MØTEINNKALLING. Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet

Transkript

1 MØTEINNKALLING Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet Møtedato: Møtested: Snåsa Hotell, Tidspunkt: 12: Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Møte med næringsmedarbeiderne kl Styremøte Inn-Trøndelag regnskap og lønn kl Styremøte Inn-Trøndelag IKT kl

2 -2-

3 Saksliste Innhold Unntatt off. AS 16/2 Godkjenning av referat fra ASG AS 16/3 Godkjenning av referat fra fellesmøte ASG/ PSG AS 16/9 Referater til møte AS 16/1 Årsrapport Inn-Trøndelag regionale fond 2015 AS 16/4 AS 16/5 AS 16/6 AS 16/7 AS 16/8 Straumen Hageby - søknad om støtte fra Inntrøndelag regionalt næringsfond Strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag med handlingsplan Strategiplan for velferdsteknologi i Inn-Trøndelagskommunene Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer Forslag til organisering av fagnettverk i Inn-Trøndelagssamarbeidet Årsrapport Kommunehelsesamarbeidet i Inn-Trøndelag AS 16/10 Møteplan for ASG 2016 AS 16/11 Eventuelt Torunn Austheim leder ASG Utvalgssaksnr -3-

4 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet /2 Arkivsaksnr: 2016/294 Klassering: GODKJENNING AV REFERAT FRA ASG Trykte vedlegg: Referat fra møte i ASG Forslag til vedtak: Referatet godkjennes. -4-

5 Referat fra møte i ASG for Inn-Trøndelag Møtedato Sted Referent Steinkjer Rådhus Anders H Haraldsen Deltagere Forfall Jacob B Almlid, Verran Kommune Torunn Austheim, Steinkjer kommune Peter Ardon, Inderøy kommune Truls Eggen, Snåsa Kommune Morten Aakvik, HTV Verran Kommune Rolf Bosnes, HTV Steinkjer Kommune Jørn Ove Heggland, HTV Snåsa Nanna Dyrendal, HTV Inderøy Liv Inger Masdal Næss, Sekretær Inn-Trøndelag Anders H Haraldsen, Sekretær Inn-Trøndelag Sak Frist Ansvar 15/102 Referat fra Vedtatt ASG /103 Referat fra Tatt til orientering møte i Inn-Trøndelag Næringsfond /104 Sak "Trøndertreff i Oslo og Trondheim. Vedtak: Inn-Trøndelag næringsfond tildeler Kortnebbgåsas ve & vel kroner til Trøndertreff 2016 med følgende forutsetninger: Bedrifter fra alle kommuner i Inn-Trøndelagssamarbeidet gis mulighet til å delta. Det anbefales å koble reiselivsaktører til tiltaket for å 15/106 Strategi for velferdsteknologi 15/107 Sluttrapport rusprosjektet Brukerpklan. vise fram attraksjoner i regionen. Vedtak: Ansettelse av egen kommuneadvokat i Steinkjer har både økonomisk og faglig vært lønnsomt. En ytterligere ressurs i fellesskap utredes. I første omgang kartlegges kjøp av tjenester for kommunene siste 3 år. Følges opp i neste møte ( ) Kort orientering om satsningsområdene som er nevnt i strategiplanen. ASG mener at planen inneholder fornuftige og aktuelle satsningsområder. Redegjørelsen tas til orientering. Kort orientering om sluttrapporten og dens anbefalinger. ASG anbefaler at arbeidet videreføres som fagnettverk. Redegjørelsen tas til orientering. 15/105 felles kommuneadvokat for Inn-Trøndelagssamarbeidet -5-

6 15/108 Sluttrapport kreftkoordinatorordni ngen 15/109 Økonomi i helseprosjektene bruk av restmidler. 15/110 Opprettelse av fagnettverk i Inn- Trøndelagssamarbeidet Kort orientering om planene for videreføring av kreftkoordinatorsatsningen. ASG påpeker at arbeidet må bidra til å styrke dagens kreftressurser i kommunene slik at tilbudet kan videreføres innenfor disse rammene. Redegjørelsen tas til orientering. Vedtak: Eventuelle restmidler knyttet til samarbeidsprosjektene fordeles i tråd med alternativ 2 bortsett fra at hospiteringsmidlene i prosjektnummer 5804 vedtas brukt til hospitering generelt. Vedtak: Fagnettverk synes som en god måte å samhandle på i Inn-Trøndelagssamarbeidet. Et overordnet regelverk for nettverk utarbeides med basis i regelverket som benyttes i Indre namdal. Felles prosjekter som avsluttes bør vurderes for viderføring i faglige nettverk. 15/111 - Eventuelt Oppfølging av KOMREV's evaluering av INVESTsamarbeidet. Settes opp som sak på neste møte Neste møte: klokken Snåsa. -6-

7 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet /3 Arkivsaksnr: 2016/294 Klassering: REFERAT FRA FELLESMØTE ASG/ PSG Trykte vedlegg: Referat fra fellesmøtet ASG/ PSG Forslag til vedtak: Referatet godkjennes. -7-

8 Referat fra felles møte i ASG/PSG for Inn-Trøndelag Møtedato Sted Referent Steinkjer Rådhus Anders H Haraldsen Deltagere Forfall Tone Våg, Snåsa Kommune Ida Stuberg, Inderøy Kommune Anders Lindstrøm, verran Kommune Bjørn Arild Gram, Steinkjer Kommune Jacob B Almlid, Verran Kommune Torunn Austheim, Steinkjer kommune Peter Ardon, Inderøy kommune Truls Eggen, Snåsa Kommune Morten Aakvik, HTV Verran Kommune Rolf Bosnes, HTV Steinkjer Kommune Jørn Ove Heggland, HTV Snåsa Nanna Dyrendal, HTV Inderøy Liv Inger Masdal Næss, Sekretær Inn-Trøndelag Anders H Haraldsen, Sekretær Inn-Trøndelag Sak Frist Ansvar 15/112 Referat fra møte i Inn-Trøndelag Tatt til orientering. ASG inviterer Inn-Trøndelag Næringsfond til møtet næringsfond - restanser 15/113 ByRegionsprogrammet - prosjektledelse 15/114 Strategisk Næringsplan høringssvar og videre arbeid. Vedtak: Det lyses ut en 100% prosjektstilling (regional ressurs) med varighet lik ByRegionprogrammet. ( ) Stillingen skal også ha et oppfølgingsansvar for andre regionale som Regional Næringsplan og Innherredsprogrammet III. Vedtak: I tråd med vedtak i alle formannskap utarbeides en handlingsplan med de 3 viktigste overordnede tiltakene på hver t strategiområde. Det utarbeides et forslag til organisering, ansvarliggjøring og finansiering av det operative arbeidet for gjennomføring av planen ASG 15/115 Kommunereform hvor står vi, hvor går vi Tilbakemeldingsfristen til Fylkesmannen er et utsatt 1 mnd. til Gjensidig orientering. Verran: Enstemmig vedtak i formannskap om å -8-

9 15/116 Samarbeid/tekninsk høringssvar og konsekvenser 15/117 Innherredsprogrammet III 15/118 Orientering om helsehus/- Kastvollen innlede forhandlinger med inn- Trøndelagssamarbeidet. (4K/3K/2K) Inderøy: Vedtak i formmansskap hvor 0-alternativet er primærvalget. Er med i alternativ 4K og Levanger/Verdal Snåsa: Utreder 0-alternativet. Er åpen for intensjonsforhandlinger med 4K Steinkjer: Vil gå i intensjonsforhandlinger med de kommuner som ønsker det. Det søkes skjønnsmidler til prosessen videre. Blant annet til utredninger av alternativene 3K og 2 K. Nødvendige avklaringer om hvem som går i intensjonsforhandlinger med hvem avklares i løpet av januar Forhandlingsfasen krever en fast sekretær til arbeidet En eventuell folkeavstemming fastsettes til i alle kommunene i Inn-Trøndelagssamarbeidet. Vedtak: Saken utesettes til etter at resultatet av kommunereformprosessene er klart. Betyr høst De administrative lederne for henholdvis Inn- Trøndelagssamarbeidet og Innherred Samkommune avklarer videre framdrift. Avtalt møte opprettholdes foreløpig Statusoppdatering knyttet til helse- og beredskapshuset. Masseutskifting og forbelastning på tomta starter des15-jan16. Det arbeides fremdeles med inngåelse av betinget leieavtale med enkelte leietakere. Detaljprosjektering er utlyst. Planlagt byggestart er feb 2017, ferdig bygg des 2018 og drift vår Steinkjer kommune har nylig vært i møte med Kastvollen og det ser ut til at rehabiliteringstilbudet på Kastvollen og i Steinkjer kommune utfyller hverandre. Statusoppdateringen tas til til orientering. 15/119 - Eventuelt Oppfølging av KOMREV-rapport INVEST-samarbeidet. Vedtak: Konklusjonene i rapporten følges opp av de enkelte samarbeids rådmenn/styreleder Alle kommuner oppfordrer sine kontrollutvalg til å prioritere Inn-trøndelag IKT for neste revisjon. -9-

10 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet /9 Arkivsaksnr: 2016/1083 Klassering: REFERATER TIL MØTE Trykte vedlegg: 1. Referat møte PSG Referat møte Inn-Trøndelag næringsfond Forslag til vedtak: Referat fra møte i PSG og referat fra møte Inn-Trøndelag næringsfond tas til orientering. -10-

11 Referat fra møte i Politisk styringsgruppe - PSG Inn-Trøndelag Møtedato Sted Referent Snåsa - Samstadgården Anders H Haraldsen Deltakere Ida Stuberg, Anders Lindstrøm, Bjørn Arild Gram, Tone Våg, Torunn Austheim Forfall Sak Frist Ansvar Sak 16/01 Referat fra Godkjent PSG (V) Sak 16/02 - Referat fra Godkjent felles PSG/ASG (V/O) Sak 16/03 - Samarbeid mellom vekst og Vedtak: Med basis i vedlagte rapport startes et utredningsarbeid med å tydeliggjøre: attføringsbedrifter i Inn- Trøndelag (V) Aktuelle brukere/målgrupper i Inn- Trøndelag Aktørenes (Vekst/attføringsbedriftene, NAV og Kommunene) mål Aktørenes ressurser og tiltak Hvilke kommunale oppgaver som kan løses av vekst/attføringsbedriftene Metode for måling av måloppnåelse Aktuelle samarbeidsmodeller mellom aktørene. Det engasjeres en sekretær til arbeidet med bistand fra vekst/attføringsbedriftene og ASVL Det forutsettes at arbeidet finasieres gjennom et spleiselag mellom vekst/attføringsbedriftene Sluttrapport til PSG forventes ved utgangen av april. Sak 16/04 - Tatt til orientering Innherredsprogrammet III (D) Sak 16/05 - Kommunereformen (D) Struktur og plan for intensjonsforhandlinger godkjent. Sak 16/06 Sak Forprosjekt "Landbrukets klima og energisenter", et Mære Landbruksskole tildeles fra Inn- Trøndelag regionale fond til "Forprosjekt "Landbrukets klima og energisenter", et nasjonalt senter" (V) nasjonalt senter (V) Sak 16/06- Eventuelt Anders Lindstrøm orienterte om Bergmannsparken og en kommende søknad om medfinansiering av etablert scene i Bergmannsparken -11-

12 Anders Lindstrøm orienterte om Jekta sine planer for vaskeri. Inn- Trøndelagskommunene vil kunn benytte seg av vaskeriet med forbehold om pris. AS Reko jobber med et aktivitetsprosjekt sammen med IMDI. Vil kunne komme søknad om støtte for å utløse eksterne midler. Neste møte ikke datofestet. -12-

13 REFERAT MØTE I INNTRØNDELAG NÆRINGSFOND 9. februar 2016 Sted: Næringstorget i Steinkjer Tilstede: Trygve Wannebo, Inderøy, Jarle Kirkeberg, Verran kommune, Hallvard Sandnes, Snåsa, Gunn Tangstad, Bodil Vekseth og Astrid S Fuglesang, Steinkjer. SAK 05/16 Fordeling fondsmidler 2016, lokale fond og Inn-Trøndelag regionalt fond Faglige innspill: Inn-Trøndelag er i ferd med å iverksette en regional næringsplan, der det en sterk forventning om å løfte regionale næringsprosjekt. I den regionale næringsplanen er det tre strategier knyttet til det grønne skiftet, næringsutvikling og posisjonering. Det er derfor viktig at det er økonomi i det regionale fondet til å initiere og støtte opp under de regionale prosjektene som bør komme som en konsekvens av den regionale næringsplanen. For Inn-Trøndelag næringssamarbeid er det regionale fondet ett av de viktigste verktøy, og vi ser hvordan samarbeidet har blitt styrket faglig gjennom de sakene som har blitt løftet regionalt de siste årene. Et eksempel er prosjektet «mer effektiv produksjon», der vi ser hvordan de regionale tildelingene utløser både midler fra Innovasjon Norge og fra forskingsfond m. v,, som gir effekt i de bedriftene som er med fra Inn-Trøndelag. Videre ser vi at kommunene er så forskjellige i behov og størrelse, at det også er et klart behov for å styrke det lokale næringsarbeidet. Vedtak: For å evne å løfte regionale næringsprosjekt i 2016, men også ivareta kommunene sitt behov for å styrke lokale fonds, foreslår næringsmedarbeiderne 45 % til Inn-Trøndelag regionalt fond for å styrke det regionale næringssamarbeidet og 55 % til lokale næringsfond. SAK 06/16 Søknad Straumen Hageby Etablering av Straumen Hageby på det kommunale området Lillesund. "Straumen Hageby. Inntrøndelags Frukt og Grønnsakshage". I korte trekk går prosjektet ut og etablere en hageby, Straumen Hageby, på den kommunale eiendommen ved Lillesund i Inderøy Kommune. Hagebyen skal bestå av parseller på mellom 150 og 200 m2. Adkomst til parsellene skal skje ved at det bygges et nett av gang/sykkelveier. Bebyggelsen pr, parsell skal begrense seg til 1.etg hus på mellom 25 og 30 m2 i tillegg til en redskapsbod på mellom 3 og 5 m2. Bakgrunn: Verran: totalt ,-, Mosvik: totalt ,- Snåsa: totalt ,- Inderøy: totalt ,- Steinkjer: totalt ,- 5% av tildelingen til sekretariatsfunksjonen. Sum tildeling 2016: kr ,- Disponibelt i Inntrøndelagsfondet per februar 2016: kr ,- -13-

14 Prosjektet ivaretar et, over lengre tid, ønske fra Kommunen om en offentlig gangsti som knytter Sundsnesset og Grytnesset sammen. Produksjon av hagehusene er tenkt produsert ved Norsk Limtre i Mosvika som elementbygg. Dette gir en rask og rimelig produksjon samt montering. I tillegg vil dette gi oss mulighetene for å utvikle konseptet til også å gjelde salg av hagehus/lekehus til det øvrige norske markedet. Det er behov for å utvikle konseptet og avklare markedet for Inn-Trøndelag. Vedtak: Det foreslås at prosjektet får kr ,- (ca. 30% av totalt budsjett) til å utvikle konsept og gjennomføre en markedsavklaring for Inn-Trøndelag. SAK 07/16 Gjennomgå utkast til rapport til ASG/PSG for 2015 Gjennomgang av rapport på saker som er innvilget i løpet av Vedtak: Rapport legges ved til ASG som forespurt. 9. februar 2016 ASF (Referent) -14-

15 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet /1 Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet Arkivsaksnr: 2016/1036 Klassering: ÅRSRAPPORT INN-TRØNDELAG REGIONALE FOND 2015 Trykte vedlegg: Årsrapport Inn-Trøndelag regionale næringsfond 2015 Inn-Trøndelag regionale næringsfond status Forslag til vedtak: Årsrapport Inn-Trøndelag regionale næringsfond 2015 med statusoversikt pr tas til orientering. -15-

16 Saksopplysninger: Vedlagt saken ligger årsrapport for Inn-Trøndelag regionale næringsfond 2015 og status for fondet pr Årsrapporten inneholder status på innvilgede prosjekter fra Inn-Trøndelag regionalt fond i Status for fondet viser at disponibelt beløp pr er kr , under forutsetning av positivt vedtak i ASG-møte i saken om "Straumen Hageby". Disponibelt beløp pr var kr Saksvurderinger: Ifølge vedtekter for Inn-Trøndelag regionale næringsfond skal årsrapport på innvilgede saker fra Regional forvaltning med kommentarer fra næringsarbeidene i Inn-Trøndelag oversendes ASG og PSG innen årlig -16-

17 Status på innvilgede prosjekter fra Inn-Trøndelag regionalt fond 2015 Nedenfor en liste over de prosjektene som er støttet: Forprosjekt Residens Mosvang ved Regionalt kompetansesenter for dans Dans i NT Regionalt innovasjonssenter - tiltaksprosjekt Mer Effektiv Produksjon Dans i Nord-Trøndelag Kunnskapsparken Nord- Trøndelag Inntrøndelag Næringssamarbeid v/ Bodil Vekseth Holbergs Auto AS astrid.fuglesa ng bodil.vekseth bodil.vekseth Regionalt bilvarehus på gunn.tangstad Steinkjer Utvinning av blokkstein Snåsa Naturstein AS Hallvard fra Øydingen Steinbrudd Sandnes Forprosjekt miljøtiltak Fuglesangdahl AS gunn.tangstad Trøndertreff 2016 Kortnebbgåsas ve & vel gunn.tangstad Her en kort statusrapport pr. prosjekt: Forprosjekt miljøtiltak Fuglesang Dahl AS. Forprosjektet resulterte i en søknad til Regionalt forskningsfond om midler til Bærekraftige byggeprosjekt med Fuglesang Dahl AS: Beskrive et prosjekt: «Eksplorerende» case med Fuglesang Dahl AS. Forprosjekt omsøkes finansiert fra regionalt forskingsfond. Beløp trinn med søknadsfrist Innhold i forprosjekt: Beskrive status i dagens flyt, beskrive den ideelle situasjon, noe teori påkobles, «takt» kan være aktuell metode, vil bruke workshops og metoder som involverer sentrale personer i organisasjonen. Implementering i KS og manualer (må gjøre prosjektet ferdig i FD) tidsramme feb/mars SINTEF utvikler metoden gjennom samskapt læring. Fuglesang Dahl implementerer i daglig drift. Radikal endring (dobbelkretslæring) Hovedprosjekt: Større Fou-prosjekt med flere aktører og med forskningsrådet som finansiør SINTEF Gjøre kunnskap og erfaring fra forprosjektet tilgjengelig nasjonalt med mange aktører. (flere bedrifter er aktuelle her f eks Skanska, Veidekke m fl) Regionalt Bilvarehus Bilvarehusprosjektet er i prosess med lokasjon av virksomheten og utreding av samarbeidsparter. Prosjektet har hatt flere møter med potensielle deltakere og er i en fase hvor vi også utreder konsekvenser for prosjekteier iht. flytting av virksomhet fra nåværende lokale. Kommunen er positive til å bistår til samling av aktivitet samt også sentralisering av virksomheter til sentrum. Prosjekteier venter nå svar fra kommunen på ulike problemstillinger knytt til relokalisering og prosessen avventes nå inntil slike tilbakemeldinger foreligger Mer Effektiv produksjon -17-

18 Prosjektet som fikk finansiering av Inntrøndelag regionale fond til gjennomføring av Kick-off. Prosjektet er nå i en forposjektfase med finansering fra Innovasjon Norge : kartlegging av utviklingstiltak i bedriftene. 2 er i gang med sine prosjekter og øvrige 9 utredes i løpet av januar SNS bidrar med kartleggingskompetanse og SUNTEF bidrar til fagkompetanse Regionalt Innovasjonssenter Tiltaksprosjekt. Prosjektet gjennomføres som beskrevet og skal bidra til å utvikle innholdet i Innovasjonscampus Steinkjer Forprosjekt Residens Mosvang: Her vil forprosjektet avsluttes tidlig vår Det er gjennomført i trå med prosjektbeskrivelsen, og det er hentet ut v som Dans i NT kan levere. Ett av punktene som skulle undersøkes var om det kunne være et bærekraftig produkt med tanke på ressursbruk og pris ut til kundegruppen. Erfaringene tilsier at det er en del utfordringer knyttet til Mosvang som sted, men at det også er noen muligheter hvis lokalene videreutvikles. Videre har prosjektet avklart at det er et etterspurt produkt, at kundene er svært fornøyd med leveransen, men at det er krevende å få til en ressursbruk som gjør at det er mulig å gå med overskudd på produktet. Viser forøvrig til delrapport fra bedriften Snåsa Naturstein utvinning av blokkstein Selskapet ble etablert for et par år siden i forbindelse med opprydding i et gammelt prøvebrudd for skifer. Da ble det godkjent av Direktoratet for Mineralforvaltning at rydding kunne skje uten konsesjon eller reguleringsplan. Avsetning/etterspørsel på blokksteinen som ble ryddet ut avdekket at det var drivverdig å starte med ordinært steinbrudd. I den anledning ble det søkt støtte til regionalt næringsfond til utarbeidelse av reguleringsplan og ytterligere konsulentbistand knyttet til konsesjonssøknad. Prosjektet er samarbeid mellom Geir Heistad, Svein E. Opheim (Snåsa) og Tore Bjørnes (Steinkjer) Trøndertreff 2016 Treffet ble gjennomført Følgende bedrifter deltok: Kverner Kompetansekraft Verdal Verdal Næringsforum Helse Nord-Trøndelag Sparebank1 SMN Nord-Trøndelag E-verk JobbInt NærUng Accurate Care Nord-Trøndelag Fylkeskommune Følgende bedrifter fikk tilbud om å delta, men takket nei: Fosdalen Industrier Letnes Entrepenør Born Industrier Deltakelsen på treffet ble så stor at man måtte takke nei til flere potensielle hjemflyttere. -18-

19 Rent konkret så vet vi nå at både NTE og Helse Nord-Trøndelag er i kontakt med aktører som vurdere hjemflytting. Helse Nord-Trøndelag har kontaktet arrangøren tilbake og sier at om de får en hjemflytter som er ingeniør ansatt, så er hele arrangementet veldig viktig for dem. Det skal gjøres en full evaluering av dette arrangementet, men denne evaluering foreligger ikke enda. Steinkjer, På vegne av Inn-Trøndelag regionalt fond, Gunn Tangstad -19-

20 Saldo bank pr 31/ kr ,9 Totalt inngående 2015 kr ,0 Total utgående 2015 kr ,8 Løpende saldo på konto kr ,1 Kontobevegelser: Dato Sak - prosjekt Saksreferanse Vedtak Inngående Utgående Gebyr kr 0, Utbetaling Stiklestad nasjonale senter kr , Dans i Nord-Trøndelag kr , Verrankonferansen kr , Arrangementsprosjektet / delutbetaling kr , Utbetaling Salmar Settefisk kr , Gebyr kr 0, Utbetaling Kunnskapsparken i Nord-Trøndelag kr , Høgtun Kulturgård, sluttutbetaling kr , Tilskudd NTFK 2015 (70% av innvilget beløp) kr , Krediterte renter kr , Delutbetaling "Frysehotell Stod" kr , Sluttutbetaling tilskudd NTFK 2015 kr , Sluttutbetaling "Klokkarstu" kr , Sluttutbetaling "Fjordopplevelser" kr , Krediterte renter kr , Gebyr kr 0, Gebyr kr 0, Gebyr kr 0, Lokal andel Inderøy/Mosvik 2015 kr , Sluttutbetaling Living Lab kr , Lokal andel Verran 2015 kr , Lokal andel Steinkjer 2015 kr ,00-20-

21 Betaling sekretariatsfunksjonen 2015 kr , Krediterte renter kr , Gebyr kr 0, Sluttutbetaling "Mer effektiv produksjon" kr , Gebyr kr 0, Delutbetaling "Folkedans i grunnskolen" kr , Kreditrenter kr , Gebyr kr 0,10-21-

22 -22- kr ,00 kr ,80

23 Prosjektmidler 2014 og eldre Prosjektmidler 2015 Inngående pr 1/ Ut-vedtak Rest Inngående pr dato Ut-vedtak Rest kr 0 kr kr kr kr kr Disponibelt i fondet kr Prosjektregnskap Dato Sak - prosjekt Saksreferanse Fra 2014 og eldre Regionalt fond 2015 Inn Ut - Vedtak Inn Ut - Vedtak Merknad Innv 13/14 ikke utbetalt pr dato kr Rest pr 1/ Smart Grid 2012/025 kr Fra 2012 / ikke inkludert i , manglet ve Regionalt fond 2015 kr Første delutbetaling 19.mars Fastbeløp til kommuner kr Reservert etter vedtak PSG Regionalt innovasjonssenter kr Innvilget for Regionalt innovasjonssenter kr Innvilget for Mer effektiv produksjon kr Sekreteriat 2015 kr % av innvilget beløp Krediterte renter kr Smart Grid Clusters (Brukbarhetslab) kr Bilvarehus kr Sluttutbetaling "Fjordopplevelser" kr Saksnummer 2014, innvilget Delutbetaling "Frysehotell Stod" kr Saksnummer 2014, innvilget Øydingen Steinbrudd kr Innvilget Gull av gråstein kr - Ble innvilget av Innovasjon Norge Fuglesang Dahl kr Trøndertreff kr Prosjekt kornsiloer kr Mære Landbruksskole kr Vedtatt PSG Straumen Hageby kr Avvent vedtak ASG/PSG -23-

24 -24-

25 kr 0,00 ############ kr ,00 ########### -25-

26 dtak -26-

27 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet /4 Arkivsaksnr: 2016/1031 Klassering: STRAUMEN HAGEBY - SØKNAD OM STØTTE FRA INN-TRØNDELAG REGIONALE NÆRINGSFOND Trykte vedlegg: Søknad Tilsagnsbrev Forslag til vedtak fra sekretariatet for Regionalt næringsfond: Inn-Trøndelag regionale fond innstiller på å støtte prosjektet med inntil kr under forutsetning av innlevert prosjektregnskap attestert av regnskapsfører/ revisor ved gjennomført prosjekt. -27-

28 Saksopplysninger: I korte trekk går prosjektet ut på å etablere en hageby, Straumen Hageby, på den kommunale eiendommen ved Lillesund i Inderøy Kommune. Hagebyen skal bestå av parseller på mellom 150 og 200 m2. Adkomst til parsellene skal skje ved at det bygges et nett av gang/sykkelveier. Bebyggelsen pr, parsell skal begrense seg til 1.etg hus på mellom 25 og 30 m2 i tillegg til en redskapsbod på mellom 3 og 5 m2. Prosjektet ivaretar et, over lengre tid, ønske fra kommunen om en offentlig gangsti som knytter Sundsnesset og Grytnesset sammen. Produksjon av hagehusene er tenkt produsert ved Norsk Limtre i Mosvika som elementbygg. Dette gir en rask og rimelig produksjon samt montering. I tillegg kan dette øke mulighetene for å utvikle konseptet til også å gjelde salg av hagehus/lekehus til det øvrige norske markedet. Prosjektleder er i dialog med Inderøy kommune om kjøp av areal samt en dispensasjon/ regulering av planer lagt for Sundsøya. Prosjektet tar sikte på å forskjønne innfarten til Straumen, legge et godt grunnlag for å etablere produksjon av hagehus i Inderøy samt inkludere flere bedrifter i Inderøy ( Norsk Limtre AS) i et bedriftsnettverk for å lykkes med satsningen. Det vises for øvrig til vedlagte tilsagnsbrev og søknad. Saksvurderinger: I henhold til vedtekter/retningslinjer for Inn-Trøndelag regionale næringsfond er det sekretariatet for Regionalt næringsfond som innstiller på saker med søknadsbeløp inntil og disse vedtas av Administrativ Styringsgruppe for Inn-Trøndelag (ASG). -28-

29 RF Tilsagnsbrev Søknadsår 2016 Støtteordning Inntrøndelag regionalt næringsfond Tittel Straumen Hageby. Søker Art Inderøy AS Gyldig til dato - Arkivsak Tilsagnsnr Status Under behandling Saksbehandler Trygve Wannebo (Trygve Wannebo) E-post trygve.wannebo@verran.kommune.no Mobil Ved presentasjon og eventuell profilering av det støttede prosjektet i media, ønskes det at eventuell veiledning fra ditt næringsapparat og den økonomiske støttens medvirkning i prosjektet blir nevnt. Vurdering I korte trekk går prosjektet ut og etablere en hageby, Straumen Hageby, på den kommunale eiendommen ved Lillesund i Inderøy Kommune. Hagebyen skal bestå av parseller på mellom 150 og 200 m2. Adkomst til parsellene skal skje ved at det bygges et nett av gang/sykkelveier. Bebyggelsen pr, parsell skal begrense seg til 1.etg hus på mellom 25 og 30 m2 i tillegg til en redskapsbod på mellom 3 og 5 m2. Prosjektet ivaretar et, over lengre tid, ønske fra Kommunen om en offentlig gangsti som knytter Sundsnesset og Grytnesset sammen. Produksjon av hagehusene er tenkt produsert ved Norsk Limtre i Mosvika som elementbygg. Dette gir en rask og rimelig produksjon samt montering. I tillegg kan dette øke mulighetene for å utvikle konseptet til også å gjelde salg av hagehus/lekehus til det øvrige norske markedet. Prosjektleder er i dialog med Inderøy kommune om kjøp av areal samt en dispensasjon/ regulering av planer lagt for Sundsøya. Prosjektet tar sikte på å forskjønne innfarten til Straumen, legge et godt grunnlag for å etablere produksjon av hagehus i Inderøy samt inkludere flere bedrifter i Inderøy ( Norsk Limtre AS) i et bedriftsnettverk for å lykkes med satsningen. Forslag til vedtak Inn-Trøndelag regionale fond innstiller på å støtte prosjektet med inntil kr under forutsetning av innlevert prosjektregnskap attestert av regnskapsfører/ revisor ved gjennomført prosjekt. Finansieringskilder Innvilgetbeløp Søknadsbeløp

30 RF Finansieringskilde År Ramme/budsjettomr. Beløp Tilskudd Tilbakeført Steinkjer Næringsselskap AS 2016 Intr Reg Intr Reg Sum finansieringskilder Prosjektbeskrivelse Kort beskrivelse Etablering av Straumen Hageby på det kommunale området Lillesund. "Straumen Hageby. Inntrøndelags Frukt og Grønnsakshage" Prosjektbeskrivelse 1. I korte trekk går prosjektet ut på å utvikle et konsept med hagehus og parsell samt hagehus i egen hage samt foreta en markedsavklaring i regionen. Dersom vi lykkes med å utvikle et slikt konsept og markedsavklaring gir gode tilbakemeldinger, er vår ambisjon seinere å etablere en hageby, Straumen Hageby, på den kommunale eiendommen ved Lillesund i Inderøy Kommune. 2. Hagebyen skal bestå av parseller på mellom 150 og 200 m2. 3. Adkomst til parsellene skal skje ved at det bygges et nett av gang/sykkelveier. 4. Bebyggelsen pr, parsell skal begrense seg til 1.etg hus på mellom 25 og 30 m2 i tillegg til en redskapsbod på mellom 3 og 5 m2. 5. Prosjektet ivaretar et, over lengre tid, ønske fra Kommunen om en offentlig gangsti som knytter Sundsnesset og Grytnesset sammen. 7. Produksjon av hagehusene er tenkt produsert ved Norsk Limtre i Mosvika som elementbygg. Dette gir en rask og rimelig produksjon samt montering. I tillegg vil dette gi oss mulighetene for å utvikle konseptet til også å gjelde salg av hagehus/lekehus til det øvrige norske markedet. 8. Vi har registrert domenet Hagehus.no 9. En modell som i grove trekk viser hvordan vi tenker oss hagebyen er satt inn til næringssjef Trygve Wannebo. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse Poststed Mobil Søker/prosjekteier Art Inderøy AS Øvergt INDERØY Inderøy Kontaktperson Kjell Brynjar Johansen Øvergt INDERØY Prosjektleder Kjell Brynjar Johansen Øvergt

31 RF Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Lokal støtte i Inderøy Næringsfond. Kr ,00 i forbindelse med plan om å utvikle et Kunsthotell i det gamle COOP bygget i Straumen sentrum og å få etablert større arealer for Nils Aas Kunstverksted. Større arealer for Nils Aas Kunstverksted er økt med 100% til ca 1000 m2. Spesifikasjon Bakgrunn 1.Utgangspunktet for prosjektet er et ønske om å forskjønne innfarten til Straumen fra sør (Røra). Dette er tenkt gjort ved blant annet å bygge en Hageby med parseller på mellom 150 og 200 m2. Inderøys egen "Portveien 2" 2. Hagehusene er på 1 etg. noe som ivaretar hensynet til bebyggelsen på motsatt side av fylkesveien med tanke på utsikten over Straumen og Borgenfjorden. 3. Parsellene er tenkt til frukt -og grønnsaks-dyrking i kombinasjon med rekreasjon. 4. Som nevnt så ivaretar prosjektet kommunens ønske om en gangsti fra som knytter Sundsnesset og Grytnesset sammen. 5. For tiden bygges det og omsettes et stort antall leiligheter. Flere av kjøperne flytter fra egne boliger med hage som medfører et savn. Dette savnet ivaretas av prosjektet. 6. Prosjektet har ambisjoner om å produsere 25 til 30 Hagehus ved anlegget til Norsk Limtre AS i Mosvik. Dette åpner muligheten for en industriell produksjon rettet mot det norske markedet. Ref. Ny Bygningslov Prosjektmål Prosjektmålene for hagehus med parseller er todelt. 1.Målet med dette prosjektet er å utvikle konseptet: hagehus med parseller og hagehus i egen hage. Vi tar mål av oss at prosjektet kan gi svar på hvilke løsninger som tilfredsstiller krav og behov mennesker stiller til et slikt konsept. Konseptet består av flere faktorer som bør utredes. Dette handler blant annet om husenes utforming, materialbruk, innhold og mulighetene som kan tilbys både med selve hagehuset, men like mye bruk av tilhørende parsell. 2.Markedsavklaring er det andre viktige målet med dette prosjektet. Vi har et behov for å avklare med markedet hvilket konsept som bør tilbys og hvordan man best kan tilpasse og utforme dette slik at markedsgrunnlaget/ målgrupper for kjøp av hagehus med parseller blir attraktivt å kjøpe. Likeså vil også et hagehus i egen hage være interessant å teste i et potensielt marked. Noen av våre ambisjoner i denne sammenheng er å få opparbeidet parsellene i løpet av 2.dre halvår 2016 og få omsatt dem i løpet av høsten 2016 våren Prosjektet har som utgangspunkt at parsellene ikke skal overstige en pris på kr Målgruppene for kjøp av hagehus/parseller befinner seg i kommunene Inderøy, Snåsa, Verran, Steinkjer samt innbyggere fra Verdal, Levanger og Trondheim. -31-

32 RF For 2017 er det tanke å utvikle noen modeller lekehus i tillegg til hagehus. Omsetningsleddet er via de store byggevarekjedene. I første omgang COOP, Byggmakker i tillegg til internett. Forankring 1. Prosjektet er forankret i ønske om å delta i utviklingen av Inderøy Kommune gjennom en hyggelig innfart fra sør mot Straumbrua og Straumen sentrum. En innfart som ønsker besøkende velkommen. 2. Forankret i et ønske fra kommunen om å få videreført stien fra Sundsnesset ut til Grytnesset. 3. Prosjektet er forankret gjennom aktive samarbeidpartnere. 4. Prosjektet er forankret i en visshet om at det er mulig å gjennomføre prosjektet på en økonomisk forsvalig måte. Prosjektorganisering Eier: Art Inderøy AS Daglig leder: Kjell Brynjar Johansen Arkitekt Kåre Herstad: Tegning, planløsninger, terreng Kjell Brynjar Johansen: Ideskaper, marked, salg, planløsninger. Bakgrunn som markedssjef i store, norske og svenske, konsern med bl.a. ansvar for forhandlingene med de største norske byggevarekjedene. Norsk Limtre v/ragnar Berg. Produksjon og ideskaper. Mulig framtidig medeier. Ragnar har lang erfaring innen produksjon og ser en mulighet for å utvide produksjoneni Mosvik med et nytt produktområde. Lar Melkvik: Regionaldirektør i Visma AS med lang fartstid bl.a innen eiendomsmarkedet som daglig leder i Basale Eiendom AS. Ansvar for avtaler, kontrakter, økonomi. Tone Okkenhaug. Tidliigere Buiseness Manager og Styremedlem i Telenor Mobil. Ansvar kontor, administrasjon. Tonje Okkenhaug Johansen: Nevrokirurg. Ideer og utforming Gøril Okkenhaug Johansen: Ergoterapaut. Ideer og utforming Jørgen Rande Dahl. Salgssjef Møller Bil. Salg og oppfølging av kunde. NB. Det vil ikke bli utbetalt lønn eller honnorarer før prosjektet viser positive tall. Samarbeidspartnere Se Prosjektorganisering: Norsk Limtre v/ragnar Berg Arkitekt Kåre Herstad ved Letnes arkitekykontor. -32-

33 RF Aktiviteter 1. Straumen Hageby Tegne og utarbeide et konsept med hagehus og tilhørende parsell. Annonsere. Delta på aktiviteter i Trøndelag type Straumens Dag for å markedsføre prosjektet lokalt og regionalt. Vi har skapt kontakt både med eiendomsmeglere på Innherred og i Trondheim som har gitt svært positive tilbakemeldinger på prosjektet. 2. Produksjon utover bygg som blir benyttet til Straumen Hageby. Markedsføring gjennom annonser og internett. Besøke de store Byggevarekjedene med deres forhandlernett. Vi har fått forespørsel fra COOP om å se på mulighetene for å utvikle et småhus/hytte konsept. I første omgang vil vi konsentrere oss om de 2 største aktørene i midt-norge. Byggmaker og COOP. Vi har stor kunnskap og gode kontakter innen disse kjedene. Målgrupper 1. Straumen Park. Det bygges og omsettes flere og store leilighetskomplekser. Dette skaper et marked for de som ønsker en "hageflekk" til å dyrke frukt og grønnsaker i tillegg til rekreasjon. Mange som har kjøpt leilighet har mistet denne muligheten. Den mest aktuelle målgruppen er personer bosatt i Snåsa, Verran, Steinkjer, Verdal, Levanger Stjørdal og Trondheim. 2. Øvrig marked. De som trenger et ekstra anneks, et kontor, et ekstra soverom, et redskapshus, et trivselssted og som kan dekke dette behovet gjennom et lite hagehus uten for store kostnader. De som ønsker et hagehus som er arkitektonisk utformet eller et lekehus som gir barna både mental og fysisk utfordring. Resultat 1. Utvikle et konsept med hagehus/ parsell eller bare hagehus som vil gjøre det attraktivt å ha et Hagehus i egen hage eller et Hagehus i en parsell i Straumen Hageby. 2. Med bakgrunn i pkt 1. Markedsundersøkelse og en markedsavklaring gjennom besøk hos forhandlere, byggevarekjeder, eiendomsmeglere. Kjell Brynjar Johansen har hatt ansvaret for forhandlingene med COOP, Byggmakker, XL-bygg med flere for Kjeldstadkonsernet. Gjennom disse kontaktene har vi fått forespørsel om å utvikle et konsept på hagehus. 3. Med bakrunn i pkt 1. Delta på aktiviteter type Straumens Dag. 4. Søke samarbeid med "Den Gyldne Omvei" for ytterligere å profilere Inderøy kommune regionalt. 5. Utvikle og desigen noen typer småhus som er velegnet for produksjon i Mosvik hos Norsk Limter As. 6. Planlegge og foreslå en utbygging med de kvaliteter vi ønsker at det aktuelle skal ha både hva angår bygningsmasse og landskap. -33-

34 RF Utvikle hjemmeside. Effekter 1. Skape et produkt som er etterspurt både i nærmiljø og regionalt. Gjennom den nye bygningsloven har produktet aktualisert seg ikke bare med hensyn til Straumen Hageby men også til det øvrige markedet. 2 Sikre gamle og skape nye arbeidsplasser ved Nors Limtre AS i Mosvik. Skape nye arbeidsplasser i Art Inderøy AS Tids- og kostnadsplan Tidsplan 1. Konseptutvikling av hagehus med tegning / design av hustyper Markedsundersøkelse Design av landskap Produksjonskostnad og produksjonsplanlegging av hustyper Anbud for grunnarbeid, gangveier, vann og avløp Endelig plan legges fram for inderøy Kommune Utarbeide hjemmeside Utarbeide regelverk for sameiet "Straumen Park" 9. Salgsstart av parseller Deltakelse på lokale og regionale messer Oppstart grunnarbeid Oppstart montering av de første Hagehusene Utvikle modeller, Hagehus og Lekehus, for det norske markedet Godkjent kostnadsplan Tittel SUM Konseptutvikling av hagehus - design og materialer Markedsundersøkelser Messer Møter entreprenører/ potensielle partnere Produksjonsplanlegging Utvikle en markedsstrategiplan - nytt konsept

35 RF Utvikling av hjemmesider Sum kostnad Godkjent finansieringsplan Tittel SUM Egeninnsats Privat finansiering Inn-Trøndelag regionalt fond Sum finansiering Geografi 1756-Inderøy, 1702-Steinkjer, 1714-Stjørdal, 1719-Levanger, 1721-Verdal, 1723-Mosvik, Verran, 1729-Inderøy, 1736-Snåsa Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato -35-

36 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2016 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Inntrøndelag regionalt næringsfond Straumen Hageby. Kort beskrivelse Etablering av Straumen Hageby på det kommunale området Lillesund. "Straumen Hageby. Inntrøndelags Frukt og Grønnsakshage" Prosjektbeskrivelse 1. I korte trekk går prosjektet ut på å utvikle et konsept med hagehus og parsell samt hagehus i egen hage samt foreta en markedsavklaring i regionen. Dersom vi lykkes med å utvikle et slikt konsept og markedsavklaring gir gode tilbakemeldinger, er vår ambisjon seinere å etablere en hageby, Straumen Hageby, på den kommunale eiendommen ved Lillesund i Inderøy Kommune. 2. Hagebyen skal bestå av parseller på mellom 150 og 200 m2. 3. Adkomst til parsellene skal skje ved at det bygges et nett av gang/sykkelveier. 4. Bebyggelsen pr, parsell skal begrense seg til 1.etg hus på mellom 25 og 30 m2 i tillegg til en redskapsbod på mellom 3 og 5 m2. 5. Prosjektet ivaretar et, over lengre tid, ønske fra Kommunen om en offentlig gangsti som knytter Sundsnesset og Grytnesset sammen. 7. Produksjon av hagehusene er tenkt produsert ved Norsk Limtre i Mosvika som elementbygg. Dette gir en rask og rimelig produksjon samt montering. I tillegg vil dette gi oss mulighetene for å utvikle konseptet til også å gjelde salg av hagehus/lekehus til det øvrige norske markedet. 8. Vi har registrert domenet Hagehus.no 9. En modell som i grove trekk viser hvordan vi tenker oss hagebyen er satt inn til næringssjef Trygve Wannebo. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Art Inderøy AS Org.nr: MVA Øvergt Inderøy 7670 INDERØY Kjell Brynjar Johansen Øvergt INDERØY Kjell Brynjar Johansen Øvergt Søker / Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder -36-

37 RF Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Lokal støtte i Inderøy Næringsfond. Kr ,00 i forbindelse med plan om å utvikle et Kunsthotell i det gamle COOP bygget i Straumen sentrum og å få etablert større arealer for Nils Aas Kunstverksted. Større arealer for Nils Aas Kunstverksted er økt med 100% til ca 1000 m2. Spesifikasjon Bakgrunn 1.Utgangspunktet for prosjektet er et ønske om å forskjønne innfarten til Straumen fra sør (Røra). Dette er tenkt gjort ved blant annet å bygge en Hageby med parseller på mellom 150 og 200 m2. Inderøys egen "Portveien 2" 2. Hagehusene er på 1 etg. noe som ivaretar hensynet til bebyggelsen på motsatt side av fylkesveien med tanke på utsikten over Straumen og Borgenfjorden. 3. Parsellene er tenkt til frukt -og grønnsaks-dyrking i kombinasjon med rekreasjon. 4. Som nevnt så ivaretar prosjektet kommunens ønske om en gangsti fra som knytter Sundsnesset og Grytnesset sammen. 5. For tiden bygges det og omsettes et stort antall leiligheter. Flere av kjøperne flytter fra egne boliger med hage som medfører et savn. Dette savnet ivaretas av prosjektet. 6. Prosjektet har ambisjoner om å produsere 25 til 30 Hagehus ved anlegget til Norsk Limtre AS i Mosvik. Dette åpner muligheten for en industriell produksjon rettet mot det norske markedet. Ref. Ny Bygningslov Prosjektmål Prosjektmålene for hagehus med parseller er todelt. 1.Målet med dette prosjektet er å utvikle konseptet: hagehus med parseller og hagehus i egen hage. Vi tar mål av oss at prosjektet kan gi svar på hvilke løsninger som tilfredsstiller krav og behov mennesker stiller til et slikt konsept. Konseptet består av flere faktorer som bør utredes. Dette handler blant annet om husenes utforming, materialbruk, innhold og mulighetene som kan tilbys både med selve hagehuset, men like mye bruk av tilhørende parsell. 2.Markedsavklaring er det andre viktige målet med dette prosjektet. Vi har et behov for å avklare med markedet hvilket konsept som bør tilbys og hvordan man best kan tilpasse og utforme dette slik at markedsgrunnlaget/ målgrupper for kjøp av hagehus med parseller blir attraktivt å kjøpe. Likeså vil også et hagehus i egen hage være interessant å teste i et potensielt marked. Noen av våre ambisjoner i denne sammenheng er å få opparbeidet parsellene i løpet av 2.dre halvår 2016 og få omsatt dem i løpet av høsten 2016 våren Prosjektet har som utgangspunkt at parsellene ikke skal overstige en pris på kr Målgruppene for kjøp av hagehus/parseller befinner seg i kommunene Inderøy, Snåsa, Verran, Steinkjer samt innbyggere fra Verdal, Levanger og Trondheim

38 RF For 2017 er det tanke å utvikle noen modeller lekehus i tillegg til hagehus. Omsetningsleddet er via de store byggevarekjedene. I første omgang COOP, Byggmakker i tillegg til internett. Forankring 1. Prosjektet er forankret i ønske om å delta i utviklingen av Inderøy Kommune gjennom en hyggelig innfart fra sør mot Straumbrua og Straumen sentrum. En innfart som ønsker besøkende velkommen. 2. Forankret i et ønske fra kommunen om å få videreført stien fra Sundsnesset ut til Grytnesset. 3. Prosjektet er forankret gjennom aktive samarbeidpartnere. 4. Prosjektet er forankret i en visshet om at det er mulig å gjennomføre prosjektet på en økonomisk forsvalig måte. Prosjektorganisering Eier: Art Inderøy AS Daglig leder: Kjell Brynjar Johansen Arkitekt Kåre Herstad: Tegning, planløsninger, terreng Kjell Brynjar Johansen: Ideskaper, marked, salg, planløsninger. Bakgrunn som markedssjef i store, norske og svenske, konsern med bl.a. ansvar for forhandlingene med de største norske byggevarekjedene. Norsk Limtre v/ragnar Berg. Produksjon og ideskaper. Mulig framtidig medeier. Ragnar har lang erfaring innen produksjon og ser en mulighet for å utvide produksjoneni Mosvik med et nytt produktområde. Lar Melkvik: Regionaldirektør i Visma AS med lang fartstid bl.a innen eiendomsmarkedet som daglig leder i Basale Eiendom AS. Ansvar for avtaler, kontrakter, økonomi. Tone Okkenhaug. Tidliigere Buiseness Manager og Styremedlem i Telenor Mobil. Ansvar kontor, administrasjon. Tonje Okkenhaug Johansen: Nevrokirurg. Ideer og utforming Gøril Okkenhaug Johansen: Ergoterapaut. Ideer og utforming Jørgen Rande Dahl. Salgssjef Møller Bil. Salg og oppfølging av kunde. NB. Det vil ikke bli utbetalt lønn eller honnorarer før prosjektet viser positive tall. Samarbeidspartnere Se Prosjektorganisering: Norsk Limtre v/ragnar Berg Arkitekt Kåre Herstad ved Letnes arkitekykontor

39 RF Aktiviteter 1. Straumen Hageby Tegne og utarbeide et konsept med hagehus og tilhørende parsell. Annonsere. Delta på aktiviteter i Trøndelag type Straumens Dag for å markedsføre prosjektet lokalt og regionalt. Vi har skapt kontakt både med eiendomsmeglere på Innherred og i Trondheim som har gitt svært positive tilbakemeldinger på prosjektet. 2. Produksjon utover bygg som blir benyttet til Straumen Hageby. Markedsføring gjennom annonser og internett. Besøke de store Byggevarekjedene med deres forhandlernett. Vi har fått forespørsel fra COOP om å se på mulighetene for å utvikle et småhus/hytte konsept. I første omgang vil vi konsentrere oss om de 2 største aktørene i midt-norge. Byggmaker og COOP. Vi har stor kunnskap og gode kontakter innen disse kjedene. Målgrupper 1. Straumen Park. Det bygges og omsettes flere og store leilighetskomplekser. Dette skaper et marked for de som ønsker en "hageflekk" til å dyrke frukt og grønnsaker i tillegg til rekreasjon. Mange som har kjøpt leilighet har mistet denne muligheten. Den mest aktuelle målgruppen er personer bosatt i Snåsa, Verran, Steinkjer, Verdal, Levanger Stjørdal og Trondheim. 2. Øvrig marked. De som trenger et ekstra anneks, et kontor, et ekstra soverom, et redskapshus, et trivselssted og som kan dekke dette behovet gjennom et lite hagehus uten for store kostnader. De som ønsker et hagehus som er arkitektonisk utformet eller et lekehus som gir barna både mental og fysisk utfordring. Resultat 1. Utvikle et konsept med hagehus/ parsell eller bare hagehus som vil gjøre det attraktivt å ha et Hagehus i egen hage eller et Hagehus i en parsell i Straumen Hageby. 2. Med bakgrunn i pkt 1. Markedsundersøkelse og en markedsavklaring gjennom besøk hos forhandlere, byggevarekjeder, eiendomsmeglere. Kjell Brynjar Johansen har hatt ansvaret for forhandlingene med COOP, Byggmakker, XL-bygg med flere for Kjeldstadkonsernet. Gjennom disse kontaktene har vi fått forespørsel om å utvikle et konsept på hagehus. 3. Med bakrunn i pkt 1. Delta på aktiviteter type Straumens Dag. 4. Søke samarbeid med "Den Gyldne Omvei" for ytterligere å profilere Inderøy kommune regionalt. 5. Utvikle og desigen noen typer småhus som er velegnet for produksjon i Mosvik hos Norsk Limter As. 6. Planlegge og foreslå en utbygging med de kvaliteter vi ønsker at det aktuelle skal ha både hva angår bygningsmasse og landskap

40 RF Utvikle hjemmeside. Effekter 1. Skape et produkt som er etterspurt både i nærmiljø og regionalt. Gjennom den nye bygningsloven har produktet aktualisert seg ikke bare med hensyn til Straumen Hageby men også til det øvrige markedet. 2 Sikre gamle og skape nye arbeidsplasser ved Nors Limtre AS i Mosvik. Skape nye arbeidsplasser i Art Inderøy AS Tids- og kostnadsplan Tidsplan 1. Konseptutvikling av hagehus med tegning / design av hustyper Markedsundersøkelse Design av landskap Produksjonskostnad og produksjonsplanlegging av hustyper Anbud for grunnarbeid, gangveier, vann og avløp Endelig plan legges fram for inderøy Kommune Utarbeide hjemmeside Utarbeide regelverk for sameiet "Straumen Park" 9. Salgsstart av parseller Deltakelse på lokale og regionale messer Oppstart grunnarbeid Oppstart montering av de første Hagehusene Utvikle modeller, Hagehus og Lekehus, for det norske markedet Kostnadsplan Tittel SUM Konseptutvikling av hagehus - design og materialer Markedsundersøkelser Messer Møter entreprenører/ potensielle partnere Produksjonsplanlegging Utvikle en markedsstrategiplan - nytt konsept

41 RF Utvikling av hjemmesider Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Egeninnsats Privat finansiering Inn-Trøndelag regionale fond Sum finansiering Geografi 1756-Inderøy, 1702-Steinkjer, 1714-Stjørdal, 1719-Levanger, 1721-Verdal, 1723-Mosvik, Verran, 1729-Inderøy, 1736-Snåsa Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato

42 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet /5 Arkivsaksnr: 2016/1040 Klassering: STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INN-TRØNDELAG MED HANDLINGSPLAN Trykte vedlegg: "Strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag " utkast Høringsutkast " Strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag handlingsplan" Forslag til vedtak: 1. Forslag til Strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag med handlingsplan for 2016 anbefales oversendt kommunene for utlegging til offentlig ettersyn. 2. Organiseringen av arbeidet følger strukturen i Inn-Trøndelagssamarbeidet, med PSG som overordnet styringsgruppe, ASG som administrativ styringsgruppe. Sekretariatet for Inn- Trøndelagssamarbeidet er sekretariat og samordner arbeidet med gjennomføring av handlingsplanene, og ansvarlig for prosessen med utarbeidelse av de årlige handlingsplanene. 3. Utredning av et felles næringsapparat for Inn-Trøndelagssamarbeidet gjøres av det eksisterende næringsapparatet i de fire kommunene, men i samarbeid med sekretariatet for Inn- Trøndelagssamarbeidet. -42-

43 Saksopplysninger: Det vises til sak 15/114 Strategisk næringsplan høringssvar og videre arbeid som ble behandlet i felles møte i ASG/PSG Vedtaket i denne saken ble som følger: "I tråd med vedtak i alle formannskap utarbeides en handlingsplan med de 3 viktigste overordnede tiltakene på hvert strategiområde. Det utarbeides et forslag til organisering, ansvarliggjøring og finansiering. Et felles næringsapparat for Inn-Trøndelagssamarbeidet utredes." Fristen for å gjennomføre vedtaket er satt til Det er utarbeidet forslag til ettårig handlingsplan for strategisk næringsplan som følger vedlagt saken. I denne er det angitt ansvarlige for gjennomføring av tiltakene og tidsfrist, men det er ikke foreslått finansiering. Tanken er at hver ansvarlige finansierer de tiltakene de er ansvarlige for, enten innenfor sin ordinære drift eller at det søkes om finansiering gjennom næringsfond e.l. Det må også settes i gang utredning av felles næringsapparat for Inn-Trøndelagssamarbeidet. Saksvurderinger: Tiltakene i forslag til handlingsplan vil bidra godt til å gjennomføre "Strategisk næringsplan for Inn- Trøndelag ". Det må forutsettes at det hvert år utarbeides forslag til handlingsplan som kan godkjennes av ASG/PSG innen utgangen av januar det året handlingsplanen skal gjelde. Det er angitt ansvarlig og det er angitt tidsfrist for gjennomføring. Det at hver som er ansvarlig for tiltak selv skal finansiere de tiltakene de er ansvarlige for, enten innenfor sin ordinære drift eller at det søkes om finansiering gjennom næringsfond e.l., virker fornuftig. Når det gjelder organisering av arbeidet så foreslås det at organiseringen følger strukturen i Inn- Trøndelagssamarbeidet, med PSG som overordnet styringsgruppe, ASG som administrativ styringsgruppe. Sekretariatet for Inn-Trøndelagssamarbeidet blir da sekretariat og samordnende enhet for arbeidet med gjennomføring av handlingsplanene, og ansvarlig for prosessen med utarbeidelse av de årlige handlingsplanene. Når det gjelder utredning av et felles næringsapparat for Inn-Trøndelagssamarbeidet foreslås det at dette arbeidet gjøres i samarbeid mellom sekretariatet for Inn-Trøndelagssamarbeidet og det eksisterende næringsapparatet i de fire kommunene. -43-

44 HØRINGSUTKAST Strategisk Næringsplan for INN-TRØNDELAG Forslag

45 SNP Inn-Trøndelag INNHOLD 1. BAKGRUNN 3 2. STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INN-TRØNDELAG, FAGLIG TILNÆRMING 5 3. KORT OM INN-TRØNDELAG 8 4. SITUASJONEN I INN-TRØNDELAG I DAG STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER HØRINGSUTKAST SNP INN-TRØNDELAGSREGIONEN SAMFUNNSANALYSE FRA BYR FASE BYREGION STEINKJER; ØKONOMISK SAMHANDLING OG VEKST OPPSUMMERING SWOT FOR INN-TRØNDELAG KONSEKVENSER FOR INN-TRØNDELAG MÅL OG STRATEGIER 23 Høringsutkast -45-2

46 SNP Inn-Trøndelag BAKGRUNN Kommunene Steinkjer, Inderøy og Verran har siden 2003 utviklet det interkommunale samarbeidet; først gjennom samarbeidsavtaler, deretter gjennom felles styringsdokumenter. Det siste vedtatte styringsdokumentet gjelder for perioden Snåsa har i løpet av de siste årene tatt større del i samarbeidet og ble fullt medlem av Inntrøndelagregionen fra Samarbeidet har så langt hatt en praktisk og pragmatisk tilnærming der kommunene har initiert ulike frittstående ordninger med ulik geografi og organisasjonsform. I styringsdokumentet perioden heter det derfor: Inn-Trøndelagsregionen skal i perioden bevege seg mot et mer forpliktende strategisk samarbeid basert på langsiktige relasjoner mellom stabile partnere. Det ble i juni 2013 gjort vedtak om at det skal utarbeides en felles strategisk næringsplan for regionen (SNP Inn-Trøndelagsregionen ). Kick-off for denne planen ble gjennomført i januar 2014, samtidig som høringsutkastet til SNP ble sluttført. I mars 2014 ble Inn-Trøndelag en del av Byregionprogrammet i regi av KMD. Målsettingen for fase 1 i programmet var å gjennomføre en helhetlig samfunnsanalyse som grunnlag for utarbeidelse av felles regionale utviklingsstrategier. Den politiske/administrative styringsgruppen besluttet å avvente sluttbehandling av utkastet til felles næringsplan inntil analysen var gjennomført. I tillegg er det de siste årene gjennomført flere relevante utredninger som det er nyttig å legge til grunn for de strategiske valg som regionen må gjøre. Dette dokumentet er derfor et resultat av summen av dette arbeidet; både prosesser og utredninger. (figur 1) De viktigste støttedokumentene er: Styringsdokument for Inn-Trøndelagsregionen Steinkjer som administrasjonssted, rapport fra Rambøll januar 2013 Mulighetsstudie Næringscampus HINT, SINTEF rapport oktober 2013 Regional Analyse Nord-Trøndelag 2013, Telemarkforskning Høringsutkast SNP Inn-Trøndelagsregionen Samfunnsanalyse Inn-Trøndelag, rapport fra SINTEF desember 2014 Utfordringsdokument felles utviklingsstrategier Inn-Trøndelag, 2015 Trøndelag i tall; statistikk som grunnlag for regional planstrategi, 2015 Byregion Steinkjer; økonomisk samhandling og vekst, MENON nr.31/2015 Høringsutkast -46-3

47 SNP Inn-Trøndelag Figur 1) Dette dokumentet baserer seg på summen av gode prosesser (Høringsutkast SNP ) og relevante utredninger som er gjennomført de siste årene. Oversikten over viser de 4 mest relevante dokumentene. Med hensyn til beskrivelse av situasjon og faglig tilnærming som grunnlag for valg av mål og strategier, tar dette dokumentet først og fremst utgangspunkt i høringsutkast til SNP Inn-Trøndelagsregionen og samfunnsanalysen for Inn-Trøndelag, utarbeidet i forbindelse med Byregionprogrammet for Inn- Trøndelag, fase 1 (ByR Inn-Trøndelag). En viktig målsetting har derfor vært å ta med seg innspill og synspunkter fra prosessen som ble gjennomført tidlig i 2014 og koble dette sammen med samfunnsanalysen fra ByR Inn-Trøndelag fase 1. En rekke forslag til konkrete tiltak framkom som resultat fra prosessen som ble kjørt ifm høringsutkastet til SNP for Inn-Trøndelagsregionen. Alle forslagene til tiltak tas derfor med i en felles tiltaksbank som vil ligge til grunn for utarbeidelse av den første handlingsplanen. I og med at det er gått nærmere to år siden dette arbeidet ble gjort, er det naturlig at forslagene til tiltak vurderes sammen med situasjonen i regionen i dag. En annen viktig oppgave for det regionale lederskapet vil være å få på plass en organisering av det regionale utviklings-apparatet. Tiltaksdelen (revideres hvert år) vedlegges dette dokumentet, mens organisering av det regionale utviklingsapparatet prioriteres gjennomført i Høringsutkast Utkast til Utkast l Strategisk næringsplan for Inn- Strategisk Næringsplan for Inn-Trøndelag Trøndelag med til taksplan med ltaksplan

48 SNP Inn-Trøndelag STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INN-TRØNDELAG, FAGLIG TILNÆRMING I beskrivelsen av et innovasjonssystem er det i dag vanlig å ta utgangspunkt i Trippel Helix modellen, som beskriver de ulike aktørene (figur 2). Her fungerer innovasjonssystemet slik at kunnskapsutviklerne, som ofte er FoU-institusjonene, utvikler kunnskap som bedrifter og næringsliv kan utnytte og bruke for utvikling av nye produkter og tjenester. Det hele støttes av et virkemiddelapparat og rammebetingelser som de lokale myndigheter er med på å bestemme. Systemet som sådan påvirkes av uformelle aktiviteter eller praksiser i regionen. Samtidig eksisterer det koblinger ut av regionen i form av kunnskapsflyt og markeder man jobber med. Privat næringsliv Kunnskap om hverandre Anerkjennelse for hverandres mål, roller og rammer Myndigheter og virkemidlene, hjelperne og de økonomiske virkemidlene Prioritere samarbeid Tillit og raushet FoU og utdanning Figur 2) Trippel-helix samarbeid krever involvering og engasjement fra hjørnene. I tillegg må det tas et ledelsesansvar i mellomrommet for at interaktive prosesser mellom aktørene stimuleres og igangsettes. I virkeligheten er det en rekke interaktive prosesser som skjer i innovasjonssystemet; ledelse, koordinering, prosjektutvikling, kobling, strategi, taktikk, kommunikasjon og pådrivervirksomhet. En sentral oppgave for eierne av regionen er å sørge for å stimulere til og igangsette slike interaktive prosesser mellom aktørene. Regionen må derfor ta en lederrolle i mellomrommet - og bidra til at det er ressurser og kompetanse til å håndtere dette operativt. Høringsutkast -48-5

49 SNP Inn-Trøndelag Samtidig stilles det krav til næringsaktørene og regionens bedriftsledere. De må se nytte av og være villig til å involvere seg sammen med de lokale myndigheter og kunnskapsmiljøene i utviklingsprosjekter. Næringsaktørenes engasjement og mot er avgjørende for at trippel helix samarbeidet skal fungere på en hensiktsmessig måte. Når det gjelder kunnskapsmiljøene sin rolle, er erfaringene fra de siste årene at både universiteter og høgskoler går mer direkte inn i det regionale partnerskapet og tar en sterkere og mer tydelig rolle i trippel helix samarbeidet. Dette innebærer at de kommer tettere på både myndigheter og næringsliv, noe som medfører lettere tilgang til kunnskapsdeling og samarbeid mellom partene. Universiteter og høgskoler utvikler gjennom samarbeidet utdanninger og forskningsbasert kompetanse som regionens næringsliv har behov for. Næringsliv og offentlig sektor får gjennom på den måten stadig tilførsel av arbeidskraft med kompetanse tilpasset de behov de har. I sum styrker dette regionens mulighet for å ta ut verdiskaping basert på de fortrinn de har. Samarbeidet organiseres på mange ulike måter, men gjerne i randsonen av eller tett på den høyere utdanningen. Figur 3) To avgjørende faktorer for at en skal lykkes i det regionale utviklingsarbeidet er at en 1) er enig om regionens ambisjoner og mål, og 2) utviklingsaktørenes evne til samhandling. Høringsutkast -49-6

50 SNP Inn-Trøndelag Figur 3 beskriver to avgjørende faktorer om en skal lykkes i det regionale utviklingsarbeidet. Den første faktoren handler om at aktørene er enig om situasjonen; hva er fortrinnene og hvor er utfordringene. Og at en på det grunnlag er enig om viktige valg mht felles ambisjoner, mål, strategier og tiltak. Dette må nedfelles i et plan- eller strategidokument som har den nødvendige legitimitet og forankring. I motsatt fall vil en stadig kunne oppleve interne diskusjoner om både mål og strategier som kan påvirke gjennomføringskraften negativt. Den andre faktoren handler om å bygge gode relasjoner, slik at de ulike aktørene jobber tett sammen og over tid. I slike prosesser utvikles tillit og relasjoner som gjør at felles kompetanse og kunnskap utnyttes på en ny og mer effektiv måte. Resultatet er gjerne mer åpen innovasjon, sterkere verdiskaping, større engasjement og et positivt omdømme som gir regionen en sterkere utviklingskraft. En tredje og siste kritisk suksessfaktor er organiseringa av utviklingsarbeidet. Samarbeid er utfordrende. Det er gi og ta. Det er ulike syn og synspunkter. Det er ulike interesser ikke minst i forhold til geografi og lokaliseringsspørsmål. Samtidig er det en rekke ulike typer av aktører som skal samarbeide; politikere, rådmenn, markante ledere fra næringslivet, samt konsulenter og kunnskapsleverandører. Skal en lykkes i dette samarbeidet er en derfor avhengig av et godt lederskap, et management som kan håndtere de mange utfordringene på en god måte og sørge for at ambisjoner og strategier omsettes til praktisk handling og resultater. Oppsummert er dette de viktigste faktorene for at en skal lykkes med utviklingsarbeidet i Inn-Trøndelag: En overordna plan som beskriver regionens ambisjoner, mål, strategier og tiltak Evne til samarbeid og utnyttelse av komplementære kompetanser og ressurser Et kompetent lederskap som kan omsette strategier til praktisk handling Denne tilnærmingen samsvarer godt med den som er lagt til grunn i høringsutkastet til SNP for Inntrøndelagsregionen fra februar 2014 der en viser til studien Suksessrike distriktskommuner som Telemarksforskning utarbeidet i Her heter det : «god næringsutvikling handler om nærvær av en offensiv og optimistisk utviklingskultur.» Her er det dokumentert at det handler om «egenskaper ved enkeltpersoner og kvaliteten på samhandlingen mellom personer på tvers av både kommunal og privat sektor. Det at menneskene på stedet evner å snu seg raskt og gripe tak i mulighetene som byr seg.» Høringsutkast -50-7

51 SNP Inn-Trøndelag KORT OM INN-TRØNDELAG Dette kapitlet gir en kort introduksjon til Inn-Trøndelag i dag mht befolkning, sysselsetting og utviklingsarbeid. Mer detaljerte og grundige beskrivelser finnes tilgjengelig i de mange støttedokumentene. Her beskriver vi derfor kort situasjonen i regionen i dag, som et utgangspunkt for at kommunene sammen nå må ta strategiske valg for hvordan de i årene framover skal møte regionens hovedutfordringer. Inn-Trøndelag utgjør ved utgangen av 2014 drøye innbyggere jf figur 4. Dette er faktisk et noe lavere innbyggertall enn i Framskrivingen av befolkningsutviklingen viser at den arbeidsføre delen av befolkningen (16 66 år) vil reduseres fram mot 2040, samtidig som andelen eldre vil øke betydelig. Forsørgelsesbyrden for den arbeidsføre delen vil derfor forsterkes, noe som innebærer at regionen har en ubalanse i forhold til befolkningsutviklingen. Dette er regionens hovedutfordring i årene framover Figur 4) Befolkningsutviklingen er regionens største utfordring. Innbyggertallet ved utgangen av 2014 er lavere enn i 1984 Samlet har regionen en næringssammensetning med 8% i primærnæringene, 19% i sekundærnæringene og 73% i tertiærnæringene. Snåsa har høyest andel av primærnæringene med 22%, mens Inderøy og Verran har høyest andel Høringsutkast -51-8

52 SNP Inn-Trøndelag sekundærnæringene med hhv 27% og 23%. Steinkjer har høyest andel tertiærnæringer med 76%. Sammenlignet med resten av landet er andelen primærnæringer og tertiærnæringene betydelig høyere i Inn-Trøndelag. I Norge utgjør disse næringene hhv 1,9% og 10% i Det er samtidig i disse næringene at sysselsettingsveksten er lavest (figur 5). Figur 5) Sysselsettingsveksten i Norge hhv og Kilde: NOU 2015: 1 (Statsbudsjettet for 2015) For Inn-Trøndelag er det en utfordring at både sysselsetting og verdiskaping innen tjenesteytende næringer har økt de siste tiårene i Norge, mens primærnæringene og industrien har avtatt i betydning, jf figur 5. Regionen ha et næringsgrunnlag som først og fremst er basert på naturressurser; landbruk og skogbruk noe som har bidratt til den svake utviklingen de siste par 10-årene. Kommunene Steinkjer, Inderøy og Verran har siden 2003 utviklet det interkommunale samarbeidet; først gjennom samarbeidsavtaler, deretter gjennom felles styringsdokumenter. Det siste vedtatte styringsdokumentet gjelder for perioden Snåsa har i løpet av de siste årene tatt større del i samarbeidet og ble fullt medlem av Inn-Trøndelagfra Samarbeidet har så langt hatt en praktisk og pragmatisk tilnærming der kommunene har initiert ulike frittstående ordninger med ulik geografi og organisasjonsform. Høringsutkast -52-9

53 SNP Inn-Trøndelag SITUASJONEN I INN-TRØNDELAG I DAG Selv om alle støttedokumentene som det refereres til bidrar på hvert sitt vis, lener en seg først og fremst på følgende fire dokumenter når situasjonen i Inn-Trøndelag skal beskrives; 1. Steinkjer som administrasjonssenter, rapport fra Rambøll januar Høringsutkast SNP Inn-Trøndelagsregionen Samfunnsanalyse Inn-Trøndelag, rapport fra SINTEF desember Byregion Steinkjer; økonomisk samhandling og vekst, MENON nr.31/2015 Det er derfor både naturlig og relevant å redegjøre for hovedinnholdet i disse dokumentene. 4.1 Steinkjer som administrasjonssenter Forstudien Steinkjer som administrasjonssenter omfatter: En faktakartlegging av hva administrasjonsbyen Steinkjer rommer, hvilke virksomheter og funksjoner som er her i dag, hva som finnes av kompetanse, beliggenhet for virksomhetene osv. En drøfting av hvordan de forskjellige miljø kan utvikles i et nærmere samspill, se på mulig heter for synergier og gjensidig kompetanseoppbygging En vurdering av strategier for å tiltrekke ytterligere statlig virksomhet og identifisere områder hvor Steinkjer har særlige fortrinn som kan vektlegges i et slikt arbeid En vurdering av mulig relokalisering av virksomheter i byen for å oppnå målsettingen om et sterkere administrasjonssenter, arealbruk og regulering Å utvikle Steinkjer som administrasjonssenter må settes inn i en regional sammenheng. I dette ligger primært at det er Steinkjers betydning for andre omkringliggende kommuner og aktører som er viktig også når synergier skal utvikles. For å lykkes i regional utvikling må fire faktorer spille sammen og forsterke hverandre: Bostedskvalitet Arbeidsmarkeder Næringsliv - Kunnskapsmiljøer Grad av måloppnåelse vil være avhengig av om man lykkes i å etablere god samhandling og relasjonelle forutsetninger. De potensielle synergier og gevinstpotensialet gjennom samhandling kan ofte først identifiseres gjennom etableringen av relasjonene og samhandlingen. Realisering av målene, også for Steinkjer som administrasjonssenter, må skje gjennom konkrete aktiviteter, hvor aktørene gjennom prosesser skaper resultatene. Høringsutkast

54 SNP Inn-Trøndelag Basis for måloppnåelse gjennom samhandlingsprosesser er tilgang på finansiering av prosjekter og aktiviteter, tilgang på relevant kompetanse og nettverk. Landbruk vil trolig være en næring som har et potensiale for å kunne etablere en næringsklynge hvor det kan forutsettes en spesialisering rundt bransjer og markeder. Det er også naturlig å se mulighetene for klynger hvor landbruk samhandler med forvaltningsmiljøene i forhold til næringa og utviklings-/ kompetansemiljøene ved Fylkesmannens landbruksavdeling, HINT og TFoU. I tillegg til mulige næringsklynger med høy grad av spesialisering er det mulig å etablere kompetanseklynger, gjerne også på tvers av næringer, og hvor kompetansemiljøene, HINT og TFoU, samt utviklingsaktørene som Næringsselskapet og Kunnskapsparken står sentralt. Dette bør også kunne omfatte andre regionale innovasjonsmiljø, som Proneo i Verdal og LIV i Leksvik. Rapporten foreslår at det i det videre arbeidet jobbes etter 9 ulike strategier: Strategi 1: Eksisterende statlig virksomhet Utvikle flere statlige arbeidsplasser med utgangspunkt i allerede etablert statlig virksomhet i Steinkjer Strategi 2: Klynger og nettverk Utvikle nettverk og klynger innen de ulike næringer lokalt og regionalt Strategi 3: Regionforstørring Utvikle det regionale samarbeidet Strategi 4: Steinkjerstudenten Gjøre det attraktivt å være Steinkjerstudent Strategi 5: Campus HINT Utvikling av Campus HINT, Steinkjer Strategi 6: Attraktivitet og Bolyst Generell utvikling av attraktivitet og bolyst Strategi 7: Rollen som administrasjonssenter Avklare og tydeliggjøre sin rolle som administrasjonssenter Strategi 8: Kompetanse Kompetansebroen offentlige aktører Strategi 9: Byutvikling Gjennomføre en langsiktig og målrettet byutvikling Høringsutkast

55 SNP Inn-Trøndelag Høringsutkast SNP Inn-Trøndelagsregionen I høringsutkastet til SNP Inn-Trøndelagsregionen la en til grunn følgende 4 mulighetsområder: 1. Et mer mangfoldig næringsliv; hvilke strategier velger vi for å sikre et mangfoldig næringsliv, samarbeid på tvers og sterkere næringsutviklingsmiljø? 2. Arbeidsplasser og rekruttering; hvilke strategier velger vi for å sikre god rekruttering av arbeidskraft, samarbeid om offentlige tjenester og arbeidsplassog talentutvikling? 3. Infrastruktur og næringsareal; hvilke strategier velger vi for å sikre god infrastruktur og nok, egnet næringsareal? 4. Næringsmessig robusthet; hvilke strategier velger vi for å redusere næringsmessig sårbarhet? Forslaget til visjon er: I 2020 er Inn-Trøndelag et gyldent midtpunkt for næringsutvikling Til visjonen er det utarbeidet et framtidsscenario: I 2020 er Inderøy, Snåsa, Steinkjer og Verran gjennom sin regionale næringsstrategi blitt den mest næringsvennlige regionen i Norge «et gyldent midtpunkt for næringsutvikling». Det betyr å jobbe samordnet, systematisk og målrettet med å innrette kommunenes egen tjenesteproduksjon best mulig i forhold til næringslivets behov. Da vil Inn-Trøndelag sin konkurranseposisjon forsterkes. I 2020 har Inn-Trøndelag gjennom denne felles strategien lagt til rette for en nyskapende og mangfoldig bo - og arbeidsmarkedsregion med et robust næringsliv og nasjonal attraktivitet. Regionen er tiltrekkende for ungdom og rett kompetanse, og kjent for sin initiativrike kultur. I 2020 er Inn-Trøndelag en bærekraftig region med framtidsrettet og kunnskapsdrevet næringsutvikling. I 2020 er Inn-Trøndelag er et utstillingsvindu for norsk landbruk og reiseliv, og nasjonalt an- erkjent for sin satsing på næringsutvikling innen opplevelser, samisk kultur, kunst- kultur- og kreative virksomheter. Resultatmålet: I 2020 gjenkjennes Inn-Trøndelag som den mest næringsvennlige regionen for sitt offensive næringsliv med gode resultat Strategier og tiltak er organisert på følgende vis: 1. Strategi for politisk ledelse 2. Strategi for kommuneadministrasjonen 3. Strategi for veiledningsapparatet 4. Strategi for næringslivet 5. Strategi for næringsforeningen 6. Strategier som går på tvers av alle ansvarsområder Høringsutkast

56 SNP Inn-Trøndelag For hvert strategiområde 1-5 er det utarbeidet prioriterte tiltak inndelt i periodene og Samfunnsanalyse fra ByR Fase 1 Samfunnsanalysen for Inn-Trøndelag i regi av ByR belyser noen viktige egenskaper ved, og forutsetninger for økonomisk vekst og utvikling med utgangspunkt i fakta og kunnskap om regionens strukturelle forutsetninger, vekst- og utviklingsdynamikk, samt samhandlingsmønstre og barrierer. Sammen med innholdet i støttedokumentene får samfunnsanalysen fram regionens samlede ressursgrunnlag, som danner utgangspunkt for valg av mål og strategier for regionen. Dette oppsummeres ved å beskrive regionens hovedutfordringer og regionens fortrinn. Sentrale funn i samfunnsanalysen: 1. Regionen har ikke hatt folkevekst siden Regionens posisjon på Innherred og i forhold til Trondheim er uavklart 3. Satsingene i dag er primært lokale og oppleves fragmentert 4. Steinkjer er alene er ikke en sterk nok motor for regional vekst 5. Regionen er ett av Norges 3 store biomasse/matfat 6. Regionen bør satse tydeligere på sine naturlige komparative fortrinn 7. Regionen bør ha ambisjoner om å være verdensledende på utnyttelse av biomasse 8. Kompetansen som etterspørres er i stor grad internasjonal 9. Regionen må utnytte de store nasjonale og Europeiske satsingene på dette området 10. Utviklingskulturen er for introvert og fastlåst i etablerte strukturer 11. Regionen har liten tilgang til privat risikokapital Hovedutfordringene: A. Regionen er ikke attraktiv nok mht næringsutvikling. Regionen har et stort ressursgrunnlag, som ikke utnyttes godt nok i næringsmessig sammenheng. B. Mangler tilgang til privat kapital. Kultur for innovasjon og intraprenørskap (utvikling i etablerte selskaper) er svak. Innovasjonssystemet er fragmentert. C. Befolkningsutviklingen er for svak. Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder reduseres i årene framover. Dette er en utfordring for regionens bærekraft og kommunenes økonomi. D. Steinkjer utgjør i dag ikke en motor for regionen. Samtidig er utviklingskulturen for introvert og fastlåst i etablerte strukturer. E. Regionens posisjon på Innherred og i forhold til Trondheim er uavklart. Regionen mangler felles mål og strategier som kan ta tak i situasjonen i dag. Steinkjer utgjør utvilsomt et naturlig regionsenter i Inn-Trøndelag, men er likevel ingen motor for nabokommunene Inderøy, Verran og Snåsa. Dette dokumenteres i figur 6 nedenfor. Høringsutkast

57 SNP Inn-Trøndelag Figur 6) Tabellen illustrerer de to by-systemene Trondheim og Steinkjer kvantitativt i perioden ; der rødt tilhører Trondheim, grønt Steinkjer mens gult er Levanger. Eksempelvis har 555 flyttet fra Trondheim til Malvik, mens 111 har flyttet fra Inderøy til Steinkjer. Dette viser hvordan Trondheim gir og Steinkjer tar fra sine naboregioner. Figuren viser i tillegg at sysselsettingsveksten i perioden for hhv Trondheim, Levanger og Steinkjer har vært på 2,04%, 0,91% og 0,96%. Svak sysselsettingsvekst på Innherred innebærer at flere enten pendler eller bosetter seg i Trondheimsregionen. Forholdet til Trondheim har over lengre tid vært sett på som en av de viktigste faktorene for å utvikle regionen. Det handler både om å utnytte koblingen mot kunnskapsmiljøene i Trondheim sterkere, men også ta del i Trondheimsregionens vekst og positive utvikling. SINTEF rapporten fra 2014 har sett nærmere på dette, og beskriver sammenhengen og ulikhetene mellom de to by-systemene Trondheim og Steinkjer. Dette oppsummeres på følgende måte jf den samme rapporten: TRONDHEIM: Trondheim gir (befolkningsvekst, vekst i detaljhandel) til sine nabokommuner Trondheim tar (befolkning) fra kommuner lenger unna (Steinkjer, Levanger) Trondheim (Malvik, Stjørdal) er lite spesialisert på arbeidsmarkedet, men er omgitt av kommuner som er mer spesialisert innenfor primærnæringene STEINKJER: Steinkjer tar (befolkningsvekst, vekst i detaljhandel) fra sine nabokommuner, og gir til en viss grad befolkningsveksten videre til Trondheim Steinkjer er relativt spesialisert på arbeidsmarkedet og er omgitt av kommuner som er spesialisert i stor grad innenfor de samme næringene (unntak Verdal med sin industribase) Fra den kvalitative delen av analysen, som inneholder intervju med 16 sentrale og relevante aktører, er det vurderinger av regionen som det er verdt å ta med seg (figur 7). Det påpekes at omlandet er viktig for regional vekst, samt at regionens Høringsutkast

58 SNP Inn-Trøndelag vekstpotensiale er stort. Samtidig er en kritisk til både regionens evne til å ta ut vekstpotensialet og regionens utviklingskultur. Figur 7) 16 ulike interessenter er intervjuet om ulike forhold ved Inn- Trøndelagsregionen. Interessentene ble bedt om å vurdere følgende spørsmål på en skala fra 1-6, der 1 er dårligst og 6 er best. Her er gjennomsnittlig score for spørsmålene, samt variasjon i besvarelsene. 4.4 Byregion Steinkjer; økonomisk samhandling og vekst Denne rapporten beskriver og tolker Steinkjer sine resultater med henblikk på fem hypoteser fra det nasjonale forskningsprosjektet Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst. De utvalgte hypotesene er relevante for næringsutvikling og vi har i rapporten vektlagt dette perspektivet. Prosjektet baserer seg helt og holdent på data fra hovedprosjektet. Steinkjerregionen er definert som følger: Steinkjer, Inderøy, Flatanger, Frosta, Grong, Leksvik, Levanger, Malvik, Namdalseid, Namsos, Osen, Snåsa, Stjørdal, Verdal og Verran. Indre omland: En bys indre omland inkludere alle kommuner med rådhus innen 25 km reiseavstand på vei fra byens rådhus. Ytre omland: En bys ytre omland strekker seg 100 km ut i reiseavstand langs vei fra rådhus til rådhus. De fem hypotesene som vi har sett på er: Hypotese 1: Byene er vekstmotorer for sine omland Hypotese 2: Privat eksporterende næringsliv er viktig for kommunens vekst Høringsutkast

59 SNP Inn-Trøndelag Hypotese 3: Innbyggernes utdanningsnivå er viktig for kommunens vekstevne Hypotese 4: Tilflytting styrker veksten Hypotese 5: Veksten i byen og omlandet påvirkes når reisetiden mellom by og omland reduseres Sammendraget i rapporten: Flere kommuner er viktig for vekst i regionen. For Steinkjerregionen er den viktigste konklusjonen at de største næringslivskommunene er viktige for utviklingen fordi det er her vi finner den største aktiviteten. Næringslivet i Levanger, Stjørdal og Steinkjer er størst målt i verdiskaping i 2004 og De største kommunene evner å vokse, selv om den prosentvise veksten selvfølgelig er størst i de små kommunene. Steinkjer som by ligger blant topp tre, men er ikke størst. Flere sentra sprer aktiviteten. Til dels lange reiseavstander har gitt grunnlag for etablering av flere sentra i Steinkjerregionen, der hver enkelt kommune har sin rolle i et større bilde. Befolkningsveksten har vært svært varierende mellom kommunene i perioden. Det ser ikke ut til å være noe systematikk mellom avstand til byen Steinkjer og befolkningsutvikling. Dette tyder på at det er andre faktorer enn bare «byen» som driver befolkningsutviklingen. By og land like viktig. I Steinkjerregionen er det samspillet mellom by og omland som gir vekst fremfor byen isolert sett. For Steinkjer sin del viser analysen at veksten i byen og indre omland følger omtrent samme trend. Med andre ord virker det som om at byen er vel så avhengige av raskt voksende omland for å kunne vokse raskt selv som omlandet er avhengig av en voksende by. Privat eksporterende næringsliv bidro mindre til vekst enn hva vi forventet. I regioner med lav befolkningsutvikling, slik som Steinkjerregionen, er det utfordrende å få til vekst i næringslivet. En mulighet er å satse på næringer som primært selger sine varer og tjenester ut av regionen. På den måten er ikke regionen avhengig av en ekstra innbygger for å få vekst. Privat næringsliv spiller en viktig rolle for veksten i Steinkjer, men bidro mindre til vekst enn vi forventet basert på tall fra resten av landets kommuner. Denne tendensen fant vi også i flere av omlandskommunene. Hvilke typer arbeidsplasser som etableres er like viktig som å etablere en arbeidsplass til. På kort sikt må regionen søke å etablere arbeidsplasser som etterspør den kompetansen som finnes. På lang sikt må strategien være å søke å tiltrekke seg bedrifter som driver innenfor samme næring som de bedriftene som lykkes i regionen i dag. På den måten forsterkes de positive effektene av dagens næringsliv. Det å på lang sikt flytte arbeidsplasser over i næringer med høyere produktivitet må være sentralt i en næringsstrategi. Høringsutkast

60 SNP Inn-Trøndelag Utdannelsesnivået henger nært sammen med verdiskapingsnivå. I Steinkjerregionen ser utdannelsesnivået i befolkningen til å henge nært sammen med verdiskaping i næringslivet. Tilgang til rett kompetanse kan være avgjørende for vekst i en bedrift og i en region. Hvis man ikke finner en relevant, spennende og godt betalt jobb der man bor, kan alternativet være å pendle. Høyt utdannede arbeidstakere pendler i gjennomsnitt lenger enn andre arbeidstakere, spesielt i byene. Skal kompetanseintensive næringer vokse, blir behovet for personer med høyere utdanning forsterket. Planlagte veiutbedringer kan gi økt vekst i regionen. I Steinkjer-regionen jobbes det med å utbedre Fylkesvei 17 (Fv17) mellom Steinkjer og Namsos. Dette er en sentral fartsåre som knytter flere av omlandskommunene til Steinkjer (primært Osen, Namsos, Verran, Namdalseid og Flatanger). I tillegg skal også Fylkesvei 720 (Fv720) utbedres. Statens vegvesen har ikke gjort noen estimeringer av redusert reisetid, men andre studier av veiutbygginger som gir redusert reisetid viser at dette øker produktiviteten i næringslivet og skaper vekst i regioner. Det er grunn til å tro at det samme vil kunne skje også her. 4.5 Oppsummering Nedenfor oppsummeres innholdet i de fire dokumentene som grunnlag for felles mål og valg av strategier. Innholdet i dokumentene støtter i hovedsak opp om både den faglige tilnærmingen og situasjonsbeskrivelsen. Rapporten om Steinkjer som administrasjonssenter peker på viktigheten av å få til samarbeid og samhandlingsprosesser mellom aktørene og at dette kan gi såkalte synergieffekter. Det pekes på at tilstrekkelige finansielle og menneskelige ressurser må gjøres tilgjengelig for å igangsette slike prosesser. I tillegg peker rapporten på landbruk som en potensiell klynge, samt Demo Steinkjer og Steinkjer som festivalby som gode initiativ. De 9 strategiene inneholder både regionforstørring, utnyttelse av Steinkjerstudentene, kompetanse, samt utvikling av klynger og nettverk. Dette samsvarer godt med dette dokumentets innhold. Høringsutkastet til SNP Inn-Trøndelagsregionen er resultatet fra en prosess som har involvert en rekke ulike representanter fra de fire kommunene. Her foreslås både en felles visjon, et framtidsscenario, fem strategiområder og 59 ulike tiltak. Planen har næringsutvikling som fundament, der etablering av Inn- Trøndelag Næringsselskap er ett av hovedgrepene. Selv om planen ikke ble lagt fram til politisk behandling er den likevel et viktig bidrag i prosessen fram mot dette planforslaget. I tillegg bidrar planen med en rekke gode forslag til tiltak. Samfunnsanalysen som er utarbeidet i forbindelse med ByR Inn-Trøndelag viser at Steinkjer utgjør et naturlig regionsenter i Inn-Trøndelag, men at byen ikke er en motor for nabokommunene. Regionforstørring og utvikling av nye nettverk og samarbeid basert på behov må prioriteres i arbeidet framover. I tillegg viser analysen at regionen har komparative fortrinn som ikke utnyttes godt nok. Det pekes derfor på at en må utnytte naturressursene i regionen på en bedre måte, eksisterende næringsliv og gryende klyngeinitiativ må følges tettere opp, samt at Høringsutkast

61 SNP Inn-Trøndelag samarbeidet med FoUI-miljøene må forsterkes. Inn-Trøndelag må med andre ord legge egne fortrinn og muligheter til grunn for utviklingsarbeidet, jobbe proaktivt mot relevante samarbeidsaktører og ikke vente på Trondheimseffekten! Menon rapporten er en ren kvantitativ analyse, som dessuten inneholder en vid definisjon av Steinkjerregionen; fra Malvik i sør til Namsos i nord intet mindre enn 15 kommuner. Rapporten viser likevel at Steinkjer er del av en region som er avhengig av at de største tettstedene vokser; Steinkjer sammen med Stjørdal, Levanger, Verdal og Namsos. Videre at i Steinkjerregionen er det samspillet mellom by og omland som gir vekst fremfor byene isolert sett. For Steinkjer sin del viser analysen at veksten i byen og indre omland følger omtrent samme trend. Med andre ord virker det som om at byen er vel så avhengige av raskt voksende omland for å kunne vokse raskt selv som omlandet er avhengig av en voksende by. Dette er et godt grunnlag for å utvikle samarbeid i Inn-Trøndelag enda mer. Høringsutkast

62 SNP Inn-Trøndelag SWOT FOR INN-TRØNDELAG Når strategiske valg skal gjøres på vegne av en region er det en grunnleggende forutsetning at det er enighet om utgangspunktet. Selv om alle støttedokumentene bidrar på hvert sitt vis i beskrivelsen, er det både naturlig og relevant at en lener seg tungt på høringsutkastet til SNP Inn-Trøndelagsregionen og samfunnsanalysen for Inn-Trøndelag i forbindelse med ByR Fase 1. Situasjonsbeskrivelsen framkommer i SWOT-diagrammet nedenfor, som inneholder styrkene og svakhetene i Inn-Trøndelag i dag og hvordan dette peker på mulighetene og truslene framover. Styrker (i dag) Regionen har et betydelig vekstpotensial Regionen er ett av Norges 3 store biomasse/matfat Nært E6, jernbane og flyplass Tilgang på studenter Steinkjer er regionsenteret og administrasjonssted Trippel-helix aktørene er på plass Noen spennende næringsinitiativ og klynger Entreprenørskap er satt på dagsorden Felles historie og kulturell identitet Steinkjer som arrangementsby Muligheter (framover) Kommunereformen Utnytte vekstpotensialet som regionen har innenfor grønn sektor Utvikle felles strategier som styrker samarbeidet i regionen Utvikle en funksjonell bo- og arbeidsregion gjennom regionforstørring Styrke relevante nettverk basert på regionens muligheter og behov Styrke utviklinga i etablerte selskaper og næringer Følge opp de initiativ som allerede er tatt Utnytte trippel-helix, mer FoUI Posisjonere regionen Svakheter (i dag) Regionens posisjon på Innherred og i forhold til Trondheim er uavklart Befolkningsutviklingen og sysselsettingsveksten er for svak Utviklingskulturen er for introvert og fastlåst i etablerte strukturer Svak kultur for innovasjon og intraprenørskap (utvikling i etablerte selskaper) Innovasjonssystemet er fragmentert Regionen har et stort ressursgrunnlag, som ikke utnyttes godt nok i næringsmessig sammenheng Mangler tilgang til privat kapital Trusler (framover) Regionreformen Forholdet til Innherred og andre regioner nærmere Trondheim Evne til å posisjonere seg som en attraktiv samarbeidspartner for ulike relevante miljøer/aktører Evne til å sette strategier ut i praktisk handling i trippel helixen Evne til samarbeid med eksterne miljøer som har relevant kompetanse Steinkjer er alene ikke en sterk nok motor for regional vekst; avhengig av samarbeid Mangel på kapital og finansiering Høringsutkast

63 SNP Inn-Trøndelag KONSEKVENSER FOR INN-TRØNDELAG Situasjonsbeskrivelsen for Inn-Trøndelag i dag er at dette er en region som har et stort utviklingspotensiale framover. Regionen er en av de tre største jord- og skogbruksområdene i landet. HINT er sterkt til stede i regionen, noe som årlig gir tilgang til om lag 1000 studenter. Samtidig er en i ferd med å utvikle samarbeidet med kunnskapsmiljøene i Trondheim gjennom konkrete prosjekter. Gryende klynge- og nettverksinitiativ er derfor under utvikling. Steinkjer har lenge vært fylkeshovedstaden i Nord-Trøndelag, noe som danner kjernen i en betydelig andel offentlige arbeidsplasser i regionen. Det finnes flere veilednings- og utviklingsaktører som i stadig sterkere grad finner sammen og utvikler samarbeidet seg imellom. At E6 en og jernbanen går gjennom regionen, samtidig som det er nærhet til Værnes, gjør at denne type infrastrukturer ikke er til hinder for utviklingen. Figur 8) Inn-Trøndelag må utvikle evnen til å ta ut potensialet som regionen har. Dette må skje gjennom et sterkere samarbeid internt i regionen (regionforstørring) og gjennom tettere samarbeid med relevante miljøer regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Figuren prøver å synliggjøre dette gjennom å beskrive Inn-Trøndelag som en amøbe som samarbeider og utvikler nettverk basert på regionens behov. Høringsutkast

64 SNP Inn-Trøndelag De siste årene har likevel befolknings- og sysselsettingsveksten vært for lav sammenlignet med andre sammenlignbare regioner i Norge. Inn-Trøndelag kan ikke bare legge skylden på strukturering av primærnæringene og økt effektivisering, men erkjenne at evnen til å ta ut regionens fortrinn og potensialer ikke har vært god nok. Regionens hovedutfordring framover er derfor å evne å utnytte mulighetene som regionen har. Om en skal få til det, vil det i det videre arbeidet være noen grunnleggende forutsetninger som må avklares. Det er et ordtak som sier at en er best som seg selv! Det ligger mye fornuftig i det. Overført til framtidig næringsutvikling i Inn-Trøndelag innebærer det at en må ta utgangspunkt i regionens komparative fortrinn, og utnytte disse sammen med de riktige aktørene. Det betyr at jord- og skogbruksressursene i regionen må utnyttes bedre enn det som gjøres i dag. Kunnskap og teknologi må tilføres slik at verdiskaping og sysselsetting kan utvikles. Videre innenfor næringsutvikling er det viktig at det næringslivet som allerede er etablert i regionen, og som vil utvikling, får den rette oppfølging og oppbacking fra veiledningsapparatet. Dette vil også bidra til økt verdiskaping og sysselsetting. Samtidig har regionen noen gryende klynge- og nettverksinitiativ, innenfor f.eks Smart-Grid, som må følges opp og satses videre på. rd Ve en ek ås l B to om vr a r/h m et Grønn utvikling Teknologihovedstaden Figur 9) Denne grønne posisjonen i Trøndelag er ledig Et mer fokusert utviklingsarbeid krever posisjonering. På kysten handler det om oppdrett og akvakultur, mens Trondheimsregionen bruker Teknologihovedstaden i sitt profileringsarbeid. Den grønne posisjonen er ledig og ligger godt til rette for Inn-Trøndelag å kunne ta! Høringsutkast