SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2012/3286 Klassering: 151/145 Saksbehandler: Svein Kåre Haugen STATUS KULTURSKOLEARBEIDET 2013 Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for oppvekst og kultur tar framlagte informasjonen om status på tilbud/aktivitet og økonomi på kulturskolearbeidet til orientering. Torunn Austheim rådmann

2 Saksopplysninger: Hovedutvalg oppvekst og kultur gjorde følgende protokolltilførsel i tilknytning til behandling av Budsjett 2013, detaljspesifikasjon: 1. Ønsker en sak på kulturskolearbeidet. Hva er status på tilbud/aktivitet/økonomi. 2. Hvordan kommer det kommunale tilskuddet på kr ,herav kr til korpsene og rekrutteringsarbeidet til gode? Ønskelig med en evaluering etter dialog med alle korpsene i Steinkjer kommune. A. Status kulturskolearbeidet Elevtallsutvikling: År Vår 2013 Høst 2012 Høst 2011 Høst 2010 Elevtall kulturskolen Elevtall grunnskolen Andel i % 18,9% 21% 25% 21,7% Elevtall venteliste kulturskolen Fordelingen i elvevtall etter disiplin våren 2013 er 183 elever på dans, 16 på kunst, 14 på drama, 10 på dagtilbud, 245 på musikk. Elevtallet har variert noe de siste år som framgår av ovenforstående oversikt. Det er likevel en merkbar nedgang i elevtallet de siste 3 år. Nedgangen i elevtall med ca 60 plasser fra høst 2012 til våren 2013 dreier seg hovedsaklig om elever på dans og på blås. Det er en praksis at kulturskolen tar inn noen flere elever enn kapasiteten på høsten da det erfaringsmessig slutter endel elever i løpet av våren i konkurranse med andre idrettsaktiviteter. I tillegg er kan den jevnt økende prisen på egenbetaling være en medvirkende årsak på tilslutningen til kulturskolen. Tallet på venteliste er søkere til disipliner der skolen har full dekning og derfor ikke har mulighet til å ta inn nye elever. Elevbetaling kulturskolene: Kommune Pris pr år Søskenmoderasjon Steinkjer 3280 Nei Verdal 2100 Nei Inderøy 2650 Ja Verran 2200 Nei Levanger 2400 Nei Stjørdal 3180 Ja Namsos 3200 Ja Som en ser av ovenforstående oversikt har Steinkjer kommune høyest sats på elevbetaling, samtidig som at det ikke gis søskenmoderasjon. Dette kan påvirke søknaden til kulturskolen ved at noen familier ikke vil ha økonomi til å la elevene gå på skolen. Årsverk i kulturskolen: Bemanning pr idag ca 10 årsverk fordelt på 20 ansatte hvorav 3 er renholdere. Av disse er det 6 stk som er 100% ansatt i kulturskolen, men resten er ansatt i delstillinger. Fra høsten 2013 er kulturskolen tildelt et årsverk ekstra til innføring av gratis kulturskoletime. Det er ikke lagt inn noen personalressurs for kjøp av tjenester fra Musikk i Nord-Trøndelag. Se forklaring senere i saken. Personellressursene er fordelt på følgende måte: Aministrativ ressurs rektor, sekretær og inspektør 185% Salg av undervisningstjenester til grunnskoler: 37% Steinkjer skole dans 2t + 1t SFO 12%

3 Steinkjer u.skole valgfag 2t 9% Byafossen skole 2t musikk 8% Ogndal skole 2t musikk 8% Salg av dirigenttjenester skolekorps: 54% Egge skolekorps 15,4% Beitstad skolekorps 15,4% Fagerheim skolekorps 7,7% Binde skolekorps 15,4% Salg undervisningstjenester til andre kommuner 44% Verran kulturskole 23% fiolinlærer Verdal kulturskole 21% danselærer Total ressurs til undervisning kulturskole 660% Dagtilbud 10,2% Orkestertilbud for strykere 19% Drama 20% Visuelle kunstfag 23,1% Dans 162% Musikk 425% Ressurs renhold 20% Organisering av undervisningen: Kulturskoleundervisningen organiseres etter alder og disiplin på følgende måte: Dansefaget undervisning i grupper fra 4-10 elever pr. gruppe Visuelle kunstfag undervisning i 3 grupper Drama/teater undervisning i 2 grupper Musikkfag undervisning for de yngste elevene foregår i små grupper med 2-4 elever og for de noe viderekommende elevene enkeltvis. Undervisningssteder: Det meste av undervisningen foregår i kulturskolens lokaler i Dampsaga kulturhus. Noe av begynneropplæringen foregår i skolelokaler ute i grendene. Dette avhenger av elevgrunnlag. I tillegg leier kulturskolen lokaler på Samfunnshuset en dag pr uke til danseundervisning. Forestillinger, konserter og prosjekter: Kulturskolen arrangerer som del av den pedagogiske virksomheten flere større forestillinger gjennom skoleåret, som bl.a. danseforestillinger og ulike konserter på ulike arenaer. I tillegg er skolen involvert i flere prosjekter og aktiviteter som bl.a. Hilmarfestivalen og samarbeidsprosjekter med grunnskolen Kulturskolen stiller med elevinnslag ved forespørsler fra kulturlivet i kommunen. Kulturskolen er vertskommune for Utvida kulturskoletilbud som er et regionalt samspilltilbud for talentfulle elever som vil noe mer/noe ekstra innen dans og musikk. Økonomi: Kulturskolens økonomi bygger på følgende forhold basert på budsjett for 2013: Lønnsutgifter inkl. Sosiale utgifter og tillegg kr Leie lokaler kr Drift kr Brukerbetaling kr Refusjoner ved salg tjenester kr Sum budsjettramme 2013 kr

4 Som det fremgår av ovenforstående oversikt er det meste bundet opp mot lønn, og husleie. Utfordringer/satsningsområder: Kulturskolen har lokaliseringsmessige utfordringer. Dagens lokaler på Dampsaga kulturhus er begrensende for utvikling av elevtallet for å nå minst 30% av grunnskolens elever i kommunen. Skolen trenger gode rammevilkår, primært i forhold til lokaler og utstyr. Begrensningen ligger i størrelse på bl.a. danselokaler, men også øvelokaler til musikkformål. De største musikklokaler som benyttes er også i flerbruk med visuelle kunstfag og kostymelager. Dette er ingen god situasjon for utvikling av kulturskolens tilbud. I dag kan skolen ikke sette sammen dansegrupper med flere enn ca elever grunnet plass. Det vil klart være større potensiale til utvidelse innenfor dansefaget med større lokaler. Undervisning på Samfunnshuset er en ulempe for kulturskolen i forhold til arbeidsmiljø, spredning på undervisning, tilhørighet og merkevarebygging. Skolen ønsker å være sentrert rundt Dampsaga kulturhus som har scene og konsertforhold som vår virksomhet er avhengige av. Lokaliseringsmessige avklaringer bør være en prioritert oppgave framover. Private aktører begynner etter hvert å etablere seg på markedet i konkurranse med kulturskolens offentlige tilbud. Dette er oftest tilbud av kortere varighet innen dans, sang, gitarspill m.fl. Konsekvensen kan føre til sviktende oppslutning til det offentlige tjenestetilbudet, men det må likevel oppfattes som positivt ved at det skjerper kulturskolens krav til kvalitet. En ser som oftest at det offentlige tilbudet som tilbys vil best kjennetegnes ved stabilitet og forutsigbarhet. Den offentlige kulturskolen skal være åpen for konkurranse, og må selv satse på å bygge opp kvalitativt gode tjenestetilbud med gode rammevilkår herunder utstyr og lokaler, for å kunne opprettholde den gode lærerkompetansen som trengs. Kulturskolen må framover satse på å utvikle samarbeidet med fritidskulturlivet herunder korps, orkester og kor iforhold til opplæring og rekruttering og utvikling. Dette nettopp i forhold til at kulturskolen bør være en motor i opprettholdelse og utvikling av gode og stabile rammevilkår for å opprettholde rekruttering og aktivitet til et bredt og godt fritidsmusikkliv/-kulturliv i kommunen. Det bør arbeides framover for å utvikle et bredere tilbud innen band-genren med nye tilbud innen sceneproduksjon. Dette på flere og bredere arenaer for å imøtekomme ungdomsmiljøet i kommunen. Kulturskolen pr i dag kan oppfattes noe smal i forhold til den historiske musikkopplæringen og den aktivitet skolen representerer i lokalene i Dampsaga kulturhus. For å møte framtiden er det viktig å også forsøke å møte de nye trender som kommer i forhold til bl.a. digitale verktøy i kulturundervisningen. Å gi et bredt tilbud som imøtekommer ungdomsmiljøet i kommunen gjennom gode tilbud på gode tilrettelagte arenaer, vil være forebyggende i det allmenne samfunnsbildet. Dette vil være et viktig satsningsområde framover. Skolen ønsker å være en aktiv ressurs overfor barnehage, skoleverket og fritidskulturlivet på ulike områder. Dette være seg ressurser innenfor kunstfaglig undervisning i skole og barnehage gjennom sceneproduksjoner, aktivitetsarenaer, tiltak for tilpasset opplæring, spesialundervisning igjennom kulturfag, valgfagtilbud i skolene, formidling m.m. I tillegg ønsker skolen å være mer synlige for den voksne befolkning i kommunen gjennom å synliggjøre kulturskolens kulturfaglige kompetanse innen f.eks. sang, musikk og dans. Kulturskolen som aktør gjennom Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken vil være viktige bidra for en god omdømmebygging av kulturskolen, samt til å gjøre enheten til en interessant og attraktiv arbeidsplass. Samarbeid med Musikk i Nord-Trøndelag, MINT: Inderøy kommune, Verran kommune og Steinkjer kommune har fra inngått en samarbeidsavtale med Nord-Trøndelag fylkeskommune om kjøp av tjenester fra Musikktjenesten i Nord- Trøndelag, MINT. Inderøy kommune som vertskommune har påtatt seg ansvaret for administrasjon og oppfølging av denne avtalen som innebærer at INVEST kommunene forplikter seg til å kjøpe inntil 120% musiker-ressurs fra MINT. Mulige skisserte behov fra Steinkjer kommune til samarbeidet omfatter kjøp av produksjoner til:

5 Den kulturelle skolesekken Den kulturelle spaserstokken Barnehagekonsert Åpne konserter/korpsseminar Utvida kulturskoletilbud Kulturskolen har ikke denne ressursen innbakt i rammene for budsjett for 2013, men de fleste av disse tiltakene er likevel finansiert med eksterne midler. Status for samarbeidet så langt er at Inderøy kommune og MINT ikke har fått konkretisert tiltak ut fra nevnte behov, slik at tjenesteleveranse fra MINT ikke har kommet i gang. Likevel arbeides det kontinuerlig framover med å finne og konkretisere aktuelle samarbeidsformer for å oppfylle samarbeidsavtalen med Inderøy kommune og Fylkeskommunen. Skolen er bl.a. i dialog om kjøp av instruksjon fra MINT til ungdomsarbeidet for skolekorpsene. Jfr pkt B. B. Hvordan kommer det kommunale tilskuddet på kr , skolekorpsene og rekrutteringsarbeidet til gode? Evaluering etter dialog med alle korpsene i Steinkjer Foreløpig statusrapport: Etter at skolen fikk signal om bevilgningen, har skolen vært i dialog med korpsene gjennom møte i korpsforum den 6.mars, hvor temaet var den videre organisering av tilbud og om bruken av midlene. Ungdommene i korpsforum Steinkjer har opprettet Facebook-side der det diskuteres organisering og innhold i tilbudet. Korpsforum og kulturskolen mener det er viktig at ungdommene er delaktige i utformingen av tilbudet. Mange gode innspill har kommet gjennom facebooksiden som pr. dags dato teller ca 60 potensielle medlemmer. Kulturskolen tok initiativ til å starte ett samspilltilbud 4 ukekvelder våren 2013 for ungdommene i alle skolekorps i Steinkjer. Det ble bare 10 påmeldte i denne første forsøksrunden, så det ble besluttet å utsette oppstarten til høsten. Tiden framover vil bli brukt til sammen med korpsene og ungdommen å planlegge organisering og innhold i et aktuelt tilbud som kan startes opp fra skolestart 2013/14. Tilskuddet på kr i 2013 er tenkt til samspilltilbud jevnlig og et storseminar/konsert med artist til høsten. MINT vil være en ressurs i dette arbeidet. I og med at tilbudet er utsatt til høsten, ville det vært gunstig å forskyve noe av midlene over til neste budsjettår. I og med at dette er driftsmidler har en ikke denne muligheten. En videreføring av tilbudet i 2014 uten ekstra midler betyr at korpsene og frivilligheten selv må bidra med egenandel for å opprettholde aktiviteten. Saksvurdering: Kulturskolen i Steinkjer gir et godt tilbud til elevene og er en synlig og dyktig kulturaktør i Steinkjer. Utfordringene framover ligger i å kunne gi et kvalitativt tilbud til barn og unge i Steinkjer kommune i gode og tilrettelagte lokaler for kulturskoledrift. Dette gjennom å kunne gi stabile og forutsigbare tilbud med godt kvalifiserte pedagoger innen alle kunstfaglige områder. Kulturskolen bør ha som mål å øke elevtallet til minst 30% av alle grunnskoleelever i kommunen. Dette gjennom å utvikle attraktive tjenestetilbud til en rimelig pris. Forutsetningen ligger i en reell økning med 250 elever i tillegg til dagens ca Målet kan nås gjennom utvikling innen dansefaget, band-tilbud og scenefag. Dette vil kreve økte lærerressurser og økt areal.å øke elevtallet med ca 250 elever vil kreve en opptrapping av ressursene med ca 2,5 årsverk fordelt på 1 på dans og 1,5 innenfor musikkfag. Anslagsvis lønnskostnad inkl. sosiale utgifter - brukerbetaling vil beløpe seg til ca kr. 1,05 mill. Det vil ikke være noen gevinst med omdisponering av personalressurs med økte grupper innen musikkfag.

6 Kjernevirksomheten i kulturskolen bør være på dagens nivå og standard i forhold til gruppestørrelser og undervisningstid slik at ikke den pedagogiske kvaliteten forringes. Det vil være behov for 2 nye dansestudioer i tillegg til kontor, garderobe og lager. Totalt behov ca 300 m2. Ved å frigjøre dagens dansestudio til musikkformål, får kulturskolen en mer fleksibel lokalisering i forhold til utvikling av bandrom og større gruppeundervisning m.m. En ønskelig situasjon for kulturskolen ville være lokaler på eller i nærheten av Dampsaga kulturhus. En mulig framdrift for å nå målene kan være 1) å finne snarlig egnede lokaler og inngå leieavtale for disse, 2) gradvis opptrapping av elevtallet for å nå målet om 30% økning. Kulturskolen må være utadrettet og øke nivået og miljøet for utvikling av nye fag innen sceneproduksjon og bandgenren for å i større grad møte elever innen kommersielle musikkgenre. Skolen må samhandle bredt med andre ungdomsaktører, og imøtekomme ungdomsmiljøet i kommunen gjennom gode tilbud på gode tilrettelagte arenaer. Dette vil være forebyggende i det allmenne samfunnsbildet. Det vil være viktig å samhandle med frivillig musikkliv i kommunen for å styrke rammevilkårene for rekruttering og utvikling av korps- og orkester tilbud i kommunen. Kulturskolen vil være en motor i arbeidet med opprettholdelse og utvikling av gode og stabile rammevilkår for å opprettholde rekruttering og aktivitet til et bredt og godt fritidsmusikkliv/-kulturliv i kommunen. Steinkjer Kulturskole skal gi et kvalitativt tilrettelagt kunst og kulturtilbud til alle barn og unge i Steinkjer kommune som ønsker det til en rimelig pris. Nivået på foreldrebetalingen vil klart være en ekskluderende faktor spesielt i og med at tilbudene ikke har søskenmoderasjon. For at kulturskoletilbud skal være et tilbud med sosial tilnærming for at alle skal ha mulighet til deltagelse uavhengig av økonomi, bør innføring av makspris for deltagelse i kulturskolen pr. husstand vurderes, samtidig som utviklingen i betalingssatsene bør bremses. Kulturskolen skal være et ressurssenter for skole, barnehage og kulturlivet for øvrig, gjennom å tilby gode kunstfaglige ressurser til utvikling av et aktivt og levende kulturliv i hele Steinkjer kommune og regionen forøvrig.