Utkast 0-2 PAA Opprettet dette dokumentet fra versjon 0-1, basert på spesifikasjon fra Meteorologisk institutt.

Transkript

1 Kravspesifikasjon for Værstasjoner Vegvær Statens vegvesen Meteorologisk institutt Dokumentstatus Dokumentnummer: 1-2 Status Versjon Forfatter Endret dato Beskrivelse Utkast 0-2 PAA Opprettet dette dokumentet fra versjon 0-1, basert på spesifikasjon fra Meteorologisk institutt. Utkast 0-3 PAA Oppdatert beskrivelse av kommunikasjon Utkast 0-4 PAA Oppdatert beskrivelse i alle kapitler Sammenstilt versjon 0-5 PAA Oppdatert innhold i alle kapitler Høringsversjon 0-6 PAA Oppdatert innhold i alle kapitler Kommentarer etter høring Kandidat for endelig versjon, benyttes som tilbudsunderlag Oppdatert etter avklaringsmøter 0-7 PAA Oppdatert innhold i kapittel 1,4,5,6,7,8 0-9 PAA Oppdatert kapittel 6 og 7, sjekket alle referanser PAA Oppdatert kapittel 3, 6, 7 og 8. Se

2 med leverandør Oppdatert etter test av oppgraderte værstasjoner til OPC Revidert versjon med nye sensorer Revidert versjon med ny sensor korrektur i dokumentet 1-0 PAA Oppdatert kapittel 3.4, 6, 7 Oppdatert tabell 5.1 og PAA Oppdatert kapittel 5.1, og Lagt til kapittel PAA Oppdatert met.no koder i tabell 5.1 og 5.2 Lagt til sensor for snødybde i kapitel 5.2 Revidert vedlegg A og C, fjernet objekt 13 etter spørsmål og svar ifm ny rammeavtale værstasjoner. Korrektur 1-2 PAA Endret lenke til ITS-strategi og Håndbok for rekkverk i Tabell 1-2. Revidert 1-2 PAA Oppdatert kapittel 3.5 med henvisning til håndbok 062. Lagt til referanse for Håndbok 062 i Tabell 1-2. Attestering Navn Dato Signatur Forfatter Paal Aaserud, VNE Medforfatter Gry Rogstad, SVV Medforfatter Meteorologisk institutt Statens vegvesen (SVV) Ivar Christiansen, SVV

3 Innhold 1 Introduksjon Bakgrunn Definisjoner og forkortelser Systemoversikt Vegvær Relatert dokumentasjon Om kravspesifikasjonen Målsetning Omfang Oppbygning Dagens situasjon Dagens tekniske miljø Målsetninger for leveransen Resultatmål Effektmål Generelle krav EMC Jording- og overspenningsvern Kraftforsyning Nettdrift Batteridrift Måleverdier ved batteridrift Energiforbruk ved batteridrift Styreskap/Montasjer og kapslinger Nødvendig utstyr for montering Krav til miljø Operasjonskrav Spesielt utsatte stasjoner Krav til måleinstrumenter Meteorologiske måleverdier Krav til måleverdier Lufttemperatur Vegbanetemperatur Fuktighet Duggpunktstemperatur Side: 3 av 44

4 5.2.5 Nedbør Vind Stråling Vegtilstand Dybdetemperatur i vegkropp Frysepunkttemperatur Snødybde Krav til grensesnitt OPC DA OPC HDA OPC Quality OPC DA OPC HDA Kommunikasjon Modem Krav til innsamlingsenhet Innganger/Utganger Sensorinnganger Kommunikasjonsutganger Målesykluser og beregninger GPS Klokke Posisjon Kamera Dataformater ( meldinger ) Kvalitetssjekk av måleverdier, støyfiltrering Sanntidskontroller Minuttverdikontroller Feilinformasjon, lagring av feil- og statusmeldinger Konfigurerbarhet Lokal datalagring Måleverdier Bilder Andre krav Datakvalitet kontroll og vedlikehold av sensorene Ytelse / tilgjengelighet Side: 4 av 44

5 8.3 Sikkerhet Administrasjon og drift Installasjon Support Konvertering Dokumentasjon Brukermanual Vedlikeholdsmanual Systemmanual Manualer for sensorer og annet utstyr Dokumentasjon av programvare Samarbeidsform og prosjektgjennomføring Godkjennings- og garantiperiode Testplan FAT (Factory Acceptance Test) SAT (Site Acceptance Test) Leveranseplan Vedlegg A OPC-tagliste Vedlegg B OPC-navnestandard Vedlegg C OPC-prosessgrensesnitt Vedlegg D OPC DA 2.05a Vedlegg E OPC HDA Side: 5 av 44

6 1 Introduksjon 1.1 Bakgrunn Statens vegvesen eier og drifter i dag i ca 250 værstasjoner langs vegnettet. Observasjonsdata fra disse værstasjonene skal i stor grad kunne nyttiggjøres dynamisk og i sanntid. Dette krever tilgjengelighet og hyppig innsamling av data, noe som igjen definerer krav til oppetid og stabilitet for kommunikasjon med stasjonene, og videre krav til kvalitet på data fra værstasjonene. I 2000 ble det startet utvikling av et system som ble kalt Felles system for dynamiske data (FSDD). Her var det etablert en grunnleggende målsetting om å fristille seg fra de forskjellige leverandører av utstyr, og definere et API som skulle danne grensesnittet mellom stasjon og innsamlingssystem. Kommunikasjon var stort sett basert på analoge modem og GSM-modem. Vår/sommer 07 ble det gjort en gjennomgang av eksisterende løsninger for dynamiske data i Statens vegvesen som resulterte i en rapport: Evalueringsrapport Dynamiske data. Rapporten inneholdt et forslag til hvordan man kan kombinere de eksisterende løsninger for å lage et enhetlig system for dynamiske observasjonsdata felles for Statens vegvesen. Denne kravspesifikasjonen omfatter kommunikasjon, tekniske funksjons- og kvalitetskrav til måleutstyr som skal leveres, basert på gjennomgang av eksisterende værstasjoner og anskaffelse av nye værstasjoner. Målesutstyr som nyanskaffes og oppgraderes skal følge denne standarden. Det stilles også krav til at leverandør gir informasjon som er viktig for drift av utstyret, både angående vedlikeholdsintervaller og dokumentasjon som skal leveres. 1.2 Definisjoner og forkortelser Dette avsnittet forklarer noen sentrale begreper og relasjoner som er viktige for forståelse av dette dokumentet. Ordlisten i Tabell 1-1 er en alfabetisk oversikt med forklaring av terminologi, ord, uttrykk og begrep som er brukt i utarbeidelse av kravspesifikasjonen. Tabell 1-1 Alfabetisk ordliste ADSL API DMZ Asynchronous Digital Subsciber Line. Internett fra teleoperatører slik som Telenor, Tele2 mfl. Application Programmers Interface, applikasjonsgrensesnitt for programmerer ofte i forbindelse med integrasjon av et 3- parts produkt. Demilitarisert sone, er en nøytral sone mellom to nettverk. DMZ er plassert mellom det eksterne nettet (Internett) og det interne nettet. DMZ beskyttes av brannmuren, men tillater vanligvis flere typer trafikk utenfra. Dette gjøres ettersom man i DMZ ofte plasserer tjenester som må være tilgjengelige fra Internett som for eksempel webserver, FTP, DNS og e-post men som også må ha en viss beskyttelse. Side: 6 av 44

7 EDGE EEPROM EGNOS EMC Ethernet FAT-test Flash RAM FTP GPRS GPS GSM GW ISDN JPEG HSDPA ITS LDAP MDA Enhanced Data rates for GSM Evolution Elektrisk slettbart bistabilt minne (Electrical Erasable Programmable Read Only Memory) European Geostationary Navigation Overlay System, system for å bedre presisjon på posisjonering i GPS. Elektromagnetisk kompatibilitet Kringkastningsbasert nettverksteknologi benyttet i lokale datanettverk primært, men blir mer og mer benyttet i verdensomspennende nettverk. Factory Acceptance Test Siste systemtest hos leverandør før installasjon hos kunden. Elektrisk slettbart bistabilt minne (Flash Random Access Memory). Har ofte bedre overføringshastighet enn EEPROM og er rimeligere. File Transfer Protocol, filoverføringsprotokoll brukt i forbindelse med filoverføring i TCP/IP baserte nettverk slik som Internett. Global Packet Radio System. Trådløs pakkesvitsjet kommunikasjon. Global Positioning System; Globalt satellitt system for posisjonering av en satellittmottaker på jordoverflaten. Global System Mobil, i dag kjent som det digitale trådløse mobilnettet Gateway (Port) Integrated Services Digital Network, i dag kjent som digitalt telefonnett Joint Photographic Experts Group, format for lagring av bilder digitalt, formatet beskriver også komprimering. High Speed Downlink Packet Access, System også kjent som høyhastighets 3 generasjons mobilnett (3G) Intelligente Transportsystemer og tjenester Lightweight Directory Access Protocol. Informasjonsmodell og metoder for å manipulere denne. Kan bl.a. brukes til å autentisere brukere på tvers av nettverket. Mobil Data Aksess, et produkt fra Telenor Side: 7 av 44

8 NVDB OPC OPC DA OPC HDA SAT-test SVRM SVRN SVRS SVRV SVRØ SOA SVV UMTS URI URL UTC VD VPN Mobil for å benytte eget privat nettverk over mobilnettet. Nasjonal vegdatabank OLE for Process and Control, åpen og leverandøruavhengig bransjestandard for enhetlig overføring av prosessdata. OLE (Object Linking and Embedding) stammer fra Microsoft senere kjent som COM (Component Object Model). OPC Data Access, del av OPC-standard for å håndtere sanntidsverdier eller nåverdier. OPC Historical Data Access, del av OPCstandard for å håndtere historiske verdier. Site Acceptance Test Siste akseptansetest av leveranse hos kunden. Statens vegvesen, Region Midt Statens vegvesen, Region Nord Statens vegvesen, Region Sør Statens vegvesen, Region Vest Statens vegvesen, Region Øst Tjenesteorientert arkitektur (Service Oriented Architecture). Plattformuavhengig informasjonsutveksling mellom applikasjoner i og over nettverk. Statens vegvesen Universal Mobile Telecommunications System også kjent som 3 generasjons mobilnett (3G) Uniform Resource Identifier. En tekststreng som identifiserer en internettressurs. Unified Resource Locator. En vanlig type av URI, som er en adresse til ett internettdomene. (eks. Coordinated Universal Time, engelsk koordinert tid, tidligere kjent som GMT. Norge er +1t i forhold. Vegdirektoratet Virtual Private Networking, datateknikk for å etablere transparente tunneller gjennom nettverk (f.eks Internett) for å nå andre Side: 8 av 44

9 nettverk. VTS WS WSGW XML Vegtrafikksentralen, i dag en i hver region hos Statens vegvesen. Web Service (Webtjeneste) Web Service Gateway extensible Markup Language,Tekstformat 1.3 Systemoversikt Vegvær En fullstendig systemskisse av hele arkitekturen for Vegvær vises i figuren under. Region 1 Interne brukere OPC-server 1 Leverandør A OPC-server 1 Leverandør B OPC Innsamlingsklient 1 (Veg94 database FTP-bildeserver) Strekningsserver (GeoServer WMS) Brannmur Kartserver (Digitalt Norge WMS) Eksterne brukere Klimastasjoner Region 2 Webapplikasjon (VegVær) Vis observasjoner og prognose for føreforhold Internett OPC-server 2 Leverandør A Send observasjoner Send observasjoner OPC-server 2 Leverandør B OPC Innsamlingsklient 2 (Veg94 database FTP-bildeserver) Klimastasjoner Sentral database Forvaltningsdata Tjenester (SOA) Autentisering Importer prognose Vis observasjoner og prognose for føreforhold Brannmur ftp.oslo.dnmi.no Send prognose ftp.vegvesen.no met.no Region n OPC-server n Leverandør A Internt system Internt system Internt system SMS (Mobil operatør) OPC-server n Leverandør B OPC Innsamlingsklient n (Veg94 database FTP-bildeserver) Målestasjonsregister LDAP FTP for intern lagring av prognoser Brannmur Klimastasjoner Teknisk nett (Regionalt ansvar) Administrativt nett (Sentralt ansvar) DMZ Figur 1 - Systemskisse for Vegvær Systemskissen vist i Figur 1 viser observasjonsdataene som skal samles inn fra værstasjonene lengst til venstre i det grå feltet. Hele innsamlingsløsningen vil driftes av region sør på vegtrafikksentralen i Porsgrunn på 24/7 nivå. Observasjonsdataene for eksisterende værstasjoner overføres via en Veg94-database i region sør for hele landet til sentral database for Vegvær. For nye og oppgraderte stasjoner så lagres observasjoner direkte i sentral database fra ny innsamlingsklient plassert i region sør. Denne Side: 9 av 44

10 kan senere vurderes og flyttes sentralt, ses i sammenheng med nytt nettverksdesign for Statens vegvesen. Værstasjonene blir sett på som målestasjoner og all forvaltning og administrasjon av disse, vil i prinsippet foregå i gjennom målestasjonsregisteret. Målestasjonsregisteret er også under utvikling, og skal inneholde forvaltningsinformasjonen om alle tellepunkter (trafikk, vær m.m) som Statens vegvesen forvalter eller eier. Det er også planlagt en knytning mellom NVDB og målestasjonsregisteret på sikt, med sikte på at alle tellepunkter også vil inngå i NVDB med relevant informasjon. Forvaltningsinformasjonen overføres automatisk fra målestasjonsregisteret til sentral database for Vegvær. Dataene blir tilgjengeliggjort til brukerne gjennom webapplikasjon for dynamiske data for interne og eksterne brukere, via tjenestelag for eksport eller via SMS. Dataene som skal vises frem hentes fra egen tjenesteserver som tilgjengeliggjør data vha. WEB Services fra den sentrale databasen. Tanken er at andre interne applikasjoner hos SVV og eksterne applikasjoner mot SVV, skal kunne hente observasjonsdata gjennom det samme tjenestelaget via en egen eksporttjeneste. Dette er i tråd med SVV s visjoner om å eksponere data via enhetlige og åpne grensesnitt. Tjenestelaget for en slik eksport vil bli testet internt med målestasjonsregisteret, eksternt med Meteorologisk institutt (met.no) og via SMS. Det planlegges også en generell eksport til eksterne og interne systemer og tjenester via DatexII, som blir et eget nytt prosjekt, og vil ivareta eksport av dynamiske data knyttet til vegbane i sin helhet. I dag eksporteres observasjoner til met.no, som igjen benytter observasjoner til interne formål og kjører en prognose for vegtilstand og vegbanetemperatur, som deretter lastes opp til en FTPserver hos vegvesenet, hvor Vegvær importerer den fra. Prognosemodellen kjører i produksjonsmiljø hos met.no på 24/7 nivå. Observasjoner og prognoser lagres på intern FTP-server som midlertidig løsning for lagring av historiske data. Brukere av tjenester og webapplikasjon fra internt og eksternt hold, skal autentiseres og autoriseres med oppslag mot LDAP basert på roller som etableres i prosjektet for Vegvær Side: 10 av 44

11 1.4 Relatert dokumentasjon Tabellen under viser overordnede dokumenter, samt dokumentasjon for ulike målgrupper (system, drift, brukerdokumentasjon). Tabellen inneholder også henvisning til gjeldende kontrakter og avtaler. Tabell 1-2 Relatert dokumentasjon Tilbudsbrev Dokument Beskrivelse Dato Publisert av Lagringssted Statens standardavtaler for it-anskaffelser, Avtale som skal regulere Leverandørens og Kundens plikter i forbindelse med et standard kjøp av programvare, der Leverandøren påtar seg å levere hele eller vesentlige deler av et programvaresystem (Revidert 2007) Statskonsult DIFI ITS-Strategi for Statens vegvesen Beskriver prioriterte ITStiltak fram mot 2017 Desember 2012 Statens vegvesen SVV Håndbok 231 Normal for rekkverk og master. Desember 2011 Statens vegvesen SVV Håndbok 266 Værstasjoner Juni 2005 Statens vegvesen SVV Håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr Desember 2010 Statens vegvesen SVV Side: 11 av 44

12 1.5 Om kravspesifikasjonen Målsetning Målsettingen med denne kravspesifikasjonen er å presentere krav til leveranser av nye værstasjoner med tilhørende standardutrustning for måleverdier, med eventuelle opsjoner på hvilke andre måleverdier som i enkelte tilfeller ønskes levert. I tillegg benyttes kravspesifikasjonen tilsvarende til å oppgradere eldre værstasjoner når det blir aktuelt Omfang Kravspesifikasjonen beskriver området innenfor den røde firkanten i figuren under. Region 1 Interne brukere OPC-server 1 Leverandør A OPC-server 1 Leverandør B OPC Innsamlingsklient 1 (Veg94 database FTP-bildeserver) Strekningsserver (GeoServer WMS) Brannmur Kartserver (Digitalt Norge WMS) Eksterne brukere Klimastasjoner Region 2 Webapplikasjon (VegVær) Vis observasjoner og prognose for føreforhold Internett OPC-server 2 Leverandør A Send observasjoner Send observasjoner OPC-server 2 Leverandør B OPC Innsamlingsklient 2 (Veg94 database FTP-bildeserver) Klimastasjoner Sentral database Forvaltningsdata Tjenester (SOA) Autentisering Importer prognose Vis observasjoner og prognose for føreforhold Brannmur ftp.oslo.dnmi.no Send prognose ftp.vegvesen.no met.no Region n OPC-server n Leverandør A Internt system Internt system Internt system SMS (Mobil operatør) OPC-server n Leverandør B OPC Innsamlingsklient n (Veg94 database FTP-bildeserver) Målestasjonsregister LDAP FTP for intern lagring av prognoser Brannmur Klimastasjoner Teknisk nett (Regionalt ansvar) Administrativt nett (Sentralt ansvar) DMZ Figur 2 - Omfang for denne spesifikasjonen Anskaffelsen omfatter leveranse av værstasjon med standardutrustning av måleverdier om annet ikke er spesifisert. Anskaffelsen omfatter kommunikasjonssamband iht beskrivelse i denne spesifikasjonen Anskaffelsen omfatter OPC-server med prosessgrensesnitt, se for øvrig kapittel Vedlegg D OPC DA 2.05a og Vedlegg E OPC HDA 1.20 Side: 12 av 44

13 For alle deler av anskaffelsen kreves i tillegg følgende leveranser: Test (installasjonstest, ytelsestest og akseptansetest) Installasjon Dokumentasjon Opplæring Vedlikehold/Support Oppbygning Denne kravspesifikasjonen består av en generell innledning, en overordnet beskrivelse av systemet, krav til måleverdier, prosessgrensesnittet og andre krav som skal eksponeres i OPCserver som skal leveres av leverandør. 1.6 Dagens situasjon I fraværet av sentral løsning med database, har regionene hver for seg på eget initiativ og grunnlag i dag forskjellige løsninger for innsamling av observasjonsdata Dagens tekniske miljø Region Øst, Sør, Midt og Nord Her benyttes Veg90 fortsatt som protokoll for datainnsamling fra ScanMatic gjennom Veg94 som består av en kommunikasjonsløsning basert på analoge GSM-modemer og en Oracle 7 database der innsamlede data lagres. Datainnsamling fra AADI gjøres gjennom programmet Traffic og DrBase som også er en kommunikasjonsløsning basert på GSM-modemer og lagres i databasen for Veg94 nevnt over. Det finnes også værstasjoner som er tilknyttet trafikkstyringsanlegg, hvor data samles inn gjennom styringssystemet for anlegget. Det er også mulig at det finnes nyere værstasjoner som således kommuniserer over andre og nyere kommunikasjonsnettverk slik som GPRS/, EDGE/UMTS/HSDPA, ADSL m.fl Region Vest Her benyttes Veg90 som innsamlingsprotokoll fra ScanMatic, mens det fra AADI og Vaisala benyttes leverandøravhengige produkter. Her er det flere kommunikasjonsnettverk som benyttes bl.a. ADSL, ISDN og EDGE. Felles for alle innsamlede data er at de lagres i en database med tilhørende web basert presentasjon utviklet av Asplan Viak. Side: 13 av 44

14 2 Målsetninger for leveransen Leveransen skal bidra til å realisere Statens vegvesens overordnede mål og strategier. Disse er bl.a. formulert i Statens vegvesens ITS-strategi og i Nasjonal Transportplan Hovedmål for hele systemet er effektiv innsamling, bearbeiding og presentasjon av historiske og sanntids observasjonsdata av høy kvalitet. Observasjonsdataene vil være tilgjengelig i en sentral database og derfra danne grunnlag for eksport til andre systemer både eksternt og internt gjennom et veldefinert grensesnitt. 2.1 Resultatmål Prosjektet skal resultere i et system som: Samler ensartet inn observasjonsdata fra nye værstasjoner, og fra gamle værstasjoner som oppgraderes til nye Danner grunnlag for nasjonal og internasjonal eksport av observasjonsdata Muliggjør sameksistens av gammelt og nytt innsamlingssystem, med planlagt og kontrollert oppgradering av gamle værstasjoner til nytt innsamlingssystem Definerer fordeling av ansvar og samhandling, mellom direktoratet og regionene Krever et minimum av administrasjon og vedlikehold Er pålitelig med høy oppetid 2.2 Effektmål Følgende effektmål er identifisert: Observasjonsdata tilgjengeliggjort utruster entreprenørene til å gjøre mer målrettede tiltak i vinterdriften. Målrettede tiltak i vinterdriften minsker utslipp av kjemikalier, og blir mer miljøvennlig. Skaffe bedre data- og beslutningsgrunnlag i ulike planfaser. Side: 14 av 44

15 3 Generelle krav 3.1 EMC Krav til EMC (elektromagnetisk forenlighet) betyr at et apparat eller system som inngår i leveransen: ikke forstyrrer andre apparater/systemer (som er beregnet på å stå i det samme miljøet) ikke er mottakelig for forstyrrelser fra andre apparater/systemer ikke forstyrrer seg selv Leverandør av utstyr skal dokumentere at nasjonale og internasjonale bestemmelser følges. Normer (CE/andre) som utstyret oppfyller skal angis i tilbudet. Det skal tas utgangspunkt i at utstyr skal kunne fungere i miljø med RF-stråling. 3.2 Jording- og overspenningsvern Alt utstyr skal være forskriftsmessig elektrisk sikret mot berøringsfare. Dette tilsier, som et minimum, at alt utstyr på målestedet er konstruert for felles jording (sikkerhetsjord). Det anbefales å nytte felles jordsystem både for personsikring og støyvern (signaljord). Jording skal utføres med minst et jordspyd til 1.5 m frostfri dybde. Dersom det ikke er tilstrekkelig jordsmonn for jording med jordspyd må andre løsninger som gir tilsvarende god jording implementeres. For vern mot store overspenninger, må utstyr sikres best mulig mot skader ved bruk av overspenningsvern både på kraft- og signallinjer. Det skal være automatisk gjeninnkopling av overspenningsvern etter utfall. 3.3 Kraftforsyning Nettdrift Som hovedregel drives stasjonsutstyr av 230 V AC kraftforsyning Batteridrift Stasjonen skal ha batterikapasitet for drift i minimum 3 dager forsynt ved 12 V DC. Stasjonsløsning for drift med solcellepanel og/eller vindgenerator/brenselceller, skal være utstyrt med tilstrekkelig batteribank og ladekilde forsynt ved 24 V DC. Korrekt dimensjonert løsning skal fremlegges for aktuell stasjonsløsning Måleverdier ved batteridrift Ved batteridrift stilles som minimum krav til at følgende måleverdier skal kunne avleses, lagres og oversendes via etablert samband til OPC-server: Lufttemperatur Vegbanetemperatur Side: 15 av 44

16 Luftfuktighet Vindhastighet Vindretning Energiforbruk ved batteridrift For stasjoner som skal drives av 24 V DC kraftforsyning med eller uten ladekilde vil en ha sterke begrensinger i energibruken. Det er derfor viktig at stasjonsløsning med minimalisert energibruk tilbys når bestillingen gjelder batteridrevne stasjoner. Batteriløsningen med ladesystem som tilbys må være tilpasset klimatiske betingelser for stedet hvor stasjonen skal monteres. 3.4 Styreskap/Montasjer og kapslinger All elektronikk og sensortilkoplinger skal monteres i skap som oppfyller IP65 med trykkutjevning. Tilkoplingsplinter både for sensorer, kommunikasjon og strømtilførsel skal være korrosjonsfrie og lett tilgjengelige. Kabelinnføringer skal være i bunnen av skapet. Det må benyttes egnede nipler til kabelinnføringene. Alle kabler skal strekkavlastes. Skapet skal ha tilstrekkelig antall kabelinnføringer for å ivareta alle sensortilkoplinger, strømforsyning og kommunikasjonskabler. I stasjoner beregnet for nettdrift skal skapet utstyres med varmeelement (230V) for å sikre problemfri drift av elektronikkenheter. Alle kabeltilslutninger må beskyttes mot overspenninger. Koblingsskjema for stasjonen skal finnes på innsiden av døren til styreskapet. Utførelsen av dette koblingsskjemaet skal være værbestandig. Det skal være installert minimum en ekstra stikkontakt utover behov for utstyr i styreskapet. 3.5 Nødvendig utstyr for montering Nødvendig utstyr for montering skal inkluderes i tilbudet. Montering av sensorer skal være i henhold til spesifikasjoner spesifisert i Håndbok 266, se Tabell 1-2. For stasjon som utstyres med vindsensorer skal det leveres en mast som tillater eksponering av vindsensorene 10 m over bakkeoverflaten. Ved spesielle behov kan krav til vippemast for montering av vindsensorer kreves. For stasjon uten vindmålinger kreves en mast som muliggjør montering av lufttemperatur og luftfuktighetssensorer 2 m over vegoverflaten på stedet, og nedbørsensor minst 4 m over bakken. Master skal være av en type som er godkjent for bruk langs trafikkert veg, se referanse i Tabell 1-2 for Håndbok 231. Tilbudt eksponeringsutstyr skal spesifiseres av leverandør. Generelt beskrives krav knyttet til trafikksikkerhet for montering av utstyr langs veg i Håndbok 062, se Tabell 1-2. Side: 16 av 44

17 4 Krav til miljø Det er viktig at sensorene og systemene som velges til måling av de ulike meteorologiske parameterne på en god måte tåler de gjeldende klimatiske forhold på stedet. Alt utsyr må virke i det miljøet de er satt til. 4.1 Operasjonskrav Leverandøren må kunne levere sensorer og systemer som gir god kvalitet på dataene under følgende klimabelastninger: Elektronikkenheter montert i skap: Temperaturområde: -40 til +40 ºC Fuktighetsområde: 5 til 100 % For stasjoner som drives av 230 VAC kan det aksepteres utstyr som er spesifisert til høyere minimums temperaturer enn -40 ºC. En forutsetning for dette er at utstyrsskapet har passende varmeelement for å unngå lavere temperaturer i skapet enn det utstyret er spesifisert for. For batteridrevne stasjoner må det benyttes elektronikkenheter som forventes å operere problemfritt ved temperaturer ned til -40 ºC. Sensorer og annet utstyr eksponert i fri atmosfære: Temperaturområde: -40 til + 40 ºC Fuktighetsområde: 5 til 100 % Vindstyrke: 0 til 65 m/s Leverandøren må oppgi egenskaper ved sensorer og utstyr for å unngå isingsproblemer, eventuelt oppgi ekstrautstyr på plasser der ising ofte kan være et problem. Utstyret må virke under ekstreme nedbørsituasjoner, som kraftig intensitet og situasjoner med våt, tung snø. 4.2 Spesielt utsatte stasjoner Når en stasjonslokalitet er angitt som spesielt utsatt skal alle komponenter som inngår være uten bevegelige deler. Dette medfører at CPU enhet skal være uten harddisk, vifter og lignende. Vindsensorer må være av en type uten bevegelige deler. Side: 17 av 44

18 5 Krav til måleinstrumenter Stasjonen skal utstyres med sensorbestykning i henhold til krav angitt i den enkelte forespørsel. Sensorer som leveres skal oppfylle spesifikasjonene for den enkelte sensor både med hensyn til målenøyaktighet, måleområde og beregnede meteorologiske måleverdier. 5.1 Meteorologiske måleverdier. Tabell 5-1 nedenfor gir en oversikt over de parametere som skal beregnes og lagres for en standard værstasjon, mens Tabell 5-2 viser en oversikt over ytterligere måleverdier som en værstasjon kan utrustes med. Tabellene kan justeres ved endringer i behov. I kolonne for måleverdi er det tatt med hvilke OPC-tags måleverdien representerer samt tilhørende statusverdi, det er disse måleverdiene som primært skal lagres i værstasjon med tilhørende statusverdi, for detaljer rundt måleverdi og statusverdi, se for øvrig kapittel 6. Tabell 5-1 Spesifikasjon av meteorologiske måleverdier på standard værstasjon Måleverdi Måleverdi (OPC-tag) Enhet Midlings -intervall met.no Merknad Lufttempera tur Vegbanetem peratur Relativ luftfuktighet Duggpunkts temperatur t nå 7.VERDI.LUFTTEMPERATUR 7.STATUS t vegnå 7.VERDI.VEGBANETEMPER ATUR 7.STATUS rf nå 7.VERDI.LUFTFUKTIGHET 7.STATUS t d 7.VERDI.DUGGPUNKT 7.STATUS º C 1 min TA Middelverdi oppdatert og lagret hvert minutt i Tidsstempling hvert hele minutt. (11:49:00 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). º C 1 min TV Middelverdi oppdatert og lagret hvert minutt i Tidsstempling hvert hele minutt. (11:49:00 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). % 1 min UU Middelverdi oppdatert og lagret hvert minutt i Tidsstempling hvert hele minutt. (11:49:00 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). º C 1 min TD Middelverdi oppdatert og lagret hvert minutt i Beregnet på grunnlag av t nå og rf nå. Tidsstempling hvert hele minutt. (11:49:00 11:50:00 får Side: 18 av 44

19 Nedbørsme ngde Nedbørsinte nsitet Nedbørstyp e Nb 80.VERDI.AKKUMULERTNE DBOR 80.STATUS Nedbørsintensitet 80.VERDI.NEDBORSINTENS ITET 80.STATUS Yr/Regn/Hagl/ Snø/Nedbør...80.STATUS tidsstempelet 11:50). mm RR_01 Akkumulert verdi siste minutt, oppdatert og lagret hvert minutt i mm/ti me RI Tidsstempling hvert hele minutt. (11:49:00 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). Verdi oppdatert og lagret hvert minutt i Tidsstempling hvert hele minutt. (11:49:00 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). status V1 Verdi oppdatert og lagret hvert minutt i Tabell 5-2 Spesifikasjon av meteorologiske måleverdier utover standard Måleverdi Parameter Enhet Midlings -intervall Sikt i nedbør Vind hastighet Maks. vindkast siste 10 minutter Sikt 80.VERDI.SIKT 80.STATUS vh 7.VERDI.VINDSTYRKE 7.STATUS vh kast_10min 7.VERDI.VINDKAST 7.STATUS met.no Merknad m VMOR Verdi oppdatert og lagret hvert minutt i Tidsstempling hvert hele minutt. (11:49:00 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). m/s 10 min FF Middelverdi oppdatert og lagret hvert minutt i Tidsstempling hvert hele minutt. (11:41:00 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). m/s 3 s FG_010 Middelverdi oppdatert og lagret hvert minutt i En makskast minuttsverdi er basert på største verdi av 3s middelverdi innenfor ett minutt. Side: 19 av 44

20 Vindretning Innkommen de kortbølget stråling Utgående kortbølget stråling Innkommen de langbølget stråling Utgående langbølget stråling Nettostrålin g fra sensor vr 7.VERDI.VINDRETNING 7.STATUS 83.VERDI.SOLINNSTRALING 83.STATUS 83.VERDI.SOLUTSTRALING 83.STATUS 83.VERDI.IRINNSTRALING 83.STATUS 83.VERDI.IRUTSTRALING 83.STATUS 83.VERDI.NETTOSTRALING 83.STATUS Tidsstempling hvert hele minutt. (11:49:00 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). º 10 min DD Middelverdi oppdatert og lagret hvert minutt i stasjonen. W/ m2 W/ m2 W/ m2 W/ m2 W/ m2 Svarer til vh, med samme tidsstempel. Tidsstempling hvert hele minutt. (11:41:00 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). 1 min QOA Middelverdi oppdatert og lagret hvert minutt i Tidsstempling hvert hele minutt. (11:41:00 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). 1 min QRA Middelverdi oppdatert og lagret hvert minutt i Tidsstempling hvert hele minutt. (11:41:00 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). 1 min QLA Middelverdi oppdatert og lagret hvert minutt i Tidsstempling hvert hele minutt. (11:41:00 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). 1 min QLRA Middelverdi oppdatert og lagret hvert minutt i Tidsstempling hvert hele minutt. (11:41:00 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). 1 min QEA Middelverdi oppdatert og lagret hvert minutt i Tidsstempling hvert hele minutt. (11:41:00 Side: 20 av 44

21 Vegtilstand Mengde vann i vegbane Mengde is i vegbane Mengde snø i vegbane Friksjon i vegbane Dybdetemp eratur i Vegkropp Frysepunkttemperatur Tørr, fuktig, våt, slaps, snø, is...84.status 7.VERDI.VANNVEGBANE 7.STATUS 7.VERDI.ISVEGBANE 7.STATUS 7.VERDI.SNOVEGBANE 7.STATUS 7.VERDI.FRIKSJON 7.STATUS t vegkrnå 7.VERDI.VKROPPTEMP 7.STATUS t frysnå 7.VERDI.FRYSEPUNKT 7.STATUS 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). status ER Verdi oppdatert og lagret hvert minutt i mm ERW Verdi oppdatert og lagret hvert minutt i Tidsstempling hvert hele minutt. (11:49:00 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). mm ERI Verdi oppdatert og lagret hvert minutt i Tidsstempling hvert hele minutt. (11:49:00 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). mm ERF Verdi oppdatert og lagret hvert minutt i BR Tidsstempling hvert hele minutt. (11:49:00 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). Verdi oppdatert og lagret hvert minutt i Tidsstempling hvert hele minutt. (11:49:00 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). º C 1 min TJ Middelverdi oppdatert og lagret hvert minutt i Tidsstempling hvert hele minutt. (11:49:00 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). º C 1 min TF Middelverdi oppdatert og lagret hvert minutt i Tidsstempling hvert hele minutt. (11:49:00 Side: 21 av 44

22 Snødybde 7.VERDI.SNODYBDE 7.STATUS 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). cm 1 min SA Middelverdi oppdatert og lagret hvert minutt i Tidsstempling hvert hele minutt. (11:49:00 11:50:00 får tidsstempelet 11:50). Generelt skal alle måleverdier beregnes og lagres hvert minutt i lokalt lager på selve 5.2 Krav til måleverdier For måleverdiene beskrevet i tabell 1 og tabell 2 gjelder nedenstående krav til funksjonsområde og målenøyaktighet. Alle måleverdier skal ha en desimal om ikke annet er spesifisert i Vedlegg C OPC-prosessgrensesnitt Lufttemperatur Temperatursensoren må tilfredsstille følgende krav. Temperatursensor skal være av type Pt 100. Temperatursensorens fysiske og kjemiske egenskaper skal holde seg uforandret over hele måleområdet for temperatur. Motstanden skal øke jevnt med økende temperatur uten sprang eller diskontinuitet over hele måleområdet. Påvirkninger utenfra som fuktighet, korrosjon eller fysisk deformasjon må ikke innvirke nevneverdig på termometerets motstand. Temperatursensorens motstand (dvs. kalibreringsverdier) bør holde seg uforandret over en periode på 2 år eller mer. Tabell 5-3: Nøyaktighetskrav for lufttemperatursensorer Minimum måleområde -40 til +35 ºC Kalibreringsområde -30 til +30 ºC Målenøyaktighet (minimumskrav) ± 0,1 ºC i området ºC, ± 0,2 ºC i resten av kalibreringsområdet Måleverdier Lufttemperatur midlet over 1 minutt, lagret hvert minutt i Side: 22 av 44

23 5.2.2 Vegbanetemperatur Kravene til temperaturmålinger gjelder for alle sensorer som benyttes til måling av vegbanetemperatur, også til vegtilstandsensor når denne gir vegbanetemperaturen. Det kan inkluderes sensorer i ulike dybder i forhold til vegbaneoverflaten. (jf Statens Vegvesen: Håndbok 266 Retningslinjer for værstasjoner). Sensorene må tilfredsstille følgende krav: Temperatursensorens fysiske og kjemiske egenskaper skal holde seg uforandret over hele måleområdet for temperatur. Motstanden skal øke jevnt med økende temperatur uten sprang eller diskontinuitet over hele måleområdet. Temperatursensorens motstand (dvs. kalibreringsverdier) bør holde seg uforandret over en periode på 2 år eller mer. Tabell 5-4 Nøyaktighetskrav for vegbanetemperatursensorer Minimum måleområde -30 til +40 ºC Kalibreringsområde -20 til +20 ºC Målenøyaktighet (minimumskrav) ± 0,1 ºC i området ºC, ± 0,2 ºC i resten av kalibreringsområdet Måleverdier Vegbanetemperatur midlet over 1 minutt, lagret hvert minutt i Fuktighet Fuktighetssensoren må oppfylle følgende minimumskrav: Temperaturområde: - 40 til + 35 ºC (minstekrav) Kalibreringsverdiene skal være gyldige for temperaturområde fra -5 ºC til + 15 ºC Fuktighetssensorens kalibreringsverdier må holde seg uforandret over en periode på 1 år eller mer. Tabell 5-5 Nøyaktighetskrav for fuktighetssensorer Minimum måleområde % rf Kalibreringsområde % rf Målenøyaktighet (minimumskrav) ± 3 % rf over hele kalibreringsområdet Måleverdier Relativ fuktighet midlet over 1 minutt, lagret hvert minutt i Duggpunktstemperatur Duggpunktstemperaturen beregnes ut fra relativ fuktighet og temperatur etter følgende formel Der U er relativ fuktighet og t er temperatur: Side: 23 av 44

24 C 2 og C 3 er temperaturkonstanter, hvor T er målt lufttemperatur og RH er målt luftfuktighet Måleverdier Duggpunktstemperatur midlet over 1 minutt, lagret hvert minutt i Nedbør Nedbørsensorer som skal leveres kan være både sensorer for angivelse av nedbørmengde i løpet av gitt tidsperiode og sensorer som angir nedbørtype og intensitet. Nedbørsensorene skal kvalitetsmessig gi gode målinger for intensitet, mengde og nedbørtype (gjelder optiske nedbørmålere) under de klimatiske forhold de skal stå i. Ising på nedbørsensorene må så langt det lar seg gjøre unngås. Vedlikehold inkludert renhold av sensorer skal kunne enkelt gjennomføres. Tabell 5-6 Krav for nedbørmålinger Nøyaktighet akkumulert nedbørmengde Nedbørintensitet (oppløsning/følsomhet) Nedbørtype ± 20% av målt (beregnet) mengde Bedre enn 0,10 mm/time Må skille mellom regn/fast nedbør/blandingsnedbør Måleverdier Akkumulert nedbørmengde i mm siste minutt, lagret hvert minutt i Nedbørintensitet i mm/time, lagret hvert minutt i Nedbørtype. Yr, regn, hagl, snø, nedbør, lagret hvert minutt i Side: 24 av 44

25 5.2.6 Vind Det kan enten benyttes separate sensorer for måling av vindretning og vindhastighet (skålkors med vindfløy) eller kombinerte sensorer (ultrasoniske sensorer eller annen egnet teknologi). Valgte vindsensorer må oppfylle følgende krav: Vindsensorene skal kvalitetsmessig gi gode målinger for både hastighet og retning under de klimatiske forhold de skal stå i. Det skal velges sensorer som minimaliserer isingsfaren Linearitet (angir maksimalt avvik fra det lineære forholdet mellom signalet fra sensor og den reelle vindhastigheten): ± 0.5m/s (1 knop) Vindsensorene bør gi god kvalitet på dataene også under vanskelige nedbørforhold, bla. i situasjoner med store nedbørpartikler (snø, sludd). Maksimal vindhastighet vindmåleren må tåle: 75 m/s (150 knop) Tabell 5-7 Nøyaktighetskrav for vindsensorer Minimum måleområde vindhastighet Oppløsning vindhastighet Målenøyaktighet vindhastighet(minimumskrav) Målenøyaktighet vindretning ± 5º 0,5-65 m/s (1-130 knop) bedre enn 0,5 m/s Oppløsning vindretning Bedre enn ± 5º Måleverdier 0,5 m/s ved hastighet <5 m/s, 10 % av måleverdi ved hastighet > 5 m/s Vindstyrke 10 minutts glidende middel lagret hvert minutt i værstasjonen Vindretning midles alltid over samme tidsintervall som vindstyrke. Maksimum vindkast (3 sek middel) innenfor siste minutt lagret hvert minutt i Stråling Strålingssensorer som kan inngå skal inkludere instrumenter for måling av både kortbølget og langbølget strålingsbalanse. Ved valg av strålingssensorer skal sensorenes mulighet til å gi pålitelig informasjon uten daglig tilsyn vektlegges. For å oppnå gode strålingsmålinger er følgende egenskaper ved måleinstrumentene viktige: Sensorens temperaturavhengighet Linearitet innenfor måleområdet Sensorens retningsavhengighet (sensorfeil i forhold til retning av innstrålingen mot sensoren) Tabell 5-8 Nøyaktighetskrav for strålingssensorer Minimum måleområde langbølget stråling Minimum måleområde kortbølget stråling Oppløsning -250 to 250 W/m² W/m2 ± 5 W/m2 Side: 25 av 44

26 Målenøyaktighet ± 5 % av målt (beregnet) mengde Responstid < = 20 sekunder Stabilitet (årlig forandring) Bedre enn ± 5 % Dekning > =150 grader Måleverdier Innkommende kortbølget stråling, midlet over 10 minutt, lagret hvert minutt i Utgående kortbølget stråling, midlet over 10 minutt, lagret hvert minutt i Innkommende langbølget stråling, midlet over 10 minutt, lagret hvert minutt i Utgående langbølget stråling, midlet over 10 minutt, lagret hvert minutt i Nettostråling fra sensor, midlet over 10 minutt, lagret hvert minutt i Vegtilstand Vegtilstandssensor eller føreforhold skal inkludere måling av egenskaper knyttet til vegbane. Ved valg av vegtilstandssensor skal sensorenes mulighet til å gi pålitelig informasjon uten daglig tilsyn vektlegges spesielt, og overhengende spektroskopiske sensorer skal vurderes. Tabell 5-9 Nøyaktighetskrav for vegtilstandssensorer Vegtilstandstyper Vann, is, og snø Oppløsning for vann, is, og snø Tørr, fuktig, våt, slaps, snø, is 0-2 mm < = 0,01 mm Friksjon Oppløsning for friksjon Målenøyaktighet ± 20 % Responstid < = 0,01 enheter < = 60 sekunder Måleverdier Vegtilstand Mengde vann i vegbane Mengde is i vegbane Mengde snø i vegbane Friksjon i vegbane. Side: 26 av 44

27 5.2.9 Dybdetemperatur i vegkropp Kravene til temperaturmålinger gjelder for alle sensorer som benyttes til måling av dybdetemperatur i vegkropp. Det kan inkluderes sensorer i ulike dybder i forhold til vegbaneoverflaten. (jfr Statens Vegvesen: Håndbok 266 Retningslinjer for værstasjoner). Sensorene må tilfredsstille følgende krav: Temperatursensorens fysiske og kjemiske egenskaper skal holde seg uforandret over hele måleområdet for temperatur. Motstanden skal øke jevnt med økende temperatur uten sprang eller diskontinuitet over hele måleområdet. Temperatursensorens motstand (dvs. kalibreringsverdier) bør holde seg uforandret over en periode på 2 år eller mer. Tabell 5-10 Nøyaktighetskrav for dybdetemperatursensor Minimum måleområde -30 til +40 ºC Kalibreringsområde -20 til +20 ºC Målenøyaktighet (minimumskrav) ± 0,1 ºC i området ºC, ± 0,2 ºC i resten av kalibreringsområdet Måleverdier Dybdetemperatur midlet over 1 minutt, lagret hvert minutt i Frysepunkttemperatur Kravene til temperaturmålinger gjelder for alle sensorer som benyttes til måling av frysepunkttemperatur. Sensorene må tilfredsstille følgende krav: Temperatursensorens fysiske og kjemiske egenskaper skal holde seg uforandret over hele måleområdet for temperatur. Motstanden skal øke jevnt med økende temperatur uten sprang eller diskontinuitet over hele måleområdet. Temperatursensorens motstand (dvs. kalibreringsverdier) bør holde seg uforandret over en periode på 2 år eller mer. Tabell 5-11 Nøyaktighetskrav for vegkropptemperatursensorer Minimum måleområde -20 til 0 ºC Målenøyaktighet (minimumskrav) ± 10% Måleverdier Frysepunkttemperatur midlet over 1 minutt, lagret hvert minutt i Side: 27 av 44

28 Snødybde Sensor skal måle snødybde i cm basert på laser eller ultralyd. Tabell 5-12 Nøyaktighetskrav for snødybdesensorer Minimum måleområde Målenøyaktighet (minimumskrav) 0 til 500 cm ±1 cm for snødybde < 20 cm ±5 % for snødybde > 20 cm Måleverdier Snødybde midlet over 1 minutt, lagret hvert minutt i Side: 28 av 44

29 6 Krav til grensesnitt Det er lagt opp til at leverandørens system og innsamlingssystemet i Statens vegvesen utveksler informasjon gjennom prosessgrensesnittet som er beskrevet i Vedlegg A OPCtagliste, Vedlegg B OPC-navnestandard og Vedlegg C OPC-prosessgrensesnitt. Prosessgrensesnittet benytter bransjestandarden OPC for realisering av prosessgrensesnittet, og i denne sammenhengen vil OPC DA og OPC HDA benyttes, se Vedlegg D OPC DA 2.05a og Vedlegg E OPC HDA 1.20 respektive. Prosessgrensesnittet er bygget opp av objekter som beskrevet i Vedlegg C OPCprosessgrensesnitt, og som ved navnkonvensjoner beskrevet i Vedlegg B OPCnavnestandard, danner OPC-tags som skal eksponeres i programvare for OPC-server, som leverandøren skal levere sammen med sine værstasjoner. Leverandøren skal levere programvare for en OPC-server ferdig installert med prosessgrensesnitt for sine værstasjoner, som innsamlingsklienten benytter for å samle inn observasjonsdata fra OPC-server anses som grensesnittet mellom leverandør og Statens vegvesen. Programvaren skal fungere slik at det ikke skal være nødvendig og være logget inn med en bruker for å eksekvere OPC-server, tilsvarende skal programvaren starte automatisk ved omstart av datamaskin den eksekverer på. Generelt skal alle parameterverdier spesifisert under hver måleverdi (objekt) i Vedlegg C OPC-prosessgrensesnitt, inneha riktig standardverdi ved idriftsettelse. Det skal ikke være nødvendig å stille på disse verdiene i utgangspunktet via OPC-grensesnittet. 6.1 OPC DA OPC DA (Data Access) kommuniserer sanntidsverdier fra værstasjonen, hvor endring i sanntid i praksis skjer hvert minutt som beskrevet i kapittel 5, Tabell 5-1 og Tabell 5-2. OPC-server skal implementere versjonen av OPC DA som spesifisert i Vedlegg D OPC DA 2.05a. Alle obligatoriske funksjoner i standarden skal implementeres. 6.2 OPC HDA OPC HDA (Historical Data Access) kommuniserer historiske verdier fra det lokale lageret i værstasjonen, for måleverdier beskrevet i kapittel 5. OPC-server skal implementere versjonen av OPC HDA som spesifisert i Vedlegg E OPC HDA Alle obligatoriske grensesnitt med tilhørende funksjoner i standarden skal implementeres, og vil være iht. spesifikasjonens beskrivelse av en såkalt simpel trend dataserver. 6.3 OPC Quality Dette kapitlet beskriver en minimum implementasjon av kvalitetsverdiene i OPC for DA og HDA, som skal inngå i OPC-server for værstasjonene. Kapitlet beskriver forholdet mellom sanntidskontrollen, se kapittel 7.2, og OPC Quality flagg. Se også parameter for sanntidskontrollen med kommentarer i Vedlegg A OPC-tagliste. Måleverdiene skal på generelt grunnlag ikke fryses eller manipuleres ved feilsituasjoner. Side: 29 av 44

30 6.3.1 OPC DA Hvis antall godkjente verdier fra sanntidskontrollen er 0, skal status på OPC-Quality for selve måleverdien være "BAD" med substatus "Sensor Failure", og "Limit" felt satt i henhold til resultat av grenseverditesten i sanntidskontrollen. Selve måleverdien er udefinert og ikke manipulert. Hvis antall godkjente verdier fra sanntidskontrollen er mindre enn minimum for godkjent verdi som spesifisert i kapittel 7.2 og større enn 0, skal status være "UNCERTAIN" med substatus "Sensor Not Accurate" og "Limit" felt satt i henhold til resultat av de verdiene som ble forkastet av grenseverditesten i sanntidskontrollen. I dette tilfellet vil selve måleverdien være innenfor grensene for sanntidskontrollen, og "Limit" felt brukes til å overføre informasjon om hvorfor verdier ble forkastet med den følge at minimumskravet til antall gyldige måleverdier ikke ble oppfylt. Ved kommunikasjonsbrudd mellom OPC-server og værstasjon skal status på OPC Quality for alle tags for respektive værstasjon være "BAD" med substatus "Comm failure", ellers indikeres normalt "GOOD" der ikke kriterier beskrevet over tilsier en annen status. Se forøvrig kapittel 6.8 i Vedlegg D OPC DA 2.05a OPC HDA Hvis antall godkjente verdier fra sanntidskontrollen er 0, skal status på OPC HDA Quality for selve måleverdien være " OPCHDA_NODATA". Godkjente midlingsverdier beregnet fra sanntidskontrollen skal ha status på OPC HDA Quality som "OPCHDA_CALCULATED", alle andre normale verdier merkes normalt med "OPCHDA_RAW". Kvalitetsverdier beskrevet i kapittel 6.3.1, skal alltid følge med som del av verdien for OPC HDA Quality som i beskrevet under kapittel 5 og 5.1 i Vedlegg E OPC HDA Kommunikasjon Sambandet mellom OPC-server og værstasjon skal være basert på TCP/IP, enten via GPRS/EDGE/UMTS/HSDPA over infrastruktur benyttet av SVV, tilsvarende fast oppringt linje eller VPN mot stasjonen. Om VPN ønskes benyttet, skal dette avtales i hvert enkelt tilfelle Modem Ved bruk av mobilnettet skal modemet støtte GPRS/EDGE/UMTS som et absolutt minimum, HSDPA eller tilsvarende er anbefalt. Side: 30 av 44

31 7 Krav til innsamlingsenhet Innsamlingsenheten skal samle inn måleverdiene fra tilknyttede sensorer, omregne måleverdiene til ønskede meteorologiske parametere, lagre og gjøre disse tilgjengelig i valgt kommunikasjonsgrensesnitt, se kapittel 6. Signalomformere og annen elektronikk må være stabile og så nøyaktige at målenøyaktigheten beskrevet i kapittel 5 ikke avviker med mer 10%. Ved strømbrudd skal innsamlingsenheten automatisk gå over til strømforsyning fra backupbatteri. Programvaren skal ligge i Flash RAM eller EEPROM. Innsamlingsenheten må ha sikret minne som ikke påvirkes av totalt strømtap. Etter totalt strømtap må innsamlingsenheten automatisk starte opp igjen, inkludert datainnsamling, prosessering og lagring uten at enheten trenger rekonfigurering. Stasjonen skal utstyres med display for visning av nåverdier fra hver sensor og feilkoder, dersom dette kreves i forespørselen. 7.1 Innganger/Utganger Nødvendige sensorinnganger, både antall og type, er avhengig av den sensorbestykning som kreves på stasjonen. Dette vil fremgå av den enkelte bestilling. Det er leverandørs ansvar at stasjon som leveres har tilstrekkelig antall innganger og kommunikasjonsporter for videresending av data fra stasjonen til sentrale innsamlingsenheter Sensorinnganger Krav til signalinngangene er selvsagt helt avhengig av valg av sensorer. Krav til de mest aktuelle parameterne er: Tabell 7-1 Sensorinnganger/parameterberegninger. Parameter Område/enhet Måle-interv. Midling-interv. Beregning Temperatur C < = 5 sek 1 min Y= a + bx+cx²+cx³; Vegbane C < = 5 sek 1 min Y= a + bx+cx²+cx³; temperatur/ Vegkropptemperatur Relativ % < = 5 sek 1 min Y = a + bx + cx² fuktighet Vindhastighet 0 65 m/s 1 s 3s og 10min Y = a + bx Vindretning s 3s og 10min Enhetsvektorberegnin ger, uavhengig av hastigheten. Stråling, kortbølget Stråling, langbølget Frysepunkttemperatur W/m² < = 5 sek 10 min Y = ax Basert måleverdi: (a1+a2+an)/n W/m² < = 5 sek 10 min Y = ax Basert måleverdi: (a1+a2+an)/n C < = 5 sek 1 min Se produktinformasjon Side: 31 av 44

32 Kolonnen merket Beregning angir type matematisk formel som må kunne implementeres i anvendt CPU for å oppnå tilstrekkelig omregningsnøyaktighet fra signal til måleparameter. Måle-intervall angir tiden mellom to sanntidsverdier målt direkte på sensor Kommunikasjonsutganger Stasjonen skal ha kommunikasjonsmulighet både for overføring av data til sentral innsamlingsenhet og for fjernkonfigurering. TCP/IP benyttes for fjerntilkobling, og for lokal tilkobling benyttes USB eller Ethernet via en RJ45 port Det skal være påloggingskontroll for å sikre at kun de med lovlig adgang får tilgang til utstyret. Fjernprogrammering (oppdatering og konfigurering) av CPU enhet skal være mulig. 7.2 Målesykluser og beregninger I utgangspunktet skal beregninger, lagringer og transmisjoner ha 1-minutt-verdier som basis. Disse skal igjen være basert på flere enkeltmålinger som enten midles eller danner grunnlag for medianberegninger. For at en minuttverdi skal beregnes må minimum 70 % av enkeltmålingene som danner grunnlaget for beregningen være godkjente fra sanntidskontroll, se pkt Unntak er vindmålinger. For å oppfylle vanlige meteorologiske krav, for blant annet beregning av vindkast (3s) og middelvind (10 min), må slike sensorer avleses hvert sekund. Andre unntak kan være intelligente sensorer som har intern prosessering av måleverdier og produserer måleresultatene i egne meldingsformater. 7.3 GPS Stasjonen skal kunne utstyres med en standard GPS-mottaker som støtter EGNOS. GPS benyttes både til tidsangivelse og posisjonering som spesifisert nedenfor Klokke Alle sykliske målinger og beregninger styres av enhetens (loggerens/pc ens) egen interne klokke som skal oppdateres kontinuerlig fra GPS med tidsangivelse i formatet UTC eller fra dedikerte OPC-tags for klokkesynkronisering, se objekt 69 i Vedlegg C OPCprosessgrensesnitt. Værstasjonene skal ha klokke iht koordinert universell tid (UTC) Posisjon Posisjon fra GPS skal benytte datum EUREF89 med kartprojeksjon UTM sone 33 for X og Y koordinater, som angir posisjon til stasjonen. 7.4 Kamera Kamera med automatisk blenderåpning og IR-lys skal inngå som del av standardutrustning i Det skal i den sammenheng ikke være nødvendig med oppgraderinger av kommunikasjonsløsning og annet utstyr. Kamera anses som et frittstående autonomt system, som benytter samme samband som Kamera styres således ikke gjennom prosessgrensenittet som er beskrevet i kapittel 6. Se for øvrig kapittel for beskrivelse av bildeformat. Side: 32 av 44