FREMTIDIG REVISJONSORDNING FOR HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Kontrollutvalget legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:

Transkript

1 Saknr. 10/ Ark.nr. 216 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen FREMTIDIG REVISJONSORDNING FOR HEDMARK FYLKESKOMMUNE Sekretariatets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune ønsker å få utført sine fremtidige revisjonstjenester via deltakelse i et interkommunalt revisjonsselskap (IKS). 2. Fylkestinget ber kontrollutvalget gjennomføre drøftinger med Hedmark Revisjon IKS og Innlandet Revisjon IKS, for deretter å legge frem en sak for fylkestinget om valg av selskap. 3. Revisjonen skal omfatte både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. 4. Det tas sikte på at ordningen trer i kraft senest Trykte vedlegg: Brev av fra Fylkesrevisjonen vedrørende Fremtidig revisjonsordning for Hedmark fylkeskommune Fylkesrevisjonens uttalelse. Brev av fra Fylkesrådet vedrørende Svar endelig utkast til sak om Fremtidig revisjonsordning for Hedmark fylkeskommune. Brev fra Tillitsvalgtordningen Hedmark fylkeskommune vedrørende Fremtidig revisjonsordning for Hedmark fylkeskommune tillitsvalgtes uttalelse. Kap 16 i Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven. - Hamar, Steinar Gulbrandsen Sekretariatsleder

2 SAKSUTREDNING. Bakgrunn. På bakgrunn av en henvendelse fra fylkesrevisjonssjefen tok fylkesordfører opp med kontrollutvalget spørsmålet om en eventuell vurdering av revisjonsordningen i Hedmark fylkeskommune. Bakgrunnen for fylkesrevisors henvendelse var blant annet tidligere fylkestingsvedtak om revisjonsordningen. Saken ble drøftet på kontrollutvalgets møte den og det var enighet om at utvalgets nestleder tar kontakt med fylkesordfører og fylkesrevisjonssjef med sikte på en videre drøfting i kontrollutvalgets møte den I sak 15/10 i møte den , hvor også fylkesvaraordfører og fungerende fylkesrevisjonssjef Jo Erik Skjeggestad deltok, vedtok kontrollutvalget følgende: Sekretariatet igangsetter et utredningsarbeid om valg av revisjonsordning i Hedmark fylkeskommune. Tidligere fylkestingsvedtak. I sak 63/04 behandlet fylkestinget en utredning om etablering av et regionalt kommunalt eid revisjonsselskap. Fylkestinget vedtok følgende: 1. Fylkestinget mener det er viktig å ha en revisjonsordning som gir revisjon av god kvalitet, og som kan være en aktiv og kritisk medspiller i utviklingen av en sunn forvaltningskultur i kommuner og fylkeskommuner. 2. Fylkestinget mener det er viktig å se videre på en større revisjonsenhet for Innlandet for å sikre bred kompetanse og rasjonell drift. 3. Fylkestinget legger vekt på at overgang til et nytt revisjonsselskap må ivareta de ansattes opptjente rettigheter. 4. Fylkestinget legger vekt på at et nytt revisjonsselskap må ha en struktur som sikrer nærhet til de som skal revideres og som sikrer faste og forutsigbare rammer for de ansatte. 5. Fylkestinget slutter seg ikke til den framlagte modellen for et interkommunalt revisjonsselskap. 6. Kontrollutvalget og fylkesrådet må arbeide videre med å finne en selskapsmodell som har en fastere struktur enn det som er lagt fram i rapporten. 7. Fylkestinget forutsetter at revisjonen ikke legges ut på anbud i det videre arbeid. Årsaken til at oppfølgingen av vedtaket ble stilt i bero, var primært usikkerheten omkring forvaltningsreformen og hvordan den eventuelt ville kunne påvirke revisjonsordningen. Videre vedtok fylkestinget i sak 74/07 Evaluering av Hedmark fylkeskommunes valgte ordning med kontrollutvalgssekretariat i møte den blant annet: Fylkestinget tar den utarbeidede evalueringsrapporten til etterretning. Evalueringens mandat var avgrenset til å gjelde kontrollutvalgssekretariatet. Evalueringsrapporten gir derfor ikke et fullstendig bilde av hvordan fylkeskommunens helhetlige kontrollarbeid fungerer.

3 Fylkestinget anbefaler at en slik omfattende gjennomgang gjøres når utfallet av forvaltningsreformen er klart Fylkeskommunens helhetlige kontrollarbeid innbefatter revisjonsfunksjonen og administrasjonens ansvar for den interne kontrollen, jf kommunelovens (KL) Lovens rammer for valg av revisor. Kommunelovens 78 nr. 3 og 4 slår fast at 3. Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv om kommunen eller fylkeskommunen skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon eller inngå avtale med annen revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget. 4. Kommunestyret eller fylkestinget velger selv revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget. 16 i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner presiserer videre at Dersom kommunestyret eller fylkestinget vedtar å konkurranseutsette hele eller deler av revisjonen, foretar kommunestyre eller /fylkestinget selv valg av revisor etter innstilling fra kontrollutvalget. I merknadene til nevnte paragraf fremgår det videre i første ledd at Kontrollutvalget kan også av eget tiltak foreta en slik utredning og avgi innstilling overfor kommunestyret/fylkestinget. Til annet ledd i forskriften uttales det at Det er kontrollutvalget som innenfor de rammer som konkurranselovgivningen setter herunder regelverket om offentlige anskaffelser og om offentlig støtte forbereder sak om valg av revisor for kommunestyret eller fylkestinget. Loven angir således tre alternativer for valg av revisor, jf. KL 78.3: - Ansette egen revisor (fortsette dagens ordning). - Gå inn som deltaker i et interkommunalt selskap (IKS) som samarbeider om revisjon (egenregiordning). - Inngå avtale med annen revisor (konkurranseutsetting). Kort fortalt er et IKS et selskap der deltakerne er to eller flere kommuner, fylkeskommuner eller andre IKS som går sammen for å løse felles oppgaver. Deltakerne har et ubegrenset delt ansvar for selskapets forpliktelser (pro rata ansvar). Deltakernes ansvarsdel angis i prosent eller ved brøk. Det er selskapet som sådant og ikke deltakerne, som har partsstilling med private og i forhold til det offentlige. For orden skyld presiseres at interkommunale selskaper i utgangspunktet ikke vil kunne legge inn bud ved en eventuell konkurranseutsetting. Dette skyldes reglene for egenregi som begrenser deres muligheter til å ta eksterne oppdrag.

4 Dagens organisering av kommunal revisjon i Norge. Det skjer stadig endringer i organiseringen av kommunal revisjon. Med visse forbehold synes det som om den i skrivende stund er organisert omtrent som følger: 5 fylkesrevisjoner 5 kommunerevisjoner Ca. 30 kommuner og fylkeskommuner har privat revisjon Resten av kommunene og fylkeskommunene er organisert i 43 interkommunale revisjonsvirksomheter. Iverksetting av eventuell ny revisjonsordning. Etter at fylkestinget har fattet vedtak om valg av ordning vil blant annet følgende måtte gjennomføres hvis fylkestinget vedtar å endre eksisterende revisjonsordning: Tilslutning til et interkommunalt revisjonsselskap og kjøp av tjenester fra dette. - Søknad om deltakelse i selskapet. - Behandling i selskapets representantskap og alle kommunestyrer og fylkesting. Kjøp av revisjonstjenester fra annen revisor. - Følge vanlige prosedyrer for konkurranseutsetting. For begge alternativene må det føres drøftinger og forhandlinger, herunder må de ansattes rettigheter vektlegges og ivaretas. Prosessen vil være tidkrevende. Blant annet bør det tas hensyn til det faktum at det i utgangspunktet ikke vil være gunstig med skifte av revisor midt i årsoppgjørsperioden fremstår derfor i utgangspunktet som den mest realistiske dato når det gjelder skifte av revisor og eventuell inntreden i et interkommunalt selskap. Sekretariatet er imidlertid enig med fylkesrådet som i sin høringsuttalelse uttaler at et skifte av revisjonsordning bør skje så raskt som mulig. Det bør derfor være en målsetting at dette kan skje før I forhold til usikkerheten for de ansatte bemerkes at fylkestingets vedtak om revisjonsordning og deretter valg av eventuelt selskap bør foreligge før sommeren Gjennomføringen av utredningsarbeidet. Fylkestinget vedtok i sak 63/04 at det skulle arbeides videre med sikte på å søke deltakelse i et IKS og at det ikke skulle arbeides videre med alternativet å sette revisjonsarbeidet ut på anbud. Fylkestingets vedtak i sak 74/07 uttrykker ikke i klartekst at selve revisjonsordningen skal vurderes, men sekretariatet har tolket vedtaket dit hen, og har således i denne saken vurdert alle de tre alternative løsningene. Gjennom hele utredningsprosessen har det blitt vektlagt en god og korrekt involvering av tillitsvalgte og de ansatte. Dette har vært spesielt viktig, da det blant annet vil kunne bli tale om virksomhetsoverdragelse. I dette arbeidet har sekretariatet fått god hjelp av fylkeskommunens administrasjon via deres kompetanse på området. Saken har vært forelagt fylkesrådet, fylkesrevisjonen og tillitsvalgte for uttalelse, og deres svar følger vedlagt. Sekretariatet har ansett det som nødvendig å gi en del kommentarer til fylkesrevisjonens uttalelse.

5 Disse fremkommer i det etterfølgende. Når det gjelder fylkesrådets uttalelse vedrørende iverksettingsdato av en eventuell ny revisjonsordning, er dette hensyntatt i den endelige saksutredningen i foregående kapittel Iverksetting av eventuell ny revisjonsordning, under Konklusjon og i innstillingens pkt. 4. Deling av ansvaret for regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Det er muligheter for å skille regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, dvs at andre enn den som utfører regnskapsrevisjon, kan utføre forvaltningsrevisjon, jf 9 i kontrollutvalgsforskriften. Dersom fylkestinget velger å fortsette med egen ansatt revisor eller gå inn som deltaker i et interkommunalt revisjonsselskap antas det at det vil være mest naturlig at både regnskaps- og forvaltningsrevisjon utføres av samme enhet/selskap. Årsaken til dette er blant annet at det ikke bør være vanntette skott mellom regnskapsrevisjonen og de som utfører forvaltningsrevisjon. På den annen side kan det nok hevdes at ved å sette forvaltningsrevisjon ut på anbud vil fylkeskommunen kunne sikre seg rimeligst mulig forvaltningsrevisjon kombinert med valg av leverandører som har særlig innsikt på det området som skal revideres. Til dette bemerkes at det vil være mer praktisk at revisor selv i situasjoner hvor de mangler nødvendig spisskompetanse, benytter seg av underleverandører. Kun unntaksvis har nåværende fylkesrevisjon hatt bevilgninger til slike formål. Dette kan innebære en risiko for at enkelte prosjekter blir ekstra ressurskrevende, ved at det medgår ekstra ressurser til å sette seg inn i fagområdet. Ved eks. å slutte seg til store interkommunale selskaper vil både fagmiljøet og mulighetene for å benytte underleverandører bli større. Sammenligninger mellom de ulike revisjonsordningene. I det nedenstående er det gitt en vurdering av de enkelte alternativer hvor følgende er forsøkt vektlagt. - Økonomi. Her bør fokus primært settes på den lovpålagte regnskapsrevisjon. Når det gjelder ressurser til forvaltningsrevisjon, rådgivning/veiledning mv vil fylkeskommunen kunne ha større fleksibilitet når det gjelder bevilgninger via de årlige budsjettvedtakene. - Kompetanse og erfaring - Kvalitet. - Sårbarhet - Nåværende ansattes vilkår. Økonomi. Når det gjelder økonomiaspektet vil det som nevnt være mest relevant å sette fokus på hva den lovbestemte regnskapsrevisjonen vil koste. Forvaltningsrevisjon er også en lovbestemt oppgave, men her er kravet i 9 i kontrollutvalgsforskriften at Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon... Dette innebærer at

6 fylkeskommunen ved ikke å ha egne ansatte revisorer vil stå friere enn i dag mht bevilgninger til slik revisjon. Det samme gjelder også i forhold til selskapskontroll, rådgivnings-/veiledningstjenester mv. Alternativ egen ansatt revisor: Fylkesrevisjonens budsjett for 2010 lyder på netto 4 millioner kroner. Dette inkluderer imidlertid ikke andel av fellesutgifter som husleie og IKT mv. Sekretariatet har fått opplyst av administrasjonen at husleieutgiftene kan anslås til ca kroner, mens øvrig andel av fellesutgiftene ikke har latt seg beregne. Totale utgifter er således anslått til å utgjøre minst ca kroner. Basert på ressursbruken siste revisjonsår anslås det at ca. 2,0 2,2 millioner kroner vedrører regnskapsrevisjon. Revisjon av regionråd og Hedmark Trafikk FKF, samt attestasjonsoppgaver med mer er holdt utenom. Alternativ tilslutning til et interkommunalt revisjonsselskap og kjøp av tjenester fra dette: For å kunne anslå en tilnærmet revisjonskostnad vedrørende regnskapsrevisjon i et interkommunalt selskap har sekretariatet lagt til grunn de tall som Oppland fylkeskommune opererer med, korrigert for attestasjonsoppgaver mv. For 2010 er det budsjettert med en kostnad til regnskapsrevisjon på kroner. Dette beløpet inkluderer husleie, IKT- utgifter mv. Øvrige utgifter: Som nevnt forutsetter en egenregiordning via et IKS at Hedmark fylkeskommune går inn som deleier i selskapet. Dette vil kunne utløse innbetaling av et eierinnskudd. Dette synes å kunne ligge et sted mellom 0 kroner og kroner. Alternativ kjøp av revisjonstjenester fra annen revisor: Det er ikke innhentet noe pristilbud, men erfaringer tilsier at utgiften i hvert fall ikke vil være høyere enn ved tilslutning til et interkommunalt selskap. Det vil ikke bli tale om noe eierskap. Konklusjon: De økonomiske sammenligningene i forhold til regnskapsrevisjon er beheftet med en del usikkerhet, da det kun er innhenting av konkrete tilbud som kan gi en eksakt pris. Det er en viss sannsynlighet for at

7 konkurranseutsetting vil gi de laveste revisjonsutgiftene, men også tilslutning til et interkommunalt revisjonsselskap vil medføre en betydelig lavere utgift enn i dag. Årsaken til denne relativ store prisforskjellen synes i hovedsak å bunne i at revisjonsselskapene (både private og IKS er) i utgangspunktet kun gjennomfører den lovpålagte minimumsrevisjonen, mens fylkesrevisjonen i langt større grad også tester den interne kontrollen. Behovet for slike ekstrakontroller vil måtte gis som tilleggsbestillinger til revisjonsselskapene. Det er for øvrig revisors faglige vurderinger som avgjør hvor mye arbeid som skal gjennomføres for å kunne avlegge en revisjonsberetning. Både IKS er og private revisjonsselskaper har i sine oppdragsavtaler med klienten skissert hvilke forutsetninger som ligger til grunn for den avtalte pris, dvs hva som kreves av oppdragsgiver mht avleggelse av årsregnskapet, attestasjoner med mer. Oppfylles ikke dette vil revisjonsutgiftene fort kunne øke ut over den avtalte pris. Mao stilles det store krav til fylkeskommunens interne kontroll. For øvrig synes det som de større revisjonsenhetene relativt sett har lavere administrasjonsutgifter. Høringsuttalelser Økonomi. Fylkesrevisjonen uttaler i sin høringsuttalelse blant annet at: Det er ikke usannsynlig at det vil være behov for 1-2 nye kontroller stillinger for å ivareta overvåkning av de interne kontrollrutinene. Vi er enige i at det er mulig å redusere kostnader til revisjon ved å ha en mindre omfattende revisjonstjeneste. Vi stiller oss imidlertid tvilende til om en endring av revisjonsordning vil medføre besparelser for fylkeskommunen totalt sett. Hvorvidt det vil bli nødvendig for fylkeskommunen å foreta nyansettelser hvis regnskapsrevisjonen blir redusert til en minimumsrevisjon vil måtte bli en administrativ vurdering. Kommunelovens 23,2 slår fast at det er administrasjonssjefen som har ansvaret for at administrasjonen er gjenstand for betryggende kontroll, dvs at det er etablert en tilfredsstillende intern kontroll og at den fungerer. Det er uansett viktig å ha denne rolle- og ansvarsdelingen klart for seg. Det vises videre til side 2 mv i høringsuttalelsen hvor det også er gitt en del kommentarer når det gjelder kostnadene vedrørende forvaltningsrevisjon. Generelt vil sekretariatet slå fast at ut fra de erfaringer vi har fra kommuner og Oppland fylkeskommune, er det ikke synlige forskjeller verken i måten å arbeide på med hensyn til dialogen med kontrollutvalget, eller kvalitet og ressursbruk når det gjelder forvaltningsrevisjon. Det er imidlertid naturlig og nødvendig at omfanget på prosjektene begrenses i kommunene, grunnet ofte lave økonomiske bevilgninger til slike formål. Sekretariatet vil også knytte en kommentar til følgende merknad fra fylkesrevisjonen:

8 Med en interkommunal revisjonsordning kan man ikke regne med å kunne benytte forvaltningsrevisorer som har så god kjennskap til fylkeskommune som dagens forvaltningsrevisorer har, noe som virker inn på tidsbruk og dermed kostnaden. Til dette bemerkes at det nok vil være en fordel å ha revisorer som har inngående kunnskap om fylkeskommunal forvaltning, men alle må før eller siden opparbeide seg denne kunnskapen, også nyansatte i fylkesrevisjonen. For øvrig vil ofte et større fagmiljø ha spesialkompetanse, eventuelt vil selskapet kunne kjøpe denne. Sekretariatet vil også presisere at det ikke er fylkesrevisjonen som utfører arbeidet med overordnet analyse. Det gjøres av kontrollutvalgssekretariatet, men revisjonen vil sammen med andre være en bidragsyter. Når det gjelder revisjonens anmerkning om at saksutredningen kun omfatter kostnaden ved lovpålagt regnskapsrevisjon vises det til første avsnitt i saksutredningen under Økonomi hvor det fremgår at utgiftene ved en eventuell annen revisjonsordning til blant annet forvaltningsrevisjon, vil være avhengig av de fylkeskommunale bevilgninger. Dette kan således ikke tallfestes da fylkestinget vil stå friere enn i dag mht å bevilge midler til gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Kompetanse og erfaring. Både privat og kommunal revisjon utfører revisjonen etter samme revisjonsstandarder, metodikk og god kommunal revisjonsskikk, både når det gjelder regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Dette bør sikre en grunnleggende kvalitet på arbeidet, uavhengig av valgt ordning. Selv om privat revisjon har rekruttert mange med erfaring fra kommunal revisjon, antas det at fylkesrevisjonen og ikke minst større interkommunale selskaper, samlet sett har en større og bredere kompetanse og erfaring med kommunale/fylkeskommunale regnskap og forvaltning. Innen forvaltningsrevisjonen vil mange prosjekter kunne gjennomføres i flere kommuner/fylkeskommuner med den synergieffekt dette vil kunne gi. Gode lokalkunnskaper om den fylkeskommunale forvaltningen kan gi flere kilder for en våken revisjon og grunnlag for en god dialog med fylkeskommunen. Dette må imidlertid veies opp mot den fordel det kan være at det kommer inn aktører som kan se ting med nye øyne. Høringsuttalelser Kompetanse og erfaring. I annet avsnitt i høringsuttalelsen uttaler fylkesrevisjonen: I utredningen står det at gode lokalkunnskaper må veies opp mot det å få inn nye aktører som kan se ting med nye øyne. Betyr det at sekretariatet går inn for at fylkeskommunen bør skifte revisor med jevne mellomrom? Årsaken til at dette er nevnt i saksutredningen er blant annet pkt. 9.7 i KRD s 85 tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane hvor Tilråding 48 lyder som følger: Kommunane bør vurdere om det vil vere tenleg å skifte oppdragsansvarlig revisor seinast kvart sjuande år.

9 Argumentene for anbefalingen er blant annet (sitat): To omsyn taler for regelmessig skifte. For det første kan friske auge sjå verksemnda betre. For det andre kan det gjere revisor meir ubunden, fordi ein revisor som sit lenge med samme portefølje, kan bli for husvarm. Bakgrunnen for anbefalingen er blant annet bestemmelsen i revisorlovens 5a-4 Rotasjon (gjelder ikke kommunal revisjon) hvor det fremgår at Revisor kan ikke revidere årsregnskapet for den samme revisjonspliktige i mer enn syv år sammenhengende. Revisor som omfattes av første punktum kan ikke på nytt påta seg revisjonsoppdrag for den samme revisjonspliktige før det har gått minst to år. For revisjonsselskap gjelder dette for den som er utpekt som ansvarlig revisor. Blant annet fordi dette er en sak med to sider, har ikke sekretariatet tatt stilling til hvorvidt dette er en god anbefaling eller ikke. Uansett vil det imidlertid være et faktum at dagens fylkesrevisjon ikke uten videre vil ha mulighet for et skifte av oppdragsansvarlig revisor når det gjelder regnskapsrevisjon, mens de større selskapene i utgangspunktet vil ha flere oppdragsansvarlige revisorer og således vil kunne oppfylle et slikt eventuelt krav/ønske. Kvalitet. Slik sekretariatet vurderer det har dagens fylkesrevisjon god kvalitet på sitt arbeid. Det bemerkes dog at det foreligger en risiko ved det faktum at det per i dag ikke er noen i enheten som har den formelle kompetansen til å utføre kontroll av oppdragsansvarlig regnskapsrevisors arbeid (oppdragskontroll). Den eneste kvalitetskontrollen som skjer er via Norges kommunerevisorforbunds periodiske kvalitetskontroller (normal syklus på fem år). Skal øvrige kvalitetskontroller gjennomføres, må det utføres av eksterne. I dag har ikke fylkesrevisjonen budsjettmidler til slike engasjement. Det presiseres at det ikke er pålagt å gjennomføre slike kontroller, men det ville helt klart gitt en god dokumentasjon av revisjonsarbeidets kvalitet. Eksempelvis opplyser både Hedmark Revisjon IKS og Innlandet Revisjon IKS at de har et system for dette. Tilsvarende antas det at alle de større private revisjonsselskapene har slike ordninger. Det kan som nevnt ellers hevdes at fordelen med dagens ordning er nærheten til revisor og at denne lett kan tjene som rådgiver for fylkeskommunen. Her ligger det dog noen begrensninger i 14 i Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner når det gjelder rådgivning. Der fremgår det blant annet at Den som foretar revisjon for en kommune eller fylkeskommune etter denne forskrift kan ikke utføre rådgivnings- eller andre tjenester for kommunen eller fylkeskommunen, dersom dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. Den som foretar revisjon kan ikke yte tjenester som hører inn under den

10 revisjonspliktiges egne ledelses- og kontrolloppgaver. Av merknadene til annet ledd uttales det at.revisor ikke kan bistå revisjonsklienter på en slik måte at bistanden erstatter foretakets manglende kompetanse eller kapasitet. Kommunelovens 23.2 slår fast at administrasjonssjefen har ansvaret for at administrasjonen er gjenstand for betryggende kontroll, dvs at det er etablert en tilfredsstillende intern kontroll, og at den fungerer. Hvor grensen går i forhold til risikoen for å kunne bli en del av den interne kontrollen som administrasjonssjefen har ansvaret for er det ikke mulig å si noe eksakt om, og må vurderes fra sak til sak. Ved en eventuell endring av revisjonsordningen må en for øvrig gå ut fra at den fysiske nærhet til revisor vil kunne bli mindre, blant annet fordi omfanget av regnskapsrevisjonen blir redusert, samt at dagens teknologi gjør at det ikke vil være nødvendig å måtte oppholde seg i fylkeshuset for å kunne utføre all revisjon. Dette forhindrer imidlertid ikke at revisor ikke vil være godt tilgjengelig og at kundene vil bli betjent raskt og effektivt, både ved tilstedeværelse, via telefon og IKT. Høringsuttalelser Kvalitet. Fylkesrevisjonen skriver i sin høringsuttalelse at Revisjonen vil heller ikke ha så tett dialog med kontrollutvalget, og utføre like mye forberedende arbeid i forbindelse med forvaltningsrevisjonsprosjektene som i dag. Vi mener dette har stor betydning i forhold til kvalitet og effektivitet på de forvaltningsrevisjonsprosjekter som gjennomføres. Som kommentert under Høringsuttalelser Økonomi vil det ikke være noen forskjell i det arbeidet revisjonen skal utføre i forhold til kontrollutvalget. Videre har revisjonen noen kommentarer og presiseringer når det gjelder oppdragskontroll og kvalitetskontroll. Det er korrekt som fylkesrevisjonen anfører at Selv om fylkesrevisjonen hadde hatt revisorer som var kvalifisert til å gjennomføre oppdragskontroll, må dette da uansett kjøpes eksternt. Ved større revisjonsenheter hvor det er flere oppdragsansvarlige revisorer, vil dette også være mulig å gjennomføre internt. Det er også riktig som revisjonen anfører at det ikke er korrekt at Den eneste kvalitetskontrollen som skjer er via Norges kommunerevisorforbunds periodiske kvalitetskontroller (normal syklus på fem år) i og med at det også utføres en intern kvalitetskontroll i enheten. Årsaken til at dette ikke er nevnt i saksutredningen er at dette er noe alle revisjonsenheter plikter å gjennomføre i henhold til God kommunal revisjonsskikk. Sårbarhet. Selv om de ansatte i dagens fylkesrevisjon innehar både nødvendig formell kompetanse og solid erfaring fra kommunal/fylkeskommunal revisjon, vil en liten revisjonsenhet være langt mer sårbar ved sykdom og

11 vakanser enn større revisjonsselskaper. Eksempelvis er det kun fylkesrevisjonssjefen som oppfyller kravene i 11 i Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mht å kunne ha oppdragsansvar for regnskapsrevisjon. Det antas videre at en liten enhet vil kunne ha større problemer med rekrutteringen enn et større selskap med et større fagmiljø. Dette vil kunne svekke kvaliteten på arbeidet. Et interkommunalt selskap vil kunne være sårbart ved konkurranse i og med at det ikke vil kunne være med å konkurrere om anbud hvis en eller flere kommuner/fylkeskommuner trekker seg ut. Større etablerte private revisjonsselskaper vil derimot være robuste i forhold til eventuelt tap av klienter. Høringsuttalelser Sårbarhet. Sekretariatet har ingen spesielle merknader til fylkesrevisjonens uttalelse, men vil presisere at ved å benytte et selskap (privat eller IKS) vil det være mer forutsigbarhet når det gjelder ressursbruken til forvaltningsrevisjon. Det inngås en oppdragsavtale med revisjonen som klart slår fast hvor mye som skal utføres. Ved eks. vakanser pliktes dette utført, enten ved egne ansatte eller ved kjøp av tjenester fra andre, innenfor den kostnadsramme og tidsfrist som er bestemt for prosjektet. En slik fleksibilitet vil ikke alltid en fylkesrevisjon ha. Nåværende ansattes vilkår. Ved en eventuell virksomhetsoverdragelse vil rettighetene til fylkesrevisjonens ansatte bli ivaretatt i henhold til kap. 16 i Arbeidsmiljøloven. Dette innebærer bl.a. at de overførte arbeidstakere vil være sikret rett til videre opptjening i en kollektiv pensjonsordning. Blir et av de antydede interkommunale selskapene valgt, har begge disse i dag sin pensjonsordning i KLP, mens dette neppe vil være tilfelle i et privat revisjonsselskap. Uansett vil de som nevnt være sikret en videre opptjening i en kollektiv pensjonsordning. I tillegg har de ansatte i dag noen goder som - gode muligheter for etter- og videreutdanning. - fleksibel arbeidstid. Dette er ordninger som etter all sannsynlighet også andre aktuelle arbeidsgivere har. Derimot kan det være mer tvilsomt når det gjelder ordninger som FYSAK og seniorpolitiske retningslinjer. Uansett forutsettes det videre drøftelser og forhandlinger med et eventuelt overtakende selskap. Videre må det sannsynligvis påregnes en del reisevirksomhet, både arbeidsreiser og tjenestereiser, ut over hva som er tilfelle i dag. Omfanget av dette vil være avhengig av hvilken eventuell ny arbeidsgiver det blir tale om. Vurdering av alternative interkommunale selskaper. I møte den drøftet kontrollutvalget blant annet hvilke alternativer som forelå når det gjaldt et eventuelt valg om tilslutning til et interkommunalt selskap. Det var enighet om å vurdere to selskap, Hedmark Revisjon IKS og Innlandet Revisjon IKS.

12 Hedmark Revisjon IKS eies i dag av kommunene Ringsaker, Hamar, Elverum, Stange, Løten, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal. Selskapet har etablert et eget revisjonsselskap Revisor AS som tilfredsstiller bestemmelsene i Revisorloven. Dette innebærer at dette selskapet eks. kan revidere kommunale aksjeselskap. Hedmark Revisjon IKS har 15 stillingshjemler og har pr ansatte (13,4 årsverk). Selskapet har Løten som kontorsted. Innlandet Revisjon IKS eies av Oppland fylkeskommune og kommunene Jevnaker, Lunner, Gran, Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Søndre Land, Nordre Land, Lillehammer, Gausdal, Øyer, Nord-Fron og Ringebu. Innlandet Revisjon IKS har 20 ansatte og har kontorer på Lillehammer og Gjøvik. Begge selskapene ble etablert Sist saken om valg av revisjonsordning ble behandlet var således ingen av dagens selskaper etablert, og noe av årsaken til at HFK den gang valgte ikke å si ja til deltakelse i det forslag som da forelå til interkommunal løsning, var blant annet at den skisserte selskapsmodell ikke hadde en fast nok struktur. Fylkestingets vurdering var imidlertid klar på at det var viktig å se videre på en større revisjonsenhet for Innlandet for å sikre bred kompetanse og rasjonell drift. De 6 årene som har gått siden selskapene ble etablert synes å ha dokumentert at de begge har nådd sine målsettinger om en mer effektiv revisjon og at de har fått større spiss- og spesialkompetanse, og derved også økt kvalitet i arbeidet. Sårbarheten er også betydelig redusert i forhold til tiden før etableringene. I denne saken har sekretariatet ikke tatt standpunkt til hvilket selskap som eventuelt bør velges. Begge selskapene har i kontrollutvalgets møte informert om seg selv og på bakgrunn av denne informasjonen og den kunnskap sekretariatet for øvrig har om selskapene, må de på nåværende tidspunkt anses som likeverdige. Da denne saken dreier seg om valg av eventuell ny revisjonsordning presiseres det at nærmere vurderinger og drøftinger med selskapene eventuelt først vil bli gjennomført etter at kontrollutvalg og fylkestinget har behandlet denne saken. Høringsuttalelser Nåværende ansattes vilkår. Dette er naturlig nok et punkt som de ansatte i dagens fylkesrevisjon vil være opptatt av. Sekretariatet har følgende kommentarer til høringsuttalelsen til fylkesrevisjonen: I 4. avsnitt er økning av reiser til og fra arbeid (arbeidsreiser) nevnt som en vesentlig ulempe. Dette anser også sekretariatet som et viktig punkt i eventuelle videre forhandlinger med et overtakende selskap. Avhengig av hvilket selskap som eventuelt blir valgt bør det ses på muligheten for at dagens ansatte som en særordning eks. vil kunne få fylkeshuset som fast arbeidssted, dvs at de store deler av arbeidsåret har dette som sitt oppmøte- og arbeidssted. Dette vil i så fall kunne innebære at reiser derfra vil bli godtgjort som tjenestereiser og skje i arbeidstiden.

13 Videre anfører fylkesrevisjonen at Elles vil fylkesrevisjonens ansatte nullstilles med hensyn til ansiennitet i et interkommunalt revisjonsselskap, og er de første som mister jobben dersom selskapet må nedbemanne. Dette er ikke korrekt. Ved virksomhetsoverdragelse vil både lønn og ansiennitet bli overført uavkortet til ny arbeidsgiver. De som overføres vil ikke kunne sies opp grunnet selve virksomhetsoverdragelsen. Ved eventuell nedbemanning i selskapet skal således alle stilles likt. Revisjonen skriver videre at Dersom konkurranseutsetting velges må vi i utgangspunktet anta at et privat revisjonsfirma ønsker å benytte sine egne ansatte på oppdraget, og at vi som er ansatt i fylkesrevisjonen må se oss om etter andre jobber. Det vises til det foranstående. I tillegg bemerkes at det også kan medtas i konkurransegrunnlaget at den som tildeles kontrakten skal overta de nåværende ansatte. Konklusjon. Fylkestingets vedtak i sak 63/04 ga et klart uttrykk for at Hedmark fylkeskommune fortsatt skulle ha en revisjonsordning basert på egenregi. Det syntes også å være et klart ønske om en fremtidig tilslutning til et interkommunalt selskap, samtidig som det ble avvist å sette revisjonen ut på anbud. Sekretariatet har valgt å vektlegge dette, men også de øvrige vurderingene som fremkommer i denne utredningen. Sekretariatet vil på denne bakgrunn anbefale Hedmark fylkeskommune å fortsette med en egenregiordning, men da via eierskap i et interkommunalt selskap. Når fylkestinget har valgt revisjonsordning, innstiller kontrollutvalget overfor fylkestinget om hvilken revisor som skal velges. Sekretariatet vil derfor foreslå at fylkestinget i denne saken vedtar å søke om eierskap i Hedmark Revisjon IKS eller Innlandet Revisjon IKS, og at det ber kontrollutvalget, i nødvendig samarbeid med administrasjonen, å gjennomføre drøftinger med disse selskapene. Deretter legger kontrollutvalget frem en sak for fylkestinget om valg av selskap. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt valg av revisor skal omfatte både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, anbefales det ikke å skille disse oppgavene. Det anses for øvrig som mest realistisk at en eventuell deltakelse i et selskap og skifte av revisor skjer fom , men det bør være en målsetting at det skjer tidligere.