Helsedirektoratet oversender med dette en oppdatert status og plan for oppfølgingsarbeidet med erfaringer etter 22.juli 2011.

Transkript

1 v Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: /EJBA Vår ref.: 12/ Saksbehandler: Inge Johannes Solheim Dato: Oppfølging av erfaringer etter 22.juli Interimsrapport Helsedirektoratet oversender med dette en oppdatert status og plan for oppfølgingsarbeidet med erfaringer etter 22.juli Arbeidet er delt inn under overskrifter i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets prioriteringer for arbeidet: A. Systemer og rutiner for oppfølging av pårørende og overlevende. B. Varsling og kommunikasjon blant annet knyttet til nødmeldetjenesten. C. Forsvarlig kommunikasjon mellom Nødnett og analogt nett i utbyggingsfasen. D. Nasjonale retningslinjer og felles planverk for samarbeidet mellom nødetatene på skadested, herunder samarbeid i usikrede områder bl.a. når skyting pågår. E. Nasjonale standarder for pasient-triagering. F. Revisjon av regelverk, planer og prosedyrer, herunder gjennomgang og vurdering av endringsbehov i lov om helsemessig og sosial beredskap. G. Kompetanseutvikling og øvelser. I tillegg har vi pekt på noen områder hvor vi legger til grunn at departementet selv vil følge opp, eventuelt med bidrag fra direktoratet. Arbeidet er i størst mulig grad gjennomført i samarbeid med de regionale helseforetakene, fylkesmannsembetene, kommunene og berørte fagmiljøer. Det er gjennomført telefonkonferanser og møter, herunder en heldags lederkonferanse med ledere fra de regionale helseforetakene, KS, fylkesmennenes arbeidsutvalg, Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF), Forsvaret, DSB og POD. Nasjonal støttegruppe etter 22.juli hendelsene var invitert, men kunne ikke delta. De ønsker imidlertid å delta ved neste anledning som er planlagt gjennomført i oktober. Helsedirektoratets samlede vurdering Terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya skapte store fysiske og psykiske traumer for mange mennesker. Mange har opplevd betydelige og vedvarende posttraumatiske stressreaksjoner med blant annet angst, søvnproblemer og konsentrasjonsvansker. Mange har fått god og adekvat hjelp, fra helsetjenesten, venner og familie. Selv de best tenkelige tilbud vil vi ikke kunne fjerne all smerten, men mange kan hjelpes gjennom riktige tiltak. Helsedirektoratet - Divisjon administrasjon Avdeling beredskap Inge Johannes Solheim, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

2 Helsetjenesten fikk ikke den hardeste kritikken etter håndteringen av 22. juli 2011, men det ble identifisert flere forbedringstiltak. Siden har det pågått et omfattende arbeid for å sikre best mulig beredskap og helseinnsats ved fremtidige kriser. I 22. julikommisjonens rapport og Helsedirektoratets egen evaluering «Læring for bedre beredskap» er det til sammen beskrevet nær 80 tiltak som anbefales gjennomført i helsetjenestens regi. Noen av disse nærmer seg ferdigstilling, mens andre krever lengre forberedelse og utredning. For å finne robuste løsninger har det vært viktig for Helsedirektoratet å samarbeide med de regionale helseforetakene, fylkesmannsembetene, kommuner og andre aktuelle fagmiljøer. Både kommunene og spesialisthelsetjenesten har gjort en stor innsats for å gi de som ble rammet og traumatisert et verdig og godt tilbud. Flere tusen mennesker har fått støtte og behandling. Mange har fått god hjelp, men vi vet at det også er enkeltmennesker som ikke har opplevd å få den hjelpen de trengte. En del av oppfølgingen ett dreier seg om å forsøke å ta lærdom også av dette. En viktig erfaring er at de subjektive behovene kan endre seg betydelig over tid. Derfor er det viktig å opprettholde en kontakt selv om den rammede i en første fase har takket nei til tilbud. Vi har også erfart at spesielt søsken er utsatt, også søsken til de som overlevde terroren. Når det gjelder kommunikasjon i og mellom tjenestene har vi jobbet med konkrete prosjekter som gjør at ting vil fungere bedre i neste krisesituasjon, for eksempel kommunikasjon mellom ulike nett og styring av helikoptre. Vi ønsker å bidra til at helsetjenesten står best mulig rustet i kriser. Det er gjennomført en mengde tiltak i etterkant av 22. juli 2011, som bidrar til at vi totalt sett har en bedre beredskap enn tidligere. Helsetjenesten i hele Norge har lært av dette. Vi forsøker å jobbe systematisk med oppfølgingen, men vi vet aldri hvordan og hvor krisen rammer neste gang. Øvelser en sentral del av oppfølgingen. For å være best mulig forberedt til nye og ukjente scenarier, må vi også våge å øve på de områder der vi vet det er en risiko for at vi kan feile. I det følgende vil vi fremheve noen tiltak og aktiviteter under de ulike overskrifter. A) Systemer og rutiner for oppfølging av pårørende og overlevende. Det er gjort et stort arbeid i helsetjenesten for de rammede og traumatiserte etter 22. juli Det ble mobilisert et omfattende apparat for pårørende og overlevende i kommuner over hele landet. Helsedirektoratet har arrangert nasjonale samlinger for etterlatte og fylkesvise samlinger med overlevende og deres pårørende. Reaksjonene og oppfølgingsbehovene etter en slik dramatisk hendelse vil være svært individuelle. Behovene vil også variere over tid. Derfor har vi rådet kommunene til langsiktig, pro-aktiv og individuell oppfølging. Det har også vært viktig å ta i bruk standardisert kartleggingsverktøy for å avdekke behov. Det er utviklet en egen oppfølgingsplan for psykososial oppfølging for Mange av tiltakene i planen handler om å videreutvikle kompetansen i fagmiljøene, og - 2 -

3 sikre at alle som blir rammet av traumer på sikt skal møte et godt forberedt og kompetent hjelpeapparat når de trenger det. Disse erfaringene må hele helsetjenesten lære av. Derfor har Helsedirektoratet innhentet tilbakemeldinger fra blant annet kommunene, den nasjonale støttegruppen for 22. juli-hendelsene, etterlatte og overlevende som har deltatt på samlinger. Vi har også satt i verk revidering av veilederen «Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer» som skal kompletteres med flere nye temaområder. Målet er at flere skal få nytte av erfaringene og kompetansen som er samlet, også når det skjer kriser i mindre omfang enn 22. juli. Det er gjennomført totalt 25 fylkesvise samlinger, fire fellessamlinger for etterlatte etter Utøya og tre samlinger for etterlatte fra Regjeringskvartalet. Samlingene er evaluert, og har fått gode tilbakemeldinger. Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-1810) revideres i løpet av 2013 Vurdering av «Rettleiar om helse- og sosialberedskap i kommunane», IS-1700, pågår. Nasjonal implementering av e-læringsprogram, "Når krisen rammer", pågår. Nasjonal implementering av traumekompetanse i familievern pågår. Noen kompetansehevingstiltak i helsetjenesten er gjennomført, noen er nedskalert eller foreslått utsatt av økonomiske grunner. Det er etablert fagnettverk regionalt og nasjonalt for å fremme samarbeid, erfaringsutveksling og kompetanseheving, herunder et heldagsmøte 23.april i år og nettverksarbeid lokalt og regionalt. Helsedirektoratet gjennomgår nå kompetansemiljøenes rolle innen beredskap. Helsedirektoratet gjennomgår sommeren 2013 intensjonsavtalen med Røde Kors om støttegruppeberedskap. Revidert avtale signeres høsten Momenter innen psykososial beredskap inkluderes i øvelse Barents Rescue og øvelse Tyr høsten B) Varsling og kommunikasjon blant annet knyttet til nødmeldetjenesten. Det er satt i gang et stort arbeid med å forbedre system og rutiner for varsling og kommunikasjon i nødmeldetjenesten, herunder å sikre forsvarlig kommunikasjon mellom Nødnett og analogt nett i utbyggingsfasen. Arbeidet gjennomføres i nært samarbeid med de regionale helseforetakene, som blant annet bidrar i arbeidet med analyser av anbefalingene og ivaretakelse av flere oppfølgingstiltak. Arbeidet omfatter blant annet: Sikre AMK-sentralenes varsling av akuttmedisinske ressurser og andre kompetansemiljøer ved større hendelser. Nytt nødnett; utbygging, utvikling, tilpassing og opplæring i nødnett. Vurdere behov og eventuelt utvikle konsept for utrykningsteam. Oppdatere beredskapsplaner og nødvendige systemer for innkalling av personell

4 Gjennomgå og forbedre AMK-sentralenes IKT-systemer og beslutningsstøtteverktøy. Gjennomgå og styrke Flight following-funksjonen for ambulansehelikoptertjenesten. Status Automatiserte systemer for innkalling og varsling av personell i sykehus er under etablering/innføring. Det foreligger fortsatt ikke IKT-løsninger i AMK-sentralene som kan håndtere masseoppringning på nødtelefoner. Det finnes heller ikke tilfredsstillende ressursoversikter på tvers av AMK-distrikter. I prinsippet er alle landets AMK sentraler like og har de samme svakhetene. Det er behov for betydelige investeringer for å få orden på dette. Helsedirektoratet har avtalt eget møte med RHFene om denne tematikken i løpet av tidlig høst Krisehåndteringssystemet HelseCIM er operativt i Helsedirektoratet og forventes operativt i RHF og HF l løpet av høsten. SMS-baserte varslingssystemer er en del av dette prosjektet. Evalueringsrapportene har anbefalt at det utarbeides nasjonale retningslinjer for evaluering og øvingsplanlegging. Helsedirektoratet vil ta initiativ til et møte med RHFene om dette i løpet av høsten Gjennomgang av Flight following-funksjonen for ambulansehelikoptrene er gjennomført i regi av Luftambulansetjenesten ANS. Rapporten foreslår at det utarbeides nasjonale retningslinjer, felles ressursoversikter og helikoptermodul for AMK. Ansvaret for implementering påhviler de regionale helseforetakene. C) Forsvarlig kommunikasjon mellom Nødnett og analogt nett i utbyggingsfasen. Det finnes ikke en teknisk løsning som gjør at nytt og gammelt system kan kommunisere med hverandre. I en overgangsfase vil det derfor være nødvendig å bruke både gammelt og nytt nett. Dette inngår i utrullingen av nytt nødnett. Den tverretatlige arbeidsgruppen som består av Politidirektoratet, DSB og Helsedirektoratet har utarbeidet prinsipper og retningslinjer for å ivareta kommunikasjon mellom brukere med Nødnett og brukere i analoge nett i randsonen av Nødnettet. Prinsippene er innarbeidet i et revidert Sambandsreglement for nødetatene, som er godkjent av de tre direktoratene. Nytt sambandsreglement er planlagt implementert tidlig høsten D) Nasjonale retningslinjer og felles planverk for samarbeidet mellom nødetatene på skadested, herunder samarbeid i usikrede områder bl.a. når skyting pågår. Samarbeid mellom helse, politi og brann er viktig og krevende i krisesituasjoner. Innenfor dette prioriterte området pågår to hovedaktiviteter: 1. Helsedirektoratet leder en styringsgruppe hvor Politidirektoratet (POD) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) deltar. Denne styringsgruppen har etablert to arbeidsgrupper. Arbeidsgruppe for samarbeid ved - 4 -

5 oppdrag i usikrede områder og Arbeidsgruppe for utlevering av pasientopplysninger til politiet og andre nødetater. «Arbeidsgruppe for samarbeid ved oppdrag i usikrede områder» har som mål å utarbeide nasjonale tverretatlige retningslinjer for håndtering av oppdrag i usikrede områder som omfatter «Skyting pågår», CBRNE situasjoner (kjemisk/biologisk/stråling/eksplosiver) og oppdrag til pasienter med alvorlig psykisk lidelse og/eller rusmiddelpåvirkning. Arbeidsgruppen har laget et utkast til rapport som trenger videre arbeid før den kan ferdigstilles. Styringsgruppen har utpekt 3 medlemmer fra POD, DSB og Hdir for å ivareta dette arbeidet. Rapporten planlegges ferdigstilt i løpet av høsten «Arbeidsgruppe for utlevering av pasientopplysninger til politiet og andre nødetater» har som mål å utarbeide rutiner for når helsetjenesten kan utlevere pasientopplysninger til politiet og andre nødetater. Arbeidsgruppen har levert sin rapport til styringsgruppen. Rapporten vil bli behandlet av styringsgruppen i løpet av høsten Helsedirektoratet er kjent med at Justis- og beredskapsdepartementet er i ferd med å ferdigstille revidert utkast til redningshåndbok og ny kongelig resolusjon om redningstjenesten. Hendelsene 22. juli viste at foreliggende planverk for styring og ledelse av helsetjenestens innsats ved masseskader ikke var oppdatert. Helsedirektoratet har etablert et samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin, NAKOS, om utarbeidelse av en ny skisse til helsetjenestens organisering av skadestedsarbeid. Helsedirektoratet anser at dette arbeidet bør danne grunnlag for det tverrfaglige samarbeidet som skal beskrives i redningshåndboken. Vi ber departementets bistand til å sikre at dette blir hensyntatt. E) Nasjonale standarder for pasient-triagering. En nasjonal standard for triagering av pasienter ved masseskader ble publisert 24.juni. Standarden er trykket opp og gjøres tilgjengelig elektronisk på Helsedirektoratets hjemmesider for alle nødetater, frivillige organisasjon m.fl. Under henvisning til eget punkt om revidert plan for det videre arbeid med oppfølgingstiltakene er planlagte implementeringstiltak som krever særlig finansiering stilt i bero. F) Revisjon av regelverk, planer og prosedyrer, herunder gjennomgang og vurdering av endringsbehov i lov om helsemessig og sosial beredskap. Det er gjennomført et betydelig arbeid med revisjon og oppdateringer av beredskapsplaner i helsetjenesten. Det har så langt ikke kommet frem vesentlige endringsbehov av sektorens omfattende rammeverk for beredskap i form av lover og forskrifter. Likevel gjennomgås regelverket sammen med planer og prosedyrer for å forbedre grunnlaget for sektorens beredskap. Tiltakene omfatter rolleavklaringer og utarbeiding av nasjonale retningslinjer, planer eller prosedyrer for samhandling med øvrige nødetater, herunder utveksling av informasjon

6 Tiltakene vil omfatte samhandling og koordinering mellom helseforetak og også deres koordinering med kommuner og frivillige organisasjoner. De omfatter videre bevisstgjøring og utvikling av lederansvaret for beredskapsarbeidet. Tiltak under denne overskriften er til dels sammenhengende og overlappende med andre overskrifter og noe av arbeidet skjer på departementsnivå. Helsedirektoratet sendte i august 2012 et brev til helsesektoren med presiseringer om utveksling av pasientdata til politiet. Vi viser for øvrig til arbeidsgruppen, hvor Politidirektoratet har deltatt, omtalt ovenfor. Holdningsskapende arbeid for forankring av lederansvar for beredskapsarbeid skjer bl.a. på den årlige helseberedskapskonferansen og på Beredskapsavdelingens fagdager for kommuner og helseforetak som arrangeres sammen med fylkesmenn. Arbeidet med revisjon av Overordnet nasjonal helse- og sosial beredskapsplan skjer i departementets regi. Helsedirektoratet vil bli involvert i dette arbeidet. G) Kompetanseutvikling og øvelser Helsesektoren legger stor vekt på å lære av reelle hendelser og øvelser og plikten til å øve er lovhjemlet. Ved planlegging og gjennomføring av øvelser forsøker vi systematisk å følge opp svakheter som er avdekket ved tidligere reelle hendelser og øvelser. Helsetjenesten har gjennomført flere tiltak i etterkant av 22. juli 2011 som bidrar til at helsetjenesten i hele Norge kan lære av erfaringene. Skal dette gi den nytteverdi vi ønsker, må vi også våge å øve på de elementene der vi vet at vi ikke er gode. Det er viktig å tørre å trå feil og å bevege seg utenfor komfortsonen for å gjøre læringsutbyttet av øvelser størst mulig Det gjennomføres fagdager med kommuner og helseforetak i samarbeid med fylkesmenn og RHFer hvor helse- og sosialberedskap foredras og diskuteres. Direktoratet deltar i planlegging av flere store øvelser hvor erfaringer og anbefalinger fra 22/7-11 legges inn som øvingsmomenter. Helsedirektoratet gjennomførte fagdag med kommunene i Buskerud i januar og deltok på en fagdag med kommunene i Østfold i mai. Oppfølgingspunkter etter 22/7 legges inn som øvingsmomenter under øvelse Barents Rescue som går i Troms i september og under øvelse Tyr i Sogn og Fjordane i oktober. Dette omfatter bl.a utveksling av pasient-identitet med politiet, nytt nasjonalt system for masseskade triagering og bruk av krisehåndteringssystemet CIM. Helsedirektoratets reviderte plan for det videre arbeid med oppfølgingstiltakene etter 22.juli Direktoratet baserte sin opprinnelige handlingsplan på ekstra økonomiske tildelinger gjennom Revidert nasjonalbudsjett for 2013 og store satsingsforslag for Helseog omsorgsdepartementet har meldt at slike midler ikke kan påregnes

7 Helsedirektoratet har derfor justert sin handlingsplan. Det vises til kontaktmøte for beredskap 7.juni 2013 hvor det ble redegjort for dette. Helsedirektoratet anbefaler at det arbeides videre med oppfølgingstiltakene slik: a. Omdisponering av allerede tildelte ressurser: - Utkast til retningslinjer for helsetjenestens organisering ved store ulykker, samt utarbeidelse av ny håndbok for redningstjenesten. Sistnevnte styres av Justis- og beredskapsdepartementet. - «Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer» (IS-1810) ferdigstilles i henhold til opprinnelig fremdriftsplan - Helsetjenestens egen oppfølging av nasjonale retningslinjer for oppdrag i usikrede områder. b. Tiltak som kan vurderes løst innenfor rammene i de regionale helseforetakene: - Utvikling av teknisk løsning for kommunikasjon mellom nytt Nødnett og Helseradionettet. - Implementering og kompetansehevingstiltak innen diagnose og behandling av posttraumatisk stress i henhold til TF-CBT 4, Traumefokusert kognitiv terapi. - Anskaffe og utplassere katastrofebårer og tepper. c. Tiltak som kan utsettes til og prioriteres i tråd med budsjett 2014: - Implementering av nasjonale retningslinjer for triagering - Implementering av helsetjenestens retningslinjer for organisering ved /masseskader og usikrede områder. - E-læringsprogram om taushetsplikt. - Undervisningsopplegg for psykososial førstehjelp. - Implementering av TF-CBT 4 (traumefokusert kognitiv terapi). Vi vil også gjøre oppmerksomme på at vi informerer fortløpende om tiltak og status i oppfølgingsprosjektet på internett: juli/sider/default.aspx Vennlig hilsen Bjørn Guldvog helsedirektør Morten Randmæl avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Vedlegg: Status i Oppfølgingsprosjektet pr 26.juni