Barmarkskjøring i Finnmark
|
|
- Gunvor Magnussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport 2010:16 Barmarkskjøring i Finnmark - resultater fra en spørreundersøkelse Vigdis Nygaard Ivar Lie Ingunn Ims Vistnes
2 Foto forside: Ingunn Ims Vistnes
3 Tittel : Barmarkskjøring i Finnmark resultater fra en spørreundersøkelse Forfatter : Vigdis Nygaard, Ivar Lie, Ingunn Ims Vistnes Norut Alta - Áltá rapport : 2010:16 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Direktoratet for naturforvaltning Vigdis Nygaard Denne rapporten presenterer en undersøkelse om holdninger til barmarkskjøring i utmark og utbredelsen av barmarkskjøring i Finnmark fylke. Undersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju blant 1000 respondenter i Finnmark høsten Resultatene fra undersøkelsen viser en forskjell i bruk og holdninger til barmarkskjøring mellom innlandskommuner og kommuner i resten av fylket. Emneord : Barmarkskjøring, motorisert ferdsel, Finnmark fylke, kommune, alder, kjønn, brukergrupper Dato : 10. desember (revidert 14. desember 2010) Antall sider : 39 Utgiver : Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no Trykk : Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2010
4
5 Forord Denne rapporten er basert på resultater av en spørreundersøkelse som ble gjennomført i slutten av august/begynnelsen av september 2010 blant et utvalg på 1000 respondenter i Finnmark fylke. Oppdraget er utført av forskerne Vigdis Nygaard og Ivar Lie, samt seniorforsker Ingunn Ims Vistnes ved Norut Alta Áltá. Utarbeidelsen av spørreskjema er gjort i dialog med oppdragsgiver. Selve undersøkelsen ble utført over telefon av Norfakta. Tolkingen av dataene og presentasjonen i denne rapporten er gjort av forskerne. Direktoratet for Naturforvaltning har vært oppdragsgiver for undersøkelsen, og har sammen med en styringsgruppe med representanter fra Sametinget, Finnmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Finnmark bidratt med innspill i oppstartfasen. Alta, 10. desember 2010 Sveinung Eikeland Direktør Norut Alta Áltá Vigdis Nygaard Prosjektleder Norut Alta Áltá
6
7 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bakgrunn Gjennomføring av spørreundersøkelsen Om grupper av respondenter; kommunetilhørighet og brukergrupper Ulik ferdsel i utmarka Beskrivelse av utøverne av barmarkskjøring Andel som kjører/disponerer kjøretøy Formål med kjøringen Omfang av egen kjøring Hvor kjører brukerne av barmarkskjøretøy? Ferdsel i ulike typer løyper/traseer Oppsummering utøvere av barmarkskjøring Holdninger til barmarkskjøring Holdninger til omfanget av kjøring Akseptabelt formål for kjøring Påstander om barmarkskjøring Hvordan avhjelpe terrengskade? Holdninger til dispensasjonspraksis Oppsummering holdninger til barmarkskjøring Vedlegg spørreskjema... 34
8
9 1 Sammendrag Denne rapporten presenterer en undersøkelse om holdninger til barmarkskjøring i utmark og utbredelsen av barmarkskjøring i Finnmark fylke. Undersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju av 1000 respondenter i Finnmark høsten 2010, hvorav 500 respondenter skulle komme fra innlandskommuner der barmarksløypenettet er mest omfattende. Resultatene fra spørreundersøkelsen er i analysene vektet slik at de er representative for hele befolkningen i Finnmark. Resultatene fra undersøkelsen viser en forskjell i bruk og holdninger til barmarkskjøring mellom innlandskommuner og kommuner i resten av fylket. Nesten 60 % av respondentene i innlandskommunene bruker barmarkskjøretøy i utmarka, i motsetning til knapt 20 % av respondentene i andre kommuner. Bare 42 % av respondentene fra innlandskommuner har IKKE tilgang på ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens denne andelen er rundt 80 % i resten av kommunene. Over 70 % av respondentene i senter og kyst/fjordkommuner ferdes bare til fots i utmarka, mens det kun gjelder drøyt 30 % av respondentene i innlandskommunene. Om brukerne av barmarkskjøretøy I forhold til alder er det et generelt mønster at barmarkskjøring er mest utbredt i den yngste aldersgruppen (18 39 år). En av tre respondenter mellom 18 og 39 år har tilgang på ATV, mens en av fire har det i aldersgruppen En av seks respondenter over 60 år har tilgang på kjøretøy. Dette viser seg også i at det er flere eldre som bare ferdes til fots i utmarka, enn yngre. I forhold til formålet med barmarkskjøring, dominerer fritidsbruk i den yngre aldersgruppen, mens kjøring i forbindelse med fritidshøsting dominer blant eldre kjørere. I forhold til kjønn er det nesten dobbelt så mange menn som bare bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy i utmarka, sammenliknet med kvinner. Det er dobbelt så mange menn som har tilgang på kjøretøy (3 1 %) sammenliknet med kvinner (17 %). Det er ikke spesielt store forskjeller på formålet med kjøringen til menn og kvinner, med unntak av jakt og vedhogst der mennene klart dominerer. Blant menn og kvinner som kjører, er det heller ikke stor forskjell på hvor langt eller hvor ofte det kjøres. Menn kjører oftere i andre kommuner enn sin bostedskommune, sammenliknet med kvinner. Flest respondenter kjører i forbindelse med transport til hytte og ved utøvelse av fritidsfiske. Halvparten av de som kjører nevner disse. De neste formålene som nevnes av rundt 45 % er vedhogst og fritidstur med familien. Sanking av bær, sopp og liknende på fritiden nevnes av 36 %, mens elgjakt og utøvelse av utmarksnæringer (høsting for salg) nevnes av i underkant av 30 %. Andre formål, småviltjakt og utøvelse av reindriftsnæring nevnes av under 20 % av de som har svart. Respondenter fra kyst/fjord og senterkommuner bruker i større grad kjøretøy i forbindelse med fritidstur med familien og transport til hytte. Dette understreker hovedtendensene med at kjøring blant bosatte i kyst/fjord og senter kommuner mest dreier seg om fritidskjøring. I innlandskommunene er formålet med kjøringa næringsutøvelse og høsting av naturen. Middelverdien for kjørere som utøver reindriftsnæring ligger på 200 km barmarkskjøring i året, mens den er under halvparten (90 km) for utøvere av andre utmarksnæringer. For de som kjører i forbindelse med fritidsbruk og sanking på fritiden, er middelverdien for kjørelengde bare 60 km. Norut Northern Research Institute, Alta
10 2 De fleste kjørerne (84 %) bruker offentlige barmarksløyper. Dernest foregår kjøring i dispensasjonstraseer med innvilget dispensasjon hos knapt halvparten (44 %) mens de som kjører utenfor eksisterende traseer med innvilget dispensasjon utgjør 28 %. 22 % av respondentene oppgir å kjøre ulovlig. Om holdninger til barmarkskjøring Bruk av motorisert kjøretøy på barmark har økt de siste årene. Denne faktaopplysningen er gitt i en kontekst hvor respondenten må ta stilling til om han/hun ønsker mer eller mindre kjøring enn i dag. Halvparten av respondentene ønsker mindre kjøring, mens få ønsker mer kjøring. En av tre ønsker kjøring på et nivå som i dag. Andelen som ønsker mer kjøring er den samme i alle tre kommunegrupper, mens andelen som ønsker mindre kjøring er størst i senterkommuner og minst i innlandskommuner. Det er flere blant de yngre aldersgruppene enn blant de eldre som ønsker mer kjøring. Blant de som ikke kjører, er det et flertall som ønsker mindre barmarkskjøring. Blant de aktive brukergruppene er det en lavere andel som vil ha mindre barmarkskjøring. Men det er også forskjeller mellom aktive brukergrupper. 1/3 av reindriftsutøverne ønsker mindre kjøring, mens det er svært få andre utmarksutøvere som ønsker det. I omtalen av akseptabelt formål med kjøringen viser tallene at nærings og nytteformål som reindrift, vedhogst og utøvelse av andre utmarksnæringer og transport til hytte har høyest aksept. Lavest aksept har sanking av bær på fritiden, fritidstur med familien, fritidsfiske og småviltjakt, alle typiske fritidsformål. I innlandskommuner har alle formål høyere aksept enn i de andre kommunene. Menn har større aksept for alle formål med barmarkskjøring, sammenlignet med kvinner. Unge aldersgrupper har større aksept enn eldre for de fleste formål. Aksept for kjøring er klart lavere blant de som ikke selv kjører på barmark innenfor alle formål. Respondentene har tatt stilling til en del påstander om barmarkskjøring. Gjennomgående er det stor enighet om mange av de negative effektene av barmarkskjøring. Størst enighet er det om at barmarkskjøring medfører terrengskade, gjør folk mindre fysisk aktive, forstyrrer dyre og fugleliv, og ødelegger naturopplevelsen for de som ferdes til fots. Oppslutningen om positive påstander om barmarkskjøring er mye lavere, men 1/3 er enig i at barmarkskjøring er nødvendig for høsting av naturressurser. Gjennomgående er enigheten om de negative påstandene mindre i innlandskommunene enn i de andre kommunene, mens det er flere som er enige i de positive påstandene i innlandskommunene enn ellers. Særlig gjelder det nødvendigheten av kjøring i forbindelse med høsting av naturressurser. Andelen som er enig i påstander om at barmarkskjøring forstyrrer dyre og planteliv og ødelegger naturopplevelsene blant de som ferdes til fots, er større blant kvinner enn menn. Generelt er de som ikke kjører mye mer enig i negative påstander enn positive påstander om barmarkskjøring enn de som kjører. Respondentene har fått spørsmål om å vurdere tiltak for å avhjelpe terrengskader. Det store flertallet ønsker skjeping av kontroll med ulovlig kjøring, begrensing av kjøring til et mindre antall løyper, og begrensing av kjøring til helt nødvendige formål. Støtten til disse tiltakene er stor i alle kommunegrupper, men litt større utenfor innlandskommunene enn innenfor. De yngste aldersgruppene viser minst oppslutning om disse tiltakene. En større andel av de som ikke kjører selv, støtter disse tiltakene. Lavest er oppslutningen om disse tiltakene blant andre utmarksutøvere.
11 3 Respondentene har fått spørsmål om syn på dispensasjonspraksisen i kommunene. Neste halvparten ønsker en mer streng dispensasjonspraksis, mens en av åtte ønsker en mindre streng praksis. En noe lavere andel i innlandskommunene enn de andre kommunene, ønsker en strengere praksis enn i dag. Det er litt større støtte til en strengere praksis blant eldre brukere enn blant yngre. Størst oppslutning om strengere praksis, er det blant de som ikke kjører. Men også en del reindriftsutøvere støtter strengere praksis. Nesten ingen utøvere av andre utmarksnæringer støtter en strengere praksis. Norut Northern Research Institute, Alta
12 4
13 5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Denne rapporten presenterer en undersøkelse om holdninger til barmarkskjøring i utmark og utbredelsen av barmarkskjøring i Finnmark fylke. Undersøkelsen er en del av et prosjekt som skal komme med forslag til tiltak som reduserer omfanget av skadelig barmarkskjøring i Finnmark. Prosjektet er initiert av Miljøverndepartementet ved Direktoratet for naturforvaltning, i samarbeid med Sametinget, Fylkesmannen i Finnmark og Finnmark fylkeskommune. Utgangspunktet for undersøkelse er behovet for konkret kunnskap om faktisk bruk av motorisert kjøretøy på barmark og Finnmarkingers holdninger til en slik bruk. Resultatene fra undersøkelsen skal brukes som et kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å foreslå ulike tiltak. Lovgrunnlaget for barmarkskjøring i Finnmark Motorferdsel i utmark reguleres av Lov om motorferdsel i utmark fra Som det eneste fylke i landet gjelder en egen forskrift for motorferdsel på barmark i Finnmark. Barmarkssesongen gjelder fra I. juli til snøen legger seg. Forskriften fra 1987 gjelder ferdsel langs tradisjonelle ferdselsårer og har bakgrunn i at Finnmark har et lite utbygd veinett og at disse ferdselsårene var viktige for å videreføre tradisjonell høsting av naturen. Finnmark er således eneste fylke i landet med åpne barmarksløyper som benytters for transport til hytter og i forbindelse med jakt, fangst, fiske og bærsanking. Barmarksløypene godkjennes av fylkesmannen etter forslag fra kommunestyrene. 9 av Finnmarks 19 kommuner har åpne barmarksløyper, og de fleste ligger i innlandskommunene. Den totale lengden på barmarksløypene i Finnmark er 745 km. Kommunene har adgang til å gi enkeltpersoner eller grupper dispensasjon til kjøring utenfor de åpne barmarksløypene etter søknad. Kommunene i Finnmark har ulike praksis for hvordan slik dispensasjonsadgang brukes. Enkelte kommuner har egne, faste dispensasjonsløyper, mens andre ikke har det, men kan gi dispensasjon til kjøring i andre kjørespor. Kommunene har også ulik praksis i hvilke formål de gir dispensasjon for. Ulik praksis kan delvis forklares med lokale tradisjoner for bruk av naturen og ulik fortolkning av regelverket. Reindrifta har gjennom sin næringsvirksomhet tillatelse til å kjøre på barmark utenfor etablerte løyper. Denne kjøringen skal begrenses mest mulig. I tillegg til den barmarkskjøringen som er hjemlet i lovverket og er nevnt over, foregår det kjøring utenfor de åpne løypene og uten innvilget dispensasjon. Denne kjøringen er ulovlig. Motorisert ferdsel på barmark omfatter ulike typer kjøretøy som firehjuling (ATV), sekshjuling, terrengkjøretøy, moped og traktor. ATV er det mest utbredte kjøretøyet. 1.2 Gjennomføring av spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju i august/september 2010 av Norfakta. Til sammen ble 3007 personer bosatt i Finnmark kontaktet, og 1000 av disse ønsket å svare på spørsmålene. Det gir en svarprosent på 33,3 %. De fleste av de som ikke svarte oppga ingen grunn til Norut Northern Research Institute, Alta
14 6 ikke å delta, bare at de der og da ikke ønsket å svare på spørsmålene. Blant de som oppga en grunn til ikke å delta (ca. en tredjedel av de ca som ikke svarte), var manglende tid, motstand mot telefonundersøkelser og sykdom de vanligste årsakene. Bare knapt 10 prosent av disse oppga at de ikke ønsket å delta pga. emne eller oppdragsgiver, noe som ifølge Norfakta er relativt lavt. Respondentene ble ved oppringing forespurt om de ønsket å gjennomføre intervjuet på norsk eller nord samisk. De som ønsket nord samisk spørsmålsstilling, ville bli ringt opp senere av en samisktalende intervjuer. 40 personer benyttet seg av denne muligheten. Respondentene ble stilt spørsmål om både egen bruk og holdninger til bruk av barmarkskjøretøy. Da alle respondenter skulle svare på spørsmål om holdninger til barmarkskjøring, ble disse spørsmålene stilt først, mens eventuelle spørsmål om egen barmarkskjøring fulgte deretter. Intervjuet tok ca. 3 minutter med de som bare svarte på holdningsspørsmålene, mens intervjuene hvor det også ble spurt om egen kjøring, tok ca. 6 minutter. Stratifisert utvalg vekting av svarene. For å sikre representativitet blant de grupper som driver barmarkskjøring, og fra de kommuner hvor denne har størst omfang, valgte vi å bestemme at halvparten av svarene skulle være fra de tre kommunene Guovdageaidnu Kautokeino, Karasjohka Karasjok og Deatnu Tana som har det største barmarksløypenettet. Det innebærer at 500 av svarene altså er fra disse tre kommunene, og 500 fra de øvrige 16 kommuner i fylket. Det er blant befolkningen over 18 år at det er gjennomført intervju, og de tre kommunene har knapt 12 % av denne befolkningen, men altså 50 % av svarene. For å få representative totaltall for hele fylket, må derfor svarene fra de tre kommunene telle mindre enn svarene fra de øvrige kommunene. Svarene er derfor vektet på følgende måte: Fra de tre kommunene er svarene vektet ned ved at de er dividert på forholdet andel i utvalget/andel i befolkningen dvs. 50,0%/11,9%, mens svarene fra de øvrige kommunene er vektet opp ved at de er multiplisert med forholdet andel i befolkning/andel i utvalget dvs. 88,1%/50%. På denne måten sikres at respondenter fra alle kommuner er likt representert i spørreundersøkelsesmaterialet. Noen skjevheter i utvalget kvinner og eldre over 67 år underrepresentert Mens kvinnene utgjør nesten halvparten av befolkningen over 18 år i Finnmark, er bare 41 % av svarene fra kvinner. Det er tydelig at menn i større grad enn kvinner har ønsket å svare på denne undersøkelsen. Eldre over 67 år, altså pensjonistene, utgjør 16 prosent av befolkningen i Finnmark, men bare 11 prosent av svarene er fra denne aldersgruppen. De øvrige aldersgrupper over 30 år er litt overrepresentert, mens andelen i alderen år er den samme i utvalget som i befolkningen. Det er vanlig at eldre, særlig de eldste, er underrepresentert i slike spørreundersøkelser. Om en ser både på alder og kjønn, er menn under 67 år noe overrepresentert blant respondentene, kvinner i alderen år og menn over 67 år omtrent riktig representert i utvalget, mens kvinner under 30 og over 67 år er klart underrepresentert blant respondentene i spørreundersøkelsen. Da dette er skjevheter som har oppstått som følge av naturlig utvalg under gjennomføringen av spørreundersøkelsen, ikke som følge av at vi har gjennomført et stratifisert utvalg, har vi valgt å ikke gjennomføre vekting etter kjønn og alder, bare etter kommuneutvalg.
15 7 1.3 Om grupper av respondenter; kommunetilhørighet og brukergrupper Datamaterialet er analysert mot fire hovedvariabler; kommunegruppe, alder, kjønn og brukergrupper. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av de gruppeinndelinger som er brukt for kommunegruppe og brukergrupper, antall respondenter fra hver gruppe, og gruppenes vekt i det totale datamaterialet. Kommuner og kommunegrupper; kyst/fjord, innlands og senterkommuner Nedenfor er en oversikt over svarfordelingen på kommuner og kommunegrupper. Tabellen viser antall svar fra hver kommune, og hvor stor andel av totalmaterialet svarene fra denne kommunen teller etter vekting av kommuneutvalg. Kommune Kommunegruppe Antall svar Andel svarene utgjør etter vekting av kommuneutvalg 2002 Vardø Kyst/fjord 18 3,2 % 2003 Vadsø Senter 47 8,3 % 2004 Hammerfest Senter 76 13,4 % 2011 Guovdageaidnu Kautokeino Innland 169 4,0 % 2012 Alta Senter ,5 % 2014 Loppa Kyst/fjord 9 1,6 % 2015 Hasvik Kyst/fjord 8 1,4 % 2017 Kvalsund Kyst/fjord 9 1,6 % 2018 Måsøy Kyst/fjord 11 1,9 % 2019 Nordkapp Kyst/fjord 25 4,4 % 2020 Porsanger Porsángu Porsanki Kyst/fjord 32 5,6 % 2021 Kárásjohka Karasjok Innland 159 3,8 % 2022 Lebesby Kyst/fjord 11 1,9 % 2023 Gamvik Kyst/fjord 8 1,4 % 2024 Berlevåg Kyst/fjord 8 1,4 % 2025 Deatnu Tana Innland 172 4,1 % 2027 Unjárga Nesseby Kyst/fjord 7 1,2 % 2028 Båtsfjord Kyst/fjord 16 2,8 % 2030 Sør Varanger Senter 76 13,4 % 12 kommuner Kyst/fjord ,5 % 3 kommuner Innland ,9 % 4 kommuner Senter ,6 % Finnmark Alle ,0 % De tre innlandskommunene har altså halvparten av svarene, og er den kommunegruppa med det mest robuste svarmaterialet. Det er også relativt mange svar fra de fire senterkommuner, som representerer 60 prosent av befolkningen i Finnmark. Færrest svar er det fra de tolv resterende kommunene som vi her har kalt kyst og fjordkommunene, og som representerer knappe 30 prosent av befolkningen i fylket. I denne siste gruppen finner vi også Unjarga Nesseby og Porsanger Porsangu Porsanki som ofte blir regnet med til indre Finnmark. Disse er ikke her regnet med som innlandskommuner på grunn av at de tre andre innlandskommunene skiller seg ut med betydelig større barmarksløypenett. En annen grunn til ikke å ta dem med er det begrensede antallet svar fra Norut Northern Research Institute, Alta
16 8 disse kommunene sammenlignet med de øvrige innlandskommunene. Vi har derfor valgt å plassere dem sammen med andre fjordkommuner som Kvalsund og Lebesby, samt kystkommunene. Brukergrupper; de som ikke kjører, og ulike grupper kjørere I undersøkelsen har vi valgt å skille mellom de som ikke kjører med barmarkskjøretøy og ulike brukergrupper etter hvilket formål de har oppgitt med kjøringen. Flertallet av respondentene kjører ikke barmarkskjøretøy, men med det stratifiserte utvalget med mange svar fra innlandskommuner, har vi fått så mange svar fra de som kjører at vi har valgt å dele disse i tre grupper. To av disse er brukergrupper som kjører både i nærings og fritidssammenheng. Det er (1) de som kjører i reindriftsnæring, og (2) de som bruker barmarkskjøretøy i andre utmarksnæringer, dvs. høsting for salg, men ikke driver reindriftsnæring. Den tredje brukergruppen er (3) de som verken kjører i reindriftsnæring eller andre utmarksnæringer, og som vi her har kalt fritid/høsting. Det er ikke helt skarpe skiller mellom disse tre gruppene, og særlig mellom de som kjører i utmarksnæring og de som kjører fritid/høsting kan det være litt glidende overganger. Nesten alle som kjører barmarkskjøretøy driver en eller annen form for høsting av naturressurser, og om det er høsting for salg, for å bytte varer med andre, for å forsyne slekt og venner eller for eget forbruk kan i noen grad være situasjonsavhengig, og avhengig av hvor mye en høster av en ressurs. Det er også slik at de som kjører i reindriftsnæring i tillegg høster naturressurser i form av vedhogst, sanking av bær, og i noen grad utmarksnæring, mens de som driver andre utmarksnæringer (og ikke reindriftsnæring), både høster for salg og til slekt, venner og seg selv, og driver med jakt og fiske som fritidsaktivitet. Forskjellen er at de som er plassert i gruppen fritid/høsting ikke eksplisitt driver næringsvirksomhet, men disse er også aktive høstere, særlig når det gjelder fritidsfiske. Brukergruppe Avgrensning etter formål Antall svar Andel svarene utgjør etter vekting av kommuneutvalg Reindriftsnæring Kjører i reindriftsnæring 116 3,8 % Utmarksnæring Kjører i andre utmarksnæringer, ikke i reindriftsnæring 100 5,3 % Fritid/høsting Kjører, men ikke i reindriftsnæring eller andre utmarksnæringer ,1 % Ikke kjørere Kjører ikke med barmarkskjøretøy ,8 % Finnmark Alle ,0 % Det begrensede antallet svar fra brukere, særlig i kyst/fjord og senterkommuner, gjør det ikke mulig å splitte i tre kommunegrupper når vi snakker om brukergrupper og formål med bruken. I det kapitlet der vi gjennomgår bruksmønster, omfang og formål for barmarkskjøring er det derfor bare skilt mellom innlandskommuner og øvrige kommuner. Antallet respondenter som kjører barmarkskjøretøy er 289 fra innlandskommunene, og 104 fra øvrige kommuner. Mens de som kjører i reindrift eller andre utmarksnæringer til sammen utgjør flertallet av respondentene i innlandskommunene, utgjør de bare en liten andel i øvrige kommuner.
17 9 1.4 Ulik ferdsel i utmarka Ferdsel i utmarka kan foregå på ulike vis. Som en innledning til de to hoveddelene i denne rapporten om utøverne av barmarkskjøring og holdninger til barmarkskjøring, vil vi først se på hvordan respondentene fordeler seg i forhold til ulik ferdsel i utmarka under barmarkssesongen. 68 % av alle respondentene ferdes bare til fots, 9 % bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens 14 % ferdes både til fots og med motorisert kjøretøy. Disse tallene viser at det store flertallet av Finnmarks befolkning ferdes i utmarka kun til fots. Av de som benytter motorisert kjøretøy, ferdes også en vesentlig andel til fots. Utøvere av motorferdsel på barmark er altså ikke utelukkende en motorisert gruppe, men en gruppe som også kan ta bena fatt. 9 % av respondentene oppgir å ikke ferdes i utmarka i barmarkssesongen i det hele tatt. Kommunegrupper geografiske forskjeller Hvis vi ser på ulik type ferdsel blant innbyggere innenfor de tre hovedgruppene av kommuner, ser vi vesentlige forskjeller i fordelingen. Mens andelen som bare ferdes til fots ligger på vel 70 % i senterkommunene og kyst/fjordkommunene, er andelen bare halvparten av dette i innlandskommunene. Motsatt er det nesten 60 % av respondentene i innlandskommunene som oppgir at de kjører barmarkskjøretøy, mot knapt 20 % i senter og kyst /fjordkommunene. En av fire i innlandskommunene bruker bare ATV eller annet motorisert kjøretøy i utmarka, mens tallene for senterkommunene er en av tyve og i kyst/fjordkommunene en av ti. 80 % 70 % 60 % Hvordan ferdes du i utmarka i barmarkssesongen? 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ferdes ikke i utmarka Kjører barmarkskjøretøy Kjører barmarkskjøretøy og ferdes til fots Ferdes til fots Vi ser altså blant innbyggerne i innlandskommunene (Karasjok, Kautokeino og Tana) et mønster på ferdsel i utmarka som skiller seg vesentlig fra befolkningen i de andre finnmarkskommunene. Enkelte Norut Northern Research Institute, Alta
18 10 andre fjordkommuner kan også ha et lignende ferdselsmønster, men det er for få respondenter fra disse kommunene til at vi kan dokumentere det i denne undersøkelsen. Alders betydning Her ser vi på om det er noen vesentlig forskjell i type ferdsel i utmarka i tre ulike aldersgrupper. Andelen som bare ferdes til fots i utmarka, er noe større for de to eldst aldersgruppene (rundt 75 %) enn for den yngste aldersgruppa hvor andelen er rundt 60 %. Størst forskjell mellom aldergruppene finner vi i forhold til respondentene som bare bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy. I den yngste aldersgruppen utgjør brukerne tre ganger så mange som i den eldste aldersgruppen. Blant de som ikke ferdes i utmarka i det hele tatt, er det også en litt større andel i den yngste aldersgruppen. Hvordan ferdes du i utmarka i barmarkssesongen? 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % år år 60 år og over Ferdes ikke i utmarka Kjører barmarkskjøretøy Kjører barmarkskjøretøy og ferdes til fots Ferdes til fots Det er altså størst forskjell mellom aldersgruppene i andelen som bare bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy i utmarka. Jo yngre kjørerne er, jo større er sjansen for at de bruker motorisert kjøretøy på barmark. Kjønns betydning En større andel kvinner enn menn ferdes bare til fots, mens andelen som kjører barmarkskjøretøy er høyere blant menn. Selv om andelen som ikke ferdes i utmarka generelt er lav, er den litt høgere blant menn enn kvinner.
19 11 Hvordan ferdes du i utmarka i barmarkssesongen? 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Ferdes ikke i utmarka Kjører barmarkskjøretøy Kjører barmarkskjøretøy og ferdes til fots Ferdes til fots 10 % 0 % Menn Kvinner Norut Northern Research Institute, Alta
20 12 2 Beskrivelse av utøverne av barmarkskjøring I dette kapittelet presenteres resultatene fra svarene til de respondentene som selv er aktive utøvere av barmarkskjøring. Det vil si eiere av ATV eller annet motorisert kjøretøy til bruk på barmark, eller personer som har tilgang på slike kjøretøy. Det er totalt 393 respondenter som har svart på spørsmål om egen kjøring, og etter vekting i forhold til kommuneutvalget utgjør disse 25 % av respondentene. 2.1 Andel som kjører/disponerer kjøretøy I Finnmark er det altså om lag 25 % som kan sies å være aktive barmarkskjørere. Disse fordeler seg innenfor tre ulike grupper. 16 % eier selv et slikt motorisert kjøretøy, 5 % disponerer et kjøretøy regelmessig, mens 4 % låner, leier, eller sitter på med andre. 75 % av respondentene hverken eier eller disponerer altså et motorisert kjøretøy. Kommunegrupper geografiske forskjeller Hvis vi går ned på kommunenivå, ser vi klare geografiske forskjeller mellom kommunegrupper. Bare 42 % av respondentene fra innlandskommuner har IKKE tilgang på ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens denne andelen er rundt 80 % i resten av kommunene. 42 % av respondentene i innlandskommunene eier selv ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens andelen bare er 11 % i kyst/fjordkommunene og 14 % i senterkommunen. Det er også en større andel som disponerer motorisert kjøretøy regelmessig i innlandskommunene (9 %) enn i de andre kommunene (5 %). 7 % av respondentene fra innlandskommunene låner, leier eller sitter på med andre, mens denne andelen er litt lavere med 4 % i kyst/fjordkommunene og 3 % i senterkommunene. Eier eller disponerer du barmarkskjøretøy? 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Eier barmarkskjøretøy Disponerer barmarkskjøretøy regelmessig Låner/leier/sitter på med barmarkskjøretøy
21 13 Disse tallene reflekterer en høyere tetthet av brukere av motoriserte kjøretøy i innlandskommunene, og hvor forskjellene er størst i forhold til eiere av kjøretøy. Vi finner vel tre ganger så mange eiere av motoriserte kjøretøy i innlandskommunene sammenlignet med respondenter fra de andre kommunene. Alders betydning Andelen som eier, disponerer eller låner kjøretøy kan slås sammen til en gruppe av personer som har tilgang på kjøretøy. Denne gruppen er klart størst blant den yngste aldersgruppen. En av tre respondenter mellom 18 og 39 år har tilgang på ATV, mens en av fire har det i aldersgruppen En av seks respondenter over 60 år har tilgang på kjøretøy. Kjønns betydning Også her velger vi å slå sammen andelen som eier, disponerer eller låner kjøretøy til en gruppe av personer som har tilgang på kjøretøy. Vi ser da klare forskjeller mellom kjønnene ved at nesten dobbelt så mange menn har tilgang på kjøretøy (31 %), sammenlignet med kvinner (17 %). Brukergruppers betydning Alle som her er regnet som brukergrupper disponerer kjøretøy. Andelen som eier ATV/kjøretøy selv, er litt høyere blant de som kjører i næringsøyemed; det vil si reindriftsnæring eller andre utmarksnæringer, enn blant de som primært er fritidskjørere. 2.2 Formål med kjøringen Respondentene som er aktive barmarkskjørere er spurt om formålet med sin kjøring. Her er det gitt 10 ulike svaralternativer der respondenten kan svare bekreftende på flere ved multisvar. Flest respondenter kjører i forbindelse med transport til hytte og ved utøvelse av fritidsfiske. Halvparten av de som kjører nevner disse. De neste formålene som nevnes av rundt 45 % er vedhogst og fritidstur med familien. Sanking av bær, sopp og liknende på fritiden nevnes av 36 %, mens elgjakt og utøvelse av andre utmarksnæringer (høsting for salg) nevnes av i underkant av 30 %. Andre formål, småviltjakt og utøvelse av reindriftsnæring nevnes av under 20 % av de som har svart. Formål krysset mot kommunegruppe Tallene viser store forskjeller i formål med kjøring avhengig av hvilken kommunegruppe respondenten tilhører; innlandskommuner eller øvrige kommuner. Siden antallet respondenter som kjører barmarkskjøretøy fra senterkommuner og kyst /fjordkommuner er lite, er disse to kommunegruppene slått sammen til øvrige kommuner. I denne gruppen utgjør respondenter fra senterkommunene vel 2/3 av svarene. Norut Northern Research Institute, Alta
Barmarkskjøring i Finnmark
Rapport 2010:16 Barmarkskjøring i Finnmark - resultater fra en spørreundersøkelse Vigdis Nygaard Ivar Lie Ingunn Ims Vistnes Foto forside: Ingunn Ims Vistnes Tittel : Barmarkskjøring i Finnmark resultater
DetaljerBarmarkskjøring i Finnmark
Rapport 2010:16 Barmarkskjøring i Finnmark - resultater fra en spørreundersøkelse Vigdis Nygaard Ivar Lie Ingunn Ims Vistnes Foto forside: Ingunn Ims Vistnes Tittel : Barmarkskjøring i Finnmark resultater
DetaljerMotorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark
Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark «Til nytte og besvær» Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan
DetaljerMotorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark
Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan redusere skadelig barmarkskjøring
DetaljerBarmarkskjøring i Finnmark 2010. Tematiske møter oktober 2010. Formål/nytte Skader Status Formål med møtet
Barmarkskjøring i Finnmark 2010 Tematiske møter oktober 2010 Formål/nytte Skader Status Formål med møtet Formål med møtet Informasjon om prosjektet Status motorisert ferdsel på barmark Hva vet vi Holdninger
DetaljerSaksgang Møtedato Saksnr.
Sentraladministrasjonen Areal- og kulturvernavdelinga Arkivsak: 07/01122 Ugradert Arkivkode: _ Saksbeh: Stein Tage Domaas Saksgang Møtedato Saksnr. Høring Prosjekt Barmarkskjøring i Finnmark FYLKESORDFØRERS
DetaljerProsjekt. Barmarkskjøring i Finnmark 2010
Prosjekt Barmarkskjøring i Finnmark 2010 Høringsdokument 10. desember 2010 1.0 Innholdsfortegnelse 2.0 Innledning... 3 3.0 Mandat og mål... 4 4.0 Organisering og gjennomføring... 5 5.0 Gjeldende lovverk...
DetaljerDeanu gielda - Tana kommune
Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget Møtested: Møterom1, Tana Rådhus Dato: 01.02.2011 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464
DetaljerTakke for oppmøtet og interessen for saken. Hensikten er å skaffe oppslutning om et prosjekt for å redusere barmarkskjøringen i Finnmark.
Takke for oppmøtet og interessen for saken. Hensikten er å skaffe oppslutning om et prosjekt for å redusere barmarkskjøringen i Finnmark. 1 Regjeringen har foreløpig drøftet spørsmålet om endringer i loven
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,6 6,6 6,6 6,6 6,9 4,4 2002 Vardø 6,8 5,1 7,2 5,4 7,6 40,3 2003 Vadsø 6,2 7,4 5,7 5,3 5,7 8,4 2004 Hammerfest 7,9 7,5 6,5 6,7 7,3 7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,2 6,7 6,3 6,4 6,7 4,2 2002 Vardø 7,1 6,2 6,0 5,6 7,6 35,3 2003 Vadsø 5,8 6,5 5,8 4,6 5,9 29,4 2004 Hammerfest 7,4 7,1 6,2 7,0 6,5-7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal 7,2 7,0 6,5 7,1 6,9-3,0 2002 Vardø 6,2 6,9 6,3 6,3 7,4 18,1 2003 Vadsø 5,9 6,3 6,0 5,9 6,1 3,9 2004 Hammerfest 6,8 7,9
DetaljerDuodjinæringens økonomiske situasjon Dud
Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt
DetaljerNasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter:
Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter: Det er gjort mange meningsmålinger med tema motorferdsel og snøskuterkjøring spesielt. Norsk Friluftsliv har utarbeidet en oversikt
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
DetaljerSaksutredning. Vurdering. Saksfremlegg. 11/5 Formannskapet BARMARKSKJØRING I FINNMARK 2010
Arkivsak: 2010/689-2 Arkiv: Saksbeh: Hans Gunnar Guttorm Dato: 20.01.2011 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/5 Formannskapet 26.01.2011 BARMARKSKJØRING I FINNMARK 2010 Saksutredning Styringsgruppa
DetaljerHøringsnotat. Endringer i finnmarksloven
Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1 Hovedinnhold Høringsnotat Endringer i finnmarksloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmer i dette høringsnotatet forslag om endringer i finnmarksloven.
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Finnmark
Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall
DetaljerUndersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra
Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra Gjennomført av Sentio Research Norge Mai 2018 Om undersøkelsen Fylkesmannen i Trøndelag, i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland, har fått i oppdrag
DetaljerUngdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge
Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor
DetaljerInnbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015
Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Presentasjon Ulvik 1. desember 201 1 Disposisjon Om gjennomføring av undersøkelsen Funn fra innbyggerundersøkelsen Vurderinger av tilhørighet
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Tapte dagsverk Avtalte dagsverk Næring Den sykmeldtes/ personens bostedskommune ifølge folkeregisteret.
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerØkonomisk rapport for utviklingen i duodji
Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten
DetaljerBåtsfjord kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 3. Juni 2016
Båtsfjord kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 3. Juni 2016 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer
DetaljerÁvjovárri Urfolksregion
Ávjovárri Urfolksregion PORSANGER KOMMUNE KÁRÁŠJOGA GIELDA GUOVDAGEAINNU SUOHKAN PORSÁNGGU GIELDDA KARASJOK KOMMUNE KAUTOKEINO KOMMUNE Kautokeino, 17.01.11 Særutskrift fra møte i styret for Àvjovàrri Urfolksregionråd
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019
August Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal i Troms sank i 2. kvartal med 398 innbyggere (-0,2 %), til totalt 166 543. Salangen (0,5 %) hadde høyest prosentvis befolkningsvekst, fulgt av
DetaljerViktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet
DetaljerBakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014
Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no September 204 Metode og gjennomføring Formål: Få økt kunnskap om bakgrunnen for at abonnentene registrerte privat domenenavn direkte under.no for
DetaljerTana kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 3. Juni 2016
Tana kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 3. Juni 2016 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers
DetaljerInnbyggerundersøkelse i Hjuksebø
Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Knyttet til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 43/2017 Tittel: Innbyggerundersøkelse
DetaljerMotorferdsel i utmark
Direktoratet for naturforvaltning r naturforvaltning B e s ø k s a d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 P o s t a d r e s s e : 7 4 8 5
DetaljerTilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk
Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering
Detaljer6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse
6-åringer og lek i skolen Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 29. mai 18. juni 2018 1 Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge hvordan lærere til førsteklassingene
DetaljerKommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke
Kommunereformen Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke AGENDA 1. Fylkesmannens mandat 2 Målene med reformen 3 Prosessen 4 Vurderingene kriterier 5 Status vedtak
DetaljerVadsø kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 2. Juni 2016
Vadsø kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 2. Juni 2016 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for
DetaljerMarnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes
Marnardal kommune 216: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Mai 216 Eva Kvelland Ordkraft Bakgrunn og metode Undersøkelsen er gjennomført av Ordkraft AS og Respons Analyse på oppdrag fra Marnardal kommune.
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
DetaljerInnbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune
Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerSør-Varanger kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 3. Juni 2016
Sør-Varanger kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 3. Juni 2016 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer
DetaljerRVU-analyse sykling i Bergen
RVU-analyse sykling i Bergen 2 2019-06-03 Endrede analyseforutsetninger (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov 1 2019-05-03 Førsteutkast til oppdragsgiver (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov Versjon Dato
DetaljerHedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter
Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen
DetaljerAndre Medier. Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M.
Andre Medier Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M. Andre medier... 3 Utlån... 3 Totalt utlån andre medier 2004-2011... 3 Figur 1... 4 Figur 2... 4 Utlån medietype... 5 Utlån musikk totalt
DetaljerDIFI Direktoratet for forvaltning og IKT
DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig
DetaljerBefolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge
Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk
DetaljerInnbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune
Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018
Februar 2019 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i Det var 167 202 innbyggere i Troms, dette var en økning på 703 innbyggere fra 2017, eller 0,42 %. I Finnmark var det 75 863 innbyggere, dette var
DetaljerEvaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven
TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring
DetaljerHedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet
Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen inngår
DetaljerSkolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune
Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Gunnar Nossum Nord-Trøndelagsforskning Steinkjer 2000 Tittel Forfatter : SKOLEFRITIDSORDNINGEN
Detaljer«Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av 7.
«Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av www.snakkomspill.no 7. februar 2018 Dataspill 96 prosent av guttene og 63 prosent
DetaljerUndersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015
Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
DetaljerAnalyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold
Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT
DetaljerRegional vindkraftplan for Finnmark
Regional vindkraftplan for Finnmark 2013-2025 Rambøll Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no 1 TWh = 1000 GWh = 1 000 000 MWh =
DetaljerVadS0 under fylkesgjennomsnittet for begge kj0 nn. Over eller likt med fylkesgjennomsnittet for aile indikator er i begge
32 VadS0 under fylkesgjennomsnittet for begge kj0 nn. Over eller likt med fylkesgjennomsnittet for aile indikator er i begge kj0nn ligger Vard0, Nordkapp og Batsfjord. Korrelasjonskoeffisienter for menns
DetaljerPasientens innsyn i egen journal: brukerundersøkelse
Pasientens innsyn i egen journal: brukerundersøkelse Del-leveranse i oppdraget Effekter av digitale innbyggertjenester Porteføljestyrer Monika Johansen Prosjektleder Paolo Zanaboni Forfa&ere Per Egil Kummervold
DetaljerHoldninger til ulike tema om Europa og EU
Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike
DetaljerBARN OG MEDIER 2018 FORELDRE OG MEDIER 2018
BARN OG MEDIER 2018 Norske 9 18-åringer Funn om: Passord og persovern s. 4 Deling av bilder og video s. 8 Aldersgrenser på kino, tv, sosiale medier og spill s. 11 FORELDRE OG MEDIER 2018 Foreldre til norske
DetaljerInnbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen
Innhold 1 Hovedfunn 4 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Fremtidig kommunestruktur 34 % av innbyggerne foretrekker kommunesammenslåing. De fleste av disse ønsker sammenslåing
DetaljerRapport brukerundersøkelse for Fylkesmannen i Finnmark 2016
Rapport brukerundersøkelse for Fylkesmannen i Finnmark 2016 Om undersøkelsen Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt fylkesmennene oppdrag om å gjennomføre brukerundersøkelser. Mellom 28. november
DetaljerFysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer
Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende
DetaljerVi ferierer oftest i Norden
Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål
DetaljerInnbyggerundersøkelse
Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Rælingen kommune Opinion AS August 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rælingen kommune Kontaktperson Wenche F. Rustad, wenche.freitag.rustad@ralingen.kommune.no,
DetaljerUndersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat
Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)
DetaljerHandel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016
Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 216 Sentio Research Norge AS Rapport Fredrik Solvi Hoen 9.9.216 Innhold Oppsummering...2 Metode og datainnsamling...3 Feilmarginer...4 Demografiske
DetaljerHoldninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet
Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Innhold Innledning Holdninger til eldre i arbeidslivet Holdninger til eldre utenfor arbeidslivet Positive
DetaljerUndersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012
Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerInnbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1.
Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen Hurdal kommune Innhold 1 Metode 3 2 Utvalg 7 3 Holdninger til kommunesammenslåing 9 4 Spørreskjema 14 2 1 Metode Metode Metode TNS Gallup har gjennomført en spørreundersøkelse
DetaljerLOM KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LOM KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).
DetaljerBEFOLKNINGENS HOLDNINGER TIL ELDRE - SAMMENDRAG
Den norske befolkningens holdninger til eldre Pensjonistforbundet ønsker å finne årsaker til at mange eldre opplever å bli diskriminert på ulike samfunnsarenaer. Det er for eksempel ingen formelle hindre
DetaljerUndersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren
Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet
DetaljerØYSTRE SLIDRE KOMMUNE
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er
DetaljerKommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking
Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015 Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Skaun kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse
DetaljerBAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003
BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering
DetaljerBARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge
DetaljerInnbyggerundersøkelse i Kjøs grunnkrets om mulig grensejustering mellom Hornindal og Stryn
Innbyggerundersøkelse i Kjøs grunnkrets om mulig grensejustering mellom Hornindal og Stryn Gjennomført for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 15. september 2017 Nora Clausen Innhold Prosjektinformasjon s.
DetaljerInnbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen
Innhold 1 Hovedfunn 4 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Fremtidig kommunestruktur 34 % av innbyggerne foretrekker kommunesammenslåing. De fleste av disse ønsker sammenslåing
DetaljerSOSIALE MEDIER TRACKER
SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 448 000 HAR PROFIL (83,5 %) 3 443 000 ER BRUKERE (83,4 %) 45 % 55 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har Facebook-profil. 81% 84% 83%
DetaljerEstimering av besparelser ved ett nytt sykehus i Alta. Estimering av besparelser ved nye sykehus både i Alta og Hammerfest.
Besparelser i transport i forhold til dagens transportkostnader ved å bygge h.h.v ett nytt sykehus i Alta eller to nye, ett i Hammerfest og ett i Alta. Estimering av besparelser ved ett nytt sykehus i
Detaljer5 Utdanningsnivå i SUF området økende kjønnforskjeller
5 Utdanningsnivå i SUF området økende kjønnforskjeller Yngve Johansen, prosjektleder, Sámi allaskuvla/samisk høgskole, Guovdageaidnu Kapitlet utdanning tar for seg utdanningsnivåene fordelt på grunnskolenivå,
DetaljerInnbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.
Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):
DetaljerKommunereformen. Innbyggerundersøkelse i kommunene Rissa og Leksvik, mai 2015
Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i kommunene Rissa og Leksvik, mai 2015 1 Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra kommunene Rissa og Leksvik å gjennomføre en innbyggerundersøkelse
DetaljerBlå Kors undersøkelsen 2008
Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne
DetaljerNotat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen
Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011
DetaljerLILLEHAMMER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LILLEHAMMER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger
DetaljerØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009
ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 Christian Poppe, SIFO 1. INNLEDNING Dette er en første og forenklet rapportering av de første innringerne til økonomirådgivningstelefonen. Intervjuene
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORDRE LAND KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger
DetaljerKommunereformen i Finnmark. Status, forutsetninger og utfordringer
Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer Reformbehov Reformbehov 1: oppgavene er blitt for store for de minste kommunene Reformbehov 2: Mange byer har vokst ut over sine administrative
DetaljerFunn fra Barn og Medier 2018 (9-18 år)
Funn fra Barn og Medier 2018 til Snakkomspill.no Funn fra Barn og Medier 2018 (9-18 år) Spill 96 prosent av guttene og 63 prosent av jentene i alderen 9-18 år spiller spill, for eksempel på PC, Playstation,
DetaljerRAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre
RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...
DetaljerSKJÅK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SKJÅK KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerInnbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune
Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerUndersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013
Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerFolkebibliotekstatistikken 2013-2014
Folkebibliotekstatistikken 203-204 Folkebibliotek i Finnmark, endring 203-204 Finnmark sett opp mot Norge 204 2 Finnmark 203-204 3 Åpningstider 50 45 40 35 30 25 20 5 0 5 0 Timer totalt åpent 203 Timer
DetaljerVestfold fylkesbibliotek
Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek
DetaljerLikestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive
Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser
Detaljer