Standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP) statusrapport

Transkript

1 Standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP) statusrapport KITH Rapport 5/99 ISBN

2 KITH-rapport Tittel Standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP) statusrapport Forfatter(e) Jim J. Yang Oppdragsgiver(e) Sosial- og helsedepartementet Rapportnummer R 5/99 ISBN Godkjent av Sammendrag URL Dato Antall sider ii + 25 Kvalitetssikret av Stefi Stabell Wetteland Kompetansesenter for IT i helsevesenet AS Postadresse Sukkerhuset 7489 Trondheim Besøksadresse Sverresgt 15, inng G Telefon Telefaks e-post firmapost@kith.no Foretaksnummer Prosjektkode Gradering Åpen Jacob Hygen Adm. direktør Dette dokumentet beskriver arbeidet som var gjennomført og resultatene oppnådd i løpet av 1998, i Sosial- og helsedepartementets Standardiserings- og samordningsprogram (SSP), inkl. "Sekretariatet for EDI og Epost i helsevesenet". Kompetansesenter for IT i helsevesenet (KITH) har stått for den praktiske ledelsen og gjennomføringen av programmet. Av et totalbudsjett på kr ble det brukt til sammen kr , hvorav kr ,- i arbeidsinnsats (tilsvarende 6353 timer). Det ble til sammen utarbeidet 12 rapporter. ene i SSP 1998 kan sorteres og dermed også rapportert i dette dokumentet, i følgende hovedområder: Programledelse og koordinering. Standarder for behandlingsrettede informasjonssystemer. Meldingsstandarder. Standard begrepsdefinisjoner. Sikkerhetsveiledere m.v. Sekretariatet for EDI og Epost i helsevesenet. Rapporten er godkjent av programstyret på sitt møte 18. mars 1999.

3 Innhold 1. OVERORDNET BESKRIVELSE SSP Økonomisk ramme og regnskapsresultater Rapportoversikt Styret for SSP Om dette dokumentet 3 2. PROGRAMLEDELSE OG KOORDINERING Oversikt over dette området Formål og mandat for faggruppene Faggruppe 1 - Informasjonsmodellering Faggruppe 3 - Informasjonssikkerhet Faggruppe 4 Teknologi for interoperabilitet Deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid 9 3. STANDARDER FOR BEHANDLINGSRETTEDE INFORMASJONSSYSTEMER Oversikt over dette området Standard for elektronisk pasientjournal (EPJ) Informasjon om PACS/RIS Kravspesifikasjon for AMK-/LV-systemer Beskrivelse av helsevesens informasjonssystemarkitektur MELDINGSSTANDARDER Oversikt over dette området SYSVAK-meldinger Revisjon av laboratoriemeldinger Diabetesmeldinger EKG-meldinger Patologimeldinger Epikrise-/henvisningsmeldinger MSIS-meldinger Metode for meldingsutvikling i helsesektoren STANDARD BEGREPSDEFINISJONER Oversikt over dette området Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus Definisjonskatalog for AMK-/LV-sentraler Definisjonskatalog for psykiatri Definisjonskatalog for fysioterapi Definisjonskatalog for medisinske bildesystemer innen radiologi System for håndtering av metadatagrunnlaget, verktøy og metode for utvikling av definisjonskataloger SIKKERHETSVEILEDERE M.V Oversikt over dette området Veileder - EDI Veileder - ekstern tilkopling Veileder - intern sikkerhet for sykehus Veileder - mindre helseinstitusjoner Sikkerhetsmodell for EDI og Epost Basis tillitskrav 23 i

4 6.8 Referanseløsninger for legekontorer Workshop/erfaringsoverføring SEKRETARIAT FOR EDI OG EPOST I HELSEVESENET Oversikt over dette området Etablering og utvikling av websted Etablering og vedlikehold av menneskelig nettverk Erfaringsspredning Nyhetsbrev Koordinering med Standardiseringsprogrammet 25 ii

5 1. Overordnet beskrivelse Dette kapitlet gir en overordnet beskrivelse av Sosial- og helsedepartementets "Standardiserings- og samordningsprogram (SSP)" som ble gjennomført i løpet av 1998: oppsummering av resultatene som er oppnådd m.v. 1.1 SSP 1998 Programmet i 1998 var todelt, "Standardiseringsprogrammet" og "Sekretariatet for EDI og Epost i helsevesenet", som fra og med 1999 er blitt slått sammen. Denne statusrapporten beskriver derfor begge områder samlet. Kompetansesenter for IT i helsevesenet (KITH) har stått for den praktiske ledelsen og gjennomføringen av programmet. 1.2 Økonomisk ramme og regnskapsresultater Økonomisk ramme Regnskapsresultater Den totale økonomiske rammen for SSP 1998 var til sammen på kr ( på "Standardiseringsprogrammet" og på "Sekretariatet for EDI og Epost i helsevesenet"). Det ble i løpet av 1998 brukt til sammen kr , hvor av kr i arbeidsinnsats (tilsvarende 6353 arbeidstimer). 1.3 Rapportoversikt Følgende rapporter ble utarbeidet i forbindelse med SSP i løpet av 1998: 1. "Informasjonsmodell for elektronisk meldingsutveksling i SYSVAK, versjon 1.0 for utprøving", KITH R 1/98, Denne er nå revidert til versjon 1.1, KITH R 2/99, "Implementasjonsguide for overføring av vaksinasjonsopplysninger, versjon 1.0 for utprøving", KITH R 2/98, "Implementasjonsguide for overføring av meldingsbekreftelse, versjon 1.0 for utprøving", KITH R 4/98,

6 4. "Veiledning i informasjonssikkerhet ved bruk av EDI i helsesektoren", KITH R 5/98, "Veiledning i informasjonssikkerhet ved helseinstitusjoners tilkopling til eksterne nett", KITH R 6/98, "Kravspesifikasjon elektronisk pasientjournal - Rapport fra forprosjekt", KITH R 9/98, "Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer", KITH R 11/98, "Metode for meldingsutvikling i helsesektoren - forprosjektrapport", KITH R 12/98, "Rutiner og løsninger for å sikre entydig person- og hendelsesidentifikasjon i SYSVAK", KITH R 1/99, "Informasjonsmodell for elektronisk meldingsutveksling i SYSVAK, versjon 1.1 for utprøving", KITH R 2/99, "Definisjonskatalog for AMK-/LV-sentraler - 1. utgave", KITH R 3/99, , "Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus - tredje utgave", KITH R 4/99, Styret for SSP 1998 Styret for SSP 1998 har bestått av: Ivar Gammelmo, styreleder, Sosial- og helsedepartementet Alfred Ehrenclou, Sosial- og helsedepartementet Trude Andresen, Kommunenes Sentralforbund Inger Kari Nerheim, Kommunenes Sentralforbund Svein Burkeland, Rikstrygdeverket Berit Olsen, Statens helsetilsyn Gard Titlestad, sekretær og programleder, KITH Det har vært 4 møter i styret i løpet av

7 1.5 Om dette dokumentet Dette dokumentet beskriver videre aktivitetene som var gjennomført og resultatene oppnådd i løpet av 1998, gruppert etter følgende hovedområder: Kap. 2: Programledelse og koordinering. Kap. 3: Standarder for behandlingsrettede informasjonssystemer. Kap. 4: Meldingsstandarder. Kap. 5: Standard begrepsdefinisjoner. Kap. 6: Sikkerhetsveiledere m.v. Kap. 7: Sekretariatet for EDI og Epost i helsevesenet. KITH v/ sjefsrådgiver Jim J. Yang (jim.yang@kith.no) har vært hovedansvarlig for utarbeidelse av denne statusrapporten, med bidrag fra flere KITH-medarbeidere. 3

8 2. Programledelse og koordinering Dette kapitlet beskriver arbeidet som var utført i 1998 i hovedområdet "Programledelse og koordinering", som innbefattet aktiviteter i de ulike faggruppene, deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid, samt den praktiske ledelsen og gjennomføringen av SSP Oversikt over dette området Arbeidet i dette området har hovedsakelig vært konsentrert om: Budsjettering, planlegging, styring og oppfølging av Programmet. Koordinering med andre nasjonale (gjennom faggruppene) og internasjonale standardiseringsaktiviteter (gjennom deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid). Motivering av nasjonale aktører i standardiseringsarbeidet. Informasjon til det norske helsevesenet om det nasjonale og internasjonale standardiseringsarbeidet. Omorganisering I tillegg til de ovennevnte generelle aktivitetene har 1998 vært preget av omfattende omorganisering av standardiseringsarbeidet internasjonalt og nasjonalt. Det europeiske standardiseringsarbeidet i regi av CEN/TC251 1 har i løpet av 1998 vært omstrukturert fra tidligere 7 arbeidsgrupper (Working Groups) til nåværende 4. Som følge av denne omorganiseringen er SSP også blitt omorganisert til å ha følgende 4 faggrupper (for mer informasjon om disse faggruppene, se Faggruppe 1: Informasjonsmodellering. Faggruppe 2: Kombinasjon av arbeid rundt medisinske kode- og klassifikasjonssystemer i regi av Samordningsgruppen for medisinske kode- og klassifikasjonssystemer - SMKK 1 CEN: Den europeiske standardiseringsorganisasjonen (Comité Européen de Normalisation), TC251: Technical Committee 251 Health Informatics, 4

9 ( og aktiviteter rundt administrative begrepsdefinisjoner (jfr. kap. 5 Standard begrepsdefinisjoner). Faggruppe 3: Informasjonssikkerhet. Faggruppe 4: Teknologi for interoperabilitet. Faggruppene 1, 3 og 4 blir nærmere beskrevet i de etterfølgende avsnitt. Deltagelse i det internasjonale standardiseringsarbeidet blir beskrevet deretter. 2.2 Formål og mandat for faggruppene Formålet med faggruppene sitt arbeid er å bidra til effektivisering og kvalitetsøkning i helsevesenet via utvikling av standarder, kravspesifikasjoner, anbefalinger, m.v. Faggruppene skal fungere som informasjonskanal mellom nasjonale og internasjonale standardiseringsaktiviteter innenfor den enkelte gruppes arbeidsområder, hovedsakelig Working Groups under CEN/TC251 (jfr. avsnitt 2.6). Faggruppene skal videre arbeide for etablering av rutiner og systemløsninger for vedlikehold, revisjon og harmonisering av standardene utviklet innenfor sine arbeidsområder, samt støtteapparat for bruk av standardene. Faggruppene skal bidra til å sikre praktisk utprøving av de standarder m.v. som utarbeides. 2.3 Faggruppe 1 - Informasjonsmodellering Formål Arbeidsområde Formålet med faggruppe 1 (FG1) sitt arbeid er å etablere nasjonale standarder, kravspesifikasjoner og anbefalinger på området informasjonsmodeller for behandlingsrettede informasjonssystemer generelt og elektroniske pasientjournaler spesielt, samt informasjonsutveksling mellom ulike aktører i det norske helsevesenet. Faggruppens hovedfokus skal ligge på informasjonsinnhold og -struktur, informasjonspresisjon og -kvalitet. Hovedarbeidsområdet for FG1 er elektroniske pasientjournaler (EPJ), inklusive journalarkitektur samt regler og mekanismer for håndtering (bearbeiding, arkivering, gjenfinning og utveksling) av informasjon lagret i journalene. FG1 sitt område dekker også informasjonsmodeller for å imøtekomme spesifikke kommunikasjonsbehov mellom behandlingsrettede informa- 5

10 sjonssystemer, uavhengig av faktisk implementasjon av kommunikasjonsløsninger (format/syntaks, media). Møter Som følge av den forannevnte omorganiseringen, blir FG1 en sammenslåing av de tidligere gruppene AG1 og AG3, som derfor spenner over et meget vidt fagområde. Gruppen har også mange medlemmer, men få av disse er aktive. Det er nærliggende å tro at årsaken til det lave aktivitetsnivået kan ha sammenheng med at fagområdet er blitt for stort. Alternative arbeidsformer, f.eks. mer seminarpreget, eller en oppsplitting av gruppen vil derfor bli vurdert for Faggruppen har avholdt tre møter i Disse har i stor grad vært konsentrert rundt oppstart av EPJ standardiseringsprosjektet, men det har også vært aktiviteter i tilknytning til de pågående prosjektene i CEN/TC251 WG1. Videre har FG1 tatt et initiativ for å få etablert et felles prinsipp for tildeling av nødnummer (hjelpenummer) for pasienter som mangler fødselsnummer eller D-nummer, eller hvor dette av en eller annen årsak er ukjent ved innleggelse. et av dette arbeidet finnes i rapporten: "Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer", KITH R 11/98, Faggruppe 3 - Informasjonssikkerhet Formål Arbeidsområde Formålet med faggruppe 3 (FG3) sitt arbeid er å etablere nasjonale standarder, kravspesifikasjoner og anbefalinger mht. informasjonssikkerhet, knyttet til alle relevante former for behandling og kommunikasjon av informasjon i helsesektoren. En viktig motivasjon for dette er selvfølgelig hensynet til personvernet, men informasjonssikkerhet skal også reflektere andre helserelaterte resultat- og verdi-mål, knyttet til ulike typer informasjon. Hovedarbeidsområdet for FG3 har vært utarbeidelse av Veiledere i informasjonssikkerhet i samarbeid med Datatilsynet, basert på Datatilsynets Retningslinjer for informasjonssikkerhet som langt på vei legger et kvalitetssystem (i ISO 9000 forstand) som norm for arbeidet med informasjonssikkerhet. Utfordringen i arbeidet med de såkalte helseveilederne 2 er å finne løsninger og avveininger som kan fungere på helsesektorens premisser, og som også ivaretar flere hensyn enn bare personvernet. Valget av saksområder for Veilederne (f.eks. EDI) er heller ikke trivielt, da det er mange problemområder som etterspør konkrete veiledninger. 2 Datatilsynet utarbeider tilsvarende veiledninger for andre sektorer. 6

11 FG3 har også hatt som mål å tematisere områder og problemstillinger som i neste omgang kan brukes i oppdatering eller nyutvikling av veiledere. FG3 har også tatt mål av seg til å etablere arenaer for erfaringsoverføring og utveksling mellom aktører som har konkret erfaring med praktisk implementering av Veiledere og relaterte problemstillinger. FG3 har også lagt vekt på å fremme mer teknologiske anbefalinger på utvalgte områder, f.eks. når der gjelder anonymisering/pseudonymisering. Et annet viktig mål er å identifisere teknologiske og organisatoriske faktorer som kan fremme tillit til at sikkerhetsløsninger fungerer som tiltenkt og forutsatt. Møter Det ble ikke planlagt separate FG3 møter i Utsettelsen av planlagt felles FG-møte medførte at det ikke ble avholdt noen møte i FG3 i Hovedaktiviteten i 1998 har vært arbeidet med veiledere. Dette arbeidet har tatt vesentlig mer ressurser enn antatt, og har bl.a. medført flere runder med Datatilsynet enn forutsatt. Av samordningsgrunner ble det også nødvendig å gå i en dialog med Datatilsynet om Veiledning for Kommuner og Fylker, selv om denne ikke er direkte dekkende for helsesektoren. Når det gjelder de to veiledere som ble konsentrert om i 1998, har kapasitetsproblemer hos Datatilsynet gjort at det ennå (februar 1999) ikke er blitt gitt en offisiell status fra Datatilsynet. Arbeidet med Veilederne har imidlertid medført en dialog som har påvirket Datatilsynets synspunkter, og gitt en mer omforent forståelse av regelverket. Dette forventes å komme til vesentlig nytte i det videre arbeidet. På området erfaringsoverføring ble det avholdt en "workshop" for helseregion I og II på Hankø Fjordhotell i desember På grunn av merarbeid med veiledere og kapasitetsproblemer hos KITH, har annen planlagt og igangsatt aktivitet ikke resultert i ferdige resultater. 2.5 Faggruppe 4 Teknologi for interoperabilitet Formål Formålet med faggruppe 4 (FG4) er å etablere nasjonale standarder, krav og anbefalinger på områdene multimedia, medisinske bilder, telemedisin og kommunikasjon med medisinsk utstyr. FG4 skal informere om disse standardene og kravene og påvirke til at disse blir brukt ved anskaffelser. 7

12 FG4 skal også fungere som informasjonskanal mellom nasjonale og internasjonale (hovedsakelig CEN/TC251/WG4) standardiseringsaktiviteter innen FG4 sine arbeidsområder. Arbeidsområde Hovedarbeidsområdet for FG4 er: Innen medisinske bildesystemer - bidra til kompetanseutvikling, informasjon om og rådgiving innen DICOM 3 og andre standarder. Innen telemedisin - sørge for oversikt over tilgjengelige standarder innen hvert anvendelsesområde og bidra til utarbeidelse av standarder. Innen kommunikasjon med medisinsk utstyr - sørge for oversikt over tilgjengelige standarder for datafangst fra laboratorie- og annet medisinsk utstyr. Utarbeide oversikter over og informere om eksisterende aktiviteter innen fagområdet. Møter FG4 har i 1998 avholdt 4 møter. er ( Definisjonskatalog for medisinske bildesystemer innen radiologi. Innføring av digitale systemer for kommunikasjon og lagring av medisinske bilder (PACS 4 og RIS 5 ) - Veiledning og kravspesifikasjon (foreløpig versjon lagt ut på den ovennevnte web-siden. Denne vil bli oppdatert 2 ganger i 1999). Telemedisindokumenter (foreløpig versjon lagt ut på den ovennevnte web-siden). "Generell kravspesifikasjon for bildedannende modalitet forberedt for PACS". "Nyttig informasjon om medisinsk bildehåndtering" - Trykt informasjonsbrosjyre. 3 Forkortelse for Digital Image Communication in Medicine standard som gjør det mulig for utveksling av bildeinformasjon mellom modaliteter og systemer fra forskjellige leverandører. 4 Forkortelse for Picture Archive and Communication Systems. 5 Forkortelse for Røntgen Informasjons System. 8

13 2.6 Deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid CEN/TC251 Nordisk samarbeid Utvikling av EDIFACTbaserte meldingsstandarder Standardiserings- og samordningsprogrammet har fulgt det internasjonale standardiseringsarbeidet innenfor CEN TC251 sine arbeidsgrupper ( Sekretariatet for SSP og for de ulike FG-ene i SSP har deltatt aktivt på TC- og WG-møtene i CEN/TC251. I tillegg har Norge hatt aktive deltagere i de konkrete standardiseringsaktivitetene (i form av PT Project Teams) utført i regi av CEN/TC251, både som PT-leder (PT39) og deltagere (PT28, PT29 og PT31) 6. Norsk deltagelse i PT-ene har hovedsakelig vært rundt elektroniske pasientjournaler, elektroniske meldinger og informasjonssikkerhet. Rundt årsskiftet ble det av PT-ene publisert en rekke forslag til europeiske pre-strandarder som i skrivende stund er lagt ut til bred høring i medlemslandene. I forbindelse med det internasjonale standardiseringsarbeidet arrangerte SSP v/ KITH også i oktober 1998 et nordisk EDI-møte i Oslo. Representanter fra alle de 5 nordiske landene orienterte om situasjonen i sitt land og samordnet sine synspunkter ifm. det internasjonale arbeidet i CEN/TC251, UN/EDIFACT og ISO/TC215. SSP har også fulgt UN/EDIFACT 7 arbeidet innenfor helsesektoren gjennom EBES EEG9 8. Norge har vært sterkt involvert i arbeidet med standard EDIFACT melding for resepter (MEDPRE UNSM) som blir publisert i EDIFACT-katalogen D.99B. I tillegg arbeides det her med standardisering av EDIFACT-meldinger for pasientadministrasjon, henvisning, epikrise, rekvirering av diagnostiske tjenester og tilhørende svarrapportering samt en rekke meldinger av mer økonomisk karakter. 6 PT28: Electronic Healthcare Record Communication - Part 3: Distribution Rules. PT29: Electronic Healthcare Record Communication - Part 4: Messages for the exchange of information. PT31: Messages for the Exchange of Information on Drug Prescription. PT39: Security for Healthcare Communication

14 3. Standarder for behandlingsrettede informasjonssystemer Dette kapitlet beskriver arbeidet som var utført og resultatene oppnådd i 1998, i området "Standarder for behandlingsrettede informasjonssystemer", som hovedsakelig konsentrerte om fagområdene Elektroniske pasientjournaler og PACS 9 og RIS Oversikt over dette området Følgende aktiviteter/prosjekter ble i 1998 gjennomført/oppstartet: 1. Standard for elektronisk pasientjournal (EPJ). 2. Informasjon om PACS/RIS. 3. Bistand i prosjektet "Spesifisering av datasystemer for bruk i medisinsk nødmeldetjeneste" (ved KoKom 11 ). Prosjektet er planlagt ferdig mars Beskrivelse av helsevesens informasjonssystemarkitektur. Hver av disse aktivitetene er beskrevet nærmere i de etterfølgende avsnittene med målsetting, aktivitet og evt. resultat. Kontaktperson For mer informasjon om dette området, kontakt KITH v/ seniorrådgiver Torbjørn Nystadnes (torbjorn.nystadnes@kith.no). 3.2 Standard for elektronisk pasientjournal (EPJ) Å utarbeide en standard for elektroniske pasientjournaler som medfører at kravet om arkivering på papir eller mikrofilm kan falle bort. Det har vært gjennomført et forprosjekt hvor et stort antall aktører (brukere, leverandører, myndigheter) innenfor området har vært kontaktet. 9 Forkortelse for Picture Archive and Communication Systems. 10 Forkortelse for Røntgen Informasjons System. 11 KoKom: Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap ( 10

15 På dette grunnlag ble det utarbeidet en forprosjektrapport som ble sendt på høring til ca 200 sykehus, fylkesleger, spesialforeninger, leverandører og enkeltpersoner. Høringsuttalelsene var alt vesentlig positive. På grunnlag av anbefalingene i forprosjektrapporten er det utarbeidet en prosjektplan for hovedprosjektet. Oppstart av hovedprosjektet, på grunnlag av denne planen, er godkjent av styret for SSP. I hovedprosjektets arbeidsgruppe er det representanter fra Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Helsetilsynet og Riksarkivet i tillegg til KITH. I tillegg er det etablert referansegrupper hvor leverandørene og representanter for brukermiljøene er med. I tilknytning til prosjektet har en gruppe NTNU 12 -studenter utarbeidet en EPJ-prototype som har vært demonstrert i flere miljøer. Denne har vært godt mottatt og vært et godt virkemiddel til å få startet diskusjoner. Prototypen ble høsten 1998 utvidet med XML 13 -funksjonalitet av en diplomstudent ved NTNU. Følgende rapport ble utarbeidet i forbindelse med dette arbeidet: "Kravspesifikasjon elektronisk pasientjournal - Rapport fra forprosjekt", KITH R 9/98, Informasjon om PACS/RIS PACS-/RIS-aktiviteten har i 1998 vært konsentrert om følgende (se for resultater fra disse aktivitetene): Utarbeidelse av "definisjonskatalog for medisinske bildesystemer innen radiologi" (jfr. også avsnitt 5.5). Utarbeidelse av nasjonal kravspesifikasjon for PACS og RIS. Deltakelse i regionale PACS-grupper. Utarbeidelse av kravspesifikasjon for teleradiologi i helseregion 4 (HR4). Utarbeidelse av kravspesifikasjon for RIS i HR4 (avsluttes medio 1999). 12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ( 13 XML: Extensible Markup Language ( 11

16 Utarbeidelse av kravspesifikasjon for PACS i HR4 (avsluttes medio 1999). 3.4 Kravspesifikasjon for AMK 14 -/LV 15 -systemer Å bistå Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom, i prosjektet "Spesifisering av datasystemer for bruk i medisinsk nødmeldetjeneste", som har som mål å utarbeide standard for datasystemer i medisinsk nødmeldetjeneste. KITH i regi av SSP har deltatt i det ovennevnte prosjektets delprosjekt 2 "Meldingsformidling og informasjonsutveksling". Prosjektet ble startet opp på slutten av 1998 og er planlagt ferdig medio Det endelige resultatet forventes å foreligge medio Beskrivelse av helsevesens informasjonssystemarkitektur Å vurdere HISA 16 og andre arkitekturprosjekter, samt å identifisere mulige pilotprosjekter i noen sykehus i en videre spesifisering av helsevesens informasjonssystemarkitektur. Hovedaktiviteten i prosjektet har vært informasjonsinnsamling. Det har videre vært gjennomført en del diskusjonsmøter med forskjellige personer med interesse for området, hovedsakelig på Regionsykehuset i Trondheim (RiT) og KITH. Det er utarbeidet en foreløpig rapport med en oppsummering av dagens situasjon samt forslag til videre arbeid. Følgende rapport ble utarbeidet i forbindelse med dette arbeidet: "Arkitektur og programvarekomponenter for helseinformasjonssystemer, Behov for samordnede tiltak", KITH, AMK: akuttmedisinsk kommunikasjonssentral. 15 LV: legevaktsentral. 16 HISA: Healthcare Information Systems Architecture, ENV , CEN 1998 ( 12

17 4. Meldingsstandarder Dette kapitlet beskriver arbeidet som var utført og resultatene oppnådd i 1998, i hovedområdet "Meldingsstandarder", som hovedsakelig dreide seg om utvikling og utprøving av standarder for elektronisk meldingsutveksling i helsevesenet, samt utvikling av metodegrunnlag for meldingsutvikling. 4.1 Oversikt over dette området Følgende aktiviteter/prosjekter ble i 1998 gjennomført/oppstartet: 1. Utvikling og utprøving av SYSVAK-meldinger. 2. Revisjon av laboratoriemeldinger. 3. Utvikling av diabetesmeldinger. 4. Utvikling av EKG-meldinger. 5. Revisjon av patologimeldinger. 6. Utvikling av epikrise-/henvisningsmeldigner. 7. Utvikling av MSIS-meldinger. 8. Metode for meldingsutvikling. Hver av disse aktivitetene er beskrevet nærmere i de etterfølgende avsnittene med målsetting, aktivitet og evt. resultat. Kontaktperson For mer informasjon om dette området, kontakt KITH v/ spesiallege Edgar Glück (edgar.gluck@kith.no). 4.2 SYSVAK-meldinger Å utvikle og utprøve standardiserte meldinger for bruk i SYSVAK. Det ble etablert en arbeidsgruppe bestående av KITH, Helsetilsynet og leverandører av dagens SYSVAK-løsninger. Det ble på begynnelsen av 1998 utarbeidet meldingsstandarder som skulle utprøves. Pga. manglende finansiering ble meldingene ikke utprøvd og arbeidet utsatt. Arbeidet ble imidlertid startet opp igjen på slutten av året og skal videreføres og avsluttes i Følgende rapporter ble utarbeidet i forbindelse med dette arbeidet: 13

18 "Informasjonsmodell for elektronisk meldingsutveksling i SYSVAK, versjon 1.0 for utprøving", KITH R 1/98, Denne er nå revidert til versjon 1.1, KITH R 2/99, "Implementasjonsguide for overføring av vaksinasjonsopplysninger, versjon 1.0 for utprøving", KITH R 2/98, "Implementasjonsguide for overføring av meldingsbekreftelse, versjon 1.0 for utprøving", KITH R 4/98, "Rutiner og løsninger for å sikre entydig person- og hendelsesidentifikasjon i SYSVAK", KITH R 1/99, "Informasjonsmodell for elektronisk meldingsutveksling i SYSVAK, versjon 1.1 for utprøving", KITH R 2/99, , Revisjon av laboratoriemeldinger og resultat Å revidere standardiserte meldinger for overføring av laboratorierekvisisjon og svarrapportering. Det ble i september distribuert en arbeidsversjon av Implementasjonsguide for laboratoriesvar basert på MEDRPT UNSM fra D.96B ( Etter ønske fra leverandørene ble guiden utarbeidet både på norsk og engelsk da tilpassing av utenlandske laboratoriesystemer foregår i utlandet. Arbeidsversjonen skal etterfølges av en endelig versjon, men dette er ennå ikke gjort i påvente av avklaring rundt kodeverk særlig for bruk i mikrobiologi, men også i påvente av tilbakemeldinger fra leverandører som har implementert meldingen. Det ble også utarbeidet en første arbeidsversjon av Implementasjonsguide for laboratorierekvisisjon basert på MEDREQ UNSM fra D.96B ( Til nå har imidlertid etterspørselen etter meldingen blant leverandørene vært meget begrenset og arbeidet har vært nedprioritert til fordel for andre meldinger. 4.4 Diabetesmeldinger Å utarbeide en implementasjonsguide for overføring av diabetesopplysninger. 14

19 og resultat Det ble i november distribuert en arbeidsversjon av implementasjonsguide for overføring av diabetesopplysninger basert på en internasjonalt definert og foreløpig proprietær EDIFACT-melding. Etter ønske fra leverandørene ble guiden utarbeidet bare på engelsk. Etter det vi kjenner til er meldingen i ferd med å bli tatt i bruk. Arbeidsversjonen skal etterfølges av en endelig versjon, men dette er ennå ikke gjort i påvente av tilbakemeldinger fra leverandører som har implementert meldingen. 4.5 EKG-meldinger og resultat Å vurdere behov for og evt. utvikle standardiserte meldinger for overføring av EKG-bilder. Problemstillingen ble vurdert og man konkluderte med at eksisterende svarmelding MEDRPT kan benyttes for den strukturerte informasjonen mens selve EKG-kurven sendes som et binært vedlegg. Det har imidlertid ikke vært noen fornyet kontakt med leverandører i denne forbindelse. 4.6 Patologimeldinger og resultat Å revidere meldingsstandarder for overføring av patologirekvisisjon og -svarrapportering. Det er gjennomført vurdering av hvordan meldingene best kan implementeres. Konklusjonen er at MEDRPT UNSM D.96B ( kan benyttes for svarmeldingen og tilsvarende MEDREQ UNSM D.96B for rekvisisjonen. En første arbeidsversjon av svarmeldingen er utarbeidet mens en for rekvisisjonsmeldingen vurderer å samordne rekvisisjon av patologiske undersøkelser med rekvisisjon av andre undersøkelser som laboratorietjenester, røntgenundersøkelser osv. 4.7 Epikrise-/henvisningsmeldinger og resultat Å utarbeide meldingsstandarder for overføring av epikrise og henvisninger. Det foreligger arbeidsversjoner både for epikrise og henvisning. Arbeidet med å implementere disse meldingene har imidlertid vært sterkt forsinket når det gjelder epikrise og overhodet ikke foretatt når det gjelder henvisning. Epikrisemeldingen er imidlertid tatt i bruk og meldingen vil bli ferdigstilt når en har fått innarbeidet kommentarer fra 15

20 leverandørene. Henvisningsmeldingen må først implementeres før arbeidet kan fortsette. 4.8 MSIS-meldinger Å utvikle og utprøve standardiserte meldinger for overføring av MSISmeldinger (melding til Statens institutt for folkehelse Folkehelsa - om infeksjonssykdommer). Dette er et prosjekt i samarbeid med Folkehelsa. Det ble avholdt flere møter med Folkehelsa, både initierings- og faglige diskusjonsmøter. I tillegg ble det avholdt et møte med leverandører og brukermiljøer som resulterte i beslutningen om å se på den nominative MSIS-meldingen (isteden for bare å se på meldingene om influensalignende sykdomstilfeller). Ambisjonsnivået og tidsplanen ble dermed også endret underveis. Dette ble ved utgangen av 1998 utarbeidet et utkast til informasjonsmodellen for MSIS-meldingen. Arbeidet skal videreføres i 1999 slik at det i skrivende stund ennå ikke foreligger noe endelig resultat fra arbeidet. 4.9 Metode for meldingsutvikling i helsesektoren Å beskrive metode for meldingsutvikling i helsesektoren. Arbeidet ble gjennomført med begrensede ressurser og som et forprosjekt. Ambisjonsnivået måtte reduseres i løpet av arbeidet pga. at det samtidig foregikk omlegginger i det europeiske standardiseringsarbeidet i regi av CEN/TC251 ( Fokus ble derfor på det overordnede prosessnivået og arbeidet er foreslått videreført i Følgende rapport ble utarbeidet i forbindelse med dette arbeidet: "Metode for meldingsutvikling i helsesektoren - forprosjektrapport", KITH R 12/98,

21 5. Standard begrepsdefinisjoner Dette kapitlet beskriver arbeidet som var utført og resultatene oppnådd i 1998, i hovedområdet "Standard begrepsdefinisjoner", som hovedsakelig dreide seg om utarbeidelse av definisjonskataloger med standard administrative begrepsdefinisjoner, samt utvikling av metodegrunnlag for begrepsdefinisjonsarbeid. 5.1 Oversikt over dette området Følgende aktiviteter/prosjekter ble i 1998 gjennomført/oppstartet: 1. Revisjon av "Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus" til 3. utgave. 2. Ferdigstillelse av 1. utgave av "Definisjonskatalog for AMK- /LV-sentraler". 3. Utarbeidelse av høringsversjonen til 1. utgave av "Administrativ definisjonskatalog for de psykiatriske spesialisthelsetjenestene" (foreløpig arbeidstittel). 4. Utarbeidelse av høringsversjonen til 1. utgave av "Definisjonskatalog for fysioterapi" (foreløpig arbeidstittel). 5. Ferdigstillelse av 1. utgave av "Definisjonskatalog for medisinske bildesystemer innen radiologi". 6. Utvikling av verktøy og metoder for arbeidet med definisjonskataloger. Hver av disse aktivitetene er beskrevet nærmere i de etterfølgende avsnittene med målsetting, aktivitet og evt. resultat. Kontaktperson For mer informasjon om dette området, kontakt KITH v/ seniorrådgiver Iver Nordhuus (iver.nordhuus@kith.no). 5.2 Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus Revisjon av "Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus" til 3. utgave. 17

22 En høringsrunde ble utført høsten 1997 med frist 12. desember Høringsresultatene ble behandlet i arbeidsgruppen våren Ved den siste kvalitetskontroll av katalogen sommeren 1998 ble det klart at betydningen av noen sentrale begreper var blitt definert forskjellig i katalogen for psykiatri, et arbeid som foregikk parallelt, se avsnitt 5.4. Det ble vurdert behov for å gjennomføre en prosess for å få begrepene i de to katalogene samordnet. Et møte der de sentrale aktørene i arbeidet med de to katalogene var representert, kom fram til en omforent løsning på de sentrale begrepsdefinisjonene. Tredje utgave av katalogen foreligger nå. Følgende rapport ble utarbeidet i forbindelse med dette arbeidet: "Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus - tredje utgave", KITH R 4/99, Definisjonskatalog for AMK-/LV-sentraler Å ferdigstille 1. utgave av "Definisjonskatalog for AMK 17 -/LV 18 - sentraler". Dette er en videreføring av en tilsvarende aktivitet fra Det ble utarbeidet og sendt ut en høringsversjon av definisjonskatalogen med høringsfrist 17. april Høringsresultatene ble deretter behandlet i arbeidsgruppen og referansegruppen. Det foreligger nå en endelig versjon av den første utgaven av denne definisjonskatalogen. Følgende rapport ble utarbeidet i forbindelse med dette arbeidet: "Definisjonskatalog for AMK-/LV-sentraler - 1. utgave", KITH R 3/99, Definisjonskatalog for psykiatri Å ferdigstille en høringsversjon til "Administrativ definisjonskatalog for de psykiatriske spesialisthelsetjenestene" (foreløpig arbeidstittel). Dr. Torleif Ruud ble innleid som medisinsk-faglig konsulent til å ferdigstille høringsversjonen til den nevnte katalogen. KITH i regi av SSP har vært redaktør- og prosjektansvarlig for dette arbeidet. Arbeidet ble tidsmessig forsinket i forhold til den opprinnelige tidsplanen, hovedsakelig pga. behov for koordinering med revidering av "Administrativ 17 AMK: akuttmedisinsk kommunikasjonssentral. 18 LV: legevaktsentral. 18

23 definisjonskatalog for somatiske sykehus" (se avsnitt 5.2) og arbeidet med "basis datasett for psykiatri" (ved Helsetilsynet). Arbeidet er planlagt videreført og ferdigstilt i Det ble utarbeidet flere versjoner av utkastet til høringsversjonen. Ettersom arbeidet skal videreføres og ferdigstilles i 1999, foreligger det foreløpig ingen endelig rapport fra dette arbeidet. Høringsversjonen er i skrivende stund i avsluttende fase og vil kunne foreligge om kort tid. 5.5 Definisjonskatalog for fysioterapi Å ferdigstille en høringsversjon til "Administrativ definisjonskatalog for fysioterapi" (foreløpig arbeidstittel). To fysioterapeuter, Astri Vaskinn og Ottar Vasseljen, fikk i oppdrag å utarbeide en høringsversjon til definisjonskatalogen, i samarbeid med KITH. Med utgangspunkt i en statistisk analyse av en tekstdatabase inneholdende faglige utredninger, regelverk og retningslinjer for fysioterapi er ca 400 kandidater til begreper plukket ut. Arbeidet videreføres i 1999 med utarbeidelse av en høringsversjon av katalogen, inneholdende ca 100 definisjoner. Katalogen er planlagt ferdigstilt i løpet av Ettersom arbeidet skal videreføres og ferdigstilles i 1999, foreligger det foreløpig ingen endelig rapport fra dette arbeidet. 5.6 Definisjonskatalog for medisinske bildesystemer innen radiologi Å ferdigstille definisjonskatalogen for medisinske bildesystemer innen radiologi. Arbeidet med katalogen har vært gjennomført av en gruppe med representanter fra både helsevesen og industri, under ledelse av KITH. et er blitt en katalog som er lagt ut på web System for håndtering av metadatagrunnlaget, verktøy og metode for utvikling av definisjonskataloger Å etablere et system for håndtering av metadatagrunnlaget, verktøy og metoder for arbeidet med definisjonskataloger

24 En metode for analyse av tekst for identifisering av kandidater til begreper er etablert. Markedet ble gjennomsøkt for å vurdere produkter som håndterer begrepsapparater. Rational Rose som også brukes til informasjonsmodellering i forbindelse med bl.a. meldingsutvikling, ble valgt til verktøy for å lagre og redigere begrepene i definisjonskataloger og tilpasset for å importere og eksportere begreper fra/til Word og til HTML for elektronisk utgivelse av definisjonskataloger over Internett. Et notat som beskriver de enkelte elementene i det etablerte verktøy- /metodesettet er utarbeidet. Metodeutviklingen videreføres i 1999 som en del av arbeidet med å etablere en felles definisjonskatalog. 20

25 6. Sikkerhetsveiledere m.v. Dette kapitlet beskriver aktivitetene som var utført og resultatene oppnådd i 1998, i hovedområdet "Sikkerhetsveiledere m.v.", som hovedsakelig dreide seg om utarbeidelse av veiledere for informasjonssikkerhet samt erfaringsspredning. 6.1 Oversikt over dette området Følgende aktiviteter/prosjekter ble i 1998 gjennomført/oppstartet: 1. Veileder : EDI 2. Veileder: Ekstern tilkopling 3. Veileder: Intern sikkerhet for sykehus 4. Veileder: Mindre helseinstitusjoner 5. Sikkerhetsmodell for EDI og Epost 6. Basis tillitskrav 7. Referanseløsninger for legekontorer 8. Workshop/erfaringsoverføring Hver av disse aktivitetene er beskrevet nærmere i de etterfølgende avsnittene med målsetting, aktivitet og evt. resultat. Kontaktperson For mer informasjon om dette området, kontakt KITH v/ seniorrådgiver Tor Olav Grøtan (tor.o.grotan@kith.no). 6.2 Veileder - EDI Å ferdigstille veileder som kan brukes av alle aktører som anvender EDI. Utvikling av forslag, endringer på basis av diskusjon med Datatilsynet. Omforent versjon oversendt Datatilsynet. Utdypende meldingsprofiler ikke ferdigstilt. 21

26 6.3 Veileder - ekstern tilkopling Å ferdigstille veileder som kan brukes av helseinstitusjoner som disponerer egen IT-kompetanse og ressurser, og som skal ha ekstern tilkopling (utover EDI). Utvikling av forslag, endringer på basis av diskusjon med Datatilsynet. Omforent versjon oversendt Datatilsynet. 6.4 Veileder - intern sikkerhet for sykehus Å ferdigstille veileder som kan brukes av helseinstitusjoner som disponerer egen IT-kompetanse og ressurser, for intern sikkerhet. Internt utkast. Ennå ikke diskutert med Datatilsynet. 6.5 Veileder - mindre helseinstitusjoner Å ferdigstille veileder som kan brukes av helseinstitusjoner som ikke disponerer egen IT-kompetanse og ressurser (f.eks. legekontor). Veilederen skal dekke både intern sikkerhet og ekstern tilkopling (utover EDI). Første utkast diskutert med Datatilsynet. Andre utkast under bearbeidelse. Ennå ikke ferdigstilt. Før diskusjon rundt andre utkast er det imidlertid gitt positive signaler fra Datatilsynet vedrørende mindre helseinstitusjoners bruk av tjenester i helsenett og fra større institusjoner. Dette reduserer antall problemstillinger til et håndterbart nivå, og vil påvirke fremdriften. 6.6 Sikkerhetsmodell for EDI og Epost Å definere en felles referanseramme for systemteknisk sikkerhet for EDI og Epost, slik at mest mulig felles sikkerhetsløsninger kan brukes. Sikkerhetskrav for Epost vil innen en slik ramme kunne beskrives på en mindre omfattende måte enn det en full veileder fordrer. Påbegynt. Internt utkast. Ikke avsluttet. 22

27 6.7 Basis tillitskrav Å klargjøre de viktigste problemstillingene rundt sikkerhetsmessig tillit til IT-sikkerhet, og identifisere de viktigste faktorene som kan øke tilliten, innen realistiske rammer. Videre er det et mål at denne framstillingen skal være grunnlaget for en dialog med leverandørene, slik at det på et senere tidspunkt kan oppnås enighet om krav og retningslinjer. Arbeid påbegynt. Utkast ikke ferdig. 6.8 Referanseløsninger for legekontorer Å definere sikkerhetsmessige aspekter som må ivaretas for å tillate en oppgradering av konseptet EDI-tjener, til å dekke flere kommunikasjonsprotokoller (f.eks. tilgang til Internett via regionale helsenett). Ingen. Ingen. 6.9 Workshop/erfaringsoverføring Å prøve ut "workshop" som "formidlingsagent". Workshop på Hankø for helseregion I og II. Rapport med erfaringer og vurderinger er under utarbeidelse. 23

28 7. Sekretariatet for EDI og Epost i helsevesenet Dette kapitlet beskriver aktivitetene som var utført og resultatene oppnådd i 1998, i hovedområdet "Sekretariatet for EDI og Epost i helsevesenet" (forkortet til "EDIsekretariatet"), som hovedsakelig dreide seg om etablering av dette sekretariatet, for brukerstøtte og veiledninger til det norske helsevesenet, på bruk av EDI og Epost. 7.1 Oversikt over dette området Følgende aktiviteter/prosjekter ble i 1998 gjennomført/oppstartet: 1. Etablere og utvikle websted. 2. Etablere og vedlikeholde menneskelig nettverk av kompetanseog ressurspersoner i helse-norge. 3. Systematisere og spre erfaringer fra bruk av EDI og Epost i norsk helsevesen. 4. Utgi nyhetsbrev. 5. Støtte opp under og videreformidle resultater fra Standardiseringsprogrammets arbeid. Hver av disse aktivitetene er beskrevet nærmere i de etterfølgende avsnittene med målsetting, aktivitet og evt. resultat. Kontaktperson For mer informasjon om dette området, kontakt KITH v/ rådgiver Arnstein Leonardsen (arnstein.leonardsen@kith.no). 7.2 Etablering og utvikling av websted er og resultater Å utnytte web som en arena for utveksling og deling av erfaringer fra EDI-arbeid i helse-norge. Tilgjengeliggjøring av menneskelige ressurser og dokumenter. Et eget websted er etablert ( Implementasjonsguider er lagt ut. Kravspesifikasjoner fra noen lokale EDI-prosjekter er gjort tilgjengelig. Navn og adresseliste over lokale EDI-prosjektledere er lagt ut. 24

29 7.3 Etablering og vedlikehold av menneskelig nettverk er og resultater Å samle, synliggjøre og tilgjengeliggjøre erfaringer og menneskelige ressurser knyttet til EDI-aktiviteter i helse-norge. Det er etablert kontakt med en rekke prosjektledere i lokale EDIprosjekter. Navn og adresseliste over disse er gjort tilgjengelig på EDIsekretariatets websted ( Det er også etablert kontakt med ulike leverandører, og navn og adresser på kontaktpersoner hos disse er lagt ut på samme websted. 7.4 Erfaringsspredning er og resultater Å bidra til deling av kunnskap og erfaringer som høstes i lokale EDIprosjekter og utnytte dette til å oppnå en samordningseffekt. Det er samlet inn status fra samtlige (som det har vært mulig å finne fram til) EDI-prosjekter som pågår i helse-norge. Denne statusinformasjonen er presentert bl.a. på et leverandørmøte og på et nordisk EDI-møte (omtalt i avsnitt 2.6). Det er samlet inn kravspesifikasjoner fra noen lokale EDI-prosjekter, som er gjort tilgjengelig på EDIsekretariatets websted ( Det er avholdt to møter med representanter fra alle helseregionene. 7.5 Nyhetsbrev er og resultater Å utgi to nyhetsbrev. Et nyhetsbrev ble påbegynt i 1998 og utgitt på begynnelsen av 1999, og vil bli gjort tilgjengelig via EDI-sekretariatets web-side ( 7.6 Koordinering med Standardiseringsprogrammet er og resultateter Å bidra til å få implementert standardiserte løsninger i helse-norge, ved å støtte opp under og videreformidle resultater fra Standardiseringsprogrammets arbeid. Implementasjonsguider for medisinske meldinger er gjort tilgjengelig på EDI-sekretariatets websted ( Oversikt og beskrivelse av Standardiseringsprogrammets prosjekter er gjort tilgjengelig på web. Det er gitt løpende rådgivning knyttet til meldingsutvikling og meldingsstandarder. 25

30 Filnavn: R05.99-SSP1998-status.doc Katalog: K:\KITH-Rapportarkiv\KITH-rapporter\1999 Mal: C:\WINNT\Profiles\yang\Maler\enkeltsidig rapport med kap.nr. og uten vedlegg.dot Tittel: Statusrapport SSP 1998 Emne: Forfatter: Jim J. Yang Nøkkelord: Merknader: Opprettelsesdato: 3/24/99 9:52 Versjonsnummer: 2 Sist lagret: 3/24/99 9:52 Sist lagret av: Jim J. Yang Samlet redigeringstid: 0 minutter Sist skrevet ut: 4/6/00 2:49 Ved siste fullstendige utskrift Antall sider: 29 Antall ord: 6,995 (ca.) Antall tegn: 39,877 (ca.)