Dato: 25. januar 2018 Revidert: Vedtatt i kommunestyret, den xx.xx.xxxx

Transkript

1 Dato: 25. januar 2018 Revidert: Vedtatt i kommunestyret, den xx.xx.xxxx

2 Forord Dokumentet gir en overordna vurdering av behovet for og lokalisering av 16 nye omsorgsboliger og 8 sjukehjemsplasser i Vågsøy kommune for perioden Jeanett Jensen Kommunalsjef helse og omsorg Vågsøy kommune, xx.xx

3 Innhold 1. DAGENS SITUASJON OG FREMSKRIVING AV BEHOVET OVERSIKT OVER ANTALL 80+FRÅ OVERSIKT OVER ANTALL UNDER 80 SOM BOR PÅ INSTITUSJON ELLER OMSORGSBOLIG MED BEMANNING TILGJENGELIG HEILE DØGNET FRA 2010 T.O.M OVERSIKT OVER ANTALL INSTITUSJONSPLASSER OG OMSORGSBOLIGER MED BEMANNING TILGJENGELIG HEILE DØGNET OVERSIKT OVER KOMMUNENS TILRETTELAGTE(UNIVERSELL UTFORMEDE) OMSORGSBOLIGER OG ANDRE KOMMUNALE BOLIGER OVERSIKT OVER BRUK AV 2 PERSONER PR ROM I INSTITUSJON FRA 2010-T.O.M UTBYGGINGSBEHOV I PERIODEN FREM TIL PLASSERING AV NYE OMSORGSBOLIGER OG INSTITUSJONSPLASSER KRITERIA FOR BESTE LOKALISERING AREALER SOM KAN VURDERES ULIKE LOKALISERINGER Kulatoppen bo- og omsorgssenter Skaretun I og II KONKLUSJON

4 1. DAGENS SITUASJON OG FREMSKRIVING AV BEHOVET 1.1 OVERSIKT OVER ANTALL 80+FRÅ Prognose: Vesentlig økning i antall eldre etter Lav nasj vekst Middels vekst Høy nasj vekst Dekningsgrad 91 b. 24% 24% 22% 19% 16% 13% Vågsøy Kommune har pr. i dag 381 personer som er 80+ (216 av disse får tjenester fra hjemmetjenesten, 34 bor på institusjon.) Fra 2025 og fremover er det et vesentlig høyere antall eldre over 80 år. 1.2 OVERSIKT OVER ANTALL UNDER 80 SOM BOR PÅ INSTITUSJON ELLER OMSORGSBOLIG MED BEMANNING TILGJENGELIG HEILE DØGNET FRA 2010 T.O.M.2017 Ca. 20 % av bemanna boliger og institusjonsplasser er benyttet av folk som er under 80 år. År Tall personer under 80 år som bor på institusjon eller omsorgsbolig med bemanning heile døgnet personer personer personer personer personer personer 2016, per personer 2017, pr xx personer 1.3 OVERSIKT OVER ANTALL INSTITUSJONSPLASSER OG OMSORGSBOLIGER MED BEMANNING TILGJENGELIG HEILE DØGNET Kommunen har 92 omsorgsboliger og institusjonsplasser. Bevisst satsing på hjemmetjenester til mange. Vågsøy kommune har 44 institusjonsplasser. Disse er fordelt på: 1 lindrende rom for alvorlig syke og døende, 8 korttidsplasser for avlasting, korttids - og rehabilitering. I tillegg har kommunen 47 omsorgsboliger med bemanning tilgjengelig heile døgnet. Kommunen har valgt ei bevisst satsing på få institusjonsplasser og ei styrking av hjemmebaserte tjenester. Ressursbruken er snudd fra å nytte ca. 60% til institusjon til at en i dag nytter 60% av de totale ressursene til hjemmetjenester. Dette er et bevisst politisk veivalg som fører til at vi kan gi tjenester til ei større brukergruppe. 1.4 OVERSIKT OVER KOMMUNENS TILRETTELAGTE(UNIVERSELL UTFORMEDE) OMSORGSBOLIGER OG ANDRE KOMMUNALE BOLIGER Adresse Tall Type boliger Tjenester 4

5 Oversikt over total boligmasse med 47 bemanna omsorgsboliger, 15 universelt utforma boliger og 50 andre boliger. Kulatoppen omsorgssenter 23 Universelt utforma Bemanna Bryggja omsorgssenter 16 Universelt utforma Bemanna Skaretun II 8 Universelt utforma Bemanna Til sammen bemanna oms.b. 47 Skaretun I 8 Universelt utforma Hjemmesykepleie Gate 2 v/røde kors huset 7 Omsorgsboliger ikke Hjemmesykepleie universelt utformet Gate 3 overfor Vågsøy 4 Omsorgsbolig ikke Miljøtjenesten omsorgsenter universelt utformet Gate 4 v Skram Skole 9 Omsorgsbolig ikke Miljøtjenesten universelt utformet Gate 4 v Vågsøy ungdomsk. 4 Omsorgsbolig ikke Miljøtjenesten universelt utformet Gate 5 v /Idrettsveien 7 Tilrettelagte boliger Miljøtjeneste Gate 3 v/vågsøy omsorgssenter 14 Kommunale bolig. Ikke tilrettelagt for funksjonshemma Hjemmetjeneste Bryggja v/omsorgssenteret 6 Kommunale delvis tilrettelagte boliger(aldersboliger) Hjemmetjeneste Selstadgården 16 Kommunale delvis tilrettelagte boliger Hjemmetjeneste Høyt belegg på avdeling for korttid, avlastning og rehabilitering 1.5 OVERSIKT OVER BRUK AV 2 PERSONER PR ROM I INSTITUSJON FRA 2010-T.O.M På Aktivitetstunet (korttid, avlastning og rehabilitering) har det i lange perioder vært behov for å ha 2 personer på noen av rommene. Belegg de siste 7 år på Aktivitetstunet har vært: År % , , , , ,9 *100% = 1 pas pr.rom 5

6 2. UTBYGGINGSBEHOV I PERIODEN FREM TIL 2040 Vi må jobbe mer forebyggende, folkehelserettet og tar i bruk velferdsteknologi Behov for 8 institusjonsplasser og 16 bemanna omsorgsboliger i 2020 Behov for å bemanne opp 8 eksisterende boliger i 2030 Det er en økende andel av eldre som får demens og det er en økende andel av eldre i kommunen. Det er og stadig flere yngre brukere med sammensatte behov som krever tilrettelagt bolig. Dekningsgraden av tall omsorgsboliger og institusjonsplasser er i dag (%-vis andel eldre over 80 år) 24%. KS har en anbefalt fremtidig dekningsgrad på mellom 16-20% av andelen av eldre over 80 år. Dette er ett nivå som tar høyde for at vi jobber mer forebyggende, folkehelserettet og tar i bruk velferdsteknologi. Vi må gjennom en omstilling som vil ta tid. Det er derfor planlagt med en høyere dekningsgrad de første årene. Dersom vi ikke greier denne omstillingen vil det bli et økt utbyggingsnivå i Middels vekst Dekningsgrad 91 b. 24% 24% 22% 19% 16% 13% Dekningsgrad b. 20% 19% 16% 13% 11% Dekningsgrad b. 26% 25% 20% 17% 14% Dekningsgrad 99+8 b. 22% 18% 16% Tabellen viser dagens dekningsgrad på 24%. Både omsorgsboliger m/bemanning og institusjonsplasser er inkludert i dette tallet. Den vil 16 bemanna omsorgsboliger på Bryggja bli overført til nye Stadt kommune. Dersom vi ikke erstatter disse plassene vil dekningsgraden bli redusert til under dagens behov og anbefalte dekningsgrad. Dersom det blir bygd ut 24 nye plasser vil dekningsgraden være 26%. Vågsøy kommune har 8 ubemanna omsorgsboliger i tilknytning til Skaretun omsorgssenter, disse kan ved behov lenger ute i fremskrivingsperioden bemannes slik at vi kommer opp mot 16-20% dekningsgrad. Det er ikke prioritert å bemanne disse opp i dag. Boligene ligger kloss inntil Skaretun II som er bemannet. Denne nærheten gir stor trygghet for brukerene. Det er viktig å samlokalisere boligene både med hensyn til brukerene da de kan få ett bredt tilbud av tjenester hele døgnet og vi kan bygge opp gode tverrfaglige fagmiljø. Disse gevinstene kommer brukerne til gode da de ikke må forflyttes men kan få tilbudene der de bor. Det vil gi en gevinst både i forhold til ressursbruk og effektivitet. Denne besparelsen gjør at vi i større grad får bruke ressursene i direkte tjenesteproduksjon. Belegget på aktivitetstunet er høyt og blir i for stor grad benyttet til «venteplass» for tildeling av institusjonsplass. Aktivitetstunet jobber på grunn av dette i for liten grad forebyggende og rehabiliterende. I perioder er dette presset så stort at mange av rommene må benyttes av 2 personer. Dette fører ofte til at det blir plassert pleiepasienter sammen med rehabiliteringspasienter, noe som er svært uheldig både med hensyn til pasientene og arbeidssituasjonen til de ansatte. Kapasiteten på institusjonsplasser er derfor planlagt økt med 8 plasser. De 16 omsorgsboligene som i 2020 blir overført til nye Stadt kommune bør erstattes med 16 nye for å holde dekningsgraden på et akseptabelt nivå. Dersom vi ikke greier omstillingen og jobbe mer forebyggende, folkehelserettet og ta i bruk velferdsteknologi må vi bygge flere omsorgsboliger i

7 3. PLASSERING AV NYE OMSORGSBOLIGER OG INSTITUSJONSPLASSER 3.1 KRITERIA FOR BESTE LOKALISERING I nær tilknytning til eksisterende omsorgssenter/omsorgsboliger Bygge solide og lite sårbare fagmiljø Tilstrekkelig størrelse på fagmiljø slik at det kan bygges spesialisert kompetanse som kan takle spesialiserte oppgaver Samlokalisering av fagmiljø slik at det blir brukt mindre tid til reiser, møter og avklaringer Samlokalisering av fagmiljø gir en mer effektiv kompetansebygging, fagutvikling og undervisning forenkles Samlokalisering av enheter vil kunne øke kvaliteten på uteareal. Dersom man bygger ut på ulike steder vil det være vanskelig å oppnå en diversitet i tilbudet. Ved å bygge mange enheter samlokalisert er det en større mulighet i å bygge ut et uteareal med ulike tilbud. Dette vil gi et fremtidsrettet og variert aktivitetstilbud som vil fremme trivsel og rehabilitering/habilitering. Nærhet til felleskjøkken Nærhet til responssenter på Kulatoppen Bo- og omsorgssenter God lokalisering med utsikt, gode lys og naturforhold 3.2 AREALER SOM KAN VURDERES Vågsøy kommune la tidlig om tjenestetilbudet fra høg institusjonsdekning til alternative døgntilbud og hjemmebaserte tjenester, for å kunne gi flest mulig tilpassa tjeneste i eget hjem. Vågsøy kommune har derfor en lav dekningsgrad med institusjonsplasser og heldøgn omsorgsboliger. De fremtidige utfordringene innenfor helse og omsorgsområdet er flere eldre og flere brukergrupper med sammensatte behov. Vi lever i en tid med økonomisk velstand og i en tid der flere og flere kommer til å være med på å medfinansiere bo- og omsorgstjenestene. Hovedprinsippet er at en har et grunnleggende ansvar for egen helse, for å skaffe seg bolig og for personlig økonomi. Det offentlige skal gjennom samhandlingsreformen forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Med bakgrunn i dette er det bare de med høyest behov for omsorgstjenester kommunen skal bygge ut for. Derfor er kriteriet «nærhet til eksisterende omsorgssenter» vurdert til å være så vesentlig da dette gir positive effekter både med hensyn til kvalitet og ressursutnytting. 7

8 3.3 ULIKE LOKALISERINGER KULATOPPEN BO- OG OMSORGSSENTER Opplysninger om lokaliteten Skissen under viser reguleringsstatus og eiendommen til kommunen er markert. Deler av friluftsområdet må omreguleres. Ved Kulatoppen Bo- og omsorgssenter er det et område som kan vurderes bygd ut. Kommunen eier en tomt som er stor nok til i tillegg å kunne bygge ut en aktivitetspark. Området ligger nær inntil storulykkeanlegget. Fordeler og ulemper Lokaliseringen er i nær tilknytning til eksisterende omsorgssenter/omsorgsboliger og det gjør at det kan bygges solide og lite sårbare fagmiljø når en til sammen får 91 enheter samlokalisert. Dette vil møte alle kriteriene som omtalt i forhold til kvalitet og ressursutnytting som opplistet i kap Det er plass til å bygge ut en aktivitetspark, tomten er eid av kommunen og det vil være samlokalisering med responssenter for institusjon og hjemmebaserte tjenester på Fastlandet. Felleskjøkkenet ligger i Måløy som er ca 3,5 km unna. Tomten har god utsikt, gode lysforhold og er plassert i landlige omgivelser. Ulemper er nærheten til storulykkeforskriftsanlegget og en reduksjon av antall parkeringsplasser ved omsorgssenteret. Ulempen ved reduksjon i antall parkeringsplasser kan reduseres og til dels fjernes ved at parkeringsplass i nær avstand ( 280 m) kan ferdigstilles og tas i bruk. Plassen er eid av kommunen. Tomter i nær tilknytning Tomten ligger ca. 600 meter fra Kulatoppen bo- og omsorgssenter. Det er ett flatt område på ca. 7,6 da der det er plass til både bygg og aktivitetspark. Parkeringsplass ca. 300 meter unna kan benyttes i tillegg til noe parkeringsbehov ved boligene. Tomten er egnet, med gode lysforhold, men med en noe dårlig utsikt og i et byggefelt. Ved å bygge ut her vil de bli nok en lokalitet med boliger som gir behov for oppbygging av en del fellesfunksjoner som en unngår ved å bygge ut en eksisterende lokalitet. Man vil heller ikke få vesentlige positive effekter med hensyn til kvalitet og ressursutnytting når det er en avstand på 600 meter. 8

9 3.3.2 SKARETUN I OG II Opplysninger om lokaliteten Den private tomten i bakken er avsatt til offentlig formål mens den kommunale tomten evt. må omreguleres dersom det skal bygges institusjonsplasser. Fordeler og ulemper Den kommunale boligtomten er bare 825 m² stor, noe som er vurdert som for lite til utbyggingsbehovet, både i forhold til areal for bygg og aktivitetspark. Den private tomten er 1682 m² stor og ligger i sterkt hellende terreng med dårlige avkjørselsforhold. Tomten er vurdert som uegnet både med hensyn til avkjørselsforhold, parkeringsbehov og plass for aktivitetspark. Tomter i nær tilknytning Det er sett etter mulige tomter i nær tilknytning. Det er ikke funnet tomter som er egnede. 9

10 3.4 KONKLUSJON Ved Skaretun I og II og i nærområdet er det ikke tomter som er egnet for utbygging. Ved Kulatoppen bo- og omsorgssenter er det egnede tomter for utbygging både samlokalisert og i nær tilknytning. Fordelene ved en samlokalisert utbygging er vurdert til å være vesentlig størst. Man vil her få de største positive effektene med hensyn til kvalitet og ressursutnytting. Reguleringsprosessen vil avklare parkeringsdekning og evt. tiltak som følge av nærheten til storulykkeforskriftsanlegget. 10

11 11