Den elektroniske pasientjournalen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den elektroniske pasientjournalen"

Transkript

1 Den elektroniske pasientjournalen Status og aktuelle områder for felles tiltak 18. februar 1998 KITH Rapport 9/97 ISBN

2 KITH-rapport Tittel Den elektroniske pasientjournalen Status og aktuelle områder for felles tiltak Forfatter(e) Vigdis Heimly Arnt Ole Ree Jim J. Yang Oppdragsgiver(e) Sosial- og helsedepartementet Rapportnummer R 9/97 ISBN Godkjent av URL (http://www.kith.no/rapportarkiv/epj_status.pdf) Dato Antall sider 30 Kompetansesenter for IT i helsevesenet as Postadresse Sukkerhuset 7005 TRONDHEIM Besøksadresse E.C. Dahls gate TRONDHEIM Telefon Telefaks Epost Foretaksnummer Prosjektnummer HGK-JRNL1 Gradering Åpen Kenneth R. Iversen Direktør (konst.) Sammendrag Rapporten beskriver dagens status når det gjelder elektroniske pasientjournaler i Norge, samt aktuelle tiltaksområder. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med Sosial- og helsedepartementets program Helsevesenets Generelle Kravspesifikasjoner (HGK). En tidligere versjon av rapporten har vært til kommentering i Arbeidsgruppe 1 (informasjonsmodeller og journaler) under Sosialog helsedepartementets program for Standardisering av informasjonsutveksling i helsesektoren (Standardiseringsprogrammet).

3 Forord Sosial- og helsedepartementet ga i desember 1996 ut Mer helse for hver bit Informasjonsteknologi for en bedre helsetjeneste, en handlingsplan med klare føringer for IT-satsingen i helsevesenet i perioden Et av de områdene som har blitt tillagt stor vekt i handlingsplanen er den elektroniske pasientjournalen. Det har hittil vært relativt få nasjonale fellestiltak i tilknytning til utviklingen av de elektroniske pasientjournalsystemene. I europeisk målestokk har likevel Norge vært langt fremme i utviklingen av sine systemer. Så lenge utviklingsarbeidet har fungert godt og brukerne stort sett har vært fornøyde, har sentrale myndigheter heller ikke sett noe stort behov for å koordinere arbeidet. Ett unntak har vært utvikling av elektroniske pasientjournaler for regionsykehusene. Behovene for sentral koordinering har etterhvert blitt større. En av hovedårsakene til dette er at journalsystemer ikke lenger er lukkede systemer. De er en del av en større infrastruktur og store mengder informasjon skal etterhvert utveksles med andre systemer. Journalsystemene skal også integreres med mange andre informasjonssystemer, og det stilles stadig nye krav til informasjon som skal brukes til rapportering og statistikk. Både brukermiljøene, sentrale myndigheter, pasienter og leverandører vil ha nytte av en bedre samordning av arbeidet, med fokus på å etablere felles, sentrale standarder og anbefalinger, innenfor dette området enn det som er status i dag. Denne rapporten blir utarbeidet for å sette fokus på de områdene hvor det er mest påkrevet å igangsette nasjonale aktiviteter. Denne planen referer til og forutsetter at leseren har tilgang til følgende dokumenter: Sosial- og helsedepartementet: Mer helse for hver bit, handlingsplan for IT i helsevesenet, Norsk Allmennstandardisering, Sosial- og helsedepartementet: Standarder for medisinsk informasjonsteknologi og telemedisin, 1996.

4 Innhold Innledning 1 Hva er en elektronisk pasientjournal? 1 Forankring i helsepolitiske mål 2 Status 3 EPJ i allmennlegetjenesten 3 EPJ i somatiske sykehus 3 EPJ i psykiatrien 4 EPJ i bedriftshelsetjenesten 4 EPJ i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 4 Andre områder innenfor helsesektoren hvor EPJ er aktuelt 4 Juridiske krav 5 Kliniske og andre informasjonssystemer 5 Leverandørstyrt eller brukerstyrt videreutvikling 5 "Mer helse for hver bit" og elektronisk pasientjournal 7 Strategi og delmål 7 Mål 7 Tiltak 8 Internasjonalt standardiseringsarbeid 9 Arbeidsgrupper innen CEN/TC251 9 EHCRA - Electronic heathcare record architecture 10 MOSE - Model for representation of semantics 11 Elektroniske meldinger 12 Aktiviteter i tilknytning til sikkerhet 12 MEDICOM 13 Nasjonale standardiseringsaktiviteter 14 EDI-meldinger 14 Medisinske kodeverk 15 Legeforeningens felles basis datasett 16 Standard for papirjournalen 16 NSAM og Felles EDB-Utvalg for Primærmedisin: Resultater fra arbeidsseminar i Tromsø 17 Sikkerhet i meldingsutveksling og for elektronisk journal 17 AG1 i Standardiseringsprogrammet 17 Aktuelle satsingsområder 18 Lov og regelverk 18 i

5 Datagrunnlag/journalstruktur 19 Arkitektur 19 Moduler og grupper 19 Basis datasett 19 Kjernejournal 19 Datainnhold 20 Struktur 20 Datakvalitet 20 Helsefaglige forhold 20 Kodeverk og klassifikasjoner 21 Terminologi 21 Rapportering 21 Kommunikasjon 22 Infrastruktur 22 Informasjonssikkerhet 22 Funksjonalitet 23 Brukergrensesnitt 23 Opplæring og kunnskapsspredning 23 Brukerstøtte/sekretariat for EPJ 24 Referanser 25 Ordforklaringer 27 NSAM, krav til EPJ i primærmedisin 28

6 DEN ELEKTRONISKE PASIENTJOURNALEN Innledning Kapittel 1 Hva er en elektronisk pasientjournal? Det er i dag ingen klar definisjon på hva en elektronisk pasientjournal (EPJ) er. Vi vil i denne rapporten allikevel basere oss på følgende definisjoner: En pasientjournal er helsepersonells eller institusjons fortløpende nedtegnelse av opplysninger om en enkelt pasient og forhold av betydning for den hjelp han/hun trenger. En elektronisk pasientjournal (EPJ) er en pasientjournal hvor all informasjon er elektronisk lagret på en slik måte at informasjonen kan gjenfinnes og gjenbrukes ved hjelp av EDB-verktøy. Dette betyr videre at: En pasientjournal har den primære funksjonen å dokumentere helsepersonells daglige pasientbehandling, -omsorg og -pleie og gi informasjon som kan danne grunnlag for beslutningsstøtte under pasientbehandling, -omsorg og -pleie. En pasientjournal skal kunne inneholde all informasjon som har betydning for behandling, omsorg og pleie av enkeltpasient. Dette inkluderer medisinsk informasjon (anamnese, diagnoser, medisinering, etc.), så vel som andre typer informasjon (familieopplysninger som f.eks. pårørende, sosiale forhold, etc.). En pasientjournal er med andre ord mer enn kun en medisinsk journal (engelsk: medical record). Informasjonen i pasientjournalen skal dessuten kunne være i ulike former som tekst, kurver, lyder, bilder, video, etc. Tilsvarende har en elektronisk pasientjournal (EPJ) også som den primære funksjonen å støtte lagring og gjenfinning av relevant informasjon om enkeltpasient. En EPJ vil på den annen side ved hjelp av elektroniske medier og tilhørende EDB-verktøy kunne gi nye muligheter som den tradisjonelle papirbaserte pasientjournalen ikke kunne, bl.a. å gi bedre støtte for kvalitetssikring av informasjon som lagres, mer effektive måter for gjenfinning av informasjon, bedre/alternative måter å presentere informasjon på, bedre og mer effektiv kommunikasjon med andre systemer, etc. Et EPJ-system er ikke det samme som et pasientadministrativt system (PAS), kliniske informasjonssystem (KIS), statistikksystem, kvalitetssikrings- og internkontroll-system, m.m. Dette betyr at EPJ-systemer primært ikke har som oppgaver å gi støtte som gis av de andre informasjonssystemene, men kan inneholde informasjon som danner 1

7 INNLEDNING grunnlag for slik støtte. Dette betyr også at EPJ-systemer sammen med de andre informasjonssystemer utgjør det totale informasjonssystemet for helsetjenesten. Forankring i helsepolitiske mål Utvikling av den elektroniske pasientjournalen er et viktig og nødvendig ledd i arbeidet med å nå en rekke helsepolitiske mål. Både i Sosial- og helsedepartementets handlingsplan for IT i helsevesenet "Mer helse for her bit", Stortings melding 50 ( ) "Samarbeid og styring", NOU 1997:2 "Pasienten først", høringsutkastene til Lov om helsepersonell, Lov om pasientrettigheter, Lov om spesialisthelsetjenesten og Rettssikkerhet og Særlige tiltak for mennesker under psykisk helsevern, samt forslag til Statsbudsjett for 1998 legges det opp til en utstrakt bruk av elektronisk informasjonsutveksling mellom de ulike aktørene i helsevesenet, som en forutsetning for å realisere bl.a. følgende helsepolitiske mål: Økt samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten. Bedre informasjonsflyt. Større gjenbruk av data. Innsatsstyrt finansiering. Økt pasient- og publikumsinformasjon. Standardiserte/individuelle planer for behandlingsforløp. Økt tilbakemelding fra 1. linjetjenesten, den såkalte "omvendt epikrise". Pasientjournalen spiller en sentral rolle i å nå disse helsepolitiske mål. Pasientjournalen vil inneholde informasjon som danner grunnlag for en rekke formål i tillegg til å være et verktøy i den daglige behandlingen og pleien av pasienten. Gode elektroniske pasientjournaler har et betydelig potensiale i å frigjøre helsepersonellets tid til pasienten. Elektroniske pasientjournaler vil også danne et viktig informasjons- og beslutningsgrunnlag for løpende diagnostisering, behandling, pleie og oppfølging av pasienten, samt for helsetjenesteforskning, klinisk forskning, kvalitetssikring, internkontroll, opplæring, m.m. En god elektronisk pasientjournal gir rask tilgang til relevant informasjon om den aktuelle pasienten der og da informasjonen trengs, men bare til helsepersonell som har legitime behov for å håndtere informasjonen om pasienten på det aktuelle tidspunktet. Pasientjournalen er også et juridisk dokument som oppsummerer alle relevante hendelser m.m. i forbindelse med behandling og pleie av pasienten. Pasientjournalen skal være et juridisk dokument med svært høy etterrettelighet som basis for pasientenes innsynsrett og som bevismateriale i erstatnings- og straffesaker. 2

8 INNLEDNING Det er derfor helt nødvendig med en sentral koordinering og etablering av sentrale standarder med hensyn til både innhold og struktur, ikke minst også med hensyn til kommunikasjon. Status EPJ i allmennlegetjenesten Omtrent 80% av norske allmennpraktikere har i dag tatt i bruk elektroniske pasientjournaler i sin virksomhet. Antallet er stadig økende. Det er i dag hovedsakelig tre leverandører som dominerer dette markedet: Sysdeco Profdoc, Infodoc og Legedata. EPJ i somatiske sykehus Elektroniske pasientjournaler i betydningen IT-systemer som kan benyttes til erstatning for store deler av den papirbaserte pasientjournalen er derimot ennå lite utbredt i norske sykehus. Det er i dag flere store prosjekter for utvikling av elektroniske pasientjournaler for sykehus, knyttet til ulike leverandører. To av utviklingsprosjektene er basert på et samarbeid mellom lokal-, sentral- og fylkessykehus og en leverandør. Disse prosjektene har kommet relativt langt da systemene benyttes aktivt av klinikere og annet helsepersonell ved en rekke små og mellomstore sykehus. Status pr. i dag er kort oppsummert som følger: DIPS Journalsystem levert av DIPS Utviklingssenter, er nå installert i totalt 16 sykehus (4 fylkessykehus og 12 mindre sykehus). Telenor Infomedica sin journalmodul i tilknytning til det pasientadministrative systemet InfoMedix er i bruk ved bl.a. Aker sykehus i Oslo, Sentralsjukehuset i Rogaland og Telemark sentralsykehus. Doculive EPR levert av Siemens Nixdorf Informasjonssystemer, er i bruk ved Sentralsykehuset i Akershus. Medina, resultatet fra utviklingsprosjektet Medina, er i bruk ved Regionsykehuset i Tromsø, Regionsykehuset i Trondheim og Haukeland sykehus. MEDAKIS er et pågående utviklingsprosjekt hvor de fem regionsykehusene samarbeider, med Siemens Nixdorf Informasjonssystemer som leverandør. Systemet som skal utvikles er basert på funksjonaliteten i Medina og Doculive EPR nevnt foran. EPJ i psykiatrien Et par leverandører har markedsført journalløsninger for psykiatriske avdelinger, uten særlig gjennomslag. DIPS og Cap Camputas har blant andre journalløsninger for psykiatrien. 3

9 INNLEDNING Spesialversjoner av EPJ for allmennlegetjenesten, levert hovedsakelig av hhv. Sysdeco Profdoc og Infodoc, er også i drift ved noen psykiatriske poliklinikker. EPJ i bedriftshelsetjenesten Innen bedriftshelsetjenesten tilbyr flere leverandører fullstendige journalløsninger, både for helseundersøkelser, vurdering av arbeidsmiljø og internkontroll. En leverandør tilbyr også godkjent sikkerhetsløsning for såkalt delt EDB-system. Blant leverandørene på markedet er Pride, Norsk Hydro, IBM/NIT, Sysdeco Profdoc og Infodoc. EPJ i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Omtrent 50 % av helsestasjonene benytter i dag EDB-løsninger. Halvparten av disse benytter fullstendig EPJ, ved at Helsekort for barn er overført til en EPJ-løsning. Det er hovedsakelig to leverandører på dette markedet: Sysdeco Profdoc og Infodoc. Det er dessuten mange helsestasjoner som benytter en enkel løsning som tilbys i forbindelse med registrering og utveksling av vaksinasjonsopplysninger med SYSVAK 1. Andre områder innenfor helsesektoren hvor EPJ er aktuelt Innen pleie- og omsorgssektoren i kommunehelsetjenesten benyttes i utstrakt grad EDB-systemer for de pasientadministrative oppgaver samt for fordeling og oversikt over aktuelle hjelpetiltak for pasientene. Bruk av fullstendig og samlet EPJ for disse områdene (f.eks. ved sykehjem og hjemmesykepleie) er neppe realisert. Juridiske krav Den juridiske status for elektroniske pasientjournaler er for tiden under revurdering. I dag skal det til en hver tid finnes papirkopier av alle deler av pasientjournalene. Dette medfører betydelige problemer for innføring av elektroniske pasientjournaler i sykehussektoren. Allmennlegetjenesten har dispensasjon fra dette kravet. Helsetilsynet og departementet arbeider videre med å etablere et hensiktsmessig regelverk på dette området i sammenheng med det pågående arbeidet med revisjon av deler av helselovgivningen. Kliniske og andre informasjonssystemer I tillegg til elektroniske pasientjournaler finnes ulike kliniske informasjonssystemer, medisinske servicesystemer og andre informasjonssystemer. Kliniske informasjonssystemer omfatter bl.a. informasjonssystemer rettet mot særskilte medisinske fag i form av erfarings- og kunnskapsdatabaser, beslutningsstøtteverktøy og forsknings- og kvalitetssikringsdatabaser. Kli- 1 SYSVAK: det nasjonale vaksinasjonsregisteret, som nå er landsdekkende. 4

10 INNLEDNING niske informasjonssystemer blir stadig mer utbredt i både sykehussektoren og allmennlegetjenesten. Utvikling av kliniske informasjonssystemer vil stå sentralt i helsesektoren fremover, men det er et klart behov for å rette utviklingen mot felles rammer og krav i forhold til bl.a. struktur, hovedfunksjonalitet/brukergrensesnitt, datagrunnlag og grensesnitt mot ulike andre systemer. Systemene må kunne samvirke i en felles infrastruktur, både internt i de enkelte institusjonene og innen sektoren som helhet. Medisinske servicesystemer er informasjonssystemer som benyttes ved medisinske serviceavdelinger og omfatter bl.a. røntgeninformasjonssystemer (RIS), systemer for arkivering og kommunikasjon av røntgenbilder (PACS 2 ) og ulike laboratorieinformasjonssystemer (LIS). Med et formalisert samspill med kliniske og pasientadministrative informasjonssystemer, danner den elektroniske pasientjournalen et viktig utgangspunkt for en informasjonshåndtering som kan gi raskere, bedre, sikrere og mer rasjonell pasientbehandling, samtidig som personvernet styrkes i forhold til dagens papirbaserte pasientjournaler. Leverandørstyrt eller brukerstyrt videreutvikling Det er i dag relativt liten grad av samarbeid mellom de ulike leverandørene. Det er til en viss grad en fordel at leverandørene selv fritt kan velge hvordan de selv ønsker å videreutvikle sine løsninger for å gjøre dem mest mulig salgbare både nasjonalt og internasjonalt, men brukermiljøene vil sannsynligvis være bedre tjent med en større grad av standardisering og nasjonale sertifiseringsordninger hvor de ulike systemene må tilfredsstille visse rammekrav. Eksempel på rammekrav kan gjelde overføring av journaler fra et system til et annet og krav til struktur i en kjernejournal. 2 PASC: forkortelse for engelsk Picture Archive and Communication System. 5

11 DEN ELEKTRONISKE PASIENTJOURNALEN "Mer helse for hver bit" og elektronisk pasientjournal Kapittel 2 Dette kapittelet gir et sammendrag av Sosial- og helsedepartementets handlingsplan for IT i helsevesenet, "Mer helse for hver bit". Sammendraget er hentet fra handlingsplanen. Strategi og delmål Den elektroniske pasientjournalen vil utgjøre kjernen av informasjons- og kommunikasjonssystemene i helsesektoren. Samspillet mellom et hensiktsmessig regelverk på området og utviklingen og bruken av elektroniske pasientjournaler og andre klinisk orienterte informasjonssystemer må vektlegges. Standarder må etableres både for å sikre en enhetlig faglig utvikling av ulike typer informasjonssystemer og spesielt for å sikre at journalopplysninger kan utveksles mellom ulike journalsystemer. Aspekter som brukervennlighet og informasjonssikkerhet må vektlegges i betydelig grad. Helsevesenet står foran betydelige utfordringer bl.a. som følge av innsatsstyrt finansiering, et friere sykehusvalg og krav om effektivisering. Derfor trenger helsetjenestene bedre og mer samordnede rutiner, særlig for håndtering av pasienter og nødvendige ressurser internt i og mellom de ulike virksomhetene. Alt for ofte svikter beskjeder og samordning av ulike aktiviteter. For sykehusene vil bedre pasientadministrative rutiner og informasjonssystemer og en sterkere integrasjon med den elektroniske pasientjournalen og de kliniske informasjonssystemene, kunne bidra til å løse disse problemene. Mål M2.1.1 Innen utgangen av 1997 ha utredet et hensiktsmessig lov- og regelverk for elektroniske pasientjournaler. M2.1.2 Innen utgangen av 1998 ha utarbeidet sentrale standarder og generelle krav for elektroniske pasientjournaler. Disse skal omfatte både arkitektur, datagrunnlag, meldingsutvekslingsformat og informasjonssikkerhet og skal utarbeides for både store og små sykehus og primærleger. M2.1.3 Innen utgangen av 1999 ha utarbeidet generelle krav til arkitektur og informasjonssikkerhet for ulike typer kliniske og pasientadministrative informasjonssystemer. 6

12 "MER HELSE FOR HVER BIT" OG ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL Tiltak T2.1.1 Utarbeide generelle krav til bl.a. arkitektur, datagrunnlag og informasjonssikkerhet for elektroniske pasientjournaler. (M2.1.2) T2.1.2 Utarbeide og prøve ut standardiserte EDI-meldinger for overføring av henvisninger og epikriser og som muliggjør overføring av annen pasientinformasjon mellom journalsystemer fra ulike leverandører. (M2.1.1) (Del av T1.2.4) T2.1.3 Utarbeide generelle krav til overordnet arkitektur, datagrunnlag og informasjonssikkerhet for kliniske og pasientadministrative informasjonssystemer. (M2.1.3) 7

13 DEN ELEKTRONISKE PASIENTJOURNALEN Internasjonalt standardiseringsarbeid Kapittel 3 De aktivitene som er referert her, er i hovedsak knyttet til CEN/TC251 som har hovedansvaret for koordinering og utvikling av standarder innenfor medisinsk informasjonsteknologi/helseinformatikk i Europa. En del av arbeidet med utvikling av elektroniske meldinger er knyttet til CEN/EBES som er ansvarlig for utvikling og vedlikehold av elektroniske meldinger i Europa som følger UN/EDIFACT-standarder. Det foregår kontinuerlig standardiserings- og forskningsprosjekter internasjonalt. Vi vil i dette kapitlet kun ta med de resultatene som i skrivende stund er vedtatt som europeiske prestandarder (ENV). For oppdatert informasjon om resultater fra og pågående arbeid i regi av CEN/TC251, refereres det til CEN/TC251 sine web-sider på: Arbeidsgrupper innen CEN/TC251 CEN/TC251 har nylig gjennomført en omfattende omorganisering av sine arbeidsgrupper, fra tidligere 7 til nå 4 arbeidsgrupper (fritt oversatt fra engelsk, http//www.centc251.org/): WG I - Informasjonsmodellering (engelsk: Information Models). Informasjonsmodeller av elektroniske pasientjournaler så vel som generelle meldingsbeskrivelser (for å imøtekomme konkrete behov for meldingsutveksling). WG II - Terminologi og kunnskapsbaser (engelsk: Terminology and Knowledge Bases). Semantisk organisering av informasjon for praktisk bruk innenfor helseinformatikk. Fokus vil være på innebygde relasjoner mellom begrepene og på strukturen av begrepssystemer. WG III -Informasjonssikkerhet (engelsk: Security, Safety and Quality). Løsninger for teknisk å ivareta konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og sporbarhet så vel som veiledninger for sikkerhetshåndtering. WG IV - Teknologi for interoperabilitet (engelsk: Technology for interoperability). Arbeid med middleware (mellom datagrunnlaget og applikasjoner) og fokus vil være på medisinske bilder og multimedia og kommunikasjon mellom/med medisinske utstyr. 8

14 INTERNASJONALT STANDARDISERINGSARBEID Standarder som har direkte tilknytning til elektroniske pasientjournaler ble før omorganiseringen utarbeidet hovedsakelig av tidligere WG1 (informasjonsmodellering og elektronisk journal), WG2 (terminologi, semantikk og kunnskapsbaser), WG3 (kommunikasjon og meldinger) og WG6 (informasjonssikkerhet). Disse vil nå etter all sannsynlighet blir knyttet til de nye WG I, II og III. EHCRA - Electronic heathcare record architecture Sammendraget i dette avsnittet er utarbeidet av Petter Hurlen, norsk deltager i og leder av prosjektteamet som utarbeidet denne prestandarden. I henhold til den europeiske prestandard ENV Electronic healthcare record architecture ([12]), kan journalen betraktes som sammensatt av journalelementer (record items). Hvert journalelement er brukt for å representere et informasjonselement i journalen. Informasjonselementet betraktes som ett av mange attributter i journalelementet. Andre attributter brukes for å angi hvem som førte informasjonselementet inn i journalen, når det ble gjort, hvem som er ansvarlig, om det finnes tidligere versjoner på grunn av endringer, osv. På den måten ivaretas en del grunnleggende juridiske og etiske krav til journalføring. ENV gir ingen spesifikke regler for hvilke journalelementer en journal skal inneholde eller hvordan disse skal defineres. Det eneste som anføres, er at et informasjonselement som hovedregel bør brukes til å representere de minste enheter som har en selvstendig helsefaglig mening. I den informative del av standarden er både tall som personnummer, diagnose i form av tekst og kode, samt anamnese i form av en fritekst nevnt som eksempler på enheter som kan betraktes som informasjonselementer, og det er vist eksempler på hvordan de andre attributtene i journalelementet kan benyttes. ENV tillater at journalelementer koples for at informasjonselementene de inneholder kan brukes til å lage mer komplekse medisinske uttrykk. På den måten kan en for eksempel kople en fritekstangivelse av en diagnose med en eller flere klassifiseringer av denne, gjerne gjort på forskjellige tider med forskjellige multiaksielle kodeverk. Den angir imidlertid ikke hvordan en slik kopling skal foretas. Det mest naturlige vil trolig være å benytte attributter i journalelementene for å uttrykke slike koplinger. I tillegg anfører ENV at kontekst ofte er viktig for tolkning av journalinformasjon. Det innebærer at det må være mulig å definere at en gruppe journalelementer må utveksles og presenteres sammen for at de skal tolkes riktig. Slike definisjoner kalles journalens struktur. Strukturen representeres i form av et sett strukturelementer (record item complex). Journalelementene strukturelementet grupperer, betraktes som attributter i strukturelementet. Andre attributter brukes for å angi hvem som førte 9

15 INTERNASJONALT STANDARDISERINGSARBEID strukturelementet inn i journalen, når det ble gjort, hvem som er ansvarlig, om det finnes tidligere versjoner på grunn av endringer, osv. På den måten ivaretas en del grunnleggende juridiske og etiske krav til journalføring. Komplekse strukturer kan beskrives gjennom at strukturelementer kan inneholde strukturelementer, samt at strukturelementer kan referere til strukturelementer (hyper links). Strukturelementene brukes uavhengig av hvordan informasjonselementene logisk sett hører sammen. Et strukturelement kan således for eksempel brukes til å beskrive at visse medikamentelle forordninger skal forstås i lys av visse medisinske funn, og dermed presenteres sammen. Et kurveark kan brukes som eksempel. Kurvearket brukes ofte til å samle strategisk medisinsk informasjon for å gi den som ser det et raskt innblikk i status og planer. Ofte må det som skrives der tolkes i lys av annen informasjon på kurvearket. ENV gir ingen spesifikke regler for hvilke strukturer en journal skal inneholde eller hvordan disse skal defineres. Det sier imidlertid klart at slike strukturer skal betraktes som en del av journalen, og utveksles sammen med journalinformasjonen. MOSE - Model for representation of semantics Ved registrering, behandling og utveksling av medisinsk informasjon i EPJ benyttes mange ulike typer terminologiske systemer for å representere informasjonen (f.eks. klassifikasjoner, nomenklaturer, terminologier og tesauruser). De aller fleste av dagens kodeverk, klassifikasjoner og terminologier i helsevesenet oppfyller ikke kravene iht. internasjonale standarder. Det eksisterer et stort antall forskjellige systemer som innbyrdes ikke er harmoniserte. Den europeiske prestandarden ENV 12264, Model for representation of semantics (MOSE), omhandler ingen konkrete terminologiske systemer, men fokuserer på oppbygging, bruk og integrasjon av terminologiske systemer i helsevesenets informasjonssystemer. Standarden er utarbeidet som en veiledning for hvordan terminologiske systemer for bruk i medisinske informasjonssystemer bør bygges opp. I stor grad henvises til eksisterende generelle ISOog CEN-standarder for fagområdet terminologi. En rekke sentrale terminologiske ord og uttrykk defineres. Det er begrepene som er det sentrale i alt terminologiarbeid og analyse av begreper og aktuelle begrepsmodeller illustreres i MOSE gjennom aktuelle eksempler. Standarden må oppfattes som et hensiktsmessig rammeverk for videre praktisk terminologisk arbeid. Elektroniske meldinger I skrivende stund eksisterer følgende europeiske prestandarder (ENV) for meldingsutveksling i helsesektoren: 10

16 INTERNASJONALT STANDARDISERINGSARBEID ENV Medical Informatics - Messages for Exchange of Laboratory Inforamtion. Beskriver meldinger for rekvirering og svarrapportering mellom laboratorier og deres rekvirenter. Standarden skal dekke spesialitetene klinisk kjemi, hematologi og mikrobiologi. Tilhørende støttedokument: CR Medical Informatics - Messages for Exchange of Laboratory Informatin - Supporting Document. ENV Medical Informatics - Messages for Patient Referral and Discharge. Beskriver meldinger for henvisning av pasient til annen helsetjenesteenhet for utførelse av spesialiserte medisinske tjenester og tilsvarende rapport fra pasientkontakten (epikrise). ENV Medical Informatics - Request and Report Messages for Diagnostic Service Departments. Beskriver meldinger for rekvirering og svarrapportering mellom diagnostiske serviceavdelinger (f.eks. røntgenavdelinger) og deres rekvirenter. ENV Medical Informatics - Messages for Exchange of Healthcare Administrative Information. Beskriver meldinger for overføring av pasientadministrativ informasjon fra en helsetjenesteenhet til en annen. Aktiviteter i tilknytning til sikkerhet ENV Algorithm for Digital Signature Services in Healthcare. Beskriver standard for digitalt å signere elektroniske dokumenter, først og fremst i forbindelse med utveksling av elektroniske dokumenter (f.eks. utveksling av journalinformasjon). Digital signatur kan også brukes til digitalt å signere informasjonsobjekter lagret i elektroniske journaler. ENV Security Categorisation and Protection for Healthcare Information Systems. Beskriver kategorisering av helseinformasjon i ulike sikkerhetsnivåer/- grader, samt sikkerhetstiltak som er nødvendig å iverksette på de ulike sikkerhetsnivåene. MEDICOM ENV Medical Informatics - Medical Imaging Communication, refererer til DICOM-standarden utviklet av ACR/NEMA for bruk innen billeddiagnostikk. DICOM er en standard for kommunikasjon av bilder og tilhørende informasjon. Den definerer et spesielt filformat som er tilstrekkelig til å kunne beskrive enhver medisinsk bildetype fra enkle data, via kurver til komplekse 5-dimensjonale bilder. Den gir samtidig mulighet til å overføre demografisk informasjon, grafiske påtegninger, apparatinformasjon osv. med bildene. DICOM er en verdensdekkende de facto standard som benyttes av svært mange leverandører. 11

17 DEN ELEKTRONISKE PASIENTJOURNALEN Nasjonale standardiseringsaktiviteter Kapittel 4 EDI-meldinger Følgende dokumentasjon finnes på EDI-meldinger i helse- og trygdesektoren (en del av disse er i skrivende stund under revisjon): Generelt om meldingsutvikling: Informasjonsmodellering som grunnlag for utarbeidelse av EDIFACT-meldinger i helsesektoren, 1993 (KITH). Meldingshåndbok for trygde- og helsesektoren, v.2.1, 1994 (KITH). Håndbok for sikkerhet i EDIFACT-baserte meldinger MEDRPT/MEDPRE/LEGOPP, v.2.0, 1995 (KITH). Funksjonsbeskrivelser/informasjonsmodeller (som danner grunnlag for standardiserte meldinger - implementasjonsguider): Funksjonsbeskrivelse for resept, v.1.0, 1993 (KITH). Funksjonsbeskrivelse for legeoppgjør, v.1.0, 1994 (RTV). Informasjonsmodell for laboratoriekommunikasjon, v. 1.0., 1994 (KITH). Informasjonsmodell for røntgenkommunikasjon, v. 1.0, 1994 (KITH). Informasjonsmodell for patologimeldinger, v.1.0, 1996 (KITH). Informasjonsmodell for epikrise/henvisning, v.0.2, 1996 (utkast) (KITH). Utkast til Laboratoriesvar for Klinisk Kjemi og Mikrobiologi, v.2.0, 1997 (KITH). Standardiserte meldinger (implementasjonsguider): Implementasjonsguide for resept, v.1.0, 1993 (KITH). Legeoppgjør (for primærhelsetjenesten), implementasjonsguide, v.1.0, 1994 (RTV). Oppgjør med poliklinikker, v.1.1, 1994 (RTV). Implementasjonsguide for rekvirering av laboratorietjenester innenfor klinisk kjemi og mikrobiologi, v.1.0, 1995 (KITH). Implementasjonsguide for svarrapportering innenfor klinisk kjemi og mikrobiologi, v.1.0, 1995 (KITH). Implementasjonsguide for radiologi-henvisninger, v.1.0, 1995 (KITH). Implementasjonsguide for rapportering av radiologisvar, v.1.0, 1995 (KITH). 12

18 NASJONALE STANDARDISERINGSAKTIVITETER Sykmeldingsattest IA, v.1.1, 1996 (RTV). Sykmeldingsattest II, v.1.1, 1996 (RTV). Henvisning til spesialist, v.0.3, 1997 (utkast) (KITH). Epikrise (utskrivingsnotat) fra spesialist, v.0.5, 1997 (utkast) (KITH). Følgende meldinger er i skrivende stund under utprøving: Epikrise, henvisning og behandlingsplan. Revisjon av resept. Ny versjon av laboratoriesvar for klinisk kjemi og mikrobiologi. SYSVAK-meldinger. Prioritering av arbeidet med nye meldinger ble gjennomført av AG 3 som var speilgruppe av den tidligere CEN/TC251/WG3. Som følge av omorganiseringen av arbeidsgruppene i CEN/TC251, planlegges det i skrivende stund tilsvarende omorganisering av norske arbeidsgrupper i Standardiseringsprogrammet. Medisinske kodeverk Arbeid med medisinske koder og klassifikasjoner i Norge er organisert under regi av Samordningsgruppen for Medisinske Kode- og Klassifikasjonssystemer (SMKK), som ble etablert i SMKK er et rådgivende organ for departementet, og SMKK skal gi tilrådninger til sentrale helsemyndigheter om prioritering av tiltak innen utvikling og vedlikehold av medisinske kodeverk og klassifikasjonssystemer for å sikre en samlet og effektiv utnyttelse av ressurser. SMKKs oppgaver er videre knyttet til planlegging, prioritering og oppfølging av nasjonalt prioriterte tiltak. SMKK har også rollen som nasjonal speilgruppe i forhold til europeisk standardiseringsarbeid på området. Status på bruk av kodeverk er som følger: ICD: ICD brukes i sykehussektoren. Fra og med skal ICD-10 innføres for hele sykehussektoren, med unntak av psykiatrien som bruker ICD-10 allerede fra ICPC: ICPC brukes av de fleste primærleger (de som sender legeregninger til trygdekontoret). Prosedyrekodeverk: I skrivende stund er det satt igang et prosjekt for utvikling av et nasjonalt prosedyrekodeverk basert på det nordiske prosedyrekodeverket NCSP. Prosedyrekodeverket skal innføres Laboratoriekodeverk: Det er i skrivende stund arbeid i gang for å utvikle et nasjonalt kodeverk for klinisk kjemi. Kodeverket vil være til- 13

19 NASJONALE STANDARDISERINGSAKTIVITETER gjengelig i løpet av Kodebruk i de andre fagdisipliner er pr dags dato lite standardisert. Legeforeningens felles basis datasett Den norske lægeforening (Dnlf) har over flere år gjort et omfattende arbeid med å utarbeide et utkast til Felles basis datasett ([25]). Det første utkastet ble utarbeidet i 1991, og har senere blitt revidert. På grunnlag av dette arbeidet er det nå utarbeidet et første utkast til grunnstruktur i en melding for utveksling av elektroniske pasientjournaler. Dette utkastet er oversendt EBES som innspill til arbeidet med en EDIFACTmelding. Før oversendelsen ble forslaget sendt ut på høring via AG1 i Standardiseringsprogrammet. Standard for papirjournalen Statens helsetilsyn utgav i 1994 utredningen "Pasientjournalen. Innhold, gruppering og inndeling av pasientdokumentasjonen i somatiske sykehus" (Helsetilsynets utredningsserie 3-94). Hensikten med utredningen var blant annet å oppnå større sikkerhet for at journalopplysningene er relevante og dekkende, gjennom en bedre strukturering. Begrepet pasientjournal brukes om den samlede dokumentasjonen, mens legejournal brukes om legenes løpende journal, samt svar på interne henvisninger. Man foreslår en dokumentinndeling som anbefales brukt ved alle somatiske sykehus. Utredningen ble fulgt opp i 1997 med en revidert inndeling i henhold til erfaringene ved ulike sykehus. Utredningen og revisjonen er tilgjengelig ved henvendelse ti Statens helsetilsyn. Hensikten med implementering av elektroniske løsninger for pasientjournalen er en kvalitetsforbedring og -sikring, samt støtte i effektiviseringen av arbeidsflyt. Regelverk og krav må gi uttrykk for hensiktsmessig avveining mellom denne "visjonen" og akseptabelt sikkerhetsnivå og nødvendig standardisering. Utredningen inneholder en hensiktsmessig informasjonskategorisering som kan danne grunnlag for videre arbeid med elektronisk journal. Helsetilsynet mener at de viktigste områdene der det er behov for standardisering og regelverk utgjøres av sikkerhetsaspektene (tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet) samt visse sider ved funksjonaliteten for journalløsningen. 14

20 NASJONALE STANDARDISERINGSAKTIVITETER NSAM og Felles EDB-Utvalg for Primærmedisin: Resultater fra arbeidsseminar i Tromsø Som tidligere nevnt, er elektroniske pasientjournaler i utstrakt bruk innenfor allmennlegetjenesten. Når det gjelder videreutviklingen av EPJ-systemene, ønsker sluttbrukerne større innflytelse enn de har i dag. Behovet for å kunne stille krav til fremtidens EPJ-systemer var bakgrunnen for et seminar som ble avholdt av NSAM i april 1997 i Tromsø. Resultatene fra dette seminaret er referert i Utposten ([6]), og er også kort sammenfattet i vedlegg A. Sikkerhet i meldingsutveksling og for elektronisk journal Med utgangspunkt i at Journalforskriften forventes å foreligge i revidert utgave i løpet av 1997, tar KITH sikte på å beskrive sikkerhetskrav til EDBbaserte journalsystemer. Arbeidet vil innrettes med tanke på å fange opp den utviklingen som har skjedd og som er i gang på dette området og å komme i samspill med pågående prosjekter, f.eks MEDAKIS. AG1 i Standardiseringsprogrammet AG1 i standardiseringsprogrammet - som var speilgruppe av den tidligere CEN/TC251/WG1, ble benyttet som referansegruppe for arbeidet med dette dokumentet. Høring av utkastet til journalmelding med utgangspunktet i Dnlf sitt felles basis datasett var også utført i regi av AG1. AG1 var også benyttet som referansegruppe for arbeidet med flere av definisjonskataloger innenfor HGK-programmet (Helsevesenets Generelle Kravspesifikasjoner). Dette gjelder spesielt definisjonskatalogen for somatiske sykehus ([18]) og allmennlegetjenesten ([17]). Disse definisjonskatalogene er ikke direkte knyttet til EPJ, men vil ha stor betydning for harmonisering av begrepsbruken og begrepsforståelse. Som følge av omorganisering av CEN/TC251, planlegges det i skrivende stund tilsvarende omorganisering av norske arbeidsgrupper i Standardiseringsprogrammet. 15

21 DEN ELEKTRONISKE PASIENTJOURNALEN Aktuelle satsingsområder Kapittel 5 Dette kapitlet gir en kort oversikt over aktuelle satsingsområder i forbindelse med elektroniske pasientjournaler. Satsingsområdene kan grovt inndeles i følgende hovedområder, som utdypes nærmere i det følgende: Lov og regelverk: behov for revidering av regelverk som mer eller mindre direkte berører pasientjournalen. Datagrunnlag/Struktur: behov for standardisering av datagrunnlaget som inngår i pasientjournalen, inkludert her er også strukturen/arkitekturen av pasientjournalen, kjernejournal, etc. Funksjonalitet/Brukergrensesnitt: behov for felles kravspesifikasjoner til EPJ-systemer, inkludert her er krav til hovedfunksjonalitet og brukergrensesnitt, samt krav til sikring av informasjon som er lagret i pasientjournalen. Kommunikasjon: behov for standardisering av kommunikasjon journalsystemer imellom og mellom journalsystemer og andre informasjonssystemer. Inkludert her er også krav til informasjonssikkerhet. Opplæring/kunnskapsspredning: behov for opplæring og kompetanseoppbygging/-spredning i området EPJ. Brukerstøtte/sekretariat for EPJ: behov for implementasjons- og brukerstøtte for EPJ-systemer. Lov og regelverk Med hjemmel i legeloven og sykehusloven er det gitt forskrifter om leges og helseinstitusjons journal for pasient ([20]). Dokumentasjonsplikten er omfattende og det er fastsatt minstekrav til det faglige innhold i journalnotatene. Forskriftene omfatter også sikring og oppbevaring av pasientopplysninger, pasienters rett til journalinnsyn. I tillegg er det utarbeidet omfattende veiledingsmateriell med forslag til innhold, gruppering og arkivering av pasientdokumentasjon ([21]). Det eksisterer dessuten allment aksepterte faglige retningslinjer for innhold og oppbygging av journalnotater. 16

22 AKTUELLE SATSINGSOMRÅDER I forbindelse med at deler og helselovgivningen i skrivende stund er under revisjon, har helsemyndighetene planer om å utrede et hensiktsmessig lovog regelverk for elektroniske pasientjournaler. Datagrunnlag/journalstruktur Arkitektur Det eksisterer nå internasjonale standarder for elektroniske pasientjournaler, jf. tidligere omtale av f.eks. EHCRA (CEN ENV 12265: 1996). De internasjonale standardene gir imidlertid ingen konkrete regler for hvilke journalelementer en journal skal inneholde, hvordan disse skal defineres eller hvilke strukturer en journal skal inneholde. I store trekk angis visse rammer og prinsipper for strukturering av pasientjournaler. Moduler og grupper På nasjonalt nivå er det som nevnt utarbeidet forslag til innhold og gruppering av opplysninger i pasientjournalen. For å gi best mulig oversikt i journalen bør dette arbeidet videreføres med forslag til struktur og hovedmoduler i en elektronisk pasientjournal. Slike retningslinjer bør også omfatte forslag til felles grensesnitt for integrasjon mot andre systemer samt forslag til minimum basis datasett og datainnhold i en kjernejournal. Basis datasett Legeforeningens utkast til Felles basis datasett er tidligere omtalt. Dette arbeidet bør snarest videreføres slik at et veldefinert sett av basis dataelementer, både om pasient, kontakt og resultat kan registreres i enhver pasientkontakt. Dette vil gi grunnlag for rapportering både i form av plan- og styringsdata, opplysninger for evaluering av virksomheten mht. til både kvantitet og kvalitet. Kjernejournal I tillegg til at journalen skal inneholde et basis datasett, bør det stilles minimumskrav til et journalsystem. En kjernejournal forutsettes å inneholde strukturert basis informasjon om pasienten. Alle dataelementer som skal benyttes ved søk, sortering, analyse og rapportering forutsettes klassifisert og kodet. Kjerneelementer skal kvalitetskontrolleres. Datainnhold En fullverdig pasientjournal vil kreve langt mer omfattende opplysninger enn kravene i journalforskriftene. Foruten opplysninger iht. basis datasett, forslag til innhold i en kjernejournal, ulike forslag til journalmaler m.m. vil det også være aktuelt å utarbeide kvalitetsindikatorer som grunnlag for å bedømme om et system tilfredsstiller krav til en fullstendig pasientjournal. 17

23 AKTUELLE SATSINGSOMRÅDER Struktur Både manuelle og elektroniske pasientjournaler kan organiseres på flere måter. Gjennom bruk av koder og maler bør journalene kunne presenteres kronologisk eller problemorientert etter hva som er hensiktsmessig i den aktuelle situasjonen. Den problemorienterte journalen kan tenkes presentert iht. symptomer eller familie- og arbeidsrelaterte problemer. Spesielt etter en tids bruk av EPJ, øker behovet for alternative fremstillingsmåter og bedre oversikt og tilgang på omfattende informasjon. Journalen blir også tilført betydelig mengde informasjon fra samarbeidspartnere som sykehus, laboratorier, spesialister og en rekke andre profesjoner pasientene henvises til. Slik informasjon lagres i dag ofte separat uten tilknytning eller relasjon til de aktuelle journalnotater om samme problem. Oftest er det i dag heller ikke mulig å følge pasientbehandlingen fra kontaktårsak via undersøkelser og prøvetaking til en antatt diagnose eller metoder for å foreta en evaluering av ulike behandlingstiltak. I tillegg til omlegging av struktur og oppbygging er det nødvendig at journalteksten skrives iht. til norske standarder for ulike dokumenter og skjema. Både språkform og presentasjonsform bør være valgfri og lett justerbar. Datakvalitet Pasientjournaler karakteriseres i utredningen om sikring av kvalitet i helsetjenesten som et av de områder i norsk helsevesen der kvalitetsforbedring er mest påkrevet. Dette gjelder ikke bare selve dokumentasjonsplikten og journalføringen. Kvalitetsforbedring bør skje ved at det settes krav om at enkelte opplysninger alltid skal registreres, krav til fullstendighet, regler for overføring av opplysninger (både ved sending og mottak), krav til kvalitet ved registrering med kontroll for rimelighet og gyldighet (f.eks. ved bruk av referansetabeller og sjekklister), samt at det regelmessig utføres konsistenssjekk i dataregistrene. Helsefaglige forhold Når det gjelder dokumentasjon av og metoder for undersøkelse og behandling, bør det kunne dokumenteres overensstemmelse med allment aksepterte faglige standarder. I dag finnes lett tilgjengelig (i elektronisk format) et stort antall faglige veiledere, retningslinjer for metoder og prosedyrer, samt relevante dokumenter eller systemer for beslutningsstøtte. I tillegg finnes god tilgang på aktuell pasientinformasjon og metoder for oppfølging av behandling, både administrativt og faglig. Innen alle de nevnte områder gjenstår imidlertid en effektiv integrasjon i dagens løsninger for EPJ. Det bør også utvikles metoder for ulike varselrutiner vedrørende medikasjon, oppfølging av undersøkelser og behandling m.m. Kodeverk og klassifikasjoner Bruk av kodeverk og klassifikasjoner blir stadig viktigere, både for faglig oversikt, rapportering og oppfølging, samt for økonomiske oppgjørsordninger. De aktuelle kodeverkene foreligger oftest kun som enkle datafiler, uten veiledning om faglig bruk og praktisk implementasjon i et EPJ-system. 18

24 AKTUELLE SATSINGSOMRÅDER Samtidig må det innebygges versjons- og gyldighetskontroll og sist, men ikke minst, må det satses på en langt bedre brukeropplæring. Korrekt bruk av medisinske kodeverk, klassifikasjoner og terminologier forutsetter enkel tilgang på oppdaterte versjoner. Dette krever igjen både teknisk god infrastruktur, og et teknisk og faglig drifts- og støtteapparat. I Handlingsplanen ([1]), tiltaksområde 5.2, er en rekke sentrale utviklings- og driftsoppgaver vedrørende kodeverk og klassifikasjoner nærmere omtalt. Terminologi Både nasjonalt og internasjonalt synes det enighet om at tilgang til en veldefinert terminologi er en viktig forutsetning for å bygge opp funksjonelle datasystemer i helsevesenet. En grunnleggende forutsetning for både rapportering, statistikk og sammenligninger, er at de enkelte begreper, variabler og måleverdier som benyttes er klart definerte og benyttes entydig og på samme måte. Derfor har f.eks. arbeidet med definisjonskataloger ([18], [17]) en sentral rolle. Utvikling av en felles medisinsk terminologi som kan bli tilgjengelig gjennom en termdatabase (KKTdb), er også et viktig satsingsområde, men en langt mer omfattende oppgave. En database og et driftsapparat for medisinske kodeverk, klassifikasjoner og terminologier (populært kalt KKT-databasen) er under etablering ved Kompetansesenter for IT i helsevesenet (KITH) i Trondheim. Rapportering Utarbeidelse av et basis datasett som omtalt ovenfor, vil danne grunnlag for et tilhørende antall rapportspesifikasjoner til bruk i ulike statistiske oppgaver. Det finnes allerede gjennomarbeidede forslag til regelmessig ([26]) rapportering fra allmennlegetjenesten. For sykehussektoren bør en videreutvikling av SAMDATA tilfredsstille sentrale myndigheters behov for aggregert klinisk informasjon, basert på de nye mulighetene med systematisk bruk av kodeverk og klassifikasjoner i kommende versjoner av EPJ. Basert på de nasjonale krav, kan det videreutvikles lokale rapportspesifikasjoner for å ivareta både administrative og faglige forhold som ønskes belyst. En standardisert funksjonalitet for direkte søk i journalsystemene bør også etableres, både for regelmessig kvalitetsovervåkning og for forskningsformål. Dette vil i enkelte systemer kreve at termer eller variabler merkes ved registrering for at elementene skal kunne være søkbare. Fritekst egner seg ikke til systematisk rapportering eller utplukk. Kommunikasjon Det er behov for standardisering av metoder for datautveksling fra og til EPJ, både internt og eksternt. Dette bør skje gjennom utvikling av hensiktsmessig regelverk, som må omfatte alt fra lokale utskrifter, utfylling av dokumenter som blanketter og skjema (iht. norsk standard for området). For ekstern kommunikasjon pågår som omtalt annet sted en rask utvikling av EDI-meldinger. Det pågår imidlertid også utveksling av annen informasjon, som ikke nødvendigvis omfattes av journalforskriften (beskjeder, 19

25 AKTUELLE SATSINGSOMRÅDER timebestilling, pasientinformasjon m.m.). Slike opplysninger bør også kunne utveksles og gjenbrukes. Etter hvert blir det også mer aktuelt med utveksling av fullstendige journalopplysninger, f.eks. ved flytting, bytting av lege m.m. Innen helsestasjons- og skolehelsetjeneste har hittil papirjournaler alltid blitt oversendt ved flytting. Ved overgang til EPJ har dette blitt et problem fordi det benyttes ulike systemer som ikke kan eksportere eller importere journalopplysninger til eller fra andre systemer, fordi systemene er bygget opp forskjellig. Definisjon av en kjernejournal vil kunne løse en del praktiske problemer, men neppe ivareta journalforskriftens krav om fullstendighet m.m. Konvertering av fullstendig journalinnhold for alle pasienter fra et system til et annet er som oftest heller ikke mulig, uten en betydelig risiko for tap av viktig informasjon. Infrastruktur Etablering av et felles lukket postkassesystem og datanett, er en forutsetning for sikker datautveksling og generell kommunikasjon innen helsevesenet (bruk av e-post, internett etc.). Dette ivaretas gjennom pågående utvikling og tilrettelegging iht. Handlingsplanen ([1]). Informasjonssikkerhet Det er i dag lite samsvar mellom formelle forslag til krav til informasjonssikkerhet og den praktiske virkelighet. Det må utarbeides nye forskrifter og regelverk for bruk av EPJ, både for sykehus og primærhelsetjenesten. Kravet om fullstendig oppdatert papirjournal ved institusjonshelsetjenesten fremmer ikke en overgang til effektiv bruk av EPJ i sykehusene eller til rasjonell kommunikasjon mellom sykehus og primærhelsetjeneste, som har fått dispensasjon fra kravet om papirjournal. De planlagte nye forskrifter for konfidensialitet og sikkerhet ved bruk av EPJ, helsenettverk og ekstern kommunikasjon forventes å medføre betydelig omstilling for mange brukere. Regelverket bør også sikres en oppfølging med tilsyn og veiledning. Funksjonalitet Som nevnt vil en kjernespesifikasjon med krav til datainnhold, funksjonalitet og implementasjon trolig avhjelpe en del av problemene som mange brukere i dag anfører mot EPJ-systemer. Det rapporteres om liten brukervennlighet, dårlig ergonomi, belastning for arbeidsmiljø. Nybegynnere opplever særlig mange problemer, som i verste fall fører til at de kan gå glipp av viktig helsefaglige opplysninger på grunn av strukturen i systemene (f.eks. at systemet forutsetter bruk av visse tastetrykk for å sjekke tilhørende opplysninger, det gis ingen informasjon om at slike opplysninger finnes). Utvikling av krav til informasjon i åpningsbilde og oversiktsbilder ( f.eks med opplysninger om allergier, kroniske sykdommer, medikamenter m.m), vil gi betydelig bedre kvalitet og sikkerhet. Bruk av en felles termdatabase burde avhjelpe personell med annen språkbakgrunn og ulike problemer p.g.a. uensartet bruk av termer og begreper, manglende stavekontroll etc. 20

26 AKTUELLE SATSINGSOMRÅDER Brukergrensesnitt Også når det gjelder design og layout samt rekkefølge av dataelementer, ønsker brukere av EPJ en harmonisering. Tilsvarende gjelder kontroll av dataregistrering, regler for bruk av tastetrykk og pekeutstyr m.m. Også når det gjelder mulighet for søk etter flere pasienter f.eks. med samme type problemer (for kvalitetskontroll, pasientinformasjon m.m.), kopling mot medisinske oppslagsverk, bruk av støttefunksjoner ved utfylling av ulike skjema, oppslag i lister over diagnoser, medikamenter, laboratorieprøver, terminologi m.m. ønsker brukerne både at retningslinjer og felles metodikk innebygges i de ulike EPJ-systemene. Et alternativ er utvikling av felles databaser, tabeller og søkesystemer som distribueres og oppdateres som tilleggsmoduler til alle systemer. Tilgang til pasientinformasjon (helseopplysningsbrosjyrer etc.) bør finnes i alle systemer og kan distribueres tilsvarende. Opplæring og kunnskapsspredning En grundig og god plan for opplæring kan avhjelpe mange problemer. Krav til skriftlig brukerdokumentasjon, kontekstsensitiv hjelp i systemet, systematisk og riktig bruk av advarsler og ulike varselfunksjoner nevnes ofte som elementer i et pedagogisk tilrettelagt journalsystem. Et vanlig ønske for EPJ er f.eks. brukerdefinerte hjelpefunksjoner og mulighet for kontroll over varselfunksjoner m.m. Brukerstøtte/sekretariat for EPJ Det bør etableres et sekretariat som kan holde oversikt over nasjonale og internasjonale prosjekter rundt elektroniske pasientjournaler, som også kan bidra med informasjon om standarder og forskningsprosjekter. Dette sekretariatet skal kunne bidra med nyttig informasjon til brukere, leverandører, forskere og pasienter. Et slikt sekretariat bør vurderes opprettet innenfor Standardiseringsprogrammet. 21

Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - "Den gode spesialistepikrise"

Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - Den gode spesialistepikrise Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - "Den gode spesialistepikrise" Versjon 1.0 31. desember 2002 KITH Rapport R31/02 ISBN 82-7846-158-9 KITH-rapport Medisinsk-faglig

Detaljer

KITH og Helsedirektoratet

KITH og Helsedirektoratet Standardisering, utfordrende men nødvendig ehelse 2013 av Vigdis Heimly KITH og Helsedirektoratet KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Ett viktig mål ved overdragelsen var å styrke

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø 22.09.2008 Per Olav Skjesol Avdelingsleder anvendelse og leder NIKT Fagforum for arkitektur Sikkerhet

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi roald.bergstrom@helsedir.no 01.10.2012 Standarder for velferdsteknologi 1 Medisinsk utstyr Arkitektur Medisinsk utstyr som knyttes opp

Detaljer

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Formål med foredraget Ta dere med på en visning av morgendagens EPJ og hvordan vi tenker den skal fungere «Dagens

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 9 mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Om Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Parter Denne avtalen er inngått mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Bakgrunn Denne tjenesteavtalen

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Rådgiver arkitektur Torgny Neuman 18. oktober 2010 Innspill til standardisering 1. Støtte for HL7 Clinical Document

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger der det trengs, når det trengs Ellen K.Christiansen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed.no

Detaljer

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital 1 Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital Eivind Vedvik Medisinstudent, det medisinske fakultet, NTNU Norsk senter for elektronisk pasientjournal eivindve@stud.ntnu.no

Detaljer

Elvira. Standarder for elektronisk pasientjournal

Elvira. Standarder for elektronisk pasientjournal Elvira Rapport fra delprosjekt Forfatter: Torbjørn Nystadnes, KITH Dato: 7. mars 2001 KITH - Kompetansesenter for IT i helsevesenet Postadresse: Sukkerhuset, 7489 Trondheim Besøksadresse: Sverres gt 15,

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Fagplan Helse IKT Versjon 1.0

Fagplan Helse IKT Versjon 1.0 Fagplan Helse IKT Versjon 1.0 Bakgrunn Denne fagplan er laget som et rammeverk til hjelp for å sikre kompetanse om prinsipper for behandling av pasientinformasjon og en forståelse for de krav og regler

Detaljer

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Fra «IKT fri1» +l «IKT rikt» Paul Fuglesang - overlege HNT 2 Bakgrunn Arbeidet i HMN siden

Detaljer

Haukeland og Haraldsplass

Haukeland og Haraldsplass Haukeland og Haraldsplass En historie fra virkeligheten Lars Birger Nesje Avdelingssjef dr. med. Medisinsk avdeling Haukeland Universitetssykehus HelsIT, Trondheim 27.09.2006 Agenda: Haukeland og Haraldsplass

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref. Deres dato Vår ref. Vår dato 200903950-/ATG 18.10.2010 010/11ToNy 13.01.2011 Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Heidi Jacobsen, NST Regionale seminar november 2007

Detaljer

Elektronisk henvisning og booking

Elektronisk henvisning og booking Elektronisk henvisning og booking PACS, Trondheim 9.- 11. februar 2005 Anders Grimsmo, kommunelege, professor Norsk senter for elektronisk pasientjournal NTNU, Trondheim - utfordring til NTNU: Skape et

Detaljer

IHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen

IHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen IHE i Norge Petter Østbye Adm. dir. Sectra Norge AS Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen Doc. No/Page 1(xx) Innhold Introduksjon Føringer innenfor informasjonsutveksling Utfordringen

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal

Detaljer

DIPS Arena Inntaksplanlegging Rapporter 05.05.2014. Anne Anderssen FIKS Lars Ilebrekke DIPS ASA Vidar Åsbakk DIPS ASA. DIPS Arena Morgendagens EPJ

DIPS Arena Inntaksplanlegging Rapporter 05.05.2014. Anne Anderssen FIKS Lars Ilebrekke DIPS ASA Vidar Åsbakk DIPS ASA. DIPS Arena Morgendagens EPJ DIPS Arena Morgendagens EPJ DIPS Arena Inntaksplanlegging Rapporter 05.05.2014 Anne Anderssen FIKS Lars Ilebrekke DIPS ASA Vidar Åsbakk DIPS ASA Felles innføring kliniske systemer Hva er DIPS Arena DIPS

Detaljer

Hva skal til? Elementer til en handlingsplan for prosesstøttende EPJ. dr.med. Hallvard Lærum Klinisk IKT fagforum

Hva skal til? Elementer til en handlingsplan for prosesstøttende EPJ. dr.med. Hallvard Lærum Klinisk IKT fagforum Hva skal til? Elementer til en handlingsplan for prosesstøttende EPJ dr.med. Hallvard Lærum Klinisk IKT fagforum Hva er Klinisk IKT-forum? Representanter fra hver helseregion med særskilt bakgrunn i helseinformatikk

Detaljer

K I T H. Ekstern korrespondanse. EPJ standardisering: KRAVSPESIFIKASJON OG TEKNISK STANDARD. VERSJON 1.0 30 mars 2004 KITH-rapport 45/03

K I T H. Ekstern korrespondanse. EPJ standardisering: KRAVSPESIFIKASJON OG TEKNISK STANDARD. VERSJON 1.0 30 mars 2004 KITH-rapport 45/03 K I T H INFORMASJONSTEKNOLOGI FOR HELSE OG VELFERD EPJ standardisering: Ekstern korrespondanse KRAVSPESIFIKASJON OG TEKNISK STANDARD VERSJON 1.0 30 mars 2004 KITH-rapport 45/03 ISBN 82-7846-222-4 KITH-rapport

Detaljer

Del 1 Generelle funksjonskrav for alle delområder

Del 1 Generelle funksjonskrav for alle delområder FUNKSJONSKRAV I ELIN PROSJEKTET Funksjonskravene er beskrevet i seks delområder Del 1 Generelle funksjonskrav for alle delområder Versjon 1.1 Revisjon 1 Sist endret 220803 Ved: Arnt Ole Ree: arnt.o.ree@kith.no

Detaljer

Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt.

Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt. Delavtale 4.3.7 Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt. (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 9) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i Telemark NN kommune 1 Avtaleparter Partene

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no K I T H ~ samhandling for helse og velferd KITH KITH

Detaljer

Kliniske IT-systemer veien videre

Kliniske IT-systemer veien videre Kliniske IT-systemer veien videre Status Pågående prosesser Videreutvikling Arnt Ole Ree, MD, MPH Seksjonsleder Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør Øst RHF Konsekvenser av Helse Sør-Øst Økt samhandling

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD DRAMMEN KOMMUNE Postmottak HOD Vår referanse 08/15717/6/TORLOB Arkivkode G00 Deres referanse Dato 12.01.2009 SVAR - HØRING - TILGANG TIL BEHANDLINGSRETTEDE HELSEREGISTRE PÅ TVERS AV VIRKSOMHETSGRENSER

Detaljer

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Utfordringer og behov i spesialisthelsetjenesten Sunil Xavier Raj Overlege/avd.sjef Kreft poliklinikk St. Olavs Hospital Stipendiat, IKM, NTNU September

Detaljer

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Hemit betjener 20.000 av Norges mest krevende IT-brukere 24 timer i døgnet

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Slik kan Helse-Norge samhandle

Slik kan Helse-Norge samhandle Slik kan Helse-Norge samhandle Helsit 2009 24. september 2009 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Leder Norsk ehelse Forum Selskapet DIPS ehelse løsninger for det norske og nordiske markedet Har avtaler

Detaljer

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor?

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? FØRST 2014 Scandic Hotel Fornebu, Oslo 31. mars 2014 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Noen nøkkeltall: Aksjeselskap

Detaljer

Om det pågående arbeid med standard for arkivering av EPJ Hva med kommunenes behov?

Om det pågående arbeid med standard for arkivering av EPJ Hva med kommunenes behov? Om det pågående arbeid med standard for arkivering av EPJ Hva med kommunenes behov? Torbjørn Nystadnes Helsedirektoratet, standardiseringsseksjonen KDRS samling - Trondheim 13. november 2013 Innhold Prosjektets

Detaljer

Tilgang på tversdrøm eller virkelighet? Ellen K. Christiansen, juridisk rådgiver, Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed.

Tilgang på tversdrøm eller virkelighet? Ellen K. Christiansen, juridisk rådgiver, Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed. Tilgang på tversdrøm eller virkelighet? Ellen K. Christiansen, juridisk rådgiver, Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed.no Et fargerikt felleskap rundt EPJ,- er det dette vi ønsker?

Detaljer

Samtykkebasert kjernejournal

Samtykkebasert kjernejournal Samtykkebasert kjernejournal Vigdis Heimly, KITH NOKIOS 19. oktober 2007 Kjernejournal for medisinopplysninger Hvorfor startet prosjektet? Hva er status i dag? Sammenhengen mellom medisinkortprosjektet

Detaljer

Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer

Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer KITH Rapport 11/98 KITH-rapport Tittel Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer Kompetansesenter for IT i helsevesenet AS Postadresse Sukkerhuset

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Under presenteres pågående prosjekter og utredninger i programmet i 2015. Noen av disse er i sluttfasen og vil ferdigstilles i løpet av 2015, slik

Detaljer

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving Selskapsinformasjon Etablert 2003 Lokalisert i Lillehammer og 57 ansatte Kunder i hele skandinavia

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Oppsummering av arbeidet med informasjonsstruktur i fyrtårnsprosjektene

Oppsummering av arbeidet med informasjonsstruktur i fyrtårnsprosjektene Oppsummering av arbeidet med informasjonsstruktur i fyrtårnsprosjektene Versjon 1.0 Dato: 23.09.2005 KITH Rapport 23/05 ISBN 82-7846-268-2 KITH-rapport Oppsummering av arbeidet med informasjonsstruktur

Detaljer

Erfaringer med elektronisk pasientjournal

Erfaringer med elektronisk pasientjournal Erfaringer med elektronisk pasientjournal Harald Noddeland Medisinsk fagsjef, Klinikk for prehospitale tjenester Ambulanseforum, Gardermoen 01.10.2012 Innhold 1. Hvorfor EPJ? 2. Fakta 3. Erfaringer 4.

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Gardermoen 26. oktober 2009 Vi blir stadig eldre 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 90 år og eldre 80-89 år 600 000 400 000 67-79 år 200 000 00 2000

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Rapport fra tilsyn med avtalespesialister 2013 Spesialist i øyesykdommer Kirsti Grødum Virksomhetens adresse: Kirkebakken. 13, 3921 Porsgrunn Tidsrom for tilsynet: 16.10.12 31.01.13

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010 Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna Styremøte 15.12.2010 Tiltak som er merket med * er enten påbegynt eller innført i deler av virksomheten. Tiltaket vil da dreie seg om å sikre enhetlig

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Pasientnær analysering 2 DEFINISJON Definisjon Pasientnær analysering (PNA) er prøvetaking og biomedisinske laboratorieundersøkelser som utføres nær pasienten. PNA utføres

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Innst. S. nr. 291. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:7 (2007 2008)

Innst. S. nr. 291. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:7 (2007 2008) Innst. S. nr. 291 (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 3:7 (2007 2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse

Detaljer

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Under presenteres pågående prosjekter og utredninger i programmet i 2015. Noen av disse er i sluttfasen og vil ferdigstilles i løpet av 2015, slik

Detaljer

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03 Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03 Helsenett Sør o Helse sør RHF dannet vinteren 2003 Helsenett sør som er et ledd i den nasjonale satsing for å få i stand et landsdekkende informasjonsnettverk

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

Alt for lange journaler truer pasientsikkerhet

Alt for lange journaler truer pasientsikkerhet Tverrfaglig EPJ Pasienten i sentrum? Sidsel R. Børmark, anestesisykepleier, PhD Delprosjektleder Klinisk Dokumentasjon Sykepleie KDS Regional EPJ ved OUS Alt for lange journaler truer pasientsikkerhet

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det

Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene 1 Tiltak på kort

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Nytt innhold i DIPS etter gjennomført oppgradering - Informasjon til sluttbrukerne

Nytt innhold i DIPS etter gjennomført oppgradering - Informasjon til sluttbrukerne Én pasientjournal i Helse Sør-Øst - tryggere, enklere, raskere Produksjonssetting av ny versjon av DIPS Arena, ny versjon av DIPS Classic og nye integrasjoner til/fra DIPS den 27. mai 2016 Nytt innhold

Detaljer

Variabelliste og utkast til informasjonsmodell

Variabelliste og utkast til informasjonsmodell Variabelliste og utkast til informasjonsmodell Dette dokumentet beskriver et utkast til informasjonsmodell for uttrekk av data fra et EPJ-system. Modellen er i stor grad basert på eksisterende EPJ-standarder

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: H. Talsethagen Bodø, 13.11.2015 Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Bakgrunn I forbindelse med konsolidering

Detaljer

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Helge T. Blindheim Helsedirektoratet 6. november 2013 Innbyggernes Helse IKT «Jeg gruer meg til kneoperasjonen min. Lurer på hvor mange kneoperasjoner

Detaljer

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet En forutsetning for å nå målene om helhet og samhandling Ålesund 4. september 2009 Hvorfor benytte

Detaljer

Primærkoding nytte utover finansiering

Primærkoding nytte utover finansiering Primærkoding nytte utover finansiering Ole-Fredrik Melleby olem@kith.no siv.ing., MD 24/9-08, HelsIT Disposisjon Prosessen rundt ( gangen i ) medisinsk koding Viktige typer medisinske spørsmål. Epidemiologi,

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

Overføring av EPJ ved bytte av fastlege

Overføring av EPJ ved bytte av fastlege Elektronisk pasientjournal standard Anvendelse av EPJ-melding: Overføring av EPJ ved bytte av fastlege Versjon 1.0 26. juni 2002 Status: Til utprøving KITH Rapport 12/02 ISBN 82-7846-137-6 KITH-rapport

Detaljer

Elektronisk tilgang til pasientopplysninger i Norge, EU-land og på tvers av landegrenser

Elektronisk tilgang til pasientopplysninger i Norge, EU-land og på tvers av landegrenser Elektronisk tilgang til pasientopplysninger i Norge, EU-land og på tvers av landegrenser MedILog 2005 Eva Skipenes, Sikkerhetsrådgiver, NST eva.skipenes@telemed.no Nasjonalt Senter for Telemedisin Et ledende

Detaljer

Elektronisk pasientjournal - Hvor står vi og hvor går vi?

Elektronisk pasientjournal - Hvor står vi og hvor går vi? Elektronisk pasientjournal - Hvor står vi og hvor går vi? Av, KITH MedILog 2005 Hotell Bristol 27. oktober 2005. Innhold Hvor står vi? Utbredelse av EPJ-system Samhandling i omsorgskjeden Standarder for

Detaljer

HelsIT 2013 IKT FASTLEGENS BESTE VENN! Torsdag 19. september

HelsIT 2013 IKT FASTLEGENS BESTE VENN! Torsdag 19. september HelsIT 2013 Torsdag 19. september IKT FASTLEGENS BESTE VENN! Susanne Monica Prøsch Fastlege, spes. i allmennmedisin Annen etasje legesenter DA Sandefjord IKT-FASTLEGENS BESTE VENN! Fastlegevirksomheten

Detaljer

Laboratoriemeldinger og billedundersøkelser

Laboratoriemeldinger og billedundersøkelser FUNKSJONSKRAV I ELIN PROSJEKTET Del 2 Rekvisisjon og svar Laboratoriemeldinger og billedundersøkelser Versjon 1.1 Revisjon 1 Sist endret 190104 Ved: Lasse Folkvord folkjanb@online.no Sigurd Førre sigurd.forre@medisin.ntnu.no

Detaljer

Kodeverk, Klassifikasjoner og termer i helse- og sosialsektoren (KoK)

Kodeverk, Klassifikasjoner og termer i helse- og sosialsektoren (KoK) KoK-referat 20051201 - godkjent Møtereferat 5/05 Kodeverk, Klassifikasjoner og termer i helse- og sosialsektoren (KoK) Tid 2005-12-01, kl 10:30 15:00 Sted SHdir. Møterom 203 Til stede: Asbjørn Haugsbø,

Detaljer

Status og utfordringer ved innføring av elektronisk pasientjournal

Status og utfordringer ved innføring av elektronisk pasientjournal Status og utfordringer ved innføring av elektronisk pasientjournal Medisinsk kontorfaglig virksomhet Bergen 30.05.2002 Erik M. Hansen IT-direktør, Helse Bergen HF (Regional IT-koordinator, Helse Vest RHF)

Detaljer

Standardiseringsprosessen og KITH-standarder. Metodedokument

Standardiseringsprosessen og KITH-standarder. Metodedokument Standardiseringsprosessen og KITH-standarder Metodedokument KITH 18/07 6. november 2007 Innhold Innhold... 2 Standardiseringsprosessen og KITH-standarder... 3 1. Identifisere behov... 3 2. Prioritering...

Detaljer

Vedlegg til meldinger

Vedlegg til meldinger Elektronisk samhandling Vedlegg til meldinger TEKNISK SPESIFIKASJON VERSJON 2.0 13.5.2011 KITH-rapport 1036 : 2011 KITH-rapport TITTEL Elektronisk samhandling Vedlegg til meldinger Forfatter Espen Stranger

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Nyheter i WinMed Allmenn. versjon 2.11. Databaserevisjon 2.9.7. www

Nyheter i WinMed Allmenn. versjon 2.11. Databaserevisjon 2.9.7. www Nyheter i WinMed Allmenn versjon 2.11 Databaserevisjon 2.9.7 www Oversikt over oppdateringer... 3 1 Andre endringer... 3 2 WMadmin... 3 2.1 Passord... 3 2.2 Kassadagbok... 3 2.3 PKI... 4 3 For de som har

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

Velkommen til Novembermøte 2013

Velkommen til Novembermøte 2013 Velkommen til Novembermøte 2013 Dialogforum mellom Strålevernet og strålevernkoordinatorer innen medisinsk strålebruk Eva G. Friberg, seksjonssjef Seksjon medisinsk strålebruk, Statens strålevern Gardermoen,

Detaljer

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON Personskadestatistikk i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJN Kravspesifikasjon 1.1 26. juni 2006 Personskadestatistikk Side 3 av 11 Innhold Innhold...3 1. Sammendrag...4 2. Innledning...5 2.1. Bakgrunn...5

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Anbefalt ehelsekompetanse

Anbefalt ehelsekompetanse Anbefalt ehelsekompetanse Anbefalt e- helsekompetanse er publisert men hva trenger helsepersonell av digital kompetanse? 26.oktober 2010 www.kith.no Disposisjon Forventninger og kompetanse I arbeidslivet

Detaljer