Politisk behandling: Utvalg/komité:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Politisk behandling: Utvalg/komité:"

Transkript

1 Tromsø kommune ØKONOMIPLAN Utvalg/komité: Politisk behandling: Dato Planutvalget Arbeidsmiljøutvalget Kultur, idrett og oppvekstkomiteen Miljø, energi og transportkomiteen Helse og omsorgskomiteen Finans og byggutvalget Formannskap Off. ettersyn Kommunestyre Rådmannens forslag, 6. november 2008

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Sammendrag... 4 Fokusområder... 5 Rådmannens forslag til vedtak av årsbudsjett for 2009 og økonomiplan for Befolkningsutvikling... 9 Frie inntekter Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Finansforvaltning Hovedoversikt tjenesterammer Tjenesteramme 1001 Politisk styring Tjenesteramme 1002 Administrativ styring, støtte Tjenesteramme 2002 Bygg, eiendomsdrift og boligtjeneste Tjenesteramme 3002 Barnevernstjenesten Tjenesteramme 3003 Kommunale/private barnehager Tjenesteramme 3004 Grunnskole/voksenopplæringen/SFO Tjenesteramme 4001 Pleie og omsorg Tjenesteramme 5001 Kommunehelsetjenester Tjenesteramme 5002 Sosiale tjenester/forebygging/rus Tjenesteramme 6001 Kultur og idrett Tjenesteramme 7001 Forebygging/beredskap brann og ulykker Tjenesteramme 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging Tjenesteramme 7003 Samferdsel Tjenesteramme 9802 Vann og avløp De kommunale foretakene Investeringer Detaljert oversikt ordinære investeringer Vann og avløp Detaljert oversikt investeringer Vann og avløp Hovedoversikt investeringer Politisk behandling av arbeidsdokument II Vedtak hvor finansiering søkes innarbeidet i økonomiplan Hovedoversikt 1A og 1B Kommunale avgifter og gebyrer

3 Innledning Rådmannens forslag til økonomiplan for er det 3. dokumentet i økonomiplanprosessen. Innholdet i dokumentet må ses i sammenheng med de to fremlagte Arbeidsdokumentene, og hvor særskilt Arbeidsdokument II gir en nærmere beskrivelse av tjenesterammene. Rådmannens forslag bygger videre på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009, tidligere vedtak fattet av kommunestyret i Tromsø og analysen som fremkommer i årets KOSTRA-rapport. Årets statsbudsjett ga en økning i kommunens frie inntekter på 118 millioner kroner. Beregnet avsetning til pris- og lønnsvekst ut fra forutsetningene i statsbudsjettet er 80 mill.kr. Dette gir en realvekst på 38 millioner kroner. Da Arbeidsdokument I ble behandlet synliggjorde rådmannen en ubalanse i 2009 på 9 millioner kroner denne er dekket opp. Videre var i foreliggende økonomiplan forutsatt at det skulle avsettes 15 millioner kroner i 2008 til bruk i Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen kommunen er i synes det ikke forsvarlig å legge til grunn at denne avsetningen av midler vil skje i Lønnsveksten i 2008 blir høyere enn det vi har fått kompensert for, og helårsvirkningen av dette må dekkes inn i Strømutgiftene forventes å øke med 11,5 millioner kroner utover den avsatte pris- og lønnsveksten, og må dekkes av de økte frie inntektene. Videre foreslår rådmannen å tilbakeføre rammekuttet som ble gjort på vedlikeholdsbudsjettet for å dekke opp for kostnadene knyttet til eiendomsskatteprosjektet. Dette utgjør 4 millioner kroner. Barnevernet er styrket med 1 million kroner og skole er styrket med 2 millioner kroner utover revidert budsjett for Videre er det i løpet av året 2008 gjort vedtak som må følges opp med helårsvirkning fra Dette gjelder blant annet ferdigstillelse av eiendomsskatteprosjektet hvor det vil påløpe 2,4 millioner kroner i Også dette spiser av veksten. Videre er det tilført midler til økt forsikringspremie og delvis dekning av økte utgifter til tilskudd for HT og Symfoniorkesteret. Prisjustering av tilskuddet til Kirkelig Fellesråd på ca. 1 million kroner må også dekkes av veksten. Dette innebærer at til tross for økningen i frie inntekter er det en stram økonomisk situasjon for kommunen, og økonomiplanen stiller store krav til prioritering fra kommunestyrets side dersom man ønsker å styrke noen områder. En måte å øke det politiske handlingsrommet på er å redusere låneopptaket. En reduksjon av låneopptaket med 100 millioner kroner i 2009 vil frigjøre over 8 millioner kroner i budsjettet for Rådmannens forslag legger opp til et fortsatt ekspansivt investeringsprogram. Tromsø kommune har i lengre periode hatt sterk fokus på renovering av skolebygg og utbygging av barnehager. Dette fortsetter også i denne økonomiplanperioden. Det er imidlertid viktig at veksten nå stanser opp, slik at vi på sikt kan frigjøre midler til vedlikehold slik at vi kan ta vare på den store bygningsmassen innenfor skole og barnehager. Usikkerheten knyttet til kommunens regnskapsresultat for 2008 og den generelle uroen i økonomien bidrar til å forsterke den stramme økonomiske situasjonen for kommunen. I en stram økonomisk situasjon ser rådmannen det som særdeles viktig at driftsnivået ikke øker utover det som er foreslått. Den generelle økonomiske usikkerheten vil knytte seg til både inntektssiden, hvor skatteinntektene er et viktig element, men også til utgiftssiden. Svingningene i finansmarkedet gjør det vanskeligere å forutsi rentenivået i perioden, og det 3

4 vil også kunne medføre økt arbeidsledighet og dermed økt behov for kommunens tjenester innenfor områder som bolig og sosial. Den fremlagte økonomiplanen viser at det fremdeles er nødvendig med sterk fokus på økonomistyring i organisasjonen. Innenfor pleie og omsorg forutsettes det at nedstyringsprosessen som startet i år fullføres. Innenfor skole forutsettes det at den økte satsingen på norsk og matematikk som regjerningen legger opp til på årstrinn må tas innenfor eksisterende budsjettramme. Det må stilles krav til effektivisering i hele organisasjonen dersom vi ikke skal få en forverret økonomisk situasjon. Det er derfor svært viktig at arbeidet med satsing på IKT fortsetter ved at vi følger opp IKT-planen for skole, videreutvikler bruk av IKT innenfor pleie og omsorg, får etablert et overordnet kvalitetssystem for hele organisasjonen, tar i bruk digitale skjema for innbyggerne og øker bruken av digitale verktøy i personalforvaltningen. Videre ønsker rådmannen å øke organisasjonens kompetanse på endringsledelse. Kravene til omstillingsdyktighet vil øke i en vanskelig økonomisk situasjon, og forventingene til økonomisk styring forsterkes. Sammendrag Rådmannen viderefører hovedlinjene fra vedtatt økonomiplan gjennom dette forslaget til økonomiplan for Driftsbudsjettet for 2009 har en nettoramme i overkant av 2,3 milliarder kroner. Investeringsbudsjettet i 2009 er på 646 mill.kr hvorav bygging av ny brannstasjon og Tromstun skole er de største prosjektene. Totalt i perioden er investeringsprogrammet i overkant av 1,8 milliarder kroner. Rådmannen har i Arbeidsdokument I-08 påpekt at det er viktig at den skattefinansierte delen av investeringene ikke øker da Tromsø kommune er en kommune med høy gjeld sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner. I rådmannens forslag øker ikke de skattefinansierte lånene øker i perioden, de reduseres med 65 millioner kroner i hele økonomiplanperioden. Også fremtidig rentenivå vil påvirke Tromsø kommune sterkere enn mange andre kommuner på grunn av den høye lånegjelden. Rådmannen har lagt til grunn en rentesats på 6 % i 2009 og 5% i 2010 til Rådmannen øker ikke skatteinngangen i 2009 utover økning i skattøre, og har ikke lagt til grunn noen vekst i skatteinntektene i økonomiplanperioden. På bakgrunn av den økonomiske utviklingen for kommunesektoren har rådmannen forutsatt at lønnsveksten i perioden fra blir lavere enn den forventes å bli neste år. Kompensasjon for merverdiavgift investering føres fra 2009 i investeringsbudsjettet noe som rådmannen innarbeidet i økonomiplan Rådmannen viderefører utbytte fra Troms Kraft AS med 48 millioner kroner i forslaget til økonomiplan I tillegg viderefører rådmannen overføringen fra Tromsø Parkering KF med 2,5 millioner kroner. Rådmannen vil peke på at det er en noen forhold som kan påvirke utviklingen i kommuneøkonomien fremover. Finansmarkedene er ustabile og prognosene om rentenivå 4

5 fremover varierer mye. Dersom fremtidig rentenivå økes vesentlig i forhold til det rådmannen har lagt til grunn vil dette medføre netto høyere renter og avdrag for kommunen. Uroen i finansmarkedene har også spredt seg til arbeidsmarkedet og det forventes noe høyere arbeidsledighet fremover. Høyere arbeidsledighet kan påvirke skatteinngangen til kommunen. Rådmannen har derfor ikke lagt inn reell vekst utover endring i skattøre i forslaget til økonomiplan. Fokusområder I forbindelse med behandlingen av Arbeidsdokument I gjorde kommunestyret vedtak om følgende fokusområder: Kunnskap i skolen Kvalitet i omsorgen På bakgrunn av dette ble det arbeidet frem et grunnlag for en satsing på disse områdene som ble presentert i Arbeidsdokument II. Ved behandling av Arbeidsdokument II gjorde kommunestyret vedtak om blant annet at dersom Tromsø kommune tilføres friske midler skal disse tilføres tiltak/tjenester som støtter opp under fokusområdene i vedtatt kommuneplan, og i økonomiplan Videre står det i vedtaket at det skal legges spesiell vekt på forebyggende arbeid med særlig fokus på idrett, kultur og fritid, samt å intensivere arbeidet med prosjektet fullsykehjemsdekning. Kommuneplanen peker på 7 hovedutfordringer: a) Videreutvikle kommunens rolle som nasjonalt senter for nordområdene, og som kompetansesenter med regionalt utviklingsansvar. b) Bidra aktivt til å fremme nyskaping og utvikle et vekstkraftig næringsliv. c) Videreutvikle de fortrinn som ligger i kommunens tradisjon og egenart som åpen, inkluderende og raus. d) Legge til rette for en fremtidsrettet miljøvennlig bystruktur. e) Arbeide for at Tromsø skal være et robust samfunn som kan mestre uforutsette hendelser og situasjoner. f) Sikre gode levekår og likeverdige tjenester til hele befolkningen. g) Utvikle byområdet og sentrum med vekt på økt tilrettelegging for barn, der særlig trivsel og utfoldelse på barns premisser blir ivaretatt. I økonomiplan ble følgende fokusområder vedtatt: Miljø 5

6 Folkehelse Nordområdesatsing På bakgrunn av dette har ikke rådmannen klart å få frem noen enhetlig profil/satsing i økonomiplanperioden. Vi har videreført noen av de tiltakene som var foreslått i økonomiplanen for , og forsøkt å synliggjøre hvordan vi jobber med å oppfylle krav til kvalitet i omsorgen og kunnskap i skolen. Et viktig miljøtiltak er sanering av Tromsø Havn. Kommunestyret har fra 2005 gjort flere vedtak om opprenskning av havbunnen i Tromsø havn. Arbeidet vil starte opp i 2009 og er beregnet ferdig i Kostnadene er grovt anslått til ca rundt 60 mill kroner, men kan også bli høyere. Staten dekker betydelige deler av kostnadene, opp til 50 %. I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget 113 mill til undersøkelser og oppryddingstiltak i flere kommuner, deriblant til Tromsø kommune. I januar 2008 inviterte Statens Forurensningstilsyn kommunene til å søke om midler. Kommunestyret vedtok i juni 2008 å søke SFT om tilskudd på minimum 50 % av de totale kostnadene (sak 114/08). En detaljert søknad er sendt fra kommunen v/tromsø Havn. Rådmannen er kjent med at SFT er innstilt på å bevilge et betydelig beløp til Tromsø kommune. Brev om dette er ventet i nærmeste framtid. Kommunestyret vedtok i juni at kommunen og Tromsø Havn sammen skal utarbeide et finansieringsopplegg for den kommunale andelen. Rådmannen vil samtidig vurdere om en vil benytte muligheten for at Tromsø Havn kan forskuttere kommunens bidrag. I brevet fra januar 2008 ga SFT tilbakemelding om at de kunne forskuttere deler av kommunens andel hvis dette var hensiktsmessig. En kommunal andel vil dermed kunne fordeles over flere år. Rådmannen har ikke innarbeidet dette i den fremlagte økonomiplanen, og forutsetter at Tromsø Havn kan forskuttere denne kostnaden. 6

7 Rådmannens forslag til vedtak av årsbudsjett for 2009 og økonomiplan for Skattøret for 2009 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 2. Utskriving av eiendomsskatt for Det utskrives eiendomsskatt i Tromsø kommune for alle eiendommer i hele kommunen. Eiendomsskatten for 2009 skrives ut med skattesats 2,3 promille for boligeiendommer og 4,3 promille for alle andre typer eiendommer. Bunnfradrag settes til kr ,- Etter eiendomsskatteloven 7a skal det innvilges fritak for eiendomsskatt for så vidt gjelder private barnehager og skoler, som ikke driver på kommersielt grunnlag. Videre kan eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner som ivaretar kommunens gavn eller tarv og som ikke driver på kommersielt grunnlag, herunder idrettsanlegg som er åpne for alle, av kommunestyret innvilges fritak for eiendomsskatt. Eiendomsskatt og kommunale eiendomsavgifter forfaller til betaling 1.4 og Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Kommunale avgifter og gebyrer vedtas i henhold til vedlegg. 5. Tjenesterammene vedtas i henhold til hovedoversikt drift. 6. Rådmannen gis fullmakt til å fordele budsjetter til resultatenhetene. 7. Rådmannen gis fullmakt til å fordele fellesposter ut på tjenesterammene. Dette gjelder lønnsøkning, pensjon og arbeidsgiveravgift. 8. Kulturhuset beholder 30 % av momskompensasjonen, mens 70 % tilbakeføres kommunekassen. 9. De kommunale foretakene Tromsø Parkering, Tromsø Havn og Kulturhuset får kompensasjon for utgifter som følge av økt arbeidsgiveravgift fra 5,1% til 7,9%. 10. Tromsø Kinos husleie for settes til kr. 11. Investeringer vedtas i henhold til hovedoversikt investering. 12. Lånerammen for ordinære investeringer settes til 259 millioner kroner i Låneopptak for ordinære investeringer for perioden settes til henholdsvis 173 millioner kroner, 94 millioner kroner og 45 millioner kroner. 7

8 13. Til finansiering av nybygg / anskaffelser søkes opptatt lån i år 2009 på til sammen 586 mill.kr. Lånet fordeler seg slik: - Lån til ordinære investeringer: 259 mill.kr - Lån til VAR-sektoren: 166 mill.kr - Lån barnehageutbygging: 32 mill.kr - Lån boligformål: 23 mill.kr - Lån rentestøtte: 28 mill.kr - Lån andre inntektsgivende formål: 8 mill.kr - Startlån, Husbanken: 70 mill.kr 14. Det tas opp startlån i Husbanken med 70 millioner kroner i Tromsø kommunes trekkrettighet (kassekreditt) for 2009 settes til 90,5 mill. kroner i Sparebank1 Nord-Norge. 8

9 Befolkningsutvikling Fremtidig tjenesteproduksjon bør blant annet planlegges ut fra prognoser om fremtidig befolkningsutvikling i kommunen. Tromsø kommune utarbeider prognoser på skolekretsnivå (byområdet) i statistikkprogrammet Kompas. Revisjonen av prognosen fra 2006/2007 krever justering av boligbyggeprogrammet. Inntil dette arbeidet er fullført vil en bruke siste prognose på kommunenivå fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som ble lagt frem våren Det utarbeides flere alternativer med ulike vekstforutsetninger, men alternativet med middels nasjonal vekst er det som presenteres her og som anbefales brukt av KS. Befolkningens vekst og sammensetning er en viktig faktor for hvordan tjenesteproduksjonen skal innrettes. I det følgende vil derfor veksten på kommunenivå og innen ulike aldersgrupper presenteres. I vedtak til Kommuneplan ble det fastsatt et vekstanslag på 1,2 % i året. Faktorene som styrer befolkningsveksten er i begrenset grad under kommunens virkemiddelapparat. Det som er viktig for Tromsø generelt sett er å være attraktiv som bostedskommune. Også i denne sammenhengen vil gode velferdstilbud og et spennende kulturtilbud være viktig. I figuren under kan en se hvilken vekst som er beregnet for Tromsø i SSBs siste prognose for middels nasjonal vekst. I økonomiplanperioden forventes det en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,37 %, mens det er anslått en mer dempet vekst på 1,17 % de påfølgende åtte årene SSB framskrivning for Tromsø med forutsetninger om middels nasjonal vekst. Kilde SSB ,6 1, ,23 1,35 1,39 1,38 1,38 1,33 1,34 1,26 1,19 1,14 1,09 1,05 0,99 1,2 1 0, Befolkningstall SSB MMMM Årlig vekst i % 0,6 0, ,2 0 0 Siste off Prognose 2009 Prognose 2010 Prognose 2011 Prognose 2012 Prognose 2013 Prognose 2014 Prognose 2015 Prognose 2016 Prognose 2017 Prognose 2018 Prognose 2019 Prognose

10 For å kunne vurdere fremtidige behov for kommunale tjenester må en også se nærmere på hvordan de ulike aldersgruppene i kommunen forventes å endre seg i økonomiplanperioden. Det gjelder særlig de aldersgruppene som er store brukergrupper. Som figuren under viser så forventes det en vekst i antallet barn i barnehagealder både i økonomiplanperioden og fra 2012 til Det betyr at en fortsatt må arbeide for å øke barnehagedekningen. Antallet barneskolebarn forventes å gå noe ned i økonomiplanperioden, for deretter å øke igjen frem mot Det vil derfor være uhensiktsmessig å bygge ned den fysiske kapasiteten i sentrumsskolene, for deretter å møte øke den like mye igjen i løpet av neste fireårsperiode. Fordelingen av ny boligbygging vil selvfølgelig ha innvirkning på hvordan veksten fordeler seg på de ulike barneskolekretsene, dette krever nøye samhandling mellom areal-boligplanlegging og skoleplanlegging. Ungdom i alderen for videregående utdanning vil fortsatt bli flere og den unge voksengruppen øker merkbart i økonomiplanperioden. Etter 2012 vises denne veksten demografisk sette i gruppen år. Boligmarkedets utvikling vil være en viktig faktor for om disse unge voksne velger/kan velge å slå seg ned i Tromsø. Kultur- og utelivsbyen Tromsø vil fremdeles ha et press fra kommunens unge befolkning. Den store etterkrigsgenerasjonen begynner å komme over i pensjonistenes rekker og forventes å øke med hele 19,6 % i økonomiplanperioden. Jf. tabell. I perioden blir økningen enda større med vel 40 %. Utviklingen i helse vil være en viktig faktor i forhold til om disse vil forventes å få andre behov for kommunale tjenester enn dagens eldre. Valg mht bolig i denne aldersgruppen vil kunne komme til å sette sitt preg på boligmarkedet. Gruppen fra 90 år og over vokser med nær 7 % i økonomiplanperioden. Så selv om det antallsmessig ikke er så mange med 17 flere over 90 år i økonomiplanperioden og 60 personer i neste fireårsperiode, så vil likevel tjenesteytingen kunne bli presset. Igjen er det helsemessige aspekter og sykdomsutvikling som vil være avgjørende for tjenestebehovet. 10

11 Prosentvis endring fra 2008 til 2012 og fra 2012 til 2018 i de ulike aldersgruppene. Kilde: SSB MMMM år år 0,51 3,45 6,88 22, år 19,65 40, år 10,68 7, år år -0,97 3,82 2,36 14, år 5,60 19, år år 6-12 år 0-5 år -2,31 7,13-9,20 2,52 5,46-5,02 5,15 4,39 Prosentvis endring fra Prosentvis endring fra 2008 til ,00-10,00 0,00 10,00 20,00 30,00 40,00 50,00 % Tabell: Folketallet i Tromsø kommune Offisielt tall 1. januar 2008 Beregnet 1. januar 2012 Beregnet 1. januar 2018 Endring år år år år år år år år år år år Sum Kilde: SSB MMMM

12 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (på alminnelig inntekt og formue), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke-øremerkede statlige tilskudd. Endringer i kommunesektorens inntekter for 2008 Sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett er anslåtte skatteinntekter i 2008 oppjustert med 1 milliard kroner, fordelt med 900 millioner kr på kommunene og 100 mill. kr på fylkeskommunene. Samtidig er kostnadsveksten oppjustert fra 4,8 prosent til 5,6 prosent, blant annet fordi lønnsoppgjøret innebar høyere tillegg enn det som ble anslått i revidert nasjonalbudsjett Dette innebærer at realverdien av kommunesektorens inntekter reduseres med 2 milliarder kroner. Samlet sett innebærer dette at den reelle inntektsveksten i 2008 blir noe svakere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Veksten i samlede inntekter i 2008 anslås nå til 3,2 mrd. kr mot 3,7 mrd. i RNB. De frie inntektene anslås nå redusert med 0,2 mrd. kr i 2008, mot en økning på 0,2 mrd. kr i RNB. Skatteanslag fra regjeringen for 2008(i statsbudsjettet for 2009) tilsier en skattevekst på 5 % i Tromsø kommune legger derimot til grunn en skattevekst på 2,8% noe som medfører at skatt og rammetilskudd forventes å bli 10 millioner kroner lavere enn budsjettert jfr Økonomirapport II-08. Kommunenes frie inntekter i 2009 Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. For Tromsø kommune innebærer regjeringens opplegg for frie inntekter en realvekst på 38 millioner kroner i forhold til revidert budsjett Tabellen under viser beregnet vekst ut fra budsjett og prognose regnskap 2008.(tall i 1000) Vedtatt budsjett 2008 Revidert budsjett 2008* Prognose regnskap 2008 Beregnet 2009 etter statsbudsjett Endring i forhold til revidert budsjett 2008 Rammetilskudd Skatt Sum frie inntekter Psykiatrimidler inn i rametilskuddet Sum endring Frie Inntekter Beregnet avsetning pris og lønnsvekst ihht. kommunal deflator i Realvekst frie inntekter * Hensyntatt Økonomirapport II-08 Skatteøkningen fra 2008 til 2009 er ca 58 millioner kroner og er estimert endring i skattøre fra 12,05% i 2008 til 12,80% i Rådmannen har ikke lagt inn skattevekst i økonomiplanen utover dette. Tilskudd som fordeles i inntektssystemet Rammetilskudd fremkommer som summen av innbyggertilskuddet og tilskuddene: Nord- Norge-tilskudd, regionaltilskudd, skjønnstilskudd og tilskuddet knyttet til selskapsskatten. Nord-Norge-tilskudd og regionaltilskuddet er begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Tilskuddene skal bidra til et bedre tjenestetilbud og høy kommunal sysselsetting i områder 12

13 med et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddene gis som et kronebeløp per innbygger med geografisk differensierte satser. Endringer i inntektssystemet fra 2009 Ordningen med kommunal selskapsskatt avvikles Beløp tilsvarende selskapsskatten legges over i skatt på alminnelig inntekt og formue. Argumenter for å avvikle selskapsskatten er at den er ustabil og lite forutsigbar som inntekt da skattegrunnlaget for selskapsskatten er mer konjunkturfølsom enn det øvrige skattegrunnlaget. Skatteandelen reduseres Skatteandelen reduseres fra 47,2 % (2008-nivå) til 45 % av kommunesektorens samlede inntekter. Begrunnelse for denne endringen er at skatteinntektene er svært ujevnt fordelt mellom landets kommuner samt at skatteinntektene er betydelig mer uforutsigbare enn rammetilskudd. Øke symmetrisk inntektsutjevning fra 55 til 60 % ( til 57% i 2009) Det er store forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene, dess høyere inntektsnivå dess bedre tjenestetilbud. For å oppnå et jevnere tjenestetilbud vil regjeringen øke nivået på inntektsutjevningen. Distriktspolitisk tilskudd dvs Nord-Norge tilskudd videreføres Dagens distriktspolitiske tilskudd(dvs Nord-Norge tilskudd og regionaltilskudd) ivaretar Nord-Norge og kommuner med mindre enn innbyggere. Regjeringen ønsker imidlertid at kommuner med også mer enn innbyggere og lokalisert i Sør-Norge skal motta tilskudd. Derfor utvides de distriktspolitiske virkemidlene. Innføring av veksttilskudd Vekstkompensasjon skal gis kommuner med sterk befolkningsvekst, for å redusere kortsiktige utfordringer mange vekstkommuner opplever som følge av store investeringsbehov og høyt lønnsnivå. Vekstgrense: Tildeles kommuner som i løpet av de siste tre årene har en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 175 % av landsgjennomsnittet. Skattegrense: Kommuner med skatteinntekter som er lavere enn 140 % av landsgjennomsnittet de siste tre år. Oppdatering av folketall Dagens ordning med at folketallet oppdateres midt i budsjettåret endres til å benytte befolkningstall fra 1.juli året før budsjettåret. Dette vil styrke forutsigbarheten, men kommuner i vekst vil tape på denne omleggingen. I tillegg gis det et eget hovedstadstilskudd samt at dagens overgangsordning erstattes med et helhetlig inntektsgarantitilskudd(ingar). Inntektsgarantitilskuddet skal kompensere kommuner med et sterkt negativt avvik fra landsgjennomsnittlig utvikling i rammetilskuddet ved at kommune får kompensert utvikling i rammetilskuddet som ligger mer enn 300 kroner lavere enn landsgjennomsnittlig vekst pr. innbygger. 13

14 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger Utenfor overgangsord (inkl oppgavediff) Nord-Norge-tilskudd Ordinært skjønn Sum rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning "Bykletrekket" (anslag) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning Alle kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet er et fast beløp som for 2009 utgjør kroner 9500 per innbygger. Tilskuddet blir korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommunene ut fra ulike kriterier (utgiftsutjevning). Tabellen under viser hvilke kriterier som legges til grunn for korrigering av utgiftsbehov mellom kommunene. Kriteriene består av alderskriterier (kursiv) og ikke-alderskriterier. De ulike kriteriene er vektet og forteller hvor stor andel av det samlede beregnede utgiftsbehov som er knyttet til det bestemte kriteriet. Eksempelvis utgjør kriteriet innbyggere 6-15 år 31,2 % av samlet beregnet utgiftsbehov for kommunene. 14

15 Pr. innbygger hentet fra Stolp ark Utgiftsutjevn.2009 Utgiftsutjevning 2009 (1000 kr) Vekt Tillegg/ fradrag per innbygger (minus = trekk) Innb. 0-5 år 0, Innb år 0, Innb år 0, Innb år 0, Innb år 0, Innb. o/90 år 0, Skilte og separerte 0, Arbeidsledige 0, Dødelighet 0, Ikke-gifte over 67 år 0, Innvandrere 0, Reisetid 0, Sone 0, Nabo 0, PU over 16 år 0, PU under 16 år 0,004-8 Urbanitetskriterium 0, Landbrukskriterium 0, Basistillegg 0, (Tillegg/trekk kr per innb.) 1, Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Netto virkning statlig/private skoler Sum utgiftsutjevning For Tromsø kommune innebærer utgiftsutjevningen et samlet trekk i innbyggertilskuddet på 285,015 millioner kroner. Tromsø har dermed et beregnet utgiftsbehov som er lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig alderskriteriene som gir lavere beregnet utgiftsbehov. Tromsø får et betydelig trekk for antall innbyggere over 67 år og da særlig gruppen år. Tromsø får også lavere beregnet utgiftsbehov som en følge av andel psykisk utviklingshemmede i befolkningen. Tromsø får tillegg for antall barn i førskole- og skolealder samt urbanitetskriteriet. Det totale beregnede utgiftsbehovet for Tromsø kommune er 86,2 % av landsgjennomsnittet i Eiendomsskatt Fra og med budsjettåret 2009 vil kommunen få økte inntekter knyttet til utvidelsen av skattesonen fra bynære områder til hele kommunen på om lag 5,6 mill. kr. Dette er 1,4 mill. kroner lavere enn forutsetningen i forrige økonomiplan. Arbeidet med taksering av distriktet har medført at det også har vært nødvendig å gjøre justeringer i enkelte områder innenfor den gamle takstsonen. Skattetakstnemda har i møte bedt kommunestyret om å vurdere å gi fritak etter 7 i eiendomsskatteloven. Dette fordi at en ved gjennomgang av analysen i forbindelse med utvidelse av sonen for eiendomsskatt har nemdene sett at vedtaket om å ikke gi fritak i noen tilfeller vil gi urimelige utslag, for eksempel for bygdehus/idrettsanlegg i distriktet. 15

16 Rådmannen har i sitt budsjettforslag fulgt anbefalingen fra skattetakstnemda og lagt til grunn at det kan gis fritak etter 7 i eiendomsskatteloven. Rådmannen har samtidig tatt ut tilskudd til private barnehager, skoler og idrettsanlegg som ble vedtatt i økonomiplan for å kompensere for at det ikke lenger skulle gis fritak for eiendomsskatt. Det er forutsatt at fritak vil utgjøre 3 millioner kroner i året. Inntekten fra eiendomsskatt kan økes ved å redusere bunnfradraget eller øke promillesatsen. Motsatt vil en økning av bunnfradrag eller reduksjon av promillesats hver for seg eller i lag redusere inntekten. Med dagens satser belastes over halvparten av alle eiendommer, de fleste boligeiendommer, mellom kr pr. år i eiendomsskatt. En økning i promillesats uten at bunnfradraget endres vil medføre en kostnadsforskyvning for denne gruppen. En endring av bunnfradraget vil endre sammensetningen i gruppen av eiendommer med midlere skatt, ved at store eiendommer med flere bunnfradrag kommer rimeligere ut enn hva sammenlignbare eiendommer uten flere bunnfradrag vil oppleve. Dagens ordning later til å ha betydelig større aksept i befolkningen enn da bunnfradraget var større. En endring av promillesatsen, uten at bunnfradraget endres, vil utgjøre om lag 14,5 mill. kr. for hver 0,5 promille. For en gjennomsnittlig boligeiendom med ett bunnfradrag og skattetakst mellom 1 og 2 mill. kr. vil en slik endring utgjøre 400,- 900,- kr. pr. år. Flere bunnfradrag vil redusere grunnlaget for beregningen og også kostnadseffekten ved regulering av promillesatsen. Merverdiavgiftkompensasjon Fra 2009 føres all kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer mot investeringsbudsjettet noe som også rådmannen innarbeidet i økonomiplan Merverdiavgiftkompensasjonen for perioden er beregnet til: (mill. kr) Mva-kompensasjon drift 79,4 82,2 85,2 88,3 Mva-kompensasjon investering 62,5 70,8 49,3 22,8 Sum mva-kompensasjon 141,9 153,0 134,5 111,1 Renterefusjon knyttet til investeringer Tromsø kommune mottar rentekompensasjon fra staten gjennom ulike ordninger. Følgende ordninger, med ett samlet beregningsgrunnlag pr på 301,6 mill.kr, gjelder for tiden; - Investeringer i grunnskolen reform 97 - Investeringer innenfor eldreomsorg - Investeringer vedrørende skoleutbygging / opprustning I statsbudsjettet for 2009 er det i tillegg foreslått å bevilge 15 mrd.kr i rentestøtte over en 8 års periode rettet mot utbygging/rehabiltering av skoler og basseng i norske kommuner. Det antas at andelen som tilfaller Tromsø kommune i årene vil være på om lag 28 mill.kr årlig. Tabellen nedenfor viser antatt utvikling i rentestøtte tilknyttet disse ordninger i økonomiplan Det er budsjettert med 6 % rente i 2009 og 5 % rente i

17 Tabell: Rentekompensasjon investeringer (i mill. kr) Refusjon grunnskolen -5,1-4,9-4,7-4,5 Refusjon eldreomsorg -11,1-9,8-9,6-9,3 Refusjon skoleutbygging -9,6-8,0-8,0-8,0 Refusjon skolebygg / basseng -1,4-2,8-4,2 SUM -25,8-24,1-25,1-26,0 Tilskudd ressurskrevende tjenester Innslagspunktet blir som tidligere år prisjustert og blir fra 2009 kroner ,- mot tidligere. Heller ikke i 2009 blir brukere over 67 år inkludert i ordningen. Det er ikke budsjettert med økning utover 2008-nivå. Beløp i 1000-kroner Tilskudd ressurskrevende tjenester Omsorgsboliger og sykehjemsplasser Fra 2008 ble det innført et nytt investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgns tjenester uavhengig av alder, funksjonshemning og diagnose. I tillegg til eldre inngår bl.a. personer med psykisk sykdom, utviklingshemning og rusproblemer. Engangstilskudd dekker i gjennomsnitt 25 % av anleggskostnadene. Øremerkede psykiatrimidler Opptrappingsplanen for psykisk helse avsluttes i I tråd med planen innlemmes tilskudd til drift av kommunenes psykiske helsearbeid. Dette utgjør om lag 3,5 mrd. kr, herav om lag 56 mill. kr til storbytiltak. Enkelte tjenesteutviklingstiltak i kommunal sektor vil fortsatt følges opp gjennom statlige stimuleringstilskudd. Det foreslås å videreføre vel 95 mill. kr som øremerket tilskudd til igangsatte kompetansetiltak i kommunene, samt nye tiltak. Innlemming gir ikke større endringer i beløpsstørrelse for kommunene fordi driftstilskuddet allerede før innlemming er fordelt etter hovednøkkelen i inntektssystemet. Tromsø kommunes andel utgjør ca mill kroner i Inntekter fra kommunale foretak Overskudd fra de kommunale foretakene skal innarbeides som inndekning dersom kommuneregnskapet viser underskudd jf. Kommuneloven. Ved balanse i kommuneregnskapet kan kommunestyret bestemme hvor stor andel av overskuddet som skal inntektsføres i kommuneregnskapet. Rådmannen har videreført overføringen fra Tromsø Parkering KF på 2,5 millioner kroner som ble vedtatt i økonomiplan Rådmannen har i foreliggende økonomiplan ikke tatt høyde for at kommunekassen må dekke inn eventuelle underskudd som foretakene ikke selv klarer å dekke. 17

18 Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 4,5 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: 2008 Vekt 2009 Vekt Lønnsvekst 5,0 0,65 5,0 0,63 Varer/tjenester 2,8 0,35 3,6 0,37 Deflator 4,2 1,00 4,5 1,00 Tjenesterammene for 2009 justeres i henhold til den kommunale deflatoren. Deflatoren benyttes også i hovedsak for den generelle prisjusteringen av kommunale avgifter og gebyrer. Unntaket fra dette er selvkostgebyrene. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger fra selskapene og egne beregninger lagt til grunn. Beregningene gir følgende pensjonssatser for 2009: KLP 17,55 % av brutto lønnsutgift (reduksjon) STP 11,12 % av brutto lønnsutgift (uendret) VITAL 16,5 % av brutto lønnsutgift (uendret) Endringen i pensjonspremien til KLP er innarbeidet i rammene. Arbeidsgiveravgift Sats for arbeidsgiveravgift blir den samme i 2009 som i 2008 dvs 7,9 %. 18

19 Finansforvaltning Utvikling og sammensetning av lånegjeld Tabellen nedenfor viser årlige antatte låneopptak i økonomiplan Tabell: Nye låneopptak (i mill.kr) Lån - Ordinære skattefinansierte investeringer Lån Vann og avløp Lån - Boliger husleiedekning Lån - Barnehageutbygging Lån andre inntektsgivende tiltak Lån - rentestøtte Startlån Sum nye låneopptak Basert å ovennevnte låneopptak vil utviklingen i kommunens samlede lånegjeld bli som følger; Tabell: Endring i lånegjeld 2 (i mill. kr) Opptak av nye lån Avdrag inkl startlån =Endring i lånegjeld Lånegjeld pr Kommunens samlede lånegjeld øker sterkt i første del av planperioden. Dette skyldes utbygging av Tromstun skole og ny brannstasjon. Samtidig bygges flere ny barnehager for å sørge for full barnehagedekning i Tromsø. Lånegjelda stabiliserer seg etter hvert, og ved utgangen av 2012 vil samlet lånegjeld i Tromsø kommune utgjøre 4,95 mrd.kr. Deler av denne økningen i lånegjeld er knyttet opp til inntektsgivende investeringer. Det gjelder blant annet låneopptak til; - Vann og avløp og (VA) hvor renter og avskrivninger dekkes av kommunale avgifter - Lån til barnehageutbygging med statlig dekning av renter og avdrag - Lån til ulike boligformål hvor husleie dekker renter og avdrag - Startlån i Husbanken som kun er en videreformidling av lån. Låneopptak til ordinære investeringer må dekkes av kommunens frie inntekter. Ut fra kommunens driftsøkonomi er det en klar målsetning om å stabilisere og redusere årlige kapitalutgifter. Nødvendig utbygging innenfor kommunens kjerneområder - skole og pleie-og omsorg, har gjort det vanskelig å redusere låneopptak til ordinære investeringer de senere år. 1 Oversikten viser de faktiske låneopptak i 2008, og overførte låneopptak til Tallene er korrigert for avdragsavsetninger 3 Inkl. overførsel av 77,8 mill.kr i lån til Remiks Tromsø KF 19

20 Sammenfattet vil sammensetning av kommunens lånegjeld bli som følger i økonomiplan ; Tabell: Sammensetning lånegjeld (i mill.kr) Ordinære investeringer (skattefinansierte) Kommunale boliger VA-sektoren Investeringer i grunnskolen reform Lån Fokuskvartalet Startlån + div. andre utlån Lån med rentestøtte - skoleutbygging Lån utbygging barnehagereform SUM LÅNEGJELD Renteinntekter Det er budsjettert med 6 % rente i 2009, mens det forventes lavere rente utover i perioden og rådmannen budsjetterer derfor med 5 % i årene på kommunens plasseringer. Kommunens likviditet har vært god de siste år som følge av blant annet høy andel ubrukte lånemidler og fondsavsetninger. Det forventes årlige renteinntekter på 24 mill.kr i 2009, og 20 mill.kr årlig i perioden Utbytte fra Troms Kraft AS Det budsjetteres med årlig utbytte på 48 mill.kr i fra kraftselskapet. Dette er på samme nivå som i Kapitalutgifter Renteanslag Renteanslaget fastsettes til 6 % i 2009, mens for årene budsjetteres det med 5 %. Dette gjelder for nye låneopptak, og for eksisterende lån med flytende rentebetingelser. Pengemarkedsrentene (NIBOR) ligger for tiden ligger på om lag 6,50 %, men det forventes at markedsrentene gradvis reduseres i takt med at styringsrentene i Norges Bank går ned og at rentepåslaget til norske banker normaliseres. Renteanslaget er basert på forventet rentebane fra Norges Bank med et risikotillegg på 0,5-1 %. Det er knyttet stor usikkerhet til fremtidige renteanslag fordi det vanskelig å anslå hvor mye norsk økonomi vil påvirkes av pågående finansuro. Avdragstid 20

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Politisk behandling: Dato Planutvalget 13.11 Arbeidsmiljøutvalget 14.11 Kultur, idrett og. 14.11 oppvekstkomiteen Miljø, energi og

Politisk behandling: Dato Planutvalget 13.11 Arbeidsmiljøutvalget 14.11 Kultur, idrett og. 14.11 oppvekstkomiteen Miljø, energi og Tromsø kommune Bjerkaker skole Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress ØKONOMIPLAN 2008 2011 Politisk behandling: Politisk behandling: Utvalg/komité: Dato Planutvalget 13.11 Arbeidsmiljøutvalget 14.11

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1504-5 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/10 11.11.2010 Rådet for funksjonshemmede 5/10 11.11.2010 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Ark.: 151 Lnr.: 8137/12 Arkivsaksnr.: 12/1297-2 Saksbehandler: Marit Bråten Homb KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.03.2014 Dykkar dato 15.01.2014 Vår referanse 2014/909 331.1 Dykkar referanse 13/2925 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Kommunestyrets vedtatte budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019 med tilhørende saksprotokoll og vedlegg

Kommunestyrets vedtatte budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019 med tilhørende saksprotokoll og vedlegg Kommunestyrets vedtatte budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019 med tilhørende saksprotokoll og vedlegg 1 Innholdsfortegnelse Vedtak...3 Saksprotokoll kommunestyret...6 Saksprotokoll finans- og næringskomitè...22

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12.

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12. 14/1520-19 20836/14 ØPS//MARO 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Vedtak: 1. Handlingsprogram 2015-2018 vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Saksfremlegg Saksnr.: 07/1484-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler / Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 12/1880-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2012 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for drift og miljø

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for drift og miljø Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for drift og miljø Møtested: Nordlys Hotell Møtedato: 23.11.2010 Tid: 10:00 12.00 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Nestleder Lars Johan Hapalahti AP Medlem

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2013 2016 ÅRSBUDSJETT 2013

ØKONOMIPLAN 2013 2016 ÅRSBUDSJETT 2013 1 ÅRSBUDSJETT 2013 Politisk behandling: Utvalg/komité: Saksnr. Dato Formannskap Kommunestyre INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. Forord... 3 2. Innledning... 4 3. Kommunens rammebetingelser... 5 a) Befolkningsutvikling...

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 03.11.2015 kl. 12.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side 28/15 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

2. Økonomiske rammebetingelser

2. Økonomiske rammebetingelser 2. 2.1 Innledning I dette kapittelet redegjøres det for inntektsforutsetninger, pris- og lønnsvekst. Kommunens ressursbruk planlegges for å takle de utfordringer som ligger i nevnte rammebetingelser. Ved

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 19.11.2009 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 26.11.2009 95/09 Kommunestyret 15.12.2009

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Statsbudsjettet 2015 Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Reell inntektsvekst Reell inntektsvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 milliardar kroner i 2015. Av dette er 4,4 milliarder

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

SAKSPROTOKOLL. Behandling: Laila Irene Johansen (Ap) fremmet følgende fellesforslag på vegne av Ap, H og SV:

SAKSPROTOKOLL. Behandling: Laila Irene Johansen (Ap) fremmet følgende fellesforslag på vegne av Ap, H og SV: KONGSBERG KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Utvalg: Kongsberg kommunestyre Møtedato: 05.12.2012 Sak: 126/12 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 12/7358 Tittel: SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT OG HANDLINGSPROGRAM 2013-2016

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Utvalg/komité: Finans og byggutvalget 02.11 Formannskap 16.11 Off. ettersyn 17.11-09.12 Arbeidsmiljøutvalget 24.11 Kommunestyre 09.

Utvalg/komité: Finans og byggutvalget 02.11 Formannskap 16.11 Off. ettersyn 17.11-09.12 Arbeidsmiljøutvalget 24.11 Kommunestyre 09. Tromsø kommune ÅRSBUDSJETT 2010/ ØKONOMIPLAN 2010 2013 Politisk behandling: Utvalg/komité: Dato Finans og byggutvalget 02.11 Formannskap 16.11 Off. ettersyn 17.11-09.12 Arbeidsmiljøutvalget 24.11 Kommunestyre

Detaljer

c. Tilkoblingsavgift vann og avløp holdes uendret. e. Gebyr etter plan- og bygningsloven økes med 15 %.

c. Tilkoblingsavgift vann og avløp holdes uendret. e. Gebyr etter plan- og bygningsloven økes med 15 %. 130/13: ØKOMIPLAN 2014-2017/BUDSJETT 2014 FORMANNSKAPETS INNSTILLING/VEDTAK Kommunestyret vedtar: 1) Inntekt og formueskatt settes til maksimalsats. 2. Eiendomsskatt er uendret for 2014, og skrives ut

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer