Barmarkskjøring i Finnmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barmarkskjøring i Finnmark"

Transkript

1 Rapport 2010:16 Barmarkskjøring i Finnmark - resultater fra en spørreundersøkelse Vigdis Nygaard Ivar Lie Ingunn Ims Vistnes

2 Foto forside: Ingunn Ims Vistnes

3 Tittel : Barmarkskjøring i Finnmark resultater fra en spørreundersøkelse Forfatter : Vigdis Nygaard, Ivar Lie, Ingunn Ims Vistnes Norut Alta - Áltá rapport : 2010:16 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Direktoratet for naturforvaltning Vigdis Nygaard Denne rapporten presenterer en undersøkelse om holdninger til barmarkskjøring i utmark og utbredelsen av barmarkskjøring i Finnmark fylke. Undersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju blant 1000 respondenter i Finnmark høsten Resultatene fra undersøkelsen viser en forskjell i bruk og holdninger til barmarkskjøring mellom innlandskommuner og kommuner i resten av fylket. Emneord : Barmarkskjøring, motorisert ferdsel, Finnmark fylke, kommune, alder, kjønn, brukergrupper Dato : 10. desember (revidert 14. desember 2010) Antall sider : 39 Utgiver : Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: Trykk : Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2010

4

5 Forord Denne rapporten er basert på resultater av en spørreundersøkelse som ble gjennomført i slutten av august/begynnelsen av september 2010 blant et utvalg på 1000 respondenter i Finnmark fylke. Oppdraget er utført av forskerne Vigdis Nygaard og Ivar Lie, samt seniorforsker Ingunn Ims Vistnes ved Norut Alta Áltá. Utarbeidelsen av spørreskjema er gjort i dialog med oppdragsgiver. Selve undersøkelsen ble utført over telefon av Norfakta. Tolkingen av dataene og presentasjonen i denne rapporten er gjort av forskerne. Direktoratet for Naturforvaltning har vært oppdragsgiver for undersøkelsen, og har sammen med en styringsgruppe med representanter fra Sametinget, Finnmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Finnmark bidratt med innspill i oppstartfasen. Alta, 10. desember 2010 Sveinung Eikeland Direktør Norut Alta Áltá Vigdis Nygaard Prosjektleder Norut Alta Áltá

6

7 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bakgrunn Gjennomføring av spørreundersøkelsen Om grupper av respondenter; kommunetilhørighet og brukergrupper Ulik ferdsel i utmarka Beskrivelse av utøverne av barmarkskjøring Andel som kjører/disponerer kjøretøy Formål med kjøringen Omfang av egen kjøring Hvor kjører brukerne av barmarkskjøretøy? Ferdsel i ulike typer løyper/traseer Oppsummering utøvere av barmarkskjøring Holdninger til barmarkskjøring Holdninger til omfanget av kjøring Akseptabelt formål for kjøring Påstander om barmarkskjøring Hvordan avhjelpe terrengskade? Holdninger til dispensasjonspraksis Oppsummering holdninger til barmarkskjøring Vedlegg spørreskjema... 34

8

9 1 Sammendrag Denne rapporten presenterer en undersøkelse om holdninger til barmarkskjøring i utmark og utbredelsen av barmarkskjøring i Finnmark fylke. Undersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju av 1000 respondenter i Finnmark høsten 2010, hvorav 500 respondenter skulle komme fra innlandskommuner der barmarksløypenettet er mest omfattende. Resultatene fra spørreundersøkelsen er i analysene vektet slik at de er representative for hele befolkningen i Finnmark. Resultatene fra undersøkelsen viser en forskjell i bruk og holdninger til barmarkskjøring mellom innlandskommuner og kommuner i resten av fylket. Nesten 60 % av respondentene i innlandskommunene bruker barmarkskjøretøy i utmarka, i motsetning til knapt 20 % av respondentene i andre kommuner. Bare 42 % av respondentene fra innlandskommuner har IKKE tilgang på ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens denne andelen er rundt 80 % i resten av kommunene. Over 70 % av respondentene i senter og kyst/fjordkommuner ferdes bare til fots i utmarka, mens det kun gjelder drøyt 30 % av respondentene i innlandskommunene. Om brukerne av barmarkskjøretøy I forhold til alder er det et generelt mønster at barmarkskjøring er mest utbredt i den yngste aldersgruppen (18 39 år). En av tre respondenter mellom 18 og 39 år har tilgang på ATV, mens en av fire har det i aldersgruppen En av seks respondenter over 60 år har tilgang på kjøretøy. Dette viser seg også i at det er flere eldre som bare ferdes til fots i utmarka, enn yngre. I forhold til formålet med barmarkskjøring, dominerer fritidsbruk i den yngre aldersgruppen, mens kjøring i forbindelse med fritidshøsting dominer blant eldre kjørere. I forhold til kjønn er det nesten dobbelt så mange menn som bare bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy i utmarka, sammenliknet med kvinner. Det er dobbelt så mange menn som har tilgang på kjøretøy (3 1 %) sammenliknet med kvinner (17 %). Det er ikke spesielt store forskjeller på formålet med kjøringen til menn og kvinner, med unntak av jakt og vedhogst der mennene klart dominerer. Blant menn og kvinner som kjører, er det heller ikke stor forskjell på hvor langt eller hvor ofte det kjøres. Menn kjører oftere i andre kommuner enn sin bostedskommune, sammenliknet med kvinner. Flest respondenter kjører i forbindelse med transport til hytte og ved utøvelse av fritidsfiske. Halvparten av de som kjører nevner disse. De neste formålene som nevnes av rundt 45 % er vedhogst og fritidstur med familien. Sanking av bær, sopp og liknende på fritiden nevnes av 36 %, mens elgjakt og utøvelse av utmarksnæringer (høsting for salg) nevnes av i underkant av 30 %. Andre formål, småviltjakt og utøvelse av reindriftsnæring nevnes av under 20 % av de som har svart. Respondenter fra kyst/fjord og senterkommuner bruker i større grad kjøretøy i forbindelse med fritidstur med familien og transport til hytte. Dette understreker hovedtendensene med at kjøring blant bosatte i kyst/fjord og senter kommuner mest dreier seg om fritidskjøring. I innlandskommunene er formålet med kjøringa næringsutøvelse og høsting av naturen. Middelverdien for kjørere som utøver reindriftsnæring ligger på 200 km barmarkskjøring i året, mens den er under halvparten (90 km) for utøvere av andre utmarksnæringer. For de som kjører i forbindelse med fritidsbruk og sanking på fritiden, er middelverdien for kjørelengde bare 60 km. Norut Northern Research Institute, Alta

10 2 De fleste kjørerne (84 %) bruker offentlige barmarksløyper. Dernest foregår kjøring i dispensasjonstraseer med innvilget dispensasjon hos knapt halvparten (44 %) mens de som kjører utenfor eksisterende traseer med innvilget dispensasjon utgjør 28 %. 22 % av respondentene oppgir å kjøre ulovlig. Om holdninger til barmarkskjøring Bruk av motorisert kjøretøy på barmark har økt de siste årene. Denne faktaopplysningen er gitt i en kontekst hvor respondenten må ta stilling til om han/hun ønsker mer eller mindre kjøring enn i dag. Halvparten av respondentene ønsker mindre kjøring, mens få ønsker mer kjøring. En av tre ønsker kjøring på et nivå som i dag. Andelen som ønsker mer kjøring er den samme i alle tre kommunegrupper, mens andelen som ønsker mindre kjøring er størst i senterkommuner og minst i innlandskommuner. Det er flere blant de yngre aldersgruppene enn blant de eldre som ønsker mer kjøring. Blant de som ikke kjører, er det et flertall som ønsker mindre barmarkskjøring. Blant de aktive brukergruppene er det en lavere andel som vil ha mindre barmarkskjøring. Men det er også forskjeller mellom aktive brukergrupper. 1/3 av reindriftsutøverne ønsker mindre kjøring, mens det er svært få andre utmarksutøvere som ønsker det. I omtalen av akseptabelt formål med kjøringen viser tallene at nærings og nytteformål som reindrift, vedhogst og utøvelse av andre utmarksnæringer og transport til hytte har høyest aksept. Lavest aksept har sanking av bær på fritiden, fritidstur med familien, fritidsfiske og småviltjakt, alle typiske fritidsformål. I innlandskommuner har alle formål høyere aksept enn i de andre kommunene. Menn har større aksept for alle formål med barmarkskjøring, sammenlignet med kvinner. Unge aldersgrupper har større aksept enn eldre for de fleste formål. Aksept for kjøring er klart lavere blant de som ikke selv kjører på barmark innenfor alle formål. Respondentene har tatt stilling til en del påstander om barmarkskjøring. Gjennomgående er det stor enighet om mange av de negative effektene av barmarkskjøring. Størst enighet er det om at barmarkskjøring medfører terrengskade, gjør folk mindre fysisk aktive, forstyrrer dyre og fugleliv, og ødelegger naturopplevelsen for de som ferdes til fots. Oppslutningen om positive påstander om barmarkskjøring er mye lavere, men 1/3 er enig i at barmarkskjøring er nødvendig for høsting av naturressurser. Gjennomgående er enigheten om de negative påstandene mindre i innlandskommunene enn i de andre kommunene, mens det er flere som er enige i de positive påstandene i innlandskommunene enn ellers. Særlig gjelder det nødvendigheten av kjøring i forbindelse med høsting av naturressurser. Andelen som er enig i påstander om at barmarkskjøring forstyrrer dyre og planteliv og ødelegger naturopplevelsene blant de som ferdes til fots, er større blant kvinner enn menn. Generelt er de som ikke kjører mye mer enig i negative påstander enn positive påstander om barmarkskjøring enn de som kjører. Respondentene har fått spørsmål om å vurdere tiltak for å avhjelpe terrengskader. Det store flertallet ønsker skjeping av kontroll med ulovlig kjøring, begrensing av kjøring til et mindre antall løyper, og begrensing av kjøring til helt nødvendige formål. Støtten til disse tiltakene er stor i alle kommunegrupper, men litt større utenfor innlandskommunene enn innenfor. De yngste aldersgruppene viser minst oppslutning om disse tiltakene. En større andel av de som ikke kjører selv, støtter disse tiltakene. Lavest er oppslutningen om disse tiltakene blant andre utmarksutøvere.

11 3 Respondentene har fått spørsmål om syn på dispensasjonspraksisen i kommunene. Neste halvparten ønsker en mer streng dispensasjonspraksis, mens en av åtte ønsker en mindre streng praksis. En noe lavere andel i innlandskommunene enn de andre kommunene, ønsker en strengere praksis enn i dag. Det er litt større støtte til en strengere praksis blant eldre brukere enn blant yngre. Størst oppslutning om strengere praksis, er det blant de som ikke kjører. Men også en del reindriftsutøvere støtter strengere praksis. Nesten ingen utøvere av andre utmarksnæringer støtter en strengere praksis. Norut Northern Research Institute, Alta

12 4

13 5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Denne rapporten presenterer en undersøkelse om holdninger til barmarkskjøring i utmark og utbredelsen av barmarkskjøring i Finnmark fylke. Undersøkelsen er en del av et prosjekt som skal komme med forslag til tiltak som reduserer omfanget av skadelig barmarkskjøring i Finnmark. Prosjektet er initiert av Miljøverndepartementet ved Direktoratet for naturforvaltning, i samarbeid med Sametinget, Fylkesmannen i Finnmark og Finnmark fylkeskommune. Utgangspunktet for undersøkelse er behovet for konkret kunnskap om faktisk bruk av motorisert kjøretøy på barmark og Finnmarkingers holdninger til en slik bruk. Resultatene fra undersøkelsen skal brukes som et kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å foreslå ulike tiltak. Lovgrunnlaget for barmarkskjøring i Finnmark Motorferdsel i utmark reguleres av Lov om motorferdsel i utmark fra Som det eneste fylke i landet gjelder en egen forskrift for motorferdsel på barmark i Finnmark. Barmarkssesongen gjelder fra I. juli til snøen legger seg. Forskriften fra 1987 gjelder ferdsel langs tradisjonelle ferdselsårer og har bakgrunn i at Finnmark har et lite utbygd veinett og at disse ferdselsårene var viktige for å videreføre tradisjonell høsting av naturen. Finnmark er således eneste fylke i landet med åpne barmarksløyper som benytters for transport til hytter og i forbindelse med jakt, fangst, fiske og bærsanking. Barmarksløypene godkjennes av fylkesmannen etter forslag fra kommunestyrene. 9 av Finnmarks 19 kommuner har åpne barmarksløyper, og de fleste ligger i innlandskommunene. Den totale lengden på barmarksløypene i Finnmark er 745 km. Kommunene har adgang til å gi enkeltpersoner eller grupper dispensasjon til kjøring utenfor de åpne barmarksløypene etter søknad. Kommunene i Finnmark har ulike praksis for hvordan slik dispensasjonsadgang brukes. Enkelte kommuner har egne, faste dispensasjonsløyper, mens andre ikke har det, men kan gi dispensasjon til kjøring i andre kjørespor. Kommunene har også ulik praksis i hvilke formål de gir dispensasjon for. Ulik praksis kan delvis forklares med lokale tradisjoner for bruk av naturen og ulik fortolkning av regelverket. Reindrifta har gjennom sin næringsvirksomhet tillatelse til å kjøre på barmark utenfor etablerte løyper. Denne kjøringen skal begrenses mest mulig. I tillegg til den barmarkskjøringen som er hjemlet i lovverket og er nevnt over, foregår det kjøring utenfor de åpne løypene og uten innvilget dispensasjon. Denne kjøringen er ulovlig. Motorisert ferdsel på barmark omfatter ulike typer kjøretøy som firehjuling (ATV), sekshjuling, terrengkjøretøy, moped og traktor. ATV er det mest utbredte kjøretøyet. 1.2 Gjennomføring av spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju i august/september 2010 av Norfakta. Til sammen ble 3007 personer bosatt i Finnmark kontaktet, og 1000 av disse ønsket å svare på spørsmålene. Det gir en svarprosent på 33,3 %. De fleste av de som ikke svarte oppga ingen grunn til Norut Northern Research Institute, Alta

14 6 ikke å delta, bare at de der og da ikke ønsket å svare på spørsmålene. Blant de som oppga en grunn til ikke å delta (ca. en tredjedel av de ca som ikke svarte), var manglende tid, motstand mot telefonundersøkelser og sykdom de vanligste årsakene. Bare knapt 10 prosent av disse oppga at de ikke ønsket å delta pga. emne eller oppdragsgiver, noe som ifølge Norfakta er relativt lavt. Respondentene ble ved oppringing forespurt om de ønsket å gjennomføre intervjuet på norsk eller nord samisk. De som ønsket nord samisk spørsmålsstilling, ville bli ringt opp senere av en samisktalende intervjuer. 40 personer benyttet seg av denne muligheten. Respondentene ble stilt spørsmål om både egen bruk og holdninger til bruk av barmarkskjøretøy. Da alle respondenter skulle svare på spørsmål om holdninger til barmarkskjøring, ble disse spørsmålene stilt først, mens eventuelle spørsmål om egen barmarkskjøring fulgte deretter. Intervjuet tok ca. 3 minutter med de som bare svarte på holdningsspørsmålene, mens intervjuene hvor det også ble spurt om egen kjøring, tok ca. 6 minutter. Stratifisert utvalg vekting av svarene. For å sikre representativitet blant de grupper som driver barmarkskjøring, og fra de kommuner hvor denne har størst omfang, valgte vi å bestemme at halvparten av svarene skulle være fra de tre kommunene Guovdageaidnu Kautokeino, Karasjohka Karasjok og Deatnu Tana som har det største barmarksløypenettet. Det innebærer at 500 av svarene altså er fra disse tre kommunene, og 500 fra de øvrige 16 kommuner i fylket. Det er blant befolkningen over 18 år at det er gjennomført intervju, og de tre kommunene har knapt 12 % av denne befolkningen, men altså 50 % av svarene. For å få representative totaltall for hele fylket, må derfor svarene fra de tre kommunene telle mindre enn svarene fra de øvrige kommunene. Svarene er derfor vektet på følgende måte: Fra de tre kommunene er svarene vektet ned ved at de er dividert på forholdet andel i utvalget/andel i befolkningen dvs. 50,0%/11,9%, mens svarene fra de øvrige kommunene er vektet opp ved at de er multiplisert med forholdet andel i befolkning/andel i utvalget dvs. 88,1%/50%. På denne måten sikres at respondenter fra alle kommuner er likt representert i spørreundersøkelsesmaterialet. Noen skjevheter i utvalget kvinner og eldre over 67 år underrepresentert Mens kvinnene utgjør nesten halvparten av befolkningen over 18 år i Finnmark, er bare 41 % av svarene fra kvinner. Det er tydelig at menn i større grad enn kvinner har ønsket å svare på denne undersøkelsen. Eldre over 67 år, altså pensjonistene, utgjør 16 prosent av befolkningen i Finnmark, men bare 11 prosent av svarene er fra denne aldersgruppen. De øvrige aldersgrupper over 30 år er litt overrepresentert, mens andelen i alderen år er den samme i utvalget som i befolkningen. Det er vanlig at eldre, særlig de eldste, er underrepresentert i slike spørreundersøkelser. Om en ser både på alder og kjønn, er menn under 67 år noe overrepresentert blant respondentene, kvinner i alderen år og menn over 67 år omtrent riktig representert i utvalget, mens kvinner under 30 og over 67 år er klart underrepresentert blant respondentene i spørreundersøkelsen. Da dette er skjevheter som har oppstått som følge av naturlig utvalg under gjennomføringen av spørreundersøkelsen, ikke som følge av at vi har gjennomført et stratifisert utvalg, har vi valgt å ikke gjennomføre vekting etter kjønn og alder, bare etter kommuneutvalg.

15 7 1.3 Om grupper av respondenter; kommunetilhørighet og brukergrupper Datamaterialet er analysert mot fire hovedvariabler; kommunegruppe, alder, kjønn og brukergrupper. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av de gruppeinndelinger som er brukt for kommunegruppe og brukergrupper, antall respondenter fra hver gruppe, og gruppenes vekt i det totale datamaterialet. Kommuner og kommunegrupper; kyst/fjord, innlands og senterkommuner Nedenfor er en oversikt over svarfordelingen på kommuner og kommunegrupper. Tabellen viser antall svar fra hver kommune, og hvor stor andel av totalmaterialet svarene fra denne kommunen teller etter vekting av kommuneutvalg. Kommune Kommunegruppe Antall svar Andel svarene utgjør etter vekting av kommuneutvalg 2002 Vardø Kyst/fjord 18 3,2 % 2003 Vadsø Senter 47 8,3 % 2004 Hammerfest Senter 76 13,4 % 2011 Guovdageaidnu Kautokeino Innland 169 4,0 % 2012 Alta Senter ,5 % 2014 Loppa Kyst/fjord 9 1,6 % 2015 Hasvik Kyst/fjord 8 1,4 % 2017 Kvalsund Kyst/fjord 9 1,6 % 2018 Måsøy Kyst/fjord 11 1,9 % 2019 Nordkapp Kyst/fjord 25 4,4 % 2020 Porsanger Porsángu Porsanki Kyst/fjord 32 5,6 % 2021 Kárásjohka Karasjok Innland 159 3,8 % 2022 Lebesby Kyst/fjord 11 1,9 % 2023 Gamvik Kyst/fjord 8 1,4 % 2024 Berlevåg Kyst/fjord 8 1,4 % 2025 Deatnu Tana Innland 172 4,1 % 2027 Unjárga Nesseby Kyst/fjord 7 1,2 % 2028 Båtsfjord Kyst/fjord 16 2,8 % 2030 Sør Varanger Senter 76 13,4 % 12 kommuner Kyst/fjord ,5 % 3 kommuner Innland ,9 % 4 kommuner Senter ,6 % Finnmark Alle ,0 % De tre innlandskommunene har altså halvparten av svarene, og er den kommunegruppa med det mest robuste svarmaterialet. Det er også relativt mange svar fra de fire senterkommuner, som representerer 60 prosent av befolkningen i Finnmark. Færrest svar er det fra de tolv resterende kommunene som vi her har kalt kyst og fjordkommunene, og som representerer knappe 30 prosent av befolkningen i fylket. I denne siste gruppen finner vi også Unjarga Nesseby og Porsanger Porsangu Porsanki som ofte blir regnet med til indre Finnmark. Disse er ikke her regnet med som innlandskommuner på grunn av at de tre andre innlandskommunene skiller seg ut med betydelig større barmarksløypenett. En annen grunn til ikke å ta dem med er det begrensede antallet svar fra Norut Northern Research Institute, Alta

16 8 disse kommunene sammenlignet med de øvrige innlandskommunene. Vi har derfor valgt å plassere dem sammen med andre fjordkommuner som Kvalsund og Lebesby, samt kystkommunene. Brukergrupper; de som ikke kjører, og ulike grupper kjørere I undersøkelsen har vi valgt å skille mellom de som ikke kjører med barmarkskjøretøy og ulike brukergrupper etter hvilket formål de har oppgitt med kjøringen. Flertallet av respondentene kjører ikke barmarkskjøretøy, men med det stratifiserte utvalget med mange svar fra innlandskommuner, har vi fått så mange svar fra de som kjører at vi har valgt å dele disse i tre grupper. To av disse er brukergrupper som kjører både i nærings og fritidssammenheng. Det er (1) de som kjører i reindriftsnæring, og (2) de som bruker barmarkskjøretøy i andre utmarksnæringer, dvs. høsting for salg, men ikke driver reindriftsnæring. Den tredje brukergruppen er (3) de som verken kjører i reindriftsnæring eller andre utmarksnæringer, og som vi her har kalt fritid/høsting. Det er ikke helt skarpe skiller mellom disse tre gruppene, og særlig mellom de som kjører i utmarksnæring og de som kjører fritid/høsting kan det være litt glidende overganger. Nesten alle som kjører barmarkskjøretøy driver en eller annen form for høsting av naturressurser, og om det er høsting for salg, for å bytte varer med andre, for å forsyne slekt og venner eller for eget forbruk kan i noen grad være situasjonsavhengig, og avhengig av hvor mye en høster av en ressurs. Det er også slik at de som kjører i reindriftsnæring i tillegg høster naturressurser i form av vedhogst, sanking av bær, og i noen grad utmarksnæring, mens de som driver andre utmarksnæringer (og ikke reindriftsnæring), både høster for salg og til slekt, venner og seg selv, og driver med jakt og fiske som fritidsaktivitet. Forskjellen er at de som er plassert i gruppen fritid/høsting ikke eksplisitt driver næringsvirksomhet, men disse er også aktive høstere, særlig når det gjelder fritidsfiske. Brukergruppe Avgrensning etter formål Antall svar Andel svarene utgjør etter vekting av kommuneutvalg Reindriftsnæring Kjører i reindriftsnæring 116 3,8 % Utmarksnæring Kjører i andre utmarksnæringer, ikke i reindriftsnæring 100 5,3 % Fritid/høsting Kjører, men ikke i reindriftsnæring eller andre utmarksnæringer ,1 % Ikke kjørere Kjører ikke med barmarkskjøretøy ,8 % Finnmark Alle ,0 % Det begrensede antallet svar fra brukere, særlig i kyst/fjord og senterkommuner, gjør det ikke mulig å splitte i tre kommunegrupper når vi snakker om brukergrupper og formål med bruken. I det kapitlet der vi gjennomgår bruksmønster, omfang og formål for barmarkskjøring er det derfor bare skilt mellom innlandskommuner og øvrige kommuner. Antallet respondenter som kjører barmarkskjøretøy er 289 fra innlandskommunene, og 104 fra øvrige kommuner. Mens de som kjører i reindrift eller andre utmarksnæringer til sammen utgjør flertallet av respondentene i innlandskommunene, utgjør de bare en liten andel i øvrige kommuner.

17 9 1.4 Ulik ferdsel i utmarka Ferdsel i utmarka kan foregå på ulike vis. Som en innledning til de to hoveddelene i denne rapporten om utøverne av barmarkskjøring og holdninger til barmarkskjøring, vil vi først se på hvordan respondentene fordeler seg i forhold til ulik ferdsel i utmarka under barmarkssesongen. 68 % av alle respondentene ferdes bare til fots, 9 % bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens 14 % ferdes både til fots og med motorisert kjøretøy. Disse tallene viser at det store flertallet av Finnmarks befolkning ferdes i utmarka kun til fots. Av de som benytter motorisert kjøretøy, ferdes også en vesentlig andel til fots. Utøvere av motorferdsel på barmark er altså ikke utelukkende en motorisert gruppe, men en gruppe som også kan ta bena fatt. 9 % av respondentene oppgir å ikke ferdes i utmarka i barmarkssesongen i det hele tatt. Kommunegrupper geografiske forskjeller Hvis vi ser på ulik type ferdsel blant innbyggere innenfor de tre hovedgruppene av kommuner, ser vi vesentlige forskjeller i fordelingen. Mens andelen som bare ferdes til fots ligger på vel 70 % i senterkommunene og kyst/fjordkommunene, er andelen bare halvparten av dette i innlandskommunene. Motsatt er det nesten 60 % av respondentene i innlandskommunene som oppgir at de kjører barmarkskjøretøy, mot knapt 20 % i senter og kyst /fjordkommunene. En av fire i innlandskommunene bruker bare ATV eller annet motorisert kjøretøy i utmarka, mens tallene for senterkommunene er en av tyve og i kyst/fjordkommunene en av ti. 80 % 70 % 60 % Hvordan ferdes du i utmarka i barmarkssesongen? 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ferdes ikke i utmarka Kjører barmarkskjøretøy Kjører barmarkskjøretøy og ferdes til fots Ferdes til fots Vi ser altså blant innbyggerne i innlandskommunene (Karasjok, Kautokeino og Tana) et mønster på ferdsel i utmarka som skiller seg vesentlig fra befolkningen i de andre finnmarkskommunene. Enkelte Norut Northern Research Institute, Alta

18 10 andre fjordkommuner kan også ha et lignende ferdselsmønster, men det er for få respondenter fra disse kommunene til at vi kan dokumentere det i denne undersøkelsen. Alders betydning Her ser vi på om det er noen vesentlig forskjell i type ferdsel i utmarka i tre ulike aldersgrupper. Andelen som bare ferdes til fots i utmarka, er noe større for de to eldst aldersgruppene (rundt 75 %) enn for den yngste aldersgruppa hvor andelen er rundt 60 %. Størst forskjell mellom aldergruppene finner vi i forhold til respondentene som bare bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy. I den yngste aldersgruppen utgjør brukerne tre ganger så mange som i den eldste aldersgruppen. Blant de som ikke ferdes i utmarka i det hele tatt, er det også en litt større andel i den yngste aldersgruppen. Hvordan ferdes du i utmarka i barmarkssesongen? 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % år år 60 år og over Ferdes ikke i utmarka Kjører barmarkskjøretøy Kjører barmarkskjøretøy og ferdes til fots Ferdes til fots Det er altså størst forskjell mellom aldersgruppene i andelen som bare bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy i utmarka. Jo yngre kjørerne er, jo større er sjansen for at de bruker motorisert kjøretøy på barmark. Kjønns betydning En større andel kvinner enn menn ferdes bare til fots, mens andelen som kjører barmarkskjøretøy er høyere blant menn. Selv om andelen som ikke ferdes i utmarka generelt er lav, er den litt høgere blant menn enn kvinner.

19 11 Hvordan ferdes du i utmarka i barmarkssesongen? 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Ferdes ikke i utmarka Kjører barmarkskjøretøy Kjører barmarkskjøretøy og ferdes til fots Ferdes til fots 10 % 0 % Menn Kvinner Norut Northern Research Institute, Alta

20 12 2 Beskrivelse av utøverne av barmarkskjøring I dette kapittelet presenteres resultatene fra svarene til de respondentene som selv er aktive utøvere av barmarkskjøring. Det vil si eiere av ATV eller annet motorisert kjøretøy til bruk på barmark, eller personer som har tilgang på slike kjøretøy. Det er totalt 393 respondenter som har svart på spørsmål om egen kjøring, og etter vekting i forhold til kommuneutvalget utgjør disse 25 % av respondentene. 2.1 Andel som kjører/disponerer kjøretøy I Finnmark er det altså om lag 25 % som kan sies å være aktive barmarkskjørere. Disse fordeler seg innenfor tre ulike grupper. 16 % eier selv et slikt motorisert kjøretøy, 5 % disponerer et kjøretøy regelmessig, mens 4 % låner, leier, eller sitter på med andre. 75 % av respondentene hverken eier eller disponerer altså et motorisert kjøretøy. Kommunegrupper geografiske forskjeller Hvis vi går ned på kommunenivå, ser vi klare geografiske forskjeller mellom kommunegrupper. Bare 42 % av respondentene fra innlandskommuner har IKKE tilgang på ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens denne andelen er rundt 80 % i resten av kommunene. 42 % av respondentene i innlandskommunene eier selv ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens andelen bare er 11 % i kyst/fjordkommunene og 14 % i senterkommunen. Det er også en større andel som disponerer motorisert kjøretøy regelmessig i innlandskommunene (9 %) enn i de andre kommunene (5 %). 7 % av respondentene fra innlandskommunene låner, leier eller sitter på med andre, mens denne andelen er litt lavere med 4 % i kyst/fjordkommunene og 3 % i senterkommunene. Eier eller disponerer du barmarkskjøretøy? 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Eier barmarkskjøretøy Disponerer barmarkskjøretøy regelmessig Låner/leier/sitter på med barmarkskjøretøy

21 13 Disse tallene reflekterer en høyere tetthet av brukere av motoriserte kjøretøy i innlandskommunene, og hvor forskjellene er størst i forhold til eiere av kjøretøy. Vi finner vel tre ganger så mange eiere av motoriserte kjøretøy i innlandskommunene sammenlignet med respondenter fra de andre kommunene. Alders betydning Andelen som eier, disponerer eller låner kjøretøy kan slås sammen til en gruppe av personer som har tilgang på kjøretøy. Denne gruppen er klart størst blant den yngste aldersgruppen. En av tre respondenter mellom 18 og 39 år har tilgang på ATV, mens en av fire har det i aldersgruppen En av seks respondenter over 60 år har tilgang på kjøretøy. Kjønns betydning Også her velger vi å slå sammen andelen som eier, disponerer eller låner kjøretøy til en gruppe av personer som har tilgang på kjøretøy. Vi ser da klare forskjeller mellom kjønnene ved at nesten dobbelt så mange menn har tilgang på kjøretøy (31 %), sammenlignet med kvinner (17 %). Brukergruppers betydning Alle som her er regnet som brukergrupper disponerer kjøretøy. Andelen som eier ATV/kjøretøy selv, er litt høyere blant de som kjører i næringsøyemed; det vil si reindriftsnæring eller andre utmarksnæringer, enn blant de som primært er fritidskjørere. 2.2 Formål med kjøringen Respondentene som er aktive barmarkskjørere er spurt om formålet med sin kjøring. Her er det gitt 10 ulike svaralternativer der respondenten kan svare bekreftende på flere ved multisvar. Flest respondenter kjører i forbindelse med transport til hytte og ved utøvelse av fritidsfiske. Halvparten av de som kjører nevner disse. De neste formålene som nevnes av rundt 45 % er vedhogst og fritidstur med familien. Sanking av bær, sopp og liknende på fritiden nevnes av 36 %, mens elgjakt og utøvelse av andre utmarksnæringer (høsting for salg) nevnes av i underkant av 30 %. Andre formål, småviltjakt og utøvelse av reindriftsnæring nevnes av under 20 % av de som har svart. Formål krysset mot kommunegruppe Tallene viser store forskjeller i formål med kjøring avhengig av hvilken kommunegruppe respondenten tilhører; innlandskommuner eller øvrige kommuner. Siden antallet respondenter som kjører barmarkskjøretøy fra senterkommuner og kyst /fjordkommuner er lite, er disse to kommunegruppene slått sammen til øvrige kommuner. I denne gruppen utgjør respondenter fra senterkommunene vel 2/3 av svarene. Norut Northern Research Institute, Alta

Barmarkskjøring i Finnmark

Barmarkskjøring i Finnmark Rapport 2010:16 Barmarkskjøring i Finnmark - resultater fra en spørreundersøkelse Vigdis Nygaard Ivar Lie Ingunn Ims Vistnes Foto forside: Ingunn Ims Vistnes Tittel : Barmarkskjøring i Finnmark resultater

Detaljer

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark «Til nytte og besvær» Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan

Detaljer

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan redusere skadelig barmarkskjøring

Detaljer

Barmarkskjøring i Finnmark 2010. Tematiske møter oktober 2010. Formål/nytte Skader Status Formål med møtet

Barmarkskjøring i Finnmark 2010. Tematiske møter oktober 2010. Formål/nytte Skader Status Formål med møtet Barmarkskjøring i Finnmark 2010 Tematiske møter oktober 2010 Formål/nytte Skader Status Formål med møtet Formål med møtet Informasjon om prosjektet Status motorisert ferdsel på barmark Hva vet vi Holdninger

Detaljer

Prosjekt. Barmarkskjøring i Finnmark 2010

Prosjekt. Barmarkskjøring i Finnmark 2010 Prosjekt Barmarkskjøring i Finnmark 2010 Høringsdokument 10. desember 2010 1.0 Innholdsfortegnelse 2.0 Innledning... 3 3.0 Mandat og mål... 4 4.0 Organisering og gjennomføring... 5 5.0 Gjeldende lovverk...

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget Møtested: Møterom1, Tana Rådhus Dato: 01.02.2011 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464

Detaljer

Takke for oppmøtet og interessen for saken. Hensikten er å skaffe oppslutning om et prosjekt for å redusere barmarkskjøringen i Finnmark.

Takke for oppmøtet og interessen for saken. Hensikten er å skaffe oppslutning om et prosjekt for å redusere barmarkskjøringen i Finnmark. Takke for oppmøtet og interessen for saken. Hensikten er å skaffe oppslutning om et prosjekt for å redusere barmarkskjøringen i Finnmark. 1 Regjeringen har foreløpig drøftet spørsmålet om endringer i loven

Detaljer

Ávjovárri Urfolksregion

Ávjovárri Urfolksregion Ávjovárri Urfolksregion PORSANGER KOMMUNE KÁRÁŠJOGA GIELDA GUOVDAGEAINNU SUOHKAN PORSÁNGGU GIELDDA KARASJOK KOMMUNE KAUTOKEINO KOMMUNE Kautokeino, 17.01.11 Særutskrift fra møte i styret for Àvjovàrri Urfolksregionråd

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

Motorferdsel i utmark

Motorferdsel i utmark Direktoratet for naturforvaltning r naturforvaltning B e s ø k s a d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 P o s t a d r e s s e : 7 4 8 5

Detaljer

Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter:

Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter: Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter: Det er gjort mange meningsmålinger med tema motorferdsel og snøskuterkjøring spesielt. Norsk Friluftsliv har utarbeidet en oversikt

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

MØTEBOK. Fra adm. (evt. andre): Kontorsjef Marita Jakola Skansen Konsulent Toril Ongamo. Behandlede saker: Sak nr./år 96/07 til og med 98/07

MØTEBOK. Fra adm. (evt. andre): Kontorsjef Marita Jakola Skansen Konsulent Toril Ongamo. Behandlede saker: Sak nr./år 96/07 til og med 98/07 Styre, råd, utvalg m.v. Formannskapet Møtested Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 15.10.2007 Fra kl. 1000 Til kl. 1230 MØTEBOK Til stede på møtet: Navn Parti Funksjon Forfall Møtt for Svein Dragnes

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

Andre Medier. Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M.

Andre Medier. Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M. Andre Medier Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M. Andre medier... 3 Utlån... 3 Totalt utlån andre medier 2004-2011... 3 Figur 1... 4 Figur 2... 4 Utlån medietype... 5 Utlån musikk totalt

Detaljer

Folkebibliotekstatistikken 2013-2014

Folkebibliotekstatistikken 2013-2014 Folkebibliotekstatistikken 203-204 Folkebibliotek i Finnmark, endring 203-204 Finnmark sett opp mot Norge 204 2 Finnmark 203-204 3 Åpningstider 50 45 40 35 30 25 20 5 0 5 0 Timer totalt åpent 203 Timer

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Estimering av besparelser ved ett nytt sykehus i Alta. Estimering av besparelser ved nye sykehus både i Alta og Hammerfest.

Estimering av besparelser ved ett nytt sykehus i Alta. Estimering av besparelser ved nye sykehus både i Alta og Hammerfest. Besparelser i transport i forhold til dagens transportkostnader ved å bygge h.h.v ett nytt sykehus i Alta eller to nye, ett i Hammerfest og ett i Alta. Estimering av besparelser ved ett nytt sykehus i

Detaljer

Høring innlandsfiske 2015

Høring innlandsfiske 2015 Høring innlandsfiske 2015 Forslag til kunnskapsinnhenting og reguleringer Åpen folkemøte i Alta 05.02.2015 Ved Einar J. Asbjørnsen, leder utmark FeFo 1 Innhold: Del 1: Finnmarksloven, FeFo sin strategiplan

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Framlagt på møte 25.01.2011 Styresak 06-2011 Saksnr. 11/00049 Arknr. 752

Framlagt på møte 25.01.2011 Styresak 06-2011 Saksnr. 11/00049 Arknr. 752 Uttalelse til prosjekt barmarkskjøring i Finnmark 2010 1. Innledning Direktoratet for naturforvaltning (DN) fikk i januar 2010 i oppdrag fra MD å etablere et prosjekt med formål å redusere den skadelige

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning

Direktoratet for naturforvaltning Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2002/279 ARE-PI-SG 05.06.2007 Arkivkode: 462.5 Motorferdselloven - Vedrørende funksjonshemmedes

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

MOTORFERDSEL I UTMARK GJELDENDE KOMMUNALE RETNINGSLINJER

MOTORFERDSEL I UTMARK GJELDENDE KOMMUNALE RETNINGSLINJER MOTORFERDSEL I UTMARK GJELDENDE KOMMUNALE RETNINGSLINJER INNLEDNING Motorferdsel i utmark reguleres i hovedsak av følgende regelverk: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Forskrift om bruk av motorkjøretøy

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

VadS0 under fylkesgjennomsnittet for begge kj0 nn. Over eller likt med fylkesgjennomsnittet for aile indikator er i begge

VadS0 under fylkesgjennomsnittet for begge kj0 nn. Over eller likt med fylkesgjennomsnittet for aile indikator er i begge 32 VadS0 under fylkesgjennomsnittet for begge kj0 nn. Over eller likt med fylkesgjennomsnittet for aile indikator er i begge kj0nn ligger Vard0, Nordkapp og Batsfjord. Korrelasjonskoeffisienter for menns

Detaljer

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1.

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1. Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen Hurdal kommune Innhold 1 Metode 3 2 Utvalg 7 3 Holdninger til kommunesammenslåing 9 4 Spørreskjema 14 2 1 Metode Metode Metode TNS Gallup har gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Mer faktisk enn avtalt samvær

Mer faktisk enn avtalt samvær Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Holdninger til jakt og jakttider

Holdninger til jakt og jakttider Innhold 9 Oppsummering av hovedfunn 3 Jaktens påvirkning på ferdsel i utmarka 2 Sammenligning av jegere og utmarksbrukere 4 2 Metode 3 Utvalg 4 Jakttider Tillit til kommunen og fylkeskommunen 39 Bruk av

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014 Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no September 204 Metode og gjennomføring Formål: Få økt kunnskap om bakgrunnen for at abonnentene registrerte privat domenenavn direkte under.no for

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Rælingen kommune Opinion AS August 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rælingen kommune Kontaktperson Wenche F. Rustad, wenche.freitag.rustad@ralingen.kommune.no,

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015 Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Skaun kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Høring - Forslag til nytt regelverk for motorferdsel i utmark og vassdrag

Høring - Forslag til nytt regelverk for motorferdsel i utmark og vassdrag SAKSPROTOKOLL Arkivsak: 200503422 Arkivnr.: 740 Saksbehandler: Eli-Nann Stubberud Saksgang Fylkestinget 15.10.2007 99/07 Sakstittel: Høring - Forslag til nytt regelverk for motorferdsel i utmark og vassdrag

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Kirkenes sykehus. Reisemuligheter til og fra

Kirkenes sykehus. Reisemuligheter til og fra Reisemuligheter til og fra Kirkenes sykehus Alta Kirkenes... 2 Berlevåg Kirkenes... 2 Båtsfjord Kirkenes... 2 Gamvik (Mehamn) Kirkenes... 2 Hasvik Kirkenes... 3 Havøysund Kirkenes... 3 Karasjok Kirkenes...

Detaljer

Forprosjekt barmarkskjøring i Finnmark: Kunnskapsstatus og utforming av hovedprosjekt

Forprosjekt barmarkskjøring i Finnmark: Kunnskapsstatus og utforming av hovedprosjekt Arbeidsnotat 2010:1002 Forprosjekt barmarkskjøring i Finnmark: Kunnskapsstatus og utforming av hovedprosjekt Ingunn Ims Vistnes Vigdis Nygaard Ivar Lie i 1. Innledning Denne rapporten er skrevet av Norut

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok SPØRREUNDERSØKELSE om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok Undersøkelsen er en del av en utredning som gjennomføres av Norsk

Detaljer

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Innhold Innledning Holdninger til eldre i arbeidslivet Holdninger til eldre utenfor arbeidslivet Positive

Detaljer

MOTORFERDSEL PÅ VASSDRAG I LUNNER - VURDERING AV MULIGHETER FOR Å UTARBEIDE FORSKRIFT

MOTORFERDSEL PÅ VASSDRAG I LUNNER - VURDERING AV MULIGHETER FOR Å UTARBEIDE FORSKRIFT Arkivsaksnr.: 11/1673-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset MOTORFERDSEL PÅ VASSDRAG I LUNNER - VURDERING AV MULIGHETER FOR Å UTARBEIDE FORSKRIFT Hjemmel: Lov om motorferdsel

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 KORT OM PROSJEKTET For å kunne arbeide målrettet med posisjonering og omdømmebygging av en region er det avgjørende viktig å jobbe ut fra en felles forståelse av

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2016

Forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2016 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Adresseliste Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2016/389 04.05.2016 Ark 444 Saksbehandler/direkte telefon:

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 01 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 393 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Frøya kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Innhold. Liste over figurer

Innhold. Liste over figurer Brukerundersøkelse 008 Gjennomført oktober/november 008 Gjennomført av: Innhold Innledning... Datainnsamling... Presentasjon av resultater... Feilmarginer... Sammendrag... 5 Beskrivelse av utvalget...

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Georg Hove Arkivsaksnr.: 10/2742. Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Georg Hove Arkivsaksnr.: 10/2742. Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Svein Georg Hove Arkivsaksnr.: 10/2742 Arkiv: K01 Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 5. Møtetid: 10:00. Møtedato: 27.03.2014. Møte i Nærings- og naturforvaltningskomite. Møtested: Dropbox / Telefonmøte

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 5. Møtetid: 10:00. Møtedato: 27.03.2014. Møte i Nærings- og naturforvaltningskomite. Møtested: Dropbox / Telefonmøte Grane kommune Side 1 av 5 Møtebok Møte i Nærings- og naturforvaltningskomite Møtedato: 27.03.2014 Møtetid: 10:00 Møtested: Dropbox / Telefonmøte Møteleder Åse Granmo Møteinnkalling (kunngjøring) 26. mars

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Innledning På bakgrunn av begrenset fellingsresultat de siste årene, anmodet rovviltnemnda for Troms og Finnmark om at Finnmarkseiendommen (FeFo) må åpne

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Oppegård kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Oppegård kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND Svartavatnet OM DATAINNSAMLING OG FREMSTILLING Resultatene som presenteres er basert på til sammen 804 telefonintervjuer, gjennomført av Ipsos MMI i

Detaljer

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt TØI-rapport 142/29 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 29, 81 sider Sammendrag: Høyrisikogruppers eksponering og risiko i trafikk I Statens vegvesens etatsprogram om høyrisikogrupper er følgende fem grupper

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen. Østre Agder. Innbyggerundersøkelse. TNS 26.10.2015 Jwn: 15102085

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen. Østre Agder. Innbyggerundersøkelse. TNS 26.10.2015 Jwn: 15102085 i forbindelse med kommunereformen Østre Agder Contents 1 Hovedfunn 3 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Innbyggerne i Østre Agder er splittet i synet på målsettingen om å redusere

Detaljer

Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Lierne kommune.

Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Lierne kommune. Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Lierne kommune. Vedtatt av Lierne kommunestyre den 29. juni 2004, med virkning fra 1. desember 2004 De kommunale retningslinjene gjelder inntil

Detaljer

Referatsaker. Helse- og omsorgsutvalget 08.02.2012

Referatsaker. Helse- og omsorgsutvalget 08.02.2012 Referatsaker Helse- og omsorgsutvalget 08.02.2012 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Kommunene i Finnmark 0 OT-UJ-ir JAN 2012 I Deres ref Deres dato Vår ref Sak 2011/4206 Ark 111 Vår dato 05.01.2012

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Saksframlegg. Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland - Øygardsheia

Saksframlegg. Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland - Øygardsheia Søgne kommune Arkiv: K01 Saksmappe: 2012/2211-16219/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 23.04.2015 Saksframlegg Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland

Detaljer