Plan for fysioterapi- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan for fysioterapi- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune"

Transkript

1 Plan for fysioterapi- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune

2 Sammendrag Plan for fysioterapi og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune handler om tiltak for å sikre at de innbyggerne som trenger det mest, skal få tjenester av god kvalitet og i et omfang som gjør at de får dekket sine grunnleggende behov for fysioterapi- og ergoterapitjenester. Dette forutsetter en helhetlig ressursgjennomgang av kommunens totale tilbud innen fysioterapi og ergoterapi, en omprioritering av brukergrupper og større kommunal styring av ressursene. Hovedgrepene for å nå dette målet vil bli presentert i detalj i planen og kan oppsummeres slik: 1. Skaffe en helhetlig oversikt over all innsats og alle ressurser innen fysioterapi og ergoterapi i Stavanger kommune. 2. Innføre bestiller/utfører-organisering og aktivitetsbaserte inntekter for alle relevante fysio- og ergoterapitjenester. 3. Styrke helse- og sosialkontorene med fysioterapi- og ergoterapiressurser og kompetanse 4. Utvikle felles prioriteringsverktøy for ansatt- og avtalefysioterapeuter. 5. Utarbeide retningslinjer for fordeling av oppgaver mellom ansatte fysioterapeuter og avtalefysioterapeuter. 6. Reforhandle avtaler om private fysioterapi. 7. Igangsette nye effektiviserende tiltak innenfor dagens rammer og utvide tilbudet til pasientgrupper som i dag ikke får dekket sine behov for fysioterapi og ergoterapi. 8. Vurdere å frigjøre ressurser hos ansatte fysioterapeuter gjennom å øke avtalefysioterapeuters tilbud til pasienter i hjem, skole og barnehage. 9. Benytte frigjorte ressurser hos ansatte fysioterapeuter for å øke innsatsen i kommunale sykehjem. I arbeidet med planen har flere arbeidsgrupper trukket frem mange områder hvor Fysio- og ergoterapitjenesten og private avtalefysioterapeuter gir et faglig meget godt og relevant tilbud. Alle arbeidsgruppene fremhever det faglig gode tilbudet, samtidig som det meldes om utfordringer knyttet til styring, effektivitet og fordeling av tjenester. Samhandlingsreformen (St. melding nr. 47, ) vil sammen med den nye sentrale avtalen om drift av privat fysioterapi ASA 4313 føre til endringer i det kommunale fysio- og ergoterapitilbudet. Det vil bli stilt nye krav, og nye utfordringer vil komme. Som denne planen viser, fremstår fysio- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune i dag som fragmentert og uten en helhetlig oversikt. Det er derfor nødvendig med organisatoriske grep for å løse utfordringene. I rapportene fra arbeidsgruppene som utgjør planens grunnlagsmateriale er det noen sentrale momenter som går igjen, og som presenteres skjematisk: Oversikt over kommunens samlede fysioterapiressurser. Det er behov for en gjennomgang og avklaring i forhold til hvordan Stavanger kommune best kan utnytte sine samlede fysioterapiressurser (ansatte fysioterapeuter og avtalefysioterapeuter). Det foreligger pr. i dag ingen helhetlig oversikt over det samlede tilbudet. Manglende avgrensninger av innsats, og utvikling av alternative arbeidsformer. Fysioog ergoterapitjenesten gir et bredt tilbud til mange grupper og på mange arenaer. Det kan til tross for dette synes som om flere grupper står helt eller delvis uten et tilbud. Det er påkrevd at fysio- og ergoterapeuter tar i bruk andre arbeidsformer som kan høyne både effektivitet og kvaliteten på tilbudet. En effektivisering kan frigjøre ressurser som kan settes inn i forhold til 2

3 f.eks. psykisk utviklingshemmede, personer med psykisk lidelse m. fl. Eksempler på effektivisering er utvidet bruk av konsultasjonsmodell, deltakelse i tverrfaglig brukersamtale, gruppetrening, flere tilbud i egne lokaler, ny fordeling av ambulante oppgaver mellom ansatt og avtalefysioterapeuter, veiledning og opplæring av andre grupper med mer. Nye lokaler. Fysio- og ergoterapitjenesten har flyttet inn i nye, spesialtilpassede lokaler med svært gode behandlings- og treningsfasiliteter. Tilbudet fra ansatte fysio- og ergoterapeuter preges likevel av stor innsats utenfor egne lokaler, Det bør derfor utarbeides tilbud som utnytter lokalene bedre, gjerne i et samarbeid med fysioterapeuter med driftsavtale. Arbeidstid. Ansatte fysio- og ergoterapeuter gir pr. i dag kun tilbud i løpet av vanlig arbeidsdag ( ). Det bør vurderes om en justering av arbeidstiden kan gi et bredere tilbud, og tilbud til grupper som i dag står utenfor. Eksempler på dette kan være tilbud til skolebarn med ulike funksjonshemminger, et tilbud på ettermiddag kan gi mulighet for intensiv trening uten at barnet går glipp av skoletimer. Arbeidssted. Det bør vurderes om andelen individuelle tiltak kan reduseres til fordel for gruppetiltak på f.eks. aktivitetssentre, dagsentre, SFO og andre plasser hvor flere brukere i samme situasjon er samlet. Helsefremmende og forebyggende arbeid utfordringer fremover. Det mangler samlet oversikt og kommunal strategi i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid. I tillegg er det behov for å vurdere den relative fordelingen av fysioterapi- og ergoterapiressurser mellom helsefremmende og forebyggende arbeid og behandling, habilitering og rehabilitering. Det må avsettes midler til helsefremmende og forebyggende tiltak som ikke i samme grad kan inkorporeres i en innsatsstyrt finansiering. Stabil leveranse. Samarbeidende instanser har behov for forutsigbarhet og kontinuitet både i forhold til hva slags tjenester en kan forvente fra Fysio- og ergoterapitjenesten, og hvordan tjenesten strukturerer sitt samarbeid med andre instanser. Samordning og samarbeid med andre instanser. Det er behov for å se tjenestene i en større sammenheng med vekt på tverrfaglighet. Kompetanseutvikling behov fremover. Det er behov for en analyse av kompetansebehov og plan for kompetanseutvikling knyttet til dagens helsebilde og antatte utfordringer fremover. Stavanger kommune har nylig iverksatt en kompetansekartlegging av ansatte, og dette vil bli fulgt opp av en kompetanseplan for Fysio- og ergoterapitjenesten. 3

4 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Visjon og verdier Ergoterapi Fysioterapi Organisering av planarbeidet Disposisjon i plandokumentet Strategier Samhandlingsreformen og bedre skal det bli! Brukermedvirkning Individuell plan Tiltak for bedret kvalitet Sentralt regelverk Lovregulering og føringer Finansieringsmodeller Oppsummering økonomiske forutsetninger Helsefremmende og forebyggende arbeid Forankring i sentrale føringar Status for området Hva fungerer bra i dag? Utviklingsområder Konsultasjonsmodell Universell utforming Tiltak helsefremmende og forebyggende arbeid Rehabilitering og habilitering Definisjoner Status og utviklingsområder Rehabilitering i institusjon Rehabilitering og habilitering utenfor institusjon Avtalefysioterapeuters bidrag i rehabilitering og habilitering Koordinerende enhet Vedtak Pasientforløp Tiltak rehabilitering og habilitering Organisering og finansiering Dagens bemanning og organisering Bestiller/utfører-organisering Bestillerkompetanse Aktivitetsbaserte inntekter Lokaler og transport Tiltak knyttet til organisering og styring av ressurser Tjenestetilbud til pasienter i sykehjem Status for området Utviklingsområder i sykehjem Tiltak i sykehjem Tjenestetilbud til pasienter i eget hjem

5 8.1 Status for området Utviklingsområder Tiltak for hjemmeboende Tjenesteutvikling i tilbudet til barn og unge Status for området Utviklingsområder Tiltak til barn og unge Tjenestetilbud fra fysioterapeuter med kommunal driftsavtale Status for området ASA Oppgavefordeling mellom ansatt fysioterapeut og avtale fysioterapeut Utviklingsområder privat praksis Tiltak avtalefysioterapeuter Samhandling Samhandling med SUS Elektronisk samhandling Informasjon til omgivelsene Tiltak samhandling Videre arbeid og oppfølging av planen Vedlegg

6 1 Innledning Plan for fysioterapi- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune handler om tiltak for å sikre at de innbyggerne som trenger det mest, skal få tjenester av god kvalitet og i et omfang som gjør at de får dekket sine grunnleggende behov for fysioterapi- og ergoterapitjenester. Dette forutsetter en helhetlig ressursgjennomgang av kommunens totale tilbud innen fysioterapi og ergoterapi, en omprioritering av pasientgrupper og større kommunal styring av ressursene. Det har gjennom politiske saker fra 2003 og fram til i dag vært uttrykt behov for en helhetlig gjennomgang og vurdering av fysio- og ergoterapitilbudet. Det vil i bakgrunnen bli gjort rede for en del av de politiske vedtakene. Videre vil Stavanger kommunes visjon og verdier bli presentert som grunnlag for planen, i tillegg til en kort beskrivelse av fagene ergoterapi og fysioterapi. Til slutt i innledningen er organisering av planarbeidet beskrevet. 1.1 Bakgrunn I forrige kommunalstyreperiode ble det vedtatt å utarbeide en strategi for fysioterapitjenesten i kommunen jamfør sak 0093/03, samt at det gjennomføres en helhetlig vurdering av fysioterapitilbudet med fokus på dekning av lovpålagt oppgaver jamfør sak 0096/04. Nyere politiske vedtak knytter seg også til planen, blant annet vedtak fra kommunalstyret for levekår i sak 86/07 (punkt 3): Det utarbeides en forpliktende opptrappingsplan for fysio- og ergoterapitjenestene som forutsettes framlagt til politisk behandling våren Opptrappingsplanen skal prioritere sikring av like gode tilbud ved kommunale som ved private sykehjem, og det forutsettes at Stavanger kommune skal ha et like godt sykehjemstilbud på dette området som andre kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med. Samme vedtak har også punkt om innføring av bestiller/utfører-modell i sykehjem (punkt 1): Prinsippene i bestiller/utfører-modellen legges til grunn for tildeling av fysioterapi og ergoterapi i sykehjem. I handlings- og økonomiplanen står følgende: De 32 kommunale fysioterapeutene og 60 private fysioterapeutene har en reduksjon i årsverk per innbyggere på ca 10% fra 2004 til Fysioterapidekningen i Stavanger kommune er noe lavere enn for landsgjennomsnittet. Denne dekningsgraden medfører behov for sterk prioritering. Kommunalstyret for levekår har vedtatt at opptrappingsplan for tjenesteområdet skal utarbeides. Videre vil ABI bli innført. Oversendelsesforslag fra kommunalstyret for levekår i sak 113/07 Tjenestedata for ASSSkommunene på levekårsfeltet sier noe om økning av fysioterapiårsverkene: Kommunalstyret for levekår ønsker å styrke antall årsverk for fysioterapeuter både kommunalt og privat. For å redusere sykefraværet og styrke rehabiliteringen er det nødvendig å opprette flere avtaler med private fysioterapeuter. Sosial- og helsedirektoratets nasjonale strategi for forbedringsarbeid og bedre skal det bli! skal legges til grunn for arbeidet med planen. 6

7 1.2 Visjon og verdier Stavanger kommunes visjon er Sammen for en levende by. Det uttrykkes spesifikt i tre fokusområder: Er til stede: Stavanger kommune er mennesker til stede for mennesker fra vugge til grav. I møte med oss opplever du tilstedeværelse og dialog. Den som berøres skal høres. I alle livets faser og situasjoner møter vi deg med åpenhet, respekt og verdighet. Det gjelder også når vi ikke er i direkte møte med deg, men møter deg gjennom våre arbeidsoppgaver. Vil gå foran: I Stavanger kommune vil vi gå foran i utviklingen, og dristighet preger vår måte å tenke på. Vi søker det fremragende i alle våre prosesser og i våre valg i hverdagen. Vi har kunnskap og søker stadig ny kunnskap. Vi samarbeider på tvers, utnytter vårt potensiale og bidrar til at andre får utnytte sitt. Gjennom våre bærekraftige beslutninger og handlinger gir vi kommende generasjoner mulighet for et rikere liv. Skaper framtiden: I Stavanger kommune skaper vi øyeblikk og varige verdier. Vi har tankekraft og handlekraft til å fornye og sette planene våre ut i livet. Ressursene nytter vi på en slik måte at våre produkter og tjenester holder høyest mulig nivå. Med det legger vi til rette for en bærekraftig utvikling der god livskvalitet og muligheter for livsutfoldelse står sentralt. Når Stavanger kommune utarbeider en plan for fysio- og ergoterapitilbudet, er kommunens visjon det verdidokumentet som gir rammen for planen. Et hovedmål for kommunens fysio- og ergoterapitjenester er å tilrettelegge og bidra til deltakelse for alle, uansett funksjonsnivå, det vil si livsutfoldelse for alle. 1.3 Ergoterapi Fokuset i ergoterapi er sammenhengen mellom aktivitet, deltakelse og helse. Det er fokus på menneskets ressurser, og målet er at mennesker skal kunne fungere mest mulig selvstendig i hverdagen når de har problemer med å utføre daglige gjøremål på grunn av sykdom, skade eller annen funksjonsnedsettelse. Kunnskapsgrunnlaget i ergoterapi inkluderer både medisin- og naturvitenskap, og samfunns- og humanvitenskap. Teorier og modeller som benyttes i den ergoterapifaglige utøvelsen gir analysemuligheter og forståelsesrammer for menneskelig aktivitet, og omgivelsenes betydning for aktivitet. Et sentralt område de siste årene har også vært universell utforming, hvor ergoterapeuter har en særlig kompetanse. 7

8 Tiltak og behandling bygger på kartlegging og analyse. På individuelt plan inngår samtaler, tester og observasjoner av personens aktivitetsutførelse i daglige omgivelser. I ergoterapi skal brukers egne ønsker og behov være i fokus. Ergoterapeuter inngår ofte i habilitering og rehabilitering hvor tiltak blant annet kan innebære trening av daglige gjøremål og andre ferdigheter, eller tilpassing av aktiviteter, f.eks. arbeidsvaner. Det kan også være kompenserende tiltak for tapt funksjon med tekniske hjelpemidler, tilrettelegging for aktiv fungering i hjem, barnehage, skole og arbeidsplass. Andre tiltak kan være veiledning, informasjon og undervisning. Ergoterapi i helsefremmende og forebyggende perspektiv fokuserer på å hindre ulykker, og å fremme inkludering, mestring og deltakelse. 1.4 Fysioterapi Fysioterapeuters spesielle kompetanse er undersøkelse, forebygging, behandling og rehabilitering av mennesker med plager knyttet til bevegelsessystemet. Fysioterapeuter har inngående kunnskap om kropp og bevegelse, og bred forståelse av funksjonsbegrepet. Det teoretiske grunnlaget for fagutøvelsen er forankret i naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig kunnskap. I fysioterapifagets grunnlagsforståelse løftes en rekke faktorer frem som vesentlige for å kunne forstå, forebygge og behandle. I tillegg til skader og sykdommer, kan livssituasjon og erfaringer, samt sosiale og kulturelle forhold føre til plager og funksjonsnedsettelse. Både fysiske og psykiske belastninger nedfelles kroppslig. Undersøkelse og funksjonsvurdering utgjør fysioterapeutens fundament for valg av behandling og tiltak, individuelt eller i gruppe. Forskjellige behandlingskonsepter, metoder, teknikker, grep, samt informasjon og veiledning benyttes. Tiltak kan også omfatte tilrettelegging av omgivelser og formidling av tekniske hjelpemidler. Fysioterapi inngår ofte som en del av habilitering/rehabilitering, og tverrfaglig arbeid er en viktig arbeidsform. Brukernes egne behov og aktive deltakelse skal stå i fokus. Fysioterapi omfatter også generelt helsefremmende arbeid med særlig fokus på å fremme og tilrettelegge for fysisk aktivitet for barn og voksne. 1.5 Organisering av planarbeidet Arbeidet med Plan for fysio- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune har vært organisert med en prosjektgruppe med representanter fra Personal og organisasjon, økonomiavdelingen, fagstab levekår, fagstab samfunnsmedisin, Fysio- og ergoterapitjenesten og tillitsvalgte. Videre ble det opprettet arbeidsgrupper med deltakelse fra aktuelle virksomheter som sykehjem, hjemmebaserte tjenester, bydekkende virksomheter både på oppvekstområdet og levekårsområdet samt Fysio- og ergoterapitjenesten. Også avtalefysioterapeuter og fastlege deltok i en av arbeidsgruppene. For oversikt over deltakere i gruppene, se vedlegg 1. 8

9 Inndeling i arbeidsgrupper: For å kunne si noe om ønsket utvikling og opptrapping har arbeidsgruppene besvart følgende spørsmål: Oppvekst Sykehjem Hjemmeboende Avtalefysioterapeuter, fastleger Helsefremmende og forebyggende Hva fungerer bra per i dag? Hva bør man gjøre mer av? Hvor trykker skoen, ev. hvor trykker skoen mest? Hvilke oppgaver står ugjort, (helt) udekket? Hvordan løse utfordringene? Hva er positive og negative sider ved de valgte løsningene? Plandokumentet er utarbeidet på bakgrunn av rapporter fra arbeidsgruppene og innspill på to seminarer, arrangert og , der ledere og ansatte i virksomhetene (representantene i arbeidsgruppene), Eldrerådet og Funksjonshemmedes råd var deltakere. I planen er arbeidsgruppenes bidrag brukt for å gi en oversikt over status og ønsket utvikling, og underveis i plandokumentet er det henvist til hvilke arbeidsgrupper som har påpekt styrker, utfordringer og mulige løsninger. Rapportene fra arbeidsgruppene er mer utfyllende og inneholder en rekke tiltak som kan følges opp i det videre arbeidet. 1.6 Disposisjon i plandokumentet Kapittel 1-2 Kapittel 3 kapittel 4-5 Kapittel 6 Kapittel 7-9 Kapittel 10 Kapittel 11 Kapittel 12 beskriver bakgrunnen for arbeidet med Plan for fysio- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune og de overordnede strategiene som Stavanger kommune arbeider etter. omhandler sentralt regelverk og føringer omhandler forebyggende og helsefremmende arbeid, og rehabilitering og habilitering. Dette er områder som har fått fokus gjennom ny lovgivning, som også får konsekvenser for Stavanger. omhandler organisering av fysioterapi og ergoterapi i kommunen og finansiering går nærmere inn tjenestetilbudet til pasienter i institusjon og i eget hjem, samt tilbudet til barn og unge. fokuserer på tjenestetilbudet fra fysioterapeuter med kommunal driftsavtale omhandler samhandling presenterer videre arbeid og oppfølging av planen 9

10 2 Strategier I dette kapittelet omtales hovedstrategiene for å sikre at framtidens tjenester er av god kvalitet. Videre beskrives strategier som er viktige for å styrke brukeren som blant annet brukermedvirkning og individuell plan. Strategier knyttet til helsefremmende og forebyggende arbeid og strategier som er viktige for rettferdig fordeling av tjenestetilbudet beskrives nærmere i kapittel 4 og Samhandlingsreformen St. meld.nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen - Rett behandling på rett sted til rett tid gir viktige føringer for Plan for fysio- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune. Reformen bygger på en erkjennelse av at helsetjenesten i Norge ofte er fragmentert, for liten innsats er rettet mot forebygging, dessuten tilsier befolkningsutviklingen at fokus må rettes mot tiltak som har økonomisk bærekraft. Reformen inneholder fem hovedgrep: 1. En klarere pasientrolle, hvor pasientens medvirkning og behov for koordinerte tjenester blir ivaretatt. 2. Systematiske pasientforløp som sikrer helhetlig tilnærming og likeverdig tilgang på tjenester. 3. Ny fremtidig kommunerolle med fokus på tidlig intervensjon og forebygging. 4. Økonomiske insentiver for kommunene. 5. Tydeligere prioriteringer blant annet hva gjelder helhetstenkning og prioritering i forhold til IKT, utdanning og forskning. Reformen gir føringer for prioritering av helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Den har derfor stor betydning for fysio- og ergoterapitjenestene. Fokus på helhetstenkning og systematiske pasientforløp er også viktig for å sikre likeverdige fysio- og ergoterapitjenester, og for å sikre helhetlige tilbud gjennom samhandling internt i kommunen og mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Reformen retter også fokus på kommunens rolle som fagutvikler, og viktigheten av å utvikle robuste fagmiljø som videreutvikler tjenestene med bakgrunn i forskning. Kvalitetsmål definert i Nasjonal Strategi for kvalitet i sosial- og helsetjenesten og bedre skal det bli!, ligger blant annet til grunn for reformen. 2.2 og bedre skal det bli! Kvalitet defineres på mange ulike måter men følgende definisjon blir ofte brukt innen helsetjenesten: Kvalitet er å møte behovene til de som trenger tjenesten mest, til lavest mulig kostnader for organisasjonen, innen de rammer og direktiver som er satt av myndighetene på en helhetlig måte. Til sammenligning med andre kvalitetsdefinisjoner setter denne definisjonen bruker i sentrum, samtidig som den rommer et faglig- og et ledelsesperspektiv. 10

11 Stavanger kommune legger Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring av sosial- og helsetjenesten til grunn for alt arbeid innen sosial- og helsetjenesten. I henhold til strategien kjennetegnes tjenester av god kvalitet som; er virkningsfulle, er trygge og sikre, involverer brukere på en god måte, utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelig og rettferdig fordelt. Følgende strategier er definert for å nå målene om god kvalitet; å styrke brukeren, å styrke utøveren, forbedre ledelsen og organisasjon, styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningen samt følge med og evaluere tjenestene. Høye faglige kvalifikasjoner og fokus på faglig utvikling har vært karakteristisk for Fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune de senere årene. Dagens kvalitetsutfordringer er knyttet til samhandling med kommunens øvrige helseog sosialtjenester, ressursutnyttelse, tilgjengelighet og fordeling av fysio- og ergoterapitjenester slik at de tjenestebrukerne med størst behov, får nødvendig helsehjelp. Denne planen inneholder først og fremst tiltak for å styrke brukeren, ledelsen og organisasjonen, men også tiltak som viderefører allerede igangsatt arbeid for å styrke fysio- og ergoterapeutene. Kvalitetsarbeidet innen levekårsområdet i Stavanger kommune er organisert i kvalitetsutvalg på direktørnivå, og ved den enkelte virksomhet. Sentrale virkemidler for å sikre gode tjenester er kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser. Metodene avvikshåndtering og interne revisjoner blir systematisk brukt for å identifisere aktuelle forbedringsområder. For Fysio- og ergoterapitjenesten blir det viktig å ta i bruk felles kvalitetssystem, hvor en blant har fokus på systematisk avvikshåndtering. 2.3 Brukermedvirkning Rehabilitering og habilitering, sammen med helsefremmende og forebyggende arbeid er kjernevirksomheter innen Fysio- og ergoterapitjenesten. Brukermedvirkning og tilrettelegging for egen mestring er grunnleggende i dette arbeidet. Innen rehabilitering er det spesielt viktig å støtte brukeren i hele pasientforløpet; i kartleggingen, når målsetting skal avklares, ved valg av tiltak og i forbindelse med evaluering av tjenestetilbudet. Både motivasjon, informasjon om tilbudet og krav til egeninnsats er viktig. Pårørende er dessuten en viktig samarbeidspartner, fordi pårørende ofte er en viktig ressurs for brukeren. Brukere med svekket autonomi har også krav på medvirkning i eget tjenestetilbud. Det er en særlig utfordring å ivareta brukermedvirkning og kvalitet i tjenestene til personer med svekket autonomi i form av demens, psykisk lidelse, utviklingshemming, rusavhengighet og svak sosial mestringsevne. 11

12 Aktiv brukermedvirkning henger også nøye sammen med brukers evne og mulighet for å skaffe informasjon om tjenestetilbudet. Fordi utfordringen innen Fysio- og ergoterapitjenesten er knyttet til tilgjengelighet og rettferdig fordeling av tjenestetilbudet, er oppdatert og tilgjengelig informasjon viktig for å styrke brukeren. Kommunikasjon og samhandling med brukerorganisasjonene er også vesentlig for å kunne utvikle tjenestetilbud i tråd med brukers behov. Når brukerne tas med som likeverdige partnere når tjenesten skal organiseres og utøves, viser eksempler fra andre land at det er mulig å oppnå betydelige forbedringer av tjenestekvalitet og reduksjon av forventningsgapet. 2.4 Individuell plan Brukere som mottar fysioterapi og/eller ergoterapi har ofte behov for langvarige og koordinerte helsetjenester og dermed lovfestet rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP). Både erfaring og forskning har vist at individuell plan kan være et godt verktøy når det gjelder å ivareta brukermedvirkning og bedre tjenestekvaliteten. Likevel viser erfaring at individuell plan i liten grad blir tilbudt tjenestemottakere i Stavanger kommune. Det er nødvendig å fokusere på individuell plan som et hensiktsmessig verktøy for samhandling omkring tjenestebruker, samt å løfte frem fysio- og ergoterapeuters rolle i dette arbeidet. 2.5 Tiltak for bedret kvalitet Styrke samhandling med øvrige helse- og sosialtjenester Sørge for oppdatert og tilgjengelig informasjon Sørge for tilgjengelige og rettferdig fordelte fysio- og ergoterapitjenester Sørge for samhandling med brukerorganisasjoner Ha fokus på videreføring av fagutvikling i tjenesten Løfte fram fysio- og ergoterapeuters rolle i arbeid med individuell plan Systematisk bruk av avvik til å forbedre arbeidsprosesser Opprette kvalitetsutvalg og gjennomføre internrevisjon Ta i bruk felles kvalitetssystem Styrke brukermedvirkning 12

13 3 Sentralt regelverk Lov om helsetjenesten i kommunene er den overordnede loven for den kommunale helsetjenesten, herunder fysio- og ergoterapitjenester. Den gir innbyggerne en rett til nødvendig helsehjelp og gir samtidig kommunen en plikt til å organisere helsehjelpen. Kommunen plikter å tilby innbyggerne: tjenester som fremmer helse forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte habilitering og rehabilitering Tilbudet som gis av fysioterapeuter og ergoterapeuter reguleres av kommunehelsetjenesteloven uansett tilknytningsforhold, om man er privatpraktiserende fysioterapeut med avtale eller ansatt fysio- eller ergoterapeut. Dette kapitlet vil kort trekke frem noen av de sentrale lover, avtaler og føringer som spesifikt gjelder for yrkesgruppene fysioterapeuter og ergoterapeuter. Når det gjelder fordeling av fysioterapiressurser, gir den nye avtalen for privat fysioterapi ASA 4313 nye rammer som har betydning både for fysioterapeuten og kommunen. Dette utdypes i kapittel 8. Den helhetlige rammen for fysioterapi i kommunehelsetjenesten er grunnleggende for fremtidige valg med hensyn til ressursfordeling og eventuelt opptrapping. Presentasjonen vil ikke være fullstendig, og vil fokusere på punkter som gjelder fysioterapi- og ergoterapitjenester. Når det gjelder aktuelle kommunale planer som presenteres, vil dette gjøres kortfattet og i form av henvisning. 3.1 Lovregulering og føringer Lov om helsetjenesten i kommunen. I henhold til kommunehelsetjenesteloven er fysioterapi en lovpålagt tjeneste, og kommunen kan velge å tilby en ergoterapitjeneste. Kommunene står fritt i hvordan man organiserer fysioterapitilbudet, enten i form av ansatte fysioterapeuter, eller om man vil inngå avtale med private fysioterapeuter. Lov om helsepersonell. Alle ergoterapeuter og fysioterapeuter, uansett tilknytningsform, omfattes av Lov om helsepersonell og dens krav om faglig forsvarlighet og vilkår for autorisasjon. Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov trådte i kraft 1. januar 2009, og stiller blant annet krav om at offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomhetene. Tiltak knyttet til denne loven er beskrevet noe mer i kap. 4. Ny plan- og bygningslov. Plandelen som ble iverksatt fra 1. juli 2009 har også økt fokus på universell utforming. Forskrift om habilitering og rehabilitering forutsetter at tjenester som gis i hht. denne forskriften, skal være forsvarlige. Habilitering og rehabilitering er en kjerneoppgave for fysioterapeuter og ergoterapeuter, og dette temaet behandles mer utførlig i kapittel 5. 13

14 Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering poengterer at rehabilitering ikke har den posisjonen og prestisjen i helse- og omsorgstjenestene som de overordnede helse- og velferdsmålene tilsier. Målet med strategien er å endre dette. Dette endringsarbeidet krever at Stavanger kommune også setter i verk tiltak og innsats på området. Samhandlingsreformen. Stortingsmelding nr. 47 ( ) vil påvirke og endre det fremtidige helsetilbudet i kommunen. Tilbudet til befolkningen skal fremover legges til beste effektive omsorgsnivå (BEON). I den forbindelse er ett av tiltakene å utvikle bedre helhetlige pasientforløp. De ulike delene av helse- og omsorgstjenestene skal i større grad settes sammen på en koordinert og rasjonell måte for å møte pasientens behov. Hva som blir de fremtidige kravene til kommunale helseog sosialtjenester vil bli ytterligere konkretisert, men noen hovedkategorier utpeker seg: Tiltak som reduserer bruken av sykehussenger; etterbehandling, lindrende behandling, rehabilitering og habilitering Tverrfaglige ambulante team Lærings- og mestringstilbud Disse oppgavene vil kreve stor grad av samhandling og tverrfaglighet, og vil dermed kreve nye arbeidsformer og ny kompetanse. ASA 4313 er den sentrale avtalen inngått mellom Kommunenes Sentralforbund og Norsk Fysioterapeut Forbund. Denne avtalen regulerer kommunens kontrakt med private fysioterapeuter om leveranse av fysioterapitjenester. Avtalen og leveransen behandles grundigere i kapittel 10. Omsorg 2025 setter blant annet fokus på kvalitetsforbedring i tjenestene til eldre med særlig fokus på forebyggende helsearbeid, demensomsorg, rehabilitering, mestring og deltakelse. Dette er områder hvor fysioterapeuter og ergoterapeuter har faglige forutsetninger for å gi et tilbud. Flere områder i Omsorg 2025 fremhever knapphet på tilbud om fysio- og ergoterapitjenester. Rett hjelpemiddel til rett person på rett tid vil bidra til et konsistent internt system som skal sikre god kvalitet, informasjonsflyt og dokumentasjon ved formidling av tekniske hjelpemidler i Stavanger kommune. Formidling av tekniske hjelpemidler er en stor oppgave for ansatte fysioterapeuter og ergoterapeuter. Prioriteringsdokument for Fysio- og ergoterapitjenesten er styrende for tildeling av individuelle tjenester fra ansatte fysioterapeuter og ergoterapeuter i Stavanger kommune. Dette dokumentet gjelder pr. i dag ikke for avtalefysioterapeuter. 3.2 Finansieringsmodeller Fysioterapi i kommunene stimuleres og dekkes fra statlig hold via: Fastlønnstilskudd Driftsavtale De to finansieringsmodellene gir ulike rammer, og er dermed førende for hvilke oppgaver fysioterapeutene kan påta seg avhengig av tilknytning til kommunen. Man kan ikke kombinere en driftsavtale og et fastlønnstilskudd. Driftsavtale er den kommunale andelen av private fysioterapeuters økonomiske grunnlag. Pr. i dag må man ha en driftsavtale for å få tilgang til trygderefusjoner. Fysioterapeuter med driftsavtale kan gi individrettede kurative tjenester utenfor institusjon. Det er noen oppgaver som ikke kan dekkes gjennom driftsavtale: 14

15 Behandlingsoppgaver i kommunale institusjoner for heldøgns pleie og omsorg hjemlet i kommunehelsetjenesteloven Generelle helsefremmende og forebyggende tiltak Formidling av tekniske hjelpemidler. Fastlønnstilskudd er et statlig tilskudd som utbetales for fysioterapeuter som er ansatt i kommunen. Tilskuddet er knyttet til kurative oppgaver utenfor institusjon. Arbeid i institusjon som for eksempel sykehjem omfattes ikke av fastlønnstilskuddet. Ansatte fysioterapeuter kan delta i helsefremmende og forebyggende arbeid, og kan som del av sin stilling gi et tilbud i sykehjem kombinert med kurative oppgaver utenfor institusjon. Ergoterapi i kommunen finansieres i sin helhet over kommunens budsjett, og har dermed ingen begrensning i type oppgaver terapeutene kan dekke. 3.3 Oppsummering økonomiske forutsetninger I dette kapitlet er sentrale føringer gjennomgått. De gir rammene for styring av kommunens tilbud om fysioterapi- og ergoterapitjenester. Kurative tjenester utenfor institusjon kan gis både av ansatte og avtalefysioterapeuter. Tjenester til beboere i institusjon (sykehjem, barnebolig osv.) forutsetter et ansettelsesforhold. Det er anledning til å kombinere en driftsavtale med et ansettelsesforhold. Helsefremmende/forebyggende tiltak forutsetter et ansettelsesforhold, og kan ikke kombineres med en driftsavtale. Det utbetales ikke fastlønnstilskudd og driftsavtale til samme person innenfor samme kommune. Ergoterapeuter gir tilbud på alle arenaer, og er fullt ut finansiert av kommunen. Ergoterapitjenester gis pr. i dag bare av ansatte ergoterapeuter. I de kommende kapitlene vil det bli skissert tiltak for å sikre at målgruppene får et kvalitativt godt fysio- og ergoterapitilbud. 15

16 4 Helsefremmende og forebyggende arbeid I Stavanger kommune defineres god helse som de sosiale, personlige og fysiske ressurser som gjør at vi har overskudd i forhold til dagens krav (Hjort, 1994). Begrepet er positivt og fokuserer på egne ressurser, samtidig som det omhandler samfunnets ansvar for å legge til rette for egen mestring. Ansvar for egen helse er delt mellom individet og samfunnet. For å unngå en utvikling som skaper et forventningsgap mellom befolkningens behov og kommunens tilbud, er det viktig å kommunisere denne ansvarsdelingen. Samtidig er det spesielt viktig å legge til rette for at befolkningen har muligheten til å ta ansvar for egen helse (Omsorg 2025). Helsefremmende og forebyggende arbeid er et av hovedpunktene i kommunens ansvar for folkehelsen. Arbeidet er i sin natur tverrfaglig, det er sektorovergripende, og St.meld.nr.16 (Folkehelsemeldingen, ) fremhever nettopp at folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. Dette kapitlet vil kort beskrive feltet, lovmessig forankring og Fysio- og ergoterapitjenestens bidrag. 4.1 Forankring i sentrale føringer Lov om helsetjenesten i kommunene har flere bestemmelser knyttet til forebygging. I 1-2 om helsetjenestens formål står det: 16

17 Landets kommuner skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egentrivsel og sunnhet og folkehelsen. Den nye samhandlingsreformen fremhever behovet for et økt fokus på helsefremmende og forebyggende aktiviteter og en tilsvarende reduksjon av behandling. Det er også allment akseptert at en stadig mer inaktiv befolkning utvikler helseplager som best forebygges ved å øke aktivitetsnivået. Andre aktuelle føringer: Nasjonal strategi for kvalitet i sosial og helsetjenesten og bedre skal det bli! St. melding nr. 16 ( ), Resept for et sunnere Norge Rammeplan for barnehager og skoler 4.2 Status for området Det er utarbeidet en prioriteringsguide for Fysio- og ergoterapitjenesten i forhold til individuell behandling. Når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid, vil det fremover også være behov for en strukturert prioriteringsguide. Dagens helseutfordringer stiller nye krav til fysioterapeuter og ergoterapeuter både faglig og organisatorisk. Selv om befolkningen i Norge har god helse, utgjør flere kronisk syke en stor utfordring, og prognosene forteller at denne gruppen vil øke. Den demografiske utviklingen med flere eldre og færre i yrkesaktiv alder forsterker utfordringene for primærhelsetjenesten fremover, og det antas at det vil bli en alvorlig mangel på helsepersonell rundt For å møte de skisserte utfordringene, fremheves behovet for en dreining fra behandling mot helsefremmende og forebyggende tiltak. Beregninger fra EU viser at kun ca. 10 % av helsebudsjettene går til forebyggende tiltak, og en antar at situasjonen er tilsvarende også i Norge. Modellen under er hentet fra Fysioterapeuten, nr. 3, Den illustrerer at sett i lys av de helseutfordringene landet står overfor, kombinert med mangel på tilgjengelig helsepersonell i tiden fremover, vil det bli nødvendig å snu pengestrømmen (helsebudsjettet) til fordel for helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette er også tanker som fremheves i samhandlingsreformen. Helsefremmende Forebyggende Kommunalt nivå Sykehus 4.3 Hva fungerer bra i dag? Nåværende situasjon Fremtidig behov Fysisk aktivitet er en effektiv måte å oppnå funksjonsforbedring på for mennesker i alle aldre, samt å forebygge sykdom. Det er veldokumentert og allment kjent at fysisk aktivitet gir helsefordeler både fysisk, psykisk og sosialt. Dødelighet og sykelighet blir generelt redusert, og fysisk aktivitet er viktig for funksjonsevnen gjennom hele livsløpet. 17

18 Et av hovedmålene i Nasjonal Helseplan for er å øke andelen voksne og eldre som er moderat fysisk aktive minst 30 minutter hver dag. Formidling av betydningen av fysisk aktivitet for eldre mennesker og implementering av gode tiltak vil derfor være et viktig satsingsområde de kommende årene. Fall og redsel for å falle er et stort helseproblem for eldre mennesker. En tredel av hjemmeboende eldre over 65 år faller en gang i løpet av ett år. Etter 75 år er det stor økning i både forekomst av fall og alvorlighetsgrad av skade etter fall. Fysio- og ergoterapitjenesten har etter at de ble egen virksomhet hatt fokus på å utvikle gode, kunnskapsbaserte helsefremmende og forebyggende tiltak. En har over tid arbeidet med å utarbeide strukturerte helsefremmende og forebyggende tiltak til befolkningen som henvender seg til problemstillingene beskrevet ovenfor. Prosjektene er delvis finansiert via eksterne midler, noe tilskudd fra kommunens midler for fagutvikling sammen med egen finansiering. Under gis en skjematisk fremstilling av de tiltakene som drives av ansatte fysio- og ergoterapeuter pr. i dag: Barn og unge: Alder Arena Målgruppe Tiltak Samhandler med: 0 år Helsestasjon Alle barn Barselgruppe Helsesøster Jordmor 0 år Helsestasjon Premature barn Prematur prosjekt SUS, helsestasjon/skolehelsetjenesten, PPT 0 år Helsestasjon Familier med innvandrer bakgrunn Barselgruppe Helsesøstre, jordmor, helsestasjonslege, åpen barnehage 0-2 år Helsestasjon Vurdering av barn hvor Konsultasjon Helsesøster, foreldre helsesøster er bekymret helsestasjon 2,5 år og Barnehage Barn i Stavanger prosjektet Observasjon og Barnehage personalet, UiS Senter for 4,5 år 6 år Barneskole Førsteklassinger i oppmeldte skoler råd God skolestart leseforskning Lærere, helsesøstre, barnevernstjenesten Voksne og eldre: Alder Arena Målgruppe Tiltak Samhandler med Eldre Eldre Tjenestens lokaler Hjem Bydelshus Eldre som opplever funksjonssvikt med falltendens Hjemmeboende eldre 67+ Hjem Bydelshus Nye brukere av trygghetsalarm 18+ Hjem Kvinner og menn med ikke vestlig bakgrunn Hjem, tjenestens Tilbud til personer med lokaler, basseng overvekt 18+ Styrt av bruker ut fra treningsaktivitet Personer med psykisk lidelse og/eller rusvansker Fall forebygging: Trenings- og veiledningsgrupper for skrøpelige eldre På Fote Ergoterapi prosjekt fallforebygging Bevegelse, aktivitet og fallforebygging Opptrening for å forebygge muskel/ skjelett plager Stor og sterk, trening, kostveiledning og individuell veiledning Opplæring og veiledning av Treningskontakter Eldrerådet, fastleger, brukere Fysioterapeuter, fastleger, bestillerkontor (HSK) Eldrerådet, instruktører, Skipper Worse, spesialisthelsetjenesten Fastleger, HSK, helsestasjon, spesialist tjenesten Ernæringsterapeut, psykolog, kognitiv terapeut, brukere og fastlege Helse- og sosialkontor og treningskontakter 18

19 4.4 Utviklingsområder Fysio- og ergoterapitjenesten har utviklet mange gode tiltak innen det helsefremmende og forebyggende området. Fremover vil det være et viktig tiltak å identifisere prioriterte områder og utarbeide en egen plan for dette feltet. I dette ligger behov for en samkjøring med kommunens øvrige innsats på feltet. De erfaringene som er blitt gjort, bør evalueres og gis overføringsverdi. 4.5 Konsultasjonsmodell Fysio- og ergoterapitjenesten tilbyr i dag det man kan kalle en helsefremmende/forebyggende konsultasjon. I dag tilbys denne form for konsultasjon til aldersgruppen 0-2 år i form av et samarbeid med Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Ca. 1 gang pr. måned er fysioterapeut til stede på helsestasjonen. Helsesøster har på forhånd gjort en avtale med foreldre som har behov for råd og veiledning i forhold til sitt barn. Eksempler på typiske problemstillinger er asymmetri/skjevhet og forsinket motorisk utvikling. I de aller fleste tilfellene er det tilstrekkelig med råd og veiledning i forhold til stimulering og tiltak som kan gjøres hjemme. Ca % av barna som sees under konsultasjonene, har behov for lengre oppfølging (utover to konsultasjoner), og blir henvist på vanlig måte. Tilbudet er evaluert av Fysio- og ergoterapitjenesten og av Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og vurderes som et positivt og effektivt forebyggende lavterskeltilbud. Som et resultat har antall henvisninger til Fysio- og ergoterapitjenesten vedrørende barn i alderen 0-2 år blitt betydelig redusert. Dette har gitt en effektivisering samtidig som både foreldre og samarbeidspartnere er fornøyd. Konsultasjonsmodellens arbeidsform kan overføres til andre grupper i et livsløpsperspektiv. Flere av arbeidsgruppene (Oppvekst, Sykehjem, Hjemmeboende) har påpekt behovet for forutsigbarhet og kontinuitet fra Fysio- og ergoterapitjenesten. Ved en ev. videreutvikling av konsultasjonsmodellen kan dette imøtekommes, men samtidig må det vurderes nøye om dette er et faglig adekvat tilbud, eller om fast tilstedeværelse er påkrevd. Modellen er i tråd med den nye samhandlingsreformens tanke om at tidlig hjelp på lavest mulig nivå er rimelig og effektiv hjelp. Konsultasjonsmodell i skolen Ved å opprette faste ansvarspersoner knyttet til hver skole, med fast tilstedeværelse vil terapeutene kunne konsulteres både i forhold til generelle problemstillinger og individuelle barn. En vil da kunne spisse behandlingsressursene i forhold til de barna som virkelig trenger det, mens mindre problemstillinger vil kunne løses på et lavest mulig nivå i nært samarbeid med skolens personale. Modellen gir også gode muligheter for et nært samarbeid med skolehelsetjenesten og andre samarbeidspartnere som PPT og barnevernstjenesten, i tillegg til å muliggjøre et godt samarbeid mellom ansatte fysioterapeuter og fysioterapeuter med avtale. Konsultasjonsmodell i sykehjem og bofellesskap Ved å opprette et konsultasjonstilbud kan fysio- og ergoterapeuter bli knyttet opp mot sykehjem og bofellesskap med fast konsultasjonstid. Dette skaper gode rammer for å bygge relasjoner til personalet og for å gi råd både av generell og individuell karakter. I tillegg vil det ligge en faglig vurdering bak eventuelle henvisninger til behandling. Ved eventuelle henvisninger til behandling vil det være viktig i så stor grad som mulig å etterstrebe kontinuitet også i behandlingsoppfølging. 19

20 Konsultasjonsmodell for hjemmeboende eldre I forhold til hjemmeboende voksne og eldre kan det være fordelaktig at tjenesten oppretter et konsultasjonstilbud i egne eller andre hensiktsmessige lokaler, som for eksempel et fremtidig helsehus. Mindre problemstillinger vil sannsynligvis kunne løses via konsultasjon uten at formell henvisning er nødvendig, og personer som befinner seg i risikosone, vil kunne identifiseres tidlig og gis et faglig relevant tilbud. Ansatte fysioterapeuter og fysioterapeuter med avtale kan sammen bygge opp et oppfølgingstilbud i form av forebyggende/behandlende gruppetrening til de vanligste risikogruppene, som for eksempel KOLS-pasienter, personer med diabetes, overvektsproblematikk, eldre med begynnende funksjonssvikt med flere. 4.6 Universell utforming Det er ut fra ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov og ny plan- og bygningslov lagt større vekt på universell utforming. Dette er et fagfelt ergoterapeuter har god kompetanse og kunnskap på. Utfordringene i dag har vært at det har manglet et samlende strukturert tverrfaglig samarbeid knyttet til universell utforming. Stavanger kommune må vurdere hvordan en kan oppfylle lovkrav og koordinere dette arbeidet på en best mulig måte. Et forslag kan være at det opprettes en rådgiverstilling i en av direktørstabene som kan koordinere videre arbeid med universell utforming. 4.7 Tiltak helsefremmende og forebyggende arbeid Arbeidsgruppen for helsefremmende og forebyggende tiltak har utarbeidet en omfattende idéguide for fremtidige tiltak som kan brukes som inspirasjon. Noen aktuelle tiltak er: Balansere innsatsen og ressursbruken mellom helsefremmende og behandlende tiltak Evaluere dagens helsefremmende og forebyggende arbeid Videreutvikle godt fungerende gruppetiltak i tjenestens lokaler til utsatte grupper Inkludere avtalefysioterapeuter i relevante tiltak Videreutvikle konsultasjonsmodellen på flere arenaer som for eksempel skole, sykehjem, bofellesskap og til hjemmeboende Gi råd om universell utforming, generelt og knyttet til spesielle grupper Utvikle familierettede tiltak for familier med barn med fysisk funksjonshemming Utvikle gruppetilbud til unge mennesker med psykisk sykdom eller psykisk utviklingshemming Vurdere å opprette en rådgiverstilling som arbeider med universell utforming 20

Plan for fysioterapi- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune

Plan for fysioterapi- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune Plan for fysioterapi- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune Sammendrag Plan for fysioterapi og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune handler om tiltak for å sikre at de innbyggerne som trenger det

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Fagdirektør Kristin Gjellestad, Helse- og omsorgsdepartementet

Fagdirektør Kristin Gjellestad, Helse- og omsorgsdepartementet Helsepolitiske føringer av betydning for fysioterapeuter Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Samhandling

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN 22.11.16 1 Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten Holder til på Stekke Kontorer og møterom Behandlingsrom Treningssal 2

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Tema: Rehabilitering

Tema: Rehabilitering Tema: Rehabilitering Er rehabiliteringsområdet blitt den stille reformen? Hva skjer nasjonalt? Presentasjon av KS FOU Helsesjef Ingeborg Laugsand, Steinkjer kommune 2 Steinkjer kommune Ca 21 600 innbyggere

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fagdag Fylkesmannen I Oslo og Akershus, 27. sept 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober 2016. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Saksframlegg. PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN Privatpraktiserende og fastlønte fysioterapeuter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.

Saksframlegg. PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN Privatpraktiserende og fastlønte fysioterapeuter i Trondheim kommune Arkivsaksnr. Saksframlegg PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN 2006-2009 Privatpraktiserende og fastlønte fysioterapeuter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 06/14822 Forslag til vedtak: Formannskapet godkjenner Plan for fysioterapitjenesten

Detaljer

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste Meld. St. 26 (2014-2015) Melding til Stortinget Pasientens helsetjeneste Utfordringsbildet Pasienten ble spurt Generelle Spesielle Flere sykdommer mer kompleks Tjenestene fragmentert Lite koordinert Mangelfull

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Fremtidens fysioterapitjeneste i kommunene

Fremtidens fysioterapitjeneste i kommunene Fremtidens fysioterapitjeneste i kommunene Utfordringer Organisering Prioriteringer IKT Kompetanse Kapasitet Organisering Primærhelseteam Oppfølgingsteam Knutepunktmodellen Primærhelseteam - formål Ny

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg 16.06.17 Hva er rehabilitering? Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare mål og virkemidler der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Anny S.Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011 Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver Fagdag 18. februar 2011 Kort om innlegget Samhandlingsreformen tre overordnede utfordringer Meldingens 5 hovedgrep Viktige perspektiver i meldingen Nye lovforslag

Detaljer

Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten. Fysioterapeuter fikk sin naturlige plass i helsetjenesten i kommunen med kommunehelsereformen

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Agenda Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Fagdag for koordinatorer og koordinerende enheter 2017 Stein Roger Jørgensen, rådgiver Fylkesmannen

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Helsedirektoratets rolle

Helsedirektoratets rolle Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente Moe og seniorrådgiver Sigrunn Gjønnes Avd minoritetshelse

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/ Averøy formannskap 153/ Averøy kommunestyre 95/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/ Averøy formannskap 153/ Averøy kommunestyre 95/ Averøy kommune Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2011/238-5 Saksbehandler: Knut Mostad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/2013 11.11.2013 Averøy formannskap 153/2013 26.11.2013 Averøy kommunestyre

Detaljer

RESULTATVURDERING 2009

RESULTATVURDERING 2009 Utvalg for helse- og sosialtjenester 10.03.10 sak 3/10 vedlegg RESULTATVURDERING INNLEDNING Resultatenhet Fysio- og ergoterapi skal bidra til å fremme helse, forebygge helseproblemer og gi innbyggere med

Detaljer

Samhandlingsreformern i kortversjon

Samhandlingsreformern i kortversjon Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister

Detaljer

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne

Detaljer

PLAN FOR FYSIOTERAPI ERGOTERAPITILBUDET

PLAN FOR FYSIOTERAPI ERGOTERAPITILBUDET PLAN FOR FYSIOTERAPI ERGOTERAPITILBUDET 2011-2015 0 INNHOLD SAMMENDRAG side 3 1. INNLEDNING side 6 1.1. Bakgrunn side 6 1.2. Visjon, verdier, mål side 6 1.3. Fysioterapi side 7 1.4. Ergoterapi side 7 2.

Detaljer

Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp

Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp Namsos kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe: 2014/7608-1 Saksbehandler: Eva Fiskum Saksframlegg Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Therese Sivertsen, KS Rogaland Møteplass for koordinerende enhet innen habilitering/rehabilitering, 28.oktober 2010 KS

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet

Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet Helse i utvikling, Oslo 1. nov 2012 Sigrunn Gjønnes, senorrådgiver, avd minoritetshelse og rehabilitering 06.11.2012 Tema for presentasjonen 1 HISTORIKK

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE NOPCCA ll,, VERSiTE-ITAEL.OHCCEV ESSJ BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 2 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om retningslinjer for samarbeid

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

«Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse»

«Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse» Folkehelse i all sykepleie: «Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse» Louise M. Erichsen Sykepleier / styremedlem NFSO Bjørn Lydersen Seniorrådgiver NSF Trondheim, 20.april 2016 1 Folkehelsearbeid

Detaljer

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune ÅFJORD KOMMUNE Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune Laila Refsnes Åfjord kommune Innbyggere pr.2016: 3275 Fritidskommune-»hyttekommune» Kommunesenter med kommuneadministrasjon,

Detaljer

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud 12.02.15 FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne I prinsippet fører den

Detaljer

Arbeid med kravspesifikasjonen. Møte 6.-7.oktober Scandic Hell, Stjørdal Dagfinn Thorsvik

Arbeid med kravspesifikasjonen. Møte 6.-7.oktober Scandic Hell, Stjørdal Dagfinn Thorsvik Arbeid med kravspesifikasjonen Møte 6.-7.oktober Scandic Hell, Stjørdal Dagfinn Thorsvik Et sørge for ansvar Det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i

Detaljer

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. ... ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET i TRONDHEIM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE idtre (3AUPAL KOMMUME TJENESTEAVTALE 2 FOR SAMARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Møteplasser I Helse Vest - 23.-26. okt

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

HØRINGSUTKAST FYSIO- OG ERGOTERAPIPLAN. Forslag til Plan for fysio- og ergoterapi 2015-2030

HØRINGSUTKAST FYSIO- OG ERGOTERAPIPLAN. Forslag til Plan for fysio- og ergoterapi 2015-2030 HØRINGSUTKAST FYSIO- OG ERGOTERAPIPLAN Forslag til Plan for fysio- og ergoterapi 2015-2030 28.03.2015 Fysio- og ergoterapiplan 2015-2030 Arendal kommune 2015 Innhold: 1. Innledning... 5 2. Lovgrunnlag...

Detaljer

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Hva er rehabilitering? Google Bilder og rehabilitering

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG HELSE NORD TRØNDELAG Tjenestavtale 2 INNHERRED SAMKOMMUNE o2 JULI 2012 ~ ' Levanger Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Ekspedisjonssjef Tor Åm Oppstartsseminar nasjonal strategi Inn på tunet Oslo 17. november 2010 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling 1 Partene... 3 2 Formål... 3 3 Avtalens virkeområde... 3 4 Lovgrunnlag... 3 5 Sentrale plikter, oppgaver og ansvar...

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

PRIMÆRHELSEMELDINGEN OG ROGALAND HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I Pål Iden, spesialist i samfunnsmedisin

PRIMÆRHELSEMELDINGEN OG ROGALAND HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I Pål Iden, spesialist i samfunnsmedisin PRIMÆRHELSEMELDINGEN OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I ROGALAND 25.02.2016 Pål Iden, spesialist i samfunnsmedisin 1 Primærhelsemeldingen Meld. St. 26 (2014 2015) Melding til Stortinget Fremtidens primærhelsetjeneste

Detaljer

KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM

KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM HABILITERING OG REHABILITERING RESULTAT FRA SPØRREUNDERSØKELSE GJENNOMFØRT I 2015 MARIT BERGELAND - SENIORRÅDGIVER/JURIST ANNE BARKVE ANDERSEN - SENIORRÅDGIVER/

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer