Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 NAV HARSTAD

Transkript

1 side 1 Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 HARSTAD

2 side 2 1. VISJON OG HOVEDMÅL ENHETSPRESENTASJON, RESSURSRAMMER OG NØKKELTALL Enhetspresentasjon Informasjon om enheten og tjenester Rammebetingelser og utfordringer MÅLEKART Felles målekart for alle enheter Målekart for enheten HANDLINGSDEL TJENESTEBESKRIVELSER MED SERVICEERKLÆRING OPPLÆRINGSPLAN ANDRE FORHOLD... 9

3 side 3 1. Visjon og hovedmål 2. Enhetspresentasjon, ressurs og nøkkeltall 2.1 Enhetspresentasjon Enhetsleder: Kari Eltvik Hanssen, -leder Stedfortreder: Else Marie Stenhaug, avdelingsleder Avdelingsledere Lill Cathrine Ekra Eli Sollied Telefon: kontaktsenter Mobiltelefon: Kari Eltvik Hanssen, Else Marie Stenhaug, Lill Cathrine Ekra, Eli Sollied, Telefax: Saksbehandlere: Nettadresse: Postadresse: Postmottak, 9479 HARSTAD Besøksadresse: Hvedingsgt 1, Harstad Åpningstid: Navn på tjenester: Harstad Særlover som regulerer tjenestene: Forskrifter: Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (-loven) Lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (lov om sosiale tjenester i ) Lov om introduksjonsordningen og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Lov om folketrygd (folketrygdloven) Forskrift om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Informasjon om enheten og tjenester Se tjenestebeskrivelse 2.2 Rammebetingelser og utfordringer Målet for er å bidra til at flere kommer i arbeid. Arbeid gir det enkelte menneske økonomisk selvstendighet og handlingsrom, og er den viktigste arenaen for inkludering og bedring av levekårene for de som er vanskeligst stilt. Til grunn for alt arbeid i ligger virksomhetsstrategien, hvor innsatsområdene er arbeid først, pålitelig forvaltning, aktive brukere, kunnskapsrik samfunnsaktør og løsningsdyktig organisasjon. De nasjonale målene og hovedprioriteringene for de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen er å gi alle mulighet til å komme i arbeid, gi alle barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg, og bedre levekårene for de vanskeligst stilte (Handlingsplan for fattigdom). Harstad jobber for å nå de nasjonale målene. En utfordring er en økende andel brukere som har det vanskelig, som sliter med helseproblemer og/eller rusproblemer, ungdom som dropper ut av skolen, og barnerike familier med innvandrerbakgrunn med komplekse problemer. Vi opplever en kapasitetsutfordring når det gjelder oppfølging av de store brukergruppene som har sammensatte problemer. Det er mange mennesker

4 side 4 som strever med styring av egen økonomi og mange som mottar statlige ytelser har behov for supplerende sosialhjelp. De siste årene har vi hatt en økning i antallet som har hatt behov for hjelp til å disponere økonomien gjennom frivillig eller tvungen forvaltning. I 2014 fikk Harstad tilskuddsmidler for boligsosialt arbeid fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, via Fylkesmannen, til prosjektet «Ung og i etableringsfasen hjelp meg». Målgruppen er ungdom mellom 18 og 26 år. Dette er et prosjekt som vi håper skal bidra til at flere av ungdommen som strever får en bedre livssituasjon ved at de bedre mestrer de utfordringene som gjør det vanskelig å finne og/eller bevare en bolig. Prosjektleder startet 5. januar Det jobbes aktivt for at færrest mulig brukere får passiv sosialhjelp. Kommunen har for 2015 satt av ekstra midler som vil bli brukt til og etablere et tilbud/tiltak hvor vi kan henvise personer som søker om økonomisk sosialhjelp, og hvor de kan få bistand til å komme i jobb, aktivitet eller utdanning. Målsettingen er både å bedre deltakernes livskvalitet og få ned utgiftene på økonomisk sosialhjelp. Det er i tillegg søkt tilskuddsmidler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, via Fylkesmannen, for etablering av et lavterskel- /sysselsettingstilbud. Ungdom, langtidsledig og minoritetsspråklige er prioriterte grupper i mål og disponeringsbrev fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det jobbes også aktivt for å etablere godt samarbeid med arbeidslivet i regionen, for lettere få arbeidsledige i arbeid. For å sikre mer like arbeidsprosesser og kvalitet i oppfølgingsarbeidet er det innført en standard metode for arbeidsrettet brukeroppfølging. I tillegg er det iverksatt tiltak for å styrke veiledningskompetansen og markedskompetansen i. Harstad fikk i 2013 og 2014 midler fra IMDi for å etablere Jobbsjansen, som er satsing for å få hjemmeværende innvandrere, kvinner spesielt, ut i jobb. Det søkes også midler for 2015 for å videreføre prosjektet. Da vil det bli tilsatt egen prosjektleder. Harstad har et særlig fokus på barns vilkår i familien ved behandlingen av søknader om økonomisk sosialhjelp. Dette i samsvar med lov om sosiale tjenester, som pålegger at det skal tas ekstra hensyn til barns ve og vel. Dette medfører også en utgiftsøkning av økonomisk sosialhjelp. Det er et også stort behov for alternative boliger for ungdom. Å skaffe boliger til rusmiddelmisbrukere som ikke har annen tjeneste enn økonomisk sosialhjelp eller som nekter å ta imot annen tjeneste, er en utfordring. Noen av disse kan ikke bo i ordinære kommunale boliger, men trenger tilrettelagte boliger eller «hardhus». Prosjektleder for boligsosialt arbeid vil også få ansvar for å følge opp muligheten for å søke virkemidler gjennom Husbanken. Statlige og kommunale tjenester i skal være godt integrert, slik at en bruker hele tjenesteporteføljen i den arbeidsrettede brukeroppfølgingen. Arbeidet er organisert slik at brukerne sikres en god og systematisk arbeidsrettet avklaring og oppfølging, uavhengig av statlige og kommunale ansvarsområder. Flyktningetjenesten I Harstad kommunes virksomhetsplan for er det bestemt å bosette 60 flyktninger pr år. I tillegg kommer familiegjenforeninger, som de siste årene har vært gjennomsnittlig ca 20 pr år. Flyktningeteamet, Voksenopplæringa, grunnskolen og helsevesenet har som oppgave å bosette, etablere, kvalifisere og integrere flyktningene mens de deltar i et 2-årig introduksjonsprogram. Integrering i et mer langsiktig perspektiv er en oppgave som omfatter hele Harstad-samfunnet. Det være seg inkludering i arbeidsliv, nærmiljø og skole, i fritidsaktiviteter for barn og deltakelse i kulturaktiviteter og politisk virksomhet.

5 side 5 Som en del av lokalsamfunnsutviklingen inngikk IMDi og Harstad kommune en samarbeidsavtale i 2012, med handlingsplan. Denne skal bidra til en styrket integrering og inkludering av innvandrere. Utviklingsmålene i handlingsplanen er; Raskere og mer forutsigbar bosetting, god kvalitet i kvalifiseringsarbeidet, bærekraftig lokalsamfunnsutvikling, effektiv ressursutnyttelse og virkemiddelbruk, kunnskapsutvikling og god informasjonsflyt. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp til flyktninger har økt de senere år. Noe som også er tilfelle på landsbasis. Årsakene er at flere sliter med fysiske eller psykiske helseplager, flere barnerike familier, og mange med høy alder. I tillegg er en økning av utleieprisene i boligmarkedet en medvirkende faktor. Harstad ønsker jevn bosetting gjennom året med 60 % bosatte i løpet av første halvår. Dette skaper forutsigbarhet både for Voksenopplæringa og bygg- og eiendomstjenesten. Tilgangen på boliger er i perioder en utfordring, og det er gjort mange leieavtaler med private utleiere for å dekke behovet. Flyktningene stimuleres til å kjøpe egen bolig. Det er en utfordring å skaffe barnehageplass for barn under 3 år, noe som bidrar til forsinket oppstart i introduksjonsprogrammet. Det ble i budsjettet for 2015 satt av egne midler til leder i flyktningeteamet. Målsettingen er at dette skal bidra til et gode utviklingsarbeid mot andre kommunale enheter, arbeidsmarkedet, frivillig sektor og idrettslag slik at flyktningene som kommer til Harstad blir godt integrert og inkludert. Utviklingsmålene i handlingsplanen skal følges aktivt opp. Kompetansestrategi Alle ansatte ved Harstad deltar i felles opplærings- og utviklingstiltak opp mot de mål som er definert i mål og disponeringsbrev og «kommunebrevet» 1 fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2015 vil det fortsatt være satsing på å bygge opp kompetanse innen veiledning og markedsarbeid. Dette er to store kompetansesatsinger som er utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I tillegg deltar ansatte på kurs i regi av Fylkesmannen om lov om sosiale tjenester i og kvalifiseringsprogrammet. I tillegg vil ansatte ved Harstad delta på kurs og opplæring som er hensiktsmessige og aktuelle sett i forhold til prioriterte fagområder vi jobber med. Kontoret har også i 2015 fått tilskudd fra Fylkesmannen for å øke kompetansen økonomisk råd og veiledning. Dette vil gjennomføres som en fagdag hvor også andre enheter i kommunen blir invitert, i tillegg til -kontorene i tjenesteområde sør. Kontoret har i tillegg fått midler til å arrangere en konferanse for å øke kompetansen på å jobbe med ungdom. Her vil også andre enheter i kommunen og -kontor i TO-sør bli invitert. Flyktningeteamet får jevnlige tilbud om fagkurs gjennom IMDi. Rekrutteringsstrategi Harstad arbeider for å rekruttere medarbeidere med allsidig utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring. Det er et stort behov for medarbeidere som har en bred erfaringsbakgrunn og kompetanse fra ulike fagfelt. 1 Brev om «Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenesten i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014»

6 side 6 3. Målekart 3.1 Felles målekart for alle enheter Alle enheter må lage tiltaksplan ut fra vedtatt målekart for alle enheter og eget tjenesteområde. 3.2 Målekart for enheten

7 side 7 4. Handlingsdel Her skal det beskrives og konkretiseres en handlingsplan som er knyttet opp mot mål i kapittel 3. Harstad følges månedlig opp av fylkesdirektøren i Troms, med utgangspunkt i indikatorene i målekortet. I tillegg er kontorets satsinger nedfelt i egen virksomhetsplan/strategiplan ( ), som revideres årlig. Mål nr. Res.-/måleindikator, resultatmål, suksessfaktor SAMFUNN Godt samarbeid med innbyggerne, næringsliv og frivillig sektor ORGANISASJON- /PERSONELL God ledelse Mnd.lig styring dialog med fylkesdirektør TJENESTER- /BRUKERE Fornøyde brukere Fornøyde brukere Evt. når skal det måles? Økt ant. bedrifts besøk Mnd.ligst yringdial og med fylkesdirektør Analysere resultat brukerund ersøkelse Evt. hvem skal måle? Ansvar Målekort Mnd.lig styring dialog med fylkesdirektør Tiltak/aktivitet: Delta på møter med Harstadregionens næringsforening og Kunnskapsparken. Samarbeid med arbeidsgivere i kommunen og regionen. Utarbeide årlig markedsplan for Serviceklager behandles etter gjeldende rutiner. Samarbeid med frivillig sektor (Røde kors; leksegrupper, kvinnegruppe, flyktningeguide). Implementering av ledelsesplattform Delta på kommunens lederopplæring Følge opp handlingsplan HMS Gjennomføre årlig brukerundersøkelse Følge engen rutine for serviceklager Redusere antall serviceklager (*) Kostnad: (innen tildelt ramme) Innen vedtatte Innen vedtatte Innen vedtatte Etablere brukerutvalg for ungdom, Innen vedtatte Ansvar: Frist: Tiltak/aktivitet ved evt. avvik: Ansvar:

8 side 8 Mål nr. Res.-/måleindikator, resultatmål, suksessfaktor Følge opp boligsosialt arbeid og bidra til en forutsigbar boligtildeling, i samarbeid med psykiatritjenesten og koordinerende enhet Raskere og mer forutsigbar bosetting God kvalitet i kvalifiseringsarbeide t ØKONOMI God økonomistyring og budsjettdisiplin Evt. når skal det måles? Hvert halvår, juni og desember Hvert halvår, juni og desember Løpende Tertrapp. Evt. hvem skal måle? Ansvar, i samarb i med andre enheter Tiltak/aktivitet: hvor ungdom som strever er deltakere. Etablere samarbeid med Harstad ungdomsråd Implementering av veiledningsplattformen Kompetanse på karriereveiledning og kollegaveiledning Følge opp boligsosial plan og utarbeide gode samarbeidsrutiner med psykiatritjenesten og koordinerende enhet på boligdelingslingsområdet Plan for bosetting hele året (60 % vår og 40 % høst) Andel flyktnin ger i arbeid Tilbud om et velorganisert og faglig godt introduksjonsprogram, i samarbeid med Voksenopplæringen. (*) Kostnad: (innen tildelt ramme) Månedlige økonomimøter Innen vedtatte Ansvar: Frist: Tiltak/aktivitet ved evt. avvik:, i samarbeid med andre enheter Ansvar:

9 side 9 5. Tjenestebeskrivelser med serviceerklæring X.5-1 TJENESTEBESKRIVELSE FOR HARSTAD 6. Opplæringsplan Plan for utarbeiding av kompetanseplan. Fokus i 2014 implementering av veilednings- og markedsplattform, jfr. pkt. 2.2 kompetansestrategi. 7. Andre forhold Eventuelle forhold av betydning som ikke er fanget opp over.