Summa Summarum. Opplæring for elever med matematikkvansker. Senter for Tidlig Intervensjon
|
|
- Arnhild Larssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Summa Summarum Opplæring for elever med matematikkvansker Hege Tryggestad Spesialpedagogisk team Ski kommune Sigmund Eldevik Høgskolen i Oslo og Akershus Senter for Tidlig Intervensjon
2 Normalutvikling av matematiske Barnehagealder: ferdigheter Kunnskap om tall og telleferdigheter med 1:1 korrespondanse Vanlige strategier er telling på fingre og bruk av objekter som strategi for å løse oppgaver Tidlig skolealder: Utvikle strategier for å løse matematiske oppgaver Telle fra den første i to samlinger 4+3 telle begge samlingene fra 1 Telle fra den største samlingen 4+3, «fire fem, seks, syv» Viktig å etablere flyt og automatisering av disse tidlige addisjonsstykkene, svarer raskere mer presist og har mindre feil enn om de må telle seg frem til riktig svar. Mestring av disse strategiene vil bidra til å videreutvikle nye strategier for oppgaver som kan konstrueres basert på en viss sum (5+6)
3 Grunnleggende ferdigheter som må Telleferdigheter mestres (Geary, 2011;Jordan et al, 2009;; Mazzocco og Thompson, 2005) Forståelse av mengde i kombinasjon med tall Flyt eller automatisering av tall/mengde Id av tallkomb, hvilket tall er størst 3 vs. 9 Benevne tall Kunnskaper om tallinje og hvor tallene skal være på linjen
4 Prediktorer for et godt utkomme i skolen Matematikkferdigheter, lesing og oppmerksomhet (Duncan, 2007) Svake addisjonsferdigheter i bhg alder er en risikofaktor for matematikkvansker i 3. trinn (Mazzocco og Thompson, 2005) Tidlig grunnleggende regning synes å være spesielt viktig!
5 Hva er matematikkvansker? Mye forskning om teori og årsaksforklaringer Ingen internasjonal konsensusdefinisjon av matematikkvansker (Ostad, 2010) Variable seleksjonskriterier og def.krit Skåre under 35. percentilen (Hanich et al., 2001) Skåre under 25. percentilen (Fuchs et al., 2004) Prestasjoner signifikant lavere enn jevnaldrende (McLean og Rusconi, 2014) Prestasjoner et trinn under jevnaldrende (Russell og Ginsburg, 1984)
6 Mazzocco et al., (2013) Lærevansker i matematikk under 11. percentilen Lav matematisk utførelse mellom percentilen Typisk matematisk utførelse over 25. percentilen
7 Kjennetegn Vanskelig å gjenkjenne og benevne det største tallet Vanskelig å benevne antall i en mengde Teller på fingrene Strategirigiditet telle på fingrene eller bruke objekter som hjelp til oppgaveløsning (Ostad, 2010)
8 Enighet om: Heterogen gruppe med mange ulike forklaringer på hvorfor de har vanskene Ofte utfordringer med lesing og skriving Matematikkvanskene kan endre seg over tid Lese og skrivevansker vil påvirke læring og progresjon i matematikk
9 Undervisning i norsk skole Mangelfull tydeliggjøring av timens mål Lite oppsummering av læringsmål og læringsutbytte Mesteparten av tiden løse elevene oppgaver individuelt eller i gruppe Tiden brukes ofte til småprat om andre temaer enn faget uro og dårlig læringsmiljø (Markussen og Seland, 2013)
10 Elevene innenfor normalvariasjonen er styrende for progresjon i pensum Ikke alle elevene har mestret oppgavene, før man går videre til neste trappetrinn Utfordrende fordi mestring på et trinn er avgjørende for progresjonen på neste trinn
11 Skole og hjem samarbeid To arenaer som er gjensidig avhengig av hverandre (Nordahl, 2007) Mindre effekt av foreldrenes oppfølging av mattelekser, enn i lesing og språklig utvikling (Patall, Cooper og Robinson, 2008) Foreldreveiledning i fht hvor/når, formidling av tydelige forventninger samt positiv forsterkning når elevene følger reglene har positiv effekt på elevenes utvikling (Patall et al., 2008)
12 Spesialpedagogisk hjelp Så liten effekt at den ikke bidrar til å tette gapet i ferdighetsnivå til jevnaldrende (Lyon et al., 2001; Lunde, 2003) Blir ofte ikke gjennomført: (Nordahl og Hausstatter, 2009) mangel på vikarer klassen som prioriteres ofte assistenter som gjennomfører opplæringen mangel på rom ulike aktiviteter utenom den faste timeplanen timer som mistes tas sjelden igjen foreldrene er lite informert om hvordan gjennomføringen av IOP fungerer i praksis vurdering av resultatene av spesialundervisning er i hovedsak subjektiv og preget av mye synsing.
13 Trekk ved spesialundervisningen (Nordahl og Hausstatter,2009) Iverksettes sent, mest på ungdomstrinnet Assistenter og spesiallærer blir brukt som vikar Elever i egne tilbud og økt spesialpedagogisk hjelp Svært lite systematisk vurdering av læringsutbytte Rigide prosedyrer, avlastningsfunksjon for lærere Spesialundervisning med positiv effekt (Egelund og Tetler, 2009) Tidlig innsats og forebygging av problemer Høyt kvalifisert personell er viktig for godt læringsutbytte Inkluderende og differensiert undervisning Kontinuerlig vurdering og justering av tiltak Fleksible og individuelle strategier tilpasset hver enkelt elev
14 Effektive opplæringsprinsipper Kjennetegn på effektive intervensjoner: Opplæringen er nøye planlagt Konkrete og operasjonaliserte mål Bygger stein på stein, vanskelighetsgraden økes gradvis avhengig av mestring Tydelige og konkrete instruksjoner fra lærer Mange repetisjoner og daglige øvelser til mestring er nådd Individuelt tilrettelagt motivasjonssystemer Gjentatte målinger og registrering av progresjon
15 Evidensbasert praksis Det finnes tilstrekkelig dokumentasjon på at det å jobbe mot gode operasjonaliserte mål gjennom systematisk instruksjon, med systematisk avtrapping av hjelp og bruk av feedback er effektivt og at slike framgangsmåter møter kriteriene for evidensbasert praksis (Browder, Spooner, Ahlgrim-Delzell, Harris og Wakeman, 2008)
16 Math Recovery Forskningsbasert intervensjon for elever i grunnskolen Målet er å identifisere og igangsette effektiv og intensiv opplæring på et tidlig tidspunkt i elevenes skoleforløp, slik at de kan ha nytte av ordinær opplæring i vanlig klasse (Wright et al., 2006a) Hovedfokuset er telling, tall og regning 5 nivåer med økende vanskelighetsgrad
17 Resultater av Math Recovery Dowker (2004) Willey, Holliday og Martland (2007) Smith et al. (2013) Tzanakaki et al. (under utgivelse) Tilpasset versjon av MR elever med autisme og utviklingshemming Framgang mellom 9-15 måneder i matematisk alder
18 Tzanakaki et al. (2014) 22 elever fordelt i en intervensjonsgruppe og kontrollgruppe, intervensjon i 12 uker 9 av 11 elever i intervensjonsgruppen forbedret matematisk alder mellom 3-18 mnd. 2 av 11 elever i kontrollgruppen hadde en framgang på 3 mnd i matematisk alder Forskjellen mellom gruppene var opprettholdt etter 7 mnd
19 Summa Summarum
20 Summa Summarum Ville opplæring gjennom Summa Summarum føre til bedre matematikkferdigheter hos elever med matematikkvansker, og ville en eventuell forbedring holde seg over tid. Individuell og intensiv matematikkopplæring Grunnleggende matematiske ferdigheter
21 Systematisk replikasjon av Tzanakaki et al. (2014) Endringer til norske forhold (3 av 5 nivåer) tydelig beskrivelse av treningsprosedyrer mestringskriterier prompt/prompt fading forsterkerformidling generaliseringsoppgaver
22 Deltagere Alder (år-mnd) Trinn Kjønn Antall økter Spesialundervisning Skole Personell Jonas Gutt 30 Offentlig Studenter Ellen Jente , 5 årstimer Offentlig Pedagog Anne Jente årstimer Offentlig Pedagog Sofie Jente 30 Offentlig Pedagog Maia Jente årstimer Privat Studenter
23 Personalopplæring 6 studenter fra bachelor i læringspsykologi Lærere og spesialpedagoger på skolene To timers opplæring: Formatet avgrensede forsøk (DTT) Registreringer og kartlegging Forsterkerformidling Summa Summarum manual Opplæringsmateriell Ukentlig hands-on veiledning
24 Datainnsamling Pre, post og follow up (6 mnd etter intervensjonen) Alle Teller (McIntosh, 2007) Tema 3 (The Test of Early Mathematics Ability) (Ginsburg og Baroody, 2003) EN_CBM (The Early Numeracy-Based Measurement) (Clarke og Shinn, 2004) Kartlegging på oppgaver i Summa Summarum
25 Design Multiple baseline design over atferder Gruppedata
26 Intervensjon Individuell opplæring 30 min hver dag i 6 uker Korte økter korte pauser Flere målsettinger i en økt ved mestring
27 Opplæringsformatet DTT Klar og tydelig beskjed fra den voksne Pause 1-5 sek Formidling av hjelp, ved behov Konsekvens på elevens svar Elevens respons (Smith, 2001)
28 Nivå Telle Fingermønster Antall i et mønster Telle forlengs Telle baklengs Finger mønster Addisjon med skjulte samlinger Like grupper Deling Telle to og to til 50 Femmere til 100 Tierne til 100 Addisjon og subtraksjon Kombinere og dele tall 1-10
29 Utfordringer for elever på nivå 1 Kan ikke telle en samling av objekter (15 eller 18 objekter) Kan ikke tallsekvensen forlengs fra 1 til 20 eller over 10 Kan navnene på tallene, men kan ikke koordinere hvert objekt telt med et tallbilde/objekter Ved spørsmål om Hvor mange objekter er det? kan svare være en, to, tre istedenfor å si det eksakte antallet.
30 Kan si tallsekvensene forlengs fra 1-10, men kan ha vanskeligheter med å si hvilket tall som kommer etter et gitt tall mellom 1-10 Vil sannsynligvis ikke kunne si hvilket tall som kommer før et gitt tall mellom Kan gjenkjenne noen, men ikke alle mønstre (terning/domino kort) i utvalget mellom 2 til 6. Barnet kan prøve å telle antall prikker istedenfor umiddelbart å si antallet.
31 Kan lage fingermønster opp til 5 vanligvis ved å strekke ut fingrene en etter en samtidig som han ser på dem. Kan telle eller kopiere temporal sekvenser av to eller tre, men ikke sekvenser bestående av flere bevegelser (f.eks. imitere fire klapp).
32 Målsettinger for elever på nivå 1 Barnet skal mestre å si tallsekvensen forlengs fra Barnet skal mestre å si tallsekvensen baklengs fra Utvide kunnskapen om tall: tallgjenkjenning, identifisering og tallsekvenser Vise og beskrive ulike mønster basert på tall eller nummer Barnet kan vise finger mønster mellom 1-5.
33 Programmer på Nivå 1 Innhold programmer.docx
34 Program 1.1 Si tallene mellom 1-20.docx
35 Oppgaveliste for hvert program Nr Målsetting Mestrings kriterium Introdusert Mestret Mestring Signatur første forsøk 1 Si tallene 1-5 3/3 2 Si tallene 4-6 3/3 3 Miks (tilfeldig presentasjon) 1+2 6/6 4 Si tallene /3
36 Registreringsskjema Opplæringsprogram Barn Trener Skårer Dato Nr. Kode R F P Posisjoner Nr. Kode R F P Posisjoner SUM Sum Koder - Oppgaver 1 R = Riktig respons 2 F = Feil eller fravær av respons 3 P = Riktig respons under promptkontroll 4 5 Kode: Kode for målrespons Posisjoner: Materialets plassering på bordet (fra v. mot h. sett fra barnets side)
37 Resultater
38 Behandlingsintegritet Ble intervensjonen gjennomført i henhold til opplæringsmetoden, og ble opplæringsmanualen fulgt? Tzanakaki et al. (2014) utarbeidet sjekkliste 10% av øktene ble analysert gjennom video Behandlingsintegriteten var i gjennomsnitt 83% (74-100%)
39 Reliabilitet Enighet på registreringene som ble gjort under opplæringen Gjennomført i 30% av øktene Gjennomsnittlig enighet var 88% (33%-100%)
40 Gjennomsnittlig endring etter 6 uker Gjennomsnittlig endring på TEMA-3, EN-CBM og Alle Teller etter 6 uker med Summa Summarum. Test Før Etter Follow-up b Endring t p Cohen's d TEMA-3 Standard skårer 74.4 (9.4) 82.6 (8.7) 82.5 (3) Råskåre 29.8 (12.1) 39,6 (11,3) 41.7 (7.8) Aldersekvivalens (mnd) 5.8 (68) 6.4 (76) 6.8 (80) Percentil a 6.6 (8.1) 15.4 (13.0) 12.5 (4.3) EN-CBM Si tallene 64.6 (23.2) 80.6 (26.9) 88.5 (27.9) Tall mangler 8 (5.4) 9.6 (5.1) 15 (0.8) Identifisere tall 41.6 (17.4) 67 (22.9) 74.5 (22.2) Størrelses diskriminasjon 15 (10) 23.6 (6.7) 26.2 (7.6) Alle teller Nivå (2.68) 14.8 (0.44) 14.7 (0.5) Note. a TEMA-3 har kun normer for barn opp til 8 år og 11 måneder, derfor brukte jeg det høyeste aldersintervallet når jeg skulle regne ut Ellens skårer som percentil da hun var 9 år og 11 måneder når intervensjonen startet. b Follow-up data er kun for fire av elevene. Gjennomsnitt (SD) Forandring etter 6 uker med Summa Summarum
41
42 Oversikt over hvilke uker elevene mestret de fem første programmene og til hvilke tidspunkter generalisering forekom. Programmene med hel kantlinje inngår i et multiple baseline design. uke 1 uke 2 uke 3 uke 4 uke 5 uke 6 Anne Program Program Program Program Program Sofie Program Program Program Program Program Maia Program Program Program Program Program Jonas Program Program Program Program Program Ellen Program Program Program Program Program Etter direkte opplæring Antatt generalisering Inngår i multiple baseline design
43
44
45
46
47
48 Oppsummering TEMA 3 viser en statistisk signifikant framgang på gruppenivå 6 ukers intensiv matematikkopplæring gir en framgang i matematisk alder på 8 mnd To elever beveget seg fra lærevansker i matematikk lav matematisk utførelse En elev fra lav matematisk utførelse typisk matematisk utførelse
49 Et klart mønster over mange programmer for hver enkelt elev, at prestasjonene endrer seg kun etter at opplæring ble iverksatt. Hyppig testing, kartlegging Få elever Diagnose utfordringer jmf kriterier Summa Summarum bør testes ut videre
50 .kanskje har riktig valg av opplæringsmetode større innvirkning på effekten av intervensjonen enn pensumet man velger (Slavin og Lake, 2008)
51 Om noen har behov for referanseliste, skal jeg selvfølgelig sende den. Ta kontakt:
Effekter av et Atferdsanalytisk Basert Program for Elever med Matematikkvansker; Et Pilotprosjekt
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse Fagfellevurdert 2016, 43, 181-197 Nummer 2 (VINTER 2016) 181 Effekter av et Atferdsanalytisk Basert Program for Elever med Matematikkvansker; Et Pilotprosjekt Hege Tryggestad
DetaljerMASTEROPPGAVE Master i Læring i Komplekse systemer September, 2014
MASTEROPPGAVE Master i Læring i Komplekse systemer September, 2014 Opplæring for elever med matematikkvansker Hege Tryggestad Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Opplæring for elever med
DetaljerEvaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet
Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,
DetaljerTidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Merete Haugstvedt Alvdis Roulund Anne Westgård Silvia Fon Merete Haugen Oppstart Presentasjonen går gjennom ulike modeller
DetaljerGod praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet
God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x
DetaljerKultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl
Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med
DetaljerDyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-
Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori- og årsaksforklaringer. I fagmiljø brukes dyskalkuli
DetaljerGod opplæring for alle
God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater
DetaljerVIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.
VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING Etter de tre første månedene gis veiledning til barnehagen annen hver uke, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.
DetaljerEIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse
EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse Tilbud til førskolebarn med ASF Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 16.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget
DetaljerOPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG
DetaljerEffekt av opplæring i incidental teaching
Effekt av opplæring i incidental teaching Nordvoll skole og autismesenter Avd. Senter for Tidlig Intervensjon Hege Tryggestad, Silje Haugland, Tone Kristensen, Astri Valmo og Sigmund Eldevik Hypotese Øker
DetaljerKunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, 19.10.10 Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Innledning og avgrensning Det er vanskelig å gi et sikkert svar på tittelen på fordraget Kunnskapsløftet
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen
Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert
DetaljerHva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl
Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl 27.10.17 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING
DetaljerArbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007
Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching NAFO 5. mai 2007 Heidi Skorge Olaff og Astrid Kristin Holm Glenne, regionalt senter for autisme Heidi.Skorge.Olaff@piv.no
DetaljerTidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet
Tidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet Oddny Judith Solheim Kjersti Lundetræ Per Henning Uppstad Opplæringslova 1-3.
DetaljerEtablering av Discrete Trials Teaching trenerferdigheter ved bruk av videokonferanse. Hay-Hansson & Eldevik
Etablering av Discrete Trials Teaching trenerferdigheter ved bruk av videokonferanse Hay-Hansson & Eldevik Hvorfor videokonferanse? Lange reiseavstander Økt tilgang til spesialistkompetanse lokalt (både
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger
DetaljerIsabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer
Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet
DetaljerBarn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl
Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl 16.01.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING
DetaljerMeld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Regionale konferanser. Seniorrådgiver Jens Rydland
Meld. St. 18 (2010 2011) Læring og fellesskap Regionale konferanser Seniorrådgiver Jens Rydland Historisk utvikling Kraftig utbygging av statlige spesialskoler fra 1951 Hjelpeundervisning introdusert som
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Morellbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,
DetaljerIntervensjonsprogram for tidlig tallferdigheter - individuelle økter -
Intervensjonsprogram for tidlig tallferdigheter - individuelle økter - INDIVIDUELLE ØKTER GENERELL INSTRUKSJON Intensjonen med den individuelle økta med hver elev er å repetere ukas tema sammen med eleven,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Linderud skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Linderud skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerSkolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin
Skolelederkonferansen 2010 Johans Tveit Sandvin Rett til læring Prinsipper som inkludering, likeverdig tilbud og tilpasset opplæring følger av rett og plikt til opplæring Retten til opplæring er ikke bare
DetaljerEn gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013
En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013 Helen L. Bargel, Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fmsthlb@fylkesmannen.no Nasjonale føringer Meld. St. nr. 18
DetaljerTilpasset opplæring og spesialundervisning
Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,
DetaljerVelkommen til foreldremøte 13. oktober 2016
Gamlebyen skole Velkommen til foreldremøte 13. oktober 2016 Her starter fremtiden fremtiden starter nå. - Gamlebyen skoles fremste oppgave er å gjøre elevene i stand til å mestre det samfunnet de skal
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Fernanda Nissen skole Strategisk Plan - Fernanda Nissen skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende
DetaljerFørskoledag
Førskoledag 05.06.2018 Hvordan kan vi styrke "læringsmusklene"? Hvis ikke man lærer noe nytt så lærer man ikke noe. Vår oppgave er ikke å gjøre skolen lett for elevene, men å gjøre den passe vanskelig
DetaljerBruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl
Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis Thomas Nordahl 13.09.16 Innhold Kartleggingsresultater som grunnlag for forbedringer i skolen Forståelse og analyse av data Fra data til
DetaljerAlle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg
Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg 26.04.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid
DetaljerHvordan jobbe med forebygging, kartlegging og tiltak på systemnivå? Margit Askeland 1
Hvordan jobbe med forebygging, kartlegging og tiltak på systemnivå? Margit Askeland 1 O Karakteristiske kjennetegn på matematikkvansker O Strategiobservasjoner, strategiopplæring og indre tale. O Å forebygge
DetaljerRutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)
Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold
DetaljerESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole
ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:
DetaljerSelsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson
Selsbakk skole Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk
DetaljerKartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl
Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle
DetaljerSatsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson
Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 28.08.2015 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerSTRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE
STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til
DetaljerObservasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring
Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at
DetaljerEffekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities)
Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities) Svein Eikeseth og Sigmund Eldevik Høgskolen i Oslo og Akershus EIBI (Early and Intensive Behavioral Intervention) Pioner:
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs
Regning som grunnleggende ferdighet Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva er grunnleggende regneferdighet? Historien om fire elever Kjennetegn ved god klasseledelse Thomas Nordahl: Læreren har høy bevissthet
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget
DetaljerSom spesialpedagog med fordypning i spesifikke lærevansker får du i oppdrag å utarbeide en plan. Planen har som målsetting å:
HJEMMEEKSAMEN SPED4400 Høst 2016 Leveres ut 29.november 2016 kl. 09.00 Innlevering 1.desember 2016 kl. 14.00 Velg en av de to oppgavene, enten oppgave 1 eller oppgave 2: Oppgave 1 Tangen skole er en 1-7.
DetaljerHva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen
Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerBetydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl
Betydning av lesing fra barnehage til universitet Thomas Nordahl 25.04.17 Starter utfordringene i barnehagen? If the race is halfway run even before children begin school, then we clearly need to examine
DetaljerMeningsfull matematikk for alle
Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå
DetaljerRISØR KOMMUNE. Skolens dag. 6.mars Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold
Skolens dag 6.mars 2013 Program 1300 Velkommen og innledning v/leder av oppvekstkomiteen Presentasjon av Tilstandsrapporten vyer v/enhetsledere barneskolene og ungdomskolen/voksenopplæring 1330 Presentasjon:
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerSt.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark
St.meld. nr 18 (2010 2011) Læring og fellesskap Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark 9,00 % 8,00 % 8,4 % 7,00 % 6,00 % 6,2 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % 14,00 % 12,00 %
DetaljerSAK er språkkommune fra høsten 2017
SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerANDRE RELEVANTE DOKUMENTER
ANDRE RELEVANTE DOKUMENTER Sjekkliste EIBI Kompetansekrav til veileder fra spesialisthelsetjenesten Sjekkliste kompetanse veileder i spesialisthelsetjenesten Bruk av telemedisin i veiledning Opplæringsteamet
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Majorstuen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Majorstuen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger
Detaljer01spesialpedagogikk. årsabonnement kr 450,
01spesialpedagogikk 2015 årsabonnement kr 450, 04 Opplæring for elever med matematikkvansker 14 Lydmiløets betydning for et godt undervisningsmiljø 28 Å spise sammen: Den eldste og mest naturlige inkluderingsarena
DetaljerAlternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.
Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver Svein Nergaard Lillestrøm 17.November 2011 Disposisjon Definisjon Historikk Forekomst av tiltak Perspektiver på
DetaljerEffekter!av!ulike! forsterkningsbetingelser! på!grunnleggende! språkforståelse6
!! Effekter!av!ulike! forsterkningsbetingelser! på!grunnleggende! språkforståelse6 Hege Aarlie og Kristine Berg Titlestad, Pedagogisk psykologisk senter Avdeling Autisme Bergen kommune Sigmund Eldevik,
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010
1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016
TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4
DetaljerHva kan Statped bidra med inn i 0 24-satsingen? Røros Lasse Arntsen, regiondirektør
Hva kan Statped bidra med inn i 0 24-satsingen? Røros 30.08.17 Lasse Arntsen, regiondirektør Hva er Statped en nasjonal etat under Utdanningsdirektoratet en statlig spesialpedagogisk tjenesteyter en støtte
DetaljerHer finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.
Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:
DetaljerFra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?
Fra matematikkvansker til matematikkmestring Stavanger 14.11.14 Else Devold Tøyen skole, Oslo Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken? 1 Matematiske samtaler
Detaljer17.02.2014 EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER
EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! Bjørn Einar Bjørgo MATEMATIKKVANSKER 1. Generelle matematikkvansker. Store forståelsesvansker. Forekomst: 10% (1-2% psyk. utv. - 8%
DetaljerDYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK
Oppgaveveiledning Oppgave 10 Hoderegningsstrategier. Addisjon og subtraksjon. Notatark til kartleggingsleder og Elevark DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 5. 10. trinn og elever i videregående
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gamlebyen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Gamlebyen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerPEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte
VEDLEGG TIL HENVISNING PEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte Rapporten må baseres på systematisk kartlegging og observasjon, og gi konkrete beskrivelser. Oppsummering og vurdering
DetaljerLevanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010
Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lindeberg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lindeberg skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN
Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&
DetaljerThe Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Høyenhall skole Strategisk Plan - Høyenhall skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-,
DetaljerVirksomhetsplan Hagen skole Nittedal
Virksomhetsplan 2016 Hagen skole Nittedal 1 Nittedal kommunes handlingsplan: Mål og satsinger for oppvekst og utdanningssektoren 2016: Barn, unge og familier skal møte av tjenester som: er anerkjennende
DetaljerUtviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet
Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet Skolemøtet for Rogaland 14. november 2014 Kjersti Melhus, Silje Bakke, Gerd Inger Moe Disposisjon for presentasjonen Kjersti Melhus:
DetaljerStrategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»
Strategisk plan Midtun skole 2012-16 «Sammen for kvalitet» Strategisk plan for Midtun skole er en langsiktig plan som bygger på kommunens 4-årige plan for kvalitetsutvikling, «Sammen for kvalitet». Skolens
DetaljerDu betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)
Du betyr en forskjell (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot) Dere foreldre, er like viktige som undervisningen. Gi barnet ditt allsidig erfaringer fra dagliglivet. Barn som har et godt begrepsinnhold
DetaljerEtablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.
Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart
DetaljerProfesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl
Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 12.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Grindbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
DetaljerKvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013
Standard for regning som grunnleggende ferdighet Skolen legger til rette for og arbeider systematisk med o en felles forståelse for regning basert på LK06 og kommunens fagplan o å synliggjøre regning som
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Øraker skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Øraker skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerTilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole
Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Fagerborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til
DetaljerEffekter av ABA trening på barn med diagnosen mental retardasjon. Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus
Effekter av ABA trening på barn med diagnosen mental retardasjon Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus EIBI (Early and Intensive Behavioral Interventions) Pioner: O. Ivar Lovaas i 1970 og 1980 årene
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim
TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2016 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...
Detaljer