Hamar Konferanse: Kompetanse for mangfold Sissel I. Anderssen, Eidskog PPT

Transkript

1 Hamar Konferanse: Kompetanse for mangfold Sissel I. Anderssen, Eidskog PPT

2 5 personer: 1 Leder/PP- rådgiver,1 PP rådgiver, 1spesialpedagog,1 miljøterapeut/ SLT koordinator og1 logoped. Eidskog PPT

3 Opplæringsloven Stortingsmelding 18 ( ) Barnehagen og grunnopplæringen Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning

4 PPT er kommunens rådgivende og sakkyndige instans for utvikling, læring og trivsel for barn under skolepliktig alder En faglig ressurs for barnehagen: gi råd og veiledning om tiltak for barn som har utfordringer som kan få konsekvenser for læring Spesialpedagogisk hjelp ( 5.7) Utarbeide sakkyndig vurdering der loven krever det Tidligere skolestart ( 2.1tredje ledd) Utsatt skolestart (2.1 fjerde ledd Udir.no :

5

6 5.7 i Oppl.l. Gir barn under opplæringspliktig alder rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har behov for det. Skal omfatte foreldrerådgiving. Hjelpen skal være tilgjengelig uavhengig av om barnet går i barnehage. Gjeldende praksis er at barnets behov ikke vurderes i lys av den effekt det ordinære barnehagetilbudet har på barnet, slik loven stiller krav om når elevenes rett til spesialundervisning i skolen skal vurderes. St.meld.18( )

7 Et dokument fra PP- tjenesten som viser om barnet trenger spesialpedagogisk hjelp, og som gir råd om hva slags tilbud barnet, foreldrene eller barnehagen bør få. Et barn med spesielle utfordringer kan ha rett til spesialpedagogisk hjelp fra fødselen. Hjelpen er gratis og uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke. Veilederen Udir.no - Før skole

8 Hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil gi barnet en forsvarlig utvikling Realistiske mål for barnets utvikling og læring PPT skal rådføre seg med barnehage og foresatte i arbeidet med den sakkyndige vurderingen og legge vekt på hva de mener Foresatte skal samtykke til at kommunen/barnehageeier legger den sakkyndige vurderingen til grunn for å fatte et enkeltvedtak, og samtykke til at det iverksettes tiltak som PPT har anbefalt.

9

10 1. PPT er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng 2. PPT arbeider forebyggende 3. PPT bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole 4. PPT er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner

11 Forventning 1: bidra til helhet og sammenheng Tilgjengelig for brukerne Foreldres bekymring skal bli tatt på alvor Bidra til helhet og sammenheng i tiltak overfor barn, unge og voksne Forventning 2: arbeide forebyggende Hjelpe barnehager og skoler til å komme i forkant av problemer og lærevansker Øke forståelsen for at barnas kontekst og miljø påvirker prestasjoner og atferd

12 Forventning 3: tidlig innsats i barnehage og skole Lang saksbehandlingstid må ikke hindre tidlig innsats! Forventning 4: faglig kompetent tjeneste i alle kommuner/fylkeskommuner Sakkyndige vurderinger av god kvalitet

13 Det opprettes ikke eget nasjonalt senter for PPT Meldingen legger IKKE opp til statlige krav til PPT om: - Bemanning - Organisering - Kompetansekrav - Regler om saksbehandlingstid (men forvaltningsloven 11a gjelder)

14 Fange opp følge opp Målrettet kompetanse styrket læringsutbytte Samarbeid og samordning bedre gjennomføring

15 Barnehagen og skolen skal bli bedre til å fange opp og følge opp de som trenger hjelp God språkutvikling i førskolealder viktig for sosial utvikling og bedre leseutvikling i grunnskolen Språkkartlegging i barnehagen Tidlig innsats. Forstås som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv og tiltak som settes inn når problemer avdekkes. Retten til spesialpedagogisk hjelp inn i barnehageloven

16 PPT har primært i sitt samarbeid med barnehager oppgaver knyttet til kartlegging av barnets situasjon, observasjon og sakkyndig vurdering Systemrettet arbeid innbærer mer vekt på barnet som en del av en sosial kontekst, hvor ansatte får veiledning i å tilrettelegge et godt miljø for alle barn Ansatte i PPT ønsker å jobbe mer systemrettet mot barnehagen

17 Ledernettverk for PPT møtes i Statens hus, Fylkesmannen bidrar i samarbeidet Statped vil ha jevnlig kontakt med nettverket PPT har eget nettverk for minoritetsspråklige barn unge og voksne. Veiledning,kartlegging og kompetanseheving

18 Eidskog PPT som stabsfunksjon i enhet for «Oppvekst og læring» (barnehage, skole, helsesøster og barnevern og PPT) Skal være et viktig tilskudd til kommunens ressurser for folkehelsearbeid Etablere hensiktsmessige samarbeidsprosedyrer med aktuelle samarbeidspartnere Tjenesten skal bidra med merkompetanse Sakkyndighetsarbeid, veiledning og organisasjonsutvikling, være feltorientert og tilgjengelig Bidra til samhandling i et tverrfaglig perspektiv

19 Tverrfaglig samhandlingsgruppe med faste møter, helsesøster, barnehage, PPT, barnevern og psykisk helse Kartlegging tidlig gjennom ASQ og SDQ gir mulighet for raske og riktige tiltak for de barna som trenger det. Programmet Blikk for barnet og Videobasert kollegaveileding gjennomføres i alle småbarnsavdelinger i barnehagene Faste møter med BUP

20 Foreldreveiledningskurs 6 uker eller 14 uker basert på programmet De utrolige årene Utdanning av Marte Meo veiledere, kollegabasert veiledning barnehage og skole Kurs om barns språk og språkutvikling i foreldremøter når det etterspørres

21 Tilby kurs, avhengig av kompetansen som PPT innehar selv, men også i samarbeid med andre etater, andre PP-tjenester, interkommunalt Eks.: Kurs i tegn til tale, kommunalt, interkommunalt, tilbud til barnehage og skole Arbeide tverretatlig i kommunen med sammensatte, komplekse saker med veiledning fra Statped

22 Fagteam for barnehagene der styrere/avdelingsledere, pedagoger, barnevern, helsesøster og PPT deltar månedlig Leder av PPT deltar i samarbeidsmøte for ledere Oppvekst og læring (styrere, rektorer) faste møter 2.hver uke. Utvidete avdelingsledermøter 2 g årlig med alle ledere barnehage, skole, helse, barnevern og PPT «Tverrfaglig samhandling» er tema for disse avdelingsledermøtene for «Oppvekst og læring» hvert halvår.

23 Flere henvisninger fra samme barnehage PPT observerer Tilbyr Marte Meo veiledning fra PPT, kollegabasert - filmer, og gir tilbakemelding til hele kollegiet etter kl Samtalen med foresatte ga påmelding til foreldreveiledningskurs. Fagteam: saker drøftes i fagteam, individsystemsaker

24 Hjelp og støtte til kommuner/ fylkeskommuner Spisskompetanse på bl.a. døvblindhet, ervervet hjerneskade, hørsel, syn, store, sammensatte lærevansker, sosiale og emosjonelle vansker, språk-, tale- og kommunikasjonsvansker FoU Bidrar til kompetanseutvikling i PPT

25 PPT er det viktigste samarbeidspunktet for Statped Målet er å ta i bruk hverandres kompetanse til beste for brukeren Statped og kommunene er likeverdige partnere i en tiltakskjede

26 Statped bidrar til at barn med særskilte behov kan få gode tilbud i tråd med opplæringsloven Utvikler kompetanse og formidler kunnskap, Har kompetanse på læringsressurser for barn med særskilte opplæringsbehov. Fikk ny organisering fra Prøveordning for PPT og tilmelding til BUP og HABU

27 NAFO skal bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken blir iverksatt og gjennomført slik at barn, unge og voksne kan få en likeverdig og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap Bidra til at det flerkulturelle perspektivet blir ivaretatt i barnehagen og i grunnopplæringen Bidra til økt kvalitet i opplæringstilbudet til minoritetsspråklige og i arbeidet med å utvikle inkluderende, flerkulturelle læringsfellskap i barnehage og skole

28

29 Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller forskriftene Ingen særbestemmelser alle barn som går i barnehage har krav på et barnehagetilbud i tråd med forskrift om rammeplan for barnehagen, uavhengig av barnets bakgrunn Utgangspunkt er målgruppen for «tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder». Det vil si barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, unntatt barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål.

30 Barn av asylsøkere ikke en lovfestet rett til barnehageplass. Asylsøkerbarn som går i barnehage, har krav på et tilpasset barnehagetilbud på lik linje med andre barn Barn som bor i asylmottak har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7 når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder

31 I 2012 gikk minoritetsspråklige barn i barnehage (12% av alle barnehagebarn) Økning på cirka barn, nesten 13 % fra året før Særlig kraftig økning blant ett- og toåringene 70,1 % av alle minoritetsspråklige barn mellom 1-5 år gikk i barnehage 90,1 % av alle barn i Norge mellom 1-5 år gikk i barnehage Ingen forskjell i avtalt oppholdstid mellom minoritetsspråklige barn og alle barn i barnehagen

32 I 2013 var tallet økt til minoritetsspråklige barn i barnehage. 77% av alle minoritetsspråklige barn mellom 1-5 gikk i barnehage 90 % av alle barn i Norge er i barnehage (full plass eller deltid) Minoritetsspråklige begynner ofte senere, ved 3-4 års alder Kontantstøtten kan bidra til senere start

33 Innvandrerbefolkningen i Norge 2014 (SSB): , tallet økte med i 2013 Innvandrerbefolkningen 12% av folkemengden pr 1.jan Norskfødte med innvandrerforeldre i overkant av 2% av alle bosatte i landet (flest pakistanere, somaliere, irakere) Størst tilvekst fra Polen, nest største tilvekst fra Sverige

34 Barnehagen er den viktigste integrerings- og språkopplæringsarena for minoritetsspråklige barn i førskolealder. Forskning viser at godt tilrettelagte tiltak for minoritetsspråklige barn i barnehagen har positiv innvirkning på barnas skolestart, norskferdigheter og hvordan de klarer seg videre i skolen. Artikkel i skolepsykologi nr 3, 2007 av Øystein Djupedal

35 Barnehagen skal sørge for å integrere barnet i det sosiale og kulturelle fellesskapet støtte barnets helhetlige utvikling basert på egne forutsetninger støtte dobbel kulturtilhørighet skape et språkstimulerende miljø støtte at barnet bruker sitt morsmål arbeide aktivt med å fremme barnets norskspråklige kompetanse

36 Rammeplanen punkt 2.5 om språklig kompetanse «Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp.» Hvordan kan barnehagen oppdage og hjelpe? Helhetlig observasjon av barnas ferdigheter og utvikling er en del av barnehagens oppgave Se Udirs veileder: Språk i barnehagen mye mer enn bare prat (2013) Se temaheftene Om språklig og kulturelt mangfold (2006) og Om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen (2009)

37 Hvis ansatte i barnehagen er bekymret for et barns utvikling og har oppdaget at barnet kan ha behov for særskilt støtte og oppfølging Barnet kan ha særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, jf. opplæringsloven 5-7 Fra Udirs språkveileder: De ansatte i barnehagen må være i stand til å se og vurdere barnas språk i et flerspråklig perspektiv. Det er viktig å være oppmerksom på at det som regel tar lengre tid å lære seg flere språk enn bare ett. Det er derfor vanlig med en noe langsommere progresjon i språkutviklingen.

38 Fra rammeplanen punkt 1.8 om samarbeid med barnas hjem I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Dette forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen kompetanse.

39 Minoritetsspråklige foreldre har krav på samme informasjon fra barnehagen som andre foreldre Språkutfordringer/kulturutfordringer hvordan løse dem i praksis? Flerspråklige ansatte? Informasjonsskriv på flere språk? Annet? Samarbeid med foreldrene er spesielt viktig ved samarbeid med andre tjenester i kommunen eller eventuell individuell kartlegging av et barn Informert samtykke fra foreldre

40 Fagteam har drøftet om det bør utredes for spesialpedagogiske tiltak Henvisning sendes til PPT med vedlagt rapport fra barnehagen PPT gjør avtale om observasjon, samtale med ansvarlig pedleder, samtale med foresatte. Kartlegging, testing med utvalgte verktøy Sakkyndig vurdering Tilbakemeldingsmøte med foresatte og barnehagen Oppfølging, særlig viktig med samarbeid ved overgang til skole

41 Evaluering Virker tiltakene Ny vurdering Observasjon og kartlegging i barnehagen utprøving av tiltak Fagteam Før hen- visning Samtaler Utprøving av tiltak Tilmelding til PPT Enkeltvedtak IOP Sakkyndig vurdering basert på all innsamlet informasjon

42 Barn som har foreldre med svak tilknytning til arbeidslivet og et lavt kompetansenivå, er særlig utsatt for problemer senere i livet, for eksempel i, skole, utdanning og arbeidsliv Det beste man kan gjøre for å forebygge marginalisering er å hjelpe tidlig For å kunne sette inn tiltak tidlig må det på alle nivåer i utdanningssystemet legges vekt på å identifisere barn og unge som ikke har tilfredsstillende læringsutvikling St.meld. Nr og ingen stod igjen..

43 Viktig informasjon i nettverket rundt barnet Kontaktpersoner i barnehagen, pedagog, tospråklige pedagoger/assistenter Foreldrene/familie Helsetjenesten Flyktningtjenesten/mottak Barnevern NAV (sosialkontor, trygd og arbeidsformidlingen)

44 Familiebakgrunn, flyktning/ flyttehistorie, tilknytning til arbeidslivet Opplæringshistorie og språksituasjon Faglige, sosiale og motoriske ferdigheter Interesser, sterke sider Helse Situasjoner som kan tenkes å ha påvirket og påvirker barnets utvikling

45 Opplysninger om familiens hjemland, faktaopplysninger om religion, levesett, oppdragelse, skolesystem, språk og politikk.

46

47 Fra rammeplanen punkt 5.1 om samarbeid med grunnskolen Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Kommunen som barnehagemyndighet skal påse at barnehagene samarbeider med skolene Overføring av informasjon om enkeltbarn krever samtykke fra foreldrene

48 «Tospråklige har større utfordringer enn tidligere antatt»(melby-lervåg; ISP) «2 av 3 minoritetsspråklige elever trenger særskilt tilrettelagt morsmålsopplæring (i snitt), 7av 10 med urdu som morsmål, selv om nesten alle er født i Norge» (Bakken, NOVA). Forskjeller i grunnskolepoeng avhengig av landbakgrunn: bedre enn enspråklige Sri Lanka og Vietnam, svakere Tyrkia og Somalia (Statistisk sentralbyrå)

49 Ca 10-20% av alle barn har språkforsinkelser i førskolealder. Ca 5-7% av alle barn har spesifikke språkvansker Prosentandelen synker med økende alder Forholdet gutter og jenter 3-1

50 Opplevelse av å være en del av fellesskapet språklig og kulturelt mestrings -opplevelser At barnet får identitets -bekreftelse og perspektivutvidelse