Møteinnkalling. Hovedutvalg Folk. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet. Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Hovedutvalg Folk Dato: Tidspunkt: 09:00 Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Steinar Klev Leder Rita Dahl Staberg Utvalgssekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 60/16 Innhold Utredning skolestruktur i Inderøy kommune Unntatt off. PS 61/16 Tilstandsrapport grunnskolen PS 62/16 Prøveprosjekt skolemåltid PS 63/16 PS 64/16 Lydinstalasjonen Flyndre - avtale Søknad om forskuttering og tilskudd til Prestlia - Inderøy IL PS 65/16 Framtidig helse- og omsorgstjeneste i Inderøy kommune - justering og forankring av mandat PS 66/16 Brukerundersøkelse Bistand og omsorg 2016 PS 67/16 Reglementer utvalg og råd, delegeringsreglement mv. politisk behandling 2016 PS 68/16 Tertialrapport pr. 31. august 2016 PS 69/16 PS 70/16 Rådmannen orienterer - Referatsaker og delegerte saker Ordfører orienterer

3 Arkivsak. Nr.: 2016/ Saksbehandler: Randi Tessem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 60/ Administrasjonsutvalget 5/ Kommunestyret Utredning skolestruktur i Inderøy kommune Rådmannens forslag til vedtak Med bakgrunn i utredningen gjennomført vinteren og våren 2016 vedrørende ny skolestruktur for framtida i Inderøy kommune, kommer rådmannen med følgende forslag til vedtak: Lyngstad skole og Utøy skole slås sammen med Sakshaug skole i løpet av en to-årsperiode - med ferdigstillelse i Det etableres en ny skolekrets, utover dette vil det ikke være endringer i skolekretsgrensene. Endringene gjennomføres i to trinn: Elevene fra Lyngstad overføres ved skolestart i Dette kan gjøres uten ytterligere utvidelser av areal. Det kan muligens bety bruk av noe tilleggsareal i , men dette lar seg løse. Overføring av elevene fra Utøy skole skjer ved skolestart Det fordrer et nybygg/påbygg på Sakshaug skole og igangsettelse av planlegging/byggeprosjekt vinteren Mosvik skole består i første omgang, noe som er i tråd med de føringer som ligger i intensjonsavtalen, inngått mellom gamle Mosvik og gamle Inderøy kommune. Dersom elevtallet ved Mosvik skole faller ytterligere, som prognosene fra SSB tilsier, f.eks. under elever, overføres elevene fra Mosvik skole til Sakshaug skole. Det vil bli opprettet et utvalg som vil få som mandat å se nærmere på etterbruk av ledige skolebygg. Utvalget skal både ha administrativ og politisk representasjon, samt representasjon fra aktuelle skolekretser. Rådmannen bes om å legge fram en politisk sak som beskriver og

4 utdyper både organisering, involvering, prosess og avgrensning for arbeidet som utvalget skal foreta seg. Rådmannen bes om å igangsette de nødvendige omstillingsprosesser som involverer berørte ansatte. Tett involvering av tillitsvalgtapparatet vil være viktig i denne sammenheng. For øvrig vil omstillingsprosessene bli gjennomført i tråd med Arbeidsmiljølovens bestemmelser, samt relevant avtaleverk. I den videre prosessen knyttet til etablering av ny skolestruktur, skal representanter fra de aktuelle skolekretsene involveres. Dette for å kunne sikre god medvirkning. Rådmannen bes om å innarbeide de økonomiske konsekvenser av strukturendringene i kommende økonomiplan for , med spesielt fokus på ressursjustering for Mosvik skole. Bakgrunn HISTORIKK Skolestrukturen i gamle Inderøy har i mer eller mindre grad ligget fast i over 50 år. To skoler ble nedlagt på 1960-tallet; Verstad skole i 1961 og Stokkan skole i Dette ble gjennomført like i forkant av kommune-sammenslåingen i I Mosvik kommune har det vært flere skolenedleggelser de siste år. Den siste var i 2010 da Framverran skole ble lagt ned, og ungdomsskolen ble flyttet over til Straumen. Siden kommunesammenslåingen mellom gamle Inderøy og Mosvik kommune i 2012, har den nye kommunen hatt en ungdomsskole og seks kommunale barneskoler fordelt på kretsene Mosvik, Utøy, Lyngstad, Sandvollan, Sakshaug og Røra. Første gang utredning av skolestrukturen ble foreslått, var i budsjettprosess for 2014; det vil si høsten Utredning skolestruktur ble også løftet som en aktuell sak i økonomi- og kvalitetsutredningen (Mulighetsstudiet) fra mai Endelig vedtak om utredning av ny skolestruktur kom i kommunestyret i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjett og økonomiplan for Bakgrunnen for at skolestruktur er tatt opp til vurdering, kan oppsummeres på følgende måte: Elevtallsutvikling Økonomi Krav til fagkompetanse/fagmiljø og krav til mer fagsamarbeid "Retten til en venn" Rekruttering Sårbarhet ved små enheter Det henvises for øvrig til økonomi- og kvalitetsutredningen fra 2015 (Mulighetsstudien), utredningsrapporten fra PwC/Telemarksforskning og andre grunnlagsdokumenter, for å få en nærmere utdyping av ovennevnte punkt. Kommunestyrets vedtak i juni 2016 i sak 33/2016 Kommunereformen endelig vedtak, må også ligge til grunn ved behandling og vedtak i sak om ny skolestruktur. Avsnitt 2 i vedtaket i sak 33/2016 fra , lyder som følger:

5 Et bærekraftig selvstendighetsalternativ forutsetter betydelige kostnadsreduksjonstiltak, herunder strukturtiltak på oppvekst og på helse-, bistands- og omsorgsområdet, samt inntektsforbedringstiltak. Selvstendighetsalternativet forutsetter også vesentlige reduksjoner i løpende investeringsnivåer. Målsettingen med en ny skolestruktur for framtida i Inderøy kommune, er å sikre at man ivaretar hver enkelt elev på best mulig måte; det vil si at man sikrer at alle elever i Inderøy har et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø og ikke minst et godt faglig tilbud. I tillegg skal en ny skolestruktur bidra til en økonomisk effektiviseringsgevinst. UTREDNING SKOLESTRUKTUR - PROSESS Utredningsarbeidet ble satt i gang i februar 2016 med hovedutvalg FOLK som styringsgruppe. Prosjektorganisasjon: POLITISK STYRINGSGRUPPE: Hovedutvalg Folk ADMINISTRATIV STYRINGSGRUPPE for utredning skolestruktur: rådmann, assisterende rådmann, rådgiver økonomi, rådgiver personal, HTV Utdanningsforbundet, HTV Fagforbundet Ansvarlig for mandat og utredning skolestruktur: ass. rådmann ARBEIDSGRUPPE: ansatte innen oppvekstsektoren (enhetsledere, lærere, fagarbeidere, styrer), HTV Utdanningsforbundet, HTV Skolelederforbundet, hovedverneombud, PPT, familiesenteret REFERANSEGRUPPER: ansatte, tillitsvalgte (ATV), foresatte, elever, representanter fra FAU og SU, representanter for frivilligheten. Organisert med en referansegruppe i hver skolekrets. Det har vært viktig for politikerne og rådmannen, å ha stor grad av medvirkning og involvering i utredningsarbeidet. Møter er gjennomført i flere omganger i styringsgruppen, arbeidsgruppen og referansegruppene. Saken har også vært tematisert i rektorgruppen i flere runder. Saken har vært temasak i hovedutvalg FOLK ved flere anledninger våren Dialogmøter med referansegruppene og arbeidsgruppen er gjennomført 29. februar og 24. april. Utredningsrapporten fra ekstern utreder, PwC/Telemarksforskning, ble levert 10.mai, og en tilleggsbestilling ble levert medio mai. Høringsrunden er gjennomført i perioden Etter en samlet vurdering, basert på elevtall/folketallsutvikling, økonomi, organisering av skolebygg, kvalitet, betydning for lokalsamfunn og skoleskyss, anbefalte PwC Inderøy kommune å gå videre med alternativ 3; Mosvik, Utøy og Lyngstad slås sammen med Sakshaug/Sandvollan, og noen elever fra Sakshaug krets flyttes til Røra og Sandvollan. (Medfører nye skolekretsgrenser.) To folkemøter er gjennomført i etterkant av at rapporten ble framlagt; og Ordfører og administrasjon har også deltatt på flere storforeldremøter i grendene i løpet av våren. Man fikk en justering av den politiske beslutningsprosessen i hovedutvalg FOLK den 10.mai. Politisk behandling av saken ble utsatt fra juni til september Det er gjennomført to spørreundersøkelser i juni; en for ansatte og en for foresatte med barn i alderen 1-12 år. Svarprosenten på undersøkelsene ligger på henholdsvis 80 % og 62 %. Antall mottatte svar kan gjerne sammenfattes i en matrise på følgende måte:

6 Undersøkelse foresatte Undersøkelse ansatte Tidsrom Antall utsendte undersøkelser Antall svar Antall svar i % Kommentar * Alle foresatte har ikke mottatt undersøkelse, og svarene kan dermed til en viss grad være misvisende; se kommentar under Svarprosenten anses å være bra. *Svarprosenten for undersøkelsen til foresatte er av de foresatte som har mottatt spørreundersøkelsen. Det har vist seg at det har vært vanskelig å nå ut til alle foresatte, delvis på grunn av tekniske problemer/filter i programvaren og delvis fordi man ikke har hatt epost-adresser til alle foresatte med barn i alderen 1-6 år. Dette ble forsøkt kompensert ved at man: Varslet foresatte i barnehagene om spørreundersøkelsen Annonserte på hjemmesiden Informerte i ulike møter om undersøkelsen og ba foresatte om å ta kontakt dersom de ikke hadde fått den Alle referat og dokumenter vedrørende utredning skolestruktur, er lagt ut på kommunens hjemmeside. BEFOLKNINGSUTVIKLING OG ELEVTALLSUTVIKLING Ut fra prognoser gitt av SSB vil befolkningsveksten i Inderøy kommune fra 2016 fram til 2040, ligge på ca. 7,2 %, mot 17,3 % for Nord-Trøndelag og 21,3 % for landet for øvrig. I rapporten levert av PwC i mai 2016, får man presentert prognoser for befolkningsutvikling i Inderøy i ulike aldersgrupper fram til 2040 (kilde: SSB MMMM, 2016): Aldergrupper år 1,9 % 8,2 % 6,2 % -1,2 % 15,5 % 6-15 år -1,8 % -5,9 % 5,2 % 3,3 % 3,5 % år 1,4 % 1,7 % -8,2 % 10,3 % -1,0 % år -0,7 % -2,1 % -1,9 % -1,3 % -4,9 % år 3,5 % 18,3 % 6,5 % 2,6 % 30,8 % år 4,9 % 10,1 % 73,5 % 10,4 % 127,5 % 90 år og eldre 3,2 % -1,6 % 15,9 % 100,0 % 131,7 % Sum 0,1 % 1,2 % 3,7 % 2,2 % 8,2 % For aldersgruppen 6-15 år forventes det at utgiftene vil øke marginalt med ca. 2,3 MNOK i perioden fram til Sammenlignet med utgiftsøkningen som forventes for den eldre delen av befolkningen blir dette lite, som betyr aldergruppene konkurrerer om ressursene. I samme periode forventes det økte kostnader knyttet til aldersgruppen over yrkesaktiv alder på hele 106 MNOK. Dette betyr at det er nødvendig å gradvis vri ressursbruken over fra oppvekstområdet til pleie- og omsorgssektoren. Dersom vi studerer befolkningsveksten i kretsene finner vi følgende: Sakshaug krets har i perioden , som tabellen under viser, hatt den største befolkningsveksten og Røra krets den største tilbakegangen. Årstall/grend Vekst Sakshaug ,3 % Røra ,5 % Sandvollan ,6 % Utøy ,9 % Mosvik ,2 % Lyngstad ,0 % Innbyggertall ,16 %

7 Befolkningsutvikling i grendene (kilde: Plan og miljø) Vekst i grendene betyr ikke nødvendigvis vekst i barnetallet. Det er avhengig av hvilke botilbud som er tilgjengelig og/eller tilbys. Når det gjelder Røra krets, er det sannsynligvis å forvente en vekst i barnetall ved full utbygging av boligfeltet Åsen. Det er svingninger i fødselstall fra år til år i kretsene, men det er en nedgang i antall fødte i de fleste kretsene de siste årene. Fødselsår * Skolestart høst Sakshaug Sandvollan Røra Utøy Lyngstad Mosvik SUM * Andel fødte barn per krets (kilde: helsestasjonen Inderøy kommune) *2016- fødseltall: 26 fødte per dato ( ) og 30 gravide som har termin dette året går til svangerskapskontroll hos jordmor her. Det er, i tillegg, hvert år noen gravide vi ikke vet om som går til kontroll andre steder. Det vises for øvrig til tallmaterialet vedrørende elevtallsutvikling fra Mulighetsstudien i 2015 og rapporten fra PwC (mai 2016). UTREDNINGSALTERNATIVENE PwC/Telemarksforskning har utredet følgende alternativ: Alternativ ALTERNATIV 1 Utøy og Lyngstad slås sammen med Sakshaug ALTERNATIV 2 Mosvik, Lyngstad og Utøy slås sammen. Ny skole ALTERNATIV 3 Mosvik, Utøy og Lyngstad slås sammen med Sakshaug/Sandvollan og noen elever fra Sakshaug krets flyttes til Sandvollan og Røra. Nye skolekretsgrenser ALTERNATIV 4 Alle elever i 1.-7.trinn samles på en felles barneskole Sakshaug skole ALTERNATIV 5 Alle elever i 5.-7-trinn samles på Sakshaug skole ALTERNATIV 6 Utøy slås sammen med Mosvik. Lyngstad slås sammen med Sakshaug og Sandvollan ALTERNATIV 7 Utøy slås sammen med Mosvik og Lyngstad Antall elever etter strukturendring Antall elever som trenger skoleskyss* Kommentar *** 1 Ca. 320 på Sakshaug Ca. 120 (73) Elevtall andre skoler som før. 2 Ca. 175 på Utøy Ca. 105 (50)** Elevtall andre skoler som før. 3 Ca. 295 på Sakshaug Ca. 135 på Sandvollan Ca 115 på Røra Ca. 175 (95) + 35 Nye skolekretsgrenser. Ca 10 elever til Røra krets og 25 elever til Sandvollan krets. Skoleskyss: Ca 210 inkludert elever som flyttes til Sandvollan/Røra 4 Ca. 585 på Sakshaug Ca. 394 En barneskole i Inderøy trinn: se kommentar 5.-7-trinn på Sakshaug: Ca trinn: Elevtall i/på Mosvik, Utøy, Lyngstad, Sandvollan, Røra og Sakshaug er på hhv.: 36, 49, 24, 63, 49, 99

8 6 Ca. 125 i Mosvik Ca. 135 på Sandvollan Ca. 115 på Røra Ca. 210 på Sakshaug 7 Ca. 100 i Mosvik Ca. 75 på Lyngstad Ca. 120 (73) + elever som flyttes fra Sakshaug krets (20-35?) Ca. 73 (45) + 35 Elevtall på Sandvollan og Sakshaug vil avhenge av hvor man deler skolekretsen på Lyngstad. Nye skolekretsgrenser. Ca 10 elever til Røra krets og 25 elever til Sandvollan krets. Skoleskyss: Ca 210 inkludert elever som flyttes til Sandvollan/Rør. Elevtall andre skoler som før. *Elever som trenger skoleskyss fra kretsene pga. endring i skolestruktur. Tall i parentes er antall elever med skoleskyss per i dag i samme kretser. **Tar utgangspunkt i at den nye felles skolen ligger på Utøy. ***Tall vedrørende antall elever og skoleskyss er tatt fra rapporten fra PwC/Telemarksforskning, men med utgangspunkt i eksisterende elevtall fra skolestart 2016 som utgangspunkt for endringene. NB! Per i dag er det 23 elever ved Sakshaug skole som har skoleskyss. OPPSUMMERING ETTER HØRINGSRUNDE Det ble levert i alt 33 høringssvar fra private, referansegrupper, grendelag, idrettslag, organisasjoner for ansatte (lærere og fagarbeidere), ansatte ved skolene o.a. Følgende synspunkt er kommet fram: En del ønsker større enheter som gir mulighet til fulldelte skoler. Endring av skolekretsgrensene ønskes av to høringssvar (ref.gruppe Mosvik og ref.gruppe Sandvollan). Flere (4), bl.a. fra Sakshaug krets, er kritiske til endringer i skolekretsgrensene. Deling av skolekretsgrenser er ikke ønskelig (ref.gruppa Lyngstad, Inderøy Senterparti) Ingen av høringssvarene går inn for alternativene 1, 3,4 og 5. Ni (9) høringssvar ønsker å beholde skolestrukturen som i dag (nullalternativet); noen av dem som en foreløpig løsning. (Av disse er tre enkeltpersoner/privatpersoner og to mindre grupper av privatpersoner/ektepar.) Alt.2 Mosvik, Lyngstad og Utøy slås sammen er ønsket av to (2) (privatperson/mindre gruppe privatpersoner), og to (2) har det som alternativ 2 (privatperson og ref.gruppa Utøy). Alt.6 Utøy slås sammen med Mosvik. Lyngstad slås sammen med Sakshaug og Sandvollan, er ønsket av tre (3) av høringssvarene (ansatte skole/bhg Sandvollan, ref.gruppa Sandvollan, ref.gruppa Mosvik) Alt.7 Utøy slåes sammen med Mosvik og Lyngstad (Elevene fra Utøy deles mellom skolene) er ønsket av en (1) av høringssvarene. Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og Fagforbundet ønsker fulldelte skoler. Flere uttrykker ønske om å se hele oppvekstløpet under ett; altså at man også må se på organiseringen av barnehagen. Flere (4) vektlegger at man må hensynsta intensjonsavtalen fra Helsestasjonen: Færre skoler vil bety mer helsesøsterressurs på de resterende skolene (mer tid). Det vil komme alle elevene til gode. På de små skolene ser man at det er vanskelig for noen barn å finne noen de matcher med. Flere er ensomme. Det registreres at det på de små skolene er svært sårbart ved sykefravær hos ansatte. PPT: En viss skolestørrelse er å anbefale.

9 Positive faktorer med større enheter/skoler: større og bredere fagmiljø, høyere kompetanse samlet sett, mer fleksibilitet mht. organisering, fulldelte undervisningsgrupper, større muligheter for differensiering innenfor trinn, enklere å iverksette spesialpedagogisk arbeid/tilpasset opplæring innenfor større grupper, ved god grunnbemanning kan utbytte til elever med spesielle behov ivaretas innenfor ordinær organisering, mer to-lærer gir bedre tilpasset opplæring, større miljø gir muligheter for å finne en som "matcher" dem. Positive faktorer med små enheter/skoler: Større muligheter for å bli "sett", færre personer og mindre støy muligheter for mindre stress, enklere å få til alternative undervisningsdager, du har få å lene deg på og må stole på deg selv, berikelse for nærmiljøet å ha skole(og barnehage), opprettholdelse av distriktene. Viser for øvrig til de fullstendige høringssvarene for ytterligere informasjon. OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSENE 1. Spørreundersøkelse for ansatte Svarprosenten er på 80. Det tilsvarer 105 ansatte. Kvalitative faktorer som vektlegges høyest av den enkelte (svært viktig) er psykososialt miljø elever, arbeidsmiljø ansatte, samarbeid med heimen. Dernest kommer (svært viktig + ganske viktig) kompetanse i fag, voksentetthet og lærertetthet, muligheter for faglig samarbeid og fagnettverk, uteområdet, materiell, tid og ressurser til utviklingsarbeid, tilgang på funksjoner som helsesøster, miljøarbeider etc. På spørsmål om hvordan disse faktorene ivaretas på skolene i dag, svarer ca. 42 % at samarbeid med heimen ivaretas svært godt og ca. 40 % ganske godt. Tallene for arbeidsmiljø ansatte er hhv 30 % svært godt og 42 % ganske godt. Psykososialt miljø elever; 25 % svært godt, ca. 50 % ganske godt. Jevnt over for alle kvalitetskriteriene (status på skolene i dag), er skår på svært godt klart lavere enn det ansatte ønsker. Mest aktuelle utredningsalternativ for ansatte på skolene er: - alt. 6 (pri1 28 personer, pri2 18 personer) - alt. 2 (pri1 24 personer, pri2 10 personer) - alt. 3 (pri1 4 personer, pri2 19 personer) De utredningsalternativene ansatte finner lite aktuelle/dårlige, er alt. 4 og 5. På spørsmål om ansatte i skolen kunne tenke seg å jobbe ved flere skoler, svarer 83 NEI. Kun 6 ansatte svarer JA. 2. Spørreundersøkelse for foresatte Spørreundersøkelsen henvender seg til foresatte med barn i barnehagen (1-6 år) og foresatte med barn i 1.-6.klasse. Svarprosenten blant de som har mottatt spørreundersøkelsen (ca. 815), er på 62 %. Svarprosenten varierer en del mellom kretsene. Omtrent 66 % av de som har svart, har barn i skolen i dag. På spørsmål om man er fornøyd med skolen i egen krets, svarer de fleste foresatte at de er meget godt fornøyd eller godt fornøyd. På spørsmål om man ønsker endring av dagens skolestruktur, svarer ca. 60 % av alle foresatte i alle kretser, med unntak av Mosvik, at de ikke ønsker endring. I Mosvik ønsker ca. 73 % av foresatte endring i dagens skolestruktur. Svar gitt på vurdering av kvalitative faktorer:

10 Klassestørrelse/gruppestørrelse: På Sakshaug, Røra og Mosvik skole synes over 70 % av foresatte at denne faktoren er svært viktig eller litt viktig. De andre tre skolene ligger mellom 58 og 64 % på svært viktig og litt viktig. Lærertetthet: På Sakshaug, Røra, Sandvollan og Mosvik skole synes over 70 % av foresatte at denne faktoren er viktig. Lyngstad: 50 % og Utøy: 58 %. Fulldelt skole: De største skolene + Mosvik synes dette er svært viktig eller litt viktig (fra 64 % til 75 %). Lyngstad: 39 %. Utøy: 31 %. Fådelt skole/aldersblandede klasser: De fleste foresatte synes dette er lite viktig og ikke viktig. Rundt 20 % av foresatte på Lyngstad og Utøy synes dette er svært viktig og litt viktig. Andre funksjoner (helsesøster, miljøterapeut o.a.): De tre største skolene mener tilgang på disse funksjonene er svært viktig og litt viktig (fra 67 % til 76 %). På de tre minste skolene varierer det fra 34 % til 49 %. At barnet ditt har gode venner: Alle foresatte mener at det er viktig at barnet har gode venner på skolen. Akseptabel reiseavstand: De aller fleste foresatte aksepterer en reiseavstand med buss en vei på inntil 20 min. Deling eller ikke av skolekretsen? Over 50 % av foresatte mener det er meget viktig at eksisterende skolekretser ikke blir delt. Villighet til å la ditt barn gå på en annen skole enn i dag: Over 50 % av foresatte i Lyngstad og Utøy krets er meget uvillig til at barnet skal gå på en annen skole for å oppnå fulldelt skole. Mellom 14 og 32 % (i de tre største kretsene + Mosvik) er meget villig eller villig til å la barnet gå på en annen skole for å oppnå fulldelt skole. En del foresatte svarer vet ikke eller vil ikke ta standpunkt (fra 5 % til 28 %, avhengig av krets). Vurdering INNLEDNING Rådmannen fikk i desember 2015 i oppdrag fra kommunestyret å utrede mulig ny skolestruktur i Inderøy; en skole for framtida. Oppdraget ble gitt uten spesielle avgrensninger og/eller restriksjoner. Rådmannen har, med bakgrunn i dette, sett på hele skolestrukturen uten at intensjonsavtalen fra 2012 er hensynstatt og vil med det bakteppet legge fram en anbefaling. Rådmannen er imidlertid klar over at hensynet til intensjonsavtalen har vært tema, både i det offentlige rom og i politiske diskusjoner. I denne sammenheng har rådmannen registrert at det har kommet sterke politiske signaler om at intensjonsavtalen skal hensynstas ved valg av framtidig skolestruktur. Rådmannen har tatt dette til orientering, men har valgt ikke å legge vekt på dette i denne saksutredningen. Begrunnelsen for dette kan sammenfattes som følger: Selv om hensynet til intensjonsavtalen har vært diskutert i ulike sammenhenger, har dette ikke resultert i en endring av utredningsmandatet og/eller politiske vedtak. Rådmannen må derfor ta utgangspunkt i de vedtak som foreligger. Disse vedtakene ber ikke rådmannen om å ta hensyn til intensjonsavtalen. I utredningsprosessen har man tatt utgangspunkt i en vurdering av hele skolestrukturen ut fra både et økonomisk og kvalitativt perspektiv. Utover dette er det ikke lagt noen konkrete avgrensninger for utredningsarbeidet. Dette vil naturligvis legge noen føringer for hvordan utredningsarbeidet utvikler seg og hvilket beslutningsgrunnlag man skaffer seg. Rådmannen har

11 derfor vurdert det slik at han må ta utgangspunkt i de premissene som ble lagt i forkant av utredningsarbeidet. Det vil være opp til det politiske styringsnivået å vurdere dette opp mot føringer som er lagt i intensjonsavtalen, som på mange måter kan betraktes som et politisk styringsdokument. Det er viktig å presisere at utredningen ikke synliggjør alle mulige sammenslåingsalternativene, og at man, med utgangspunkt i de senere politiske signalene, kan tenke seg at andre sammenslåingsalternativer burde ha blitt belyst nærmere. Dette er en svakhet i hele prosessen. Rådmannen ser seg likevel nødt til å se bort fra denne problemstillingen fordi en endring av kurs underveis i utredningsarbeidet, ville ha medført en uryddig prosess, da både utredningsoppdraget til PwC, møtevirksomhet i referansegruppene samt høringsrunden, har tatt utgangspunkt i utredningsarbeidets opprinnelige mandat. Rådmannens utgangspunkt i utredningsarbeidet er først og fremst av faglig og økonomisk karakter. Da er det viktig å veie det faglige perspektivet, innspill som har kommet fra ansatte, foreldre og innbyggere - og ikke minst de signaler som er kommet fra politikken - opp mot hverandre. Gjennom folkemøter, referansegruppemøter og direktehenvendelser fra innbyggere til politikere og administrasjon, har det kommet tydelig fram at skolestruktur engasjerer. Det er på det rene at en eventuell endring av skolestruktur, påvirker mange av ulike grunner. Det er blant annet på bakgrunn av dette at det i løpet av utredningsprosessen har blitt ytret en del kritikk til både prosess, administrasjonens framgangsmåte, samt politiske signaler underveis. Denne prosessen har lært oss at man i enkelte faser av utredningsprosessen, kunnet ha gjort ting annerledes. Rådmannen synes dermed at det kan være på sin plass å komme med noen generelle betraktninger om prosessen som sådan: I løpet av utredningsprosessen har mange gjort rådmannen oppmerksom på at det finnes en del feil i rapporten fra PwC. Rådmannen har konstatert at det i enkelte tilfeller har vært slik at dette har blitt brukt for å underbygge egen argumentasjon for og/eller i mot endring i skolestruktur og i enkelte tilfeller har også påliteligheten av rapporten blitt stilt spørsmål ved. Også rådmannen har konstatert at det finnes noen feil i utredningsrapporten. I denne saksutredning har rådmannen dermed foretatt en nærmere kvalitetssikring av tallgrunnlaget. Uansett vil rådmannen understreke at rapporten i sin helhet, sammen med alt annet datamateriale, likevel danner et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for både administrasjon og politikk, og ser dermed ingen grunn til å trekke i tvil utredningsrapportens pålitelighet. Etter å ha gjennomført diverse folkemøter, kan man sitte igjen med et inntrykk av at mange opplever en direkte sammenheng mellom skolestruktur og lokal samfunnsutvikling i grendene. Av mange ble endring i skolestruktur omtalt som dårlig grende-/distriktspolitikk. Rådmannen skal i denne saksutredningen ikke ta stilling til denne påstanden, men vil likevel minne om at lokal samfunnsutvikling skjer på mange måter og på flere nivå. Kommunen er ofte en viktig bidragsyter i denne sammenheng. Med dette ønsker rådmannen å poengtere at lokal samfunnsutvikling ikke ensidig er avhengig av skolestruktur, og har dermed, i sin vurdering, ikke lagt mye vekt på denne dimensjonen. KVALITET I OPPLÆRINGEN En skolestruktur for framtida handler først og fremst om hvordan vi kan legge til rette for best mulig opplæring for alle elevene i kommunen - innenfor de økonomiske rammene vi rår over. Kvalitet i opplæringen er svært viktig for den enkelte elev, for klassen/gruppen, men også for foresatte, ansatte og skoleeier. Den gode skole handler om danning og utdanning.

12 I den generelle delen av læreplanen for grunnskolen står det følgende: Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp Videre står det: Utgangspunktet for oppfostringa av elevane er deira ulike personlege føresetnader, sosiale bakgrunn og lokale tilhør. Opplæringa skal tilpassast til kvar einskild. Større likskap i resultat blir skapt gjennom ulikskap i den innsats som blir retta mot kvar einskild elev. Breidd i dugleik blir skapt ved å stimulere ulike interesser og anlegg hos elevane. Særpreg ved den einskilde gir sosialt mangfald - likskap i evne til å delta gjer samfunnet rikt. Kort sagt, målet for opplæringa er å utvide evnene hos barn, unge og vaksne til erkjenning og oppleving, til innleving, utfalding og deltaking. Presiseringen i den generelle læreplanen for grunnskolen er et viktig grunnlag for de valg som skal gjøres. Skoleeier må ha fokus på kvaliteten i Inderøyskolen og i den sammenheng støtte opp under skolens samfunnsoppdrag, ha i mente at god opplæring handler om å tilføre kunnskaper og bygge ferdigheter, å etablere arenaer som muliggjør sosialisering/godt psykososialt miljø og - ikke minst - man må ha et særlig blikk for de mest sårbare elevene. Dette krever god kvalitet i alle ledd: Strukturkvalitet: De ytre forutsetningene som lovverk, lærernes formelle kompetanse, økonomi, elevgruppas størrelse, lærertetthet, bygninger, utstyr etc. Prosesskvalitet: Omfatter virksomhetens indre aktiviteter og handler om kvaliteten på relasjoner og prosesser i skolen/barnehagen (elevundersøkelsen, medarbeiderundersøkelser, eksterne vurderinger). Resultatkvalitet: Det man ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet det helhetlige læringsutbyttet (nasjonale prøver, grunnskolepoeng, eksamens- og standpunktkarakterer). Struktur- og resultatkvalitet er forholdsvis enkelt å måle, og noen verktøy har man også for å måle prosesskvaliteten. Faktorer som kan være vanskeligere å måle er elevens trivsel/trygghet, elevenes mulighet for å etablere vennskap (retten til en venn), elevenes opplevelse av å få tatt i bruk evnene sine/få utfordringer på forskjellige mestringsarenaer, god ressursutnyttelse m.m. For å få fram det store bildet vedrørende disse faktorene, må man bruke kompetansen og erfaringen hos fagfolk i PPT og helsestasjon/familiesenter, vurdere dialogen som PPT og helsestasjonen/familiesenteret har med elevene/skolene - og ansattes tilbakemeldinger. I tillegg vil den jevnlige dialogen med elever og foresatte være viktig for å få fram helheten. Forskning viser at fullført grunnskole med gode eller middels gode resultat (over 3 i snitt), har stor betydning for om eleven/ungdommen vil klare voksenlivet og handtere rollen som sjef i eget liv. Det vil si at om eleven klarer å fullføre videregående utdanning og komme seg i jobb eller høyere utdanning, har hun/han store muligheter til å lykkes. Å komme seg i jobb/fast arbeid er en friskhets-faktor med hensyn til økonomi, bolig, fysisk og psykisk helse, etc. (kilde: HUNT, Arne Holte, fagdirektør i Folkehelseinstituttet, professor ved UiO m.fl.). Dette understreker skolens betydning som dannelses- og læringsarena. Vi skal sørge for at alle elever i Inderøy kommune gis de muligheter hver enkelt trenger og sikres de rettigheter som hver enkelt har krav på. Selv om det enkelte barn har individuelle behov, skal opplæringen og sosialiseringen helst skje i klasser og grupper. (Kilder: Diverse litteratur, bl.a. T. Nordahl, K. Roald, A. Oftedal Telhaug, T. Slemmen og I. Bergkastet, A. Hargreaves og M. Fullan, m.fl.)

13 Inderøyskolen har per i dag høy kvalitet med hensyn til blant annet følgende kvalitetsfaktorer (felles for alle barneskolene); bl.a. fra Tilstandsrapporten : Høy kompetanse blant ansatte Høy grad av trivsel/lite mobbing (Elevundersøkelsen) Høy lærertetthet på barnetrinnet Fine uteområder Kort reisevei for elever med skoleskyss Oversiktlighet på små enheter Godt samarbeid mellom skole og grenda Fysisk aktivitet i skoletida Rådmannen ser imidlertid at Inderøyskolen har utfordringer blant annet knyttet til følgende kvalitetsfaktorer (fra Tilstandsrapporten ): Resultat på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Det gjelder særlig resultat på 5. trinn, men i 2015 ser man også at resultatene på 8.trinn har sunket betydelig. En stor andel elever på 5.trinn ligger i 2015 på mestringsnivå 1 i alle tre fag; hhv. 50 % i engelsk, 38 % i regning og 37 % i lesing (nivå 3 er høyeste nivå). Det registreres at antall grunnskolepoeng ved avgang fra ungdomsskolen, varierer mer de senere år. Historisk har Inderøy kommune hatt et høyt poengnivå, over landsgjennomsnittet. Helsesituasjonen hos barn og unge: Tilbakemeldinger fra familiesenteret viser at flere elever enn tidligere sliter med angst og dårlig selvbilde og har større fravær. Det er en tendens til at flere elever dropper ut. En del elever er ensomme. Gruppestørrelsen i ungdomsskolen Vurdering for læring litt under kommunegruppe 11 og nasjonalt for 10.trinn (kilde: Elevundersøkelsen, Skoleporten, Kostra m.fl.) UTFORDRINGSBILDET I INDERØY KOMMUNE PER DATO Med utgangspunkt i dagens skolestruktur konstaterer rådmannen en økt utfordring knyttet til å gi et likeverdig opplæringstilbud til alle elever i Inderøyskolen. Dette skyldes flere faktorer - bl.a. nedgang i elevtall som har gitt seg utslag i reduserte ressurser til enhetene. Men enda viktigere: kravene til skolen har endret seg. Det er i dag påkrevd større grad av profesjonalitet med hensyn til tett oppfølging, tidlig innsats, kartlegging, testing, tverrfaglig samarbeid, ledelse, m.m. Det er etter rådmannens vurdering behov for å ta grep/gjøre endringer for å sikre at alle barn og unge har et godt opplæringstilbud i Inderøy. Et eksempel på grep som politikken har bidratt til, er bevilgningen av "utdanningsmillionen" til grunnskolen i 2015, men dette alene vil ikke kunne kompensere for det utfordringsbildet som er beskrevet ovenfor. Under gir rådmannen en nærmere beskrivelse av utfordringsbildet. Fagkompetanse hos ansatte: I og med at elevtallet har gått ned senere år (ca. 50 elever siden sjekk), har antall lærere på de enkelte skolene også gått ned. Det betyr at man etter hvert har mistet kompetanse i fag på de minste skolene. Dette er til en viss grad prøvd kompensert med å tilby videreutdanning til enkelte lærere, men med 5-6 lærere på to av skolene, sier det seg selv at det er begrenset hva man kan løse på denne måten. Få hoder gjør timeplanleggingen mer vanskelig og fleksibiliteten mindre enn det som hadde vært ønskelig. Man klarer i mindre grad å legge til rette for undervisning i større og mindre grupper alt etter elevenes behov.

14 Vikarer: Å være få personer i et kollegium er utfordrende ved sykdom eller ved annet fravær (kurs, samlinger, nettverk etc.). Lærere er opptatt med egen undervisning, og det er vanskelig å finne vikarer med relevant utdanning. Dette er særlig en utfordring for de mindre skolene. Resultatet blir ofte å slå sammen grupper. Fagsamarbeid/utviklingsarbeid: Med få lærere på skolene er tett faglig og pedagogisk samarbeid og utviklingsarbeid utfordrende. Eksempelvis vil det på noen skoler kun være en lærer med fordypning engelsk (eller en lærer i andre fag) og i verste fall ingen. For enkelte fag prøver man å kompensere denne sårbarheten ved å etablere nettverk for hele barnetrinnet; eksempelvis i leseopplæring/sol. Nettverket møtes 5-6 ganger per år. Dette er imidlertid vanskelig å få til i alle fag da fellestiden på skolene er belagt med møter/samarbeid på skolenivå. Rekruttering: I Inderøy har det historisk vært stor grad av stabilitet i ansattegruppa i skolesektoren; det vil si liten grad av gjennomtrekk. Man har også klart å rekruttere godt kvalifiserte medarbeidere i perioder med naturlig avgang. Etter hvert vil man sannsynligvis få større utfordringer med hensyn til rekruttering til de mindre skolene. Ved utlysning av stillinger senere år, har man sett at ansatte fra de mindre skolene søker seg til de større skolene i kommunen ikke omvendt. Det er også tegn til at eksterne søkere fortrinnsvis ønsker seg jobb på de større skolene (jf. statistikk fra personal siden 2012). Vi har fortsatt uønsket deltid innenfor skoleområdet og spesielt på de mindre enhetene. Organisasjonene har i drøftinger om saken vært tydelig på at heltid må være i fokus ved framtidig organisering. Større grad av heltid vil nok sikre et bedre grunnlag for å rekruttere og beholde kvalifisert medarbeidere. Ressurser til spesialkompetanse (helsesøster, miljøarbeider m.m): De større skolene har naturlig nok noe mer ressurser enn de mindre, men rådmannen ser at man i for stor grad "smører" ressursene utover. Behovet for denne typen kompetanse har økt mye de senere år. Psykososialt miljø (retten til en venn): Alle elever har "rett på en venn". Viktigheten av dette må ikke undervurderes. Dette kan være utfordrende når miljøet blir for lite, jf. høringsuttalelse fra helsestasjonen og PPT. Å gå sju år på barneskolen uten å ha en god venn på samme alder, er sosialt sett svært uheldig. Det vil også kunne påvirke læringsarbeidet. Resultater: Resultat fra nasjonale prøver har på enkelte skoler, over år, vært under målsettingen i kvalitetsplanen for grunnskolen og under både nasjonalt nivå og nivå i Nord-Trøndelag. Resultater på nasjonale prøver og Elevundersøkelsen, standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng, har betydning for elevenes gjennomføring i videregående skole som igjen har betydning, som nevnt ovenfor, for hvorvidt ungdommen vil lykkes i studier og jobb. Skolebygg: Det er stor ulikhet i tilbudet for elevene når det gjelder skolebygg/lokaliteter - både arealmessig og kvalitetsmessig. To-tre skoler har betydelige renoverings- og investeringsbehov. Samlet sett er renoverings- og investeringsbehovet på eksisterende bygg anslått til minimum 26 mill. kroner. SFO: Det er stor forskjell mellom barneskolene når det gjelder antall elever i skolefritidsordningen. På enkelte skole er det en relativt stor andel elever fra klasse som har SFO-tilbud, eksempelvis Sakshaug skole (ca. 70 %) og Sandvollan skole (ca.50 %). Andre skoler har forholdsvis liten andel elever i SFO, eksempelvis Lyngstad (ca. 33 %), Utøy (ca. 32 %) og Mosvik (ca. 27 %). Det kan være flere årsaker til ulikhetene, blant annet hva slags behov den enkelte familie har. Det er imidlertid stor sannsynlighet for at det tilbudet enheten kan gi, med hensyn til lokaliteter og ressurser, faglig og økonomisk, er en viktig faktor. Slik situasjonen er per i dag, er det forholdsvis store forskjeller i tilbudet på skolene. Nærhet og avstand: Mindre miljø/mindre skoler er oversiktlige og "alle kjenner alle" på godt og ondt. Støttefunksjoner: Med den form for organiseringen Inderøy kommune har på skolesektoren i dag, er rektorjobben en krevende, og til tider, en ensom jobb. Den enkelte rektor på de minste skolene

15 (unntatt Sakshaug skole og Inderøy ungdomsskole) har liten eller ingen faglig og administrativ ressurs. Det er nå behov for å gjennomgå støttefunksjonene bla. med fokus på merkantilstøtte inkludert IKT. Spesialundervisning: Tall fra siste år viser en svak nedgang i timer til spesialundervisning. Statistikk viser også at det er store forskjeller mellom skolene når det gjelder timer til spes.ped (jf. rapport fra PwC/Telemarksforskning). Det er enklere å iverksette spesialpedagogisk arbeid/tilpasset opplæring innenfor større grupper. Enkelte skoler har flere lærere med utdanning innen spesialpedagogikk andre har en eller ingen. På de fådelte skolene er det også her færre å spille på. Fådeltskoler kontra fulldelte skoler: Fådeltskoler har mange kvaliteter. Skolemiljøet er ofte lite og gjennomsiktig noe som gir oversikt og trygghet, særlig for de minste. Undervisning i aldersblandede grupper kan bidra til utvikling av sosial kompetanse, forståelse for andres ståsted og gir også mulighet for medlæring. Ledelsen er ofte liten og kommer tett på elever og ansatte. Det gir også rom for selvledelse for ansatte. Rektor har undervisningsplikt og vil derigjennom ha god kjennskap til ansattes virkelighet; gleder og utfordringer i opplæringen. På den andre siden kan størrelsen på skolen bli en utfordring sosialt sett - særlig for elever - men også for ansatte. Det kan være slik at det i noen klasser/grupper vil være vanskelig for alle barn «å finne en venn» - som tidligere nevnt. Dette vil være alvorlig da opplevelse av utenforskap i alle årene på barneskolen kan bli resultatet. Å undervise i aldersblandede klasser, med fådeltpedagogikk, kan være spennende når kunnskapen og motivasjonen er tilstede, men det er også utfordrende. Lærer må undervise i forskjellig læreplanmål fra ulike trinn noe som er svært krevende. Å rekruttere nye lærere til fådeltskoler kan bli krevende framover. Lærerutdanningen er i dag, i større grad enn tidligere, lagt opp til samarbeid mellom lærerteam og fagteam. Dette vil vanskelig la seg gjøre på mindre skoler. Viser ellers til det som er skrevet om utfordringer knyttet til formell kompetanse, fagsamarbeid, utviklingsarbeid og vikarer. Etter å ha veid fordeler og ulemper med fådelte skoler opp mot hverandre, vurderer rådmannen det slik at det i all hovedsak er fordelaktig å ha fulldelte skoler. I denne vurderingen legger rådmannen også vekt på de tydelige signalene som kommer fra rektorkollegiet som påpeker en klar preferanse for fulldelte skoler. Fordeling av ressursene: Et annet viktig moment i diskusjonen vedrørende ressursbruken i skolen, er hvordan vi fordeler ressursene. I de senere år er de små skolene prioritert i skolemodellen framfor de større. Det er betimelig å stille følgende spørsmål: Når blir det mer urimelig enn rimelig å forsvare at kostnadene per elevplass på de små skolene er høyere enn ved de mindre skolene? Hvor store grupper kan man forsvare å ha i ungdomsskolen for at de minste skolene skal få "nok" ressurser? Rapporten fra PwC /Telemarksforskning og Mulighetsstudiet fra 2015, viser at enhetskostnadene per skole varierer en del. Ved fordeling av budsjett til grunnskolen og SFO, vektlegges i hovedsak elevtall, men det fordeles ca. 9 % av budsjettet jevnt på alle grunnskolene. Det vil si at små skoler får mer per elev enn de store skolene. Dette gir seg utslag i at kostnadene per elevplass blir høyere på de små skolene. Utøy er den største av småskolene. Det kan se ut som de har mulighet til klasseinndeling som medfører bedre utnyttelse av ressursene. Hva oppnår man eventuelt med opprettelse av større skoler/færre skoler? Styrker Èn skole Inderøyskolen Fulldelte skoler Bedre og oppdaterte bygninger/lokaliteter til skolene Bedre fagsamarbeid og potensial for utviklingsarbeid. Gir sterke profesjonsfelleskap

16 Større miljø for alle elevene og alle ansatte. Det får betydning for fagkompetansen, oppfølging elever, støttefunksjoner, tilrettelegging, sykefravær m.m. Større fleksibilitet med tanke på organisering av skolehverdagen Større administrasjon/ledergruppe per enhet. Vil føre til at rektor ikke blir så alene "på toppen" Forenkler samarbeidet mellom skolen/lærerne og helse, PPT, ungdomskolen, bibliotek m.m. Enklere å rekruttere dyktige medarbeidere Lettere å få fylt opp stillinger opp mot 100 %, særlig for fagarbeidere, emn også for lærere Muligheter for å samarbeide i større faggrupper for å bedre resultater på nasjonale prøver Kommunen kan bruke mer ressurser på uteområdene på færre enheter Stordriftsfordeler når det gjelder drift og vedlikehold av bygg Mer økonomisk og effektiv drift Utfordringer Flere elever må kjøre buss (stikkord tidsforbruk og trygghet) Lengre skolevei for enkelte elever Folkehelseperspektivet mer busskjøring for enkelte elever Trafikksikkerhet Logistikk skole/sfo Ledige lokaler/etterbruk av bygg ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Det er flere faktorer som berører rammebetingelsene for kommunen framover - deriblant det nye inntektssystemet. Ut fra det man vet per dato, vil nytt inntektssystem medføre en reduksjon i årlige overføringer fra staten til Inderøy kommune på i underkant av fire millioner kroner. Inderøy kommune har vært tydelig på at man ønsker å bestå som egen kommune, selv om dette vil gi ovennevnte inntektstap. En logisk konsekvens er at man blant annet må tilpasse driftsnivået til de nye, reduserte rammene. Det er i senere år investert store summer i Inderøy kommune; bla. AKSET kultur- og skolesenter, nye flyktningeboliger, nye boliger for funksjonshemmede, omsorgsboliger på Nessjordet og utvidelse av barnehagen på Sandvollan. Dette har medført en betydelig vekst i gjeldsgraden - noe som igjen medfører store finanskostnader i årene framover. Denne situasjonen vil holde seg over tid. Per dato er lånerenten lav, med dette vil kunne endre seg og er en usikkerhetsfaktor fram i tid. Følgende illustrerer økonomiske konsekvenser av endringer i rente og lånegjeld: Lånegjeld pr august 2016 utgjør vel 725 mill. kroner med en gjennomsnittlig rente på 2,3 %. En renteøkning på 1 % vil med dagens lånenivå utgjør omlag 6,7 mill. kroner. En økning av lånegjeld på 10 mill. 20 mill. kroner vil, med dagens rentenivå, gi økte rentekostnader på om lag 1 mill. - 1, 5 mill. kroner. Det er viktig å ha i mente at utredningen som skal gjennomføres innen helse, bistand, omsorg kan resultere i behov for investeringer. En annen faktor som påvirker økonomien framover, er prognosene for folketallsveksten. Veksten i Inderøy kommune ligger betydelig under den forventa veksten i Nord-Trøndelag og hele landet (se elevtalls- og befolkningsutvikling tidligere beskrevet). Det er å forvente at overføringene fra staten også vil påvirkes av denne utviklingen.

17 Når det gjelder elevtallsutviklingen er situasjonen som følger: I perioden 2012 og fram til i dag, har veksten i gruppene (0-5) og (6-15) sunket med henholdsvis 4,0 % og 8,7 %. Inderøy kommune har en lavere andel av befolkningen i gruppa (6-15) enn sammenlignbare kommuner og landet og denne utviklingen forsterkes framover. Selv om de siste prognosene for elevtallsutvikling ikke er like drastiske som det som ble framlagt i økonomi- og kvalitetsutredningen i 2015, er det ikke til å komme bort fra at Inderøyskolen har hatt en betydelig reduksjon i elevtall siden i Et samlet elevtall i barneskolen under 600 taler for en annen type organisering som vil kunne fange opp stagnasjonen i elevtallsutviklingen på en bedre måte. Det vil si færre skoler enn det Inderøy har per i dag. Selv om elevstallutviklingen ikke er så drastisk negativ som tidligere beskrevet i økonomi- og kvalitetsutredningen, vil denne trenden allikevel utfordre dagens skolestruktur, både ut fra et innholdsmessig og pedagogisk perspektiv, men også ut fra et økonomisk perspektiv. Budsjett grunnskole Per i dag bruker Inderøy kommune i underkant av 27 % av budsjettet på grunnskole. Det er en god del mer enn sammenlignbare kommuner og landet for øvrig. Hvis man sammenligner Inderøy kommune med kommunegruppe 11 og landet for øvrig, ser man at Inderøy bruker en større del av budsjettet på oppvekstområdet, og spesifikt grunnskole. Til sammenligning bruker kommunene vi normalt sammenligner oss med, en større andel av "kaka" til helse-, omsorg - og bistand (se Befolkningsutvikling i Inderøy kommune under kapittelet Bakgrunn). I 2015 brukte Inderøy kommune totalt 95,5 MNOK på grunnskole. Det meste av disse midlene (ca. 78 %) blir fordelt mellom skolene som har delegert myndighet til å forvalte eget budsjett så lenge det er innenfor den tildelte rammen. Grunnskole Skolefritidstilbud 736 Skolelokaler Skoleskyss Netto driftsutgifter til grunnskole samlet Netto driftsutgifter 2015 (tall i tusen) grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) (kilde: KOSTRA-tall 2015, SSB) Ressursene til skolelokaler utgjør ca. 16,5 %, skoleskyss ca. 5,5 % og SFO ca. 0,8 % av rammen til netto driftsutgifter av grunnskolen. Bygg og lokaler Inderøy kommune har pr dato et vesentlig etterslep på vedlikehold av kommunale bygg. Kommunen må framover ha et nøkternt, men forsvarlig vedlikehold av alle kommunale bygg. Gamle bygg som ikke er vedlikeholdt, kan være dyre å renovere, og det må vurderes om det er mest økonomisk fordelaktig å bygge nytt. FDV-kostnader Det er billigere å drifte nybygg versus gamle bygg. Mer effektiv FVD med færre bygg og nyere bygg. Altså: rådmannen anbefaler enten mindre areal og/eller nyere areal eller billigere vedlikehold. Kapitalutgifter Kapitalkostnadene på 5,85 % som er benyttet i rapporten fra PwC/Telemarksforskning, omfatter gjennomsnittlig rentenivå inklusiv rentesikring og avdrag på lån. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig avdragstid på 30 år. Skolebygg har en avskrivningstid på 40 år, mens den gjennomsnittlige avdragstiden for den totale lånemassen er på omlag 30 år. Rådmannen mener at kapitalkostnadene er

18 overensstemmelse med løpetid på lånemassen og dagens rentenivå med den forutsetning at arealbehovet som er lagt til grunn ikke endres. Oppsummering av økonomiske konsekvenser ved de ulike strukturalternativ, kvalitetssikret Skole Alternativ 1 Utøy og Lyngstad til Sakshaug Alternativ 2 Mosvik, Lyngstad og Utøy i ny skole Alternativ 3 Mosvik, Lyngstad, Utøy til Sakshaug Alternativ 4 En skole på Sakshaug Alternativ på grendeskolene Alternativ 6 Utøy til Mosvik og Lyngstad til Sakshaug og Sandvollan Alternativ 7 Utøy deles mellom Mosvik og Lyngstad Alternativ 2A Mosvik og Lyngstad til Utøy med gjenbruk Lønnsutgifter Utgifter til skoleskyss Kapitalutgifter Drift av skolebygg SUM Bygging av ny skole på Utøy er estimert til ca. 59 mill. kroner. Differansen mellom nybygg og vedlikehold av dagens skoler utgjør knapt 50 mill. kroner. Dette medfører økte renter og avdrag på 2,5 mill.pr år. Rådmannen mener at lønnsutgifter og utgifter til skoleskyss representerer en mulig økonomisk effekt. Effekter av reduserte lønnsutgifter vil være avhengig av virkemidler som velges. Ved behov for nedbemanning og bruk av naturlig avgang vil innsparingen kunne trekkes ut noe i tid. Kapitalkostnader I rapporten er grunnlaget for økte kapitalkostnader differansen mellom investeringer i nybygg og opprusting av eksisterende bygg i henhold til vedlikeholdsetterslep, anslått til minimum 26,6 mill. kroner. Det vil si at å beholde dagens bygningsmasse krever investeringer som medfører økte kapitalkostnader. I alternativer der skolebygg blir stående ledig, kan salg av bygg være et alternativ. En eventuell inntekt vil medføre mindre lånelånebehov og dermed lavere kapitalkostnader. Drift av skolebygg For FDV-tallene i tabellen over har man tatt utgangspunkt i faktiske regnskapsførte tall per skole i En del av kostnadene til skolebyggene vil være uavhengige av antall skolebygg, eller antall kvadratmeter (lønn administrasjonen kommunalteknikk, FDV system, regnskapskostnader osv.). På samme måte kan man ikke trekke ut stillingsressurser for vaktmestere basert på budsjettert stillingsplan da en vaktmester ikke bruker 100 % av sin tid på en dedikert skole. Det er brukt et skjønn her, og man har nedjustert innsparingspotensialet sammenlignet med regnskapsførte tall for Tilsvarende har man usikkerheter vedrørende kostnadene ved å ta et bygg ut av drift og kun ha minimumsdrift. Man vil i alle tilfeller ha noen faste kostnader, og byggene kan ikke kobles fra vann, avløp eller strøm. FDV-besparelsene tar høyde for en del av de praktiske problemstillingene, og bør være oppnåelige, men man kan ikke forvente besparelser som er større enn angitt i tabellen. For nye arealer har man benyttet budsjettallene for AKSET per kvadratmeter, i stedet for tallene fra Disse tallene er fremdeles en del lavere enn anbefalte budsjetteringstall for barneskoler "lavt nivå" i Holthe Det er også viktig å merke seg at det fram i tid vil påløpe en del kostnader på Lyngstad, Utøy og Røra på bakgrunn av brannrapporter. Dette vil kunne medføre pålegg om utbedringer. Kostnadene vil, som et

19 grovt anslag, ligge i størrelsesorden kroner per skole. Vi har også utestående avvik på Mosvik skole. FUNN FRA BAKGRUNNSMATERIALET Rådmannen har forsøksvis prøvd å oppsummere svar fra høringsuttalelsene og spørreundersøkelsene slik at argument og innspill som blir løftet av flere/mange, kommer tydelig fram. Spørreundersøkelse, ansatte: Svært viktig: kvalitative faktorer som vektlegges høyest av den enkelte er psykososialt miljø elever, arbeidsmiljø ansatte, samarbeid med heimen. Ansatte finner utredningsalternativene 4 og 5 lite aktuelle. På spørsmål om ansatte i skolen kunne tenke seg å jobbe ved flere skoler, svarer 83 NEI. Kun 6 ansatte svarer JA. Spørreundersøkelse, foresatte: Fulldelt skole: De største skolene + Mosvik synes dette er svært viktig eller litt viktig (fra 64 % til 75 %). Lyngstad: 39 %. Utøy: 31 %. Fådelt skole/aldersblandede klasser: De fleste foresatte synes dette er lite viktig og ikke viktig. Rundt 20 % av foresatte på Lyngstad og Utøy synes dette er svært viktig og litt viktig. Andre funksjoner (helsesøster, miljøterapeut o.a.): De tre største skolene mener tilgang på disse funksjonene er svært viktig og litt viktig (fra 67 % til 76 %). På de tre minste skolene varierer det fra 34 % til 49 %. Gode venner: Alle foresatte mener at det er viktig at barnet har gode venner på skolen. Deling av skolekretsene: Over 50 % av foresatte mener det er meget viktig at eksisterende skolekretser ikke blir delt. Akseptabel reiseavstand: De aller fleste foresatte aksepterer en reiseavstand med buss en vei på inntil 20 min. Villighet til å la ditt barn gå på en annen skole enn i dag: Over 50 % av foresatte i Lyngstad og Utøy krets er meget uvillig til at barnet skal gå på en annen skole for å oppnå fulldelt skole. Mellom 14 og 32 % (i de tre største kretsene + Mosvik) er meget villig eller villig til å la barnet gå på en annen skole for å oppnå fulldelt skole. En del foresatte svarer vet ikke eller vil ikke ta standpunkt (fra 5 % til 28 %, avhengig av krets). Høringsrunde: Ikke ønskelig å dele eksisterende skolekretsgrenser. Fulldelte skoler ønskes av flere/mange. Organisasjonene for ansatte, Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og Fagforbundet, ønsker fulldelte skole. PPT og Helsestasjonen gir tilbakemelding om fordelene med større enheter. Flere poengterer at man bør vektlegge arbeid med folkehelsen. Noen poengterer viktigheten av å se på struktur for barnehage og SFO. Flere (4) vektlegger at man må hensynsta intensjonsavtalen fra Ut fra oppsummeringene ovenfor og de innspill som har kommet fram, vil rådmannen velge å legge mest vekt på kunnskapen fra fagpersoner i skolen, ansatte og ledere, foresatte og fagpersoner innen helse (helsestasjonen/familiesenteret) og PPT. GJENNOMGANG AV DE ULIKE UTREDNINGSALTERNATIVENE Ved gjennomgang av utredningsalternativene har rådmannen tatt for seg styrker, svakheter og mulig etterbruk av bygg for hvert enkelt alternativ, herunder kvalitative og økonomiske sider/momenter. I gjennomgangen vil det bli referert til faktaopplysninger og statistikk i saksframlegget under Bakgrunn, og fra følgende grunnlagsmateriale: innspill fra referansegruppene, høringssvar, resultat fra spørreundersøkelsene, rapport fra PwC/Telemarksforskning, økonomi- og kvalitetsutredningen,

20 regnskap, økonomiplan og budsjettmodeller, kvalitetsvurderinger, status skolebygg, etterbruk bygg, vedlikeholdsplanen, struktur barnehage. Ut fra de tilbakemeldingene som har kommet fra ansatte, referansegruppene, høringssvarene og spørreundersøkelsene, har rådmannen vurdert enkelte av utredningsalternativene som lite aktuelle eller mindre aktuelle. Med bakgrunn i de nevnte tilbakemeldinger, funn og innspill i prosessen, og en vurdering av rammebetingelser og kvalitetsfaktorer, har rådmannen derfor kommet fram til følgende vekting av utredningsalternativene: Grundig gjennomgang: alternativ 2, 3 og 6 Mindre aktuelle alternativ: 1, 2A og 7 Lite aktuelle alternativ: 4 og 5 Rådmannen vil komme nærmere inn på begrunnelsen for vektingen ved gjennomgang av de enkelte alternativene. ALTERNATIV 1 Utøy og Lyngstad slås sammen med Sakshaug Rådmannen vurderer dette alternativet, isolert sett, som mindre aktuelt selv om det ivaretar mange av de kvalitative faktorene. Ingen av høringssvarene har foretrukket dette alternativet. Det er heller ingen innspill fra referansegruppene vedrørende dette alternativet. Alternativ 1 vil redusere antall barneskoler på Inderøy til fire. Rådmannen vurderer at dette vil gi følgende fordeler/styrker: Tre fulldelte skoler Elevene får flere på sammen alder i samme klasse/gruppe. Det vil ha positiv betydning for de elevene som sliter med å finne venner/likesinnede. Bedre skolelokaler for elever fra Utøy og Lyngstad. Ingen skolebygg i kommunen med presserende behov for renovering dersom Utøy og Lyngstad sammenslås med Sakshaug. Tett tilknytting til AKSET Sterkere faggrupper Styrker arbeidsmiljøet for ansatte Mer ressurser til skoleledelse (flere ansatte rundt rektor) Styrker utviklingsarbeidet Mer ressurs til helsesøster og miljøarbeider Større SFO med gode lokaliteter Bedre tilgang til vikarer/mindre sårbart Barnehagen kan tilbys nye lokaliteter i gml. Utøy skole (krever ombygging/renovering). Leieavtale med bedehuset sies opp. Samlokalisering av Utøy og Lyngstad barnehage en mulighet. Utfordringer: Flere må kjøre skolebuss til skolen. Får betydning med hensyn til fysisk aktivitet. Etterbruk av bygg, Utøy og Lyngstad Ikke fulldelt skole i Mosvik Økonomi: Dette alternativet gir en effektiviseringsgevinst på ca. 3.8 mill. kroner (jf. beregninger kommunalteknikk). Oppsummering Rådmannen ser at dette alternativet bærer i seg mange fordeler, jf. punktlisten over. Flere elever vil måtte kjøre buss, men ingen elever får uakseptabel lang skolevei.

21 Utfordringen ligger i etterbruken av bygg. Dette kan løses ved etablering av en barnehage i lokalene til Utøy skole. Det er i så fall behov for renovering og ombygging. Det er ingen som løfter dette alternativet fram som foretrukket alternativ. Kommunen vil med dette alternativet fortsatt ha en fådelt skole. ALTERNATIV 2 Mosvik, Lyngstad og Utøy slås sammen. Ny skole Rådmannen vurderer dette alternativet som et av de utredningsalternativene som krever en grundigere gjennomgang. Alternativ 2 vil redusere antall barneskoler på Inderøy til fire, og man får to mellomstore skoler med ca elever, hhv. Sakshaug og ny sammenslått skole på Utøy, og to mindre skoler med ca elever; Røra og Sandvollan Dette er, etter rådmannens vurdering, det beste utredningsalternativet dersom man kun vurderer de kvalitative sidene. Å samle de tre minste skolene til en ny, fulldelt skole med ca. 175 elever vil, kvalitativt og praktisk, gi et godt tilbud til elever, ansatte og foresatte. Dette alternativet vil også kunne gi et godt tilbud når det gjelder SFO. Utfordringen er økonomien som vist i rapporten fra PwC/Telemarksforskning og ved gjennomgang av kommunalteknikk. Noen høringssvar og 2-3 innspill fra referansegruppene har dette alternativet som foretrukket. Rådmannen vurderer at dette vil gi følgende fordeler/styrker: En fulldelt skole på størrelse med Sakshaug skole Elevene får flere på sammen alder i samme klasse/gruppe. Det vil ha positiv betydning for de elevene som sliter med å finne venner/likesinnede. Bedre skolelokaler for elever fra Utøy og Lyngstad. Ingen skolebygg i kommunen med presserende behov for renovering dersom Utøy, Mosvik og Lyngstad sammenslås. Sterkere faggrupper Styrker arbeidsmiljøet for ansatte Mer ressurser til skoleledelse (flere ansatte rundt rektor) Styrker utviklingsarbeidet Mer ressurs til helsesøster og miljøarbeider Større SFO med gode lokaliteter Bedre tilgang til vikarer/mindre sårbart Barnehagene kan beholdes i Mosvik og Lyngstad krets dersom ny skole plasseres på Utøy som foreslått i rapporten. På Lyngstad må barnehagen renoveres/oppgraderes - eventuelt flyttes til skolelokalene som blir stående tomme. Utfordringer: Flere må kjøre skolebuss til skolen. Får betydning mht. fysisk aktivitet. Lengre skolevei for enkelte elever Etterbruk av bygg, Mosvik og Lyngstad Tomt til nytt skolebygg* *Man kan se for seg to mulige løsninger med hensyn til tomt for nytt skolebygg. Man kan finne nytt areal på Utøy i nærheten av, for eksempel, Næssplassen eller Tømte. Alternativt kan man rive gamle Utøy skole, med unntak av bygningen som huser gymsal og skolekjøkken, og bygge resten nytt. Det fordrer at elevene tilhørende Utøy skole i dag i byggeperioden blir fraktet til Lyngstad skole.

22 Et tredje alternativ kunne være å renovere Utøy skole med et mindre nybygg i tillegg (se 2A under). Men renovering og ombygging av skoler eller andre kommunale bygg, er erfaringsmessig en dristig øvelse. Ofte avdekkes mangler og behov som fordyrer byggeprosjektet. I to av de utredede alternativene, er nettopp dette handlingsrommet man har (alternativ 6 og 7). Å bygge nytt kan derfor, i mange tilfeller, være en bedre investering på noe lengre sikt. Eksempelvis ser man nå i andre kommuner, at skoleeier river gamle bygg for å bygge nye skoler i stedet for å renovere (eksempel Trondheim kommune). Økonomisk gir dette alternativet en effektiviseringsgevinst på i størrelsesorden kroner. Oppsummering Etter rådmannens vurdering vil valg av alternativ 2 gi det beste tilbudet for elever og ansatte ved de tre minste skolene; faglig, pedagogisk og sosialt. Det vil også være den optimale løsningen sett fra skoleeier/ skoleadministrasjonens sin side og ivaretar til en viss grad "bygdaskolen". Ankepunktet er det økonomiske bildet dette alternativet gir med økte kapitalutgifter i størrelsesorden 2,5 mill. kroner/år. Flere av høringssvarene og innspill fra referansegruppene løfter dette som det beste utredningsalternativet. 2A: Mosvik, Lyngstad og Utøy slås sammen. Noe renovering + nybygg Rådmannen vurderer dette alternativet som mindre aktuelt; dette av flere grunner. Det er knyttet usikkerhet til om man vil ha tilstrekkelig areal å bygge på/for liten tomt (inneklemt mellom dyrkajord på to sider, veien og barnehagetomta). Dette alternativet forutsetter gjenbruk av eksisterende arealer, samt dobling av arealene med et nybygg på 1100 kvadratmeter. Dette vil ta en god del av eksisterende utearealer ved skolen. Når det samtidig kommer ca. 110 nye elever, vil det med stor sannsynlighet være for lite uteareal på resterende tomt. Dersom en slik løsning velges må man også finne en annen løsning med hensyn til drift av Utøy barnehage. Økonomi: Denne løsning vil kunne gi en effektiviseringsgevinst på ca. 1,8 mill. kroner. Rådmannen vil påpeke at dette er gove estimater, og minner om utfordringen ved å renovere gamle bygg. Utøy skole er fra 1964 og Bygget med gymsal er fra ALTERNATIV 3 Mosvik, Utøy og Lyngstad slås sammen med Sakshaug/Sandvollan og noen elever fra Sakshaug krets flyttes til Sandvollan og Røra. Nye skolekretsgrenser Dette alternativet anbefales av utrederne fra PwC/Telemarksforskning. Begrunnelsen er som følger: Det er også lagt vekt på betydningen av «en skolestruktur for framtida» og at alternativet som anbefales skal kunne være en god løsning i minst år fram i tid. Etter en samlet vurdering anbefaler PwC Inderøy kommune å gå videre med alternativ 3, hvor skolene Mosvik, Utøy og Lyngstad slås sammen med Sakshaug, Lyngstadelevene fordeles mellom Sakshaug og Sandvollan, samt at enkelte elever ved Sakshaug flyttes til Røra og Sandvollan. Dette alternativet medfører at kommunen får tre bærekraftige skolekretser med barneskoler på Sakshaug, Røra og Sandvollan. Dette gir tre skoler som i tråd med kommunens forutsetninger har mellom 100 og 300 elever. Størrelsen og rammevilkårene gir gode forutsetninger for kvalitativ god læring og en kostnadseffektiv drift. Alternativ 3 gir en betydelig økonomisk innsparing på anslagsvis 7,8 MNOK.

23 Med dette alternativet vil flere elever ha behov for skoleskyss og enkelte vil få lengre reisevei enn i dag. Avstandene er likevel ikke lengre enn at det for de aller fleste er fullt overkommelig og innenfor anbefalt norm. For elever bosatt ved Meltingen i reisetiden være i grenseland for Kunnskapsdepartementets anbefalte norm. Dette vil imidlertid kun gjelde et fåtall elever og vi oppfordrer kommunen til sammen med bussoperatøren finne en transportløsning som oppleves akseptabel for elever og foreldre. Rådmannen er langt på vei enig med utrederne i deres vurderinger. Rådmannen vurderer at dette vil gi følgende fordeler/styrker: Fulldelte skoler Elevene får flere på sammen alder i samme klasse/gruppe. Det vil ha positiv betydning for de elevene som sliter med å finne venner/likesinnede. Bedre skolelokaler for elever fra Utøy og Lyngstad. Ingen skolebygg i kommunen med presserende behov for renovering dersom Utøy, Mosvik og Lyngstad sammenslås. Tett tilknytting til AKSET Sterkere faggrupper Styrker arbeidsmiljøet for ansatte Mer ressurser til skoleledelse (flere ansatte rundt rektor) Styrker utviklingsarbeidet Mer ressurs til helsesøster og miljøarbeider Større SFO med gode lokaliteter Bedre tilgang til vikarer/mindre sårbart Barnehagen kan tilbys nye lokaliteter i gml. Utøy skole (krever ombygging/renovering). Leieavtale med bedehuset sies opp. Samlokalisering av Utøy og Lyngstad barnehage er en mulighet. Utfordringer: Flere må kjøre skolebuss til skolen. Får betydning med hensyn til fysisk aktivitet. Lengre skolevei for noen elever Etterbruk av bygg, Utøy, Lyngstad og ev. Mosvik Økonomisk vil dette alternativet gi en effektiviseringsgevinst på ca. 7 mill. kroner og er dermed det alternativet som økonomisk sett er mest gunstig (sett bort i fra alt.4). Oppsummering Rådmannen ser her for seg følgende som en mulig løsning: Lyngstad og Utøy skole slås sammen med Sakshaug skole i løpet av en to-årsperiode - med ferdigstillelse i Det etableres en ny skolekrets, og rådmannen foreslår ikke endringer i skolekretsgrensene ut over den nevnte; altså ingen flytting av elever fra Sakshaug til Røra/Sandvollan. Dette vil også si at Mosvik skole består på kort sikt. Selv om rådmannen ikke har tatt spesiell hensyn til intensjonsavtalen i sine vurderinger, vil dette alternativet være i tråd med de føringer som ligger i avtalen fra Mosvik vil fortsatt være en fådelt skole, og man må i budsjett og økonomiplan ta hensyn til behovet for tilstrekkelig ressurser slik at man sikrer forsvarlig drift. Rådmannen ser videre for seg en gradvis overgang gjennomført i to trinn: 1) Elevene fra Lyngstad overføres ved skolestart i Dette kan gjøres uten ytterligere utvidelser av areal. Det kan muligens bety bruk av noe tilleggsareal i , men dette lar seg løse. 2) Overføring av elevene fra Utøy skole skjer ved skolestart Det fordrer et nybygg/påbygg på Sakshaug skole og igangsettelse av planlegging/byggeprosjekt vinteren Dette er utredningsalternativ 1 beskrevet av utrederne i rapport fra mai 2016.

24 I tillegg foreslår rådmannen at dersom barnetallet ved Mosvik skole faller ytterligere, som prognosene fra SSB tilsier, f.eks. under elever, overføres elevene fra Mosvik skole til Sakshaug skole fra 2020/2021 (eller når elevtallet har falt dramatisk) (utredningsalternativ 3). Rådmannen anser denne løsningen som fornuftig, både økonomisk og kvalitativt, og dette vil gi den største effektiviseringsgevinsten med unntak av etablering av én skole på Inderøy (alternativ 4). Man vil få en ny stor skole på Straumen og en stor SFO med lokaliteter både i barneskolen og i Inderøy kulturhus. ALTERNATIV 4 Alle elever i 1.-7.trinn samles på en felles barneskole Sakshaug skole Rådmannen anser alternativ 4 som lite aktuell av flere grunner. Det anbefales hverken av arbeidsgruppa, styringsgruppa, referansegruppene, utrederne fra PwC/Telemarksforskning eller i høringssvarene. En skole på denne størrelsen (i underkant av 600 elever), vil utfordre oss med hensyn til behov for areal til bygninger og uteareal. I tillegg er det en del kvalitative faktorer som vil være utfordrende. Økonomisk sett gir dette alternativet størst effektiviseringsgevinst; ca. 7,8 mill. kroner. Oppsummering Rådmannen velger ikke å gå nærmere inn på alternativ 4. ALTERNATIV 5 Alle elever i 5.-7-trinn samles på Sakshaug skole Rådmannen anser alternativ 5 som lite aktuell av flere grunner. Det anbefales hverken av arbeidsgruppa, styringsgruppa, referansegruppene, utrederne fra PwC/Telemarksforskning eller i høringssvarene (med unntak av et innspill). Denne måten å organisere på vil opprettholde alle skolene i grendene, men med enda trangere og dårligere kår, økonomisk og kvalitativt, enn det som er tilfelle i dag. Økonomisk sett vil dette gi en effektiviseringsgevinst anslått av utrederne til ca. kr Oppsummering Rådmannen velger ikke å gå nærmere inn på alternativ 5. ALTERNATIV 6 Utøy slås sammen med Mosvik. Lyngstad slås sammen med Sakshaug og Sandvollan Rådmannen vurderer dette alternativet som et av de utredningsalternativene som krever en grundigere gjennomgang. Tre av høringssvarene ønsket denne løsningen, og dette var en av tre alternativer flere ansatte så som en mulig løsning (alternativ 2, 3 eller 6). Alternativ 6 vil redusere antall barneskoler på Inderøy til fire, og man får èn mellomstor skole, Sakshaug skole, med ca. 210 elever - og tre mindre skoler med mellom 100 og 130 elever; Røra, Sandvollan og Mosvik. Rådmannen vurderer at dette vil gi følgende fordeler/styrker: Mosvik: en fulldelt skole på størrelse med Sandvollan skole Elevene får flere på sammen alder i samme klasse/gruppe. Det vil ha positiv betydning for de elevene som sliter med å finne venner/likesinnede. Bedre skolelokaler for elever fra Utøy og Lyngstad. Ingen skolebygg i kommunen med presserende behov for renovering dersom Utøy sammenslås med Mosvik og Lyngstad sammenslås med Sakshaug. Sterkere faggrupper Styrker arbeidsmiljøet for ansatte Mer ressurser til skoleledelse (flere ansatte rundt rektor)

25 Styrker utviklingsarbeidet Mer ressurs til helsesøster og miljøarbeider Bedre tilgang til vikarer/mindre sårbart Barnehagene vil kunne beholdes på Utøy og Lyngstad dersom ny felles skole plasseres i Mosvik. En felles barnehage for kretsene er også mulig. Vil uansett kreve utbedringer/ renovering. Utfordringer: Flere må kjøre skolebuss til skolen. Får betydning med hensyn til fysisk aktivitet. Lengre skolevei for enkelte elever. Logistikk knyttet til SFO Etterbruk av bygg, Utøy og Lyngstad: Barnehagene beholdes på Utøy og Lyngstad dersom ny felles skole plasseres i Mosvik. Dersom denne løsningen velges, må Mosvik skole ha større areal. Det vil kreve at lokalene til Mosvik barnehage inngår i skolearealene. Det er noe usikkerhet knyttet til om dette er tilstrekkelig areal for et elevtall på ca Felles barnehage for Utøy og Mosvik på Utøy i renoverte skolebygg er en mulighet. På Lyngstad må barnehagen renoveres/oppgraderes dersom fortsatt drift. Utearealet tilstrekkelig? Flytting av ca. 75 elever til den kretsen med statistisk størst sannsynlighet for tilbakegang i elevtall. Flytting av 75 elever i motsatt retning av pendlemønstre til foresatte vil utfordre logistikken for foresatte. Det vises for øvrig til dokumentasjon vedrørende pendling ut av Inderøy i saken om kommunereformen. Økonomisk gir dette en effektiviseringsgevinst på ca. 3,5 mill. kroner ifølge rapporten fra PwC/Telemarksforskning og kommunalteknikk. Dersom man skulle gå for dette alternativet er det behov for å ta i bruk arealene til Mosvik barnehage som skoleareal. Det knytter seg usikkerhet til om arealet er hensiktsmessig til klasserom, selv etter ombygging Kommentar fra kommunalteknikk: Areal i Mosvik barnehage er på 450 kvm. Formen på barnehagen gjør det utfordrende å få til store nok rom som er hensiktsmessige som klasserom. I beste fall 3 rom på omkring 40 kvadrat. Her er det mye usikkerhet når det gjelder gjennomførbarhet, og man vil garantert få ombyggingskostnader. Oppsummering Alternativ 6 er, etter rådmannens vurdering, mindre aktuelt enn alternativ 2 og 3 - først og fremst av usikkerhet knyttet til hensiktsmessig areal, logistikk for foresatte knyttet til reisevei/pendling (nevnes av flere; høringssvar og referansegruppe). ALTERNATIV 7 Utøy slås sammen med Mosvik og Lyngstad Rådmannen anser dette alternativet som mindre aktuelt; dette av flere grunner. Alternativ 7 vil redusere antall barneskoler på Inderøy til fem skoler, og Lyngstad skole vil fortsatt være en fådelt skole, med ca. 65 elever ut fra dagens elevtall. Mosvik skole vil få en tilførsel på ca elever og vil da ha et samlet elevtall på ca Styrker: Mosvik skole vil bli en fulldelt skole med de kvaliteter som ligger i det. Fine uteområder At færre elever berøres av strukturendringer, kan av enkelte oppleves som en fordel.

26 Utfordringer: Ikke fulldelt skole på Lyngstad. Det vil si samme utfordringer som i dag vedrørende mange av de kvalitative sidene. Alle elevene fra Utøy må ha skoleskyss. Logistikk knyttet til SFO Etterbruk av skolebygg på Utøy. Kan, som tidligere beskrevet, gi plass til en ny renovert og sammenslått barnehage på Utøy for kretsene Mosvik, Lyngstad, Utøy. Bygningsmassen på Lyngstad er gammel, og det vil derfor snarlig ha behov for renovering. Etterslep Lyngstad skole er på kr ; ikke inkludert noe på samfunnshuset. Flytting av ca. 75 elever til den kretsen med statistisk størst sannsynlighet for tilbakegang i elevtall. Flytting av 75 elever i motsatt retning av pendlemønstre til foresatte vil utfordre logistikken for foresatte. Det vises for øvrig til dokumentasjon vedrørende pendling ut av Inderøy i saken om kommunereformen. Økonomi: Liten eller ingen økonomisk gevinst/effektivisering blant annet på grunn av gammel bygningsmasse. Anslått innsparing på kr 1,4 mill. kroner (jf. kommunalteknikk). Oppsummering Det er, etter rådmannens vurdering, ikke å anbefale å gå for alternativ 7. 0-ALTERNATIVET Dersom kommunestyret velger å videreføre den skolestrukturen kommunen har i dag med seks barneskoler, en i hver krets, må man vurdere konsekvensene grundig; kvalitativt og økonomisk. Positive sider ved dagens skolestruktur er oversiktlighet/eleven blir sett, færre mennesker og mindre støy, alle kjenner alle, korte reiseavstander for elever som kjører buss, gode erfaringer med samarbeid med aktører i kretsen, fine uteområder. I tillegg kan det nevnes at resultat fra Elevundersøkelsen viser at det jobbes godt med antimobbearbeid i kommunen. På andre parameter skiller ikke Inderøy seg vesentlig fra Nord-Trøndelag og nasjonalt. Når rådmannen allikevel mener at dagens skolestruktur ikke er forenlig med en skolestruktur for framtida, er det på bakgrunn av en samlet vurdering av alle momenter i saken. Man kan, og bør, stille spørsmål ved om man, per dato, gir et likeverdig tilbud til alle elever i barneskolene. Vi har ikke tilstrekkelig formalkompetanse på en del skoler i dag. Liten grad av fleksibilitet i organiseringen ved skoler med få lærere. Resultatene på enkelte enheter er, over tid, bekymringsfulle (nasjonale prøver) Vi vil kunne få utfordringer med hensyn til rekruttering framover. Det er på enkelte skoler/enheter behov for større, bygningsmessige investeringer. Vi har for lite ressurser per enhet mht. spesialutdanninger (helsesøster, miljøarbeider m.m.). Det er barn i Inderøyskolen som ikke har/finner en venn. Det er store utfordringer knyttet til vikarer ved sykefravær og annet fravær, særlig på de små skolene. Økonomien utfordrer oss jf. nytt inntektssystem, demografisk utvikling, nye krav etc. Vi bruker forholdsmessig mer penger på mindre skoler enn de større skoler - samtidig som at de fortsatt er i en sårbar posisjon når det gjelder bemanning og kompetanse.

27 Det er i prosessen, og i høringssvar, kommet forslag til mindre tiltak man kan gjennomføre for å bedre kvaliteten og økonomien. Rådmannen har følgende kommentarer til forslagene: Felles rektor på to eller flere skoler Dette er et tiltak som vil gi liten eller ingen økonomisk effekt. Skolene må ha mer administrativ ressurs når rektor ikke er tilstede hele tiden. Kvalitetsmessig vil en slik løsning, etter rådmannens vurdering, være et dårligere tilbud både for ansatte og elever. Daglig ledelse: pedagogisk, organisatorisk og strategisk, er viktig i skolen og har stor betydning for utviklingsarbeid, personaloppfølging, veiledning - og i dialogen med elever og foresatte. Lærere har ansettelsesforhold på to eller flere skoler/enheter Lite hensiktsmessig organisatorisk og praktisk. Tiltaket gir liten eller ingen økonomisk gevinst. Svar på spørreundersøkelsen for ansatte viser at svært få ansatte ønsker å jobbe på to skoler/enheter. Rådmannen vurderer det slik at dette tiltaket klart vil utfordre kommunens rekruttering av lærere. Her baserer rådmannens seg i all hovedsak på funn fra ansatteundersøkelsen, samt direkte dialog med ansatte og rektorgruppen. Oppsummert Rådmannen anbefaler ikke forslagene. Tiltakene er, etter rådmannens vurdering, ikke i tråd med det som var hele intensjonen med utredningsarbeidet; nemlig å skape en skolestruktur som står seg for framtiden, økonomisk og faglig. Slik sett kan disse tiltak ikke kompensere for andre virkemidler som må til for å skape den økonomiske og faglige robustheten vi er ute etter. Det bør også nevnes at rektorkollegiet er meget skeptisk til forslagene. Faglige konsekvenser ved å videreføre dagens skolestruktur Dersom man velger å videreføre eksisterende ressursfordelingsmodell, vil de større skolene få en noe større nedgang i ressurser enn småskolene, jf. ressurstildelingsmodellen for skole, i årene framover. Denne tendensen har vært tydelig siste år, og vil kunne forsterkes framover. En stor andel av ressursene skolene har, nærmere 80 %, er bundet opp i lønn til lærere og andre ansatte. Konsekvensene ved reduksjon i ressurser, vil bl.a. være lavere lærertetthet, særlig på ungdomsskolen som er den største skolen, større utfordringer mht. kompetanse på fag, mindre ressurser til spesialoppgaver/oppfølging elever, færre ressurser til miljøarbeider, mindre ressurser til utviklingsarbeid, utfordringer når det gjelder det sosiale miljøet for elever og lærere og rekrutteringsutfordringer. Økonomiske konsekvenser ved å videreføre dagens skolestruktur Strammere budsjett i årene framover vil tilsi en reduksjon i overføringer til oppvekstområdet på i størrelsesorden 4-6 mill. kroner (økonomi- og kvalitetsutredningen); altså færre ressurser til oppvekstområdet samlet og dermed også mindre ressurser til hver skole. Reduksjon i ressurser vil medføre en reduksjon i overføringene til hver enkelt enhet på om lag 6-8 %, grovt sett. Beholder vi dagens skolestruktur må vi ruste opp byggene. Rapporten fra PwC/Telemarksforskning anslår et behov for opprusting på ca. 26,6 mill. kroner. Dette er et resultat av manglende vedlikehold (vedlikehold er driftsutgifter). Opprusting av gamle bygg kan erfaringsmessig bli dyrere (jf. oppussing av Mosvik skole, Inderøy kulturhus m.fl.). Et lån på 26,6 mill kroner vil medføre økte kapitalkostnader i form av renter og avdrag på om lag 1,5 mill. kroner pr år. Det vil sannsynligvis oppstå et behov for standardheving (krav om standardheving for at dette kan klassifiseres som investering) som vil øke investeringsbehov og dermed kapitalkostnadene ytterligere. Konsekvenser dersom vi ikke ruster opp vil være for dårlig inneklima, store forskjeller i fysiske skoletilbudet til elevene; noe som blant annet handler om helse, opplæring, trivsel - og elevers og læreres arbeidsforhold. Rådmannen er imidlertid klar over at dagens skolestruktur har noen klare fordeler også (som tidligere omtalt). Mye av arbeidet som er gjort i forbindelse med denne skoleutredningen kan tyde på dette

28 (referansegruppemøter, høringsuttalelser, folkemøter mm.). For rådmannen er det imidlertid viktig å sette disse fordelene opp mot de klare ulemper en fortsettelse med dagens skolestruktur vil ha, og med henvisning til utredningsarbeidets mandat som setter en skole for framtiden i sentrum, vurderer rådmannen det slik at ulempene ved dagens skolestruktur må veie tyngre enn fordelene. Det er med bakgrunn i dette at rådmannen ikke kan anbefale 0-alternativet, heller ikke med de mindre endringsforslag som står beskrevet ovenfor. OMSTILLING VED MULIG STRUKTURENDRING Alle pedagoger og fagarbeidere ved skolene i Inderøy, er tilsatt i Inderøy kommune. Det betyr at hele kommunen er omplasseringsområde for eventuelt overtallig personale. Ved en eventuell endring vil personaltjenesten, i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, utarbeide en prosedyre for sammenslåing og nedmanning. Her vil en legge til grunn at de ansatte har sine rettigheter som følger av lov og avtaleverket. En prosedyre for omstilling vil omhandle hvordan reduksjon eller avvikling av aktivitet skal gjennomføres, hvordan planlagte endringer skal gjennomføres (informasjon, arbeidsgivers plikter i forhold til tillitsvalgte), tidsfrister osv. Dette er en prosedyre som skal drøftes med tillitsvalgte før den godkjennes. Vi har etablert tilsvarende prosedyre i 2016 for blant annet omstilling innenfor bistand og omsorg. Ved en mulig overtallighet vil en bruke naturlig avgang, og ikke forlengelse av vikariat, som virkemidler for å unngå opphør av faste arbeidsforhold. Erfaringene vi har så langt med omstilling innenfor skoleområdet, er at vi har klart våre omstillinger uten opphør av arbeidsforhold for faste ansatte gjennom omplasseringer til andre tilsvarende oppgaver eller til nye arbeidsoppgaver innenfor andre tjenester. ETTERBRUK AV LOKALER I flere av utredningsalternativene vil etterbruk av skolebygg/lokaliteter være en aktuell problemstilling. Rådmannen vil ikke legge mye vekt på dette i denne omgang, men sier noe generelt om hvilke muligheter man har sett i lys av kommunale behov og økonomiske hensyn. Prosessen videre må komme som et resultat av vedtak om sammenslåing/nedleggelse av skoler. Rådmannen ønsker å understreke viktigheten av en god dialog og prosess med de aktuelle kretsene for å se på hva som er interessant/mulig med hensyn til etterbruk. Rådmannen kan se for seg flere muligheter ved avhending av kommunale bygg. Andre tjenesteområder kan ta i bruk bygget, for eksempel barnehage og/eller SFO. Dette vil i så fall kreve at man tilpasser/ombygger arealene noe. For det første fordi en barnehage har andre arealbehov enn en skole, og for det andre fordi disse bygningene ikke er i tilstrekkelig tilfredsstillende bygningsmessig tilstand per dato. Skolebygg kan også avhendes for en symbolsk sum - f.eks. til et grendelag. Dette vil være mest aktuelt der skolen er sammenbygd med samfunnshuset som på Lyngstad, Røra og Sandvollan. En slik løsning forutsetter en tett dialog og et tett samarbeid mellom kommunen og den/de som tar over bygningsmassen. Det finnes gode eksempler av at man har fått til gode løsninger gjennom felles innsats. En annen mulighet er salg av bygninger. Enkelte bygg, som f.eks. barnehagen på Lyngstad eller i Mosvik, kan selges til boligformål. Dersom man vurderer salg av skolebygg, bør man vurdere om man skal legge en klausul som stenger for oppkjøp av bygget til privat drift av skole. Det vil i så fall kreve politisk vedtak. Det vil også kreve omreguleringen av arealene. Man kan også vurdere å la bygg stå tomme på kort sikt. Da vil kommunen få noen driftsutgifter som likevel er lavere enn når bygget er i full drift, men man vil kunne kjøpe seg noe tid før man tar en endelig beslutning knyttet til framtidig bruk.

29 En siste mulighet er riving av bygg. Dette kan åpne opp for annen bruk av tomta eller salg av tomt. Låneopptak knyttet til riving er mulig når dette er ledd i en investering til eget bruk, for eksempel ny skole, boligtomt eller lignende. BARNEHAGESTRUKTUREN I INDERØY Per i dag har Inderøy kommune seks kommunale barnehager med til sammen ca. 230 barn. I tillegg er det fem private barnehager i kommunen med til sammen ca. 100 barn. Flere av innspillene fra høringsrunden og i tilbakemeldinger fra referansegruppene, handler om mulig framtidig barnehagestruktur. Rådmannen mener at mange av argumentene for å samle skolene i større enheter, også kan brukes når det gjelder faglig og økonomisk drift av barnehagene. Det handler om: Bedre og oppdaterte bygninger/lokaliteter til barnehagene. Per i dag har kommunen en barnehage på Lyngstad med et stort behov for renovering. Utøy barnehage har tilhold i leide lokaler og har små og lite egnede lokaler/areal etter dagens standard. Bedre fagsamarbeid og potensial for utviklingsarbeid. Gir sterke profesjonsfelleskap. Større miljø for barna og alle ansatte. Det får betydning for fagkompetansen, oppfølging, tilrettelegging, sykefravær m.m. Større fleksibilitet med tanke på organisering av aktiviteten i barnehagen (blant annet med tanke på å ta med mindre grupper ut på tur/organisere aktiviteter/etablere bedre opplegg for skolestartere). Forenkler samarbeidet mellom skolen og barnehagen. Enklere å rekruttere dyktige medarbeidere. Lettere å få fylt opp stillinger opp mot 100 %, særlig for fagarbeidere, men også for lærere. Muligheter for å samarbeide mellom avdelinger og andre barnehager. Kommunen kan bruke mer ressurser på uteområdene på færre enheter. Stordriftsfordeler når det gjelder drift og vedlikehold av bygg. Mer økonomisk og effektiv drift generelt. Vil for eksempel gi gevinst med hensyn til ressurser til spesialpedagogisk hjelp. Ved bygging av Sandvollan barnehage kom følgende regnestykke fram: Pris per kvadratmeter Sandvollan barnehage er kr 368. Rammen var på 14.5 millioner kroner inkludert riving av gammelt bygg (kr ). Dette regnestykket kr. 14,35 mill/368 gir kr per kvadratmeter. Barnehagen er beregnet for 36 barn; dvs. kr per barn i investeringer, eller drøyt 10 kvadrat per barn. Normtallene sier 4 (bygget er dimensjonert etter dette tallet), men da er det bare lekeareal osv. som er med, ikke kontorer, tekniske rom, toalett, lager etc. I denne omgang vil rådmannen ikke foreta en nærmere utredning av barnehagestruktur i Inderøy kommune. Dermed tar man utgangspunkt i at eksisterende barnehagestruktur bevares (med unntak ved valg av alternativ 6). I denne sammenheng er det imidlertid viktig å bemerke at vi, også her, blir utfordret ut fra både et kvalitativt og økonomisk perspektiv. SAMMENDRAG Utredning av ny skolestruktur i Inderøy, En skole for framtida, har vært en omfattende utredning med stor grad av medvirkning. Som man kunne forvente har det skapt et stort engasjement i hele kommunen. Lignende prosesser i andre kommuner har vist at slike utredninger er krevende, og at det av og til er vanskelig å lande saken og få et vedtak som står seg år fram i tid. Rådmannen vurderer

30 det slik at risikoen, dersom man ikke klarer å enes om et framtidsrettet vedtak for kommunens skolestruktur, er at saken kommer opp igjen etter noen år noe som sannsynligvis vil føre til en større slitasje i sektoren enn det man ser i dag. Rådmannen har i saksframlegget forsøkt å ha en grundig gjennomgang og dokumentasjon av status, muligheter og utfordringer. Alle de sju utredningsalternativene bestilt av politikken, presentert i rapport fra PwC/Telemarkforskning, er drøftet med utgangspunkt i styrker og utfordringer. Dette er så vurdert opp mot tilbakemeldingene i høringssvarene, fra referansegruppene og svarene i spørreundersøkelsene. Hvert alternativ er vurdert ut fra kvalitative faktorer og økonomisk robusthet. Det er viktig å understreke at rådmannen baserer seg på forholdsvis få høringsuttalelser (relatert til antall foresatte i kommunen og antall innbyggere i kommunen), og dermed trenger uttalelsene ikke nødvendigvis å være representativ. Rådmannen har vurdert tre av alternativene særlig grundig; alternativ 2, 3 og 6, mens de andre fire er vurdert noe mindre grundig. Dette på bakgrunn av at alternativene 2,3 og 6, enten svarer til de krav man har satt til kvalitet og/eller effektiviseringsgevinst, eller på bakgrunn av at flere/noen innbyggere har gitt uttrykk for at alternativet er særlig ønsket. Som beskrevet i Gjennomgang av de ulike utredningsalternativene, anser rådmannen alternativ 2, Ny sammenslått skole på Utøy, som det beste alternativet for skolestrukturen i Inderøy, gitt at man ser bort fra det økonomiske perspektivet. Når rådmannen allikevel velger å gi en anbefaling til politikerne som er i tråd med den utredene fra PwC/Telemarksforskning har gitt, alternativ 3, er det på bakgrunn av både de økonomiske og kvalitative sidene i strukturforslaget. Det er imidlertid viktig å merke seg at rådmannens forslag avviker noe fra utredernes forslag. Forskjellen ligger i at man ser for seg en gradvis sammenslåing av Lyngstad og Utøy skole med Sakshaug skole med oppstart høsten 2017, og deretter en vurdering, på noe lengre sikt (4-5 år), om Mosvik skole skal sammenslås med Sakshaug. Det siste trinnet vil avhenge av elevtallsutviklingen i Mosvik krets. Det betyr altså at Mosvik skole, i første omgang, fortsatt vil bestå som fådelt skole. Rådmannen har, som nevnt tidligere, gjennom sin anbefaling vektlagt de kvalitative og økonomiske faktorene høyt. I tillegg har man vektlagt innspill som har kommet, først og fremst vedrørende lengde på skoleveien, men også argumentet om at man må beholde den nyrenoverte skolen i Mosvik. Rådmannen har i tillegg valgt å lytte særskilt til de innspill som har kommet om ikke å dele eksisterende skolekretsgrenser. Det denne løsningen ikke tar opp i seg, er ønsket om å ha bare fulldelte skoler i kommunen. På sikt vil det muligens kunne bli realiteten. Dersom elevtallet ved Mosvik skole fram mot 2020 faller drastisk, ned mot 45 elever, og prosessen igangsettes som beskrevet, vil kommunen ikke trenge å betale tilbake så mye av momskompensasjon knyttet til oppjustering av Mosvik skole. (Kr 6,677 mill fordeles over 10 år. Eksempel: tilbakebetaling etter 5 år (2020) utgjør 3,3 mill. kroner). Denne løsningen gir oss også tid til å ferdigstille utredning av helse, bistand, omsorg noe som kan gi oss gode ideer på etterbruk av Mosvik skole dersom det skulle bli aktuelt. Det har vært, og er, en målsetting for skoleeier at flest mulig elever i barneskolen skal knyttes tett til satsningen som gjøres i det nye kultur- og skolesenteret AKSET. Dette kan skje på flere måter. Man må, og skal, involvere barneskolene utenfor Sakshaug krets slik at alle får brukt lokalitetene med jevne mellomrom; det være seg om det er snakk om fire eller tre barneskoler. Samarbeid på ulike områder må etableres mellom klasser og faglærere. Men den beste integreringen i AKSET får man, uansett, ved at man er elev ved Sakshaug skole. Det er, som beskrevet under utbyggingen av AKSET, avsatt areal til nybygg ved Sakshaug skole i tilfelle ny skolestruktur og overføring av elever til Sakshaug skole.

31 Fysisk aktivitet blant barn og unge er viktig for den enkelte og viktig for den generelle folkehelsen til befolkningen i Inderøy kommune. Resultat fra Ungdata (2014), viser at ungdom fra kommunen ikke skiller seg ut nevneverdig med hensyn til hvor fysisk aktive de er sammenlignet med ungdommer i Nord-Trøndelag og nasjonalt. Sett i et lengre perspektiv mener rådmannen allikevel det er viktig å ha et særlig fokus på dette tema. Fysisk aktivitet er en av satsingsområdene på oppvekstområdet, og det er løftet som et mål i Kommunedelplan oppvekst for Inderøy kommune (2015) "Bidra til at barn og unge er fysisk aktive". Tilhørende tiltak er formulert: " Minimum 60 min. fysisk aktivitet per dag i skolen. Et annet delmål er "Attraktive uteområder som inviterer til aktivitet for alle". Alle skolene i Inderøy har, i større og mindre grad, lagt opp til uteskole, turaktiviteter i småskolen og uteområder med mulighet for fysisk aktivitet. Så også i AKSET. Det har framkommet spørsmål i utredningsprosessen om utearealet ved Sakshaug skole er stort nok dersom man sammenslår skoler og overfører elever til Straumen. Rådmannen vurderer utearealet rundt og i AKSET per i dag som romslig, og man anser det som lite problematisk å finne nye områder å ta i bruk til den noe større elevmassen (fra 315 (alt.2) til 360 elever (alt.3)). For det første kan man ta i bruk idrettsanlegget med friidrettsbane og fotballbane og Prestlia, i større grad enn tidligere planlagt, og for det andre vil rådmannen også se på andre muligheter for utvidelse av utearealet. I utredningsprosessen har det kommet inn mange innspill når det gjelder lengre skolevei og økt grad av innaktivitet hos elevene som resultat. Rådmannen ser at dette for enkelte elever kan medføre mindre fysisk aktivitet, men man vurderer det likevel slik at skolene har tilrettelagt for fysisk aktivitet og uteskole på en god måte. Dette vil kunne veie opp for den ulempen man vil kunne få knyttet til lengre skolevei. Rådmannen vil avslutningsvis rette en takk til alle som har vært bidragsytere i prosessen ingen nevnt, ingen glemt. Konklusjon Se rådmannens forslag til vedtak.

32 Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Randi Tessem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 61/ Kommunestyret Tilstandsrapport grunnskolen Rådmannens forslag til vedtak Tilstandsrapport Kvalitetsvurdering av grunnskolen Vedlegg 1 Tilstandsrapport for grunnskole Bakgrunn Skoleeier plikter, i følge Opplæringsloven Ansvarsomfang, å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen omhandlende læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Rapporten skal behandles politisk. Vurdering Rådmannen velger å rapportere på lokale målsettinger sett i forhold til Tilstandsrapporten fra og Kvalitetsplan for grunnskolen i Inderøy (vedtatt 2013). Presentasjonen av resultatene kommer delvis i diagram ved bruk av det kommunale verktøyet for å følge kommuneøkonomi og resultater; Framsikt. I tillegg til Framsikt har vi tatt inn flere diagram fra malen til Utdanningsdirektoratet. I den nye presentasjonen har vi hatt større frihet for lokal tilpasning, og dette har vi benyttet oss av og kommenterer underveis i Tilstandsrapport Det vises til selve tilstandsrapporten vedrørende fakta og vurderinger. Rådmannen vil gi en nærmere orientering i møtet.

33 Gjennomgående er de målte resultatene vedrørende læringsmiljøet i skolen akseptable og til dels gode. Når det gjelder læringsresultatene er det større variasjon, og det er grunn til bekymring særlig knyttet til resultatene fra 5.trinn. Rådmannen registrer altså at en del læringsresultater og læringsmiljøindekser er noe svakere enn de man har målsatt og forventet. Det er betydelig variasjon også i år mellom enhetene. Dette kan skyldes flere faktorer, og resultatene må derfor, som før, tolkes med forsiktighet. Det er all grunn til fortsatt å holde fokus på oppfølgingen av kvalitetsplanen og de tiltak for å styrke skoletilbudet som der er skissert. Kvalitetsplan for grunnskole i Inderøy er gjeldende til Rådmannen vil sette i gang utforming en ny kvalitetsplan for grunnskolen i løpet av skoleåret , etter at konklusjon på skolestruktur foreligger. Vi har stort trykk på kvalitet i skolen, og det er gode prosesser på gang hva gjelder arbeidet med Skoleeierrollen, skoleledelse og klasseledelse. I tillegg jobbes det i alle skolene med faglig utvikling i lesing (lesing som ferdighet i alle fag) Det er et ønske fra rådmannen om et årlig dialogmøte mellom politikere, tillitsvalgte, skoleledelse og skoleadministrasjon. Dette møte skal bidra til å kvalitetssikre og styrke styringsdialogen på skoleområdet. Konklusjon Tilstandsrapporten for grunnskolen tas til orientering.

34 Tilstandsrapport for grunnskole

35 INNHOLD Sammendrag 1. Om tilstandsrapporten - Tilstandsrapportens oppbygging - Tilstandsrapportens funksjon - Grunnlag og arbeidsform - Oppføling av tilstandsrapport Nøkkeltall - Elevtall og årsverk - Driftsutgifter - Andel spesialundervisning 3. Kvalitet - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring - Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning - Antall assistent årsverk per hundre lærerårsverk - Gruppestørrelser - Lærertetthet - 4. Resultater Læringsutbytte - Nasjonale prøver og 9. trinn - Standpunkt 10. trinn Engelsk muntlig - Standpunkt 10.trinn Engelsk skriftlig - Standpunkt 10. trinn Matematikk - Standpunkt 10.trinn norsk hovedmål - Standpunkt 10.trinn Norsk muntlig - Karakterer og grunnskolepoeng - Elevundersøkelsen, tilbakemelding på opplevd mobbing, 7. og 10. trinn 5. Fokusområde - Gjennomgående god ledelse av og i skolen - Relasjonskompetanse - Leseopplæring, SOL: en metode for systematisk observasjon for leseopplæring - Fra spesialpedagogisk tilbud til flere elever med en tilpasset opplæring - Innføring av digitale verktøy (FEIDE-pålogging, VOKAL, innføring av office 365, innføring av skooler basic 6. Veien videre - Planarbeid - Samarbeid politikk og foreldre 2

36 Sammendrag Tilstandsrapporten forteller oss fakta om dagens nivå ut fra resultat oppnådd i skoleåret Rådmann legger fram rapporten for med fokus på måloppnåelse sett i lys av blant annet mål satt opp i Kvalitetsplanen for grunnskolen, politiske vedtak, Oppvekstplanen for Inderøy kommune og Tilstandsrapporten i Kvalitetsplanen skal være et styringsdokument i arbeidet med å utvikle kvaliteten på vårt skoletilbud jf. vår visjon; Best i lag. Antall elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober 2015 har gått noe ned sammenlignet med foregående år. Inderøy kommune jobber aktivt med å skape bolyst og legge til rette for gode oppvekstsvilkår. Det er et mål at dette skal bidra til å øke antallet innbyggere i kommunen og med det også få flere elever i grunnskolen. Inderøy kommune har, over tid, redusert antall årsverk i grunnskolen i takt med reduksjon i elevtall. Siste skoleår ser man imidlertid en liten økning i antall årsverk. Det er et mål for Inderøy kommune å beholde lærertettheten på et tilsvarende nivå som i dag. Tallene for viser at man har en svak nedgang i lærertetthet, spesielt i ungdomsskolen. Inderøy kommune skal jobbe for en god læringskultur som forsterker læringstrykket i skolen. Det skal være fokus på grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, vurdering for læring som arbeidsform, og det skal være god samhandling som sikrer elevene et optimalt læringsutbytte. Alle skolene jobber systemisk med læringsmiljøet og mot mobbing i grunnskolen i Inderøy. I august 2015 arrangerte rådmannen samling i Muustrøparken for å markere oppstarten på arbeidet mot mobbing og for et inkluderende skole- og opplæringsmiljø. Elever fra barneskolene, trinn 6 og 7, elever fra ungdomsskolen og elever fra videregående skole delta ok, sammen med politikere, og ansatte innen helse, PPT og kulturskolen. Det ble en fin markering og en bra oppstart på skoleåret. Det vil også høsten 2016 arrangeres en liknende samling. Inderøy kommune har forbedret antall grunnskolepoeng ved avsluttet grunnskole våren 2015 etter noen år med resultat under nasjonalt nivå og målsettingen man har satt seg. Vi ligger i 2015 på 40,8 poeng en økning på 1,7 poeng fra i Dette er over snitt for Nord-Trøndelag, kommunegruppene og nasjonalt snitt. Resultat fra skoleåret foreligger etter 30.august. Resultatene på nasjonale prøver for barnetrinnet er ikke i tråd med de målsettingene man har satt seg i Kvalitetsplanen for grunnskolen. Resultat på 8.trinn er noe dårligere enn tidligere år og målsetting, mens resultatene på 9.trinn er gode og i tråd med målsettingen. 3

37 UTVIKLINGSARBEID Det er stor aktivitet og mye utviklingsarbeid som foregår på oppvekstområdet i Inderøy kommune. Kommunen deltar i ulike prosjekt og utviklingsarbeid både i regi av fylkesmannen og statlig regi. Rådmannen vil framheve følgende utviklingsarbeid: Ungdomstrinn i utvikling en nasjonal satsing Dette er et skolebasert kompetanseutviklingsprogram. Inderøy ungdomsskole har valgt å satse på regning og skriving. Satsingen tar utgangspunkt i skolens/kommunens målsetting og behov. Rektor og ansatte får støtte og oppfølging fra NORD universitet som bidrar med pedagogisk og fag didaktisk kompetanse. NORD bidrar med kunnskap om organisasjonsutvikling. Andre fokusområder er skoleeiers og skolens arbeid med å analysere og konkretisere utviklingsbehov innen satsingsområdene. Skoleeier får stimuleringsmidler som går til noe frikjøp av en lærer. Prosjektet avsluttes i desember Beredskapsteam mot mobbing en nasjonal satsing Rådmannen har satt ned et tverrfaglig team bestående av leder for PPT, helsesøster, kommunepsykologen og rådgiver Oppvekst. Teamet skal bistå skolene (og ev. andre) i tunge mobbesaker. Det er utarbeidet en informasjonsfolder som beskriver beredskapsteamet sin misjon. Teamet skal håndtere komplekse og alvorlige mobbesaker - Hvor elever og foresatte opplever at de ikke får den hjelp de trenger på skolen - Hvor skolen ønsker bistand - Hvor mobbeproblematikken ligger utenfor skolen Beredskapsteamet mot mobbing skal ikke overta saker. Skolen har ansvar til saken er løst. Lederutvikling gjennom Nordplus Junior Assisterende rådmann, rektorgruppa og oppvekstfaglig rådgiver, har deltatt i et samarbeidsprogram med en svenskspråklig skole i Finland; nærmere bestemt i Grankulla kommune. Tema har vært gjennomgående god skoleledelse. Inderøy kommune har vært på besøk i Grankulla ved to anledninger. I februar 2015 var oppvekstfaglig rådgiver og rektor ved Røra skole på et befaringsbesøk. I september 2015 var assisterende rådmann, rektorgruppa og oppvekstfaglig rådgiver på besøk i Grankulla. Her fikk vi en presentasjon fra deres skoleeiernivå, skoleledelse på ungdomsskole og barneskole, samt en omvisning ved begge skoleslagene. For Inderøy kommune var det nyttig å se til Finland og å se nærmere på deres måte å lede skolen på, og hvordan de legger til rette for at elevene skal oppnå gode læringsresultater. 4

38 mars 2016 hadde vi besøk av den finske delegasjonen som besto av fem stykker; representant fra skoleeier, rektorene ved ungdomsskolen og barneskolen og to rådgivere. Vi presenterte oss fra skoleeiernivå og på skoleledelse. Det ble en omvisning på AKSET og på Mosvik skole. Den finske delegasjonen fikk være med på en samling med Jan Spurkeland, hvor temaet var; Relasjonsledelse. Det skal utarbeides en rapport for innholdet i samarbeidet, denne vil bli lagt på Inderøy kommune sin hjemmeside under fellesområdet for skole. Kompetanseheving I de siste 4-5 årene, har ressursene til etter- og videreutdanning blitt brukt på den statlige satsingen Kompetanse for kvalitet. Så også i da fire lærere fikk et faglig løft. Dette har over år gitt en engere gruppe, 5-6 lærere, mulighet til å ta fordypning i et fag (30 st.p). Man har etter hvert sett at det var behov for å løfte hele lærergruppen faglig. Våren 2016 ble derfor rådmannen enig med organisasjonene og rektorgruppen om å prioritere noe av ressursene til kompetanseheving til hele lærergruppen i løpet av skoleåret Prosjektstilling SOL/leseopplæring Rådmannen har i juni 2016 tilsatt en prosjektleder i 20 % stilling for skoleåret 2016/17 og skoleåret 2017/18. Inderøy kommune har språk- og begrepsutvikling som en av satsingsområdene i barnehagen og leseopplæringen som satsingsområde i grunnskolen. Språk og begrepstrening skal i barnehagen integreres i arbeidet med alle de sju fagområdene rammeplan for barnehagen forplikter på, og skolene skal ha fokus på lesing i alle fag. Prosjektleder skal bidra til at det jobbes kontinuerlig med leseopplæring/språkutvikling i Inderøy kommune. Dette involverer en helhetlig tenkning rundt språk- og begrepsutvikling i barnehagen og leseopplæring i skolen. Prosjektleder skal skrive/lage en overordnet plan for leseopplæring for Inderøy kommune. Det skal skje i tett dialog med rektorgruppa og lesenettverket. 5

39 SPESIALUNDERVISNING I denne rammen registreres elever som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1 og friskoleloven 3-6. Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven 8-1. Rammen er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem Hvor mange elever får spesialundervisning etter enkeltvedtak? Gutter Jenter Sum 1 1. årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK årstrinn GK Ikke fordelt på årstrinn (i bruk til og med skoleåret ) GK Sum elever som får spesialundervisning etter enkeltvedtak (linje 1..11) GK

40 De siste tallene fra GSI (grunnskolens informasjonssystem) viser at andel elever med spesialundervisning har gått ned. I skoleåret hadde vi 97 elever med enkeltvedtak. Skoleåret elever, skoleåret elever og skoleåret elever. Antall timer til spesialundervisning i prosent av det totale undervisningstimetallet, har gått ned fra 21,2 % til 20,8 %. Det er viktig å ha i mente at det alltid vil være barn med behov for spesialpedagogiske tilbud, men at mange barn, med behov for mindre tilpasninger, vil få bedre opplæring i ordinær klasse med tilpasset opplegg. POSITIVE UTVIKLINGSTREKK Inderøyskolen har per i dag god kvalitet med hensyn til følgende kvalitetsfaktorer Høy kompetanse blant ansatte Høy grad av trivsel/lite mobbing (Elevundersøkelsen) Høy lærertetthet på barnetrinnet Stor grad av overføring elever fra ungdomsskole til vgs Bra resultat på nasjonale prøver på 9.trinn Resultat på eksamen i 10.klasse i matematikk og norsk sidemål UTFORDRINGER Rådmannen ser at Inderøyskolen har utfordringer knyttet til følgende kvalitetsfaktorer: Resultat på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Det gjelder særlig resultat på 5. trinn, men i 2015 ser man også at resultatene på 8.trinn har sunket betydelig. En stor andel elever på 5.trinn ligger på mestringsnivå 1 i alle tre fag; hhv. 50 % i engelsk, 38 % i regning og 37 % i lesing (nivå 3 er høyeste nivå). Det registreres at antall grunnskolepoeng ved avgang fra ungdomsskolen, varierer mer de senere årene. Historisk har Inderøy kommune hatt et høyt poengnivå, over landsgjennomsnittet (kilde: Elevundersøkelsen, Skoleporten) Gruppestørrelsen i ungdomsskolen Resultat på eksamen i 10.klasse i norsk hovedmål og engelsk Resultat fra elevundersøkelsen. Vurdering for læring 7

41 1. Om tilstandsrapporten TILSTANDSRAPPORTENS OPPBYGGING Tilstandsrapport grunnskole er bygd opp med seks deler i tillegg til sammendraget. Dette kapittelet har til hensikt å vise hvilke sammenhenger dokumentet inngår i. I kapittel to, tre og fire presenteres viktige nøkkeltall og resultater for Inderøyskolen foregående år. Rådmannens utvalgte fokusområder i kvalitetsvurderingen av grunnskolen omtales i kapittel 5, og i siste kapittel oppsummeres tilstanden gjennom rådmannens vurderinger og prioriteringer for videre kvalitetsutvikling i Inderøyskolen. TILSTANDSRAPPORTENS FUNKSJON Tilstandsrapporten er et element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og inngår i grunnlaget for skoleeiers oppfølgingsansvar jf. Opplæringsloven 3 10: (.) Kommunen skal ha et forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen skal ha et forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftas av skoleeigar dvs. kommunestyret. Opplæringslova Tilstandsrapporten er bakoverskuende og følger skoleåret, det vil si at tilstandsrapport inneholder framstilling og vurdering av Inderøyskolens resultater skoleåret Tilstandsrapporten er skoleeiers verktøy og grunnlag for Analyse og kvalitetsvurdering Dialog og kvalitetsutvikling Strategiutvikling for videre kvalitetsarbeid Tilstandsrapporten inneholder både en kontroll- og en utviklingsdimensjon. I kontrolldimensjonen skal skoleeier vurdere tilstanden, mens utviklingsdimensjonen handler om oppfølgingen som skjer på bakgrunn av vurderingene. Gjennom vurderingen av status, styrker og utfordringer etableres grunnlaget for prioritering av utviklingsområder; omtales også som satsingsområder. Dette skal komme fram i ny kvalitetsplan for grunnskolen og i plan for strategiutvikling. Inderøy kommune har et potensial for å styrke samhandlingen mellom politikk og administrasjon gjennom en tettere styringsdialog jf. Rambølls evaluering av Tilstandsrapporten som redskap for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen. Det er viktig at Tilstandsrapporten skal framstå i en sammenheng og bidra til en helhet i kvalitetsarbeidet for grunnskolen. 8

42 Tilstandsrapporten har dermed en annen funksjon enn ståstedsanalysen som er skolenes interne refleksjons- og prosessverktøy for Kvalitetsvurdering og grunnlag for videre kvalitetsutvikling. Resultater i ståstedsanalysen ligger til grunn i styringsdialogen assisterende rådmann har med rektor. Kravet til denne skolebaserte vurderingen følger forskrift til opplæringsloven 2-1: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Opplæringslova 2-1 Ståstedsanalysen skal gjennomføre hvert 2.år. Tilstandsrapporten inngår i Inderøy kommunes styringssystem som vist i modellen under. Modellen viser hvordan arbeidsprosessene for skoleeier og skolene har ulike løp, men er ment å fungere i et sammenhengende og helhetlig arbeid med kvalitetsutvikling. Modellen under illustrerer hvordan man ønsker å involvere aktører i arbeidet med tilstandsrapporten i Inderøy kommune. 9

43 GRUNNLAG OG ARBEIDSFORM Rådmannens analyse av skolenes resultater og måloppnåelse skjer fortløpende gjennom året. Arbeidet med tilstandsrapporten gir anledning til å gjennomføre prosesser som ivaretar kontroll- og utviklingsdimensjonene som er nevnt over, i forkant av dialog med politisk ledelse. I års hjulet for grunnskolen i Inderøy, er det satt inn et dialogmøte mellom politikk og administrasjon (rådmann og rektorgruppen) vedrørende tilstandsrapporten. Møtet er tidfestet til april. Det ble ikke gjennomført et dialogmøte i 2016 for skoleåret Hovedårsaken til det er at utredning av mulig ny skolestruktur har tatt mye tid, med mange møter for både politikken og administrasjonen. Rådmannen vil i april 2017 invitere til et dialogmøte, hvor kvalitetsutvikling og strategiutvikling blir tema, med utgangspunkt i utkast til tilstandsrapport for Det er ønskelig at rektorgruppa, representanter for foresatte og tillitsvalgte er representert på dialogmøtet. Rådmannen har jevnlig dialog med rektorene; i rektormøter, på temamøter, på skolebesøk og i individuelle møter med rektorene. Disse møtene og samtalene er et sentralt grunnlag for rådmannens analyse og kvalitetsvurdering. Samtalene har også funksjon som styringsdialog med kvalitetsutvikling i fokus. Når det er behov for det, legger rådmannen et oppfølgingsløp med den aktuelle rektor eller med rektorkollegiet i sin helhet. Vurderingssamtalene under skolebesøkene gjennomføres i hovedsak med følgende hoveddeler: Status læringsmiljø og psykososialt miljø Status for arbeidsmiljø og nærvær Skolens resultater styrker og utfordringer sett i lys av skolens utviklingsområder og rektorgruppas arbeid. Aktuelt fokusområde Samarbeid med foresatte/heimen, andre enheter, eksterne 10

44 Tilstandsrapporten skal som et minimum omhandle de nasjonalt fastsatte fokusområdene læringsmiljø (dvs. elevundersøkelsen), læringsresultater og gjennomføring av videregående opplæring. Inderøy kommune har i tillegg valgt å legge inn fokusområder for kommende skoleår med bakgrunn i tilstand som er presentert. I rapporten presenteres data fra Framsikt (KOSTRA-tall), GSI (grunnskolens informasjonssystem) og Skoleporten. OPPFØLGING AV TILSTANDSRAPPORT Oppfølging Som skoleeier har kommunestyret ansvar for at kravene i Opplæringsloven og dens forskrifter blir oppfylt. Et av kravene er en årlig rapportering om tilstanden i grunnskoleopplæringen. I Inderøy kommune skal status for måloppnåelse i forhold til kvalitetsplanens satsingsområder, samt andre mål som gjelder for skolens virksomhet, synliggjøres. Rådmannen legger fram rapporten i det første kommunestyremøte på høsten. Økonomi Gjennomføring av satsinger forutsetter budsjettmessige bevilgninger som samsvarer med skoleeiers forventninger til kvalitet i skolen. Evaluering Kvalitetsplan for grunnskolen evalueres årlig og vil revideres i sin helhet i Inderøy kommune har de to siste årene deltatt i Oppvekstprogrammet sin skolering; Den gode barnehagemyndighet og skoleeier i Nord-Trøndelag og samarbeidsprosjektet mellom KS og fylkesmannen; Den gode skoleleder. Disse skoleringene har gitt skoleeier og rektor ytterligere kunnskap om skolebasert vurdering. I arbeidet med å forbedre kvalitet i grunnskolen og i vårt arbeid med strategiutvikling, er det naturlig å kjøre prosesser i tråd med de krav som stilles i opplæringsloven til dette. Vi skal i 2016 starte på et arbeid for å få på plass en ny kvalitetsplan for grunnskolen Arbeidet må sees i sammenheng med kommende vedtak vedrørende framtidig skolestruktur. 11

45 2. Nøkkeltall OVERSIKT OVER ELEVTALL OG ÅRSVERK Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. 2012/ / / /2016 Elevtall Årsverk for 92,8 87,3 83,5 86,2 undervisningspersonalet Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 98,9 98,5 99,2 99,9 Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet. Tall oppdatert etter info i GSI. Skoleeiers vurdering Elevtallsutviklingen viser historisk en nedgang på ca. 50 elever i grunnskolen fra 2005 til 2015, jf. tall fra GSI. Tabellen over viser at elevtallet i grunnskolen de siste fem årene har variert noe; fra 900 ± 8 i perioden 2012 til 2015 og et elevtall på 888 i 2015/16. Andel årsverk i skolen er redusert noe jf. elevtallsnedgangen med unntak av skoleåret der man har hatt en liten økning. Det skyldes flere forhold. Etter ettersyn fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag vinteren 2016, har skoleeier og enhetsleder i Mosvik hatt tett dialog for å ivareta krav i opplæringsloven om pedagogtetthet (sammenslåtte klasser). Det førte til en liten økning i ressurs i Barneskolene har i 2016 i tillegg fått tilført ekstra ressurser etter vedtak i kommunestyret i desember Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning, har økt. Dette er positivt og vil ha betydning for elevenes faglige utbytte. 12

46 STATISTIKK FRA FRAMSIKT ANALYSE Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter Gruppert per år Inderøy 28,0 % 27,2 % 26,7 % 25,9 % Landet uten Oslo 24,9 % 24,2 % 24,0 % 24,1 % Nord-Trøndelag 26,3 % 25,3 % 25,3 % 25,0 % Kostragruppe 11 25,2 % 24,5 % 24,4 % 24,2 % Indikatoren viser kommunens netto driftsutgifter til grunnskolesektor i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering av denne sektoren (bruken av ubundne midler) i forhold til andre sektorer. Skoleeiers vurdering Det bør være samsvar mellom hva vi legger inn av ressurser og hva vi får igjen i kraft av godt læringsutbytte. Det er et mål å drive Inderøyskolen kostnadseffektivt. Framstillingen viser at Inderøy kommune har redusert driftsutgiftene til grunnskole noe siste år. Kommunen bruker fortsatt en noe større andel på grunnskole enn andre kommuner. 13

47 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Gruppert per år Inderøy 11,0 % 10,8 % 8,7 % 9,0 % Landet uten Oslo 8,6 % 8,4 % 8,1 % 7,9 % Nord-Trøndelag 10,8 % 10,9 % 9,7 % 9,1 % Kostragruppe 11 10,0 % 9,2 % 8,4 % 8,2 % Indikatoren viser andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning. Det vil i denne sammenheng si antall elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever i ordinær grunnskole. Viser til framstillingen av GSI tall som ligger i sammendraget. Skoleeiers vurdering Inderøy kommune har fokus på at alle elever har krav på et tilpasset tilbud uten at det nødvendigvis genererer timer til spesialundervisning. Dette er i tråd med Opplæringsloven 5.1: "Alle elever i grunnskolen skal ha tilpasset undervisning." Det betyr at det har vært, og er, et mål for Inderøy kommune å gi alle elever tilpasset opplæring og derigjennom få ned antall elever på spesialundervisning. Virkemidler har blant annet vært tidlig innsats etter kartlegging, individuelle tilpasninger i klasse og gruppe, tett dialog med og veiledning av PPT m.m. I KOSTRA kan vi se at det er på småtrinnet, trinn, vi har minst spesialundervisning. Andel med spesialundervisning øker på mellomtrinnet, 5.-7.trinn, og ungdomsskolen. Det er et mål at tiltak skal settes inn tidligere slik at behovet for spesialundervisning ikke øker utover i skolegangen. Det er mest sannsynlig fortsatt et potensial for å hente ut mer ved å sette inn tiltak tidligere 14

48 3. Kvalitet Kvalitet i opplæringen er svært viktig for den enkelte elev, for klassen/gruppen, men også for foresatte, ansatte og skoleeier. Den gode skole handler altså om danning og utdanning. I den generelle delen av læreplanen for grunnskolen står det følgende: Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp Videre står det: målet for opplæringa er å utvide evnene hos barn, unge og vaksne til erkjenning og oppleving, til innleving, utfalding og deltaking. Skoleeier må ha fokus på kvaliteten i Inderøyskolen og i den sammenheng støtte opp under skolens samfunnsoppdrag, ha i mente at god opplæring handler om å tilføre kunnskaper og bygge ferdigheter, å etablere arenaer som muliggjør sosialisering/godt psykososialt miljø og - ikke minst - man må ha et særlig blikk for de mest sårbare elevene. Dette krever god kvalitet i alle ledd: Strukturkvalitet: De ytre forutsetningene som lovverk, lærernes formelle kompetanse, økonomi, elevgruppas størrelse, lærertetthet, bygninger, utstyr etc. Prosesskvalitet: Omfatter virksomhetens indre aktiviteter og handler om kvaliteten på relasjoner og prosesser i skolen/barnehagen (elevundersøkelsen, medarbeiderundersøkelser, eksterne vurderinger). Resultatkvalitet: Det man ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet det helhetlige læringsutbyttet (nasjonale prøver, grunnskolepoeng, eksamens- og standpunktkarakterer). Struktur- og resultatkvalitet er forholdsvis enkelt å måle, og noen verktøy har man også for å måle prosesskvaliteten. Faktorer som kan være vanskeligere å måle er elevens trivsel/trygghet, elevenes mulighet for å etablere vennskap (retten til en venn), elevenes opplevelse av å få tatt i bruk evnene sine/få utfordringer på forskjellige mestringsarenaer, god ressursutnyttelse m.m. For å få fram det store bildet vedrørende disse faktorene, må man bruke kompetansen og erfaringen hos fagfolk i PPT og helsestasjon/familiesenter, dialogen som PPT og helsestasjonen/familiesenteret har med elevene/skolene - og ansattes tilbakemeldinger. 15

49 STATISTIKK FRA FRAMSIKT ANALYSE Kvalitet - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Gruppert per år Indikator: Her telles elever som var registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole, etter bostedskommune ved avsluttet grunnskole. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal ungdommene videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Skoleeiers vurdering Det er et mål at elever i Inderøy skal være motiverte til å gjennomføre videregående skole. For å legge et godt grunnlag for høy grad av gjennomføring i videregående skole, må vi jobbe godt i grunnskolen slik at elevene gjennomfører ungdomsskolen med et godt faglig resultat/høy skår med hensyn til grunnskolepoeng. For å nå målsettingen må Inderøy kommune ha skoler med høy kvalitet når det gjelder fagkompetanse, utviklingsarbeid og fagsamarbeid, gode psykososiale miljø, gode læringsarenaer i form av høy standard på undervisningsrom, tilpassede spesialrom, godt tilrettelagt uteområde m.m. 16

50 Kvalitet - Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Gruppert per år Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Skoleeiers vurdering Høy fagkompetanse på alle ansatte i skolen er et klart mål for Inderøy kommune. Kommunen har over de siste fire årene, tilbudt lærere videreutdanning gjennom Utdanningsdirektoratet sin satsing Kompetanse for kvalitet. Dette er en satsing rådmannen vil videreføre. Våre rektorer har tatt videreutdanning i ledelse gjennom rektorutdanningen. Kvalitet - Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk Gruppert per år 17

51 Inderøy 12,4 14,7 15,5 18,5 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 Nord-Trøndelag 13,6 14,2 13,9 14,4 Kostragruppe 11 0,0 0,0 0,0 0,0 Indikatoren viser antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk. For Inderøy kommune sin del har andelen assistentårsverk økt hvert år siden 2012, og særlig fra 2014 til Dette skyldes i stor grad behov knyttet til enkeltelever. Skoleeiers vurdering Behovet for mer støtte rundt enkeltelever er voksende. Det synes også å være behov for andre faggrupper enn lærere og assistenter/fagarbeidere i skolen. Dette kan for eksempel være miljøarbeidere og større grad av tilstedeværelse av helsesøster. Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Gruppert per år 18

52 Inderøy 12,0 12,7 13,0 12,6 Landet uten Oslo 13,5 13,5 13,6 13,5 Nord-Trøndelag 12,3 12,3 12,5 12,5 Kostragruppe 11 12,2 12,5 12,3 12,4 Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer. Skolene har en gjennomsnittlig gruppestørrelse på 12,6 elever per lærer, jf. tabell over. Lærertimer her er iberegnet bare ordinær undervisning. Skoleeiers vurdering I 2014 lå Inderøy kommune noe høyere på gruppestørrelse. Dette skyldes i hovedsak omstilling og tiltak satt i verk grunnet krav om omstilling. I 2015 kan vi se at vi har nærmet oss tall for Nord- Trøndelag og KOSTRA-gruppe 11, men vi ligger fortsatt noe høyere. Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Gruppert per år Inderøy 14,2 16,1 17,2 16,9 Landet uten Oslo 14,6 14,3 14,3 14,1 Nord-Trøndelag 13,8 13,4 13,7 14,0 Kostragruppe 11 13,5 13,7 13,4 13,4 19

53 Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer/lærertimer. Skoleeiers vurdering Gruppene/klassene er, som tabellen viser, fortsatt store på ungdomsskolen. Det må være et mål for kommunen å høyne lærertettheten i ungdomsskolen; det vil si å minske størrelsen på undervisningsgruppene i fag. Dette vil være særlig viktig i enkelte fag som krever tettere oppfølging av enkelteleven. Målet er å øke læringsutbytte til elevene. Det vil igjen føre til høyere score på grunnskolepoeng. Kvalitet - Lærertetthet trinn Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Inderøy kommune skoleeier Fordelt på periode Endre / legg til diagram Slett Indikatorveiledning Sist oppdatert: :01. Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet 20

54 Skoleeiers vurdering Mosvik har i lavest lærertetthet med om lag 14 elever per lærer og Røra høyest lærertetthet med 9 elever per lærer. Normalt ville man forvente at den største skolen hadde lavest lærertetthet, men Sakshaug ligger på samme nivå som Utøy og Lyngstad. Dette kan, i følge PwC (rapport skoleutredning vår 2016), tyde på at det ikke er noen direkte sammenheng mellom størrelsen på skolen og lærertettheten. Dette skyldes at de tre minste skolene har fådelt undervisning, slik at flere trinn er samlet i samme klasse/gruppe. Dermed blir ikke gruppene nødvendigvis større ved, for eksempel, Sakshaug skole som har fulldelt skole og en (eller flere) klasser per årstrinn. Vi har mange barneskoler og forholdsvis lavt elevtall på hver skole, noe som uansett medfører forholdsvis høy lærertetthet i snitt. Klasse- og gruppestørrelsen på ungdomsskolen er, som vi har sett, noe høyere i Inderøy enn for kostragruppe 11, Nord-Trøndelag og landet uten Oslo. Det får konsekvenser for lærertettheten. Når det totale rammetimetallet til ordinær undervisning blir mindre på grunn at vi ikke lykkes i større grad med tidlig innsats og god samhandling, dvs. får ned andel spesialundervisning, vil lærertettheten bli lavere (altså antall elever per lærer går opp). For alle elevenes læringsutbytte er det et mål å få endret dette. 4. Resultater; Læringsutbytte RESULTAT NASJONALE PRØVER Kapittelet er bygd om slik at man presenterer resultat fra nasjonale prøver først; alle grafer og tabeller for resultatene i 5.trinn, 8.trinn og 9.trinn. Til slutt i kapittelet kommer skoleeiers vurdering. Det er viktig å være klar over at verdisystemet/målesystemet for nasjonale prøver ble endret fra Det gjelder alle fag og alle trinn. Det betyr at det er vanskelig å sammenligne direkte resultat fra før 2014 og etter Om nasjonale prøver Lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold 21

55 Regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen under viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 22

56 Nasjonale prøver 5.trinn Lesing 23

57 Nasjonale prøver 5.trinn Regning Høsten 2015 er 38,6 % av elevene nivå 1 i regning. Dette er et høyere tall enn året før, og andelen elever på laveste mestringsnivå er alt for høyt. Nasjonale prøver 5.trinn Engelsk Høsten 2015 ligger 50 % av elevene på mestringsnivå 1. Dette er svært urovekkende og en klar økning fra året før. 24

58 Skoleeiers vurdering samlet sett for 5.trinn: Svært mange elever ligger på mestringsnivå 1 i alle tre fag og et økende antall sammenlignet med høsten Det er også færre elever på mestringsnivå 3 i alle tre fag. Dette er urovekkende og krever særlig innsats opp mot dette årskullet. Resultatene varierer noe fra år til år på skolene, men det er noen skoler som har hatt utfordringer resultatmessig over en 3-5-års periode. Det kan være flere årsaker til dette. Utfordringer hva gjelder fagkompetansen på noen skoler er nevnt også tidligere. Leseopplæringen vil være sentral. Det er også sannsynlig at læringstrykket har vært for lavt. Læringstrykk er beskrevet som følger: Læringstrykket handler om de samla forventningene til elevenes skoleprestasjoner. Men begrepet rommer også foreldrenes støtte og respekt for skolen, samt lærernes forståelse av læreplanen og om de klarer å bruke planene i praksis. (Kilde: UiO (2013), Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Vi konstaterer at resultatene er lavere enn våre målsettinger. Generelt sett: Svakere resultat enn nasjonalt og NT. Vi har ikke nådd målsettingene om å ligge på nasjonalt snitt eller bedre. Nasjonale prøver 8.trinn 25

59 Nasjonale prøver 8.trinn Engelsk En nedgang siden 2014: 47 (50 i 2014) og lavere resultat enn N-Tr og nasjonalt. Færre elever skårer på nivå 4 og 5; flere elever skårer på nivå 1 og 2. Nasjonale prøver 8.trinn Lesing En nedgang siden 2014: 46 (48 i 2014) og lavere resultat enn N-Tr og nasjonalt. Færre elever skårer på nivå 4 og 5; flere elever skårer på nivå 1 og 2. 26

60 Nasjonale prøver 8.trinn Regning Samlet sett for 8.trinn: En stor andel elever ligger på mestringsnivå 1 og 2 i alle tre fag; 41,7 %, 42,9 % og 35, 1 % i hhv. engelsk, lesing og regning. Dette er et økende antall sammenlignet med høsten Det er også færre elever på mestringsnivå 4 og 5 i alle tre fag. Et fall i prestasjoner sammenlignet med forrige kull Dette er urovekkende og må følges opp nøye. Rektor ved den respektive barneskole kan følge elevenes resultater over i ungdomsskolen. 27

61 Nasjonale prøver 9.trinn Lesing Skoleeiers vurdering Regning 28

62 Samlet sett for 9.trinn: Det er gode resultat på nasjonale prøver på 9.trinn skoleåret Resultat i lesing er bedre enn tall fra nasjonalt og Nord-Trøndelag. Det samme gjelder for resultat i regning RESULTAT EKSAMEN OG STANDPUNKT Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt Resultat presenteres først; med et diagram hentet fra Skoleporten mal tilstandsrapporten. Til slutt i kapittelet kommer skoleeiers vurder Matematikk År Matematikk 29

63 6 Engelsk Engelsk 1 0 År Norsk hovedmål År Norsk hovedmål Norsk sidemål År Norsk sidemål 30

64 Skoleeiers vurdering Eksamen Eksamensresultatene for våren 2016: I matematikk ligger vi på 3,7. Snittet er for oss bedre enn landet. I Norsk hovedmål ligger vi på 3,2 og i Engelsk på 3,1. I begge disse fagene ligger vi under landsgjennomsnittet. I Norsk sidemål ligger vi også på 3,2, her er vi bedre enn landsgjennomsnittet. Standpunktkarakterer vil være klar ca. 30 august RESULTAT GRUNNSKOLEPOENG Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. 31

65 Skoleeiers vurdering Inderøy kommune har høyere score på grunnskolepoeng i 2015 enn i Antall grunnskolepoeng har variert noe de siste fire år. Tidligere år har Inderøy kommune jevnt ligget over landsgjennomsnittet. Inderøy ung.skole ,3 41,3 40,7 38,9 39,1 40,8 Vil være kjent 30.august Nord-Tr. 39,4 39,7 39,4 39,4 39,5 40,2 Nasjonalt 39,9 39,9 39,0 40,0 40,3 40,7 Det har vært et mål for oss å forbedre resultatet på dette området, da vi over en to-årsperiode hadde noe lavere score. For 2016 har vi ennå ikke fått grunnskolepoeng. RESULTAT ELEVUNDERSØKELSEN 10. trinn - Geografisk Indikator og nøkkeltall Inderøy kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Nord- Trøndelag fylke Nasjonalt Trivsel 4,4 4,1 4,1 4,2 Støtte fra lærerne 4,2 4,0 3,9 4,0 Støtte hjemmefra 4,1 3,9 3,9 4,0 Faglig utfordring 4,3 4,2 4,2 4,2 Vurdering for læring 3,1 3,3 3,1 3,3 Læringskultur 4,3 3,8 3,8 3,8 Mestring 4,0 3,9 3,9 4,0 Motivasjon 3,6 3,5 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,1 3,2 3,2 3,2 Felles regler 4,2 3,9 3,8 3,9 Mobbing på skolen 1,1 1,2 1,2 1,2 Utdanning og yrkesveiledning 3,8 3,8 3,8 3,8 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 4,2 4,8 4,2 32

66 Inderøy kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, , Trinn 10, Begge kjønn Skoleeiers vurdering Inderøy kommune scorer bra på elevunder 10. trinn. På trivsel scorer vi høyere enn de vi sammenligner oss med, nasjonalt, hele Nord Trøndelag og kommunegruppe 11. På Vurdering for læring scorer vi litt lavere enn nasjonalt og sammenlignet med kommunegruppe 11, vi scorer likt med Nord Trøndelag. Det interessante er at vi scorer høyest av de vi sammenligner oss med på Læringskultur. Elevundersøkelsen på 7.trinn 33

67 Skoleeier vurdering Elevundersøkelsen for 7.trinn er også positiv for Inderøy kommune. Vi ligger likt med de vi sammenligner oss med på Vurdering for Læring, Nord Trøndelag, Nasjonalt og kommunegruppe 11. På 7. trinn scorer vi godt på Læringskultur og er bedre enn de vi sammenligner oss med. Den samme nullvisjon mot mobbing jobbes det med i hele grunnskolen i Inderøy. Et tall på 1,1 er nok sannferdig i forhold til opplevd mobbing og de saker vi kjenner til rører seg. 5. Fokusområder Inderøyskolen har flere satsingsområder per dato, og har hatt det over de siste 3-4 årene. Det er en bevissthet, i rektorgruppen og ute på skolene, knyttet til at man ikke skal ha for mange satsinger og at man må holde fast på satsingene over år. Vi må ha ro i skolen til å jobbe med de riktige og viktige sakene. Skolesektoren har per følgende satsinger: Gjennomgående god ledelse av og i skolen Arbeid med nærvær Relasjonskompetanse på alle nivå Leseopplæring/SOL. SOL er en metode for systematisk observasjon for leseopplæring. Fra spesialpedagogisk tilbud til tilpasset opplæring Bruk av digitale verktøy (FEIDE pålogging, VOKAL, innføring av office 365, innføring av skooler basic) Noen av satsingene gjelder også andre enheter i kommunen; så som oppbygging av relasjonskompetansen, øke nærværet og god ledelse. 6. Veien videre arbeid - Planarbeid. Inderøy kommune vil i 2017 få på plass en ny kvalitetsplan for grunnskolen i Inderøy. Denne vil ta utgangspunkt i tilstandsrapporten for skoleåret Samarbeid politikk og foreldre. Inderøy kommune har en ambisjon om å etablere en arena for dialog mellom politikk, administrasjon, elever, foreldre og tillittvalgte. Dette dialogmøte skal dane grunnlag for satsingsområder og utviklingsarbeid som styrker kvaliteten i Inderøyskolen. 34

68 Arkivsak. Nr.: 2016/967-2 Saksbehandler: Heidi Henriksen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 62/ Formannskapet 90/ Kommunestyret Prøveprosjekt skolemåltid Rådmannens forslag til vedtak - Inderøy kommunestyre tar rådmannens orientering om eventuell innføring av skolemat til orientering - I forbindelse med budsjettarbeidet for 2017, bes rådmannen om å vurdere mulighetsrommet for innføring av skolemat Bakgrunn Ved budsjettbehandling 2016 kom det fram et ønske fra politikerne om å utrede muligheten for et skolemåltid i Inderøyskolen. Inderøy kommune har et sterkt fokus på folkehelse der fysisk aktivitet og sunt kosthold er satsingsområder. Skolemåltid er et tiltak som kan bidra til å styrke folkehelsen. Helsedirektoratet har gitt ut en nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Denne nasjonale retningslinjen gjelder barneskole og SFO. Retningslinjene fra Helsedirektoratet påpeker at for mange elever utgjør skolemåltidet en vesentlig del av deres daglige inntak av mat og drikke, enten maten er medbrakt eller blir servert. Mat og måltider i skolen har derfor stor betydning for elevenes kosthold og matvaner, og dermed helse. Velorganiserte måltider og gode måltidsopplevelser betyr mye for trivsel og kan bidra til et godt læringsmiljø.

69 Et skolemåltid er et bidrag til å utjevne/redusere sosiale forskjeller i levevaner både i skolen og i nærmiljøet. For å oppnå dette oppfordrer derfor Helsedirektoratet til at det legges til rette for økt samarbeid som stimulerer til sunne og gode skolemåltider. Inderøy kommune ser her for seg et samarbeid med det lokale næringsliv. Bidrag fra aktører i den Gyldne omvei kan være mulig, samt med butikker som Rema, Coop Sandvollan og Coop Sakshaug. Dette i kraft av leveranser, tjenester som bidrar til å muliggjøre et tilbud om et skolemåltid. I juni la Helsedirektoratet ut 10 millioner kroner som kommunene kunne søke på for å kjøre et pilotprosjekt på skolemåltid skoleåret 2016/17. Inderøy kommune har søkt Helsedirektoratet om et tilskudd på kr for innføring av skolemåltid. AKSET har også søkt Helsedirektoratet om tilskudd. Det foreligger ennå ikke et svarbrev fra direktoratet. Dersom det skulle tilfalle Inderøy kommune og/eller AKSET midler, vil vi sammen se på mulighetene dette gir for samarbeid og samhandling for å tilby et skolemåltid. Inderøy ungdomsskole og Sakshaug skole har tilgang til kantina på AKSET. Her kan elevene kjøpe mat om de ønsker. Kantina har fokus på gode matvaner og tilbyr sunne og næringsrike produkter. De andre skolene i Inderøy har ingen tilgang på kjøp av mat i umiddelbar tilknytning til skolen. Mosvik skole hadde i perioden tilbud om varm mat i skolen. Mosvik skole startet med mat med bakgrunn i at de fikk midler fra Fylkesmann. Ved oppstart av mattilbud var det to dager pr. uke, men etter hvert ble det en dag i uken. Det ble også etter et år egenfinansiering på tilbudet. Det ble betalt kr: 30,- pr måltid for et barn. Mosvik skole og Mosvik sykehjem inngikk et samarbeid hvor sykehjemmet leverte varm mat. Menyen ble bestemt av elevrådet i samråd med rektor og personalet på sykehjemmet. Rent praktisk bød ordningen på noen utfordringer ressursmessig og på tid. Det skulle dekkes til bord sett og ryddes bort etter bord sett. Rektor framhever at det i forberedelsene og i selve måltid situasjonen og oppryddingen lå mye læring både sosialt og praktisk. Inderøy kommune har erfaringer med måltid i barnehagen, og disse erfaringene kan vi nyttiggjøre i planlegging av en eventuell innføring av skolemåltid. Flere barnehager i Inderøy tilbyr måltid, og det er først og fremst tørrmat. Innkjøp og forberedelser gjøres i barnehagen, og de har ingen ekstra ressurs for å tilby dette. De barnehagene som har valgt å ha smøremåltid hver dag og de som tilbyr det en til to ganger i uka, legger stor vekt på det pedagogiske opplegget rundt måltidet. Foreldrene betaler kr. 250 for måltid i barnehagen ved fulltidsplass. Det inkluderer også melk og frukt. For de 400 elevene som ikke tilhører AKSET (her har man tatt høyde for at AKSET har et eget tilbud på skolemåltid), kan det være mulig å tilby et varmt måltid en gang i uken innenfor rammen av kr Organiseringen av dette måltidet vil kunne foregå på det viset at sentralkjøkkenet for Bistand og omsorg tilbereder maten, og det kan utredes om utkjøring av mat kan ivaretas av det nyetablerte etablissementet ved gamle Sakshaug skole. Her kan evt. brukere av huset bidra med utkjøring av mat. Det er også mulig å se for seg at Flyndra kan ta utkjøring, men her må vi ta høyde for kostnad. Det samme om kantina på AKSET skal ivareta utkjøring. Det er kvalitetssikret at alle skoler ligger innenfor den radius "vakuumpakket" mat kan fraktes før den spises. Inderøy kommune har vært i kontakt med det lokale næringsliv for å se på muligheten for å etablere et samarbeid om levering av råvarer og eventuelt bistå i tilbereding av mat. Coop på Sandvollan har respondert positivt med å si at de kan bidra med gratis levering av "gårbakte" brød som ikke er solgt. Jægtvolden hotell har gitt tilbakemelding på at de ikke har mye "left overs", men er positiv til et samarbeid og ser for seg en nærmere dialog med kommunen for å kunne bidra. Sett under ett var det ikke massiv respons på henvendelsen hvilket er et signal til kommunen om at vi må regne med selvkost. Det finnes flere kommuner som tilbyr skolemåltid, og vi har vært i kontakt med Snåsa kommune og Meråker kommune.

70 Snåsa kommune har tilbudt skolemåltid til alle elever og ansatte siden Starten på deres tilbud var med utgangspunkt i et prosjekt finansiert av Gjensidigestiftelsen - og fylkeskommunen før dette. I dag er skolemåltidet for elevene ved Snåsa skole finansiert av foreldre. De betaler kr. 185 pr. måned (kr. 250 for måltid med melk). Snåsa kommune finansierer kokk i ca. 70 % stilling. (Stipulert til ca. kr ) Skolen har to faste brødmåltider pr. uke, ett suppemåltid, en dag med salat og en dag med variabel mat (fisk, taco etc.). Skoleledelsen i Snåsa sier at skolemåltidet er en stor suksess hos dem. Måltidet er sunt, og det er viktig sosialt for deres elever. Snåsa kommune har èn skole for alle sine elever, det vil si en 1-10-skole. Meråker kommune har også bare en kommunal skole. Ved Meråker skole er det 260 folkeregistrerte elever i Meråker søkte i 2012 om prosjektstøtte hos Fylkesmannen for å få bygd ei kantine. De fikk kr i støtte. Ved hjelp av pengene fra fylkesmannen og egne midler, fikk de bygd ei kantine som er godkjent av helsetilsynet. I Meråker organiserte de tilbudet først ved at ungdomsskoleelevene fikk tilbud om lunsj flere dager i uka, samt at det ble kjøpt inn sunn mat og frukt og grønnsaker. Det ble satt av en stillingsressurs på 20 % (stipulert til ca. kr ) for å koordinere det hele. I tillegg fikk fagarbeidere/assistenter tilbud om arbeidspraksis i sine arbeidsuker. Vår 2014 var det innstramminger på budsjett i Meråker kommune, og gratis skolemåltid ble da ikke gjennomført. Høst 2014 fattet politikerne i Meråker et vedtak på å bevilge kr til gratis skolemåltid. Dette gjennomføres nå med hjelp av Frivillighetssentralen og pensjonister som stiller opp uten betaling. (30 pensjonister meldte seg.) Deres lokale aktør Coop Meråker bidrar med brød og mat som ellers skal kastes. Grønnsaker og ferskvarer kjøper skolen inn. Det blir tilbudt gratis frokost før skoletid, samt at det det er mulig å smøre seg matpakke til lunsj hver dag. Skoleeier og skoleledelse sier at elevene og de frivillige er "storfornøyde" med tilbudet, og de aller fleste av deres elever benytter seg av tilbudet. Rektorene i Inderøyskolen er bedt om å komme med innspill til utredning av skolemåltid. Da vi ba om innspill holdt vi i utgangspunktet AKSET utenfor - dette med tanke på at de har kantine og på selvstendig grunnlag har søkt om midler til innføring av skolemåltid i form av grøt til frokost. Det er mulig å se for seg et samarbeid og samhandling om skolemåltidet for hele Inderøyskolen med AKSET. AKSET Kultur og skolesenter skal være en bidragsyter til alle barn og unge i Inderøy, mulighetene for å lage mat på kantina ved AKSET, å distribuere til de andre skolene i Inderøy kan være en god omdømmesak for hele kommunen, samt at tilhørighet til institusjonen kan forsterkes med at elevene faktisk får noe konkret i form av et skolemåltid. Innspillene fra rektorene ved våre øvrige fem barneskoler, varierte en del. Dette er naturlig da fasilitetene er noe forskjellig. Ingen av skolene er tilrettelagt for kantinedrift, men kjøkkenmuligheter har de fleste. Allikevel er det slik at for å kunne tilby skolemåltid som lages ved skolen, innbefatter det at man på samtlige skoler må gjøre utbedringer på kjøkken for å få godkjenning av Helsetilsynet. Sandvollan skole ved rektor antyder en kostnad på kr til Den største utfordringen på skolene vil allikevel være ressurs til forberedelse av måltid og opprydding etterpå. Det er mulig å se for seg bruk av lærer og elever, men det er klare signaler fra rektorgruppen på at ressursene på skolen ikke tilsier at det skal brukes mye tid på tilbereding og annet praktisk arbeid for å organisere et skolemåltid hver dag. Her henvises til satsingsområder som er beskrevet i Kvalitetsplan for grunnskolen Vurdering Inderøy kommune bør legge til grunn de rettigheter Opplæringsloven gir alle elever i norsk skole. Opplæringsloven Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring

71 " Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa." Inderøy kommune tolker det slik at dersom vi skal tilby et skolemåltid, må vi ta høyde for et gratis tilbud til elvene. Dette må i så fall innarbeides i budsjettet for 2017 eventuelt Vi registrerer at flere kommuner praktiserer foreldrebetaling og vi har derfor vært i kontakt med KS Nord Trøndelag for å få deres synspunkt på et tilbud som innebærer foreldrebetaling, her fikk vi følgende svar; "Noen skoler tilbyr det, og slik KS forstår det, er det ikke noe som tilsier at man ikke kan gjøre det." Her et par eksempler: Det faktum at både Inderøy kommune og AKSET hver for seg har søkt Helsedirektoratet om et tilskudd til utprøving av skolemåltid, kan gi oss muligheter hver for oss og/eller sammen. Det tilbudet som vil ha lavest kostand er servering av grøt som skolefrokost til alle elever. En porsjonspris på kr. 7, vil utgjøre kr pr elev pr uke.( Ved foreldrebetaling kr. 150 pr måned.) Et tilbud til alle elevene (887) i 5 måneder, vil da utgjøre en kostnad på kr Om AKSET holdes utenfor og organiserer eget skolemåltid, vil tilbudet for 400 elever utgjøre kr I tillegg må det påregnes en personalkostnad tilsvarende ca. 20 % stilling ved Sentralkjøkkenet - eller levert av kantina på AKSET, hvilket også vil utløse ca 20 % stilling. Utkjøring regnes som egenfinansiering, prisen på utkjøring vil variere i forhold til antall skoler, kjørelengde og antall dager i uken. Dette må utredes nærmere og tas inn i budsjettarbeidet dersom man velger å følge opp et tilbud om skolemåltid. Maten vil bli brakt til skolen ferdig til servering, og opprydding består av å kvitte seg med emballasje. Det er viktig å presisere betydningen av trivsel rundt måltidet, slik at noe forberedelse må ligge hos skolen slik at selve måltidet gjennomføres velorganisert og på en god måte for alle elever. Dette tilbudet vil bidra til å utjevne/redusere sosiale forskjeller, gi alle elever en god start på dagen, og det bidrar til å få gode vaner tidlig i tråd med Folkehelseplanen. Sentralkjøkkenet og/eller kantina på AKSET, har kapasitet til å lage grøt til frokost. En synergi av et felles tilbud for hele Inderøyskolen hvor AKSET er involvert, vil sannsynligvis bidra til godt omdømme og sterkere tilhørighet til vårt nye kultur- og skolesenter AKSET, korn og grøt har en sammenheng og derigjennom også en symbolsk verdi. Konklusjon

72 Inderøy kommune kan som et prøveprosjekt fra skolestart 1. januar 2017 til skoleslutt vår 2018 tilby Skolemåltid med grøt til frokost til alle elever i Inderøyskolen. Tilbudet evalueres i juni 2018.

73 Arkivsak. Nr.: 2016/563-5 Saksbehandler: Kåre Bjerkan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 63/ Formannskapet 86/ Lydinstalasjonen Flyndre - avtale Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune godkjenner vedlagte forslag til avtale for drift og vedlikehold av lydinstallasjon Flyndre. Vedlegg 1 Avtale for drift og vedlikehold av lydinstallasjon Flyndre Bakgrunn Kommunestyret behandlet sak om videre drift av lydinstallasjonen Flyndre i møte sak 44/2016 og fattet følgende vedtak: Inderøy kommune ønsker å videreføre driften av lydinstallasjonen Flyndre. Inderøy kommune vil bidra med inntil kr til etablering og med inntil kr til årlig drift i inntil 10 år. Det søkes fylkeskommunen om medfinansiering av investeringskostnader. Nødvendige budsjettendringer innarbeides i budsjettrevisjon. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med Øyvind Brandtsegg. Rådmannen hadde møte med Øyvind Brandtsegg 8. juli og med bakgrunn i dette legges avtale om drift og vedlikehold frem. Vurdering Det er avklart at byrået "Mesen" ikke er aktuell for videre drift av hjemmeside. En ny side må etableres og Brandtsegg vil være ansvarlig for drift. Årlig driftskostnader vil være minimum kr inkludert drift av hjemmeside.

74 Konklusjon Se innstilling

75 Avtale for drift og vedlikehold av lydinstallasjon Flyndre 1. Avtalen inngås mellom Inderøy kommune (oppdragsgiver) og Øyvind Brandtsegg D(driftsansvarlig) 2. Avtalen gjelder for perioden Driftsansvarlig sikrer at Flyndres lydinstallasjon til én hver tid er i drift og at Flyndres nettside til én hver tid er i drift og oppdatert. Dette vil si at driftsansvarlig har ansvar for: a. Finansiering og utskiftning av nødvendig hardvare b. Kontinuerlig oppfølging og tilsyn av lydinstallasjonen c. Drift og vedlikehold av nettabonnement knyttet til lydinstallasjonen d. Drift av IT-tjenester ved NTNU e. Etablering, utvikling, drift og vedlikehold av Flyndres nettside 4. Oppdragsgiver betaler et drifts- og vedlikeholdstilskudd på kr /år. Beløpet utbetales årlig til driftsansvarlig. I oppstartsåret 2016 utbetales 4/12. deler av tilskuddsbeløpet. 5. Avtalen inngås under forutsetning av politisk godkjenning Inderøy den Inderøy kommune Vedlikeholdsansvarlig

76 Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Kåre Bjerkan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 64/ Formannskapet 92/ Kommunestyret Søknad om forskuttering og tilskudd til Prestlia - Inderøy IL Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune bidrar med et tilskudd til Inderøy Idrettslag på kr til realisering av snøproduksjonsanlegg og terrengbearbeiding i Prestlia. Tilskuddet dekkes gjennom avsatt bundne driftsfond til "Folkehelse kultur". Inderøy kommune bidrar med et midlertidig lån på kr til forskottering av spillemidler, momskompensasjon og gaver med utbetaling i Dersom Inderøy Idrettslag ikke oppnår mva-kompensasjon på kr er Inderøy kommune innstilt på å kompensere inntil 20 % av inntektsbortfall ved økt tilskudd. Øvre ramme for kommunens tilskudd er da satt til kr Vedlegg 1 Søknad Inderøy kommune 2 Vedlegg til sak 2012/3772 Prestlia alpinbakke - Utviklingsplan og kostnadsoverslag 3 Referat fra Ungdomsrådet - Uttalelse vedr. planer for Prestlia 4 Prestlia - støtteskriv Bakgrunn Inderøy IL, Alpingruppa har i vinter jobbet med en utviklingsplan for Prestlia(vedlagt) og har skissert fem utviklingstrinn. De viktigste tiltakene er snøproduksjonsanlegg og terrengbearbeiding, og det er disse to tiltakene idrettslaget søker om støtte til. Planene er revidert fra forrige søknad(sak februar 2016) og budsjettet er justert noe ned samtidig som det

77 er lagt opp til en endret finansiering. Dette er gjort i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Idrettslaget har et mål om å få realisert snøproduksjonsanlegget og deler av terrengbearbeding førstkommende vinter, og har derfor jobbet med privat finansiering slik som kronerulling, gaver og sponsormidler. Kostnadsoverslag for hele prosjektet er kalkulert til kr inkludert mva og er pr dato forutsatt finansiert slik i kr: Egenkapital Kommunal støtte (forskuttering mva-komp) Lån Dugnad/Gaver Spillemidler SUM Fullstendig kostnadsoverslag, finansieringsplan og driftsbudsjett er en del av vedlagte utviklingsplan. Prosjektet har et kontantbehov på kr for å kunne starte opp. Spillemidlene utgjør kr og eventuell full momskompensasjon kr vil kunne finansiere kr av dette. For å realisere prosjektet søker Idrettslaget kommunen om; - forskuttering av spillemidler og moms på til sammen kr tilskudd på inntil kr Idrettslaget ønsker å realisere prosjektet før vinteren og understreker at på grunn av lang bestillingstid på utstyret er det avgjørende at saken behandles i kommunen i september. Idrettslaget har søkt og fått positive signaler om gaver fra Inderøy sanitetslag, FAU Sakshaug barneskole, Trønderfukt, Lions Club Inderøy, Gjensidigestiftelsen, og Sparebankstiftelsen. Bidrag fra disse organisasjonene og Inderøy kommune vil redusere lånebehovet som er satt opp i finansieringsplanen. Idrettslaget søkte tidligere i år om tilskudd til dette prosjektet og saken ble behandlet i kommunestyret 29. februar 2016 og følgende vedtak ble fattet: Inderøy kommune kan ikke imøtekomme søknad fra Inderøy idrettslag alpingruppa. Prosjektet vurderes i forbindelse med neste revisjon av Temaplan idrett handlingsplan, budsjett og økonomiplan. Etter behandlingen i februar 16 har Inderøy IL alpint utarbeidet en egen plan: "Utviklingsplan for Prestlia Ski- og akebakke ". I Hovedutvalg Folk sin siste behandling av kommunens handlingsprogram for Idrett og fysisk aktivitet ble anlegget prioritert som nr 26. Vurdering Alpinanlegget i Prestlia har en lang historie og er et flott skole- og nærmiljøanlegg. I kommunens plan for idrett og fysisk aktivitet står følgende; Alpinanlegget i Prestlia er et flott aktivitetsanlegg. Anlegget er avhengig av vinterklima. Det er laget planer for utvikling av anlegget med nytt skitrekk og snøproduksjonsutstyr. Flere aktiviteter kan knyttes til anlegget som for eksempel hopp. Utviklingsplanen som er utarbeidet for Prestlia er forbilledlig og presenterer status og muligheter på en god måte samtidig som den gir en god argumentasjon og begrunnelse for utvikling av bakken. Rådmannen vil berømme alpingruppa for det arbeidet som er gjort i forhold til planlegging og nettverksarbeid med samarbeidspartnere siden saken ble behandlet i februar.

78 Slik prosjektet presenteres er det mange gode grunner for at anlegget skal realiseres nå selv om det ikke er et prioritert anlegg i anleggsplanen. Rådmannen vil særlig legge vekt på at det er et anlegg i tilknytning til AKSET med flere skoler som har behov for å styrke uteområdene. Anlegget når ulike grupper av ungdom og er svært viktig i et folkehelseperspektiv. Det er for tiden stort engasjement på idrettsanleggsida i kommunen. Flere idrettsanlegg under planlegging og gjennomføring som krever kommunal medvirkning(tilskudd, lån, garanti og mellomfinansiering av spillemidler) for realisering. Kommunens anstrengte økonomi gjør det vanskelig å kunne gi tilskudd. Rådmannen mener anlegget er viktig å realisere nå gjennom bruk av midler avsatt på bundne driftsfond til "Folkehelse kultur". Konklusjon Se vedtak. Rådmannen imøtekommer søknaden delvis. Tilskuddet er kr mindre enn omsøkt samtidig som midlertidig lån økes tilsvarende.

79 Inderøy il alpint v/jorunn By 7670 Inderøy Inderøy kommune v/rådmannen 7670 Inderøy UTVIKLINGSPLAN FOR PRESTLIA SØKNAD Vi viser til møte 1. juli og tidligere korrespondanse om utvikling av Prestlia. Alpingruppa har i vinter jobbet med en utviklingsplan for Prestlia og har skissert fem utviklingstrinn. De viktigste tiltakene er snøproduksjonsanlegg og terrengbearbeiding, og det er disse to tiltakene denne søknaden omfatter. Det vi si at vi har revidert planene fra forrige søknad og at budsjettet er justert ned. Dette er gjort i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Vi har et mål om å få realisert snøproduksjon og deler av terrengbearbeding førstkommende vinter, og vi har derfor jobbet med privat finansiering slik som kronerulling, gaver og sponsormidler. Prosjektet har et kontantbehov på kr for å kunne starte opp. Spillemidlene utgjør kr av dette. Vi har sendt søknader og fått positive signaler om gaver fra Inderøy sanitetslag, FAU Sakshaug barneskole, Trønderfukt, Lions Club Inderøy, Gjensidigestiftelsen, og Sparebankstiftelsen. Vi har en nøktern forventing om støtte fra flere av disse. For å realisere prosjektet har vi behov forskuttering av spillemidler og moms på til sammen kr, og et tilskudd på inntil kr Dette er avgjørende for å realisere prosjektet, og vi håper kommunen ønsker å bidra med dette. Alpingruppa er beredt til å gjennomføre en dugnadsinnsats på kr kroner, og vil dermed bidra til utviklingen av Inderøy som et samfunn med et mangfoldig bo- og fritidstilbud. På grunn av lang bestillingstid på utstyret er det avgjørende at saken behandles i kommunen i september. Ta kontakt med oss hvis det er behov for ytterligere opplysninger. Vi ettersender eventuelle brev fra bidragsytere som kommer i nærmeste framtid.

80 Med vennlig hilsen Jorunn By Hilde Tokle Yri Vedlegg: Utviklingsplan for Prestlia Revidert budsjett og finanseringsplan Brev fra FAU Sakshaug barneskole Kopi: Inderøy il ved styreleder Nord-Trøndelag fylkeskommune

81 vi U TK LI N G S P L AN F O R P R E STLI A S KI - O G AK E B AK K E Inderøy il alpin t Juni 2016

82 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Forord 1 Prestlia på sammendrag 3 Bakgrunn 4 Drift i Prestlia før og no 5 Årets status 7 Inderøy «Jordnært og himmelhøyt» 9 Prestlias bidrag 10 Stedsutvikling attraktivt bo- og feriested 10 Aksets bakgård 10 Lavtersteltilbud lett tilgjengelig og billig 11 En uformell møteplass Ungdomstilbud forebygge utenforskap 11 Rektruttering til skisporten 12 Alpintreninger 12 Utviklingstrinn Snøproduksjonsanlegg 14 2 Bearbeiing av terreng 18 3 Ny heis 18 4 Varmebu 19 5 Hopp og trekk akeområde 19 Budsjett og finansiering 20 Konklusjon 22 Kilder 23 Vedlegg 24

83 FORORD Forord Inderøy il alpint har jobbet med utvikling av Prestlia og presenterer nå en plan for Prestlia i fem trinn. Planen har varighet fra og har som mål å realisere de to første trinnene denne vinteren. Avgjørende for realiseringen er særlig kommunens prioritering av anlegget og forskuttering av midler. En realisering av planen kan ses i sammenheng med utviklingen av det nye oppvekstog kultursenteret. Prestlia vil styrke dette anlegget og kan ses som en del av uteområdene til senteret. I praksis er dette et nærmiljøanlegg som favner langt videre. En utvikling av Prestlia vil også styrke Inderøys attraktivitet som bo- og fritidssamfunn, særlig med tanke på familier med barn og ungdom. Prestlia var stengt i 2013 og 2014 på grunn av manglende snø. Denne sesongen var Prestlia åpen 24 dager. Responsen blant unger og foreldre var stor, og vi hadde en fantastisk skikveld som viste hvilket potensiale Prestlia har som arena for lavterskel vinteraktivitet. Det er også verd å merke seg at 18 av 28 jenter som er med i skikretsens nye jentesatsing, er fra Inderøy. Alpingruppa har i dag en god sammensetting. Medlemmene har kompetanse som utfyller hverandre. Det er kraft i gruppa, særlig på det tekniske og driftsmessige. Gruppa er klar for å realisere dugnadsinnsats til en verdi kr sesongen 2016/17. I innspurten av planarbeidet har Fjørtoftutvalget levert sin rapport om idrettspolitikk i ei ny tid til Kulturdepartementet. Spesielt interessant er vektleggingen av den uorganiserte aktiviteten, stimulering av inaktive til fysisk aktivitet, og et attraktivt og differensiert idrettstilbud til ungdom. Dette gjenspeiler også utvalgets anbefalinger om at disse prioriteringene skal ligge til grunn for bruk av spillemidler: «Sikre idretts- og aktivitetsmangfold, herunder hensynet til mindre idretter, egenorganisert aktivitet, kjønn, alder og universell utforming Stimulere til at idrettsanlegg og områder for fysisk aktivitet i størst mulig grad plasseres ved skoler Stimulere til nytenkning på anleggsområdet som i større grad imøtekommer aktivitetstrender» Side 1

84 FORORD Vi har stor tro på at Prestlia som anlegg er riktig i en idrettspolitikk for framtida. Vi oppfordrer spesielt våre folkevalgte til å prioritere Prestlia, og se en utvikling i den store sammenhengen, med oppvekst og kultur, idrett og folkehelse, og stedsutvikling. Inderøy juni 2016 Jorunn By Inderøy il Alpint Hilde Tokle Yri Inderøy il Alpint Side 2

85 PRESTLIA PÅ SAMMENDRAG Prestlia på sammendrag Inderøy idrettslag har alpinbakken sentralt plassert i kommunesenteret Straumen like ved det nye kultur- og skolesamfunnet AKSET. Plasseringen gir muligheter for mer bruk på dagtid og kveldstid, for organisert aktivitet i regi av skole og idrettslaget, til uorganisert leik og som møteplass for barn og ungdom. Med slalåmski til gratis utlån, blir Prestlia et lavterskeltilbud som forebygger utenforskap og skaper mestring. Derfor har Inderøy il alpint skissert fem utviklingstrinn: Snøproduksjonsanlegg - sesongen 2016/2017 Terrengbearbeiding med terrengløyper, hopp og rails sesongen 2016/2017 Ny heis 2018/2019 Varmebu /2019 To små hopp 2020 Pr i dag har kommunen gitt de to første trinnene idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. En prioritering av Prestlia er riktig i et oppvekst, folkehelse, kultur og idrettslig perspektiv, og kan bidra til å innfri kommunens målsettinger. En utvikling av Prestlia vil: Øke fritidstilbudet og kommunens bostedsattraktivitet. Styrke den nye skolens uteområder for elevene. Det er ikke mange skoler i landet som har en skibakke i bakgården! Gratis heis i skoletida. Skape en utendørs møteplass vinterstid for barn og spesielt ungdom. Være et anlegg som kan brukes til ulike aktiviteter som skileik, trening og aking Være et lavterskeltilbud. Sentralt, lett tilgjengelig og rimelig. En plastikkpose til aking eller lån av slalåmutstyr er nok til å ha det artig i snøen. Være interessant for ungdom som ikke er med på annen idrett eller organisert aktivitet. Sørge for rekruttering til skisporten barns første møte med ake- og skileik. Hvorfor nå: Lite snø de siste årene har ført til at anlegget har vært stengt eller åpent kun i en kort periode. Se det i sammenheng med utvikling av uteområdene rundt AKSET. Aktiv alpingruppe som har kraft til å gjennomføre tiltakene Å vente til 2019 er for lenge for skolen, for ungene og for de som står klar for å legge ned en innsatts på dugnad. Mye igjen for liten kostnad. Side 3

86 B AKG R U N N Bakgrunn Prestlia er en tradisjonsrik nærbakke for alpin - og akeaktiviteter sentralt plassert i kommunesenteret i Inderøy. Prestlia ligger i bakgården til det nye AKSET kultur - og skolesamfunn og sentralidrettsparken. Her har det vært mye aktivitet helt tilbake til tallet. De siste årene har vi hatt kortere sesonger o g flere år uten snø. Det har vært vintermåneder som har vært kalde, men nedbøren har manglet. Det er bakgrunnen for at Inderøy il alpingruppa har val gt å jobbe mot nytt snøproduksjonsanlegg for bakken. Slik bakken er i dag, er den stort sett et tilbud til barn og unge opp til års alderen. Alpingruppa ønsker at bakken skal utvikles slik at den også blir interessant for ungdom i alderen år. Vi presenterer status og framtidsutsiktene i denne utviklingsplanen. Kommunen ga snøproduksjon og bearbeiding av terreng idrettsfunksjonell godkjenning av planen desember Prestlia s unike beliggenhet. Sentral ressurs i stedsutviklinga og bostedsattraktiviteten. Innen en radius på 600 m finnes 750 elever og tre skoler, to barnehager, kulturhus og sentralidrettsplassen. Side 4

87 B AKG R U N N 2 Faksimile Trønderavisa D RI FT I PRESTLI A FØR OG NO Aktiviteten i Prestlia startet på tallet. Fram til ca.1950 var det et aktivt hoppmiljø i nærområdet og bakken ble flittig brukt. Etter et tiår med færre aktive ble bakken rehabilitert på starten av åra. Da kunne inderøyi ngene hoppe opp mot 45m. Side 5

88 BAKGRUNN I 1966 startet Inderøy ungdomsskole, og behovet for en vinterlig «tumleplass» ble etter hvert merkbar. Skolen fikk nye kroppsøvingslærere som brakte med seg nye tanker og idéer. Hva med en alpinbakke i Inderøy? I 1971 (72) gikk to personer til innkjøp av tautrekk drevet av bensinmotor. Inderøy Sparebank bidro med lån ( kr). Trekket ble en realitet. Mange unger trakk til bakken, og det ble etter hvert etablert en alpingruppe i Inderøy idrettslag. Det ble arrangert klubbrenn i Inderøys «Hahnenkam» og etter hvert ble det også deltaking på kretsplan. Klubben fikk mange kretsmestre i både slalåm og storslalåm. På slutten av tallet hadde vi en del snøfattige vintre. Aktiviteten ble laber, og alpingruppa ble nedlagt og lå i dvale i ca. 10 år. I ble det en ny giv for aktiviteten i Prestlia i forbindelse med GAP -prosjektet ved Inderøy ungdomsskole. Det ble søkt om tippemidler og laget en ny trekktrase, reist stolper til lyskastere og montert lys. Stiftelsen Prestlia ble lagt ned og gikk inn i Inderøy idrettslag som ei av særgruppene. Utover 2000-tallet var stor aktivitet i bakken både på dagtid (skolene) og på kveldstid (åpent for alle). Det ble kjøpt inn en snøkanon fra Sverige, vannpumpe ble lånt fra brannvesenet, og vi kunne produsere egen snø. Etter hvert kunne brannvesenet ikke låne ut pumpa av beredskapsmessige grunner, og snøproduksjonen ble avsluttet. Det ble vurdert å anskaffe egen trykkpumpeløsning, men dette ble kostbart og ble ikke prioritert siden snøkanonen var gammel, og hadde dårlig virkningsgrad. Snøkanonen ble derfor solgt. Preslia støttet skistadion med midler slik at det ble kjøpt inn tråkkemaskin. Det ble forsøkt å samarbeide om tråkkemaskina, men transporten av maskina fra Gran på lastebil ble tungvindt og kostbart. Derfor ble det investert i egen tråkkemaskin. Aktiviteten i bakken har vært god når det har vært snø nok. I sesongen 10/11 ble det kjørt i 59 dager. Sesongen 11/12 var det også godt med snø i anlegget. Prestlia rapporterte til NT skikrets om stor aktivitet i bakken og nærområdet (ski og aking). Rapporten baserte seg på rapporter fra skolene og antall elever som var i aktivitet i skoletida. I tillegg baserte rapporten seg på antall solgte billetter. Skolens elever brukte bakken i til sammen ca 6550 timer, og barn/unge på kveld/helg ca timer. Dvs timer totalt. Sesongen 12/13 og 13/14 var det ikke snø nok til drift. Inderøy il alpint har inngått en leieavtale med grunneier på 32 år fra I kommunedelplan for opprådet er alpinbakken regulert til alpint og LNF. Side 6

89 BAKGRUNN ÅRETS STATUS I år åpnet bakken for kjøring i midten av februar og stengte 13. mars. Til sammen ble det 24 kjøredager. I samme perioden arrangerte alpingruppa en skikveld i samarbeid med Grong skisenter. 100 personer deltok på arrangemenet, og hele 70 barn og fire voksne stilte til start i skicrossrennet. Arrangementet er en del av et nyetablert samarbeid mellom Grong skisenter og nærbakkene Braathen i Namsos, Heggesåsen i Steinkjer og Prestlia. Alpingruppa styrer drifta slik at bakken har mest mulig åpningstid når det er snø. Det betyr at alle skolene kan bruke bakken gratis i skoletida. Barnehagene er ofte i bakken for å ake. På kveldstid og i helgene er bakken åpen for alle og du kan kjøpe heiskort for 50 kr pr dag. Tekket kjøres av alpingruppa og foresatte som melder seg til vakter. Det kreves to personer for å kjøre begge trekka. Bakken tråkkes av alpingruppa og gruppa arrangerer dugnader for å rydde traseen og annet nødvendig arbeid. Side 7

90 BAKGRUNN Side 8

91 INDERØY «JORDNÆRT OG HIMMELHØYT» Inderøy «Jordnært og himmelhøyt» Prestlia er et tradisjonsrikt anlegg som det frivillige og det offentlige har investert i over tid. Hvordan kan Prestlia bidra til videre utvikling i kommunen, og hvordan passer utvikling av Prestlia med kommunens planer i dag? Kommunen har planer på flere nivåer og ei satsing på utvikling av Prestlia kan forankres i flere av disse, slik som kulturplanen, kommunedelplan for folkehelse og plan for idrett og fysisk aktivitet. Her nevnes kulturplanen fra 2013 med visjonen «Jordnært og himmelhøyt». Hovedmålet er at Inderøy skal videreutvikle sin posisjon som kulturkommune: Inderøy-kulturen skal være preget av profesjonalitet, god amatørkultur og bredde i idrettsog aktivitetstilbudet Kultur- og fritidstilbudet skal være mangfoldig og inkluderende for både fastboende og tilreisende Plan for idrett og fysisk aktivitet har som mål å gi en oversikt over området og prioritere de viktige tiltakene. Her ses idrett og fysisk aktivitet i sammenheng med både folkehelse, sted- og reisemålsutvikling: Inderøy kommune skal ha som satsingsområde å tilrettelegge for fysisk aktivitet, både som forebyggende helsearbeid, attraktiv fritidsaktivitet og profilering av Inderøy som bo- og reiselivskommune. Delmåla er: Barn og unge skal ha tilbud om deltaking i idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i skoler, SFO, barnehager og på fritida i sitt nærmiljø. Få flere innbyggere i aktivitet, spesielt utsette grupper Anlegg som blir brukt av mange og til egenorganisert aktivitet skal prioriteres i planperioden Samarbeid mellom kommunen og idrettslagene må videreutvikles For å få flere i aktivitet skal det stimuleres til at nye aktiviteter settes i gang Side 9

92 P R E STLI AS BI D R AG Prestlia s bidrag Ei utvikling av Prestlia innfrir mange av de kommunale målsettingene. STEDSUTVIKLING ATTRAKTIVT BO - OG FERIESTED Inderøy har mange kvaliteter som bosted og besøksmål. Bostedsattraktiviteten er avhengig av mange faktorer slik som landskap og arealdispone ringer, lokale goder og tjenester. Ei satsing på Prestlia vil styrke stedsutviklinga og gi bredde i fritidstilbude t både for bofaste og besøkende. AKSETS BAKGÅRD Prestlia er bakgården til skolene /SFO og kan bli en del av ak tivitetsområdet vinterstid. Det er en unik mulighet for skolene å ha en bakke som en del av et skoleanlegg. Den kan brukes i friminutt og for å nå læringsmål i gym og valgfag. Inderøy Il sørger for at dette er kostnadsfritt. Det kan kjøres opp langrennslø ype i bunnen tidlig på vinteren, og det kan akes i akedelen av bakken. Inderøy ungdomsskole kjøpte inn 50 par ski og låner ut til ungdommene. Det er et mål at alpingruppa skal kunne låne ut ski på kveldstid og i helgene rimelig eller kostnadsfritt. 3 Skolekjøring. 7. klasse ved Sakshaug skole har gym i Prestlia, mars Foto: HTY Side 10

93 PRESTLIAS BIDRAG LAVTERSTELTILBUD LETT TILGJENGELIG OG BILLIG Sammenligner vi Prestlia med andre alpintilbud som Torsbustaden eller Grong skisenter er Prestlia et lavterskeltilbud for Inderøyningene. Det krever ikke at foreldrene er aktive i alpint, og det er lettvint for foreldrene å kjøre barna i bakken for så å hente senere. Det går an å dra en time og fare heim igjen, eller å møte til en time på kulturskolen for så å dra i bakken. Heiskorta er rimelige slik at mange har mulighet til å delta. Prisen for heiskort denne sesongen er kr 50 for dagskort, 600 for årskort og 800 for årskort familie. Til sammenligning blir det lagt for foreldre å kjøre til for eksempel Grong, og langt mer kostbart. En dag i Grong koster kr 290 mellom 7 og 15 år. EN UFORMELL MØTEPLASS UNGDOMSTILBUD FOREBYGGE UTENFORSKAP Vi ser at ungdommene møtes i Prestlia for å leike seg på ski. Hit kommer også de som ikke er med i organisert idrett ellers. Vi er sikre på at barn og unge har behov for et tilbud som ikke innebærer trening eller organisert aktivitet, men en aktivitet der de møtes utendørs og er aktive, uten at det er styrt. Dette er viktig i både et oppvekst og folkehelseperspektiv. Ungdata undersøkelsen fra 2013 viser at 46 % av ungdom bruker 2 eller flere timer på data etter skoletid hver dag. 1 Med hopp og rails blir bakken enda mer interessant for ungdommen, og kan konkurrere i attraktivitet med dataspill. Barnehelserapporten fra Helsedirektoratet viser at aktivitetsnivået går ned med alderen, og at kun 50 % av 15 åringene oppfyller anbefalingene om 60 minutters daglig aktivitet. Rapporten viser også til regionale forskjeller, bl.a. at 9 år gamle jenter i Hedmark og Oppland er i gjennomsnitt 24 prosent mer aktive enn jevnaldrende i Trøndelag. 2 Frafallet i den organiserte idretten er stor etter 13 år. Årsakene til dette er sammensatt, men erfaring tilsier at et aktivitetstilbud som ikke er konkurransepreget, uforpliktende og som kan brukes når det passer, kan sørge for å holde flere unge i aktivitet. 1 arbeidslivsforskning/nova/publikasjonar/rapporter/2014/ungdata.-nasjonale-resultater- 2013/Ungdata.-Nasjonale-resultater NOVA-rapport Barnehelserapporten kap tent_7139=6493:0:25,9721&content_6493=6441:118961::0:6446:2:::0:0 Side 11

94 P R E STLI AS B I D R AG Prestlia kan bidra til å forebygge utenforskap. En del av barn og unge finner seg ikke til rette i konkurranseidretten. Prestlia kan være en are na der barn og unge kan føle mestring i en fysisk aktivitet. I følge barnehelserapporten kan fysisk aktivitet gi et bedre selvbilde, bedre sosial tilpasning, økt tro på egen mestring og økt trivsel. REKTRUTTERI NG TI L SK I SPORTEN Prestlia er mange unger sitt første møte med ake - og skileik. Her tar foreldrene med barna og akebrettet, og ungene kan kjenne det kiler i magen ned bakken. For skisporten er antall timer på ski, enten det er alpinski eller på langrenn s ski, viktig for rekruttering til skisporten. 4 Skiglede. Både begynnere og erfarne kan trives i Prestlia. Foto: HTY A LPI NTRENI NGER Alpingruppa har utstyr og ønsker å starte organi sert alpintrening. Dette krever en god såle med 30 cm snø som tåler at det settes porter og kjøres intensivt. Det har ikke vært gode nok forhold i bakken de siste årene til å ha trening. Side 12

95 PRESTLIAS BIDRAG Nord-Trøndelag skikrets jobber med rekrutering til alpinsporten. I løpet av sesongen arrangerer skikretsen alpinsamlinger på tvers av klubbene. Vi ser en gryende interesse i Steinkjer og Inderøyområdet. De 2 siste samlingene var for jenter mellom 8 14 år. Av 28 deltagere pr samling var 15 og 18 jenter fra Inderøy. Side 13

96 U TVI K LI N G STRI N N 1-5 Utviklingstrinn S NØPRODUKSJONSANLEGG Med et nøproduksjonsa nlegg vil vi i kalde perioder fra november/desember produsere ca. 90 m3 snø pr time. Det betyr at vi tidlig kan legge ei lita langrennsløpe og akebakke i bunnen av bakken. (se tilbud vedlagt anlegg for snøproduksjon) Snø kj ø rer vi utover med traktor/tråkkemaskin. 5 Norskprodusert snøproduksjonsanlegg fra Snødesign. Foto: www. snødesig n.com Anlegget fungerer slik: Ei rørgate fra eksisterende vannpost og opp mot toppen, med fem uttak. Anlegget er enkelt å drive. Det trengs ingen vakter i bakken når vi produserer snøen. Det kan produseres snø på ca. - 2 grader og kaldere. Anlegget produserer 90 m3 og vi kan snølegge 30 cm i bakken på 48 timer. Deretter må snøen kjøres utover og tråkkes. Kano nen veier ca. 10 kg hver og kan lett forflyttes av en person. 20 meter slager, dvs. de har en radius på 20 m. Vi vil fortrinnsvis ta vann fra g amle Sundnes - ledningen. Snøproduksjonsanlegget blir levert av Snødesign som er et norsk firma. Anlegget er enkelt og en mye brukt løsning for små skiparkanlegg. Side 14

97 UTVIKLINGSTRINN 1-5 Alpingruppe har hentet inn tre tilbud og rådført oss med Norges skiforbund under møte om Prestlia her i Inderøy. Skiforbundet mener Snødesigns tilbud var det beste teknisk og billigst. Nord-Trøndelag skikrets har snøproduksjon som satsingsområde for alpintanleggene i Anleggsplanen for Prestlia er har blant de anleggene som skikretsen støtter som rekurtteringsanlegg og mener bør ha snøproduksjonsanlegg. Når? Alpingruppa er klar til å montere anlegget til sesongen 2016/2017. Drift- og driftsskostnader: Anegget driftes av Inderøy il alpint i samarbeid med foreldre. Anlegget er enkelt i drift. Heiskjøringen gikk over all forventing denne sesongen, og anlegget var åpent nesten hver dag i perioden det var snø. FAU har tidligere bidratt med m.a. informasjon om vaktordning. Dette ønsker vi å ta opp igjen. Med stabile snøforhold og forutsigbar drift, vil vaktordningen bli mer innarbeidet og det blir flere å dele på. Da vil alpingruppa ha opplæringskvelder. Per i dag har alpingruppa laget en instruksjonsvideo som ligger sammen med vaktlista på Snøproduksjonsanlegget trenger strøm og vann, og det må til disel til tråkkemaskin for å tråkken bakken. Kostnadene er beregnet, se driftsbudsjett senere i dokumentet. Værdata: Vi anslår at det i løpet av en vintersesong vil være mulig å produsere kunstsnø i minst 20 dager se vedlegg for tabeller. Dette har vi basert på historisk målte temperaturer på nærmeste meteorologiske målestasjon på Reppe i Verdal. Med i vurderingen er at temperaturen og luftfuktigheten på Reppe er noe lavere enn i Prestlia på grunn av at det er høyere over havet og lenger inn i landet. Anlegget er mobilt og kan leies ut: Snøproduksjonsanlegget produserer raskt mye snø fra - 2 grader og kaldere. Når det har produsert nok i Prestlia, kan det lånes/leies ut i perioder. Anlegget står på en bilhenger og snøkanonen kan kobles rett på ledningen og anlegget. Det betyr at det er lettvint å lage snø for eksempe til arrangementer i Mustrøparken, til julegrantenninga eller snøhauger til leik hvor som helst ellers i kommunen. Samarbeid med Petter Nortug stadion: Alpingruppa har drøftet et samarbeid om snøproduksjonsanlegg med leder i Inderøy ski. Begge gruppene er av den oppfatning at et felles anlegg ikke er realistisk å få til, men at gruppene kan bistå hverandre for eksempel ved større arrangement etter at den første snøen er ferdigprodusert i de to anleggene. Side 15

98 UTVIKLINGSTRINN 1-5 Videre er det slik at spillemidlenes vilkår forutsetter at snøproduksjonsanlegget skal stå i det anlegget det er kjøpt inn til, fram til det er produsert nok snø i bakken. Først da kan den evt. lånes ut. Forutsigbar sesong og dra nytte av investeringene: Kulturdepartementet har laget en veileder i snøproduksjon og snøpreparering. Veilederen påpeker at snøproduksjonsanlegg anses som det viktigste anleggselementet for å få til stabile åpningstider, forutsigbar drift og økonomi i tida framover. Fordelen med kunstsnø er at den tåler lange perioder med mildt vær og den tåler slitasje bedre enn natursnø. Kvaliteten på snøunderlaget gjennom hele skisesongen sikres ved at snø som blir slitt bort og / eller blir isete erstattes av nyprodusert snø eller snø fra lager produsert i kuldeperioder gjennom hele sesongen. 6 Mobilt snøproduksjonsanlegg på bilhenger. Foto: Veilederen oppsummer driftsfordelene med snøproduksjonsanlegg slik: Tidligere sesongstart. Forvinteren er mange steder preget av kulde, men lite eller intet snøfall. Dette er gode betingelser for snøproduksjon. Brukerne er også ivrige etter å starte med vinteraktivitetene. Side 16

99 U TVI K LI N G STRI N N 1-5 Mer slitesterkt snøunderlag. Kunstsnø er tyngre, m er kompakt og slitesterk enn naturlig snø. Snøen er mer motstandsdyktig mot mildt vær og nedbør i form av regn. Bedre snøkvalitet i bakkene, uten fremstikkende stein, stubber mm. Dette er av stor betydning for renommé og sikkerhetsstatus. Bedre underlag fo r alpin konkurranseidrett. Tilsvarende gjelder for dagens krav til langre nnsarenaer og for hoppanlegg. Sesongen kan forle nges både på høsten og våren. Gode snøforhold og tidlig oppstart gjør at rekrutteringen til skiaktiviteter opprettholdes /økes. 7 Skisse over bearbeiding av anlegget. Gjerdaker as laget på bestilling fra Norges skiforbund. Kommunen ga søknad om snøproduksjon og terrengbearbeiding idrettsfunksjonsll godkjenning desembe r Side 17

100 U TVI K LI N G STRI N N B EARBEII NG AV TERRENG I perioden har styret i alpingruppa fått utarbeidet en plan for bearbeiding av terrenget i bakken. Representanter fra Norges skiforbunds anleggskomite var på befaring, og Eivind Gjeraker har laget et skisseprosjekt for anlegget. Dette ble stø ttet av Nord - Trøndelag skikrets. Skiforbundet og Gjerdaker ser at bakken ha et stort potensiale, ikke minst på grunn av beliggenheten. Forslaget innebærer at terrenget bearbeides slik at den får ei blå og ei rød løype, to skogsløyper og rails/kuler/hopp. I ene delen er det lagt inn to små hopp. I tillegg vil er en del av bakken satt av til akeområde og til langrennspor. Med tråkkemaskinga og snøanlegget kan det lages skiferdighetsløype med kuler og staup, og løypa blir både artig og lærerik. Her får ungene skiferdigheter med terrenget som instruktør. Kunstsnø en er svært godt egnet til dette. Når? Alplingruppa er klar til å starte arbeidet høst/vinter Arbeidet startes når det blir tilgenglelige masser som kan kjøres i bakken, for eksempel i forbindelse med bygging av barneskolen eller gangveien. 8 Fra Gjerdaker, Snitt av bakken som viser terrengbearbeding av rød og blå løype. 3 N Y HEIS Dagens trekk er i overkant av 20 år gamel t og det begynner å skrante. I år har alpingruppa skiftet lager og girkasse. Trekket ble kjø p t inn etter at det var i bruk på Lillehammer under OL i Dagens trekk er 2 - delt og må ha dobbel bemanning for å kjøres og ha dobbel forsikring. Side 18

101 UTVIKLINGSTRINN 1-5 På sikt vil alpingruppa planlegge utsikfting av heisen med en T-krokheis. Et alternativ er å flytte deler av det til hopp og akedelen av bakken. 4 VARMEBU Varmebua i Prestlia er lita, det er plass til sju personer. Alpina vil utrede mulighetene for ei større varmebu. I tillegg vil vi ta kontak med kommunen for å høre om idrettslaget kan få avtale om bruk av toalettet i et nye servicebygget/garagen ved den nye barneskolen. På toppen av Prestlia er det fin utsikt over landskapet. Her bør det ses på mulighet for ei lita bu/overbygg/gapahuk. Det er også behov for et overbygg til tråkkemaskina. Dette ses i sammenheng med varmebua. 5 HOPP OG TREKK AKEOMRÅDE I Gerdåkers skisse er det vist mulighet for to små hoppbakker. I tilleg vil vi fortsette å ha akeområdet og se på utvikling av det. En mulighet er å sette den gamle heisen sette bort til hoppbakken og tilpasse den til bruk for kjelker. Side 19

102 BUDSJETT OG FINANSIERING Budsjett og finansiering Budsjett: Bearbeiding av bakke og snøproduksjonsanlegg i Prestlia Styret i alpingruppa har fått oppdatert budsjett og finansieringsplan. Budsjettet dekker nå trinn 1 snøproduksjonsanlegg og trinn 2 bearbeiding av terrenget. Med tanke på å få best uttelling på tippemidlene er det mest hensiktsmessig å ta disse to trinnene i et. I forrige budsjett var varmebua medregnet. Den er nå tatt ut og vil evt. komme i et senere utviklingstrinn. A B C D E=A+C F=Ex25% G=E+F+B+D MATERIELL ARBEID SUM SUM SAMLA KOSTN. Kostnadstype Herav Kjøp Gavebrev Herav Kjøp Dugnad Kjøp MVA Inkl. mva. FELLESKOSTNADER (Rigg etc.) GRAVING, FYLLING PLANERING GRØFTER LEDNINGER KUMMER EL-ARBEIDER DIVERSE ANNET UTSTYR SUM ENTREPRISEKOSTNAD GENERELLE KOSTNADER ADMINISTRASJONSKOSTNAD BYGGELÅNSRENTE MARGIN RESERVER SUM STØNADSBERETTIGET BELØP SØKNADSSUM = 1/3 av stønadsberettiget beløp inntil maksbeløp på snøproduksjon og bakkearbeid Se vedlegg for ytterligere detaljering av kostnadene. Finansiering investering Beskrivelse SUM Dokumentasjon Egenkapital Dokumenteres med kontoutskrift Kommunal støtte (Garanti for mva ref) Dokumenteres med vedtak Lån Dokumenteres med tilsagn Dugnad/gavebrev Dokumenteres med dugnads-/timeverksoversikt eller gavebrev Spillemidler /3 av godkjent søknadssum KOSTNADSRAMME Alpingruppa har hatt møter med flere institusjoner og søkt midler for å få inn midler tilsvarende beløpet under posten lån. Vi har fått positive signaler fra Gjensidigestiftelsen, Inderøy sanitetslag, FAU Sakshaug barnehage, og Trønderfrukt. Dette utgjør kr Finansingsgapet er på inntil kr Det betyr at posten for dugnad og gavebrev vil øke posten for lån tilsvarende reduseres. Side 20

103 B U D SJE TT OG FI N AN SI E RI N G Driftsbudsjett DRIFTSPLAN Beskrivelse Inntekter Utgifter 90 driftsdager med gjennomsnittlig 30 pers./dag. Dagskort a kr 50, Salg av kioskvarer + kaffesalg. 90 dager 25 pers./dag, 25 kr pr. pers Drift og vedlikehold Veritas godkjenning Vannutgifter El-utgifter Leie av grunn Betjening av lån 5% rente Diverse utgifter SU M DRIFTSOVERSKU DD Skikveld i mars. 70 barn og 4 voksne karer stilte til start i skicrossrennet. Til sammen 100 inderøyninger i Prestlia. Foto: JIY Side 21

104 KONKLUSJON Konklusjon Inderøy il alpingruppa skisserer en utvikling av Prestlia i fem trinn. Av disse er snøproduksjonsanlegg og utvikling av bakken med terrengløper, hopp og rails de viktigste. Snøproduksjonsutstyr er nødvendig for å få til en stabil sesong, et godt tilbud og stabil drift. Kunstsnø er lang mer varig enn naturlig snø, og gir et underlag som er mer sikkert å kjøre på. Snøproduksjonsutstyret som er valgt er enkelt, rimelig, lite vedlikeholdskrevende, det er mobilt og kan lett brukes andre steder i kommunen. Prestlia har en unik plassering som gir mange muligheter. En prioritering av Prestlia gir mye aktivitet både i leik og trening, rimelig, for mange, og til en lav kostnad for idrettslag og det offentlige. Det er ei jordnær satsing som gir himmelhøyde. Prestlia kan bli: Interessant for uorganisert barn og ungdom. En utendørs møteplass for barn og ungdom vinterstid. Mer interessant en stillesittende aktiviteter/dataspill. Et anlegg med ulike aktiviteter som aking, skileik og variert alpinkjøring. En anlegg som brukes av et stort antall innbyggere, et bredt lag av befolkningen, fra barnas første møte med snøen til ungdomstid. Et anlegg som er i bruk både på dagtid og kveldstid. Et anlegg som rekrutterer til skisporten. Et del av uteområdet til skolen vinterstid. Et anlegg som styrker kommunens bostedsattraktivitet og fritidstilbud for både inderøyninger og hyttefolk. Side 22

105 KILDER Kilder Inderøy kommune: Templan for idrett og friluftsliv Inderøy kommune: Kulturplan Inderøy kommune Kulturdepartementet: Alpinanlegg. Planlegging, utbygging, og drift Kulturdepartementet: Veileder - Snøproduksjon og snøpreparering, 2014 Statlig idrettspolitikk inn i en ny tid - Rapport fra Strategiutvalget for idrett. Avlevert 8. juni 2016 til Kulturdepartementet Nord-Trøndelag skikrets: Anleggsplan Norges skiforbund: Skipolitisk dokument Side 23

106 VEDLEGG Vedlegg Værdata Detaljer budsjett snøproduksjon Detaljer budsjett terrengbearbeiding Pristilbud fra Snødesign as Brev fra Inderøy skole og Inderøy ungdomsskole Brev fra FAU Sakshaug barneskole Side 24

107 VEDLEGG Værdata - Snøproduksjon Tabellen under viser antall dager per sesong og måned temperaturen har vært under henholdsvis -4 C til -10 C de siste årene. Det er stor variasjon i antallet kalde dager fra en vinter til neste, og fra måned til måned. Antall dager SESONG Minimumstemperatur under Måned -4 C -5 C -6 C -7 C -8 C -9 C -10 C nov des jan feb mar nov des jan feb mar nov des jan feb mar nov des jan feb mar nov des jan feb Side 25

108 VEDLEGG mar nov des Vi tar utgangspunkt i at minimumstemperaturen må være under -5 C på målestasjon Reppe for at det skal. - Være -2 C eller kaldere i Prestlia - Være kaldt nok over så mange timer at det er praktisk å starte produksjon. Antall dager med minimumstemp År under -5 C I gjennomsnitt har det vært 48 dager per sesong i perioden Sesongen var den med færrest kalde dager og bare 23 dager med minimumstemperatur under -5 C. Side 26

109 REFERAT FRA MØTE I UNGDOMSRÃDET (E@ Internettkafe, Tilstede: 23. august Silje, Paul, Arne, 2016 Hedda, kl ) Lise og Vårinn. Saker: 1. Velkommen ved fungerende leder Silje Guddingsmo. Sakliste og innkalling godkjent med følgende merknader: Den kom ut litt sent og må inkludere en tillegssak: Valg av nestleder. 2. Planer for Prestlia ved Arna Tokle og Anders Bøhmer. lnfo ved overnevnte i Inderøy IL. Ungdomsrådets uttalelse i saken: Den kom litt seint, da forespørsel kom like før sommeren. Ungdomsrådet kan sende en mail med oppfordring om at saken ønskes tatt opp i kommunestyret da det gagner ungdom. 3. Antimobbemarkering 9. september i Muustrøparken Fungerende leder, Silje Guddingsmo, holder en 5 minutters kl appell. 4. Planlegging av aktiviteter i år og kort oppsummering. Ungdomskonferanse. Harald Einar Erichsen (rektor ved INDUS), deltok på første av møtet og kom med en del innspill til ungdomsrådet som tas med videre. Ungdomsrådet ønsker et snarlig samarbeidsmøte med både INDUS og IVGS. Hege kaller inn og prøver å få til et møte den 20. oktober kl Saken følges opp på neste møte i ungdomsrådet den 20. september. del 5. Eventuelt Valg nestleder: Hedda Gausen ble valgt. (Antall stemmer ikke registrert). MC-arrangement 27. august: Arne holder appell som i mai. TV-aksjonskomiteen: Vårinn blir med i komiteen. Neste møte tirsdag 20. september på e@ kl Hege Ness Larsen SL T-koordinator Inderøy WWW best i lag i i ti\i\i1ví11ij\\\ll

110 Sak 2012/ Prestlia - støtteskriv file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-ny-ind-p/134549_fix.html Side 1 av Hei Vedlagt sendes støtteskriv fra Sakshaug barneskole. De fikk orientering om utviklingsplanen for Prestlia i møte i juni. Mvh Hilde Tokle Yri Alpingruppa Sendt fra min iphone Videresendt melding: Fra: Ingrid Stai Skjesol <Ingrid.Stai.Skjesol@inderoy.kommune.no<mailto:Ingrid.Stai.Skjesol@inderoy.kommune.no>> Dato: 24. august 2016 kl CEST Til: "hilde-arna-tokle.yri@ntfk.no<mailto:hilde-arna-tokle.yri@ntfk.no>" <hilde-arnatokle.yri@ntfk.no<mailto:hilde-arna-tokle.yri@ntfk.no>> Emne: Prestlia - støtteskriv Sakshaug skole har sammen med Inderøy ungdomsskole tidligere levert støtteskriv til Prestlia alpintanlegg. Skolen har brukt bakken til ski- og akeaktivitet - når det har vært snøforhold til det. Vi har nå flytta over vegen og har fått Prestlia som en forlengelse av skolens uteområdet. Skolen ser derfor på bakken med fornya interesse. I tillegg til å brukes av og til i gymtimer, vil også området kunne brukes daglig i friminutt når det er snø. Sakshaug skole ser med stor interesse på alpintgruppas nyeste planer for Prestlia. Skolen får bruke anlegget fritt og vil med det oppgraderte anlegget ha tilgang på snø så fort frosten kommer. Det vil bety flere døgn med tilgang på slalåmbakke, men også akebakke og langrennssløyfe på flata. Vi har tro på at de planlagte snøkanonene vil forlenge sesongen og at de planlagte bearbeidinger av terrenget vil gi god tilrettelegging for varierte aktiviteter. Området vil være godt tilrettelagt for ulike aldre og treffe ulike interesser hos barn og unge. Dette gjelder også naturligvis de andre skolene i kommunen, sjøl om de må forflytte seg for å komme til bakken. Alle skolene i kommunen skal nyte godt av AKSET kultur- og skolesamfunn, og vi ser Prestlia som en naturlig forlengelse av det nye uteområdet - på samme måte som idrettsbanen i sommerhalvåret. Sakshaug skole ser fram til å bruke Prestlia mest mulig - flest mulige vinterdøgn. Mvh Ingrid Stai Skjesol Enhetsleder/rektor Sakshaug skole Tlf: Mobil: e-post: ingrid.stai.skjesol@inderoy.kommune.no<mailto:ingrid.stai.skjesol@inderoy.kommune.no> cid:image003.png@01d1e65b.ae02b340

111 Arkivsak. Nr.: 2016/ Saksbehandler: Peter Ardon Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 12/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 11/ Hovedutvalg Folk 65/ Administrasjonsutvalget 6/ Formannskapet 83/ Framtidig helse- og omsorgstjeneste i Inderøy kommune - justering og forankring av mandat Rådmannens forslag til vedtak Mandat for utredning av kommunens helse- og omsorgstjeneste vedtas som forelagt, med følgende endringer: - Den administrative styringsgruppen suppleres med hovedtillitsvalgte av maksimal to arbeidstakerorganisasjoner. Det er organisasjonene selv som oppnevner representanten(e) - I utredningsarbeidet skal det tas hensyn til føringer i intensjonsavtalen som er inngått mellom gamle Mosvik og gamle Inderøy kommune. Det åpnes likevel opp for at andre type(r) helse-/omsorgstjenester kan etableres/utvikles i Mosvik istedenfor sykehjem, som erstatter dagens sykehjems-/kjøkkendrift. På denne måten sikrer man fortsatt aktivitet/tjenesteproduksjon innenfor helse-/omsorgsområdet i Mosvik, Utover det som nevnes ovenfor, står rådmannen fritt til å justere mandatet i løpet av utredningsperioden. Dette vil imidlertid bli avklart med den politiske styringsgruppen (Formannskapet). Vedlegg 1 Mandat framtidig helse- og omsorgstjeneste i Inderøy kommune

112 Bakgrunn Det henvises til vedtak fattet i formannskapssak 92/2015 hvor det blant annet heter at: "Rullering av kommuneplanens samfunnsdel gjennomføres, i den forbindelse vurderes og konsekvensbeskrives struktur innen skole og bistand og omsorg. Det planlegges med beslutning i 2016, slik at dette får konsekvens for budsjett Det gjennomføres innbyggerundersøkelse, og videre dialog med innbyggere og berørte skal vektlegges". Det henvises også til rådmannens forslag til mandat for det forestående utredningsarbeidet innen helse- og omsorgsområdet. Mandatet ble forelagt politiske utvalg som en orientering og er vedlagt denne saken. Med denne saken vil rådmannen få en mer formell politisk forankring av mandatet for utredningsarbeidet. Videre vil denne saken også foreslå noen justeringer av mandatet. Som det framkommer i vedlagte mandat for utredningsarbeidet, har rådmannen fått et utredningsoppdrag hvor det skal ses nærmere på fremtidens struktur innen Bistand og omsorg. Det vurderes imidlertid som hensiktsmessig at man tar med relevante tjenester innen enhet for helse og rehabilitering, siden de har en viktig rolle, både innenfor dagens, og dermed også framtidig tjenestetilbud. Selv om mandatet skal ta utgangspunkt i et politisk vedtak som setter organisasjonsstruktur på dagsorden, bør utredningen ha fokus på å synliggjøre framtidig dimensjonering av tjenestetilbud innenfor helse- og omsorg uten at lokaliseringsspørsmålet blir vektlagt. På denne måten tar man opp de utfordringer kommunen står overfor innenfor demografi, nye reformer mm. Resultatet av dette arbeidet kan bli at man har behov for hensiktsmessige strukturer som støtter opp om helhetlig tjenestetildeling og kvalitativt gode tjenester, samt en hensiktsmessig struktur som gir effektiv ressursstyring. Videre beskriver mandatet følgende: - Organisering av prosjekt- /utredningsarbeidet - Framdriftsplan - At man i utredningsarbeidet foretar en behovsanalyse, blant annet med utgangspunkt i den demografiske utviklingen i kommunen, utviklinger innen fagfeltet og økonomiske rammebetingelser Det henvises for øvrig til vedlagte notat for å få utfyllende opplysninger. Vurdering Etter at det politiske styringsnivå ble orientert om mandatet, er det ansatt en prosjektleder som skal begynne i stillingen i august. Videre har man høstet erfaringer fra utredningsarbeid knyttet til skolestruktur, og det er i denne sammenheng at rådmannen foreslår justering av mandatet på enkelte områder. Med denne saken foreslår rådmannen endring av mandatet på følgende områder: - Prosjektorganisering involvering av de tillitsvalgte - Avgrensning av utredningsarbeidet, relatert til intensjonsavtale mellom gamle Inderøy og gamle Mosvik kommune. Prosjektorganisering Involvering av de tillitsvalgte I vedlagte notat framkommer det at det i utgangspunkt var tenkt å involvere tillitsvalgte i forbindelse med etablering av arbeidsgruppen. Utredningsarbeidet innen oppvekst har gitt oss

113 imidlertid gode erfaringer med at hovedtillitsvalgte er medlem av den administrative styringsgruppen og med dette ønsker rådmannen å foreslå at den administrative styringsgruppen styrkes med hovedtillitsvalgte. Det er opp til det tillitsvalgtapparatet å avgjøre hvilke(n) organisasjon(er) (maks. 2) er representert i utredningsarbeidet, men rådmannen forutsetter at de(n) organisasjonen(e) som er representert i den administrative styringsgruppen påtar seg et informasjonsansvar ovenfor de øvrige arbeidstakerorganisasjoner som har interesse i dette arbeidet. Videre nevner rådmannen at formannskapet er foreslått som politisk styringsgruppe, mens hovedutvalg Folk er foreslått som politisk referansegruppe. Dette avviker fra den prosjektorganisasjon som man hadde ved utredningsarbeidet knyttet til skolestruktur, men man ser dette likevel fortsatt som en hensiktsmessig organisering når det gjelder utredningsarbeidet innen helse/omsorg. Avgrensning av utredningsarbeidet, relatert til intensjonsavtale mellom gamle Inderøy og gamle Mosvik kommune Mandatet er tydelig på at utredningen først og fremst skal handle om å synliggjøre fremtidig dimensjonering av tjenestetilbud innenfor helse- og omsorg og at resultatet av dette kan bli at man har behov for hensiktsmessige strukturer som støtter opp om helhetlig tjenestetildeling og kvalitativt gode tjenester, samt en hensiktsmessig struktur som gir effektiv ressursstyring. Med dette ville rådmannen understreke at utredningsarbeidet først og fremst skal ha et faglig, demografisk og økonomisk perspektiv. Utredningsarbeidet innen oppvekstsektoren har imidlertid lært oss at intensjonsavtalen har vært politisk forpliktende, og dermed kan det være hensiktsmessig å ta hensyn til den tidligere inngåtte intensjonsavtalen. Dette til tross for at avtalen ikke uten videre tar hensyn til de perspektivene som er nevnt ovenfor. Intensjonsavtalen stadfester at gamle Mosvik kommune skal beholde blant annet "sykeheim med kjøkken". Videre nevner avtalen at "Større ansvar og flere oppgaver til kommunene innen helse-, pleie- og omsorgssektoren, gir mulighet for økt satsning på disse tjenestene også i Mosvik." Som sagt innser rådmannen at avtalen forplikter politisk, samtidig som at en eventuell oppfølging av avtalen i forbindelse med utredningsarbeid innen helse og omsorg vil medføre en avgrensning av handlingsrommet. En slik avgrensning vil kunne medføre at man "binder opp" en struktur som ikke nødvendigvis er den mest hensiktsmessige ut fra et faglig, økonomisk og/eller demografisk perspektiv. Rådmann innser imidlertid at det er viktig med en god forankring av både prosess og senere endring i tjenestetilbudet, og oppfølging av intensjonsavtalen må også ses i lys av dette. Rådmannen etterlyser imidlertid likevel behovet for handlingsrom i utredningsarbeidet og det er i denne sammenheng at det er et klart råd fra rådmannens side å lempe på formuleringen som beskriver at det skal være "sykeheims- og kjøkkendrift" i Mosvik. Det vil være mer hensiktsmessig at det legges en avgrensning i mandatet som sikrer fortsatt aktivitet/tjenesteproduksjon innenfor helse-/omsorgsområdet i Mosvik, uten at man tar stilling til hva slags type drift som skal være etablert. Begrunnelsen for dette ligger i at en framtidig helse- og omsorgstjeneste etter all sannsynlighet skal ha mindre fokus på institusjons- /sykehjemsdrift, og i større grad vil ha fokus på hjemmebasert omsorg og

114 hverdagsrehabilitering. Rådmannen finner også støtte for dette utgangspunktet, blant annet i Fylkesmannens vurdering av kommunens sykehjemskapasitet. Deres tidligere tilbakemelding har vært at den ligger forholdsvis høyt, sett i forhold til kommuner vi kan sammenligne oss med. Ved å garantere fortsatt sykehjemsdrift i Mosvik vil man dermed legge noen faglige premisser som ikke nødvendigvis er i takt med det reelle behovet og/eller hva man anser som det faglige beste tjenestetilbudet. Her er det viktig å understreke at rådmannen på ingen måte forskutterer resultatet av utredningsarbeidet. Poenget er å kunne tilpasse mandatet slik at den på den ene side kan ta hensyn til intensjonsavtalen, samtidig som at man på den andre siden klarer å skape et handlingsrom som kan åpne opp for eventuelle endringer i kommunens helseog omsorgstilbudet som er mer i tråd med eventuelle endringer i både behov og faglig tilnærming. Konklusjon Se rådmannens innstilling

115 Notat MANDAT UTREDNINGSARBEID INNEN HELSE OG OMSORG I INDERØY KOMMUNE. Bakgrunn: Bakgrunn for mandatet er vedtak fattet i formannskapet i sak 92/2015 hvor det blant annet heter at: "Rullering av kommuneplanens samfunnsdel gjennomføres, i den forbindelse vurderes og konsekvensbeskrives struktur innen skole og bistand og omsorg. Det planlegges med beslutning i 2016, slik at dette får konsekvens for budsjett Det gjennomføres innbyggerundersøkelse, og videre dialog med innbyggere og berørte skal vektlegges" Dette vil si at rådmannen har fått et utredningsoppdrag hvor det skal ses nærmere på fremtidens struktur innen Bistand og omsorg. Det vurderes imidlertid som hensiktsmessig at man tar med relevante tjenester innen enhet for helse og rehabilitering, siden utvalgte tjenester innen denne enheten har en viktig rolle, både innenfor dagens tjenestetilbud og dermed også fremtidens tjenestetilbud. Selv om mandatet skal ta utgangspunkt i et politisk vedtak som setter organisasjonsstruktur på dagsorden, bør utredningen ha fokus på å synliggjøre fremtidig dimensjonering av tjenestetilbud innenfor helse- og omsorg som tar. På denne måten tar man opp de utfordringer kommunen står overfor innenfor demografi, nye reformer mm. Resultatet av dette arbeidet kan bli at man har behov for hensiktsmessige strukturer som støtter opp om helhetlig tjenestetildeling og kvalitativt gode tjenester, samt en hensiktsmessig struktur som gir effektiv ressursstyring. Mandatet skal gjøre rede for følgende momenter: - Behovsanalyse innhold og fremgangsmåte - Organisering av utredningsarbeidet - Fremdrift av utredningsarbeidet Behovsanalyse innhold og fremgangsmåte Det skal legges en behovsanalyse til grunn for forslag til fremtidig organisering innen helse- og omsorgssektoren. I denne behovsanalysen skal man gjøre rede for generelle utviklingstrekk i Inderøy samfunnet, både når det gjelder befolkningssammensetning, endret tjenestebehov, økonomiske rammebetingelser og endret oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. I denne sammenheng er det viktig å påpeke at det er allerede gjort mye utrednings- og planarbeid. Dette bør man kunne anvende. Som eksempler kan man nevne: - Tilgjengelig statistikk om fremtidig befolkningssammensetning fra SSB - HUNT-undersøkelsen - Vedtatt folkehelseplan - Helseplan 2030 fra Helse Nord-Trøndelag - Stortingsmeldingen nr 26 "Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet" - Endring i de økonomiske rammebetingelser primært knyttet til endring i inntektssystemet og kommunereform, samt de politiske valg som gjøres i denne sammenheng - Med mere Kartleggingen av disse generelle utviklingstrekk vil kunne danne et fremtidig utfordringsbilde innen tjenesteområde(ne) i Inderøy kommune. I det videre utredningsarbeidet vil man kunne ha fokus på noen spesifikke tjenesteområder. Dette vil si at det foretas en nærmere utredning av hva de generelle utviklingstrekk vil kunne medføre av tjenestebehov og dermed endringsbehov i utvalgte tjenestene. I denne sammenheng kan særskilt nevnes - Psykiatri/rus - Demensomsorg

116 - Generell oppfølging av brukere med varig og/eller midlertidig redusert funksjonsnivå Dette vil kunne danne et grunnlag for en videre utredning av hvordan det skal ytes helse- og omsorgstjenester i Inderøy kommune i fremtiden. Man vil i denne sammenheng ha hovedfokus på følgende tjenesteområder: - Heldøgns omsorgstjenesten - Hjemmebaserte omsorgstjenester - Fastlegetilbudet og legetilsyn i institusjon og kommunens samlede fysio - og ergoterapitilbud, inkludert de private fysioterapeutene. Utredningen skal gi et bilde av mulige organisasjonsendringer, både i forhold til struktur og faglig tilnærming. Utredningen skal også vise en analyse av de økonomiske konsekvenser av de foreslåtte strukturendringene. Her vil man kunne skille mellom: - Driftsmessige tilpasninger og tilpasset personalbehov - Bygningsmessige tilpasninger og dermed også fremtidig investeringsbehov. I dette ligger det også et ønske om å kunne si noe om finansieringsmuligheter. - Eventuelle økonomiske konsekvenser for andre tjenester (eks. kommunalteknikk) I denne delen av utredningen skal det ikke legges vekt på problemstillinger knyttet til fremtidig lokalisering av de ulike tjenestene. Man bør kjøre en egen politisk prosess på dette, med mindre lokaliseringstema er avgjørende for å kunne tilpasse tjenestetilbudet på en hensiktsmessig måte. Organisering Organisering av utredningsarbeidet skal sikre god informasjonsflyt og god og hensiktsmessig styring og forankring. Videre skal organisering sikre at alle relevante interessenter blir hørt og/eller involvert. Utredning av fremtidens organisasjonsstruktur innen helse og omsorg er å betrakte som en større utredning. Dette vil si at det blir for ressurskrevende å sette i gang dette arbeidet med kun bruk av egne (personal)ressurser. Det vurderes dermed som hensiktsmessig at det innhentes ekstern utredningskompetanse og kapasitet. Dette vil også kunne være med på å bygge legitimitet i det arbeidet som skal gjøres. Ut fra dette ser man for seg følgende prosjektorganisering: Politisk styringsgruppe: Formannskapet Utredningsoppdraget er gitt av formannskapet og dermed bør dette politiske utvalget være styringsgruppen.