Oppfølging av tiltak etter terroranslaget 22. juli interimsrapport pr 1. juli 2014

Transkript

1 v Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/ Saksbehandler: Vegard Nore Dato: Oppfølging av tiltak etter terroranslaget 22. juli interimsrapport pr 1. juli 2014 Innledning Helsedirektoratet oversender med dette en oppdatert status og plan for oppfølgingsarbeidet med erfaringer etter 22.juli I tilbakemelding på vår forrige interimsrapport av ba Helse- og omsorgsdepartementet om at Helsedirektoratet i tillegg vurderte hvorvidt tiltakene bidrar til faktisk måloppnåelse, og i hvilken grad helsetjenesten kvantitativt og kvalitativt har fulgt opp anbefalingene i 22. juli-rapportene. Direktoratet foretar ikke en fullverdig vurdering ved denne rapporteringen, men vil komme tilbake til dette i sluttrapport ved årsskiftet. Vi vil da gjøre en helhetlig vurdering av hvor god beredskapen er på områdene omfattet av 22. juli-tiltakene, og vurdere om det i framtida bør stilles andre krav til helsesektorens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Denne interimsrapporteringen gir en foreløpig vurdering, samt skisserer videre arbeid. Selv om direktoratet legger opp til at 2014 er det siste prosjektåret, vil det pågå utviklings- og implementeringsarbeid i flere år framover. Helsedirektoratets samlede vurdering I vår forrige rapport skrev vi bl.a.: «Det er gjennomført en mengde tiltak i etterkant av 22. juli 2011, som bidrar til at vi totalt sett har en bedre beredskap enn tidligere. Helsetjenesten i hele Norge har lært av dette». På rapporteringstidspunktet i fjor var en rekke tiltak og prosesser påbegynt, utover de som allerede var ferdigstilt. Nå har vi kommet enda et stykke lenger, men hovedinntrykket av beredskapsstatus for helsetjenesten er ikke svært forskjellig fra forrige interimsrapport i juli Endelig resultat vil ikke foreligge før tiltakene og prosessene er fullført. Det som ble beskrevet som utfordrende for tjenestene er det i stor grad fortsatt, selv om flere tiltak nå er iverksatt eller under iverksetting enn i fjor. Særlig er det behov for å redusere uønsket variasjon i kommunenes arbeid med langsiktig psykososial oppfølging. Helsedirektoratet vil arbeide med blant annet å øke bevisstheten om god praksis gjennom implementeringsaktivitet knyttet til Veilederen Helsedirektoratet - Divisjon administrasjon Avdeling beredskap Vegard Nore, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

2 om psykososiale tiltak ved kriser, sorg og katastrofer 1, bredspektret kompetanseheving i tjenestene og vurdering av forskriftsfesting av kommunale psykososiale kriseteam. Når det gjelder oppfølging av de som ble rammet 22. juli, er det fortsatt en utfordring å fange opp når de rammede og berørtes behov for oppfølging og hjelp endrer seg og sikre adekvat, kompetent og individualisert hjelp. Utfordringene gjelder både hvor omfattende tjenester kommunene skal yte, og hvilke problemer som må løses av eller i samarbeid med andre aktører som spesialisthelsetjenesten og familievernet. De rammede og berørte har ulike behov for oppfølging, og behovene kan variere over tid. Hos noen kommer symptomer og oppfølgingsbehov til syne først lenge etter en traumatisk hendelse. Helsedirektoratet råder kommunene til å legge vekt på å finne individuelle løsninger, og til å fortsette langsiktig og pro-aktiv oppfølging. Det er viktig at spesialisthelsetjenesten fortsatt prioriterer oppfølging av de av terrorofrene og de berørte som kommunene oppfatter har behov for spesialisert oppfølging. Direktoratet er usikre på om en slik helhetlig tilnærming og tett samarbeid over forvaltningsnivåene har fungert godt nok. To kommunekartlegginger er gjennomført (september/oktober 2011 respektive april/mai 2012) med hensikt å finne ut hvorvidt kommunene selve vurderer sin kompetanse og kapasitet som tilstrekkelig i møtet med de rammede og berørte. Spørsmål om kompetanse ble også sendt til de regionale helseforetakene. Utøyaforskningen på NKVTS har, i tillegg til å generere ny kunnskap om helsetilstanden til de rammede ungdommene og deres foreldre også hatt som mål å fungere som et sikkerhetsnett gjennom monitorering av eventuelle udekkede hjelpebehov og henvisning til tjeneste på riktig nivå. Det har vært i perioder tett kontakt mot den Nasjonale Støttegruppen etter 22. juli hendelsene for å sikre at brukernes stemme blir hørt i utvikling og implementering av tiltak. Det vil bli gjennomført evaluering av hvordan modellene for en proaktiv psykososial oppfølging har virket, dette gjelder både kommunemodellen og bedriftsmodellen. Dette vil gi grunnlag for å utforme råd for utvikling av det fremtidige tilbudet, herunder eventuelt å fastsette kriterier for når Helsedirektoratet bør innta en proaktiv rolle på dette feltet etter store ulykker og katastrofer. Når det gjelder tiltak i spesialisthelsetjenesten, blir disse utviklet og gjennomført i et eget oppfølgingsprosjekt der Helsedirektoratet tett følger med på arbeidet i de regionale helseforetakene. I forhold til forrige interimsrapportering har de regionale helseforetakene kommet godt i gang med flere tiltak, men det er viktig å sikre fremdrift også her. Ved utgangen av 2014 vil arbeidet med det faglige innholdet i dokumenter som retningslinjer og veiledere stort sett være ferdig, men det vil gjenstå betydelige implementeringsoppgaver, både i spesialisthelsetjenesten og kommunene. Direktoratet vil i 2014 vurdere forskriftsfesting av kommunale psykososiale kriseteam. Konklusjonene følges eventuelt opp i I det følgende fremheves noen tiltak og aktiviteter under ulike hovedoverskrifter. Oversikten er delt inn i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets prioriteringer for arbeidet. Oppdateringer om status og fremdrift blir også publisert på våre nettsider: 1 IS-1810, forventes revidert 1. kvartal

3 A) Systemer og rutiner for oppfølging av pårørende og overlevende Innføring av e-læringsprogram for kommunale psykososiale kriseteam Det er utviklet et nettbasert e-læringsprogram for kommunale psykososiale kriseteam av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - Nord. Innføringen av programmet pågår på landsbasis nå. Et nytt web-basert verktøy for fagnettverk av kommunale psykososiale kriseteam i Nord-Norge, Krisenett Nord er utviklet i samarbeid mellom regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - Nord og fylkesmannen i Finnmark. Verktøyet ble lansert i mars 2014, og blir vurdert med tanke på eventuelt å tas i bruk også i andre fylker/regioner. Prosjekt «Bedre håndtering av kriser og komplisert sorg» Prosjektet skal utvikle kompetanse innen psykososial beredskap, kriser og komplisert sorg i det offentlige helsevesen. Prosjektet er forankret hos Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Vest (RVTS Vest), og utnytter sentral kompetanse på sorg- og traumefeltet. Revidering av Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-1810) Veilederen blir revidert og vil inneholde en rekke nye områder som omtale av innsatspersonell og beredskapsplaner, og oppdateres også i forhold til lovendringer. Veilederen sendes på høring høsten Vurdering av behovet for forskriftsfesting av kommunale psykososiale kriseteam Det er sendt ut en spørreundersøkelse til landets kommunale psykososiale kriseteam. Firmaet Rambøll gjennomgår i løpet av sommeren svarene på undersøkelsen. Dette materialet vil gi en statusoppdatering på arbeidet som utføres gjennom teamene og inngår i grunnlaget for at Helsedirektoratet i høst foretar en vurdering av behovet for forskriftsfesting. Innføring av TF-CBT i psykisk helsevern for barn og unge Helsedirektoratet har finansiert innføringen av traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) hos barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ut En omfattende implementeringsstudie utført av senteret, sammen med studier og erfaringer fra utlandet, viser at metoden gir gode resultater for barn og unge som har erfart ulike traumer. Så langt har 31 av landets 89 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og et Barnehus startet innføringen. Til høsten er det planlagt å starte implementeringen i Finnmark, Troms og Nordland, avhengig av finansiering. Implementeringsperioden vil etter planen løpe ut Kompetanseheving i psykologisk førstehjelp i tjenesteapparatet For å styrke arbeidet i tilknytning til psykososial oppfølging etter kriser, ulykker og katastrofer samt psykososial beredskap i den offentlige helsetjenesten gjennom opplæring i psykologisk førstehjelp, vil sentrale kompetanse- og ressursmiljøene få i oppgave i å lage et undervisningsopplegg i psykologisk førstehjelp for ulike deler av tjenesteapparatet

4 Gjennomgang av kompetansemiljøenes rolle i beredskap Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fikk i 2013 i oppdrag å gå gjennom kunnskaps- og kompetansesentre og foreslå en eller flere modeller for fremtidig organisering som skal bidra til å utvikle og gi bedre utnyttelse av kunnskapsmiljøene og styrke deres rolle. Direktoratenes forslag er overlevert til HOD og BLD. Ny avtale om støttegruppeberedskap mellom Norges Røde Kors og Helsedirektoratet Helsedirektoratet og Røde Kors har siden 2005 hatt en avtale om utlån av materiell og støttegruppeberedskap. For å imøtekomme gjeldende regler for anskaffelser og tilskudd ble avtalen revidert i 2013 slik at kun støttegruppeberedskap omfattes. Ekstern evaluering av den proaktive kommunale oppfølgingsmodellen og bedriftsmodellen Helsedirektoratet arbeider med å lage en utlysning med sikte på å få utført en ekstern evaluering av den proaktive modellen for psykososial oppfølging av de rammede i kommunene, og av bedriftshelsemodellen for psykososial oppfølging. Helsedirektoratets rolle i oppfølgingen vil også bli evaluert. Forskningsprogram Utøya og Regjeringskvartalet ved NKVTS I 2013 ble det gjennomført annengangsintervju med rammede etter Utøya. Det ble gjennomført et tredjegangsintervju i løpet av våren Forskningsprogrammets del som adresserer de rammede i regjeringskvartalet gjennomføres i tråd med milepælsplanen. Arbeidet utføres av Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress 2. B) Varsling og kommunikasjon blant annet knyttet til nødmeldetjenesten Samvirke mellom nødetatene i nødnett Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utarbeidet et overordnet felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere (Nivå 1). Felles sambandsreglement gir bl.a. føringer for felles talegrupper, prosedyrer ved samvirke og sammenkobling mellom nytt og gammelt nett. Helsedirektoratet har utarbeidet utkast Nasjonal veileder for nødnett i helsetjenesten (Nivå 2). Prosedyrene har vært på ekstern høring våren 2014 og planlegges implementert i samarbeid med tjenesten i løpet av høsten IKT-systemer ved AMK-sentralene Helsedirektoratet har i brev av til departementet gitt uttrykk for bekymring for AMK-sentralenes robusthet for å håndtere større hendelser samt mangelfulle 2 Forskningsprosjekt som adresserer de etterlatte gjennomføres av Senter for Krisepsykologi. 2. gangs intervju ble gjennomført høsten

5 reserveløsninger ved for eksempel brann og terror. Departementet har i sitt svarbrev vist til at de regionale helseforetakene hver for seg skal foreta en gjennomgang av eksisterende AMK-struktur, og deretter i fellesskap ta dette arbeidet videre med sikte på å etablere et felles nasjonalt IKT-prosjekt. Det er iverksatt arbeider i regi av de regionale helseforetakene for å bedre AMKsentralenes robusthet. Basert på de redegjørelser som ble gitt i møte mellom Helsedirektoratet og de fire RHFene den 5. juni 2014, anser vi likevel at det gjenstår et betydelig arbeid for å sikre nødvendig robusthet i løsningene. Den 6. juni 2014 behandlet Nasjonalt IKT (sak 54 /14 D) en sak om tilnærming til teknologivalg for AMK-sentraler, basert på rapport fra Helse Vest RHF, «Virtuell AMK». Formålet var å vurdere etablering av et felles nasjonalt prosjekt. Helsedirektoratets vurdering er at det snarest bør etableres et samarbeid mellom de regionale helseforetakene med henblikk på å utarbeide felles kravspesifikasjoner til nye IKTløsninger ved landets AMK-sentraler, og at dette bør samordnes i regi av Nasjonal IKT. HOD, de regionale helseforetakene og Nasjonal IKT er ansvarlige for å følge opp dette videre. Hendelsen på valdresekspressen i november 2013 er evaluert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i rapport «Valdresekspressen Evaluering av myndighetenes håndtering av hendelsen november 2013». Rapporten peker på at AMK-sentralen eller AMK Helse Førde ikke ble utført trippelvarsling og kontinuerlig informasjonsdeling på en tilfredsstillende måte. Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet en enkel spørreundersøkelse som omhandler varsling fra AMK til andre nødetater. Spørreundersøkelsen viser at alle AMK-sentraler har prosedyrer for trippelvarsling. Det er fra flere kommentert at utfordringer ligger i at det ikke er etablert IKT-verktøy som muliggjør elektronisk overføring av hendelser/digital kommunikasjon mellom etatene. Etatene har også en utfordring med å få til felles begrepsbruk. Det oppleves som forsinkende under trippelvarsling at brann og politi ofte har lang og ulik svartid. Det er etablert møtearenaer mellom etatene, men med noe varierende møtehyppighet. Tre sentraler rapporterte om at de har tekniske systemer som kan føre til forsinket trippelvarsling, mens to sentraler opplyste at de mangler gode rutiner for slik varsling. Helsedirektoratet vil følge opp dette overfor landets AMK-sentraler i løpet av høsten Styring og koordinering av luftambulanseressurser I samarbeid med Luftambulansetjenesten ANS og de regionale helseforetakene ferdigstilte Helsedirektoratet 1. april 2014 en rapport om «Beredskapsmessige forhold Luftambulansetjenesten. Klargjøring av regelverk, ansvarsforhold og rutiner». Rapporten vedlegges til orientering. Luftambulansetjenesten ANS vil rapportere på oppfølging av prosjektrapport om Flight Following også i årlig melding for Anbefalingene omhandler blant annet en reduksjon i antall AMK-sentraler med oppgaver i forhold til luftambulansetjenesten, styrking av kompetansen ved sentralene med sertifiseringsordning for personellet, og ulike forbedringer av tekniske systemer og rutiner. Rapporten anbefaler også å benytte både nødnett, mobilnett og satelittelefoni - 5 -

6 for å sikre at det alltid er en fungerende kommunikasjonsløsning mellom luftambulanse og AMK-sentral. C) Forsvarlig kommunikasjon mellom nødnett og analogt nett i utbyggingsfasen Forsvarlig kommunikasjon i utbyggingsfasen ivaretas av felles sambandsreglement for nødetatene og den nasjonale veilederen for bruk av nødnett i helsetjenesten, jamfør pkt. B). Alt personell får opplæring i dette før nytt nødnett tas i bruk. D) Nasjonale retningslinjer og felles planverk for samarbeidet mellom nødetatene på skadested, herunder samarbeid i usikrede områder bl.a. «når skyting pågår» Utvikling av felles planverk for redningstjenesten Helsedirektoratet har gitt Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) ved Oslo universitetssykehus i oppdrag å utarbeide skisse til oppdatert planverk for helsetjenestens organisering av skadested, herunder ansvars- og funksjonsområder for helsetjenestens ledelsesfunksjoner ved større ulykker og masseskader. NAKOS vil levere et utkast til planverk i løpet av juli I tillegg til helsetjenestens eget arbeid med planverk for redningstjenesten, har Justisog beredskapsdepartementet bedt Nasjonalt redningsfaglig råd besørge oppnevning av en arbeidsgruppe som skal revidere Håndbok for redningstjenesten. Helsedirektoratet har orientert HOD om dette i eget brev og anmodet om bistand til å forankre arbeidet. Samarbeid og samhandling mellom nødetatene i usikrede områder Politidirektoratet, Direktoratet samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Helsedirektoratet har levert utkast til nasjonale retningslinjer for håndtering av pågående livstruende vold (PLIVO) (tidligere kalt «skyting pågår»). Prosedyrene beskriver hvordan innsatspersonell fra brann, politi og helse sammen kan redde liv og begrense skade i situasjoner der det utøves livstruende vold mot flere personer. Dette søkes ivaretatt gjennom å beskrive et felles handlingsmønster basert på følgende prioriterte prinsipper: Rask identifisering av hendelser hvor det pågår livstruende vold Gjensidig varsling og informasjonsdeling mellom politi, brann og helse Etablering av sikker kommunikasjon Felles risikoforståelse Rask nøytralisering av gjerningsperson(er) Rask evakuering, og stabilisering av skadde Etablering av beredskap for branntilløp Innstillingen sendes på en bred høring 1. juli med svarfrist 30. september Endelig utkast til retningslinjer vil bli fremlagt for godkjenning av POD, DSB og Helsedirektoratet i løpet av høsten Implementering og øving av retningslinjene blant helsepersonell i akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus må iverksettes raskt deretter og vil kreve betydelige ressurser i

7 DSB leder samarbeid mellom de samme direktorater med sikte på å utvikle retningslinjer for håndtering av situasjoner med CBRN-hendelser som gjør selve skadestedet farlig. Denne delen av arbeidet følger framdriftsplan for arbeidet med den nasjonale CBRN-strategien. Helsedirektoratet vil i tråd med tidligere oppdrag vurdere hvordan man bør følge opp håndtering av utagerende personer med rus- og psykiatriproblemer i akuttsituasjoner. Arbeidet må ta hensyn til de nye retningslinjene om håndtering av pågående livstruende vold, og ferdigstilles senere. E) Nasjonale standarder for pasienttriagering Nasjonal veileder for masseskadetriage ble ferdigstilt i juni Erfaringene fra øvelsene Barents Rescue og Tyr høsten 2013 viste at veilederen ikke er godt nok implementert i helsetjenesten. Implementering og øving av retningslinjene blant helsepersonell i akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus er nødvendig og vil kreve betydelige ressurser i F) Revisjon av regelverk, planer og prosedyrer, herunder gjennomgang og vurdering av endringsbehov i helseberedskapsloven Organisering av behandling av alvorlig skade i sykehus Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi ved Oslo universitetssykehus har i samarbeid med fagmiljøer ved de øvrige regionale helseforetakene igangsatt et arbeid med revisjon av nasjonal traumeplan. Gjennom dette arbeidet defineres krav til sykehus med akuttfunksjoner på ulike nivåer, som vil være førende for hvilke pasientgrupper de ulike sykehusene kan motta. Arbeidet er ment å resultere i en nasjonal veileder for behandling av multitraumatiserte pasienter. Det arbeides også med etablering av nasjonalt traumeregister. Helsedirektoratet deltar som observatør i dette arbeidet. Helseberedskapsloven, nasjonal helseberedskapsplan og veiledere i beredskapsplanlegging Helseberedskapsloven vil bli gjennomgått i løpet av sommeren og høsten Nå som den reviderte nasjonale helseberedskapsplanen foreligger, vil Helsedirektoratet raskt revidere veiledningsdokumentene for beredskapsplanlegging i kommuner og helseforetak. CBRN-feltet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet satt i gang et arbeid med å utvikle en nasjonal CBRNstrategi. Helsedirektoratet, Statens strålevern og Nasjonalt folkehelseinstitutt deltar i arbeidet. Arbeidet følger en egen framdriftsplan. Utveksling av taushetsbelagt informasjon Helsedirektoratet har hatt et tett samarbeid med politiet for å gjennomgå taushetspliktsbestemmelsene og unntak fra disse, herunder når helsepersonell har rett og plikt til å gi opplysninger til politiet

8 I relasjon til krise- og katastrofesituasjoner er det enighet om at helsepersonell har adgang til å utlevere opplysninger til politiet for at politiet skal kunne varsle pårørende og plikt til å utlevere opplysninger for at politiet skal kunne avverge alvorlig skade på person og eiendom. Dette inkluderer opplysninger som er nødvendig for at politiet ikke skal feildisponere ressurser på å lete etter personer som allerede er reddet/ikke lenger savnet, men kunne anvende disse på å avverge (ytterligere) alvorlig skade på andre personer involvert og på eiendom. Helsedirektoratet finner regelverket tilstrekkelig, men det er mangelfull kunnskap om regelverket som hindrer nødvendig utveksling av dokumenter. NOVA-rapporten «Rapport nr. 3/13. Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. Regelkunnskap og praksis» underbygger at gjeldene regelverk ikke er til hinder for kommunikasjon mellom helsepersonell og nødetater, men at det er liten kunnskap om adgang og plikt til å utlevere opplysninger til andre etater, og at det er mangelfull opplæring om regelverk i helsefagutdanningene. Politidirektoratet har ønsket en egen hjemmel som pålegger helsepersonell plikt å utlevere taushetsbelagte opplysninger til politiet i krise- og katastrofesituasjoner uten andre vilkår enn at politiet vurderer det som nødvendig, det vil si en utvidelse av gjeldende regler. Helsedirektoratet ser ikke behov for en slik lovendring, fordi vi mener gjeldende lovgiving er tilstrekkelig for å sikre at politiet kan få utlevert nødvendige opplysninger. Vi arbeider for å øke bevisstheten om eksisterende regler ved å informere om disse. For å bedre kunnskapen om unntakshjemlene både hos politi og helsepersonell er det sendt ut en presisering av taushetsplikten til alle helseforetak og fylkesmenn. Vi har også utarbeidet en taushetspliktplakat som skal sikre bedre kunnskap om lovverket, som er publisert på en egen temaside om taushetsplikt. Der er også presiseringer, tolkninger og eksempler er publisert. Her ligger det også presentasjonsmateriell som kan brukes til undervisning. På grunnlag av drøfting med de regionale helseforetakene 5. juni vil Helsedirektoratet i løpet av høsten 2014 ta initiativ til å utarbeide et felles rundskriv sammen med Politidirektoratet for å bedre samarbeidet mellom politi og helsepersonell når det gjelder utlevering av taushetsbelagt informasjon. Risikovurderinger i helsetjenesten Helsedirektoratet har drøftet risikovurdering med de regionale helseforetakene og ansvarlige for legevakttjenesten i de store byene. Formålet er å fremme sikring av pasienter, helsepersonell og kritisk infrastruktur i helsetjenesten, herunder objektsikring og terrorberedskap. Helse Sørøst RHF har etablert et prosjekt for å utarbeide en veileder i sikkerhetsarbeid i sykehus. I møte med de regionale helseforetakene 5. juni anmodet Helsedirektoratet om at RHFene tar initiativ til å koordinere dette arbeidet med henblikk på å utarbeide en felles strategi. Hjemmel for evaluering av helseinnsats ved katastrofer og ulykkeshendelser Helsedirektoratet skal i løpet av 2014 avklare om det er tilstrekkelig hjemmel for å kreve data utlevert fra helsetjenesten for evalueringsformål etter katastrofer og ulykker. Vi vil også vurdere behovet for å avklare grenseflaten mellom denne typen evalueringer og tilsyn

9 G) Kompetanseutvikling og øvelser Helsedirektoratet fortsetter arbeid med kompetanseutvikling og øvelser med tilnærming som beskrevet i forrige interimsrapportering. I år gjennomfører vi i samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Helse Vest Nasjonal helseberedskapskonferanse i Loen i september. Videre bistår vi Fylkesmannen i Østfold med beredskapsseminar med table-top-øvelse i september, og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane med lignende seminar i november. Det kan også bli aktuelt med seminarer i regi av flere andre embeter i år. Helsetjenestene deltar i tverrsektorielle øvelser, blant annet under øvelse Østland 2013 hvor konsekvenser av strømbrudd ble øvet. Under Barents Rescue 2013 og øvelse Tyr i Sogn og Fjordane i 2013 var akuttmedisin sentralt. I øvelse Tyr ble også umiddelbar psykososial ivaretakelse av pårørende øvet. Utveksling av pasient-id ble øvet mellom UNN og politiet i Troms under øvelse Barents Rescue og under øvelse TYR. Under øvelse Svalbard 2014 vil et sentralt øvingsmål være å få testet ut helsetjenestens evne til å prioritere transport- og traumebehandlingsressurser under en masseskadesituasjon der det er knapp tilgang på slike ressurser. Plan for helhetlig vurdering av helseberedskapen I arbeidet med å foreta helhetlig vurdering vil direktoratet drøfte internt og med sentrale aktører i tjenestene hvilke krav som bør stilles til framtidas helseberedskap, uavhengig av tiltakene i 22. juli-rapportene. Vi vil også be de regionale helseforetakene og fylkesmennene innen 1. oktober gi oss en oppsummerende vurdering av effekten av 22-juli-tiltakene i henholdsvis spesialist- og primærhelsetjenesten. Det kan være aktuelt å drøfte status nasjonalt med representanter for de regionale helseforetakene og fylkesmennene etter dette. Oversikt over tiltak som ikke blir ferdigstilt innen utgangen av 2014 Revisjon av veilederen om psykososiale tiltak ved kriser mv vil pågå til noe ut i Som nevnt må TF-CBT-implementeringen fortsette til ut Det er ikke praktisk mulig å rulle dette ut fortere på aktuelle klinikker, både av hensyn til budsjett og NKVTS sin kapasitet til å forestå opplæring. Utvikling av undervisningsopplegg for kompetanseheving i psykologisk førstehjelp i tjenesteapparatet vil ikke bli ferdig i år. Evalueringen av psykososial oppfølging er et stort arbeid som vil pågå et stykke inn i 2015, men vil kunne komme godt i gang i inneværende år. Iverksetting av ulike implementeringstiltak mv innen somatisk akuttmedisin vil bli utsatt til 2015, av budsjetthensyn. Dette omhandler blant annet triageringsveilederen. Arbeidet med denne, med nødetatenes prosedyrer for innsats på usikret skadested og helsetjenestens organisering av arbeid på skadested, kan eksempelvis gjennomføres som et samlet oppdrag til NAKOS. Alle e-læringsprogrammer og andre aktuelle implementeringstiltak bør kunne være utviklet i løpet av 2015, men implementeringsarbeidet må pågå over flere år for å få full effekt

10 Helsedirektoratet har ikke prioritert å gjennomføre utredning av nytten av medisinske utrykningsteam ved sykehusene, og hvilke krav som bør stilles til disse. Vi vil drøfte dette nærmere med NAKOS i løpet av høsten Innen rettsmedisin, rettspatologi og informasjon til etterlatte pårørende er noen oppfølgingstiltak rene budsjettspørsmål mellom Folkehelseinstituttet og HOD. Vi forutsetter at FHI selv fremmer sine krav på utstyrssiden. Helsedirektoratet vil be FHI om å vurdere om deres rettspatologiske kapasitet ved hendelser med et stort antall døde er tilstrekkelig, og om det foreligger problemer knyttet til informasjon til etterlatte. Styrking av forskning og fagutvikling innen prehospital akuttmedisin vil kreve prioriteringer innenfor rammene til blant annet de regionale helseforetak som forankrer NAKOS og KOKOM, eller egen bevilgning over statsbudsjettet. Helsedirektoratet vil vurdere å ta initiativ til dette. Arbeidet på CBRN-feltet og arbeidet med revisjon av håndbok for redningstjenesten er begge tiltak som berører 22. juli-oppfølgingen, men som koordineres av aktører utenfor helsetjenesten. Disse prosessene blir åpenbart ikke ferdige i 2014, men vil kunne få betydning for langsiktig implementering av flere tiltak som er omtalt i vedlagte matrise. Vedlegg: Matrise med oversikt over status for tiltak Rapport om beredskapsmessige forhold i luftambulansetjenesten Vennlig hilsen Bjørn Guldvog helsedirektør Dokumentet er godkjent elektronisk