METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2004
|
|
|
- Thorbjørn Helgesen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2004 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN
2 2004 Vidar Thue Hansen og Arne Auen Grimenes Institutt for matematiske realfag og teknologi Universitetet for miljø- og biovitenskap Ås, januar 2005 ISBN
3 Innhold : Innledning... 1 Månedstabell Januar... 2 Februar... 3 Mars... 4 April... 5 Mai... 6 Juni... 7 Juli... 8 August... 9 September Oktober November Desember Nedbør Temperatur Snødybde... 16
4 1 VÆRET PÅ ÅS 2004, Alle observasjoner er gjort på NLHs Feltstasjon for agroklimatiske studier, FAGKLIM, på Søråsfeltet ved Ås sentrum. Koordinater: Breddegrad: 59 40', Lengdegrad: 10 51', m,o,h : 93,3 Temperatur og nedbør År 2004 var et varmt år med middeltemperatur 6,5 C, som er 1,2 C høyere enn normalen. Rekord ble det imidlertid ikke, den er på 7,3 C fra årene 1934 og Gjennomsnittstemperaturen for de 10 årene fra lå 0,8 C over normalen. For de 5 siste år ( ) er gjennomsnittstemperaturen 1,0 C høyere enn normalen. Tilsvarende tall midlet for den nordlige halvkule er 0,4 C for siste 10 år og 0,6 C for siste 5 år. Den høyeste maksimumstemperaturen ble registrert med 29,8 C den 10. august, og den laveste minimumstemperaturen med -19,4 C den 21. januar. Den årlige nedbørsmengden var på 841 mm, mens normalen er 785 mm. Måle og loggerrutiner - Lufttemperaturen og luftfuktighet er målt i standard meteorologisk hytte 2 m over bakken. - Jordtemperaturen er målt under grasplen. - Vindhastigheten og vindretning er målt i 10 m høyde. Kolonnen merket "max" m/s viser den maksimale vindhastigheten (10-minuttersmiddel) som er målt i løpet av døgnet. - Loggesystemet foretar en avlesning av alle variable hvert tiende sekund. delverdien for hvert 10. minutt lagres i databasen. Forklaring til tabellene I strålingstabellen er angitt døgnsummer () av global stråling, diffus stråling og strålingsbalanse (=nettostråling), samt globalstrålingens spektrale fordeling. Grensene er satt slik at «uv» (ultrafiolett) refererer til bølgeintervallet nm, «blå» til intervallet nm, «grønn» til intervallet nm, «rød» til intervallet nm, og «irød» (infrarød) til intervallet nm. PARstråling (fotosyntetisk aktiv stråling) er angitt i (Einstein pr. kvadratmeter) summert over døgnet, der = 6,02x1023 fotoner/m2. Albedo er forholdet mellom reflektert og innkommende globalstråling og måles over en grasplen. Kolonnen merket «jordvarmeflux» viser netto varmemengde () som pr. døgn transporteres i det øverste jordsjikt, målt med to varmefluxplater under en grasplen i 2 cm dybde. Positive tall betyr at jorda mottar energi, negative tall at energi avgis. Manglende tall i tabellene betyr at observasjonene mangler. Figur 1. på side 14. viser månedlige nedbørsummer sammenlignet med normalen for perioden , og figur 2. på side 15. tilsvarende for månedsmiddeltemperaturen. Figur 3. på side 16. viser snødybden.
5 Januar Normal temperatur ( ): -5.2 Normal temperatur ( ): -4.8 Retn N NØ SØ S S SØ N Ø Ø SØ SØ SØ Ø N Ø N N Ø N N NØ Ø S S SØ S SØ Ø Ø SØ S Høyeste temperatur: 2.6 Laveste temperatur: Global Diffus Balanse * % UV Blå Grønn Rød IRød Normal nedbør ( ): 55 mm * Når innstrålingen er lav er usikkerthet i spektralstrålingen stor. Blå, grønn/gul og rød er slått Normal nedbør ( ): 49 mm sammen. ** Nedbør er registrert manuelt kl. 8 på hverdager.avlest nedbør 2.2 er fordelt på 30.1,31.1,1.2 og Par Albedo Jord- Fordamp varmeflux ning () (mm) Nedbør (mm) ** Sum
6 Februar Normal temperatur ( ): -4.6 Normal temperatur ( ): -4.8 Retn N Ø S S Ø SØ NØ N NV Ø N S N NØ NØ SV NV N NØ N S N N SV S NØ NØ N S Høyeste temperatur: 9.3 Laveste temperatur: Global Diffus Balanse * % UV Blå Grønn Rød IRød Normal nedbør ( ): 34 mm * Når innstrålingen er lav er usikkerthet i spektralstrålingen stor. Blå, grønn/gul og rød er slått Normal nedbør ( ): 35 mm sammen. ** Nedbør er registrert manuelt kl. 8 på hverdager. Avlest nedbør kom som nedbør Par Albedo Jord- Fordamp varmeflux ning () (mm) Nedbør (mm) ** Sum
7 Mars Normal temperatur ( ): -1.2 Normal temperatur ( ): -0.7 Retn Ø N NØ NØ S Ø N N NØ NØ N NØ Ø SØ S S S S S V NV N Ø Ø NV S SV S S Ø NØ Høyeste temperatur: 14.6 Laveste temperatur: Global Diffus Balanse Normal nedbør ( ): 27 mm Normal nedbør ( ): 48 mm * Nedbør er registrert manuelt kl. 8 på hverdager. % UV Blå Grønn Rød IRød Par Albedo Jord- Fordamp varmeflux ning () (mm) Nedbør (mm) * Sum
8 April Normal temperatur ( ): 4.3 Normal temperatur ( ): 4.1 Retn Ø NØ Ø Ø S NØ NØ N S NV V SV S S S S S Ø Ø Ø S NØ SØ N NV Ø SØ Ø Ø NØ Høyeste temperatur: 16.8 Laveste temperatur: temperatur 6.6 er rekordnotering for april Global Diffus Balanse Normal nedbør ( ): 48 mm Normal nedbør ( ): 39 mm * Nedbør er registrert manuelt kl. 8 på hverdager. % UV Blå Grønn Rød IRød Par Albedo Jord- Fordamp varmeflux ning () (mm) Nedbør (mm) * Sum
9 Mai Normal temperatur ( ): 10,2 Normal temperatur ( ): 10,3 Retn ,5 6,3 17,5 10,5 10,1 9,9 9,0 7,7 5,8 64,9 999,6 2,1 5,3 SV 02 10,2 5,3 14,8 9,8 9,7 9,7 9,1 8,2 5,9 81,1 992,2 2,1 5,2 SØ 03 10,4 6,8 15,6 10,6 10,3 10,2 9,3 8,4 6,0 81,8 986,5 3,9 8,1 S 04 9,4 6,7 12,2 9,9 9,9 9,9 9,4 8,6 6,2 97,7 981, ,2 9,5 20,0 10,8 10,5 10,3 9,5 8,6 6,3 83,7 981,7 3,8 7,2 Ø 06 16,3 13,5 20,1 11,9 11,6 11,4 10,3 8,8 6,4 77,6 989,6 3,0 5,7 Ø 07 18,8 11,9 23,4 12,8 12,5 12,1 10,9 9,2 6,5 58,2 995,2 3,1 5,5 NØ 08 17,8 13,8 22,5 12,9 12,7 12,4 11,3 9,6 6,7 59,2 996,4 2,4 5,8 NØ 09 17,7 8,6 23,9 13,1 12,9 12,6 11,5 10,0 6,9 59,3 994,4 2,1 4,8 NV 10 15,8 9,7 21,6 13,0 12,8 12,6 11,7 10,1 7,1 74,3 993,9 2,4 5,1 N 11 9,1 6,6 12,7 11,8 11,8 11,8 11,4 10,3 7,3 96,6 1002,3 1,9 3,9 N 12 7,1 2,4 11,3 10,2 10,3 10,5 10,5 10,2 7,4 86,6 1006,7 2,0 4,1 N 13 7,7 0,1 12,0 9,0 9,2 9,4 9,6 10,1 7,5 85,0 1006,3 3,2 8,0 S 14 10,3 4,0 15,0 10,0 9,9 9,9 9,6 9,9 7,6 70,2 1001,4 2,3 6,2 SV 15 10,6 5,1 16,8 10,5 10,4 10,3 9,9 9,9 7,6 72,8 1003,2 2,4 14,1 NV 16 12,4 4,7 17,9 10,8 10,6 10,6 10,1 10,0 7,7 68,3 1008,0 1,8 4,7 NV 17 14,1 6,9 19,0 11,4 11,2 11,1 10,5 10,2 7,7 76,8 1002,6 3,5 9,3 S 18 13,5 6,9 19,1 11,3 11,2 11,2 10,7 10,3 7,8 57,0 995,7 4,8 8,2 SV 19 12,1 7,8 15,6 10,6 10,7 10,8 10,6 10,5 7,8 62,9 989,7 5,4 10,1 NV 20 9,1 4,3 13,4 9,9 10,0 10,2 10,1 10,3 7,9 56,2 997,7 2,9 6,0 NV 21 8,7 4,3 13,1 9,7 9,8 10,0 9,9 10,3 8,0 53,6 999,6 4,0 6,9 NV 22 7,4 2,8 12,1 8,9 9,1 9,4 9,4 10,1 8,0 65,1 1002,8 3,7 8,1 NV 23 10,0 3,7 17,3 9,6 9,5 9,6 9,3 10,0 8,0 54,2 1005,4 3,6 6,2 N 24 11,5 3,1 16,9 10,2 10,0 10,0 9,6 10,0 8,1 63,9 999,2 2,3 4,7 SV 25 10,0 7,6 14,6 10,7 10,5 10,5 10,0 10,0 8,0 82,1 998,7 3,5 7,5 N 26 10,8 7,1 15,7 11,1 11,0 10,9 10,4 10,3 8,1 76,9 1003,9 2,7 5,6 NØ 27 12,5 4,2 18,1 11,7 11,4 11,3 10,6 10,3 8,1 73,0 1005,9 2,3 4,8 S 28 12,0 7,1 16,0 12,7 12,3 12,2 11,4 10,5 8,1 82,3 1007,9 2,4 4,9 SV 29 11,4 7,1 16,4 12,8 12,5 12,3 11,6 10,7 8,3 86,3 1010,5 2,1 5,6 Ø 30 13,0 7,3 19,1 13,3 13,0 12,8 12,0 10,8 8,4 48,4 1013,7 2,2 4,0 NØ 31 13,9 4,0 19,9 12,6 12,4 12,4 11,9 11,0 8,4 57,3 1012,6 2,8 5,4 SV. 11,9 6,4 16,9 11,1 11,0 10,9 10,4 9,8 7,4 71,4 999,5 2,9 6,4 Høyeste temperatur: 23,9 Laveste temperatur: 0,1 Global Diffus Balanse % UV Blå Grønn Rød IRød Normal nedbør ( ): 49mm Normal nedbør ( ): 60mm * Nedbør er registrert manuelt kl. 8 på hverdager. Avlest nedbør 1.6 kom som nedbør 29.5 Par Albedo Jord- Fordamp varmeflux ning () (mm) Nedbør (mm) * 01 20,26 4,17 10,90 4,4 11,8 22,4 6,6 54,7 42,6 0,24 0, ,18 7,07 3,99 4,3 13,9 21,8 8,4 51,5 17,4 0,24 0, ,34 7,06 10,17 4,2 12,4 22,1 7,1 54,2 38,6 0,24 0,66 2,5 04 4,27 3,74 1,81 6,3 15,1 24,0 8,4 46,2 9,8 0,23 0,21 2, ,93 7,82 6,32 5,0 13,4 22,9 8,0 50,6 23,9 0,25 0,75 12,8 06 8,84 7,21 4,50 5,3 13,9 23,2 7,6 50,0 19,3 0,24 0,83 3, ,54 8,63 10,92 4,3 12,0 22,6 6,6 54,6 40,6 0,26 1,00 2, ,25 8,85 8,08 4,8 12,0 22,2 8,2 52,8 30,0 0,23 0,73 0, ,18 5,93 12,11 4,2 11,7 22,1 6,8 55,2 45,9 0,25 0,74 0, ,35 7,39 10,69 4,8 12,2 22,6 7,1 53,3 41,4 0,23 0,56 0,0 11 5,37 4,79 2,81 6,5 14,5 23,2 8,7 47,0 12,1 0,21 0,05 4,5 12 9,12 7,46 4,48 6,0 12,7 22,1 8,9 50,3 19,7 0,24-0,23 0, ,35 10,34 7,20 5,4 12,1 22,9 7,2 52,4 28,7 0,25-0,20 0, ,71 10,08 10,62 4,8 11,7 22,9 7,5 53,2 41,7 0,23 0,46 0, ,84 7,45 11,13 4,7 11,7 22,6 6,9 54,1 43,8 0,24 0,40 0, ,70 12,51 10,85 4,8 12,5 22,8 7,8 52,2 42,7 0,21 0,57 0, ,81 9,57 10,69 4,8 12,5 23,2 7,0 52,5 43,0 0,24 0,58 0, ,32 6,21 12,83 4,5 11,7 22,6 6,4 54,8 51,4 0,25 0,49 0, ,06 7,61 9,87 4,8 11,5 22,6 7,1 54,0 42,5 0,26 0,12 0, ,75 6,66 11,42 4,7 11,3 22,3 6,7 55,1 47,7 0,24 0,07 0, ,67 5,75 11,67 4,7 11,5 22,7 6,5 54,6 49,9 0,25 0,02 0, ,89 8,92 7,99 4,8 11,4 21,5 7,6 54,7 35,3 0,26-0,20 0, ,93 3,04 13,35 4,3 11,1 22,4 6,4 55,8 56,3 0,26 0,26 0, ,87 8,72 11,85 4,4 11,9 22,5 7,3 53,9 49,0 0,25 0,44 0, ,43 8,22 11,66 4,8 11,5 22,9 6,7 54,1 46,1 0,25 0,34 0, ,57 10,57 11,08 4,8 11,9 23,0 6,9 53,5 41,8 0,25 0,49 3, ,62 5,80 14,28 4,4 12,0 22,6 7,2 53,9 55,4 0,24 0,76 0, ,70 10,23 10,02 4,8 12,3 22,6 7,1 53,2 40,7 0,26 0,72 0, ,77 8,89 12,10 4,6 12,2 22,4 7,2 53,7 44,7 0,25 0,78 2, ,46 2,95 14,47 4,3 11,2 22,6 6,9 54,9 58,4 0,26 0,68 0, ,60 3,67 14,52 4,3 11,7 22,3 6,9 54,8 58,8 0,25 0,56 0,0 Sum 572,7 227,3 304,4 1219,3 13,77 33,8. 18,47 7,33 9,82 4,8 12,2 22,6 7,3 53,1 39,3 0,24 0,44
10 Juni Normal temperatur ( ): 14.4 Normal temperatur ( ): 14.8 Retn S SV S S S S S N S S SV NØ S V NV NV NØ Ø Ø S S SØ Ø NØ SØ N S S N N Høyeste temperatur: 22.4 Laveste temperatur: 5.3 Jord- Fordamp Nedbør % varmeflux ning (mm) Global Diffus Balanse UV Blå Grønn Rød IRød Par Albedo () (mm) Sum Normal nedbør ( ): 70 mm Normal nedbør ( ): 68 mm
11 Juli Normal temperatur ( ): 16.8 Normal temperatur ( ): 16.1 Retn S S S S NV NV N SV NØ N N N N N S NV S SØ S S SØ NØ SØ S S Ø SV SV S NØ NØ Høyeste temperatur: 24.2 Laveste temperatur: 5.9 Jord- Fordamp Nedbør % varmeflux ning (mm) Global Diffus Balanse UV Blå Grønn Rød IRød Par Albedo () (mm) Sum Normal nedbør ( ): 79 mm Normal nedbør ( ): 81 mm
12 August Normal temperatur ( ): 15.6 Normal temperatur ( ): 14.9 Retn N NØ NØ NØ SØ S SV NØ NØ NØ SV NØ NØ S NV NØ N S S S SV NV SV NØ NØ NØ SØ S S Ø Ø Høyeste temperatur: 29.8 Laveste temperatur: 2.8 Jord- Fordamp Nedbør % varmeflux ning (mm) Global Diffus Balanse UV Blå Grønn Rød IRød Par Albedo () (mm) Sum Normal nedbør ( ): 96 mm Normal nedbør ( ): 83 mm
13 September Normal temperatur ( ): 10.9 Normal temperatur ( ): 10.6 Retn NØ NØ Ø S S NV NV SØ NØ S S S S SV NV NV S S S S S N NØ Ø Ø S V NV N NØ Høyeste temperatur: 21.8 Laveste temperatur: 1.0 Global Diffus Balanse Normal nedbør ( ): 86 mm Normal nedbør ( ): 90 mm * Nedbør er registrert manuelt kl. 8 på hverdager. % UV Blå Grønn Rød IRød Par Albedo Jord- Fordamp varmeflux ning () (mm) Nedbør (mm) * Sum
14 Oktober Normal temperatur ( ): 5.7 Normal temperatur ( ): 6.2 Retn N Ø SØ SØ S SØ SØ N NV NØ SØ SØ Ø NØ NØ NØ NØ N N Ø Ø S NØ N Ø NV Ø N N NØ S Høyeste temperatur: 12.7 Laveste temperatur: -3.8 Global Diffus Balanse Normal nedbør ( ): 86 mm Normal nedbør ( ): 100 mm * Nedbør er registrert manuelt kl. 8 på hverdager. % UV Blå Grønn Rød IRød Par Albedo Jord- Fordamp varmeflux ning () (mm) Nedbør (mm) * Sum
15 November Normal temperatur ( ): 0.9 Normal temperatur ( ): 0.4 Retn NØ SØ SØ S S N S N S N S S NV S V V SØ NV Ø NV Ø N N S N NØ N N N S Høyeste temperatur: 11.6 Laveste temperatur: Global Diffus Balanse * % UV Blå Grønn Rød IRød Par Albedo Normal nedbør ( ): 83 mm * Når innstrålingen er lav er usikkerthet i spektralstrålingen stor. Normal nedbør ( ): 79 mm * * Nedbør er registrert manuelt kl. 8 på hverdager. Jord- Fordamp varmeflux ning () (mm) Nedbør (mm) ** Sum
16 Desember Normal temperatur ( ): -2.3 Normal temperatur ( ): -3.4 Retn SØ N SØ S NV S SV Ø Ø S Ø Ø N S S S S NV NV Ø S S V S N N S S S S Ø Høyeste temperatur: 8.5 Laveste temperatur: Global Diffus Balanse * % UV Blå Grønn Rød IRød Par Albedo Normal nedbør ( ): 72 mm * Når innstrålingen er lav er usikkerthet i spektralstrålingen stor. Normal nedbør ( ): 53 mm * * Nedbør er registrert manuelt kl. 8 på hverdager. Jord- Fordamp varmeflux ning () (mm) Nedbør (mm) ** Sum
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2005
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2005 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 82-7636-017-3 2005 Vidar Thue
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2002
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2002 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE ISBN 82-7636-014-9 2002 Vidar Thue Hansen og Arne Auen Grimenes Institutt
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 82-7636-018-1 2006 Vidar Thue
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2007
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2007 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-021-9 2007 Vidar Thue
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2008
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2008 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-022-6 2008 Vidar Thue
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2011
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2011 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-025-7 2011 Vidar Thue
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2013
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2013 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-027-1 2013
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2009
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2009 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-023-3 2009 Vidar Thue
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-026-4 2012 Vidar Thue
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-028-8 2014
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000
NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG Department of Agricultural Engineering 1432 ÅS METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 ISBN 82-7636-012-2 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2010
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2010 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-024-0 2010 Vidar Thue
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-029-5 2015
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2016
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2016 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS FAKULTET FOR REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET ISBN 978-82-7636-030-1 METEOROLOGISKE DATA
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2017
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2017 FELTSTASJON FOR BIOKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS FAKULTET FOR REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET ISBN 978-82-7636-031-8 2017 Mareile Wolff,
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2018
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2018 FELTSTASJON FOR BIOKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS FAKULTET FOR REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET ISBN 978-82-7636-032-5 2018 Mareile Wolff,
BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen
BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte
a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:
Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket
Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015
MET report no. 17/2015 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015 Helga Therese Tilley Tajet Abstract Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Juni 2006 DRAMMEN KOMMUNE. Helsetjenesten. Miljørettet helsevern
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Juni 26 DRAMMEN KOMMUNE Måleresultater Målingene av nitrogendioksid ( NO 2 ) var som forventet lave denne måneden bortsett fra på Bangeløkka hvor det ble målt 11 timer og
FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.
FYS00 eksamen våren 203. Løsningsforslag. Oppgave a) Hensikten er å drepe mikrober, og unngå salmonellainfeksjon. Dessuten vil bestråling øke holdbarheten. Det er gammastråling som benyttes. Mavarene kan
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
FYS1010-eksamen Løsningsforslag
FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass
UNIVERSITETET I OSLO
Kandidatnr. UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midttermineksamen i: GEF1000 Eksamensdag: 8. oktober 2007 Tid for eksamen: 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2008
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 28 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Nitrogendioksid ( NO 2 ) I forhold til desember i fjor hadde
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Desember i år hadde høyere eller tilsvarende
Feltskyting for Android. Feltskyting. Lag egne tabeller
Feltskyting Lag egne tabeller Lag dine egne felttabeller og ha de tilgjengelige på telefonen hele tiden. Har du flere våpen eller forskjellig ammunisjon bytter du enkelt mellom tabellene. Dette skjermbildet
Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.
Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)
a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.
Oppgave 1 a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Hvorfor er temperaturfordelingen som den er mellom ca. 12 og ca. 50 km? Svar: Her finner vi ozonlaget. Ozon (O 3 ) absorberer
Været i Norge. Nr. 03/2010 ISSN KLIMA Oslo,
Været i Norge Klimatologisk månedsoversikt Mars 1 Nr. /1 ISSN 1-17 KLIMA slo,..1 FRELØPIG VERSJN Borestranden. mars 1 Foto: Einar Egeland. Månedstemperaturen for mars var under normalen i Nord-Norge og
Obligatorisk oppgave 1
Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er
Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014
Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ
Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200
Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1: Bølgelengder og bølgetall (Vi går IKKE gjennom disse på gruppetimen) Hva er sammenhengen mellom bølgelengde og bølgetall? Figur 1
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING 21 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Kald, vindstille og stabil luft medførte høye konsentrasjonene av
Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019
MET report no. 3/2019 ISSN 2387-4201 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019 Helga Therese Tilley Tajet MET report Title: Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019 Section: Klimatjenesteavdelingen
Strømrapport Måling av overflate, dimensjonering, sprednings- og bunnstrøm ved Brattleia i februar mars 2016
Strømrapport Måling av overflate, dimensjonering, sprednings- og bunnstrøm ved Brattleia i februar mars 216 Innholdsfortegnelse 1. Metodikk...3 2. Resultater...4 2.1 Strømdata sammendrag...4 2.2 Strømroser...5
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2009
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 29 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Problemer i forbindelse med igangsetting av analysator i
Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018
MET report no. 5/2018 ISSN 2387-4201 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018 Helga Therese Tilley Tajet MET report Title: Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018 Section: Klimatjenesteavdelingen
UNIVERSITETET I OSLO
Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet
Environmentally friendly development of Norwegian. Optimal fotosyntese ved høye temperaturer. Hvordan styre klimaet i sommerhalvåret?
Optimal fotosyntese ved høye temperaturer. Hvordan styre klimaet i sommerhalvåret? 1 Veksthusplanters forhold til temperatur (uten hensyn til gartneren) 2 Eksempler fra forsøk med: - Roser - Agurk - Tomat
Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Mai 2017 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Det ble ikke målt overskridelse av grenseverdien(50 µg/m
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i INF1300 Introduksjon til databaser Innleveringsfrist (som oblig): 14.11.2014 kl. 23.59 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:
Været i vekstsesongen 2015
VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: berit.nordskog@nibio.no Sommeren 2 vil bli husket som kald
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Oktober 2015
Komponent MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Oktober 2015 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Det ble målt 1 døgn på Bangeløkka over 50 µg/m
Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen
Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN. April Helsetjenesten Miljørettet helsevern
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN April 2019 Måleresultater Konsentrasjonen av svevestøv(pm 10) viser som ventet en del høye konsentrasjoner denne måneden. Det ble målt overskridelser av grenseverdien
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING April 2010
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING April 2010 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Nitrogendioksid ( NO 2 ) Det ble målt lavere konsentrasjoner
Hvilken nettside er best på værprognoser?
SPISS aturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Sander Dønnum, Jessheim videregående skole Yr eller Storm? år man skal sjekke værprognoser, er det ofte disse sidene som blir brukt.
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2009 Værdata, leveres innen 6. nov. kl
Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2009 Værdata, leveres innen 6. nov. kl. 16.00 Formål Formålet med denne oppgaven er å gi trening i hele pensum og i å lage et større program. Løsningen du lager skal være
Termisk balanse. http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html
Termisk balanse 1 http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html Kort oversikt over de viktige faktorene Varmebalanse i vakuum, stråling Materialoverflaters
Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær
Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Prosjekt: New methods for organic raspberry production in polyethylene tunnels Aksel Døving Bioforsk Økologisk 6630 Tingvoll Fagdag bringebær Vik
1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark
1. Om Hedmark 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1.1 Et stort og skogfylt fylke Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på 27 388 km2. Fylkets areal utgjør 7,1% av hele Norge.
Været i vekstsesongen 2018
VOL - NR. 18-219 Bildetekst Foto: Navn Navnesen Været i vekstsesongen 218 Sommeren 218 vil bli husket som meget varm. Varmesummen var betydelig høyere enn normalen ved de fleste målestasjonene i NIBIOs
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF-GG 141 - Hydrologi Eksamensdag: Fredag 31. mai 2002 Tid for eksamen: kl. 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 7 sider Vedlegg: Formelhefte
Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT
Energien kommer fra sola Sola som energikilde Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Momenter i denne presentasjonen Sola som energikilde - hva er solenergi?
Været i Norge. MET info. Klimatologisk månedsoversikt September no. 9/2017 ISSN X KLIMA Oslo,
MET info no. 9/2017 ISSN 1894-759X KLIMA Oslo, 03.10.2017 Været i Norge Klimatologisk månedsoversikt September 2017 Stein Kristiansen, Reidun Gangstø Skaland og Hanna Szewczyk-Bartnicka Månedstemperaturen
Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)
Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100
Store måleprogrammer i Observatoriets historie
Store måleprogrammer i Observatoriets historie Bjørn Ragnvald Pettersen Institutt for matematiske realfag og teknologi, NMBU bjorn.pettersen@nmbu.no 1 Christopher Hansteen - grunnleggeren Født 1784 i Christiania
Teknologi og forskningslære
Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2013
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2013 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Målingene i desember viser høyere verdier
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 4. Juni 2015 Tid for eksamen: 14.30-17.30 Oppgavesettet er på X sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram
DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)
DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon
Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB
Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker
Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området
Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Jostein Mamen og Øyvind Nordli Sammendrag Rapporten beskriver klimaet i området, og ser på faktorer som påvirker isdannelse.
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING KRAV TIL STØY OM MÅLINGENE MÅLERESULTATER VURDERING KONKLUSJON...
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 KRAV TIL STØY... 3 2.1 REGULERINGSPLAN... 3 2.2 RETNINGSLINJE FOR BEHANDLING AV STØY I AREALPLANLEGGING, T-1442... 3 3 OM MÅLINGENE... 4 3.1 MÅLEPROSEDYRE... 4 3.2
19. september Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO En Introduksjon til MatLab. Kapittel 8 (del 2) Ada Gjermundsen
Institutt for geofag Universitetet i Oslo 19. september 2012 Repetisjon: Generell formel for Når vi jobber med matriser bruker vi ofte (men ikke alltid) dobbel for-løkke Dette er først og fremst fordi
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ
Beregnet til Gunvald Johansen Bygg AS Dokumenttype Vindanalyse Dato Juni 2016 VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ VINDSIMULERINGER BODØ Revisjon 001 Dato 2016/06/23 Utført av Ingvild Fladvad Størdal Kontrollert
GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9
GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Når vi studerer havet, jobber vi ofte med følgende variable: tetthet, trykk, høyden til havoverflaten, temperatur,
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2012
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2012 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Sammenligning av månedsmidlene for desember
VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold
VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold Introduksjon til Vindkraft En vindturbin omformer den kinetiske energien fra luft i bevegelse til mekanisk energi gjennom vingene og derifra til elektrisk energi via turbinaksling,
Det var lave konsentrasjoner av nitrogendioksid sammenlignet med i fjor.
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Desember og årsoversikt 2018 Måleresultater Desember For svevestøv (PM 10) ble det målt et døgn (5.12) over grenseverdien i forurensningsforskriften (50 µg/m 3 30 tillate
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN. Desember og årsoversikt Helsetjenesten Miljørettet helsevern
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Desember og årsoversikt 2017 Måleresultater desember 2017 Det ble målt et døgn over grenseverdien (50 µg/m 3 30 tillatte døgn) på målestasjonen i Vårveien. Dette er
Varmekapasitet, og einsteintemperatur til aluminium
Varmekapasitet, og einsteintemperatur til aluminium Tiril Hillestad, Magnus Holter-Sørensen Dahle Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 23. mars 2012 Sammendrag I dette forsøket er det estimert
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 9. oktober 2014 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
Oppgavesett nr.5 - GEF2200
Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer
Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59
Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59 Formål Formålet med denne oppgaven er å gi trening i hele pensum og i å lage et større program. Løsningen du lager skal være
Sjonfjellet vindkraftverk. Nesna og Rana kommune, Nordland. Fagutredning skyggekast
Sjonfjellet vindkraftverk Nesna og Rana kommune, Nordland Fagutredning skyggekast A/S Salten Kartdata Mars 2013 INNHOLD 1. SAMMENDRAG 3 2. INNLEDNING 3 3. OMRÅDEBESKRIVELSE 3 3.1 Lokalisering 3 3.2 Området
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS00 Eksamensdag: 5. juni 08 Tid for eksamen: 09.00-3.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).
Været i vekstsesongen 2016
VOL. 2 NR. 32 OKTOBER 216 Foto: Erling Fløistad Været i vekstsesongen 216 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo En rekordvarm september markerte avslutningen på en vekstsesong som har vært litt
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
EKSAMENSOPPGAVE I FYS-0100
EKSAMENSOPPGAVE I FYS-0100 Eksamen i: Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2010 Tid for eksamen: Kl. 0900-1300 Sted: Åsgårdveien 9, lavblokka Tillatte hjelpemidler: K. Rottmann: Matematisk
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF 141 - Hydrologi Eksamensdag: 1. desember 1990 Tid for eksamen: kl. 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: - Tillatte
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
Produktspesifikasjon. Skred (ID=445) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.08-763 Sist endret: 2015-12-18 Definisjon: Masser som løsner. Kommentar: Skred (ID=445) Oppdateringslogg Dato Datakatalog
Produktspesifikasjon. Skred (ID=445) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.09-775 Sist endret: 2015-12-18 Definisjon: Masser som løsner. Kommentar: Skred (ID=445) Oppdateringslogg Dato Datakatalog
Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring
Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes
Kravspesifikasjon Værstasjoner
Kravspesifikasjon Værstasjoner Teknologidagene Vær på veg 2014 Bakgrunn Første versjon 1.0 utarbeidet i samarbeid med Meteorologisk Institutt. Gjeldende versjon i dag er 1.2. Målsettinger: Samler ensartet
Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2016. Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Grenseverdien(50 µg/m 3 30 tillatte døgn
Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.
Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for
Terje Hopsø feltskyting@hopso.no FELTSKYTING
FELTSKYTING Lag egne knepptabeller Lag dine egne felttabeller og ha de tilgjengelige på telefonen hele tiden. Har du flere våpen eller forskjellig ammunisjon bytter du enkelt mellom tabellene. Problem,
Løsningsforslag til ukeoppgave 8
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 øsningsforslag til ukeoppgave 8 Oppgave 13.02 T ute = 25 C = 298, 15 K T bag = 0 C = 273, 15 K A = 1, 2 m 2 = 3, 0 cm λ = 0, 012 W/( K m) Varmestrømmen inn i kjølebagen er H
Været i Norge. MET info. Klimatologisk månedsoversikt September no. 9/2017 ISSN X KLIMA Oslo,
MET info no. 9/2017 ISSN 1894-759X Oslo, 03.10.2017 Været i Norge Klimatologisk månedsoversikt September 2017 Stein Kristiansen, Reidun Gangstø Skaland og Hanna Szewczyk-Bartnicka Månedstemperaturen for
Svingninger i klimaet i perioden 1910 til 2004
Svingninger i klimaet i perioden 1910 til 2004 Hvilken innvirkning en global klimaendring har på lokalt klima og på tidspunktet for start på våren og vekstsesongen Mastergradsoppgave i meteorologi Anders
5 Matematiske modeller
Løsning til KONTROLLOPPGAVER 5 Matematiske modeller OPPGAVE 1 a) Endringen i lengden på lyset i løpet av de 100 minuttene er 12 cm 27 cm = 15 cm Endringen per minutt blir da 15 cm 0,15cm/ min 100 min Når
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 19. mars 2018 Tid for eksamen: 14.30-16.30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Sondediagram Tillatte
Klimavariasjoner og -endring
Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold