Utvalg/komité: Finans og byggutvalget Formannskap Off. ettersyn Arbeidsmiljøutvalget Kommunestyre 09.

Transkript

1 Tromsø kommune ÅRSBUDSJETT 2010/ ØKONOMIPLAN Politisk behandling: Utvalg/komité: Dato Finans og byggutvalget Formannskap Off. ettersyn Arbeidsmiljøutvalget Kommunestyre Rådmannens forslag, 26. oktober 2009

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Sammendrag... 4 Fokusområde Tverrfaglig arbeid med barn og unge... 5 Rådmannens forslag til vedtak av årsbudsjett for 2010 og økonomiplan for Befolkningsutvikling... 9 Frie inntekter Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Finansforvaltning Hovedoversikt tjenesterammer Tjenesteramme 1001 Politisk styring Tjenesteramme 1002 Administrativ styring, støtte Tjenesteramme 2002 Bygg, eiendomsdrift og boligtjeneste Tjenesteramme 3002 Barnevernstjenesten Tjenesteramme 3003 Kommunale/private barnehager Tjenesteramme 3004 Grunnskole/voksenopplæringen/SFO Tjenesteramme 4001 Pleie og omsorg Tjenesteramme 5001 Kommunehelsetjenester Tjenesteramme 5002 Sosiale tjenester/forebygging/rus Tjenesteramme 6001 Kultur og idrett Tjenesteramme 6003 kirker og religiøse formål Tjenesteramme 7001 Forebygging/beredskap brann og ulykker Tjenesteramme 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging Tjenesteramme 7003 Samferdsel Tjenesteramme 9802 Vann og avløp De kommunale foretakene Investeringer Vann og avløp investeringsbudsjett Detaljert oversikt investeringer Vann og avløp Detaljert oversikt ordinære investeringer Hovedoversikt investeringer Vedtak hvor finansiering søkes innarbeidet i økonomiplan Hovedoversikt 1A og 1B Kommunale avgifter og gebyrer/betalingssatser Vedlegg 1: Tverrfaglig arbeid mellom barn og unge Vedlegg 2: Budsjettinnspill fra Kirkelig Fellesråd 2

3 Innledning Økonomiplanprosessen er endret i år. Rådmannens forslag til økonomiplan inneholder mer beskrivelse av de enkelte tjenesterammer for å få en helhet i hvilke prioriteringer som rådmannen har gjort. Arb.dok II er ikke utarbeidet i år, i stedet har rådmannen fremmet en sak som beskriver tjenesteproduksjon i Tromsø sammenlignet med øvrige ASSS-kommuner, kommunestyresak 185/09. Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem 13. oktober. Rådmannen har innarbeidet effekten av statsbudsjettet for Tromsø kommune i forslaget. Omstilling og planlegging for effektiv utnyttelse av ressursene Økonomirapport II for 2009 viste at vi fremdeles har stor ubalanse i driftsøkonomien vår. Rådmannen har derfor valgt å redusere investeringsprogrammet i økonomiplanperioden. Dette betyr at vi må ha fokus på å utnytte de ressursene vi har godt, slik at vi kan gi et godt tjenestetilbud til en stadig økende befolkning. Rådmannen er av den oppfatning at vi må bruke denne økonomiplanperioden til å planlegge for fremtiden. Kommunestyret har tidligere vedtatt at det skal søkes innarbeidet midler til evaluering av 2-nivåmodellen. Rådmannen foreslår at det heller avsettes kr til et omstillingsprosjekt, hvor vi fokuserer på hvordan vi skal organisere oss for å utnytte ressursene i fremtiden. Vi står overfor store utfordringer for å møte behov og forventinger innenfor flere store områder som barnehagesektoren og omsorgssektoren. Rådmannen har valgt å styrke noen av driftsrammene i Dette gjelder i hovedsak barnevernstjenesten, sosialtjenesten og pleie og omsorg. Videre har rådmannen valgt å styrke eiendomsenheten slik at vi i økonomiplanperioden har ressurser avsatt til å planlegge hvordan vi skal videreutvikle de eiendommer vi har, og planlegge hvordan vi skal gjennomføre den videre utbyggingen innenfor våre store sektorer for å sikre best mulig utnyttelse av ressursene. Videre er det viktig at vi i en periode med redusert investeringstakt har tilstrekkelig med midler til vedlikehold. Kommunestyrets vedtak i revidert budsjett om å øke ramma til byutvikling slik at 2 vakante stillinger kan tilsettes er også fulgt opp. Rådmannen viderefører satsingen på IKT. Dette er også viktig for at vi skal utnytte ressursene best mulig og sikre god internkontroll i et samfunn hvor det stilles stadig sterkere krav til dokumentasjon av prosesser og tjenesteyting. Samhandlingsreformen I Statsbudsjettet som ble framlagt kan man lese For å sikre bedre koordinerte helseog omsorgstjenester og økt innsats for å forebygge og begrense sykdom har Regjeringen lagt fram Samhandlingsreformen. Regjeringen foreslår at det bevilges 273 mill. kroner til oppfølging av reformen i Bevilgningene til forebyggende helsetjenester foreslås økt med 240 mill. kroner, hvorav 230 mill. kroner bevilges som frie inntekter til kommunene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. For Tromsø kommune er beløpet beregnet til 2,8 millioner kroner. Forebyggende helsetjeneste defineres i samhandlingsreformen som tiltak rettet inn mot spesielle grupper for at den enkelte skal unngå sykdom, for at tilbakefall skal hindres eller utsettes, og for at den enkelte skal lære å mestre og leve med sykdommen. Viktige forebyggende tiltak som foreslås i reformen er blant annet etablering av lærings- og mestringssentra. Rådmannen foreslår at det settes av 1,2 millioner til å opprette et lærings- og 3

4 mestringssenter. Videre foreslår rådmannen at vi i samarbeid med UNN etablerer en intermediæravdeling med 10 plasser i Tromsøysund sykehjem i løpet av Dette vil kreve at vi styrker legetjenesten med 0,3 årsverk. Videre foreslår rådmannen at legetjenesten i sykehjem styrkes med ytterligere 1,3 mill kr. Barnehagereformen Barnehagereformen er fremdeles underfinansiert slik at Tromsø kommune bruker 29 millioner kroner av de frie inntektene for å dekke opp for økte utgifter knyttet til reformen. For fremtiden vil det bli vanskeligere for Tromsø kommune å oppfylle den lovfesta retten til barnehageplass, når investeringstakten reduseres i slutten av perioden. Rådmannen har stor fokus på denne utfordringen, og vil søke å tilpasse lokaler vi allerede eier slik at vi for en periode kan tilby barnehageplasser midlertidig i eksisterende kommunale bygg. Økt eiendomsskatt Rådmannen foreslår å øke eiendomsskatten med 1,6 promille for både boliger og næringseiendommer. Dette vil gi kommunen en inntektsøkning på ca. 40 millioner kroner, og vil gjøre det mulig å dekke opp underskuddet fra 2008 uten å redusere ytterligere i tjenesteproduksjonen. Sammendrag Driftsbudsjettet for 2010 har en nettoramme i underkant av 2,5 milliarder kroner. Investeringsbudsjettet i 2010 er på 540 mill.kr hvorav bygging av ny brannstasjon og Tromstun skole er de to store prosjektene. Totalt i perioden er investeringsprogrammet for denne økonomiplanen i overkant av 1,2 milliarder kroner. For økonomiplan var investeringsrammen 1,8 milliarder kroner. Det er fremdeles usikkerhet hvorvidt finanskrisen er over og når finansmarkedene vil stabilisere seg mot mer normale rentesatser. Rådmannen har i sitt forslag lagt til grunn en rentesats på 4 % i 2010 og 2011 og 5% i 2012 og Rådmannen har videreført den tilpasning som ble vedtatt i ksak 23/09-Tiltakspakke fra regjering 2009 hvor tjenesterammene måtte tilpasse budsjettene med 5,5 mill. kr som ikke ble kompensert i forhold til budsjettert skatt og rammetilskudd. Rådmannen har også videreført virkningen av ksak 77 /09-Økonomisk rapportering pr /Revidert budsjett Aurora kino IKS har bedt om at husleien for 2010 reduseres med 2 mil.kr. Rådmannen har i forslaget til budsjett 2010 foreslått å redusere husleien til Aurora Kino IKS med 1 mill.kr. Rådmannen har også innarbeidet 2 mill.kr for å opprette egen bedriftshelsetjenesten samt innarbeidet 4 mill.kr i perioden til oppreisningsordning til tidligere barnehjemsbarn jfr ksak 41/08. Rådmannen dekker opp underskudd fra 2008 og forventet underskudd i 2009 i denne økonomiplanperioden. Rådmannen viderefører utbytte fra Troms Kraft AS med 48 millioner kroner i forslaget til økonomiplan I tillegg viderefører rådmannen overføringen fra Tromsø Parkering KF med 4,0 millioner kroner. 4

5 Fokusområde Tverrfaglig arbeid med barn og unge I forbindelse med økonomiplan ble det vedtatt å opprette en stilling som skulle jobbe med forebyggende tiltak rettet mot barn og unge. Planlegging/utredning av Familiens hus var en av oppgavene som var tillagt stillingen. Stillingen ble bemannet fra januar Parallelt med dette har rådmannens ledergruppe valgt temaet tverrfaglig arbeid med barn og unge som et av sine fokusområder. Fokusområdet vil derfor være et gjennomgående element i rådmannens forslag til økonomiplan En arbeidsgruppe, bestående av enhetsledere fra ulike sektorer, har gitt rådmannen innspill til hvordan kommunen kan iverksette og arbeide med ulike samordnende tiltak for målgruppa. Dette er også det som ligger til grunn for de ulike tjenesterammenes implementering av fokusområdet i kommende økonomiplanperiode. Under følger en kort oppsummering av arbeidsgruppas bidrag, fullstendig tekst følger som vedlegg 1. Oppsummering For og lykkes med helhetlig og tidlig innsats overfor barn og unge, er tverrfaglig arbeid en forutsetning. På individnivå så vel som systemnivå. Kommuneplanen ( ) legger stor vekt på folkehelseperspektivet. Viktige kvaliteter for å oppnå god folkehelse vil omhandle gode bo-og oppvekstmiljø, gode kommunale tjenester, arbeidsliv, kulturtilbud, lett tilgang til natur med mer. Grunntanken skal være at samfunnet er inkluderende for alle. Helsetilsynet og Barne-og likestillingsdepartementet gjennomførte landsomfattende tilsyn i Rapporten Utsatte barn og unge behov for bedre samarbeid anbefaler kommunene å gjennomgå egen praksis ut fra tilsynets mange avviksfunn. Kommunens sektorer gjenspeiler ikke i tilstrekkelig grad intensjonen om tidlig innsats og tverrfaglig samhandling med barn og foreldre. Tverrsektorielle strukturer for tverrfaglig samhandling må derfor utvikles. På bakgrunn av dette vil følgende tiltak innen fokusområdet prioriteres ( alle tiltak er i en utprøvingsfase knyttet opp mot bydelen Stakkevollan / Nordøya ): Familiens Hus/Åpen barnehage - Lavterskeltilbud til foreldre og barn 0-6 år Etableres i bydelen Stakkevollan, i tilknytning til Stakkevollan helsestasjon. Tilbud om foreldrestøttende tiltak og aktivitetstilbud for barna. Ulike kommunale tjenestetilbydere - som eksempelvis barneverntjenesten, PPT, Biblioteket og kulturetaten - vil sammen med frivillig sektor være sentrale aktører. Åpen barnehage drives av førskolelærer. Tverrfaglig kompetanseheving barn i barnehage Tromsø kommune vil, i samarbeid med Universitetet i Tromsø, RBUP nord og KS program Flink med folk i første rekke, bygge opp et tverrfaglig opplæringsprogram om barn i risiko; hvordan identifisere disse barna og hvordan handle på en god måte. Målgruppe er ansatte i barnehage (kommunale og private ), skole, barnevern, helsestasjon og PPT. Tiltaket vil i første omgang gjennomføres for enheter med tilknytning til Stakkevollan/Nordøya. 5

6 Parallelt med studietilbudet tilrettelegges for tverrfaglige strukturer på nordøya. Bydelssamarbeid om barn og unges oppvekstkår Åpne opp alle bygg for aktiviteter - åpne skolebygg for aktiviteter etter skoletid og i helger Samarbeid med lag, foreninger, grupper - kommune og frivillig sektor, bydelsråd m.v Lage en felles samarbeidsarena - nettverk som møtes 1-2 ganger pr år Utstyrssentral Utstyrssentralen er en sentral som skal gi en oversikt over det utstyr de forskjellige avdelingene i Kultur og idrett har. Utstyrssentralen vil bli lagt ut på Tromsø kommune sine hjemmesider. I tillegg kan Familiens hus se på mulighetene for å opprette et lite lager på selve huset med eget utstyr til utlån (ski, skøyter, etc.). Kartlegging Lage et felles oversiktskart som viser skolebygg, kulturbygg, idrettsanlegg og andre lokaler som er viktige for barn og unge på nordøya. Øvrige tiltak Foreldreveiledning. Tilbud om ulike foreldreveiledningsprogrammer, eksempelvis De utrolige årene som er et foreldrekurs til foreldre med barn i alderen 4-8 år som har behov for å redusere atferdsvansker og øke barnets sosiale, emosjonelle og også skolefaglige kompetanse. Systematisk oppfølging av barn av foreldre med psykisk lidelse og/eller rusproblemer. Nasjonalt satsingsområde. Videreføring av samarbeidsrutiner ifht språkopplæring og språkstimulerende tiltak. Kartleggingsverktøyet Språk 4 og Språkløftet bør bli fast implementert i kommunen. Forebyggende tiltak som på sikt kan bidra til redusert frafall i videregående skole. Videreutvikle tverrfaglige strukturer Følgende forum videreføres og utvikles for å styrke tverrfaglig samhandling på individ og systemnivå : Et forum bestående av blant annet Barneverntjenesten, SLT koordinator, Utekontakten og Forebyggende gruppe i politiet. Ruskontrakt forsøket Personer med sammensatt hjelpebehov Samarbeidsgruppe med representanter fra pleie og omsorg, inntakskontoret, rus og psykiatritjenesten og barneverntjenesten Tverrfaglige møter i skolen I tillegg til overnevnte tiltak bør det igangsettes særskilt kompetanseheving for enheter som yter tjenester til barn og kvinner for å avdekke vold jf Plan mot vold i nære relasjoner. 6

7 Rådmannens forslag til vedtak av årsbudsjett for 2010 og økonomiplan for Skattøret for 2010 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 2. Utskriving av eiendomsskatt for Det utskrives eiendomsskatt på alle eiendommer i hele Tromsø kommune. Eiendomsskatten for 2010 skrives ut med skattesats 3,9 promille for boligeiendommer og 5,9 promille for alle andre typer eiendommer. Bunnfradrag for godkjente boenheter settes til kr ,-. Etter eigedomsskattelova 7a skal det innvilges fritak for eiendomsskatt for så vidt gjelder private barnehager og skoler, som ikke driver på kommersielt grunnlag. Videre kan eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner som ivaretar kommunens gavn eller tarv og som ikke driver på kommersielt grunnlag, herunder idrettsanlegg som er åpne for alle, av kommunestyret innvilges fritak for eiendomsskatt. Eiendomsskatt og kommunale eiendomsavgifter forfaller til betaling 1.4. og Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Kommunale avgifter og gebyrer vedtas i henhold til vedlegg. 5. Tjenesterammene vedtas i henhold til hovedoversikt drift. 6. Rådmannen gis fullmakt til å fordele budsjetter til resultatenhetene. 7. Rådmannen gis fullmakt til å fordele fellesposter ut på tjenesterammene. Dette gjelder lønnsøkning, pensjon og arbeidsgiveravgift. 8. Kulturhuset beholder 30 % av momskompensasjonen fra drift, mens 70 % tilbakeføres kommunekassen. Kulturhuset beholder all momskompensasjon fra investering. 9. De kommunale foretakene Tromsø Parkering, Tromsø Havn og Kulturhuset får kompensasjon for utgifter som følge av økt arbeidsgiveravgift fra 5,1% til 7,9%. 10. Tromsø Kinos husleie for 2010 settes til kr. 11. Investeringer vedtas i henhold til hovedoversikt investering. 12. Lånerammen for ordinære investeringer settes til 203 mill.kr i Låneopptak for ordinære investeringer for perioden settes til henholdsvis 102 mill.kr, 46 mill.kr og 22 mill.kr. 7

8 13. Til finansiering av nybygg / anskaffelser søkes opptatt lån i år 2010 på til sammen 537 mill.kr. Lån fordeler seg slik: - Lån til ordinære investeringer: 203 mill.kr - Lån til VA-sektoren: 159 mill.kr - Lån rentestøtte skoleutbygging: 87 mill.kr - Lån barnehageutbygging: 10 mill.kr - Lån andre inntektsgivende formål: 8 mill.kr - Startlån, Husbanken: 70 mill.kr 14. Det tas opp startlån i Husbanken med 70 mill.kr i Tromsø kommunes trekkrettighet (kassekreditt) for 2010 settes til 90,5 mill.kr i Sparebank1 Nord-Norge. 8

9 Befolkningsutvikling I det følgende settes det søkelys på hvilken befolkningsvekst som kan forventes i Tromsø kommune de nærmeste årene. Med veksten følger også behov for nye boliger, og med nye utbyggingsområder medfølger også kommunale investeringsbehov. I revisjonen av kommuneplanens arealdel vil dette bli tatt nærmere opp, men koblingen til økonomiplanen er også viktig å få frem. De lokale prognosene for Tromsø kommune er utarbeidet i Kompas etter to vekstalternativer, basis og høy vekst. Statistisk sentralbyrå (SSB) sitt vekstanslag i middelalternativet ligger over kommunens basisalternativ de første årene, men har deretter en mer avtagende vekst utover i prognoseperioden. Ved utarbeidelse av vekstanslaget er det bl.a. sett på den gjennomsnittlige nettoinnflyttingen for siste femårsperiode (høyt) og siste tiårsperiode (basis). Prognosene er utarbeidet med tro på at Tromsø fortsatt vil være en attraktiv kommune både å bo og arbeide i, men at det over tid vil bli en noe mer avdempet vekst. Dødelighet og fødselsfrekvenser følger de samme trendene som SSB forutsetter. Basisalternativet er brukt videre i teksten Faktisk og beregnet befolkningsvekst. Basis og høyt alternativ Kilde Kompas ,7 1,2 1,1 1,1 1,7 1,4 1,2 1,9 1,4 1,4 1,4 1,3 1,3 1,3 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,3 1,3 1,3 1,2 1,2 1,2 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 Basis alternativ Høyt alternativ Basis - årlig endring i % Høyt - årlig endring i % 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, Utviklingen i de ulike aldersgruppene er sentralt for mange av kommunens tjenesteområder. I 2008 var fødselstallet svært høyt med hele 1028 barn. Det forventes at fødselstallet/antall 0- åringer holder seg på mellom per år i økonomiplanperioden. Antallet av de minste barnehagebarna på 1-3 år vil holde seg nokså stabilt i perioden, mens antallet 3-5 åringer forventes å øke med opp mot 200 barn fra 2009 til Elevtallsutviklingen i barneskolen gir kommunen et pusterom i denne økonomiplanperioden, men med en økning frem mot Antallet i ungdomsskolealder år forventes å få en svak nedgang i økonomiplanperioden, men med en økning frem mot Antallet pensjonister fra år øker med nær 1000 personer fra 2009 til Antallet personer 90 år og over forventes å øke med nær 30 personer i samme periode, fra 252 i

10 til 281 i Omtale av utfordringene innen eldreomsorgen på grunn av økningen i antall eldre omtales i et eget avsnitt i økonomiplanen. Beregnet befolkningsendring i prosent etter aldersgrupper. Prognose 2009 basis alternativ Kilde Kompas Alder ,5 30,6 Alder ,0 26,1 Alder ,8 81,4 Alder Alder ,1-0,8 0,7 13,1 Alder ,0-1,7 Alder ,6 11,5 Alder Alder Alder ,1 2,0 17,4 11,4 9,4 12,5 Endring i % fra Endring i % fra ,0 5,0 15,0 25,0 35,0 45,0 55,0 65,0 75,0 85,0 95,0 En av forutsetningene for i hvilke områder den største veksten kommer er boligbyggingen. Befolkningens alders- og kjønnssammensetning og antatte flytteforutsetninger mellom områdene er også viktige. Boligbyggeprogrammet er utarbeidet med den kunnskap kommunen har til vedtatte og kommende planer, samt signaler fra kommunestyrevedtak i sak 94/07. Det er utarbeidet to alternativer; et høyt og et basisanslag på antall nye boliger. I basisalternativet beregnes det en boligbygging på opp mot 6800 boliger frem mot Forslaget til fremtidig boligspredning gir flest boliger på Tromsøya nord, dernest sentrale deler av fastlandet og Tromsøya sør. Anslag fremtidig boligbygging P2009 basis. 10,8 2,1 Tromsøya sør Tromsøya nord 26,7 Sentrale deler av fastlandet Sentrale deler av Kvaløya Distrikt 28,3 32,1 10

11 Med det demografiske utgangspunktet som er i områdene kan en få en befolkningsendring i skolekretsene i byområdet som vist i figuren under. Områder uten boligbygging kan få befolkningsnedgang på grunnlag av demografiske endringer som naturlig avgang og mindre familiestørrelser når barn flytter ut. 20,0 18,0 Beregnet befolkningsendring i barneskolekretsene i byområdet fra i %. Prognose 2009 basis Kilde Kompas 15,0 10,0 14,3 12,6 11,0 10,6 10,5 9,4 8,2 7,9 7,7 5,0 5,2 5,2 0,7 0,0-0,4 2,3 0,0-5,0 Krokelvdal Hamna/Solneset Storelva Mortensnes Reinen Workinnmarka Gyllenborg Selnes Bjerkaker Kaldfjord Borgtun Tromsdal Skjelnan Slettaelva Lunheim Stakkevollan -0,9 Sandnessund -1,2 Prestvannet -4,4 Fagereng Boligbygging har en kostnadsside for kommunal infrastruktur. Med en stram kommuneøkonomi blir det stadig viktigere å unngå utbygging i områder som vil medføre behov for økte investeringer og derav økte driftsutgifter. I kommuneplanens arealdel er det vedtatt hvilke arealer som kan bli brukt til fremtidig boligutbygging. Det er ikke tatt stilling til hvilke områder som bør/ikke bør utbygges i planperioden. Dette kan bli en del av den kommende revisjonen av kommuneplanens arealdel. Det er likevel grunn til å nevne noen områder der kommunens tilbud kan blir presset. Barnehageutbygging Ved større utbygging innen følgende skolekretser vil det være hensiktsmessig å sette av midler til tomtekjøp, utbygging og drift av barnehager (fortrinnsvis 6 baser): - Bjerkaker - Borgtun (Har mange øremerkede studentbarnehager) - Workinnmarka - Hamna/Solneset - Reinen - Skjelnan - Selnes - Storelva Barneskole Med den boligbygginga som er prøvd ut i boligbyggeprogrammet så synes det som om skolene på sentrale deler av fastlandet har kapasitet til å ta elevtallsveksten frem til

12 Etter den tid må det følges nøye med på Reinen dersom boligområdet Midtre Kaldslett fylles helt opp. Det må kjøres nye beregninger dersom det skal vurderes boligbygging nedenfor E8 både sør og nord for Tromsøbrua. Likeså må Skjelnan skole vurderes nøyere på sikt dersom det skal startes boligbygging videre nordover fra Skjelnan. Bjerkaker skole kan nærme seg en kapasitetsgrense i 2018 dersom det blir full utbygging både på Strandkanten og at boligprosjekt på Hako-Lanes startes opp. Fagereng vil ha kapasitet i perioden og det forutsettes at en fortsatt har flytende kretsgrenser mellom disse to skolene. Nybygging i Gyllenborg barneskolekrets vil kunne presse skolens kapasitet. Borgtun skole er på kapasitetsgrensen og vil kunne komme over denne i 2016 dersom det kommer i gang stor utbygging i opptaksområdet, eksempelvis langs Stakkevollveien. Erfaringene viser foreløpig at boligbygging i de mest sentrale/bymessige områdene gir lite utslag i barnetallsvekst. Hamna og Solneset skoler vil kunne ta imot elevtallsveksten frem mot 2016, under forutsetning av at dagens paviljong beholdes eller at det bygges ut tilsvarende kapasitet. Dersom paviljongen fjernes vil kapasiteten kunne overskrides i 2011, med den utbyggingen som kan komme på Bergli nord og Solneset. Barneskolene på Kvaløya ser, med ett unntak, ut for å holde seg innenfor kapasitetsgrensene i perioden frem mot Storelva barneskole kan komme opp mot kapasitetsgrensen i 2017, med den utbyggingstakten som er prøvd ut på Storelvaområdet. Ungdomsskole Som vist i diagram tidligere i teksten ventes det frem til 2022 en økning i antallet åringer på 4 %. De store kullene fra gjør seg først gjeldende mot slutten av perioden. Skulle disse tallene holde seg, vil den største utfordringen komme på Sommerlyst ungdomsskole. Kapasiteten på Kvaløysletta ser ut til å være god nok frem mot 2022, under forutsetning av at Storelva fortsatt gir tilbud til 90 elever på ungdomstrinnet. Det foregår et utredningsarbeid vedrørende skolestruktur og skolebygg på Kvaløysletta. På fastlandssiden kan en større utbygging av området nord for Kroken med tiden gi kapasitetsproblemer slik at situasjon bør holdes under overvåking. Det praktiseres en fleksibel grense mellom Tromstun og Kroken ungdomsskole for elever fra Lunheim barneskolekrets, og samlet vil kapasiteten der være god nok. Gang-, sykkel- og veistruktur Felles for alle nye store utbyggingsprosjekter er at det er viktig å se på områdene i en helhet for å få til gode og fremtidsrettede løsninger. Ofte kreves det at en ser på bl.a. trafikale sammenhenger utover reguleringsplanområdet og det de enkelte utbyggingsavtalene kan dekke. Det gjelder for eksempel områder ved Bjerkaker og Mortensnes der eksisterende veisystem er trangt og uten gode løsninger for myke trafikanter. Også for Tromsdalen vil større utbygging, uansett om det er nordover eller sørover på fastlandssiden, presse på for å få mer hensiktsmessige trafikkløsninger på hovedveisystemet. Utbygging på Storelva krever bl.a. planlegging for videreføring av kollektivvei gjennom hele området, og gang- og sykkelforbindelse til/fra Kaldfjord gjennom Oladalen er like aktuelt. Kommunens ønske om å styrke folkehelsen gjør at det i alle større utbyggingsområder bør prioriteres å få god adkomst til grønne områder for rekreasjon. Mange ønsker å kunne 12

13 gå/sykle til arbeid/studie fra sitt bosted. Ferdsel gjennom grøntområdene blir enda mer aktuelt ved utbygging av eksempelvis Solneset og steinbruddet i Workinnmarka. Infrastrukturen for gående, syklende og skiløpere i grøntområdet på Tromsøya er viktig. Mer boligbygging vil både gi flere brukere og også flere brukerkonflikter. Det kan også reises spørsmål om det bør tilrettelegges for vinteråpne/brøytede stier langs bebyggelse og grøntområder i alle boområdene. Bygging i randsonene både på fastlandet og Kvaløya gir også utfordring med å ivareta mulighetene for ferdsel langs fjæra, bl.a. med kryssing av trafikkerte veier. Vann og avløp I noen utbyggingsområder vil det være behov for nye og relativt investeringstunge systemer for etablering av tilfredsstillende vannforsyning og/eller forsvarlig avløpshåndtering. Mht. vannforsyning er det spesielt kravet til tilfredsstillende slokkevannsmengder i tilfelle brann som vil utløse behovet for oppgradering av deler av eksisterende ledningsnett eller nye overføringsledninger. Det aktuelle spørsmålet er da hvem som skal ta kostnaden for prosjekter der kostnadene påløper utenfor et reguleringsplanområde. For prosjekter ved Hamna/Solneset, Lanes og utbygging fra Skjelnan og nordover vil dette være en aktuell problemstilling. Videre utbygging i Kaldfjord krever også en ny avløpsløsning ettersom kapasiteten på eksisterende avløpsrenseanlegg (slamavskiller) blir overskredet. For bygging i lavtliggende områder er det viktig å ha spesiell fokus på etablering av fungerende avløpsløsninger i forhold til høyvann/stormflo både mht eksisterende nivå og i forhold til endringer som følge av klimaendringer (Eks. bygging nedenfor Stakkevollveien, Lanes.) Med fortetting innenfor eksisterende boligområder, er håndtering av overvann en utfordring. Der naturlig drenering før tok unna store nedbørsmengder vil bebygde flater og veier medføre raskere avrenning og økte overvannsmengder som må håndteres i lukkede og/eller åpne overvannssystem. (Eksempelvis øvre deler av både Gyllenborg og Mortensnes skolekrets.) En god samfunnsøkonomisk utnyttelse av ressurser krever en stadig oppmerksomhet om samordning av prosjekter da det er en fordel å få samtidighet i bl.a. veiutbygging og utbygging av ledningsnett til vann og avløp. 13

14 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (på alminnelig inntekt og formue), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke-øremerkede statlige tilskudd. Tabellen under viser beregnet vekst ut fra budsjett og prognose regnskap 2009.(tall i 1000) Vedtatt budsjett 2009 Revidert budsjett 2009 Prognose regnskap 2009 Beregnet 2010 etter statsbudsjett Endring i forhold til prognose regnskap 2009 Rammetilskudd Skatt Sum frie inntekter Beregnet avsetning pris og lønnsvekst ihht. kommunal deflator i Realvekst frie inntekter Kommunens realvekst i frie inntekter fra prognose regnskap 2009 til 2010 er i underkant av 23 mill.kr. Realveksten skal dekke endret finansiering for ressurskrevende brukere, økt minimumsfinansiering av ikke-kommunale barnehager(fra 85% til 88%) samt midler til Samhandlingsreformen. I tillegg skal de frie inntektene dekke en utvidelse av timetallet fra trinn med en time fra høsten 2010 samt at det skal legges til rette 8 timers gratis leksehjelp i trinn fra høsten Tidligere år har faktisk skatteinngang lagt som grunnlag for økonomiplanperioden vist seg å bli lavere enn det rådmannen har lagt til grunn i økonomiplan. Rådmannen har derfor ikke lagt inn økning i skatt verken for 2009 eller for 2010, men holdt den uendret i forhold til faktisk skatteinngang i Ulik skatteinngang mellom kommunene utjevnes gjennom hva den enkelte kommune får i rammetilskudd gjennom inntektssystemet. Tromsø kommune har skatteinngang under gjennomsnittet og får dette kompensert gjennom rammetilskudd. For Tromsø kommune er derfor veksten i skatt for landet samlet sett viktigere enn skatteutviklingen i kommunen. Tilskudd som fordeles i inntektssystemet Rammetilskudd fremkommer som summen av innbyggertilskuddet og tilskuddene: Nord- Norge-tilskudd, regionaltilskudd, skjønnstilskudd og tilskuddet knyttet til selskapsskatten. Nord-Norge-tilskudd og regionaltilskuddet er begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Tilskuddene skal bidra til et bedre tjenestetilbud og høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddene gis som et kronebeløp per innbygger med geografisk differensierte satser. 14

15 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger Utenfor overgangsord (inkl oppgavediff) Nord-Norge-tilskudd Ordinært skjønn Sum rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning "Bykletrekket" (anslag) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning Alle kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet er et fast beløp som for 2010 utgjør kroner per innbygger. Tilskuddet blir korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommunene ut fra ulike kriterier (utgiftsutjevning). Tabellen under viser hvilke kriterier som legges til grunn for korrigering av utgiftsbehov mellom kommunene. Kriteriene består av alderskriterier (kursiv) og ikke-alderskriterier. De ulike kriteriene er vektet og forteller hvor stor andel av det samlede beregnede utgiftsbehov som er knyttet til det bestemte kriteriet. Eksempelvis utgjør kriteriet innbyggere 6-15 år 31,6 % av samlet beregnet utgiftsbehov for kommunene. 15

16 Pr. innbygger hentet fra Stolp ark Utgiftsutjevn.2010 Utgiftsutjevning 2009 (1000 kr) Vekt Tillegg/ fradrag per innbygger (minus = trekk) Innb. 0-5 år 0, Innb år 0, Innb år 0, Innb år 0, Innb år 0, Innb. o/90 år 0, Skilte og separerte 0, Arbeidsledige 0, Dødelighet 0, Ikke-gifte over 67 år 0, Innvandrere 0, Reisetid 0, Sone 0, Nabo 0, PU over 16 år 0, PU under 16 år 0,003-6 Urbanitetskriterium 0, Landbrukskriterium 0, Basistillegg 0, (Tillegg/trekk kr per innb.) 1, Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Netto virkning statlig/private skoler Sum utgiftsutjevning For Tromsø kommune innebærer utgiftsutjevningen et samlet trekk i innbyggertilskuddet på 306,6 millioner kroner. Tromsø har dermed et beregnet utgiftsbehov som er lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig alderskriteriene som gir lavere beregnet utgiftsbehov. Tromsø får et betydelig trekk for antall innbyggere over 67 år og da særlig gruppen år. Tromsø får også lavere beregnet utgiftsbehov som en følge av andel psykisk utviklingshemmede i befolkningen. Tromsø får tillegg for antall barn i førskole- og skolealder samt urbanitetskriteriet. Det totale beregnede utgiftsbehovet for Tromsø kommune er 86,18 % av landsgjennomsnittet i Eiendomsskatt Eiendomsskatt utliknes for alle eiendommer i kommunen, som ikke etter lov, eller kommunestyrets vedtak er gitt fritak. Kommunestyrets fritak er beregnet til om lag kr ,- som er tatt hensyn til ved utarbeidelse av budsjettet. Inntekten fra eiendomsskatt kan reduseres ved å øke bunnfradraget eller redusere promillesatsen. Motsatt vil en reduksjon av bunnfradrag eller økning av promillesats hver for seg eller i lag øke inntekten. Med dagens satser belastes over halvparten av alle eiendommer, de fleste boligeiendommer, mellom kr pr. år i eiendomsskatt. En økning i promillesats uten at bunnfradraget endres vil medføre en kostnadsforskyvning for denne 16

17 gruppen. En endring av bunnfradraget vil endre sammensetningen i gruppen av eiendommer med midlere skatt, ved at store eiendommer med flere bunnfradrag kommer rimeligere ut enn hva sammenlignbare eiendommer uten flere bunnfradrag vil oppleve. Dagens ordning later til å ha betydelig større aksept i befolkningen enn da bunnfradraget var større. En endring av promillesatsen, uten at bunnfradraget endres, vil utgjøre om lag 16 mill. kr. for hver 0,5 promille. For en gjennomsnittlig boligeiendom (slik denne er definert i KOSTRA sammenheng) vil en slik endring utgjøre i overkant av 500,- kr. pr. år. Flere bunnfradrag vil redusere grunnlaget for beregningen og også kostnadseffekten ved regulering av promillesatsen. Rådmannens forslag innebærer en økning i skattesatsen på 1,6 promille, og uforandret bunnfradrag. For en gjennomsnittlig boligeiendom vil dette utgjøre en økning på om lag kr. 1700,- fra 2009 til Det er ikke foreslått økning av skattesatsen videre i økonomiplanperioden og økningen som fremkommer i økonomiplanen skyldes tilvekst av nye bygg på eksisterende eiendommer. Renterefusjon knyttet til investeringer Tromsø kommune mottar rentekompensasjon fra staten gjennom ulike ordninger. Følgende ordninger, med ett samlet beregningsgrunnlag pr på 365,8 mill.kr, gjelder for tiden; - Investeringer i grunnskolen reform 97 - Investeringer innenfor eldreomsorg - Investeringer vedrørende skoleutbygging / opprustning - Investeringer i skolebygg / svømmebasseng Tabellen nedenfor antatt utvikling i rentestøtte tilknyttet disse ordninger i økonomiplan Det er budsjettert med 4 % rente i og 5 % rente i Tabell: Rentekompensasjon investeringer (i mill. kr) Refusjon grunnskolen -4,9-4,7-4,5-4,3 Refusjon eldreomsorg -8,7-8,5-9,3-9,1 Refusjon skoleutbygging -6,4-6,4-8,0-8,0 Refusjon skolebygg / basseng -2,8-6,4-8,0-8,0 SUM -22,8-26,0-29,8-29,4 Inntekter fra kommunale foretak Overskudd fra de kommunale foretakene skal innarbeides som inndekning dersom kommuneregnskapet viser underskudd jf. Kommuneloven. Ved balanse i kommuneregnskapet kan kommunestyret bestemme hvor stor andel av overskuddet som skal inntektsføres i kommuneregnskapet. Rådmannen har videreført overføringen fra Tromsø Parkering KF på 4,0 millioner kroner som ble vedtatt i økonomiplan Rådmannen har i foreliggende økonomiplan ikke tatt høyde for at kommunekassen må dekke inn eventuelle underskudd som foretakene ikke selv klarer å dekke. 17

18 Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 3,1 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: 2009 Vekt 2010 Vekt Lønnsvekst 5,0 0,63 3,5 0,67 Varer/tjenester 3,6 0,37 2,3 0,33 Deflator 4,5 1,00 3,1 1,00 Tjenesterammene for 2010 justeres i henhold til den kommunale deflatoren. Deflatoren benyttes også i hovedsak for den generelle prisjusteringen av kommunale avgifter og gebyrer. Unntaket fra dette er selvkostgebyrene. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger fra selskapene og egne beregninger lagt til grunn. Beregningene gir følgende pensjonssatser for 2010(arbeidsgivers andel): KLP 16,54 % av brutto lønnsutgift (reduksjon) SPK 12,4 % av brutto lønnsutgift (økning) VITAL 17,22 % av brutto lønnsutgift (økning) Endringene i pensjonspremiene er innarbeidet i rammene. 18

19 Finansforvaltning Langsiktig gjeld / Kapitalutgifter Utvikling og sammensetning av lånegjeld Tabellen nedenfor viser årlige antatte låneopptak i økonomiplan Tabell: Nye låneopptak (i mill.kr) Lån - Ordinære skattefinansierte investeringer Lån Vann og avløp Lån - Barnehageutbygging 10 8 Lån andre inntektsgivende tiltak Lån rentestøtte skoleutbygging 87 Startlån Sum nye låneopptak Basert å ovennevnte låneopptak vil utviklingen i kommunens samlede lånegjeld bli som følger; Tabell: Endring i lånegjeld (i mill. kr) Opptak av nye lån Avdrag inkl startlån =Endring i lånegjeld Lånegjeld pr Kommunens samlede lånegjeld øker sterkt i første del av planperioden. Dette skyldes utbygging av Tromstun skole og ny brannstasjon. Lånegjelda stabiliseres så gradvis utover i perioden, og ved utgangen av 2013 vil samlet lånegjeld i Tromsø kommune utgjøre 4,87 mrd.kr. Deler av denne økningen i lånegjeld er knyttet opp til inntektsgivende investeringer. Det gjelder blant annet låneopptak til; - Vann og avløp og (VA) hvor renter og avskrivninger dekkes av kommunale avgifter - Statlig rentestøtteordning til skolebygg og svømmebasseng - Lån til ulike boligformål hvor husleie dekker renter og avdrag - Startlån i Husbanken som kun er en videreformidling av lån. Låneopptak til ordinære investeringer må dekkes av kommunens frie inntekter. Ut fra kommunens driftsøkonomi er det en klar målsetning om å stabilisere og redusere årlige kapitalutgifter. Nødvendig utbygging innenfor kommunens kjerneområder - skole og pleie- og omsorg, har gjort det vanskelig å redusere låneopptak til ordinære investeringer de senere år. I slutten av planperioden reduseres imidlertid investeringsnivået i en slik at grad at skattefinansierte lånegjeld reduseres noe. 19

20 Sammenfattet vil sammensetning av kommunens lånegjeld bli som følger i økonomiplan ; Tabell: Sammensetning lånegjeld (i mill.kr) Ordinære investeringer (skattefinansierte) Kommunale boliger VA-sektoren Investeringer i grunnskolen reform Lån Fokuskvartalet Startlån - Husbanken Lån med rentestøtte - skoleutbygging Lån utbygging barnehagereform SUM LÅNEGJELD Renteinntekter Det er budsjettert med 4 % rente i , mens det forventer noe høyere rente utover i perioden og man budsjetterer derfor med 5 % i årene på kommunens plasseringer. Kommunens likviditet reduseres noe i planperioden som følge av at ordning med fondsavsetninger til dekning av ubetalte avdrag bortfaller. Det forventes årlige renteinntekter på 20 mill.kr i Utbytte fra Troms Kraft AS Det budsjetteres med årlig utbytte på 48 mill.kr i fra kraftselskapet. Dette er på samme nivå som i Kapitalutgifter Renteanslag Renteanslaget fastsettes til 4 % i , mens for årene budsjetteres det med 5 %. Dette gjelder for nye låneopptak, og for eksisterende lån med flytende rentebetingelser. Renteanslaget er basert på forventet rentebane fra Norges Bank med et risikotillegg på 0,5-1 %. Det er knyttet stor usikkerhet til fremtidige renteanslag fordi det vanskelig å anslå hvor lenge de økonomiske nedgangskonjunkturene vil vare. Avdragstid Kommunelovens 50 nr 7a) regulerer hvor store årlig avdrag en kommune må utgiftsføre. Hver kommune skal betale avdrag i en slik grad at avdragstiden på kommunes lån er lavere enn gjennomsnittlig veid levetid på kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Tabell nedenfor viser oversikt over vektet gjenværende levetid på Tromsø kommunes anleggsmidler og budsjetterte årlige avdrag. 20