Status i Oppfølgingsprosjektet 22/7
|
|
- Atle Hugo Guttormsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bakgrunn, hensikt og målsettinger Status i Oppfølgingsprosjektet 22/7 Bakgrunn Helsedirektoratet har fått i oppdrag å koordinere oppfølgingen etter 22. juli 2011, med utgangspunkt i innstilling fra Den særskilte komité av 10. november 2012, NOU-rapporten fra 22. juli-kommisjonen, og Helsedirektoratets rapport «Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli Læring for bedre beredskap», Oppfølgingen skal skje i samarbeid med de regionale helseforetak, fylkesmannsembeter, kommuner, frivillige organisasjoner og andre berørte fagmiljøer. Hensikt Læringspunkter utgjør hovedprioriteringer for oppfølgingsarbeidet Helsedirektoratet skal sørge for at anbefalinger i evalueringsrapportene blir analysert og at oppfølgingstiltak blir iverksatt. En rekke tiltak har pågått siden 2011, og det tas sikte på å holde en fortløpende og oppdatert status over pågående og planlagte prosjekter hvor vi skal samarbeide med RHF, Fylkesmenn og KS om oppfølgingen av tiltakene. Dette dokumentet inneholder en status i arbeidet for hvert tiltak. Tiltakene er gruppert under hovedoverskrifter i henhold til Helse- og omsorgsdepartementets prioriteringer for oppdraget: A. Systemer og rutiner for psykososial oppfølging av pårørende og overlevende B. Varsling og kommunikasjon blant annet knyttet til nødmeldetjenesten C. Forsvarlig kommunikasjon mellom Nødnett og analogt nett i utbyggingsfasen D. Nasjonale retningslinjer og felles planverk for samarbeidet mellom nødetatene på skadested, herunder samarbeid i usikrede områder bl.a. når skyting pågår. E. Nasjonale standarder for pasient-triagering. F. Revisjon av regelverk, planer og prosedyrer, herunder gjennomgang og vurdering av endringsbehov i lov om helsemessig og sosial beredskap. G. Kompetanseutvikling og øvelser. Status er angitt for enkelttiltak og temaer (flere beslektede tiltak omfattet av en formulering i matrisen) fra 22. juli-rapportene med fargekoder i toner fra grønt til rødt for å angi grad av ferdigstillelse og risiko. Overordnede mål Oppfølgingsarbeidet skal bidra til en best mulig helseberedskap og helseinnsats ved framtidige kriser, i tråd med anbefalingene som fremkommer av evalueringsrapportene Bedre oppfølging av pasienter og pårørende Bedre systemer og rutiner for varsling, kommunikasjon og informasjon Bedre samhandling mellom aktørene i sektor og med samarbeidspartnere Tydeligere forankring og erkjennelse av beredskapsansvar hos ledere i sektor Sikre ressurser til gjennomføring av øvelser 1
2 A. Systemer og rutiner for psykososial oppfølging av pårørende og overlevende. Gjennomføring av tiltak i Oppfølgingsplan : Psykososial oppfølging etter 22. juli Implementere traumefokusert kognitiv atferdsterapi i helseforetak/bup Utvikle system og rutiner for å sikre nødvendig kapasitet, bemanning og koordinering av pårørendetelefon Revidere veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-1810). Tiltakene er samlet i egen 2-årig plan for psykososial oppfølging etter 22. juli. Arbeidet skjer i stor grad gjennom nasjonale og regionale kompetansemiljøer. Hovedmålet er å øke kompetansen i psykotraumatologi i møte med pasienter og pårørende i ulike sektorer (primær- og spesialisthelsetjeneste; familievern; skole). Helsedirektoratet har finansiert innføringen av traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) hos barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ut En omfattende implementeringsstudie utført av senteret, sammen med studier og erfaringer fra utlandet, viser at metoden gir gode resultater for barn og unge som har erfart ulike traumer. Så langt har 31 av landets 89 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og et Barnehus startet innføringen. Til høsten er det planlagt å starte implementeringen i Finnmark, Troms og Nordland, avhengig av finansiering. Implementeringsperioden vil etter planen løpe ut System og rutiner for å sikre nødvendig kapasitet, bemanning og koordinering av pårørendetelefon er implementert. Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-1810) revideres. Oppdrag om koordinering av revideringsarbeidet er gitt Senter for Krisepsykologi. Det vil bli utarbeidet en web-basert opplæringsmodul. Den reviderte veilederen blir komplettert med en rekke nye områder som omtale av innsatspersonell og beredskapsplaner, og oppdateres i forhold til lovendringer. Veilederen sendes på høring høsten Arbeidet koordineres av prosjektet «Bedre håndtering av kriser og komplisert sorg» med bidrag fra de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Implementering av e-læringsprogram: "Når krisen rammer"., god kontroll Det er utviklet et nettbasert e-læringsprogram for kommunale psykososiale kriseteam av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - Nord. Innføringen av programmet pågår på landsbasis nå. Et nytt web-basert verktøy for fagnettverk av kommunale psykososiale kriseteam i Nord-Norge, Krisenett Nord er utviklet i samarbeid mellom regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - Nord og fylkesmannen i Finnmark. Verktøyet ble lansert i mars 2014, og blir vurdert med tanke på eventuelt å tas i bruk også i andre fylker/regioner. 2
3 Gjennomgang av kompetansemiljøenes rolle i forhold til beredskap Kompetanseheving i psykologisk førstehjelp i tjenesteapparatet Ny avtale om støttegruppeberedskap mellom Norges Røde Kors og Helsedirektoratet Prosjekt «Bedre håndtering av kriser og komplisert sorg» Ekstern evaluering av den proaktive kommunale oppfølgingsmodellen og bedriftsmodellen Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fikk i 2013 i oppdrag å gå gjennom kunnskaps- og kompetansesentre og foreslå en eller flere modeller for fremtidig organisering som skal bidra til å utvikle og gi bedre utnyttelse av kunnskapsmiljøene og styrke deres rolle. Direktoratenes forslag er overlevert til HOD og BLD. For å styrke arbeidet i tilknytning til psykososial oppfølging etter kriser, ulykker og katastrofer samt psykososial beredskap i den offentlige helsetjenesten gjennom opplæring i psykologisk førstehjelp, vil sentrale kompetanse- og ressursmiljøene få i oppgave i å lage et undervisningsopplegg i psykologisk førstehjelp for ulike deler av tjenesteapparatet. Helsedirektoratet og Røde Kors har siden 2005 hatt en avtale om utlån av materiell og om støttegruppeberedskap. For å imøtekomme gjeldende regler for anskaffelser og tilskudd ble avtalen revidert i 2013, slik at kun støttegruppeberedskap omfattes. Prosjektet «Bedre håndtering av kriser og komplisert sorg» skal videreføre og fullføre arbeid med å bidra til utvikling av kompetanse innen psykososial beredskap, kriser og komplisert sorg i det offentlige helsevesen. Prosjektet er forankret hos Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Vest (RVTS Vest), og utnytter sentral kompetanse på sorg- og traumefeltet. Helsedirektoratet arbeider med å lage en utlysning med sikte på å få utført en ekstern evaluering av den proaktive modellen for psykososial oppfølging av de rammede i kommunene, og av bedriftshelsemodellen for psykososial oppfølging. Helsedirektoratets rolle i oppfølgingen vil også bli evaluert. Inkludere psykososialt beredskap i øvelser Helsedirektoratet er involvert i/ansvarlig for. Løpende Fokus på psykososial beredskap inkluderes i øvelser Helsedir er involvert i. I 2013 ble dette gjennomført i forbindelse med øvelse Barents Rescue og Øvelse Tyr. Forskningsprogram Utøya og Regjeringskvartalet ved NKVTS, god kontroll I 2013 ble det gjennomført annengangsintervju med rammede etter Utøya. Det gjennomføres et tredjegangsintervju i løpet av våren Forskningsprogrammets del som adresserer de rammede i regjeringskvartalet gjennomføres i tråd med 3
4 milepælsplanen. Arbeidet utføres av Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress 1. Vurdere revisjon av Rettleiar om helse- og sosialberedskap i kommunane IS-1700 Revidering kan være relevant for flere av anbefalingene på det psykososiale området. Arbeidet vil gjennomføres sommeren og eventuelt høsten Vurdering av behovet for forskriftsfesting av kommunale psykososiale kriseteam Helsedirektoratets oppfølging av pårørende og overlevende etter 22. juli Arbeidet med en faglig og juridisk vurdering av eventuell forskriftsfesting av kommunale psykososiale kriseteam ble igangsatt i Det er sendt ut en spørreundersøkelse til landets kommunale psykososiale kriseteam. Firmaet Rambøll gjennomgår i løpet av sommeren svarene på undersøkelsen. Dette materialet vil gi en statusoppdatering på arbeidet som utføres gjennom teamene og inngår i grunnlaget for at Helsedirektoratet i høst foretar en vurdering av behovet for forskriftsfesting. Fjerde og siste fellessamling for etterlatte etter Utøya er avviklet. Totalt er 25 samlinger gjennomført og evaluert med gode resultater. Alle faglige innlegg fra de fire etterlattesamlingene etter Utøya er samlet i et kompendium. B. Varsling og kommunikasjon blant annet knyttet til nødmeldetjenesten. Samvirke mellom nødetatene i nødnett Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utarbeidet et overordnet felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere (Nivå 1). Felles sambandsreglement gir bl.a. føringer for felles talegrupper, prosedyrer ved samvirke og sammenkobling mellom nytt og gammelt nett. IKT-systemer ved AMK-sentralene Helsedirektoratet har utarbeidet utkast Nasjonal veileder for nødnett i helsetjenesten (Nivå 2). Prosedyrene har vært på ekstern høring våren 2014 og planlegges implementert i samarbeid med tjenesten i løpet av høsten Helsedirektoratet har i brev av til departementet gitt uttrykk for bekymring for AMK-sentralenes robusthet for å håndtere større hendelser samt mangelfulle reserveløsninger ved for eksempel brann og terror. Departementet har i sitt svarbrev vist til at de regionale helseforetakene hver for seg skal foreta en gjennomgang av eksisterende AMK-struktur, og deretter i fellesskap ta dette arbeidet videre med sikte på å etablere et felles nasjonalt IKT-prosjekt. Det er iverksatt arbeider i regi av de regionale helseforetakene for å bedre AMK- 1 Forskningsprosjekt som adresserer de etterlatte gjennomføres av Senter for Krisepsykologi. 2. gangs intervju ble gjennomført høsten
5 sentralenes robusthet. Basert på de redegjørelser som ble gitt i møte mellom Helsedirektoratet og de fire RHFene den 5. juni 2014, anser vi likevel at det gjenstår et betydelig arbeid for å sikre nødvendig robusthet i løsningene. Den 6. juni 2014 behandlet Nasjonalt IKT (sak 54 /14 D) en sak om tilnærming til teknologivalg for AMK-sentraler, basert på rapport fra Helse Vest RHF, «Virtuell AMK». Formålet var å vurdere etablering av et felles nasjonalt prosjekt. Helsedirektoratets vurdering er at det snarest bør etableres et samarbeid mellom de regionale helseforetakene med henblikk på å utarbeide felles kravspesifikasjoner til nye IKT-løsninger ved landets AMK-sentraler, og at dette bør samordnes i regi av Nasjonal IKT. HOD, de regionale helseforetakene og Nasjonal IKT er ansvarlige for å følge opp dette videre. Hendelsen på valdresekspressen i november 2013 er evaluert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i rapport «Valdresekspressen Evaluering av myndighetenes håndtering av hendelsen november 2013». Rapporten peker på at AMK-sentralen eller AMK Helse Førde ikke ble utført trippelvarsling og kontinuerlig informasjonsdeling på en tilfredsstillende måte. Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet en enkel spørreundersøkelse som omhandler varsling fra AMK til andre nødetater. Spørreundersøkelsen viser at alle AMK-sentraler har prosedyrer for trippelvarsling. Det er fra flere kommentert at utfordringer ligger i at det ikke er etablert IKT-verktøy som muliggjør elektronisk overføring av hendelser/digital kommunikasjon mellom etatene. Etatene har også en utfordring med å få til felles begrepsbruk. Det oppleves som forsinkende under trippelvarsling at brann og politi ofte har lang og ulik svartid. Det er etablert møtearenaer mellom etatene, men med noe varierende møtehyppighet. Tre sentraler rapporterte om at de har tekniske systemer som kan føre til forsinket trippelvarsling, mens to sentraler opplyste at de mangler gode rutiner for slik varsling. Helsedirektoratet vil følge opp dette overfor landets AMK-sentraler i løpet av høsten Styring og koordinering av luftambulanseressurser, god kontroll I samarbeid med Luftambulansetjenesten ANS og de regionale helseforetakene ferdigstilte Helsedirektoratet 1. april 2014 en rapport om «Beredskapsmessige forhold Luftambulansetjenesten. Klargjøring av regelverk, ansvarsforhold og rutiner». 5
6 Rapporten vedlegges til orientering. Luftambulansetjenesten ANS vil rapportere på oppfølging av prosjektrapport om Flight Following også i årlig melding for Anbefalingene omhandler blant annet en reduksjon i antall AMK-sentraler med oppgaver i forhold til luftambulansetjenesten, styrking av kompetansen ved sentralene med sertifiseringsordning for personellet, og ulike forbedringer av tekniske systemer og rutiner. Rapporten anbefaler også å benytte både nødnett, mobilnett og satelittelefoni for å sikre at det alltid er en fungerende kommunikasjonsløsning mellom luftambulanse og AMK-sentral. C. Forsvarlig kommunikasjon mellom Nødnett og analogt nett i utbyggingsfasen. Sikre AMK-sentralenes varsling av akuttmedisinske ressurser og andre kompetansemiljøer ved større hendelser. Oppdatere beredskapsplaner og nødvendige systemer for innkalling av personell. Delta i tverretatlig arbeidsgruppe som ser på og vedtar hvordan kommunikasjon skal løses i grenseområdet mellom nødnett og analogt nett Brev sendt til de fire RHFene (16/4-13) hvor Helsedirektoratet anmoder om at AMKsentralenes rutiner for varsling av akuttmedisinske ressurser gjennomgås. Inngår i brevet av 16/4-13. Forsvarlig kommunikasjon i utbyggingsfasen ivaretas av felles sambandsreglement for nødetatene og den nasjonale veilederen for bruk av nødnett i helsetjenesten, jamfør pkt. B). Alt personell får opplæring i dette før nytt nødnett tas i bruk. D. Nasjonale retningslinjer og felles planverk for samarbeidet mellom nødetatene på skadested, herunder samarbeid i usikrede områder bl.a. når skyting pågår. Utvikling av felles planverk for redningstjenesten Påbegynt, men noe usikre rammebetingelser Helsedirektoratet har gitt Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) ved Oslo universitetssykehus i oppdrag å utarbeide skisse til oppdatert planverk for helsetjenestens organisering av skadested, herunder ansvars- og funksjonsområder for helsetjenestens ledelsesfunksjoner ved større ulykker og masseskader. NAKOS vil levere et utkast til planverk i løpet av juli I tillegg til helsetjenestens eget arbeid med planverk for redningstjenesten, har Justisog beredskapsdepartementet bedt Nasjonalt redningsfaglig råd besørge oppnevning av en arbeidsgruppe som skal revidere Håndbok for redningstjenesten. Helsedirektoratet har orientert HOD om dette i eget brev og anmodet om bistand til å forankre arbeidet. Samarbeid og samhandling mellom nødetatene i usikrede områder, god kontroll Politidirektoratet, Direktoratet samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Helsedirektoratet har levert utkast til nasjonale retningslinjer for håndtering av pågående livstruende vold (PLIVO) (tidligere kalt «skyting pågår»). Prosedyrene beskriver hvordan innsatspersonell fra brann, politi og helse sammen kan redde liv 6
7 og begrense skade i situasjoner der det utøves livstruende vold mot flere personer. Dette søkes ivaretatt gjennom å beskrive et felles handlingsmønster basert på følgende prioriterte prinsipper: Rask identifisering av hendelser hvor det pågår livstruende vold Gjensidig varsling og informasjonsdeling mellom politi, brann og helse Etablering av sikker kommunikasjon Felles risikoforståelse Rask nøytralisering av gjerningsperson(er) Rask evakuering, og stabilisering av skadde Etablering av beredskap for branntilløp Innstillingen sendes på en bred høring 1. juli med svarfrist 30. september Endelig utkast til retningslinjer vil bli fremlagt for godkjenning av POD, DSB og Helsedirektoratet i løpet av høsten Implementering og øving av retningslinjene blant helsepersonell i akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus må iverksettes raskt deretter og vil kreve betydelige ressurser i DSB leder samarbeid mellom de samme direktorater med sikte på å utvikle retningslinjer for håndtering av situasjoner med CBRN-hendelser som gjør selve skadestedet farlig. Denne delen av arbeidet følger framdriftsplan for arbeidet med den nasjonale CBRN-strategien. E. Nasjonale standarder for pasient-triagering. Utarbeide forslag til nasjonal system for masseskade-triagering. Implementere triageringsveileder Ferdig Påbegynt, men mangelfullt Helsedirektoratet vil i tråd med tidligere oppdrag vurdere hvordan man bør følge opp håndtering av utagerende personer med rus- og psykiatriproblemer i akuttsituasjoner. Arbeidet må ta hensyn til de nye retningslinjene om håndtering av pågående livstruende vold, og ferdigstilles senere. Veilederen ble ferdigstilt i fjor sommer. Erfaringene fra øvelsene Barents Rescue og Tyr høsten 2013 viste at veilederen ikke er godt nok implementert i helsetjenesten. Implementering og øving av retningslinjene blant helsepersonell i akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus er nødvendig og vil kreve betydelige ressurser i
8 F. Revisjon av regelverk, planer og prosedyrer. Organisering av behandling av alvorlig skade i sykehus Påbegynt Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi ved Oslo universitetssykehus har i samarbeid med fagmiljøer ved de øvrige regionale helseforetak igangsatt arbeid med revisjon av nasjonal traumeplan. Gjennom dette arbeidet defineres krav til sykehus med akuttfunksjoner på ulike nivåer, som vil være førende for hvilke pasientgrupper de ulike sykehus kan motta. Arbeidet er ment å resultere i en nasjonal veileder for behandling av multitraumatiserte pasienter. Det arbeides også med etablering av nasjonalt traumeregister. Helsedirektoratet deltar som observatør i dette arbeidet. Helseberedskapsloven, nasjonal helseberedskapsplan og veiledere i beredskapsplanlegging Helseberedskapsloven vil bli gjennomgått i løpet av sommeren og høsten Nå som den reviderte nasjonale helseberedskapsplanen foreligger, vil Helsedirektoratet raskt revidere veiledningsdokumentene for beredskapsplanlegging i kommuner og helseforetak. CBRN-feltet Påbegynt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet satt i gang et arbeid med å utvikle en nasjonal CBRNstrategi. Helsedirektoratet, Statens strålevern og Nasjonalt folkehelseinstitutt deltar i arbeidet. Arbeidet følger en egen framdriftsplan. Utveksling av taushetsbelagt informasjon I hovedsak utført Helsedirektoratet har hatt et tett samarbeid med politiet for å gjennomgå taushetspliktsbestemmelsene og unntak fra disse, herunder når helsepersonell har rett og plikt til å gi opplysninger til politiet. I relasjon til krise- og katastrofesituasjoner er det enighet om at helsepersonell har adgang til å utlevere opplysninger til politiet for at politiet skal kunne varsle pårørende og plikt til å utlevere opplysninger for at politiet skal kunne avverge alvorlig skade på person og eiendom. Dette inkluderer opplysninger som er nødvendig for at politiet ikke skal feildisponere ressurser på å lete etter personer som allerede er reddet/ikke lenger savnet, men kunne anvende disse på å avverge (ytterligere) alvorlig skade på andre personer involvert og på eiendom. Helsedirektoratet finner regelverket tilstrekkelig, men det er mangelfull kunnskap om regelverket som hindrer nødvendig utveksling av dokumenter. NOVA-rapporten «Rapport nr. 3/13. Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. Regelkunnskap og praksis» underbygger at gjeldene regelverk ikke er til hinder for kommunikasjon mellom helsepersonell og nødetater, men at det er liten kunnskap om adgang og plikt til å utlevere opplysninger til andre etater, og at det er mangelfull opplæring om regelverk i 8
9 helsefagutdanningene. Politidirektoratet har ønsket en egen hjemmel som pålegger helsepersonell plikt å utlevere taushetsbelagte opplysninger til politiet i krise- og katastrofesituasjoner uten andre vilkår enn at politiet vurderer det som nødvendig, det vil si en utvidelse av gjeldende regler. Helsedirektoratet ser ikke behov for en slik lovendring, fordi vi mener gjeldende lovgiving er tilstrekkelig for å sikre at politiet kan få utlevert nødvendige opplysninger. Vi arbeider for å øke bevisstheten om eksisterende regler ved å informere om disse. For å bedre kunnskapen om unntakshjemlene både hos politi og helsepersonell er det sendt ut en presisering av taushetsplikten til alle helseforetak og fylkesmenn. Vi har også utarbeidet en taushetspliktplakat som skal sikre bedre kunnskap om lovverket, som er publisert på en egen temaside om taushetsplikt. Der er også presiseringer, tolkninger og eksempler er publisert. Her ligger det også presentasjonsmateriell som kan brukes til undervisning. På grunnlag av drøfting med de regionale helseforetakene 5. juni vil Helsedirektoratet i løpet av høsten 2014 ta initiativ til å utarbeide et felles rundskriv sammen med Politidirektoratet for å bedre samarbeidet mellom politi og helsepersonell når det gjelder utlevering av taushetsbelagt informasjon. Risikovurderinger i helsetjenesten Påbegynt Helsedirektoratet har drøftet risikovurdering med de regionale helseforetakene og ansvarlige for legevakttjenesten i de store byene. Formålet er å fremme sikring av kritisk infrastruktur i helsetjenesten, herunder objektsikring og terrorberedskap. Helse Sørøst RHF har etablert et prosjekt for å utarbeide en veileder i sikkerhetsarbeid i sykehus. I møte med de regionale helseforetakene 5. juni anmodet Helsedirektoratet om at RHFene tar initiativ til å koordinere dette arbeidet med henblikk på å utarbeide en felles strategi. Hjemmel for evaluering av helseinnsats ved katastrofer og ulykkeshendelser Helsedirektoratet skal i løpet av 2014 avklare om det er tilstrekkelig hjemmel for å kreve data utlevert fra helsetjenesten for evalueringsformål etter katastrofer og ulykker. Vi vil også vurdere behovet for å avklare grenseflaten mellom denne typen evalueringer og tilsyn. 9
10 Vurdere behov og eventuelt utvikle konsept for utrykningsteam ved sykehusene. Forvaltningsorganenes verktøy og rutiner for dokumentasjon og rapportering etter større ulykker og ekstraordinære situasjoner bør forbedres og standardiseres. Avklare i beredskapsplanene til de regionale helseforetakene hva som ligger i å ivareta et regionalt koordineringsansvar innenfor kommunikasjonsfaget. Ved planlegging av virksomheten innen fagområdet rettsmedisin/rettspatologi må det tas høyde for katastrofesituasjoner. Det betyr at alle relevante funksjoner må skaffes plass, og at det må være plass for improviserte utvidede tekniske delløsninger. Det må være adekvat teknisk utstyr, herunder billeddiagnostisk utstyr som 3D CT og annet i obduksjonsrommene. Rollen til organiserte frivillige aktører må tydeliggjøres; hva de skal gjøre, og hva de ikke skal gjøre. Det må klargjøres hvem som har det overordnede ansvaret for ledelsen av de frivilliges innsats i krisehåndteringen. Samarbeidsrutiner mellom helsepersonell og frivillige må tydeliggjøres, og kommunene bør inngå intensjonsavtaler med de frivillige organisasjonene Påbegynt, god kontroll Helsedirektoratet har ikke prioritert å gjennomføre utredning av nytten av medisinske utrykningsteam ved sykehusene, og hvilke krav som bør stilles til disse. Vi vil drøfte dette nærmere med NAKOS i løpet av høsten Rapporteringsverktøyet CIM er tatt i bruk i den sentrale helseforvaltning, i helseforetakene og hos fylkesmenn og kommuner. Produktet utvikles løpende med sikte på optimal funksjonalitet for rapportering og oversikt. Departementet, Helsedirektoratet og de fire RHF-ene ble i mai 2013 enige om at koordineringsansvar også innebærer ansvar for kommunikasjon. Dette er nå nedfelt i RHF-enes beredskapsplaner eller i ferd med å bli det. Innen rettsmedisin, rettspatologi og informasjon til etterlatte pårørende er noen oppfølgingstiltak rene budsjettspørsmål mellom Folkehelseinstituttet og HOD. Vi forutsetter at FHI selv fremmer sine krav på utstyrssiden. Helsedirektoratet vil be FHI om å vurdere om deres rettspatologiske kapasitet ved hendelser med et stort antall døde er tilstrekkelig, og om det foreligger problemer knyttet til informasjon til etterlatte. Dette temaet vil bli adressert i revidert versjon av veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-1810). I arbeidsutkast heter det blant annet: «Det bør være nedfelt i Plan for psykososial oppfølging og diskutert på forhånd hvilken rolle de frivillige aktører skal spille, hvilke oppgaver som kan delegeres, samt hvem som har det overordnede ansvaret for de frivilliges innsats i krisehåndteringen. Det bør videre fremgå hvem som har ansvar for å varsle aktuelle frivillige organisasjoner og på hvilket tidspunkt dette skal skje». 10
11 G. Kompetanseutvikling og øvelser. Gjennomføring av øvelser Følges opp løpende Vi gjennomfører i samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Helse Vest Nasjonal helseberedskapskonferanse i Loen i september. Videre bistår vi Fylkesmannen i Østfold med beredskapsseminar med table-top-øvelse i september, og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane med lignende seminar i november. Det kan også bli aktuelt med seminarer i regi av flere andre embeter i år. Helsetjenestene deltar i tverrsektorielle øvelser, blant annet under øvelse Østland 2013 hvor konsekvenser av strømbrudd ble øvet. Under Barents Rescue 2013 og øvelse Tyr i Sogn og Fjordane i 2013 var akuttmedisin sentralt. I øvelse Tyr ble også umiddelbar psykososial ivaretakelse av pårørende øvet. Utveksling av pasient-id ble øvet mellom UNN og politiet i Troms under øvelse Barents Rescue og under øvelse TYR. Under øvelse Svalbard 2014 vil et sentralt øvingsmål være å få testet ut helsetjenestens evne til å prioritere transport- og traumebehandlingsressurser under en masseskadesituasjon der det er knapp tilgang på slike ressurser. Ledere på alle nivåer i forvaltningen må systematisk arbeide med å styrke sine egne og organisasjonens grunnleggende holdninger og kultur til: risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKTutnyttelse og resultatorientert lederskap. Følges opp løpende Holdningsskapende arbeid for forankring av lederansvar for beredskapsarbeid skjer bl.a. på fylkesmennenes og Helsedirektoratets beredskapsfagdager for kommuner, og inngår i oppfølgingsprosjektet til de regionale helseforetakene/er tema i dialogen mellom direktoratet og RHF-ene. Dette er et tema som vil måtte følges opp løpende også etter prosjektperioden. Arbeidet med forskning og fagutvikling innen akuttmedisin bør styrkes. Utvikling av undervisningsopplegg, prosedyrer og samarbeidsrutiner kan være deler av dette. Det er naturlig at Nasjonalt kompetansesenter for akuttmedisin (NAKOS) står sentralt i slikt arbeid Styrking av forskning og fagutvikling innen prehospital akuttmedisin vil kreve prioriteringer innenfor rammene til blant annet de regionale helseforetak som forankrer NAKOS og KOKOM, eller egen bevilgning over statsbudsjettet. Helsedirektoratet vil vurdere å ta initiativ til dette. 11
Oppfølging av tiltak etter terroranslaget 22. juli 2011 - interimsrapport pr 1. juli 2014
v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/8723-18 Saksbehandler: Vegard Nore Dato: 01.07.2014 Oppfølging av tiltak etter terroranslaget 22. juli
DetaljerStatus i Oppfølgingsprosjektet 22/7
Status i Oppfølgingsprosjektet 22/7 Bakgrunn, hensikt og målsettinger Bakgrunn Helsedirektoratet har fått i oppdrag å koordinere oppfølgingen etter 22. juli 2011, med utgangspunkt i innstilling fra Den
Detaljer22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog
22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog 22. juli 2011: Helsetjenesten leverte bra; mye å lære Et godt og testet beredskapssystem Helsepersonell med stor faglig tynge og
DetaljerHelsedirektoratet oversender med dette en oppdatert status og plan for oppfølgingsarbeidet med erfaringer etter 22.juli 2011.
v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 201103903-/EJBA Vår ref.: 12/8723-7 Saksbehandler: Inge Johannes Solheim Dato: 03.07.2013 Oppfølging av erfaringer
DetaljerSamvirke i et helseperspektiv Bjørn Guldvog, Helsedirektør
Samvirke i et helseperspektiv Bjørn Guldvog, Helsedirektør Samfunnssikkerhet 2013 Innhold Helsesektoren generelt Helse- og omsorgssektoren som beredskapsorganisasjon Oppfølgingsprosjektet etter 22.juli
DetaljerLedelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet
Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet 22. Juli 2011 Kilde: NOU 2012:14 Relevante dokumenter Masseskadetriage
DetaljerLæring for bedre beredskap
Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Inggard lereim,leder helsedirektorates 22.prosjekt Prof.dr.med.NTNU Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.
DetaljerFreja Ulvestad Kärki Prosjektleder Helsedirektoratet
Freja Ulvestad Kärki Prosjektleder Helsedirektoratet Oppfølgingsplan for 2013 2014 i Hovedprosjekt om helsemessig og psykososial oppfølging etter 22. juli Noen tiltak beregnes ferdigstilt 2015 Vurdering
DetaljerTjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen
DetaljerØvingsplanlegging Øvingsutvalget. Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane
Øvingsplanlegging Øvingsutvalget Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane Plan og rammeforutsetninger for 2015 Politiet skal gjennomføre øvelser som bidrar til å trene koordinering og samvirke mellom de
DetaljerTJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen
DetaljerTjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden
Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse
DetaljerTjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...
DetaljerGjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet
Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning
DetaljerLogo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner
Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset
DetaljerTJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: 2016 616 TJENESTEAVTALE11 (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom FINNMARKSSYKEHUSET
DetaljerVi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde.
Helse- og omsorgsdepartementet v/ avdelingsdirektør Cathrine Dammen Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/4274-2014/23052 Bergen 16.01.2015 HØRINGSUTTALE TIL AKUTTUTVALGET SIN DELRAPPORT
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014
Detaljerkommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)
kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016
DetaljerNasjonal helseberedskap
Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helseberedskap Gry Johansen 4. mai 2018 Innhold Formål Nasjonal organisering Særskilte hendelser Lov og regelverk, planverk og ansvar Helsesektoren - en nasjonal
DetaljerStyret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.september 2018
Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.september 2018 SAK NR 35-2018 Innspill til oppdragsdokument 2019 Forslag til vedtak: 1. Styret
DetaljerForankring av beredskapsarbeid i ledelsen
Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring
DetaljerENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE
NATIONAL POLICE DIRECTORATE Viktige prosjekter, dokumenter og tiltak i 2013 Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Innstillingen fra KKK Stortingsmelding Samfunnssikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering
DetaljerPolitiets beredskap og krisehåndtering
Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning
DetaljerSamarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold
DetaljerOppfølging av erfaringer etter 22. juli 2011 Sluttrapport for prosjektperioden
Rapport IS-2384 Oppfølging av erfaringer etter 22. juli 2011 Sluttrapport for prosjektperioden Publikasjonens tittel: Oppfølging av erfaringer etter 22. juli 2011. Sluttrapport for prosjektperioden. Utgitt:
DetaljerErfaringer fra terroranslaget 22. juli
Erfaringer fra terroranslaget 22. juli ØISTEIN KNUDSEN JR. ekspedisjonssjef «Successful strategic crisis management is the result of 80% generic planning, 15% improvisation, and 5% luck» (Weisæth, L.,
DetaljerOppfølging av erfaringer etter 22. juli sluttrapport for prosjektperioden
Oppfølging av erfaringer etter 22. juli sluttrapport for prosjektperioden Innledning Helsedirektoratet viser til Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) oppdrag om å gjennomføre iverksetting av oppfølgingstiltak
DetaljerHelseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen
Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi
DetaljerKURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)
KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste
DetaljerAvtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.
Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin
Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Til Justis- og beredskapsdepartementet, Gullhaug Torg 4A, 0484 Oslo Deres ref.: 15/2144 MESE Vår ref.: jen Dato: 30.11.15 Mulighetsstudien høringssvar
DetaljerMøtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015
Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument
DetaljerHøringsuttalelsen sendes pr e-post til og som vanlig post til Justis- og beredskapsdepartementet, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo.
Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår referanse:
DetaljerCogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF
BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre
DetaljerAmbisjoner for lokal og regional beredskap
Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar
DetaljerForslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.
Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne
DetaljerHelse og omsorgsdepartementet. Oslo den 18. mars 2016 SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:17 FØRST OG FREMST
Helse og omsorgsdepartementet Oslo den 18. mars 2016 SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:17 FØRST OG FREMST Viser til utsendt høringsbrev og takker for muligheten til å avgi høringssvar i denne saken. Norsk Folkehjelp
DetaljerEn oversikt over tilgjengelige ressurser
Til deg som møter flyktninger og/eller asylsøkere i din arbeidshverdag En oversikt over tilgjengelige ressurser Utarbeidet av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
DetaljerNytt fra Helsedirektoratet Sola strand 7. mars 2019
Nytt fra Helsedirektoratet Sola strand 7. mars 2019 Steinar Olsen avdeling akuttmedisin og beredskap Helsedirektoratets roller Faglig rådgiver Forvalte lover, regelverk, refusjonsordninger mv. Iverksette
DetaljerSaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet
Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig
DetaljerHøring - Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Innland 17940962 Mottakere etter liste Deres ref.: Vår ref.: 16/11175-2 Saksbehandler: Bjørn Jamtli Dato:
DetaljerHvordan implementere Plivo? Sveinung Rotnes Sykepleier Akuttmedisinsk Avdeling
Hvordan implementere Plivo? Sveinung Rotnes Sykepleier Akuttmedisinsk Avdeling Hva er Plivo? En PLIVO-aksjon defineres som en pågående situasjon hvor en eller flere gjerningspersoner utøver livstruende
DetaljerKURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)
KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015, revidert og godkjent på fullmakt
Detaljer22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten
22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten Bjørn-Inge Larsen, helsedirektør DSBs beredskaps- og øvingskonferanse 16.-17. februar 2012 1 Helsetjenestens innsats 22. juli - Oslo Varsling formelle og uformelle
Detaljerkjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden
ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner
DetaljerLEVE Verdensdagen 10. september 2012
LEVE Verdensdagen 10. september 2012 Tanker om Nord-Trøndelag Ass. fylkeslege Tor-Finn Granlund Organisering av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av psykiatrien i Nord-Trøndelag Voksenpsykiatrien Barne- og
DetaljerUtredning: Sentrale elementer vedrørende organisering av AMK-sentralene.
Helse- og omsorgsdepartementet Utredning: Sentrale elementer vedrørende organisering av AMK-sentralene. NSH Konferanse om prehospitale tjenester 28. 29. november 2016 Håkon Gammelsæter, Mye historie: Bakgrunn:
DetaljerSamarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal. Handlingsplan Delavtale 11
Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Handlingsplan 2016 2018 Delavtale 11 Medlemmer Navn Per Christian Juvkam Stilling Seksjonsoverlege
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet
DetaljerErfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark
Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av
DetaljerFylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)
Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og
DetaljerStyresak /4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for Dokument 3:2 ( ), informasjon
Møtedato: 14. desember 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 2.12.2016 Styresak 157-2016/4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015
DetaljerREVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN TRAUMESYSTEM I NORGE Styremøte Helse Midt-Norge RHF
REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN TRAUMESYSTEM I NORGE 2016 Styremøte Helse Midt-Norge RHF 4.5.17 Bakgrunn Det interregionale fagdirektørmøtet ga 18. november 2013 Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi
DetaljerAvtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap
Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap 1 Partene... 3 2 Formål... 3 3 Virkeområde... 3 4 Lovgrunnlag... 3 5 Sentrale plikter, oppgaver og ansvar i henhold til lov... 3 6 Avtalt samarbeid
DetaljerØvelse som arena for læring
Katastrofeberedskapsrådet i Grenland 5. November 2013 Øvelse som arena for læring Jan Aastø Seniorrådgiver/DSB jan.aasto@dsb.no 1 Formål Mandat for Katastrofeberedskapsrådet i Grenland Katastrofeberedskapsrådet
DetaljerPSYKOSOSIALT KRISETEAM. Rutinebeskrivelse. Revidert
PSYKOSOSIALT KRISETEAM Rutinebeskrivelse Revidert 14.01.19 Forankring Etableringa av det kommunale psykososiale kriseteamet er forankret i Klæbu kommunes plan for kommunal kriseledelse vedtatt av kommunestyret
DetaljerStrålevernets forventninger til fylkesmannen
Strålevernets forventninger til fylkesmannen Morten Sickel Seksjon for beredskap www.nrpa.no Statens strålevern Landets fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet Ansvar fra trådløse nettverk til atomkraftverk
DetaljerVEILEDER. Samleplass skadde
VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er
DetaljerUtredning: Sentrale elementer vedrørende organisering av AMK-sentralene.
Helse- og omsorgsdepartementet Utredning: Sentrale elementer vedrørende organisering av AMK-sentralene. Håkon Gammelsæter, Ambulanseforum 27. september 2016 Mye historie: Bakgrunn: Regjeringens konklusjon
DetaljerMandat for og sammensetning av Kriseutvalg for beredskap mot biologiske hendelser med rådgivere, samt mandat for Fylkesmannen
Mandat for og sammensetning av Kriseutvalg for beredskap mot biologiske hendelser med rådgivere, samt mandat for Fylkesmannen Fastsatt ved kgl. res. av xx.xx.2018 med hjemmel i lov om helsemessig og sosial
DetaljerProgram for forbedring av nødmeldingstjenesten
Justis- og beredskapsdepartementet Program for forbedring av nødmeldingstjenesten Jesper Rådberg Nødnettdagene 2016 Kort tilbakeblikk Pilot 112 Drammen KVU Nasjonalt nødmeldingsprosjekt Nasjonalt nødmeldingsprosjekt
DetaljerHelseberedskap. Sogn og Fjordane. Beredskapssjef Terje Olav Øen
Helseberedskap Sogn og Fjordane Beredskapssjef Terje Olav Øen Erfaring med nødnett i helsetenesta Organiseringa av AMK-tenesta Samhandling mellom spesialisthelsetenesta og kommunane Overordna mål St.prp.
DetaljerAkuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke
Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke Merete Ellefsen Avdeling medisinsk nødmeldetjeneste Formål- Virkeområde Akuttforskriften regulerer kommunenes og de regionale helseforetakenes akuttmedisinske
DetaljerPLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE
1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning
DetaljerOverordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren
Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren Vegard Nore, beredskapsavdelingen i Helsedirektoratet Regional fagdag om ROS, FM M & R, Molde, 04.10.2017 1 Bakgrunnen Instruks
DetaljerNoen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005.
Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. ØVE: Medisinsk ledelse, kommunikasjon, koordinering og kontroll. Samhandling med primærhelsetjenesten, evakuering, dokumentasjon og logistikk.
DetaljerInnsatsledelse og øvelser i helseforetakene
Innsatsledelse og øvelser i helseforetakene Redningskonferansen 2018 Olav Østebø Ass. Ambulansesjef, beredskapskoordinator Helse Stavanger HF Nasjonal Veileder for helsetjenestens organisering på skadested
DetaljerSamarbeidsrutine ved
Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING
DetaljerPost 22. juli: hvordan finner ressursene hverandre i dag?
Post 22. juli: hvordan finner ressursene hverandre i dag? Brigadesjef Håvard Bakken, Oslo brann- og redningsetat. side 1 PLIVO pågående livstruende vold. side 2 Prosedyren side 3 Bakgrunn for PLIVO-prosedyren.
DetaljerUtviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård
Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt
DetaljerSamfunnets sikkerhet og beredskap - sett fra Riksrevisjonen. Riksrevisor Per-Kristian Foss. Samfunnssikkerhetskonferansen. 4. januar 2018.
Samfunnets sikkerhet og beredskap - sett fra Riksrevisjonen Riksrevisor Per-Kristian Foss. Samfunnssikkerhetskonferansen. 4. januar 2018. Riksrevisjonen Stortingets revisjons- og kontrollorgan skal bidra
DetaljerDelavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede
Delavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede mellom Akershus universitetssykehus HF (Ahus) og kommunene Aurskog-Høland, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Frogn, Gjerdrum, Hurdal,
DetaljerNasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)
Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Fra forordet
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
DetaljerErfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
DetaljerNødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse
Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene
DetaljerPsykososial beredskap i kommunene
1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial
DetaljerHelsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet
Rundskriv IS-9-2015 Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Publikasjonens tittel: Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger
DetaljerØvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars 2013. Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie
Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars 2013 Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie Målsetting Gjennomføre en realistisk samvirkeøvelse på strategisk, taktisk
DetaljerNoen helseberedskapstemaer
Noen helseberedskapstemaer Møte i Fagforum beredskap 11.01.15 SVEIN RØNSEN ass. fylkeslege Temaer Beredskap mot Ebola Akuttutvalgets delrapport til Helse- og omsorgsdepartementet Forslag om ny forskrift
DetaljerHåndbok for redningstjenesten
Håndbok for redningstjenesten Et moderne samfunn vil ikke kunne fungere uten en effektiv redningstjeneste, det viktigste grunnlag for vår redningstjeneste er at den forvalter noe av det mest sentrale i
DetaljerVersjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST
Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...
DetaljerUtredning: Sentrale elementer vedrørende organisering av AMK-sentralene.
Helse- og omsorgsdepartementet Utredning: Sentrale elementer vedrørende organisering av AMK-sentralene. Skandinavisk Akuttmedisin, 21. mars 2017 Håkon Gammelsæter, Mye historie: Bakgrunn: Regjeringens
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup
Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.
DetaljerHva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer?
Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Sikkerhetsdagene 23-24.10.2013 Fylkesberedskapssjef Dag O=o Skar Jus=s- og beredskapsavdelingen Fylkesmannsins@tu=et
DetaljerNasjonal faglig retningslinje og veileder om utredning av demenssykdom, medisinsk behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende
Nasjonal faglig retningslinje og veileder om utredning av demenssykdom, medisinsk behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende Oslo 12. mars 2014 Berit Kvalvaag Grønnestad Vedtak
DetaljerStyresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling
Møtedato: 26. november 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: T. Pålsrud (HSØ)/H. Rolandsen (HN) Bodø, 14.11.2014 Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling Nasjonale fellestjenester
DetaljerRedningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018
Redningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018 Operasjonelt nivå faglig normerende Arbeidsgruppe Hovedredningssentralene Nord og Sør-Norge Politiet (Nordland, Sør-vest og Oslo PD)
Detaljer«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt
«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb
DetaljerMulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK
Mulighetsstudien Orientering DM Roar Johansen Direktør NBSK 120115 Mandat Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede en arbeidsgruppe
DetaljerKommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?
Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre
DetaljerNødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide -
DetaljerStatus for kvalitet i Helse Nord
Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom
DetaljerHva kan ramme helsetjenesten? Helseberedskapsloven revideres. konst. avdelingsdirektør Anita Bergh Ankarstrand
Hva kan ramme helsetjenesten? Helseberedskapsloven revideres konst. avdelingsdirektør Anita Bergh Ankarstrand Eksempler på hendelser 22. juli når en nasjon settes på prøve Helsetjenesten bestod prøven
DetaljerMai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn
Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og
Detaljer