Behovsanalyse

Transkript

1 Pleie- og omsorgstjenesten Behovsanalyse Del 2 Rapport Utbygging ved Iveland Bygdeheim Bjørn Mikal Engestøl

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og sammendrag Målet med rapporten Bakgrunn Oversikt over sykehjem og omsorgsboliger i Iveland kommune Nye tjenester ved pleie- og omsorgstjenesten i Iveland kommune Utvidet demensomsorg gjennom tilrettelagte omsorgsboliger (ny skjermet enhet for personer med demens) Dagtilbud til hjemmeboende for personer med demens Base for Hjemmetjenesten Kjøkken/kantine Teknologi for trygghet og sikkerhet Romprogram for nye Iveland Bo- og omsorgssenter Situasjonsbeskrivelse ved Iveland Bygdeheim Alternative løsninger Tilskuddsordninger Husbanken Skisser Fremdriftsplan og videre saksprosess... 15

3 1 Innledning og sammendrag Utbyggingen ved Iveland Bygdeheim er en viktig del av kommunenes strategi for den videre utbygging av kommunale helse- og omsorgstjenester. I utarbeidelsen av planen har vi tatt utgangspunkt i nasjonale og kommunale føringer for eldreomsorg i framtida. Demografiske framskrivninger viser at framtidas brukere av de kommunale helse- og omsorgstjenestene vil bli flere. Tallet på eldre over 80 år fordobles de neste 35 årene. Den sterkeste tilveksten skjer fra Ved økt levealder i befolkningen blir det også flere med demens. Demensutfordringen vil kreve en betydelig utbygging av kapasiteten på tiltak og tjenestetilbud i årene som kommer. Man må planlegge for å tilrettelegge for en helhetlig og sammenhengende omsorgstjeneste som gir gode tjenester til personer med demens. Fremtidens omsorgsboliger er et satsingsområde for regjeringen fordi de fleste ønsker å bo i egne hjem til tross for et stort omsorgsbehov. Trenden nå er å bygge tilrettelagte omsorgsboliger til fordel for institusjoner. For å kunne gi tilfredsstillende tjenester også i framtiden må man ta i bruk teknologi som et supplement til menneskelige ressurser. Nye omsorgsboliger må bygges med infrastruktur for teknologiske løsninger. Omsorgsteknologi som smarthus og sporingsløsninger kan avlaste og støtte pårørende samtidig som helsepersonell kan gjøre en bedre og mer effektiv jobb. Anvendelse av smarthusteknologi i omsorgsboliger gir økt trygghet og økt selvstendighet for beboerne. Arbeidsgruppen foreslår at nye tjenester ved Iveland Bygdeheim blir ny demensavdeling med rom som prosjekteres som omsorgsboliger med bemanning som er tilrettelagt for personer med demens, korttidsplasser og døgnavlastning. Enheter som er tilrettelagt for personer med demens passer også de fleste andre som har behov for omsorgstjenester. Omsorgsboligene må ha infrastruktur slik at det er mulig å ta i bruk anbefalt omsorgsteknologi som kan gi sikkerhet og trygghet til beboerne. Iveland kommunes strategi for utbygging er å samle alle funksjoner som naturlig hører sammen i en enhet for å gi gode tjenester. En slik samordning vil være effektiv i forhold til å bygge opp spisskompetanse, her tenkt spesielt på demensomsorg. Samordning har også mange gevinster med tanke på samarbeid mellom ulike tjenestenivå og gir også driftsøkonomiske fordeler. Base for hjemmetjeneste i tilknytning til bygdeheimen er med på å styrke kompetansen og gir rom for et større fagmiljø som igjen kan gi gevinst i form av å være en attraktiv arbeidsplass.

4 Etter utbyggingen ved Iveland Bygdeheim vil det være 8 demensplasser som prosjekteres som omsorgsboliger, 5 somatiske sykehjemsplasser, 3 korttidsplasser til døgnavlastning og dagsenter med 2 hvilerom som også fungerer som beredskaps rom. I tillegg er det tenkt 8 omsorgsboliger i underetasjen samt lokaler for fysioterapi. 2 Målet med rapporten Man ønsker å samordne tjenester på flere nivå for å skape robuste avdelinger både faglig og driftsmessig. I tillegg vil man være i forkant med å bygge ut tilrettelagte tjenester for eldre med store pleie- og omsorgsbehov for å unngå dyre ad-hoc løsninger. Anbefalingene er et ledd i kommunens langsiktige plan for å styrke eldreomsorgen i Iveland kommune ved å tilføre flere og nye tjenester. Det skal planlegges for minst 8 nye demensplasser som prosjekteres som omsorgsboliger. For å samordne flere tjenester skal det også planlegges for et nytt dagsenter samt at hjemmetjenesten skal ha base i tilknytning til korttidsplassene. 3 Bakgrunn I planleggingen har vi brukt aktuelle nasjonale utredninger og planer i tillegg til erfaringer fra egen kommune og andre kommuner. Rapporten bygger blant annet på: Demografisk befolkningsutvikling Samhandlingsreformen Bolig for velferd - Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Rom for trygghet og omsorg - veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem (Husbanken, 2009) Omsorgsplan 2015 St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Omsorgsplan 2020 St.meld. nr. 29 ( ) Morgendagens omsorg Demensplan 2015 Den gode dagen IS-1486 Glemsk, men ikke glemt (rapport om demens) SINTEF Velferdsteknologi i boliger Aktuelle rapporter utgitt av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Erfaring fra nylig gjennomført studie til Monica Verdal, «Helse og omsorg i plan» og «Analyse av styringsdata for kommunene»

5 Erfaringer fra andre kommuner Listen er ikke uttømmende. 4 Oversikt over sykehjem og omsorgsboliger i Iveland kommune Kommunen har i dag 1 sykehjem, til sammen 15 sykehjemsplasser herav 4 plasser til korttids -/ avlastning og rehabiliteringsopphold og 4 plasser for personer med demens. Det er 6 seks omsorgsboliger og 3 såkalte trygdeboliger der ingen har heldøgnsbemanning. 5 Nye tjenester ved pleie- og omsorgstjenesten i Iveland kommune På bakgrunn av nasjonale og lokale føringer for fremtidens omsorgsutfordringer vil arbeidsgruppen foreslå blant annet å styrke demensomsorgen i Iveland kommune gjennom å tilby en kjede av tjenester innenfor samme område for å få til gode og tilrettelagte tjenester. Skjermet enhet/omsorgsboliger tilrettelagt for personer med demens, dagtilbud til hjemmeboende personer med demens, plasser i skjermet enhet og mulighet for plass ved forsterket skjermet enhet er alle viktige deler for at helheten skal fungere best mulig. Nye tjenester: 1. Utvidet demensomsorg gjennom tilrettelagte rom/omsorgsboliger med heldøgnsbemanning 2. Dagtilbud til hjemmeboende personer med demens 3. Base for hjemmetjenesten 4. kjøkken/kantine 5. Teknologi for trygghet og sikkerhet 5.1 Utvidet demensomsorg gjennom tilrettelagte omsorgsboliger (ny skjermet enhet for personer med demens) Eldre med kognitiv svikt vil øke i framtiden og dermed vil behovet for tilrettelagte boliger for denne gruppen være stort. Demensplan 2015 sier at tilrettelegging for personer med demens og kognitiv svikt, må være et hovedprinsipp ved bygging av omsorgsboliger og sykehjem. Iveland kommune har ingen tilrettelagte omsorgsboliger med fast bemanning. Dette fører til at brukere som ikke lenger føler seg trygg i eget hjem og har et mindre hjelpebehov enn en plass i sykehjem skulle tilsi likevel må tildeles plass i sykehjem pga. mangelen på bemannede omsorgsboliger. Bemannede omsorgsboliger er et nytt ledd i omsorgstrappen. Disse boligene representerer en stor grad

6 av trygghet for beboerne ved at hjelpen er tilgjengelig. Erfaringer fra andre kommuner viser at man trenger mindre bemanning i omsorgsboliger enn ved sykehjem. Erfaringer som er gjort viser at det er lettere å tilpasse pleie- og omsorgstilbudet i omsorgsbolig til det behovet man har, enn man kan i institusjon. Det har og vist seg å være lettere å mobilisere familie og det sosiale nettverkets innsats ved at de hjelper til med små praktiske ting man selv ikke klarer lengre. I tillegg vil man holde seg lengre frisk ved at man må bruke egne ressurser. Det anbefales å bygge små tilrettelagte enheter med hjemlig miljø og lavere beboertetthet. Et omsorgstilbud som er godt tilpasset mennesker med demens er som oftest også et godt tilbud for øvrige brukere av pleie- og omsorgstjenestene. For at omsorgsboliger skal være et godt og trygt tilbud til personer med demens så må det være et fast personale som bidrar til å organisere hverdagen og gi pleie- og omsorgstjenester. Husbankens anbefalinger: hver omsorgsbolig i bofellesskap bør har 40 m2 Privatareal Fellesareal Boligen bør ha kjøkken Plass til vask og tørk av klær Bod Fellesarealet må inneholde: spisekjøkken og stue kontor til personale utgang til felles uteplass 5.2 Dagtilbud til hjemmeboende for personer med demens Frem mot år 2030 vil antallet personer med demens øke betydelig. De fleste vil ha behov for tilrettelagte omsorgstjenester. Nasjonale mål er at alle skal gis mulighet til å bo i eget hjem lengst mulig og motta tilrettelagte tjenester som er individuelt tilpasset. I denne sammenhengen er det presisert at det må gis tjenester som dagtilbud og avlastningsopphold. Pårørende må ivaretas gjennom at kommunene kan tilby dagtilbud og avlastning. Vi er avhengig å ha gode modeller for avlastning til pårørende som har omsorg for personer med demens for at de skal klare å stå i denne ofte svært krevende situasjonen. Omsorgsplan 2015 og 2020 vektlegger individtilpassede tjenester og forskning viser at det er behov for ulike former for avlastning.

7 Iveland kommune har per i dag dagtilbud til 3 hjemmeboende personer med demens. Dette finansiers gjennom innvilget tilskudd fra helsedirektoratet. Men det etablerte tilbudet som finnes er ikke ideelt tilpasset personer med demens. Disse brukerne får problemer med hukommelse, orientering og praktisk handling. De har også økt sårbarhet for forandringer. På grunn av kognitiv svekkelse har personer med demens behov for små oversiktlige miljøer der de opplever kontinuitet og stabilitet. Forslag til tiltak: Bygge om «rød stue» til dagsenter med 5 plasser i sør/vest enden av eksisterende bygg. Behovet for en dagplass er svært individuelt. Per i dag gis tilbudet 2-3 dager i uken (de dagene aktivitør er på jobb). Rombehov for dagsenter: Kjøkken med mulighet for noe matlaging sammen med brukerne Spisestue plass til 7 personer (pasienter og personal) Oppholdsrom/stue Hvilerom med seng/sofa Garderobe og toalett Bad med dusj Tilrettelagt uteområde (sansehage) 5.3 Base for Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten i Iveland betjener ca. 30 personer med ulike tjenester. Hjemmetjenesten består bl.a av hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Til sammen ca. 4,5 årsverk fordelt på 10 ansatte. Å knytte base for hjemmetjeneste til omsorgsboliger gir gevinster som trygghet for beboere gjennom at hjelpen er nær, hjemmesykepleien opplever nærhet til brukerne med store pleie- og omsorgsbehov. Dette fører til større handlingsrom og bedre ressursutnyttelse både personellmessig og økonomisk. I planleggingen må det tas med en utvidelse av areal i forhold til økt bemanning som følge av de nye tjenestene. Man ser for seg en driftsform der de nye tjenestene kan organiseres tettere mot Hjemmetjenesten med hensyn til fleksible turnuser der noen ansatte kan jobbe både i og utenfor sentret. Dette åpner for nye løsninger for å bedre samarbeidet mellom personalet i omsorgsboliger og personalet i hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten i vår kommune har mye kompetanse i staben og er en attraktiv arbeidsplass for sykepleiere på grunn av varierte tjenester som gis pasienter i ulike aldersgrupper. Tradisjonelt har det vært problemer med å rekruttere spesielt sykepleiere til eldreomsorgen blant annet på grunn av lite fagmiljø. Ved å legge til rette for samarbeid på tvers av nivåer får man flere ansatte

8 som samarbeider og dermed blir miljøet større. Nye moderne lokaler vil også bidra positivt i rekrutteringen. Rombehov for hjemmetjenesten: Kontor avdelingsleder Vaktrom Medisinrom Lager til kontorrekvisita-kopimaskin/skriver Lager til medisinsk utstyr Pauserom med te-kjøkken og kjøleskap 2 toalett Til nattevakter: kontor med sofa /hvilestol og TV Garderobe med arbeidstøy (En rekke av disse rommene vil være felles med de ansatte på Iveland Bygdeheim). Andre behov: Parkeringsplasser for 2 biler med motorvarme uttak. 5.4 Kjøkken/kantine Vi må tilrettelegge lokaler slik at frivillige organisasjoner kan bruke kantinen som møteplass til å ha forskjellige aktiviteter og dermed skape aktivitet til glede for beboerne på sykehjemmet og omsorgsboligene. I en slik sammenheng vil en kantine være svært nyttig. Iveland Bygdeheim har kjøkken i dag som forsyner alle beboerne, samt omsorgsboligene v/behov. Kjøkkenet leverer også middag til hjemmeboende. Forslag til tiltak: Kantine/spisesal for 20 personer. Det er behov for et produksjonskjøkken som har kapasitet til å betjene sykehjemsrom, omsorgsboliger, korttidsplasser og evt. besøkende. Det må være et kjøkken tilknyttet kantina med følgende rombehov: Kjøkken Kjølerom Fryserom Lager Kontor

9 5.5 Teknologi for trygghet og sikkerhet Husbanken har listet opp en del funksjoner som kan være aktuelle i en basispakke for omsorgsboliger: Røykdeteksjon på kjøkken, i soverom, stue og felles oppholdsrom Sengevakt (føler om noen ligger i senga, kan aktivere tenning av lys om natten når senga forlates evt. registrere om ingen kommer tilbake til sengen i løpet av en forhåndsprogrammert tid) Komfyrvakt i alle kjøkken Dørvakt (felles utgangsdører eller fra egen leilighet) Trygghetsalarm - smykkesender Behovsstyring av lys, varme og inneklima Snoralarm ved toalett/dusj Mulige tilleggsfunksjoner: Vanndeteksjon på bad Vindusvakt Fallalarm Utendørs solavskjerming eller gardinstyring Motoriserte dører Flere bevegelsesdetektorer for livstegn Med riktig planlegging og bruk av smarthusteknologi oppnås fleksible og programmerbare løsninger ved nybygg. Husbanken anbefaler at boligens smarthusinstallasjoner planlegges og utføres med utprøvde komponenter. Alle grunnleggende funksjoner som skal sikre trygghet og sikkerhet for beboerne skal bruke komponenter som har kablet signalforbindelse. Trådløs kommunikasjon og signalformidling over kraftnett skal kun brukes på ikke-kritiske smarthusfunksjoner som for eksempel lys og varme. Forslag til tiltak: Omsorgsboligene bygges med funksjoner som i basispakke og med tilleggsfunksjoner som beskrevet over. Hensikten med denne teknologien må være å gi god helsehjelp til de som trenger det. Man må gode rutiner slik at personvernet blir ivaretatt. For å sikre effektiv drift må personalet og bruker ha tilstrekkelig opplæring.

10 6 Romprogram for nye Iveland Bo- og omsorgssenter Rom 8 stk. sykehjemsrom som prosjekteres som omsorgsboliger m/heldøgnsbemanning (til personer med demens) 5 stk. sykehjemsrom (somatikk) 3 stk. korttidsplasser (rehabilitering, avlastning) 5 plasser Dagtilbud til hjemmeboende personer med demens 2 hvilerom i tilknytning til dagtilbud/ beredskapsrom 8 stk. omsorgsboliger underetasje. Aktivitetsrom m/ kontorer og behandlingsrom for fysioterapi 1 stk. fotpleie, underetasje. Hovedkjøkken m/spisesal/kantine Nødvendige servicerom Opparbeida uteareal som en av tjenestetilbudene (sansehage, gangvei rehabilitering mm) Areal 3 stk. trygdeboliger sør for heimen omdefineres til andre tjenester. 7 Situasjonsbeskrivelse ved Iveland Bygdeheim Sykehjemmet var nytt i 1962/1997. I tilknytning til Iveland Bygdeheim er det seks omsorgsboliger. Ved å sanere den eldre delen av sykehjemmet vil man være bedre rustet for fremtidige behov. Svakheter ved Iveland Bygdeheim: Sykehjemmets avdelinger ligger langt fra hverandre noe som forhindrer effektiv utnyttelse av ressursene. Ikke egen tilpasset skjermet enhet for personer med demens. Ikke egen korttidsavdeling. Ikke tilpasset dagtilbud/dagsenter. Kontorer på loftet er lite tilgjengelige for bl.a. besøkende/pasienter (ikke utformet etter dagens krav). Møterom/undervisningsrom med AV-utstyr. Inngangspartiet til sykehjemmet oppleves som veldig lukket.

11 All leveranse til bygget forgår gjennom hovedinngangen. Kjøkken må ned en etasje for å få tilgang på fryse- og lagervarer. Tekniske anlegg trenger oppdatering (VVS). 2 av omsorgsboligene er kun tilgjengelig fra utsiden. 8 Alternative løsninger Vi ser for oss følgende 3 alternativer. Alternativ 1 Alt av bygningsmasse ca. 670m2 i to etasje. fra 1962 (rehabilitert 1997) rives og erstattes med et nybygg. Den eldre bygningsmassen består i dag av Kjøkken, spisesal. 5 pasientrom, 2 omsorgsboliger, fysioterapeut, kontorer for hjemmebaserte tjenester og diverse lager. Eldre bygningsmasse erstattes med et nybygg på ca. 900 m2 i to etasjer, som inneholder i 1. etasje ny demensavdeling med 8 rom som prosjekteres som omsorgsboliger, nytt kjøkken med spiseplass og nødvendige rom for å drive avdelingen rasjonelt. I underetasjen bygges 4 nye omsorgsboliger, nye lokaler for fysioterapeut, lager og verksted for hjelpemidler og tekniske installasjoner. Nåværende skjermet avdeling tas i bruk til 3 stk. korttidsplasser samt kontorplass for hjemmebaserte tjenester. De nåværende 5 rom mot vest består som pasientrom. Det etableres et dagsenter rundt «rødstuen» med 2 av rommene mot sør som hvilerom for dagpasienter. Heimen vil da bestå av 8 plasser skjermet (nybygg), 5 pasientrom, 3 korttidsplasser, og 8 omsorgsboliger samt et dagsenter. Trygdeboligene 3 stk. som ligger sør for heimen i dag kan på sikt, og etter behov benyttes til lovpålagte tjenester f.eks. innen rus og psykiatri. Her kan man se for seg en utvidelse med ytterligere 3 boliger. Alternativ 2

12 Beholde bygningsmassen som i dag, gjør ombygninger for å tilpasse driften ved å skjerme større deler av arealet (eventuelt tilbygg ca. 240 m2). Bygge nye frittliggende omsorgsboliger etter behov (ca.300 m2 3 stk.), Tilrettelegge for dagtilbud for hjemmeboende personer med demens, ombygg eks. areal 240 m2 (dagtilbud forespeilt lovpålagt i 2015). Alternativ 3 Opprettholde eksisterende bygningsmasse og drift, å justere løpende i forhold til befolkningssammensetning med tilpasset ombygging. Bygge nye frittliggende omsorgsboliger etter behov 240 m2. Alternativ Fordeler/ styrker Ulemper/ svakheter 1 Bygget vil bli kompakt med små avstander. Alle rom med tilknyttet døgnbemanning på et plan. Fleksible rom som kan omdefineres etter behov. Nye omsorgsboliger nært knyttet til sykehjemmet. Samler kommunale helse- og omsorgstjenester i en Helseklynge. Dekke alle lovpålagte tjenester. Utnytte dagens teknologi med tanke på hjelpemidler. Drift og vedlikeholdskostnader vil være lave i lang tid. Opparbeide uteareal som en av tjenestetilbudet (sansehage, gangvei, rehabilitering mm). Blir ikke sittende med gamle uegnede lokaler på sikt. Nye/moderne lokaler gir grunnlag for et godt faglig miljø med tanke på rekrutering. Får utnyttet gode tilskuddsordninger. Eksisterende trygdeboliger som kan tilpasses rus og psykiatri (trygghetsboliger). River forholdsvis nyoppussede lokaler. Må ha alternative løsninger i en byggeperiode. Stort kapitalbehov fra første spadetak. 2 Vil kunne bygge om etappevis. Mindre kapitalbehov. Nye omsorgsboliger vil kunne bygges uten å påvirke dagens drift. Nye omsorgsboliger vil ikke bli så nært at de kan driftes i fremtiden som døgnbemannet, vil kunne trenge ytterligere økt bemanning. Får ikke sanert eldre bygningsmasse som trenger oppdatering på de tekniske anleggene. Vil få store investeringsbehov i fremtiden. Går mulig glipp av dagens gode tilskuddsordninger.

13 Mangle egnede lokaler for dagsenter. 3 Mindre kapitalbehov på kort sikt. Nye omsorgsboliger vil kunne bygges uten å påvirke dagens drift. Vil på kort og lang sikt få behov for større vedlikehold. Mangel på tidsriktige lokaliteter. Kan på sikt bli nødt til å rive påkostede bygningsmasse. Fordelen med tidsriktige bygningsmasse Det å kunne prise fordelen med tidsriktige bygningsmasse, rasjonell drift, bruk av moderne hjelpemidler samt trissel på arbeidsplassen (beboere og ansatte), redusert sykefravær opp mot kommunens lovpålagte oppgaver er vanskelig. Vi i gruppa ser at det ligger potensiell stor besparelse på lang sikt. Prosjektgruppens anbefaling Ut fra en helhetlig vurdering mener prosjektgruppa at alternativ 1, er det alternativet som best vil kunne dekke behovet for kommunale helse- og omsorgstjenester i fremtiden. 9 Tilskuddsordninger Husbanken Betydelig økning i tilskuddssatsene for 2014 Fra 2014 har gjennomsnittet av den statlige tilskuddsandel pr. boenhet økt fra 35 prosent til 50 prosent av maksimalt godkjente anleggskostnader. Dette fordeles med 45 prosent pr. omsorgsbolig og 55 prosent pr. sykehjemsplass. Tilskudd til fellesareal i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger har økt til 55 prosent av godkjente anleggskostnader når kommunene skal gi heldøgns tjenester. Det gis også 55 prosent utmåling av tilskudd der det etableres egne lokaler for dagaktivitetstilbud. Dagaktivitetstilbudet gjelder ulike grupper hjemmeboende som har behov for et slikt tilbud. Det er ikke knyttet krav til heldøgnstjenester i disse tilfellene. Veiledende størrelse på lokaler til dagaktivitetstilbud er 10 kvm pr. bruker. Anleggskostnader og tilskuddssatser i pressområder og i resten av landet. Anleggskostnaden pr. boenhet i omsorgsbolig og sykehjem økes fra kroner til kroner i pressområder for å avhjelpe kommuner med særskilt høyt kostnadsnivå.

14 Maksimale tilskuddssatser til en omsorgsbolig i pressområder er kroner og for en sykehjemsplass kroner. I landet for øvrig er satsene kroner for en omsorgsbolig og kroner for en sykehjemsplass. 10 Skisser Oversiktsplan 1. etasje

15 Oversiktsplan underetasje 1.etasje bygg 1997.

16 Underetasje bygg Fremdriftsplan og videre saksprosess Saksprosess Planer for nye Iveland Bo- og omsorgssenter fremlegges for prinsippvedtak i kommunestyret juni 2014, for innarbeidelse i økonomiplan Mulig fremdriftsplan for realisering: Valg av arkitekt august 2014 Utarbeidelse av forprosjekt og anbudsgrunnlag september/oktober 2014 Anbudskonkurranse januar 2015 Tilrettelegging midlertidige løsninger juni 2015 Anleggsstart høsten 2015 Ferdigstillelse innen 2016