Begravde statuer. Date : 28/09/2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Begravde statuer. Date : 28/09/2008"

Transkript

1 Begravde statuer Date : 28/09/2008 Den forfattergenerasjonen som ble født på Cuba mellom 1924 og 1935, debuterte stort sett i løpet av 50-årene, de tilhørte av historiske og sosiale grunner borgerskapet, hadde fått sin utdannelse i USA eller Frankrike og var preget av to ting: de eksistensialistiske strømninger og Batista-diktaturet på Cuba. Revolusjonen som seiret i januar 1959, fylte de fleste med håp, men mistroen var urokkelig innarbeidet i deres psyke og mange oppdaget fort svakhetene ved revolusjonen og vendte den ryggen internasjonalt mest kjent er Guillermo Cabrera Infante. Andre kunne også være kritisk innstilt, men de fortsatte å skrive ut fra den synsvinkel som var mulig for dem: det gamle samfunnets, det fåtallige borgerskapets forfall, rådvillheten og forvirringen overfor det som var skjedd, uviljen mot å akseptere den nye utviklingen som definitiv. Troen på revolusjonen beholdt de nok, men emnevalget vakte snart kritikk de var «eskapistiske», de foretrakk det fantastiske fremfor de nye sosiale realiteter. Blant disse må vel Antonio Benítez-Rojo plasseres. Han fikk Casa de las Americas pris for novellesamlingen Tute de Reyes, som vår novelle er hentet fra, i Her fordømmer han i flere noveller vold og utbytting før revolusjonen, i andre håner han dem som ikke vil gi slipp på sine gamle privilegier og levemåter. Det første tiår etter revolusjonen opplevde en eventyrlig litterær blomstringstid, bare i Havanna kom det ut over sytti novellesamlinger av individuelle forfattere, i det spansktalende område ble det utgitt minst femten antologier. De «eskapistiske» forfatterne ble i visse tilfeller snart også stemplet som «kontrarevolusjonære» eller de stemplet seg selv, slik Padilla gjorde det. Styresmaktene fant det påkrevet med retningslinjer for den blomstrende og iblant ustyrlige litteraturen, og ved en stor kongress i 1971 ble det bestemt at den engasjerte novellen skulle bidra på en positiv måte til å skape en revolusjonær bevissthet hos leserne. Antologi-redaktøren har lett i den påfølgende kubanske litteraturen etter frukter av disse direktivene, men har fått et beklemmende inntrykk av «hundre blomster som visner». Det er likevel og heldigvis ikke hele historien om den kubanske revolusjonens virkning på latinamerikansk diktning. Alt tyder på at José Donoso har rett i sin fremstilling av den såkalte «boom» i latinamerikansk litteratur: Den ville vært utenkelig uten den begeistring og det håp som gikk over hele kontinentet i 60-årene, etter revolusjonen, og i denne «boom» finner vi også kubanerne Guillermo Cabrera Infante, José Lezama Lima, Severo Sarduy og Antonio Benítez-Rojo. Begravde statuer Den sommeren jeg glemmer det aldri etter timene med don Jorge og på Honoratas ønske, var vi ute og jaget sommerfugler i parken rundt huset vårt, øverst i Vedado. Aurelio og jeg føyde henne fordi hun haltet på venstre ben og var den yngste (i mars skulle hun fylt femten), men vi 1 / 11

2 gjorde oss kostbare for at hun skulle bevre med underleppen og tvinne flettene, enda vi i grunnen likte å trekke lodd om jakthornet, borte ved det tomme dueslaget, og streife om mellom statuene med håven klar, langs stiene i den japanske parken, med mange trappetrinn og fulle av farer i de ville vekstene som nådde like frem til huset. Disse vekstene utgjorde den største trussel mot oss. Det var mange år siden de gikk til angrep på jerngitteret i sydøst, det som vendte mot Almendares-elven, der det var fuktigst og best vekstforhold. De hadde satt seg fast på den jorden tante Esther hadde ansvaret for, og på tross av både hennes og stakkars Honoratas innsats slo de alt mot bibliotekvinduene og de franske persiennene i musikksalongen. Da dette vedrørte husets sikkerhet og var mammas sak, ble måltidene avsluttet av høylytte og uavvendelige diskusjoner, og det forekom at mamma, som ble så nervøs når hun ikke var påvirket av alkohol, løftet hånden til hodet som ved migrene og brast i gråt, truet hulkende med å oppgi huset, overgi til fienden sin del av eiendommen hvis ikke tante Esther fikk rykket opp (alltid på aller korteste frist) de vekstene som begravde portene og godt kunne tenkes å være et våpen for å bryte beleiringen. Hadde du bedt mindre og arbeidet mer, sa mamma og stablet tallerkener. Og du satt bort flasken, tok tante Esther igjen. Heldigvis tok don Jorge aldri parti, han søkte tilflukt i tausheten med det lange og grå ansiktet sitt, brettet servietten, blandet seg ikke i familiens tretter. Og don Jorge var tross alt ingen fremmed, når det kom til stykket, var han jo Aurelios far han hadde giftet seg med den søsteren som var inneklemt mellom mamma og tante Esther, den søsteren ingen lenger ville nevne men uansett, han var ikke av vårt blod og vi sa De til ham og kalte ham aldri onkel. Da var det annerledes med Aurelio, og når ingen så oss, holdt vi ham i hånden, som om vi var kjærester, og akkurat den sommeren måtte han velge mellom oss to, for tiden gikk, og vi var ikke barn lenger. Vi var alle så glad i Aurelio, for hans måte å føre seg på, for de livfulle sorte øynene, og sist men ikke minst for den spesielle måten å smile på. Ved matbordet var det han som fikk de største porsjonene, og hvis dunstene fra mamma kjentes over matlukten, kunne man gjerne vedde på at når Aurelio holdt frem tallerkenen serverte hun ham sakte, og den venstre hånden hennes holdt hans fanget mot de avskallede kantene. Tante Esther lot heller ingen anledning gå fra seg, og med samme nidkjærhet som hun ba rosenkransen, lette hun etter benet til Aurelio under duken, og tok av seg skoen. Slik forløp måltidene. Det var jo ikke ham imot å bli avholdt, og når han bodde sammen med don Jorge i de gamle tjenerværelsene, atskilt fra oss, var det fordi det var bestemt i Loven. Både mamma og tante Esther ville gitt ham rom i en hvilken som helst av etasjene, og han ville takket til, og vi ville vært henrykte over å ha ham så nær, føle ham mer som vår de kvalfulle nettene, med lysblaffene og det beleirede huset. Det dokumentet som definerte alles gjøremål og fastsatte plikter og straffer, kalte vi rett og slett Loven, og den var blitt undertegnet, på bestefars tid, av hans tre døtre og ektemakene. Der hadde man samlet de patriarkalske påbudene, og selv om de måtte tilpasses de nye omstendighetene, utgjorde den selve margen i vår tilværelse, og vi lot oss styre av den. Jeg vil fare lett hen over de enkelte detaljer: 2 / 11

3 Don Jorge ble anerkjent som vederlagsfri bruker av eiendommen og medlem av Familierådet. Han skulle ta hånd om provianteringen, den militære etterretning, administrere ressursene, stå for utdannelsen og fremme kulturen han hadde nemlig vært undersekretær i undervisningsdepartementet under Laredo Brú utbedre skader på det elektriske anlegget og murene og dyrke den jorden som lå ved nord-østmuren, vendt mot Enríquez-familiens store, gamle hus som i slutten av treogseksti ble gjort til polyteknisk høyskole. Tante Esther var pålagt stell av hagene (innbefattet parken), pass av husdyrene, politisk agitasjon, utbedring av rør og ledninger, foranstaltning av religiøse seremonier, vask, stryking og stopping av klær. Det som tilfalt mamma, var renhold av gulv og møbler, utarbeidelse av forsvarsplaner, utbedring av alt trevirke, maling av tak og vegger, legebehandling, samt tilberedelse av mat og dertil hørende gjøremål, som hun nedla mest tid på. Hva angår oss søskenbarn, så hjalp vi til med forskjellig om formiddagen og fulgte don Jorges undervisning om ettermiddagen resten av dagen gikk med til fornøyelser. I likhet med alle de andre hadde vi naturligvis forbud mot å overskride grensene for det tildelte området. En annen ting var døden. Den moralske døden altså, den ytre døden på den andre siden av jerngitteret. Den skjendige veien som halvparten av familien hadde slått inn på de ni årene beleiringen hadde vart allerede. Nok om det, den sommeren jaget vi sommerfugler. De kom flyvende over de blomstrende vekstene, satte seg i kronene, på en statues stø skuldre. Honorata sa at de livet opp, at de ga omgivelsene deres duft den stakkars Honorata har alltid hatt så livlig fantasi men meg bekymret det at de kom utenfra, og jeg mente som mamma at de var et hemmelig våpen som vi ennå ikke forsto, og at vi kanskje av den grunn likte å jage dem. Enda det hendte at de overrasket meg og jeg flyktet midt gjennom alle vekstene og tenkte at de ville ta meg i håret, i skjørtet som på det maleriet som hang på Aurelios rom og løfte meg over jerngitteret og elven. Sommerfuglene fanget vi med gamle myggnett og puttet dem på syltetøyglass som mamma skaffet oss. I kveldingen samlet vi oss så i skolestuen til en skjønnhetskonkurranse, som kunne vare i timevis, for vi spiste sen aftens. Den vakreste tok vi opp av glasset, tømte ut mageinnholdet og festet den i det albumet vi hadde fått av don Jorge; etter forslag fra meg, for å forlenge leken, tok vi de andre og rev av dem vingene og lot dem løpe om kapp og veddet med klyping og kjærtegn som ikke var tillatt. Til slutt kastet vi dem i vannklosettet, og Honorata sto skjelvende og med blanke øyne og vred på spaken som fikk det til å gurgle, en dyp buldring som skyllet alle med seg. Etter maten, etter tante Esthers innvendinger mot mammas påstander, da mamma var gått ut på kjøkkenet med det ugjenkallelige forsett å forlate huset straks hun hadde vasket opp, kom vi sammen i musikksalongen for å høre tante Esther spille piano, religiøse salmer i halvmørket fra den eneste kandelaberen. Don Jorge hadde lært oss litt på fiolin, og ennå var strengene i behold, men de var ikke finstemt, så det var umulig å spille sammen med pianoet og vi tok den 3 / 11

4 helst ikke opp av kassen. Andre ganger, når tante Esther var utilpass eller mamma klaget over at hun forsømte håndarbeidet, leste vi høyt etter don Jorges forslag, og da han var en stor beundrer av tysk kultur, fordrev vi timene med å mumle vers av Goethe, Hölderlin, Novalis, Heine. Lite. Svært lite, bare i regnværsnetter når huset ble satt under vann og ved visse andre helt spesielle anledninger, gikk vi igjennom sommerfuglsamlingen, og vingenes gåte gjorde dypt inntrykk, vinger fulle av tegn fra hinsides lansespissene, hinsides muren som var toppet med flaskeskår, og vi satt der, under stearinlysene og i taushet, forenet i en skygge som dekket over veggens fuktflekker, med flagrende øyenvipper og slappe hender, i vissheten om at vi følte det samme, at vi hadde møtt hverandre på bunnen av en drøm så seigtflytende og grønn som elven sett fra jerngitteret, og så det hvelvede taket som det stadig løsnet flak på, et støvdryss i håret, de mest intime grimaser. Og vi samlet på dem. Den største tilfredsstillelsen var å tenke seg at Aurelio når sommeren var omme, skulle være sammen med meg. «En forkledd prest vil vie dere bak jerngitteret,» sa don Jorge forsiktig når tante Esther og Honorata var på en annen kant. Jeg kunne ikke la være å tenke på det, og jeg vil nok si at det var en trøst under formiddagens endeløse gjøremål mammas forfall gikk stadig fortere (hun laget maten, alltid for sent, men ellers var det bare så vidt hun orket serviset og bestikket) og det var jeg som spylte gulvet, jeg som ristet de loslitte varetrekkene på møblene, de medtatte seteputene. Det er kanskje en dristig generalisering, men på sett og vis var det Aurelio som holdt oss alle oppe, det var vår kjærlighet til ham som hjalp oss å stå imot. I mammas og tante Esthers tilfelle var det selvsagt andre nyanser med i bildet, men hvordan skulle man ellers forklare de gastronomiske utskeielsene, den overdrevne omtanke for flyktige forkjølelser og de ytterst sjeldne hodepinene, den veldige innsatsen for å holde ham sterk, velstelt, fornøyd Selv don Jorge, han som alltid var så forbeholden, kunne nå og da bli den rene klukkhøne. For ikke å snakke om Honorata, alltid så hun så lyst på alt, så hinsides all virkelighet, som om hun ikke var halt. Og Aurelio var det som var vårt håp, vår skjønne dose illusjon, og det var han som fikk oss til å bevare sinnsroen innenfor det rustne smijernet, så utsatt som det var for angrep utenfra. For en skjønn sommerfugl! sa Honorata den skumringen for knapt en sommer siden. Aurelio og jeg gikk foran, på vei tilbake til huset, og han åpnet vei for meg med skaftet på håven. Vi snudde oss det fregnete ansiktet til Honorata hoppet opp og ned over de ville vekstene, som om noen løftet henne etter flettene. Over henne, ved kronen på den flamboyanten som sto nederst i statuenes allé, flagret en gyllen sommerfugl. Aurelio stanset. Med en vid armbevegelse fikk han oss ned i de høye vekstene. Han smøg seg sakte frem, med håven løftet, venstre arm strukket frem i skulderhøyde, ålte seg gjennom villniset. Sommerfuglen åpnet de veldige vingene og kom dalende, utfordrende, satte seg nesten innen Aurelios rekkevidde, men det var bortenfor flamboyanten, og de trakk innover mellom statuene. Så ble de borte. Da Aurelio kom tilbake, var det mørkt. Vi hadde allerede utpekt dronningen og holdt på å gjøre henne i stand for å gi ham en overraskelse. Men han var mutt og svett og sa at den var sluppet unna, at det var på et hengende hår han hadde fått den da han kløv opp på jerngitteret, og trass i våre innstendige bønner ville han ikke være med på leken. 4 / 11

5 Jeg var alvorlig bekymret. Jeg syntes jeg så ham der oppe, nesten på den andre siden, med håven hengende ut over elveløpet og han på spranget. Jeg husker jeg forsikret Honorata om at sommerfuglen var ment som lokkemat, og at vi måtte forsterke vaktholdet. Neste dag kommer jeg aldri til å glemme. Fra tidlig på morgenen var de der ute så opphisset, de fyrte av kanoner, og de grå fuglene deres tegnet striper over himmelen. Lenger ned kom helikopterne i trekantformasjoner og hvirvlet opp elven, som hadde samme farge som ertestuing, og de ville vekstene. Det var ingen tvil om at de feiret et eller annet, kanskje en ny seier, og der satt vi, uten forbindelse med ytterverdenen. Det var ikke det at vi manglet radio, men det var mange år siden vi hadde betalt strømmen, og Zenith-batteriene til tante Esther var blitt klisne og luktet som det kinesiske legemiddelet mamma hadde liggende på bunnen av husapoteket. Telefonen virket ikke, aviser fikk vi ikke, heller ikke åpnet vi brevene som formentlige venner og svikefulle slektninger sendte oss utenfra. Vi var uten forbindelse med ytterverdenen. Sant nok drev don Jorge handel over jerngitteret, ellers kunne vi aldri holdt det gående, men han gjorde det om natten, og det var ikke lovlig å overvære byttehandelen eller stille noen spørsmål i den anledning. En gang han hadde høy feber og Honorata pleiet ham, gjorde han det likevel klart at saken ikke var ugjenkallelig tapt, at velrenommerte organisasjoner arbeidet for dem som ennå holdt stand. I kveldingen, når den patriotiske jubelen fra den polytekniske høyskolen stilnet av, med alle de krigerske sangene som gjallet over muren med de oransje glasskårene og drev mamma fra forstanden, til tross for ørepropper og kompresser, tok vi hornet ned fra våpenstativet don Jorge hadde gitt oss fri og dro for å se etter sommerfugler. Vi gikk langsomt. Aurelio med rynkede bryn. Fra tidlig om morgenen hadde han høstet kål borte ved muren og på nært hold hørt de rungende sangene, uten behørig beskyttelse, og de opphissede og ubegripelige talene ved middagstider. Noe måtte ha hendt med Aurelio, for han nektet å godta utfallet av loddtrekningen og fratok Honorata rettet til å fordele områdene og bære jakthornet. Vi skiltes i taushet, uten den sedvanlige munterheten, for før hadde vi alltid rettet oss etter de fastlagte reglene. Jeg hadde trasket en stund på stien langs jerngitteret for å fordrive tiden til det mørknet, med glasset fullt av gule vinger, da jeg kjente noe som filtret seg inn i håret. Først trodde jeg det var nettingen i håven, men da jeg løftet venstre hånd, strøk fingrene mot noe mer solid, liksom et stykke silke, som gled bort etter å ha støtt mot håndleddet. Jeg snudde meg fort og fikk se den stå stille i luften, den gylne sommerfuglen rett foran øynene på meg, med vinger som åpnet og lukket seg nesten på høyde med halsen, og der var jeg alene og med ryggen til jerngitteret. Til å begynne med tvang jeg panikken tilbake, tok godt tak i skaftet og slo til, men den smatt behendig unna til høyre. Jeg prøvde å bevare roen, skjøv fra meg tanken på Aurelios bilde, og tok noen langsomme skritt bakover. Sakte løftet jeg armene uten å tape den av syne, tok sikte, men håven hektet seg borti en jernstang og jeg bommet igjen. Denne gangen hadde stokken havnet i løvet på stien. Hjertet holdt på å kvele meg. Sommerfuglen tegnet en bue og fløy rett i strupen på meg. Jeg rakk så vidt å skrike og kaste meg ned i gresset. En sviende smerte fikk meg til å løfte hånden til brystet, og da jeg så på den, var den blodig. Jeg hadde falt over den blikkringen som nettet var festet til og hadde skåret meg opp. Jeg ventet noen minutter og snudde meg så over på ryggen og hev etter pusten. Den var forsvunnet. De ville vekstene raget opp rundt kroppen min, beskyttet meg, lik den Venus som var revet ned fra sokkelen og som 5 / 11

6 Honorata hadde oppdaget aller innerst i parken. Der lå jeg utstrakt, urørlig som henne, og stirret speidende ut i tusmørket, og så med ett Aurelios øyne mot himmelen og jeg som stirret rolig inn i dem, så dem gli over den nesten begravde kroppen min og stanse ved brystet, og så senke seg mellom stenglene og undertvinge meg, bli slørete i det lange og smertefulle kysset som fikk gresset til å svaie. Etterpå, våkne og ikke fatte det Aurelio oppå meg, holdt meg ennå for munnen uten å bry seg om at jeg bet, stjernene over pannen hans, som var merket av neglene mine. Vi gikk tilbake. Jeg uten et ord, desillusjonert. Honorata hadde sett alt fra grenene i flamboyanten. Før vi gikk inn i spisestuen, ble vi enige om å holde på hemmeligheten. Det er ikke godt å si om det var på grunn av mammas og tante Esthers blikk bak den dampende suppen eller Honoratas sukk der hun lå og vred seg mellom lakenene den natten, men da jeg våknet om morgenen, visste jeg at jeg ikke lenger brydde meg så mye om Aurelio, og at jeg verken trengte ham eller det avskyelige, og jeg sverget på at jeg ikke skulle gjøre det mer før bryllupsnatten. Den formiddagen ble lengre enn noen gang, og jeg var helt ferdig etterpå. Ved bordet lot jeg Honorata få min porsjon med kål (og vi som alltid var så sultne), og Aurelio så jeg kaldt på da han nevnte for mamma at en katt fra den polytekniske høyskolen hadde bitt ham i hånden, klort ham i ansiktet og så forsvunnet over muren. Etterpå var det logikkundervisning. Jeg hørte nesten ikke på don Jorge, til tross for ordene: «feria» og «festa», «barokk» og enda flere. Jeg er så trett Jeg har vondt i ryggen, sa jeg til Honorata etter timen, da hun foreslo at vi skulle jage sommerfugler. Kom da Ikke vær vrang, maste hun. Nei, Du er vel ikke redd? sa Aurelio. Nei. Jeg er ikke redd. Sikkert? Helt sikkert. Men jeg vil ikke gjøre det mer.v Jage sommerfugler? Jage sommerfugler og det andre. Jeg vil ikke gjøre det mer. v Hvis dere ikke blir med begge to, forteller jeg alt til mamma, hvinte Honorata overrumplende, 6 / 11

7 med blussende kinn. Det er ikke meg imot, sa Aurelio smilende og tok meg i armen. Så snudde han seg mot Honorata og sa, uten å vente på svar fra meg: Kom med håvene og glassene. Vi venter ved dueslaget. Jeg følte meg forvirret, krenket, men da jeg så Honorata gå og halte så det var vondt å se, var det som jeg fikk en åpenbaring og skjønte alt med ett slag. Jeg lot Aurelio legge armen om livet på meg, og så gikk vi ut. Vi sa ikke et ord til hverandre der vi tok oss frem mellom de lune vekstene, og jeg tenkte at Aurelio også syntes synd på henne, og at jeg var den sterkeste av de tre og kanskje i hele huset. Så rart, jeg som var så ung, hadde ennå ikke fylt sytten, og så var jeg sterkere enn mamma med den fremadskridende alkoholismen, enn tante Esther som alltid fingret med rosenkransen. Og plutselig Aurelio. Aurelio, den svakeste av alle, enda svakere enn don Jorge, enn Honorata, og nå smilte han til meg fra siden, temmelig grovt, og klemte meg rundt livet som om han hadde beseiret meg, skjønte ikke, stakkars gutt, at bare jeg kunne redde ham, både ham og resten av huset. Skal vi slå oss ned her? spurte han og stanset. Jeg tror det er samme sted som i går. Han blunket til meg. Jeg nikket og la meg ned. Jeg merket at han trakk opp skjørtet mitt, at han kysset meg på lårene, og der lå jeg som gudinnen, kald og rolig, og lot ham gjøre det, bare for å berolige Honorata, så hun ikke skulle fare med sladder som kunne vekke misunnelse, de som var så misfornøyde og vi som lå i krig og allting.v Flytt dere litt til høyre, jeg ser ikke så godt, ropte Honorata, som satt overskrevs på en gren. Aurelio brydde seg ikke om henne og kneppet opp blusen min. Det mørknet, og vi gikk tilbake, Honorata med håvene og de tomme glassene. Elsker du meg? sa han og plukket et vissent løv ut av håret på meg. Ja, men jeg vil ikke gifte meg. Kanskje til neste sommer. Og vil du fortsette å gjøre det? Tja, sa jeg litt forundret. Så sant ingen får greie på det. I så fall gjør det ikke meg noe. Selv om alle disse plantene er i veien, så det klør overalt. Den kvelden opplyste Aurelio ved bordet at han ikke ville gifte seg det året, at han utsatte avgjørelsen til neste sommer. Mamma og tante Esther sukket lettet, don Jorge løftet knapt hodet. 7 / 11

8 Det gikk to uker, og han svevet i den villfarelse at han eide meg. Jeg la meg til rette mellom vekstene, med armene bak nakken, som statuen, og lot meg befomle uten å bry meg om forsmedelsen. Etter hvert som dagene gikk, utarbeidet jeg en stivnet stil som oppildnet hans begjær, som gjorde ham avhengig av meg. En ettermiddag var vi ute og spaserte nede ved elven, mens Honorata holdt på å jage mellom statuene. Regntiden var begynt, og blomstene, som ble så fuktige ved middagstider, klebet seg til klærne våre. Vi snakket om hverdagslige ting, Aurelio fortalte at tante Esther hadde vært inne hos ham om natten, i bare nattkjolen, og i det samme så vi sommerfuglen. Den fløy i spissen for en sverm med alminnelige farger, og straks den fikk øye på oss, gjorde den noen krumspring og satte seg på en lansespiss. Den rørte på vingene uten å lette fra smijernet, lot som den var sliten, og Aurelio stivnet til, slapp taket om livet på meg og kløv opp på gjerdet. Men denne gangen var seieren min jeg la meg ned uten et ord, med skjørtet rundt hoftene, og dermed var situasjonen under kontroll. Vi ventet på mannen, for don Jorge hadde sagt det etter historietimen at han skulle komme ved nitiden om kvelden. Han hadde skaffet oss forsyninger i mange år og ble kalt Mohikaneren. Ettersom han var en erfaren og tapper kriger hvor utrolig det enn lyder, siden de hadde tatt huset hans godtok vi ham som gjest etter to timers ordskifte. Han skulle hjelpe tante Esther å ta knekken på alle vekstene, siden skulle han dyrke områdene i sydvest, de som vendte mot elven. Der tror jeg han kommer, sa Honorata og presset ansiktet mot sprinklene i porten. Det var ikke måneskinn, og vi brukte kandelaberen. Vi gikk bort til lenkene som sperret adgangen, og tante Esther ba i all hast en rosenkrans. Løvverket delte seg, og Aurelio lyste på en hånd. Så dukket det frem et rynket, uttrykksløst ansikt. Passord? forlangte don Jorge. Guillete og Adams, svarte mannen med kvalt stemme. Det er det vi kom overens om. Stig på. Men hvordan? Klyv over, låsen er rustet fast. Plutselig lød det en mumling som overrumplet oss alle. Det var ingen tvil om at mannen på den andre siden av porten snakket med noen. Vi så forskrekket på hverandre, og det var mamma som åpnet ild: Hvem er det De snakker med? spurte hun og rev seg ut av dvalen. Jo jeg kommer ikke alene. 8 / 11

9 Har de fulgt etter Dem da? sa tante Esther forferdet. Nei, det er ikke det Altså Jeg har med meg noen. Men for Guds skyld! Hvem? En ung dame nesten en pike. Jeg er datteren hans, avbrøt en forbløffende klar stemme. Vi rådslo lenge, mamma og jeg sto mot hverandre, men det ble da tre stemmer for og don Jorge avholdt seg fra å stemme. Omsider kom de så ned på vår side. Hun sa hun het Cecilia og gikk bortover de mørke stiene som om hun eide dem. Hun var på Honoratas alder, men mye penere og uten kroppslige skavanker. Hun hadde blå øyne og gullgult hår, meget fremmedartet, og hun lot det henge fritt, med skill i midten. Tuppene, som vippet opp, glitret i lyset fra kandelaberen. Da vi kom opp til huset, sa hun at hun var trett, at hun gjerne la seg tidlig, og så tok hun et stearinlys og gikk resolutt inn på bestefars værelse innerst i gangen og stengte døren etter seg som om hun var kjent der. Mannen for i dag vet jeg at det ikke var faren hennes holdt seg for brystet og sa møysommelig god natt, gikk med don Jorge og Aurelio til tjenerfløyen, og vi kunne høre ham hoste for hvert skritt. Vi fikk aldri vite hva han het i virkeligheten, hun nektet å røpe navnet hans da don Jorge, som alltid var tidlig oppe, neste morgen fant ham ved sengen, død og uten noe som kunne identifisere ham. Mohikaneren begravde vi om ettermiddagen, like ved brønnen borte ved den polytekniske høyskolen, under et mangokratt. Don Jorge uttrykte sin sorg ved å kalle ham «vår Ukjente Soldat», og hun tok frem en blomsterbukett hun hadde holdt bak ryggen og stakk den i hendene hans. Etterpå begynte Aurelio å spa over jorden, og jeg hjalp ham å sette opp korset som don Jorge hadde snekret. Så gikk alle tilbake, unntagen tante Esther som ble igjen for å be. På veien la jeg merke til at hun gikk så rart, det minnet meg om de ballettdanserinnene jeg hadde sett som liten under forestillingene i Pro Arte. Hun virket så interessert i blomster og stanset og plukket dem og løftet dem opp til ansiktet. Aurelio gikk og støttet mamma, som ravet sørgelig, men tok ikke øynene fra henne og smilte dumt hver gang hun så på ham. Ved matbordet smakte hun ikke en bit, skjøv fra seg tallerkenen som om hun følte vemmelse for den, og så bød hun Honorata det, som til gjengjeld lovpriste frisyren hennes. Endelig bestemte jeg meg for å si noe til henne: Så nydelig farge du har på håret. Hvordan har du fått det til? Farge? Det er ikke farge, det er naturlig. Det er da ikke mulig Det er ingen som har slik farge på håret. 9 / 11

10 Jeg har altså det, sa hun smilende. Så hyggelig at du liker det. Får jeg se det på nært hold? spurte jeg. I virkeligheten trodde jeg ikke på henne. Ja, men ikke ta i det. Jeg tok et stearinlys og gikk bort til stolen hennes, lente meg mot ryggstøet og så granskende på hodet hennes fargen var jevn, det virket ikke som farge, selv om det var noe kunstig ved de gylne fibrene. Det så ut som kald silke. Plutselig slo det meg at det kunne være en parykk og rykket til med begge hender. Jeg vet ikke om det var skriket som fikk meg til å falle rett i gulvet eller forskrekkelsen over at hun sprang opp slik, jeg ble iallfall liggende forfjamset ved mors føtter og så henne løpe gjennom hele gangen, snuble i møblene, og stenge seg inne på bestefars værelse. Hele tiden tviholdt hun seg om hodet, som om hun var redd det skulle falle av, og Aurelio og tante Esther virket bestyrtet, trykket seg mot døren og hørte henne remje, og mamma bare veivet med en skje og visste ikke hva som foregikk, og toppen var at Honorata sto på en stol og klappet. Heldigvis sa ikke don Jorge noe. Da mamma hadde stotret fra seg og tante Esther var ferdig med sitt langtrukne svar, trakk jeg meg verdig tilbake, ville ikke ta imot lyset som Aurelio rakte meg og gikk famlende og med høyt hevet panne opp trappen. Honorata kom inn på rommet og jeg lot som jeg sov for å unngå diskusjon. Bak øyenvippene så jeg at hun satte skålen med lyset fra seg på kommoden. Jeg snudde meg halvt rundt, så hun kunne smette ned. Skyggen hennes, som gled langs veggen, minnet meg om Lek og Tidsfordriv fra Barndommens Skattkammer, som don Jorge hadde forhandlet for en fire års tid siden. Honoratas skygge haltet liksom så altfor mye, hun gikk frem og tilbake og løsnet flettene, lette etter noe i lintøyskuffen. Nå kom hun bort til sengen, ruvet over meg, tok forsiktig i hånden min. Lucila, Lucila, du må våkne. Jeg laget en forstilt gjesp og la meg på ryggen. Hva er det? sa jeg grettent. Har du sett hvordan hendene dine er? Nei. Skal du ikke se? Det er ingenting med hendene mine, sa jeg uinteressert. De er flekkete. De er sikkert svarte Jeg trakk jo i håret på hun der og skumpet borti mamma. De er ikke svarte, de er forgylte, sa Honorata rasende. 10 / 11

11 Powered by TCPDF (www.tcpdf.org) Vagant Jeg så på hendende mine, og det var sant håndflatene var dekket av gullstøv, det samme var innsiden av fingrene. Jeg skyllet meg i vaskevannsfatet og slukket lyset. Da Honorata ble lei av de ørkesløse gjetningene sine, kunne jeg endelig lukke øynene. Jeg sto sent opp, følte meg temmelig fortumlet. Cecilia så jeg ikke noe til under frokosten, for hun var blitt med tante Esther for å se hva de gjorde med alle de ville vekstene. Mamma var alt full, og Honorata ble igjen for å hjelpe meg med rengjøringen. Etterpå skulle vi lage lunsjen. Vi var alt ferdig nedenunder og holdt på å stelle på tante Esthers rom jeg tørket støv og Honorata feide da jeg fant på å se ut av vinduet. Jeg lot støvkosten synke og stirret ut på vårt rike til venstre og rett frem, jerngitteret som skilte oss fra elven, lansene som var boret ned i villniset; nærmere huset, hitenfor den oransje flamboyanten, hodene på statuene, grønnaktige, som om de var kvalt, og de grå plankene i det japanske dueslaget; til høyre de dyrkede jordene, brønnen, og Aurelio som sto bøyd og høstet mango borte ved det bittelille korset, og bortenfor muren, taket på den polytekniske høyskolen og et vaiende flagg. «Familien Enríquez skulle bare ha visst det,» tenkte jeg. Og så fikk jeg øye på henne. Hun fløy ganske lavt, i retning av brønnen. Noen ganger kom hun bort mellom blomstene og dukket opp lenger frem, glitrende som en gyllen delfin. Nå skiftet hun kurs, dro rett mot Aurelio og plutselig var det Cecilia, Cecilia som kom frem fra rhododendronbuskene og løp over den røde jorden, med håret flagrende i luften, nesten som om det svevet over hodet hennes. Cecilia som nå snakket med Aurelio, som kysset ham før hun tok ham i hånden og leide ham bortover stien som førte gjennom parken. Jeg sendte Honorata ut for å lage lunsj og kastet meg ned på tante Esthers seng. Alt gikk rundt for meg, og det hamret og banket. Om litt var det noen som prøvde å få opp døren, ville ikke gi seg, men jeg gråt og ropte at jeg ikke følte meg bra, at de skulle la meg være. Da jeg våknet, var det mørkt, og jeg skjønte straks at noe var hendt. Uten sko hoppet jeg ut av sengen og gikk ned trappen, svingte inn i korridoren, mumlet oppskjørtet for hvert skritt at ennå var det en mulighet, ennå var det ikke for sent. De var samlet i stuen omkring Honorata, don Jorge gråt lavt på sofakanten, tante Esther lå på kne foran kandelaberen og snudde seg mot mamma, som kavet med armene i lenestolen og ikke klarte å rette seg opp. Ingen enset meg der jeg lente meg i dørkarmen, i kanten av lyskretsen, og hørte på Honorata, så henne dramatisere midt på gulvteppet og følte meg stadig mindre matt. Hun kom med flere og flere detaljer, nøyaktige redegjørelser for det hun hadde sett i tusmørket på veien langs elven, på den andre siden av jerngitteret. Og så med ett brøt det løs tante Esthers bønner og anropelser, mammas forfyllede rør Jeg holdt meg for ørene og bøyde hodet, følte trang til å kaste opp. Og så, mellom skinnet på fingrene, hørte jeg et skrik. Noen falt over kandelaberen, og det ble mørkt. Oversatt fra spansk og innledet av Kjell Risvik. Risviks oversettelse er hentet fra novelleantologien Latin-Amerika forteller(1980). 11 / 11

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina.

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina. Puls? Nei. Pupiller? Nei Hvordan ser de ut? Jeg vet ikke. Svarte. Er de fiksa? Fiksa? Fiksert. Tømt. Døde. Få se. Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Barry Lyga. Blod av mitt blod. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Blod av mitt blod. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Blod av mitt blod Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til foreldrene mine. Ironisk nok. Del én Oppover klippeveggen Kapittel 1 Jazz åpnet øynene. Connie åpnet øynene. Howie åpnet øynene.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene.

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. AMATØRENE Av: Pål Sletaune (IVER) Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. EXT. GATE UTENFOR/INT. GATEKJØKKEN ETTERMIDDAG En litt forhutlet skikkelse kommer

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Ingunn Aamodt. Marg & Bein

Ingunn Aamodt. Marg & Bein Ingunn Aamodt Dukken Marg & Bein Utgitt i serien: Dødelig blitz - Arne Svingen Grusom spådom - Ingunn Aamodt Dødens glassøye - Jon Ewo Kannibalen - Ingunn Aamodt Mannen fra graven - Jon Ewo Den aller ondeste

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Leser du meg så lett?

Leser du meg så lett? Leser du meg så lett? Skrevet av: zion den sep 27, 2016 Tagget i: Sex, naken, erotikk Følelsen kom krypende. Jeg fikk frysning og kjente gåsehuden flytte seg over hele kroppen. Jeg følte at blikket hans

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

mennesker leser og drikker kaffe

mennesker leser og drikker kaffe Agnès Martin-Lugand Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe Oversatt av Maya Veel Westberg Til Guillaume og Simon-Aderaw, mitt liv Vi regner med at han vil komme seg igjen etter en viss tid, og vi anser

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal Michelle Gagnon Ingen er alene Oversatt av Rune R. Moen Gyldendal Til Esme og Taegan Himmelen ble vakrere, med stjernespekket krumning i et purpurfarget sentrum. Hun hadde funnet en gud, et fremtidig våpen.

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as Front Forlag AS, 2013 Originaltittel: Ronin 4: Kloen Copyright tekst 2013 Jesper Christiansen og Forlaget Carlsen Copyright illustrasjoner 2013 Niels Bach og Forlaget Carlsen Lansert i 2013 av Forlaget

Detaljer

Da fikk jeg en ide for så å si hva om vi fikk dem til å forandre seg, vil du slippe oss inn med tankene på at forbannelsen vil heves etter på?

Da fikk jeg en ide for så å si hva om vi fikk dem til å forandre seg, vil du slippe oss inn med tankene på at forbannelsen vil heves etter på? Hvor skal vi egentlig Selena? Jeg begynner å bli sliten her bak. jeg snakket til store søsteren min Selena hun snur lett på hodet sitt for så å si du sa til meg at du ville tegne noe storslagent Anora,

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Det er her jeg skal være

Det er her jeg skal være Hilde Hylleskaar Det er her jeg skal være Gyldendal 1 Jeg kaster et blikk tvers over rommet mot det store speilet, og ser at jeg ser utrolig glad ut. Jeg holder et champagneglass i hånden. Det bruser og

Detaljer

Skrevet av Lindsay Buck, Childnet International Illustrert av Ciara Flood

Skrevet av Lindsay Buck, Childnet International Illustrert av Ciara Flood Skrevet av Lindsay Buck, Childnet International Illustrert av Ciara Flood Det var en varm sommerkveld. Digiduck satt på rommet sitt, han var ferdig med alle leksene og koste seg med spill på internett

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Hvem av de andre? To av ungene snorket, de lå stille på stolraden og sov. Den tredje lå lent utover tre stoler, med et

Hvem av de andre? To av ungene snorket, de lå stille på stolraden og sov. Den tredje lå lent utover tre stoler, med et Hvem av de andre? Hun hørte suset fra mennesker da hun gikk inn døren. Hørte det svake sukket fra dørene som lukket seg bak henne. Visste at hun måtte gå, gå bort til de andre menneskene, stille seg i

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

Mahmona Khan. Når du minst venter det

Mahmona Khan. Når du minst venter det Mahmona Khan Når du minst venter det Om boken: Et lys nærmet seg og lyste opp hele sidespeilet. Charlotte øynet et håp. Den som kom kjørende ville helt sikkert oppdage henne. Hun trengte hjelp! Charlotte

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman Rannveig Leite Molven Der skyene begynner Roman Han er fremdeles der da jeg kommer tilbake, sovende akkurat som noen timer tidligere. I halvmørket er ansiktet hans utydelig, men måten han puster på gjør

Detaljer

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN Roman forlaget oktober 2010 Det var den sommeren som var så varm at det virket som om den aldri skulle ta slutt. Jeg var på vei inn da Goggen kom ut av heisen med håndkle over

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann BYTTINGEN

Anan Singh og Natalie Normann BYTTINGEN Anan Singh og Natalie Normann BYTTINGEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både 24.11.1984 På skråss mysterium Marit tenkte ofte på hva som skjer efter at vi dør, og mamma og mormor hadde fortalt at når vi dør, blir vi engler, og får vinger. En dag sto Marit og så på mamma, som skulle

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

H. C. Andersen: Keiserens nye klær

H. C. Andersen: Keiserens nye klær H. C. Andersen: Keiserens nye klær For mange år siden levde det en keiser som var så veldig glad i pene, nye klær at han brukte alle pengene sine for å pynte seg. Han brydde seg ikke om soldatene sine,

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. I beste mening

Benedicte Meyer Kroneberg. I beste mening Benedicte Meyer Kroneberg I beste mening I 1 Jeg nevnte huset for Karl om kvelden, at det var til salgs. Han hadde kommet sent hjem, barna lå og sov. For ham ville det innebære ukependling, likevel svarte

Detaljer

FORFATTERENS NOTAT Hendelsene det blir fortalt om i denne boken er ikke virkelige, selv om de kunne ha vært det, noe virkeligheten selv har vist. Enhver likhet med virkelige hendelser og personer er derfor

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

hadde ikke så lyst hår som ham. Han var også leder på skipet som hadde gitt Brees bror Devin en trygg overfart fra Irland og til den norske fjorden.

hadde ikke så lyst hår som ham. Han var også leder på skipet som hadde gitt Brees bror Devin en trygg overfart fra Irland og til den norske fjorden. Advarselen D a Briana O Toole hørte lyden, var hun fremdeles ikke helt våken. Hva er det? spurte hun seg. Lyden virket så nær, men likevel var den fjern. Hva hadde vekket henne i mørket før daggry? Gjennom

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

JEG HAR VENTET PÅ DEG

JEG HAR VENTET PÅ DEG Mirjam Kristensen JEG HAR VENTET PÅ DEG Roman Forlaget Oktober 2014 MIRJAM KRISTENSEN Jeg har ventet på deg Forlaget Oktober as, Oslo 2014 Bokdesign: Frode Helland Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Detaljer

Det er ikke så farlig med meg

Det er ikke så farlig med meg Jenny Jägerfeld Det er ikke så farlig med meg Oversatt av Kjersti Velsand Forfatteromtale: Jenny Jägerfeld er forfatter og psykolog. I 2010 fikk hun Augustprisen for Det er ikke så farlig med meg. Om boken:

Detaljer

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

XII. Da Constance kom ned på gaten stod hun et øyeblikk stille og tenkte seg om. Så gikk hun hurtig den motsatte retning av hvor hermes hjem lå.

XII. Da Constance kom ned på gaten stod hun et øyeblikk stille og tenkte seg om. Så gikk hun hurtig den motsatte retning av hvor hermes hjem lå. A XII. Da Constance kom ned på gaten stod hun et øyeblikk stille og tenkte seg om. Så gikk hun hurtig den motsatte retning av hvor hermes hjem lå. Da hun nådde Incognitogaten, gikk hun inn i et stort hus

Detaljer

GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG. Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved

GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG. Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved elva. De kom fra alle kanter, snek seg inn dørene med minutters mellomrom, gjorde

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Mari Lindbäck. Kom hjem

Mari Lindbäck. Kom hjem Mari Lindbäck Kom hjem DEL 1 Katten min er borte. Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya. Den er nydelig. Silkemyk å ta på.

Detaljer