Barmarkskjøring i Finnmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barmarkskjøring i Finnmark"

Transkript

1 Rapport 2010:16 Barmarkskjøring i Finnmark - resultater fra en spørreundersøkelse Vigdis Nygaard Ivar Lie Ingunn Ims Vistnes

2 Foto forside: Ingunn Ims Vistnes

3 Tittel : Barmarkskjøring i Finnmark resultater fra en spørreundersøkelse Forfatter : Vigdis Nygaard, Ivar Lie, Ingunn Ims Vistnes Norut Alta - Áltá rapport : 2010:16 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Direktoratet for naturforvaltning Vigdis Nygaard Denne rapporten presenterer en undersøkelse om holdninger til barmarkskjøring i utmark og utbredelsen av barmarkskjøring i Finnmark fylke. Undersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju blant 1000 respondenter i Finnmark høsten Resultatene fra undersøkelsen viser en forskjell i bruk og holdninger til barmarkskjøring mellom innlandskommuner og kommuner i resten av fylket. Emneord : Barmarkskjøring, motorisert ferdsel, Finnmark fylke, kommune, alder, kjønn, brukergrupper Dato : 10. desember Antall sider : 39 Utgiver : Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no Trykk : Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2010

4

5 Forord Denne rapporten er basert på resultater av en spørreundersøkelse som ble gjennomført i slutten av august/begynnelsen av september 2010 blant et utvalg på 1000 respondenter i Finnmark fylke. Oppdraget er utført av forskerne Vigdis Nygaard og Ivar Lie, samt seniorforsker Ingunn Ims Vistnes ved Norut Alta Áltá. Utarbeidelsen av spørreskjema er gjort i dialog med oppdragsgiver. Selve undersøkelsen ble utført over telefon av Norfakta. Tolkingen av dataene og presentasjonen i denne rapporten er gjort av forskerne. Direktoratet for Naturforvaltning har vært oppdragsgiver for undersøkelsen, og har sammen med en styringsgruppe med representanter fra Sametinget, Finnmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Finnmark bidratt med innspill i oppstartfasen. Alta, 10. desember 2010 Sveinung Eikeland Direktør Norut Alta Áltá Vigdis Nygaard Prosjektleder Norut Alta Áltá

6

7 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bakgrunn Gjennomføring av spørreundersøkelsen Om grupper av respondenter; kommunetilhørighet og brukergrupper Ulik ferdsel i utmarka Beskrivelse av utøverne av barmarkskjøring Andel som kjører/disponerer kjøretøy av totalen Formål med kjøringen Omfang av egen kjøring Hvor kjører brukerne av barmarkskjøretøy? Ferdsel i ulike typer løyper/traseer Oppsummering utøvere av barmarkskjøring Holdninger til barmarkskjøring Holdninger til omfanget av kjøring Akseptabelt formål for kjøring Påstander om barmarkskjøring Hvordan avhjelpe terrengskade? Holdninger til dispensasjonspraksis Oppsummering holdninger til barmarkskjøring Vedlegg spørreskjema... 33

8

9 1 Sammendrag Denne rapporten presenterer en undersøkelse om holdninger til barmarkskjøring i utmark og utbredelsen av barmarkskjøring i Finnmark fylke. Undersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju av 1000 respondenter i Finnmark høsten 2010, hvorav 500 respondenter skulle komme fra innlandskommuner der barmarksløypenettet er mest omfattende. Resultatene fra undersøkelsen viser en forskjell i bruk og holdninger til barmarkskjøring mellom innlandskommuner og kommuner i resten av fylket. Over 20 % av respondentene i innlandskommunene bruker barmarkskjøretøy i utmarka, i motsetning til 5 10 % av respondentene i andre kommuner. Bare 42 % av respondentene fra innlandskommuner har IKKE tilgang på ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens denne andelen er rundt 80 % i resten av kommunene. Over 70 % av respondentene i senter og kyst/fjordkommuner ferdes i noen grad til fots i utmarka, mens bare drøyt 30 % av respondentene i innlandskommunene ferdes til fots i noen grad. Om brukerne av barmarkskjøretøy I forhold til alder er det et generelt mønster at barmarkskjøring er mest utbredt i den yngste aldersgruppen (18 39 år). En av tre respondenter mellom 18 og 39 år har tilgang på ATV, mens en av fire har det i aldersgruppen En av seks respondenter over 60 år har tilgang på kjøretøy. Dette viser seg også i at det er flere eldre som i noen grad ferdes til fots i utmarka, enn yngre. I forhold til formålet med barmarkskjøring, dominerer fritidsbruk i den yngre aldersgruppen, mens kjøring i forbindelse med fritidshøsting dominer blant eldre kjørere. I forhold til kjønn er det nesten dobbelt så mange menn som bare bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy i utmarka, sammenliknet med kvinner. Det er dobbelt så mange menn som har tilgang på kjøretøy (3 1 %) sammenliknet med kvinner (17 %). Det er ikke spesielt store forskjeller på formålet med kjøringen til menn og kvinner, med unntak av jakt og vedhogst der mennene klart dominerer. Blant menn og kvinner som kjører, er det heller ikke stor forskjell på hvor langt eller hvor ofte det kjøres. Menn kjører oftere i andre kommuner enn sin bostedskommune, sammenliknet med kvinner. Flest respondenter kjører i forbindelse med transport til hytte og ved utøvelse av fritidsfiske. Halvparten av de som kjører nevner disse. De neste formålene som nevnes av rundt 45 % er vedhogst og fritidstur med familien. Sanking av bær, sopp og liknende på fritiden nevnes av 36 %, mens elgjakt og utøvelse av utmarksnæringer (høsting for salg) nevnes av i underkant av 30 %. Andre formål, småviltjakt og utøvelse av reindriftsnæring nevnes av under 20 % av de som har svart. Respondenter fra kyst/fjord og senterkommuner bruker i større grad kjøretøy i forbindelse med fritidstur med familien og transport til hytte. Dette understreker hovedtendensene med at kjøring blant bosatte i kyst/fjord og senter kommuner mest dreier seg om fritidskjøring. I innlandskommunene er formålet med kjøringa næringsutøvelse og høsting av naturen. Middelverdien for kjørere som utøver reindriftsnæring ligger på 200 km barmarkskjøring i året, mens den er under halvparten (90 km) for utøvere av andre utmarksnæringer. For de som kjører i forbindelse med fritidsbruk og sanking på fritiden, er middelverdien for kjørelengde bare 60 km. Norut Northern Research Institute, Alta

10 2 De fleste kjørerne (84 %) bruker offentlige barmarksløyper. Dernest foregår kjøring i dispensasjonstraseer med innvilget dispensasjon hos knapt halvparten (44 %) mens de som kjører utenfor eksisterende traseer med innvilget dispensasjon utgjør 28 %. 22 % av respondentene oppgir å kjøre ulovlig. Om holdninger til barmarkskjøring Bruk av motorisert kjøretøy på barmark har økt de siste årene. Denne faktaopplysningen er gitt i en kontekst hvor respondenten må ta stilling til om han/hun ønsker mer eller mindre kjøring enn i dag. Halvparten av respondentene ønsker mindre kjøring, mens få ønsker mer kjøring. En av tre ønsker kjøring på et nivå som i dag. Andelen som ønsker mer kjøring er den samme i alle tre kommunegrupper, mens andelen som ønsker mindre kjøring er størst i senterkommuner og minst i innlandskommuner. Det er flere blant de yngre aldersgruppene enn blant de eldre som ønsker mer kjøring. Blant de som ikke kjører, er det et flertall som ønsker mindre barmarkskjøring. Blant de aktive brukergruppene er det en lavere andel som vil ha mindre barmarkskjøring. Men det er også forskjeller mellom aktive brukergrupper. 1/3 av reindriftsutøverne ønsker mindre kjøring, mens det er svært få andre utmarksutøvere som ønsker det. I omtalen av akseptabelt formål med kjøringen viser tallene at nærings og nytteformål som reindrift, vedhogst og utøvelse av andre utmarksnæringer og transport til hytte har høyest aksept. Lavest aksept har sanking av bær på fritiden, fritidstur med familien, fritidsfiske og småviltjakt, alle typiske fritidsformål. I innlandskommuner har alle formål høyere aksept enn i de andre kommunene. Menn har større aksept for alle formål med barmarkskjøring, sammenlignet med kvinner. Unge aldersgrupper har større aksept enn eldre for de fleste formål. Aksept for kjøring er klart lavere blant de som ikke selv kjører på barmark innenfor alle formål. Respondentene har tatt stilling til en del påstander om barmarkskjøring. Gjennomgående er det stor enighet om mange av de negative effektene av barmarkskjøring. Størst enighet er det om at barmarkskjøring medfører terrengskade, gjør folk mindre fysisk aktive, forstyrrer dyre og fugleliv, og ødelegger naturopplevelsen for de som ferdes til fots. Oppslutningen om positive påstander om barmarkskjøring er mye lavere, men 1/3 er enig i at barmarkskjøring er nødvendig for høsting av naturressurser. Gjennomgående er enigheten om de negative påstandene mindre i innlandskommunene enn i de andre kommunene, mens det er flere som er enige i de positive påstandene i innlandskommunene enn ellers. Særlig gjelder det nødvendigheten av kjøring i forbindelse med høsting av naturressurser. Andelen som er enig i påstander om at barmarkskjøring forstyrrer dyre og planteliv og ødelegger naturopplevelsene blant de som ferdes til fots, er større blant kvinner enn menn. Generelt er de som ikke kjører mye mer enig i negative påstander enn positive påstander om barmarkskjøring enn de som kjører. Respondentene har fått spørsmål om å vurdere tiltak for å avhjelpe terrengskader. Det store flertallet ønsker skjeping av kontroll med ulovlig kjøring, begrensing av kjøring til et mindre antall løyper, og begrensing av kjøring til helt nødvendige formål. Støtten til disse tiltakene er stor i alle kommunegrupper, men litt større utenfor innlandskommunene enn innenfor. De yngste aldersgruppene viser minst oppslutning om disse tiltakene. En større andel av de som ikke kjører selv, støtter disse tiltakene. Lavest er oppslutningen om disse tiltakene blant andre utmarksutøvere.

11 3 Respondentene har fått spørsmål om syn på dispensasjonspraksisen i kommunene. Neste halvparten ønsker en mer streng dispensasjonspraksis, mens en av åtte ønsker en mindre streng praksis. En noe lavere andel i innlandskommunene enn de andre kommunene, ønsker en strengere praksis enn i dag. Det er litt større støtte til en strengere praksis blant eldre brukere enn blant yngre. Størst oppslutning om strengere praksis, er det blant de som ikke kjører. Men også en del reindriftsutøvere støtter strengere praksis. Nesten ingen utøvere av andre utmarksnæringer støtter en strengere praksis. Norut Northern Research Institute, Alta

12 4

13 5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Denne rapporten presenterer en undersøkelse om holdninger til barmarkskjøring i utmark og utbredelsen av barmarkskjøring i Finnmark fylke. Undersøkelsen er en del av et prosjekt som skal komme med forslag til tiltak som reduserer omfanget av skadelig barmarkskjøring i Finnmark. Prosjektet er initiert av Miljøverndepartementet ved Direktoratet for naturforvaltning, i samarbeid med Sametinget, Fylkesmannen i Finnmark og Finnmark fylkeskommune. Utgangspunktet for undersøkelse er behovet for konkret kunnskap om faktisk bruk av motorisert kjøretøy på barmark og Finnmarkingers holdninger til en slik bruk. Resultatene fra undersøkelsen skal brukes som et kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å foreslå ulike tiltak. Lovgrunnlaget for barmarkskjøring i Finnmark Motorferdsel i utmark reguleres av Lov om motorferdsel i utmark fra Som det eneste fylke i landet gjelder en egen forskrift for motorferdsel på barmark i Finnmark. Barmarkssesongen gjelder fra I. juli til snøen legger seg. Forskriften fra 1987 gjelder ferdsel langs tradisjonelle ferdselsårer og har bakgrunn i at Finnmark har et lite utbygd veinett og at disse ferdselsårene var viktige for å videreføre tradisjonell høsting av naturen. Finnmark er således eneste fylke i landet med åpne barmarksløyper som benytters for transport til hytter og i forbindelse med jakt, fangst, fiske og bærsanking. Barmarksløypene godkjennes av fylkesmannen etter forslag fra kommunestyrene. 9 av Finnmarks 19 kommuner har åpne barmarksløyper, og de fleste ligger i innlandskommunene. Den totale lengden på barmarksløypene i Finnmark er 745 km. Kommunene har adgang til å gi enkeltpersoner eller grupper dispensasjon til kjøring utenfor de åpne barmarksløypene etter søknad. Kommunene i Finnmark har ulike praksis for hvordan slik dispensasjonsadgang brukes. Enkelte kommuner har egne, faste dispensasjonsløyper, mens andre ikke har det, men kan gi dispensasjon til kjøring i andre kjørespor. Kommunene har også ulik praksis i hvilke formål de gir dispensasjon for. Ulik praksis kan delvis forklares med lokale tradisjoner for bruk av naturen og ulik fortolkning av regelverket. Reindrifta har gjennom sin næringsvirksomhet tillatelse til å kjøre på barmark utenfor etablerte løyper. Denne kjøringen skal begrenses mest mulig. I tillegg til den barmarkskjøringen som er hjemlet i lovverket og er nevnt over, foregår det kjøring utenfor de åpne løypene og uten innvilget dispensasjon. Denne kjøringen er ulovlig. Motorisert ferdsel på barmark omfatter ulike typer kjøretøy som firehjuling (ATV), sekshjuling, moped og traktor. ATV er det mest utbredte kjøretøyet. 1.2 Gjennomføring av spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju i august/september 2010 av Norfakta. Til sammen ble 3007 personer bosatt i Finnmark kontaktet, og 1000 av disse ønsket å svare på spørsmålene. Det gir en svarprosent på 33,3 %. De fleste av de som ikke svarte oppga ingen grunn til Norut Northern Research Institute, Alta

14 6 ikke å delta, bare at de der og da ikke ønsket å svare på spørsmålene. Blant de som oppga en grunn til ikke å delta (ca. en tredjedel av de ca som ikke svarte), var manglende tid, motstand mot telefonundersøkelser og sykdom de vanligste årsakene. Bare knapt 10 prosent av disse oppga at de ikke ønsket å delta pga. emne eller oppdragsgiver, noe som ifølge Norfakta er relativt lavt. Respondentene ble ved oppringing forespurt om de ønsket å gjennomføre intervjuet på norsk eller nord samisk. De som ønsket nord samisk spørsmålsstilling, ville bli ringt opp senere av en samisktalende intervjuer. 40 personer benyttet seg av denne muligheten. Respondentene ble stilt spørsmål om både egen bruk og holdninger til bruk av barmarkskjøretøy. Da alle respondenter skulle svare på spørsmål om holdninger til barmarkskjøring, ble disse spørsmålene stilt først, mens eventuelle spørsmål om egen barmarkskjøring fulgte deretter. Intervjuet tok ca. 3 minutter med de som bare svarte på holdningsspørsmålene, mens intervjuene hvor det også ble spurt om egen kjøring, tok ca. 6 minutter. Stratifisert utvalg vekting av svarene. For å sikre representativitet blant de grupper som driver barmarkskjøring, og fra de kommuner hvor denne har størst omfang, valgte vi å bestemme at halvparten av svarene skulle være fra de tre kommunene Guovdageaidnu Kautokeino, Karasjohka Karasjok og Deatnu Tana som har det største barmarksløypenettet. Det innebærer at 500 av svarene altså er fra disse tre kommunene, og 500 fra de øvrige 16 kommuner i fylket. Det er blant befolkningen over 18 år at det er gjennomført intervju, og de tre kommunene har knapt 12 % av denne befolkningen, men altså 50 % av svarene. For å få representative totaltall for hele fylket, må derfor svarene fra de tre kommunene telle mindre enn svarene fra de øvrige kommunene. Svarene er derfor vektet på følgende måte: Fra de tre kommunene er svarene vektet ned ved at de er dividert på forholdet andel i utvalget/andel i befolkningen dvs. 50,0%/11,9% (dvs. 4,21), mens svarene fra de øvrige kommunene er vektet opp ved at de er multiplisert med forholdet andel i befolkning/andel i utvalget dvs. 88,1%/50%. På denne måten sikres at respondenter fra alle kommuner er likt representert i spørreundersøkelsesmaterialet. Noen skjevheter i utvalget kvinner og eldre over 67 år underrepresentert Mens kvinnene utgjør nesten halvparten av befolkningen over 18 år i Finnmark, er bare 41 % av svarene fra kvinner. Det er tydelig at menn i større grad enn kvinner har ønsket å svare på denne undersøkelsen. Eldre over 67 år, altså pensjonistene, utgjør 16 prosent av befolkningen i Finnmark, men bare 11 prosent av svarene er fra denne aldersgruppen. De øvrige aldersgrupper over 30 år er litt overrepresentert, mens andelen i alderen år er den samme i utvalget som i befolkningen. Det er vanlig at eldre, særlig de eldste, er underrepresentert i slike spørreundersøkelser. Om en ser både på alder og kjønn, er menn under 67 år noe overrepresentert blant respondentene, kvinner i alderen år og menn over 67 år omtrent riktig representert i utvalget, mens kvinner under 30 og over 67 år er klart underrepresentert blant respondentene i spørreundersøkelsen. Da dette er skjevheter som har oppstått som følge av naturlig utvalg under gjennomføringen av spørreundersøkelsen, ikke som følge av at vi har gjennomført et stratifisert utvalg, har vi valgt å ikke gjennomføre vekting etter kjønn og alder, bare etter kommuneutvalg.

15 7 1.3 Om grupper av respondenter; kommunetilhørighet og brukergrupper Datamaterialet er analysert mot fire hovedvariabler; kommunegruppe, alder, kjønn og brukergrupper. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av de gruppeinndelinger som er brukt for kommunegruppe og brukergrupper, antall respondenter fra hver gruppe, og gruppenes vekt i det totale datamaterialet. Kommuner og kommunegrupper; kyst/fjord, innlands og senterkommuner Nedenfor er en oversikt over svarfordelingen på kommuner og kommunegrupper. Tabellen viser antall svar fra hver kommune, og hvor stor andel av totalmaterialet svarene fra denne kommunen teller etter vekting av kommuneutvalg. Kommune Kommunegruppe Antall svar Andel svarene utgjør etter vekting av kommuneutvalg 2002 Vardø Kyst/fjord 18 3,2 % 2003 Vadsø Senter 47 8,3 % 2004 Hammerfest Senter 76 13,4 % 2011 Guovdageaidnu Kautokeino Innland 169 4,0 % 2012 Alta Senter ,5 % 2014 Loppa Kyst/fjord 9 1,6 % 2015 Hasvik Kyst/fjord 8 1,4 % 2017 Kvalsund Kyst/fjord 9 1,6 % 2018 Måsøy Kyst/fjord 11 1,9 % 2019 Nordkapp Kyst/fjord 25 4,4 % 2020 Porsanger Porsángu Porsanki Kyst/fjord 32 5,6 % 2021 Kárásjohka Karasjok Innland 159 3,8 % 2022 Lebesby Kyst/fjord 11 1,9 % 2023 Gamvik Kyst/fjord 8 1,4 % 2024 Berlevåg Kyst/fjord 8 1,4 % 2025 Deatnu Tana Innland 172 4,1 % 2027 Unjárga Nesseby Kyst/fjord 7 1,2 % 2028 Båtsfjord Kyst/fjord 16 2,8 % 2030 Sør Varanger Senter 76 13,4 % 12 kommuner Kyst/fjord ,5 % 3 kommuner Innland ,9 % 4 kommuner Senter ,6 % Finnmark Alle ,0 % De tre innlandskommunene har altså halvparten av svarene, og er den kommunegruppa med det mest robuste svarmaterialet. Det er også relativt mange svar fra de fire senterkommuner, som representerer 60 prosent av befolkningen i Finnmark. Færrest svar er det fra de tolv resterende kommunene som vi her har kalt kyst og fjordkommunene, og som representerer knappe 30 prosent av befolkningen i fylket. I denne siste gruppen finner vi også Unjarga Nesseby og Porsanger Porsangu Porsanki som ofte blir regnet med til indre Finnmark. Disse er ikke her regnet med som innlandskommuner på grunn av at de tre andre innlandskommunene skiller seg ut med betydelig større barmarksløypenett. En annen grunn til ikke å ta dem med er det begrensede antallet svar fra Norut Northern Research Institute, Alta

16 8 disse kommunene sammenlignet med de øvrige innlandskommunene. Vi har derfor valgt å plassere dem sammen med andre fjordkommuner som Kvalsund og Lebesby, samt kystkommunene. Brukergrupper; de som ikke kjører, og ulike grupper kjørere I undersøkelsen har vi valgt å skille mellom de som ikke kjører med barmarkskjøretøy og ulike brukergrupper etter hvilket formål de har oppgitt med kjøringen. Flertallet av respondentene kjører ikke barmarkskjøretøy, men med det stratifiserte utvalget med mange svar fra innlandskommuner, har vi fått så mange svar fra de som kjører at vi har valgt å dele disse i tre grupper. To av disse er brukergrupper som kjører både i nærings og fritidssammenheng. Det er (1) de som kjører i reindriftsnæring, og (2) de som bruker barmarkskjøretøy i andre utmarksnæringer, dvs. høsting for salg, men ikke driver reindriftsnæring. Den tredje brukergruppen er (3) de som verken kjører i reindriftsnæring eller andre utmarksnæringer, og som vi her har kalt fritid/høsting. Det er ikke helt skarpe skiller mellom disse tre gruppene, og særlig mellom de som kjører i utmarksnæring og de som kjører fritid/høsting kan det være litt glidende overganger. Nesten alle som kjører barmarkskjøretøy driver en eller annen form for høsting av naturressurser, og om det er høsting for salg, for å bytte varer med andre, for å forsyne slekt og venner eller for eget forbruk kan i noen grad være situasjonsavhengig, og avhengig av hvor mye en høster av en ressurs. Det er også slik at de som kjører i reindriftsnæring i tillegg høster naturressurser i form av vedhogst, sanking av bær, og i noen grad utmarksnæring, mens de som driver andre utmarksnæringer (og ikke reindriftsnæring), både høster for salg og til slekt, venner og seg selv, og driver med jakt og fiske som fritidsaktivitet. Forskjellen er at de som er plassert i gruppen fritid/høsting ikke eksplisitt driver næringsvirksomhet, men disse er også aktive høstere, særlig når det gjelder fritidsfiske. Brukergruppe Avgrensning etter formål Antall svar Andel svarene utgjør etter vekting av kommuneutvalg Reindriftsnæring Kjører i reindriftsnæring 116 3,8 % Utmarksnæring Kjører i andre utmarksnæringer, ikke i reindriftsnæring 100 5,3 % Fritid/høsting Kjører, men ikke i reindriftsnæring eller andre utmarksnæringer ,1 % Ikke kjørere Kjører ikke med barmarkskjøretøy ,8 % Finnmark Alle ,0 % Det begrensede antallet svar fra brukere, særlig i kyst/fjord og senterkommuner, gjør det ikke mulig å splitte i tre kommunegrupper når vi snakker om brukergrupper og formål med bruken. I det kapitlet der vi gjennomgår bruksmønster, omfang og formål for barmarkskjøring er det derfor bare skilt mellom innlandskommuner og øvrige kommuner. Antallet respondenter som kjører barmarkskjøretøy er 289 fra innlandskommunene, og 104 fra øvrige kommuner. Mens de som kjører i reindrift eller andre utmarksnæringer til sammen utgjør flertallet av respondentene i innlandskommunene, utgjør de bare en liten andel i øvrige kommuner.

17 9 1.4 Ulik ferdsel i utmarka Ferdsel i utmarka kan foregå på ulike vis. Som en innledning til de to hoveddelene i denne rapporten om utøverne av barmarkskjøring og holdninger til barmarkskjøring, vil vi først se på hvordan respondentene fordeler seg i forhold til ulik ferdsel i utmarka under barmarkssesongen. 68 % av alle respondentene ferdes bare til fots, 9 % bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens 14 % ferdes både til fots og med motorisert kjøretøy. Disse tallene viser at det store flertallet av Finnmarks befolkning ferdes i utmarka kun til fots. Av de som benytter motorisert kjøretøy, ferdes også en vesentlig andel til fots. Utøvere av motorferdsel på barmark er altså ikke utelukkende en motorisert gruppe, men en gruppe som også kan ta bena fatt. 9 % av respondentene oppgir å ikke ferdes i utmarka i barmarkssesongen i det hele tatt. Kommunegrupper geografiske forskjeller Hvis vi ser på ulik type ferdsel blant innbyggere innenfor de tre hovedgruppene av kommuner, ser vi vesentlige forskjeller i fordelingen. Mens andelen som ferdes til fots ligger på vel 70 % i senterkommunene og kyst/fjordkommunene, er andelen bare halvparten i innlandskommunene. En av fire i innlandskommunene bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens tallene for senterkommunene er en av tyve og i kyst/fjordkommunene en av ti. Også i gruppen som ferdes både til fots og motorisert er forskjellene mellom kommunegrupper stor. En av tre gjør dette i innlandskommunene, mens tallene er ligger rundt en av ti i sentrekommunene og kyst/fjordkommunene. 80 % 70 % 60 % Hvordan ferdes du i utmarka i barmarkssesongen? 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ferdes ikke i utmarka Kjører barmarkskjøretøy Kjører barmarkskjøretøy og ferdes til fots Ferdes til fots Norut Northern Research Institute, Alta

18 10 Vi ser altså blant innbyggerne i innlandskommunene (Karasjok, Kautokeino og Tana) et mønster på ferdsel i utmarka som skiller seg vesentlig fra befolkningen i de andre finnmarkskommunene. Alders betydning Her ser vi på om det er noen vesentlig forskjell i type ferdsel i utmarka i tre ulike aldersgrupper. Andelen som bare ferdes til fots i utmarka, er noe større for de to eldst aldersgruppene (rundt 70 %) enn for den yngste aldersgruppa hvor andelen er rundt 60 %. Størst forskjell mellom aldergruppene finner vi i forhold til respondentene som bare bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy. I den yngste aldersgruppen utgjør brukerne tre ganger så mange som i den eldste aldersgruppen. Blant de som ikke ferdes i utmarka i det hele tatt, er det en litt større andel i den yngste aldersgruppen. Hvordan ferdes du i utmarka i barmarkssesongen? 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % år år 60 år og over Ferdes ikke i utmarka Kjører barmarkskjøretøy Kjører barmarkskjøretøy og ferdes til fots Ferdes til fots Det er altså størst forskjell mellom aldersgruppene i andelen som bare bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy i utmarka. Jo yngre kjørerne er, jo større er sjansen for at de bruker motorisert kjøretøy på barmark. Kjønns betydning Størst forskjell mellom kjønnene finner vi i forhold til de respondentene som bare bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy i utmarka. Nesten dobbelt så mange mennene gjør dette, sammenlignet med kvinnene. Forskjellene er litt mindre i forhold til respondenter som både ferdes til fots og motorisert, men med en liten overvekt av menn.

19 11 Hvordan ferdes du i utmarka i barmarkssesongen? 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Ferdes ikke i utmarka Kjører barmarkskjøretøy Kjører barmarkskjøretøy og ferdes til fots Ferdes til fots 10 % 0 % Menn Kvinner Det er små forskjeller mellom kjønnene i forhold til annen type ferdsel i utmarka. Noe flere kvinner ferdes bare til fots sammenlignet med menn. Norut Northern Research Institute, Alta

20 12 2 Beskrivelse av utøverne av barmarkskjøring I dette kapittelet presenteres resultatene fra svarene til de respondentene som selv er aktive utøvere av barmarkskjøring. Det vil si eiere av ATV eller annet motorisert kjøretøy til bruk på barmark, eller personer som har tilgang på slike kjøretøy. 2.1 Andel som kjører/disponerer kjøretøy av totalen Av alle respondentene i denne undersøkelsen er det bare 250 (25 %) som kan sies å være aktive barmarkskjørere. Disse fordeler seg innenfor tre ulike grupper. 16 % eier selv et slikt motorisert kjøretøy, 5 % disponerer et kjøretøy regelmessig, mens 4 % låner, leier, eller sitter på med andre. 75 % av respondentene hverken eier eller disponerer altså et motorisert kjøretøy. Kommunegrupper geografiske forskjeller Hvis vi går ned på kommunenivå, ser vi klare geografiske forskjeller mellom kommunegrupper. Bare 42 % av respondentene fra innlandskommuner har IKKE tilgang på ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens denne andelen er rundt 80 % i resten av kommunene. 42 % av respondentene i innlandskommunene eier selv ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens andelen bare er 11 % i kyst/fjordkommunene og 14 % i senterkommunen. Det er også en større andel som disponerer motorisert kjøretøy regelmessig i innlandskommunene (9 %) enn i de andre kommunene (5 %). 7 % av respondentene fra innlandskommunene låner, leier eller sitter på med andre, mens denne andelen er litt lavere med 4 % i kyst/fjordkommunene og 3 % i senterkommunene. Eier eller disponerer du barmarkskjøretøy? 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Eier barmarkskjøretøy Disponerer barmarkskjøretøy regelmessig Låner/leier/sitter på med barmarkskjøretøy

21 13 Disse tallene reflekterer en høyere tetthet av brukere av motoriserte kjøretøy i innlandskommunene, og hvor forskjellene er størst i forhold til eiere av kjøretøy. Vi finner vel tre ganger så mange eiere av motoriserte kjøretøy i innlandskommunene sammenlignet med respondenter fra de andre kommunene. Alders betydning Andelen som eier, disponerer eller låner kjøretøy kan slås sammen til en gruppe av personer som har tilgang på kjøretøy. Denne gruppen er klart størst blant den yngste aldersgruppen. En av tre respondenter mellom 18 og 39 år har tilgang på ATV, mens en av fire har det i aldersgruppen En av seks respondenter over 60 år har tilgang på kjøretøy. Kjønns betydning Også her velger vi å slå sammen andelen som eier, disponerer eller låner kjøretøy til en gruppe av personer som har tilgang på kjøretøy. Vi ser da klare forskjeller mellom kjønnene ved at nesten dobbelt så mange menn har tilgang på kjøretøy (31 %), sammenlignet med kvinner (17 %). Brukergruppers betydning Det er små forskjeller mellom i tilgang til kjøretøy mellom fritidsbrukere og næringsbrukere. Bare i forhold til de som de som eier ATV/kjøretøy selv, er det en signifikant forskjell ved at flere kjører i næringsøyemed. 2.2 Formål med kjøringen Respondentene som er aktive barmarkskjørere er spurt om formålet med sin kjøring. Her er det gitt 10 ulike svaralternativer der respondenten kan svare bekreftende på flere ved multisvar. Flest respondenter kjører i forbindelse med transport til hytte og ved utøvelse av fritidsfiske. Halvparten av de som kjører nevner disse. De neste formålene som nevnes av rundt 45 % er vedhogst og fritidstur med familien. Sanking av bær, sopp og liknende på fritiden nevnes av 36 %, mens elgjakt og utøvelse av andre utmarksnæringer (høsting for salg) nevnes av i underkant av 30 %. Andre formål, småviltjakt og utøvelse av reindriftsnæring nevnes av under 20 % av de som har svart. Formål krysset mot kommunegruppe Tallene viser store forskjeller i formål med kjøring avhengig av hvilken kommunegruppe respondenten tilhører. Generelt er tallene for respondenter fra senterkommuner og kyst/fjordkommuner ganske like, mens tallene fra respondenter fra innlandskommunene skiller seg ut. Norut Northern Research Institute, Alta

22 14 Formål med barmarkskjøring, multisvar 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Innlandskommuner Øvrige kommuner Brukere av barmarkskjøretøy i innlandskommunene dominerer i forhold til vedhogst, sanking av bær, sopp og liknende på fritiden, utøvelse av andre utmarksnæringer og utøvelse av reindrift. Disse resultatene er som forventet, og understreker at motorferdsel på barmark i innlandskommuner i stor grad er knyttet til tradisjonelle høstingstradisjoner. Respondenter fra kyst/fjord og senterkommuner bruker i større grad kjøretøy i forbindelse med fritidstur med familien og transport til hytte. Dette understreker hovedtendensene med at kjøring blant bosatte i kyst/fjord og senter kommuner mest dreier seg om fritidskjøring. I innlandskommunene er formålet med kjøringa næringsutøvelse og høsting av naturen. Eneste formål hvor vi ikke ser noen geografiske forskjeller, er i forhold til utøvelse av fritidsfiske. Formål krysset mot kjønn Vi finner ikke like klare forskjeller mellom kvinner og menn i forhold til formål med kjøringen. Bare innenfor tre formål er forskjellene signifikante. Noen flere menn enn kvinner kjører på barmark i forbindelse med vedhogst, og dobbelt så mange menn kjører i forbindelse med småviltjakt sammenlignet med kvinner. Forskjellen er imidlertid størst i forbindelse med elgjakt der fem ganger så mange menn kjører sammenlignet med kvinner. Vi ser altså en kjønnsfordeling i henhold til formål med kjøringen som i stor grad er forventet. Mennene dominerer kjøring i forbindelse med jakt og vedhogst. Formål krysset mot alder Innenfor de ulike formålene med kjøringen, er det noen forskjeller mellom de tre aldersgruppene. Bare innenfor tre formål er disse forskjellene signifikante. Det er for eksempel dobbelt så mange unge kjørere (18 39 år) som oppgir transport til hytte, som eldre kjørere over 60 år. Det samme

23 15 mønsteret ser vi i forhold til fritidstur med familien. Nesten dobbelt så mange unge oppgir dette i forhold til eldre kjørere. Blant de som sanker bær, sopp og liknende på fritiden, finner vi en stor overvekt av eldre kjørere. Disse utgjør nesten tre ganger så mange kjørere som de yngre. Tallene bekrefter forventede antakelser om at barmarkskjøring i forbindelse med fritidsbruk dominerer i den yngre aldersgruppen, mens kjøring i forbindelse med fritidshøsting dominer blant eldre kjørere. 2.3 Omfang av egen kjøring Respondentene er spurt om hvor mange turer de hadde i løpet av forrige barmarkssesong (2009). Spørsmålet var åpent, og svarene er i ettertid fordelt i 3 hovedgrupper. 0 3 turer har fått betegnelsen få turer, 4 9 har fått betegnelsen noen turer, mens over 10 turer betegnes som mange turer. Figuren under viser at de aller fleste kjørerne har et lite antall turer. 42 % oppgir å ha få turer, 28 % noen turer, mens 30 % oppgir mange turer. Tallmaterialet viser at gjennomsnittet blant de som kjørte i 2009 var 15 turer. Tallet kan virke noe høyt, og er trolig påvirket av at noen få respondenter har oppgitt et stort antall turer. Dette trekker gjennomsnittstallene opp. Respondentene er spurt om omtrent hvor mange kilometer de kjørte i løpet av forrige barmarkssesong (2009). Spørsmålet var åpent, og svarene er i ettertid fordelt på 3 hovedgrupper. Til og med 49 km betegnes som kort kjøring, fra km betegnes som middels kjøring, og over 500 km anses for å være lang kjøring. En del respondenter har ikke svart på dette spørsmålet. Blant de som har svart, har 45 % av respondentene kjørte kort, 39 % middels, og 17 % kjørte langt på barmark. Omfang av kjøring i forhold til kommunegrupper Ser vi på antallet gjennomførte turer i 2009 fordelt på de tre kommunegruppene, er det moderate geografiske forskjeller. Vi finner noe flere som kjører få turer i senterkommuner og i innlandskommuner, sammenlignet med kyst/fjordkommuner. En større andel respondenter i kyst/fjordkommuner oppgir å ha kjørt noen turer. I forhold til de som har kjørt flest turer, er det ingen signifikante forskjeller. Antall turer årlig med barmarkskjøretøy 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Over 20 Innlandskommuner Øvrige kommuner Norut Northern Research Institute, Alta

24 16 Innenfor gruppen av kjørere som kjører kort (under 49 km i 2009) er det en overvekt av kjørere fra senterkommuner. Blant de som kjører middels lengde og langt, er det noe flere fra kyst/fjord og innlandskommuner sammenlignet med senterkommuner. Det er altså mest vanlig å kjøre kort i senterkommuner, ellers er det små geografiske forskjeller. Antall km årlig med barmarkskjøretøy 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 0 49 km km km Over 500 km Innlandskommuner Øvrige kommuner Det er liten forskjell i gjennomsnittlig antall turer i året mellom kjørere i ulike kommunegrupper. Omfang av kjøring i forhold til kjønn Vi ser ingen signifikante forskjeller mellom kjønn i forhold til antallet gjennomførte turer i 2009 gruppert etter de tre hovedgruppene få, noen og mange. Gjennomsnittlig antall gjennomførte turer viser også minimale kjønnsforskjeller (menn 14 turer, kvinner 13 turer) Vi ser heller ingen signifikante forskjeller mellom kjønn i forhold til antallet kilometer kjørt ved turer i 2009 gruppert etter de tre hovedgruppene kort, middels og lang. Omfang av kjøring i forhold til alder Antallet gjennomførte turer i 2009 varierer noe i forhold til ulike aldersgrupper. Det er mest middelaldrende kjørere, som gjennomførte få turer. For de som kjørte noen turer (4 19) er det ingen signifikante aldersforskjeller. For de som kjørte mange turer (over 20), er det ganske store forskjeller mellom aldersgruppene. Mer mer enn dobbelt så mange yngre brukere kjører mange turer sammenlignet med eldre. Nesten ingen middelaldrende kjører mange turer.

25 17 Når det gjelder lengden på de gjennomførte turene, er det den yngste aldersgruppen som skiller seg ut. Det er fire ganger så mange yngre brukere som kjørte langt (mer enn 500 km), sammenlignet med middelaldrende og eldre brukere av motorkjøretøy. Omfang av kjøring i forhold til brukergrupper Det er ingen forskjell i gjennomsnittlig antall turer for fritidsbrukere og næringsbrukere (14 turer for begge grupper), men en større andel av næringskjørere som har over 10 turer sammenlignet med fritidsbrukere (39 % vs 24 %). Noe flere fritidsbrukere kjører få kilometer(opp til 49 km) sammenlignet med næringsbrukere. Tilsvarende er det noe flere næringsbrukere som kjører middels lengde, mens forskjellene ikke er signifikante for de som kjører langt. Alt i alt kjører næringsutøvere noe mer og lenger enn fritidskjørere, men forskjellene mellom gruppene er små. Vi har hatt en antakelse om at næringsbrukere er en gruppe med ulikt kjøremønster ved at reindrifta skille seg fra andre utmarksutøvere. Vi har derfor splittet gruppen i to, men fant ikke signifikante forskjeller i tallmaterialet mellom de to gruppene. Når det gjelder kjørelengde og brukergruppe har vi valgt å skille ut noen viktige brukergrupper innenfor kategorien næringsutøvere hvor det er store forskjell i kjørelengde. Vi har valgt å ikke bruke gjennomsnittlig kjørelengde som mål på dette, da noen få brukere kjører svært mye (blant annet reindriftsutøvere), og trekker opp gjennomsnittet for hele gruppen. Vi har valgt å bruke median km (middelverdi). Denne viser at middelverdien for kjørere som utøver reindriftsnæring, ligger på 200 km, mens den er under halvparten (90 km) for utøvere av andre utmarksnæringer. For de som kjører i forbindelse med fritidsbruk og sanking på fritiden, er median kjørelengde bare 60 km. 2.4 Hvor kjører brukerne av barmarkskjøretøy? Respondentene som er aktive brukere av motorisert kjøretøy på barmark er spurt om hvor de kjører, og har fått fire svaralternativer hvor det er mulig å svare bekreftende på flere. 58 % av de som har svart på dette spørsmålet kjørere i sitt nærområde, 79 % kjører innenfor bostedskommunen, 41 % kjører i nabokommune, mens 22 % kjører i andre kommuner i Finnmark. Disse svarene belyser kjøremønstre og aktivitetsradius blant kjørerne uten at vi har konkrete opplysninger om hvilke kommunegrenser som krysses og hvor langt de kjører. De fleste kjører altså i egen kommune. Under halvparten kjører også utenfor bostedskommunen. Hvor de kjører og kommunegrupper Det er små geografiske forskjeller i forholdt til hvor brukerne kjører. I innlandskommuner er det færre som kjører utenfor egen kommune. Norut Northern Research Institute, Alta

26 18 Hvor kjører du? Multisvar 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Innlandskommuner Øvrige kommuner Hvor de kjører og kjønn Andelen som kjører i egen kommune er høy blant begge kjønn, men andelen menn (83 %) er noe høyere enn andelen kvinner (71 %). Den største forskjellen er likevel at menn kjører mye mer i andre kommuner enn kvinner. Hvor de kjører og alder Innenfor alle aldersgrupper er kjøring i egen kommune oftest nevnt, dernest kjøring i nærområdet. Den yngste aldersgruppen nevner i større grad kjøring i nærområdet (65 %) enn de middelaldrende hvor 49 % nevner dette og de eldre hvor 56 % nevner dette. Til en viss grad kan vi si; med økende alder minker kjørerens radius ved at kjøring i nabokommune og andre kommuner i Finnmark nevnes mindre hos de eldste, men desto hyppigere hos den yngste aldersgruppen. Dette er som forventet. Hvor ulike brukergrupper kjører Vi så ingen signifikante forskjeller mellom fritidsbrukere og næringsbrukere i forhold til hvor de kjørte. Vi delte derfor næringsgruppen i to slik at reindriftsnæringen og andre utmarksnæringer ble skilt ut. Da kunne vi se forskjeller mellom ulike brukergrupper som kjørte i nærområdet. Andelen var størst for utøvere av andre utmarksnæringer hvor to av tre gjorde dette, og lavest for utøvere av reindrift hvor halvparten kjørte i nærområdet. Forskjellene var ikke signifikante for de som hadde en større bevelgelsesradius. Vi hadde forventet å få tall som i større grad kunne vise til at reindriftsutøvere beveger seg over lengre avstander i andre kommuner enn hjemkommunen. Hvorfor dette ikke kommer fram, skyldes trolig at reindriftsutøvere i tillegg til sin næringskjøring også har en viss fritidskjøring som foregår i flere områder.

27 Ferdsel i ulike typer løyper/traseer Vi har spurt respondentene hvor de kjører i forståelsen type løyper de kjører i. Vi vil se på i hvilken grad de bruker åpne barmarksløyper eller andre traseer, med og uten dispensasjon, og om respondentene rapporterer egen ulovlig kjøring. Respondentene hadde mulighet til å svare bekreftende på flere av svaralternativene (multisvar). De fleste kjørerne (84 %) bruker offentlige barmarksløyper. Dernest foregår kjøring i dispensasjonstraseer med innvilget dispensasjon hos knapt halvparten (44 %) mens de som kjører utenfor eksisterende traseer med innvilget dispensasjon utgjør 28 %. 22 % av respondentene oppgir å kjøre ulovlig. Ferdsel etter kommunegrupper Størst forskjell mellom respondenter etter kommunegrupper, finner vi for de som har angitt kjøring i dispensasjonstraseer med innvilget dispensasjon. Disse utgjør 57 % av kjørerne i innlandskommunene, mens tallet er ca 40 % i de andre kommunegruppene. Denne forskjellen er ikke uventet da det nettopp er i innlandskommunene hvor vi finner et utbygd nett av dispensasjonsløyper. Minst egen rapportert ulovlig kjøring finner i innlandskommunene. En forklaring på dette kan være at det i disse kommunene er et tett utbygd løypenett. For de andre svaralternativene var det ikke signifikante forskjeller mellom kommunegruppene. Hvilke løyper/traseer kjører du i? Multisvar 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Innlandskommuner Øvrige kommuner Norut Northern Research Institute, Alta

28 20 Ferdsel og kjønn Det er nesten ikke forskjeller mellom kjønnene i bruken av åpne barmarksløyper. Ser vi på kjøring med dispensasjon, kommer et mer tydelig mønster til syne. Nesten dobbelt så mange menn (50 %) som kvinner (28 %) kjører i dispensasjonstraseer med innvilget dispensasjon. Når det gjelder kjøring utenfor eksisterende traseer med innvilget dispensasjon, utgjøre menn mer enn dobbelt så mange kjørere (34 %) enn kvinner (15 %). Kjøring med dispensasjon er klart en type ferdsel hvor menn dominerer. Det er også noen flere menn enn kvinner som oppgir å kjøre ulovlig, men denne forskjellen er ikke signifikant. Ferdsel og alder Vi ser små forskjeller i ferdsel i ulike løyper/traseer i ulike aldersgrupper. Den eneste gruppen som skiller seg ut er de yngre som i mye større grad angir selv å kjøre ulovlig. Disse utgjør 32 %, mens prosenten er under halvparten av dette blant de to andre aldersgruppene. Ferdsel og brukergrupper Andelen som angir å kjøre i dispensasjonstraseer med dispensasjon er klart høyere blant de som kjører i næringsøyemed. Andelen som kjører utenfor eksisterende traseer med dispensasjon, er også høyere i denne brukergruppen. Hvilke løyper/traseer kjører du i? Multisvar 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fritid/høsting Utmarksnæring Reindriftsnæring Fordi vi antar at brukergruppen som kjører i næringsøyemed har ulik ferdsel etter om dette dreier seg om reindrift eller andre utmarksnæringer, har vi også her skilt ut disse to gruppene. Da blir

29 21 forskjellene mer tydelige. Utøvere av andre utmarksnæringer har en betydelig høyere bruk av offentlige barmarksløyper sammenlignet med reindrifta. Tilsvarende har reindrifta en mer utstrakt bruk av annen lovlig kjøring hjemlet i motorferdselsloven. Utøvere av andre utmarksnæringer har en mer utstrakt ferdsel i dispensasjonstraseer med innvilget dispensasjon sammenlignet med de andre brukergruppene. 2.6 Oppsummering utøvere av barmarkskjøring Aktive brukere av barmarkskjøretøy utgjør ¼ av alle respondentene i undersøkelsen blant befolkningen i Finnmark. Flertallet i denne gruppen eier selv motorisert barmarkskjøretøy, mens et mindretall disponerer eller låner slikt kjøretøy. Andelen som eier eller disponerer barmarkskjøretøy, er nesten tre ganger så stor blant respondenter bosatt i innlandskommunene. De seks vanligste formålene for bruk av barmarkskjøretøy er fritidsformål. Transport til hytte og fritidstur med familien er klare rekreasjonsformål, mens fritidsfiske og vedhogst også har innslag av høsting. Sanking av bær og sopp i fritiden og elgjakt er også vanligere formål enn kjøring i forbindelse med andre utmarksnæringer og reindrift. I innlandskommuner er kjøring i forbindelse er vedhogst, sanking av bær/sopp, elgjakt, andre utmarksnæringer og reindriftsnæring vanligere enn i andre kommuner. Det er flest menn som kjører i forbindelse med jakt og vedhogst, men ellers er det små forskjeller mellom kjønn i formål med kjøringen. Den yngste aldersgruppen kjører mest i forbindelse med fritidsformål, mens den eldste kjører mer i forbindelse med fritidshøsting. Omfang av kjøring er målt i forhold til antall turer og kjørte kilometer i løpet av sesongen Tallene viser at 42 % respondenter oppgir å ha få turer (under 4), mens rundt 30 % hadde gjennomført 4 9 turer og minst 10 turer. Samlet kjørt lengde varierer mye, og ikke alle har svart på dette spørsmålet. Men blant de som har svart, har nesten halvparten kjørt under 50 km. Bare en av seks har kjørt over 500 km. De yngste brukerne kjører flest turer i løpet av sesongen, og kjører også lenger enn de andre aldersgruppene. De fleste brukere av motorisert kjøretøy, kjører i nærområdet eller egen kommune. Ca halvparten kjører også utenfor egen kommune, flest i nabokommuner, men også i andre Finnmarkskommuner. Menn kjører i større grad enn kvinner også utenfor egen bostedskommune. De aller fleste kjørerne bruker åpne barmarksløyper. I tillegg kjører nesten halvparten i dispensasjonstraseer med innvilget dispensasjon. Et mindretall kjører utenfor eksisterende traseer med dispensasjon. En av fem oppgir å kjøre ulovlig. I innlandskommunene kjøres det mer på dispensasjonstraseer enn i de andre kommuner, mens disse andre kommunene har mer ulovlig kjøring. Dette har trolig sammenheng med et mer utbygd løypenett i innlandskommunene. Kjøring med dispensasjon er mer vanlig blant menn enn kvinner. Ulovlig kjøring rapporteres oftest blant unge kjørere. Av brukergruppene er det andre utmarksnæringsutøvere som oftest kjører i dispensasjonstraseer. Norut Northern Research Institute, Alta

30 22 3 Holdninger til barmarkskjøring I dette kapittelet gjengir vi resultatene av spørsmål som er stillet til alle de 1000 respondentene, og som omhandler respondentenes holdninger til ulike sider ved barmarkskjøring i Finnmark. Her har både brukere av motorkjøretøy og ikke brukere hatt mulighet til å uttale seg. 3 /4 av respondentene er ikke utøvere av barmarkskjøring. 3.1 Holdninger til omfanget av kjøring Respondentene har blitt opplyst om at bruk av motorisert kjøretøy på barmark har økt kraftig de siste årene, og skal ta stilling til hvordan de ønsker at omfanget av kjøringa skal være i fremtida. Nesten halvparten av respondentene (48 %), ønsker at det blir mindre kjøring i fremtida, mens en av tre syns kjøringen er på passe nivå slik det er i dag. 14 % ønsker at det gis mulighet for mer kjøring enn i dag. Tallene gir et tydelig signal om at de aller fleste ikke vil har en økt kjøring, og at det heller er behov for begrensninger i kjøringen. Holdninger til omfanget av kjøring og kommunegrupper Med bakgrunn i den offentlige debatt om barmarkskjøring i Finnmark, er det skapt et inntrykk av at innbyggere i innlandskommuner ønsker mer kjøring enn i dag. Våre tall fra undersøkelsen støtter ikke opp om et slikt inntrykk. Tvert imot er det ingen signifikante forskjeller mellom respondenter bosatt i de tre kommunegruppene når det gjelder holdning til mer kjøring på barmark. Syns du det bør være muligheter for mer eller mindre barmarkskjøring enn i dag? 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Mer Som i dag Mindre

31 23 Ser vi derimot på de som ønsker mindre kjøring enn i dag, ser vi mer markante forskjeller. Mens halvparten av respondentene bosatt i senterkommuner ønsker mindre kjøring, ønsker bare en av tre mindre kjøring i innlandskommunene. Respondenter i kyst/fjordkommuner plasserer seg i mellom. Tilsvarende ser vi (om enn i motsatt retning) andelen som synes at dagens kjøring ligger på et passe nivå. Denne andelen er mye høyere i innlandskommunene der halvparten ønsker dette, mens under en av tre ønsker dette i senterkommunene. Altså, respondentene i innlandskommunene er mer fornøyd med omfanget av kjøring slik det er i dag, enn respondenter i de andre kommunene. Holdninger til omfanget av kjøring og kjønn Det er bare små forskjeller i holdninger til omfanget av kjøring mellom menn og kvinner, og ingen av forskjellene er signifikante. Litt flere kvinner vil ha mer kjøring i fremtiden, men det er også flere kvinner som vil ha mindre kjøring, og her er forskjellene mellom kjønnene større. Litt flere menn mener kjøringen er på et passe nivå. Holdninger til omfanget av kjøring og alder Da ser vi større forskjeller mellom ulike aldersgrupper og holdninger til omfanget av kjøring. Det er dobbelt så mange yngre respondenter som ønsker mer kjøring enn middelaldrende og eldre. Motsatt ser vi at blant de som ønsker mindre kjøring, dominerer eldre om middelaldrende, mens en lavere andel yngre ønsker mindre kjøring. I forhold til respondenter som syns kjøringen er på et passe nivå, er det ingen signifikante forskjeller mellom aldersgrupper. Holdninger til omfang av kjøring og egen bruk/ikke bruk av kjøretøy Det vil være naturlig å anta at aktive brukere av barmarkskjøretøy er mer positivt innstilt til økt kjøring enn de som ikke er aktive brukere. Vi har gruppert respondentene i fire brukergrupper, de som ikke kjører, de som kjører med fritidsformål, utøvelse av reindrift og andre utmarksnæringer. Bare 9 % av de som ikke kjører selv, ønsker mer kjøring. På samme nivå ligger utøvere av reindrift. Derimot er det en mye mer positiv holdning blant de to andre brukergruppene til mer kjøring da 39 % av utøverne blant andre utmarksnæringer og 32 % av fritidskjørerne ønsker mer kjøring. I forhold til respondenter som ønsker mindre kjøring er fordelingen omvendt. Over halvparten av de som ikke kjører selv ønsker mindre kjøring. En av tre reindriftsutøvere ønsker mindre kjøring, mens bare en av fem fritidskjørere ønsker det. Svært få utøvere av andre utmarksnæringer ønsker mindre kjøring. Det er ikke signifikante forskjeller mellom de tre aktive brukergruppene blant de som mener kjøringen er på et passe nivå (rundt 50 %), men andelen av de som ikke selv kjører er lavere (29 %). Norut Northern Research Institute, Alta

Barmarkskjøring i Finnmark

Barmarkskjøring i Finnmark Rapport 2010:16 Barmarkskjøring i Finnmark - resultater fra en spørreundersøkelse Vigdis Nygaard Ivar Lie Ingunn Ims Vistnes Foto forside: Ingunn Ims Vistnes Tittel : Barmarkskjøring i Finnmark resultater

Detaljer

Barmarkskjøring i Finnmark

Barmarkskjøring i Finnmark Rapport 2010:16 Barmarkskjøring i Finnmark - resultater fra en spørreundersøkelse Vigdis Nygaard Ivar Lie Ingunn Ims Vistnes Foto forside: Ingunn Ims Vistnes Tittel : Barmarkskjøring i Finnmark resultater

Detaljer

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark «Til nytte og besvær» Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan

Detaljer

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan redusere skadelig barmarkskjøring

Detaljer

Barmarkskjøring i Finnmark 2010. Tematiske møter oktober 2010. Formål/nytte Skader Status Formål med møtet

Barmarkskjøring i Finnmark 2010. Tematiske møter oktober 2010. Formål/nytte Skader Status Formål med møtet Barmarkskjøring i Finnmark 2010 Tematiske møter oktober 2010 Formål/nytte Skader Status Formål med møtet Formål med møtet Informasjon om prosjektet Status motorisert ferdsel på barmark Hva vet vi Holdninger

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr.

Saksgang Møtedato Saksnr. Sentraladministrasjonen Areal- og kulturvernavdelinga Arkivsak: 07/01122 Ugradert Arkivkode: _ Saksbeh: Stein Tage Domaas Saksgang Møtedato Saksnr. Høring Prosjekt Barmarkskjøring i Finnmark FYLKESORDFØRERS

Detaljer

Prosjekt. Barmarkskjøring i Finnmark 2010

Prosjekt. Barmarkskjøring i Finnmark 2010 Prosjekt Barmarkskjøring i Finnmark 2010 Høringsdokument 10. desember 2010 1.0 Innholdsfortegnelse 2.0 Innledning... 3 3.0 Mandat og mål... 4 4.0 Organisering og gjennomføring... 5 5.0 Gjeldende lovverk...

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget Møtested: Møterom1, Tana Rådhus Dato: 01.02.2011 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,6 6,6 6,6 6,6 6,9 4,4 2002 Vardø 6,8 5,1 7,2 5,4 7,6 40,3 2003 Vadsø 6,2 7,4 5,7 5,3 5,7 8,4 2004 Hammerfest 7,9 7,5 6,5 6,7 7,3 7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,2 6,7 6,3 6,4 6,7 4,2 2002 Vardø 7,1 6,2 6,0 5,6 7,6 35,3 2003 Vadsø 5,8 6,5 5,8 4,6 5,9 29,4 2004 Hammerfest 7,4 7,1 6,2 7,0 6,5-7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Takke for oppmøtet og interessen for saken. Hensikten er å skaffe oppslutning om et prosjekt for å redusere barmarkskjøringen i Finnmark.

Takke for oppmøtet og interessen for saken. Hensikten er å skaffe oppslutning om et prosjekt for å redusere barmarkskjøringen i Finnmark. Takke for oppmøtet og interessen for saken. Hensikten er å skaffe oppslutning om et prosjekt for å redusere barmarkskjøringen i Finnmark. 1 Regjeringen har foreløpig drøftet spørsmålet om endringer i loven

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal 7,2 7,0 6,5 7,1 6,9-3,0 2002 Vardø 6,2 6,9 6,3 6,3 7,4 18,1 2003 Vadsø 5,9 6,3 6,0 5,9 6,1 3,9 2004 Hammerfest 6,8 7,9

Detaljer

Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter:

Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter: Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter: Det er gjort mange meningsmålinger med tema motorferdsel og snøskuterkjøring spesielt. Norsk Friluftsliv har utarbeidet en oversikt

Detaljer

Saksutredning. Vurdering. Saksfremlegg. 11/5 Formannskapet BARMARKSKJØRING I FINNMARK 2010

Saksutredning. Vurdering. Saksfremlegg. 11/5 Formannskapet BARMARKSKJØRING I FINNMARK 2010 Arkivsak: 2010/689-2 Arkiv: Saksbeh: Hans Gunnar Guttorm Dato: 20.01.2011 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/5 Formannskapet 26.01.2011 BARMARKSKJØRING I FINNMARK 2010 Saksutredning Styringsgruppa

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

Høringsnotat. Endringer i finnmarksloven

Høringsnotat. Endringer i finnmarksloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1 Hovedinnhold Høringsnotat Endringer i finnmarksloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmer i dette høringsnotatet forslag om endringer i finnmarksloven.

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019 August Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal i Troms sank i 2. kvartal med 398 innbyggere (-0,2 %), til totalt 166 543. Salangen (0,5 %) hadde høyest prosentvis befolkningsvekst, fulgt av

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Finnmark

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Finnmark Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Tapte dagsverk Avtalte dagsverk Næring Den sykmeldtes/ personens bostedskommune ifølge folkeregisteret.

Detaljer

Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra

Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra Gjennomført av Sentio Research Norge Mai 2018 Om undersøkelsen Fylkesmannen i Trøndelag, i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland, har fått i oppdrag

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014 Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no September 204 Metode og gjennomføring Formål: Få økt kunnskap om bakgrunnen for at abonnentene registrerte privat domenenavn direkte under.no for

Detaljer

Båtsfjord kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 3. Juni 2016

Båtsfjord kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 3. Juni 2016 Båtsfjord kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 3. Juni 2016 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer

Detaljer

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015 Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Presentasjon Ulvik 1. desember 201 1 Disposisjon Om gjennomføring av undersøkelsen Funn fra innbyggerundersøkelsen Vurderinger av tilhørighet

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke

Kommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke Kommunereformen Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke AGENDA 1. Fylkesmannens mandat 2 Målene med reformen 3 Prosessen 4 Vurderingene kriterier 5 Status vedtak

Detaljer

Motorferdsel i utmark

Motorferdsel i utmark Direktoratet for naturforvaltning r naturforvaltning B e s ø k s a d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 P o s t a d r e s s e : 7 4 8 5

Detaljer

Ávjovárri Urfolksregion

Ávjovárri Urfolksregion Ávjovárri Urfolksregion PORSANGER KOMMUNE KÁRÁŠJOGA GIELDA GUOVDAGEAINNU SUOHKAN PORSÁNGGU GIELDDA KARASJOK KOMMUNE KAUTOKEINO KOMMUNE Kautokeino, 17.01.11 Særutskrift fra møte i styret for Àvjovàrri Urfolksregionråd

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse

6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 6-åringer og lek i skolen Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 29. mai 18. juni 2018 1 Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge hvordan lærere til førsteklassingene

Detaljer

Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes

Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Marnardal kommune 216: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Mai 216 Eva Kvelland Ordkraft Bakgrunn og metode Undersøkelsen er gjennomført av Ordkraft AS og Respons Analyse på oppdrag fra Marnardal kommune.

Detaljer

Tana kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 3. Juni 2016

Tana kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 3. Juni 2016 Tana kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 3. Juni 2016 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Knyttet til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 43/2017 Tittel: Innbyggerundersøkelse

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Andre Medier. Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M.

Andre Medier. Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M. Andre Medier Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M. Andre medier... 3 Utlån... 3 Totalt utlån andre medier 2004-2011... 3 Figur 1... 4 Figur 2... 4 Utlån medietype... 5 Utlån musikk totalt

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Sør-Varanger kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 3. Juni 2016

Sør-Varanger kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 3. Juni 2016 Sør-Varanger kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 3. Juni 2016 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018 Februar 2019 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i Det var 167 202 innbyggere i Troms, dette var en økning på 703 innbyggere fra 2017, eller 0,42 %. I Finnmark var det 75 863 innbyggere, dette var

Detaljer

Vadsø kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 2. Juni 2016

Vadsø kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 2. Juni 2016 Vadsø kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 2. Juni 2016 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for

Detaljer

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Holdninger til ulike tema om Europa og EU Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike

Detaljer

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

RVU-analyse sykling i Bergen

RVU-analyse sykling i Bergen RVU-analyse sykling i Bergen 2 2019-06-03 Endrede analyseforutsetninger (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov 1 2019-05-03 Førsteutkast til oppdragsgiver (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov Versjon Dato

Detaljer

VadS0 under fylkesgjennomsnittet for begge kj0 nn. Over eller likt med fylkesgjennomsnittet for aile indikator er i begge

VadS0 under fylkesgjennomsnittet for begge kj0 nn. Over eller likt med fylkesgjennomsnittet for aile indikator er i begge 32 VadS0 under fylkesgjennomsnittet for begge kj0 nn. Over eller likt med fylkesgjennomsnittet for aile indikator er i begge kj0nn ligger Vard0, Nordkapp og Batsfjord. Korrelasjonskoeffisienter for menns

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

5 Utdanningsnivå i SUF området økende kjønnforskjeller

5 Utdanningsnivå i SUF området økende kjønnforskjeller 5 Utdanningsnivå i SUF området økende kjønnforskjeller Yngve Johansen, prosjektleder, Sámi allaskuvla/samisk høgskole, Guovdageaidnu Kapitlet utdanning tar for seg utdanningsnivåene fordelt på grunnskolenivå,

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Regional vindkraftplan for Finnmark

Regional vindkraftplan for Finnmark Regional vindkraftplan for Finnmark 2013-2025 Rambøll Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no 1 TWh = 1000 GWh = 1 000 000 MWh =

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Pasientens innsyn i egen journal: brukerundersøkelse

Pasientens innsyn i egen journal: brukerundersøkelse Pasientens innsyn i egen journal: brukerundersøkelse Del-leveranse i oppdraget Effekter av digitale innbyggertjenester Porteføljestyrer Monika Johansen Prosjektleder Paolo Zanaboni Forfa&ere Per Egil Kummervold

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Rælingen kommune Opinion AS August 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rælingen kommune Kontaktperson Wenche F. Rustad, wenche.freitag.rustad@ralingen.kommune.no,

Detaljer

BARN OG MEDIER 2018 FORELDRE OG MEDIER 2018

BARN OG MEDIER 2018 FORELDRE OG MEDIER 2018 BARN OG MEDIER 2018 Norske 9 18-åringer Funn om: Passord og persovern s. 4 Deling av bilder og video s. 8 Aldersgrenser på kino, tv, sosiale medier og spill s. 11 FORELDRE OG MEDIER 2018 Foreldre til norske

Detaljer

Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016

Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016 Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 216 Sentio Research Norge AS Rapport Fredrik Solvi Hoen 9.9.216 Innhold Oppsummering...2 Metode og datainnsamling...3 Feilmarginer...4 Demografiske

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009

ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 Christian Poppe, SIFO 1. INNLEDNING Dette er en første og forenklet rapportering av de første innringerne til økonomirådgivningstelefonen. Intervjuene

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Rapport brukerundersøkelse for Fylkesmannen i Finnmark 2016

Rapport brukerundersøkelse for Fylkesmannen i Finnmark 2016 Rapport brukerundersøkelse for Fylkesmannen i Finnmark 2016 Om undersøkelsen Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt fylkesmennene oppdrag om å gjennomføre brukerundersøkelser. Mellom 28. november

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen inngår

Detaljer

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1.

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1. Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen Hurdal kommune Innhold 1 Metode 3 2 Utvalg 7 3 Holdninger til kommunesammenslåing 9 4 Spørreskjema 14 2 1 Metode Metode Metode TNS Gallup har gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

«Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av 7.

«Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av   7. «Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av www.snakkomspill.no 7. februar 2018 Dataspill 96 prosent av guttene og 63 prosent

Detaljer

Estimering av besparelser ved ett nytt sykehus i Alta. Estimering av besparelser ved nye sykehus både i Alta og Hammerfest.

Estimering av besparelser ved ett nytt sykehus i Alta. Estimering av besparelser ved nye sykehus både i Alta og Hammerfest. Besparelser i transport i forhold til dagens transportkostnader ved å bygge h.h.v ett nytt sykehus i Alta eller to nye, ett i Hammerfest og ett i Alta. Estimering av besparelser ved ett nytt sykehus i

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

BEFOLKNINGENS HOLDNINGER TIL ELDRE - SAMMENDRAG

BEFOLKNINGENS HOLDNINGER TIL ELDRE - SAMMENDRAG Den norske befolkningens holdninger til eldre Pensjonistforbundet ønsker å finne årsaker til at mange eldre opplever å bli diskriminert på ulike samfunnsarenaer. Det er for eksempel ingen formelle hindre

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen Innhold 1 Hovedfunn 4 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Fremtidig kommunestruktur 34 % av innbyggerne foretrekker kommunesammenslåing. De fleste av disse ønsker sammenslåing

Detaljer

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk

Detaljer

Holdning til innføring av bydelsstyrer i Bergen

Holdning til innføring av bydelsstyrer i Bergen Holdning til innføring av bydelsstyrer i Bergen Innbyggerundersøkelse i Bergen 7. 15. desember 2017 Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge innbyggerne i Bergen sine holdninger til nærdemokrati og innføring

Detaljer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark. Status, forutsetninger og utfordringer

Kommunereformen i Finnmark. Status, forutsetninger og utfordringer Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer Reformbehov Reformbehov 1: oppgavene er blitt for store for de minste kommunene Reformbehov 2: Mange byer har vokst ut over sine administrative

Detaljer

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Gunnar Nossum Nord-Trøndelagsforskning Steinkjer 2000 Tittel Forfatter : SKOLEFRITIDSORDNINGEN

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Folkebibliotekstatistikken 2013-2014

Folkebibliotekstatistikken 2013-2014 Folkebibliotekstatistikken 203-204 Folkebibliotek i Finnmark, endring 203-204 Finnmark sett opp mot Norge 204 2 Finnmark 203-204 3 Åpningstider 50 45 40 35 30 25 20 5 0 5 0 Timer totalt åpent 203 Timer

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen Innhold 1 Hovedfunn 4 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Fremtidig kommunestruktur 34 % av innbyggerne foretrekker kommunesammenslåing. De fleste av disse ønsker sammenslåing

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND Svartavatnet OM DATAINNSAMLING OG FREMSTILLING Resultatene som presenteres er basert på til sammen 804 telefonintervjuer, gjennomført av Ipsos MMI i

Detaljer

SOSIALE MEDIER TRACKER

SOSIALE MEDIER TRACKER SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 448 000 HAR PROFIL (83,5 %) 3 443 000 ER BRUKERE (83,4 %) 45 % 55 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har Facebook-profil. 81% 84% 83%

Detaljer

MØTEBOK. Fra adm. (evt. andre): Kontorsjef Marita Jakola Skansen Konsulent Toril Ongamo. Behandlede saker: Sak nr./år 96/07 til og med 98/07

MØTEBOK. Fra adm. (evt. andre): Kontorsjef Marita Jakola Skansen Konsulent Toril Ongamo. Behandlede saker: Sak nr./år 96/07 til og med 98/07 Styre, råd, utvalg m.v. Formannskapet Møtested Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 15.10.2007 Fra kl. 1000 Til kl. 1230 MØTEBOK Til stede på møtet: Navn Parti Funksjon Forfall Møtt for Svein Dragnes

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Kjøs grunnkrets om mulig grensejustering mellom Hornindal og Stryn

Innbyggerundersøkelse i Kjøs grunnkrets om mulig grensejustering mellom Hornindal og Stryn Innbyggerundersøkelse i Kjøs grunnkrets om mulig grensejustering mellom Hornindal og Stryn Gjennomført for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 15. september 2017 Nora Clausen Innhold Prosjektinformasjon s.

Detaljer

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Innhold Innledning Holdninger til eldre i arbeidslivet Holdninger til eldre utenfor arbeidslivet Positive

Detaljer

Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen

Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen er godt i gang over hele landet. - Bakgrunn for reformen

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORDRE LAND KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

LOM KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LOM KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LOM KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015 Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Skaun kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Funn fra Barn og Medier 2018 (9-18 år)

Funn fra Barn og Medier 2018 (9-18 år) Funn fra Barn og Medier 2018 til Snakkomspill.no Funn fra Barn og Medier 2018 (9-18 år) Spill 96 prosent av guttene og 63 prosent av jentene i alderen 9-18 år spiller spill, for eksempel på PC, Playstation,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen. Østre Agder. Innbyggerundersøkelse. TNS 26.10.2015 Jwn: 15102085

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen. Østre Agder. Innbyggerundersøkelse. TNS 26.10.2015 Jwn: 15102085 i forbindelse med kommunereformen Østre Agder Contents 1 Hovedfunn 3 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Innbyggerne i Østre Agder er splittet i synet på målsettingen om å redusere

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer