Masseskadetriage. Jan Erik Nilsen Daglig leder/overlege. Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin. Legevaktskonferansen 2014 Sarpsborg

Transkript

1 Masseskadetriage Jan Erik Nilsen Daglig leder/overlege Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin Legevaktskonferansen 2014 Sarpsborg

2 Anders Rostrup Nakstad ( ) Anestesilege Anders Rostrup Nakstad var prosjektleder for utvikling av nasjonal veileder for masseskadetriage. Denne presentasjonen bygger til dels på hans etterlatte notater og tidligere presentasjoner.

3 Oslo , kl. 15:26

4

5

6

7

8 Første ambulanse var framme etter 3 minutter Totalt 71 ambulanser og 4 HEMS mannskaper 10 alvorlig skadede pasienter 15 helsepersonell per alvorlig skadet pasient

9 Utøya , kl

10 Politisk ungdomsleir for AUF

11 Oslo (kl. 15:26) Utøya (kl. 17:24) Distanse fra sentrale Oslo til Utøya er 39 kilometer

12

13 Akuttmedisinske ressurser ved Utøya: 42 ambulanser 6 ambulansehelikoptre 2 redningshelikoptre (SAR) 8 ekstra triage team 3 busser 2 allmenleger 21 alvorlig skadde patienter 73 helsepersonell 3,5 personell per alvorlig skadet pasient

14 Hva karakteriserte den akuttmedisinske innsatsen 22.juli Ressursoverskudd (helse) Tid til mobilisering og klargjøring Etablert og gjennomført stedlig helseledelse med både Operativ Leder Helse (lokalkjent ambulansepersonell) og Fag Leder Helse (prehospital anestesilege) fra spesialisthelsetjenesten Lang og tung innsats og ledelse fra kommunehelsetjenesten (pårørendesenter, legevaktstjenester, Sundvolden Hotell)

15 Publikasjon og rapporter (2011)

16 Nasjonale rapporter (2012)

17 Norges Offentlige Utredninger 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte Triage ble vurdert som tilfredsstillende Massiv mobilisering Erfarent personell

18 Oppfølging etter 22. juli Helsedirektoratet 80 læringspunkter Systemer og rutiner for oppfølging av pårørende og overlevende ved en krise Varsling og kommunikasjon blant annet knyttet til nødmeldetjenesten Forsvarlig kommunikasjon mellom nytt digitalt Nødnett (TETRA) og analogt nett i utbyggingsfasen Nasjonale retningslinjer og felles planverk for samarbeidet mellom nødetatene på skadested, herunder samarbeid i usikrede områder bl.a. «når skyting pågår» Nasjonale standarder for triagering av pasienter Revisjon av regelverk, planer og prosedyrer, herunder gjennomgang og vurdering av endringsbehov i lov om helsemessig og sosial beredskap Kompetanseutvikling og øvelser

19 : Utvalgte oppfølgingspunkter Materiell Nasjonal veileder for masseskadetriage Nasjonal veileder for Helsevesenets organisering på skadested Moderne samvirkemodell og et felles samvirkefag Lokalt ansvar Høring høst 2014 Publisert 23. juni 2013?

20 Helseberedskap - før Ingen nasjonal standard for masseskadetriage Triage systemer som var i bruk var hovedsakelig basert på rød-gul-grønn inndeling og modifisert MIMMS* triage Masseskade perspektivet var ikke hensyntatt Mangel på utstyr og øvelser *Major Incident Medical Management and Support

21 Neste gang skjer det noe helt annet Er vi da forberedt?

22 Publisert 23.juni 2013

23 Triage Fransk, trier = å sortere (skille, sile, selektere) Dominique Jean Larrey ( ) Feltkirurg i Napoleons armé Triage basert på skadens alvorlighet, hast og sjanse for overlevelse, i stedet for militær rang Triage allment innført under 1. verdenskrig Bruk av maskinpistoler, stridsgass og bombefly ga uvanlig mange skadde, med tilhørende behov for triagering

24 Bruk av triagesystemer I en kompensert masseskadesituasjon betyr triagesystemer lite I dekompensert masseskadesituasjon har det stor betydning Katastrofetriage er IKKE det samme som hverdagstriage Likheter i logisk oppbygning og bruk av symboler er en pedagogisk fordel Implementering tar mange år et system kan derfor ikke justeres for mye over tid

25 Systemer for hverdagstriage Moderne triagesystemer utviklet for bruk i akuttmottak USA, 1950-tallet Systemer i bruk i Norge: RETTS (METTS); Rapid (Medical) Emergency Triage and Treatment System MTS; Manchester Triage System SATS-Norge; South African Triage Scale Norge Indeks; Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (beslutningsstøtte)

26 Manchester Triage Scale Utviklet av Manchester Triage group i 1997 Etablert for et helsesystem hvor pasientene henvender seg direkte (usortert) Beslutningsstøttesystem for sykepleiere Ikke diagnose verktøy og skal ikke brukes for å avvise pasienter Kan brukes for å henvise til annet omsorgs nivå

27 MTS - inndeling Rød Bevisstløs, respirasjonsstans, hjertestans, kramper Oransje Truede vitalfunksjoner, kraftige smerter, brystsmerter Gul God allmenntilstand, farlig tilstand må utelukkes Moderate smerter Grønn Bør undersøkes i dag Blå Bør henvises til fastlege eller annet

28 RETTS - Rapid Emergency Triage and Treatment System Utviklet ved akuttmottaket, Sahlgrenska universitetssjukhuset (2004) RETTS inkluderer en triagealgoritme som kombinerer vitalparametre, kontaktårsak, tegn og symptomer Verktøyet ble utviklet for å øke sensitiviteten ved vurdering av hastegrad for å kunne identifisere de kritisk syke pasientene og de med høy risiko for forverring

29

30 Hva er en katastrofe?

31 Hvilke systemer for masseskadetriage eksisterer? Simple Triage and Rapid Treatment (START) Jump START (1-8 år) Homebush Triage Sieve Pediatric Triage Tape Care Flite Sacco Triage Method (STM) Military Triage CESIRA SALT - foreslått nasjonal modell i USA MIMMS (omhandler mye mer enn katastrofetriage) TAS (TAS-3 kursene)

32 Standardisert bruk av fargekoder og nomenklatur

33 Innledende grovtriage med verbale kommandoer

34 Sammenhengen mellom grovtriage og individuell triage

35 Masseskadetriage: Flytskjema for akuttmedisinsk personell - Basert på de amerikanske SALT prinsippene (Sort, Assess, Life saving treatment and Transport)

36 Masseskadetriage: Flytskjema for individuell triage utført av ikke-medisinsk personell -Basert på TAS*-triage (mye benyttet av politi og brannvesen) *Kurskonseptet;Tverretatlig Akuttmedisinsk Samarbeid Stiftelsen Norsk Luftambulanse

37 Veien videre Implementering lokalt Evaluering på øvelser og i reelle hendelser Revisjon hvert andre år i regi av NAKOS

38

39

40

41

42 Ny veileder: Opplæring i beredskapsarbeid og beredskapsorganisering Kommunehelsetjenesten Leger som deltar i vaktberedskap ved kommunal legevaktordning, eller annen type øyeblikkelig hjelp ordning Sykepleiere ansatt ved kommunal legevaktordning (LV/ LVS) Personell som deltar i psykososiale beredskaps- og kriseteam Kommunale ledere med relevant ansvar og oppgaver

43

44 Nytt nødnett

45 Ny akuttforskrift Krav utover grunnkompetanse for leger og annet helsepersonell i vakt I tillegg til grunnkompetanse for å kunne ha selvstendig legevakt, ser departementet behov for å stille mer spesifikke kompetansekrav til tjenesten. Selv om hoveddelen av det som skjer på legevakt i dag ikke er akutt, og slik kan vente til neste dag, er det behov for akuttmedisinsk kompetanse hos alle som deltar i vakt, både leger og annet helsepersonell som arbeider sammen med lege i vakt.

46 Opplæring og implementering Betydelig opplæringsbehov over mange år Et lederansvar! Vaktleger må ha kunnskap om og trening i skadestedsarbeid Generell akuttmedisin og traumehåndtering Innsats og egensikkerhet på skadested Ledelse på skadested PLIVO CBRNE

47 Legevaktspersonell må øve sammen med lokal ambulansetjeneste og øvrig redningstjeneste

48 Akuttmedisinsk læringsportal Mer enn brukere Fagstoff, prosedyrer, kurs Nettkurs i masseskadetriage; kommer snart!

49 Akuttmedisinsk konferanse: Skandinavisk akuttmedisin og 18. mars 2015 Hotell Clarion, Trondheim

50 Kontakt: