PLAN FOR FYSIOTERAPI ERGOTERAPITILBUDET

Transkript

1 PLAN FOR FYSIOTERAPI ERGOTERAPITILBUDET

2 INNHOLD SAMMENDRAG side 3 1. INNLEDNING side Bakgrunn side Visjon, verdier, mål side Fysioterapi side Ergoterapi side 7 2. SENTRALE FØRINGER side Lover og forskrifter side Nye lovforslag side Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov side Forslag til ny folkehelselov side Nasjonale mål og prioriteringer side Nasjonale faglige retningslinjer side Finansieringsmodeller side STRATEGIER side 12 side Brukermedvirkning side Individuell plan side Kvalitetsforbedring side HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID side Lover og sentrale føringer side Status side Utviklingsområder side Konsultasjonsmodell side Universell utforming side Tiltak helsefremmende og forebyggende tiltak side ORGANISERING side Bemanning side Dekningsgrad side Henvendelser side REHABILITERING OG HABILITERING side Definisjoner side Hva sier forskriften side Status side Rehabilitering i institusjon side Rehabilitering og habilitering utenfor institusjon side 23 1

3 6.4 Koordinerende enhet side Syn- og hørselskontakt side Hjelpemidler side ORGANISATORISKE FORHOLD side Pasientforløp side Vedtak side TJENESTETILBUD TIL BARN OG UNGE side Ressurser side Status side Utfordringer og vekstområder side TJENESTETILBUD TIL HJEMMEBOENDE side Ressurser side Status side Utfordringer og vekstområder side TJENESTETILBUD TIL PASIENTER I SYKEHJEM side Ressurser side Status side Utfordringer og vekstområder side TJENESTETILBUD FRA SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE FYSIOTERAPEUTER MED AVTALER side Regelverket side Status side Oppgavefordeling med ansatte fysioterapeuter og fysioterapeuter med avtale side Utfordringer og vekstområder side FREMTIDIGE UTFORDRINGER side Samhandlingsreformen side Brukergruppenes behov side Prioriteringer side Kvalitet-dokumentasjon-samarbeid side Styringsdata side Organisering av arbeidet side Kompetanse side Bedre helse i befolkningen side RESSURSBEHOV side VIDERE OPPFØLGING AV PLANEN side SAMLET OVERSIKT OVER TILTAK I PLANPERIODEN side 51 2

4 SAMMENDRAG Fysioterapitjeneste er pålagt tjeneste for kommunene og er hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene 1-3. Ergoterapitjeneste er en bør-tjeneste. Plan for fysio- ergoterapitjeneste handler om hvordan vi kan sikre at de brukerne som trenger tjenesten mest får tjenester av god kvalitet, og i det omfang som sikrer at deres grunnleggende behov for fysio- og ergoterapi blir dekket. Dette forutsetter en helhetlig ressursgjennomgang av kommunens totale tilbud innen fysioterapi og ergoterapi, en tydeligere prioritering av brukergrupper og en større kommunal styring av ressursene. Til grunn for all tjenesteyting ligger en rekke lover, forskrifter og avtaler. I tillegg er tjenesten beskrevet i en rekke offentlige utredninger. Innledningsvis er dette nærmere beskrevet i planen. Tiltak for å nå målene er beskrevet i planen, men kan i korte trekk oppsummeres slik: - bedre oversikt over ressurser og oppgaver - gode rutiner med hensyn til kriterier og prioriteringer av brukergrupper - sette standard for kvalitet - serviceerklæring - tettere tverrfaglig samarbeid - god dokumentasjon - styrke brukermedvirkning - gode styringsdata bedre oversikt over hva en bruker ressursene til - tydeligere ansvarsfordeling mellom den kommunale fysioterapitjenesten og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale - inngå skriftlige avtale med fysioterapeuter med avtaler - styrke kompetansen I arbeidet med planen er det flere samarbeidspartnere som trekker frem alle de områdene der fysioterapeutene og ergoterapeutene gir et godt og relevant tilbud. Samtidig er det områder og utfordringer knyttet til prioriteringer og fordeling av ressurser. Nytt lovverk i forbindelse med Samhandlingsreformen (St. melding nr. 47, ) som iverksettes 2012 vil sammen med den nye avtalen om drift av privat fysioterapi ASA 4313, føre til endringer i det kommunale fysio- ergoterapitilbudet. Det vil bli stilt nye krav, og nye utfordringer kommer. Sentrale tema i planen er: Oversikt over samlede ressurser. Retningslinjer for ansvars- og oppgavefordeling mellom de kommunale fysioterapeutene og avtalefysioterapeutene må bli tydeligere. Det foreligger i dag ingen oversikt over hvordan avtalefysioterapeutene prioriterer oppgavene. Kommunen må få en bedre styring av ressursene. Rutiner for prioriteringer. Pr i dag er det mangelfulle skriftlige rutine for hvilke kriterier som ligger til grunn ved tildeling av tjenester, og i hvilket omfang de skal gis. 3

5 Arbeidstid. Ansatte i virksomhet fysio- ergoterapi gir i dag kun tilbud i løpet av vanlig arbeidsdag ( ). Det kan være hensiktsmessig å se på andre arbeidstidsordninger kan gi bedre utnyttelse av ressursene, spesielt med tanke på grupper som i dag får et mangelfullt tilbud. Behandlingsform. Fysioterapeutene gir i dag hovedsakelig individuell behandling i kommunens lokaler. Mange aktiviteter egner seg godt som gruppeaktivitet. Her vil en nå langt flere enn ved individuelle tilbud. Gruppeaktiviteter er kostnadseffektive tiltak, samtidig som det er en stor sosial gevinst ved at flere gjør samme ting samtidig. Gruppeaktiviteter for brukere med psykiske lidelser og psykisk utviklingshemmede må vurderes. Helsefremmende og forebyggende tiltak. Fysio- ergoterapi gir i dag hovedsakelig vedlikeholdende og behandlende tilbud. Det er nødvendig å snu dagens praksis til å kunne bidra mer med helsefremmende og forebyggende tiltak. Statlige føringer, eks. samhandlingsreformen er tydelig på at kommunene i større grad enn nå må prioritere forebyggende tiltak. Enkle og kostnadseffektive forebyggende tiltak som etablering av frisklivssentral og innføre tilbud om hjemmebesøk 75 år + kan redusere presset på andre tjenester, samtidig som enkle tiltak kan settes inn tidlig for å redusere eller hindre uønsket sykdomsutvikling. Samarbeid. Det inngås avtaler for å styrke det tverrfaglige samarbeidet med de ulike virksomheter. Dette skaper større forutsigbarhet og stabilitet i tjenestetilbudet. Kompetanse. Kompetansekartlegging vil danne grunnlag for hvor det er behov for å styrke kompetansen fremover. Avtaleterapeutene. Forhandle frem individuelle avtaler med den enkelte avtaleterapeut. Utarbeide felles rutiner for prioritering og fordeling slik at de med størst behov får dekket dette. Bedre kommunal styring på de samlede ressursene. Ressursbehov. Nye utfordringer og oppgaver i tillegg til at befolkningen øker som konsekvens av store utbyggingsprosjekter, vil medføre økt behov for ressurser i årene fremover. Kolonnen for 2011 er de stillingene en har i dag, de fire neste kolonner viser opptrapping i planperioden Sum Fysioterapeut Turnuskandidat 1 1 Ergoterapeut 4 0,5 0,5 1 6 fysioterapeut 7,6 1 0, med driftsavtale Sum 20,6 2 2,5 2,

6 Foreslåtte tiltak i planen TILTAK ANSVAR FRIST 1. Evaluere prioriteringsliste Virksomhetsleder fysio- ergoterapi 2. Utarbeide serviceerklæring Virksomhetsleder og Stab 3. Elektronisk dokumentasjon som er tilgjengelig som interne samarbeidspartnere Virksomhetsleder og systemansvarlig Gerica Høst 2011 Høst Etablere faste treffpunkt med samarbeidspartnere Virksomhetsleder Utarbeide rutine for registrering av avvik og hvordan disse følges opp 6. Kvalitetsforbedring som fast punkt på agenda for avdelingsmøter 7. Utarbeide system for dokumentasjon som viser hvem som får tjenester, hvor mye og hvor lenge, elektronisk dokumentasjon 8. Innføre vedtak på rehabilitering utenfor institusjon 9. Utarbeide plan for kompetanseheving på bakgrunn av kartlegging 10. Reforhandle avtalene med selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter 11. Utarbeide felles prioriteringsliste og fordelingsprinsipper Kvalitetsteam Virksomhetsleder Virksomhetsleder og systemansvarlig Gerica Virksomhetsleder og bestillerkontor Virksomhetsleder Virksomhetsleder og stab Samarbeidsutvalget Formalisere samarbeidsutvalg Virksomhetsleder Opprette felles fora for fagutvikling Alle Lage system for rapportering til kommunen Samarbeidsutvalget Opprette frisklivssentral. Behandles i Handlingsog økonomiplanen 16. Inngå samarbeidsavtaler med samarbeidende virksomheter 17. Prosjekt 75 hjemmebesøk til alle som fyller 75 år Behandles i Handlings- og økonomiplanen Virksomhetsleder og stab Virksomhetsleder og stab Virksomhetsleder, hj.tj og stab

7 1. INNLEDNING Plan for fysio- og ergoterapi i Sola kommune handler om de tiltak som skal sikre at de innbyggerne som trenger det mest, skal få tjenester av best mulig kvalitet og i det omfang som gjør at de blir i stand til å mestre eget liv, ut fra individuelle forutsetninger på best mulig måte. Dette forutsetter at tjenesten har klare mål og prioriteringer, slik at ressursene brukes på rett måte. Det er foretatt en helhetlig vurdering av tjenestetilbudet med bred deltakelse fra ansatte, som har jobbet i grupper for å utvikle tjenestetilbudet. Planen inneholder de konklusjoner en i fellesskap er kommet frem til Bakgrunn Kommunen har frem til nå ikke hatt noen plan for fysio- og ergoterapitjenesten. Men etter som kommunen blir større og flere oppgaver pålegges kommune, har behovet for en gjennomgang av kommunens fysio- og ergoterapitjeneste blitt aktualisert. En plan skal synliggjør kommunens prioriteringer og hva tjenesten innenfor sine rammer har mulighet for å tilby. Tjenesten skal dekke hele befolkningen, i alle aldersgrupper. Mange har en sterk oppfatning av hvem som bør prioriteres og trenger det mest. Behovene kan være ubegrenset, og ofte ikke i tråd med det en har mulighet for å tilby. Det er derfor viktig å si hvilke tilbud fysio- ergoterapitjenesten kan tilby ut fra de ressurser de har til rådighet Visjoner, verdier, mål Planen tar utgangspunkt i kommunenes egen visjon: Ansvar for hverandre Visjonen gir uttrykk for et ønske om positive relasjoner mellom mennesker i kommunen, forankret i stabile nettverk. Kommunen har utarbeidet et felles verdigrunnlag som skal gjenspeiles i alt vi gjør. Verdiene stiller krav til alle medarbeiderne både hvordan vi skal forholde oss til hverandre som ansatte og hvordan vi skal opptre overfor innbyggerne. Våre verdier er: Troverdighet - åpen, direkte og tydelig kommunikasjon Tillit - åpenhet og ærlighet skape trygghet Lojalitet - omtaler arbeidsplassen positiv gir konstruktiv kritikk Respekt - likeverd, pålitelighet, forutsigbarhet og punktlighet Omsorg - motivere og skape trivsel Medinnflytelse - aktiv deltakelse 6

8 Kommunens hovedmål for inneværende planperiode er: Vi skal være en sterk kommune på Nord-Jæren tuftet på historie, bærekraft, nærhet og lokaldemokrati Hovedmålet er fundamentet for samfunnsutviklingen, og tilkjennegir at kommunen ønsker å bestå som egen kommune, med forankring i historisk utvikling basert på nærhet mellom innbyggerne i et lokaldemokrati. Virksomhet fysio - og ergoterapi har laget sin egen visjon for tjenesten Mestring gir mening! Formål er å styrke, opprettholde og utvikle den enkeltes funksjonsnivå og livskvalitet ved trening, forebyggende tiltak og praktisk tilrettelegging Fysioterapi Fysioterapeutens spesielle kompetanse er knyttet til mennesker som har problemer med bevegelsessystemet. Fysioterapeuten har inngående kunnskap om kropp og bevegelse, og bred forståelse av funksjonsbegrepet. Det teoretiske grunnlaget for fagutøvelsen er forankret i naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig kunnskap. I fysioterapiens grunnforståelse er det en rekke grunnfaktorer som er vesentlige for å forstå, forebygge og behandle. I tillegg til skader og sykdommer, kan livssituasjon og erfaringer, samt sosiale og kulturelle forhold føre til plager og funksjonsnedsettelse. Både fysiske og psykiske belastninger påvirker kroppen. Undersøkelse og funksjonsvurdering er grunnleggende for fysioterapeuten i valg av behandling og tiltak, både individuelt og i grupper. Ulike behandlingskonsepter, metoder og teknikker, samt informasjon og veiledning benyttes. Tiltak kan også omfatte tilrettelegging av omgivelsene og tekniske hjelpemidler. Fysioterapi inngår ofte som en del av habilitering/rehabilitering, og tverrfaglig arbeid er en viktig arbeidsform. Brukernes egne behov og aktiv deltakelse skal stå i fokus. Fysioterapi omfatter også generelt helsefremmende arbeid, med særlig fokus på å fremme og tilrettelegge fysisk aktivitet for barn og unge Ergoterapi Ergoterapi er sammenhengen mellom aktivitet, deltakelse og helse. Ergoterapi er opptatt av det enkelte menneskets ressurser, med det mål at hver enkelt skal kunne fungere mest mulig selvstendig i hverdagen når helsen svikter og funksjonsnivået reduseres. 7

9 Kunnskapsgrunnlaget i ergoterapien inkluderer både medisin- og naturvitenskap, og samfunns- og humanvitenskap. Teorier og modeller som benyttes i utøvelsen gir analysemuligheter og økt forståelse for menneskelig aktivitet, og omgivelsenes betydning for aktivitet. Behovet for universell utforming er de senere årene blitt et sentralt område hvor ergoterapeuten en særskilt kompetanse. Tiltak og behandling bygger på kartlegging og analyse. På individuelt nivå inngår samtaler, tester og observasjoner av personens evne til å mestere daglige aktiviteter. Ergoterapeuten inngår ofte i habilitering/rehabilitering hvor tiltak blant annet innebærer trening av daglige gjøremål, vurdering av ferdigheter og tilpassing av aktiviteter. Det kan også være kompenserende tiltak for tapt funksjon med tekniske hjelpemidler og tilrettelegginger på ulike arenaer. Andre tiltak er informasjon, veiledning og undervisning. Ergoterapi i helsefremmende og forebyggende perspektiv fokuserer på å hindre ulykker, og å fremme inkludering, mestring og deltakelse. 2. SENTRALE FØRINGER Lov om helsetjenesten i kommunene er den overordnede loven for helsetjenesten i kommunene, herunder fysioterapi og ergoterapi. Den gir innbyggerne rett til nødvendige helsetjenester, og kommunens plikt til å organisere helsehjelpen. Kommunen plikter å tilby innbyggerne: Tjenester som fremmer helse Forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte Habilitering og rehabilitering Tilbudet som gis av fysioterapeuter og ergoterapeuter reguleres av Lov om helsetjenesten i kommunen uansett tilknytningsforhold, om en er ansatt i kommunen eller er privatpraktiserende med avtale med kommunen. Dette kapittel vil i korte trekk gjøre rede for de lover, forskrifter, avtaler og sentrale føringer som gjelder for fysioterapeuter og ergoterapeuter. Når det gjelder fordeling fysioterapiressursen, gir den nye avtalen for private fysioterapeuter ASA 4313 klare rammer som har betydning både for fysioterapeuten og kommunen. Dette vil en komme nærmere tilbake til i kapittel 12. Den helhetlige rammen for fysioterapi i kommunehelsetjenesten er grunnleggende for fremtidige valg med hensyn til fordeling av ressurser Lover og forskrifter Lov om helsetjenesten i kommunene. I henhold til kommunehelsetjenesteloven er fysioterapi en pålagt tjeneste, ergoterapi er en bør tjeneste. Kommunen står fritt til å organisere fysioterapitjenesten, enten ved å ha egne ansatte fysioterapeuter eller å inngå avtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter. 8

10 Lov om helsepersonell. Alle fysioterapeuter og ergoterapeuter, uansatt tilknyttingsform, omfattes av denne lov og de krav om faglig forsvarlighet og vilkår for autorisasjon. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1. januar 2009, stiller blant annet krav til at alle offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utformning. Dette vil bli beskrevet nærmere i kapittel 10. Plan og bygningsloven. Ved siste endringer av loven som ble iverksatt er det økt oppmerksomhet på universell utforming. Forskrift om habilitering og rehabilitering forutsetter at tjenester som ytes i henhold til denne forskrift skal være forsvarlige, koordinert og helhetlige. Habilitering og rehabilitering er en kjerneoppgave for fysioterapeuter og ergoterapeuter. Dette vil bli nærmere belyst i kapittel 6. Mestring, muligheter og mening, st. melding nr 25 ( )tar for seg fremtidens omsorgsutfordringer, der rehabilitering og habilitering av eldre må styrkes slik at den enkeltes hjelpebehov reduseres og dermed gir økt livskvalitet og redusert ressursforbruk i omsorgstjenesten. Rehabilitering skal sikres til alle uavhengig av alder, diagnose og funksjonsnedsettelse. Nasjonal helse- og omsorgsplan, st.melding nr. 16 ( ) som er en oppfølging av samhandlingsreformen. Forventes behandlet i stortinget før sommeren Nye lovforslag Som konsekvens av Samhandlingsreformen, st. melding 47 ( ) er det utarbeidet to nye lovforslag, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og folkehelselov. Begge forslagene forventes vedtatt av Stortinget våren 2011, med virkning fra De nye lovene vil endre det fremtidige helsetilbudet i kommunene. Reformen bygger blant annet på en overordnet målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester, uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Når sykdom rammer, er det viktig at folk skal oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Tilbudet til befolkningen fremover skal legges til beste effektive omsorgnivå (BEON-prinsippet). Det vil i praksis si at mest mulig av tjenestene skal legges til kommunen. Kommunen skal vektlegge det forebyggende arbeid i større grad enn før, for blant annet å hindre utvikling av livsstilssykdommer, og for å redusere behovet for videre henvisning til spesialisthelsetjenesten. Dette vil kreve mer ressurser kommunalt. Uten ressurser vil denne typen arbeid havne nederst på prioriteringslistene og risikere å stå uten et tilbud. Samhandlingsreformen beskriver spesifikt at ingen nye oppgaver skal tillegges kommunen uten at det blir gitt ekstra ressurser. 9

11 Målene med samhandlingsreformen er: - økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsning på helsefremmende og forebyggende tiltak - dempe vekst i bruk av sykehustjenester ved at større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenestene forutsatt like gode eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet - mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Målene i reformen skal realiseres gjennom et sett av virkemidler. Samtidig som forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov kommer vil også komme forslag om ny folkehelselov Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Forslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov tydeliggjør kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester. Kommunen står fritt til å organisere tjenestene slik de selv finner det mest hensiktsmessig ut i fra lokale forhold. I det nye forslaget blir skillet mellom helse og omsorg opphevet, i stedet blir det et felles regelverk. Forslaget innebærer at pasientenes/brukernes rettigheter knyttet til den kommunale helse- og omsorgstjenesten videreføres, og at de samles i pasientrettighetsloven. Dette vil medføre at rettigheter blir mer entydige og helhetlige for pasientene/brukerne. Dersom kommunen skal kunne tilby gode alternativer til sykehusinnleggelser til pasienter som har behov for observasjon, undersøkelse og behandling, må kommunen opprette senger på sykehjemmet til dette formål. Når sykdom rammer, er det viktig at folk skal oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Det vil være av store betydning at kommunen etablere døgntilbud for denne gruppen. Det er anslått at kommunene med dette kan ta 10 % av henvisningene til poliklinikker og 10 % av innleggelser. Fastlegeordningen vil bli videreført, men det kan bli aktuelt på et senere tidspunkt å spisse legenes ansvar og bidrag i det forebyggende arbeidet. Det vil komme ny forskrift om fastlegeordningen som vil gi kommunen bedre styring av fastlegene, og det vil bli satt strengere krav til: -tilgang på legetjenester -kvalitet på tjenesten -prioritering Departementet legger også opp til at all kommunikasjon av helseopplysninger skal skje elektronisk. Dette vil bidra til mer effektiv utveksling av viktige pasientopplysninger og dermed også bedre helsehjelp. 10

12 Forslag om ny folkehelselov Innholdet i forslag til ny folkehelselov er et viktig tiltak for å nå samhandlingsreformens intensjon om å forbygge mer og bedre. Formålet er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Hovedtrekkene i lovforslaget er: -kommunen har ansvar for folkehelsearbeidet -fastsette mål og strategier ut fra kommunens egne folkehelseutfordringer -ansvar for å ha oversikt over folkehelsetilstanden i befolkningen -drøfting av helseutfordringene skal danne grunnlag for lokal planstrategi - iverksette tiltak for å møte de lokale utfordringer 2.3. Nasjonale mål og prioriteringer Det forutsettes at kommunen ved oppretting av nye hjemler for avtalefysioterapeuter dimensjonerer disse til behovet for fysioterapitjenester i kommunen. Som utgangspunkt skal det inngås 100 % driftsavtaler dersom praksisen ikke skal drives på heltid. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering synliggjør kommunens arbeid for å styrke habilitering- og rehabiliteringstiltak både gjennom prioriteringer, kvalitetsarbeid og organisatoriske grep. Overordnet mål skal bidra til å sikre habilitering- og rehabiliteringstjenester på riktig nivå til alle som trenger det. Kommunene skal tydeliggjøre sin rolle for individuelle planprosesser. Dette vil bli nærmere beskrevet i kapittel Nasjonale faglige retningslinjer ASA 4313 er avtalen inngått mellom KS og Norsk Fysioterapeut Forbund. Denne avtalen regulerer kommunens kontrakt med private fysioterapeuter om leveranse av tjenester. Avtalen og leveransen vil beskrives nærmer i kapittel Rett hjelpemiddel til rett person i rett tid vil bidra til å sikre god kvalitet, informasjonsflyt og dokumentasjon ved formidling av tekniske hjelpemidler. Formidling og av tekniske hjelpemidler er en stor oppgave for kommunens fysioterapeuter og ergoterapeuter 2.5. Finansieringsmodeller Fysioterapi i kommunen stimuleres og dekkes fra statlig hold ved: Fastlønnstilskudd Driftsavtale 11

13 De to finansieringsmodellene gir ulike rammer, og er dermed førende for hvilke oppgaver fysioterapeutene kan utføre. Man kan ikke kombinere en driftsavtale med et fastlønnstilskudd. Driftsavtale er den kommunale andelen av private fysioterapeuters økonomiske grunnlag. Pr i dag må man ha driftsavtale med kommune for å få rett til refusjoner fra NAV. Fysioterapeuter med driftsavtale kan gi individrette kurativ behandling utenfor institusjon. Behandlingsoppgaver i kommunale institusjoner hjemlet i kommunehelsetjenesteloven, er oppgaver som ikke kan dekkes gjennom en driftsavtale. - Behandlingsoppgaver i kommunale institusjoner hjemlet i kommunehelsetjenesteloven - Generelle helsefremmende og forebyggende tiltak - Formidling av tekniske hjelpemidler Fastlønnstilskudd er et statlig tilskudd som utbetales for fysioterapeuter som er ansatt i kommunen. Tilskuddet knyttes til kurative oppgaver utenfor institusjon. Arbeid i institusjon i som for eksempel sykehjem omfattes ikke av fastlønnstilskuddet. Ansatte fysioterapeuter kan delta i helsefremmende og forbyggende arbeid, og kan som del av sin stilling gi et tilbud til beboere på sykehjem kombinert med kurative oppgaver til hjemmeboende. Ergoterapi i kommunene finansieres i sin helhet av kommunen, og har dermed ingen begrensing når det gjelder oppgaver de kan utføre. 3. STRATEGIER Dette kapittelet handler om strategiene som skal sikre at fremtidens tjenester er av god kvalitet, styrket brukermedvirkning og retten til individuell plan. St. melding 47 ( ) Samhandlingsreformen - Rett behandling på rett sted til rett tid gir sterke føringer for Plan for fysio- og ergoterapi i Sola kommune. Reformen bygger på en erkjennelse av at helsetjenesten er for fragment ert og for liten innstas rettet inn mot det forebyggende arbeid. I tillegg vil den demografiske utvikling og endring i sykdomsbildet gi utfordringer som kan true samfunnets økonomiske bæreevne. Hovedpunktene i Samhandlingsreformen er: -klarere pasientrolle med vekt på pasientforløp, brukermedvirkning og koordinerte tjenester -endring i kommunens rolle -økonomiske intensiver for kommunene -tydeligere prioriteringer -bruk av IKT i helse -kompetanse -samhandling Samhandlingsreformen gir føringer for prioriteringer av helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Den har derfor stor betydning for fysio- og ergoterapitjenesten. Fokus på helhetstenkning og 12

14 systematiske pasientforløp er også viktig for å sikre likeverdige fysio- og ergoterapitjenester, og for å sikre helhetlig tilbud gjennom samhandling internt i kommunen og mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Reformen retter også oppmerksomhet mot kommunens rolle som fagutvikler, og viktigheten av å ha robuste fagmiljøer som videreutvikler tjenestene med bakgrunn i forskning. Kvalitetsmål definert i Nasjonal Strategi for kvalitetsforbedring i sosial- bedre skal det bli!, ligger blant annen til grunn for denne reformen. Kvalitet kan defineres på mange ulike måter, men den vanligste bruken innen helsetjenesten er: det mest, til lavest mulig kostnad for organisasjonen, innen de rammer og direktiver som Til sammenligning med andre definisjoner setter denne definisjonen bruker i sentrum, samtidig som den rommer et faglig- og et lederperspektiv. Sola kommunen legger Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring av sosial- og helsetjenesten til grunn i arbeidet med kvalitetsforbedrende tiltak i fysio- og ergoterapitjenesten. Dagens kvalitetsutfordringer er knyttet til samhandling med de øvrige helsetjenestene i kommunen, ressursutnyttelse og fordeling av fysio- og ergoterapitjenestene, slik at de brukerne med størst behov, får nødvendig helsehjelp.. Strategiens mål. tjenester av god kvalitet Er virkningsfulle Er trygge og sikre Involverer brukeren og gir dem medinnflytelse Er samordnet og preget av kontinuitet Utnytter ressursene på en god måte Er tilgjengelige og rettferdig fordelt Handlingsplaner Styrke brukeren Styrke utøveren Forbedre ledelse og organisasjon Styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene Følge med og evaluere tjenestene 13

15 Kommunens kvalitetsarbeid er organisert med kvalitetsteam på rådmannsnivå og virksomhetsnivå. Virksomhetene skal bruke teamene aktivt for å sikre kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser. Metoder for avvikshåndtering og interne revisjoner skal brukes for å identifisere aktuelle forbedringsområder. Det er viktig å etablere gode rutiner for avvikshåndtering Brukermedvirkning Brukermedvirkning og tilrettelegging er grunnleggende i all habiliterings- og rehabiliteringsarbeid. Innen rehabilitering er det særs viktig å støtte brukeren i hele pasientforløpet, i kartlegging, når mål skal settes, ved valg av tiltak og evaluering av tjernestetilbudet. Både motivasjon, informasjon om tilbudet og krav til egeninnsats er viktig. Pårørende er dessuten en viktig samarbeidspartner fordi det ofte er en viktig ressurs for brukeren. Brukere med svekket autonomi har også krav på medvirkning i eget tjenestetilbud. Utfordringen er krevende spesielt nå det gjelder personer med demens, psykiske lidelser, utviklingshemming, rusavhengighet og svak sosial mestringsevne. Tett samarbeid med brukerorganisasjonene er også viktig for å kunne utvikle tjenestetilbudet i tråd med brukernes ønske og behov. Når bruker er en likeverdig part når tjenestetilbudet skal planlegges og utøves, oppnås det betydelig bedre kvalitet på tjenesten og forventningsgapet reduseres. Aktiv brukermedvirkning gir brukeren større mulighet til å gjøre seg kjent med tjenestetilbudet. God dialog mellom tjenesteutøver og tjenestemottaker skaper trygghet og tillit, som igjen virker positivt inn på resultatet. For barn og unge utarbeides det individuelle rehabiliteringsplaner med klare mål. For eldre blir resultat av behandling dokumentert i journal, det blir utarbeidet rehabiliteringsplan for alle brukere på rehabiliteringsavdelingen, og korttidsavdelingen ved behov Individuell plan Brukere som mottar fysio- og ergoterapi har ofte behov for langvarige og koordinerte tjenester fra mange instanser, og dermed lovfestet rett til individuell plan (IP). Både erfaring og forskning har vist at IP er et godt verktøy når det gjelder å ivareta brukermedvirkning og bedre tjenestekvalitet. I Sola er virksomhet fysio- ergoterapi sterkt inne som koordinator for IP. For å styrke arbeidet rundt IP og etablere gode rutiner har det vært en prosjektstilling i et år som hadde dette som sitt ansvarsområde. Dette har vist seg å være fruktbart, selv om det ennå gjenstår en del arbeid for å få til en felles forståelse for behov og nytte av en IP. Prosjektstillingen går over i fast stilling som IP-koordinator fra våren Kvalitetsforbedring Kommunens mål er til en hver tid å tilby brukerne tjenester av god kvalitet. Kvalitetsforbedring er en løpende prosess der tiltakene er: 14

16 -Styrke samhandling med interne og eksterne samarbeidsparter -Oppdatering av informasjon -Rettferdig fordeling ved tildeling av tjenester -Styrke samarbeidet med brukerorganisasjonene -Kompetansehevende tiltak -Individuell plan og fysio- ergoterapeuters rolle og ansvar -Systematisk bruk av RUH (registrering av uønskede hendelser) for å bedre tjenestene -Styrke brukermedvirkning 4. HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID Medisinsk er helse definert som: Organismens evne til effektivt svare på stressfaktorer og effektivt å restituere og vedlikeholde en Helse er et kulturelt betinget begrep som varierer med kultur, oppfatning og historie. Av den grunn (Petter Hjort 1994) n tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og ( WHO 1948) elsefremmende arbeid er tiltak som tar sikte på å bedre livskvalitet, trivsel og muligheter til å mestre de utfordringer og belastninger man utsettes for, samt å redusere sannsynligheten for utvikling av risikofaktorer for sykdom (Geir Sverre Braut) Ansvar for egen helse er delt mellom individ og samfunn. For å unngå en utvikling som skaper et forventningsgap mellom befolkningens behov og kommunens tilbud, er det viktig å være tydelig på ansvarsfordelingen. Samtidig er det viktig at det legges til rette slik at den enkelte har mulighet for å ta ansvar for egen helse. Fysisk aktivitetsnivå har en sentral betydning når det gjelder dagens helseutvikling. Det er i lokalsamfunnet folkehelsen utvikles og vedlikeholdes. Helse skapes der folk lever. Dagliglivets arenaer er derfor sentrale arenaer som må prioriteres i et målrettet helsefremmende og forebyggende arbeid. Arbeidet er i sin natur tverrfaglig, det er 15

17 sektorovergripende, og St. melding nr. 16 (Folkehelsemeldingen ) fremhever nettopp at folkehelsearbeid er samfunnets totale innstas for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. Dette kapittel beskriv kort den lovmessige forankring og fysio- ergoterapiens bidrag Lover og sentrale føringer Lov om helsetjenesten i kommunen har flere bestemmelser knyttet til forebyggende arbeid. I 1-2 om helsetjenestens formål står det: kommuner skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egentrivsel og Samhandlingsreformen fremhever behovet for et økt fokus på helsefremmende og forebyggende aktiviteter og en tilsvarende reduksjon av behandling. Det er også allment akseptert at en stadig mer innaktiv befolkning utvikler helseplager som best forebygges ved å øke aktivitetsnivået. Andre aktuelle føringer: Nasjonal strategi for kvalitet i sosiale St. melding nr 16 (2002- Rammeplan for barnehager og skoler veileder Helsedirektoratet IS Status Det er utarbeidet en veiledning for prioritering av fysio- og ergoterapitjenester når det gjelder individuell behandling. Når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid, vil det fremover også være behov for en strukturert prioritering. Dagens helseutfordringer stiller nye krav til fysioterapeuter og ergoterapeuter, både faglig og organisatorisk. Selv om befolkningen i Norge har god helse, utgjør flere kronisk syke en stor utfordring, prognoser viser at denne gruppen vil øke. Den demografiske utviklingen med flere eldre og færre yrkesaktive forsterker utfordringene for helsetjenesten, og det vil bli knapt med personell. For å møte disse utfordringene er det behov for å endre innsatsen fra behandling til forebyggende og helsefremmende tiltak. Dette er også fremhevet i samhandlingsreformen. Fysisk aktivitet er en effektiv måte til bedre funksjonsnivå for mennesker i alle aldrer. Det er vel dokumentert og allment 16

18 kjent at fysisk aktivitet gir helsefordeler både fysisk, psykisk og sosialt. Dødelighet og sykelighet reduseres, og en oppnår bedre livskvalitet gjennom hele livsløpet. Et av hovedmålene i Nasjonal helseplan for er at voksne og eldre øker fysisk aktivitet med 30 minutter daglig. Informasjon og tilrettelegging er et satsningsområde for å nå målet. Fall og redsel for fall er et stort helseproblem for eldre. En tredjedel av hjemmeboende eldre over 65 år faller en gang i løpet av et år. Etter fylte 75 år øker forekomsten av fall og alvorlighetsgraden av skade etter fall. Tabellen under viser iverksatte forebyggende tiltak Aldersgruppe Arena Målgruppe Frekvens > 18 år Sola sjukeheim Hjemmeboende med lungesykdommer x 1 pr. uke > 18 år Sola sjukeheim Rehabiliteringsgruppe -etter fullført x 1 pr. uke rehabiliteringsopphold får noen tilbud om videre oppfølging > 18 år Helsehuset Bassenggrupper bruker med ulike x 1 pr. uke diagnoser Voksne TABO Demensgruppe trim x 1 pr. uke 0-5 år Sola sjukeheim TABO Helsestasjon Barnehager 5-18år Sola sjukeheim TABO Skole >18 år Hjemmet Sola sjukeheim TABO Barn med ulike diagnoser/funksjonssvikt Barn og ungdom med ulike diagnoser/funksjonssvikt Voksne og eldre med ulike diagnoser Jf prioriteringer og behov Jf prioriteringer og behov Jf prioriteringer og behov 4.3. Utviklingsområder Fysio- ergoterapitjenesten bruker det meste av sine ressurser i dag til behandling. For å endre innsatsen mer mot forebyggende og helsefremmende arbeid, er det identifisert ulike områder som vil danne grunnlag for en prioritering for å kunne jobbe forebyggende slik det er skissert i samhandlingsreformen. Det er ønskelig at det kan lages ulike grupper etter diagnose, men dette er ikke realistisk per dags dato, da dette vi gå på bekostning av andre oppgaver. For å få dette til er det behov for ytterligere stillinger i virksomheten. Dette vil på sikt på sikt ha en positiv virkning i reduserte henvisninger grunnet skade og lignende, samt bedre helsen blant befolkningen i kommunen. Nedenfor listes det opp aktuelle grupper virksomheten ønsker å opprette dersom det tilføres nye ressurser: Fallgrupper- forebygge fall hos eldre Overvektige barn og ungdom 17

19 Parkinsongrupper Lungeteam Barselgrupper Skolefysioterapi ergoterapi Sette inn mer ressurser i institusjonene Prosjekt hjemmeboende Fange opp nyopererte ortopedipasienter tidligere Psykisk helse 4.4. Konsultasjonsmodell Det er ulike tilnærminger for å gi brukere best mulig oppfølging. Det er nødvendig å legge til rette for metoder som fanger opp behovene og som er forutsigbart, gir kontinuitet og helhet for bruker. et møte mellom terapeut og bruker der den profesjonelle fagpersonen gir brukeren råd og veiledning vedr helsetilstanden som fører til at brukeren får et bedre Det at virksomheten har base på Tabo og Sola Sykehjem, gjør det lettere for pleiepersonell å sti Konsultasjonsmodellen som arbeidsform kan overføres til alle grupper i et livsløp. Sola har valgt en modell som fungerer tilfredsstillende. Konsultasjonsmodellen i skolen/barnehagene. Her valgt å jobbe mot kontaktpersonen til det barnet som skal behandles. Ikke mot en kontaktperson i skole/barnehage. Fysio- og ergoterapeutene får mange å forholde seg til, men opplever at det er mest hensiktmessig ovenfor barna Konsultasjonsmodellen i institusjoner og boliger. Her har en prøvd å forholde seg til faste tidspunkt, men det oppleves at det er tid og ressurssløsing. Nå forholder fysioterapeuten seg til primærkontakt eller teamleder. Fagsystemet som brukers (Gerica) blir mye brukt til intern-meldinger. Konsultasjonsmodeller for hjemmeboende eldre i og med at Sola kommune ikke er så stor, så opplever virksomheten å ha god oversikt over hjemmeboende eldre Universell utforming Sentrale myndigheter har i nye lover f. eks plan- og bygningsloven, satt strengere krav til universell utforming. Dette er ergoterapeutenes fagfelt. Utfordringen i dag er at det mangler et samlende strukturert tverrfaglig samarbeid knyttet til universell utforming. Det må være en person med høy kompetanse på feltet som tas med når komiteer skal nedsettes, og faste rutiner på at denne blir involvert i startfasen ved planlegging av nye offentlige bygg. 18

20 4.6. Helsefremmende og forebyggende tiltak Det er identifisert en del tiltak som grunnlag for det videre arbeid. - Balansere ressursene mellom forbyggende og behandlende tiltak - Evaluere dagens forbyggende og helsefremmende tiltak - Videreutvikle gruppetilbud - Inkludere avtalefysioterapeuter - Videreutvikle konsultasjonsmodellen - Gi råd om universell utforming utpeke ressursperson - Utvikle gruppetilbud til unge med psykiske lidelser 5. ORGANISERING Fysio- ergoterapitjenesten er i dag organisert under en felles leder. Alternativt kan de ansettes i sykehjem /hjemmetjeneste, der virksomhetsleder for den aktuelle tjeneste blir deres leder. Fysioterapi til barn er ofte organisert sammen med helsesøster, med felles leder, mest vanlig en helsesøster. Kommunene praktiserer ulike modeller. Det er ikke entydig hva som er den mest hensiktsmessige modellen, det avhenger av hvem som uttaler seg. Begge modeller har sine pluss og minussider. Fordelen med å samle alle fysio- og ergoterapeuter under en felles leder, er at det gir et godt og sterkt fagmiljø. Modellen forutsetter klare prioriteringer av pasientgruppene. Det forutsetter også godt samarbeid og informasjon mellom terapeutene og pleiepersonellet. Når fysio- ergoterapien får flere oppgaver, er det en styrke å ha dem samlet, slik at rett kompetanse lettere kan settes til rett oppgave. Ulempen med en slik modell er at fysio- ergoterapeutene kommer inn og utfører sine oppdrag, og vil ikke få et godt nok helhetsbilde av virksomheten er at de blir integrert i bemanningen på en bedre måte og en bedre utnyttelse av ressursen overfor den aktuelle målgruppe Bemanning årsverk personer årsverk personer årsverk personer Leder * Fysioterapeuter 6 7 6, Ergoterapeuter Turnuskandidat Fysioterapeuter med avtale 7 8 7,4 8 7,6 8 Private Sum , ,6 22 *leder bruker ca 40 % av sin stilling til kurativt arbeid 19

21 Virksomhet fysio- ergoterapi har til sammen 9 årsverk for fysioterapeuter, inklusive leder og turnuskandidat, og 4 årsverk for ergoterapeuter. Det er 7,6 årsverk for fysioterapeuter med avtale. Kommunenes fysioterapitjeneste har et godt samarbeid med fysioterapeutene med avtale. Virksomhetsleder har det administrative ansvar for å lyse ut og tildele avtalene. I tillegg er det privatpraktiserende fysioterapeuter uten avtale med kommunen. Disse omfattes ikke av denne planen. Dette gjelder Klinikk for alle som ligger i Sola sentrum med bred tverrfaglig sammensatt personell som fysioterapeut, kiropraktor, massør med mer, og Deltaklinikken i Tananger som har fysioterapeut og kiropraktor Dekningsgrad Kostratall for 2010 viser at pr innbyggere er dekningsgraden for fysioterapeuter: - Sola 7,4 - Gjennomsnitt gruppe 13 8,3 - Gjennomsnitt Rogaland 6,6 - Gjennomsnitt alle kommuner 8,6 - Gjennomsnitt landet, u/oslo 8,5 Tallene viser at Sola ligger noe under landsgjennomsnittet, men over snittet i Rogaland Henvendelser Diagrammet under viser antall henvendelse i perioden Tallene viser at det har vært en økning i antall henvendelser på 50 % for voksne, og 18,5 % for barn fra Økningen skyldes at kommunene påleggs flere oppgaver og at innbyggerne generelt er bedre informert om de muligheter og rettigheter de har fra kommunens tjenesteapparat generelt. 20

22 Fysioterapeuter med avtaler er tilknyttet et institutt. De gir i hovedsak tilbud til befolkningen i egne lokaler, og forutsetter at pasienten kan forflytte seg. I tillegg har de en del behandling og oppfølging av barn, dette skjer i barnehager og på skoler 6. HABILITERING OG REHABILITERING Habilitering og rehabilitering skal bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får muligheter til deltakelse i samfunnet på egne premisser. Dette er et av kjerneområdene i fagene fysio- og ergoterapi. I stortingsmelding nr. 21 (1998- er rammene for rehabilitering /habilitering lagt, og krav og forventinger til kommunene beskrevet. I de senere år er det lagt betydelig mer vekt på hvordan kommunene organiserer og ivaretar rehabilitering/habilitering utenfor institusjon. Verdigrunnlaget for rehabilitering er beskrevet i nasjonal strategi på følgende måte: rehabiliteringsarbeidet skal bidra til å bedre og bevare funksjonsnivå, hjelp til å endre helseskadelig livsstil, bidra til at eldre kan klare seg lengst mulig selv og bidra til at flest mulig kan være aktive Forskrift om habilitering og rehabilitering som trådte i kraft 2001 gir også sterke føringer når det gjelder kommunens ansvar. Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer, IS 1688, for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Retningslinjene kom i Slagpasienter er en økende gruppe som kommunene vil få mer ansvar for. I retningslinjene anbefales det at kommunene oppretter rehabiliteringsteam som i hovedsak skal ha ansvar for rehabilitering av hjemmeboende. Det anbefales at teamet skal bestå av: - lege - sykepleier - fysio- og ergoterapeut - event logoped og sosionom Dette er noe Sola bør jobbe med å få på plass Definisjoner I forskriften er habilitering og rehabilitering definert som:, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukernes egen innstas for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet 21

23 Sentralt i habilitering og rehabiliteringsprosessen er at tiltak skal planlegges og gjennomføres ut fra brukerens individuelle behov. I tillegg skal det være et systematisk og målrettes samarbeid mellom de ulike aktuelle aktører. Prosessen er tidsavgrenset. Denne forståelsen av rehabilitering begrenser ikke rehabilitering til det som tidligere har blitt knyttet til medisinsk rehabilitering som kan defineres som: lanmessige arbeid for at den som er funksjonshemmet på grunn av sykdom, skade eller medfødt lyte skal gjenvinne, bevare eller utvikle funksjonsevne og/eller mestringsevne med sikte på en størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet på egne premisser En hovedutfordring er å skape en felles forståelse av at rehabilitering og habilitering er mer enn tradisjonell behandling eller opptrening. Rehabilitering forutsetter at flere profesjoner samarbeider, og at prosessen er tidsavgrenset med klare mål og virkemidler. Behandling som har som mål å bedre eller vedlikeholde funksjoner vil inngå som en del av rehabiliteringsopplegget Hva sier forskriften Forskriften trådte i kraft Forskriftens formål er å sikre at personer som har behov for habilitering/rehabilitering skal få nødvendige tjenester som bidrar til læring, motivasjon og økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Det legges stor vekt på at tjenestetilbudet skal utformes i nært samarbeid med brukerne. Kommunen skal ha oversikt over behov for habilitering/rehabilitering, og skal sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen tilbys nødvendig utredning. Tjenesten skal gis uavhengig av brukers boform. Bestillerkontoret som er koordinerende enhet skal være synlig og lett tilgjengelig for brukeren og samarbeidspartene. Kommunen skal også sørge for at personell skal kunne melde fra om behov for rehabiliteringshabiliteringsbehov som de blir kjent med i tjenesten Status Personer som i dag mottar tjenester der både fysioterapeut og ergoterapeut inngår i det tverrfaglige samarbeidet, er personer med: 22

24 medfødte eller tidlig ervervede tilstander som medfører nedsatt funksjonsevne (for eksempel autisme, cerebral parese og ulike syndrom) akutt oppstått sykdom eller skade med langvarig eller varig funksjonsnedsettelse (f.eks. ryggskader, slag, amputasjoner) medfødt kronisk tilstand med varierende eller tiltakende funksjonsnedsettelse (f.eks. ulike nevrologiske sykdommer, KOLS, revmatiske sykdommer) akutte sykdommer og skader som kan behandles og rehabiliteres slik at tidligere funksjonsnivå kan gjenvinnes (f.eks. hofteopererte, hjerteopererte, kreft) Ergoterapeutens fokus i habilitering og rehabilitering er mestring av dagliglivets gjøremål og tilpassing av aktiviteter som kan kompensere for tap av funksjon ved bruk av tekniske hjelpemidler og tilrettelegging. I tillegg til trening på daglige aktiviteter, for eksempel av- og påkledning og spisesituasjoner. Fysioterapeutens fokus er mer knyttet til funksjonsutredning, behandling og trening av fysiske funksjoner. Viktig for begge grupper ar at de gir brukerne råd, veiledning og opplæring til den enkelte bruker Rehabilitering i institusjon Sola kommune åpnet i 2008 egen rehabiliteringsavdeling ved Sola sjukeheim. Som det fremkom i evaluering av nye tiltak sak. Levekårsutvalget 25/10 i møtet den , er det allerede høstet gode erfaringer. Med henvisning til saken vil det arbeides videre med: * styrke rehabiliteringstanken øke forståelsen * styrke kompetansen * på sikt øke antall plasser Det er i dag 7 plasser som i hovedsak benyttes av pasienter som kommer direkte fra sykehuset. Samarbeidet med spesialisttjenesten og det tverrfaglige samarbeidet i avdelingen er god, og en har oppnådd gode resultater. Avdelingen er samorganisert med en korttidsavdeling, under samme ledelse og med samme personal. Målsettingen på de to avdelingene er ikke sammenfallende, og det kan derfor by på problemer med å forholde seg til to ulike arbeidsmetoder for personalet i en travel hverdag. Det er derfor ønskelig å rendyrke egen avdeling for rehabilitering. Det kan bli aktuelt å definere flere plasser som rehabilitering, og redusere på korttidsplasser Rehabilitering og habilitering utenfor institusjon Gjelder alle aldersgrupper. Flere pasientgrupper får oppfølging utenfor institusjon. Enten ved at fysio- ergoterapeut går hjem til bruker, eller at bruker kommer til Sola sykehjem eller TABO og får sin behandling der. Opphold på rehabiliteringsavdelingen blir i liten grad tilbudt hjemmeboende. Dette er ingen bevisst holdning, og hjemmeboende vil bli vurdert. Det skyldes mer at ressursene er knappe, og at yngre prioriteres foran 23

25 eldre, og pasienter fra SuS prioriteres foran dem som bor hjemme. Eldre brukeres rett til rehabilitering blir ikke godt nok ivaretatt iht. til de krav og forventninger som stilles i forskriften når de bor hjemme. Pasienter som har rett på rehabilitering etter sykehusopphold kan få rehabiliteringsopphold, eller utskrives til hjemmet. Alle får ikke rehabiliteringsopphold enten fordi det ikke er plass, eller fordi de ikke ønsker det. I dag har en i liten grad oversikt på hvor godt pasienter som reiser hjem blir ivaretatt når det gjelder rehabilitering. Her er det startet opp arbeid med å utarbeide rutiner som sikrer at hjemmeboende med rett til rehabilitering fanges opp, og at de tilbys nødvendige tjenester. Som nevnt innledningsvis i dette kapittelet vil kommunen jobbe med å få på plass rehabiliteringsteam som skal ivareta hjemmeboendes rett til rehabilitering Unntaksvis kan pasienter tilbys rehabiliteringsopphold i spesialisttjenesten, tildeling skjer etter en nøye faglig vurdering. - Østerlide - barn og unge 0-18 år - Lassa - fra 19 år - SuS - alle aldersgrupper 6.4. Koordinerende enhet Kommunene er i følge forskrift om habilitering og rehabilitering pålagt å ha en koordinerende enhet. Enheten skal være kontaktpunktet for både interne og eksterne samarbeidspartnere, og være en pådriver for kartlegging, planlegging og utvikling av rehabiliteringsvirksomheten generelt. Koordineringsfunksjonen skal være tydelig plassert og lett tilgjengelig for både brukerne og samarbeidspartnere. I Sola er bestillerkontoret v/leder den koordinerende enhet. Dette arbeidet er både tid- og ressurskrevende, og det tar noe tid før alle rutiner er på plass. De fleste barn får vedtak på IP. Koordinatoransvaret fordeles mellom fysio- ergoterapi og helsestasjon Syn- og hørselkontakt Dette er en tjeneste som tidligere lå hos hjelpemiddelsentralen. I 2008 ble den overført til kommunene. Sola kommune bruker i dag 15 % stilling ergoterapeut som synskontakt og 20 % stilling ergoterapeut som hørselskontakt Hjelpemidler I tilknytning til både habilitering og rehabilitering er det ofte behov for tekniske hjelpemidler som et ledd i opptreningen, men også for å kunne klare daglige gjøremål. 24