Standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP) statusrapport

Transkript

1 Standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP) statusrapport KITH Rapport 12/00 ISBN

2 KITH-rapport Tittel Standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP) statusrapport Forfatter(e) Jim J. Yang Oppdragsgiver(e) Sosial- og helsedepartementet Rapportnummer R 12/00 ISBN Godkjent av Sammendrag URL Dato Antall sider ii + 29 Kvalitetssikret av Stefi Stabell Wetteland Kompetansesenter for IT i helsevesenet AS Postadresse Sukkerhuset 7489 Trondheim Besøksadresse Sverresg. 15, inng. G Telefon Telefaks e-post firmapost@kith.no Foretaksnummer Prosjektkode Gradering Åpen Kenneth R. Iversen Adm. direktør (kst.) Dette dokumentet beskriver arbeidet som ble gjennomført og resultatene som var oppnådd i løpet av 1999, i Sosial- og helsedepartementets Standardiserings- og samordningsprogram (SSP). Kompetansesenter for IT i helsevesenet as (KITH) har stått for den praktiske ledelsen og gjennomføringen av programmet. Av et totalbudsjett på ca. kr 5,2 mill. ble det brukt til sammen ca. kr 5,3 mill., hvorav ca. kr 4,6 mill. i arbeidsinnsats som tilsvarer ca timer. Det ble til sammen utarbeidet 17 rapporter. Aktivitetene i SSP 1999 kan sorteres i følgende hovedområder: Programledelse og -koordinering. Standarder for behandlingsrettede informasjonssystemer. Meldingsstandarder. Standard begrepsdefinisjoner. Sikkerhetsveiledere mv. Sekretariatet for EDI og Epost i helsevesenet. Rapporten er godkjent av Programstyret på sitt møte 26. april 2000.

3 Innhold 1. OVERORDNET BESKRIVELSE SSP Økonomisk ramme og regnskapsresultater Rapportoversikt Styret for SSP Om dette dokumentet 3 2. PROGRAMLEDELSE OG -KOORDINERING Oversikt over dette området Strategiarbeid Faggruppe 1 - Informasjonsmodellering Faggruppe 2 - Terminologi og kunnskapsbaser Faggruppe 3 - Informasjonssikkerhet Faggruppe 4 - Teknologi for interoperabilitet Deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid 9 3. STANDARDER FOR BEHANDLINGSRETTEDE INFORMASJONSSYSTEMER Oversikt over dette området Standard for elektronisk pasientjournal (EPJ) Grensesnitt mellom behandlingsrettede informasjonssystemer Vedlikehold av veileder for "Innføring av medisinske bildesystemer" samt informasjon om dette temaet MELDINGSSTANDARDER Oversikt over dette området SYSVAK-meldinger Revisjon av laboratoriemeldinger Diabetesmelding Patologimelding Epikrise-/henvisningsmeldinger MSIS-melding Kodeverksmelding Metode for meldingsutvikling i helsesektoren STANDARD BEGREPSDEFINISJONER Oversikt over dette området Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus Definisjonskatalog for AMK-/LV-sentraler Definisjonskatalog for psykiatri Definisjonskatalog for fysioterapi Definisjonskatalog for medisinske bildesystemer innen radiologi System for håndtering av metadatagrunnlaget, verktøy og metode for utvikling av definisjonskataloger SIKKERHETSVEILEDERE MV Oversikt over dette området Veiledere Tekniske anbefalinger (supplerer veiledningene) Temahefter (videreføring av Temaserien) 26 i

4 7. SEKRETARIATET FOR EDI OG EPOST I HELSEVESENET Oversikt over dette området Etablering og utvikling av websted Etablering og vedlikehold av menneskelig nettverk Erfaringsspredning Nyhetsbrev Støtte opp under og videreformidle resultater fra SSP Drive rådgivnings- og utredningsarbeid for SHD 29 ii

5 1. Overordnet beskrivelse Dette kapitlet gir en overordnet beskrivelse av Sosial- og helsedepartementets "Standardiserings- og samordningsprogram (SSP)" som ble gjennomført i løpet av 1999, samt oppsummering av resultatene som er oppnådd mv. 1.1 SSP Økonomisk ramme og regnskapsresultater Økonomisk ramme Regnskapsresultater Den totale økonomiske rammen for SSP 1999 var på ca. kr 5,2 mill. Det ble i løpet av 1999 brukt til sammen ca. kr 5,3 mill., hvor av ca. kr 4,6 mill. i arbeidsinnsats som tilsvarer ca arbeidstimer Rapportoversikt Følgende rapporter ble utarbeidet i forbindelse med SSP i løpet av 1999 (til dels ferdigstilt først i 2000): 1. "Standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP) statusrapport", KITH R 5/99, ISBN , 2. "Implementasjonsguide for overføring av meldingsbekreftelse, versjon 1.2 for utprøving", KITH R 7/99, erstattet av KITH R 8/ "Veiledning i informasjonssikkerhet ved helseinstitusjoners tilkopling til eksterne nett (versjon 2)", KITH R 8/99, ISBN , 4. "Veiledning i informasjonssikkerhet ved elektronisk datautveksling (EDI) i helsesektoren (versjon 2)", KITH R 9/99, ISBN , 5. "Datasikkerhet ved bruk av Windows NT bakgrunn og anbefalinger", KITH 11/99, NT-sikkerhet.pdf. 6. "Implementasjonsguide for Overføring av vaksinasjonsopplysninger, versjon 1.2, for utprøving", KITH R 12/99, erstattet av KITH R 7/00. 1

6 7. "Grensesnitt mellom behandlingsretta informasjonssystemer - rapport fra forprosjekt", KITH R 13/99, 8. "Implementasjonsguide for rekvirering av laboratorietjenester innenfor klinisk kjemi og mikrobiologi, versjon 3.0, status: til utbredelse", KITH R 15/99, ISBN , 9. "REUMS - En referansemodell for etablering og utbredelse av meldingsstandarder", KITH R 1/00, ISBN , Refmod_meld_utv_v10.pdf. 10. "EDIFACT Message Implementation Guide for Laboratory Service Report - Clinical Chemistry and Microbiology, version 3.0, Status: For nation-wide implementation", KITH R 2/00, ISBN , 30.pdf. 11. "Utbredelse av meldingsbasert informasjonsutveksling - Problemer og mulige tiltak", KITH R 3/00, ISBN , "EDIFACT Message Implementation Guide for Diabetes Report, version 1.0, Status: For nation-wide implementation ", KITH R 5/00, ISBN , "Informasjonsmodell for elektronisk meldingsutveksling i SYSVAK, versjon 2.0, Status: Til utbredelse", KITH R 6/00, ISBN , "Implementasjonsguide for overføring av vaksinasjonsopplysninger, versjon 2.0, Status: Til utbredelse", KITH R 7/00, ISBN , IG_MEDIMR_20.pdf. 15. "Implementasjonsguide for overføring av meldingsbekreftelse, versjon 2.0, Status: Til utbredelse", KITH R 8/00, ISBN , 20.pdf. 16. "Implementasjonsguide for overføring av SYSVAK spørremelding versjon 1.0, Status: Til utbredelse", KITH R 9/00, ISBN , MEDQRY-10.pdf. 17. "Implementasjonsguide for overføring av epikrise, versjon 1.0, Status: Til utbredelse", KITH R 10/00, ISBN , 2

7 1.2 Styret for SSP 1999 Styret for SSP 1999 har bestått av: Ivar Gammelmo (til desember), styreleder, Sosial- og helsedepartementet Inger Elisabeth Kvaase (fra desember), styreleder, Sosial- og helsedepartementet Alfred Ehrenclou, Sosial- og helsedepartementet Trude Andresen, Kommunenes Sentralforbund Inger Kari Nerheim, Kommunenes Sentralforbund Svein Burkeland, Rikstrygdeverket Gunstein Sundene, Statens helsetilsyn Jim J. Yang, sekretær og programleder, KITH Stefi Stabell Wetteland, sekretær, KITH Det har vært 5 møter i styret i løpet av Om dette dokumentet Dette dokumentet beskriver videre aktivitetene som ble gjennomført og resultatene som var oppnådd i løpet av 1999, gruppert etter følgende hovedområder: Kap. 2: Programledelse og -koordinering. Kap. 3: Standarder for behandlingsrettede informasjonssystemer. Kap. 4: Meldingsstandarder. Kap. 5: Standard begrepsdefinisjoner. Kap. 6: Sikkerhetsveiledere mv. Kap. 7: Sekretariatet for EDI og Epost i helsevesenet. KITH v/ sjefrådgiver Jim J. Yang (jim.yang@kith.no) har hatt redaktøransvar for denne statusrapporten, med bidrag fra flere KITHmedarbeidere. 3

8 2. Programledelse og -koordinering Dette kapitlet beskriver arbeidet som var utført i 1999 i hovedområdet "Programledelse og -koordinering", som innbefattet aktiviteter i de ulike faggruppene, deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid, samt den praktiske ledelsen og gjennomføringen av SSP Oversikt over dette området Arbeidet i dette området har hovedsakelig vært konsentrert om: Budsjettering, planlegging, styring og oppfølging av Programmet. Koordinering med andre nasjonale (gjennom faggruppene) og internasjonale standardiseringsaktiviteter (gjennom deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid). Utarbeidelse av strategi for storskala utbredelse og realisering av standardene, spesielt med hensyn på storskala utbredelse av meldingsstandardene. Informasjon til det norske helsevesenet om det nasjonale og internasjonale standardiseringsarbeidet. 2.2 Strategiarbeid Implementerbarhet Følgende overordnede mål var lagt til grunn for planlegging, budsjettering og gjennomføring av SSP 1999: 1. Implementerbarhet: Det skal legges vekt på implementerbare standarder, kravspesifikasjoner og veiledninger. En absolutt forutsetning for et hvert standardiseringsarbeid er at det skal finnes et marked som vil ta i bruk standardene. Det er bare når det finnes en stor nok kritisk masse av brukere at gevinstene ved standardiseringsarbeidet kan hentes ut. Som et overordnet mål skal man derfor i SSP 1999 utvikle og utprøve implementerbare standarder og anbefalinger, samt å bistå i konkrete implementeringer. 4

9 Langsiktighet Samordning Resultat 2. Langsiktighet og forutsigbarhet: Både Programmet SSP (programstyret og programsekretariatet) og brukerne (leverandører og helsevesenet) har gjennom årene savnet langsiktighet og forutsigbarhet i standardiseringsarbeidet. Dette vil kreve både mer langsiktig planlegging samt forpliktelse fra alle parter i å gjennomføre planene, og bedre informasjon til brukerne og leverandørene. Man skal derfor i SSP 1999 etablere løsninger/rutiner for en mer langsiktig og forutsigbar planlegging og gjennomføring av SSP. 3. Samordning: Standardiseringsarbeid forutsetter koordinering og samordning. Dette gjelder alle nivåer: Sosial- og helsedepartementet (oppdragsgiver og programstyret for SSP), mellom prosjektene og innenfor det enkelte program som utvikler standarder, mellom bruker-/implementeringsmiljøene som skal ta i bruk standardene, etc. Man skal derfor i SSP 1999 sørge for bedre samordning på de ulike nivåene. For å ha bedre muligheter for å oppnå disse overordnede målene, har sekretariatet for SSP i 1999 utarbeidet følgende rapporter: "Utbredelse av meldingsbasert informasjonsutveksling - Problemer og mulige tiltak", KITH R 3/00, ISBN , Rapporten påpeker en del problemområder som representerer hindringer på veien mot det målet med å få til en storskala utbredelse av standardiserte løsninger for elektronisk meldingsutveksling i helsevesenet. "REUMS - En referansemodell for etablering og utbredelse av meldingsstandarder", KITH R 1/00, ISBN , Refmod_meld_utv_v10.pdf. Referansemodellen beskrevet i rapporten er ment å bidra til en mer systematisk gjennomføring av arbeidet med utvikling og utbredelse av meldingsstandarder i det norske helsevesenet. 2.3 Faggruppe 1 - Informasjonsmodellering Formål Arbeidsområde Formålet med faggruppe 1 (FG1) sitt arbeid er å etablere nasjonale standarder, kravspesifikasjoner og anbefalinger på området informasjonsmodeller for behandlingsrettede informasjonssystemer generelt og elektroniske pasientjournaler spesielt, samt informasjonsutveksling mellom ulike aktører i det norske helsevesenet. Faggruppens hovedfokus skal ligge på informasjonsinnhold og -struktur, informasjonspresisjon og -kvalitet. Hovedarbeidsområdet for FG1 er elektroniske pasientjournaler (EPJ), inklusive journalarkitektur samt regler og mekanismer for håndtering 5

10 (bearbeiding, arkivering, gjenfinning og utveksling) av informasjon lagret i journalene. FG1 sitt område dekker også informasjonsmodeller for å imøtekomme spesifikke kommunikasjonsbehov mellom behandlingsrettede informasjonssystemer, uavhengig av faktisk implementasjon av kommunikasjonsløsninger (format/syntaks, media), samt konkrete implementasjoner i en gitt syntaks. Møter Faggruppen har avholdt to møter i 1999, et med hovedtema elektroniske pasientjournaler, og et med hovedtema elektronisk meldingsutveksling, i tillegg til diskusjoner rundt aktiviteter og resultater fra CEN/TC251 WG1. Møteinnkallinger og -referater er publisert på KITHs webside, Møtet i november ga viktige avklaringer med hensyn til overgangen fra EDIFACT til XML som meldingssyntaks for nasjonale meldingsimplementeringer. Det var stor enighet blant møtedeltagerne om at XML bør brukes som meldingssyntaks for nye meldinger fremover. FG1 har i 1999 sammen med andre (NTNU, Legeforeningen og den norske dataforeningen) arrangert to seminarer, et med tema "Elektroniske pasientjournaler (EPJ) for somatiske sykehus", og et med tema "Pasientjournaler i primærhelsetjenesten". Resultat Det ble ikke utarbeidet egne rapporter i regi av FG1. For resultater som hører inn under FG1 sitt arbeidsområde, se kapittel 3 og Faggruppe 2 - Terminologi og kunnskapsbaser SMKK - Samordningsgruppe for Medisinske Kodeverk og Klassifikasjoner ( har fungert som Faggruppe 2 (FG2). En egen FG2 var planlagt oppstartet i løpet av Oppstartingen ble imidlertid utsatt i påvente av utredningen fra SMKK om "Framtidig organisering av arbeidet med helsetjenestens kodeverk, klassifikasjoner og termer" som ble ferdigstilt på begynnelsen av Det har derfor ikke vært egne møter/aktiviteter i FG2, bortsett fra de ordinære møtene i SMKK. Møteinnkallinger og -referater, samt rapporten fra den ovennevnte utredningen, finnes tilgjengelig på SMKK sin webside Faggruppe 3 - Informasjonssikkerhet Formål Formålet med faggruppe 3 (FG3) sitt arbeid er å etablere nasjonale standarder, kravspesifikasjoner og anbefalinger mht. informasjonssikkerhet, knyttet til alle relevante former for behandling og kommunika- 6

11 sjon av informasjon i helsesektoren. En viktig motivasjon for dette er selvfølgelig hensynet til personvernet, men informasjonssikkerhet skal også reflektere andre helserelaterte resultat- og verdimål, knyttet til ulike typer informasjon. Arbeidsområde Hovedarbeidsområdet for FG3 har vært utarbeidelse av Veiledere i informasjonssikkerhet i samarbeid med Datatilsynet, basert på Datatilsynets Retningslinjer for informasjonssikkerhet som langt på vei legger et kvalitetssystem (i ISO 9000 forstand) som norm for arbeidet med informasjonssikkerhet. Utfordringen i arbeidet med de såkalte helseveilederne 1 er å finne løsninger og avveininger som kan fungere på helsesektorens premisser, og som også ivaretar flere hensyn enn bare personvernet. Valget av saksområder for veilederne (f.eks. EDI) er heller ikke trivielt, da det er mange problemområder hvor det er behov for konkrete veiledninger. FG3 har også hatt som mål å tematisere områder og problemstillinger som i neste omgang kan brukes i oppdatering eller nyutvikling av veiledere. FG3 har også tatt mål av seg til å etablere arenaer for erfaringsoverføring og -utveksling mellom aktører som har konkret erfaring med praktisk implementering av veiledere og relaterte problemstillinger. FG3 har videre lagt vekt på å fremme mer teknologiske anbefalinger på utvalgte områder, f.eks. når det gjelder anonymisering/pseudonymisering. Et annet viktig mål er å identifisere teknologiske og organisatoriske faktorer som kan fremme tillit til at sikkerhetsløsninger fungerer som tiltenkt og forutsatt. Møter Aktivitet Det ble avholdt FG3 møte Det ble også planlagt et møte Dette ble utsatt til januar Hovedaktiviteten i 1999 har vært arbeidet med veiledere. FG3 har også diskutert forholdene rundt samarbeid med Datatilsynet på området sikkerhetsveiledere, samt strategi og prioriteringer for det videre arbeidet. 2.6 Faggruppe 4 - Teknologi for interoperabilitet Formål Formålet med faggruppe 4 (FG4) er å etablere nasjonale standarder, krav og anbefalinger på områdene multimedia, medisinske bilder, telemedisin og kommunikasjon med medisinsk utstyr. 1 Datatilsynet utarbeider tilsvarende veiledninger for andre sektorer. 7

12 FG4 skal informere om disse standardene og kravene og medvirke til at disse blir brukt ved anskaffelser. FG4 skal også fungere som informasjonskanal mellom nasjonale og internasjonale (hovedsakelig CEN/TC251/WG4) standardiseringsaktiviteter innen FG4 sine arbeidsområder. Arbeidsområde Hovedarbeidsområdet for FG4 er: Innen medisinske bildesystemer - bidra til kompetanseutvikling, informasjon om og rådgiving innen DICOM 2 og andre standarder. Innen telemedisin - sørge for oversikt over tilgjengelige standarder innen hvert anvendelsesområde og bidra til utarbeidelse av standarder. Innen kommunikasjon med medisinsk utstyr - sørge for oversikt over tilgjengelige standarder for datafangst fra laboratorie- og annet medisinsk utstyr. Utarbeide oversikter over og informere om eksisterende aktiviteter innen fagområdet. Møter FG4 har opprettet en egen web ( Weben fungerer som et interaktivt møtested for FG4s medlemmer og har redusert behovet for fysiske møter. Mange av FG4s medlemmer deltok på den europeiske PACS 3 - konferansen; EuroPACS-99 i Paris. Konferansen hadde et høyt faglig innhold med fokusering både på standarder og implementasjoner. I regi av FG4 arrangerte KITH et felles opplegg til RSNA - verdens største konferanse innen PACS/RIS personer fra 8 ulike norske sykehus deltok på turen og fikk en faglig gjennomgang av alle de systemer som er aktuelle på det norske markedet. En egen arbeidsgruppe innen FG4 har i 1999 planlagt og lagt til rette for en nasjonal konferanse om PACS, RIS og Teleradiologi. Konferansen ble gjennomført i februar 2000 og samlet 300 deltakere fra hele landet. Interessen for konferansen var svært stor slik at FG4 måtte si nei til flere påmeldinger etter at deltakerantallet hadde passert Forkortelse for Digital Image Communication in Medicine - standard som gjør det mulig for utveksling av bildeinformasjon mellom modaliteter og systemer fra forskjellige leverandører. 3 Forkortelse for Picture Archive and Communication Systems. 4 Forkortelse for Røntgen Informasjons System. 8

13 Norsk helsevesen er i ferd med å gjøre store investeringer i moderne informasjonsteknologi for å kunne framstille, behandle, distribuere og arkivere røntgenbilder og annet medisinsk bildemateriale. Det er derfor viktig at arbeidet i FG4 blir fulgt opp i de kommende årene. Neste konferanse vil bil avholdt i Trondheim i februar Resultat Resultater ( Definisjonskatalog for medisinske bildesystemer innen radiologi. Innføring av digitale systemer for kommunikasjon og lagring av medisinske bilder (PACS og RIS) - Veiledning og kravspesifikasjon. Telemedisindokumenter. "Generell kravspesifikasjon for bildedannende modalitet forberedt for PACS". "Nyttig informasjon om medisinsk bildehåndtering" - Trykt informasjonsbrosjyre. Nyhetsbrev fra PACS2000-konferansen Nyhetsbrev om FG4 Artikler om PACS/RIS og Teleradiologi i: = Computerworld = Telemedisinsk Nyhetsbrev = Legemidler og samfunn = Norgesglasset, NRK P1 2.7 Deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid CEN/TC251 Standardiserings- og samordningsprogrammet har fulgt det internasjonale standardiseringsarbeidet innenfor CEN TC251 sine arbeidsgrupper ( Sekretariatet for SSP og for de ulike FG-ene i SSP har deltatt aktivt på TC- og WG-møtene i CEN/TC251. I tillegg har Norge hatt aktive deltagere i de konkrete standardiseringsaktivitetene (i form av PT - Project Teams) utført i regi av CEN/TC251, både som PT-leder (PT39) og -deltagere (PT28, PT29 og PT31) 5. Norsk deltagelse i PT-ene har hovedsakelig vært rundt elektro- 5 PT28: Electronic Healthcare Record Communication - Part 3: Distribution Rules. PT29: Electronic Healthcare Record Communication - Part 4: Messages for the exchange of 9

14 niske pasientjournaler, elektroniske meldinger og informasjonssikkerhet. Flere forslag fra PT-ene ble godkjent av TC251 på sitt møte i juni 1999, som europeiske prestandarder 6. ISO/TC215 Nordisk samarbeid Sekretariatet har også i 1999 delvis fulgt standardiseringsarbeidet i ISO/TC215 ( og og flere av arbeidsgruppene under ISO/TC215. Ettersom denne tekniske komiteen er forholdsvis ny, foreligger det intet konkret resultat fra den og dens underliggende arbeidsgrupper. Sekretariatet samt andre fra den norske helse- og trygdesektoren har deltatt i en rekke nordiske møter/seminarer, med temaene "Det informatiske pasientforløpet", "Sikkerhet", "Elektroniske pasientjournaler" og "Elektroniske meldinger". Det vil bli publisert en felles nordisk rapport fra alle disse møtene. I tillegg til nordiske temamøter og seminarer, har sekretariatet/kith hatt et oppdrag fra den danske Sundhedsstyrelsen, å popularisere CEN prestandard på elektroniske journaler. Rapporten "Standard for utveksling av journalopplysninger - Populær presentasjon av CEN ENV 13606" (KITH R 17/99, er nå også oversatt til dansk og skal publiseres av Dansk Standard sammen med CEN prestandarden ENV Utvikling av EDIFACTbaserte meldingsstandarder SSP har også fulgt meldingsarbeidet i helsesektoren gjennom EBES EEG9 7. Gruppen har tidligere kun arbeidet med meldinger i EDIFACT-syntaks. Gruppen besluttet på sitt siste møte i 1999 å utvide interesseområdet til å gjelde meldingsimplementeringer for helsesektoren uansett syntaks, med spesiell vekt på XML som meldingssyntaks og XML/EDI-løsninger. Norge har vært sterkt involvert i arbeidet med standard EDIFACT melding for resepter (MEDPRE UNSM) som blir publisert i EDIFACT-katalogen D.99B, samt utarbeidelse av EDIFACTmeldinger for henvisning og epikrise som vil bli publisert i I tillegg arbeides det her med standardisering av meldinger for pasientadministrasjon, rekvirering av diagnostiske tjenester og tilhørende svarrapportering samt en rekke meldinger av mer økonomisk karakter. information. PT31: Messages for the Exchange of Information on Drug Prescription. PT39: Security for Healthcare Communication. 6 Jf

15 3. Standarder for behandlingsrettede informasjonssystemer Dette kapitlet beskriver arbeidet som var utført og resultatene oppnådd i 1999, i området "Standarder for behandlingsrettede informasjonssystemer", hovedsakelig konsentrert om fagområdene Elektroniske pasientjournaler (EPJ) og PACS og RIS. 3.1 Oversikt over dette området Følgende aktiviteter/prosjekter ble i 1999 gjennomført/oppstartet: 1. Standard for elektronisk pasientjournal. (Påbegynt i 1998, avsluttes i 2000.) 2. Grensesnitt mellom behandlingsrettede informasjonssystemer, forprosjekt. 3. Vedlikehold av veileder for "Innføring av medisinske bildesystemer" samt informasjon om dette temaet Hver av disse aktivitetene er beskrevet nærmere i de etterfølgende avsnittene med målsetting, aktivitet og ev. resultat. Kontaktperson For mer informasjon om dette området, kontakt KITH v/ sjefrådgiver Torbjørn Nystadnes (torbjorn.nystadnes@kith.no). 3.2 Standard for elektronisk pasientjournal (EPJ) Det sentrale målet her er å etablere en standard for EPJ-system som skal gjøre det mulig å frafalle arkivering på papir, og som skal være et tilstrekkelig fundament for utviklingen av EPJ-system. Bruk av elektroniske pasientjournaler vil også medføre en rekke andre fordeler av stor betydning, som: Journalen vil alltid være tilgjengelig når det er behov for den, elektroniske pasientjournaler kan ikke forlegges slik som papirjournalene kan. 11

16 Journalen kan være tilgjengelig for flere samtidig. All informasjon som registreres vil umiddelbart være tilgjengelig i journalen. Det finnes bare én pasientjournal og denne inneholder alltid siste versjon av alle dokumenter. Problemet med at det kan finnes en nyere versjon av et dokument utenfor journalen faller dermed bort. Det blir lettere å styre tilgangen til informasjon i journalen, noe som vil bidra til å hindre uautorisert innsyn. Resultat Delmål 1: Enkel standard for elektronisk arkivering av EPJ Prosjektets første leveranse ble oversendt SHD , med anmodning til departementet om å starte en prosess som eventuelt kan resultere i at kravet om arkivering på papir eller mikrofilm frafalles under forutsetning av at denne standard følges. Departementet har senere besluttet at det å gå bort fra kravet om arkivering på papir, må ses i sammenheng med de nye journalforskriftene, slik at det foreliggende forslaget til enkel arkivstandard for elektroniske pasientjournaler, foreløpig ikke kan gis noen offisiell status. Delmål 2: Første versjon av standard for elektroniske pasientjournaler Arbeidet med å utarbeide denne standarden er i godt gjenge, og et høringsutkast vil være klart 15. april 2000, i henhold til plan. Denne standarden vil inneholde: Et format for avlevering av elektroniske pasientjournaler til depotarkiv. Krav til mekanismer som skal hindre uautorisert tilgang til informasjon, samtidig som en sikrer autorisert personell enkel tilgang til den informasjon de har behov for. Beskrivelse av en grunnleggende journalarkitektur som er ment å gi mulighet for en mer fleksibel bruk av pasientjournalen. Beskrivelse av hvordan standardiserte kodeverk og klassifikasjonssystemer skal integreres med den elektroniske pasientjournalen. I forbindelse med utarbeidelsen av denne standarden, er det etablert en arbeidsgruppe samt en bredt sammensatt referansegruppe med formell deltagelse fra: 12

17 Datatilsynet Helsetilsynet Riksarkivet Sosial- og helsedepartementet (Forebyggings- og rehabiliteringsavdelingen og Helseavdelingen) Den norske jordmorforening Den norske lægeforening Den norske tannlegeforening Norsk ergoterapeutforbund Norsk helsesekretærforbund Norsk helse- og sosialforbund Norsk psykolog forening Norsk sykepleierforbund Norske fysioterapeuters forbund I tillegg deltar representanter fra fem leverandører samt en del frittstående representanter fra sykehus mv. 3.3 Grensesnitt mellom behandlingsrettede informasjonssystemer På sykehusene benyttes det i dag en rekke behandlingsrettede informasjonssystemer som delvis inneholder overlappende informasjon og hvor det til en viss grad også foretas informasjonsutveksling. Det finnes ennå ingen samlet oversikt over hvilke typer systemer som benyttes på sykehusene, langt mindre over hvilken informasjon de inneholder, eller kanskje heller hvilken informasjon de burde inneholde. Som dagens situasjon er kan samme type system fra forskjellige leverandører inneholde til dels svært forskjellig informasjon, noe som gjør det vanskelig (og kostbart) å etablere løsninger hvor systemer fra forskjellige leverandører skal inngå. Gjennom etablering av en felles forståelse av hvilke funksjoner de forskjellige typer behandlingsrettede informasjonssystemer skal dekke, hvilken informasjon de skal inneholde og hvordan denne informasjonen skal kommuniseres med øvrige systemer, vil en blant annet kunne oppnå: Gode kravspesifikasjoner ved anskaffelser Integrerte løsninger uten store spesialtilpasninger Kostnadseffektive løsninger Gjennomføre et forprosjektet for å klarlegge følgende forhold: 13

18 Behovet for standardisering av informasjonsflyt mellom sentrale behandlingsrettede informasjonssystemer Hvordan hovedprosjektet bør organiseres Hvem som bør delta i hovedprosjektet Kostnads- og tidsramme for hovedprosjektet Resultat Det er utarbeidet en forprosjektrapport hvor det anbefales at det snarest mulig startes et prosjekt for å få en standard for et grensesnitt mellom sentrale behandlingsrettede informasjonssystemer. I første omgang anbefales det at oppgaven begrenses til å beskrive grensesnittet mellom EPJ og det pasientadministrative systemet (PAS). Det antas at resultatet her i stor grad også vil være relevant når det gjelder grensesnittet mellom EPJ og andre informasjonssystemer som finnes for eksempel i laboratorier og røntgenavdelinger. Det foreslåtte prosjektet vil i stor grad måtte basere seg på arbeidet til den pågående EPJ-standardisering, og resultatet bør inngå som en del i serien av EPJ-standarder. Følgende rapport ble utarbeidet i forbindelse med dette arbeidet: "Grensesnitt mellom behandlingsretta informasjonssystemer - Rapport fra forprosjekt", KITH R 13/99, ForprosjektPasEpj.pdf. 3.4 Vedlikehold av veileder for "Innføring av medisinske bildesystemer" samt informasjon om dette temaet Veilederen ligger ute på nett i en pre-utgave for nedlasting. Under PACS2000-konferansen i Trondheim fikk vi en meget god tilbakemelding fra sykehusene i alle regionene om at de hadde funnet denne nyttig og brukt den som grunnlag for sine egne kravspesifikasjoner. Veilederen vil bli ytterligere forbedret og vi har et nytt kapittel om innkjøp og akseptansetest som ennå ikke er lagt ut. Dette kapitlet er til gjennomlesing/korreksjon hos innkjøpsfaglig ansvarlig i en av fylkeskommunene, og kapitlet vil bli lagt ut når dette arbeidet er ferdig. Dette vil inngå som en del av FG4-aktiviteten. 14

19 Veilederen er også brukt som grunnlag for en kravspesifikasjon for PACS og RIS i HR4. Under dette arbeidet har det kommet til en del ønsker og tillegg ut over det som står i veilederen. I FG4 vil vi drøfte om tilleggene også skal taes inn i den nasjonale veilederen. PACS-/RIS/Teleradiologi-aktiviteten har i 1999 for øvrig vært konsentrert om følgende (se for resultater fra disse aktivitetene): Utarbeidelse av "Definisjonskatalog for medisinske bildesystemer innen radiologi" (jf. også avsnitt 5.5). Utarbeidelse av nasjonal kravspesifikasjon for PACS og RIS. Deltakelse i regionale PACS-grupper. Utarbeidelse av kravspesifikasjon for teleradiologi i helseregion 4 (HR4). Innføring av teleradiologi i HR4. Utarbeidelse av kravspesifikasjon for RIS i HR4. Utarbeidelse av kravspesifikasjon for PACS i HR4. Konsekvensanalyse av virkningen av innføring av PACS, RIS og teleradiologi. Alle sykehus/regioner som har innført PACS eller RIS har meldt at de har funnet stor nytte i det materialet som er utarbeidet i regi av standardiseringsprogrammet samt direkte bistand fra KITH. 15

20 4. Meldingsstandarder Dette kapitlet beskriver arbeidet som var utført og resultatene oppnådd i 1999, i hovedområdet "Meldingsstandarder", som hovedsakelig dreide seg om utvikling og utprøving av standarder for elektronisk meldingsutveksling i helsevesenet, samt utvikling av metodegrunnlag for meldingsutvikling. 4.1 Oversikt over dette området Følgende aktiviteter/prosjekter ble i 1999 gjennomført/oppstartet: 1. Utvikling og utprøving av SYSVAK-meldinger. 2. Revisjon av laboratoriemelding. 3. Utvikling av diabetesmelding. 4. Utvikling av patologimelding. 5. Utvikling av epikrise-/henvisningsmeldinger. 6. Utvikling av MSIS-melding. 7. Utvikling av kodeverksmelding. 8. Metode for meldingsutvikling. Hver av disse aktivitetene er beskrevet nærmere i de etterfølgende avsnittene med målsetting, aktivitet og ev. resultat. Meldingsbatteri For å få en mer langsiktig planlegging av arbeidet med elektronisk informasjonsoverføring ble det definert et såkalt meldingsbatteri som er det sett av meldinger som helsevesenet er mest interessert i å få implementert. Meldingsbatteri trinn 1 er det første settet av slike meldinger som ble definert pr (selv om endelige versjoner av dokumentasjonen til dels først var sluttført i begynnelsen av 2000). Oversikt over gjeldende og utgåtte implementasjonsguider for medisinske meldinger samt opplysninger om meldingsbatteriet er gjort tilgjengelig på webstedet for elektroniske meldinger ( Kontaktperson For mer informasjon om dette området, kontakt KITH v/ spesiallege Edgar Glück (edgar.gluck@kith.no). 16

21 4.2 SYSVAK-meldinger Aktivitet Resultat Å utvikle og utprøve standardiserte meldinger for bruk i SYSVAK. Det ble etablert en arbeidsgruppe bestående av KITH, Helsetilsynet og leverandører av dagens SYSVAK-løsninger. Det ble på begynnelsen av 1998 utarbeidet meldingsstandarder som skulle utprøves. Pga. manglende finansiering ble meldingene ikke utprøvd og arbeidet utsatt. Arbeidet ble imidlertid startet opp igjen på slutten av året og ble videreført og avsluttet i Følgende rapporter ble utarbeidet i forbindelse med dette arbeidet: "Implementasjonsguide for overføring av vaksinasjonsopplysninger, versjon 2.0 for utbredelse, KITH R 7/00, , IG_MEDIMR_20.pdf. "Implementasjonsguide for overføring av meldingsbekreftelse, versjon 2.0 for utbredelse, KITH R 8/00, , 20.pdf. "Implementasjonsguide for overføring av SYSVAK spørremelding versjon 1.0", KITH R 9/00, , 10.pdf. "Informasjonsmodell for elektronisk meldingsutveksling i SYSVAK, versjon 2.0", KITH R 6/00, , "Rutiner og løsninger for å sikre entydig person- og hendelsesidentifikasjon i SYSVAK", KITH R 1/99, , Revisjon av laboratoriemeldinger Aktivitet og resultat Å revidere standardiserte meldinger for overføring av laboratorierekvisisjon og -svarrapportering. Det er utarbeidet en implementasjonsguide for laboratoriesvar basert på MEDRPT UNSM fra D.96B ( Etter ønske fra leverandørene ble guiden utarbeidet primært på engelsk da tilpassing av utenlandske laboratoriesystemer foregår i utlandet: 17

22 "EDIFACT Message Implementation Guide for Laboratory Service Report - Clinical Chemistry and Microbiology, version 3.0, Status: For nation-wide implementation", KITH R 2/00, ISBN , Det ble også utarbeidet en implementasjonsguide for laboratorierekvisisjon basert på MEDREQ UNSM fra D.96B ( "Implementasjonsguide for rekvirering av laboratorietjenester innenfor klinisk kjemi og mikrobiologi, versjon 3.0, status: til utbredelse", KITH R 15/99, ISBN , Diabetesmelding Å utarbeide en implementasjonsguide for overføring av diabetesopplysninger. Det er utarbeidet en implementasjonsguide for overføring av diabetesopplysninger basert på en internasjonalt definert og foreløpig proprietær EDIFACT-melding: Aktivitet og resultat "EDIFACT Message Implementation Guide for Diabetes Report, version 1.0, Status: For nation-wide implementation ", KITH R 5/00, ISBN , Patologimelding Aktivitet og resultat Å utvikle meldingsstandarder for overføring av patologirekvisisjon og -svarrapportering. Det er gjennomført vurdering av hvordan meldingene best kan implementeres. Konklusjonen er at MEDRPT UNSM D.96B ( kan benyttes for svarmeldingen og tilsvarende MEDREQ UNSM D.96B for rekvisisjonen. En første arbeidsversjon av svarmeldingen er utarbeidet mens en for rekvisisjonsmeldingen vurderer å samordne rekvisisjon av patologiundersøkelser med rekvisisjon av andre undersøkelser som laboratorietjenester, røntgenundersøkelser osv. Det videre arbeidet med patologimeldingene har vært nedprioritert da hverken brukere eller leverandører har vært klare til å implementere meldingene. 18

23 4.6 Epikrise-/henvisningsmeldinger Aktivitet og resultat Å utarbeide meldingsstandarder for overføring av epikrise og henvisninger. Det er utarbeidet implementasjonsguide for epikrise basert på et utkast til MEDDIS UNSM. "Implementasjonsguide for overføring av epikrise versjon 1.0 for utbredelse, KITH R 10/00, ISBN , Henvisningsmeldingen må først implementeres før arbeidet kan fortsette. Det har hittil vært liten interesse for dette både hos brukere og leverandører. 4.7 MSIS-melding Aktivitet Resultat Å utvikle og utprøve standardiserte meldinger for overføring av MSISmeldinger (melding til Statens institutt for folkehelse - om infeksjonssykdommer). Dette er et prosjekt i samarbeide med Folkehelsa. Det er avholdt flere møter med Folkehelsa, både initierings- og faglige diskusjonsmøter. I tillegg ble det avholdt et møte med leverandører og brukermiljøer som resulterte i beslutningen om å se på den nominative MSIS-meldingen (istedenfor bare å se på meldingene om influensalignende sykdomstilfeller). Ambisjonsnivået og tidsplanen ble dermed også endret underveis. Det er utarbeidet et utkast til informasjonsmodellen for MSISmeldingen. Det ble også foreslått å basere meldingen på XML-syntaks. Videre fremdrift i prosjektet er betinget av at Folkehelsa klarer å finansiere et prøveprosjekt for å teste ut meldingen i praksis. 4.8 Kodeverksmelding Aktivitet/resultat Å utvikle en melding for overføring av tabeller og kodeverk generelt. Arbeidet ble igangsatt nå for å dekke angivelige behov i forbindelse med SYSVAK. Det ble initiert et arbeide med definering av en informasjonsmodell og det ble også besluttet å utvikle meldingen basert på XML-syntaks. Utkast til meldinger ble også presentert (i 2000). Det viste seg imidlertid at meldingen ikke var absolutt påkrevd for å løse behovene i SYSVAK og arbeidet ble derfor nedprioritert. 19

24 4.9 Metode for meldingsutvikling i helsesektoren Aktivitet/resultat Å beskrive metode for meldingsutvikling i helsesektoren. Det er utarbeidet en rapport som beskriver generelt hvordan arbeidet med å etablere meldingsstandarder skal gjennomføres samt hvordan etablerte meldingsstandarder skal vedlikeholdes: "REUMS - En referansemodell for etablering og utbredelse av meldingsstandarder", KITH R 1/00, ISBN , Refmod_meld_utv_v10.pdf. I løpet av 1999 er det blitt tiltagende klart at XML vil komme til å overta for EDIFACT som meldingsstandard. Det har derfor vært arbeidet med å orientere seg om XML-standarden og forslagene for definering av meldinger (DTD og XML-skjema) samt tilhørende teknikker. I 1999 startet det grunnleggende arbeidet med å definere XMLmeldinger ut fra UML-modeller. Dette arbeidet vil bli videreført i 2000 og ventelig bli grunnlaget for størstedelen av fremtidig meldingsutvikling. En viktig forutsetning har vært å finne en rimelig avveining mellom fortsatt behov for utvikling av EDIFACT-meldinger og bruk av XML for nye meldinger for å sikre størst mulig avkastning av de investeringer brukerne alt har gjort, samtidig som en legger forholdene til rette for mer fremtidsrettede løsninger. Dette arbeidet vil bli videreført og dokumentert i

25 5. Standard begrepsdefinisjoner Dette kapitlet beskriver arbeidet som er utført og resultatene oppnådd i 1999 for området "Standard begrepsdefinisjoner". Arbeidet har i hovedsak bestått i utarbeidelse av definisjonskataloger med standard administrative begrepsdefinisjoner. 5.1 Oversikt over dette området Følgende aktiviteter/prosjekter ble i 1999 gjennomført/oppstartet: 1. Revisjon av "Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus" til 3. utgave. 2. Ferdigstillelse av 1. utgave av "Definisjonskatalog for AMK 8 - /LV 9 -sentraler". 3. Utarbeidelse av høringsversjonen til 1. utgave av "Administrativ definisjonskatalog for de psykiatriske spesialisthelsetjenestene" (foreløpig arbeidstittel). 4. Utarbeidelse av høringsversjonen til 1. utgave av "Definisjonskatalog for fysioterapi" (foreløpig arbeidstittel). Hver av disse aktivitetene er beskrevet nærmere i de etterfølgende avsnittene med målsetting, aktivitet og ev. resultat. Kontaktperson For mer informasjon om dette området, kontakt KITH v/ seniorrådgiver Iver Nordhuus (iver.nordhuus@kith.no). 5.2 Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus Aktivitet Revisjon av "Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus" til 3. utgave. Arbeidet med definisjonskatalogen for somatiske sykehus fikk et betydelig større omfang enn forutsatt i planen. Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus, versjon 3, ble offisielt sluppet og lagt ut på web 1. mars Katalogen la opp til endringer i definisjonene til noen begreper. Endringene var et forsøk på å rydde opp og skape en 8 AMK: akuttmedisinsk kommunikasjonssentral. 9 LV: legevaktsentral. 21

26 større klarhet i forholdet mellom begrepene sykdomsperiode, omsorgsperiode og behandlingsperiode og tilsvarende for omsorgsepisode (og sykdomsepisode fra Definisjonskatalogen for allmennlegetjenesten, Et parallelt arbeid for psykiatrien la fram forslag om en endring av begrepene som eliminerte de eventuelle uklarhetene i nivå ved kun å ta i bruk -episode på alle de nødvendige nivåene. Den viktigste begrunnelsen for å endre på disse begrepene var å lage et entydig hierarki, tilnærme definisjonene til internasjonal språkbruk på feltet og åpne for en utvidelse av det laveste nivåets muligheter for å fange opp flere dimensjoner i form av attributter og rydde vei for mer entydig implemenentasjon av denne begrepsbruken i ITsystemer. Etter at katalogen var publisert kom det kommentarer fra brukermiljøene som ble oppfattet som relevante innvendinger mot forslagene til endringer. Innsigelsene ble tatt til følge og medførte at katalogen måtte gjennomgåes på nytt før den kunne offentliggjøres. Tredje utgave av katalogen forelå 1. juli Resultat Følgende rapport ble utarbeidet i forbindelse med dette arbeidet: "Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus - tredje utgave", KITH R 4/99, Definisjonskatalog for AMK-/LV-sentraler Aktivitet Resultat Å ferdigstille 1. utgave av "Definisjonskatalog for AMK-/LVsentraler". Dette er en videreføring av en tilsvarende aktivitet fra 1997/98. Det ble utarbeidet og sendt ut en høringsversjon av definisjonskatalogen med høringsfrist 17. april Høringsresultatene ble deretter behandlet i arbeidsgruppen og referansegruppen. Det foreligger nå en endelig versjon av den første utgaven av denne definisjonskatalogen med dato 1. mars Følgende rapport ble utarbeidet i forbindelse med dette arbeidet: "Definisjonskatalog for AMK-/LV-sentraler - 1. utgave", KITH R 3/99, Definisjonskatalog for psykiatri Å ferdigstille en høringsversjon til "Administrativ definisjonskatalog for de psykiatriske spesialisthelsetjenestene" (foreløpig arbeidstittel). 22

27 Aktivitet Resultat Dr. Torleif Ruud ble innleid som medisinsk-faglig konsulent til å ferdigstille høringsversjonen til den nevnte katalogen. KITH i regi av SSP har vært redaktør- og prosjektansvarlig for dette arbeidet. Arbeidet ble tidsmessig forsinket i forhold til den opprinnelige tidsplanen, hovedsakelig pga. behov for koordinering med revidering av "Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus" (se avsnitt 5.2) og arbeidet med "basis datasett for psykiatri" (ved Helsetilsynet). En høringsversjon ble sendt på høring 22. september Høringsfristen ble satt til 4. januar Ettersom arbeidet skal videreføres og ferdigstilles i 2000, foreligger det foreløpig ingen endelig rapport. 5.5 Definisjonskatalog for fysioterapi Aktivitet Resultat Å ferdigstille en høringsversjon til "Administrativ definisjonskatalog for fysioterapi" (foreløpig arbeidstittel). To fysioterapeuter, Astri Vaskinn og Ottar Vasseljen, har hatt i oppdrag å utarbeide en høringsversjon til definisjonskatalogen, i samarbeid med KITH. Det forelå et utkast til høringsversjon høsten Norske Fysioterapeuters Forbund (NFF) tilbød å bidra med en gjennomgang av forslag til definisjoner i utkastet til høringsversjon der forbundet aktiviserte flere av sine faggrupper og flere medlemmer. KITH anså dette som et så viktig bidrag til arbeidet med katalogen at NFF ble innrømmet god tid til denne gjennomgangen. NFF fikk frist til 3. januar 2000 for faglig kvalitetssikring før en bred høring. Ettersom arbeidet skal videreføres og ferdigstilles i 2000, foreligger det foreløpig ingen endelig rapport. 5.6 Definisjonskatalog for medisinske bildesystemer innen radiologi Aktivitet Resultat Å ferdigstille definisjonskatalogen for medisinske bildesystemer innen radiologi. Arbeidet med katalogen har vært gjennomført av en gruppe med representanter fra både helsevesen og industri, under ledelse av KITH. Resultatet er blitt en katalog som er lagt ut på web

28 5.7 System for håndtering av metadatagrunnlaget, verktøy og metode for utvikling av definisjonskataloger Aktivitet Resultat Å etablere et system for håndtering av metadatagrunnlaget, verktøy og metoder for arbeidet med definisjonskataloger. En metode for analyse av tekst for identifisering av kandidater til begreper er etablert. Markedet ble gjennomsøkt for å vurdere produkter som håndterer begrepsapparater. UML 11 som også brukes til informasjonsmodellering i forbindelse med bl.a. meldingsutvikling, ble valgt til verktøy for å lagre og redigere begrepene i definisjonskataloger og tilpasset for å importere og eksportere begreper fra/til Word og til HTML for elektronisk utgivelse av definisjonskataloger over Internett. Et notat som beskriver de enkelte elementene i det etablerte verktøy- /metodesettet er utarbeidet. Metodeutviklingen videreføres i 2000 som en del av arbeidet med å etablere en felles definisjonskatalog. 11 UML: Unified Modeling Language, et objektorientert modelleringsspråk. 24

29 6. Sikkerhetsveiledere mv. Dette kapitlet beskriver aktivitetene som var utført og resultatene oppnådd i 1999, i hovedområdet "Sikkerhetsveiledere mv.", som hovedsakelig dreide seg om utarbeidelse av veiledere for informasjonssikkerhet samt erfaringsspredning. 6.1 Oversikt over dette området Følgende hovedaktiviteter ble i 1999 gjennomført/oppstartet: Veiledere (i forhold til Datatilsynets Retningslinjer for behandling av personopplysninger) Temahefter (videreføring av Temaserien) Tekniske anbefalinger (supplerer Veiledere) Hver av disse aktivitetene er beskrevet nærmere i de etterfølgende avsnittene. Kontaktperson For mer informasjon om dette området, kontakt KITH v/ sjefrådgiver Tor Olav Grøtan (tor.o.grotan@kith.no). 6.2 Veiledere EDI Veiledningen er godtatt av Datatilsynet. Noen av meldingsprofiler er utarbeidet og forelagt FG3. Veiledning for ekstern tilkopling ble (etter flere runder med Datatilsynet) ferdigstilt, men er likevel - av ukjente grunner - ennå ikke utgitt av Datatilsynet. "Trøsten" er at mye av stoffet er blitt gjenbrukt i Kommuneveiledningen (utarbeidet av Systemsikkerhet AS på oppdrag fra Datatilsynet). Utkast til Veiledning for mindre helsevirksomheter (f.eks. legekontor) ble oversendt Datatilsynet sommeren Datatilsynet har kommet tilbake (desember 1999) med en veiledning som tillater at eksterne parter kan avhjelpe legekontorer med å oppfylle Datatilsynets retningslinjer. Dette er viktig bl.a. mht. helsenett, men foreløpig har Datatilsynet (dessverre) begrenset denne adgangen til mindre virksomheter. 25

30 Utkast til Veiledning for sikker Epost er utarbeidet og ble forelagt FG3 på møte i januar Det arbeides med en første versjon av Veiledning for intern sikkerhet for sykehus. Det er utarbeidet en versjon 1 av Veiledning for helsenett, som er forelagt FG3. Denne Veiledningen avspeiler en organisering av et sikkerhetsmessig samarbeid for å møte de betydelige truslene knyttet til manglende sikkerhetskompetanse og -ressurser på det enkelte sykehus. Datatilsynet har så langt dessverre vært lite positiv til dette, noe som bunner i en prinsipiell skepsis til "sektorielle" sikkerhetsregimer. Det er utarbeidet en første versjon av Metodikk for Risikoanalyse, samt noen eksempler på konkrete analyser. Dette materialet er gjort tilgjengelig for utprøving bl.a. i Midt-Norsk Helsenett. 6.3 Tekniske anbefalinger (supplerer veiledningene) Det er blitt utarbeidet korte notater angående VLAN og sikkerhet i Windows NT. Et tilsvarende arbeid vedrørende Windows 2000 er under arbeid. 6.4 Temahefter (videreføring av Temaserien) Det er utarbeidet et Temahefte (nr. 6) som omhandler hvordan etablerte kvalitetssystemer på sykehus kan tas i bruk for å kunne utarbeide og dokumentere sikkerhetsrutiner og -prosedyrer. 26

31 7. Sekretariatet for EDI og Epost i helsevesenet Dette kapitlet beskriver aktivitetene som var utført og resultatene oppnådd i 1999 i hovedområdet "Sekretariatet for EDI og Epost i helsevesenet" (forkortet til "EDI-sekretariatet"), som hovedsakelig dreide seg om løpende brukerstøtte og veiledninger til det norske helsevesenet, på bruk av EDI og Epost. 7.1 Oversikt over dette området Følgende aktiviteter/prosjekter ble i 1999 gjennomført/oppstartet: 1. Vedlikeholde og videreutvikle websted. 2. Vedlikeholde og videreutvikle et nettverk av kompetanse- og ressurspersoner i helse-norge. 3. Samle, systematisere og spre erfaringer fra bruk av EDI og Epost i norsk helsevesen. 4. Utgi nyhetsbrev. 5. Støtte opp under og videreformidle resultater fra Standardiserings- og samordningsprogrammets arbeid. 6. Drive rådgivnings- og utredningsarbeid for SHD, spesielt i forbindelse med utarbeidelse av kravspesifikasjon for og forhandlingene om ny avtale om elektronisk postkasse. Hver av disse aktivitetene er beskrevet nærmere i de etterfølgende avsnittene med målsetting, aktivitet og ev. resultat. Kontaktperson For mer informasjon om dette området, kontakt KITH v/ seniorrådgiver Arnstein Leonardsen (arnstein.leonardsen@kith.no). 7.2 Etablering og utvikling av websted Å utnytte web som en arena for utveksling og deling av erfaringer fra EDI-arbeid i helse-norge. Tilgjengeliggjøring av menneskelige ressurser og dokumenter. 27