Møteinnkalling. Utvalg: Felles landbruksnemnd - Ørland/Bjugn kommuner Møtested: 2. etj., Landbrukets hus Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Felles landbruksnemnd - Ørland/Bjugn kommuner Møtested: 2. etj., Landbrukets hus Møtedato: Tid: 10:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Tine Søfteland pr telefon eller pr e-post: tine.softeland@orland.kommune.no som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Halldis Groven Medlem BK-AP Andreas Oust Ledsaak Leder OK-SP Nina M. Brækstad Aune Medlem OK-SP Hege Hunshamar Medlem OK-H Kjetil Brandvik Medlem OK-FRP Ole Hyllmark Nestleder BK-AP Laila Iren Veie Medlem BK-SP Tore Melhuus Medlem BK-H Vel møtt! Andreas O. Ledsaak Leder

2 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker RS 14/1 Jan Vollan - Tillatelse til fradeling av boligtomt - gnr.33, bnr. 5. Innvilget. RS 14/2 Trygve Haugen - fradeling av festetomt - gnr. 70, bnr.1. Godkjent. RS 14/3 Svar på søknad om konsesjon - parsell av "Ophaug" gnr 80 bnr 8 (80/213) i Ørland, søker Jan Kristian RS 14/4 Paulsen. Innvilget. Svar på søknad om konsesjon - parsell av "Ophaug" gnr 80 bnr 8 (80/214) i Ørland, søker Eskil Ratdal. Innvilget. RS 14/5 Budsjett for bruk av rentemidler Saker til behandling PS 14/1 Klage på behandling av delingssak /60/52 - Strandheim Nordre - Stranden Judith PS 14/2 PS 14/3 PS 14/4 Klage på delingssak /60/54 og Halsen Bjørn Audun Høring - Forslag om å oppheve bestemmelsen om priskontroll i konsesjonsloven Høring: Forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt. Til orientering/drøfting: * Landbruksplanarbeidet v/kjetil Kvam, prosjektleder * Møteplan for landbruksnemnda i 2014 * Nytt fra landbrukskontoret v/ Edmar Bakøy og Tine Søfteland * Evt.

3 Referatsaker RS 14/1 Jan Vollan -Tillatelse til fradeling av boligtomt - gnr.33, bnr. 5 RS 14/2 Trygve Haugen - fradeling av festetomt - gnr. 70, bnr.1. Godkjent. RS 14/3 Svar på søknad om konsesjon - parsell av "Ophaug" gnr 80 bnr 8 (80/213) i Ørland, søker Jan Kristian Paulsen RS 14/4 Svar på søknad om konsesjon - parsell av "Ophaug" gnr 80 bnr 8 (80/214) i Ørland, søker Eskil Ratdal RS 14/5 Budsjett for bruk av rentemidler 2014.

4 Ørland kommune Arkiv: 2013/ /60/52- Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edmar Bakøy Saksnr Utvalg Møtedato 14/1 Felles landbruksnemnd - Ørland/Bjugn kommuner Klage på behandling av delingssak /60/52 - Strandheim Nordre - Stranden Judith Vedlegg: - Klage - Kart - Kopi av delegert saksbehandling. Sakens bakgrunn og innhold Søknad om fradeling av grunneiendommen Strandheim gnr 60 bnr 34 med ca 4 daa fulldyrka jord fra landbrukseiendommen Strandheim nordre gnr 60 bnr 52 m fl. eier Judith Stranden, fikk avslag i delegert sak datert 23. september Det ble gitt samtykke til fradeling av tunet på Strandheim med til sammen 1,2 daa, men ikke den tilhørende dyrkajorda. Saken har også vært til behandling hos landbruksnemnda den og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag den med samme resultat. Begrunnelsen for avslaget var at det ikke er hjemmel i jordloven for å fradele romslige tomter med dyrkamark til eiendommer som skal brukes til fritidsformål. I klagen anfører Judith Stranden at hun kan være villig til å redusere medfølgende dyrkamark fra 3,9 daa til 2,1 daa. Andelen dyrkamark begrenser seg da til å gjelde den delen som ligger på nordsida av veien til Bertelsvika. Hun skriver at hun er 82 år gammel og at det betyr mye for henne å få overført eiendommen til datteren. Dette var også hennes avdøde manns ønske. Judith Stranden redegjør til slutt for at sein postgang har medført at klagen kommer litt seint. Administrasjonens vurdering Forklaringen på at klage har kommet inn noe seint aksepteres. Vi har stor forståelse for den personlige siden av saken og ønske om å overføre denne delen av eiendommen til datteren. At arealet dyrkajord foreslås redusert fra 3,9 til 2,1 daa er positivt i forhold til jordvernet, men endrer etter vår vurdering likevel ikke saken så mye at det gir grunnlag for godkjenning. Det at datteren vil fortsette å leie ut jorda stemmer sannsynligvis, men det blir en ulempe for de som skal drive at det blir mange mindre eiendommer og småarealer å forholde seg til. Slik regelverket nå er, med innskjerping av muligheten for fradeling av dyrkajord sammen med fritidsbebyggelse er det uråd å godkjenne fradelingen. 1

5 Den eneste måten det kan gjennomføres på er hvis hun som skal overta vil bosette seg på eiendommen. Ved bosetting er det åpnet for å fradele større tomter i områder som preges av nedgang i folketallet. Det er flere småteiger i området ved Strandheim. For å beholde jorda i bruk framover bør disse teigene samordnes og legges til gårdsbruk som er i drift. Dyrkajorda på Strandheim bør inngå i en slik samordning. Lederens innstilling: Delegert vedtak fra Landbrukskontoret i Ørland og Bjugn opprettholdes med samme innhold: Med hjemmel i jordlovens 9 gis det avslag på omdisponering av 3,8 daa fulldyrka jord til tomt for fritidsbolig fra grunneiendommen "Strandheim" gnr 60, bnr 34 i Ørland. Med hjemmel i jordlovens 12 gir Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn samtykke til fradelingen av totalt inntil 1,2 daa rundt tunet på "Strandheim" til fritidsbolig for nåværende eiers datter. Arealet kan omfatte inntil 0,1 da dyrkajord til eventuell grensejustering rundt tunet, men ikke over 1,2 daa til sammen. NB! Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt, faller samtykket bort. Saken sendes til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til klagebehandling. 2

6

7

8 3.6 6 Nordlandet 60/66 Trafo 1242' 6 Slettbakken 60/ / 4'; ndheim / /10 60/ i7 4.9 Grønnvoll ri` 71,- 1 Nordlandet 60/116 f Gårdskart /52/0 Må'lestokk: 1:4000 Og-~ lands kap Ajourføringsbehov meldes til landbrukskontoret Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for den valgte landbrukseiendommen. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklasser for landbrukseiendommen Det kan forekomme avrundingsforskjeller Eiendomsgrenser Gamle markslagsgrenser fra N5raster i arealtallene. Utskriftsdato: tutsnitt=l&aformat=a3&makstokk=4000&h-,rednummer= %2f52%2f

9 Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Judith Stranden 7150 STORFOSNA Dato: Delingssak /60/52 - Strandheim Nordre - Stranden Judith, behandling etter jordloven. Saksnr.: Eiendom.: Vedtak nr.: Saksbeh.: 2013/ Gnr: 60, Bnr: 52 m.fl 13/33 Edmar Bakøy Saksopplysninger: 1 Søknad om deling av grunneiendom /60/52 2 Gårdskart Judith Stranden, Strandheim Nordre, 7150 Storfosna søker om samtykke til fradeling av grunneiendommen "Strandheim" gnr 60 bnr 34 fra sin landbrukseiendom "Strandheim Nordre" gnr 60 bnr 52 m fl i Ørland. Grunneiendommen som søkes fradelt er på totalt 5,3 daa, fordelt på 3,9 daa fulldyrka jord og 1,1 daa tun og 0,3 daa vei. Tunet består av våningshus og stabbur. Det omsøkte arealet tenkes benyttet til fritidsformål av søkerens datter Jorunn Stranden og hennes familie. Den foreliggende søknaden inngår som et ledd i forestående generasjonsskifte på "Strandheim Nordre". Det omsøkte arealet er i kommuneplanens arealdel utlagt som LNF-sone 1. Det må derfor søkes om dispensasjon ved fradeling av areal fra landbrukseiendommer. Landbrukseiendommen "Strandheim Nordre" 60/52 m fl er på totalt 240 daa, fordelt på 93 daa fulldyrka jord, 4 daa overflatedyrka jord, 43 innmarksbeite og 100 daa annet areal. Dyrkajorda på bruket leies ut til 3 aktive gårdbruker på Storfosna. Rettslig utgangspunkt: Jordloven 9: Bruk av dyrka og dyrkbar jord

10 Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Formålet med forbudet mot omdisponering er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, det vil si å sikre matproduserende areal. 12 deling: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Naturmangfoldloven (forkortet) 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arter..., samt effekten av påvirkninger. Kravet til

11 kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning på økosystemet. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut i fra nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Administrasjonens vurdering Judith Stranden søkte i 2010 om fradeling av tunet på "Strandheim" 60/34 med tilgrensende jordbruksareal på 2,1 daa. Landbruksnemnda ga i møte sitt samtykke til fradeling av tunet, men ikke til fradeling av det tilgrensende jordbruksarealet. Saken ble påklaget til Fylkesmannen. Landbruksnemnda som første klageinstans opprettholdt sitt opprinnelige vedtak. Fylkesmannen stadfestet i brev datert Landbruksnemndas vedtak. Vedtaket var dermed endelig. I ettertid har det blitt innført en enklere og mere fleksibel delingsbestemmelse som gjør det lettere å dele fra tilleggsjord til aktive gårdbruk, samt å dele fra kårboliger og boligtomter med romslige tomter til boligformål for å styrke bosettinga i distriktene. Samtidig er jordvernet innskjerpet for å kunne oppfylle kravet om økt selvforsyningsgrad på nasjonalt nivå. Dette gir seg utslag i innskjerping av mulighetene til fradeling av romslige tomter til fritidsformål, samt "bit-for-bit-fradeling" av jordbruksarealer til andre formål enn matproduksjon. Unntaket herfra har så langt vært ved fradeling av tun og tomter der restarealene på landbrukseiendommen har blitt videresolgt til landbrukseiendommer i aktiv drift. Dette for å redusere andelen leid jord i området, og styrke arealgrunnlaget på de aktive gårdsbrukene. Hensynet til kulturlandskapet, det biologiske mangfoldet og folkehelseperspektivet påvirkes ikke av den omsøkte fradelingen. Saksområdet er delegert til Enhet Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn ved vedtak i Ørland/Bjugn Landbruksnemnd

12 VEDTAK: Med hjemmel i jordlovens 9 gis det avslag på omdisponering av 3,8 daa fulldyrka jord til tomt for fritidsbolig fra grunneiendommen "Strandheim" gnr 60 bnr 34 i Ørland. Med hjemmel i jordlovens 12 gir Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn samtykke til fradelingen av totalt inntil 1,2 daa rundt tunet på "Strandheim" til fritidsbolig for nåværende eiers datter. Arealet kan omfatte inntil 0,1 da dyrkajord til eventuell grensejustering rundt tunet, men ikke over 1,2 daa til sammen. NB! Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt, faller samtykket bort. Fradelingen godkjennes under forutsetning av at søknaden også godkjennes etter annet lovverk.. F.eks. plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven, m.fl Fylkesmannen har innen rimelig tid også mulighet til å omgjøre vedtak fattet av kommunen. Gebyr for saksbehandling etter jordloven vil bli utsendt fra kommunens økonomiavdeling. Det vil også påløpe gebyr ved behandling etter plan og bygningsloven, samt oppmåling og tinglysing. Med hilsen Edmar Bakøy saksbehandler Orientering om klageadgang: I henhold til forvaltningsloven er dette å betrakte som et enkeltvedtak, som kan påklages. Fristen for å klage på vedtaket er 3 uker etter at meldingen om vedtaket er mottatt. Klagen må fremsettes skriftlig og oppgi hva klagen gjelder, og hvilken endring i vedtaket en ønsker. Klagen bør begrunnes. En klage blir først behandlet av kommunen (dvs. felles landbruksnemnd for Ørland og Bjugn), og sendt til klageinstansen (dvs. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag) for sluttbehandling dersom klagen ikke tas helt til følge. For øvrig vises det til

13 27-36 i forvaltningsloven. Ta evt. nærmere kontakt med saksbehandler for nærmere orientering.

14 Ørland kommune Arkiv: 2013/ /60/54- Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edmar Bakøy Saksnr Utvalg Møtedato 14/2 Felles landbruksnemnd - Ørland/Bjugn kommuner Klage på delingssak /60/54 og Halsen Bjørn Audun Vedlegg: - Klage - Kopi av tidligere behandling av saken. - Kart Sakens bakgrunn og innhold: Søknad om fradeling av Oksbåsen på til sammen 163 daa ble behandlet i landbruksnemnda den Søknaden ble avslått med begrunnelse i jordlovens paragraf 9, omdisponering av dyrkamark til fritidsformål, og paragraf 12, fradelingen legger ikke til rette for en "tjenelig bruksstruktur" i landbruket. I klagen opplyses at arealet med dyrkajord trolig er bare 3 daa og at denne jorda ikke har vært i bruk siden 1960 tallet. Bjørn A. Halsen skriver videre at det ikke er mulig å komme til med traktor da det ikke er kjørbar vei. Han mener også at jorda er grunnlendt. Det som en gang har vært dyrket på denne eiendommen er sannsynligvis snudd for hånd, (ca 1950), antagelig da han som ble kalt Alfred los eide stedet. De siste som bodde i Oksbåsen var Johan Vassli og kona. De hadde ei ku til eget forbruk av melk og smør. Bjørn A. Halsen hevder å ha tilbudt beite i Oksbåsen til andre bønder uten at de har "luktet" på dette. I klagen nevnes også at eieren tidligere har fått fradelt Halsen og Sanden uten problem til to andre av sine døtre. Halsen mener at som fritidseiendom vil Oksbåsen bli tatt vare på, restaurert og holdt vedlike. Det må etter hans mening være bedre enn at det ligger brakk og gror igjen. Administrasjonens vurdering Opplysninger i klagen om at arealet med fulldyrka jord som er oppgitt i gårdkartet ( 8 daa) er for stort kan medføre riktighet. Vi har imidlertid fått beskjed om å forholde oss til det som står i gårdskartet. Hvis andre arealer skal gjelde må det meldes til landbrukskontoret, slik at det blir foretatt en befaring for å sjekke beskaffenheten til jorda. Det skal mye til for at areal som er klassifisert som fulldyrka jord skal endres til noe annet. Uansett klassifisering vil slike arealer kunne benyttes til beitemark, som er det mest aktuelle i dette tilfellet. Bjørn A. Halsen viser også til at to andre av hans døtre har fått fradelt parseller uten problem tidligere. Så langt vi har kunnskap om er historikken slik: 1

15 1. Eiendommen Halsen gnr 60 bnr 17 var den opprinnelige hovedeiendommen til familien Halsen. Denne ble fradelt i 1991 til datteren Bente som bygde hus og skulle drive dette bruket. Bjørn Halsen bygde opp nytt hus og sauefjøs på Sanden. Han kjøpte i 1998 bla arealene i Oksbåsen som tilleggsareal med tanke på beite for sau. Det ble da opplyst at det var godt vårbeite der. Husene i Oksbåsen ble i forbindelse med salget fradelt, og eies i dag av Gunnar Austrheim og Erling Johan Solberg som begge bor i Trondheim. Så langt vi kjenner til har disse ikke planer om å selge tunet. 2. Eiendommen Sanden gnr 60 bnr 59 ble fradelt som fullmaktssak i Her var det også søkt om fradeling med tanke på bosetting. Thomas og Katrine H. Moen eier og bor på denne eiendommen nå. Den er under konsesjonsgrensa med 19 daa dyrkajord og ca 40 daa totalareal. Det har etter vår vurdering ikke kommet inn nye momenter som gjør at vedtak i saken bør endres. Den søknaden som nå skal klagebehandles kan ikke sammenlignes med de to foregående. (Halsen og Sanden.) Da var det søkt om fradeling til personer som skulle bosette seg på stedet. Bente Halsen og hennes mann drev også en annen gård på Storfosna da de overtok Halsen. Lederens innstilling: Vedtak i landbruksnemnda den opprettholdes med samme begrunnelse: Med hjemmel i jordlovens 9 avslås søknad om omdisponering av 8,4 daa dyrkajord til fritidsformål fra landbrukseiendommen "Munken" gnr 60 bnr 54 og 131 på Storfosna i Ørland. Med hjemmel i jordlovens 12 tredje ledd avslås den omsøkte fradelingen av teigen Oksbåsen på ca 163 daa fra samme eiendom til fritidseiendom for nåværende eiers datter. Begrunnelse. 1. Dyrka jord må ikke brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. (Jordlovens 9 første ledd). 2. Den omsøkte delinga legger ikke til rette for en tjenelig bruksstruktur i landbruket. (Jordlovens 12 tredje ledd) Saken sendes til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til klagebehandling. 2

16

17

18

19 Ørland kommune Arkiv: 2013/ /60/54- Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edmar Bakøy Saksnr Utvalg Møtedato 13/12 Felles landbruksnemnd - Ørland/Bjugn kommuner Delingssak /60/54 og Halsen Bjørn Audun Vedlegg: - Søknad - Situasjonskart - Kart naturområde Sakens bakgrunn og innhold: Bjørn Halsen søker om samtykke til fradeling av en ca 163 daa stor teig kalt Oksbåsen fra sin landbrukseiendom Munken m.fl gnr 60 bnr 54 og 131 på Storfosna i Ørland. Arealet skal benyttes til fritidseiendom for datteren Ella M. Halsen. Arealet som søkes fradelt ligger adskilt fra resten av landbrukseiendommen på vestsida av Fosenheia og grenser til sjøen i vest og mot Storfosen gods i øst. Det består hovedsakelig av berg og grunnlendt mark med litt lauvskog/kratt og noen dekar dyrkajord. I gårdskart er Oksbåsen oppgitt med følgende arealer: Fulldyrka jord 8,4 daa, jorddekt fastmark 5,5 daa, grunnlendt fastmark 149 daa, til sammen 163 daa. Oksbåsen var opprinnelig et lite småbruk. Husene og naustet på småbruket ble holdt unna da Bjørn Halsen for mange år siden kjøpte arealet som tilleggsjord. Det er derfor ingen bygninger som tilhører denne delen av eiendommen i dag. Adkomstveien til Oksbåsen er ikke kjørbar med bil. Eiendommen "Munken m.fl." 60/54, 131 er på totalt 542 daa, fordelt på 27,7 daa fulldyrka jord, 3,3 daa innmarksbeite, 14,6 daa uproduktiv skog og 450 daa annet areal. Dyrkajorda på eiendommen leies ut eller er ute av drift. Det omsøkte arealet er i kommuneplanens arealdel for det meste utlagt som "LNF-sone 1" med forbud mot spredt bolig og fritidsbebyggelse. På et lite areal øst for det gamle tunet er det imidlertid åpnet for svært begrenset boligbygging. (2 enheter som omfatter flere eiendommer). Størstedelen av arealet i Oksbåsen inngår i "Fosenheia naturområde" som er vurdert til å ha "regional verdi". Det er blant annet oppgitt at "sårbare arter" holder til i dette området. Rettslig utgangspunkt: Jordloven 9: Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. 1

20 Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Formålet med forbudet mot omdisponering er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, det vil si å sikre matproduserende areal. 12 deling: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Naturmangfoldloven (forkortet) 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arter..., samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen. 2

21 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning på økosystemet. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut i fra nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Administrasjonens vurdering: Saken vurderes ikke som kurant i forhold til jordlovens bestemmelser og behandles derfor politisk. Jordlovens 9: Dyrkajord som i dette tilfellet er oppgitt til 8,4 daa skal i henhold til loven ikke brukes til fritidsformål. Denne kan i stedet brukes av noen som har behov for beitemark. Jordlovens 12 tredje ledd: Fradelinger som medfører at arealresursene deles opp i mindre enheter til fritidsbruk legger ikke til rette for en "tjenelig bruksstruktur" i landbruket. Området som søkes fradelt er ikke av de mest verdifulle, men representerer en verdi for landbruk i form av beitemark og jaktareal. Det blir derfor feil å fradele så store arealer til fritidsformål. Dersom naboeiendommen bruksnr 1 skulle ønske å benytte sine arealer til beite vil det også bli svært kostbart å sette opp gjerde i grenselinje mellom de to eiendommene. Delinga vil da føre til drifts-messige ulemper for landbruket i området. Det samme kan gjøre seg gjeldende ved organisering og eventuelt salg av rådyrjakt. Hensynet til kulturlandskapet kan også påvirkes i negativ retning dersom arealer blir liggende brakk. Fradelingen i seg selv vurderes ikke til å gi påregnelige miljømessige ulemper så fremt det ikke planlegges bygging av fritidsbebyggelse eller andre fysiske inngrep i naturen. Søknaden er ikke i tråd med kommunens planer for arealbruken i området. Vi vurderer det derfor at søknaden ikke bør bli innvilget. Lederens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 9 avslås søknad om omdisponering av 8,4 daa dyrkajord til fritidsformål fra landbrukseiendommen "Munken" gnr 60 bnr 54 og 131 på Storfosna i Ørland. Med hjemmel i jordlovens 12 tredje ledd avslås den omsøkte fradelingen av teigen Oksbåsen på ca 163 daa fra samme eiendom til fritidseiendom for nåværende eiers datter. Begrunnelse. 1. Dyrka jord må ikke brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. (Jordlovens 9 første ledd). 2. Den omsøkte delinga legger ikke til rette for en tjenelig bruksstruktur i landbruket. (Jordlovens 12 tredje ledd) 3

22 Saksprotokoll i Felles landbruksnemnd - Ørland/Bjugn kommuner Behandling: Leder i Landbruksnemnda sin innstilling ble enst. vedtatt. Endelig vedtak: Med hjemmel i jordlovens 9 avslås søknad om omdisponering av 8.4 daa dyrkajord til fritidsformål fra landbrukseiendommen "Munken" gnr 60, bnr 54 og 131 på Storfosna i Ørland. Med hjemmel i jordlovens 12 tredje ledd avslås den omsøkte fradelingen av teigen Oksbåsen på ca 163 daa fra samme eiendom til fritidseiendom for nåværende eiers datter. Begrunnelse. 1. Dyrka jord må ikke brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. (Jordlovens 9 første ledd). 2. Den omsøkte delinga legger ikke til rette for en tjenelig bruksstruktur i landbruket. (Jordlovens 12 tredje ledd). 4

23

24 Ørland kommune Arkiv: L /3689 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tine Søfteland Saksnr Utvalg Møtedato 14/3 Felles landbruksnemnd - Ørland/Bjugn kommuner Høring - Forslag om å oppheve bestemmelsen om priskontroll i konsesjonsloven Vedlegg: - Høringsbrev - Forslag om å oppheve bestemmelsen om "priskontroll" i konsesjonsloven - Høringsnotat: Endringer i Konsesjonslovens 9 - oppheve første ledd nr. 1 Sakens bakgrunn og innhold Landbruks- og matdepartementet har sendt et lovforslag om å oppheve priskontrollen 9 første ledd nr. 1 i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 på høring med høringsfrist 1. februar Begrepet priskontroll brukes ikke i gjeldende konsesjonslov, men blir i praksis brukt om den vurderingen konsesjonsmyndighetene skal gjøre etter konsesjonsloven 9 første ledd nr 1 ved erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål. Pr i dag skal det ved behandling av konsesjonssøknaden for erverv som skal brukes til landbruksformål legges særlig vekt på blant annet om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Om det står hus på eiendommen skal det bare gjøres priskontroll dersom eiendommen har mer enn 25 dekar fulldyrka/overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar skog. Selv om arealgrunnlaget overstiger disse grensene, skal det likevel ikke gjøres priskontroll dersom avtalt pris ikke overstiger kr , og eiendommen har et bolighus som har en brukbar standard. Ved erverv av ubebygde arealer, for eksempel tilleggsareal som skal brukes til landbruksformål, er det priskontroll uavhengig av arealgrensene nevnt foran. Priskontrollen har vært brukt som et middel for å oppnå et rimelig prisnivå på faste eiendommer. En samfunnsmessig forsvarlig pris har blant annet vært sett på som en pris som bidrar til å realisere målene i landbrukspolitikken. Dette gjelder blant annet mål om å sikre aktive yrkesutøvere adgang til næringen, og legge til rette for eierskap til landbrukseiendom som gir grunnlag for langsiktig god ressursforvaltning. Det er også et mål å legge til rette for inntektsmuligheter og sosiale forhold som skaper stabile heltidsog deltidsarbeidsplasser i landbruket. Det har vært lagt til grunn at skal de landbrukspolitiske målene nås, må prisnivået på landbrukseiendom ikke være høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdien eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenandel. Prisen må kunne holdes på et slikt nivå at den gir muligheter for en brukbar økonomi også for de som skal overta landbrukseiendommen. 1

25 Retningslinjene for priskontrollen finnes hovedsakelig i et rundskriv fra Når det gjelder hvilke prinsipper for verdsetting som bør nyttes ved verdivurdering av landbrukseiendommer i forbindelse med konsesjon, har departementet blant annet gitt uttrykk for at det for jord og skog bør nyttes avkastningsverdi, og for bygninger (driftsbygninger, våningshus, kårhus) bør nyttes kostnadsverdi. En kapitaliseringsrentefot på 4 % nyttes ved beregning av avkastningsverdi for jordbruksareal og skog. For rettigheter og andre ressurser som hører til eiendommen bør det nyttes enten avkastningsverdi eller kostnadsverdi, alt etter rettighetens eller ressursens art. I noen tilfelle må en falle tilbake på en rent skjønnsmessig vurdering av rettigheten eller ressursen. Det har etter hvert utviklet seg en praksis hvor det i prisvurderingen blir lagt vekt på eiendommens boverdi. Mange eiendommer består av relativt små jord- og/eller skogarealer med begrenset næringsmessig betydning. Disse har ofte størst interesse og verdi som bosted. Retningslinjene fra 2002 legger til rette for en viss harmonisering av verdivurderingen av boliger på landbrukseiendommer med det alminnelige prisnivået på tomteeiendommer i det området landbrukseiendommen ligger. Det kan skje ved at det legges en boverdi til kostnadsverdien på boliger på landbrukseiendommer i områder der beregnet kostnadsverdi ligger lavere enn det alminnelige prisnivå på boligeiendommer. Forutsetningen er at boligen har en brukbar standard slik at kjøper kan tilflytte eiendommen, og at det er tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp. I 2002 ble det satt en øvre ramme på kr for tillegg for boverdi. Beløpet ble i 2010 endret til kr Forslaget som er på høring innebærer at det ved avgjørelsen av søknad om konsesjon ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det vil etter lovendringen ikke lenger være lovlig adgang til å trekke den avtalte prisen inn i vurderingen av om det skal gis konsesjon for erverv av en landbrukseiendom. Departementet mener at priskontrollen er en hemsko for omsetningen av landbrukseiendommer. Den fører til et vesentlig samfunnsøkonomisk tap, fordi den demper investerings- og salgslysten hos eksisterende eiere, og hindrer tilførsel av kapital og kompetanse fra betalingsvillige nye eiere. Departementet ønsker med forslaget å styrke eiendomsretten, og gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom. De mener at priskontrollen er et inngrep i råderetten til partene i et kjøpsforhold. Ved å oppheve priskontrollen får partene større frihet til selv å bestemme prisen på eiendommen som skal overdras. Partenes syn på pris vil gjenspeile hva som er en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Priskontrollens regler er dessuten kompliserte og vanskelige å forholde seg til for så vel partene som konsesjonsmyndighetene. Opphevelsen er en forenkling av regelverket. En opphevelse av priskontrollen vil frigi ressurser i kommune og fylke. En konsekvens av at priskontrollen på landbrukseiendommer oppheves er at ordningen med å avgi uttalelse om høyeste pris faller bort ved tvangssalg av konsesjonspliktige landbrukseiendommer, noe som betyr at tvangsfullbyrdelsesloven tredje ledd må oppheves. Det er kommunen som har avgitt bindende uttalelse om høyeste lovlige pris. Det legges opp til å fremme en lovproposisjon med forslag om å oppheve priskontrollen på konsesjonspliktige landbrukseiendommer i løpet av våren Departementet ønsker ikke at konsesjonssøknader på erverv av landbrukseiendommer skal bli avslått i perioden 2

26 fram til priskontrollen blir opphevet, og har derfor henstilt kommunene om ikke å legge avgjørende vekt på pris til ugunst for partene ved avgjørelsen av en konsesjonssøknad. Administrasjonens vurdering Prisen på landbrukseiendom og dyrkajord har stor betydning for muligheten den enkelte har til å kjøpe seg jord eller eiendom for å drive som gårdbruker. At det settes fokus på jordproblematikken for å få mer jord over på de som driver aktivt er flott, men at dette skal løses ved å slippe fri prisene på landbruksarealer/landbrukseiendommer settes det spørsmålstegn ved. I høringsnotatet blir det påstått at priskontrollen har liten innvirkning og betydning på prisen på landbrukseiendom, og at det omfatter få saker. I våre kommuner har priskontrollen indirekte betydning for avtalt pris, da det legger føringer for pris på landbruksjord/landbrukseiendom ut over de eiendommene som er direkte omfattet av priskontrollen. Dette skyldes at enten selger eller kjøper i mange tilfeller forhører seg om hva som er gjeldende jordpris før salget gjennomføres. En oppheving av priskontrollen vil ha uheldige virkninger for landbruket. Så lenge økonomien i næringen ikke bedres, vil en oppheving av priskontrollen få en motsatt effekt av det departementet mener å oppnå ved å fjerne priskontrollen. Det vil gjøre det vanskeligere for unge brukere å komme inn i næringen, samt vanskeliggjør satsing i landbruket for de som trenger større driftsgrunnlag for å kunne satse, fordi det økonomisk blir vanskeligere å få tak i tilleggsjord for å styrke bruket. For de fleste produksjoner, spesielt enkelte grovfòrbaserte produksjoner, trenger en et vist driftsgrunnlag for å kunne produsere eller for å kunne investere i driftsapparatet. Pr i dag kan det være vanskelig å få tak i gårdsbruk/jord, men ved en oppheving av priskontrollen vil det vil enda vanskeligere pga. mangel på oppspart kapital om følge av lønnsomheten i mange produksjoner. En oppheving av priskontrollen vil ikke styrke rekrutteringen til næringen. Tvert i mot vil mange nye/unge brukere få problemer med å få finansiering via bank, da de ikke har noen resultater å vise til, har for lav inntekt, og/eller at de har for lav egenkapital. Kjøp av eiendom for å drive landbruk krever dessuten mer kapital enn bare til kjøpet av selve eiendommen. I tillegg kommer innkjøp av maskiner, evt. dyr og oppstartskostnader med fòr, såfrø og gjødsel for å nevne noe, samt evt investeringer i driftsbygninger og arealer (grøfter). Det er et stort etterslep på vedlikehold når det gjelder bygninger og grøftetilstand på mange bruk. I verste fall kan det bety at landbruksdriften blir lagt ned når bygningene (og arealene) er nedslitt, noe som betyr en reduksjon i arealer for å produsere mat på. Etter administrasjonens mening bør det ikke være slik at for å komme inn i næringa må en ha store kapitalreserver eller har rike støttespillere. Det trenger heller ikke være de som har disse reservene som nødvendigvis har kompetansen og stå på viljen om kreves for å kunne drive og leve av landbruk i dag. Unge som ønsker å drive som gårdbrukere må få muligheten til å slippe til mens de har pågangsmot og arbeidskapasiteten som kreves for å starte og drive bedrift. Kapitalreserver er det som regel mindre av i denne etableringsfasen. En opphevelse av priskontrollen vil drive prisene i været, og gjøre det vanskelig for mange å få tak i jord. Spesielt produksjoner med lav lønnsomhet vil ikke kunne forsvare prisene det nå åpnes opp for, noe som vil ha betydning for omfanget av blant annet storfekjøtt- og sauekjøttproduksjonen i landet. Arealene kan i mange tilfeller bli samlet hos de som er kapitalsterke og som ikke nødvendigvis ønsker å drive landbruk. Blir prisen for høg ved kjøp av eiendom kan det også medføre at det blir mindre investeringer i gården, fordi det ikke er penger til å investere i bygninger og arealer. Dette har også sammenheng med økonomien i næringen. 3

27 En indirekte konsekvens kan bli at det blir enda mer leiejord med de konsekvenser det har for drifta av arealene i mange tilfeller, fordi folk mange steder i landet ikke har råd til å kjøpe jorda til den prisen som forlanges. Andre steder er interessen for arealer så lav at prisen selger får for jorda er for lav til at det er interessant å selge. Det er en fordel å eie jorda en driver kontra å leie, noe som også gjenspeiler investeringslysten i dyrkajorda. Når grøftekostnadene ligger mellom kr pr dekar ved systematisk grøfting når alle kostnadene er tatt med, sier det seg selv at det investeres mindre i jord som ikke eies selv. Leiejordandelen i våre kommuner er høg. Mange gårdbrukere kan miste driftsgrunnlaget som følge av at leiejorda de driver blir solgt til andre med mer kapital, noe som kan medføre at nabojorda som en før drev blir drevet av andre som bor lengre unna. Når heltidsgårdbrukere mister jorda er det spesielt uheldig. I våre kommuner er det allerede vanskelig å få tak i arealer. En oppheving av priskontrollen vil tilgodese de som er på tur ut av næringa, samtidig som betingelsene for nye gårdbrukere og de som ønsker å satse blir forverret. Høyere priser vil påvirke økonomien på bruket som har kjøpt jord i negativ regning, og reduserer inntektsgrunnlaget. Mange blir kanskje nødt til å ha jobb utenom bruket for å finansiere kjøpet/investeringene i gården, selv om de i utgangspunktet ønsker å være gårdbruker på heltid. Avtalefriheten om at partene selv skal kunne fastsette prisen uten noen begrensninger vil etter administrasjonen mening kunne føre til en uforsvarlig prisutvikling. Det bør settes begrensninger for hvor høy pris som kan avtales ved kjøp, noe som gjør at det er mulig for folk som ønsker å drive landbruk å komme inn i næringen eller å styrke driftsgrunnlaget. Vi ser en tendens til at prisene for eiendommer som omsettes har steget en del de siste årene, og i en del tilfeller er avtalt pris for høg i forhold til det som drifta gir av avkastning. En økning i prisen ved salg i det åpne markedet vil også ha betydning for eiendommer som selges konsesjonsfritt som følge av nært slektskap/familie. Ordningen med priskontroll er i følge høringsnotatet vurdert i flere sammenhenger. Spørsmålet om priskontrollen burde beholdes eller oppheves, ble drøftet i full bredde i St.meld. nr. 19 ( ). I meldingen la en til grunn at kontrollen virket etter sitt formål. I forbindelse med lovendringene i eiendomslovgivningen i 2009, la et flertall i Næringskomiteen til grunn at det er viktig å holde fast på at bruksverdien til landbruksformål og kostnadsnivå for landbruksbygg skal danne grunnlaget for prissetting. Administrasjonen er enig i konklusjonen og mener at priskontrollen bør videreføres. Målet må være at de fleste som ønsker å drive landbruk må få muligheten til det, og at en unngår oppsamling av arealressurser på få hender som ikke nødvendigvis ønsker å drive landbruk. Det er ikke ønskelig å gå tilbake til tidligere tider da gårdbrukerne var leilendinger og avhengig av hva jordeier mente for å kunne drive jorda. Oppsummering: Priskontrollen har indirekte betydning for prisen på landbrukseiendom/landbruksarealer. Så lenge økonomien i næringen ikke bedres, vil en oppheving av priskontrollen få en motsatt effekt av det departementet mener å oppnå ved å fjerne priskontrollen. En oppheving av priskontrollen vil gjøre at det blir vanskeligere å komme seg inn i næringen, ettersom det trengs mye kapital for å kjøpe seg landbrukseiendom, samt at det blir vanskeligere med finansieringen enn det er i dag. Det kan også bidra til at aktive landbruksinteresserte kan miste muligheten til overta landbrukseiendom som følge av manglende kapital, samt at et frislipp av prisene vil redusere inntektene kraftig for de som 4

28 kjøper. Administrasjonen mener at priskontrollen bør videreføres, da det gjør det mulig for flere å være gårdbrukere, ettersom flere får tilgang til jordressursene. Lederens innstilling Landbruksnemndas leder legger fram sin innstilling i møtet. 5

29 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 13/ Høringsbrev forslag om å oppheve bestemmelsen om priskontroll i konsesjonsloven Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve 9 første ledd nr. 1 i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98. Bestemmelsen sier at det ved avgjørelsen av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal brukes til landbruksformål skal legges særlig vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det vil etter lovendringen ikke lenger være lovlig adgang til å trekke den avtalte prisen inn i vurderingen av om det skal gis konsesjon for erverv av en landbrukseiendom. Priskontrollen kan ha uheldige virkninger for landbruket, bl.a. fordi den kan dempe investeringslysten hos eierne. Eiere av landbrukseiendom vil ikke være innstilt på å foreta investeringer som ikke kan påregnes avspeilet i den pris konsesjonsmyndighetene vil godta ved et senere salg. Priskontrollen kan videre bidra til å svekke eiernes motivasjon til å selge hele eller deler av eiendommen. Opphevelsen er en forenkling av regelverket. Konsesjonsvurderingen vil i mange tilfelle bli lettere og mindre tidkrevende. En opphevelse av priskontrollen vil frigi ressurser i kommune og fylke. Høringsfristen settes til 1. februar Postadresse Besøksadresse Telefon* Avdeling for skog- og Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata ressurspolitikk Inger Grette NO-0030 Oslo Org no postmottak@lmd.dep.no

30 Høringsuttalelser sendes innen fristen, gjerne elektronisk til Høringsdokumentene er lagt ut på departementets hjemmeside: Med hilsen Pål Vidar Sollie (e.f.) ekspedisjonssjef Inger Grette avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2

31 Høringsnotat Endringer i konsesjonsloven 9 oppheve første ledd nr. 1 Landbruks- og matdepartementet, 4. desember 2013 Innhold 1. Innledning Priskontroll Begrepet priskontroll Reglene om priskontroll Ordinær priskontroll Priskontroll ved tvangssalg Andre forhold som påvirker prisutviklingen Statistikk Hvorfor oppheve priskontrollen Innledning Begrunnelsen for priskontrollen Styrke eiendomsretten Priskontrollen virker hemmende på omsetningen av landbrukseiendommer Øke investeringslysten Rekruttering og leiejord Hensiktsmessighet og forholdsmessighet Tvangssalg Departementets forslag Konsekvenser Spørsmål knyttet til ikrafttredelsen Administrative og økonomiske konsekvenser

32 1. INNLEDNING Dette notatet inneholder forslag til endring i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98. Høringsforslaget gjelder 9 første ledd nr. 1. Forslaget innebærer at det ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det vil etter lovendringen ikke lenger være lovlig adgang til å trekke den avtalte prisen inn i vurderingen av om det skal gis konsesjon for erverv av en landbrukseiendom. I høringsnotatet legger departementet opp til å fremme en lovproposisjon med forslag om å oppheve priskontrollen på konsesjonspliktige landbrukseiendommer i løpet av våren Departementet ønsker ikke at konsesjonssøknader på erverv av landbrukseiendommer skal bli avslått i perioden fram til priskontrollen blir opphevet. Departementet har derfor ved brev av henstilt kommunene om ikke å legge avgjørende vekt på pris til ugunst for partene ved avgjørelsen av en konsesjonssøknad. Departementet vil på et senere tidspunkt sende ut høringsnotater med forslag om andre lovendringer. 2. PRISKONTROLL 2.1 Begrepet priskontroll Gjeldende konsesjonslov bruker ikke begrepet priskontroll. Begrepet blir i praksis brukt om den vurderingen konsesjonsmyndighetene skal gjøre etter konsesjonsloven 9 første ledd nr 1. Det fremgår der at det ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Begrepet priskontroll blir i dette notatet brukt om denne vurderingen. 2.2 Reglene om priskontroll Ordinær priskontroll Konsesjonsloven av 31. mai 1974 nr. 19 innførte regler om priskontroll ved erverv av konsesjonspliktig eiendom. Det framgikk av formålsbestemmelsen 1 nr. 4 at konsesjonsmyndighetene skulle vurdere prisen når de vurderte om det skulle gis konsesjon for erverv av en fast eiendom. Det konsesjonsmyndighetene blant annet skulle vurdere var om den avtalte prisen for konsesjonseiendommen tilgodeså en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom. Gjeldende konsesjonslov er lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom mv. Hjemmelen for priskontroll er i denne loven plassert i 9 første ledd nr. 1. Bestemmelsen gir anvisning på hva det særlig skal legges vekt på når konsesjonsmyndighetene vurderer om det skal gis konsesjon for erverv av en landbrukseiendom til landbruksformål. Når begrepet særlig vekt er brukt, er det et 2

33 uttrykk for at hensynet skal tillegges stor vekt. Begrepet særlig vekt betyr imidlertid ikke at en må avslå alle søknader om konsesjon der den avtalte prisen er for høy sett i forhold til gjeldende retningslinjer. Det kan gis konsesjon selv om prisen er for høy i de tilfellene der andre relevante hensyn veier tyngre. Priskontrollen gjaldt etter konsesjonsloven fra 1974 for erverv av alle konsesjonspliktige eiendommer, uansett hva slags type eiendom det var tale om. Det skulle foretas konkrete verdiberegninger i alle konsesjonssaker der det var tvil til stede om den avtalte kjøpesum lå innenfor rammen for en samfunnsmessig forsvarlig pris. Slik var situasjonen fram til konsesjonsloven av 2003 tok til å gjelde. Konsesjonsloven fra 2003 har bare hjemmel for priskontroll ved erverv av konsesjonspliktige landbrukseiendommer som skal nyttes til landbruksformål. Grunnen til at priskontrollen for andre eiendommer ble opphevet, var at det i praksis bare i liten grad ble ført priskontroll på slike eiendommer. Det hang sammen med mulighetene for å føre en effektiv kontroll. Det ble lagt til grunn at med de nye konsesjonsgrensene i konsesjonsloven fra 2003 ville hovedtyngden av andre eiendommer enn landbrukseiendommer bli omsatt uten at det oppsto konsesjonsplikt. Det hadde dessuten formodningen for seg at det ville være få likhetstrekk innenfor denne gruppen erverv. Dette gjorde det uklart hvilke samfunnsmessige gevinster som kunne oppnås gjennom en priskontroll av andre eiendommer enn landbrukseiendommer. Bebygd eiendom ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 25 dekar, er unntatt fra konsesjonsplikt, jf. konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4. Ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus og andre ubebygde arealer som i plan etter plan- og bygningsloven er lagt ut til andre formål enn LNFR, er også unntatt fra konsesjonsplikt, jf første ledd nr 1, 2 og 3. Det går fram av konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1 at priskontrollen i dag bare gjelder eiendommer som skal nyttes til landbruksformål. For bebygd eiendom er det i retningslinjer gitt av Landbruks- og matdepartementet gjort en begrensning i priskontrollen. Det er et krav at eiendommen må ha minst 25 dekar dyrka mark eller 500 dekar produktiv skog. Ved erverv av ubebygde arealer som skal brukes til landbruksformål, er det priskontroll uavhengig av arealgrensene nevnt foran. Et eksempel er erverv av ubebygd landbruksareal som skal nyttes som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. En rekke erverv av eiendommer til landbruksformål faller dessuten utenfor priskontrollen. Det er tilfelle hvor ervervet er konsesjonsfritt som følge av nært slektskap eller odel, jf. 5 første ledd nr. 1 og 2. Når det gjelder landbrukseiendommer, ga Landbruksdepartementet i 1980 ut retningslinjer for vurderingen av om den avtalte prisen for en konsesjonspliktig 3