Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede"

Transkript

1 Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: 18:00 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: RFF-28/14 MIDDAGSLEVERING TIL HJEMMEBOENDE RFF-29/14 KOMMUNAL TRANSPORTORDNING TIL ARBEIDS- OG DAGTILBUD RFF-30/14 REGULERINGSPLAN TURSTI SKI - HAUGBRO - 1.GANGSBEHANDLING OG VEDTAK AV PLANPROGRAM RFF-31/14 PRIORITERINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN RFF-32/14 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV REVIDERING AV HANDLINGSPROGRAM FOR 2015 RFF-33/14 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN EVENTUELT Ski, Hans Martin Larssen leder

2 Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: 027 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 26/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 28/ Utvalg for omsorg og helse 45/ Kommunestyret / MIDDAGSLEVERING TIL HJEMMEBOENDE Forslag til vedtak: 1. Kommunal middagsproduksjon til hjemmeboende avvikles i løpet av våren Kommunen informerer hjemmeboende brukere om private leverandører av middager og andre matvarer. 3. Kommunen bistår brukere som trenger hjelp til matbestilling hos private leverandører. 4. Disponeringen av den frigjorte kapasiteten vurderes i egen sak. Ingress/hovedbudskap: I sak 118/13 budsjett- og handlingsplan, fattet kommunestyret følgende verbalforslag: «Varmmatproduksjon til personer utenfor institusjon konkurranseutsettes». Denne saken belyser hvordan matlevering til eldre og kronisk syke utføres i kommunen i dag, og hvilke alternative matleveringer brukerne kan benytte seg av. Saksopplysninger: Rådmannen definerer kommunestyrets vedtak til å omhandle middagsproduksjon til hjemmeboende brukere. Kommunen har middagsproduksjon til andre brukere utenfor institusjon men da via servicesenteret i Kirkeveien 3, dagsentrene og Kråkstadtunet. Disse tjenestene berøres ikke i foreliggende sak. Kommunen er ikke forpliktet til å produsere mat og transportere dette til brukere, men har et ansvar for å sørge for at brukere sikres tilgang på variert og godt kosthold. Kommunen har en plikt til å tilberede og hjelpe til med mating for brukere som ikke klarer dette selv. Kommuner løser dette ulikt i dag. Utviklingen i større kommuner er at all tradisjonell og kommunal matproduksjon og transport avvikles, til fordel for matbestillinger fra private leverandører som leverer på døren ferdigmiddager som varmes i mikro. I Ski kommune får ca. 100 hjemmeboende brukere middagslevering fra kjøkkenet på Solborg. Kjøkkenet på Solborg produserer disse middagene som blir kjølt ned, vakuumpakket og transportert til brukere 2 ganger per uke. Ordningen med varmmat som ble kjørt hjem til brukere ble avviklet for flere år siden. I dag er det nedkjølt mat som kjøres ut. Brukere i kommunen kan velge mellom matlevering fra Solborg og handling fra hjemmetjenesten. Frivilligsentralen bistår også flere hjemmeboende med handling. Hjemmetjenesten hjelper til med tilberedning og mating der det er nødvendig. Alle brukere må selv betale for mat, transport og praktisk bistand knyttet til handling. Kommunen har ingen fortjeneste på salg av middager til hjemmeboende. Side 2

3 3 Samhandlingsreformen legger opp til at flere eldre skal være hjemme lenger og motta nødvendige tjenester fra kommunen. Dette gjør at kommunen må forberede seg og legge til rette for ordninger som sikrer god og næringsrik mat, variasjon, valgfrihet og et effektivt system for matlevering. Oppegård og Oslo kommune har sluttet å handle for brukere i matbutikker. De har heller ingen kommunal produksjon av middager som leveres hjem til brukere, og de lager heller ikke middager til brukere fra bunnen av. Praksis har utviklet seg til å varme ferdigmiddager i mikro, og det er vanlig å sette som krav at brukere som trenger hjelp til tilberedning og mating må ha mikro og innkjøpte ferdigmiddager. Det finnes i dag stort utvalg av ferdigmiddager med kjøtt, fisk, vegetar, glutenfritt, laktosefritt og halal i tillegg til grøt, pannekaker og desserter. I Oppegård og Oslo er det fast praksis at alle brukere blir spurt om de trenger hjelp til matbestilling/handling av matvarer. Deretter får brukere informasjon om leverandører som tar i mot bestilling og kjører hjem. Det finnes brosjyrer og produksjonskataloger med ulike middager og matvarer som hjemmeboende kan velge fra, og dette blir ofte gjort i samarbeid med hjemmetjenesten. Brukere som ikke klarer å bestille selv via telefon, faks eller internett får hjelp til å sette opp bestillingsliste av hjemmetjenesten som også sender til leverandør. Det er per i dag flere leverandører av ordinære matvarer og ferdigmiddager som leverer til private hjem i Skiområdet. Både Oslo og Oppegård kommune er klar på at kommunen ikke er en part i en slik ordning, men at dette er et forhold mellom den enkelte bruker og matleverandøren. Kommunene gir ut informasjon om leverandører, og brukere velger fritt leverandør. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at dette fungerer godt og at brukere er fornøyde. Vurdering: Siden middagslevering ikke er en lovpålagt oppgave kan det være en god løsning å avvikle ordningen under forutsetning av at det for innbyggerne finnes gode tilbud og utvalg på ferdigmiddager i det private markedet. Når kommuner konkurranseutsetter sine tjenester så er det gjerne tjenester kommunen har en plikt til å yte. Middagslevering er et forhold mellom bruker og leverandør og kommunen trenger derfor ikke å gå veien om konkurranseutsetting med mindre kommunen selv ønsker og videreføre og dermed konkurrere om tjenesten. Rådmannen mener at den administrative innsatsen som må legges i en konkurranseutsettingsprosess er unødvendig all den tid tjenesten i seg selv kan avvikles. Ski kommune må forberede seg på framtidens utfordringer og finne en løsning på matlevering som sikrer god flyt og effektivitet, samtidig som brukeres valgfrihet og behov for god og næringsrik mat ivaretas. Konkurranseutsetting av matlevering er uhensiktsmessig når det finnes private leverandører og produsenter av sunn og næringsrike middager som selges i butikker og via andre private leverandører. Erfaringer fra Oppegård og Oslo er positive når det gjelder bestilling og matlevering fra private leverandører. Det er et prinsipp i Samhandlingsreformen at private og frivillige må få slippe fram med sine løsninger og forslag overfor hjemmeboende på mange arenaer, og kommunene må i større grad enn i dag bli tilretteleggere. Produksjon, pakking og transport av middager til hjemmeboende er en ressurskrevende oppgave. Hjemmeboende skal også ha andre matvarer enn middager, og dette løses i dag via hjemmetjenesten og Frivilligsentralen. Private leverandører kan levere både middager og andre dagligvarer. En omlegging av praksis rundt matlevering i Ski vil effektivisere matlevering til hjemmeboende. Brukere får velge middager og andre dagligvarer på bakgrunn av produsentkataloger, og hjemmetjenesten skal bistå med bestillinger til de som ikke klarer dette selv. Økonomiske konsekvenser: En gjennomgang viser at brukernes betaling for maten ikke representerer selvkost. Dette betyr at en avvikling av tjenesten vil gi noen besparelser. Det er krevende å fastslå omfanget av de økonomiske besparelsene ved en endret praksis. En avvikling av matproduksjon og pakking vil frigjøre ressurser på Solborg, men samtidig vil det være behov for noe økte ressurser i hjemmetjenesten på å bistå flere brukere med bestilling.

4 4 Kjøkkenet på Solborg er heller ikke tilført ressurser for den økte produksjonen de må ivareta i forbindelse med at både kafeteriaen på Langhus ikke lenger kan produsere til dagsenteret der, og at Finstadtunet har fått flere sykehjemsplasser. Det vil foreligge noen besparelser innen transporttjenesten, men i stedet for at denne tjenesten nedbemannes nå foreslår rådmannen at beslutningen utsettes. Bakgrunnen er at det er under utredning en sak om kommunal transportordning for funksjonshemmede. I denne sammenheng pekes det på at det vil være behov for sjåførstilling for å kunne øke ut transporttjenesten. Disse 2 sakene er det derfor viktige å se i sammenheng. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: En omlegging av middagsleveringen vil styrke effektiviteten for kommunen og øke valgmulighetene for brukerne. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at matlevering til hjemmeboende utføres av andre enn kommunen. Dagens produksjon og pakking på kjøkkenet på Solborg avvikles etter at brukeren har fått mulighet til å finne alternative løsninger. Rådmannen forsikrer at alle eldre og kronisk syke som trenger hjelp til bestilling av matvarer får et slikt tilbud fra hjemmetjenesten, og at eldre og kronisk syke som trenger hjelp til tilberedning av mat og eventuell mating får dette fra hjemmetjenesten som i dag. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef

5 Saksbehandler: Eli Thomassen Arkiv: F11 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 29/ Eldrerådet 27/ Utvalg for omsorg og helse 46/ Kommunestyret / KOMMUNAL TRANSPORTORDNING TIL ARBEIDS- OG DAGTILBUD Forslag til vedtak: 1. Det foretas en individuell vurdering av søkernes behov basert på helsemessige utfordringer, ved tildeling av transporttilbud til arbeid på Empo AS. Tilsvarende gjøres for søkere som får tilbud i kommunens dagsentrer eller på arbeid- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. 2. Kommunens etablerte transporttjeneste ivaretar de nye oppdragene og utgiftene dekkes via omdisponering av midler etter avvikling av middagsutbringingen til hjemmeboende. 3. Det kjøpes inn buss til formålet. Utgiftene på 1 mill. kroner, dekkes via disposisjonsfond. Ingress/hovedbudskap: Rådet for likestilling av funksjonshemmede har i sak 35/13 bedt Ski kommune se på muligheten for kommunal transportordning for ansatte på Empo AS som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon. Saken ble fulgt opp i sak 15/14 i Rådet for likestilling av funksjonshemmede og sak 29/14 i Utvalg for omsorg og helse. Foreliggende sak legges frem med forslag om å etablere en kommunal transportordning for aktuelle arbeidstakere på Empo AS og for brukere av dagsenter og arbeids- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. Saksopplysninger: Enkelte arbeidstakere som er vurdert som kvalifisert til arbeid ved Empo AS, men som av fysiske eller psykiske årsaker ikke klarer å benytte offentlig kommunikasjon, må i følge Empo AS si fra seg arbeidsplassen. Ifølge Empo AS dreier det seg per i dag om 11 personer. Empo AS er et selvfinansierende kommunalt aksjeselskap. Selskapet har ikke midler til slik transport, og NAVs transportordning gjelder ikke for uføretrygdede. De fleste arbeidstakere ved Empo AS er uføretrygdede. Empo AS er et arbeidsmarkedstiltak som gir et arbeidstilbud til personer som har problemer med å få arbeid innenfor det ordinære arbeidsliv. Kommunen har en etablert transportordning som blant annet ivaretar persontransport til kommunens dagsenter. Per i dag er det 55 brukere som mottar denne transporttjenesten. Dersom det foreslåtte ressurssenteret for personer med demens opprettes på Solborg fra 2016, vil behovet for transport øke for denne målgruppen. Kommunen har også vært kontaktet med spørsmål om transport for funksjonshemmede som har fått tilbud om et dag- og aktivitetstilbud på Dagbo. Flere av disse er multifunksjonshemmede og pårørende har begrensede muligheter til å besørge eller finansiere transporten. Side 5

6 6 Siden alle brukerne i de omtalte målgruppene er uføretrygdede, finnes det ikke ordninger som dekker transportutgiftene deres. Noen få kan benytte offentlig transport, men da må denne være av en slik art at den ligger nær og har hyppige avganger. Kartlegginger som er gjort har avdekket at majoriteten av de aktuelle brukerne har behov for transportbistand av helsemessige årsaker og av hensyn til beliggenheten for deres bopel. Vurdering: Rådmannen anbefaler at kommunen finansierer transporten for de arbeidstakerne ved Empo AS og de brukerne av dagsenter/dagbo som av helsemessige grunner ikke kan benytte offentlig transport eller selv gå til arbeid/dagtilbud. Kommunen kan da enten velge å kjøpe tjenesten eller besørge transporten i egen regi. Basert på erfaringer fra skoleskyss vil taxi-transport for en rullestolbruker påløpe seg til ca per år dersom vedkommende skal ha tur-retur, arbeid-hjem 230 dager i året. Transporttjenesten i kommunen er en sjåfør/vaktmestertjeneste med til sammen 7 ansatte i 6,5 årsverk. 4 av de ansatte besørger transporten av dagsenterbrukere på morgen og ettermiddag, mens de øvrige på samme tidspunkter utfører vaktmesteroppdrag. Dersom tjenesten skal kunne ivareta flere kjøreoppdrag må noe kapasitet frigjøres og det må anskaffes en ekstra buss. 5 personer kan besørge kjøreoppdragene og vaktmesteroppdragene kan forskyves til senere på dagen. Det er i en annen sak foreslått at middagsleveringen til hjemmeboende avvikles. Dersom det gjøres kan den frigjorte kapasiteten omdisponeres til nye kjøreoppdrag. Økonomiske konsekvenser: Innkjøp av buss tilpasset rullestolbrukere er estimert til å koste 1 mill. kroner. Midlene foreslås tatt fra disposisjonsfond. Under forutsetning av at ordningen med middagslevering til hjemmeboende avvikles, kan sjåførressurser omdisponeres til persontransport for arbeidstakere på Empo AS og til transport for nye brukere på arbeid- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. Det foreligger noe usikkerhet rundt den totale fremtidige kapasiteten og rådmannen vil komme tilbake med en ny vurdering i forbindelse med detaljplanleggingen av det foreslåtte ressurssenteret på Solborg. Dette vil bli vurdert under utarbeidelsen av neste års budsjettforslag for Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Å delta i arbeid og meningsfulle aktiviteter er viktig i et helsefremmende perspektiv. Konklusjon: Rådmannen foreslår at det etableres en kommunal transportordning for brukere som av helsemessige grunner har behov for spesialtransport til arbeid på Empo eller til dagplass i kommunal regi. Ski, Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som ligger i saksmappen: a) Sak 35/13 fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede b) Sak 29/14 fra Utvalg for omsorg og helse Eli Thomassen kommunalsjef

7 Saksbehandler: Ingeborg Austreng Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 13/ Plan og byggesaksutvalget 15/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 30/ Plan og byggesaksutvalget 47/ REGULERINGSPLAN TURSTI SKI - HAUGBRO - 1.GANGSBEHANDLING OG VEDTAK AV PLANPROGRAM Forslag til vedtak: Plan- og byggesaksutvalget vedtar forslag til planprogram for regulering av turvei på overføringsledningen Ski - Haugbro, sist revidert etter offentlig ettersyn. Administrasjonen i Ski kommune arbeider videre med en reguleringsplan som kan fremmes til politisk behandling og offentlig ettersyn. Ingress/hovedbudskap: Det skal legges ny overføringsledning fra Ski til Haugbro. I den forbindelse ser Ski kommune på mulighetene for å legge en turvei på traséen for overføringsledningen. Det jobbes tverrfaglig med dette i kommunen, og aktuelle problemstillinger er knyttet til dyrket mark, naturmangfold og mulighetene for universell utforming av en eventuell sti. Det er utarbeidet et planprogram som har vært sendt på høring sammen med varsel om oppstart, og dette skal nå vedtas før en jobber videre med planen. Saksopplysninger: Det skal legges en ny overføringsledning fra Ski til Haugbro. I forbindelse med dette ble det gjennomført møter mellom kommunalteknisk avdeling, landbrukskontoret og grunneiere med dyrket mark for å se om en kunne realisere en turvei på ledningstraséen ved hjelp av ulike tilskuddsordninger i landbruket. Det ble konkludert med at det ville være mer forutsigbart på lang sikt dersom en regulerer inn en turvei. Plan- og byggesaksutvalget behandlet en sak om mulighetene for å planlegge en turvei på traséen for overføringsledningen, og fattet følgende vedtak: «Plan- og byggesaksutvalget gir planavdelingen fullmakt til å arbeide videre med en reguleringsprosess for tursti på overføringsledning Ski-Haugbro. Avgrensning av planområdet gjøres etter en grundig tverrfaglig vurdering før det varsles oppstart av planarbeidet. Det forutsettes at hensynet til universell utforming ivaretas i det videre planarbeidet.» For å følge opp dette vedtaket har det vært jobbet tverrfaglig i kommunen, og representanter for planavdelingen, enhet for kommunalteknikk, enhet for kultur og friluftsliv, miljøvernleder, grunnerverver og Follo landbrukskontor har vært involvert i prosjektet. Sweco er leid inn som konsulenter for planlegging av overføringsledningen, og har også jobbet med mulighetene for etablering av tursti, samt utarbeidet utkast til planprogram for planen. Side 7

8 Det er etablert en styringsgruppe for prosjektet bestående av virksomhetslederne for kommunalteknikk, kultur og fritid, plan-, byggesak- og geodata, samt landbrukssjefen i Follo. 8 En utvidet arbeidsgruppe foretok en befaring langs hele strekningen for overføringsledningen og eventuell tursti I løpet av juni ble alle grunneierne langs strekningen invitert til møter/befaring på utvalgte steder langs traséen. Det ble avholdt fire befaringer. Grunneierne fikk opplysninger om prosjektet, anledning til å komme med innspill og det ble skrevet referater som ble sendt ut til alle inviterte. Hovedpunktene fra befaringene gjengis kort og kommenteres her: Grunneiere fra Hebekk skole - Dalsbrua - møte ved P-plassen på Hebekk skole I dette møtet deltok også Landbrukskontoret i Follo ettersom overføringsledningen og en eventuell tursti i dette området vil berøre dyrket mark. Det var sterk motstand mot turstien blant grunneierne på denne strekningen. Hovedargumentet deres mot turstien er at det vil medføre tap av dyrket mark og vanskeliggjøre drift av gjenværende dyrket mark på grunn av problemer med drenering, søppel, ferdselskonflikter mm. De påpekte også at økt ferdsel vil kunne forstyrre biologisk mangfold som har leveområder i tilknytning til dyrket mark, slik som åkerrikse. Grunneierne har ingenting i mot at det må bygges ny overføringsledning, men de mener at kommunen ikke er avhengig av en driftsvei for å kontrollere kummene på ledningen. Det vil være mulig for kommunen å kjøre over dyrket mark dersom det oppstår problemer med ledningen. Kommentar Ski kommune er opptatt av at minst mulig dyrka mark skal gå tapt til en turvei/sti. Derfor planlegges det at turveien/stien skal gå langs bekkekanten, selv om overføringsledningen enkelte steder vil måtte gå i en mer rett linje over jordet. Ski kommune har fått Bioforsk til å gjennomføre en vurdering av miljøtiltak for å redusere driftsulemper knyttet til etablering av ny hovedledning Ski-Haugbro i Ski kommune, og avbøtende tiltak tilknyttet til denne og en eventuell turvei. Virkningen av ferdsel på det biologiske mangfoldet vil bli utredet i konsekvensutredningen. Dersom en ny turvei blir realisert, må Ski kommune legge inn i sine årlige budsjetter utgifter til vedlikehold og søppelrydding. (Se også rådmannens kommentar til grunneiernes uttalelse av , der de ulike temaene er drøftet mer utdypende.) Grunneiere i Nordre Dalsvei De grunneierne som møtte på befaringen var negative til at turvei legges mellom deres boligeiendommer og bekken, bl.a. fordi det ville hindre dem i å dele fra tomt i den retningen eller å benytte området til kjøkkenhage. De foreslo at stien kunne ta av fra Norde Dalsvei og skråføres nord-vest ned mot bekken for å unngå deres eiendommer. Kommentar Området der det kan være aktuelt å legge turveien er avsatt til LNF-område i kommunedelplanen eller regulert til offentlig friområde, og det er fra kommunens side ikke ønsker om planendringer som kan åpne opp for ytterligere bebyggelse i retning bekken. Det som vurderes i dette prosjektet er å anlegge en sti på overføringsledningen, og kommunen ønsker så langt som mulig å unngå større avvik fra traséen som foreslått på befaringen. Dersom det legges opp til at turveien på deler av strekningen går langs trafikkert vei vil dette gjøre at turgåerne mister opplevelsen av det rike natur- og kulturlandskapet. Grunneiere i Dalsveien Grunneierne her var i hovedsak positive til prosjektet, men tydelige på at de ønsket at turstien skulle gå på vestsiden av bekken på deler av strekket, både for å unngå deres hager, og fordi det i perioder er oversvømt og bløtt på østsiden av bekken. Det ble videre diskutert om man i forbindelse med etablering av den nye overføringsledningen kunne endre atkomsten til området.

9 Kommentar Innspillene er i hovedsak tatt hensyn til, og stien er lagt på vestsiden av bekken langs de strekningene der det er hager helt ned til bekken på østsiden 9 Innspill som har med overføringsledningen å gjøre vil bli avklart uavhengig av forslaget om turvei. Villa utvikling og Nøstvedt gård (Ås) Villa utvikling er positive til prosjektet og opptatt av at turveien blir tilgjengelig fra de nye boligene i Kongslia. Grunneier på Nøstvedt gård ønsket ingen ny påkobling til eksisterende stisystem på sin eiendom. Kommentar Innspillene er hensyntatt. Fagrapport som vurderingsgrunnlag Ski kommune har i forbindelse med prosjektet for overføringsledningen fått Bioforsk til å utarbeide en rapport «Vurdering av miljøtiltak for å redusere landbruksavrenning knyttet til etablering av ny hovedledning Ski-Haugbro, Ski kommune. Avbøtende tiltak knyttet til etablering av ny hovedledning og eventuell turvei». Det foreligger en foreløpig versjon av denne rapporten, som er bakgrunn for de vurderingene som blir gjort i forhold til landbruksareal. Varsling av planarbeid Varsel om oppstart av reguleringsplan og høring av planprogram ble sendt ut og kunngjort I brev av ble høringsfristen utsatt til for å oppfylle kravene til høringsfrist for planprogrammet. Uttalelsene er oppsummert og kommentert. Oppsummering av uttalelser til varsel om oppstart merknader til planprogram Det er kommet inn 14 uttalelser til varsel om oppstart og planprogram. Uttalelsene er fra følgende myndigheter, organisasjoner, foreninger og personer: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, brev av Akershus fylkeskommune, brev av Jernbaneverket, brev av Statens vegvesen, vegavdeling Akershus, Planseksjonen, brev av Naturvernforbundet i Ski, brev av Lokal agenda 21-forumet i Ski, brev av Norsk ornitologisk forening, Oslo og Akershus, brev av Grunneiere, landbrukseiendommer v/ Svend Erik Kværner, Ingrid og Asbjørg Langberg, Anita og Sverre Tallaksrud, Oddbjørn Isaksen, Hilde og Erling Endsjø, brev av Styret i sameiet Holen, e-post av Beboer i Holteveien 56, Ivar Sundseth, brev av Beboere i Engveien 2, Marit og Ivar Simastuen, e-post Beboer i Dalsveien 15, Per T. Saglien, brev av Beboer i Dalsveien 29B, Svein Terjeson Bordi, e-post av I tillegg er det tidligere kommet inn tre skriftlige innspill etter informasjonsmøte og forberedende befaringer som ble gjennomført i mars- juni 2014: Beboer i Dalsveien 15, Per T. Saglien, brev av Beboer i Dalsveien 17, Zoe Boggis-Rolfe og Terje Thorvaldsen, brev av Nøstvedt gård v/ Lars Juul, brev av

10 10 Uttalelser og kommentarer: Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) forutsetter at tilretteleggingen for turvei skjer på en måte som minimerer tapet av dyrka jord, og at avbøtende tiltak knyttet til viktige naturtyper, vannforurensning og fremmede arter følges opp. FMOA vurderer at forslaget til planprogram inneholder sentrale utredningstema. De mener at det er viktig å utrede alternative veitraséer som ikke berører viktige eller utvalgte naturtyper. Det forutsettes at det tas hensyn til landbrukets behov for godt arronderte arealer, og at tilrettelegging og drift av turveien planlegges med sikte på å unngå konflikt mellom interessene knyttet til jordbruksdriften på den ene siden, og natur- og friluftsinteressene på den andre. Rådmannens kommentar: Ski kommune er opptatt av at minst mulig dyrka mark skal måtte gå tapt til en turvei/sti. Derfor planlegges det at turveien/stien skal gå langs bekkekanten, selv om overføringsledningen enkelte steder vil måtte gå i en mer rett linje over jordet. Langs bekkekanten er det i dag på deler av strekningen en naturlig vegetasjonssone og/eller etablert en buffersone med gras som skal motta avrenning fra jordbruksareal. Kravet om buffersone kom i form av forskrift om miljøkrav i PURA Turveistrekningen som berører eksisterende dyrka mark er målt til å være 1704m. Turveien planlegges i utgangspunktet med 2,5 m bredde for å imøtekomme vedtak om universell utforming (UU) og framkommelighet med små driftsbiler til vedlikehold av overføringsledningen, kummer, toppdekke, stikkledninger, søppelrydding m.m. Mellom bekkekanten og turveien bør det være en permanent vegetasjonssone/kantsone på 1,5 m, og mellom turstien og produksjonsarealet bør det være en buffer på inntil 1 m. Summen av dyrka mark som går med til turvei og vegetasjonskantsone blir da på totalt inntil 8,52 dekar. Overføringsledningen vil, som følge av konklusjoner fra forprosjektet, måtte gå gjennom en svært viktig naturtype langs Dalsbekken, og turveien planlegges i hovedsak å følge denne anleggstraséen. Det er utarbeidet et eget miljøoppfølgingsprogram (MOP) for overføringsledningen som også kan omfatte anleggs- og driftsfase for turstien. Denne MOPen omfatter forebyggende og avbøtende tiltak for dyrka mark, forurensning, naturmangfold, fremmede arter, vannkvalitet, støy m.m. Forslaget til turvei er i utgangspunktet knyttet til anleggsveien som må etableres til arbeidet med overføringsledningen. Det vil bli sett på alternative turveitraséer der det ikke er mulig å følge ledningstraséen, og påkoblingsstier der turgåere kan ledes til/fra eksisterende gangveier og stier, men å utrede helt andre turveialternativer vil ligge utenfor mandatet for dette prosjektet. Akershus fylkeskommune (AFK) berømmer Ski kommune for å gripe muligheten til å anlegge turvei oppå den nye overføringsledningen når de likevel må foreta inngrep og det skal lages en anleggsvei. De er positive til at det aktuelle området gjøres mer tilgjengelig for innbyggerne i Ski og mener turveien vil kunne åpne for nye muligheter til å formidle kommunens kulturhistorie. De mener videre det er positivt at turveien vil gå mellom Ski sentrum og andre boligområder. AFK mener at tiltaket er i samsvar med vedtatt kommuneplan og gjeldende regionale planer. Når det er avklart nærmere hvor turveien vil avvike fra ledningstraséen, vil de vurdere nærmere om det er behov for registreringer av automatisk fredete kulturminner, og om det vil være konflikt med kjente funn. De anbefaler at det jobbes med å få koblet den nye turveien til eksisterende gamle veifar i området, slik planprogrammet legger opp til. AFK opplyser at de har et nasjonalt turskiltprosjekt der kommunen kan motta støtte til informasjonsskilt i nettopp dette prosjektet. Rådmannens kommentar: AFKs positive syn tas til etterretning, og de vil involveres i det videre planarbeidet.

11 11 Jernbaneverket (JBV) påpeker at turveitraséen går gjennom arealer regulert til ny Follobane. Detaljprosjekteringen av jernbanen vil først være klar i 2020, og de ber kommunen avvente eller endre foreslått traséalternativ i dette området. De ser helst at turvei legges minimum 10 m fra nærmeste spor for ny Follobane, og at det legges inn i rekkefølgebestemmelsene at område regulert til jernbane ikke vil være tilgjengelig før anleggsarbeid knyttet til Follobane-prosjektet er ferdig. Rådmannens kommentar: Det vil i planprosessen søkes alternative løsninger for å unngå det regulerte området til Follobaneprosjektet er ferdig. Et alternativ er å lede turveien midlertidig eller permanent til eksisterende sti mellom Holteveien og Follo barne- og ungdomsskole. Statens vegvesen er positive til det varslede planarbeidet, og de har ingen merknader til forslag til planprogram. Naturvernforbundet i Ski (NiS) har stor forståelse og respekt for grunneierne som ønsker å dyrke mat i stedet for å gi fra seg areal til ulike andre formål. Samtidig mener de at det er viktig at innbyggerne i Ski får tilgang til stier i kulturlandskapet for å etablere en nærhet og eierskap til sitt nære kulturlandskap. De mener dette igjen kan føre til at folk vil ønske å verne om sitt kulturlandskap fremfor å ha en likegyldig holdning til om det i framtiden utbygges eller ikke. De viser til omfanget av tapt dyrkamark vs. kravet om universell utforming (UU) og spør om det heller skal etableres en enklere tursti som følger bekken og som ikke krever så store inngrep på dyrket mark. NiS omtaler mulighet for å rydde tursti fra Oppegårdveien ved Tallaksrud via pumpestasjonen på Roås og videre opp til Nordåsveien og Langhus stasjon. De mener også at det kan etableres en tursti langs jordet nedenfor Dalsåsen som ikke behøver å berøre dyrket mark i særlig grad. Rådmannens kommentar: Det vises til kommentar til FMOA om tap av dyrka mark. Dersom man begrenser bredden på turveien til 1,5 m og ikke tar høyde for UU, vil tapet av dyrka mark reduseres fra 8,52 til 6,82 dekar. Administrasjonen har vurdert å redusere turveibredden, men ser at arealet som spares blir begrenset, og at det derfor i utgangspunktet ønskes å tilrettelegge for UU og driftsveibredde der dette er mulig. Tilknytning til en tursti fra Tallaksrud til Nordås er ønskelig, men uten at denne tverrforbindelsen reguleres i dette prosjektet som er knyttet til overføringsledningen. Lokal Agenda 21-forumet i Ski (LA21) er skeptisk til å legge beslag på jordbruksareal. De er ikke sikker på om det i etterkant er behov for å ha en driftsvei for å gjennomføre tilsyn og reparasjoner. De er positive til å samarbeide om turvei på deler av strekningen mellom Ski og Haugbro, og ser muligheten for å få realisert idéen om turstien mellom Langhus og Hebekk som NiS også omtaler. Denne tverrforbindelsen vil bedre tilgjengeligheten og øke oppmerksomheten mot verdifulle naturtyper i et område med stort potensiale i helseperspektiv. Rådmannens kommentar: Se merknad til FMOA og NiS. Norsk ornitologisk forening, Oslo og Akershus (NOF) ser det som positivt at Ski kommune ønsker å benytte anleggsveien for overføringsledningen til å etablere tursti eller turvei i jordbrukslandskapet. De mener likevel at hensynet til jordvern, natur- og kulturverdier må veie tyngre enn befolkningens ønske om tilgjengelighet. De peker på den rike edelløvskogen i Dalsåsen, gammel barskog nedenfor Møllebakken og naturtypen langs Dalsbekken der det er registrert en rekke fuglearter, områder som ikke må forringes av anleggsarbeid eller etablering av tursti. NOF ønsker at en turvei bør fokusere på natur- og kulturinformasjon og at «Den naturlige skolesekken» bør inngå i planleggingen. Turveien må ikke være belyst. NOF er svært kritisk til at planprogrammet legger opp til en konsekvensutredning som må gjennomføres i en årstid som ikke gir tilstrekkelig informasjon om fuglelivet i området, og de forventer at dette rettes opp med en grundig kartlegging i perioden mai-juni 2015.

12 12 Rådmannens kommentar: Det vil i arbeidet med konsekvensutredningen bli vurdert behov for ytterligere kartlegging av fugleliv og andre naturmiljøverdier, og dette må gjøres i sommerhalvåret. De registrerte naturtypene i Dalsåsen og ved Møllebakken vil ikke bli direkte berørt av turveien, men avbøtende tiltak knyttet til bl.a. støy i anleggsperioden og ferdsel på turstien vil måtte vurderes i konsekvensutredningen og innarbeides i miljøoppfølgingsprogrammet. Belysning av turveien vil ikke bli vurdert i det videre planarbeidet, fordi dette vil medføre ekstra inngrep og bli et fremmedelement i kulturlandskapet og naturmiljøet. Det er et mål å etablere natur -og kulturinformasjon langs turstien og gjerne bruke dette i pedagogisk sammenheng. Grunneierne Kværner, Langberg, Tallaksrud, Isaksen og Endsjø mener gangvei/sti vil medføre et betydelig tap av veldreven jord med stor matproduksjon. De går samlet sterkt mot tursti/vei på alle sine eiendommer. Noen av grunneierne har allerede hatt et stort tap av matjord ved etablering av Follobanen og synes det er urimelig å miste mer. Alle grunneierne ser behovet for å legge ny avløpsledning, men ingen ser behovet for turvei/tursti. Disse grunneierne har tatt utgangspunkt i krav om universell utforming og tapt dyrkamark i bredde på 10m, og beregnet et tap på 18 dekar dyrkamark. De påpeker at omtale av jordlova er utelatt i planprogrammet. De mener også at det ikke er behov for permanent driftsvei/anleggsvei og argumenterer bl.a. med erfaring fra eksisterende overføringsledning som har ligget siden Grunneierne peker på andre alternativer til ny turvei, herunder eksisterende gang-/sykkelvei langs Langhusveien, lysløype/sti mellom Ski skole og Langhus skole og turvei/stinett mellom Haugbro og Dagbo på Hebekk. Det vil også være naturlig med en gang- og sykkelvei langs Oppegårdveien. De viser til at man fritt kan ferdes på dyrka mark utenom vekstsesongen, og at opplevelsen av kulturlandskapet ikke er særlig større fra bekken enn fra Langhusveien/Oppegårdveien. Når det gjelder avrenning fra dyrka mark mener de det vil kreves store tekniske tiltak med grøfter, kummer og rør under turveien/stien og store grasdekte arealer til rensning av vannet for å få til like bra rensning som i de grasdekte buffersonene/eng i dag. De viser til fare for frost og ødelagte dreneringer med en turvei som benyttes om vinteren. De viser også til konflikter og ekstra innsats/kostnader når de skal vedlikeholde og utbedre drensrør som berører turveien. Grunneierne viser til at det finnes rådyr- og elgstamme og en rekke fuglearter som hekker i området, og at disse i dag er beskyttet i reproduksjonstiden ifølge lov om ferdsel på innmark. De mener at dyre- og fuglelivet vil bli ødelagt med permanent turvei/sti med stor ferdsel. De viser til at de i hele prosessen har sagt klart fra at de ikke ønsker turvei/sti over eiendommene og er kritisk til at utredning av turvei/sti har fortsatt uten at deres motstand har kommet frem i det videre planarbeidet. Ingen av grunneierne vil avstå grunn frivillig, og i såfall må en ekspropriasjonsprosess til. De stiller spørsmål om ekstrakostnadene ved å anlegge turvei/sti der denne avviker fra overføringsledningstraséen, og mener det allerede er brukt for mye penger på denne planen. De peker på at det over tid vil påløpe ikke ubetydelige utgifter til veivedlikehold, rydding av søppel og annet skrot både på selve veien og på tilstøtende arealer, og at dette vil medføre forurensning i bekkene. Rådmannens kommentar: Rådmannen er enig i at dyrka mark til matproduksjon i størst mulig grad skal spares, og har forståelse for at presset på gårdene som er berørt av Follobanen oppleves stort. Samtidig sees arbeidet med overføringsledningen som en gunstig anledning til å etablere flere turmuligheter i nærområdet for en sterkt voksende befolkning i Ski og på Langhus. En turvei som går langs bekkekanten er beregnet til å beslaglegge totalt inntil 8,52 daa jord. Inkludert i dette tallet er eksisterende vegetasjonssone mot bekkekanten på deler av strekningen.

13 13 Bekkekanten er i dag også omfattet av forskriftskrav om buffersone og deler av strekningen har grasmark i 6 meter bredde. Behovet for driftsveibredde på 2,5 m er også vurdert opp mot behovet for å begrense bruk av dyrkamark. En ulempe blir at drift, vedlikehold og søppelrydding blir noe mer krevende der man ikke kommer fram med kommunens driftsbiler. Omtale av jordlova skal tas med i planprogrammet. Turveien må planlegges slik at dreneringen fra dyrka marka ivaretas, at avrenning til bekken håndteres på en god måte og at frostproblemer forebygges. Det tas ikke sikte på å brøyte turveien om vinteren. Kommunen har engasjert Bioforsk til å bistå med løsninger for overføringsledningen, og dette arbeidet vil kunne omfatte problemstillinger knyttet til turveien/stien. Ferdsel av turgåere langs bekkedraget vil, som grunneierne påpeker, øke forstyrrelsen av dyreog fuglelivet i dette området. I konsekvensutredningen som skal gjennomføres må det gjøres en nærmere vurdering av påvirkning på faunaen og vurdert forebyggende og/eller avbøtende tiltak. Det koster å anlegge turveier, og rådmannen mener derfor at arbeidet med overføringsledningen gir en mulighet til å gi innbyggerne en ny, sentrumsnær turvei til en vesentlig lavere kostnad enn man ellers ville måtte ut med for å få en tilsvarende turvei. Kommunen må legge inn i sine årlige budsjetter utgifter til vedlikehold og søppelrydding på og langs turveien dersom den blir realisert. Styret i sameiet Holen er meget positive til turveien generelt, men ser ikke at det er hensiktsmessig at den starter i Holteveien. De foreslår at turveien heller starter på nedsiden av Follo barne- og ungdomsskole der det er parkeringsplasser. Sameiet vil ikke godta en turvei i Holteveien uten betydelige trafikksikringstiltak. De argumenterer med at Holteveien er underdimensjonert og uoversiktlig i forhold til den trafikken som passerer, og at planen innebærer en vesentlig økning i risikoen for trafikkuhell. De er bekymret for støy og ulovlig parkering på sameiets eiendom fordi det ikke finnes tilgjengelig parkering i Holteveien. De spør også hvilke tiltak kommunen ser for seg for å hindre/redusere innsyn der turveien kommer veldig nær boligene i sameiet. De ber kommunen vurdere skille mellom turveien og sameiets tomt for å redusere utrygghet. Rådmannens kommentar: Hensikten med forslaget om å legge til rette for at turveien går via Holteveien er å lage en kobling for gående fra Ski sentrum og via St.Hanshaugen, som er et kulturminne og et vakkert utsiktpunkt. Som følge av merknad fra Jernbaneverket vil det de nærmeste årene ikke bli aktuelt å lede turstien til enden av Holteveien og bort til St.Hanshaugen. Turgåere kan ledes til eksisterende sti på vestsiden av sameiet, og det vil være mulig å parkere på Follo barne- og ungdomsskole og Hebekk skole for de som kommer med bil. Det kan skiltes forbud mot å parkere i Holteveien og på privat område i Holen sameie. Behov for trafikksikring for turgåere som krysser Holteveien kan vurderes i planforslaget. Beboer i Holteveien 56, Sundseth, er positiv til planlegging av turvei fra Ski til Langhus, men vil ikke akseptere at den skal starte ved Holen sameie. Årsaken er belastning fra økende trafikk, parkeringsproblemer, slitasje på deres område og hundelufting. Beboeren stiller spørsmål ved om kommunen kan legge en turvei gjennom et privat område, og foreslår heller at turveien starter ved Follo barne- og ungdomsskole eller Hebekk skole der det er P-plasser på kveldstid og i helgene. Rådmannens kommentar: Se merknader til Styret i sameiet Holen Beboere i Engveien 52, Simastuen, ser betydelige ulemper ved en sannsynlig bilparkering i nærheten av Follo barne- og ungdomsskole. De mener parkerings- og trafikkpresset er stort nok som det er, og mener det eneste riktige er å gi adgang til den nye turveien fra Hebekk skole.

14 14 Rådmannens kommentar: Det er offentlig parkering både ved Follo barne- og ungdomsskole og Hebekk skole, og det er fortau langs hele St.Hansveien. Trafikksituasjonen anses akseptabel med noe turtrafikk som i hovedsak antas å komme på ettermiddag/kveld og i helger når det ellers er lite trafikk til og fra Follo barne- og ungdomsskole. Rådmannen mener at gravhaugen på St.Hanshaugen bør være en del av opplevelsene langs turveien. Beboer i Dalsveien 15, Saglien, går ut fra at overføringsledningen plasseres nær bekken og følger den gamle ledningstraséen. Beboeren er positiv til at eiendommen berøres av planforslaget forutsatt at det kan lages en permanent driftsvei/kjørevei i forbindelse med legging av ny hovedledning, som hans eiendom kan få tinglyst rett til å benytte i fremtiden som kjørevei. Veien ønskes bekostet og laget av kommunen, mens eier av Dalsveien i fremtiden står for drift og vedlikehold frem til annen offentlig eller privat vei. Siden Dalsveien 17 ikke inngår i planforslaget forbeholder beboeren seg retten til å forhandle med denne naboen om eventuell kjøring over sin eiendom. Rådmannens kommentar: Turveien planlegges lagt på vestsiden av Dalsbekken forbi eiendommene i Dalsveien 15 og 17. Forhold rundt adkomst til ledningen og anleggsarbeidet knyttet til overføringsledningen på disse eiendommene vil bli avklart uavhengig av forslaget om turvei. Beboere i Dalsveien 17, Boggis-Rolfe og Thorvaldsen, ønsker at det blir kjørevei med tinglyst kjørerett fra sin eiendom, forbi nr. 15 og videre til nærmeste bilvei. De ønsker at turstien skal legges på andre siden av bekken og slik at det blir minimalt med innsyn og støy. Beboerne i nr. 17 viser til at deres eiendom får store forandringer etter inngrepet og ønsker å kjøpe noe av nabotomten. De håper at kommunen ordner alt som omhandler dette kjøpet i forhold til kommunale avgifter, tinglysing osv. De viser til gammelt miljøskadelig søppel som bør fjernes. De har behov for dreneringsarbeid rundt hus og anneks og påkobling til avløp, og håper at dette kan ordnes samtidig. Dersom deres adkomstvei skal benyttes til anleggsarbeidet bør det tas høyde for erstatning av ev. skader. Beboerne i Dalsveien 17 er bekymret for økt vannmengde i elva, og foreslår enkelte forebyggende tiltak. De har i dag en bro over elva fra sin eiendom, og håper kommunen kan bistå med ny bro som følge av erosjon. Rådmannens kommentar: Turveien vil bli lagt på vestsiden av Dalsbekken forbi eiendommene i Dalsveien 15 og 17 for å unngå å gå nært inntil hus og gjennom privat hage. Forhold rundt adkomstveien til disse eiendommene, inngrep, drenering, flom, påkobling til ledningsnettet m.m. vil søkes avklart i forbindelse med arbeidet med overføringsledningene, uavhengig av forslaget om turvei. Beboer i Dalsveien 29 b, Terjeson Bordi, mener at turveien bør legges på sørsiden av elven, både fordi en turvei over hans eiendom på nordsiden vil forringe verdien av eiendommen, og fordi elven flommer over på sørsiden, noe som vil gjøre bruk og vedlikehold av turveien vanskeligere. På sørsiden av bekken er terrenget noe høyere og har fastere grunn, noe som gjør det mer egnet til bruk av turvei. Om kommunen likevel velger å legge turveien på nordsiden av elva, bes det om en økonomisk kompensasjon. Rådmannens kommentar Turveien er foreløpig tegnet inn på samme side som Dalsveien 29 b. Kommentaren tas med i den videre vurderingen av hvor man skal krysse elva med bro. Endelig avgjørelse på hvor traséen skal gå vil komme i detaljprosjekteringen. Nøstvedt gård ved Juul har etter befaringen merknader til referatet fra befaringen og en rekke innspill til rapport om Registrering av erosjon langs Dalsbekken. Juul ønsker ikke at turveien knyttes til hans veinett.

15 15 Rådmannens kommentar: Turveien vil, som følge av de forberedende arbeidene og behovet for å følge overføringsledningstraséen, i sin helhet bli lagt innenfor Ski kommunes grenser og utenom eiendommen Nøstvedt gård. Forhold knyttet til selve overføringsledningen, erosjonssikring som tas opp i brevet, vil søkes avklart gjennom arbeidet med ledningen og uavhengig av planarbeidet for turveien. Vurdering: Friluftsliv og folkehelse Det er forventet at Oslo og Akershus kommer til å vokse med innbyggere innen 2030, og veksten er i utkast til plansamarbeidet for Oslo og Akershus kanalisert til noen prioriterte vekstområder. Ski er ett av områdene som er sett ut til å ta store deler av veksten, og kommunens befolkningsprognoser viser at med en befolkningsøkning på to eller tre prosent vil kommunens innbyggertall stige til mellom 40 og En stor del av denne veksten skal kanaliseres til Ski tettsted, og en mindre del til Langhus tettsted. Det er viktig å opprettholde og styrke den økende befolkningens mulighet til å drive aktivitet og friluftsliv i nærhet til der de er bosatt. Den planlagte turstien med eventuelle påkoblinger vil være tilgjengelig for en stor andel av beboerne i Ski og Langhus uten at de må benytte bil, og vil være en kortreist gå- og joggeløype Turstien er planlagt gjennom et vakkert kultur- og naturlandskap, og strekningen byr på varierte opplevelser både knyttet til historie og natur. Akershus fylkeskommune berømmer i sin merknad Ski kommune for å gripe muligheten til å anlegge turvei oppå den nye overføringsledningen når vi allikevel må foreta inngrep i området. Det er i dag få muligheter til å gå tur i kulturlandskapet i Ski. Landbruksareal Det er et mål å sikre en økt bærekraftig matproduksjon i Norge og å begrense omdisponering av jordbruksjord, jfr. Melding til Stortinget nr 9 ( ). Jordbruksarealene i Ski er fulldyrka jord av høy kvalitet. Det er derfor et mål å begrense omdisponeringen av slike arealer. For deler av den strekningen som går gjennom dyrket mark vil turstien ligge i det som i dag er grasdekt buffersone mot bekken, og vil dersom den utformes riktig kunne ivareta noe av den bufferfunksjonen graset har i dag. Dersom turveien bygges med universell utforming slik det ble forutsatt i det politiske vedtaket, forutsetter dette en bredde på mellom 2,3-3 meter. Turveien planlegges i utgangspunktet med 2,5 m bredde for å imøtekomme dette vedtaket og sikre framkommelighet med små driftsbiler til vedlikehold av overføringsledningen, kummer, toppdekke, stikkledninger, søppelrydding m.m. Mellom bekkekanten og turveien bør det være en permanent vegetasjonssone/kantsone på 1,5 m, og mellom turstien og produksjonsarealet bør det være en buffer på inntil 1 m med grasdekt mark. Turveistrekningen som berører eksisterende dyrka mark er målt til å være 1704 m. Summen av areal som går med til turvei og vegetasjonskantsone blir da på totalt inntil 8,52 dekar, ikke 18 dekar slik det har vært hevdet i Østlandets blad. Kantsonen på 1,5 m fra bekkekanten er langs størsteparten av strekningen allerede i dag naturlig kantvegetasjon. De gjenværende landbruksarealene vil bli påvirket av en eventuell turvei bl.a i forhold til drenering, oppstyving av vann mm., men i følge den foreløpige rapporten fra Bioforsk kan dette løses med ulike tekniske tiltak. For å unngå potensielle problemer knyttet til at dreneringsledninger fra jordene fryser har vi konkludert med at en eventuell turvei ikke skal vinterbrøytes. Det vil imidlertid være en mulighet for å etablere en skiløype langs turveien vinterstid. Det er sterk motstand mot etablering av turstien hos samtlige gårdbrukere langs traséen. Fylkesmannen, Naturvernforbundet i Ski og LA-21 forum har alle kommet med merknader der de forutsetter at tapet av dyrka mark begrenses til et minimum. Det har hittil i prosessen vært sett på ulike bredder av turstien, men reduksjonen i tapt dyrka mark ved å ikke legge opp til universell utformet bredde er svært begrenset, og rådmannen anbefaler derfor at det videre planlegges for en bredde som legger til rette for universell utforming,

16 og fremkommelighet for kommunens driftsbiler. Omdisponering av dyrket mark vil bli vurdert i henhold til jordloven som en del av konsekvensutredningen. 16 Naturverdier Deler av turveitraséen er forslått lagt gjennom et sårbart naturmiljø. Fra Dalsbroa og nedover er bekken med kantsoner kartlagt som et viktig bekkedrag av nasjonal verdi. Området vil uansett bli berørt i forbindelse med nedgravingen av den nye hovedledningen. For å begrense konsekvensene av inngrepet og eventuell ferdsel langs turstien, må en tilpasse traséen slik at den ikke berører bekkestrengen og opprettholde robuste kantsoner mot elveleiet. Traséen må heller ikke berøre de mest verdifulle naturområdene. Det finnes også en rådyrstamme og elgstamme i området. For å unngå forstyrrelser av viltet og dyr på beite, vil det være båndtvang i området, og det vil skiltes med tydelig informasjon om dette. Konsekvensene av etablering av turstien og økt ferdsel for naturverdier og vilt vil bli utredet i konsekvensutredningen. Som en del av utredningen vil man se på om det er behov for nye og mer detaljerte registreringer, særlig av fugl og vegetasjon. Dette kan eventuelt legges inn som en del av miljøoppfølgingsprogrammet for prosjektet. Planområdet omfatter også slåttemarka på Busterud. Denne er klassifisert som viktig, og omfattes derfor av Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven, jfr. forskriftens 3 1). Ski kommune har en plan for å forsøke å restaurere slåttemarka, og denne blir slått hvert år. Turveitraséen er lagt i kanten, utenom selve slåttemarka, og den vil ikke bli berørt av turveien. Konsekvensene av etablering av overføringsledningen vil bli vurdert separat. Kulturminner Den sørligste delen av planområdet ligger delvis innenfor grensa til et av kulturlandskapene vurdert som regionalt og/eller nasjonalt viktige i rapporten Kulturlandskap i Follo. Videre nordover er det registrert en mølle og en gårdssag. Lengst nord i området, der Den Fredrikshaldske kongevei og Den Østre Fredrikshaldske kongevei møtes, er det registrert flere kulturminner, blant annet steinhvelvingsbrua på Haugbro. Turveien vil også bli koblet til flere gamle veifar i området. Dersom en får etablert en tursti med informasjonstavler slik som planlagt vil dette gjøre en del av Skis nyere kulturminner mer tilgjengelig for befolkningen i området. Akershus fylkeskommune er svært positive til dette, og det er også mulig å søke tilskudd til informasjonstiltak av denne typen. Universell utforming I plan- og byggesaksutvalgets vedtak av er det forutsatt at turveien skal ha universell utforming. Anbefalinger til universell utforming av turvei i Statens vegvesens håndbøker er 2,3 3 m bredde, stigningen inntil 10 % i vanskelig terreng, nivåsprang maks 2 cm, mest mulig fritt for hindringer og jevn kantavgrensning mot gress. Eventuell belysning skal ha minst 50 lux. Dersom turveien skal benyttes til drift av overføringsledningen er kravet en minstebredde på 2,5 meter. Turveien vil derfor oppfylle kravet til bredde for en universelt utformet turvei. Det er gjort en analyse av hele turveistrekningen, og på flere områder er stigningen for bratt til at det er mulig å legge til rette for universell utforming. Administrasjonen vil i det videre arbeidet se på muligheten for at turstien kan ha universell utforming fra Hebekk til Roaas. Atkomstforhold Det varslede planområdet starter ved Holen sameie, fordi man har sett for seg to startpunkter for turveien; en enkel tursti langs med St. Hanshaugen og Follobanen ned til fordrøyningsdammene ved Hebekk skole, og et startpunkt fra parkeringen ved Hebekk skole. I jernbaneverkets merknad til varselet om regulering kommer det frem at atkomsten fra Holteveien ikke vil være tilgjengelig i anleggsperioden for Follobanen, og at man heller ikke er sikker på hvilken tilgjengelighet dette området vil få på sikt. Detaljprosjekteringen av støttemuren/skråningen gjennom skjæringen ut fra Ski stasjon vil ikke bli avklart før 2020.

17 17 På bakgrunn av at bruken av de arealene som er regulert til jernbane ikke vil være avklart før 2020 anser rådmannen at en må se på alternative atkomstmuligheter. Rådmannen anbefaler at man i det videre arbeidet ser på mulighetene for å midlertidig eller permanent lede turveien til eksisterende sti mellom Holteveien og Follo barne- og ungdomsskole, og videre til St.Hanshaugen. Dette vil kreve utvidelse av planområdet, og må derfor varsles i henhold til reglene i plan- og bygningsloven. Økonomiske konsekvenser: De økonomiske konsekvensene av å vedta planprogrammet er de kostnadene som er knyttet til arbeidet med videre planlegging av turveien. De utredninger som har vært gjort og må gjøres i forbindelse med turveien er utredninger en uansett ville ha måttet gjøre i forbindelse med prosjektering av overføringsledningen. I detaljprosjekteringsfasen for overføringsledningen vil en kunne synliggjøre de ekstra kostnadene som påløper ved etablering av turveien. Rådmannen mener at arbeidet med overføringsledningen gir en mulighet til å gi innbyggerne en ny, sentrumsnær turvei til en vesentlig lavere kostnad enn man ellers ville måtte ut med for å få en tilsvarende turvei. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Regulering av en turvei som planlagt vil både ha positive og negative konsekvenser for bærekraftig utvikling. Etablering av en turvei i kort avstand til store befolkningsgrupper vil kunne bidra til at flere mennesker kommer seg ut i naturen på en enkel måte. Dette vil ha positive effekter på folkehelsen, både på grunn av at folk holder seg i bevegelse, og de positive psykiske effektene naturopplevelse har. Tilgang til kulturlandskap og naturverdier vil på sikt kunne etablere nærhet og eierskap til kulturlandskap og naturverdier i nærområdet, og medføre at folk vil ønske å verne om disse. Dersom turstien etableres i en bredde som gjør det enklere å komme til med mindre kjøretøyer vil dette også sikre vedlikehold av bekkeløpet, og slik sett kunne bidra til å forebyggeforurensning og flomproblemer. I henhold til Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I henhold til lovens 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vedtaket av foreliggende planprogram er med på å oppfylle kravet i 8, og vil gi gunnlag for de vurderinger som skal gjøres etter 9-12 når planforslaget foreligger. Konklusjon: Det er kommet inn mange synspunkter på forslaget om turveien, men få kommentarer til selve planprogrammet i høringsperioden. De som er kommet inn er alle vurdert innarbeidet i forslaget til planprogram som nå foreligger. Rådmannen anbefaler at planprogrammet vedtas, og at administrasjonen jobber videre med saken frem mot 1. gangsbehandling av reguleringsplanen. Ski, Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: a) Forslag til planprogram b) Kart over foreløpig trasé for turvei og overføringsledning c) Innkomne merknader. Kjell Sæther kommunalsjef

18 18 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Rådet for likestilling av funksjonshemmede forutsetter at det blir lagt til rette for universell utforming, og at det blir tilpasset bevegelseshemmede med bl.a. hvilepunkter i stigninger. Med henvisning til SWECOs rapport side 13, mener Rådet for likestilling av funksjonshemmede at dette skal være en belyst turvei. Rådet for likestilling tar saken til orientering.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for likestilling av funksjonshemmede forutsetter at det blir lagt til rette for universell utforming, og at det blir tilpasset bevegelseshemmede med bl.a. hvilepunkter i stigninger. Med henvisning til SWECOs rapport side 13, mener Rådet for likestilling av funksjonshemmede at dette skal være en belyst turvei. Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering. Plan og byggesaksutvalgets behandling : Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmedes møte ble delt ut i møte. Inger-Lise Andresen, AP fremmet følgende tilleggsforslag: Det forutsettes at hensynet til universell utforming ivaretas i det videre planarbeidet Votering: Forslag til vedtak med Inger-Lise Andresen, AP sitt tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt Vedtak: Plan- og byggesaksutvalget gir planavdelingen fullmakt til å arbeide videre med en reguleringsprosess for tursti på overføringsledning Ski-Haugbro. Avgrensning av planområdet gjøres etter en grundig tverrfaglig vurdering før det varsles oppstart av planarbeidet. Det forutsettes at hensynet til universell utforming ivaretas i det videre planarbeidet

19 Saksbehandler: Eli Thomassen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 31/ Eldrerådet 25/ Utvalg for omsorg og helse 47/ Kommunestyret / PRIORITERINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Det er utarbeidet et dokument som beskriver status, kostnadsutvikling, utfordringer og forslag til fremtidige prioriteringer innen omsorgstjenestene i Ski kommune. Dokumentet representerer en utdyping av begrunnelser som er gitt i rådmannens forslag til Budsjett og handlingsplan , hvor det foreslås en mer moderat økning i antallet sykehjemsplasser parallelt med en styrkning av hjemmetjenester og dagsenter. Saken omhandler tjenestene sykehjem, hjemmetjenester, personlig assistanse og dagsenter. Saksopplysninger: Pleie- og omsorgstjenestene står foran store utfordringer i årene som kommer. Endringene i den demografiske utviklingen, med en stadig økende andel eldre, vil utløse behov for tjenester. Samtidig vil økningen i forekomsten av livsstilsykdommer, økte forventninger fra innbyggerne, og oppgaveoverføringer til kommunene føre til økninger i etterspørselen etter tjenester. Skal kommunene klare å møte disse behovene må ressursene brukes på en planmessig god måte. Kommunen skal både gi gode tjenester til de som er i behov av det, men samtidig forebygge eller utsette behov for mer omfattende tjenester. Kommunens økonomi og prioriteringer er avgjørende for hvordan fremtidige behov skal kunne forebygges. Ski kommune har over mange år hatt en stor satsning på utbygging av sykehjemsplasser. Rådmannen foreslår at dette arbeidet fortsetter, men at økningen i budsjettperioden modereres noe slik at midler kan omdisponeres til hjemmetjenester og dagsenter. I budsjettperioden vil også planlegging av nytt sykehjem bli gjennomført. Vurdering: De økonomiske rammene vil verken i kommende budsjettperiode eller i årene som følger øke i takt med økningen i behovene. Forebyggende innsats er dermed helt essensielt for at kommunen skal kunne ivareta sine forpliktelser i årene som kommer. Gjennom å moderere økningen i antallet sykehjemsplasser kan kommunen klare å øke kapasiteten på både hjemmetjenester og dagsenter til tross for den samlede budsjettreduksjonen. Tatt i betraktning at en stor andel eldre over 80 år ikke mottar tjenester, og at det allerede er mange under 80 år som mottar tjenester som følge av sitt hjelpebehov, er situasjonen sårbar hva gjelder mulige fremtidige behov. Oppgaveoverføring til kommunen, økt forekomst av livsstilsykdommer og demenslidelser, gjør også at behovet for forebyggende innsats er sentralt. Side 19

20 20 Rådmannens forslag omhandler en økning i antallet sykehjemsplasser på 15 fra Inkludert i dette er etablering av 6 trygghetsplasser, etablering av sterkavdeling for personer med demens og avvikling av dobbeltrom. Dersom behovet for sykehjemsplasser i perioden skulle øke slik at eneste løsning ville være å etablere flere plasser, så kan trygghetsplassene omgjøres til ordinære plasser, dobbeltrom kan tas i bruk igjen og det kan kjøpes plasser utenfor kommunen. Ved å øke kapasiteten i hjemmetjenesten og dagsenter kan det jobbes målrettet med forebyggende arbeid og flere brukere kan få tilbud. Dette kan bidra til at behovet for sykehjemsplass forebygges eller utsettes. Økonomiske konsekvenser: Fremkommer i Budsjett og handlingsplan Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Forebyggende innsats er sentral for å sikre en bærekraftig utvikling innen omsorgsområdet. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Prioriteringer innen omsorgstjenesten i Ski kommune i budsjettperioden

21 Saksbehandler: Anne Berit Hogstad Arkiv: 143 C2 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 32/ Utvalg for teknikk og miljø 27/ Utvalg for oppvekst og kultur 24/ Kommunestyret / KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV REVIDERING AV HANDLINGSPROGRAM FOR 2015 Forslag til vedtak: Det fremlagte forslag til revidering av handlingsprogram for 2015 i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune vedtas. Ingress/hovedbudskap: Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv utløser spillemidler på ulike prosjekter hvert år. Saksopplysninger: «Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune» ble vedtatt av Ski kommunestyre den Prosjekter det skal søkes spillemidler på, må stå omtalt og være prioritert i denne planen. Selve handlingsprogrammet bak i planen skal revideres hvert år. Årlig rullering av handlingsprogrammet i kommunedelplanen er bestemt av Kulturdepartementet (V- 0798). Årsaken er at nye, realistiske prosjekter skal kunne søke spillemidler og at politikerne skal ha et oppdatert styringsredskap. Handlingsprogrammet for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er en ønskeliste for lag og foreninger, nytt handlingsprogram legges frem ved hovedrullering av planen. Prosjekter som allerede var vedtatt i planen fra er videreført dersom disse ikke er fullførte eller har fått avslag på spillemidler. I samarbeid med Ski Idrettsråd har virksomhet for kultur og fritid utarbeidet en prioritert liste over prosjekter for I 2014 fikk Akershus fylkeskommune kr fra overskuddet fra spillemidlene til Norsk Tipping til fordeling til anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Tilsvarende tall for Akershus i 2013 var kr Ski kommune fikk følgende midler for 2014: Follotrykk Arena kr ,- (søknadskategori ordinære idretts- og friluftsanlegg) Gaupesteinmarka vest O-kart, Smerta kr ,- (søknadskategori ordinære idretts- og friluftsanlegg), rentemidler. Selve tildelingen av spillemidler til Ski kommune er avhengig av hvor mye tilskudd fylkeskommunen mottar og hvor mange og type søknader som fylkeskommunen mottar. Dette tilsier en ventetid før tildeling kan gjøres. Tidligere var også selve utbetalingene av spillemidler til kommunen forsinket pga. tungvinte regnskapssystemer og skifte av nytt regnskapssystem. Nå er rutinene forbedret og Ski kommune er for tiden ajour. Side 21

22 22 Vurdering: Formålet med kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er å beskrive kommunens virksomhet og engasjement, samt aktivitetene som foregår ute blant lag og foreninger. Alle prosjekter er vurdert og prioritert ut i fra hvilke prosjekter som er gjennomførbare og realistiske. De økonomiske utfordringer som Ski kommune har i årene fremover, tilsier forsiktighet i nye investeringer. Alle prosjekter må vurderes nøye. Det er viktig å merke seg at når vi går mot slutten av en hovedrulleringsperiode innholder handlingsprogrammet «gamle» ønsker som ikke lenger er like aktuelle. Administrasjonen har kun anledning til å fjerne utdaterte ønsker ved en hovedrullering. Idrettslagene selv har muligheten til å trekke forslag, men dette blir sjelden gjort. På denne måten inneholder handlingsprogrammet flere prosjekter som kan virke urealistisk etter som tiden har gått. Økonomiske konsekvenser: Antatte driftskostnader, kommunale tilskudd, spillemidler, egenkapital og den endelige summen for de ulike anlegg er beskrevet i det reviderte handlingsprogrammet. For de anlegg som krever egenandel fra Ski kommune omtales disse i økonomiplanen for det enkelte år. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ski kommune er i sterk vekst og prognoser viser at befolkningsveksten kommer til å øke i mange år framover. Vi har et overordnet mål i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune : Idrett og fysisk aktivitet for alle! Vi ønsker en kommune hvor alle innbyggerne kan være involvert i idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Konklusjon: Handlingsprogrammet for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv vedtas, men uten økonomiske forpliktelser for Ski kommune foruten de prosjekter som er nevnt i økonomiplanen. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Handlingsprogram 2015 ordinære anlegg b) Handlingsprogram 2015 nærmiljøanlegg c) Høringsuttalelse fra Ski IR - ettersendes Vedlegg som ligger i saksmappen: d) Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune

23 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 14/262-8 BEHANDLING: SAKNR DATO Arbeidsmiljøutvalget 29/ Partssammensatt utvalg 20/ Formannskapet 45/ Kommunestyret 61/ Eldrerådet 28/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 33/ Plan og byggesaksutvalget 49/ Utvalg for teknikk og miljø 25/ Utvalg for omsorg og helse 48/ Utvalg for oppvekst og kultur 27/ Formannskapet / Kommunestyret / BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forslag til vedtak: 1. Budsjett og handlingsplan, inkl. økonomiplan, for vedtas i samsvar med hovedoversikter i «Forslag til budsjett og handlingsplan »: Herunder: a. Driftsbudsjett på netto ramme for virksomhetene b. Investeringsbudsjett på brutto prosjektramme c. Handlingsplan for oppfølging av Ski kommuneplan i økonomiplanperioden 2. Lån: a. Det tas opp lån i 2015 på inntil 327,1 mill. kroner til investeringsformål. b. Det tas opp startlån i 2015 på inntil 70 mill. kroner til videre utlån. Rådmannen gis fullmakt til å refinansiere lån innenfor rammene i finansreglementet. 3. Kommunale gebyrer fastsettes slik det frem går i vedlegg 1 til denne saken. 4. Ski kommune innfører selvkostprinsippet for gebyr fra behandling av innsendte plansaker, og etablerer selvkostfond for området fra Rådmannen gis fullmakt til å innarbeide avskrivninger med tilhørende motposter ved utarbeidelsen av detaljert budsjett. 6. Ved utskrivning av skatt nyttes Stortingets fastsatte maksimale satser. Ingress/hovedbudskap: Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til budsjett og handlingsplan for Ski kommune for perioden Forslaget viser kommunens mål og prioriteringer i fireårsperioden frem mot Dokumentet inneholder både budsjett og økonomiplan i henhold til kommunelovens bestemmelser, og periodens handlingsdel for kommuneplan Forslaget bygger på tidligere økonomiplanvedtak, og innebærer en tilpasning til skjerpede økonomiske betingelser. Ski kommune har et driftsbudsjett på om lag to mrd. kroner årlig og planlegger investeringer for 1,1 mrd. kroner i perioden Side 23

24 24 Saksopplysninger: Forslaget er hovedsakelig basert på forslaget til rammer for økonomiplanperioden, vedtatt av Kommunestyret 18. juni Forslaget er justert for endringer i de økonomiske rammeforutsetningene som har fremkommet i løpet av høsten, herunder de forutsetninger som ligger i forslag til statsbudsjett. Forslaget til budsjett og handlingsplan er utarbeidet i tett samarbeid med kommunens virksomheter. Tillitsvalgte har medvirket i arbeidet gjennom drøftinger i lokale samarbeidsutvalg. I tillegg er forslaget presentert for hovedtillitsvalgte og hovedverneombud, samt drøftet i sentralt samarbeidsutvalg og behandlet i sentralt arbeidsmiljøutvalg. Forslaget behandles i partssammensatt utvalg før politisk behandling. Vurdering: Det er fortsatt knyttet store utfordringer til å dekke det økende behovet for tjenester til alle deler av innbyggerne i Ski kommune. Kommunens økonomi er under sterkt press i planperioden og forventes også å ha det i tiden etter Innværende år viser svak skattevekst og et driftsnivå som er høyere enn budsjettert. Samtidig utløser investeringer en kraftig økning i finansutgifter fremover på grunn av høye lånopptak. Kommunens lånegjeld med økte renter og avdrag blir høyere for hvert år, og det blir også driftsutgiftene. På bakgrunn av dette, samt de stramme rammene for 2015, har rådmannen arbeidet tett med virksomhetene for å utarbeide et budsjettforslag som innebærer inndekninger i tjenestene på ca 45 mill. kroner i Økonomiplanen forutsetter at det dekkes inn ytterligere 30 mill. kroner i 2016, og deretter ytterligere 15 mill. kroner i både 2017 og Da kan kommunen igjen oppnå positive driftsresultat. Økonomiske konsekvenser: Det vises til Forslag til budsjett og handlingsplan Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det vises til Forslag til budsjett og handlingsplan Konklusjon: Det vises til Forslag til budsjett og handlingsplan Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæter Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forslag til budsjett og handlingsplan b) Oversikt over gebyrer, avgifter og betalingssatser. Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen

25 25 Partssammensatt utvalgs behandling : Utvalget fremmet nytt forslag til vedtak: Saken tas til orientering Votering: Enstemmig Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Formannskapets behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Forslag til investeringsbudsjett vedtas og legges til grunn for Budsjett og handlingsplan Budsjett og handlingsplan utarbeides på bakgrunn av de økonomiske rammer som fremkommer av hovedoversikten under sakens vurdering. 3. Til Budsjett og handlingsplan utarbeider rådmannen forslag til prinsipper for hvilke områder kommunen skal måle seg på, med utgangspunkt i kommunens hovedmål. Kommunestyrets behandling : Vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Forslag til investeringsbudsjett vedtas og legges til grunn for Budsjett og handlingsplan Budsjett og handlingsplan utarbeides på bakgrunn av de økonomiske rammer som fremkommer av hovedoversikten under sakens vurdering. 3. Til Budsjett og handlingsplan utarbeider rådmannen forslag til prinsipper for hvilke områder kommunen skal måle seg på, med utgangspunkt i kommunens hovedmål.

26 Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/ Arknr.: 033 N12 Saksbehandler: Enid Ninni Øyjordet Christensen BEHANDLING: SAKNR. DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 35/ KOMMUNAL TRANSPORTORDNING FOR ANSATTE PÅ EMPO AS Forslag til vedtak: Rådet for likestilling av funksjonshemmede ber Ski kommune se på muligheten for kommunal transportordning for ansatte på Empo AS som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon. Ingress/hovedbudskap: Rådet for likestilling av funksjonshemmede ønsker at Ski kommune sørger for kommunal transport for ansatte i Empo AS som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon. Saksopplysninger: Enkelte arbeidstakere som er vurdert kvalifisert til arbeid på Empo AS, men som av fysiske eller psykiske årsaker ikke klarer å benytte offentlig kommunikasjon, må si fra seg arbeidsplassen. Empo AS har ikke midler til slik transport, og NAVs transportordning gjelder ikke for uføretrygdede, dvs. mange av de ansatte på Empo AS. Vurdering: For å opprettholde tilbudet Empo AS gir, slik det er ment, må Ski kommune se på muligheten for kommunal transport. Økonomiske konsekvenser: Utredes av Ski kommune. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Utredes av Ski kommune. Konklusjon: Ski kommune skal se på muligheten for kommunal transportordning for ansatte på Empo AS som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon. Ski, Audun Fiskvik rådmann Enid Christensen sekretær

27 2 Vedlegg som følger saken: 1. Arbeids- og utdanningsreiser informasjon fra NAV Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for likestilling av funksjonshemmede ber Ski kommune se på muligheten for kommunal transportordning for ansatte på Empo AS som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon.

28 Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/ Arknr.: 033 N12 Saksbehandler: Sidsel Rokke BEHANDLING: SAKNR. DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 15/ Utvalg for omsorg og helse 29/ ORIENTERING OM TRANSPORTORDNING EMPO Forslag til vedtak: 1. Saken tas til orientering. 2. Rådmannen bes utrede kommunal transportordning og komme tilbake med sak om mulige løsninger høsten Ingress/hovedbudskap: Enkelte arbeidstakere som er vurdert som kvalifisert til arbeid ved Empo AS, men som av fysiske eller psykiske årsaker ikke klarer å benytte offentlig kommunikasjon, må i følge Empo AS si fra seg arbeidsplassen. Rådet for likestilling av funksjonshemmede har bedt Ski kommune se på muligheten for kommunal transportordning for arbeidstakere på Empo AS som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon. Saksopplysninger: På et styremøte i Empo AS i september 2013 tok daglig leder opp et tilbakevendende problem med transport av arbeidstakere til og fra arbeid. Empo AS er et selvfinansierende kommunalt aksjeselskap. Empo AS har ikke midler til slik transport, og NAVs transportordning gjelder ikke for uføretrygdede. De fleste arbeidstakere ved Empo AS er uføretrygdede. Empo AS er et arbeidsmarkedstiltak som gir et arbeidstilbud til personer som har problemer med å få arbeid innenfor det ordinære arbeidsliv. Siden ansvarsreformen har utviklingshemmede hele veien vært en viktig målgruppe i dette tiltaket, men også andre diagnosegrupper omfattes av denne ordningen. Slik er det også ved Empo AS. Rollen som arbeidstaker er en rolle som skaper forbindelse mellom andre viktige roller i voksenlivet. Til sammen er disse viktig for å gi mulighet til deltakelse og inkludering i lokalmiljøet og samfunnet. Utestengning fra deltakelse i slike roller fører til at arbeidstakere går fra å være borgere til å bli brukere, ikke omvendt slik de offentlige politiske føringene tilsier. I utgangspunktet vurderes arbeidstakernes selvstendighet som stor med bakgrunn i at de kvalifiserer til arbeid ved en VTA bedrift og fordi flere av disse arbeidstakerne i liten grad mottar kommunale tjenester. Likebehandling og integrering i samfunnet har vært viktige rettesnorer når kommunen tidligere ikke har gått inn for særordninger for disse arbeidstakerne. I forbindelse med at rådmannen nå ble bedt om å utrede behovet for kommunal transportordning, ble det avholdt et møte med daglig leder på Empo AS. Her fikk kommunen innblikk i arbeidstakernes ressurser og

29 utfordringer. En foreløpig vurdering tilsier at flere av arbeidstakerne har behov for særordninger nettopp for å sikre inkludering og likestilling i arbeidslivet. Behovene til arbeidstakerne tilsier at transportutfordringene og mulige løsninger må utredes nærmere. Rådmannen vil utrede kommunal transportordning og komme tilbake med sak om mulige løsninger. Det er behov for mer tid for å avklare ordningen, finansiering, om kommunen skal kjøpe eller drifte selv og om ordningen eventuelt kan integreres i kommunens transporttjenester. 2 Vurdering: Hvis arbeidstakere må si fra seg arbeidsplassen på Empo AS, bør kommunen skaffe et annet dagtilbud. Står disse brukerne uten dagtilbud, er det sannsynlig at det utløser behov for andre og mer ressurskrevende tjenester. Rådmannen forutsetter at VTA plass for overnevnte grupper er et godt tilbud, og god utnyttelse av alternativer til kommunal tjenesteproduksjon. Brukerne som får tjenester fra virksomhet Botjenester og Voksenopplæringen får fri transport med taxi fra og til jobb og eller skole. Dette tilfredsstiller ikke kravet til likebehandling av alle arbeidstakerne ved Empo AS. Utgangspunktet er at transport til og fra arbeid er et privat anliggende. Kommunen har ingen lovforpliktelse til å tilby transportordninger. De som ikke får transport gjennom kommunale ordninger nå, kan ha vel så store eller større behov for transportordning enn de som nå får denne tjenesten. Arbeidstakere ved Empo AS har ulike diagnoser og ressurser. Utfordringene noen av arbeidstakerne har i forhold til forflytning er: astma/ kols, syn/ hørsel, psykiske lidelser, utfordringer med balanse, redusert bevegelighet mv. Folkehelseperspektiv med daglig aktivitet ved å gå til og fra arbeid er også vurdert, men faller gjennom grunnet en helhetsvurdering av deres situasjon. Konsekvenser av og ikke etablere kommunal transportordning vil være at arbeidstakerne selv besørger transport. Det antas at noen ikke kan nyttiggjøre seg tilbudet og vil avslutte sitt arbeidsforhold. Dags dato har vi ikke alternative dagtilbud til disse brukerne i kommunen. Dette kan medføre at de vil stå uten dagtilbud. Det er derfor hensiktsmessig å utrede kommunal transportordning. Mulige løsninger: Arbeidslivet er en av de mest sentrale inngangsportene til fellesskap og deltagelse i samfunnet. Arbeidsplassen gir inntekter og er en arena for sosial deltagelse. Mange opplever også at arbeidsplassen gjennom meningsfylt aktivitet bidrar til økt livskvalitet. Å tilrettelegge for transportordning for de som ikke kan nyttiggjøre seg av offentlig transport vil bygge opp om viktige prinsipper om likeverd og likestilling. Rådmannen ser at det prinsipielt sett er behov for kommunal transportordning og ønsker å vurdere transporttiltakene samlet. Mulige løsninger og egenbetaling vil utredes nærmere. Økonomiske konsekvenser: Ikke vurdert Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen

30 Konklusjon: Rådmannen ser at det kan være behov for en kommunal transportordning for arbeidstakere ved Empo AS. Rådmannen vil utrede kommunal transportordning og komme tilbake med sak om mulige løsninger høsten Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Brev fra Empo AS til rådet for likestilling av funksjonshemmede b) Sak 35/13 i rådet for likestilling av funksjonshemmede: Kommunal transportordning for ansatte på Empo AS. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: 1. Saken tas til orientering. 2. Rådmannen bes utrede kommunal transportordning og komme tilbake med sak om mulige løsninger høsten Utvalg for omsorg og helses behandling : Vedtak: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Utvalg for omsorg og helses vedtak er: 1. Saken tas til orientering. 2. Rådmannen bes utrede kommunal transportordning og komme tilbake med sak om mulige løsninger høsten Utskrift sendt til: Sidsel Rokke

31 INNHOLD SKI KOMMUNE REGULERING AV TURVEI PÅ OVERFØRINGSLEDNINGEN SKI-HAUGBRO I SKI KOMMUNE PLANPROGRAM

32 INNHOLDSFORTEGNELSE Versjon Utarbeidet av revisjon dato/navn A. Myrmæl KS Sweco dato/navn A.Fagereng Godkjent dato/navn Revisjonen gjelder Rev. etter off.ettersyn A. Myrmæl Innhold 1 Bakgrunn for planarbeidet 3 2 Hvorfor tursti på overføringsledningen? 3 3 Hensikten med planprogrammet 5 4 Beskrivelse av planforslaget Planområdet Turveien 6 5 Planprosess Fremdriftsplan og milepæler Organisering av planarbeidet Medvirkning 7 6 Utredningsbehov 7 7 Overordnede føringer for planarbeidet Rikspolitiske retningslinjer/ Statlige planretningslinjer/ Nasjonale føringer Regionale planer og retningslinjer Kommunale planer Sentrale lovverk 9 2 (11)

33 1 Bakgrunn for planarbeidet Ski kommune skal bygge ny overføringsledning for avløp på strekningen fra Ski til Haugbro langs Blåveisbekken og Dalsbekken. Dagens ledning er gammel og utett og har ikke nok kapasitet til å ta unna for fremtidig utbygging i kommunen. Kommunen ønsker å lage permanent turvei eller tursti, enten på hele eller bare på deler av ledningstraséen når ledningen legges og det likevel må bygges en midlertidig anleggsvei. Plan- og byggesaksutvalget vedtok at administrasjonen gis fullmakt til å arbeide videre med en reguleringsprosess for turvei på overføringsledningen Ski-Haugbro. Det står videre i vedtaket at avgrensning av planområdet gjøres etter en grundig tverrfaglig vurdering før det varsles oppstart av planarbeidet, og det forutsettes at hensynet til universell utforming ivaretas i det videre planarbeidet. Kommunestyret stadfestet at bygging av ny overføringsledning Ski-Haugbro tilstrebes i kombinasjon med turvei. Planprogrammet har vært på offentlig ettersyn med høringsfrist Hvorfor tursti på overføringsledningen? Ski kommune legger i kommuneplanen til rette for vekst og utbygging i Ski sentrum og på Langhus. Turvei mellom Ski sentrum og Haugbro vil være en kortreist invitasjon til innbyggere om å gå i kulturlandskapet og naturmiljøet på tur eller til og fra jobb og aktiviteter mellom Langhus. Oppegård og Ski. Turveien vil være et folkehelsetiltak for et stadig økende antall innbyggere i Ski. I kommunen er det mange stier og løyper, men få av stiene og løypene går gjennom kulturlandskapet eller har utgangspunkt i eller nær Ski sentrum. 3 (11)

34 Figur 1 Blåveisbekken på strekningen mellom Hebekk skole og Roås der det planlegges ny overføringsledning og turvei. Langs strekningen kan man oppleve vakkert kulturlandskap, vannmiljø, naturmiljø og kulturminner, bl.a. gravhaugen på St.Hanshaugen, vannrensedammene ved Hebekk skole, slåttemarka på Busterud og steinhvelvingsbroa på Haugbro. Turveien tenkes knyttet sammen med eksisterende stier og gamle veifar. Dette gjelder bl.a. kobling til østre Fredrikshaldske kongevei via Nordås til Langhus. Figur 2 Steinhvelvingsbroa på Haugbro. 4 (11)

35 3 Hensikten med planprogrammet Dette planprogrammet markerer starten på planarbeidet, og er den første av flere faser som skal gjennomføres før man har en endelig reguleringsplan. Hensikten med planprogrammet er å informere om planarbeidet, avklare premisser og utredningsbehov knyttet til planen, og beskrive hvordan og når naboer og andre interessenter kan påvirke planarbeidet. Planprogrammet vil legge føringer for hvordan planarbeidet skal gjennomføres, og er første mulighet til å påvirke det endelige resultatet. Etter at planprogrammet er lagt ut til offentlig ettersyn, skal planprogrammet fastsettes av Plan- og byggesaksutvalget. Etter fastsetting av planprogrammet kan arbeidet med selve planforslaget starte opp. Ski kommune inviterer med dette til å komme med synspunkter og innspill til planprosessen, turveitrasé, turveistandard og utredningsbehov. 4 Beskrivelse av planforslaget 4.1 Planområdet Planområdet går som en korridor fra Holteveien nord for Ski sentrum til Haugbro som ligger på grensa til Oppegård kommune. Fra Hebekk skole og nordover går overføringsledningen i all hovedsak langs Blåveisbekken og Dalsbekken, og turveien ønskes å etableres på anleggsveien som bygges for å legge ledningen, men med enkelte unntak der ledningstraséen ikke blir hensiktsmessig å følge. Figur 3 Planavgrensning. Plankartet følger også som vedlegg til reguleringssaken Planarbeidet vil avklare hvilke traséer turveien skal følge og hvilke deler av traséen som eventuelt ikke bør tilrettelegges for ferdsel. Her må det søkes alternative traséer. Som følge av merknader fra Jernbaneverket til varsel om oppstart om arbeidet med Follobanen, kan det bli aktuelt å regulere eller legge til rette for adkomst til turveien via St.Hansveien. 5 (11)

36 4.2 Turveien Planarbeidet vil også avklare hvilken standard turveien eller stien skal ha. Vedtaket i Plan- og byggesaksutvalget forutsetter at det tas hensyn til universell utforming. Anbefalinger til universell utforming av turvei i Statens vegvesens håndbøker er 2,3-3 m bredde, stigning inntil 10% i vanskelig terreng, nivåsprang maks 2 cm, mest mulig fritt for hindringer og jevn kantavgrensning mot gress. Eventuell belysning skal ha minst 50 lux. Det skal også avklares om turveien bør være farbar om vinteren når det er snø, og for hvilke brukergrupper. Strekningen Ski-Haugbro har stedvis ulike utfordringer knyttet til stigningsforhold, bruk av dyrkamark, beite, arealbeslag i bekkekantsone og sårbart naturmiljø. Hensyn til disse må veies opp mot krav til universell utforming som krever ekstra tiltak eller areal. Figur 4 Dalsbekken renner gjennom nasjonalt viktig naturtype på strekningen mellom Dalsbroa og Haugbro der både dagens overføringsledning og den nye ledning og eventuelt turveien skal legges. Formatert: Normal 5 Planprosess 5.1 Fremdriftsplan og milepæler Planarbeidet skal resultere i en reguleringsplan som består av plankart, planbestemmelser, planbeskrivelse, konsekvensutredning, risiko- og sårbarhets(ros)-analyse. Det utarbeides også en turveitegning. Planarbeidet er tenkt gjennomført med følgende aktiviteter og fremdrift: 6 (11)

37 Nr Aktivitet Frist/tidspunkt 1 Forberedelser: Informasjonsmøter og befaringer med Mars - juni 14 grunneiere. 2 Utarbeide planprogram og planavgrensning. Juni sept Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn og varsling om oppstart av planarbeidet. AugSept.-okt Plan- og byggesaksutvalget fastsetter planprogrammet NovOkt. 14 på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette. 5 Utarbeidelse av forslag til reguleringsplan med plankart, bestemmelser, planbeskrivelse, konsekvensutredning og AugNov. 14 jan.okt. 154 ROS-analyse. 6 1.gangs behandling i Plan- og byggesaksutvalget. NovJan/feb Offentlig ettersyn av planforslag. Frist for å komme med NovFeb. merknader settes til 6 uker. 8 2.gangs behandling med fastsettelse av plan i plan- og byggesaksutvalget og kommunestyret 5.2 Organisering av planarbeidet desmars. 154 JanApr./maifeb. 15 Reguleringsplanen utarbeides av Ski kommune med bistand fra Sweco Norge AS. 5.3 Medvirkning Det er lagt opp til medvirkning på flere nivå i samsvar med kravene i plan- og bygningsloven: Informasjonsmøter og befaringer med grunneiere allerede fra forprosjektstadiet. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogrammet blir kunngjort i lokalavisen og lagt ut på kommunens hjemmeside. Aktuelle parter blir tilskrevet særskilt og invitert til å komme med synspunkter og innspill til planprogrammet og planforslaget. Utleggelse av planforslag til offentlig ettersyn gir ny mulighet for å korrigere og gi innspill til planarbeidet. 6 Utredningsbehov Planbeskrivelsen vil følge Ski kommunes mal, der hovedinndelingen er Bakgrunnen for planarbeidet Planprosess Planstatus og rammer Beskrivelse av planområdet eksisterende forhold Beskrivelse av planforslaget Virkninger og konsekvenser 7 (11)

38 Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Konsekvensutredningen vil ta utgangspunkt i kommuneplanens opplisting av «forhold som skal belyses og avklares i reguleringsplaner», jfr. Ski kommuneplan , kommuneplanbestemmelser (kap.7), 17 (pbl. 11-9, pkt.8). Fordi tiltaket er en avløpsledning med en enkel turvei eller tursti, og ikke en større utbygging, vil konsekvensutredningen bli tilpasset planområdet med hensyn til omfang og antall utredningstemaer. Anleggsfasen vil by på utfordringer med hensyn til å ivareta jordkvalitet på dyrkamark, vannkvalitet i Blåveisbekken og Dalsbekken, inngrep i viktige naturtyper og forstyrrelser i områder med sårbart dyreliv. Det er allerede utarbeidet en overordnet miljøplan for strekningen Ski-Haugbro i forbindelse med forprosjektet for avløpsledningen. Et miljøoppfølgingsprogram som mer detaljert beskriver miljørisiko og behov for tiltak for bygge- og anleggsfasen for både avløpsledning og turvei/-sti vil bli utarbeidet og skal godkjennes av kommunes byggesaksavdeling. Viktige utredningstema for en permanent turvei/-sti på anleggsveien etter at anleggsperioden er over handler om konsekvenser knyttet til: Landbruk, herunder, drift og omdisponering av fulldyrka jord til turvei langs Blåveisbekken/Dalsbekken bruk av areal til turvei gjennom nasjonalt viktige naturtyper ferdsel i bekkekantsone med sårbart fugleliv vannkvalitet og forurensning kulturminner og kulturlandskap friluftsliv og folkehelse universell utforming Risiko- og sårbarhetsanalyse vil bli utarbeidet i samsvar med krav i pbl Overordnede føringer for planarbeidet Arbeidet med reguleringsplanen skal baseres på overordnede føringer og regelverk nedfelt i nasjonale, regionale og kommunale planer og retningslinjer. Nedenfor følger de mest sentral føringene for dette arbeidet. 7.1 Rikspolitiske retningslinjer/ Statlige planretningslinjer/ Nasjonale føringer Planarbeidet må ta hensyn til nasjonale forventninger, rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer, herunder bl.a. 8 (11)

39 Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging, 24. juni 2011 (T-1497). Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å ivareta barn og unges interesser i arealplanleggingen. Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen (Miljøverndepartementet T-1442/2012). NVE Retningslinjer nr. 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar. Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging 2013, datert Regionale planer og retningslinjer Fylkeskommunen er regional planmyndighet og utarbeider planer som skal legges til grunn for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Relevante planer for denne reguleringsplanen er bl.a: Regional plan for vannforvaltning for Glomma vannregion ( ), Tiltaksplan for vannområdet PURA Regional plan for masseforvaltning (Oppstart 2012) Regional plan for innovasjon og nyskapning i hovedstadsregionen Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Samordnet areal og transportplan for Oslo og Akershus (Plansamarbeidet) 7.3 Kommunale planer Kommuneplanen for Ski ( ) (2011). Planstrategi , Ski kommune (2012) Hovedplan for vann og avløp (2010). Tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Klima- og energiplan , Ski kommune (2009). 7.4 Sentrale lovverk Plan- og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens 9 (11)

40 bestemmelser, blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Forholdet til jord- og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan- og bygningsloven. Loven stiller krav om kartlegging av risiko og sårbarhet i arealplanleggingen. Jordlova «Lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket». Formatert: Norsk(bokmål) Formatert: Norsk(bokmål) Forurensningsloven Loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Naturmangfoldloven Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Kulturminneloven Planarbeidet tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Utredningene forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt i planarbeidet. Vannressursloven Denne lov har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag regnes også vannløp uten årssikker vannføring dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene. Alle tiltak i vassdrag som etter sin art er egnet til å påvirke vannføringen, vassdragets leie eller strømmens retning og hastighet eller den fysiske og kjemiske vannkvaliteten på annen måte enn forurensing faller inn under loven. Øvrig lovverk 10 (11)

41 Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til, eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av planen i så fall vil informere tiltakshaver om dette. 11 (11)

42

43 ERROR: undefined OFFENDING COMMAND: - STACK:

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71 Prioriteringer innen omsorgstjenestene i Ski kommune i budsjettperioden

72 Innhold Innledning... 3 Dagens tjenestetilbud og kapasitet... 4 Sykehjem... 4 Hjemmetjeneste... 5 Personlig assistanse... 7 Dagsenter... 8 Kommunens prioriteringer i Kostnadsutviklingen fra Utfordringer og vurderinger Eldre over 80 år Yngre mottakere Ny brukergruppe Dobbeltrom Mennesker med demenslidelser Fremtidig prioritering og satsningsområder Sykehjemmenes rolle Hjemmetjenestens arbeid Ressurssenter for mennesker med demenslidelse Anbefaling

73 Innledning Pleie- og omsorgstjenestene står foran store utfordringer i årene som kommer. Endringene i den demografiske utviklingen, med en stadig økende andel eldre, vil utløse behov for tjenester. Samtidig vil økningen i forekomsten av livsstilsykdommer, økte forventninger fra innbyggerne, og oppgaveoverføringer til kommunene føre til økninger i etterspørselen etter tjenester. Skal kommunene klare å møte disse behovene må ressursene brukes på en planmessig god måte. Kommunen skal både gi gode tjenester til de som er i behov av det, men samtidig forebygge eller utsette behov for mer omfattende tjenester. Kommunens økonomi og prioriteringer er avgjørende for hvordan fremtidige behov skal kunne forebygges. Etterspørselen etter tjenester er store allerede i dag og det er derfor vanskelig å prioritere innsatsen til mer forebyggende arbeid. Skal det kunne gjennomføres må det foreligge en bred enighet om hvordan og på hva, det skal satses. Økonomi og tjenesteoppbygging er en side, men det må også mer innovasjon og endringsarbeid til for å møte de store utfordringene som kommer de nærmeste tiår. I Danmark snakker de gjerne om sitt «paradigmeskifte» hvor kommunenes rolle er endret fra hovedsakelig å være tjenesteyter til å bli tilrettelegger. Denne mer langsiktige satsningen er et tema som vil bli nærmere omtalt i en sak som senere skal fremlegges for politisk behandling. Ifølge Kostra-tall bruker Ski kommune relativt lite per innbygger til pleie- og omsorgsformål. I 2013 beløp dette seg til kroner per innbygger mens gjennomsnittet i Kostragruppe 13 som kommunen sammenlignes med, lå på kroner. Kostragruppe 13 omfatter alle kommuner med innbyggertall mellom og innbyggere. I motsetning til flere av disse kommunene har Ski kommune en relativt liten andel eldre. Siden omsorgstjenestene fortrinnsvis ytes til eldre innbyggere er det derfor naturlig at Ski kommune har en noe lavere utgift til pleie- og omsorgsformål per innbygger. Dette dokumentet omhandler kommende budsjettperiode, og gir en vurdering av utviklingen som har vært og som kommer, innenfor feltene sykehjem, hjemmetjeneste, personlig assistanse og dagsenter i Ski kommune. Disse tjenestene trekkes frem samtidig siden de gjensidig påvirker hverandre, da de i stor grad yter tjenester til de samme målgruppene. Tjenestene til mennesker med utviklingshemming, psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet er ikke tatt med her. Kråkstadtunet er heller ikke tatt med i det følgende. Innledningsvis følger en beskrivelse av dagens tjenestetilbud og kapasitet. Her utdypes hva som ytes innen de omtalte 4 tjenesteområdene, aldersinndelingen på mottakerne av tjenestene og til slutt litt om sammenligninger med andre kommuner. Videre omtales kostnadsutviklingen på disse 4 områdene siden år Dette viser hvordan kommunen har valgt å prioritere de ulike områdene. Deretter pekes det på utfordringene og til sist foreslås det hvordan prioriteringene bør være mellom de aktuelle tjenestene i kommende 4- årsperiode. Dokumentet representerer en utdyping av begrunnelser som er gitt i rådmannens forslag til Budsjett og handlingsplan , hvor det foreslås en mer moderat økning i antallet sykehjemsplasser parallelt med en styrkning av hjemmetjenester og dagsenter. 3

74 Dagens tjenestetilbud og kapasitet Tjenestene sykehjem og hjemmetjeneste er hjemlet i Helse- og omsorgstjenestelovens 3-2. Kommunen skal kunne tilby disse tjenestene og innbyggerne har en rett på nødvendig helsehjelp. Det er opp til kommunen å definere hva som i den enkelte sak vurderes å være nødvendig helsehjelp. I den forbindelse er det viktig at kommunen har et spekter av tjenester slik at tilbudet kan gis individuelt og med en riktig ressursinnsats. Brukermedvirkningen står sentralt men det er kommunen som til sist beslutter hvilket hjelpetilbud som skal gis, basert på blant annet brukers ønske, likebehandlingsprinsipp og faglige vurderinger. Brukerstyrt personlig assistanse er også hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven. Fra endres pasientrettighetsloven slik at brukere under 67 år gis en rett til å få brukerstyrt personlig assistanse som tilbud dersom de ønsker det og behovet vurderes å være til stede. Dette er den eneste av de omtalte tjenestene hvor det gis en særskilt rettighet. Tjenesten dagsenter er ikke en lovpålagt tjeneste. Imidlertid gir staten sterke føringer på at kommunene bør satse på denne tjenesten. Det gis styrkningsmidler til etablering og drift av dagaktivitetstilbud for demente og fra Helsedirektoratet opplyses det at regjeringen vil lovfeste kommunens plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når ordningen er bygget videre ut. I det følgende beskrives i korte trekk dagens situasjon i de omtalte tjenestene, med utgangspunkt i deres innhold og kapasitet. Sykehjem Ski kommune har 3 sykehjem med en samlet kapasitet på 192 plasser inkl. dobbeltrom. I tillegg til egne plasser kjøper kommunen sykehjemsplasser utenfor kommunen. Når de nye plassene på Finstadtunet tas i bruk overflyttes beboere fra Solborg siden det skal foretas oppussinger av det gamle 56- bygget på Solborg. Etter overflyttingen er kapasiteten på sykehjemsplasser i 2014 som vist i tabellen under: 1.halvår halvår 2014 Solborg plasser frigjøres pga. ombygging. 1 plass frigjøres på Eikjoltunets sterkavdeling. Sykehjemmet har 5 dobbeltrom. LBS Ingen dobbeltrom. Finstadtunet Kjøp plass avvikles. Antall plasser plasser tas ikke i bruk før i I første halvår var 4 dobbeltrom i bruk. Disse avvikles 2.halvår. 4

75 På grunn av den økonomiske situasjonen i 2014 har åpningen av de resterende 12 plassene på Finstadtunet blitt utsatt. Dette har medført at den samlede kapasiteten på plasser har vært det samme gjennom hele året. Sykehjemmene tilbyr kort- og langtidsplasser til personer med omfattende hjelpebehov. Ca. 80 % av de eldre i sykehjem har en demenslidelse. Korttidsplasser har som formål å bistå innbyggere for en kortere periode slik at deres funksjonsnivå kan bedres eller at omsorgspersoner kan få avlastning. Kommunen tilbyr rulleringsplasser hvor pasienter tilbys plass i faste intervaller, rehabiliteringsplasser for opptrening, mottaksplasser for pasienter som er utskrivningsklar fra sykehus, avlastningsplasser og ordinære korttidsplasser for pasienter som trenger tettere oppfølging, re-ernæring mv. Majoriteten av sykehjemsbeboerne er langtidspasienter som trenger et helse-, pleie- og omsorgstilbud samtidig som de skal ha et godt og trivelig hjem. Kommunens sykehjem har et bredt fokus på at pasienten skal ha en trygg og meningsfull tilværelse, så i tillegg til medisinskfaglig kompetanse og kapasitet, vektlegges det kulturelle og helsefremmende aspektet. Brukerundersøkelser gjennomført de senere år viser at beboerne trives i kommunens institusjoner og at kvaliteten vurderes som god. Diagrammet under viser antall beboere i kommunens sykehjem inndelt etter type plass og alder: Antallet korttidsplasser og aldersfordelingen på disse varierer mye. Pr var aldersfordelingen som vist i tabellen. Tilsynelatende benyttes korttidsplasser noe mer til gruppen under 80 år. Når det gjelder langtidsplasser er 126 beboere over 80 år, og 47 av disse er over 90 år. Langtidsopphold Korttidsopphold 5 beboere på langtidsplass er under 67 år. Hjemmetjeneste Hjemmetjenesten yter hjemmesykepleie og praktisk bistand til innbyggerne i deres hjem. Det gjøres vedtak om tjenestene etter Helse og omsorgstjenesteloven, og virksomheten har ansvar for å gi brukerne nødvendig og faglig forsvarlig hjelp til enhver tid. Vel 550 innbyggere mottar helsehjelp og praktisk bistand i hjemmet. Over halvparten av brukerne er over 80 år og av disse er stadig flere over 90 år. Det er også en vekst i antall yngre brukere. 5

76 En stor andel, 445, mottar hjemmesykepleie, og 64 % av disse har hjelp daglig. Rundt halvparten av de som har hjemmesykepleie, har også hjelp på kveld og helg. Hjemmesykepleie er en tjeneste som ytes hele døgnet alle dager og behovet er økende. Hjemmesykepleien utfører rundt 570 besøk pr døgn. Diagrammet under viser antall besøk per døgn registrert i oktober måned i årene 2012, 2013 og 2014: Diagrammet viser at aktiviteten har økt mye gjennom disse årene. Det som ikke fremkommer, men som like fullt er en utfordring, er at dess større behov den enkelte bruker har, jo lengre tid må også det enkelte besøk omfatte. 0 besøk pr døgn oktober -12 besøk pr døgn oktober -13 besøk pr døgn oktober -14 dag kveld natt Hjemmesykepleie innebærer å gi helsehjelp i hjemmet; for eksempel sårstell, hjelp med medisiner og ernæring, personlig hjelp eller lindrende behandling. Godt over halvparten av de som har hjemmesykepleie, har hjelp til å håndtere medisiner. Flere brukere enn tidligere har behov for omfattende og mer avansert hjelp hjemme. Noe av dette skyldes rask utskriving fra sykehus. Antall som utskrives med hjelp hjemme varierer i år fra 32 til 48 pr måned. Det er også en tendens at brukere med alvorlig sykdom og/ eller behov for lindrende behandling ønsker hjelp hjemme; deriblant hjemmesykepleie i samarbeid med palliativ team, fastlege, kreftkoordinator med mer. Ansatte i hjemmesykepleien har helsefaglig kompetanse og det legges vekt på kompetanse utvikling innen satsningsområder som demensomsorg og palliasjon. En fleksibel og effektiv tjeneste har vært i fokus i flere år. Antall brukere og type besøk er ikke konstant, men endres daglig og omfanget av endringene er større enn tidligere. Dette krever gode system for planlegging og koordinering av hjelpetilbudet; noe hjemmetjenesten til dels har utviklet. Nyere måling viser at bemanningstimene ikke strekker til i forhold til vedtakene som gjøres. Praktisk bistand omfatter i hovedsak rengjøring av bolig. Det er en liten økning i antall brukere som mottar denne tjenesten og de fleste får hjelp til renhold 3.hver uke. Av 297 brukere som har praktisk bistand er det 124 som bare har denne tjenesten. 6

77 Diagrammet under viser antall mottakere av hjemmetjenester inndelt etter alder: bare praktisk bistand bare hjemmesykepleie både hjemmesykpleie og praktisk bistand 320 av 569 mottakere av hjemmetjenester er over 80 år. Samtidig er nesten 100 mottakere under pensjonsalder, herav 5 barn. Personlig assistanse Tjenesten personlig assistanse er en annen type hjemmetjeneste beregnet for personer som trenger mer omfattende praktisk bistand. Det er blitt vanlig å skille på brukerstyrt personlig assistanse hvor brukeren selv administrerer vaktplaner og ellers opptrer som arbeidsleder, og personlig assistanse hvor kommunen ordner alt det administrative. Formålet med tjenesten er å tilrettelegge for at mennesker med funksjonshemming skal få den bistanden de trenger for å kunne mestre hverdagen og leve så normalt som mulig både på jobb og i fritiden. Antallet brukere har økt jevnt de senere årene og per i dag er det 26 innbyggere som mottar personlig assistanse. Diagrammet under viser aldersinndelingen og antallet brukere som har personlig assistanse: Diagrammet viser at ordningen fortrinnsvis benyttes til yngre mottakere. Bare 2 av 26 mottakere er over 67 år. 5 0 Personlig assistanse Tjenesten personlig assistanse er tatt med her for å vise at hjemmetjenesten gjennom årene har økt med denne parallelle tjenesten. 7

78 Dagsenter Dagsenter er en sosial møteplass og et forebyggende tiltak innen rehabilitering og habilitering. Tjenesten har fokus på hvordan fysiske, sosiale og kognitive evner kan opprettholdes og styrkes i hverdagen. Viktige deler av tilbudet er ernæring, måltider og fysisk aktivitet. Plassene er behovsprøvd og tildes av Bestillerkontoret. Dagsenter bidrar til forutsigbarhet, trygghet, variasjon i hverdagen, verdsatt sosiale roller og positiv selvfølelse. Dagsenter antas å utsette behovet for langtidsplass eller sykehusopphold i tillegg til at det avlaster de på rørende. Det antas at manglende dagplasser vil øke etterspørselen og presset på heldøgnstjenester. Ski kommune har til sammen 35 dagplasser hvorav 9 plasser er på ettermiddagstid og 17 plasser er tilrettelagt for personer med demens. De fleste har tilbud én til to dager i uken. Flere ønsker 3 eller flere dager. Dagsenter Kirkeveien 3 Her er 9 plasser daglig på formiddagen 5 dager i uka og 9 plasser på ettermiddag 4 dager i uka. Disse plassene benyttes av om lag 50 personer til enhver tid. Om lag 15 personer venter dags dato på dagtilbud. Målgruppen er eldre og yngre voksene. Gruppene settes sammen etter alder, funksjonsnivå og interesser. Dagsenter Langhus Dagsenteret har to grupper for personer med kognitiv svikt/demens. Gruppe 1 holder til i et stort aktivitetsrom ved siden av kafeteriaen. Gruppe 2 leier lokaler (stue og kjøkken) i første etasje ved omsorgsboligene. De som benytter dette dagsenteret må benytte toaletter som ligger ved kafeteriaen, ca. 50 meter unna. Disse plassene benyttes av om lag 50 personer til enhver tid. Om lag 15 personer venter dags dato på dagtilbud. Sammensetning av gruppa er viktig, interesser og spesielle behov blir tatt hensyn til. Det er utfordringer i dagens drift i forhold til yngre brukere med demens, de brukerne som har stor grad av demens og/eller behov for tett oppfølging og/eller skjerming. Det er dags dato 10 personer med alvorlig grad av demens som har behov for tett oppfølging. Diagrammet under viser antallet brukere av dagsenter inndelt etter alder: De aller fleste brukerne av dagplasser er eldre. Kun 6 brukere er under pensjonsalder. Av samtlige 93 brukere er til sammen 33 under 80 år. Funksjonsnivået til de som innvilges plass tilsier at disse også er mottakere av hjemmetjenester. 8

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/927-46 Arknr.: L12 Saksbehandler: Ingeborg Austreng BEHANDLING: SAKNR. DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 13/14 07.04.2014 Plan og byggesaksutvalget 15/14

Detaljer

Møteinnkalling Plan og byggesaksutvalget

Møteinnkalling Plan og byggesaksutvalget Møteinnkalling Plan og byggesaksutvalget Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 91 58 65 97 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 11.11.2014 Møtetid:

Detaljer

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.: 481 31 892 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2014 Møtetid:

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/631-15 Arknr.: PLA L12 Saksbehandler: Ingeborg Austreng BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 20/14 08.09.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 25/14 08.09.2014

Detaljer

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.11.2014. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.11.2014. Sakliste. Protokoll Side Møteprotokoll Eldrerådet 10.11.2014 Sakliste ELD-25/14 PRIORITERINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN ELD-26/14 MIDDAGSLEVERING TIL HJEMMEBOENDE ELD-27/14 KOMMUNAL TRANSPORTORDNING TIL ARBEIDS- OG DAGTILBUD

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Steinnes Rø Planprogram for E18 Retvet-Vinterbro.

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Sigrun Tytlandsvik Arkiv: // 0172 Arkivsaksnr.: 07/1785 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -360/08 01.08.2008 Plan-

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for del av Høyland hyttefelt, gnr/bnr 158/2, 3, 4-2.gangsbehandling

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for del av Høyland hyttefelt, gnr/bnr 158/2, 3, 4-2.gangsbehandling LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat SAKSMAPPE: 2015/144 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 1346/2016 Cathrine Bordvik UTVALG: DATO: SAKSNR: Teknisk utvalg 08.03.2016 22/16 Kommunestyret 17.03.2016 15/16

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2015 Planutvalget 05.05.2015 35/2015 Kommunestyret 19.05.2015

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2015 Planutvalget 05.05.2015 35/2015 Kommunestyret 19.05.2015 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1782 Arkiv: Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2015 Planutvalget 05.05.2015 35/2015 Kommunestyret 19.05.2015

Detaljer

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Møtereferat SAK/TEMA: Oppstartsmøte for eiendommen 38/69 angående ny regulering. STED: Storgata 13, Ringerike kommune TID: 01.12.10 Kl: 09:00 TIL STEDE: Dag

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/915-52 Arknr.: PLA 201305 Saksbehandler: Ingeborg Austreng BEHANDLING: SAKNR. DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 1/14 13.01.2014 Plan og byggesaksutvalget

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 24.06.2014 Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Ortofoto over sentrale deler av planområdet 1: 5000 arkitektbua a/s revisjonsdato 20.03.09 side 1 av 6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Helge Rustad

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 13.04.2011 Møtetid:

Detaljer

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING Arkivsaksnr.: 13/1980 Arkiv: LBR 42/8 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Hovedkomiteen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN

SAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/5-5 Arkiv: L12 OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN Forslag til vedtak: 1. Kommunen vedtar

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/631-43 Arknr.: PLA L12 Saksbehandler: Ingeborg Austreng BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 20/14 08.09.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 25/14 08.09.2014

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE Plannavn Reguleringsendring for deler av Stensmoen Boligfelt Plantype Områderegulering Nasjonal PlanID 163620140002 Planstatus Planforslag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMTER GNR 95 BNR 12 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til reguleringsplan

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

SAKSFREMLEGG TIL POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Elin Blütecher Arkiv: PLAN - Arkivsaksnr: 13/149 Løpenummer: 5017/13

SAKSFREMLEGG TIL POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Elin Blütecher Arkiv: PLAN - Arkivsaksnr: 13/149 Løpenummer: 5017/13 SAKSFREMLEGG TIL POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Elin Blütecher Arkiv: PLAN - Arkivsaksnr: 13/149 Løpenummer: 5017/13 Utvalg: Teknisk utvalg (1.gangsbeh. 25.6.2013) DETALJREGULERING - BRATTREIN 1.gangsbehandling

Detaljer

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Vennesla kommune Postboks 25 4701 Vennesla Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Norges Naturvernforbund ble dannet i 1916. Det er en landsomfattende miljøorganisasjon med ca 19700 medlemmer.

Detaljer

Saksutskrift. R-290 - Detaljreguleringsplan for g/s-vei for del av Grimsrudveien

Saksutskrift. R-290 - Detaljreguleringsplan for g/s-vei for del av Grimsrudveien Saksutskrift R-290 - Detaljreguleringsplan for g/s-vei for del av Grimsrudveien Saksbehandler: Kristine Sand Saksnr.: 14/04098-13 Behandlingsrekkefølge Møtedato 2 Hovedutvalg for teknikk og miljø 27/15

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 01.02.2012 Møtetid:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/625 Arkiv: L12 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING Saksgang: Saksnummer Utvalg Møtedato 4/12 Hovedutvalg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Møteinnkalling. Formannskapet. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 20.01.2010 Møtetid: Kl. 18.15

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12.

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12. Arkivkode:,, Saksprotokoll Behandlet i: Planutvalget Møtedato: 13.04.2016 Sak: 12/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/2399 Journalpost: 5695/16 Tittel: SAKSPROTOKOLL - DETALJREGULERINGSPLAN FOR

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Langhus bo og servicesenter, kantina Møtedato:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Administrasjonen har sett på seks alternative plasseringer av den nye skolen:

SAKSFREMLEGG. Administrasjonen har sett på seks alternative plasseringer av den nye skolen: Behandles i: Plan- og miljøutvalget BREVIK SKOLE - FORHÅNDSFORELEGGELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Oversiktskart over området med alternativer 17.10.2014 PLM 2. Kart over alternativ 1 17.10.2014

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Detaljreguleringsplan for Lørenskog vinterpark Vi viser til oversendelse fra Fylkesmannen

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012 DETALJREGULERING FOR HYTTEPARKERING VED ØVRE HEDLEVIKVEIEN PLID 2011007, INNSTILLING TIL 2. GANGS

Detaljer

Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan. Innhold

Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan. Innhold Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan Utarbeidet av: Sweco Norge AS for Nesodden kommune, November 2010 Revidert etter vedtak i Planutvalget 07.12.2010 - ("Nesodden

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Lier kommune Politisk sekretariat

Lier kommune Politisk sekretariat Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 17.03.2009 Kl 09:00 på Foss gård Eventuelt forfall meldes til Øyvind Leirset, telefon 32 22 04 92 Varamedlemmer

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper Trysil kommune Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen Adresseliste datert 10.03.2014 Vår ref. 2013/4220-5650/2014 Deres ref. Arkiv K01 Saksbehandler Erik Johan Hildrum Direkte telefon 47 47 29 73

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Plan og næring Vår dato Vår referanse 20.02.2014 2012/439-2027/2014 Arkivkode: L12 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Toril Ingvaldsen, tlf 77722121/46637740 Enhetsleder

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Reguleringsplan DJUPMYRA del2

Reguleringsplan DJUPMYRA del2 25.08.2015 Beskrivelse Reguleringsplan DJUPMYRA del2 GNR 10 BNR 307 Planid: 1620201502 May I Andreassen Innholdsfortegnelse BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 Hensikt med plan... 2 Dagens status... 2 Forholdet til

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL. MODELLFLYPLASS PÅ NYSÆTERHØGDA - LILLEHAMMER MODELLFLYKLUBB

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 A-sak. Førstegangsbehandling av reguleringsplan for "Engstua". Gnr.54 Bnr.11 og 26. Offentlig ettersyn Saksnr

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode Dato 12/162-10 PLID 2012 003 01.06.2012 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget. Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&&

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget. Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& SAKSFREMLEGG Saksnummer: 12/1832-29 Arkiv: PLNID 20120010 Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Sakstittel: REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR SALTVIKA STEINBRUDD FASTSETTING AV PLANPRGRAM Planlagt

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt Selbu kommune Arkivkode: 1664/131/058 Arkivsaksnr: 2015/924-26 Saksbehandler: Tormod Hagerup Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Det faste utvalg for plansaker Kommunestyret 2.gangs behandling - reguleringsplan

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/179 SAMLET SAKSFREMSTILLING - REGULERINGSPLAN FOR TRESKEIA GRUSUTTAK, HØSØIEN. ENDELIG BEHANDLING I KOMMUNESTYRET. Arkiv: PLAN 20130002 Arkivsaksnr.: 13/179

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/5491-14 Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/5491-14 Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/5491-14 Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN Forslag til vedtak: 1. Forslag til detaljregulering for

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM

REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM Ark.: L12 213 Lnr.: 369/11 Arkivsaksnr.: 10/1033-12 Saksbehandler: Linn Haugseth Kind/Gudmund Forseth REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM Vedlegg: 1. Planprogram revidert

Detaljer

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER.

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Økland Arkiv: SAKNR Arkivsaksnr.: FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. Innstilling: :::

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Bakgrunn. Hensikten med planen.

Bakgrunn. Hensikten med planen. Planbeskrivelse Vår ref. Saksnr.-løpenr. 12/519-12/1883-3 Oppgis ved alle henv. Vår dato Arkivkode L12 Avd/Saksb /KAH Deres ref. 28.02.2012 Planbeskrivelse reguleringsplan gang- sykkelvei langs E6 fra

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015 Side 1 av 6 sider Meråker kommune Arkiv: 2014001 Arkivsaksnr: 2014/1018-15 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn vedlegg 4 Saknr. Arkivkode 12/162-20 PLID 2012 003 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy kommune Datert:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/2704-4. Regulering nr. 400 Spenncon Rail og Vågård skytebane - oppstart av planarbeid

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/2704-4. Regulering nr. 400 Spenncon Rail og Vågård skytebane - oppstart av planarbeid SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 14/2704-4 Arkiv: L12 Regulering nr. 400 Spenncon Rail og Vågård skytebane - oppstart av planarbeid Forslag til vedtak: 1. Kommunen

Detaljer

Planarbeid for Markveien. Åpent informasjonsmøte 21.6.2011

Planarbeid for Markveien. Åpent informasjonsmøte 21.6.2011 Planarbeid for Markveien Åpent informasjonsmøte 21.6.2011 Agenda Bakgrunn for arbeidet Planprosessen Rammer og føringer Overordnede myndigheter Aktuelle temaer i planarbeidet Opplysninger Spørsmål og synspunkter

Detaljer

ETABLERING AV PARKERINGSPLASS OG HANDIKAP BRYGGE - MYLLA DAM

ETABLERING AV PARKERINGSPLASS OG HANDIKAP BRYGGE - MYLLA DAM Arkivsaksnr.: 12/1850-2 Arkivnr.: P24 Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi ETABLERING AV PARKERINGSPLASS OG HANDIKAP BRYGGE - MYLLA DAM Hjemmel: Markaloven 14 Klageadgang: Ja,

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/2015 Planutvalget 25.08.2015 59/2015 Kommunestyret 08.09.2015

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/2015 Planutvalget 25.08.2015 59/2015 Kommunestyret 08.09.2015 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1869 Arkiv: L12 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/2015 Planutvalget 25.08.2015 59/2015 Kommunestyret

Detaljer

JEVNAKER KOMMUNE SÆRUTSKRIFT

JEVNAKER KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Side 1 av 6 JEVNAKER KOMMUNE SÆRUTSKRIFT R.f. SAKSGANG: Utvalg Møtedato: Utvalgsaksnr Eldrerådet Møtedato 07.10.2013 25/13 Kommunalt Møtedato Råd for Funksjonshemmede 04.10.2013 26/13 Formannskap Møtedato

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Del av 36/6,7 Detaljregulering for gang- og sykkelvei Røykenveien. Saken avgjøres av: Kommunestyre

SAKSFREMLEGG. Del av 36/6,7 Detaljregulering for gang- og sykkelvei Røykenveien. Saken avgjøres av: Kommunestyre SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/3567 Saksbehandler: Thea Chiodera Molnar Organ Møtedato 11.06.2015 Del av 36/6,7 Detaljregulering for gang- og sykkelvei Røykenveien Saken avgjøres av: Kommunestyre ::: Sett

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Eksempel fra Trøgstad kommune I planprogrammet Utredningsprogram Ifølge forskrift av 01.04.05 om konsekvensutredninger skal endringer i arealdelens kart og

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1458 Arkiv: L12/05 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Førstegangsbehandling

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås. II Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.) Planbeskrivelse til reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9/5 Planens

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen 2014/3119 - L80 14 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04. Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.15 Innledning/bakgrunn; Ing. Geir Gjertsen AS og Pål Dalhaug AS har for

Detaljer

Vedrørende tillatelse etter markaloven til igangsetting av arbeid med reguleringsplan, gang- og sykkelvei i Maridalen i Oslo

Vedrørende tillatelse etter markaloven til igangsetting av arbeid med reguleringsplan, gang- og sykkelvei i Maridalen i Oslo Oslo kommune v/plan og bygningsetaten P.b. 364 Sentrum 0102 Oslo Deres ref Vår ref Dato 201000605-18/HEF 20.08.10 Vedrørende tillatelse etter markaloven til igangsetting av arbeid med reguleringsplan,

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

FOR KVENVIKMOEN GOLFBANE -UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN

FOR KVENVIKMOEN GOLFBANE -UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Saksfremlegg Saksnr.: 06/265-23 Arkiv: PLNID 20060018 Sakbeh.: Mari Wiborg-Jenssen Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR KVENVIKMOEN GOLFBANE -UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Planlagt behandling: Planutvalget

Detaljer

SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Planutvalget 14.03.2012 015/12. Saksbehandler: Ivar Aanesland Arkiv/arkivsaksnr.: 88/4, L33 11/1900

SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Planutvalget 14.03.2012 015/12. Saksbehandler: Ivar Aanesland Arkiv/arkivsaksnr.: 88/4, L33 11/1900 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Planutvalget 14.03.2012 015/12 Saksbehandler: Ivar Aanesland Arkiv/arkivsaksnr.: 88/4, L33 11/1900 Søknad om dispensasjon, fradeling av parsell

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 10/2457 SAMLET SAKSFRAMSTILLING OMREGULERING FRA FRIAREAL TIL BOLIGTOMT GAMLE KRINGSJÅVEG 33 - GNR. 48/1 - STEIN ROGER ENG / ERIK A SKÅRSETH Saksbehandler: Anders Breili Arkiv: HEIGB

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015 Detaljregulering for Hallset B 1.1, Trøbakken Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 11/483-36 Arknr.: PLA 021102 Saksbehandler: Marit Killingrød Bjørke BEHANDLING: SAKNR. DATO Plan og byggesaksutvalget 17/12 29.05.2012 Kommunestyret 63/12 20.06.2012 REGULERINGSPLAN

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 159/13 06.11.2013 Kommunestyret 107/13 28.11.2013

STJØRDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 159/13 06.11.2013 Kommunestyret 107/13 28.11.2013 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 1-233 Arkivsaksnr: 2011/5386-28 Saksbehandler: Bård Hubert Gustafson Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 159/13 06.11.2013 Kommunestyret 107/13 28.11.2013 1-233

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur

Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 32 Møtested: Ski skole Møtedato: 09.04.2014 Møtetid:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 12/2926-21 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRET REGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION OG FUGLSETHMYRA Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 000000 Saksnr.: Utvalg Møtedato 226/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/363 Privat detaljreguleringsplan - Pukkverk ved Holo Saksbehandler: Vidar Østenby Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 19/14 Plan- og miljøutvalget 11.03.2014

Detaljer

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 06 Møtested: Kantina i Ski rådhus Møtedato: 30.10.2013 Møtetid:

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Lysthushaugen Sør Skjerstad

Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Lysthushaugen Sør Skjerstad Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.02.2013 9998/2013 2012/2268 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/13 Komite for plan, næring og miljø 07.03.2013 13/29 Bystyret 21.03.2013 Sluttbehandling

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/488 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien. Formannskapet 16.04.2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/488 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien. Formannskapet 16.04.2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/488 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Møtedato: Formannskapet 16.04.2015 81/5 Narums vei 5 - Spikkestad - Reguleringsplan Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: GNR 238/1/662 Lnr.: 4550/15 Arkivsaksnr.: 15/405-13

Saksframlegg. Ark.: GNR 238/1/662 Lnr.: 4550/15 Arkivsaksnr.: 15/405-13 Saksframlegg Ark.: GNR 238/1/662 Lnr.: 4550/15 Arkivsaksnr.: 15/405-13 Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt RANDSFJORDMUSEENE AS- SØKNAD OM FLYTTING AV PARKERINGSPLASS VED KITTILBU UTMARKSMUSEUM G/BNR 238/1/662

Detaljer