Politisk behandling: Utvalg/komité:

Transkript

1 Tromsø kommune ØKONOMIPLAN Utvalg/komité: Politisk behandling: Dato Planutvalget Arbeidsmiljøutvalget Kultur, idrett og oppvekstkomiteen Miljø, energi og transportkomiteen Helse og omsorgskomiteen Finans og byggutvalget Formannskap Off. ettersyn Kommunestyre Rådmannens forslag, 6. november 2008

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Sammendrag... 4 Fokusområder... 5 Rådmannens forslag til vedtak av årsbudsjett for 2009 og økonomiplan for Befolkningsutvikling... 9 Frie inntekter Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Finansforvaltning Hovedoversikt tjenesterammer Tjenesteramme 1001 Politisk styring Tjenesteramme 1002 Administrativ styring, støtte Tjenesteramme 2002 Bygg, eiendomsdrift og boligtjeneste Tjenesteramme 3002 Barnevernstjenesten Tjenesteramme 3003 Kommunale/private barnehager Tjenesteramme 3004 Grunnskole/voksenopplæringen/SFO Tjenesteramme 4001 Pleie og omsorg Tjenesteramme 5001 Kommunehelsetjenester Tjenesteramme 5002 Sosiale tjenester/forebygging/rus Tjenesteramme 6001 Kultur og idrett Tjenesteramme 7001 Forebygging/beredskap brann og ulykker Tjenesteramme 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging Tjenesteramme 7003 Samferdsel Tjenesteramme 9802 Vann og avløp De kommunale foretakene Investeringer Detaljert oversikt ordinære investeringer Vann og avløp Detaljert oversikt investeringer Vann og avløp Hovedoversikt investeringer Politisk behandling av arbeidsdokument II Vedtak hvor finansiering søkes innarbeidet i økonomiplan Hovedoversikt 1A og 1B Kommunale avgifter og gebyrer

3 Innledning Rådmannens forslag til økonomiplan for er det 3. dokumentet i økonomiplanprosessen. Innholdet i dokumentet må ses i sammenheng med de to fremlagte Arbeidsdokumentene, og hvor særskilt Arbeidsdokument II gir en nærmere beskrivelse av tjenesterammene. Rådmannens forslag bygger videre på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009, tidligere vedtak fattet av kommunestyret i Tromsø og analysen som fremkommer i årets KOSTRA-rapport. Årets statsbudsjett ga en økning i kommunens frie inntekter på 118 millioner kroner. Beregnet avsetning til pris- og lønnsvekst ut fra forutsetningene i statsbudsjettet er 80 mill.kr. Dette gir en realvekst på 38 millioner kroner. Da Arbeidsdokument I ble behandlet synliggjorde rådmannen en ubalanse i 2009 på 9 millioner kroner denne er dekket opp. Videre var i foreliggende økonomiplan forutsatt at det skulle avsettes 15 millioner kroner i 2008 til bruk i Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen kommunen er i synes det ikke forsvarlig å legge til grunn at denne avsetningen av midler vil skje i Lønnsveksten i 2008 blir høyere enn det vi har fått kompensert for, og helårsvirkningen av dette må dekkes inn i Strømutgiftene forventes å øke med 11,5 millioner kroner utover den avsatte pris- og lønnsveksten, og må dekkes av de økte frie inntektene. Videre foreslår rådmannen å tilbakeføre rammekuttet som ble gjort på vedlikeholdsbudsjettet for å dekke opp for kostnadene knyttet til eiendomsskatteprosjektet. Dette utgjør 4 millioner kroner. Barnevernet er styrket med 1 million kroner og skole er styrket med 2 millioner kroner utover revidert budsjett for Videre er det i løpet av året 2008 gjort vedtak som må følges opp med helårsvirkning fra Dette gjelder blant annet ferdigstillelse av eiendomsskatteprosjektet hvor det vil påløpe 2,4 millioner kroner i Også dette spiser av veksten. Videre er det tilført midler til økt forsikringspremie og delvis dekning av økte utgifter til tilskudd for HT og Symfoniorkesteret. Prisjustering av tilskuddet til Kirkelig Fellesråd på ca. 1 million kroner må også dekkes av veksten. Dette innebærer at til tross for økningen i frie inntekter er det en stram økonomisk situasjon for kommunen, og økonomiplanen stiller store krav til prioritering fra kommunestyrets side dersom man ønsker å styrke noen områder. En måte å øke det politiske handlingsrommet på er å redusere låneopptaket. En reduksjon av låneopptaket med 100 millioner kroner i 2009 vil frigjøre over 8 millioner kroner i budsjettet for Rådmannens forslag legger opp til et fortsatt ekspansivt investeringsprogram. Tromsø kommune har i lengre periode hatt sterk fokus på renovering av skolebygg og utbygging av barnehager. Dette fortsetter også i denne økonomiplanperioden. Det er imidlertid viktig at veksten nå stanser opp, slik at vi på sikt kan frigjøre midler til vedlikehold slik at vi kan ta vare på den store bygningsmassen innenfor skole og barnehager. Usikkerheten knyttet til kommunens regnskapsresultat for 2008 og den generelle uroen i økonomien bidrar til å forsterke den stramme økonomiske situasjonen for kommunen. I en stram økonomisk situasjon ser rådmannen det som særdeles viktig at driftsnivået ikke øker utover det som er foreslått. Den generelle økonomiske usikkerheten vil knytte seg til både inntektssiden, hvor skatteinntektene er et viktig element, men også til utgiftssiden. Svingningene i finansmarkedet gjør det vanskeligere å forutsi rentenivået i perioden, og det 3

4 vil også kunne medføre økt arbeidsledighet og dermed økt behov for kommunens tjenester innenfor områder som bolig og sosial. Den fremlagte økonomiplanen viser at det fremdeles er nødvendig med sterk fokus på økonomistyring i organisasjonen. Innenfor pleie og omsorg forutsettes det at nedstyringsprosessen som startet i år fullføres. Innenfor skole forutsettes det at den økte satsingen på norsk og matematikk som regjerningen legger opp til på årstrinn må tas innenfor eksisterende budsjettramme. Det må stilles krav til effektivisering i hele organisasjonen dersom vi ikke skal få en forverret økonomisk situasjon. Det er derfor svært viktig at arbeidet med satsing på IKT fortsetter ved at vi følger opp IKT-planen for skole, videreutvikler bruk av IKT innenfor pleie og omsorg, får etablert et overordnet kvalitetssystem for hele organisasjonen, tar i bruk digitale skjema for innbyggerne og øker bruken av digitale verktøy i personalforvaltningen. Videre ønsker rådmannen å øke organisasjonens kompetanse på endringsledelse. Kravene til omstillingsdyktighet vil øke i en vanskelig økonomisk situasjon, og forventingene til økonomisk styring forsterkes. Sammendrag Rådmannen viderefører hovedlinjene fra vedtatt økonomiplan gjennom dette forslaget til økonomiplan for Driftsbudsjettet for 2009 har en nettoramme i overkant av 2,3 milliarder kroner. Investeringsbudsjettet i 2009 er på 646 mill.kr hvorav bygging av ny brannstasjon og Tromstun skole er de største prosjektene. Totalt i perioden er investeringsprogrammet i overkant av 1,8 milliarder kroner. Rådmannen har i Arbeidsdokument I-08 påpekt at det er viktig at den skattefinansierte delen av investeringene ikke øker da Tromsø kommune er en kommune med høy gjeld sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner. I rådmannens forslag øker ikke de skattefinansierte lånene øker i perioden, de reduseres med 65 millioner kroner i hele økonomiplanperioden. Også fremtidig rentenivå vil påvirke Tromsø kommune sterkere enn mange andre kommuner på grunn av den høye lånegjelden. Rådmannen har lagt til grunn en rentesats på 6 % i 2009 og 5% i 2010 til Rådmannen øker ikke skatteinngangen i 2009 utover økning i skattøre, og har ikke lagt til grunn noen vekst i skatteinntektene i økonomiplanperioden. På bakgrunn av den økonomiske utviklingen for kommunesektoren har rådmannen forutsatt at lønnsveksten i perioden fra blir lavere enn den forventes å bli neste år. Kompensasjon for merverdiavgift investering føres fra 2009 i investeringsbudsjettet noe som rådmannen innarbeidet i økonomiplan Rådmannen viderefører utbytte fra Troms Kraft AS med 48 millioner kroner i forslaget til økonomiplan I tillegg viderefører rådmannen overføringen fra Tromsø Parkering KF med 2,5 millioner kroner. Rådmannen vil peke på at det er en noen forhold som kan påvirke utviklingen i kommuneøkonomien fremover. Finansmarkedene er ustabile og prognosene om rentenivå 4

5 fremover varierer mye. Dersom fremtidig rentenivå økes vesentlig i forhold til det rådmannen har lagt til grunn vil dette medføre netto høyere renter og avdrag for kommunen. Uroen i finansmarkedene har også spredt seg til arbeidsmarkedet og det forventes noe høyere arbeidsledighet fremover. Høyere arbeidsledighet kan påvirke skatteinngangen til kommunen. Rådmannen har derfor ikke lagt inn reell vekst utover endring i skattøre i forslaget til økonomiplan. Fokusområder I forbindelse med behandlingen av Arbeidsdokument I gjorde kommunestyret vedtak om følgende fokusområder: Kunnskap i skolen Kvalitet i omsorgen På bakgrunn av dette ble det arbeidet frem et grunnlag for en satsing på disse områdene som ble presentert i Arbeidsdokument II. Ved behandling av Arbeidsdokument II gjorde kommunestyret vedtak om blant annet at dersom Tromsø kommune tilføres friske midler skal disse tilføres tiltak/tjenester som støtter opp under fokusområdene i vedtatt kommuneplan, og i økonomiplan Videre står det i vedtaket at det skal legges spesiell vekt på forebyggende arbeid med særlig fokus på idrett, kultur og fritid, samt å intensivere arbeidet med prosjektet fullsykehjemsdekning. Kommuneplanen peker på 7 hovedutfordringer: a) Videreutvikle kommunens rolle som nasjonalt senter for nordområdene, og som kompetansesenter med regionalt utviklingsansvar. b) Bidra aktivt til å fremme nyskaping og utvikle et vekstkraftig næringsliv. c) Videreutvikle de fortrinn som ligger i kommunens tradisjon og egenart som åpen, inkluderende og raus. d) Legge til rette for en fremtidsrettet miljøvennlig bystruktur. e) Arbeide for at Tromsø skal være et robust samfunn som kan mestre uforutsette hendelser og situasjoner. f) Sikre gode levekår og likeverdige tjenester til hele befolkningen. g) Utvikle byområdet og sentrum med vekt på økt tilrettelegging for barn, der særlig trivsel og utfoldelse på barns premisser blir ivaretatt. I økonomiplan ble følgende fokusområder vedtatt: Miljø 5

6 Folkehelse Nordområdesatsing På bakgrunn av dette har ikke rådmannen klart å få frem noen enhetlig profil/satsing i økonomiplanperioden. Vi har videreført noen av de tiltakene som var foreslått i økonomiplanen for , og forsøkt å synliggjøre hvordan vi jobber med å oppfylle krav til kvalitet i omsorgen og kunnskap i skolen. Et viktig miljøtiltak er sanering av Tromsø Havn. Kommunestyret har fra 2005 gjort flere vedtak om opprenskning av havbunnen i Tromsø havn. Arbeidet vil starte opp i 2009 og er beregnet ferdig i Kostnadene er grovt anslått til ca rundt 60 mill kroner, men kan også bli høyere. Staten dekker betydelige deler av kostnadene, opp til 50 %. I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget 113 mill til undersøkelser og oppryddingstiltak i flere kommuner, deriblant til Tromsø kommune. I januar 2008 inviterte Statens Forurensningstilsyn kommunene til å søke om midler. Kommunestyret vedtok i juni 2008 å søke SFT om tilskudd på minimum 50 % av de totale kostnadene (sak 114/08). En detaljert søknad er sendt fra kommunen v/tromsø Havn. Rådmannen er kjent med at SFT er innstilt på å bevilge et betydelig beløp til Tromsø kommune. Brev om dette er ventet i nærmeste framtid. Kommunestyret vedtok i juni at kommunen og Tromsø Havn sammen skal utarbeide et finansieringsopplegg for den kommunale andelen. Rådmannen vil samtidig vurdere om en vil benytte muligheten for at Tromsø Havn kan forskuttere kommunens bidrag. I brevet fra januar 2008 ga SFT tilbakemelding om at de kunne forskuttere deler av kommunens andel hvis dette var hensiktsmessig. En kommunal andel vil dermed kunne fordeles over flere år. Rådmannen har ikke innarbeidet dette i den fremlagte økonomiplanen, og forutsetter at Tromsø Havn kan forskuttere denne kostnaden. 6

7 Rådmannens forslag til vedtak av årsbudsjett for 2009 og økonomiplan for Skattøret for 2009 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 2. Utskriving av eiendomsskatt for Det utskrives eiendomsskatt i Tromsø kommune for alle eiendommer i hele kommunen. Eiendomsskatten for 2009 skrives ut med skattesats 2,3 promille for boligeiendommer og 4,3 promille for alle andre typer eiendommer. Bunnfradrag settes til kr ,- Etter eiendomsskatteloven 7a skal det innvilges fritak for eiendomsskatt for så vidt gjelder private barnehager og skoler, som ikke driver på kommersielt grunnlag. Videre kan eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner som ivaretar kommunens gavn eller tarv og som ikke driver på kommersielt grunnlag, herunder idrettsanlegg som er åpne for alle, av kommunestyret innvilges fritak for eiendomsskatt. Eiendomsskatt og kommunale eiendomsavgifter forfaller til betaling 1.4 og Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Kommunale avgifter og gebyrer vedtas i henhold til vedlegg. 5. Tjenesterammene vedtas i henhold til hovedoversikt drift. 6. Rådmannen gis fullmakt til å fordele budsjetter til resultatenhetene. 7. Rådmannen gis fullmakt til å fordele fellesposter ut på tjenesterammene. Dette gjelder lønnsøkning, pensjon og arbeidsgiveravgift. 8. Kulturhuset beholder 30 % av momskompensasjonen, mens 70 % tilbakeføres kommunekassen. 9. De kommunale foretakene Tromsø Parkering, Tromsø Havn og Kulturhuset får kompensasjon for utgifter som følge av økt arbeidsgiveravgift fra 5,1% til 7,9%. 10. Tromsø Kinos husleie for settes til kr. 11. Investeringer vedtas i henhold til hovedoversikt investering. 12. Lånerammen for ordinære investeringer settes til 259 millioner kroner i Låneopptak for ordinære investeringer for perioden settes til henholdsvis 173 millioner kroner, 94 millioner kroner og 45 millioner kroner. 7

8 13. Til finansiering av nybygg / anskaffelser søkes opptatt lån i år 2009 på til sammen 586 mill.kr. Lånet fordeler seg slik: - Lån til ordinære investeringer: 259 mill.kr - Lån til VAR-sektoren: 166 mill.kr - Lån barnehageutbygging: 32 mill.kr - Lån boligformål: 23 mill.kr - Lån rentestøtte: 28 mill.kr - Lån andre inntektsgivende formål: 8 mill.kr - Startlån, Husbanken: 70 mill.kr 14. Det tas opp startlån i Husbanken med 70 millioner kroner i Tromsø kommunes trekkrettighet (kassekreditt) for 2009 settes til 90,5 mill. kroner i Sparebank1 Nord-Norge. 8

9 Befolkningsutvikling Fremtidig tjenesteproduksjon bør blant annet planlegges ut fra prognoser om fremtidig befolkningsutvikling i kommunen. Tromsø kommune utarbeider prognoser på skolekretsnivå (byområdet) i statistikkprogrammet Kompas. Revisjonen av prognosen fra 2006/2007 krever justering av boligbyggeprogrammet. Inntil dette arbeidet er fullført vil en bruke siste prognose på kommunenivå fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som ble lagt frem våren Det utarbeides flere alternativer med ulike vekstforutsetninger, men alternativet med middels nasjonal vekst er det som presenteres her og som anbefales brukt av KS. Befolkningens vekst og sammensetning er en viktig faktor for hvordan tjenesteproduksjonen skal innrettes. I det følgende vil derfor veksten på kommunenivå og innen ulike aldersgrupper presenteres. I vedtak til Kommuneplan ble det fastsatt et vekstanslag på 1,2 % i året. Faktorene som styrer befolkningsveksten er i begrenset grad under kommunens virkemiddelapparat. Det som er viktig for Tromsø generelt sett er å være attraktiv som bostedskommune. Også i denne sammenhengen vil gode velferdstilbud og et spennende kulturtilbud være viktig. I figuren under kan en se hvilken vekst som er beregnet for Tromsø i SSBs siste prognose for middels nasjonal vekst. I økonomiplanperioden forventes det en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,37 %, mens det er anslått en mer dempet vekst på 1,17 % de påfølgende åtte årene SSB framskrivning for Tromsø med forutsetninger om middels nasjonal vekst. Kilde SSB ,6 1, ,23 1,35 1,39 1,38 1,38 1,33 1,34 1,26 1,19 1,14 1,09 1,05 0,99 1,2 1 0, Befolkningstall SSB MMMM Årlig vekst i % 0,6 0, ,2 0 0 Siste off Prognose 2009 Prognose 2010 Prognose 2011 Prognose 2012 Prognose 2013 Prognose 2014 Prognose 2015 Prognose 2016 Prognose 2017 Prognose 2018 Prognose 2019 Prognose

10 For å kunne vurdere fremtidige behov for kommunale tjenester må en også se nærmere på hvordan de ulike aldersgruppene i kommunen forventes å endre seg i økonomiplanperioden. Det gjelder særlig de aldersgruppene som er store brukergrupper. Som figuren under viser så forventes det en vekst i antallet barn i barnehagealder både i økonomiplanperioden og fra 2012 til Det betyr at en fortsatt må arbeide for å øke barnehagedekningen. Antallet barneskolebarn forventes å gå noe ned i økonomiplanperioden, for deretter å øke igjen frem mot Det vil derfor være uhensiktsmessig å bygge ned den fysiske kapasiteten i sentrumsskolene, for deretter å møte øke den like mye igjen i løpet av neste fireårsperiode. Fordelingen av ny boligbygging vil selvfølgelig ha innvirkning på hvordan veksten fordeler seg på de ulike barneskolekretsene, dette krever nøye samhandling mellom areal-boligplanlegging og skoleplanlegging. Ungdom i alderen for videregående utdanning vil fortsatt bli flere og den unge voksengruppen øker merkbart i økonomiplanperioden. Etter 2012 vises denne veksten demografisk sette i gruppen år. Boligmarkedets utvikling vil være en viktig faktor for om disse unge voksne velger/kan velge å slå seg ned i Tromsø. Kultur- og utelivsbyen Tromsø vil fremdeles ha et press fra kommunens unge befolkning. Den store etterkrigsgenerasjonen begynner å komme over i pensjonistenes rekker og forventes å øke med hele 19,6 % i økonomiplanperioden. Jf. tabell. I perioden blir økningen enda større med vel 40 %. Utviklingen i helse vil være en viktig faktor i forhold til om disse vil forventes å få andre behov for kommunale tjenester enn dagens eldre. Valg mht bolig i denne aldersgruppen vil kunne komme til å sette sitt preg på boligmarkedet. Gruppen fra 90 år og over vokser med nær 7 % i økonomiplanperioden. Så selv om det antallsmessig ikke er så mange med 17 flere over 90 år i økonomiplanperioden og 60 personer i neste fireårsperiode, så vil likevel tjenesteytingen kunne bli presset. Igjen er det helsemessige aspekter og sykdomsutvikling som vil være avgjørende for tjenestebehovet. 10

11 Prosentvis endring fra 2008 til 2012 og fra 2012 til 2018 i de ulike aldersgruppene. Kilde: SSB MMMM år år 0,51 3,45 6,88 22, år 19,65 40, år 10,68 7, år år -0,97 3,82 2,36 14, år 5,60 19, år år 6-12 år 0-5 år -2,31 7,13-9,20 2,52 5,46-5,02 5,15 4,39 Prosentvis endring fra Prosentvis endring fra 2008 til ,00-10,00 0,00 10,00 20,00 30,00 40,00 50,00 % Tabell: Folketallet i Tromsø kommune Offisielt tall 1. januar 2008 Beregnet 1. januar 2012 Beregnet 1. januar 2018 Endring år år år år år år år år år år år Sum Kilde: SSB MMMM

12 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (på alminnelig inntekt og formue), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke-øremerkede statlige tilskudd. Endringer i kommunesektorens inntekter for 2008 Sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett er anslåtte skatteinntekter i 2008 oppjustert med 1 milliard kroner, fordelt med 900 millioner kr på kommunene og 100 mill. kr på fylkeskommunene. Samtidig er kostnadsveksten oppjustert fra 4,8 prosent til 5,6 prosent, blant annet fordi lønnsoppgjøret innebar høyere tillegg enn det som ble anslått i revidert nasjonalbudsjett Dette innebærer at realverdien av kommunesektorens inntekter reduseres med 2 milliarder kroner. Samlet sett innebærer dette at den reelle inntektsveksten i 2008 blir noe svakere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Veksten i samlede inntekter i 2008 anslås nå til 3,2 mrd. kr mot 3,7 mrd. i RNB. De frie inntektene anslås nå redusert med 0,2 mrd. kr i 2008, mot en økning på 0,2 mrd. kr i RNB. Skatteanslag fra regjeringen for 2008(i statsbudsjettet for 2009) tilsier en skattevekst på 5 % i Tromsø kommune legger derimot til grunn en skattevekst på 2,8% noe som medfører at skatt og rammetilskudd forventes å bli 10 millioner kroner lavere enn budsjettert jfr Økonomirapport II-08. Kommunenes frie inntekter i 2009 Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. For Tromsø kommune innebærer regjeringens opplegg for frie inntekter en realvekst på 38 millioner kroner i forhold til revidert budsjett Tabellen under viser beregnet vekst ut fra budsjett og prognose regnskap 2008.(tall i 1000) Vedtatt budsjett 2008 Revidert budsjett 2008* Prognose regnskap 2008 Beregnet 2009 etter statsbudsjett Endring i forhold til revidert budsjett 2008 Rammetilskudd Skatt Sum frie inntekter Psykiatrimidler inn i rametilskuddet Sum endring Frie Inntekter Beregnet avsetning pris og lønnsvekst ihht. kommunal deflator i Realvekst frie inntekter * Hensyntatt Økonomirapport II-08 Skatteøkningen fra 2008 til 2009 er ca 58 millioner kroner og er estimert endring i skattøre fra 12,05% i 2008 til 12,80% i Rådmannen har ikke lagt inn skattevekst i økonomiplanen utover dette. Tilskudd som fordeles i inntektssystemet Rammetilskudd fremkommer som summen av innbyggertilskuddet og tilskuddene: Nord- Norge-tilskudd, regionaltilskudd, skjønnstilskudd og tilskuddet knyttet til selskapsskatten. Nord-Norge-tilskudd og regionaltilskuddet er begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Tilskuddene skal bidra til et bedre tjenestetilbud og høy kommunal sysselsetting i områder 12

13 med et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddene gis som et kronebeløp per innbygger med geografisk differensierte satser. Endringer i inntektssystemet fra 2009 Ordningen med kommunal selskapsskatt avvikles Beløp tilsvarende selskapsskatten legges over i skatt på alminnelig inntekt og formue. Argumenter for å avvikle selskapsskatten er at den er ustabil og lite forutsigbar som inntekt da skattegrunnlaget for selskapsskatten er mer konjunkturfølsom enn det øvrige skattegrunnlaget. Skatteandelen reduseres Skatteandelen reduseres fra 47,2 % (2008-nivå) til 45 % av kommunesektorens samlede inntekter. Begrunnelse for denne endringen er at skatteinntektene er svært ujevnt fordelt mellom landets kommuner samt at skatteinntektene er betydelig mer uforutsigbare enn rammetilskudd. Øke symmetrisk inntektsutjevning fra 55 til 60 % ( til 57% i 2009) Det er store forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene, dess høyere inntektsnivå dess bedre tjenestetilbud. For å oppnå et jevnere tjenestetilbud vil regjeringen øke nivået på inntektsutjevningen. Distriktspolitisk tilskudd dvs Nord-Norge tilskudd videreføres Dagens distriktspolitiske tilskudd(dvs Nord-Norge tilskudd og regionaltilskudd) ivaretar Nord-Norge og kommuner med mindre enn innbyggere. Regjeringen ønsker imidlertid at kommuner med også mer enn innbyggere og lokalisert i Sør-Norge skal motta tilskudd. Derfor utvides de distriktspolitiske virkemidlene. Innføring av veksttilskudd Vekstkompensasjon skal gis kommuner med sterk befolkningsvekst, for å redusere kortsiktige utfordringer mange vekstkommuner opplever som følge av store investeringsbehov og høyt lønnsnivå. Vekstgrense: Tildeles kommuner som i løpet av de siste tre årene har en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 175 % av landsgjennomsnittet. Skattegrense: Kommuner med skatteinntekter som er lavere enn 140 % av landsgjennomsnittet de siste tre år. Oppdatering av folketall Dagens ordning med at folketallet oppdateres midt i budsjettåret endres til å benytte befolkningstall fra 1.juli året før budsjettåret. Dette vil styrke forutsigbarheten, men kommuner i vekst vil tape på denne omleggingen. I tillegg gis det et eget hovedstadstilskudd samt at dagens overgangsordning erstattes med et helhetlig inntektsgarantitilskudd(ingar). Inntektsgarantitilskuddet skal kompensere kommuner med et sterkt negativt avvik fra landsgjennomsnittlig utvikling i rammetilskuddet ved at kommune får kompensert utvikling i rammetilskuddet som ligger mer enn 300 kroner lavere enn landsgjennomsnittlig vekst pr. innbygger. 13

14 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger Utenfor overgangsord (inkl oppgavediff) Nord-Norge-tilskudd Ordinært skjønn Sum rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning "Bykletrekket" (anslag) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning Alle kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet er et fast beløp som for 2009 utgjør kroner 9500 per innbygger. Tilskuddet blir korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommunene ut fra ulike kriterier (utgiftsutjevning). Tabellen under viser hvilke kriterier som legges til grunn for korrigering av utgiftsbehov mellom kommunene. Kriteriene består av alderskriterier (kursiv) og ikke-alderskriterier. De ulike kriteriene er vektet og forteller hvor stor andel av det samlede beregnede utgiftsbehov som er knyttet til det bestemte kriteriet. Eksempelvis utgjør kriteriet innbyggere 6-15 år 31,2 % av samlet beregnet utgiftsbehov for kommunene. 14

15 Pr. innbygger hentet fra Stolp ark Utgiftsutjevn.2009 Utgiftsutjevning 2009 (1000 kr) Vekt Tillegg/ fradrag per innbygger (minus = trekk) Innb. 0-5 år 0, Innb år 0, Innb år 0, Innb år 0, Innb år 0, Innb. o/90 år 0, Skilte og separerte 0, Arbeidsledige 0, Dødelighet 0, Ikke-gifte over 67 år 0, Innvandrere 0, Reisetid 0, Sone 0, Nabo 0, PU over 16 år 0, PU under 16 år 0,004-8 Urbanitetskriterium 0, Landbrukskriterium 0, Basistillegg 0, (Tillegg/trekk kr per innb.) 1, Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Netto virkning statlig/private skoler Sum utgiftsutjevning For Tromsø kommune innebærer utgiftsutjevningen et samlet trekk i innbyggertilskuddet på 285,015 millioner kroner. Tromsø har dermed et beregnet utgiftsbehov som er lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig alderskriteriene som gir lavere beregnet utgiftsbehov. Tromsø får et betydelig trekk for antall innbyggere over 67 år og da særlig gruppen år. Tromsø får også lavere beregnet utgiftsbehov som en følge av andel psykisk utviklingshemmede i befolkningen. Tromsø får tillegg for antall barn i førskole- og skolealder samt urbanitetskriteriet. Det totale beregnede utgiftsbehovet for Tromsø kommune er 86,2 % av landsgjennomsnittet i Eiendomsskatt Fra og med budsjettåret 2009 vil kommunen få økte inntekter knyttet til utvidelsen av skattesonen fra bynære områder til hele kommunen på om lag 5,6 mill. kr. Dette er 1,4 mill. kroner lavere enn forutsetningen i forrige økonomiplan. Arbeidet med taksering av distriktet har medført at det også har vært nødvendig å gjøre justeringer i enkelte områder innenfor den gamle takstsonen. Skattetakstnemda har i møte bedt kommunestyret om å vurdere å gi fritak etter 7 i eiendomsskatteloven. Dette fordi at en ved gjennomgang av analysen i forbindelse med utvidelse av sonen for eiendomsskatt har nemdene sett at vedtaket om å ikke gi fritak i noen tilfeller vil gi urimelige utslag, for eksempel for bygdehus/idrettsanlegg i distriktet. 15

16 Rådmannen har i sitt budsjettforslag fulgt anbefalingen fra skattetakstnemda og lagt til grunn at det kan gis fritak etter 7 i eiendomsskatteloven. Rådmannen har samtidig tatt ut tilskudd til private barnehager, skoler og idrettsanlegg som ble vedtatt i økonomiplan for å kompensere for at det ikke lenger skulle gis fritak for eiendomsskatt. Det er forutsatt at fritak vil utgjøre 3 millioner kroner i året. Inntekten fra eiendomsskatt kan økes ved å redusere bunnfradraget eller øke promillesatsen. Motsatt vil en økning av bunnfradrag eller reduksjon av promillesats hver for seg eller i lag redusere inntekten. Med dagens satser belastes over halvparten av alle eiendommer, de fleste boligeiendommer, mellom kr pr. år i eiendomsskatt. En økning i promillesats uten at bunnfradraget endres vil medføre en kostnadsforskyvning for denne gruppen. En endring av bunnfradraget vil endre sammensetningen i gruppen av eiendommer med midlere skatt, ved at store eiendommer med flere bunnfradrag kommer rimeligere ut enn hva sammenlignbare eiendommer uten flere bunnfradrag vil oppleve. Dagens ordning later til å ha betydelig større aksept i befolkningen enn da bunnfradraget var større. En endring av promillesatsen, uten at bunnfradraget endres, vil utgjøre om lag 14,5 mill. kr. for hver 0,5 promille. For en gjennomsnittlig boligeiendom med ett bunnfradrag og skattetakst mellom 1 og 2 mill. kr. vil en slik endring utgjøre 400,- 900,- kr. pr. år. Flere bunnfradrag vil redusere grunnlaget for beregningen og også kostnadseffekten ved regulering av promillesatsen. Merverdiavgiftkompensasjon Fra 2009 føres all kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer mot investeringsbudsjettet noe som også rådmannen innarbeidet i økonomiplan Merverdiavgiftkompensasjonen for perioden er beregnet til: (mill. kr) Mva-kompensasjon drift 79,4 82,2 85,2 88,3 Mva-kompensasjon investering 62,5 70,8 49,3 22,8 Sum mva-kompensasjon 141,9 153,0 134,5 111,1 Renterefusjon knyttet til investeringer Tromsø kommune mottar rentekompensasjon fra staten gjennom ulike ordninger. Følgende ordninger, med ett samlet beregningsgrunnlag pr på 301,6 mill.kr, gjelder for tiden; - Investeringer i grunnskolen reform 97 - Investeringer innenfor eldreomsorg - Investeringer vedrørende skoleutbygging / opprustning I statsbudsjettet for 2009 er det i tillegg foreslått å bevilge 15 mrd.kr i rentestøtte over en 8 års periode rettet mot utbygging/rehabiltering av skoler og basseng i norske kommuner. Det antas at andelen som tilfaller Tromsø kommune i årene vil være på om lag 28 mill.kr årlig. Tabellen nedenfor viser antatt utvikling i rentestøtte tilknyttet disse ordninger i økonomiplan Det er budsjettert med 6 % rente i 2009 og 5 % rente i

17 Tabell: Rentekompensasjon investeringer (i mill. kr) Refusjon grunnskolen -5,1-4,9-4,7-4,5 Refusjon eldreomsorg -11,1-9,8-9,6-9,3 Refusjon skoleutbygging -9,6-8,0-8,0-8,0 Refusjon skolebygg / basseng -1,4-2,8-4,2 SUM -25,8-24,1-25,1-26,0 Tilskudd ressurskrevende tjenester Innslagspunktet blir som tidligere år prisjustert og blir fra 2009 kroner ,- mot tidligere. Heller ikke i 2009 blir brukere over 67 år inkludert i ordningen. Det er ikke budsjettert med økning utover 2008-nivå. Beløp i 1000-kroner Tilskudd ressurskrevende tjenester Omsorgsboliger og sykehjemsplasser Fra 2008 ble det innført et nytt investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgns tjenester uavhengig av alder, funksjonshemning og diagnose. I tillegg til eldre inngår bl.a. personer med psykisk sykdom, utviklingshemning og rusproblemer. Engangstilskudd dekker i gjennomsnitt 25 % av anleggskostnadene. Øremerkede psykiatrimidler Opptrappingsplanen for psykisk helse avsluttes i I tråd med planen innlemmes tilskudd til drift av kommunenes psykiske helsearbeid. Dette utgjør om lag 3,5 mrd. kr, herav om lag 56 mill. kr til storbytiltak. Enkelte tjenesteutviklingstiltak i kommunal sektor vil fortsatt følges opp gjennom statlige stimuleringstilskudd. Det foreslås å videreføre vel 95 mill. kr som øremerket tilskudd til igangsatte kompetansetiltak i kommunene, samt nye tiltak. Innlemming gir ikke større endringer i beløpsstørrelse for kommunene fordi driftstilskuddet allerede før innlemming er fordelt etter hovednøkkelen i inntektssystemet. Tromsø kommunes andel utgjør ca mill kroner i Inntekter fra kommunale foretak Overskudd fra de kommunale foretakene skal innarbeides som inndekning dersom kommuneregnskapet viser underskudd jf. Kommuneloven. Ved balanse i kommuneregnskapet kan kommunestyret bestemme hvor stor andel av overskuddet som skal inntektsføres i kommuneregnskapet. Rådmannen har videreført overføringen fra Tromsø Parkering KF på 2,5 millioner kroner som ble vedtatt i økonomiplan Rådmannen har i foreliggende økonomiplan ikke tatt høyde for at kommunekassen må dekke inn eventuelle underskudd som foretakene ikke selv klarer å dekke. 17

18 Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 4,5 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: 2008 Vekt 2009 Vekt Lønnsvekst 5,0 0,65 5,0 0,63 Varer/tjenester 2,8 0,35 3,6 0,37 Deflator 4,2 1,00 4,5 1,00 Tjenesterammene for 2009 justeres i henhold til den kommunale deflatoren. Deflatoren benyttes også i hovedsak for den generelle prisjusteringen av kommunale avgifter og gebyrer. Unntaket fra dette er selvkostgebyrene. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger fra selskapene og egne beregninger lagt til grunn. Beregningene gir følgende pensjonssatser for 2009: KLP 17,55 % av brutto lønnsutgift (reduksjon) STP 11,12 % av brutto lønnsutgift (uendret) VITAL 16,5 % av brutto lønnsutgift (uendret) Endringen i pensjonspremien til KLP er innarbeidet i rammene. Arbeidsgiveravgift Sats for arbeidsgiveravgift blir den samme i 2009 som i 2008 dvs 7,9 %. 18

19 Finansforvaltning Utvikling og sammensetning av lånegjeld Tabellen nedenfor viser årlige antatte låneopptak i økonomiplan Tabell: Nye låneopptak (i mill.kr) Lån - Ordinære skattefinansierte investeringer Lån Vann og avløp Lån - Boliger husleiedekning Lån - Barnehageutbygging Lån andre inntektsgivende tiltak Lån - rentestøtte Startlån Sum nye låneopptak Basert å ovennevnte låneopptak vil utviklingen i kommunens samlede lånegjeld bli som følger; Tabell: Endring i lånegjeld 2 (i mill. kr) Opptak av nye lån Avdrag inkl startlån =Endring i lånegjeld Lånegjeld pr Kommunens samlede lånegjeld øker sterkt i første del av planperioden. Dette skyldes utbygging av Tromstun skole og ny brannstasjon. Samtidig bygges flere ny barnehager for å sørge for full barnehagedekning i Tromsø. Lånegjelda stabiliserer seg etter hvert, og ved utgangen av 2012 vil samlet lånegjeld i Tromsø kommune utgjøre 4,95 mrd.kr. Deler av denne økningen i lånegjeld er knyttet opp til inntektsgivende investeringer. Det gjelder blant annet låneopptak til; - Vann og avløp og (VA) hvor renter og avskrivninger dekkes av kommunale avgifter - Lån til barnehageutbygging med statlig dekning av renter og avdrag - Lån til ulike boligformål hvor husleie dekker renter og avdrag - Startlån i Husbanken som kun er en videreformidling av lån. Låneopptak til ordinære investeringer må dekkes av kommunens frie inntekter. Ut fra kommunens driftsøkonomi er det en klar målsetning om å stabilisere og redusere årlige kapitalutgifter. Nødvendig utbygging innenfor kommunens kjerneområder - skole og pleie-og omsorg, har gjort det vanskelig å redusere låneopptak til ordinære investeringer de senere år. 1 Oversikten viser de faktiske låneopptak i 2008, og overførte låneopptak til Tallene er korrigert for avdragsavsetninger 3 Inkl. overførsel av 77,8 mill.kr i lån til Remiks Tromsø KF 19

20 Sammenfattet vil sammensetning av kommunens lånegjeld bli som følger i økonomiplan ; Tabell: Sammensetning lånegjeld (i mill.kr) Ordinære investeringer (skattefinansierte) Kommunale boliger VA-sektoren Investeringer i grunnskolen reform Lån Fokuskvartalet Startlån + div. andre utlån Lån med rentestøtte - skoleutbygging Lån utbygging barnehagereform SUM LÅNEGJELD Renteinntekter Det er budsjettert med 6 % rente i 2009, mens det forventes lavere rente utover i perioden og rådmannen budsjetterer derfor med 5 % i årene på kommunens plasseringer. Kommunens likviditet har vært god de siste år som følge av blant annet høy andel ubrukte lånemidler og fondsavsetninger. Det forventes årlige renteinntekter på 24 mill.kr i 2009, og 20 mill.kr årlig i perioden Utbytte fra Troms Kraft AS Det budsjetteres med årlig utbytte på 48 mill.kr i fra kraftselskapet. Dette er på samme nivå som i Kapitalutgifter Renteanslag Renteanslaget fastsettes til 6 % i 2009, mens for årene budsjetteres det med 5 %. Dette gjelder for nye låneopptak, og for eksisterende lån med flytende rentebetingelser. Pengemarkedsrentene (NIBOR) ligger for tiden ligger på om lag 6,50 %, men det forventes at markedsrentene gradvis reduseres i takt med at styringsrentene i Norges Bank går ned og at rentepåslaget til norske banker normaliseres. Renteanslaget er basert på forventet rentebane fra Norges Bank med et risikotillegg på 0,5-1 %. Det er knyttet stor usikkerhet til fremtidige renteanslag fordi det vanskelig å anslå hvor mye norsk økonomi vil påvirkes av pågående finansuro. Avdragstid 20