Godkjenning av møtebok fra møtet Oppføring av 24 omsorgsboliger i Markadompa med base vedtak om investering og prosjektramme

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: kl 0900 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Habilitetsspørsmål sendes også til ordføreren i forkant av møtet. SAKSLISTE Godkjenning av møtebok fra møtet /13 13/ Resultatrapportering tertial. 43/13 13/ Budsjett og økonomiplan /13 13/ Budsjett kontrollutvalget /13 11/ Bosetting av flyktninger /13 13/ /13 11/ /13 11/ Oppføring av 24 omsorgsboliger i Markadompa med base vedtak om investering og prosjektramme Kommunale boliger samarbeid med privat utbygger Søknad om økonomisk støtte til rusforebyggende og helsefremmende arbeid i Viggadalen "Meningsfull Hverdag" ny behandling 49/13 11/ Vedtektsendring IKA Opplandene 50/13 13/ Utbyggingsavtale for eiendommene gnr. 263/2 og 129 i Gran sentrum Utleggelse til offentlig ettersyn. 51/13 13/ Støtte til TV aksjonen /13 13/ Landbyfestivalen i Brandbu 2013, Søknad om støtte fra Gran kommune Ordfører og rådmannssekretariatet, Jaren, 27. september 2013 for ordfører Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 1

2 42/13 Resultatrapportering tertial. Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Morten Gausen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /13 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende: 1. Tertialrapport pr 2. tertial 2013 tas til orientering. 2. Finansforvaltning pr 2. tertial 2013 tas til orientering. 3. Budsjett 2013 justeres i samsvar med rådmannens anbefalinger i tertialrapporten. Se detaljert kontering i vedlegg. 4. Gran kommunes låneopptak for 2013 endres til kr 37, 3 mill, inklusive startlån 5. Oversikt over oppfølging av politiske vedtak tas til orientering Vedlegg Tertialrapport for 2. tertial Vedlagt Ja Oppsummering Rådmannen gjennomfører tertialsamtale med samtlige stabs og virksomhetsledere som danner grunnlag for rapporteringen. Disse møtene ble avviklet 18. og 19. september. Rapporten er Rådmannens tilbakemelding til kommunestyret om måloppnåelse så langt, den økonomiske situasjonen og hva som er utført av investeringsprosjekter. Rådmannen er svært bekymret for den økonomiske situasjonen, med tanke på at helse og omsorg varsler et betydelig merforbruk for Rådmannen vil fortsette arbeidet med å klargjøre årsaker og mulige tiltak som kan begrense merforbruket ut året. Rådmannen foreslår en betydelig reduksjon i årets investeringsramme, i tråd med hva som ble varslet i 1. tertial rapporten. Tertialrapporten beskriver noen få økninger og mange reduksjoner, til sammen en netto reduksjon i investeringsrammen med 106 mill kr. Reduksjonene er i stor grad innarbeidet i forslaget til økonomiplan for Momskompensasjon og bruk av lånemidler er justert tilsvarende. Videre er det innarbeidet et kapittel som er rådmannens rapportering om status i forhold til finansforvaltning og ett kapittel som viser status for oppfølging av kommunestyret vedtak i Saksutredning Bakgrunn for saken 2

3 I følge økonomireglementet for Gran kommune, vedtatt 14. juni 2012, skal rådmannen rapportere måloppnåelse og endrede budsjettmessige forutsetninger i løpet av året, både inntekts og utgiftssiden. Rapporten legges fram etter 4 og 8 måneders drift. I følge finansreglementet, vedtatt av Kommunestyret , legges finansforvaltningsrapport fram sammen med øvrig tertialrapportering. Konsekvenser Lover og forskrifter Kommuneloven. Gjeldende budsjett og regnskapsforskrifter. Eksisterende planer Budsjett og økonomiplan for Gjeldende vedtak Budsjett og økonomiplan for Økonomi Tertialrapporten inneholder rapportering på økonomisk status pr 31. august Driftssiden viser at de fleste virksomhetene driver i henhold til budsjett, selv om noen virksomheter har en prognose som viser små avvik i forhold til mer eller mindreforbruk. De økonomiske utfordringene viser seg i form av et betydelig anslått merforbruk innenfor helse og omsorg sin virksomhet, og noe innenfor NAV sosial. Helse og omsorg anslår merforbruket til å ligge i størrelsesorden 15 mill kr på årsbasis. Rådmannen vil fortsette arbeidet med å klargjøre årsaker og tiltak som kan begrense årets anslåtte merforbruk. Gran kommunes justerte investeringsbudsjett (inklusive rebudsjetteringer) for 2013 er på 194 mill kr. Rådmannen varslet i første tertial rapporten at dette ikke var realistisk å få gjennomført i 2013, og at han ville komme tilbake med en konkret nedjustering av prosjektene til 2. tertial. Nedtaket/utsettelse av enkeltprosjekter framgår detaljert av tertialrapporten kap 2.6. Tabellen viser at anslag for investeringsramme i 2013 blir reduseres med 109 mill kr. Konsekvensen av dette blir redusert momskompensasjon på 17 mill kr og redusert bruk av lån med 92 mill kr i Bemanning Ingen. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Rådmannen jobber med å se på alternative løsninger og tiltak for å begrense årets merforbruk innen for helse og omsorgsvirksomheten. 3

4 Kommunikasjons og informasjonstiltak Ingen. Dato:27 September 2013 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak RESULTATRAPPORT ERING 2.docx 4

5 43/13 Budsjett og økonomiplan Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 150 Saksbehandler Morten Gausen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /13 Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Vedlegg Vedlagt Oppsummering Det vil bli gitt en orientering om status i budsjettarbeidet for perioden Saksutredning Bakgrunn for saken Det vil bli gitt en orientering om status i budsjettarbeidet for perioden Konsekvenser Lover og forskrifter Skriv her. Eksisterende planer Skriv her. Gjeldende vedtak Budsjett og økonomiplan Økonomi Skriv her. Bemanning Skriv her. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Ja/ 5

6 Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Vurdering/alternative løsninger Vurder opp mot konsekvenser og skisser alternative løsninger på bakgrunn av fakta. Kommunikasjons og informasjonstiltak Skriv her. Dato:Velg dato Godkjent av rådmannen 6

7 44/13 Budsjett kontrollutvalget 2014 Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 150 Saksbehandler Morten Gausen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /13 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kontrollutvalgets budsjett for 2014 fastsettes til en ramme på kr , inklusive revisjonstjenester. 2. Budsjettet innarbeides i budsjett og økonomiplan for Vedlegg Melding om vedtak i kontrollutvalget i Gran kommune. Sak: KONTROLLUTVALGETS BUDSJETT FOR 2014 Vedlagt Oppsummering Kontrollutvalget har utarbeidet eget budsjettforslag for 2014, som legges fram som egen sak i forkant av kommunestyrets endelige budsjettbehandling. Saksutredning Bakgrunn for saken Kontrollutvalgets budsjettbehandling av eget budsjettforslag for 2014 Konsekvenser Lover og forskrifter Forskrift om kontrollutvalg Eksisterende planer Ingen Gjeldende vedtak Ingen Økonomi Kontrollutvalgets budsjettforslag innebærer en økning i budsjettrammen på kr fra 2013 til Bemanning 7

8 Ingen Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Kontrollutvalget i Gran kommune behandlet saken i møte den 6. september 2013 som sak 36/2013. Det vises til forskrift om kontrollutvalg som sier følgende om behandlingen av kontrollutvalgets budsjett ( 18): Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll og tilsynsarbeidet i kommunen eller fylkeskommunen. Kontrollutvalgets forlag til budsjettramme for kontroll og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets innstilling til kommunestyret eller fylkestinget. Med bakgrunn i ovenstående bes det om at budsjettforslaget fra kontrollutvalget innarbeides i budsjettforslaget som fremlegges for formannskap og kommunestyret. God praksis tilsier at kommunestyret får kontrollutvalgets budsjett til særskilt behandling dersom det er avvik mellom det fremlagte forslaget i kommunestyret og kontrollutvalgets innstilling. Det ble fattet følgende enstemmige vedtak: INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Kontrollutvalgets budsjett for 2014 (ansvar 6200, funksjon/tjeneste 1100) fastsettes med en økonomisk ramme på kr , med utgangspunkt i følgende fordeling: Konto Budsjettforslag 1081 Godtgjørelse andre folkevalgte Tapt arbeidsfortjeneste Arbeidsgiveravgift Abonnementer og faglitteratur Bevertning under møter Kurs og veiledning Utgifter til godtgj. for reiser mv Leie av driftsmidler Kjøp av sekretærtjenester Merverdiavgift, kostnad drift Momskompensasjon, inntekt drift Sum funksj/tjeneste 1100 Kontrollutvalget Kjøp av tjenester fra Innlandet Revisjon IKS Sum funksj/tjenste 1101 Revisjon SUM ANSVAR 6200 KONTROLLORGANER

9 Kommunikasjons og informasjonstiltak Ingen Dato:27 September 2013 Godkjent av rådmannen 9

10 45/13 Bosetting av flyktninger Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Gaute Øvrebotten Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /13 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å bosette 35 flyktninger i 2014 og videre 35 flyktninger per år i 2015 og Familieinnvandring kommer i tillegg. Det legges vekt på å bosette overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, enslige menn og kvinner, familier fra mottak og EM ved ledig kapasitet i botiltak tilpasset EMs behov. Vedlegg Brev fra IMDi: Anmodning om bosetting av flyktninger i (dok.ref.: 11/ ) Beregningsutvalgets rapport september Vedlagt Ja Oppsummering Integrering og mangfoldsdirektoratet anmoder Gran kommune om å bosette 40 flyktninger i 2014 og 35 flyktninger hvert år i 2015 og Kommunen bosetter 35 i Økt bosetting vil kreve mer av bosetting og integreringsarbeidet i flyktningtjenesten og voksenopplæringen, og kan utløse behov for større ressurser der. Dersom kommunen bosetter flere per år enn i dag, utfordres også kapasitet i øvrige tjenester i kommunen( e). Tilskuddsordningen vurderes som underfinansiert. Rådmannen anbefaler likevel at kommunen sier ja til å bosette 35 flyktninger i året i perioden Saksutredning Bakgrunn for saken Arbeidet med bosetting av flyktninger utføres av Flyktningtjenesten for Gran og Lunner (interkommunalt samarbeid, vertskommune er Lunner). Hvert år inngår staten, ved IMDi (Integrerings og mangfoldsdirektoratet), en rammeavtale med norske kommuner om bosetting av et visst antall flyktninger. Dagens bosettingsmodell er en «solidaritetsmodell». Dvs. at dersom én kommune sier nei til anmodningen fra IMDi eller bosetter færre enn anmodet, så må antallet flyktninger fordeles på de øvrige bosettingskommunene. Målet er rask og jevn bosetting. Flyktningtjenesten anser manøvreringsrommet i gjeldende ordning dagens som så verdifullt at de anbefaler å imøtekomme IMDis anmodning. Bosettingsmodellen som gjelder i dag, avtalt mellom KS 10

11 og IMDi, er frivillig for kommunene. Men det er gitt signaler fra KS og IMDi om at dersom kommunene samlet ikke klarer å bosette det som er behovet, så vil man endre bosettingsmodell. Frivilligheten med bosetting vil falle bort og kommunene får tildelt et antall flyktninger de skal bosette, uten at de kan påvirke det. Nå er det ikke lett å vurdere realiteten i «signalene». Og det kan innvendes at en ordning der alle kommuner deltar er mer rettferdig enn dagens dugnadsorganisering. På den andre siden er kommuner helt uten muligheter for å finne arbeid eller med liten kapasitet til bosettingsarbeid, ingen god bosettingskommune. I brevet fra IMDi, datert , (se vedlegg) blir både Gran og Lunner kommune anmodet om å bosette 40 flyktninger hver i For 2015 og 2016 blir begge kommunene anmodet om å bosette 35 flyktninger hver, hvert år. Det anslåtte bosettingsbehovet for 2014 er kommuneplasser nasjonalt og plasser for hvert år i 2015 og Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge vil holde seg stabilt i årene som kommer. Bosettingsbehovet for enslige mindreårige (EM) er ikke så stort i dag som det var tidligere år, og IMDi har ikke anmodet Gran og Lunner om å bosette EM i For 2013 har kommunene i Norge fattet politiske vedtak om til sammen 430 plasser til bosetting av enslige mindreårige. Ved utgangen av juli var det bosatt 225 EM og det var 90 bosettingsklare EM i mottak og omsorgssenter. Det betyr at tallet på vedtaksplasser imøtekommer bosettingsbehovet for enslige mindreårige i IMDi har ikke gitt signaler om at situasjonen vil endre seg mye i I et langsiktig perspektiv er det en fordel å etablere mindreårige (EM), pga. de kan være enklere å få ut i et utdanningsløp sammenlignet med andre eldre flyktninger. Samtidig krever EM mer oppfølging fra ulike tjenester enn ordinære flyktninger og man må medregne familieinnvandring også med EM. Begge kommunene har i dag bofellesskap for EM. Kommunestyret i Grans vedtak om bosetting for 2013 (k sak 81/12, ): «Gran kommune øker bosettingen til 33 flyktninger i Familiegjenforeninger kommer i tillegg» Kommunestyret i Lunners vedtak om bosetting for 2013 (k sak 93/12 ( ): «Lunner kommune beholder vedtaket på 30 bosettinger for Familiegjenforeninger kommer i tillegg» Saken er utarbeidet av tjenesteleder for flyktningtjenesten. Likelydende sak fremmes, med samme innstilling, for behandling i Lunner kommunestyre. Konsekvenser Lover og forskrifter Introduksjonsloven Eksisterende planer Ingen Gjeldende vedtak K sak 81/12 Økonomi 11

12 Økning i antall bosettinger medfører at målområde 5.4 Flyktningtjenesten får økte utgifter til introstønad. Dersom økningen utløser behov for høyere driftstilskudd til Lunner fordi flyktningtjenesten må ha større ressurser til bosettingsarbeidet og til aktivitetskurs, må budsjettet økes. Samtidig øker statstilskuddet (integreringstilskuddet), noe som bidrar til å finansiere økning i ramma for 5.4. Utfordringen er at det blir mindre igjen til å bufre ressursbehovet i øvrige tjenester. Flere bosettinger per år påvirker direkte ressursbehovet i voksenopplæringen og kan gi økning i Grans refusjon til Lunner. Bemanning Ingen direkte konsekvens for Gran kommune: Flyktningtjenesten er Lunner kommunes ansvar. En økning i antall bosatte vil flere gi tjenester mer å gjøre i forbindelse med bosetting. Der grensen for effektivisering er nådd, blir det behov for å vurdere økt stillingsressurs. Opprettholdes eksisterende vedtak, blir det ingen store endringer for neste år. Men det er allerede et økt behov i flere tjenester pga. av gjennomført bosetting og påfølgende familieinnvandring. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Gran og Lunner bosetter sammenlignet med andre liknende kommuner et relativt høyt antall flyktninger per år. Dette har vært mulig ved godt arbeid fra flere enheter, først og fremst ved Flyktningtjenesten for Gran og Lunner, men også Gran og Lunner voksenopplæring (interkommunalt samarbeid, med Lunner som vertskommune) og hver av kommunenes egne tjenester. I tillegg til de som blir bosatt på vedtak kommer familieinnvandrede i tillegg, som siden 2010 har utgjort en stor gruppe av dem vi bosetter hvert år, spesielt i Gran kommune med 16 personer i snitt pr. år i Siden 2010 har vi til sammen i Gran og Lunner bosatt rundt 80 personer hvert år. Dette utfordrer alle berørte tjenester på ulike områder, i tillegg til at flere tjenester arbeider mye med de som er ferdige på introduksjonsprogrammet. Økonomi Kommunene får integreringstilskudd i 5 år for flyktninger som bosettes og 3 5 år for familieinnvandrede avhengig av status til den flyktningen som allerede er bosatt her. Tabellen under viser detaljene i tilskuddsordningen. Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År 1 (2013) kr (voksen)* kr (barn)* kr (enslig voksen) kr (enslig mindreårig) År 2 (2012) kr År 3 (2011) kr År 4 (2010) kr

13 År 5 (2009) kr Skoletilskudd kr Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslige mindreårige kr Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Staten mener bosetting av flyktninger er selvfinansierende, men kommunene ser at følgeutfordringene i tjenestene rundt bosetting og introduksjonsarbeidet gir utfordringer som utløser behov for ressurser og tiltak som ikke kan finansieres av tilskuddsordningen. Kommunenes erfaringer støttes av konklusjonen i det såkalte Beregningsutvalgets rapport for 2011 (september 2012) punkt (side 9), vår utheving: «Samlede utgifter til målgruppen av utbetalt sosialhjelp (77 100), utbetalt introduksjonsstønad ( ), utgifter til administrasjon ( ) samt helseutgifter (27 300). Til sammen ble kommunenes utgifter dermed estimert til kroner per flyktning over femårsperioden. Utvalgskommunenes utbetalinger til sosialhjelp og introduksjonsstønad var på henholdsvis og kroner. Utvalgskommunenes samlede utgifter var dermed noe lavere enn landssnittet; mot kroner. Utgifter til administrasjon av kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønad utgjorde til sammen kroner per flyktning over femårsperioden. Samlede utgifter til femårskullet i 2011 var dermed kroner. Det er dette beløpet som er lagt til grunn som resultat i Beregnings utvalgets kartlegging i Integreringstilskuddet i 2011 var på kroner for voksne og kroner for barn. Fra 2011 utløser barn som blir født inntil seks måneder etter at mor er bosatt i en kommune også integreringstilskudd. Kommunenes beregnede utgifter til de fem årskullene i 2011 var med andre ord høyere enn mottatt integreringstilskudd.» Beregningsutvalgets konklusjon innebærer en gjennomsnittlig underfinansiering på kroner per bosetting per år i integreringsperioden. Rådmannen har ikke gjort analyser som kan antyde finansieringsgraden for Gran kommune. Kommunen kjøper i dag bofellesskapstjenester for enslige mindreårige (EM). Denne ordningen blir rapportert å være i balanse. Om avtalen skal avvikles eller videreføres er under vurdering; det er bakgrunnen for hvordan bosetting av enslige mindreårige er omtalt i innstillingen. Erfaringen viser dessuten at de aller fleste familieinnvandringene utløser tilskudd i fem år. Det betyr negativt at de som gir tilskudd for kortere periode, bidrar tilsvarende til en underfinansiering. Kort om utfordringsbildet Det er valgt å innarbeide informasjon om hvilke vurderinger som er gjort av de mest berørte enhetene i begge kommunene. Dette er tilleggsinformasjon som er nyttig som bakgrunnsbilde for drøfting av IMDis anmodning om bosetting av flyktninger i Gran og Lunner. 13

14 Utfordringene kommunene har, tilsier et negativt svar på IMDis anmodning. Rådmannen anbefaler likevel kommunestyret å delvis imøtekomme IMDis anmodning. Det begrunnes med at man vil beholde den bosettingsmodellen som er per i dag mellom IMDi og KS; den vurderes å gi kommunen en mulig råderett over bosetting av flyktninger. Dessuten er det et moment at Gran og Lunner skal ta sin del av samfunnsansvaret for de som har fått opphold og som venter på å bli bosatt. Men rådmannens innstilling vil være utfordrende for kommunene og de ulike tjenestestedene på flere måter og mer enn hva kommunene har kapasitet til å håndtere per i dag. Tjenestene representert i Tverrfaglig flyktningforum (ett i hver av kommunene) frykter at en økning i antall bosatte vil påvirke arbeidet i deres tjenester til å bli preget av kvantitet og ikke kvalitet som er ønskelig. Følgende vurderinger er spilt inn i saksforberedelsen: Flyktningtjenesten for Gran og Lunner (IS) Bosetting: Det bosettes i hovedsak pr. i dag i private boliger som gjør bosettingen avhengig av det private boligmarkedet og dets uforutsigbarhet. Leiemarkedet er begrenset og pga. offentlig transport må nyankomne flyktninger bosettes langs R4 og toglinja. Det trengs flere kommunale/kommunalt disponerte boliger der noen er universelt utformet og noen også er beregnet på større familier. Introduksjonsprogrammet: Formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Programmet skal iht. Introduksjonsloven være heldags (37 ½ t/u) og helårlig med 5 uker ferie på lik linje med ordinært arbeid. At Voksenopplæringen følger ordinær skolerute og har den arbeidstidsordningen de har, er en veldig stor utfordring med tanke på å gi et godt tilbud til over 110 deltakere og spesielt i alle skolens ferier. Pr. i dag er det også utfordrende å skaffe språk /arbeidspraksis til deltakerne og å få dem over i heltidsarbeid og/el. utdanning. Dette vil bli en klart større utfordring ved en økning i antall bosatte og vil belaste Nav i enda større grad. Lunner kommune har i tidligere saker angående bosetting av flyktninger, angitt kapasitetsutfordringer i flyktningtjenesten som grunn for å ikke imøtekomme IMDis anmodning. Flyktningtjenesten har nå tilstrekkelig kapasitet. Voksenopplæringen for Gran og Lunner (IS) Kapasitet: Elevantallet ved voksenopplæringen (Vo) har de siste årene økt kraftig og har i dag i underkant av 180 elever. I høst flytter Vo inn i deler av anlegget på Frøystad på Roa hvor de skal disponere 13 rom, tilpasset maks 180 elever. Ved en økning i vedtak om bosetting vil elevtallet kunne øke til rundt 200, og Vo vil da trenge flere rom til undervisning på Frøystad evt. på bekostning av andre kommunale tjenester. Antallet elever som skal ha kurs i lærernes ferier, er økende, med en rekord på 125 elever i august Det er vanskelig å skaffe nok lærere og dermed sliter de med å oppfylle Introduksjonslovens krav om heldags og helårlig introduksjonsprogram. Kvalitet: Ved en økning i antall elever vil kvalitet i undervisningen gå på bekostning av kvantitet. Store grupper gir mindre oppfølging. Det er en økende andel av voksne uten skolebakgrunn som stiller store krav til lærerkompetanse, tilrettelegging og som bør ha undervisning i små grupper. I dag lykkes ikke Vo godt nok med å «løfte de svakeste». Antall stillinger: Vo har i høst tilsatt to nye lærere, og teller nå 25 ansatte. Ved en økning i elevantallet må de vurdere å lyse ut enda en stilling, evt. midlertidig. Går elevantallet ned igjen pga. en reduksjon i antall bosettinger i 2015/2016, må bemanningen også reduseres. 14

15 Nav Hadeland (Sosialtjenesten for Lunner og Gran) Pga. dagens arbeidsmarked har mange flyktninger utfordringer med å skaffe seg arbeid etter de er ferdige i introduksjonsprogrammet. Konsekvensen blir blant annet at de blir langtidsmottakere av sosialhjelp fordi de er uten arbeidsinntekt. Noen får jobb i lavinntektsyrker, men på grunn av høye priser på leie av bolig og store familier er de ikke i stand til å forsørge familien og blir avhengig av sosialhjelp i lang tid. Det er i behovsnotat fra NAV for 2013 beregnet 20 % stilling i Lunner og 30 % stilling i Gran til arbeidet med flyktninger. Oppfølgingsarbeidet mot jobb og saksbehandling for denne gruppa er svært ressurskrevende for NAV. NAV bruker mer enn 50 % stilling til dette arbeidet i dag og dersom det bosettes flere, vil det føre til behov for økte ressurser. I tillegg vil det få konsekvenser for det statlige tiltaksbudsjettet. Det er per i dag ingen øremerkede statlige tiltaksmidler til flyktninger. (Gran) Grunnskole (Gran kommunes tjeneste) Det er krevende å ta imot og gi minoritetsspråklige et godt nok tilbud. Elevene ankommer naturlig nok ujevnt fordelt i løpet av året, og det er utfordrende at skolebakgrunnen er svært ulik. Særlig utfordrende er det å ivareta nyankomne minoritetsspråklige elever som aldersmessig er i siste halvdel av grunnskolealder og som har minimal skolegang. En følge av økning i antall bosatte, vil trolig være at antall familieinnvandrede også vil øke. Ved en økning i antall minoritetsspråklige elever på barnetrinnet vil innføringsklassen på Jaren skole bli for liten. Barnehage (Gran kommunes tjeneste) Generell mangel på barnehageplasser i Gran og det er en utfordring at det kun er de kommunale barnehagene som prioriterer å ta inn flyktningbarn. Det er få/ingen dagmammaer. Resultatet er at en av de voksne (oftest mor) får permisjon fra introduksjonsprogrammet pga. manglende barnehageplass. Denne permisjon er ikke hjemlet i introduksjonsloven, men gis ut fra praktiske hensyn om hva som er best. Alternativt kan kommunen avslutte programmet permanent som følge av manglende fremmøte, uten mulighet for å begynne igjen senere. Det er behov for flere barnehageplasser som er tilgjengelige i løpet av året, siden bosetting skjer gjennom hele året. Helsesøster og jordmortjeneste (Gran kommunes tjeneste) I perioder er det vanskelig å få gjennomført rutinene vi har om mottagelse og oppfølging av flyktninger og deres familier. Det er svært individuelt hvor mye arbeid det er med den enkelte flyktning og deres familie. Men tid til mottagelse og oppfølging i starten, øker sjansen for at det blir en god integreringsprosess og sparer ressurser på sikt. En økning i bosetting av flyktninger vil øke behovet for ressurser med ytterligere 10 % helsesøsterstilling til dette arbeidet, dvs. kr Barnevernstjenesten (Gran kommunes tjeneste) Flere søker om økonomisk bistand til skyss og barnehage når introduksjonsprogrammene er ferdige. Saksbehandlere i barnevernet følger også opp EM flyktninger bosatt i kommunen. En del nye og tidligere flykninger med store belastninger trenger mye avlastning og hjelp i form av veiledning der hvor det er små barn. Barneverntjenesten ser i 2013 en økning i antall saker som i hovedsak gjelder tidligere flyktninger. Dette er saker hvor det meldes om bekymring for kjønnslemlestelse og tvangsgiftede, og om vold mot barn. I mange av de sakene der det meldes om vold, handler det om unge jenter som gjør opprør mot familie og levesett. Dette gjelder personer som ikke er flyktninger lenger, men disse sakene utfordrer barneverntjenesten både økonomisk og faglig. 15

16 Om en evt. økning av vedtak vil påvirke barnevernstjenesten, er avhengig av hvilke flyktninger som blir bosatt. Legetjenesten (Gran kommunes tjeneste) fastleger og legevakt Flyktninger er ofte storbrukere av helsetjenester, særlig på legevakt. Dette er ikke unaturlig, da mange har hatt manglende helseoppfølging før ankomst til Norge. Flyktningtjenesten i Gran og Lunner tilbyr en gratis generell kartlegging av fysisk og psykisk helsetilstand hos helsesøster og selvvalgt fastlege. Denne kan legge et godt grunnlag for en mer hensiktsmessig og målrettet bruk av helsetjenestetilbudet i kommunehelsetjenesten så vel som i spesialisthelsetjenesten. Økt antall flyktninger vil være krevende for legetjenestene. (Lunner) Grunnskole (Lunner kommunes tjeneste) Samme utfordringer som beskrevet under «Grunnskole», Gran. Ved en økning i antall minoritetsspråklige elever på barnetrinnet vil velkomstklassen på LUB og Grua skole bli for liten. Opprettholdelse av innføringsklasser på barnetrinnet og utvikling av innføringsklasse på ungdomstrinnet er pr i dag avhengig av relativt omfattende tilskudd fra flyktningemidlene. Barnehage (Lunner kommunes tjeneste) Barnehagene bruker mye ekstra ressurser på å få flyktningbarna til å tilpasse seg i barnehagen. Mangel på barnehageplasser som gjør det vanskelig å tilby flyktningbarn plass utenom ordinært opptak. Konsekvensene av dette er beskrevet under «Barnehage». Gran. Helsesøstertjenesten (Lunner kommunes tjeneste) Helsesøstertjenesten utfører en del av førstegangsundersøkelsen både for overføringsflyktninger og familieinnvandrede, men også ordinert bosatte. Barn som er innunder helsestasjonsprogrammet innlemmes som andre barn, men erfaringen er at vi bruker omtrent dobbelt så lang tid på disse konsultasjonene enn ellers. Dette pga. mye veiledning på det som for andre er opplagtheter (f.eks. barns rettigheter, oppfølging barnehage/skole, kosthold, osv.), og pga. tolketjeneste. Konsekvensen av en økning i bosetting avhenger av hvem som bosettes (barn, voksne, familier, osv.), men det vil sannsynligvis være behov for en økning i ressurs til helsesøstertjenesten ved økt bosetting. Barnevernstjenesten (Lunner) Flyktningfamilier er ikke overrepresentert i barnevernsmeldinger, med oppfølging av meldinger kan være krevende på grunn av språk og kulturelle forskjeller. En viktig forebyggende innsats har vært å delta på informasjonsmøter i regi av flyktningtjenesten for deltakere på introduksjonsprogram om Norges lover og kulturelle normer rundt oppdragelse av barn. Saksbehandlere i barnevernet følger også opp EM flyktninger bosatt i kommunen. Ressursbehovet vil kunne øke med bakgrunn i eventuelle barnevernsmeldinger og avhengig av hvem som blir bosatt. Kontor for psykisk helse (Lunner) Kontor for psykisk helse utfører samtaler med alle voksne flyktninger som blir bosatt i kommunen. Disse samtalene er nyttige for mange av flyktningene, også de som ikke har behov eller ønske om ytterlig oppfølging. I tillegg mottar enkelte flyktninger oppfølging fra kontoret jevnlig. Dette har ført til at kontoret har behov for kompetanseheving på psykisk helsearbeid med flyktninger. Tilbudet burde også utvides til å omfatte flyktningeungdom mellom år. Med en økning i antall flyktninger og for å sikre en faglig god oppfølging vil det være et økt ressursbehov. Legetjenesten (Lunner kommunes tjeneste) fastlege Noen flyktninger er storforbrukere av helsetjenester. Dette er ikke unaturlig, da mange har hatt manglende helseoppfølging før ankomst til Norge. Flyktningtjenesten i Gran og Lunner tilbyr en gratis 16

17 generell kartlegging av fysisk helsetilstand hos helsesøster og lege. Denne kan legge et godt grunnlag for en mer hensiktsmessig og målrettet bruk av helsetjenestetilbudet i kommunehelsetjenesten så vel som i spesialisthelsetjenesten. Mange flyktninger bosatt i Gran har i dag fastlege i Lunner pga. av to av legene ved Roa Legefellesskap snakker samme språk som veldig mange av flyktningene. Økt antall flyktninger vil være krevende for legetjenestene. Rådmannens oppsummering De to første årene deltar flyktningene i introduksjonsprogrammet, et kvalifiseringsløp som skal ligge så nær opp til normalarbeidsdagen og arbeidslivets regler som mulig, og med økonomisk støtte til deltakelse i programmet (introduksjonsstønad). Ut over det, er flyktningene som bosettes i Gran kommune, først og fremst innbyggere som flytter hit med ulike ressurser og behov, lik andre innflyttere. Men saksframstillingen over viser til fulle at kommunens tjenester utfordres ekstra av bosettingen. I tillegg kommer at bosettingsvedtaket isolert kan angi et høvelig nivå, men de siste tre årenes familieinnvandring (tidligere kalt familiegjenforening) har gitt 50 % mer bosetting ut over avtalens bosettingsantall, hvert år. (Ingen familieinnvandring i første halvår i år. Hele kvoten er i år bosatt før sommeren.) Kommunestyret har i år ved flere anledninger drøftet kommunens økonomi. Kommunen er generelt vurdert i en økonomisk utfordrende situasjon som kan gjøre det vanskelig å opprettholde nivået på tjenesteytingen. I en slik situasjon kan det reises spørsmål ved om det er riktig å påta seg ytterligere bosetting som sannsynligvis vil påføre kommunen økte (netto) utgifter. I lys av at kommunen av særskilte årsaker allerede har bosatt to på neste års kvote, og at det er stigende behov for bosetting på grunn av at antallet flyktninger stiger, anbefaler rådmannen likevel at kommunestyret delvis imøtekommer IMDis anmodning om bosetting for perioden og sier ja til å bosette 35 flyktninger hvert år i perioden Som ved tidligere vedtak skal familieinnvandring komme i tillegg og det legges vekt på å bosette overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, enslige menn og kvinner, familier fra mottak og EM ved ledig kapasitet i botiltak tilpasset EMs behov. Kommunikasjons og informasjonstiltak Ingen Dato:19 September 2013 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Anmodning om bosetting av flyktning 17

18 46/13 Oppføring av 24 omsorgsboliger i Markadompa med base vedtak om investering og prosjektramme Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Gitte Christine Korvann Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /13 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner prosjektering og bygging av 24 omsorgsleiligheter i Markadompa, hvor av 8 enheter er spesialtilpasset for brukere med behov for heldøgns tilsyn med personalbase. 2. Kommunestyret godkjenner en prosjektramme på 84 millioner som innarbeides i investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden Vedlegg Boligsosial handlingsplan Revidert handlingsplan for fremtidens omsorgstjenester i Gran «Opptur» Prosjektskisser fra SG arkitektur Vedlagt Ja Oppsummering Gjennom «Handlingsplan for fremtidens omsorgstjenester i Gran Opptur» og i Boligsosial handlingsplan er det skissert ulike tomter og ulike boligtyper for brukere av kommunens tjenester. Det har i flere år vært utredet flere alternativer for bygging av omsorgsboliger i Gran. Tomta i Markadompa eies av Gran kommune og har vært gjenstand for en omregulering til dette formålet. Kommunestyret har hatt befaring på området 10. mai 2012 og blitt presentert for prosjektet. Da var det tiltenkt 32 enheter på tomten med en høy utnyttelsesgrad. Nå er dette redusert til et antall på 24 omsorgsleiligheter. I tillegg er det tenkt knyttet en personalbase til et av boligkompleksene. Det er skissert 3 bygg med 8 enheter i hvert bygg som går over 2 etasjer med heis. Alle vil bli universelt utformet og vil bli bygd som omsorgsboliger. I bygget som ligger ved i tilknytning til personalbasen vil det være brukere som blir flyttet fra Liavegen bolig. De andre beboerne er ikke direkte kartlagt men vil være beboere som har behov for tilsyn eller tjenester, men kan også være personer som kun har behov for en bolig av ulike årsaker. Det blir viktig at beboerne skal ha en god sammensetning og det er lagt inn 4 større enheter med to soverom slik at også barnefamilier kan bosettes her. 24 enheter vil være et passe antall for en god integrering. Det er sendt forhåndssøknad til Husbanken om investeringsmidler. Saksutredning 18

19 Bakgrunn for saken Saken har sin opprinnelse i «Opptur handlingsplan for fremtidens omsorgstjenester i Gran ». Prosjektrapporten med «Handlingsplan for fremtidas omsorgstjenester i Gran» vektla i stor grad at, dersom kommunen skal sørge for fremtidig behov, må tjenesten dreies til en mer hjemmebasert tjeneste enn en institusjonsbasert tjeneste. «LEON» prinsippet ble lagt til grunn for fremtidige tjenester, hvor brukerne skulle få tjeneste på lavest mulig effektive omsorgsnivå (LEON). Nå satser i tillegg helse og omsorgstjenesten på «hverdagsrehabilitering» som metode for tjenesteytingen. Den enkelte bruker skal bedre ivaretas i eget hjem. Planene om bygging av omsorgsboliger er etter hvert lagt inn som en del av «Boligsosial handlingsplan ». Dette videreføres i tillegg i ny sak om «Kommunale boliger samarbeid med privat utbygger». Konsekvenser Lover og forskrifter Helse og omsorgstjenesteloven Eksisterende planer Revidert handlingsplan for fremtidens omsorgstjenester i Gran Boligsosial handlingsplan Budsjett og økonomiplan Reguleringsplan for Markadompa Gjeldende vedtak K sak 64/09, 93/11 og 106/13 K sak 94/11 K sak 107/13 Økonomi Prosjektet ligger i gjeldende økonomiplan for Området prosjekteres nå for 24 omsorgsboliger fordelt på tre bygg hvor av det ene bygget har høyere kostnad grunnet brukergruppen og etablering av tilhørende base. Anslaget for de 24 enheten er på 83 mill. Prosjektet søkes tilskudd fra Husbanken med et totaltilskudd på 20 mill., samt momskompensasjon. Bemanning Bemanningen til basen, dekkes gjennom overføringene av personell fra dagens base i Liavegen bolig. Det vil være en døgnbemannet enhet. Beboere i de andre enhetene vil kunne motta tjenester fra basen eller fra hjemmetjenesten ut i fra behovet til den enkelte. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Ja Ja Vurdering/alternative løsninger 19

20 Brukers behov Det vil i Gran kommune til enhver tid være behov for boliger til ulike brukergrupper. I denne prosessen for å vurdere hvilke brukere som er tiltenkt eventuelt bolig i Markadompa er det gjort ulike vurderinger og tilpasninger undervegs i forprosjektet. Det er i dag et behov for tilpassede boliger til eldre og funksjonshemmede. Denne brukergruppen er høyt aktuelle på grunn av plasseringen i nærheten av Marka helse og omsorgssenter med de fasilitetene som er der. Så er det et stort behov for boliger med flere soverom. Det kan for eksempel være til flyktninger med barn eller brukere av barneverntjenesten. I tillegg er det et stort behov for tilpassede boliger for funksjonshemmede og for utviklingshemmede. En av kommunens tilpassede boliger er dessverre bygd på en tomt hvor grunnen siger ut. Dette gjelder Liavegen bolig (i Salemvegen) hvor det i dag er 7 beboere. Det viser seg at det er altfor kostnadskrevende å sette Liavegen bolig i stand. Strategisk bolignettverk har derfor gjort en vurdering sammen med tjenestested og prioritert at disse brukerne vil flytte til Markadompa. Beboerne har i dag heldøgns bemanning og basen flytter dermed med. Det ene bygget med 8 enheter vil bygges med direkte tilknytning til personalbase. Husbanken har klare retningslinjer for utforming og fortetting. Det er ikke ønskelig at antall enheter blir for stort. Samtidig skal det være en god utnyttelsesgrad på tomten som er kravet fra Fylkesmannen. Prosjektgruppen har derfor landet på at et antall på 24 enheter i dette området er stort nok. Det vil gi den enkelte beboer mulighet til å bli kjent med de andre beboerne og knytte kontakter og vennskap. Boligene er i tillegg av litt forskjellig karakter slik at det gis rom også for at barnefamilier kan flytte inn. Det vil gi god mulighet for integrering også til nærmiljøet rundt. Tjenesteyting Da beboerne i det ene bygget allerede har bemanning, gir det synergieffekt til de andre enhetene i Markadompa. Dersom beboere i de andre 16 enhetene har behov for tjenester, kan de få dette fra henholdsvis hjemmetjenesten eller fra basen som vil ha heldøgns bemanning. Tomt og reguleringsplan Gran kommune eier tomten på Markadompa hvor det er tiltenkt å bygge omsorgsboliger. Det har i forkant av videre prosjektering vært nødvendig med en revidering av gjeldende reguleringsplan. Plan og bygg hadde noen innsigelser til det første utkastet med 32 enheter. Innsigelsene omhandlet tomteutnyttelse og fortetting av området. Området rundt Markadompa preges ellers av eneboliger og rekkehus. Reguleringsplanen er revidert og godkjent i K sak 107/13. Byggets utforming De nye byggene vil bli plassert sentralt på tomten, på rekke fra vest til øst. Når massene tas bort og det planeres ut mot øst vil byggene ligge med en høydeforskjell på ca. en halv meter. Denne plasseringen gjør byggene minst dominerende i terrenget. Det legges innkjøringer til hvert bygg som gjør det mulig for transport helt inn til inngangsdørene. Byggenes utforming forsøkes tilpasset områdets øvrige bebyggelse, ved å gi det saltak og noe trepanel. Det er åpenbart at byggets funksjon krever en større grunnflate enn øvrig boligbebyggelse i området. Gjennom form og materialbruk forsøker vi imidlertid å stedstilpasse bygget så godt som mulig. Byggene er like i utforming, de er rektangulære og går over to etasjer og har et loft hvor det tekniske rommet er plassert. Byggene er orientert nordøst sørvest i lengderetningen. Dette gjør at boenhetene er vestvendte og får ettermiddags og kveldssol og de har i tillegg utsikt i retning av Brandbu. Bygg 3 avviker i formen fra bygg 1 og 2. På grunn av de funksjonene som skal inn i bygget har det fått en større grunnflate. Det arealet som kommer i tillegg er personalarealet, som bare er lokalisert på 1. etasjeplan. For at bygg 3 ikke skal skille seg for mye fra de øvrige byggene har dette 20

21 arealet fått flatt tak, og ligger mykt inntil resten av bygningen. Siden byggets inngangsparti og hovedbygningskroppen er det samme som de andre to byggene beholder man formspråket og det blir et samspill mellom de 3 byggene. Boenhetene er lagt over 2 etasjer i alle de 3 byggene. Hvert bygg har en felles inngang hvor boder, trapp og heis er plassert. Boenhetene har inngang fra en felles korridor i hver etasje. Bygg 1 og 2 er identiske. Det er like boenheter i begge etasjer, og totalt er det 12 stk. 2 roms leiligheter og 4 stk. 3 roms leiligheter i de to byggene. Bygg 3 er noe annerledes på grunn av brukergruppen og behovet for pleie. Her er det også 8 boenheter. I 2. etasje er identisk med de andre byggene, mens i 1. etasjen har boenhetene en mer åpenhet, og er tiltenkt de som har et større pleiebehov. Der er det spesialtilpassede rom med store bad, soverom og oppholdsrom. Personalareal, som er lagt i tilknytning til bygg 3, ligger tett opp til boenhetene i 1 etasje. Der er i tillegg nattevaktens rom lagt midt i enheten for å kunne følge opp alle beboerne til i 1. etasje til enhver tid. Bygg 3 er dermed helt klart den mest kostnadskrevende bygget. Både utformingen av det enkelte rom men også fellesarealene er tilpasset multifunksjonshemmede med mange hjelpemidler. Det er også lagt inn takheiser. Inngangspartiet er også tilpasset brukergruppen med vaskeanlegg for rullestoler. Alle byggene skal bygges som omsorgsboliger og er universelt utformet, med godkjente krav så vel fra Husbanken som fra Arbeidstilsynet. Det er etablert heis i alle tre enhetene. Tilskudd Gran kommune har sendt forhåndssøknad til Husbanken om tilskuddsmidler til prosjektet og har hatt flere dialogmøter også sammen med arkitekt. I tillegg har kommunen fått en henvendelse fra KS og Innovasjon Norge om Markadompa kan være et prosjekt som oppføres med bruk av tre i gir bærende konstruksjoner. Da er det mulighet for å søke ytterligere tilskudd til dette. Dette vil bli kartlagt i den videre prosjekteringen før prosjektet legges ut på anbud. Fremdrift av prosjektet Prosjektet blir prioritert og vil kunne stå ferdig i økonomiplanperioden. Kommunikasjons og informasjonstiltak Det er viktig å ha en god dialog med de impliserte interesseorganisasjonene NFU (Norsk forbund for utviklingshemmede) og FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon). Det vil derfor bli gjennomført et dialogmøte om prosjektet. I tillegg vil det være nødvendig å informere den enkelte bruker/ beboer og eventuelle pårørende/ verger. For de ansatte vil dette i liten grad påvirke deres ansettelsesforhold. De følger i så fall brukerne over i ny bolig. De ansatte har vært delaktig i forprosjektfasen. Dato:19 September 2013 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak 21

22 A0.1 Situasjonsplan A3.pdf A5-01 Fugleperspektiver 100 A5-1 Perspektiver bygg A3.pd A5-0 Perspektiver A3.pdf A5-3 Perspektiver bygg A3.pd 22

23 47/13 Kommunale boliger samarbeid med privat utbygger Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Anne Grethe Hole Stenerud Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /13 Kommunestyret Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar endring av punkt 2 i mulighetsnotat, vedtatt i k sak 137/12. Punktet endres til: Kommunen setter i gang en anskaffelsesprosess med formål å skaffe til veie inntil 8 boliger fra privat utbygger til bruk som kommunale boliger. Kommunen har tildelingsrett i minst 20 år. Anskaffelsesprosessen fram mot avtale skal legge kriteriene for lokalisering og utforming i mulighetsnotat (k sak 137/12) til grunn. Anskaffelsesprosessen må ta sikte på at disse boligene skal ferdigstilles senest Det settes som krav at utbygger i tillegg etablerer inntil 8 enheter for det ordinære boligmarkedet. 3. Boligene lokaliseres på deler av Skogskoleområdet. Det forutsettes at salg av tomt til utbygger omfattes av anskaffelsen. 4. Det innarbeides kr i budsjett og økonomiplan for til bistand i forbindelse med anskaffelsesprosessen. 5. Rådmannen gjennomgår eksisterende boligmasse med sikte på å legge ut minimum 2 kommunale boliger for salg. Vedlegg K sak Boligsosial handlingsplan K sak 137/12 Kommunale boliger Kart over Skogskoleområdet Vedlagt Ja Oppsummering Kommunestyret behandlet 12. desember 2012 sak 137/12 om Kommunale boliger , hvor en av hovedkonklusjonene som ble vedtatt var å sette i gang «..en prosess med utlysning av en åpen anbudskonkurranse for kjøp av boliger fra private utbygger for utleie i kommunal regi..». Lokalisering av boligene ble ikke definert og legges nå fram for politisk behandling I arbeidet med saken er det sett på et alternativ til kjøp av boliger. Flere kommuner har benyttet seg av muligheten for at kommunen inngår avtale med privat aktør om bruk av boliger i minst 20 år, framfor at kommunen eier boligene. Kommunen vil da forplikte seg til en avtale om bruk av boligene med kommunal tildelingsrett på 20 år. En slik modell vil innebære Husbank tilskudd til utbygger. Det er behov for politisk avklaring av hvorvidt en skal arbeide videre med denne modellen. 23

24 Saksutredning Bakgrunn for saken Kommunestyret fattet 12. desember 2012 vedtak i sak 137/12 om Kommunale boliger I vedtakets punkt 1 heter det: «Kommunestyret vedtar prioriteringer i tråd med hovedkonklusjoner pkt 2 og 3 i vedlagte mulighetsnotat om kommunale boliger.» Punkt 2 i Mulighetsnotatet som vedtaket viser til, sier følgende: «Det settes i gang en prosess med utlysing av en åpen anbudskonkurranse for kjøp av boliger fra privat utbygger for utleie i kommunal regi. Anbudskonkurransen må ta sikte på at disse boligene skal ferdigstilles senest 2016.» Lokalisering og løsning Det er i mulighetsnotatet i sak 137/12 lagt føringer for lokalisering av kommunale boliger: Boligene skal være lokalisert i nærheten av, fortrinnsvis i gangavstand til service (forretninger, dagligvare etc) og lokale kulturtilbud, og/eller i nærheten av basene til hjemmetjenesten Nye boliger bør fordeles mellom tettstedene Brandbu Jaren og Gran med et forhold på om lag 60/40 Føringene kan imøtekommes ved lokalisering på kommunal tomt, alternativt kan det stilles som et krav at utbygger kommer opp med tomt i tråd med føringer som mulighetsnotat i sak 137/12 legger til grunn. I boligsosial handlingsplan og mulighetsnotatet er flere områder nevnt. Fra virksomhetene med brukere med boligbehov er Skogskoleområdet framhevet som et område som tilfredsstiller føringene. Området har offentlig vann og avløp i rimelig nærhet. Området omfattes av områdereguleringsplan for Brandbu og er ikke ferdig regulert. Reguleringsplan forventes lagt ut på høring i november. Atkomstforhold forutsettes løst gjennom reguleringsplan. I mulighetsnotatet (k sak 137/12) er det gitt følgende føringer for boligene: Det skal bygges leiligheter av ulik størrelse som kan tilpasses ulike brukergrupper enslige og familier Boligene skal bygges fleksible slik at ulike brukergrupper kan benytte boligene. Det innebærer bl.a. at nye boliger skal være universelt utformet. Markadompa vil slik den er planlagt, bidra positivt til å dekke behovet for kommunale boliger. Boligene der er primært tilpasset enslige og små familier. 4 av leilighetene er noe større. For å ha tilgang til flere boliger som kan benyttes av familier eller som bofellesskap for flyktninger, er det vurdert hensiktsmessig å tenke noe romsligere boliger, eksempelvis rekkehus, for boligene denne saken omhandler. Valg av modell for samarbeid Mulighetsnotates punkt 2 som er vedtatt i k sak 137/12 tilsier at Gran kommune skal kjøpe tilbake boliger fra private utbyggere. Antall er ikke definert. Det ligger kr. 21 millioner inne i investeringsbudsjettet for I arbeidet med denne saken har en parallelt sett på en modell for samarbeid med privat utbygger hvor utbygger bygger og eier boligene. Det inngås avtale om bruk av boligene og kommunen har tildelingsrett i minst 20 år. Etter 20 år tilfaller boligene da utbygger, dersom en ikke finner at det er ønskelig å forlenge samarbeidet eller evt vurderer det hensiktsmessig å kjøpe boligene. Forvaltning, 24

25 drift og vedlikeholdskostnader ivaretas av utbygger. Denne modellen for utbygging av kommunalt disponible boliger utløser også Husbanktilskudd til utbygger. Det vil også være mulig for utbygger å søke grunnlån i Husbanken. Konsekvenser Lover og forskrifter Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Eksisterende planer Boligsosial handlingsplan Gjeldende vedtak Vedtak i k sak 137/12 (12. desember 2012) Økonomi I gjeldende budsjett og økonomiplan er det for 2016 lagt inn 21 millioner merket Skogskoleområdet og boligsosial handlingsplan. Alternativ modell presentert i saken forutsetter at investeringskostnader dekkes av utbygger. Husbanken kan gi tilskudd til utleieboliger som er eid av andre enn kommuner under forutsetning av at det tinglyses klausul om bruk av boligene og at kommunen har tildelingsrett i minst 20 år. Tilskudd til utleieboliger skal særlig gå til utleieboliger til bostedsløse, utleieboliger til flyktninger, utleieboliger for personer som trenger oppfølgingstjenester og utleieboliger i gode bomiljø til vanskeligstilte husstander med barn. Utmåling av skal være fleksibel og basert på økonomien i prosjektet det gis tilskudd til. Maksimalt tilskudd skal ikke overstige differansen mellom kostnadsdekkende husleie og antatt husleie og vil normalt ikke overstige 20 % av godkjente prosjektkostnader. Prosentsatsen kan være inntil 40 % når det gis tilskudd til utleieboliger til flyktninger, barnefamilier og andre prioriterte grupper. Høy tilskuddsutmåling vil være særlig aktuelt ved boliger med spesiell tilpasning, lokalisering eller tilrettelegging av tjenesteareal. Avtalen med utbygger vil måtte forutsette tilskudd og evt. også lån fra Husbanken, slik at husleien til den enkelte blir lavest mulig. Bemanning Det forutsettes ingen endring i bemanning Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Ja Ja Vurdering/alternative løsninger 25