serve disse tilbud kan man oppnå dette. Forslag til tiltak: Bygge dagsenter med 8 plasser i tilknytning til omsorgsboliger/døgnavlastning som er tilrettelagt for personer med demens. Behovet for en dagplass er svært individuelt men det er vanlig å tilby plass 2-3 dager i uka. Med utgangspunkt i plass 2-3 dager pr. uke vil dagtilbudet tilrettelegge for inntil 16 personer pr.uke. Rombehov for dagsenter: Kjøkken med mulighet for noe matlaging sammen med brukerne Spisestue plass til 11 personer (pasienter og personal) Oppholdsrom/stue Hvilerom med seng/sofa Garderobe og toalett Bad med dusj Kontor Tilrettelagt uteområde ( sansehage) 11.0 Base for Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten i Alta er delt inn i 3 soner, fra ytre - øst til ytre - vest. I sentral Alta er det 2 store soner som betjener ca 400 personer med ulike tjenester. Sone vest har lokaler ved Verthuset Eldresenter. Sone øst har i dag lokaler i kjelleren på Alta helsesenter. Hjemmetjenesten sone øst består av hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Til sammen ca. 20 årsverk med over 30 ansatte, i tillegg soneleder og ass.leder hver i 100 %stilling. Sone øst gir tjenester til brukere fra sentrumsområdet til Rafsbotn samt Tverrelvdalen. 10

11 Nattjenesten for sentral Alta er også organisert under sone øst og teller 3,6 årsverk. Å knytte base for hjemmetjeneste til omsorgsboliger gir gevinster som trygghet for beboere gjennom at hjelpen er nær, hjemmesykepleien opplever nærhet til brukerne med store pleie- og omsorgsbehov. Dette fører til større handlingsrom og bedre ressursutnyttelse både personellmessig og økonomisk. I planleggingen må det tas med en utvidelse av areal i forhold til økt bemanning som følge av de nye tjenestene. Man ser for seg en driftsform der de nye tjenestene kan organiseres tettere mot Hjemmetjenesten med hensyn til fleksible turnuser der noen ansatte kan jobbe både i og utenfor sentret. Dette åpner for nye løsninger for å bedre samarbeidet mellom personalet i omsorgsboliger og personalet i hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten i vår kommune har mye kompetanse i staben og er en attraktiv arbeidsplass for sykepleiere på grunn av varierte tjenester som gis pasienter i ulike aldersgrupper. Tradisjonelt har det vært problemer med å rekruttere spesielt sykepleiere til eldreomsorgen blant annet på grunn av lite fagmiljø. Ved å legge til rette for samarbeid på tvers av nivåer får man flere ansatte som samarbeider og dermed blir miljøet større. Rombehov for hjemmetjenesten sone øst: Møterom/undervisningsrom for 30 personer Kontor virksomhetsleder Kontor ass.leder Kontor Team 1: plass til ansatte rundt konferansebord, samt 3 datamaskiner på egne arbeidsbord. Kontor Team 2: plass til ansatte rundt konferansebord, samt 3 datamaskiner på egne arbeidsbord. 3 kontor til adm./arbeidsrom Møterom til samtale/veiledning Medisinrom Arkivrom Lager til kontorrekvisita-kopimasin/skriver Lager til medisinsk forbruksutstyr Pauserom med te-kjøkken og kjøleskap 2 toalett Til nattevakter: kontor med sofa /hvilestol og TV Garderobe med arbeidstøy Kontor team 1 og 2 kan bygges med foldedør slik at man kan utvide til et stort rom ved behov, for eksempel til felles møter. Andre behov: Parkeringsplasser for 12 leasingbiler med motorvarme uttak 12.0 Servicetjenester som kafé, frisør og fotpleie Eldresentre er et allmennforebyggende tiltak som motvirker ensomhet, passitivitet og sosial tilbaketrekning, og som skaper aktivitet og sosialt fellesskap. Å bygge omgivelser som stimulerer til aktive eldre er god forebyggende omsorg. Eldresentrene når mange og utløser en betydelig frivillig innsats på lokalt plan(st.meld.25 Mestring, muligheter og mening). For å skape aktivitet i hverdagen 11

12 for eldre er man blant annet avhengig av frivillig innsats. Vi må tilrettelegge lokaler slik at frivillige organisasjoner kan bruke sentret som møteplass til å ha forskjellige aktiviteter som skaper aktivitet til glede for beboerne på sykehjemmet og omsorgsboligene. Andre servicetjenester som frisør og fotpleie er tilbud som eldre ofte har behov for og som blir lett tilgjengelig ved at de er lagt til sentre der eldre møtes. Elvebakken sykehjem har kantine, men slik den fremstår i dag er den for liten til å bli et samlingssted for hjemmeboende eldre. Forslag til tiltak: Kafé/ kantine for 80 personer. En kafé av denne størrelsen kan ha foldevegg for mer fleksibelt bruk. Her kan nevnes møtevirksomhet for organisasjoner, kurs/møter for ansatte, større tilstellinger i forbindelse med høytider. Kafeen kan også utleies til andre arrangementer når den ikke er i ordinær bruk. AV- utstyr for mer fleksibelt bruk Rom for fotpleie og frisør Det er ikke behov for et produksjonskjøkken tilknyttet en ny kafé da kjøkkenet ved Helsesentret har kapasitet til å betjene det utvidede tilbudet ved Elvebakken sykehjem. Rombehov: Kjøkken ( ikke produksjonskjøkken) Kjølerom Lager 13.0 Teknologi for trygghet og sikkerhet Økning i antall eldre med forholdsvis store hjelpebehov og økt behov for trygghet samt det faktum at vi i fremtiden vil ha utfordringer med å skaffe nok hjelpepersonell, gjør at vi må tenke nytt og ta i bruk nye hjelpemidler for å kunne gi gode nok tjenester i framtida. Teknologi brukes som sikkerhet for pasientene. Denne teknologien kan gi hjelp til flere som et supplement til den menneskelige tilstedeværelse. Mange personer med demens vil for eksempel ikke klare å benytte ringesnor ved senga eller på badet hvis de trenger hjelp. Det kan derfor være aktuelt å installere passive alarmer som aktiveres når det skjer noe som ikke bør skje, for eksempel fall. Smarthusteknologi er en samlebetegnelse for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), anvendt i boliger, der de ulike komponentene kommuniserer med hverandre via et lokalt nettverk.(sosial- og helsedirektoratet, Smarthusteknologi). Teknologien kan brukes til å overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier. Anvendelse av smarthusteknologi gir økt trygghet og økt selvstendighet for beboerne. Det fører også til bedre arbeidsforhold for ansatte, økt kvalitet på tjenestene og økonomiske gevinster. Bruk av smarthusteknologi gir bedre fleksibilitet i boligens tekniske funksjoner, samt tids- og kostnadseffektiv omstilling når det oppstår behov for endringer ved andre brukerbehov.(husbanken) 12

13 Teknologirådet hevder at det å ha en klar visjon om hvordan en omsorgsbolig vil se ut om 15 eller 25 år kan spare oss mye penger. Feilbygging vil si at vi må bygge om boligene om noen år til en langt høyere prislapp. Hus banken har listet opp en del funksjoner som kan være aktuelle i en basispakke for omsorgsboliger: Røykdeteksjon på kjøkken, i soverom, stue og felles oppholdsrom Sengevakt ( føler om noen ligger i senga, kan aktivere tenning av lys om natten når senga forlates evt. registrere om ingen kommer tilbake til sengen i løpet av en forhåndsprogrammert tid) Komfyrvakt i alle kjøkken Dørvakt (felles utgangsdører eller fra egen leilighet) Trygghetsalarm - smykkesender Behovsstyring av lys, varme og inneklima Snoralarm ved toalett/dusj Mulige tilleggsfunksjoner Vanndeteksjon på bad Vindusvakt Fallalarm Utendørs solavskjerming eller gardinstyring Motoriserte dører Flere bevegelsesdetektorer for livstegn Med riktig planlegging og bruk av smarthusteknologi oppnås fleksible og programmerbare løsninger ved nybygg. Husbanken anbefaler at boligens smarthusinstallasjoner planlegges og utføres med utprøvde komponenter. Alle grunnleggende funksjoner som skal sikre trygghet og sikkerhet for beboerne skal bruke komponenter som har kablet signalforbindelse. Trådløs kommunikasjon og signalformidling over kraftnett skal kun brukes på ikke-kritiske smarthusfunksjoner som for eksempel lys og varme. Forslag til tiltak: Omsorgsboligene bygges med funksjoner som i basispakke og med tilleggsfunksjoner som beskrevet over. Hensikten med denne teknologien må være å gi god helsehjelp til de som trenger det. Man må gode rutiner slik at personvernet blir ivaretatt. For å sikre effektiv drift må personalet og bruker ha tilstekkelig opplæring. I forbindelse med utbyggingen på Elvebakken vil IKT Helse i Helse-og sosialsektoren søke midler fra Fylkesmannen til et prosjekt for å ta i bruk smarthusteknologi og sporing Romprogram for nye tjenester Rom 20 omsorgsboliger (Samme standard og størrelse) Areal 13

14 10 omsorgsorgboliger(brukes til døgnavlastning) (samme standard og størrelse) Dagplass for 8 personer +3 personal Base for hjemmetjeneste Kafé / kantine med 80 sitteplasser(med foldedør for å dele rommet for mer fleksibelt bruk) Kjøkken (ikke produksjonskjøkken) Kjølerom lager Hall med resepsjon og sittegruppe Driftsrom - Vaktmester Vaskerom- rengjøringspersonale 15.0 Situasjonsbeskrivelse ved Elvebakken sykehjem Sykehjemmet var nytt i 2002 og fremstår i dag som et moderne og tidsriktig sykehjem over to etasjer. Det er bygd etter prinsippet om godt tilrettelagte små enheter spesielt med tanke på personer med demens. Sykehjemmets fire avdelinger har alle har samme utforming, med rommene plassert rundt et felles areal. På hver avdeling bor det åtte pasienter. De to avdelingene i sykehjemmets første etasje er skjermede enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens. Etter nasjonale føringer er de lagt på bakkenivå med direkte utgang til skjermet uteareal. I tilknytning til Elvebakken sykehjem er det 4 omsorgsboliger. I boligene bor til dels svært krevende brukere som har egen bemanning. Boligene har ikke fellesarealer slik at hver bolig har egen husholdning. I forbindelse med utvidelsen til et omsorgssenter vil en også se på driften av sykehjemmet. Det er blant annet kommet fram noen mangler som ønskes dekket opp for i forbindelse med den øvrige utbyggingen. For å øke kapasiteten på sykehjemsplasser er det og ønskelig å utvide antall rom på hver av de eksisterende avdelingene, slik at det blir 10 rom på hver avdeling. Svakheter ved Elvebakken sykehjem: 14

15 Sykehjemmets avdelinger ligger langt fra hverandre noe som forhindrer effektiv utnyttelse av ressursene. Ingen av rommene har sluse/forgang for å tilfredsstille krav til isolering av pasienter med smitte. Fellesbad har ikke forgang For dårlig kapasitet på garderober. Det mangler blant annet herregarderober. Lagerkapasiteten er for liten, dette gjelder lager inne på hver avdeling samt at det er liten kapasitet på felleslager Det mangler kontorplasser med tilgang til datamaskin Møterom med AV-utstyr Inngangspartiet til sykehjemmet oppleves som veldig lukket. Det er trangt og man kommer inn i en gang med bare lukkede dører. All leveranse til bygget forgår gjennom hovedinngangen. Sykehjemmet oppfyller ikke krav til håndtering/lagring av rent og skittent. 15