MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Formannskapet. Med dette innkalles til møte på

Transkript

1 Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Saksbehandling Befaring i sak 90/13 Saksbehandling fortsetter Roa, Jenny Eide Hemstad Fagleder Kopi legges ut på

2 MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Formannskapet Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 80/13 Sak 81/13 Sak 82/13 Sak 83/13 Sak 84/13 Sak 85/13 Sak 86/13 Sak 87/13 Sak 88/13 Sak 89/13 Sak 90/13 Sak 91/13 Referater og orienteringer 2013 Formannskapet Resultatrapportering 2. tertial Budsjettjusteringer 2. tertial 2013 Bosetting av flyktninger Lunner Boligstiftelse - Årsregnskap for 2012 Skjenke- og salgsgebyrer 2013 Strategisk næringsplan for Lunner kommune Merknads- og sluttbehandling. Detaljregulering for Bislingen naturhotell Tangenmoen - mindre endring av detaljregulering Forskrift om adgang til jakt etter bever i Lunner kommune - høring 39/8 Klage på vedtak DS FSKAP 109/13 - Tillatelse til bruksendring fra fritidsbolig til bolig Kommuneplanens arealdel Behandling etter 2. gangs offentlig ettersyn

3 Sak 92/13 109/129 Oppfølging av klageavgjørelse fra Fylkesmannen i Oppland Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for overskridelse av grad av utnytting

4 Arkivsaksnr.: 13/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 80/13 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER 2013 FORMANNSKAPET REFERATNR. REFERAT 65/13 Ordførers orientering 66/13 Rådmannens orientering 67/13 Høring - Statlige planbestemmelser for kjøpesentre og handel 68/13 Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging 69/13 Høring av forslag til endringer i plan- og bygningsloven 70/13 Vedtak i klagesak - Dispensasjon - Nytt inngangsparti på fritidsbolig 71/13 Delegerte vedtak 72/13 Avtale med Gran kommune om kjøp av tjenester - Tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp 73/13 Tjenesteavtale nr. 4 Sykehuset Innlandet DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referatene Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

5 Arkivsaksnr.: 13/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 81/13 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Mona Sørlie, Økonomikonsulent RESULTATRAPPORTERING 2. TERTIAL Rådmannens innstilling: Resultatrapportering per 2. tertial 2013 tas til etterretning.

6 Saksutredning: FAKTA: Det vises til vedlagte resultatrapport for 2. tertial Rådmannens innstilling er at kommunestyret tar rapporten til etterretning. Det blir opp til de politiske organer å komme med eventuelle merknader. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Resultatrapport 2. tertial 2013 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Kontrollutvalget Mona Sørlie Kjersti Vatshelle Myhre Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

7 Arkivsaksnr.: 13/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret /13 Formannskapet Ark.:

8 Saksbehandler: Mona Sørlie, Økonomikonsulent BUDSJETTJUSTERINGER 2. TERTIAL 2013 Rådmannens innstilling: Budsjettjusteringer per 2. tertial 2013 vedtas i tråd med saksutredningens konklusjon.

9 Saksutredning: FAKTA: Budsjettjusteringer drift Det vises til egen sak vedrørende rapportering pr. 2. tertial Rapporten viser omfattende prognose på merforbruk. Det er imidlertid ikke funnet rom for å gjøre justeringer. Budsjettjusteringen som fremkommer i denne saken, er kun flytting fra en funksjon til en annen innen Tilrettelagte tjenester. Driften gjennomgås med tanke på bidrag til dekning av varslet merforbruk. Tilrettelagte tjenester Innen TT er det ikke alltid enkelt å vite på forhånd hvilken type tjeneste som skal ytes til ulike brukere. Om det skal ytes tjenester som faller innunder 253 Institusjon eller om det er innen 254 Hjemmetjeneste. Tiltak som i budsjett 2013 ble lagt under 254, ble i stedet utført under 253. Det foreslås derfor en budsjettjustering på 1 mill kr fra 254 Hjemmetjeneste til 253 Institusjon. Budsjettjusteringer investering Prosjekt 320 Modulbygg Kalvsjø og Eventyrskogen barnehager Av hensyn til enklere styring av prosjekt 320, samt forskjellig levetid og dermed avskrivningssatser, foreslås det å flytte den delen av rammen som gjelder Eventyrskogen barnehage til eget prosjekt 321 Modulbygg Eventyrskogen barnehage. Man må samtidig gi nytt navn til prosjekt 320 Modulbygg Kalvsjø barnehage. VURDERING/DRØFTING: Budsjettjusteringer drift og investering Budsjettjusteringssaken legges frem for formannskapet i balanse. Budsjettjustering drift per 1. tertial 2013 Art Ansv. Tjen. Pro Tekst Utgift Inntekt Økn. Red. Red. Økn Tjeneste utført på annen funksjon innen tilrettelagte tjenester Sum

10 Budsjettjustering investering per 2. tertial 2013 Art Ansv Tj Pro Tekst Utgift Inntekt Økn. Red. Red. Økn Modulbygg Kalvsjø bhg Modulbygg Eventyrskogen bhg Sum DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Resultatrapportering per 2. tertial 2013 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Kontrollutvalget Mona Sørlie Kjersti Vatshelle Myhre Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

11 Arkivsaksnr.: 13/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 83/13 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Ingvill Wessel Alisøy-Gjerløw, Tjenesteleder BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å bosette 35 flyktninger i 2014 og videre 35 flyktninger per år i 2015 og Familieinnvandring kommer i tillegg. Det legges vekt på å bosette overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, enslige menn og kvinner, familier fra mottak og enslige mindreårige ved ledig kapasitet i botiltak tilpasset deres behov.

12 Sammendrag: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet anmoder Lunner kommune om å bosette 40 flyktninger i 2014 og 35 flyktninger hvert år i 2015 og Kommunen bosetter 30 på vedtak i Økt bosetting vil kreve mer av bosettings og integreringsarbeidet i flyktningtjenesten og voksenopplæringen, og kan utløse behov for større ressurser der. Dersom kommunen bosetter flere per år enn i dag, utfordres også kapasitet i øvrige tjenester i kommunen( e). Ulik prioritering mellom kommunene i IS samarbeidet gjør at Lunner kommune ikke ensidig kan øke sin innsats utover dagens ressursbruk. Tilskuddsordningen generelt vurderes som underfinansiert. Isolert for Lunner kommune er dette per i dag ikke tilfelle. Trolig er det en langsiktig ressursbruk også i Lunner kommune som er underfinansiert. Rådmannen anbefaler likevel at kommunen sier ja til å bosette 35 flyktninger i året i perioden Saksutredning: FAKTA: Arbeidet med bosetting av flyktninger utføres av Flyktningtjenesten for Gran og Lunner (interkommunalt samarbeid, vertskommune er Lunner). Hvert år inngår staten, ved IMDi (Integrerings og mangfoldsdirektoratet), en rammeavtale med norske kommuner om bosetting av et visst antall flyktninger. Dagens bosettingsmodell er en «solidaritetsmodell». Dvs. at dersom én kommune sier nei til anmodningen fra IMDi eller bosetter færre enn anmodet, så må antallet flyktninger fordeles på de øvrige bosettingskommunene. Målet er rask og jevn bosetting. Flyktningtjenesten anser manøvreringsrommet i gjeldende ordning som så verdifullt at de anbefaler å imøtekomme IMDis anmodning. Bosettingsmodellen som gjelder i dag, avtalt mellom KS og IMDi, er frivillig for kommunene. Men det er gitt signaler fra KS og IMDi om at dersom kommunene samlet ikke klarer å bosette det som er behovet, så vil man endre bosettingsmodell. Frivilligheten med bosetting vil falle bort og kommunene får tildelt et antall flyktninger de skal bosette, uten at de kan påvirke det. Nå er det ikke lett å vurdere realiteten i «signalene». Og det kan innvendes at en ordning der alle kommuner deltar er mer rettferdig enn dagens dugnadsorganisering. På den andre siden er kommuner helt uten muligheter for å finne arbeid eller med liten kapasitet til bosettingsarbeid, ingen god bosettingskommune. I brevet fra IMDi, datert , (se vedlegg) blir både Gran og Lunner kommune anmodet om å bosette 40 flyktninger hver i For 2015 og 2016 blir begge kommunene anmodet om å bosette 35 flyktninger hver, hvert år.

13 Det anslåtte bosettingsbehovet for 2014 er kommuneplasser nasjonalt og plasser for hvert år i 2015 og Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge vil holde seg stabilt i årene som kommer. Bosettingsbehovet for enslige mindreårige (EM) er ikke så stort i dag som det var tidligere år, og IMDi har ikke anmodet Gran og Lunner om å bosette EM i For 2013 har kommunene i Norge fattet politiske vedtak om til sammen 430 plasser til bosetting av enslige mindreårige. Ved utgangen av juli var det bosatt 225 EM og det var 90 bosettingsklare EM i mottak og omsorgssenter. Det betyr at tallet på vedtaksplasser imøtekommer bosettingsbehovet for enslige mindreårige i IMDi har ikke gitt signaler om at situasjonen vil endre seg mye i I et langsiktig perspektiv er det en fordel å etablere mindreårige (EM), pga. de kan være enklere å få ut i et utdanningsløp sammenlignet med andre eldre flyktninger. Samtidig krever EM mer oppfølging fra ulike tjenester enn ordinære flyktninger og man må medregne familieinnvandring også med EM. Begge kommunene har i dag bofellesskap for EM. Kommunestyret i Grans vedtak om bosetting for 2013 (k sak 81/12, ): «Gran kommune øker bosettingen til 33 flyktninger i Familiegjenforeninger kommer i tillegg» Kommunestyret i Lunners vedtak om bosetting for 2013 (k sak 93/12 ( ): «Lunner kommune beholder vedtaket på 30 bosettinger for Familiegjenforeninger kommer i tillegg» Saken er utarbeidet av tjenesteleder for flyktningtjenesten. Likelydende sak fremmes, med samme innstilling, for behandling i Lunner kommunestyre. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Ingen 2. Personalmessige forhold En økning i antall bosatte kan gi behov for økt stillingsressurs i Flyktningtenesten. Ved en økning i antall elever må Voksenopplæringen ansette flere lærere. Økning i antall bosettinger vil flere gi tjenester mer å gjøre i forbindelse med bosetting. Der grensen for effektivisering er nådd, blir det behov for å vurdere økt stillingsressurs. Opprettholdes eksisterende vedtak, blir det ingen store endringer for neste år. Men det er allerede et økt behov i flere tjenester pga. av gjennomført bosetting og påfølgende familieinnvandring. 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Økning i antall bosettinger medfører at Flyktningtjenesten får økte utgifter til introstønad. Dersom økningen utløser behov for høyere driftstilskudd fordi flyktningtjenesten må ha større ressurser til bosettingsarbeidet og til aktivitetskurs, må budsjettet økes. Samtidig øker

14 statstilskuddet (integreringstilskuddet), noe som bidrar til å finansiere økningen. Utfordringen er at det blir mindre til å dekke ressursbehovet i øvrige tjenester. Flere bosettinger per år påvirker direkte ressursbehovet i voksenopplæringen og vil gi økt behov. 4. Annet Gran og Lunner bosetter sammenlignet med andre liknende kommuner et relativt høyt antall flyktninger per år. Dette har vært mulig ved godt arbeid fra flere enheter, først og fremst ved Flyktningtjenesten for Gran og Lunner, men også Gran og Lunner voksenopplæring (interkommunalt samarbeid, med Lunner som vertskommune) og hver av kommunenes egne tjenester. I tillegg til de som blir bosatt på vedtak kommer familieinnvandrede i tillegg, som siden 2010 har utgjort en stor gruppe av dem vi bosetter hvert år, spesielt i Gran kommune med 16 personer i snitt pr. år i Siden 2010 har vi til sammen i Gran og Lunner bosatt rundt 80 personer hvert år. Dette utfordrer alle berørte tjenester på ulike områder, i tillegg til at flere tjenester arbeider mye med de som er ferdige på introduksjonsprogrammet. Økonomi Kommunene får integreringstilskudd i 5 år for flyktninger som bosettes og 3 5 år for familieinnvandrede avhengig av status til den flyktningen som allerede er bosatt her. Tabellen under viser detaljene i tilskuddsordningen. Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År 1 (2013) kr (voksen)* kr (barn)* kr (enslig voksen) kr (enslig mindreårig) År 2 (2012) kr År 3 (2011) kr År 4 (2010) kr År 5 (2009) kr Skoletilskudd kr Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslige kr mindreårige Personer med kjente funksjonshemminger *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Staten mener bosetting av flyktninger er selvfinansierende, men kommunene ser at følgeutfordringene i tjenestene rundt bosetting og introduksjonsarbeidet gir utfordringer som utløser behov for ressurser og tiltak som ikke kan finansieres av tilskuddsordningen. Kommunenes erfaringer støttes av konklusjonen i det såkalte Beregningsutvalgets rapport for 2011 (september 2012) punkt (side 9), vår utheving:

15 «Samlede utgifter til målgruppen av utbetalt sosialhjelp (77 100), utbetalt introduksjonsstønad ( ), utgifter til administrasjon ( ) samt helseutgifter (27 300). Til sammen ble kommunenes utgifter dermed estimert til kroner per flyktning over femårsperioden. Utvalgskommunenes utbetalinger til sosialhjelp og introduksjonsstønad var på henholdsvis og kroner. Utvalgskommunenes samlede utgifter var dermed noe lavere enn landssnittet; mot kroner. Utgifter til administrasjon av kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønad utgjorde til sammen kroner per flyktning over femårsperioden. Samlede utgifter til femårskullet i 2011 var dermed kroner. Det er dette beløpet som er lagt til grunn som resultat i Beregnings utvalgets kartlegging i Integreringstilskuddet i 2011 var på kroner for voksne og kroner for barn. Fra 2011 utløser barn som blir født inntil seks måneder etter at mor er bosatt i en kommune også integreringstilskudd. Kommunenes beregnede utgifter til de fem årskullene i 2011 var med andre ord høyere enn mottatt integreringstilskudd.» Beregningsutvalgets konklusjon innebærer en gjennomsnittlig underfinansiering på kroner per bosetting per år i integreringsperioden. Rådmannen har ikke gjort analyser som kan antyde finansieringsgraden for Lunner kommune. Kommunen kjøper i dag bofellesskapstjenester for enslige mindreårige (EM). Denne ordningen blir rapportert å være i balanse. Om avtalen skal avvikles eller videreføres er under vurdering. Erfaringen viser dessuten at de aller fleste familieinnvandringene utløser tilskudd i fem år. Det betyr negativt at de som gir tilskudd for kortere periode, bidrar tilsvarende til en underfinansiering Kort om utfordringsbildet Det er valgt å innarbeide informasjon om hvilke vurderinger som er gjort av de mest berørte enhetene i begge kommunene. Dette er tilleggsinformasjon som er nyttig som bakgrunnsbilde for drøfting av IMDis anmodning om bosetting av flyktninger i Gran og Lunner. Utfordringene kommunene har, tilsier et negativt svar på IMDis anmodning. Rådmannen anbefaler likevel kommunestyret å delvis imøtekomme IMDis anmodning. Det begrunnes med at man vil beholde den bosettingsmodellen som er per i dag mellom IMDi og KS; den vurderes å gi kommunen en mulig råderett over bosetting av flyktninger. Dessuten er det et moment at Gran og Lunner skal ta sin del av samfunnsansvaret for de som har fått opphold og som venter på å bli bosatt. Men rådmannens innstilling vil være utfordrende for kommunene og de ulike tjenestestedene på flere måter og mer enn hva kommunene har kapasitet til å håndtere per i dag.

16 Tjenestene representert i Tverrfaglig flyktningforum (ett i hver av kommunene) frykter at en økning i antall bosatte vil påvirke arbeidet i deres tjenester til å bli preget av kvantitet og ikke kvalitet som er ønskelig. Følgende vurderinger er spilt inn i saksforberedelsen: Flyktningtjenesten for Gran og Lunner (IS) Bosetting: Det bosettes i hovedsak pr. i dag i private boliger som gjør bosettingen avhengig av det private boligmarkedet og dets uforutsigbarhet. Leiemarkedet er begrenset og pga. offentlig transport må nyankomne flyktninger bosettes langs R4 og toglinja. Det trengs flere kommunale/kommunalt disponerte boliger der noen er universelt utformet og noen også er beregnet på større familier. Introduksjonsprogrammet: Formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Programmet skal iht. Introduksjonsloven være heldags (37 ½ t/u) og helårlig med 5 uker ferie på lik linje med ordinært arbeid. At Voksenopplæringen følger ordinær skolerute og har den arbeidstidsordningen de har, er en veldig stor utfordring med tanke på å gi et godt tilbud til over 110 deltakere og spesielt i alle skolens ferier. Pr. i dag er det også utfordrende å skaffe språk /arbeidspraksis til deltakerne og å få dem over i heltidsarbeid og/el. utdanning. Dette vil bli en klart større utfordring ved en økning i antall bosatte og vil belaste Nav i enda større grad. Lunner kommune har i tidligere saker angående bosetting av flyktninger, angitt kapasitetsutfordringer i flyktningtjenesten som grunn for å ikke imøtekomme IMDis anmodning. Flyktningtjenesten har nå tilstrekkelig kapasitet. Voksenopplæringen for Gran og Lunner (IS) Kapasitet: Elevantallet ved voksenopplæringen (Vo) har de siste årene økt kraftig og har i dag i underkant av 180 elever. I høst flytter Vo inn i deler av anlegget på Frøystad på Roa hvor de skal disponere 13 rom, tilpasset maks 180 elever. Ved en økning i vedtak om bosetting vil elevtallet kunne øke til rundt 200, og Vo vil da trenge flere rom til undervisning på Frøystad evt. på bekostning av andre kommunale tjenester. Antallet elever som skal ha kurs i lærernes ferier, er økende, med en rekord på 125 elever i august Det er vanskelig å skaffe nok lærere og dermed sliter de med å oppfylle Introduksjonslovens krav om heldags og helårlig introduksjonsprogram. Kvalitet: Ved en økning i antall elever vil kvalitet i undervisningen gå på bekostning av kvantitet. Store grupper gir mindre oppfølging. Det er en økende andel av voksne uten skolebakgrunn som stiller store krav til lærerkompetanse, tilrettelegging og som bør ha undervisning i små grupper. I dag lykkes ikke Vo godt nok med å «løfte de svakeste». Antall stillinger: Vo har i høst tilsatt to nye lærere, og teller nå 25 ansatte. Ved en økning i elevantallet må de vurdere å lyse ut enda en stilling, evt. midlertidig. Går elevantallet ned igjen pga. en reduksjon i antall bosettinger i 2015/2016, må bemanningen også reduseres. Nav Hadeland (Sosialtjenesten for Lunner og Gran)

17 Pga. dagens arbeidsmarked har mange flyktninger utfordringer med å skaffe seg arbeid etter de er ferdige i introduksjonsprogrammet. Konsekvensen blir blant annet at de blir langtidsmottakere av sosialhjelp fordi de er uten arbeidsinntekt. Noen får jobb i lavinntektsyrker, men på grunn av høye priser på leie av bolig og store familier er de ikke i stand til å forsørge familien og blir avhengig av sosialhjelp i lang tid. Det er i behovsnotat fra NAV for 2013 beregnet 20 % stilling i Lunner og 30 % stilling i Gran til arbeidet med flyktninger. Oppfølgingsarbeidet mot jobb og saksbehandling for denne gruppa er svært ressurskrevende for NAV. NAV bruker mer enn 50 % stilling til dette arbeidet i dag og dersom det bosettes flere, vil det føre til behov for økte ressurser. I tillegg vil det få konsekvenser for det statlige tiltaksbudsjettet. Det er per i dag ingen øremerkede statlige tiltaksmidler til flyktninger. (Gran) Grunnskole (Gran kommunes tjeneste) Det er krevende å ta imot og gi minoritetsspråklige et godt nok tilbud. Elevene ankommer naturlig nok ujevnt fordelt i løpet av året, og det er utfordrende at skolebakgrunnen er svært ulik. Særlig utfordrende er det å ivareta nyankomne minoritetsspråklige elever som aldersmessig er i siste halvdel av grunnskolealder og som har minimal skolegang. En følge av økning i antall bosatte, vil trolig være at antall familieinnvandrede også vil øke. Ved en økning i antall minoritetsspråklige elever på barnetrinnet vil innføringsklassen på Jaren skole bli for liten. Barnehage (Gran kommunes tjeneste) Generell mangel på barnehageplasser i Gran og det er en utfordring at det kun er de kommunale barnehagene som prioriterer å ta inn flyktningbarn. Det er få/ingen dagmammaer. Resultatet er at en av de voksne (oftest mor) får permisjon fra introduksjonsprogrammet pga. manglende barnehageplass. Denne permisjon er ikke hjemlet i introduksjonsloven, men gis ut fra praktiske hensyn om hva som er best. Alternativt kan kommunen avslutte programmet permanent som følge av manglende fremmøte, uten mulighet for å begynne igjen senere. Det er behov for flere barnehageplasser som er tilgjengelige i løpet av året, siden bosetting skjer gjennom hele året. Helsesøster og jordmortjeneste (Gran kommunes tjeneste) I perioder er det vanskelig å få gjennomført rutinene vi har om mottagelse og oppfølging av flyktninger og deres familier. Det er svært individuelt hvor mye arbeid det er med den enkelte flyktning og deres familie. Men tid til mottagelse og oppfølging i starten, øker sjansen for at det blir en god integreringsprosess og sparer ressurser på sikt. En økning i bosetting av flyktninger vil øke behovet for ressurser med ytterligere 10 % helsesøsterstilling til dette arbeidet, dvs. kr Barnevernstjenesten (Gran kommunes tjeneste) Flere søker om økonomisk bistand til skyss og barnehage når introduksjonsprogrammene er ferdige. Saksbehandlere i barnevernet følger også opp EM flyktninger bosatt i kommunen. En del nye og tidligere flykninger med store belastninger trenger mye avlastning og hjelp i form av veiledning der hvor det er små barn. Barneverntjenesten ser i 2013 en økning i antall saker som i hovedsak gjelder tidligere flyktninger. Dette er saker hvor det meldes om bekymring for kjønnslemlestelse og

18 tvangsgiftede, og om vold mot barn. I mange av de sakene der det meldes om vold, handler det om unge jenter som gjør opprør mot familie og levesett. Dette gjelder personer som ikke er flyktninger lenger, men disse sakene utfordrer barneverntjenesten både økonomisk og faglig. Om en evt. økning av vedtak vil påvirke barnevernstjenesten, er avhengig av hvilke flyktninger som blir bosatt. Legetjenesten (Gran kommunes tjeneste) fastleger og legevakt Flyktninger er ofte storbrukere av helsetjenester, særlig på legevakt. Dette er ikke unaturlig, da mange har hatt manglende helseoppfølging før ankomst til Norge. Flyktningtjenesten i Gran og Lunner tilbyr en gratis generell kartlegging av fysisk og psykisk helsetilstand hos helsesøster og selvvalgt fastlege. Denne kan legge et godt grunnlag for en mer hensiktsmessig og målrettet bruk av helsetjenestetilbudet i kommunehelsetjenesten så vel som i spesialisthelsetjenesten. Økt antall flyktninger vil være krevende for legetjenestene. (Lunner) Grunnskole (Lunner kommunes tjeneste) Samme utfordringer som beskrevet under «Grunnskole», Gran. Ved en økning i antall minoritetsspråklige elever på barnetrinnet vil velkomstklassen på LUB og Grua skole bli for liten. Opprettholdelse av innføringsklasser på barnetrinnet og utvikling av innføringsklasse på ungdomstrinnet er pr i dag avhengig av relativt omfattende tilskudd fra flyktningemidlene. Barnehage (Lunner kommunes tjeneste) Barnehagene bruker mye ekstra ressurser på å få flyktningbarna til å tilpasse seg i barnehagen. Mangel på barnehageplasser som gjør det vanskelig å tilby flyktningbarn plass utenom ordinært opptak. Dette utfordrer flyktningens mulighet til å starte opp med introduksjonsprogrammet. Konsekvensene av dette er beskrevet under Barnehage (Gran). Helsesøstertjenesten (Lunner kommunes tjeneste) Helsesøstertjenesten utfører en del av førstegangsundersøkelsen både for overføringsflyktninger og familieinnvandrede, men også ordinert bosatte. Barn som er innunder helsestasjonsprogrammet innlemmes som andre barn, men erfaringen er at vi bruker omtrent dobbelt så lang tid på disse konsultasjonene enn ellers. Dette pga. mye veiledning på det som for andre er opplagtheter (f.eks. barns rettigheter, oppfølging barnehage/skole, kosthold, osv.), og pga. tolketjeneste. Konsekvensen av en økning i bosetting avhenger av hvem som bosettes (barn, voksne, familier, osv.), men det vil sannsynligvis være behov for en økning i ressurs til helsesøstertjenesten ved økt bosetting. Barnevernstjenesten (Lunner) Flyktningfamilier er ikke overrepresentert i barnevernsmeldinger, med oppfølging av meldinger kan være krevende på grunn av språk og kulturelle forskjeller. En viktig forebyggende innsats har vært å delta på informasjonsmøter i regi av flyktningtjenesten for deltakere på introduksjonsprogram om Norges lover og kulturelle normer rundt oppdragelse av barn. Saksbehandlere i barnevernet følger også opp EM flyktninger bosatt i kommunen. Ressursbehovet vil kunne øke med bakgrunn i eventuelle barnevernsmeldinger og avhengig av hvem som blir bosatt. Kontor for psykisk helse (Lunner)

19 Kontor for psykisk helse utfører samtaler med alle voksne flyktninger som blir bosatt i kommunen. Disse samtalene er nyttige for mange av flyktningene, også de som ikke har behov eller ønske om ytterlig oppfølging. I tillegg mottar enkelte flyktninger oppfølging fra kontoret jevnlig. Dette har ført til at kontoret har behov for kompetanseheving på psykisk helsearbeid med flyktninger. Tilbudet burde også utvides til å omfatte flyktningeungdom mellom år. Med en økning i antall flyktninger og for å sikre en faglig god oppfølging vil det være et økt ressursbehov. Legetjenesten (Lunner kommunes tjeneste) fastlege Noen flyktninger er storforbrukere av helsetjenester. Dette er ikke unaturlig, da mange har hatt manglende helseoppfølging før ankomst til Norge. Flyktningtjenesten i Gran og Lunner tilbyr en gratis generell kartlegging av fysisk helsetilstand hos helsesøster og lege. Denne kan legge et godt grunnlag for en mer hensiktsmessig og målrettet bruk av helsetjenestetilbudet i kommunehelsetjenesten så vel som i spesialisthelsetjenesten. Mange flyktninger bosatt i Gran har i dag fastlege i Lunner pga. av to av legene ved Roa Legefellesskap snakker samme språk som veldig mange av flyktningene. 5. Alternative løsningsforslag. Vedta anmodningen fra IMDi om 40 personer i 2014 og 35 personer hvert år i 2015 og Konklusjon med begrunnelse De to første årene deltar flyktningene i introduksjonsprogrammet, et kvalifiseringsløp som skal ligge så nær opp til normalarbeidsdagen og arbeidslivets regler som mulig, og med økonomisk støtte til deltakelse i programmet (introduksjonsstønad). Ut over det, er flyktningene som bosettes i Lunner kommune, først og fremst innbyggere som flytter hit med ulike ressurser og behov, lik andre innflyttere. Men saksframstillingen over viser til fulle at kommunens tjenester utfordres ekstra av bosettingen. I tillegg kommer at bosettingsvedtaket isolert kan angi et høvelig nivå, men familieinnvandring (tidligere kalt familiegjenforening) er uforutsigbart og for Gran har de siste tre årenes familieinnvandring har gitt 50 % mer bosetting ut over avtalens bosettingsantall, hvert år. I lys av at det er stigende behov for bosetting på grunn av at antallet flyktninger stiger, anbefaler rådmannen likevel at kommunestyret delvis imøtekommer IMDis anmodning om bosetting for perioden og sier ja til å bosette 35 flyktninger hvert år i perioden Som ved tidligere vedtak skal familieinnvandring komme i tillegg og det legges vekt på å bosette overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, enslige menn og kvinner, familier fra mottak og enslige mindreårige ved ledig kapasitet i botiltak tilpasset deres behov. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ja Brev fra IMDi: Anmodning om bosetting av flyktninger i (dok.ref.: 13/751 1) Øvrige dokument: Beregningsutvalgets rapport september

20 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/955-6 Ark.: L73 &14 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 84/13 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder LUNNER BOLIGSTIFTELSE - ÅRSREGNSKAP FOR 2012 Rådmannens innstilling: Årsberetning og årsregnskap 2012 for Lunner Boligstiftelse tas til etterretning.

21 Saksutredning: Viser til vedlagt årsregnskap for Lunner boligstiftelse. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 13/8102 Årsregnskap for Avsender:Lunner Boligstiftelse Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner boligstiftelse Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

22 Arkivsaksnr.: 13/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 85/13 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Erica Sanger-Elnaes, Fung. Tjenesteleder SKJENKE- OG SALGSGEBYRER 2013 Lovhjemmel: Alkoholloven 1-6 og 4-5, Alkoholforskrift 6-2 Rådmannens innstilling: Skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning beregnes basert på omsetning av alkohol med satsene fastsatt av departementet, men ikke mindre enn kr pr. dag. Gebyret skal dekke kommunens utgifter til saksbehandling og kontroll. Minimumsgebyret skal være betalt før arrangementets start for at bevillingen skal være gyldig. Revisorstemplet omsetningsoppgave skal sendes kommunen innen 1 mnd. etter arrangementet. Frivillige lag og foreninger kan som alternativ til revisorstempling sende kopi av kvitteringer for innkjøpt alkohol og underskrift fra kasserer. Manglende omsetningsoppgave kan føre til at eventuelt nye søknader avslås.

23 Sammendrag: Ved enkle arrangementer der alkohol skal skjenkes, er det to forskjellige typer bevilling kommunen kan gi avhengig av om arrangementet er åpent eller sluttet. Kommunens praksis har vært å kreve samme skjenkegebyr for begge typer bevilling. Dette er ikke i tråd med alkoholloven og forskriftet, som krever et gebyr på kr for skjenking også for enkeltanledninger kontra kr. 280 for ambulerende skjenkebevillinger. Et gebyr på kr pr. gang kan være til hinder for at noen aktører fortsatt skal kunne holde arrangementer med skjenking av alkohol. Bevillingsmyndigheter kan i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere (jfr. Alkoholforskriftets 6-2). Det ønskes derfor en avklaring for hvordan beregning av bevillingsgebyrer for enkelte anledninger skal praktiseres i kommunen, og at denne praksisen harmoniseres med alkoholloven. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bevillingstyper Sakens kjerne ligger i de to forskjellig typer bevillinger som innvilges for arrangementer: Skjenkebevilling for en enkelt anledning etter alkohollovens 1-6. Denne bevillingen gjelder for åpne arrangementer og arrangementer der det tas vederlag for alkohol. Ambulerende skjenkebevilling etter 4-5, som gis kun for skjenking til deltakere i sluttet selskap. Med sluttet selskap menes at det er dannet en sluttet krets av bestemte personer som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale, for eksempel til bryllup, jubileum osv. Det er ikke tilstrekkelig at deltakerne skriver seg på en liste eller kjøper billett. Vanlige medlemsmøter i en forening vil ikke oppfylle lovens krav til sluttet selskap. 1.2 Omfang av bevillingene i Lunner I 2012 ble alle bevillingssøknader behandlet etter reglene for ambulerende skjenkebevilling. Samtlige av disse var åpne arrangementer (enkelt anledning). I alt, ble det søkt om bevilling til 22 arrangementer i 2012, eksempelvis: Pub kvelder, kultur kvelder, sankthansfeiring og 17. mai feiring i regi av Stiftelse Harestua Gamle Skole Konserter, mat og musikk kvelder, boklansering, og en sommerkonferanse for handel og kontor på Viubråtan Feriesenter Dansegallaer og sangerstevne i Lunnerhallen i regi av Lunner Håndballklubb LURT teater og julearrangement på Skogglimt 1.3 Bevillingsgebyrer. Alkoholforskrift 6-2. Gebyret skal betales etter følgende satser: Salg:

24 - 0,18 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 Skjenking: - 0,36 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-1,00 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2-3,28 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3. Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 1370 for salg og kr 4050 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 280 pr. gang. Bevillingsgebyr for skjenking beregnes hvert år på bakgrunn av en omsetningsoppgave som utfylles av bevillingshaveren: Innkjøpstall Skjenking (eks MVA) Alk. Gruppe Gebyr pr vareliter Gr. 1: 2,5 % - 4,7 % kr. 0,36 «rusbrus, øl» Gr. 2: 4,7 % - 22 % kr. 0,99 «vin» Gr. 3: 22 % - 60 % kr. 3,24 «brennevin» Antall liter solgt i 2012 Antatt liter solgt i 2013 Sum: Gebyr til betaling kr. kr. kr. kr. 2. VURDERING/DRØFTING: 2.1. Forankring i aktuelt planverk/spørsmål om dispensasjon fra gjeldende plan Lunner kommunes Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2013 fastslår bevillingsavgiften for ambulerende og enkelte anledninger i del 13.9: For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt anledning og ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr. 280 pr. gang. Kommunens alkoholpolitiske retningslinjer del 5 lyder: Avgift beregnes etter satser fastsatt av departementet. Bevillingshaver plikter å sende inn oppgave over faktisk mengde omsatt alkohol. Oppgaven skal i tillegg være bekreftet av virksomhetens revisor. Salgs- og skjenkeavgiftene brukes til forebyggende rusmiddelarbeid, og til dekning av utgifter til salgs- og skjenkekontrollen. 2.2 Tema for skjønnsutøvelse (politiske avveininger) Å følge alkoholloven og forskriftet fullt ut vil kunne få konsekvenser for hvem som kan holde arrangementer med skjenking av alkohol med henhold til størrelse av arrangementet og økonomiske rammer.

25 Flere av arrangementene er begivenheter som har betydning for kulturlivet i kommunen. I tillegg, er det enkelte aktører fra næringslivet som søker bevillingene til spesielle arrangementer. Overkommelige gebyrer bidrar derfor til å støtte både kulturlivet og næringslivet. På den andre side, krever en riktig og lovlig saksbehandling av slike søknader noe mer saksutredning og kontroll enn ambulerende skjenkebevillinger. Saksbehandling for en enkelt søknad kan ta omtrent 2 timer med en kostnad på rundt kr En skjenkekontroll koster om lag kr Det er riktignok ikke alle arrangementer som kontrolleres, men adgang til stikkprøver bør ivaretas. Da bevillingsgebyret skal dekke kostnadene av saksbehandlingen og kontroll, er et gebyr på kr. 280 noe lavt. Det å begrense bevillingsgebyret til kr. 280 for enkelte anledninger er ikke tillatt av alkoholloven. 3. Alternative løsningsforslag Handlingsprogrammet og kommunens praksis må harmoniseres med alkoholloven. Forslag til to måter å gjøre det: 1. Praktisere alkoholloven/forskriftet fult ut, ved å kreve et minimumsgebyr på kr for alle skjenkebevillinger for en enkeltanledning. 2. Innfør gebyrer basert på omsetning for enkeltanledninger, men ikke mindre enn kr Konklusjon med begrunnelse Skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning beregnes basert på omsetning av alkohol med satsene fastsatt av departementet, men ikke mindre enn kr pr. dag. Gebyret skal dekke kommunens utgifter til saksbehandling og kontroll. Minimumsgebyret skal være betalt før arrangementets start for at bevillingen skal være gyldig. Revisorstemplet omsetningsoppgave skal sendes kommunen innen 1 mnd. etter arrangementet. Frivillige lag og foreninger kan som alternativ til revisorstempling sende kopi av kvitteringer for innkjøpt alkohol og underskrift fra kasserer. Manglende omsetningsoppgave kan føre til at eventuelt nye søknader avslås. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Alkoholpolitiske retningslinjer Øvrige dokument: Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2013 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

26 Arkivsaksnr.: 13/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 86/13 Formannskapet /13 Næringskomiteen Ark.: Saksbehandler: Dæhlen Ole, Bo- og næringsrådgiver STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR LUNNER KOMMUNE NÆRINGSKOMITEENS INNSTILLING: Strategisk næringsplan for Lunner kommune vedtas med følgende endringer og kommentarer: Tiltak 2: Bytte ut ordet «fokus» til «omhandle». Strategi kap 2.2:...og vekst i eksisterende næringsliv, herunder primærnæringer. Nytt tiltak i strategi kap 2.7: Tilrettelegge for etablering av kurs- og konferansetilbud. Årlig økonomisk støtte til Hadelandshagen og Etablererveiledertjenesten må bidra til å realisere tiltakene i næringsplanen. Ved omtalt revisjon bør næringsplanens ambisjoner konkretiseres ytterligere. Behandling og avstemming: Komiteen kom i samråd frem til følgende vedtaksforslag: «Strategisk næringsplan for Lunner kommune vedtas med følgende endringer og kommentarer: Tiltak 2: Bytte ut ordet «fokus» til «omhandle». Strategi kap 2.2:...og vekst i eksisterende næringsliv, herunder primærnæringer. Nytt tiltak i strategi kap 2.7: Tilrettelegge for etablering av kurs- og konferansetilbud. Årlig økonomisk støtte til Hadelandshagen og Etablererveiledertjenesten må bidra til å realisere tiltakene i næringsplanen. Ved omtalt revisjon bør næringsplanens ambisjoner konkretiseres ytterligere.» Vedtaksforslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling:

27 Strategisk næringsplan for Lunner kommune vedtas.

28 Sammendrag: Denne saken handler om hvilke strategiske valg og tiltak Lunner kommune skal fokusere på i tiden fremover for å fremme vekst og nyetableringer i næringslivet. Strategisk næringsplan skal sikre en samlende og tydelig næringspolitikk som gir forutsigbarhet og vekstmuligheter for næringslivet og samtidig være et styrings- og arbeidsdokument for administrasjonen. Saksutredning: FAKTA: Strategisk næringsplan for Lunner kommune er en plan med konkrete strategier og tiltak for å fremme vekst i næringslivet. Det er et politisk ønske om flere stedlige arbeidsplasser og veksten skal være dobbelt så stor som befolkningsveksten. Næringskomiteen i løpet av det siste året arbeidet med utvikling av næringsplanen. I næringskomitémøtene har det blitt framlagt ulike rapporter og studier som har vært retningsgivende for arbeidet. Det har i tillegg blitt arrangert en egen idédugnad for næringslivet i Lunner kommune. Mange av innspillene fra idédugnaden er gjengitt som konkrete tiltak i næringsplanen. VURDERING/DRØFTING: Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Strategisk næringsplan vil være et temaplan tilknyttet Kommunedelplan Samfunnsutvikling De strategiske valgene fremkommer i kommunedelplanens kapittel 2.7 «Annen næring». Dette er som vedtatt i Kommunal Planstrategi for Lunner kommune (sak 105/12). Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Næringsplanens budsjett fremkommer av tjeneste 3252 «Tilrettelegging og bistand for næringslivet». Vedtatt budsjett for 2013 er på kr. I tillegg ble mindreforbruket fra 2012 på kr overført til Konklusjon med begrunnelse Strategisk næringsplan for Lunner kommune er en plan som er svært konkretisert med en detaljert tiltaksplan. Planen angir en tydelig næringspolitikk og vil vil være et arbeidsdokument for bo- og næringsrådgiver. Strategisk næringsplan vil være et nytt og levende dokument og behov for justeringer vil sannsynlig komme. Næringskomiteen bør derfor foreta en årlig revisjon av dokumentet og eventuelt justere retningen. En politisk vedtatt næringsplan er en indikasjon på stor politisk vilje om fokus og satsing på næringslivet. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Strategisk næringsplan for Lunner kommune Oppsummering fra gruppearbeid - idédugnad for næringslivet Øvrige dokument:

29 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

30 Arkivsaksnr.: 08/ MØTEBOK Ark.: PLAN 08/1288 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 87/13 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING. DETALJREGULERING FOR BISLINGEN NATURHOTELL Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven og Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Bislingen Naturhotell med følgende endringer i plandokumentene: Planbestemmelsene 2 suppleres med: % BYA = 35 % pr. festetomt. 3.2 fjernes. 4.1 Setningen: «Anlegget skal tilkobles offentlig vann og avløpsanlegg.», fjernes, og erstattes med: «Dersom andre løsninger for vann- og avløp enn offentlig tilknytning blir valgt, kreves konsekvensutredning av vannmiljø/naturmiljø og evt. andre forhold som blir berørt av anlegget.» 5.1, hotellbygget, suppleres med følgende: Hotellbygget skal ha en svak dreining i fasadene som er i dialog med retningene på tomta, slik at formen ikke framstår som statisk. Hotellfasaden skal kles i tradisjonell tresponkledning Hotellbygget skal ha limtrekonstruksjoner og massive trevegger Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI.

31 Sammendrag: Kommunestyret merknadsbehandlet planforslaget i sitt møte i september 2012 (sak 85/12) og vedtok krav om endringer i plandokumentene bl.a. på bakgrunn av innsigelser vedr. temaet landskapsbildet, før planforslaget på nytt kunne legges ut til offentlig ettersyn. Kommunestyrets bestilling ble kvittert ut som oppfylt gjennom kommunestyrets vedtak om 2. gangs offentlig ettersyn i møtet (sak 45/13). Forslag til detaljreguleringsplan for Bislingen Naturhotell har nå ligget ute til 2. gangs offentlig ettersyn, og innkomne merknader skal behandles. Det er kommet inn 7 merknader til planforslaget. De fleste merknadene omhandler hotellhøyden og konsekvenser for friluftslivet. Innsigelsene fra Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune er ikke opprettholdt. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Bislingen Eiendom AS ønsker å bygge hotell på Bislingen. Et forsterket planforslag har ligget ute til 2. gangs offentlig ettersyn i august-september Innkomne merknader skal nå behandles og det skal vurderes om planen skal vedtas. Kartutsnittet til høyre viser utsnitt av kommuneplanens arealdel for Bislingen og områdene rundt. Planområdet ligger som byggeområde for henholdsvis idrett og erverv i gjeldende kommuneplan. Planområdet ligger med arealformål bebyggelse og anlegg, henholdsvis næringsbebyggelse og idrettsanlegg i ny kommuneplan (kartutsnittet under). 1.2 Formell prosess og medvirkning Planen ble vedtatt lagt ut til nytt offentlig ettersyn i kommunestyremøtet (K-sak 45/13) grunnet bl.a. innsigelse fra offentlig myndighet vedr. temaet landskapsbildet. Ved nytt offentlig ettersyn er konsekvensutredningen for tema landskapsbildet forsterket med illustrasjoner og en egen 3D-modell som viser synlighet for hotellet (48 m) og alternativer med lavere byggehøyde (42 og 35 m). I tillegg er konsekvenser for friluftslivet ytterligere utredet samt at avbøtende tiltak for beitedyr er forsterket. Kommunestyret har gjennom sitt vedtak om nytt offentlig ettersyn kvittert ut innsigelsene i den forstand at planprogrammet er oppfylt også for temaet landskapsbildet. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 10. august til 24. september.

32 Tiltakshaver har avholdt åpent møte om planforslaget også i denne høringsperioden. Under vises utsnitt av fasaden som skal sikre enhetlig form og uttrykk for alt byggeri gjennom planbestemmelsene. 2. INNKOMNE MERKNADER MED ADMINISTRASJONENS VURDERING Det er kommet inn 7 merknader. Nedenfor følger sammendrag av hvert innspill og administrasjonens kommentar til disse (tas til etterretning betyr at adm. følger dette opp, tas til orientering betyr at adm. ikke følger dette opp). Alle merknader ligger vedlagt saken. 2.1 Fra Fylkesutvalget i Oppland mottatt Det er flere positive aspekter ved prosjektet for nærområdet og regionen ved å utvikle Bislingen som destinasjon for friluftsaktivitet og turisme. 2. Ser at prosjektet har potensiale til å bli en attraksjon som kan markere Bislingen som betydningsfullt sted og reisemål. 3. Vesentlig for prosjektet at de høye ambisjonene om arkitektonisk kvalitet og miljøløsninger blir gjennomført. 4. Viktige arkitektoniske element er den svake dreiningen av bygningsvolumet og homogent materiale i fasaden. 5. For miljøprofilen er kravet til passivhusstandard og bruken av tre vesentlig. 6. Høyden er kontroversiell og prosjektet vil bli eksponert i Marka. 7. Fylkesutvalget mener revidert planbeskrivelse med konsekvensutredning belyser nærog fjernvirkning på landskapet tilstrekkelig. 8. Visualiseringen tydeliggjør tre forhold: Prosjektet vil bli synlig fra mindre deler av området enn antatt og det varierer noe i forhold til skogbildet. Skal en reduksjon av høyden ha noen innvirkning på fjernvirkningen, må bygget reduseres vesentlig. Synligheten av hotellet og alpinbakken vil bli størst om natten og Romeriksåsen er området som blir mest eksponert. 9. Kommuneplanens bestemmelser tillater 35 % bebygd areal som utgjør 7,5 dekar av området avsatt til erverv på totalt ca. 21,4 dekar. 10. Prosjektet er ambisiøst når det gjelder miljøløsninger og arkitektur, og svært viktig for prosjektets kvalitet at dette blir ivaretatt. Planbestemmelser ivaretar at illustrert skisseprosjekt skal legges til grunn for framtidig utbygging. Vesentlige avvik fra

33 bestemmelsene 5.1 må behandles som dispensasjon fra reguleringsplanen. Forventer at en evt dispensasjonssøknad blir sendt fylkeskommunen for uttalelse. 11. Fylkesrådmannen vurderer landskapsvirkningen av prosjektet som akseptabelt. Dette med bakgrunn i at prosjektet vil bidra til at Bislingen øker sin attraktivitet som utgangspunkt for tur og fritidsaktivitet. Administrasjonens kommentar: 1. Ok 2. Ok 3. Tas til etterretning 4. Ok 5. Ok 6. Ok 7. Tas til etterretning 8. Ok 9. Kommuneplanens bestemmelser om utnyttelsesgrad gjelder pr. eiendom/tomt. Planområdet omfatter to ulike festetomter. Alpinbakken og parkeringsarealet i nord utgjør en festetomt (116/6-14) mens arealet avsatt til hotell/overnatting ligger på en annen festetomt (116/6-5). 10. Tas til etterretning 11. Tas til etterretning 2.2 Fra Fylkesmannen i Oppland mottatt De nasjonale interessene knyttet til Marka gjør at tiltakets konsekvenser for landskap og friluftsliv er av stor betydning. 2. Mener nær- og fjernvirkning av den planlagte bebyggelsen vil ha negative konsekvenser for friluftsliv og naturopplevelse i nærområdet og innenfor Marka. 3. Tilsendte bestemmelser er mangelfulle og det er uklart hvorvidt nasjonale hensyn og interesser er tilstrekkelig ivaretatt. 4. Frarår kommunen å vedta framlagte forslag til reguleringsplan for Bislingen naturhotell ut fra landskapshensyn og opplevelsesverdi i Marka og mangelfulle planbestemmelser. 5. Utnyttelsesgraden innenfor området avsatt til erverv i kommuneplanen må samlet ikke overstige 35 % BYA inklusiv parkering. Dette er ikke sikret og må rettes opp før vedtak. 6. Henvisning til planbeskrivelsen i planbestemmelsene for utforming av hotellet vil ikke være juridisk bindende. Må utarbeide bestemmelser som ikke gir rom for tvil. 7. Ber det tas inn bestemmelse om at det ikke gis igangsettingstillatelse for bygging før det foreligger godkjent adkomst og før nødvendig utbedring av adkomstvegen er gjennomført. 8. Bør styrke bestemmelsene for å sikre at miljøprofilen beskrevet i planbeskrivelsen følges opp. Administrasjonens kommentar: 1. Ok 2. Tas til orientering 3. Tas til orientering 4. Tas til orientering

34 5. Arealet avsatt til erverv i gjeldende kommuneplan ligger på to ulike festetomter. Maksimal % BYA = 35%, gjelder pr. eiendom/tomt. Det betyr at arealene som er regulert til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur sammen med de to ansatteboligene (underformålet hotell og p-kjeller, hovedformål bebyggelse og anlegg) og skianlegget, er en stk. festetomt, mens hotelltomta (underformål hotell/overnatting (bebyggelse og anlegg) ) utgjør en annen festetomt. Dette betyr at tomteutnyttelsen i planforslaget ligger godt under maksimal utnyttelsesgrad på 35%. 6. Planbestemmelsene suppleres i forhold til materialbruk m.m. 7. Adkomstvegen til hotellet inngår ikke i detaljreguleringen. Det må være opp til tiltakshaver selv om besørge tilfredsstillende adkomst både under anleggsperioden og ved drift. I den sammenheng må det vurderes både krav til byggesaksbehandling og evt. plankrav. 8. Planbestemmelsene 5.6 krever passivhusstandard og tilrettelegging for bruk av vannbåren varme. 2.3 Fra Leif Koch mottatt Har vært områdeleder for DNT med ansvar for rydding, merking og skilting av stier i nordre del av Nordmarka inkludert Bislingen i mange år. 2. Bislingen er Lunners høgeste punkt og «kanskje det fineste turterrenget Lunner og Hadeland har å by på». 3. Et 40 meter høgt storhotell på Bislingen vil bli en ren voldtekt på det mest verdifulle vi har i Lunner kommune- nemlig Marka vår. 4. At Bislingen også er en del av Norges aller viktigst natur- og friluftsområde gjør ikke saken bedre. 5. Fylkesrådmannen sier han er fornøyd med den visualiseringen tiltakshaver har utarbeidet. 6. Mener flere utsiktspunkter skulle vært tatt med i visualiseringen bla Paradiskollen, Kollern og Pershusfjellet og at disse ville vist at hotellet på Bislingen blir svært dominerende. 7. Hotellet vil bli en gedigen horisontforstyrrelse. 8. Tiltaket er ikke forenlig med Regionrådets uttalelse om at Hadeland skal bli den mest attraktive boregionen på Østlandet. 9. Vi må si NEI til planforslaget, da vi ikke har råd til å forbruke våre mest verdifulle natur- og friluftsområder på den måten. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering 2. Tas til orientering 3. Hotellet vil synes både nært og fjern fra. Hvordan synligheten vil oppleves, er individuelt. 4. Planforslaget vurderes som negativt for det enkle friluftslivet jf. planbeskrivelsen kap Ok 6. Kommunen har stilt krav om konkrete terrengpunkter hotellet skal visualiseres fra. Det er gjort et utvalg av områder som kommunen mener skal sikre tilstrekkelig inntrykk av nær- og fjernvirkningen. 7. Se punkt 3 over. 8. Se over 9. Tas til orientering

35 2.4 Fra Thomas Klevmark mottatt Ny plan inneholder lite nytt bortsett fra bedre visualisering. 2. Den høye hotellbygningen vil ruve i terrenget og framstå som et fremmedelement og noe av den særmerkte villmarksopplevelsen vil gå tapt. 3. De langsiktige konsekvensene er mer usikre enn planen gir inntrykk av: Nybygg, opprusting av vegnett og økt vegbelysning følger gjerne i neste omgang Prosjektet blir presentert som svært lønnsomt, men det er tungt å drive innlandshotell og det er sannsynlighet for at man vil finne mer lønnsomme utveier, og da vil naturinngrep øke. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering 2. Planforslaget er negativt for det enkle friluftslivet, se kap.5 i planbeskrivelsen. 3. Avvik fra detaljreguleringen krever dispensasjonsbehandling eller planendring. 2.5 Fra Oslo og Omland friluftsråd mottatt Planen berører et friluftsområde som har vært benyttet til rekreasjon siden begynnelsen av 1900-tallet. 2. Planen må ta innover seg dette og sørge for å bevare de unike opplevelseskvalitetene her. 3. Viktig at serveringstilbudet på Bislingen gjenopprettes og at området rustes opp slik at det igjen kan bli et hyggelig samlingssted for turgåere. 4. Mener det laveste hotellalternativet på 35 meter fortsatt er for høgt. Høyden må reduseres og fastsettes i bestemmelsene Parkeringsmuligheter for allmenn utfart synes ivaretatt. 6. Det må sikres et åpent serveringstilbud for almennheten. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. For det enkle friluftslivet, er planforslaget negativt. 3. Kafedrift ligger i prospektet. 4. Høyden er et bevisst valg i konseptet. Se kap. 3 og 5 i planbeskrivelsen. 5. Ok. 6. Se punkt Fra Forum for natur og friluftsliv Oppland mottatt Er positive til nybygging av et overnattingstilbud på Bislingen, men går imot et høyt hotellbygg som vil bli synlig over lengre avstander. 2. Støtter for øvrig Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) sin høringsuttalelse. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Tas til orientering. 2.7 Fra Per Schei mottatt Virker som om politikerne har få motforestillinger når det gjelder tilpasning av hotellet til omgivelsene og hotellbehovet generelt.

36 2. Det har vært antydet ca. 120 arbeidsplasser ved drift av anlegget. Hvor er realismen i det i forhold til hvilket marked hotellet skal betjene? 3. Hva kan forsvare slike inngrep? 4. Det er å håpe at Lunner kommune ikke har noen form for garantiansvar for nødvendige investeringer. 5. Dette kan komme til å koste mer enn det smaker og hvem må betale? 6. Det gis skremmende perspektiver hva forståelse, verdsetting av natur og ansvar i forbindelse med forvaltning angår. 7. Høyden forsvares med at det skal bygges passivhus med effektiv energibruk. Er dette for å skåre poeng miljømessig? 8. Miljøhensyn er tilnærmet fraværende. 9. Et hotellkompleks i et av markas høyest beliggende terreng vil virke «forsøplende» på store deler av marka visuelt og bryter med alle prinsipper for god tilpasning, og dette berører i realiteten en rekke kommuner. 10. Områdene her appellerer tydeligvis til investorer og presset bare øker. 11. Når det hele velsignes politisk blir det neppe naturen som tilgodesees. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering 2. Se konsekvensutredningen kap Kommunestyret har ansvar for lokal forvaltning og tilhørende avveining mellom ulike hensyn. 4. Tas til orientering 5. Fester og Grunneier har privatrettslig ansvar på ulike måter for eiendommen. 6. Se punkt 3 over. 7. Høyden er et bevisst valg i konseptet. Formen på hotellet med enkel plan i 12 etasjer ligger godt til rette for energieffektive løsninger. 8. Planbeskrivelsen kap. 4 og 5 svarer på dette. 9. Konsekvensutredningen viser synlighet i nær- og fjernvirkning. For det enkle friluftslivet, er tiltaket negativt. 10. Tas til orientering. 11. Se punkt 3 over. 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Bislingen Naturhotell med følgende endringer i plandokumentene: Planbestemmelsene 2 suppleres med: % BYA = 35 % pr. festetomt. 3.2 siste del av setningen: «vedrørende teknisk infrastruktur i utbyggingsområdet», fjernes. 4.1 Setningen: «Anlegget skal tilkobles offentlig vann og avløpsanlegg.», fjernes, og erstattes med: «Dersom andre løsninger for vann- og avløp enn offentlig tilknytning blir valgt, kreves konsekvensutredning av vannmiljø/naturmiljø og evt. andre forhold som blir berørt av anlegget.» 5.1, hotellbygget, suppleres med følgende: Hotellbygget skal ha en svak dreining i fasadene som er i dialog med retningene på tomta, slik at formen ikke framstår som statisk. Hotellfasaden skal kles i tradisjonell tresponkledning

37 Hotellbygget skal ha limtrekonstruksjoner og massive trevegger Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 7 høringsuttalelser. Planbestemmelser for 2. gangs offentlig ettersyn Plankart for 2. gangs offentlig ettersyn Planbeskrivelse for 2. gangs offentlig ettersyn Øvrige dokument: 08/5970 Forhåndskonferanse reguleringsplan Bislingen. Avsender:Leif Bae Mysen 08/10294 Varsel om oppstart regulering. Avsender:V-stil AS v/sivilarkitekt Jo Vesterlid 08/11390 Varsel om oppstart reguleringkopi av brev til Avsender:Oppland V-stil As. 08/ /6 Bislingen - Varsel om oppstart av reguleringkopi av brev til V-stil AS Strandgt Hamar. 08/10710 Varsel om oppstart reguleringkopi av brev til V-stil As. 08/10723 Tilbakemelding på varsel om oppstart av regulering. 09/169 Varsel om oppstart regulering for Bislingen fjellstue og alpinbakkekopi av brev til V-stil As - avdeling tegnestuen BELLA. fylkeskommune Avsender:Statens vegvesen Avsender:Oslo og omland friluftsråd Avsender:V-stil AS v/sivilarkitekt Jo Vesterlid Avsender:Oppland fylkeskommune 10/5960 Planlagt hotellbygg på Bislingen - Avsender:Gran kommune Konsekvenser for brann og redningstjenesten. 10/6348 Forespørsel om miljøinformasjon/ innsyn i forvaltningen. Avsender:Naturvernforbundet i Oslo og Akershus 10/7627 Forslag detaljert reguleringsplan for Bislingen. Avsender:Siv Ellefsrud 10/7701 Svar - Forslag detaljert reguleringsplan for Avsender:Snøhetta Bislingen. 10/9454 Reguleringsplan Bislingen - Vurdering av behov for planprogram. Avsender:Snøhetta v/øyvind B. Larsen 10/9505 Bislingen hotell - kommentar til innsendt Avsender:Snøhetta planforslag. 10/11020 Bislingen. Avsender:Snøhetta AS 10/10782 Reguleringsplan Bislingen (08/1288)Referat fra Avsender:Snøhetta AS forhåndskonferanse avholdt /10614 Merknader til reguleringsplan Bislingen. Avsender:Snøhetta Oslo AS 10/12613 Innspill Bislingen. Avsender:Jan Wollan 11/940 Forslag til planprogram for Bislingen Naturhotell. Avsender:Hadeland

38 11/1116 Forslag til planprogram. Innspill fra Lunner Avsender:Multiconsult kommune. 11/849 Reguleringsplan Bislingen - inspill til forslag til Avsender:Multiconsult planprogram. 11/2722 Reguleringsplan for Bislingen naturhotell Avsender:Snøhetta Varsel om oppstart av regulering og planprogram til offentlig ettersyn. 11/3139 Planprogram høringsversjon mars Avsender:Multiconsult 11/4790 Uttalelse vedrørende planprogram Bislingen. Avsender:Oslo og Omland Friluftsråd 11/4835 Uttalelse til varsel om oppstart og planprogram Avsender:Oppland for Bislingen naturhotell. fylkeskommune 11/5819 Merknader til høringsuttalelser planprogram Avsender:Snøhetta Bislingen. 11/4911 Vedrørende reguleringslan for Bislingen Avsender:Fylkesmannen i naturhotell - varsel om oppstartkopi av brev til Oppland Snøhetta AS. 12/1110 Forslag til reguleringsbestemmelser for Avsender:Snøhetta Norge AS Bislingen. 12/1962 Reguleringsplanforslag Bislingen - innspill. Avsender:Ingebjørg Skaare Snøhetta AS 12/6615 Reguleringsplan Bislinen. Avsender:Avisa Hadeland 12/9629 Vurdering - Hotell Bislingen. Avsender:Avisa Hadeland 12/9633 Oversender plan og terrengsnitt. Avsender:Avisa Hadeland 12/7815 Bislingen Resort - funkjonshemmede gjester. Avsender:Runar Menöy 11/8041 Høringsuttalelse oversendes for Bislingen Avsender:Snøhetta Naturhotell. 12/7319 Reguleringsplan Bislingen. Evakueringsplan Avsender:Leif Bae Mysen for bevegelseshemmede. 12/9626 Planbeskrivelse Bislingen. Avsender:Avisa Hadeland 12/9628 Bestemmelser Bislingen. Avsender:Avisa Hadeland 12/10531 Svar - Utsatt høringsfrist. Avsender:Oppland fylkeskommune 12/11049 Burde vært sendt ut invitasjon/varsel om Avsender:Marianne Zimmer folkemøte på fredag 27 juli.. 12/16507 Vedrørende referat fra møte Avsender:Martin Greftegreff 12/10419 Foreløpig svar angående offentlig ettersyn av Avsender:Avisa Hadeland reguleringsplan for Bislingen Naturhotell, Lunner kommune. 12/16524 Vedrørende referat - Tilbakemelding. Avsender:Oppland Fylkeskommune 12/11737 Reguleringsplan for Bislingen naturhotell - Innsigelse. Avsender:Bislingen Eiendom AS 12/15340 Reguleringsplan for Bislingen naturhotell, Avsender:Avisa Hadeland Lunner kommune - referat fra møte /15391 Reguleringsplan for Bislingen naturhotell, Avsender:Avisa Hadeland Lunner kommune - referat fra møte /8300 Illustrasjoner til planbeskrivelsen. Avsender:Multiconsult 13/9814 Planbeskrivelse for offentlig ettersyn. Avsender:Multiconsult

39 12/11542 Innspill til reguleringsplan for Bislingen Avsender:Avisa Hadeland naturhotell. 12/11546 Innspill til reguleringsplan Bislingen. Avsender:Avisa Hadeland 13/2721 Nær og fjernvirkning av hotell på Bislingen. Avsender:Leif Einar Bae Mysen 12/11557 Offentlig ettersyn - Reguleringsplan for Bislingen. Avsender:Bislingen Eiendom AS 12/11563 Lunner almenning - Bislingen Eiendom AS - Merknad. Avsender:Advokatene Buttingsrud & Co. DA 13/3303 Viser til illustrasjoner for Bislingen naturhotell Avsender:Oppland og ønsker ett kartutsnitt. Fylkeskommune 13/8092 Plankart og bestemmelser. Avsender:Multiconsult 13/8361 Komplett planmateriale for 2. gangs offentlig Avsender:Multiconsult ettersyn. 12/10961 Høringsfrist offentlig ettersyn - Bislingen Avsender:Avisa Hadeland Naturhotell ber om utsatt frist. 12/11153 Vedrørende folkemøte angående utbygging Bislingen. Avsender:Bislingen Eiendom AS 12/11969 Foreløpig uttalelse til offentlig ettersyn av reguleringsplan for Bislingen naturhotell. Avsender:Oppland fylkeskommune 12/11971 Foreløpig uttalelse til offentlig ettersyn av reguleringsplan for Bislingen naturhotell. Avsender:Oppland fylkeskommune 12/13367 Oversender vedtak i planforslaget Avsender:Bislingen eiendom 13/2738 Reguleringsplan Bislingen. Avsender:Bislingen Eiendom AS 13/9961 Reguleringsplan Bislingen naturhotell i Lunner Avsender: kommune. Offentlig ettersyn. 12/11079 Vedrørende tillyste folkemøtet om utbygging på Avsender:Bislingen Eiendom Bislingen. AS 12/10351 Offentlig ettersyn reguleringsplan Bislingen. Avsender:Høringsparter 12/10475 Reguleringsplan Bislingen. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 12/11523 Vedrørende reguleringsplan Bislingen. Avsender:Oslo og omland friluftsråd 12/11528 Reguleringsplan for Bislingen Naturhotell. Avsender:Avisa hadeland 12/11637 Innspill på reguleringsplan for Bislingen Naturhotell. Avsender:Jevnaker Almenning 12/14804 Bruk av kommunens kartdata. Avsender:Bislingen Eiendom AS 13/7489 Revidert planbeskrivelse og illustrasjonshefte Avsender:Multiconsult AS mai /11866 Reguleringsplan for hotell på Bislingen. Avsender:Gjermund Andersen 13/8395 Nær- og fjernvirkning - oppdatert versjon. Avsender:Nils Erik Jørgensen 13/9840 Plankart og bestemmelser. Avsender:Multiconsult 13/13492 Diverse merknader - Thomas Klevmark. Avsender:Opp arbeiderblad 13/ gangs uttalelse - Oslo og omland friluftsråd. Avsender:opp arbeiderblad 13/13418 Høringsuttalelse vedrørende storhotell på Bislingen. Avsender:Oppland arbeiderblad

40 13/ gangs uttalelse - Natur og friluftsliv Avsender:Opp arbeiderblad Oppland. 13/11630 Detaljregulering for Bislingen Naturhotell - nytt Avsender:Adresseliste offentlig ettersyn. 13/13174 Innspill - Oppland fylkeskommune. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/ gangs uttalelse - Fylkesmannen i Oppland. Avsender:Opp arbeiderblad 13/13485 Diverse merknader - Per Schei. Avsender:Opp arbeiderblad Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Leif Bae Mysen, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Grensen 9B 0159 OSLO Lunner Almenning, Hadelandsvegen HARESTUA Gran og Lunner Brann og redning, Rådhusvegen JAREN Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER Oslo og omland friluftsråd, Pb 8896 Youngstorget 0028 OSLO Ungdomsrådet Lunner Kommune, Sandsvegen ROA Naturvernforbundet i Oppland, Postboks LILLEHAMMER Multiconsult, Ingebjørg Skaare Snøhetta AS, Akershusstranda OSLO Jevnaker Almenning, Eldrerådet Lunner kommune, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Lunner kommune, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

41 Arkivsaksnr.: 13/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 88/13 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger TANGENMOEN - MINDRE ENDRING AV DETALJREGULERING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Kommunestyret gir administrasjonen fullmakt til å forelegge og evt. vedta mindre endring av reguleringsplanen for Tangenmoen i henhold til plan- og bygningsloven

42 Sammendrag: Lunner Almenning har startet arbeidet med å realisere reguleringsplanen for Tangenmoen industriområde. I den forbindelse foreligger det søknad om endring av planbestemmelse 2.3 om byggehøyde for del av planområdet. Saksutredning: 1.FAKTA 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok søknad om en mindre endring av del av reguleringsplanen for Tangenmoen. Endringen innebærer at gesims/mønehøyden for del av planområdet endres fra 9 meter til 11 meter. Planområdet ligger ved rv4.-krysset på Harestua inn mot boligområdet Kloppa. Kartutsnittet til høyre viser planområdets beliggenhet på Harestua (svart og lilla farge). 1.2 Planstatus og rettslig grunnlag Reguleringsplanen ble vedtatt i september Reguleringsformålene er industri og lager, privat veg og spesialområde vegetasjonsskjerm/støyvold. Planbestemmelsene 2.3 sier følgende: «Bygninger kan oppføres med gesims/mønehøyde inntil 9,0 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.» Det foreligger en fradelingssøknad hvor planområdet søkes delt i 4 eiendommer. Fradelingssøknaden er ikke ferdigbehandlet i Lunner kommune. Søknad vedr. endring av byggehøyden gjelder kun en av disse 4 planlagte tomtene i planområdet. Omsøkte areal ligger innerst dvs. lengst sør i planområdet. Denne tomta grenser til Lunner Almenning, Arne Øystein Lunner og Oppland fylkeskommune (rv.4). 1.3 Grunneiers begrunnelse for endringen Lunner Almenning skal bygge hall for flislagring og har i følge søknaden behov for gesimshøyde på 7 meter og mønehøyde på 10,75 meter for å få oppført et egnet bygg for formålet. Terrenget innafor planområdet er tilnærmet flatt og heller svakt mot sør. Det betyr at den innerste tomta som endringen gjelder for, ligger noe lavere i terrenget enn planområdet for øvrig. Nedenfor vises utsnitt fra kartet som følger fradelingssøknaden. Omsøkte planendring gjelder tomt nr. 1 på dette kartutsnittet.

43 1.4 Nabovarsling Nabovarsling er del av saksbehandlingen dvs. forelegging før vedtak om mindre endring. 2. VURDERING Plan- og bygningsloven definerer mindre endring som endring uten nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser utover de parter endringen direkte berører. Omsøkte tiltak ligger geografisk slik til at det ikke vurderes å berøre boligeiendommer eller andre interesser negativt. Landskapsmessig sett ansees omsøkte tiltak som akseptabelt. Detaljreguleringen for Stubbengmoen næringsområde som ligger ute til offentlig ettersyn innehar byggehøyder langt over hva som her er omsøkt. 3. KONKLUSJON Alternativ 1: I medhold av plan- og bygningsloven avviser Lunner kommune mindre endring av reguleringsplan for Tangenmoen som omsøkt. Dette begrunnes med landskapsmessige hensyn. Alternativ 2: Kommunestyret gir administrasjonen fullmakt til å forelegge og evt. vedta mindre endring av reguleringsplanen for Tangenmoen i henhold til plan- og bygningsloven DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Søknad om dispensasjon fra reg.plan 54 Tangenmoen Plankart Reguleringsbestemmelser

44 Øvrige dokument: 13/12146 Spørsmål om reguleringsbestemmelser på Tangenmoen. 13/12147 Reguleringsplan for Tangenmoen - mindre endring/dispensasjon. 13/13688 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan på Tangenmoen. Avsender:Lunner almenning Avsender:Per Almquist Avsender:Per Almquist Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner Almenning, Hadelandsvegen HARESTUA Wencke Mari Dahlstrøm, Tangenvegen HARESTUA Robert Johannesen, Postboks HARESTUA Anne Kristin Fossheim, Kloppa, Tangenvegen HARESTUA Leo Aleksander Bjørnevåg, Kloppavegen HARESTUA Heidi Marie Jensen, Tangenvegen 4B 2743 HARESTUA Inger-Lise Blyverket, Tangenvegen 4C 2743 HARESTUA Bjarne Helge Minde, Tangenvegen HARESTUA Statens Vegvesen, postboks 8142 Dep OSLO Statens vegvesen region øst, Postboks LILLEHAMMER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

45 Arkivsaksnr.: 13/ MØTEBOK Ark.: K40 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 89/13 Formannskapet Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent FORSKRIFT OM ADGANG TIL JAKT ETTER BEVER I LUNNER KOMMUNE - HØRING Lovhjemmel: Naturmangfoldloven, Viltloven Rådmannens innstilling: Forslag til forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt med tilhørende jakttid etter bever i Lunner kommune, legges ut på høring i tråd med bestemmelsene i kap. 7 i Forvaltningsloven.

46 Sammendrag: Kommunen kan fastsette forskrift om åpning av jakt på bever, elg, hjort og rådyr. Det kan også fastsettes et minsteareal for den enkelte art (minste tellende vannlengde for bever). Minstearealet danner grunnlaget for godkjenning av vald og antall fellingstillatelser. Kommunen kan utvide jakttiden for bever med inntil 15 dager i etterkant av ordinær jakttid for hele eller deler av kommunen, der is- og snøforhold normalt vanskeliggjør en bestandsmessig forsvarlig forvaltning innenfor ordinær jakttid, jfr. forskrift om jaktog fangsttider, , 3 punkt 3. Det foreslås å innføre en forskrift om jakt på bever for å unngå en problematisk vekst i bestanden. Saksutredning: 1. FAKTA Beverens adferd og innvirkning på landskapet varierer sterkt gjennom bestandsutviklingsprosessen. Når bestanden er lav vil de beste leveområdene velges, bl.a. områder som krever små inngrep i form av dammer, utgraving m.m. Når bestanden øker vil mindre bekker og myrer bli tatt i bruk. Slike områder krever større endringer fra dyrenes side for å gjøre de egnet som leveområde. Denne utviklingen har vi nå sett en stund i Lunner. I tiden fremover kan det derfor forventes at klager over beverskader øker raskere enn bestandsnivået skulle tilsi. Bestanden kan flerdoble seg uten forvaltningstiltak. I en slik situasjon er det ikke nok å satse på felling av skadedyr og riving av dammer. Dammer bygges fort opp igjen og felling av skadedyr skal være individrettet og er derfor en vanskelig og tidkrevende prosess. Beverbestander har også mange positive effekter som man ikke skal glemme. Oppdemminger skaper bl.a. nye biotoper for vadefugler, ender og lignende, og kan også virke positivt for hjorteviltet. Rent landskapsestetisk og rekreasjonsmessig kan beveraktiviteter være positive. I enkelte områder har beversafari blitt en ny nisje. Forvaltningen bør derfor maksimere de positive aspektene samtidig som de negative minimeres. Dette krever forståelse for artens levemønster og populasjonsutvikling over tid, samt hvordan dette påvirker menneskelige interesser. Lokalforvaltningen må være fleksibel i konkrete saker. Det bør være god kunnskap om metoder som kan brukes i en helhetlig bestandsforvaltning der ikke bare jakt, men også andre forvaltnings- og skadebegrensningsteknikker tas i bruk. En del av dette er beskrevet i NINA Rapport 21, Bever forvaltning av en jakt-, frilufts- og miljøressurs. Beverens bestandsutviklingsmønster viser en relativt sakte og jevn bestandsøkning i de første 25 til 30 år (gjennomsnittlig). Deretter øker bestanden meget raskt over en periode på ca. 10 til 15 år, helt til alle mulige levesteder er kolonisert. Ca. 85 % av den totale bestandsøkningen skjer i denne tidsperioden.

47 I følge kompendiet Viltet i Lunner fra februar 2000, så ble beveren først observert på 1990 tallet. Det betyr at vi snart kan være inne i perioden med svært rask vekst i bestanden. Siden den i stor grad oppholder seg i de samme områdene som bosettingen ligger, så vil en slik økning i bestanden bli problematisk. Dette er bakgrunnen for at det nå bør åpnes for jakt. En kan da håpe at jakten sammen med andre tiltak vil bidra til å minimalisere ulempene med beveraktiviteten. 2. VURDERING/DRØFTING: Det er nå en jevn beverbestand i hele kommunen, og i nabokommuner. Beveren volder så store ulemper at den har blitt en økonomisk belastning for grunneiere. Der grunneier ikke selv kan forestå skadefelling, må kommunens fallviltmannskap brukes med de kostnadene dette medfører. Ved åpning for jakt, kan beveren i stedet bli en ressurs og gjenstand for næringsutvikling ved salg av jaktkort i dertil egnede vald. Antall fellingstillatelser skal godkjennes av kommunen på samme måte som for hjorteviltet. 3. FORSLAG TIL FORSKRIFT OM ADGANG TIL JAKT OG MINSTEAREAL FOR JAKT, MED TILHØRENDE JAKTTID, ETTER BEVER I LUNNER KOMMUNE Lunner kommune har med hjemmel fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 1. mars 2012 i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 9, 15 og 16 og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 9, 24 og 44, jf. delegeringsvedtak 2. april 1982 nr. 592 og delegeringsvedtak 30. april 2001 nr. 1670, den. fastsatt følgende forskrift: I. Arter Det er adgang til jakt etter bever i Lunner kommune. II. Minsteareal/fordelingsgrunnlag Minstevannlengde for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever settes til 5 km. III. Jakttid Jakttid for bever er fra og med 1. oktober til og med 30. april, jf. 2 i forskrift om jaktog fangsttider, KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Forslag til forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt med tilhørende jakttid etter bever i Lunner kommune, legges ut på høring i tråd med bestemmelsene i kap. 7 i Forvaltningsloven: DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: - Søknad om riving og riving av beverdam i Sulua ved Leirsjøen. Gran Almenning.

48 - Søknad om riving og riving av beverdam i Sveselva ved Gruatunellen, Lunner Almenning. - Søknad om riving og riving av beverdam i området ved Svesvollen. Riving må gjentas. - Søknad om skadefelling av bever hos LV i 2012 og Innvilget i 2013 og felt en bever. - Søknad om riving og riving av dam ved Hadelandsvegen Bl.a. neddemming av beite øst for Hadelandsvegen. Mesta ble koplet inn og bidro med maskiner. - Søknad om skadefelling samme sted i Tillatelse gitt, og det ble felt en bever. Ny aktivitet med oppdemming i høst. Skadefellingstillatelse på inntil 2 bever er gitt. Fallviltmannskap skal utføre felling. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Landbrukskontoret for Hadeland, v/jan Jansen Nittedal kommune, Nannestad kommune, Gran kommune, Jevnaker kommune, Oslo kommune, v/bymiljøetaten Ringerike kommune, Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune, Berørte parter og organisasjoner forøvrig Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

49 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: GNR 39/8 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 90/13 Formannskapet Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, Byggesaksbehandler 39/8 KLAGE PÅ VEDTAK DS FSKAP 109/13 - TILLATELSE TIL BRUKSENDRING FRA FRITIDSBOLIG TIL BOLIG Lovhjemmel: Plan og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI Rådmannens innstilling: Lunner kommune opprettholder sitt vedtak i sak DSFSKAP 109/13 datert den da klagen ikke inneholder nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9.

50 Sammendrag: Lunner kommune har mottatt klage på vedtak om å innvilge søknad om bruksendring på eiendommen 39/8. Klagen inneholder ikke nye opplysninger som ikke var kjent på vedtakstidspunktet, og det foreslås at saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for saken er at nabo Jon Erik Raastad har påklaget Lunner kommune sitt vedtak i sak DSFSKAP 109/13 av Tillatelse til bruksendring fra fritidsbolig til bolig på eiendommen 39/8 i Nordre Oppdalen. Pilen til høyre viser eiendommens lokalisering i Lunner kommune. 1.2 Historikk Tiltakshaver, May-Wencke Henschien, kjøpte eiendommen 39/8 i Det framkom av takst og salgsoppgave at dette var en fritidseiendom med påstående hytte. Eiendommen lå i landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) i kommuneplanens arealdel I 1998 fikk Lunner kommune melding om at tiltakshaver hadde endret adresse til Lunner. Trolig ble hytta på dette tidspunktet endret til bolig i GAB-registeret (matrikkel). Ny kommuneplan , vedtatt av kommunestyret , viser eiendommen som eksisterende byggeområde for bolig. Dette ble opprettholdt i gjeldende kommuneplan , vedtatt av kommunestyret I 2007 ble det meldt tiltak om mindre byggearbeider på 39/8. Tiltaket ble nabovarslet i hht. kravene i plan- og bygningsloven. Nabo Jon-Erik Raastad har kvittert på gjenpart av nabovarsel for å ha mottatt og samtykket til tiltaket. Kommunens svar på melding datert den gjelder for tilbygg til enebolig. Klager har opplyst at han sendte en e-post til Lunner kommune den hvor han har påpekt at eiendommens status er fritidseiendom. Denne e-posten ble ikke registrert i kommunens sakssystem og kommunen har dermed ikke tilgang på denne. Vi mottok ikke noen klage fra nabo på meldingssvaret. Lunner kommune behandlet søknad om utslipp i egen sak DSFSKAP 143/12 den Utslippet er dimensjonert for en bolig med inntil 5 personer i.h.h.t. kommunens retningslinjer for private utslipp. Det gjelder samme krav til utslipp fra bolig som fra fritidsbolig. Den tilskrev kommunen tiltakshaver og ba om en redegjørelse for status og bruk av eiendommen. Svaret på denne henvendelsen mottok vi den Søknad om bruksendring fra hytte til bolig ble registrert hos oss den Vedtak om tillatelse til bruksendring ble gitt den Merknader til nabovarselet ble mottatt den , og klage på bruksendringsvedtaket ble mottatt den Planstatus og rettslig grunnlag Eiendommen 39/8 ligger i uregulert område, og er i kommuneplanens arealdel , vedtatt av kommunestyret , avsatt til eksisterende byggeområde for bolig.

51 Gnr. 39 Bnr. 8 Karibråtan Driftsbygningen på Raastad Søndre Gnr. 39 Bnr KLAGEBEHANDLING 2.1. Om grunnlaget for klage foreligger Lunner kommune har mottatt klage fra nabo Jon Erik Raastad på tillatelse til bruksendring fra fritidsbolig til bolig på eiendommen 39/8, DS FSKAP 109/13 av Jon Erik Raastad ba om utsatt klagefrist i e-post den Dette ble imøtekommet av kommunen og ny frist ble satt til Klagen kom inn samme dag og er således innkommet i rett tid i forhold til den frist kommunen aksepterte. Som hjemmelshaver av naboeiendommen 39/1, er Jon Erik Raastad part i saken og har klagerett etter forvaltningsloven. 2.2 Innholdet i klagen fra Jon Erik Raastad (Kortfattet resyme, klagen vedlegges i sin helhet) Klager, Jon Erik Raastad fastholder i sin klage at det er feil planstatus på eiendommen 39/8. Dette begrunnes i at det ikke har vært søkt om endret bruk av eiendommen fra fritidsformål til boligformål. Det bemerkes også at plangrunnlaget er basert på feil i grunnlagsopplysningene og det stilles derfor spørsmål om planen da kan være juridisk bindende. Videre bemerkes det at den liberale holdningen til spredt boligbebyggelse som gjaldt i 1997 blant annet var basert på et ønske om fortsatt og økende bosetting i «grendene». Klager mener at dette forholdet er endret 2013, da grendeskolene er nedlagt. Klager fremholder at forholdet til et aktivt jordbruk med husdyrhold som er omfattende og økende i fremtiden vanskelig lar seg forene med spredt boligbebyggelse. Klager mener at det er stor forskjell på om eiendommens bruk er fritid eller bolig når det gjelder oppfattelsen av ulempene et aktivt husdyrhold medfører. Klager oppgir avstanden fra boligen til hans driftsbygning til å være ca. 38 meter. Videre viser klager til revisjon av Kommuneplanen for Lunner , 4.4: Hvor følgende forslag er tatt inn: Omfang, lokalisering og utforming av spredt boligbebyggelse: Lokalisering av ny bebyggelse, adkomst eller avløpsanlegg på bebygde boligeiendommer i LNF-områder skal ligge minst 30 m fra dyrket mark eller dyrkbar mark og minst 100 meter fra driftsbygning på landbrukseiendom. Klager retter i tillegg en kommentar til det som er omtalt som: B. Dagens eiendom. Det stilles flere spørsmål rundt foretatte byggearbeider og bruken av en enkelt bygning på eiendommen. Og ber kommunen vurdere om forholdene er ihht. det som er omsøkt, og det som det er gitt tillatelse til.

52 2.3 Kommunens vurdering av klagen Planstatus Eiendommen 39/8 lå i kommuneplanens arealdel inne i LNF-område. I kommuneplanen , vedtatt av kommunestyret , var eiendommen eksisterende byggeområde for bolig og det samme i kommuneplanen vedtatt av kommunestyret Grunnlaget for behandling av søknaden om bruksendring i 2013 er dermed en planstatus som viser eiendommen 39/8 som eksisterende byggeområde for bolig. Søknaden er dermed i samsvar med gjeldende planstatus og utløser ikke dispensasjonsbehandling. Dersom eiendommen 39/8 ble tatt i bruk som bolig i 1998, har det tatt klager 9 år å oppdage dette før dette ble påpekt i en mail til en saksbehandler i Lunner kommune i Videre har ikke klager påpekt feil i forbindelse med de kommuneplanprosessene som har fastsatt eiendommen 39/8 til byggeområde for bolig hverken i 2000 eller i Vi oppfatter klager som mer enn gjennomsnittlig interessert i kommunale planer. Kommunens oppfølging av ulovligheter og påstand om ytterligere ulovligheter Kommunen har fulgt opp meldingen om ulovlig bruk etter at dette ble kjent i forbindelse med utslippssak i 2012 og bedt om at det formelt blir søkt om bruksendring. E-posten fra 2007 er ikke registrert i kommunens arkivsystem, da den var stilet direkte til en saksbehandler som senere har sluttet. Forbedring av rutiner på dette området, er noe vi har kontinuerlig fokus på. Raastad henviser i klagen til ytterligere forhold på eiendommen 39/8 herunder om tiltaket i 2007 er utført i hht. tillatelsen, bygging av en terrasse mot øst med overbygg og søyler, rehabilitering av uthuset og utvidelse av taket. I denne klagesaken har kommunen fokus på bruksendringen. De øvrige påstander er forhold kommunen må ta en utsjekk av. Naboforhold og konflikt med landbruk Eiendommen 38/9 ligger nærme driftsbygningen på 39/1 og motsatt. Avstanden mellom hytta og gårdstun er kort, og det er riktig at den ble enda kortere etter at Henschien fikk tillatelse til utvidelse av hytta i Men den ble også kortere da Raastad fikk tillatelse til tilbygg på sin driftsbygning i retning 39/8. Oppsummert Det at det kan oppstå konflikter i områder hvor partene har ulike interesser og behov er ikke alene en grunn til å imøtegå denne klagen. Det er imidlertid slik at landbruksinteressene ofte står sterkt i møte med de private interessene. I Lunner kommunes forslag til revisjon av ny kommuneplan tar kommunen grep for å minske et eventuelt konfliktnivå i så måte. Men dette betyr ikke at en eksisterende bebygd eiendom beliggende i eksisterende byggeområde for bolig er avskåret fra å kunne få bruksendring til bolig i samsvar med planformålet. 3. KONKLUSJON Lunner kommune opprettholder sitt vedtak i sak DSFSKAP 109/13 datert den da klagen ikke inneholder nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9.

53 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Klage fra Jon-Erik Raastad Øvrige dokument: 13/ /8 - Tillatelse til bruksendring fra fritidsbolig Avsender:May- Wenche til bolig - spredt boligbebyggelse. Henschien 13/ /8 Søknad om utsatt klagefrist. Avsender:Jon Erik Raastad 13/ /8 - Vedr. Deres søknad om utsettelse av Avsender:Adresseliste klagefrist. 13/ /8 Søknad om tillatelse til tiltak - Ett-trinns - Avsender:Tømrermester Dag Enebolig - Bruksendring. Lindbråten 13/ /8 Søknad om tillatelse til tiltak - Ett-trinns - Avsender:Jon Erik Raastad Enebolig - Bruksendring. 13/ /8 - Oversendelse av merknad på nabovarsel. Avsender:Jon Erik Raastad 13/ /8 Vedr. Deres søknad om utsettelse av utbedring av avløpsanlegget. Avsender:May-Wenche Henshien 13/ /8 - Klage på vedtak om omdisponering av Avsender:Jon Erik Raastad hytte til bolig. 13/ /8 - Vedr. klage på vårt vedtak i sak 13/837. Avsender:May- Wenche Henschien 13/ /8 Søknad om utsettelse av utbedring av Avsender:May-Wenche avløpsanlegget. 13/ /8 Vedr. Deres klage på vedtak om omdisponering av hytte til bolig. Henshien Avsender:Jon Erik Raastad Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Jon Erik Raastad, jonrik@online.no May- Wenche Henschien, Blistenv LUNNER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

54 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: 142 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 91/13 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Tjenesteleder arealforvaltning KOMMUNEPLANENS AREALDEL BEHANDLING ETTER 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven og Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven og vedtar kommunestyret arealdelen av kommuneplan for Lunner med følgende justeringer: Plankartet Innen område 2D avsettes det en inngrepsfri grøntsone som ivaretar de funn som kulturminnemyndighetene har gjort av kulturminner og de registreringer som kommunen har gjort av friluftsinteressene i området. Disse to hensynene sammen med landskapshensyn, skal danne grunnlaget for avgrensing av «grøntområdet», formålet og utforming av bestemmelser. Vurderingen skal gjøres i tett dialog med Oppland fylkeskommune. Arbeidet må gjøres før fylkeskommunen evt. kan frafalle innsigelsen til område 2D. Områdene 68A og 148A tilbakeføres fra område for fritidsbebyggelse til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-formål) da konfliktene mellom utbyggingsformål og kulturminneinteresser er store. Hensynssone rundt gravhaug ID ved Ballangrud rettes i hht. oppdatert avgrensing i Askeladden-basen til Riksantikvaren. Følgende soner legges inn på plankartet hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde: Detaljreguleringsplan for del av Harestuengen Detaljreguleringsplan for del av Kjørven nedre Evt. andre reguleringsplaner som blir vedtatt før ny kommuneplan vedtas. Tittel på tematisk kartutsnitt Hensynssone Bevaring av kulturmiljø endres slik at det dekker både hensynssone C og D. Kartinnholdet dekker begge sonetyper. Retting av arealbruk der omdisponering er gjennomført i enkeltsak etter at kommuneplanen ble lagt ut til 2. gangs offentlig ettersyn. Dette gjelder områder

55 som er avklart med regionale myndigheter i form av dispensasjonshøring eller forespørsel om dette før tillatelse er gitt. Planbestemmelser/retningslinjer 1: Tilføyes tematiske hensynssonekart i første setning under rettsvirkning. 1.5: Det henvises til pbl 1-1 femte ledd , 3. avsnitt om forbud mot gjerder strykes da det ikke er hjemmel for å fastsette dette på kommuneplannivå. 4.3 femte kulepunkt strykes. Slike saker skal behandles som dispensasjon fra kommuneplanen. I samarbeidet med fylkeskommunen utarbeides retningslinjer for hvilke utbyggingssaker som skal oversendes kulturminnemyndighetene for uttalelse, jfr. kulturminneloven 9. Annet Plandokumentene for øvrig rettes opp i hht. de endringer som er vedtatt. Vedtaket gjelder ikke for område 2D da det foreligger innsigelse fra Oppland fylkeskommune. Dialog og enighet om avgrensing, formål og bestemmelser til grøntområde som ivaretar kulturminneinteresser, friluftslivsinteresser og landskap må foreligge før Oppland fylkeskommune kan frafalle sin innsigelse. Oppnås ikke enighet, anmodes det om mekling mellom Lunner kommune og Oppland fylkeskommune i regi av Fylkesmannen i Oppland Vedtaket gjelder ikke områdene 6 og 49 ved Solheimstorget da Statens vegvesen har fremmet innsigelse. For disse områdene skal det anmodes om mekling mellom Lunner kommune og Statens vegvesen i regi av Fylkesmannen i Oppland.

56 Sammendrag: Forslag til kommuneplan for Lunner , arealdelen, har vært ute til 2. gangs offentlig ettersyn i perioden Offentlig ettersyn har vært begrenset av de endringer som kommunestyret gjorde ved 1. gangs merknadsbehandling Det er kommet inn 15 uttalelser. Statens vegvesen har fremmet innsigelse til nye boligområder ved Solheimstorget og det samme har Oppland fylkeskommune for område 2D på Grua inntil avgrensing, formål og bestemmelser for dette arealet er avklart. I saken vurderes uttalelsene og det anbefales at kommunestyret vedtar de delene av planen det ikke er knyttet innsigelse til. Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Oppsummering av planprosessen Dato Aktivitet Foreløpig forslag til Planprogram ble lagt fram for kommunestyret Kommunestyret legger forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn i perioden Eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har uttalt seg i høringsperioden Drøftinger i regionalt planforum Adm. Ledersamling arbeider med kommuneplanen. Rapport: 08/ Spennende prosesser i kommunestyret v/moonwalk Formannskapet gir styringssignaler i forhold til visjon, utforming av plandokumentet, medvirkning, utredninger og planprogram Formannskapet innstiller vedr. Planprogrammet Kommunestyret vedtar planprogrammet i sak 16/ Varsel om oppstart av planarbeidet Drøftinger i formannskapet som styringsgruppe vedr. struktur i plandokumentet, beskrivelser av 3 ulike scenario, beskrivelse av ønsket utvikling i Lunner, medvirkning og arbeid med målsettinger og strategiske valg Åpent møte på Harestua vedr. sentrumsutvikling. Ordfører orienterte om kommuneplanarbeidet Frist for innspill. Det er imidlertid tatt imot innspill fram til saken høsten Formannskapet utarbeider etter forslag fra administrasjonen mål og strategiske valg til kommuneplanens samfunnsdel. Målsettinger ble utarbeidet for følgende sentrale tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Det ble utarbeidet strategiske valg for hvordan disse målsettingene skal nås Formannskapet gjennomfører befaring knyttet til innspill arealdelen Kommunestyret slutter seg til formannskapets innstilling vedr. målsetinger og strategiske valg. Det er enighet om å beholde gjeldende visjon.

57 Regionalt planforum er på befaring i Lunner i forhold til innkomne innspill Formannskapet behandler kriterier for siling av arealinnspill Kommunestyrets kommuneplandagen. Tema: utarbeidelse av målsettinger og strategiske valg Kommunestyret vedtar kriterier for siling av arealinnspill Formannskapet foretar befaring, bl.a. knyttet til innspill arealdelen Formannskapet innstiller til kommunestyret vedr. mål og strategiske valg i samfunnsdelen Kommunestyret gjør foreløpig vedtak om mål og strategiske valg. Disse skulle legges til grunn ved rullering av kommuneplanene Formannskapet behandler justert framdriftsplan Kommunestyret behandler justert framdriftsplan Formannskapet drøfter endringer i kommuneplanbestemmelser Regionalt planforum drøftinger vedr. arealdelen Kommunestyret vedtok utlegging til offentlig ettersyn Offentlig ettersyn Åpent møte Kommunestyret vedtok kommuneplanens samfunnsdel og samtidig nytt offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel gangs offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel gangs merknadsbehandling i formannskapet Kommunen har lagt ut fortløpende informasjon på hjemmesida og det er i noen grad brukt facebook som medvirkningskanal. 1.2 Sentrale tema I tråd med vedtatt planprogram er fokus på denne kommuneplanrevisjonen satt på følgende tema: Befolkningsutvikling Tettstedsutvikling Klima og energi Folkehelse Næringsutvikling inkl. landbruk I forslag til Kommunal planstrategi er dette fulgt opp, men da innsnevret til at kommunen i disse fire årene skal sette fokus på befolkningsutvikling, folkehelse og næringsutvikling. Kommunestyret vedtok kommuneplanens samfunnsdel den , sak 47/13 og med det målsettinger for de tema som er nevnt over og strategiske valg som sier hvordan disse skal nås. Målsettingene er utarbeidet i forhold til hver av de seks kommunedelplanene i vår planstruktur.

58 2. Administrasjonens vurdering av høringsuttalelser Kommunen har pr mottatt 15 høringsuttalelser til 2. gangs offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel. Alle uttalelser er sammenstilt i en kortfattet versjon nedenfor sammen med administrasjonens vurdering. Alle uttalelser er også vedlagt saken i sin helhet. Kommunen vil fortsatt sikre likebehandling av de høringsuttalelsene som har kommet nå og de innspill og høringsuttalelser som har kommet inn i tidligere planfase. Uttalelsene er derfor vurdert i forhold til kommunestyrets vedtatte silingskriterier (sak 125/11 den ) med tilleggsvedtak i sak 106/12 den Administrasjonens vurderinger av den enkelte uttalelse framgår nedenfor. Anbefalinger fra konsekvensutredningen er hentet inn for områder som er vurdert tidligere. 2.1 Uttalelse fra Hugo Hallum (13/ ) A. Utbygging i Myllaområdet Hallum synes det er positivt at kommunestyret etter 1. gangs behandling er noe mer restriktive når det gjelder nedbygging av høydedrag i området og reduserer antall hytter noe. Han mener det er nødvendig med en langsiktig utbyggingsplan eller utviklingsplan for Mylla-området. Det er store økonomiske interesser forbundet med utbygging i området. Hver gang kommuneplanen revideres kommer det innspill om flere hytter og nye hytteområder. Uten en langsiktig og helhetlig plan nedbygges området på en måte som ikke samsvarer med visjonen for kommunen. Når det gjelder viktige arealer bør kommunen kunne være like restriktive når det gjelder arealer til fritidsbebyggelse som ved boligbygging gjennom «silingsprosessen» i forhold til landbruk. Det kan ikke være slik at kommunestyret gradvis må ta stilling til utbyggingsinteresser fra ulike grunneiere for et område som er av nasjonalinteresse som friluftsområdet (jfr befolkningsutviklingen i hovedstadsområdet). B. Ubebygde områder på dyrbar mark i byggeområder: Hallum tar til etterretning at kommunestyret har gjennomført en silingsprosess som gjør det umulig å bygge på områder i etablerte byggefelt hvor små areal for tiden er dyrket. Han påpeker at disse områdene ofte er bygslet og det er opp til grunneier om arealet skal dyrkes og at det ikke er slik at arealet blir dyrket hvis grunneier ikke ønsker dette. Det kommunestyret kan sikre gjennom silingsprosessen er at området ikke nedbygges, men kommunestyret kan ikke vedta at arealet skal dyrkes. Det er mange eksempler rundt i kommunen på at slike områder gror ned. Små areal i etablerte byggefelt bør i prinsippet utbygges. Det er mange grunner til dette, ikke minst vil det være gunstig for kommunen i forbindelse med utbygging av infrastruktur.

59 Administrasjonens vurdering Hvilke planer og utredninger som kommunen skal utføre påhviler kommunestyret å bestemme, og da helst igjennom at planbehovet blir synliggjort i kommunal planstrategi. Kommunestyret vedtok kommunal planstrategi den i sak 105/12. Plan for Myllaområdet er ikke omtalt som et planbehov i strategien, men kommuneplanens arealdel er satt opp til revisjon i Etter jordlovens 8 skal jordbruksareal drives. 2.2 Uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning (13/ ) Uttalelse Direktoratet har ingen kommentarer utover de som ble gitt ved 1. gangs høring. Adminstrasjonens vurdering Ingen. 2.3 Uttalelse fra Anders Oppen (13/ ,119,140) Oppen mener det beror på en feil at ikke området på 59/1 overfor Frøisliegutua øst for Roa ligger inne i kommuneplanforslaget som byggeområder for bolig. Oppen henviser til at han ga tilbakemelding til kommunen den at området skulle opprettholdes til boligområde i ny kommuneplan. Den historiske bakgrunnen for dette byggeområdet er at Oppens far på slutten av 1970-tallet besluttet å omdisponere areal fra landbruk til bolig (dette gjaldt områder både på oversiden og nedsiden av Frøisliegutua). Han beskriver at familien har hatt det øverste området som en reserve og verdi, men også med tanke på egen framtidig utbygging. Oppen opplyser også at tiltak planlegges gjennomført i løpet av en 5-års-periode. Administrasjonens vurdering Området overfor Frøsliegutua ligger inne i kommuneplanens arealdel med ca 9 daa. Området er vist på utsnitt av denne kommuneplanen til høyre avgrenset av grønn strek. I forbindelse med oppstart av kommuneplanrevisjonen ble det sendt henvendelse til bl.a. Anders Oppen der det ble bedt om tilbakemelding på hvorvidt det var ønskelig å opprettholde planreserven

60 eller ikke. Brevet hadde følgende tekst: Lunner kommune er i gang med revisjon av kommuneplanen. I den gjeldende planen er det avsatt en rekke områder til framtidig boligbygging som ikke er blitt bygd ut. Kommunestyret har bestilt følgende utredning av administrasjonen gjennom vedtak av planprogram: Vurdere behovet for å tilbakeføre områder avsatt til framtidig utbygging til annet formål, eksempelvis landbruks-, natur- og friluftsområde. Områdene inngår i konsekvensutredningen. Dette betyr at områder som allerede ligger inne i dagens kommuneplan som framtidige utbyggingsområder og som ikke er blitt bygd ut eller regulert, vil bli behandlet på lik linje med nye innspill til byggeområder. Siden du har areal som ligger inne i kommuneplanens arealdel som framtidig byggeområde for bolig, ber vi om en tilbakemelding på hvorvidt området ønskes opprettholdt som boligformål eller ikke. Hvis arealet ikke ønskes opprettholdt til boligformål, ber vi om tilbakemelding på hvilket annet formål som er ønskelig for arealet fra deg som grunneier. Oppen ga kommunen følgende tilbakemelding : Viser til deres brev av angående over nevnte. Areal på min eiendom som ligger inne som fremtidig byggeområde skal opprettholdes som boligformål. Dette gjelder også areal på nord/østsiden av Frøysliveien. Videre orienterte kommunen Oppen om videre planprosess for revisjon av kommuneplanens arealdel i brev datert : Vi viser til tilbakemelding på kartlegging av planreserver i forbindelse med revisjon av Lunners kommuneplan. Totalt har vi nå fått inn over 90 innspill til planarbeidet. Grunnen til at Lunner har valgt å kartlegge planreserver, er at det ligger store arealer klarert for utbygging i kommuneplan og reguleringsplaner som ikke er realisert. Det er i utgangspunktet ingen tidsfrist på å realisere disse planene, men kommunen kan ved revisjon av kommuneplanen endre planformål. De mest aktuelle alternativer kommunen vil ha for området når ny kommuneplan legges ut til offentlig ettersyn, vil være: Opprettholde området som framtidig byggeområde for boliger. Tilbakeføre området til LNF-område. Avsette området til hensynssone der detaljreguleringsplan skal gjelde foran kommuneplan. En forutsetning for dette er at det foreligger vedtatt detaljreguleringsplan når kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn.

61 Offentlig ettersyn av kommuneplanen er forventet i desember For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at detaljreguleringsplaner har en gjennomføringsfrist på 5 år etter at den er vedtatt. Anders Oppen fikk tilsendt brev direkte med varsling av 1. gangs offentlig ettersyn av kommuneplanen I planforslaget var områdene på oversiden av Frøisliegutua avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område). I konsekvensutredningen (KU) er området benevnt med nr. 60. Samlet vurdering her var at området for en del av KU-temaene er det relativt uproblematisk å bygge ut, men det trolig er vanskelig og kostbart å bygge ut på grunn av det bratte terrenget. Området ligger i forlengelsen av eksisterende boligfelt og er med på å styrke Roa sentrum i en viss grad. Området ligger langt fra Lunner barneskole men det er etablert skoleskyssordning i området. I konklusjonen i KU er det anbefalt at området ikke bygges ut i denne omgang da en bør bygge ut områder som er nærmere barneskole og sentrum først. Kommunen mottok ingen uttalelser fra Oppen ved første gangs offentlig ettersyn. Viktig informasjon til saken er også at kommunestyret vedtok reguleringsplan for Frøyslie beliggende på eiendommen 59/1 den Ingen av de fire tomtene som ble klargjort for utbygging er realisert 11 år senere. Ut av høringsuttalelsen i forbindelse med 2. gangs offentlig ettersyn kan vi også lese at det ikke er planer om å realisere områdene på oversiden av Frøislieguta før om fem år. Vi konkluderer med at dette er et område som må revurderes for utbygging ved neste revisjon av kommuneplanen under forutsetning at det er igangsatt realisering av de fire klargjorte tomtene nedenfor Frøisliegutua. 2.4 Uttalelse fra Mylla vel v/leder Kjell Skau ( 13/ ) Mylla vel er fornøyde med at det er tatt hensyn til deres bekymring vedr. felles/offentlig kloakk og ber om at prosjektering av dette i vassdrag ikke vil være noe fremtidig alternativ. Velet viser også til at kartlegging av kulturminner vil vise den rike kultur og arv som har vært i Myllaområdet i mange generasjoner. Kartlegging er noe som ganger oss alle og som skulle vært utført for mange år siden. Kartleggingen bør omhandle hele Myllaområdet. Administrasjonens vurdering Mylla vel har vært bekymret for at storstilt hyttebygging vil være til hinder for dyrehold og beiting. Kommunen prøver å være bevisst på å ikke legge til rette for en type hytteutbygging som forringer dyreholdet.

62 Det er ikke avklart om det blir eller hvor en eventuell felles/offentlig kloakkledning skal gå i Myllaområdet og når den eventuelt kommer. En etablering av en kloakkledning i området vil måtte prosjekteres og vurderes etter forurensningslovgivningen. I en vurdering av en kloakkløsning vil en legge til grunn at vassdragene i området er sårbare og har begrenset resipientkapasitet i tillegg til at vassdraget har mange brukerinteresser som f.eks. fiske, bading, friluftsliv og drikkevann. Hvis det etableres en felles kloakkledning vil det være strenge krav i forhold til drift og vedlikehold av denne som skal sikre at det ikke skal skje lekkasjer som skader naturen og vassdragene. I forbindelse med 2. gangs offentlig ettersyn er det igangsatt en utredning av skogfinsk-kultur i Myllaområdet. Dette er en utredning Oppland fylkeskommune har satt krav om at må være på plass før det kan igangsettes reguleringsplanarbeid for byggeområdene. Utredningen er ikke ferdigstilt pr. d.d. Inn i det samme arbeidet er det nå gjennomført kulturminneregistreringer etter kulturminnelovens 9 for områdene 8A-D, 63, 68A-B, 100, 111 og 148A. Det betyr at kunnskapen om kulturminnene i Myllaområdet er økende. 2.5 Uttalelse fra Forsvarsbygg (13/ ) Forsvarsbygg har ingen arealbruksinteresser i kommunen, og har ingen merknader til planforslaget. Administrasjonens vurdering Ingen. 2.6 Uttalelse med innsigelse fra Statens vegvesen (13/ ) Statens vegvesen er tilfreds med at de aller fleste av deres merknader og anbefalinger ved 1. gangs høring er tatt til følge. Nytt planforslag inneholder ca 70 flere boenheter enn ved første gangs høring og at det totale boligarealet utgjør en befolkningsvekst på personer mens kommunens mål er 3000 innbyggere i planperioden. Statens vegvesen opprettholder varsel om innsigelse til utbygging av områdene 6 og 49 ved Solheimstoget ut i fra konflikt med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Argumentene er: Større satellittutbygging uten tilknytning til eksisterende tettsted bebyggelse. Lokaliseringen bidrar ikke til å redusere transportbehovet. Vegvesenet gjentar også problemet med trafikkfralig skoleveg og viktigheten av å prioritere eksisterende planreserver før nye områder avsettes. Statens vegvesen har forståelse for at kommunen ønsker å legge til rette for at beboerne i Vollaområdet får mulighet til å reetablere seg i den nordlige delen av

63 kommunen. Dette dreier seg trolig om boliger, og vegvesenet kan ikke se at dette utløser et behov for et boligområde i den størrelsesorden som område 6 og 49 representerer. Det vises her til oversikten over planreserver. For øvrig viser Statens vegvesen til rapporten Areal- og transportanalyse for Hadeland (Civitas januar 2011) hvor det vises til at eksisterende boligstruktur og forventet demografisk utvikling taler for at det vil være behov for flere mindre boenheter. Og at det meste av kommunens arealutvikling må skje som fortetting i forholdsvis biluavhengige lokaliteter for å redusere vekst i biltrafikken. Statens vegvesen mener etablering av et mer allsidig botilbud med tettstedsnære leiligheter og flermannsboliger både vil bidra positivt til redusert bilavhengighet og kan frigjøre eksisterende boliger som et tilbud enten det er for tilflyttede barnefamilier eller Vollabeboere. Administrasjonens vurdering Krav til trafikksikker skoleveg er sikret gjennom rekkefølgebestemmelse I forbindelse med utbygging av ny rv4 fra Roa til Gran grense, blir mange bolighus i Vollaområdet sterkt berørt. Det er viktig for kommunen å legge til rette for at disse beboerne får reelle muligheter for å reetablere seg nord i kommunen. Det er få bruktboliger til salgs i disse områdene, og om man vil bo spredt eller tett vil være avhengig av hvilken livsfase man er i. Vi mener fortsatt at staten som følge av valg av linje for ny rv4 med de store konsekvensene dette har for beboerne i Vollaområdet skal ta et meransvar for å stille seg positive til utbygging av boliger i områdene 6 og 49 ved Solheimstorget. 2.7 Uttalelse med frafall av innsigelse fra Jernbaneverket (13/ ) Jernbaneverket frafaller varselet om innsigelse ved 1. gangs offentlig høring, men anbefaler likevel at forholdet til jernbanelovens 10 medtas i bestemmelsene. Dette gir viktig informasjon til innbyggerne i forhold til bygging langs jernbanen. Administrasjonens vurdering Kommunen ønsker ikke sitater fra annet gjeldende lovverk inn i kommuneplanbestemmelsene. Denne holdningen er konferert med Fylkesmannen i Oppland som gir kommunen støtte. 2.8 Uttalelse fra Laila Prytz og Knut Sletta (13/ ) Uttalelsen inneholder ønske om utbygging av del av eiendommen 79/7 (Harestua) retning Sveselva. Begrunnelser for dette er at området har sentral beliggenhet på Harestua med svært kort veg til skole og offentlig kommunikasjon. Dette bygger opp under kommuneplanens ønsker om tettstedsutvikling på Harestua og utbygging nær kollektivknutepunkt.

64 Prytz og Sletta mener det er relativt enkelt å iverksette tiltak mot flom., bl.a. ved en moderat utfylling som gjør at området blir liggende på samme høyde som nærliggende bebyggelse. Det ønskes at området avsettes til kombinert formål bolig/næring og at det kan stilles betingelse om at det må gjennomføres flomanalyser i forbindelse med detaljregulering. Administrasjonens vurdering Områdene på den lavestliggende delen av eiendommen, anbefales fortsatt ikke bygd ut da det er sannsynlig at området er flomutsatt (Sveselva). Samtidig mener vi det er viktig også å opprettholde myrområdene langs elveløpet og ikke fylle opp her. 2.9 Uttalelse fra Ellen Cathrine Borthen Stenstadvold (13/ ) Stenstadvold har flere eiendommer ved Kongell som i kommuneplanens arealdel var avsatt til byggeområde for boliger. Stenstadvold mener at området ikke er fulldyrka og at det er en nabo som har fått låne deler av eiendommene til grasproduksjon. Hun ber om at administrasjonens anbefaling om å ikke bygge ut eiendommen ikke skal tas til følge. Dette begrunnes med at det er underlig at politikere, administrasjon og næringsliv er enige om at kommunen skal være et bo- og næringsområde og samtidig som utbygging av hennes eiendommer kunne ha bidratt til flere boliger i kommunen. Alternativt bes det om ny vurdering av området for utbygging av fritidsbebyggelse. Administrasjonens vurdering Området ved Kongell ble silt ut i kommuneplanprosessen i henhold til vedtatte kriterier om jordvern og vassdrag da det aktuelle arealet ligger på fulldyrka mark og deler av arealet er i byggeforbudssone til Bjønnbekken. At området er fulldyrka mark er en opplysning som er hentet fra arealressurskart (AR5). AR5 er et detaljert, nasjonalt heldekkende datasett og den beste kilden til informasjon om landets arealressurser. Landbrukskontoret for Hadeland ajourholder AR5 i Lunner i samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap. Området anbefales fortsatt ikke bygd ut, da dette vil være i strid med kommunestyrets vedtatte silingskriterier i forhold til jordvern og vassdrag. Dette gjelder uavhengig av om det skal bygges boliger eller fritidsbebyggelse Uttalelse fra Liv Opsahl (13/ ) Opsahl henviser til tidligere uttalelse til å etablere 2-3 tomter på eiendommen 51/4 i Nordre Oppdalen. Området ligger i havneeng/skogsmark der 0,9 daa er avmerket som dyrkbart. Administrasjonens vurdering

65 Det henvises til konsekvensutredning s Det foreslåtte området ligger delvis på dyrka mark og resterende areal er innenfor buffersone til dyrka mark. Området anbefales ikke bygd ut, da dette vil være i strid med kommunestyrets vedtatte silingskriterier i forhold til jordvern og buffersone på 30m til dyrka mark. Det er riktig at 0,9 daa av området er registrert som fulldyrka mark i AR Uttalelse fra Amund Kveim (13/ ) Kveim representerer aksjonsgruppa som ønsker avvikling av Lunner pukkverk. Aksjonsgruppa konstaterer med beklagelse at pukkverket fortsat ligger inne i kommuneplanen og at det fra kommunens side så langt ikke er tatt noe initiativ til å avvikle eller begrense driften. De melder samtidig at det er bra at påtenkte utvidelse ikke er tatt inn i planen. Aksjonsgruppa har forstått vedtaket ved 1. gangs merknadsbehandling dit hen at kommunen ønsker å vurdere en egen reguleringsplan for området og så i ettertid tilpasse kommuneplanen til dette. Hvis ikke dette medfører riktighet vil aksjonsgruppa protestere på de samme punktene som det er redegjort for fra deres side tidligere. Administrasjonens vurdering Arbeid med å utarbeide reguleringsplan for Lunner pukkverk er igangsatt, og planprogram for konsekvensutredning ved vedtatt av kommunestyret i sak 68/13 den Reguleringsarbeidet skal da fortsette med dette som grunnlag. I forhold til juridisk status er det slik at reguleringsplaner som blir vedtatt etter vedtak av kommuneplanen skal gjelde foran kommuneplanen. Det er derfor et viktig stykke arbeid som skal gjøres i reguleringsplanprosessen. Uansett virksomhet på Lunner pukkverk, utvidelse eller ikke, må denne styres i hht. en gyldig detaljreguleringsplan Uttalelse fra Ola Lier (13/ ) Ola Lier viser til kommunestyrets tidshorisont for kommuneplanens arealdel, hvor tidsperspektivet er lagt frem til Hans begrunnelse for å komme med høringsuttalelse er at han tenker i et 20- års perspektiv. Lier erfarer at det er et stort behov for å gjøre noe med trafikksikkerheten mellom Harestua og Grua, og han tenker først og først og fremst på utbygging av gang- og sykkelveg. Dette er han villig til å avstå grunn til. I denne sammenhengen påpeker han også viktigheten av å få ryddet opp i avkjørselsproblematikken (farlige avkjørsler). Lier kom med uttalelse til 1. gangs offentlig ettersyn med ønske om å omdisponere deler av eiendommene 72/3-4 på Bjørgeseter til boligformål. Han mener at arealene på eiendommen ikke er dyrkbare i dag og at det er to hovedårsaker til dette. Det ene er at etter kommunens framføring av vann og avløpsledninger ble dreneringer

66 og den naturlige avrenning ødelagt, samt lagt tilbake annen tilført masse med stein som er ubrukelig til jordbruk. Den andre hovedårsaken er at elven som renner på motsatt side av fylkesveien har en høy vannstand slik at vannet trenger inn på jordene. Etter at Lier tok over eiendommen har han forsøkt å ha beitedyr på jordene, men har erfart at det er problematisk med trafikken på fylkesveien. Dette fordi trafikken kommer i konflikt med f.eks. flyttingen av dyr. Lier mener på bakgrunn av dette at det ligger godt til rette for utbygging av arealene på hans eiendom, og han vil derfor planlegge en oppfylling av jordene slik at arronderingen blir optimal for utbygging. Administrasjonens vurdering Lier ønsker utbygging av boliger på eiendommene 72/3-4 på Bjørgeseter. Området anbefales ikke bygd ut, da dette vil være i strid med kommunestyrets vedtatte silingskriterier i forhold til jordvern og buffersone på 30m til dyrka mark. Det er også slik at det er betydelige arealer avsatt til ny boligbygging på Harestua som det også er knyttet en utbyggingsrekkefølge til i planbestemmelsene Vi vil også opplyse at det er kommuneplanens arealdel skal revideres minst 1 gang i hver valgperiode. I kommunal planstrategi er det satt opp ny gjennomgang i Uttalelse fra Thomas Klevmark (13/ ) Uttalelsen fra Klevmark er relatert til et nylig gjennomført reguleringsplanarbeid i Sørlivegen i Vestbygda (Harestua). Uttalelsen legges ved i sin helhet, men refereres ikke grunnet opplysninger som framkommer i administrasjonens vurdering nedenfor. Administrasjonens vurdering Detaljreguleringsplan for del av Nerengen ble vedtatt av kommunestyret i sak 69/13 den og vil gjelde foran ny kommuneplan Uttalelse fra Fylkesmannen (13/ ) Parkering Fylkesmannen er opptatt av at maksimalbegrensing på parkering i tettsteder kan brukes som et virkemiddel for å legge mindre til rette for bilbruk på bekostning av kollektiv/sykkel/gående. Det vises til notatet Parkeringsnormer i Framtidens byer utarbeidet av Urbanet Analyse i mars 2013 for Miljøverndepartementet. Fylkesmannen mener det er sentralt at kommunene: Utarbeider parkeringsstrategi som gir føringer for framtidig utvikling i kommunen Utarbeider parkeringsnormer (som bestemmelser) i forbindelse med kommuneplanene Fastsetter (lave) parkeringsnormer i sentrale byområder/sentrumsområdene. Maksimumsnormer for bilparkering

67 Minimumsnorm for sykkelparkering Boliger ved Solheimstorget (område 6 og 49) Fylkesmannen mener planreservene for boliger i kommunen fint dekker ny etterspørsel og at boliger i område 6 og 49 er i konflikt med prinsippene om samordnet areal- og transportplanlegging. Det oppfordres derfor på nytt om å ta områdene ut av planen. Oppfordringen forsterkes ved at planforslaget nå inneholder ytterligere nye boligområder. Boligområde på Grua (ID-36/137) nord for Voldstadenga Fylkesmannen opplyser at naturtypene som er registrert inntil området er beiteskog og kalkskog, og at det innenfor disse er registrert en rekke truede arter som muligens burde vært verdsatt enda høyere. Fylkesmannen påpeker betydningen av at utbyggingen ikke berører eller påvirker naturtypene. Folkehelse, bomiljø og universell utforming Fylkesmannen anbefaler at kommunen vurderer å stille krav til prosentandel tilgjengelige boliger også i de mindre boligprosjektene og dermed endrer bestemmelsene ( 1.5) på dette punktet. Dette for å imøtekomme intensjonen i planog bygningsloven 1-1. Intensjonen om tilgjengelighet og universell utforming er tydeliggjort i handlingsplanen Norge universelt utformet Ber kommunen vurdere om universelt utformede friluftsområder bør synliggjøres/sikres som viktige friluftsområdet i kommuneplanen. Planbestemmelser Fylkesmannen påpeker at det bare er bestemmelser som har hjemmel i loven som har rettsvirkning for den enkelte som blir berørt. Adgangen til å gi rettslig bindende bestemmelser er uttømmende angitt i plan- og bygningsloven 11-8 til og ellers til muligheten etter 11-8 tredje ledd bokstav c) til å gi lovforankrede retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for å ivareta interessene i den aktuelle hensynssone. Fylkesmannen mener kommunen har gått langt i detaljeringsgrad av planbestemmelsene. Hvis kommunen mener den har behov for mer detaljstyring med sterkere rådighetsbegrensinger enn det bestemmelsen for kommuneplanen arealdel gir hjemmel for, må kommunen i tilfelle bruke reguleringsplan. Fylkesmannen ber derfor kommunen på nytt om å foreta en nærmere kritisk gjennomgang av detaljeringsgraden av planbestemmelsene, uten at det nødvendigvis fører til ny høring.

68 Konkret bør 1.5 siste avsnitt suppleres med «.., jfr. pbl 1-1 femte ledd» og kulepunkt fem under 4.3 bør utgå. Administrasjonens vurdering Kommunen har jobbet med utarbeiding av parkeringsnormer som er synliggjort i planbestemmelsene De normer for parkering som Fylkesmannen tar opp, mener vi er viktige og at fokus på dette må være tilstede ved regulering av sentrumsområdene i kommunen. Det vises her spesielt til pilotveileder for stedsutviklingen i sentrum på Harestua som er ambisiøs på dette området og som skal være noe å strekke seg mot i oppfølgende reguleringsplanarbeid. Om boliger ved Solheimstorget vises det til administrasjonens vurdering under kap Vi mener å ha gått et steg i riktig retning ved å ha inn krav til universell utforming i planbestemmelsene 1.5. Henvisningen til pbl 1-1 femte ledd tas inn. Utarbeidelsen av planbestemmelser har sin hjemmel i pbl 11-8 til og er en balansekunst i forhold til detaljering fordi det er direkte uhensiktsmessig at alle byggetiltak skal ha reguleringsplankrav knyttet til seg. Det er et ønske å unngå dispensasjonssaksbehandling i små saker. Konkret har vi fått tilbakemelding om at det ikke er juridisk adgang til å ha bestemmelser om forbud mot gjerde i kommuneplanen, slik dette er omtalt i bestemmelsene , 3. avsnitt. Dette er kun tillatt på reguleringsplannivå. Det foreslås derfor at denne bestemmelsen strykes. Vi er ellers enig i at 4.3 femte kulepunkt strykes. Den lyder: Det kan bare tillates fradeling av kårbolig dersom det ikke forventes å være behov for kårboligen på eiendommen i framtiden, og der fradeling kan skje uten store ulemper for resteiendommen og driften av denne. Fradeling av kårboliger vil i enhver sammenheng være en dispensasjonssak fra kommuneplanen, og teksten er bare en veiledning til hvordan dette tenkes praktisert i kommunen Uttalelse fra Oppland fylkeskommune (13/ ) Oppfyllelse av kulturminnelovens 9 Med unntak av byggeområdene 1B Nordstrand og 1C Nordstrandskollen som ligger i allerede regulerte områder samt områdene 2D, 8A-D, 63, 68A-B, 100, 111 og 148

69 hvor det er foretatt befaringer i forbindelse med offentlig ettersyn, er det ikke gjennomført systematiske kulturminneregistreringer i forbindelse med de nye byggeområdene i planen. For de befarte områdene er det kun foretatt en overflatebefaring. Mer tidkrevende registreringsundersøkelser som maskinell sjakting, prøvestikking etter steinaldermateriale og uttak av dateringsprøver må eventuelt avvente utarbeidelse av reguleringsplan for de enkelte byggeområdene. Fylkeskommunen påpeker at undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9 ikke oppfylt for alle byggeområdene i planen, og at kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune ikke nødvendigvis kan si seg enig i arealdisponeringene i forelagte planforslag. Endelig vurdering av byggeområdene ved Mylla må eventuelt også avvente en sluttføring av igangsatt utredningsarbeid vedrørende skogfinsk kultur i dette området. Forholdet til kulturminner vil kunne medføre at hele eller deler av foreslåtte byggeområder ikke kan realiseres. Undersøkelsesplikten må senest være oppfylt på reguleringsplannivå. Fylkesrådmannen forbeholder seg derfor retten til å komme med innsigelser til reguleringsplan når resultatene fra eventuelle kulturminneregistreringer foreligger. Fylkeskommunen minner om at alle offentlige og større private tiltak som kan komme i konflikt med kulturminne skal legges fram for kulturminnemyndighetene til uttalelse, jfr. kulturminnelovens 9. Dette dreier seg ikke bare om anlegg som krever reguleringsplan, men også vann- og avløpsledninger, rørgater for fjernvarmeanlegg, kabler (både strøm og bredbånd), store driftsbygninger i landbruket osv. Fylkeskommunen ber om at det innarbeides egne retningslinjer i plan-bestemmelsene for oversending av utbyggingssaker som er unntatt plankrav til kulturminnemyndighetene. Innspill til plankart Følgende endringer må foretas i forhold til tematisk kartutsnitt Hensynssone Bevaring av kulturmiljø: Automatisk fredete kulturminner skal ligge med hensynssone D Sone båndlagt etter kulturminneloven jf pbl 11-8 bokstav d (sosi-kode H_730). Verneverdige, nyere tids kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap skal legges med hensynssone C Sone for bevaring av kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap jf pbl 11-8 bokstav c (sosi-kode H_570) Tittel endres til tematisk kartutsnitt Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap og at hensynssonene for automatisk fredete kulturminner, verneverdige nyere tids kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap legges inn i et og samme kart, dvs at hensynssone C og D samles i et og samme kart med spesifisering i tegnforklaring. Kartet må gjøres dynamisk for at det skal ha noen form for informasjonsverdi.

70 Fylkeskommunen mener kommuneplankartet, slik det er framstilt, ikke i tilstrekkelig grad sikrer kulturminnene, og henstiller sterkt om at de ovennevnte punkter vedrørende tematisk kartutsnitt Hensynssone Bevaring av kulturminner følges opp. Lunner kommune må også følge opp slik at båndleggingssoner og hensynssoner gjøres tilgjengelig på InnlandsGIS.no, og eventuelt også på kommunens egen karttjeneste, slik at kommunens innbyggere relativt lett kan få tilgang på informasjon vedrørende kommunens kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. I fylkeskommunens tilleggsuttalelse til 1. gangs offentlig ettersyn ble områder ved Lunner kirke, Mylla, Oppdalen, Leirsjøen, Snellingen, Skjerva samt boligområde i historisme/dragestil i tilknytning til Lunner stasjon nevnt som områder med viktige kulturlandskap, kultur- og bygningsmiljøer i Lunner kommune. Fylkeskommunen anbefalte at disse ble lagt inn med hensynssone C i kommuneplanens arealdel med tilhørende retningslinjer i planbestemmelsene, jf pbl 11-8 c. Det samme anbefalte fylkeskommunen for Pilegrimsleden, Den Bergenske Kongeveg og andre historisk vegfar samt sporene etter bergverksdrift ved Grua. Fylkeskommunen vil igjen henstille kommunen til å ta disse inn planen slik at kulturmiljøene og kulturlandskapsverdiene synliggjøres i plankart og retningslinjer. Temakart: Kulturminner som lå ute til høring ved 1. gangs offentlig ettersyn er ikke videreført ved 2. gangs offentlig ettersyn. Kartet var ikke dynamisk og vanskelig å lese, men hadde allikevel mye nyttig informasjon. Dersom kommunen velger å ikke legge inn Pilegrimsled og Den Bergenske Kongeveg med hensynssone C i det tematiske kartutsnittet ber vi om at temakartet videreføres til sluttbehandling av planen. Temakartet må i så tilfelle gjøres dynamisk for å heve informasjonsverdien i kartet. Innspill til planbestemmelser og retningslinjer Mange av bestemmelsene er etter fylkeskommunens mening for omfattende i sin utforming og med for stor tolkningsmulighet. Under følger forslag til generelle bestemmelser. I første punkt er det viktig å slå fast at tematiske kartutsnitt for de ulike tema skal være juridisk bindende, der det er intensjonen. Andre og tredje punkt går særskilt på forhold til verneverdig bebyggelse og kulturminner i kommunen: 1 Generelle bestemmelser Rettsvirkning Kommuneplanens arealdel med plankart, tematisk kartutsnitt, bestemmelser og retningslinjer er i henhold til 11-6 i plan- og bygningsloven (heretter kalt pbl) rettslig bindende for all arealbruk i Lunner kommune, med unntak av de

71 områder der eldre reguleringsplaner fortsatt skal gjelde, jf. pbl 11-8, 3. ledd bokstav f). Disse områdene framgår som hensynssoner på plankartet. Nye reguleringsplaner som blir vedtatt etter at kommuneplanen er vedtatt, gjelder foran kommuneplanen. Båndlegging etter lov om kulturminner, jf pbl 11-8 d Sonen, som vist i tematisk kartutsnitt Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, omfatter fredete bygninger og arkeologiske kulturminner med 5 meters sikringssone i hht. kulturminneloven. Søknad om tiltak i områder som er fredet, skal forelegges Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten. Verneverdige enkeltbygninger, bygningsmiljø og andre kulturminner skal i størst mulig grad tas vare på som bruksressurser og istandsettes dersom det ikke er til vesentlig ulempe for eier eller samfunnet. Under følger forslag til generelle retningslinjer i forhold til verneverdig bebyggelse og kulturminner i kommunen: Bevaring av kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, jf pbl 11-8 c Sonen, som vist i tematisk kartutsnitt Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, omfatter verneverdige kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Tiltak og inngrep skal i størst mulig grad ta hensyn til de verdiene og opplevelseskvalitetene som ligger i kulturminnene, kulturmiljøene og kulturlandskapet. Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter, jf lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Andre tema: Det bør innarbeides krav til sykkelparkering i parkeringsbestemmelsene Dette gjelder spesielt de formål som omhandler arbeidsplasser. Ang. fareområde høyspent: Innledningen av paragrafen bør være: «De største høgspentlinjene i kommunen er vist i plankartet med hensynssone H- 330 (faresone).» Høgspent Paragrafen bør suppleres slik: Det er ikke tillatt med bebyggelse eller anlegg i fareområde - høgspent.

72 Ved planer om nye bygg nær kraftledninger eller ved anleggelse av nye kraft-ledninger nær eksisterende bebyggelse, skal fareområder omkring høgspentlinjer beregnes og dokumenteres. Ved ny eller endring av eksisterende bebyggelse i nærheten av faresoner - høgspent, skal det framlegges en beregning av styrken på elektromagnetisk felt. Dersom magnetfelt overstiger 0,4 mikrotesla skal det utredes tiltak for å redusere nivået. Nye boliger, skoler, barnehager og lekeplasser, skal ikke overskride grensen på 0,4 mikrotesla. Fylkeskommunen ber om at forslagene innarbeides i planens bestemmelser og retningslinjer. Samtidig anbefales kommunen å ta en ytterligere gjennomgang av bestemmelsene, gjerne i samråd med fylkeskommunens rådgivere. Forholdet til eksisterende byggeområder i planen I plankartet ligger det en rekke byggeområder som er videreført fra tidligere kommuneplaner. Flere av områdene kan ha vært lagt inn i perioder hvor fokuset på kulturminner i overordnet plan var mindre. Erfaring tilsier at det derfor kan forekomme tilfeller hvor det er konflikt mellom automatisk fredete kulturminner og eksisterende byggeformål i planen. Fylkeskommunen understreker at det ved denne planrevisjonen kun er vurdert nye byggeområder i planen. Fylkeskommunen har ikke hatt kapasitet til å gå igjennom samtlige eksisterende byggeområder i planen for å lete etter denne type arealkonflikter med kulturminner. Kulturminnemyndighetene kan derfor ikke si seg enig i arealdisponeringen innenfor disse områdene, men forutsetter at konflikten med kulturminner avklares gjennom byggesaks-, dispensasjons- eller reguleringsplanbehandling jf kulturminnelovens 8. Det bør opplyses om dette forholdet i planbeskrivelsens avsnitt 10.6 Båndleggingssone etter kulturminneloven. Innspill til nye byggeområder ved 2. gangs offentlig ettersyn 2D Grua Fylkesutvalget hadde innsigelse til område 2D Grua ved 1. gangs offentlig ettersyn med bakgrunn i videre utredning og dokumentasjon av friluftsinteresser og kulturminneverdier. Fylkeskommunen har i forbindelse med 2. gangs offentlig ettersyn foretatt kulturminneregistreringer innenfor byggeområdet. Registreringene viser at sporene etter bergverksdrift også strekker seg utover det området som i dag er avsatt som landskapsvernområde Østhagan. Østhagan landskapsvernområde er vernet i henhold til forskrift FOR nr I utkast til verneplan utarbeidet av Miljøverndepartementet (T ) står det blant annet at området ved siden av den rent mineralogiske betydningen også har en stor undervisningsmessig betydning. Etter Oppland fylkeskommune sitt syn utgjør de registrerte kulturminnene innenfor område 2D del av en større helhet som må sees i tilknytning til de natur- og

73 kulturminneverdier som ligger innenfor landskapsvernområdet for Østhagan. Hele området fra landskapsvernområdet og opp til Nysetergruvene oppviser en unik spennvidde i bergverksdrift og mineralutvinning både på ulike bergarter og mineraler og over et langt tidsrom. Sporene etter bergverksdrifta, både automatisk fredete og nyere tids mineralutvinning, er vurdert å ha nasjonal verneverdi. Bergverksdrifta dannet i sin tid grunnlaget for Grua som tettsted og er viktig som identitetsbærer for de fastboende. Deler av område 2D er flittig brukt til undervisning både i skolesammenheng og i regi av Hadeland Bergverksmuseum. I tillegg er det et viktig rekreasjon- og nærfriluftsområde med gode turforbindelser opp til Romeriksåsen. Oppland fylkeskommune vil ikke motsette seg en boligutbygging av deler av område 2D. Vi forutsetter imidlertid at de områder med registrerte natur- og kulturminner, jf kart under, trekkes ut av boligområdet og legges som inngrepsfritt grøntareal i planen. Dette vil skape en «grønn korridor» i forlengelsen av Østhagan landskapsvernområde som vil bevare den allerede etablerte natur- og kulturminnestien i området, ivareta nærfriluftsområdet, opprettholde turforbindelsen til Romeriks-åsen og verne kulturminneverdiene innenfor område 2D. Fylkeskommunen vil kunne diskutere muligheten for en kryssing av «grønnkorridoren» for sikre atkomst til den sørlig delen av område 2D. Oppland fylkeskommune opprettholder derfor innsigelsen til område 2D inntil kulturminneverdiene innenfor området er sikret. Området må avsettes til et inngrepsfritt grøntformål som sikrer sammenheng mellom kulturverdiene gjennom området, fra landskapsvernområdet Østhagen til Nysetergruvene. Vi forutsetter nærmere dialog om avgrensning, formål og bestemmelser for dette området.

74 6 og 49 Solheimstorget Kulturlandskapet rundt Lunner kirke med middelalderkirken, gamle gårdstun og eldre veifar som for eksempel Kjørkvegen er svært verdifullt. En utbygging av byggeområdene 6 og 49 vil kunne føre til at det må utføres tiltak langs Kjørkevegen slik at vegen kan benyttes som skoleveg, og det kan få uheldige konsekvenser for opplevelsen av vegfaret i landskapet. Dersom Lunner kommune opprettholder disse byggeområdene i kommuneplanens arealdel etter 2. offentlige ettersyn vil fylkeskommunen anbefale at et område rundt Lunner kirke legges som hensynsone Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø jf. pbl 11-8 c i kommuneplanenes arealdel, med tilhørende retningslinjer for videre forvaltning og videreutvikling av disse områdene slik at landskapsbilde, naturmiljø og kulturmiljø med økologiske og kulturhistoriske sammenhenger ivaretas. Det samme gjelder historiske veger i området. 36/137 Vollstad, Grua Boligområdet er avgrenset til ikke å omfatte de områder som berører truede naturtyper. Andre forhold som ble påvist med negative konsekvens var friluftsliv og trafikksikkerhet. Fylkeskommunen er skeptisk til boligområdet med bakgrunn i konsekvensutredningen. Kommuneplanenes bestemmelse skal sikre at disse forholdene blir ivaretatt gjennom en reguleringsprosess. Fylkeskommunen har ikke kjennskap til at område 36/137 Vollstad vil komme i berøring med kulturminner. Det er imidlertid ikke foretatt kulturminneregistreringer innenfor det forelagte bygge-

75 området. Kulturminneregistreringer i henhold til kulturminnelovens 9 må senest gjennomføres på reguleringsplannivå. Oppland fylkeskommune kan derfor ikke automatisk si seg enig i arealdisponeringen før forholdet til kulturminner er avklart. Rett sør for boligområdet ligger Muttagruven naturminne. Området er fredet i henhold til forskrift FOR nr I allerede nevnte utkast til verneplan fra MD (T ) omtales lokaliteten som meget velegnet for undervisning i emnet mineraldannelse. Ved siden av naturminneverdiene kan det knyttes kulturminneverdier i form av gruver og skjerp til verneområdet, jf kart under. Nord for byggeområdet ligger plassen Malmgruben. Potensialet for nyregistreringer av kulturminner knyttet til bergverks- og gruvedrift må derfor ansees som høyt innenfor område 36/137 Vollstad. Fylkeskommunen forbeholder seg retten til å komme med innsigelse til en fremtidig reguleringsplan for boligområde 36/137 Vollstad dersom kulturminner, friluftsliv, naturmangfold og trafikksikker skolevei ikke er tilstrekkelig opplyst og ivaretatt. 8A-D, 63, 68A-B, 100, 111 og 148A Myllaområdet Kulturarvenheten har i forbindelse med 2. gangs offentlig ettersyn gjennomført kulturminneregistreringer i områdene 8A-D, 63, 68A-B, 100, 111 og 148A ved Mylla. Det er ikke ferdigstilt noen endelig befaringsrapport, men foreløpige resultater fra registreringene ligger til grunn for fylkeskommunens uttalelse til 2. gangs offentlig ettersyn. I tillegg er det igangsatt et mer overordnet utredningsarbeid for å kartlegge spor etter skogfinsk kultur i Myllaområdet. Utredningsarbeidet er ikke sluttført og ligger derfor ikke til grunn for fylkeskommunens vurdering av de ulike byggeområdene i planen. Utover områdene 68A og 148A ble det ikke registrert automatisk fredete kulturminner eller verneverdige kulturminner fra nyere tid innenfor byggeområdene.

76 68A-B Belterndalen, Mylla Innenfor område 68A er det registrert to tufter med tilknyttede rydningsrøyser og dyrkningsflater, jf kart. I KU til planen er området omtalt som en gammel setervoll. Registreringen har ikke kunnet påvise noen sikker finnetilknytning til plassen. En endelig avklaring må eventuelt avvente den overordnede utredningen på finnekulturen i området. På bakgrunn av dette tar fylkeskommunen forbehold om innsigelse ved utarbeidelse av en eventuell reguleringsplan for eiendommen. I KU står det at arealinnspillet går på oppføring av to tømmerhytter på de eksisterende tuftene på setervollen. Fylkeskommunen vil sterkt anbefale at en utnyttelse av eiendommen i størst mulig grad tar hensyn til de kulturmiljøverdiene som ligger på stedet. Ole O. Svesvolden registrerte på 1990-tallet fire kullmiler innenfor byggeområde 68B. Kullmilene ble ikke umiddelbart gjenfunnet under årets registreringer. En kontrollregistrering vil eventuelt kunne avklare om de registrerte kullmilene fremdeles ligger bevart innenfor område 68B. Kullmilene kan trolig knyttes til bergverksdrifta ved Grua. Forholdet til kullmilene må eventuelt avklares i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området.

77 148A Jostadvollen, Mylla Innenfor 148A, Jostadvolla, er det registrert en rydningsrøys samt to mindre dyrkningsflater. Dyrkingsjorda er kullholdig, men har ingen klar finnetilknytning. En eventuell tilknytning til skogfinsk kultur må derfor avvente den overordnede utredningen og det må tas forbehold om mulig innsigelse ved utarbeidelse av reguleringsplan for eiendommen. 114 Ballangrud spesialskole, Grindvoll Ved 1. gangs offentlig ettersyn ba fylkesutvalget om at kulturminnet, en gravhaug id 77475, inkludert sikringssone ble tatt ut av kombinert arealformål ved Ballangrud spesialskole. Det var knyttet innsigelse til innspillet. Kommunen har fulgt opp fylkeskommunens merknad, men i etterkant av 1. gangs offentlig ettersyn har det vist seg at opprinnelig kartanmerkning var noe upresis og feilplassert i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. Kulturarvenheten har nå justert avgrensningen av kulturminnet i Askeladden, og ber om at kommuneplankartet justeres tilsvarende, jf kart under.

78 171/74 Lindstad Område 171/74 Lindstad er tidligere delvis befart i forbindelse med reguleringsplan for hytteområder på gnr/bnr 106/1 og 107/1. Under befaringen i 2007 ble det registrert en finneboplass/husmannsplass med tuft og 3 rydningsrøyser innenfor område 171/74 Lindstad. I vårt innspill til reguleringsplanen ble tiltakshaver anbefalt å avsette området med tufta og rydningsrøysene til spesialområde med formål bevaring, dvs. med hensynssone C etter ny pbl, jf 11-8 c. I tillegg ble det påpekt at atkomstvei til hytteområdet gikk nært et registrert kalksteinsbrudd, og at denne burde legges utenom steinbruddet. Oppland fylkeskommune forutsetter at våre tidligere merknader følges opp ved en eventuell reguleringsplan for området. For de områdene som ikke tidligere er befart, så må disse befares for å avklare forholdet til eventuelle andre kulturminner ved utarbeidelse av reguleringsplan. Vi tar forbehold om nye merknader og en eventuell innsigelse til reguleringsplan når forholdet til kulturminner er endelig avklart. Område 77D på Harestua Fylkeskommunen er skeptisk til en endring av formålet med bakgrunn i barn og unges interesser. Behovet for området som snarvei/skolevei bør vurderes i forhold til økt fortetting og tilknytting til fremtidig sentrumsområde. Etter fylkeskommunens mening bør barn og unges interesser vektlegges sterkere, og kommunens barnerepresentant bør involveres i vurderingen. Administrasjonens vurdering Kommunen er fornøyd med at fylkeskommunen har kommet godt i gang med utredning om finnebosetning i Myllaområdet og at jobben med befaringer etter

79 kulturminnelovens 9 er gjennomført for de avtalte områdene 2D, 8A-D, 63, 68A-B, 100, 111 og 148A. Det tilfører kommunen ny kunnskap om kulturminnene i dette området. Plankart Følgende endringer foretas i forhold til tematisk kartutsnitt Hensynssone Bevaring av kulturmiljø: Tittel endres til tematisk kartutsnitt Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Hensynssonene for automatisk fredete kulturminner, verneverdige nyere tids kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap legges inn i et og samme kart, dvs at hensynssone C og D samles i et og samme kart med spesifisering i tegnforklaring. Automatisk fredete kulturminner ligger med hensynssone D Sone båndlagt etter kulturminneloven jf pbl 11-8 bokstav d (sosi-kode H_730) i den digitale planfila, men det er henvist til feil bokstav i overskriften. Dette rettes. Verneverdige, nyere tids kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap skal legges med hensynssone C Sone for bevaring av kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap jf pbl 11-8 bokstav c (sosi-kode H_570) Kartet er digitalt og dermed dynamisk, og vil legges ut på webkartet til kommunen når kommuneplanen er vedtatt. Filene ble oversendt Statens kartverk før 2. gangs offentlig ettersyn og filene var korrekte ved SOSI-kontroll. Hvorfor Statens kartverk ikke fikk filene ut på InnlandsGIS i forbindelse med 2. gangs offentlig ettersyn vites ikke. Kommunen gjør ingen ny vurdering av områder som fylkeskommunen anbefaler at blir lagt inn som hensynssone C utover de vurderinger som må gjøres innen 2D på Grua. Slike endringer vil påvirke bruken av eiendommen og generere nytt offentlig ettersyn av kommuneplanen. Det må heller bli opp til kommunestyret om kulturminnekartlegging og kulturminneplan for Lunner kommune er et arbeid som skal prioriteres eller ikke. Temakart: Kulturminner er ikke glemt, men er et kart uten juridisk binding. Planbestemmelser og retningslinjer Det har vært kontakt med Fylkesmannen i forhold til sektorinteresser som vil ha lovtekst fra særlover inn som bestemmelser i arealplaner. Slike lovhenvisninger er ikke ønskelig. Hensynssonekart høgspent viser alle høgspentlinjer i kommunen, ikke bare de største. Innenfor hensynssonen vil derfor magnetfeltet variere mye, og beregninger gjort av Hadeland Energi i forbindelse med enkeltsaker viser at magnetfeltet kan ha betydelig lavere verdi enn 0,4 mikrotesla. Forbud mot all ny bygging innenfor fareområdet er derfor ikke påkrevd, men styrken på magnetfeltet skal dokumenteres

80 samtidig som det ikke er anledning til å etablere nye boliger, barnehager og lekeplasser hvis grensen overskrides. Følgende endringer gjøres (uthevet): 1 Generelle bestemmelser Rettsvirkning Kommuneplanens arealdel med plankart, tematiske hensynssonekart, bestemmelser og retningslinjer er i henhold til 11-6 i plan- og bygningsloven (heretter kalt pbl) rettslig bindende for all arealbruk i Lunner kommune, med unntak av de områder der eldre reguleringsplaner fortsatt skal gjelde, jf. pbl 11-8, 3. ledd bokstav f). Disse områdene framgår som hensynssoner på plankartet. 2D Grua Fylkeskommunen har gjort funn av bl.a. 6 skjerp, taubanefundamenter, karst og granittbrudd. Funnene ligger relativt konsentrert. I tillegg har kommunen gjort registreringer av friluftsinteressene i området bl.a. ved å kartlegge natur- og kulturstien som går fra Grua og opp til Nysetra. Fylkeskommunen har innsigelse til område 2D inntil kulturminneverdiene innenfor området er sikret. Kommunen ser at det er sammenfallende interesser om bevaring for områder med kulturminner, landskap (kolleparti) og friluftslivet (natur- og kultursti), og er innstilt på å ha en dialog med fylkeskommunen om avgrensing, formål og bestemmelser for dette «inngrepsfrie» området. Det vil si at denne innsigelsen ønsker vi å kvittere ut og ikke la gå over i en meklingsrunde. Områdene 68A og 148A Innenfor disse områdene er det gjort betydelige funn av kulturminner. Det foreslås at disse tilbakeføres til LNF-formål på plankartet da konfliktene mellom utbygging og vern er store. 114 Ballangrud spesialskole, Grindvoll Hensynssonen rundt gravhaug ID rettes i hht. oppdatert avgrensing i Askeladden-basen til Riksantikvaren. 171/74 Lindstad Veg opp til dette området er allerede etablert i samsvar med vedtatt reguleringsplan for Svenbalrud og Lindstad. Kulturminnemyndighetene må inn å gjøre nye vurderinger i forbindelse med reguleringsplan i dette nye byggeområdet for hytter. Retningslinjer for oversending av utbyggingssaker I samarbeidet med fylkeskommunen vil vi utarbeide retningslinjer for hvilke utbyggingssaker som skal oversendes kulturminnemyndighetene for uttalelse, jfr. kulturminneloven 9. Den lista som ligger i retningslinjene kap. 1 er en liste med hvilke saker som skal på dispensasjonshøring til ulike regionale myndigheter, men

81 det kan også lages en liste separat for kulturminnemyndighetene om oversendelse av saker uavhengig av om det er dispensasjon eller ikke. 3. Andre endringsforslag 3.1 Reguleringsplaner som gjelder foran kommuneplanen Reguleringsplaner som er vedtatt etter at kommuneplanen ble lagt ut til høring 2. gang, avsettes til hensynssoner hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde. Følgende soner legges inn på plankartet: Detaljreguleringsplan for del av Harestuengen Detaljreguleringsplan for del av Kjørven nedre Evt. andre reguleringsplaner som blir vedtatt før ny kommuneplan vedtas. 3.2 Annet Der det er gitt tillatelse til omdisponeringer i enkeltsaker siden kommuneplanen ble lagt ut til 2. gangs offentlig ettersyn, endres plankartet til å være i samsvar med den nå faktiske situasjon. Omdisponeringssakene vil være avklart med regionale myndigheter i form av dispensasjonshøring eller forespørsel om dette før tillatelse er gitt. 4.2 Anbefalte forslag til endringer i kommuneplanens arealdel Endringer på plankartene Innen område 2D avsettes det en inngrepsfri grøntsone som ivaretar de funn som kulturminnemyndighetene har gjort av kulturminner og de registreringer som kommunen har gjort av friluftsinteressene i området. Disse to hensynene sammen med landskapshensyn, skal danne grunnlaget for avgrensing av «grøntområdet», formålet og utforming av bestemmelser. Vurderingen skal gjøres i tett dialog med Oppland fylkeskommune. Arbeidet må gjøres før fylkeskommunen evt. kan frafalle innsigelsen til område 2D. Områdene 68A og 148A tilbakeføres fra område for fritidsbebyggelse til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-formål) da konfliktene mellom utbyggingsformål og kulturminneinteresser er store. Hensynssone rundt gravhaug ID ved Ballangrud rettes i hht. oppdatert avgrensing i Askeladden-basen til Riksantikvaren. Følgende soner legges inn på plankartet hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde: Detaljreguleringsplan for del av Harestuengen Detaljreguleringsplan for del av Kjørven nedre Evt. andre reguleringsplaner som blir vedtatt før ny kommuneplan vedtas. Tittel på tematisk kartutsnitt Hensynssone Bevaring av kulturmiljø endres slik at det dekker både hensynssone C og D. Kartinnholdet dekker begge sonetyper.

82 Retting av arealbruk der omdisponering er gjennomført i enkeltsak etter at kommuneplanen ble lagt ut til 2. gangs offentlig ettersyn. Dette gjelder områder som er avklart med regionale myndigheter i form av dispensasjonshøring eller forespørsel om dette før tillatelse er gitt Endringer i planbestemmelser/retningslinjer 1: Tilføyes tematiske hensynssonekart i første setning under rettsvirkning. 1.5: Det henvises til pbl 1-1 femte ledd , 3. avsnitt om forbud mot gjerder strykes da det ikke er hjemmel for å fastsette dette på kommuneplannivå. 4.3 femte kulepunkt strykes. Slike saker skal behandles som dispensasjon fra kommuneplanen. I samarbeidet med fylkeskommunen utarbeides retningslinjer for hvilke utbyggingssaker som skal oversendes kulturminnemyndighetene for uttalelse, jfr. kulturminneloven Annet Plandokumentene for øvrig rettes opp i hht. de endringer som er vedtatt. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommuneplanbeskrivelse , høringsutgave datert Kommuneplanbestemmelser , høringsutgave datert Konsekvensutredning av enkeltinnspill, høringsutgave datert Kommuneplankart , høringsutgave datert Risiko- og sårbarhetsanalyse Hensynssone Støy Hensynssone Ras- og skredfare Hensynssone Høyspenningsanlegg Hensynssone Grunnforurensing Hensynssone Bevaring av naturmiljø Hensynssone Båndlegging etter kulturminneloven Bygdagrensa Temakart Landbruk Temakart Kulturminner Temakart Trafikksikksikkerhet Mal for risiko- og sårbarhetsanalyse ved reguleringsplan for utbyggingsområder Dokumentasjon og analyse av friluftsinteresser i forbindelse med område 2D på Grua Øvrige dokument: 13/8995 Purrer på svar vedr: Høringsuttalelse til kommune planen i Lunner /6732 Uttalelse til kommuneplanens samfunnsdel Lunner Ber om utsatt frist. Avsender:Mylla Vel v/leder Kjell Erik Skau Avsender:Oppland fylkeskommune

83 13/ /145 Høringsuttalelse: boliginnspill. Avsender:Hans Muhle 13/7112 Uttalelse til kommuneplanen Avsender:Øivind Hvinden 13/6065 Annonsebestilling. Avsender:Frantz AS 13/7788 Uttalelse fra Oppland fylkeskommune vedr. kommuneplanens samfunnsdel. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/7295 Høringsuttalelse kommuneplan - Oversender Avsender:Gran Almenning uteglemt kartvedlegg. 13/6895 Svar vedrørende offentlig ettersyn Avsender:Forsvarsbygg kommuneplan Ingen merknader. 13/ /30 - Høringsuttalelse til kommuneplan. Avsender:Heggen Bil & karosseri 13/ /3 Uttalelse til kommuneplanen for Lunner Avsender:Johan Liæker /6927 Oversender innspill til kommuneplanen. Avsender:Per Rune Krågebakk 13/7008 Høringsuttalelse til kommuneplanen. Avsender:Lunner Arbeiderforening 13/7011 Høringsuttalelse til kommuneplan. Avsender:Lunner bondelag 13/7844 Innspill i forbindelse med kommuneplan. Avsender:Johan Liæker 13/7845 Underskriftskampanje ang. Lunner Pukkverk. Avsender:Naboer v/lunner Pukkverk 13/7846 Innspill - ny kommuneplan - Tomter til Avsender:Liv Opsahl boligformål/fradeling 51/4. 13/ /20 - Innspill til kommuneplanen for Lunner. Avsender:Per Godli 13/7080 Høringsuttalelse til kommuneplanen for Lunner. Avsender:Haakon Kalvsjøhagen 13/7085 Revisjon av kommuneplan for Lunner. Avsender:Tom-Erik Øverlier 13/7129 Høringsuttalelse til kommunedelplan. Avsender:Amund Kveim m/flere 13/7007 Uttalelse til kommuneplan -samfunns og arealdel. Avsender:Lunner Fotballklubb 13/7009 Høringsuttalelse - Kommunedelplan Avsender:Ester Haga /8377 Svar på diverse spørsmål vedr. temakart. Avsender:Per Henrik Haug 13/7425 Forsinket høringsuttalelse til kommuneplan fra Oslo kommune. Avsender:Oslo kommune 13/5582 Uttalelse vedrørende kommuneplan for Lunner. Avsender:Hugo Hallum 13/8861 Høringsuttalelse kommuneplan: merknader til konsekvensutredningens 1c - flere hytter på Nordstrandkollen. Avsender:Nordstrandkollen grendelag v/geraldine Sletten 13/7130 Uttalelse fra Oppland fylkeskommune til kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/7131 Uttalelse til kommuneplanen. Avsender:Knut Sletta og Laila Prytz 13/7404 Høringsuttalelse - Ny kommuneplan/tomter Avsender:Mona Opsahl boligformål/fradeling.. 13/7188 Uttalelse til kommuneplan. Avsender:Oslo og omland Friluftsråd

84 13/5711 Innspill til kommuneplan Avsender:Nygaard Eiendomsutvikling AS 13/7393 Høringsuttalelse til kommuneplanen Avsender:Elsa Helgeland Konsekvensutredning av enkeltinnspill. 13/7542 Uttalelse til høringsutkast: Kommuneplan for Lunner kommune , samfunnsdel og arealdel. Avsender:Oslo kommune v/byrådslederens kontor 13/6899 Svar på offentlig ettersyn av kommuneplan for Lunner kommune , samfunnsdel og arealdel. Avsender:Direktoratet for mineralforvaltning 13/6904 Uttalelse til kommuneplan for Lunner - Avsender:Statens Vegvesen Innsigelse. 13/ /3-4 Tilbakemelding på innspill til Avsender:Ola Lier kommuneplanen - Veien videre. 13/7018 Uttalelse kommuneplan for Lunner. Avsender:John Agard 13/7044 Innspill på kommuneplanen Avsender:Nygaard Bygg AS 13/ /22 Høringsuttalelse til kommuneplanen - Avsender:Steinar Edlund bruksendring av eiendommen. 13/9298 Kommuneplanens arealdel. Avsender:Thomas Klevmark 13/7123 Innspill til kommuneplanens arealdel. Avsender:Lien Hanne Lene 13/7124 Høringsuttalelse kommuneplan Avsender:Roa næring og velforening v/knut Skollerud 13/7125 Høringsuttalelse til kommuneplanen Hyttefelt på Skjerva. 13/7126 Uttalelser til forslag til kommuneplan /7127 Revisjon av kommuneplanens samfunns- og arealdel for Lunner kommune - høringssuttalelse. Avsender:Gran Almenning Avsender:Per Henrik Haug Avsender:Forum for natur og friluftsliv 13/6207 Vedrørende kommuneplanens arealdel Avsender:Ingeniør Jacob Reme 13/8409 Merknad til ny kommuneplan for Lunner. Avsender:Line og Jon Norby m.fl 13/ /1 - Innspill til kommuneplan for Lunner. Avsender:Hans Kristian Bjerkeli 13/7083 NVEs merknader ved offentlig ettersyn - Kommuneplan for Lunner kommune samfunnsdel og arealdel. Avsender:Norges vassdragsog energidirektorat 13/7230 Uttalelse til kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 13/ /25 - Uttalelse til kommuneplanens Avsender:Egil Grua samfunnsdel og arealdel. 13/7545 Høringsuttalelse: Ny kommuneplan/tomter Avsender:Mona Opsahl boligformål/fradeling. 13/7302 Innspill kommuneplanegil Waaia. Avsender:Egil Waaia 13/7496 Uttalelse/innsigelse mot forslag å omdisponere LNF område til boligutvikling. Avsender:Nina Hoff Dahl, Pia Dahl og Henrik Linders 13/8114 Temakart kulturminner SEFRAK 79/16. Avsender:Per Henrik Haug

85 13/8115 Temakart Landbruk-verdifulle jordbruksarealer Avsender:Per Henrik Haug på Harestua. 13/ /251 Høringsuttalelse fra Lunner kommune. Avsender:Lunner kommune 13/9349 Vedr. kopi av brev med forslag til løsning vedr. Avsender:Ivar-Andreas tvist. Monefeldt 13/9365 Vedr. høringsuttalelse til kommuneplanens Avsender:Thomas Klevmark arealdel. 13/8873 Vedrørende merknad til kommuneplan for Lunner. Avsender:Nordstrandkollen grendelag v/geraldine Sletten 13/9297 Forslag til løsning på tvist vedr. dreneringsrør på disponibelt friareal ved eiendom 109/110. Avsender:Ivar-Andreas Monefeldt 13/7012 Høringsuttalelse til kommuneplan for Lunner. Avsender:Lunner og Jevnaker Sauebeitelag 13/ /21 - Uttalelse vedrørende kommuneplanens arealdel Avsender:Halvard Henrik Nyland 13/7081 Uttalelse til kommuneplan for Lunner Avsender:Jernbaneverket kommune Innsigelse. 13/ /3-4 Vedr. tilbakemelding på innspill til Avsender:Ola Lier kommuneplanen. 13/10572 Ber om utsatt høringsfrist vedrørende 2.gangs høring av kommuneplanen Avsender:Fylkesmannen i Oppland arealdelen. 13/10662 Svar på henvendelse vedrørende utsatt høringsfrist. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 13/7042 Henstilling i forbindelse med befaring av område - Bolig ovenfor Taubanen Avsender:Randsfjordmuseene v/solfrid Myhre 13/7141 Innspill vedrørende kommunedelplan Avsender:Bjørn Morten /10410 AnnonsebestillingVedtak av kommuneplanens samfunnsdel/nytt offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel. 13/5603 Uttalelse vedrørende kommuneplan Konsekvensutredning av enkeltinnspill - Boliger i Kilstadgutua. Linnerud Avsender:Frantz Avsender:Marit og Ottar Nord 13/5676 Høringsuttalelse: Kommentarer til Arealdelen Avsender:Iver Frøslie av Kommuneplanen. 13/7138 Kommuneplan - hørinngsuttalelse. Avsender:Torbjørg og Jon Erik Raastad 13/ /27 - Uttalelse til kommunenplanens areal og Avsender:Bjørn Linnerud samfunnsdel. 13/6926 Høringsuttalelse til kommune planen i Lunner Avsender:Mylla Vel v/leder Kjell Erik Skau 13/6928 Oversender innspill til kommuneplan, konsekvensutreding for enkeltinnspill-område 36.. Avsender:Lene og Karianne Røskar 13/ /1 - Hyttefelt Lindstad. Avsender:Jorunn L. Høiby 13/8112 Spørsmål til temakart Trafikksikkerhet. Avsender:Per Henrik Haug 13/ gangs offentlig ettersyn av kommuneplanens Avsender:Jfr. adresseliste

86 arealdel / /71-59/216-59/258 - Innsigelse mot Innspill 97 i Arealplan. Avsender:Bente Schau & Gudbrand Brandrud 13/8753 Vedr. merknad til kommuneplan for Lunner. Avsender:Adresseliste 13/7568 Innsigelse mot forslag om omdisponering av Avsender:Nina Dahl LNF-område. 13/9332 Vedr. høringsuttalelse fra Mylla vel. Avsender:Mylla Vel v/leder Kjell Erik Skau 13/10554 Teknisk kontroll av kommuneplanens arealdel, Avsender:Yngvild Malmo Lunner kommune. 13/ gangs offentlig ettersyn av kommuneplanens Avsender:Direktoratet arealdel Lunner kommune. mineralforvaltning 13/12099 Svar vedr. revisjon av kommuneplan - Mylla Avsender:Mylla vel v/leder vel. 13/12392 Kommuneplanens arealdel gangs høring - Innsigelse - Statens vegvesen Revisjon av kommuneplanens arealdel Kjell Skau Avsender:Gerd Gjørvad Haga 13/12546 Uttalelse - Ellen B. Stenstadvold. Avsender:Ellen Cathrine Borthen Stenstadvold 13/12723 Informasjon om kulturminneregistreringer i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Avsender:Anders Grua Askersrud 13/11299 Kommuneplanens arealdel, 2.gangs Avsender:Hugo Hallum merknadsbehandling. 13/12550 Uttalelse - Liv Opsahl. Avsender:Mona Opsahl 13/12595 Informasjon om undersøkelse av kulturminner i Avsender:Jfr. adresseliste forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. 13/12600 Uttalelse - Lunner pukkverk. Avsender:Amund Kveim 13/12729 Svar på forespørsel om utsatt høringsfrist. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/12593 Uttalelse - Oppland fylkeskommune, Kulturenheten. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/12601 Uttalelse - Ola Lier. Avsender:Ola Lier 13/12602 Uttalelse - Thomas Klevmark. Avsender:Thomas Klevmark 13/12193 Kommuneplan for Lunner - Oversendelse av tilbud på kulturminneregistreringer. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/11292 Revisjon av kommuneplan Lunner kommune Innsigelse arealdel,boligområde nord for Frøisliegutua - 59/1. Avsender:Anders Oppen 13/ /1 Vedrørende tilbakemelding angående planreserver - Boligområde oversiden av Frøisligutua. 13/ gangs offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel Forsvarsbygg. 13/12379 Tilbakemelding på brev vedr. kulturminneregistreringerrevisjon av Avsender:Anders Oppen Avsender:Forsvarsbygg Avsender:Oppland fylkeskommune

87 kommuneplanens arealdel /12617 Informasjon om kulturminneregistreringer i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Avsender: 13/12542 Uttalelse - Jernbaneverket. Avsender:Jernbaneverket 13/12545 Uttalelse - Laila Prytz og Knut Slette. 13/12546 Uttalelse Ellen B. Stenstadvold 13/ / / / / / / / / / / /13539 Uttalelse fra Liv Opsahl Uttalelse Oppland fylkeskommune, Kulturenheten Informasjon om undersøkelse av kulturminner i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel Uttalelse Lunner pukkverk Uttalelse Ola Lier Uttalelse Thomas Klevmark Informasjon om undersøkelse av kulturminner i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel Informasjon om undersøkelse av kulturminner i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel Svar på forespørsel om utsatt høringsfrist Uttalelse fra fylkesmannen i Oppland 59/1 Oversendelse av innsigelse Anders Oppen Uttalelse med innsigelse fra Oppland fylkeskommune Avsender:Knut Sletta Avsender: Ellen B. Stenstadvold Avsender: Liv Opsahl Avsender: Oppland fylkeskommune Avsender: Lunner kommune Avsender: Amund Kveim Avsender: Ola Lier Avsender: Thomas Klevmark Avsender: Lunner kommune Avsender: Lunner kommune Avsender: Lunner kommune Avsender: Fylkesmannen i Oppland Avsender: Anders Oppen Avsender: Oppland fylkeskommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: 2B prosjekt- og eiendomsutvikling AS, Pb 192,, 1325 LYSAKER Amund Kveim, Lunnestien 14, 0690 OSLO Anders Grua Askersrud, C/O Kirsten Areng, Kolbotn terrasse 7,, 1410 KOLBOTN Anders Oppen. Oppdalslinna 51, 2740 ROA Andreas Østvold, Korsrudlinna 220A,, 2730 LUNNER Britt Skau, Maria Dehlis vei 36B,, 1083 OSLO Det kongelige Miljøverndepartement, Postboks 8013 Dep,, 0030 OSLO Direktoratet for mineralforvaltning, Postboks 3021 Lade,, 7441 TRONDHEIM Ellen Cathrine Borten Stenstadvold, Brennejordet 9,, 1339 VØYENENGA Elsa Helgeland, Nedre Ullern terrasse 6,, 0280 OSLO Forsvarsbygg, Postboks 405 Sentrum,, 0130 OSLO Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,, 2626 LILLEHAMMER Gerd Gjørvad Haga og Petter Erik Haga, Hagagutua 60,, 2730 LUNNER Gran kommune, Rådhusvegen 39,, 2770 JAREN Gustav Sverdrup-Thygeson, Sørlivegen 49,, 2743 HARESTUA Haakon Kalvsjøhagen, Kalvsjøhagen33,, 2730 LUNNER Hadeland EnergiNett AS, Jarenvegen 15-17,, 2770 JAREN Halvard Lunder, Bjørgevegen 11,, 2730 LUNNER

88 Halvard Nyland, Nordliagutua 8B,, 2740 ROA Halvor Løken, Løkengutua 52,, 2720 GRINDVOLL Hanne Lene Lien, Liavegen 20,, 2740 ROA Hans Kristian Bjerkeli, Movegen 19,, 2770 JAREN Hans Morten Hammerud, Maristugutua 32,, 2730 LUNNER Hugo Hallum, Søndre Skøien veg 25,, 2730 LUNNER Jarle Skau, Kjelsåsveien 141B,, 0491 OSLO Jernbaneverket region øst, Postboks 4350,, 2308 HAMAR Jevnaker kommune, Kirkegata 6,, 3520 JEVNAKER Jorun L. Høiby, Dæhlinvegen 171,, 2730 LUNNER Karianne Røskar, Kanadavn,, 3520 JEVNAKER Karl Emil Grina, Dæhlinvegen 12,, 2730 LUNNER Knut Ore,,, Kristin og Amund Kveim, Lunnestien 14,, 0690 OSLO Laila Prytz og Knut Sletta, Moreneveien 47,, 2743 HARESTUA Lene Røskar, Stasjonsveien 1,, 2743 HARESTUA Liv Opsahl, Oppdalslinna 490,, 2740 ROA Lunner Almenning, Hadelandsvegen 853,, 2743 HARESTUA Mylla vel v/leder Kjell Erik Skau, Vollavegen 484,, 2740 ROA Nannestad kommune, Teiealleen 31,, 2030 NANNESTAD Nittedal kommune, Moveien 1,, 1482 NITTEDAL NVE Region øst, Pb 4223,, 2307 HAMAR Ola Lier, Hadelandsvegen 1191,, 2743 HARESTUA Omsorgsbygg Oslo KF,,, Oppland fylkeskommune, Postboks 988,, 2626 LILLEHAMMER Oslo kommune, Rådhuset,, 0037 OSLO Pål Lunder, Nedre Frøislievegen 8,, 2740 ROA Randsfjordmuseene v/solfrid Myhre, Kongevegen 92,, 2770 JAREN Ringerike kommune, Postboks 123 Sentrum,, 3502 HØNEFOSS Roa Nærings- og velforening, v/knut Skollerud (Nettservice), Hadelandsvegen 2144, 2740 ROA Statens vegvesen region øst, Postboks 1010 Skurva,, 2605 LILLEHAMMER Thomas Klevmark, Sørlivegen 15, 2743 HARESTUA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

89 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 07/ Ark.: GNR 109/129 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 92/13 Formannskapet Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, Byggesaksbehandler 109/129 OPPFØLGING AV KLAGEAVGJØRELSE FRA FYLKESMANNEN I OPPLAND SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR OVERSKRIDELSE AV GRAD AV UTNYTTING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19 Klageadgang: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI Rådmannens innstilling: Lunner kommune tar klagen fra Rørleggersentralen AS til følge. Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 innvilger Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å gi tillatelse til 135,9m 2 BYA på eiendommen 109/129 i Lensmannsvika på Mylla. Det vektlegges at kommunestyret i Lunner nå har foreslått å øke grad av utnytting på hytteeiendommer utenfor byggeforbudssonen til vassdrag til 150m 2. Kommunen har ikke mottatt negative merknader til denne endringen hverken ved 1. eller 2. gangs offentlig ettersyn. Begrunnelsen er også at dersom tiltaket var blitt etablert i hht. tillatelsen gitt i 2003 ville ikke omgjøring av kjellerarealene til bruksformål medført endring i bebygd areal. En slik endring måtte skje senere enn da kommunestyret vedtok kommuneplan hvor bebygd areal (BYA) på maks. 120m 2 ble gjort til styrende måleregel. Kommunens omgjøringsvedtak kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse, jfr. Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. Klage må fremsettes skriftlig for Lunner kommune senest tre uker etter at underretning om vedtak har funnet sted.

90 Sammendrag: Utviklingsutvalget i Lunner kommune avslo den (UTV 38/10) søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel om tiltak på eiendommen 109/120 utover 120 m 2 bebygd areal (BYA). Vedtaket ble påklaget av Rørleggersentralen AS og Utviklingsutvalget opprettholdt tidligere vedtak i sin klagebehandling den (UTV 58/10). Saken ble oversendt til Fylkesmannen i Oppland. Fylkesmannen opphevet kommunens klagevedtak UTV 58/10 i brev den og kommunen må derfor klagebehandle saken på nytt og ta stilling til om dispensasjon skal gis. Det er dette forholdet som blir behandlet i denne saken. Rådmannen innstiller på å ta klagen til følge pga av at kommunestyret har foreslått å øke grad av utnytting til 150m 2 i kommuneplanen, men også fordi omgjøring av kjellerlokalene senere enn ikke ville medført endring i bebygd areal. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for saken er at Fylkesmannen i Oppland i brev datert opphevet Utviklingsutvalgets vedtak om å opprettholde avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Dispensasjonen gjelder bygging av fritidsbolig utover fastsatt grad av utnytting på eiendommen 109/129 i Lensmannsvika nord for Mylla. Pilen på kartet til høyre viser eiendommens lokalisering i Lunner kommune. På kartet til høyre er fritidseiendommen markert med pil med kommuneplanens arealdel som bakgrunnskart. 1.2 Sakshistorikk JK Bygg søkte den om tillatelse til tiltak for oppføring av tilbygg på fritidsbolig på eiendommen 109/129. Tilbygget var vist med mål 5,9m x 11m i én etasje på fasadetegningene som fulgte igangsettingssøknaden, og med et bruksareal (T-BRA) på 63m². Eksisterende fritidsbolig hadde en T-BRA på 54m². I påfølgende vedtak, UTV 70/03 datert , ble det gitt igangsettingstillatelse for utvidelse av hytta. I tillatelsen var det satt som vilkår at Tillatelsen forutsetter at samlet bruksareal (T-BRA) for hele eiendommen ikke overstiger T-BRA=120m 2. Dette var i samsvar med maksimalt tillatt grad av utnytting i kommuneplanen

91 I 2005 endres reglene for grad av utnytting for hytter beliggende utenfor byggeforbudssonen til vassdrag til maksimalt 120m 2 bebygd areal (BYA) i forbindelse med kommuneplanrevisjonen. Ved befaring den ble Lunner kommune oppmerksom på at tilbygget ikke var oppført i henhold til igangsettingstillatelse UTV 70/3 av Følgende avvik ble notert: Innsendte tegninger stemte ikke med det som var bygd herunder rominnhold, fasader, delvis overbygd terrasse på 53m² og kjeller på 63m² under det nye tilbygget. Ulovlig utslippsanlegg. Tiltakshaver hadde bygd jakttårn på naboeiendommen 109/115. Det var fylt opp masser på eiendommen. Tiltakshaver hadde bygd nærmere enn 4m til nabo 109/115 uten tillatelse. Bildet nedenfor viser hytta slik den var bygd. Varsel om pålegg om retting og opphør av ulovlig bruk ble sendt tiltakshaver den mottok Lunner kommune ny søknad med tegninger av hytta. Den inneholdt søknad om dispensasjon for bebygd areal utover 120m 2 BYA når terrassen og et vedlager var revet. Det var opplyst at eiendommen hadde en BYA på 204,1m 2 ved dette søknadstidpsunktet. Eiendommens totale BYA ville, hvis søknaden ble innvilget, bli på 135,9m 2 som også inkluderer utedo på 2,5m 2. Altså 15,9m 2 over det som er fastsatt i kommuneplanen. Utviklingsutvalget behandlet og avslo dispensasjonssøknaden den (UTV 38/10). Kommunens avslag ble opprettholdt i klagebehandling i Utviklingsutvalget den (UTV 58/10) og saken oversendt Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. Fylkesmannen konkluderte i saken i brev datert : Fylkesmannen opphever Lunner kommunes vedtak av 28. august 2010, sak 58/10. Ut fra de konkrete forholdene i saken, som innebærer at tiltakshavers hytte ikke er større enn det andre hytter i området lovlig kan være, er vilkårene for å gi dispensasjon til stede. Kommunen må ta stilling til om dispensasjon skal gis.

92 Fylkesmannens avgjørelse er vedlagt saken i sin helhet. I forbindelse med utlegging av ny kommuneplan til 1. gangs offentlig ettersyn, vedtok kommunestyret i sak 106/12 den å øke grad av utnytting for hytteeiendommer beliggende utenfor byggeforbudssonen til vassdrag fra maksimal BYA på 120m 2 til 150m Planstatus og rettslig grunnlag I 2003, da tiltak på eiendommen 109/129 ble omsøkt og iverksatt, var det kommuneplanen for Lunner som gjaldt. Den gang lå eiendommen i landbruks-, natur og friluftsområde i likhet med det aller fleste andre hytteeiendommer. Det var ikke knyttet egne bestemmelser til hytter beliggende i ordinære LNF-områder, og disse sakene måtte da behandles som dispensasjonssaker fra arealbruksformålet. Ved denne behandlingen ble det vurdert om tiltaket oppfylte bestemmelsene som var nedfelt for områder hvor spredt fritidsbebyggelse var tillatt. Her het det bl.a. at totalt tillatt bruksareal (T-BRA) ikke skulle overstige 120m 2 pr. tomt inkludert anneks med BRA maks. 25m 2. Igangsettingstillatelse i den aktuelle saken ble gitt etter bestemmelser i daværende kommuneplan for Lunner , altså maksimalt bruksareal på T-BRA = 120m 2 pr. tomt inkl. anneks med BRA maks 25m 2. Eiendommen 109/129 ligger nå i uregulert område, og er avsatt til eksisterende byggeområde for fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel for Lunner Eiendommen er lokalisert utenfor byggeforbudssonen til vassdrag. Nye søknader som kommer inn, skal behandles etter den juridisk bindende arealplan som gjelder på avgjørelsestidspunktet. I den grad slike søknader strider mot plankart og/eller planbestemmelser må disse håndteres som dispensasjonssaker. Kommuneplanbestemmelsene pkt er som følger: