Plan for fysioterapi- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan for fysioterapi- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune"

Transkript

1 Plan for fysioterapi- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune

2 Sammendrag Plan for fysioterapi og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune handler om tiltak for å sikre at de innbyggerne som trenger det mest, skal få tjenester av god kvalitet og i et omfang som gjør at de får dekket sine grunnleggende behov for fysioterapi- og ergoterapitjenester. Dette forutsetter en helhetlig ressursgjennomgang av kommunens totale tilbud innen fysioterapi og ergoterapi, en omprioritering av brukergrupper og større kommunal styring av ressursene. Hovedgrepene for å nå dette målet vil bli presentert i detalj i planen og kan oppsummeres slik: 1. Skaffe en helhetlig oversikt over all innsats og alle ressurser innen fysioterapi og ergoterapi i Stavanger kommune. 2. Innføre bestiller/utfører-organisering og aktivitetsbaserte inntekter for alle relevante fysio- og ergoterapitjenester. 3. Styrke helse- og sosialkontorene med fysioterapi- og ergoterapiressurser og kompetanse 4. Utvikle felles prioriteringsverktøy for ansatt- og avtalefysioterapeuter. 5. Utarbeide retningslinjer for fordeling av oppgaver mellom ansatte fysioterapeuter og avtalefysioterapeuter. 6. Reforhandle avtaler om private fysioterapi. 7. Igangsette nye effektiviserende tiltak innenfor dagens rammer og utvide tilbudet til pasientgrupper som i dag ikke får dekket sine behov for fysioterapi og ergoterapi. 8. Vurdere å frigjøre ressurser hos ansatte fysioterapeuter gjennom å øke avtalefysioterapeuters tilbud til pasienter i hjem, skole og barnehage. 9. Benytte frigjorte ressurser hos ansatte fysioterapeuter for å øke innsatsen i kommunale sykehjem. I arbeidet med planen har flere arbeidsgrupper trukket frem mange områder hvor Fysio- og ergoterapitjenesten og private avtalefysioterapeuter gir et faglig meget godt og relevant tilbud. Alle arbeidsgruppene fremhever det faglig gode tilbudet, samtidig som det meldes om utfordringer knyttet til styring, effektivitet og fordeling av tjenester. Samhandlingsreformen (St. melding nr. 47, ) vil sammen med den nye sentrale avtalen om drift av privat fysioterapi ASA 4313 føre til endringer i det kommunale fysio- og ergoterapitilbudet. Det vil bli stilt nye krav, og nye utfordringer vil komme. Som denne planen viser, fremstår fysio- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune i dag som fragmentert og uten en helhetlig oversikt. Det er derfor nødvendig med organisatoriske grep for å løse utfordringene. I rapportene fra arbeidsgruppene som utgjør planens grunnlagsmateriale er det noen sentrale momenter som går igjen, og som presenteres skjematisk: Oversikt over kommunens samlede fysioterapiressurser. Det er behov for en gjennomgang og avklaring i forhold til hvordan Stavanger kommune best kan utnytte sine samlede fysioterapiressurser (ansatte fysioterapeuter og avtalefysioterapeuter). Det foreligger pr. i dag ingen helhetlig oversikt over det samlede tilbudet. Manglende avgrensninger av innsats, og utvikling av alternative arbeidsformer. Fysioog ergoterapitjenesten gir et bredt tilbud til mange grupper og på mange arenaer. Det kan til tross for dette synes som om flere grupper står helt eller delvis uten et tilbud. Det er påkrevd at fysio- og ergoterapeuter tar i bruk andre arbeidsformer som kan høyne både effektivitet og kvaliteten på tilbudet. En effektivisering kan frigjøre ressurser som kan settes inn i forhold til 2

3 f.eks. psykisk utviklingshemmede, personer med psykisk lidelse m. fl. Eksempler på effektivisering er utvidet bruk av konsultasjonsmodell, deltakelse i tverrfaglig brukersamtale, gruppetrening, flere tilbud i egne lokaler, ny fordeling av ambulante oppgaver mellom ansatt og avtalefysioterapeuter, veiledning og opplæring av andre grupper med mer. Nye lokaler. Fysio- og ergoterapitjenesten har flyttet inn i nye, spesialtilpassede lokaler med svært gode behandlings- og treningsfasiliteter. Tilbudet fra ansatte fysio- og ergoterapeuter preges likevel av stor innsats utenfor egne lokaler, Det bør derfor utarbeides tilbud som utnytter lokalene bedre, gjerne i et samarbeid med fysioterapeuter med driftsavtale. Arbeidstid. Ansatte fysio- og ergoterapeuter gir pr. i dag kun tilbud i løpet av vanlig arbeidsdag ( ). Det bør vurderes om en justering av arbeidstiden kan gi et bredere tilbud, og tilbud til grupper som i dag står utenfor. Eksempler på dette kan være tilbud til skolebarn med ulike funksjonshemminger, et tilbud på ettermiddag kan gi mulighet for intensiv trening uten at barnet går glipp av skoletimer. Arbeidssted. Det bør vurderes om andelen individuelle tiltak kan reduseres til fordel for gruppetiltak på f.eks. aktivitetssentre, dagsentre, SFO og andre plasser hvor flere brukere i samme situasjon er samlet. Helsefremmende og forebyggende arbeid utfordringer fremover. Det mangler samlet oversikt og kommunal strategi i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid. I tillegg er det behov for å vurdere den relative fordelingen av fysioterapi- og ergoterapiressurser mellom helsefremmende og forebyggende arbeid og behandling, habilitering og rehabilitering. Det må avsettes midler til helsefremmende og forebyggende tiltak som ikke i samme grad kan inkorporeres i en innsatsstyrt finansiering. Stabil leveranse. Samarbeidende instanser har behov for forutsigbarhet og kontinuitet både i forhold til hva slags tjenester en kan forvente fra Fysio- og ergoterapitjenesten, og hvordan tjenesten strukturerer sitt samarbeid med andre instanser. Samordning og samarbeid med andre instanser. Det er behov for å se tjenestene i en større sammenheng med vekt på tverrfaglighet. Kompetanseutvikling behov fremover. Det er behov for en analyse av kompetansebehov og plan for kompetanseutvikling knyttet til dagens helsebilde og antatte utfordringer fremover. Stavanger kommune har nylig iverksatt en kompetansekartlegging av ansatte, og dette vil bli fulgt opp av en kompetanseplan for Fysio- og ergoterapitjenesten. 3

4 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Visjon og verdier Ergoterapi Fysioterapi Organisering av planarbeidet Disposisjon i plandokumentet Strategier Samhandlingsreformen og bedre skal det bli! Brukermedvirkning Individuell plan Tiltak for bedret kvalitet Sentralt regelverk Lovregulering og føringer Finansieringsmodeller Oppsummering økonomiske forutsetninger Helsefremmende og forebyggende arbeid Forankring i sentrale føringar Status for området Hva fungerer bra i dag? Utviklingsområder Konsultasjonsmodell Universell utforming Tiltak helsefremmende og forebyggende arbeid Rehabilitering og habilitering Definisjoner Status og utviklingsområder Rehabilitering i institusjon Rehabilitering og habilitering utenfor institusjon Avtalefysioterapeuters bidrag i rehabilitering og habilitering Koordinerende enhet Vedtak Pasientforløp Tiltak rehabilitering og habilitering Organisering og finansiering Dagens bemanning og organisering Bestiller/utfører-organisering Bestillerkompetanse Aktivitetsbaserte inntekter Lokaler og transport Tiltak knyttet til organisering og styring av ressurser Tjenestetilbud til pasienter i sykehjem Status for området Utviklingsområder i sykehjem Tiltak i sykehjem Tjenestetilbud til pasienter i eget hjem

5 8.1 Status for området Utviklingsområder Tiltak for hjemmeboende Tjenesteutvikling i tilbudet til barn og unge Status for området Utviklingsområder Tiltak til barn og unge Tjenestetilbud fra fysioterapeuter med kommunal driftsavtale Status for området ASA Oppgavefordeling mellom ansatt fysioterapeut og avtale fysioterapeut Utviklingsområder privat praksis Tiltak avtalefysioterapeuter Samhandling Samhandling med SUS Elektronisk samhandling Informasjon til omgivelsene Tiltak samhandling Videre arbeid og oppfølging av planen Vedlegg

6 1 Innledning Plan for fysioterapi- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune handler om tiltak for å sikre at de innbyggerne som trenger det mest, skal få tjenester av god kvalitet og i et omfang som gjør at de får dekket sine grunnleggende behov for fysioterapi- og ergoterapitjenester. Dette forutsetter en helhetlig ressursgjennomgang av kommunens totale tilbud innen fysioterapi og ergoterapi, en omprioritering av pasientgrupper og større kommunal styring av ressursene. Det har gjennom politiske saker fra 2003 og fram til i dag vært uttrykt behov for en helhetlig gjennomgang og vurdering av fysio- og ergoterapitilbudet. Det vil i bakgrunnen bli gjort rede for en del av de politiske vedtakene. Videre vil Stavanger kommunes visjon og verdier bli presentert som grunnlag for planen, i tillegg til en kort beskrivelse av fagene ergoterapi og fysioterapi. Til slutt i innledningen er organisering av planarbeidet beskrevet. 1.1 Bakgrunn I forrige kommunalstyreperiode ble det vedtatt å utarbeide en strategi for fysioterapitjenesten i kommunen jamfør sak 0093/03, samt at det gjennomføres en helhetlig vurdering av fysioterapitilbudet med fokus på dekning av lovpålagt oppgaver jamfør sak 0096/04. Nyere politiske vedtak knytter seg også til planen, blant annet vedtak fra kommunalstyret for levekår i sak 86/07 (punkt 3): Det utarbeides en forpliktende opptrappingsplan for fysio- og ergoterapitjenestene som forutsettes framlagt til politisk behandling våren Opptrappingsplanen skal prioritere sikring av like gode tilbud ved kommunale som ved private sykehjem, og det forutsettes at Stavanger kommune skal ha et like godt sykehjemstilbud på dette området som andre kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med. Samme vedtak har også punkt om innføring av bestiller/utfører-modell i sykehjem (punkt 1): Prinsippene i bestiller/utfører-modellen legges til grunn for tildeling av fysioterapi og ergoterapi i sykehjem. I handlings- og økonomiplanen står følgende: De 32 kommunale fysioterapeutene og 60 private fysioterapeutene har en reduksjon i årsverk per innbyggere på ca 10% fra 2004 til Fysioterapidekningen i Stavanger kommune er noe lavere enn for landsgjennomsnittet. Denne dekningsgraden medfører behov for sterk prioritering. Kommunalstyret for levekår har vedtatt at opptrappingsplan for tjenesteområdet skal utarbeides. Videre vil ABI bli innført. Oversendelsesforslag fra kommunalstyret for levekår i sak 113/07 Tjenestedata for ASSSkommunene på levekårsfeltet sier noe om økning av fysioterapiårsverkene: Kommunalstyret for levekår ønsker å styrke antall årsverk for fysioterapeuter både kommunalt og privat. For å redusere sykefraværet og styrke rehabiliteringen er det nødvendig å opprette flere avtaler med private fysioterapeuter. Sosial- og helsedirektoratets nasjonale strategi for forbedringsarbeid og bedre skal det bli! skal legges til grunn for arbeidet med planen. 6

7 1.2 Visjon og verdier Stavanger kommunes visjon er Sammen for en levende by. Det uttrykkes spesifikt i tre fokusområder: Er til stede: Stavanger kommune er mennesker til stede for mennesker fra vugge til grav. I møte med oss opplever du tilstedeværelse og dialog. Den som berøres skal høres. I alle livets faser og situasjoner møter vi deg med åpenhet, respekt og verdighet. Det gjelder også når vi ikke er i direkte møte med deg, men møter deg gjennom våre arbeidsoppgaver. Vil gå foran: I Stavanger kommune vil vi gå foran i utviklingen, og dristighet preger vår måte å tenke på. Vi søker det fremragende i alle våre prosesser og i våre valg i hverdagen. Vi har kunnskap og søker stadig ny kunnskap. Vi samarbeider på tvers, utnytter vårt potensiale og bidrar til at andre får utnytte sitt. Gjennom våre bærekraftige beslutninger og handlinger gir vi kommende generasjoner mulighet for et rikere liv. Skaper framtiden: I Stavanger kommune skaper vi øyeblikk og varige verdier. Vi har tankekraft og handlekraft til å fornye og sette planene våre ut i livet. Ressursene nytter vi på en slik måte at våre produkter og tjenester holder høyest mulig nivå. Med det legger vi til rette for en bærekraftig utvikling der god livskvalitet og muligheter for livsutfoldelse står sentralt. Når Stavanger kommune utarbeider en plan for fysio- og ergoterapitilbudet, er kommunens visjon det verdidokumentet som gir rammen for planen. Et hovedmål for kommunens fysio- og ergoterapitjenester er å tilrettelegge og bidra til deltakelse for alle, uansett funksjonsnivå, det vil si livsutfoldelse for alle. 1.3 Ergoterapi Fokuset i ergoterapi er sammenhengen mellom aktivitet, deltakelse og helse. Det er fokus på menneskets ressurser, og målet er at mennesker skal kunne fungere mest mulig selvstendig i hverdagen når de har problemer med å utføre daglige gjøremål på grunn av sykdom, skade eller annen funksjonsnedsettelse. Kunnskapsgrunnlaget i ergoterapi inkluderer både medisin- og naturvitenskap, og samfunns- og humanvitenskap. Teorier og modeller som benyttes i den ergoterapifaglige utøvelsen gir analysemuligheter og forståelsesrammer for menneskelig aktivitet, og omgivelsenes betydning for aktivitet. Et sentralt område de siste årene har også vært universell utforming, hvor ergoterapeuter har en særlig kompetanse. 7

8 Tiltak og behandling bygger på kartlegging og analyse. På individuelt plan inngår samtaler, tester og observasjoner av personens aktivitetsutførelse i daglige omgivelser. I ergoterapi skal brukers egne ønsker og behov være i fokus. Ergoterapeuter inngår ofte i habilitering og rehabilitering hvor tiltak blant annet kan innebære trening av daglige gjøremål og andre ferdigheter, eller tilpassing av aktiviteter, f.eks. arbeidsvaner. Det kan også være kompenserende tiltak for tapt funksjon med tekniske hjelpemidler, tilrettelegging for aktiv fungering i hjem, barnehage, skole og arbeidsplass. Andre tiltak kan være veiledning, informasjon og undervisning. Ergoterapi i helsefremmende og forebyggende perspektiv fokuserer på å hindre ulykker, og å fremme inkludering, mestring og deltakelse. 1.4 Fysioterapi Fysioterapeuters spesielle kompetanse er undersøkelse, forebygging, behandling og rehabilitering av mennesker med plager knyttet til bevegelsessystemet. Fysioterapeuter har inngående kunnskap om kropp og bevegelse, og bred forståelse av funksjonsbegrepet. Det teoretiske grunnlaget for fagutøvelsen er forankret i naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig kunnskap. I fysioterapifagets grunnlagsforståelse løftes en rekke faktorer frem som vesentlige for å kunne forstå, forebygge og behandle. I tillegg til skader og sykdommer, kan livssituasjon og erfaringer, samt sosiale og kulturelle forhold føre til plager og funksjonsnedsettelse. Både fysiske og psykiske belastninger nedfelles kroppslig. Undersøkelse og funksjonsvurdering utgjør fysioterapeutens fundament for valg av behandling og tiltak, individuelt eller i gruppe. Forskjellige behandlingskonsepter, metoder, teknikker, grep, samt informasjon og veiledning benyttes. Tiltak kan også omfatte tilrettelegging av omgivelser og formidling av tekniske hjelpemidler. Fysioterapi inngår ofte som en del av habilitering/rehabilitering, og tverrfaglig arbeid er en viktig arbeidsform. Brukernes egne behov og aktive deltakelse skal stå i fokus. Fysioterapi omfatter også generelt helsefremmende arbeid med særlig fokus på å fremme og tilrettelegge for fysisk aktivitet for barn og voksne. 1.5 Organisering av planarbeidet Arbeidet med Plan for fysio- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune har vært organisert med en prosjektgruppe med representanter fra Personal og organisasjon, økonomiavdelingen, fagstab levekår, fagstab samfunnsmedisin, Fysio- og ergoterapitjenesten og tillitsvalgte. Videre ble det opprettet arbeidsgrupper med deltakelse fra aktuelle virksomheter som sykehjem, hjemmebaserte tjenester, bydekkende virksomheter både på oppvekstområdet og levekårsområdet samt Fysio- og ergoterapitjenesten. Også avtalefysioterapeuter og fastlege deltok i en av arbeidsgruppene. For oversikt over deltakere i gruppene, se vedlegg 1. 8

9 Inndeling i arbeidsgrupper: For å kunne si noe om ønsket utvikling og opptrapping har arbeidsgruppene besvart følgende spørsmål: Oppvekst Sykehjem Hjemmeboende Avtalefysioterapeuter, fastleger Helsefremmende og forebyggende Hva fungerer bra per i dag? Hva bør man gjøre mer av? Hvor trykker skoen, ev. hvor trykker skoen mest? Hvilke oppgaver står ugjort, (helt) udekket? Hvordan løse utfordringene? Hva er positive og negative sider ved de valgte løsningene? Plandokumentet er utarbeidet på bakgrunn av rapporter fra arbeidsgruppene og innspill på to seminarer, arrangert og , der ledere og ansatte i virksomhetene (representantene i arbeidsgruppene), Eldrerådet og Funksjonshemmedes råd var deltakere. I planen er arbeidsgruppenes bidrag brukt for å gi en oversikt over status og ønsket utvikling, og underveis i plandokumentet er det henvist til hvilke arbeidsgrupper som har påpekt styrker, utfordringer og mulige løsninger. Rapportene fra arbeidsgruppene er mer utfyllende og inneholder en rekke tiltak som kan følges opp i det videre arbeidet. 1.6 Disposisjon i plandokumentet Kapittel 1-2 Kapittel 3 kapittel 4-5 Kapittel 6 Kapittel 7-9 Kapittel 10 Kapittel 11 Kapittel 12 beskriver bakgrunnen for arbeidet med Plan for fysio- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune og de overordnede strategiene som Stavanger kommune arbeider etter. omhandler sentralt regelverk og føringer omhandler forebyggende og helsefremmende arbeid, og rehabilitering og habilitering. Dette er områder som har fått fokus gjennom ny lovgivning, som også får konsekvenser for Stavanger. omhandler organisering av fysioterapi og ergoterapi i kommunen og finansiering går nærmere inn tjenestetilbudet til pasienter i institusjon og i eget hjem, samt tilbudet til barn og unge. fokuserer på tjenestetilbudet fra fysioterapeuter med kommunal driftsavtale omhandler samhandling presenterer videre arbeid og oppfølging av planen 9

10 2 Strategier I dette kapittelet omtales hovedstrategiene for å sikre at framtidens tjenester er av god kvalitet. Videre beskrives strategier som er viktige for å styrke brukeren som blant annet brukermedvirkning og individuell plan. Strategier knyttet til helsefremmende og forebyggende arbeid og strategier som er viktige for rettferdig fordeling av tjenestetilbudet beskrives nærmere i kapittel 4 og Samhandlingsreformen St. meld.nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen - Rett behandling på rett sted til rett tid gir viktige føringer for Plan for fysio- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune. Reformen bygger på en erkjennelse av at helsetjenesten i Norge ofte er fragmentert, for liten innsats er rettet mot forebygging, dessuten tilsier befolkningsutviklingen at fokus må rettes mot tiltak som har økonomisk bærekraft. Reformen inneholder fem hovedgrep: 1. En klarere pasientrolle, hvor pasientens medvirkning og behov for koordinerte tjenester blir ivaretatt. 2. Systematiske pasientforløp som sikrer helhetlig tilnærming og likeverdig tilgang på tjenester. 3. Ny fremtidig kommunerolle med fokus på tidlig intervensjon og forebygging. 4. Økonomiske insentiver for kommunene. 5. Tydeligere prioriteringer blant annet hva gjelder helhetstenkning og prioritering i forhold til IKT, utdanning og forskning. Reformen gir føringer for prioritering av helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Den har derfor stor betydning for fysio- og ergoterapitjenestene. Fokus på helhetstenkning og systematiske pasientforløp er også viktig for å sikre likeverdige fysio- og ergoterapitjenester, og for å sikre helhetlige tilbud gjennom samhandling internt i kommunen og mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Reformen retter også fokus på kommunens rolle som fagutvikler, og viktigheten av å utvikle robuste fagmiljø som videreutvikler tjenestene med bakgrunn i forskning. Kvalitetsmål definert i Nasjonal Strategi for kvalitet i sosial- og helsetjenesten og bedre skal det bli!, ligger blant annet til grunn for reformen. 2.2 og bedre skal det bli! Kvalitet defineres på mange ulike måter men følgende definisjon blir ofte brukt innen helsetjenesten: Kvalitet er å møte behovene til de som trenger tjenesten mest, til lavest mulig kostnader for organisasjonen, innen de rammer og direktiver som er satt av myndighetene på en helhetlig måte. Til sammenligning med andre kvalitetsdefinisjoner setter denne definisjonen bruker i sentrum, samtidig som den rommer et faglig- og et ledelsesperspektiv. 10

11 Stavanger kommune legger Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring av sosial- og helsetjenesten til grunn for alt arbeid innen sosial- og helsetjenesten. I henhold til strategien kjennetegnes tjenester av god kvalitet som; er virkningsfulle, er trygge og sikre, involverer brukere på en god måte, utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelig og rettferdig fordelt. Følgende strategier er definert for å nå målene om god kvalitet; å styrke brukeren, å styrke utøveren, forbedre ledelsen og organisasjon, styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningen samt følge med og evaluere tjenestene. Høye faglige kvalifikasjoner og fokus på faglig utvikling har vært karakteristisk for Fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune de senere årene. Dagens kvalitetsutfordringer er knyttet til samhandling med kommunens øvrige helseog sosialtjenester, ressursutnyttelse, tilgjengelighet og fordeling av fysio- og ergoterapitjenester slik at de tjenestebrukerne med størst behov, får nødvendig helsehjelp. Denne planen inneholder først og fremst tiltak for å styrke brukeren, ledelsen og organisasjonen, men også tiltak som viderefører allerede igangsatt arbeid for å styrke fysio- og ergoterapeutene. Kvalitetsarbeidet innen levekårsområdet i Stavanger kommune er organisert i kvalitetsutvalg på direktørnivå, og ved den enkelte virksomhet. Sentrale virkemidler for å sikre gode tjenester er kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser. Metodene avvikshåndtering og interne revisjoner blir systematisk brukt for å identifisere aktuelle forbedringsområder. For Fysio- og ergoterapitjenesten blir det viktig å ta i bruk felles kvalitetssystem, hvor en blant har fokus på systematisk avvikshåndtering. 2.3 Brukermedvirkning Rehabilitering og habilitering, sammen med helsefremmende og forebyggende arbeid er kjernevirksomheter innen Fysio- og ergoterapitjenesten. Brukermedvirkning og tilrettelegging for egen mestring er grunnleggende i dette arbeidet. Innen rehabilitering er det spesielt viktig å støtte brukeren i hele pasientforløpet; i kartleggingen, når målsetting skal avklares, ved valg av tiltak og i forbindelse med evaluering av tjenestetilbudet. Både motivasjon, informasjon om tilbudet og krav til egeninnsats er viktig. Pårørende er dessuten en viktig samarbeidspartner, fordi pårørende ofte er en viktig ressurs for brukeren. Brukere med svekket autonomi har også krav på medvirkning i eget tjenestetilbud. Det er en særlig utfordring å ivareta brukermedvirkning og kvalitet i tjenestene til personer med svekket autonomi i form av demens, psykisk lidelse, utviklingshemming, rusavhengighet og svak sosial mestringsevne. 11

12 Aktiv brukermedvirkning henger også nøye sammen med brukers evne og mulighet for å skaffe informasjon om tjenestetilbudet. Fordi utfordringen innen Fysio- og ergoterapitjenesten er knyttet til tilgjengelighet og rettferdig fordeling av tjenestetilbudet, er oppdatert og tilgjengelig informasjon viktig for å styrke brukeren. Kommunikasjon og samhandling med brukerorganisasjonene er også vesentlig for å kunne utvikle tjenestetilbud i tråd med brukers behov. Når brukerne tas med som likeverdige partnere når tjenesten skal organiseres og utøves, viser eksempler fra andre land at det er mulig å oppnå betydelige forbedringer av tjenestekvalitet og reduksjon av forventningsgapet. 2.4 Individuell plan Brukere som mottar fysioterapi og/eller ergoterapi har ofte behov for langvarige og koordinerte helsetjenester og dermed lovfestet rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP). Både erfaring og forskning har vist at individuell plan kan være et godt verktøy når det gjelder å ivareta brukermedvirkning og bedre tjenestekvaliteten. Likevel viser erfaring at individuell plan i liten grad blir tilbudt tjenestemottakere i Stavanger kommune. Det er nødvendig å fokusere på individuell plan som et hensiktsmessig verktøy for samhandling omkring tjenestebruker, samt å løfte frem fysio- og ergoterapeuters rolle i dette arbeidet. 2.5 Tiltak for bedret kvalitet Styrke samhandling med øvrige helse- og sosialtjenester Sørge for oppdatert og tilgjengelig informasjon Sørge for tilgjengelige og rettferdig fordelte fysio- og ergoterapitjenester Sørge for samhandling med brukerorganisasjoner Ha fokus på videreføring av fagutvikling i tjenesten Løfte fram fysio- og ergoterapeuters rolle i arbeid med individuell plan Systematisk bruk av avvik til å forbedre arbeidsprosesser Opprette kvalitetsutvalg og gjennomføre internrevisjon Ta i bruk felles kvalitetssystem Styrke brukermedvirkning 12

13 3 Sentralt regelverk Lov om helsetjenesten i kommunene er den overordnede loven for den kommunale helsetjenesten, herunder fysio- og ergoterapitjenester. Den gir innbyggerne en rett til nødvendig helsehjelp og gir samtidig kommunen en plikt til å organisere helsehjelpen. Kommunen plikter å tilby innbyggerne: tjenester som fremmer helse forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte habilitering og rehabilitering Tilbudet som gis av fysioterapeuter og ergoterapeuter reguleres av kommunehelsetjenesteloven uansett tilknytningsforhold, om man er privatpraktiserende fysioterapeut med avtale eller ansatt fysio- eller ergoterapeut. Dette kapitlet vil kort trekke frem noen av de sentrale lover, avtaler og føringer som spesifikt gjelder for yrkesgruppene fysioterapeuter og ergoterapeuter. Når det gjelder fordeling av fysioterapiressurser, gir den nye avtalen for privat fysioterapi ASA 4313 nye rammer som har betydning både for fysioterapeuten og kommunen. Dette utdypes i kapittel 8. Den helhetlige rammen for fysioterapi i kommunehelsetjenesten er grunnleggende for fremtidige valg med hensyn til ressursfordeling og eventuelt opptrapping. Presentasjonen vil ikke være fullstendig, og vil fokusere på punkter som gjelder fysioterapi- og ergoterapitjenester. Når det gjelder aktuelle kommunale planer som presenteres, vil dette gjøres kortfattet og i form av henvisning. 3.1 Lovregulering og føringer Lov om helsetjenesten i kommunen. I henhold til kommunehelsetjenesteloven er fysioterapi en lovpålagt tjeneste, og kommunen kan velge å tilby en ergoterapitjeneste. Kommunene står fritt i hvordan man organiserer fysioterapitilbudet, enten i form av ansatte fysioterapeuter, eller om man vil inngå avtale med private fysioterapeuter. Lov om helsepersonell. Alle ergoterapeuter og fysioterapeuter, uansett tilknytningsform, omfattes av Lov om helsepersonell og dens krav om faglig forsvarlighet og vilkår for autorisasjon. Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov trådte i kraft 1. januar 2009, og stiller blant annet krav om at offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomhetene. Tiltak knyttet til denne loven er beskrevet noe mer i kap. 4. Ny plan- og bygningslov. Plandelen som ble iverksatt fra 1. juli 2009 har også økt fokus på universell utforming. Forskrift om habilitering og rehabilitering forutsetter at tjenester som gis i hht. denne forskriften, skal være forsvarlige. Habilitering og rehabilitering er en kjerneoppgave for fysioterapeuter og ergoterapeuter, og dette temaet behandles mer utførlig i kapittel 5. 13

14 Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering poengterer at rehabilitering ikke har den posisjonen og prestisjen i helse- og omsorgstjenestene som de overordnede helse- og velferdsmålene tilsier. Målet med strategien er å endre dette. Dette endringsarbeidet krever at Stavanger kommune også setter i verk tiltak og innsats på området. Samhandlingsreformen. Stortingsmelding nr. 47 ( ) vil påvirke og endre det fremtidige helsetilbudet i kommunen. Tilbudet til befolkningen skal fremover legges til beste effektive omsorgsnivå (BEON). I den forbindelse er ett av tiltakene å utvikle bedre helhetlige pasientforløp. De ulike delene av helse- og omsorgstjenestene skal i større grad settes sammen på en koordinert og rasjonell måte for å møte pasientens behov. Hva som blir de fremtidige kravene til kommunale helseog sosialtjenester vil bli ytterligere konkretisert, men noen hovedkategorier utpeker seg: Tiltak som reduserer bruken av sykehussenger; etterbehandling, lindrende behandling, rehabilitering og habilitering Tverrfaglige ambulante team Lærings- og mestringstilbud Disse oppgavene vil kreve stor grad av samhandling og tverrfaglighet, og vil dermed kreve nye arbeidsformer og ny kompetanse. ASA 4313 er den sentrale avtalen inngått mellom Kommunenes Sentralforbund og Norsk Fysioterapeut Forbund. Denne avtalen regulerer kommunens kontrakt med private fysioterapeuter om leveranse av fysioterapitjenester. Avtalen og leveransen behandles grundigere i kapittel 10. Omsorg 2025 setter blant annet fokus på kvalitetsforbedring i tjenestene til eldre med særlig fokus på forebyggende helsearbeid, demensomsorg, rehabilitering, mestring og deltakelse. Dette er områder hvor fysioterapeuter og ergoterapeuter har faglige forutsetninger for å gi et tilbud. Flere områder i Omsorg 2025 fremhever knapphet på tilbud om fysio- og ergoterapitjenester. Rett hjelpemiddel til rett person på rett tid vil bidra til et konsistent internt system som skal sikre god kvalitet, informasjonsflyt og dokumentasjon ved formidling av tekniske hjelpemidler i Stavanger kommune. Formidling av tekniske hjelpemidler er en stor oppgave for ansatte fysioterapeuter og ergoterapeuter. Prioriteringsdokument for Fysio- og ergoterapitjenesten er styrende for tildeling av individuelle tjenester fra ansatte fysioterapeuter og ergoterapeuter i Stavanger kommune. Dette dokumentet gjelder pr. i dag ikke for avtalefysioterapeuter. 3.2 Finansieringsmodeller Fysioterapi i kommunene stimuleres og dekkes fra statlig hold via: Fastlønnstilskudd Driftsavtale De to finansieringsmodellene gir ulike rammer, og er dermed førende for hvilke oppgaver fysioterapeutene kan påta seg avhengig av tilknytning til kommunen. Man kan ikke kombinere en driftsavtale og et fastlønnstilskudd. Driftsavtale er den kommunale andelen av private fysioterapeuters økonomiske grunnlag. Pr. i dag må man ha en driftsavtale for å få tilgang til trygderefusjoner. Fysioterapeuter med driftsavtale kan gi individrettede kurative tjenester utenfor institusjon. Det er noen oppgaver som ikke kan dekkes gjennom driftsavtale: 14

15 Behandlingsoppgaver i kommunale institusjoner for heldøgns pleie og omsorg hjemlet i kommunehelsetjenesteloven Generelle helsefremmende og forebyggende tiltak Formidling av tekniske hjelpemidler. Fastlønnstilskudd er et statlig tilskudd som utbetales for fysioterapeuter som er ansatt i kommunen. Tilskuddet er knyttet til kurative oppgaver utenfor institusjon. Arbeid i institusjon som for eksempel sykehjem omfattes ikke av fastlønnstilskuddet. Ansatte fysioterapeuter kan delta i helsefremmende og forebyggende arbeid, og kan som del av sin stilling gi et tilbud i sykehjem kombinert med kurative oppgaver utenfor institusjon. Ergoterapi i kommunen finansieres i sin helhet over kommunens budsjett, og har dermed ingen begrensning i type oppgaver terapeutene kan dekke. 3.3 Oppsummering økonomiske forutsetninger I dette kapitlet er sentrale føringer gjennomgått. De gir rammene for styring av kommunens tilbud om fysioterapi- og ergoterapitjenester. Kurative tjenester utenfor institusjon kan gis både av ansatte og avtalefysioterapeuter. Tjenester til beboere i institusjon (sykehjem, barnebolig osv.) forutsetter et ansettelsesforhold. Det er anledning til å kombinere en driftsavtale med et ansettelsesforhold. Helsefremmende/forebyggende tiltak forutsetter et ansettelsesforhold, og kan ikke kombineres med en driftsavtale. Det utbetales ikke fastlønnstilskudd og driftsavtale til samme person innenfor samme kommune. Ergoterapeuter gir tilbud på alle arenaer, og er fullt ut finansiert av kommunen. Ergoterapitjenester gis pr. i dag bare av ansatte ergoterapeuter. I de kommende kapitlene vil det bli skissert tiltak for å sikre at målgruppene får et kvalitativt godt fysio- og ergoterapitilbud. 15

16 4 Helsefremmende og forebyggende arbeid I Stavanger kommune defineres god helse som de sosiale, personlige og fysiske ressurser som gjør at vi har overskudd i forhold til dagens krav (Hjort, 1994). Begrepet er positivt og fokuserer på egne ressurser, samtidig som det omhandler samfunnets ansvar for å legge til rette for egen mestring. Ansvar for egen helse er delt mellom individet og samfunnet. For å unngå en utvikling som skaper et forventningsgap mellom befolkningens behov og kommunens tilbud, er det viktig å kommunisere denne ansvarsdelingen. Samtidig er det spesielt viktig å legge til rette for at befolkningen har muligheten til å ta ansvar for egen helse (Omsorg 2025). Helsefremmende og forebyggende arbeid er et av hovedpunktene i kommunens ansvar for folkehelsen. Arbeidet er i sin natur tverrfaglig, det er sektorovergripende, og St.meld.nr.16 (Folkehelsemeldingen, ) fremhever nettopp at folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. Dette kapitlet vil kort beskrive feltet, lovmessig forankring og Fysio- og ergoterapitjenestens bidrag. 4.1 Forankring i sentrale føringer Lov om helsetjenesten i kommunene har flere bestemmelser knyttet til forebygging. I 1-2 om helsetjenestens formål står det: 16

17 Landets kommuner skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egentrivsel og sunnhet og folkehelsen. Den nye samhandlingsreformen fremhever behovet for et økt fokus på helsefremmende og forebyggende aktiviteter og en tilsvarende reduksjon av behandling. Det er også allment akseptert at en stadig mer inaktiv befolkning utvikler helseplager som best forebygges ved å øke aktivitetsnivået. Andre aktuelle føringer: Nasjonal strategi for kvalitet i sosial og helsetjenesten og bedre skal det bli! St. melding nr. 16 ( ), Resept for et sunnere Norge Rammeplan for barnehager og skoler 4.2 Status for området Det er utarbeidet en prioriteringsguide for Fysio- og ergoterapitjenesten i forhold til individuell behandling. Når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid, vil det fremover også være behov for en strukturert prioriteringsguide. Dagens helseutfordringer stiller nye krav til fysioterapeuter og ergoterapeuter både faglig og organisatorisk. Selv om befolkningen i Norge har god helse, utgjør flere kronisk syke en stor utfordring, og prognosene forteller at denne gruppen vil øke. Den demografiske utviklingen med flere eldre og færre i yrkesaktiv alder forsterker utfordringene for primærhelsetjenesten fremover, og det antas at det vil bli en alvorlig mangel på helsepersonell rundt For å møte de skisserte utfordringene, fremheves behovet for en dreining fra behandling mot helsefremmende og forebyggende tiltak. Beregninger fra EU viser at kun ca. 10 % av helsebudsjettene går til forebyggende tiltak, og en antar at situasjonen er tilsvarende også i Norge. Modellen under er hentet fra Fysioterapeuten, nr. 3, Den illustrerer at sett i lys av de helseutfordringene landet står overfor, kombinert med mangel på tilgjengelig helsepersonell i tiden fremover, vil det bli nødvendig å snu pengestrømmen (helsebudsjettet) til fordel for helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette er også tanker som fremheves i samhandlingsreformen. Helsefremmende Forebyggende Kommunalt nivå Sykehus 4.3 Hva fungerer bra i dag? Nåværende situasjon Fremtidig behov Fysisk aktivitet er en effektiv måte å oppnå funksjonsforbedring på for mennesker i alle aldre, samt å forebygge sykdom. Det er veldokumentert og allment kjent at fysisk aktivitet gir helsefordeler både fysisk, psykisk og sosialt. Dødelighet og sykelighet blir generelt redusert, og fysisk aktivitet er viktig for funksjonsevnen gjennom hele livsløpet. 17

18 Et av hovedmålene i Nasjonal Helseplan for er å øke andelen voksne og eldre som er moderat fysisk aktive minst 30 minutter hver dag. Formidling av betydningen av fysisk aktivitet for eldre mennesker og implementering av gode tiltak vil derfor være et viktig satsingsområde de kommende årene. Fall og redsel for å falle er et stort helseproblem for eldre mennesker. En tredel av hjemmeboende eldre over 65 år faller en gang i løpet av ett år. Etter 75 år er det stor økning i både forekomst av fall og alvorlighetsgrad av skade etter fall. Fysio- og ergoterapitjenesten har etter at de ble egen virksomhet hatt fokus på å utvikle gode, kunnskapsbaserte helsefremmende og forebyggende tiltak. En har over tid arbeidet med å utarbeide strukturerte helsefremmende og forebyggende tiltak til befolkningen som henvender seg til problemstillingene beskrevet ovenfor. Prosjektene er delvis finansiert via eksterne midler, noe tilskudd fra kommunens midler for fagutvikling sammen med egen finansiering. Under gis en skjematisk fremstilling av de tiltakene som drives av ansatte fysio- og ergoterapeuter pr. i dag: Barn og unge: Alder Arena Målgruppe Tiltak Samhandler med: 0 år Helsestasjon Alle barn Barselgruppe Helsesøster Jordmor 0 år Helsestasjon Premature barn Prematur prosjekt SUS, helsestasjon/skolehelsetjenesten, PPT 0 år Helsestasjon Familier med innvandrer bakgrunn Barselgruppe Helsesøstre, jordmor, helsestasjonslege, åpen barnehage 0-2 år Helsestasjon Vurdering av barn hvor Konsultasjon Helsesøster, foreldre helsesøster er bekymret helsestasjon 2,5 år og Barnehage Barn i Stavanger prosjektet Observasjon og Barnehage personalet, UiS Senter for 4,5 år 6 år Barneskole Førsteklassinger i oppmeldte skoler råd God skolestart leseforskning Lærere, helsesøstre, barnevernstjenesten Voksne og eldre: Alder Arena Målgruppe Tiltak Samhandler med Eldre Eldre Tjenestens lokaler Hjem Bydelshus Eldre som opplever funksjonssvikt med falltendens Hjemmeboende eldre 67+ Hjem Bydelshus Nye brukere av trygghetsalarm 18+ Hjem Kvinner og menn med ikke vestlig bakgrunn Hjem, tjenestens Tilbud til personer med lokaler, basseng overvekt 18+ Styrt av bruker ut fra treningsaktivitet Personer med psykisk lidelse og/eller rusvansker Fall forebygging: Trenings- og veiledningsgrupper for skrøpelige eldre På Fote Ergoterapi prosjekt fallforebygging Bevegelse, aktivitet og fallforebygging Opptrening for å forebygge muskel/ skjelett plager Stor og sterk, trening, kostveiledning og individuell veiledning Opplæring og veiledning av Treningskontakter Eldrerådet, fastleger, brukere Fysioterapeuter, fastleger, bestillerkontor (HSK) Eldrerådet, instruktører, Skipper Worse, spesialisthelsetjenesten Fastleger, HSK, helsestasjon, spesialist tjenesten Ernæringsterapeut, psykolog, kognitiv terapeut, brukere og fastlege Helse- og sosialkontor og treningskontakter 18

19 4.4 Utviklingsområder Fysio- og ergoterapitjenesten har utviklet mange gode tiltak innen det helsefremmende og forebyggende området. Fremover vil det være et viktig tiltak å identifisere prioriterte områder og utarbeide en egen plan for dette feltet. I dette ligger behov for en samkjøring med kommunens øvrige innsats på feltet. De erfaringene som er blitt gjort, bør evalueres og gis overføringsverdi. 4.5 Konsultasjonsmodell Fysio- og ergoterapitjenesten tilbyr i dag det man kan kalle en helsefremmende/forebyggende konsultasjon. I dag tilbys denne form for konsultasjon til aldersgruppen 0-2 år i form av et samarbeid med Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Ca. 1 gang pr. måned er fysioterapeut til stede på helsestasjonen. Helsesøster har på forhånd gjort en avtale med foreldre som har behov for råd og veiledning i forhold til sitt barn. Eksempler på typiske problemstillinger er asymmetri/skjevhet og forsinket motorisk utvikling. I de aller fleste tilfellene er det tilstrekkelig med råd og veiledning i forhold til stimulering og tiltak som kan gjøres hjemme. Ca % av barna som sees under konsultasjonene, har behov for lengre oppfølging (utover to konsultasjoner), og blir henvist på vanlig måte. Tilbudet er evaluert av Fysio- og ergoterapitjenesten og av Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og vurderes som et positivt og effektivt forebyggende lavterskeltilbud. Som et resultat har antall henvisninger til Fysio- og ergoterapitjenesten vedrørende barn i alderen 0-2 år blitt betydelig redusert. Dette har gitt en effektivisering samtidig som både foreldre og samarbeidspartnere er fornøyd. Konsultasjonsmodellens arbeidsform kan overføres til andre grupper i et livsløpsperspektiv. Flere av arbeidsgruppene (Oppvekst, Sykehjem, Hjemmeboende) har påpekt behovet for forutsigbarhet og kontinuitet fra Fysio- og ergoterapitjenesten. Ved en ev. videreutvikling av konsultasjonsmodellen kan dette imøtekommes, men samtidig må det vurderes nøye om dette er et faglig adekvat tilbud, eller om fast tilstedeværelse er påkrevd. Modellen er i tråd med den nye samhandlingsreformens tanke om at tidlig hjelp på lavest mulig nivå er rimelig og effektiv hjelp. Konsultasjonsmodell i skolen Ved å opprette faste ansvarspersoner knyttet til hver skole, med fast tilstedeværelse vil terapeutene kunne konsulteres både i forhold til generelle problemstillinger og individuelle barn. En vil da kunne spisse behandlingsressursene i forhold til de barna som virkelig trenger det, mens mindre problemstillinger vil kunne løses på et lavest mulig nivå i nært samarbeid med skolens personale. Modellen gir også gode muligheter for et nært samarbeid med skolehelsetjenesten og andre samarbeidspartnere som PPT og barnevernstjenesten, i tillegg til å muliggjøre et godt samarbeid mellom ansatte fysioterapeuter og fysioterapeuter med avtale. Konsultasjonsmodell i sykehjem og bofellesskap Ved å opprette et konsultasjonstilbud kan fysio- og ergoterapeuter bli knyttet opp mot sykehjem og bofellesskap med fast konsultasjonstid. Dette skaper gode rammer for å bygge relasjoner til personalet og for å gi råd både av generell og individuell karakter. I tillegg vil det ligge en faglig vurdering bak eventuelle henvisninger til behandling. Ved eventuelle henvisninger til behandling vil det være viktig i så stor grad som mulig å etterstrebe kontinuitet også i behandlingsoppfølging. 19

20 Konsultasjonsmodell for hjemmeboende eldre I forhold til hjemmeboende voksne og eldre kan det være fordelaktig at tjenesten oppretter et konsultasjonstilbud i egne eller andre hensiktsmessige lokaler, som for eksempel et fremtidig helsehus. Mindre problemstillinger vil sannsynligvis kunne løses via konsultasjon uten at formell henvisning er nødvendig, og personer som befinner seg i risikosone, vil kunne identifiseres tidlig og gis et faglig relevant tilbud. Ansatte fysioterapeuter og fysioterapeuter med avtale kan sammen bygge opp et oppfølgingstilbud i form av forebyggende/behandlende gruppetrening til de vanligste risikogruppene, som for eksempel KOLS-pasienter, personer med diabetes, overvektsproblematikk, eldre med begynnende funksjonssvikt med flere. 4.6 Universell utforming Det er ut fra ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov og ny plan- og bygningslov lagt større vekt på universell utforming. Dette er et fagfelt ergoterapeuter har god kompetanse og kunnskap på. Utfordringene i dag har vært at det har manglet et samlende strukturert tverrfaglig samarbeid knyttet til universell utforming. Stavanger kommune må vurdere hvordan en kan oppfylle lovkrav og koordinere dette arbeidet på en best mulig måte. Et forslag kan være at det opprettes en rådgiverstilling i en av direktørstabene som kan koordinere videre arbeid med universell utforming. 4.7 Tiltak helsefremmende og forebyggende arbeid Arbeidsgruppen for helsefremmende og forebyggende tiltak har utarbeidet en omfattende idéguide for fremtidige tiltak som kan brukes som inspirasjon. Noen aktuelle tiltak er: Balansere innsatsen og ressursbruken mellom helsefremmende og behandlende tiltak Evaluere dagens helsefremmende og forebyggende arbeid Videreutvikle godt fungerende gruppetiltak i tjenestens lokaler til utsatte grupper Inkludere avtalefysioterapeuter i relevante tiltak Videreutvikle konsultasjonsmodellen på flere arenaer som for eksempel skole, sykehjem, bofellesskap og til hjemmeboende Gi råd om universell utforming, generelt og knyttet til spesielle grupper Utvikle familierettede tiltak for familier med barn med fysisk funksjonshemming Utvikle gruppetilbud til unge mennesker med psykisk sykdom eller psykisk utviklingshemming Vurdere å opprette en rådgiverstilling som arbeider med universell utforming 20

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Anny S.Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

RESULTATVURDERING 2009

RESULTATVURDERING 2009 Utvalg for helse- og sosialtjenester 10.03.10 sak 3/10 vedlegg RESULTATVURDERING INNLEDNING Resultatenhet Fysio- og ergoterapi skal bidra til å fremme helse, forebygge helseproblemer og gi innbyggere med

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

HØRINGSUTKAST FYSIO- OG ERGOTERAPIPLAN. Forslag til Plan for fysio- og ergoterapi 2015-2030

HØRINGSUTKAST FYSIO- OG ERGOTERAPIPLAN. Forslag til Plan for fysio- og ergoterapi 2015-2030 HØRINGSUTKAST FYSIO- OG ERGOTERAPIPLAN Forslag til Plan for fysio- og ergoterapi 2015-2030 28.03.2015 Fysio- og ergoterapiplan 2015-2030 Arendal kommune 2015 Innhold: 1. Innledning... 5 2. Lovgrunnlag...

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Demensplan 2015 en delplan under Omsorgsplan 2015. Den innebærer konkrete tiltak for

Demensplan 2015 en delplan under Omsorgsplan 2015. Den innebærer konkrete tiltak for 2.10-2014 Høringsuttalelse til kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle» Dette er en uttalelse fra Fysioterapeuter som faggruppe ansatt i Levanger kommune og fysioterapeuter med driftstilskudd

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Saksframlegg REHABILITERINGSTILBUDET I STAVANGER KOMMUNE STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg REHABILITERINGSTILBUDET I STAVANGER KOMMUNE STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BGU-15/7325-1 44277/15 28.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 12.05.2015 Funksjonshemmedes råd

Detaljer

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Hva er rehabilitering? Google Bilder og rehabilitering

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Fysio- og ergoterapiplan 2015-2030 Arendal kommune 2015

Fysio- og ergoterapiplan 2015-2030 Arendal kommune 2015 25.06.2015 1 2 Innhold: 1. Innledning... 5 2. Lovgrunnlag... 5 3. Hva er fysioterapi... 5 4. Hva er ergoterapi... 6 5. Status... 6 5.1 Organisering av fysio- og ergoterapitjenesten... 6 5.2 Kompetanse

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Til Helse og- omsorgsdepartementet Teatergata 9 0030 Oslo Dato: 2013-01-14 Arkiv: 21 Journal: 07/13 Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene)

Detaljer

FORORD 1.0 INNLEDNING 2.0 BAKGRUNN 2.1 Nasjonale krav og føringer 2.2 Kommunens verdigrunnlag 2.3 Forankring i Kommuneplan 2.

FORORD 1.0 INNLEDNING 2.0 BAKGRUNN 2.1 Nasjonale krav og føringer 2.2 Kommunens verdigrunnlag 2.3 Forankring i Kommuneplan 2. FORORD 1.0 INNLEDNING 2.0 BAKGRUNN 2.1 Nasjonale krav og føringer 2.2 Kommunens verdigrunnlag 2.3 Forankring i Kommuneplan 2.4 Habilitering og rehabilitering 3.0 BEGREPSFORKLARINGER 3.1 Målgrupper 3.2

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Samhandlingsreformen fra ord til handling Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene HOD, 14. september 2010 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer