MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 46/09 09/53 GODKJENNING AV PROTOKOLLER FORMANNSKAPET 2009

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Etter møte i Fast utvalg for plansaker til kl SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 46/09 09/53 GODKJENNING AV PROTOKOLLER FORMANNSKAPET /09 09/779 PLACEMENT AVTALE MELLOM KOMMUNER OM REKRUTTERING AV NEDERLENDERE OG TYSKERE 48/09 09/739 SØKNAD OM MUSIKKBINGE FRA MUSIKKUTSTYRSORDNINGEN 49/09 09/503 HØRINGSUTTALELSE FYLKESDELPLAN - ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR HEDMARK FYLKE - 50/09 09/532 DELING GRUNNEIENDOM - GNR 10 BNR 50 51/09 09/563 OPPTAK VED KULTURSKOLEN SKOLEÅRET 2009/2010 MARIA OG RAGNHILD STRÅLBERG Alvdal, den Olov Grøtting /s/ ordfører

2 Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: SP tirsdag kl Kommunestyresalen V tirsdag kl Kammerset AP onsdag kl Kommunestyresalen Krf onsdag kl Kammerset

3 Sak 46/09 Møtebok for Formannskapet Sak 46/09 GODKJENNING AV PROTOKOLLER FORMANNSKAPET 2009 Arkiv: 040 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Karin Platou Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 1/09 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Andre dokumenter i saken: UTGÅR GOS Melding om vedtak sendes til Saksopplysninger: Saksvurdering: Innstilling: Protokoll fra møte godkjennes. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 20

4 Sak 47/09 Møtebok for Formannskapet Sak 47/09 PLACEMENT AVTALE MELLOM KOMMUNER OM REKRUTTERING AV NEDERLENDERE OG TYSKERE Arkiv: 026 &73 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 47/09 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Andre dokumenter i saken: AVTALE MELLOM KOMMUNER OM REKRUTTERING AV NEDERLENDERE OG TYSKERE - AVTALEFORSLAG Melding om vedtak sendes til Tolga kommune 2540 TOLGA Saksopplysninger: Tolga kommune har inngått en 3-årig avtale med firmaet Placement A/S. Avtalen omfatter rekruttering av 15 nederlendere / tyskere pr år over en periode på 3 år fra og med Tolga kommune retter nå en henvendelse til øvrige kommuner i fjellregionen om et videre samarbeid vedrørende tilflytting og etablering av nederlendere og tyskere. Placement A/S er et aksjeselskap, drevet av Gert Rietman, som er opprinnelig fra Nederland. Firmaet har bygd opp en omfattende kompetanse på formidling av arbeidskraft fra Europa og har kontakter med arbeidssøkere/etablerere i flere land, særlig i Tyskland, Storbritannia, Spania, Island, Nederland og Belgia. Gjennom et internasjonalt nettverk kan Placement AS hjelpe norske kommuner og bedrifter med å skaffe selvstendig næringsdrivende, arbeidskraft og familier fra EØS-området. Placement har tre avdelinger i Norge og to avdelinger i Sverige. Hovedkontor er i Stordal. Tolga kommune har engasjert en egen tilflyttingskoordinator for å følge opp avtalen med Placement A/S. Tolga kommune og tilflyttingskoordinatoren bruker mye tid på å finne relevante jobber til interesserte. Jobbmarkedet som tilbys tilflyttere spenner seg fra Alvdal i sør til Røros i nord. Ved hjelp av Placement A/S utlyses disse ledige stillingene i utenlandske stillingsdatabaser, aviser eller fagtidskrifter. Placement A/S utfører redigering og oversettelse av stillingsannonser, første utvelgelse av aktuelle kandidater og jobbintervjuer. Placement A/S har mulighet til å organisere informasjonsmøter eller messer i utlandet. Alle etablerere og/eller jobbsøkere får detaljert informasjon om arbeids- og levevilkår i Norge. Ved ansettelse av en jobbsøker fra EØS eller etablering av et foretak gir Placement informasjon og veiledning, Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 20

5 Sak 47/09 blant annet når det gjelder organisering av språkkurs, boligsøk, registrering, oppholdstillatelse og øvrige formaliteter. Ettersom det er å foretrekke at nederlenderne/ tyskerne bosetter seg i nærheten av der de får jobb, kan dette prosjektet føre til bosetting i samtlige kommuner i fjellregionen. På bakgrunn av dette er det tatt initiativ fra Tolga kommune om en felles avtale med øvrige kommuner i fjellregionen. Avtalen går ut på at de øvrige kommune betaler kr pr bosatt nederlender/ tysker som følge av prosjektet. I tillegg inneholder avtalen et punkt om at Tolgas tilflyttingskoordinator fakturer kommunen kr 435 pr medgått time. Det forutsettes videre at bosettingen varer mer enn et år. Avslutningsvis viser avtalen til at flytt - hit vertskapet i den enkelte kommune skal være ansvarlig for å finne egnet bolig til personer / familier som vil bosette seg i kommunen. Dette med bakgrunn i at de har fått seg jobb i kommunen. Saksvurdering: I samtale med involverte parter i Tolga, opplyses det om svært gode resultater fra prosjektet. I 2008 ble det bosatt 14 personer fra Nederland / Tyskland. Tallet så langt i 2009 er 9 personer. Koordinatoren for arbeidet opplyser samtidig at ordningen setter krav til kommunens arbeid for tilrettelegging. At prosjektet har vært vellykket i Tolga så langt, skyldes mye det faktum at det har vært lagt ned tilstrekkelige ressurser fra kommunens side. Samtidig uttrykkes det stor grad av tilfredshet fra administrasjonen i Tolga over samarbeidet med Placement. Det meldes også om at både tyskere og nederlendere er folk som lett integreres. Språklige tilpassninger skjer forholdsvis lett. Utvikling i folketallet er det grunnleggende incitament for den type arbeid som legges ned blant annet i dette prosjektet. Dette prosjektet føyer seg inn i rekken av ulike tiltak som har vært iverksatt de senere år, nettopp for å motvirke en nedgang i folketallet i fjellregionen. Flytt hit prosjektet er et annet prosjekt som faller inn under denne kategorien. I etterkant vil det alltid være vanskelig å måle effekten av slike prosjekter. Dette skyldes en til stadighet pågående inn og utflytting til kommunene. Allikevel er det grunn til å anta at totaliteten i et slikt arbeid med vekt på å spre positivisme knyttet til regionen, umulig kan ha annet enn en positiv effekt. Det kan allikevel synes som om prosjektet tilknyttet Placement A/S innehar en noe mer konkret form enn for eksempel Flytt hit prosjektet. Dette skyldes måten prosjektet er organisert på, med at det konkret tas utgangspunkt i arbeidsmarkedet. Dvs. ingen flytter hit annet en at de har en jobb i regionen. Dette danner et meget solid grunnlag for at tilflyttingen vil resultere i en varig bosetting. For kommuneøkonomien er folketallet den viktigste faktoren på inntekstsiden. Med bakgrunn i inntektssystemet for kommunen, er det vanskelig å anslå et nøyaktig beløp over hva en person medfører av økte inntekter for kommunen. Dette vil variere mye basert på ulike inntektskriterier. Som et grovt overslag regner man allikevel i størrelsesorden kr i økt skatt og rammetilskudd pr ny innbygger. Slik sett framstår avtalen med Tolga som meget gunstig. Det uttrykkes et tydelig ønske om at tilflytterne bosettes i nærhet av der de har fått jobb. Med dette som grunnlag, vil denne ordningen kunne medføre tilflytting i alle de kommuner som kan tilby jobber i prosjektet. Følgelig er dette et prosjekt de øvrige kommuner i fjellregionen i Side 5 av 20

6 Sak 47/09 stor grad vil kunne dra nytte av. Slik som avtalen er foreslått, løper uansett ingen kommuner noen betydelig økonomisk risiko ved å delta på ordningen. Utkastet til avtale mellom Tolga og øvrige kommuner i fjellregionen er imidlertid ikke tydelig på hvilke tjenester som dekkes inn under engangsbeløpet på kr , og hva som vil bli fakturert på timebasis for bruk av tilflyttingskoordinator. Det forutsettes derfor kr pr tilflytter utgjør de faktiske kostnader knyttet til ordningen med Placement, og at kostnader knyttet til Tolgas tilflytningskoordinator kun skjer etter egen avtale med den enkelte kommune, hvis det er ønske om å benytte denne. Rådmannen ser imidlertid positivt på prosjektet, og ønsker å inngå avtale med Tolga kommune om rekruttering av nederlendere / tyskere. Innstilling: Alvdal kommune stiller seg positiv til avtaleutkast fra Tolga kommune vedrørende rekruttering av nederlendere og tyskere og ønsker å inngå en avtale med Tolga under følgende forutsetninger: 1. Engangsbeløp på kr dekker alt av Alvdal kommunes forpliktelser ovenfor Tolga kommune ved bosetting av tilflytter, rekruttert gjennom Placement.. 2. Engasjering av Tolga kommunes tilflytningskoordinator skjer etter egen avtale. Arbeidet med oppfølging av tilflyttere utføres av Alvdal kommunes tilflyttingskoordinator. Det gjøres en fortløpende vurdering knyttet til tilflyttingskoordinatorens ressurs for oppfølgingsarbeidet. Side 6 av 20

7 Sak 48/09 Møtebok for Formannskapet Sak 48/09 SØKNAD OM MUSIKKBINGE FRA MUSIKKUTSTYRSORDNINGEN Arkiv: 233 A30 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 48/09 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM MUSIKKBINGE FRA MUSIKKUTSTYRSORDNINGEN Melding om vedtak sendes til Musikkutstyrsordningen Nedre Voll gate OSLO Saksopplysninger: Enhet kultur har etter søknad mottatt tilsagn om musikkbinge fra musikkutstyrsordningen. Med 10 mill. øremerkede midler fra Kultur- og kirkedepartementet i 2009 gir musikkutstyrsordningen tilskudd til kommuner som ønsker utplassering av musikkbinger. Målet med tilskuddet er å sikre god tilgang til øvingslokaler over hele landet. Produksjon og utplassering av musikkbingene vil skje i et samarbeid mellom den enkelte mottakerkommune og Musikkutstyrsordningen på vegne av departementet. Musikkbingen er en brakkemodul på 7,8x4m bygd i tre med gode resonansforhold og 50dB støydemping. Modulen har et øvingslokale på 23 m2 samt to boder for lagring av utstyr på 1,3m2 hver. I tillegg kommer vindfang på 1,8m2. Kostnader Den kommunale egenandelen for bingen er kr I tillegg kommer utgifter til tilrettelegging av tomt + strøm, kr Mottaker av tilskudd til musikkbinge kan også søke på tilskudd inntil kr til teknisk utstyr. Utstyrspakken inkluderer sanganlegg, trommesett, to gitarforsterkere og en bassforsterker til en samlet vedi på kr Dette betinger en kommunal egenandel på kr , dvs en egenandel på 50 %. Et nøkkelkortsystem for musikkbingen opplyses å ha en kostnad på kr Saksvurdering: Kulturskolens aktivitet har økt betraktelig de siste to årene, særlig innen rytmisk musikk. Det forventes at det vil vokse frem et ytterligere behov for øvingslokaler og for gruppeundervisning i kulturskolen, samt muligheter for å leie/låne rom for øving med band. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 20

8 Sak 48/09 Det siste året har beboere i etasjen over kulturskolen klaget på støy, gitar og slagverk lager lyd. Det vil følgelig være en fordel å få lokalisert disse aktivitetene i eget hus. Hvis man velger en nøkkelkortordning, så kan ungdommene få tilgang til musikkbingen som øvingslokale utover kulturskoletid. Dette vil gi en god fleksibilitet i bruken av lokalet. Det vil bli gitt en stor grad av frihet og dermed ansvar for utstyret. Med tidsbegrenset nøkkelkort vil det være sporbart hvem som skal stilles til rette for eventuelle ureglementertheter. Skal en ordning med nøkkelkort være vellykket, betinger dette klare retningslinjer og oppfølging hva gjelder orden, renhold og ryddighet. Løsningen med nøkkelkort er imidlertid kostbar. Samtidig vil det uansett settes krav til jevnlig inspeksjon med tanke på orden og renhold. På bakgrunn av dette, velger rådmannen i første omgang og ikke anbefale en løsning med nøkkelkort. Skulle dette imidlertid vise seg å gi en lite fleksibel løsning, bør dette vurderes ved en senere anledning. Som nevnt åpner ordningen for 50 % delfinansiering av musikkutstyr. På tross av at dette i seg selv er en gunstig måte å skaffe tilveie musikkutstyr, synes ikke rådmannen det vil være riktig å benytte seg av dette. Dette skyldes dels at det grunnleggende behovet i dette tilfellet dreier seg om lokaler. Videre vil bruk av midler til utstyr betraktes som driftsmateriell og er derfor ikke forenlig med den finansieringsmåte som foreslås brukt i denne saken. Når det gjelder kostnader knyttet til rigging og tilkobling av strøm, vil disse kostnadene kunne variere etter hvilken tomt som velges. Det tas imidlertid høyde for at kr skal kunne dekke inn kostnader knyttet til en enkel masseutskifting samt fundamentering og el - installering. Arbeidet med rigging av musikkbingen utføres av kommunens personell. Finansiering. Det er pr dags dato ikke midler til et slikt tiltak innenfor kommunens driftsbudsjett. Eneste finansieringsmåte vil være bruk av kommunens næringsfond, herunder kraftfond. Kraftfondet skal primært brukes til fremming av ny næringsvirksomhet, samt videreutvikling av eksisterende bedrifter. I merknaden til vedtektene for kraftfondet, åpnes det imidlertid for å støtte tiltak som faller noe utenfor nevnte kategori, og som ikke kan finansieres fra distriktspolitiske virkemidler. Følgende står beskrevet i vedtektenes merknader: Midler fra kraftfond kan også benyttes til større prosjekter som ikke kan finansieres fra distriktspolitiske virkemidler. Eksempler er utbygging av kommunale fellestiltak som kommunikasjoner, barnehager, skoler, helse og sosialinstitusjoner, samfunnshus og idrettsanlegg. Til disse formålene kan fondet kun benyttes til å støtte investeringer, ikke drift. Kommunene bør prioritere bruk av fondsmidler til direkte næringsutvikling framfor denne typen kommunale fellestiltak. Som ordlyden sier, skal kraftfondet i utgangspunktet brukes til næringsformål. Rådmannen tolker imidlertid merknaden til vedtektene som en åpning for å kunne bruke midlene til andre tiltak, herunder musikkbinge.. Da blir vurderingen om hvorvidt dette er ønskelig eller ikke. En musikkbinge framstår som et meget godt tilbud for ungdom som ønsker å spille i band. Således vil dette kunne fylle mange funksjoner for en rekke ungdommer. Alt fra utvikling av musikalske evner til et sted der man treffer annen ungdom på fritiden. I et sosialt og forebyggende perspektiv vil slike tiltak være av meget stor betydning. Side 8 av 20

9 Sak 48/09 Rådmannen tilrår derfor at formannskapet takker ja til musikkbinge i Alvdal. Den kommunale egenandelen finansieres med kommunalt kraftfond. Kommunens egenandel skal dekke kostnader knyttet til egenandel binge, rigging og strøm, totalt kr Et slikt mobilt lokale vil gi godt tilbud til lydsterke grupper innen kulturskola og musikklivet for øvrig. Innstilling: Formannskapet bevilger kr for dekning av kommunal egenandel tilknyttet anskaffelse av musikkbinge fra musikkutstyrsordningen. Den kommunale egenandelen skal dekke kostnader knyttet til egenandel musikkbinge samt rigging, fundamentering og el- installering. Bevilgningen finansieres ved bruk av kommunalt kraftfond. Administrasjonen bestemmer egnet plassering av musikkbingen. Side 9 av 20

10 Møtebok for Formannskapet Sak 49/09 HØRINGSUTTALELSE FYLKESDELPLAN - ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR HEDMARK FYLKE - Arkiv: 122 K22 : Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 49/09 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Fylkesdelplan: Energi og klimaplan for Hedmark fylke høringsutkast delplan 1 og 2 Andre dokumenter i saken: FYLKESDELPLAN - ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR HEDMARK FYLKE - HØRING Melding om vedtak sendes til Hedmark fylkeskommune, Fylkeshuset, 2325 HAMAR Folldal kommune, 2580 FOLLDAL Os kommune, 2550 OS I Ø. Rendalen kommune, Kommunehuset, 2485 RENDALEN Røros kommune Bergmannsgata 19, 7374 RØROS Tolga kommune, 2540 TOLGA Tynset kommune, 2500 TYNSET Side 10 av 20

11 Sak 49/09 Saksopplysninger: Hedmark Fylkeskommune sendte 8.mai utkast til Fylkesdelplan for energi- og klima i Hedmark fylke ut til høring, og Alvdal og Tynset kommuner valgte å avvente behandling av egne klima- og energiplaner i for å få til en bedre samordning med fylkesdelplanen. Energi- og klimaplan for Hedmark er todelt: Delplan 1: Status og fakta Delplan 2: Mål, tiltak og aktiviteter Delplan 1: Status og fakta Statusdelen beskriver beregninger for ressursgrunnlaget for lokal energiproduksjon i Hedmark med fokus på fornybare ressurser, energiproduksjon og distribusjon, og forbruk. Den beskriver også klimagassutslipp, fordelt på kommunene i fylket, og hvilke sektorer som står for de største utslippene. Samlet ressursgrunnlag for fornybar energiproduksjon i Hedmark anslås å være ca 7,0 TWh/år. Samlet ressursgrunnlag for fornybar Dagens produksjon (TWh/år) energiproduksjon Vannkraft 3,3 2,3 Bioenergi fra skog 2,8 0,7 (+ 0,8*) Bioenergi fra jordbruk 0,6 Biogass 0,3 * Anslag for vedproduksjon, salg av flis, briketter og pellets ikke levert som biovarme Fordeling av energiforbruk: Mobil forbrenning 38 % Stasjonær forbrenning husholdninger 28 % Industri og tjenestyring 31 % Landbruk 3 % Utslipp av klimagasser i Hedmark (2006) var beregnet til ca 1,3 millioner tonn CO 2 -ekv. Sektor 2006 Andel Transport CO 2 -ekvivalenter 56 % Prosessutslipp fra landbruk* og CO 2 -ekvivalenter 34 % deponi Stasjonær forbrenning CO 2 -ekvivalenter 10 % SUM CO 2 -ekvivalenter * utslipp fra landbruket: tonn Ca. 40 % av utslippene fra transport anslås å være gjennomgangstrafikk. Målsettingen om utslippsreduksjoner innenfor transport tar utgangspunkt i den lokale andelen av klimagassutslippene fra transportsektoren ( tonn CO 2 -ekvivalenter) Dette begrunnes med at gjennomgangstrafikk ikke kan løses innad i Hedmark og må holdes utenom målet om karbonnøytralitet for Hedmark fylke innen Med bakgrunn i dette tar høringsforslaget høyde for at Hedmark fylke skal finne løsninger for reduksjon/binding av klimagassutslipp tilsvarende ca. 1 mill tonn CO2-ekivalenter i forhold til de beregnede klimagassutslippene i Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 20

12 Sak 49/09 Høringsutkastet sier ikke noe konkret om målsettingene på kortere sikt ( ). Delplan 2 Mål, tiltak og aktiviteter Denne delen beskriver overordnet mål for Hedmark fylke med tilhørende delmål. Videre er det skissert et handlingsprogram med tiltaksgrupper og enkelttiltak som vurderes som riktig og nødvendig å prioritere for å nå målene. Handlingsprogrammet består av et overordnet hovedprogram (klimaprogram) og seks delprogrammer som hver består av delmål, tiltaksgrupper og tiltak. Følgende delprogrammer med særskilte tiltak inngår: Landbrukssektoren Stasjonær energibruk Fornybar energiproduksjon Transportsektoren Karbonbinding Kvotehandel Overordnede mål for energi- og klimaarbeidet i Hedmark som foreslås fram mot 2030: Hedmark skal være et klimanøytralt fylke senest innen Dette skal måles på oppnådd utslippsreduksjon og binding av klimagasser i 2030 i forhold til 2007 som følger: tonn CO 2 bundet gjennom netto skogtilvekst som følge av Hedmarks andel av Norges godkjente bidrag fra skog i henhold til Kyoto-protokollen tonn CO 2 på ytterligere økt binding i skog som følge av spesifikke skogtiltak i perioden tonn CO 2 -ekvivalenter på utslippsreduksjoner internt i Hedmark* 4. Kjøp av klimakvoter om nødvendig I tillegg skal en i Hedmark innen 2030 ta i bruk de ytterligere uutnyttede ressursene en har for fornybar energiproduksjon, særlig fra skog og vann, i størrelsesorden inntil 3 TWh tilsvarende reduksjon i klimagassutslipp på tonn CO2-ekvivalenter gitt at det er fossil energibruk som erstattes. * Foreslåtte utslippsreduksjoner i pkt. 3 foreslås fordelt Sektor CO 2 - ekvivalenter Reduksjon i % av det enkelte områdets utslipp* Transport % Landbruk % Stasjonær forbrenning % SUM * unntatt gjennomgangstrafikk Side 12 av 20

13 Sak 49/09 Hovedprogram Her foreslås overordna tiltak og strategier som organisering, finansiering, samordning, kompetanseheving og kommunikasjon. Det foreslås at Hedmark fylkeskommune oppretter en enhet i egen regi, eller i samarbeid med andre aktører, som bemannes med 3-5 medarbeider med tverrfaglig spisskompetanse til å være ledere og administratorer (drivere) i det langsiktige arbeid som kreves i Hedmark for å nå målene. Det forutsettes i planen et nært samarbeid med kommunene i fylket. I tillegg foreslås det etablert et klimafond med formål å bidra til delfinansiering av prioriterte klimatiltak. Programområdene landbruk og karbonbinding Reduksjon av klimagassutslipp kan skje gjennom redusert og mer riktig bruk av nitrogengjødsel, bedre utnyttelse av husdyrgjødsel, også til gassproduksjon, samt gradvis overgang til rene biodrivstoffer i skogsektoren i Hedmark. Dette søkes stimulert med forslag til en landbrukspolitikk som gjør klimavennlighet i landbruket lønnsomt. Programområdene stasjonær forbrenning og fornybar energiproduksjon Fylkeskommunen vil feie for egen dør, og det foreslås økonomisk støtte til gjennomføring av lokale tiltak både i offentlige bygg, husholdninger og i næringsbygg. Støtten er i hovedsak tenkt rettet mot utfasing av oljekjeler, overgang til fornybar energi, samt energieffektivisering. I planen legges det stor vekt på å utnytte Hedmarks skogressurser og vannkraftressurser. Programområde transport Den lokale andelen av den samlede transporten i fylket skal reduseres, særlig gjennom overgang til mer kollektive løsninger. Det foreslås en kontinuerlig holdnings- og adferdskampanje innenfor transportsektoren i Hedmark for å begrense unødvendig transport og stimulere klimariktig transport Programområde karbonbinding Skogens rolle i energi- og klimaplan Det er lagt opp til karbonbinding i skog med tonn CO 2 -ekvivalenter for å nå målet om et klimanøytralt fylke. Hedmark er Norges største skogfylke og utgjør i størrelsesorden % av landets skogbruk (jfr. delplan 2). Hedmarks skoger binder netto i størrelsesorden 4-5 millioner tonn CO 2 pr. år. Bindingen utgjør ca. 3 ganger mer enn utslippene i Hedmark fylke pr. år. I klimasammenheng er derfor Hedmark fylke heldige som har så mye skog. Programområde kvotehandel Knyttes opp til de nasjonale klimatiltakene, der ca 1/3 av de nasjonale reduksjonene av klimagassutslipp skal tas gjennom kvotehandel. Saksvurdering: Delplan 1, Statusdelen Inneholder en kort gjennomgang av status for energi og klimagassutslipp på overordnet plan. Deplan 2, Hovedmål, tiltak og strategier Forslag til hovedmål innebærer at det må skje utslippsreduksjoner på tonn CO 2 -ekv. fordelt på sektorene transport, landbruk og stasjonær energibruk. Dette tilsvarer omtrent de ambisjoner som er satt nasjonalt frem mot Det er ikke angitt målsettinger for klimagassutslipp i Hedmark på kort sikt ( ). Side 13 av 20

14 Sak 49/09 Det ville vært en styrke for planen i forhold til prioritering av det arbeidet og de tiltak som skal settes i gang at det også var satt konkrete målsettinger på kortere sikt. Programområde transport Lokale synspunkt: Arbeide for å få mer gods over på jernbane. Arealforvaltning-og planlegging må brukes bevisst for å stimulere til å bruke jernbanen som transportmiddel. Kollektivtilbudet må sikres og utvikles, også i distriktene. Både innad i kommunene, og mot Trondheim / Oslo. Lokale transportalternativ for henting av avfall (eks. fylkeskommunens bygg; videregående skole, sykehus). Møter, seminarer og lignende planlegges slik at det er mulig å ta tog eller buss blant annet fra fjellregionen. Dette både i forhold til rutetider, men også i forhold til hvor seminarer og lignende holdes, slik at det stimuleres aktivt til bruk av tog. Bidra til et enklere billettsystem der det blant annet er mulig å kjøpe billett på bussen med kort, fornye kort med penger, ta med internettbillett, uten å må innom automat. Bedre og koordinert markedsføring av kollektivtilbud, og bedre opplysninger om endringer i rutetilbudet. Økt satsing på klimatiltak i transportsektoren (omlegging til mer miljøvennlig drivstoff, klimavennlig kjørestil mv.) Økt satsing på gang- og sykkelveger gjennom økonomiske støtteordninger Programområdene landbruk og karbonbinding Lokale synspunkt: Stimulering til tradisjonelt jordbruk er viktig mht. utnytting av lokale fornybare ressurser, for norsk matproduksjon og matvaresikkerhet og for kulturlandskapet. bedre utnytting av husdyrgjødsla mindre bruk av kunstgjødsel legge til rette for mer rasjonelle enheter, og mindre spredt leiejord økt utnytting av utmarksbeite øke kompetansen om mulighetene for økologisk drift stimulere til mer trebruk i driftsbygninger (mindre stål og betong) stimulere til aktivt skogbruk ta vare på dyrka jord framfor nydyrking Informasjon, veiledning og kunnskapsformidling om klimatiltak Programområdene stasjonær forbrenning og fornybar energiproduksjon Lokale synspunkt: Økonomisk støtte til utfasing av oljekjeler og overgang til alternativ energi Mer fokus på hvor, hvordan og på hvilken måte det bygges; materialvalg, plassering, størrelse mv. Lavenergihus/passivhus bør utprøves i større grad. Økonomisk støtte til prøveprosjekter og utviklingsprosjekter innen dette tema bør gis. Informasjonskampanjer og veiledning i forhold til redusert forbruk, omlegging til ny fornybar energi, samt utnytting av lokale ressurser Økt fokus på bruk av bioenergi. Økt utnytting av de ressursene som finnes i skogen Generell fokus på å utnytte ressursene som finnes på stedet og som bidrar til mindre transport Programområde karbonbinding Skogens rolle i energi- og klimaplan Side 14 av 20

15 Sak 49/09 Lokale synspunkt: Aktive tiltak i skogbruket må foretas der skogen er. Spørsmålet blir hvor mye av disse tiltakene (og effektene av dem) og den naturlige bindingen av karbon i skogen som skal krediteres klimaregnskapet i det enkelte fylke eller kommune. I utgangspunktet bør dette fordeles likt, slik at ambisjonene for reduksjon av klimagassutslipp på områder som transport og landbruk blir like ambisiøse for alle. I høringsdokumentet fra Miljøverndepartementet Statlig planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene foreslås det at karbonbinding ikke skal oppføres som tiltak: Innstilling: Alvdal kommune, formannskapet, gir sin tilslutning til Fylkesdelplanen for energi- og klima for Hedmark fylke med følgende kommentarer: 1. Oppbygning: Del 1 - Status og fakta, og Del 2: Mål, tiltak og aktiviteter. Grei inndeling. 2. Målsetting: Det bør også konkretiseres mål for 2012 (2013?) og 2020 Karbonbinding utgjør 63 % av Hedmark fylkes målsetting om reduksjon av klimagasser / her karbondioksid. Dette synes å være en passiv holdning, som medfører at vi slipper billigere unna endringer i livsstil, transport og utslipp enn de områdene som ikke har skog. Karbonbinding foreslås heller ikke tatt med under Statlig planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunen. Bør utføres som viktige tiltak, men ikke som en så vesentlig andel av våre utslippsreduksjoner. 3. Hovedprogram: Viktige og trolig nødvendige punkter for å komme videre, også på lokale plan. Klimafond - viktig at det ikke bare blir midler til administrasjon, men også til konkrete tiltak. 4. Fagprogram, tiltaksgrupper og tiltak - generellt Mange forslag til tiltak må spisses for å bli forpliktende, og ikke bare ord -. Viktig at alle avdelinger hos fylkeskommunen er kjent med planen som et overordnet styringsdokument jf. reduksjon av kollektivtilbud sidestilt med mål om å øke kollektivandelen i fylket. 5. Tiltak spesielt a. Tilskudd til konkrete klimatiltak gjennom etablering av et klimafond er svært viktig b. Øvrige tiltak bør prioriteres etter følgende liste: økt støtte til utfasing av oljekjeler Side 15 av 20

16 Sak 49/09 økt satsing på bioenergi og aktiv skogskjøtsel opprettholde og styrke kollektivtilbudet gjennom bedre tilrettelegging og informasjon få mer gods over på jernbane øke kunnskapen om, og andelen av økologisk jordbruk føre en bevisst arealpolitikk som bidrar til reduserte klimagassutslipp både på kort og lang sikt økt satsing på tre som materiale i bygg, konstruksjoner og anlegg økt satsing og støtte til etablering av gang- og sykkelveger omlegging til ny fornybar energi og støtte til energieffektiviserende tiltak Side 16 av 20

17 Sak 50/09 Møtebok for Formannskapet Sak 50/09 DELING GRUNNEIENDOM - GNR 10 BNR 50 Arkiv: GID 10/50 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Hans Gjelten Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 50/09 Formannskapet / Delegert administrasjonen / Fast utvalg for plansaker / Delegert administrasjonen / Fast utvalg for plansaker / Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Kart M=1:5000 Kart M=1:20000 Andre dokumenter i saken: DELING GRUNNEIENDOM - GNR 10 BNR DELING GRUNNEIENDOM - GNR 10 BNR FORELØPIG SVAR - DELING LANDBRUKSEIENDOM GNR 10 BNR 50 Melding om vedtak sendes til Hans Kr. Øverland, Randmæl, 2560 ALVDAL Plan, byggesak og geodata, Rådhuset, 2500 TYNSET Saksopplysninger: Hans Kristian Øverland, 2560 Alvdal søker om deling av landbrukseiendommen Randmæl gnr 10 bnr 50 i Alvdal. Arealet som ønskes fradelt er på 1000 m2, bebygd og benevnt Piperud. Aktuelt område ligger øst for Alvdal sentrum, ca 200 m nord for veg som går opp til Sjurdhusvangan. Parsellen skal benyttes til fritidsformål. Eiendommen Randmæl, gnr 10 bnr 50 har et dyrket areal på 95 daa med 1967 daa produktiv skog og 1140 daa annen skog og utmark. Eiendommen har seter i Einunndalen, i Folldal statsallmenning. Dyretallet på enheten per var 68 vinterfora sauer i tillegg til 36 sauer under 1 år. Utover dyreholdet drives det med gras, potet og ved. Søkeren har videre planer om nydyrking for produksjon av potet/korn. I følge kommuneplanens arealdel vedtatt 25. juni 2009 ligger omsøkte parsell i byggeområde for fritidsbebyggelse benevnt som S2, hvor jordloven gjelder inntil reguleringsplan foreligger. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 20

18 Sak 50/09 Saksvurdering: Jordlovens formålsparagraf, 1: Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og for de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Det vises til landbruks- og matdepartementets Rundskriv M-34/95. I jordlovens 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for flere. Tiltak som har stor verdi for allmennheten, går inn under regelen. Personlige eller private interesser, økonomisk eller andre, faller normalt utenom. En god bruksrasjonalisering er en samfunnsinteresse av stor vekt som kan gi delingssamtykke. Selv om et eller begge vilkårene er oppfylt gir det ikke noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelse skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. Ressursgrunnlaget i forhold til jordlovens 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at enheter stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Formålet med delingen er at arealet skal benyttes til fritidsformål. Piperud ble i sin tid benyttet av idrettsungdommen i Alvdal. Bygningen har vært lite brukt de senere år. Søknaden er i tråd med gjeldende planstatus i området, parsellen er bebygd og egnet til fritidsformål. Eiendommens ressursgrunnlag er såpass stort at en fradeling vurderes til ikke å ha negative konsekvenser for den avkastningsevnen som eiendommen kan gi. Størrelsen og beskaffenheten på parsellen er slik at det ikke kan påregnes særlig avkastning i fremtiden for dette arealet. Deling medfører heller ikke endring i bruk, da arealet med hus er etablert. Eventuelle negative følger knyttet til landbruksdrift i området vil ikke være påregnelig. Tiltaket med tomt vil heller ikke endre kulturlandskapet. Adkomsten til Piperud er per i dag en traktorveg. Ved en fradeling må søker ta høyde for at ny eier ønsker en bedre adkomst til området. Søker må i tilfelle sørge for at dette blir gjort på en forsvarlig måte og avklart i forhold til andre rettighetshavere og myndigheter. Rådmannen mener at omsøkte deling vil kunne virke positivt for bevaring av Piperud. Etter en helhetsvurdering mener rådmannen det er riktig å imøtekomme søknaden. Side 18 av 20

19 Sak 50/09 Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, innvilger søknad fra Hans Kristian Øverland, 2560 Alvdal om fradeling og omdisponering av 1000 m2 bebygd areal fra gnr 10 bnr 50 som omsøkt. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 9 og 12, og begrunnes med at en fradeling er forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne og at det ikke vil føre til negative konsekvenser for landbruksinteressene i området. Side 19 av 20

20 Sak 51/09 Møtebok for Formannskapet Sak 51/09 OPPTAK VED KULTURSKOLEN SKOLEÅRET 2009/2010 MARIA OG RAGNHILD STRÅLBERG Arkiv: A30 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Erland Horten Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 51/09 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Melding om vedtak sendes til Saksopplysninger: Ingeborg Strålberg har søkt om plass i kulturskolen i Alvdal for Maria og Ragnhild Strålberg for skoleåret 2009/2010. Rådmannen er innhabil i saken, og søknaden må derfor behandles av formannskapet. Saksvurdering: Kulturskolerektor ønsker å tilby Maria og Ragnhild Strålberg plass i kulturskolen innen aktiviteten billedkunst for skoleåret 2009/2009. Innstilling: Formannskapet vedtar å tilby Maria og Ragnhild Strålberg plass i kulturskolen innen aktiviteten billedkunst for skoleåret 2009/2009. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 20