NR NYHETSTIPS. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose. Ny veileder Behandlingslinjer i tiden Kognitiv terapi

Transkript

1 NR NYHETSTIPS Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Ny veileder Behandlingslinjer i tiden Kognitiv terapi

2 NyhetsTIPS utgis av TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose og kommer ut to ganger i året. NyhetsTIPS kan også lastes ned fra våre nettsider: Redaktør: Kristine Gjermundsen Faglig ansvarlig og leder for TIPS Sør-Øst: Tove Mathiesen Bidragsytere i dette nummeret: Tove Mathiesen - TIPS Sør-Øst Tor Gunnar Værnes - TIPS Sør-Øst Anne Fjell - TIPS Sør-Øst Marit Grande - TIPS Sør-Øst Inger Stølan Hymer - TIPS Sør-Øst Konsulent ved Sykehuset Østfold HF Kristin Lie Romm Lege/Stipendiat ved TOPprosjektet, UiO TIPS Sør-Øst er et regionalt kompetansesenter i Helseregionen Sør-Øst som har fokus på tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykose. Kompetansesenteret skal bidra til at pasienter med førstegangspsykose i helseregionen får tilbud om en systematisk utredning og best mulig behandling. TIPS Sør-Øst har ansvar for å bygge et kompetansenettverk for psykoser i Helse Sør-Øst med knutepunkter ved helseforetak i regionen. Vi skal være kjernen i dette faglige kompetansenettverket. Kontaktinformasjon: TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Fridtjof Nansens vei 12A 0369 Oslo Tlf: E-post: Kristine.Gjermundsen@uus.no Hjemmeside: Side 2 / NYHETSTIPS NR

3 INNHOLD NYTT FRA KOMPETANSESENTERET Leder side 04 Ny veileder side 05 Nye brosjyrer side 06 BEHANDLINGSLINJER I TIDEN Behandlingslinje for nyoppdaget psykose og schizofreni side 08 NY FORSKNING Depresjon og sosial angst ved førstegangspsykose - en forløpsstudie side 10 KOGNITIV TERAPI Kognitiv miljøterapi med Irene Oestrich side 12 Familieintervensjon ved psykose - Workshop side 13 Seminar om kognitiv terapi ved psykoser med professor Morrison side 14 Kognitiv terapi for tenåringer med psykose side 16 HVA SKJER Kurs side 17 FagTIPS side 19 Konferanser side 19 NYHETSTIPS NR / Side 3

4 LEDER I mulighetenes tid Sommervarmen er her og det virker lenge siden jeg i forrige nummer skrev at vi gikk mot et nytt og spennende år i Helse Sør-Øst. Nå er vi snart halvveis i dette omstillingsåret. Mange har vært involvert i diskusjoner om hvor vi går i vår region? Hvordan skal vi organisere tilbudet i årene som kommer? Forsvinner sykehuset jeg jobber ved? Hva nå? Noen beslutninger er tatt, begrepet sykehusområder er introdusert og for noen vil det skape endring på sikt, for andre kanskje ikke. Av våre samarbeidspartnere blir noen helseforetak værende som et sykehusområde, mens andre igjen skal inngå tettere samarbeid med ett eller flere nabosykehus i årene fremover. Hva betyr dette så for pasientene? Vil vi lettere nå Helse Sør-Østs visjon om gode og likeverdige tjenester i hele regionen? Vil dette gjøre vår visjon om Optimal behandling - tidligst mulig, lettere å nå? Det kan faktisk nå synes som om flere blir inspirert til å se på organiseringen av tilbudet ved sine respektive helseforetak med nytt blikk. Flere tar kontakt for å diskutere tilbudet til unge pasienter med en psykoselidelse. Flere ønsker å sette tidlig oppdagelse høyere opp på agendaen. Dette er veldig bra! Her vil vi gjerne bistå så langt vi kan med erfaringer og kunnskap. Større opptaksområder vil kunne styrke tilbudet ved at en kan få mer robuste enheter, mindre sårbare for at den ene som kunne dette best her hos oss har sluttet. Men i denne endringens tid, i denne mulighetens tid, må vi hele tiden ha med oss kunnskapen om viktigheten av samspillet med og nærheten til familien. Denne kunnskapen må være med oss inn i dette fagutviklingsarbeidet. Vi må sikre fleksible løsninger der de unge ikke rykkes ut av sitt nærmiljø ved en debuterende psykose. Mange føler at vi telles, måles og veies (for mye) i psykisk helsevern. Det påpekes at det ikke er alt som telles som er like klinisk relevant. Dette er det lett å være enig i og her har vi et stort forbedringspotensial. Vi har imidlertid en kvalitetsindikator som er litt annerledes og som kan si noe om helsetjenesten som gis til pasienter med en førstegangspsykose: Varighet av ubehandlet psykose (VUP). VUP er rapportert til Norsk Pasientregister siden 2006 i psykisk helsevern for voksne, og fra 2007 for de under 18 år. Det er svært variabel rapportering foreløpig, og det er flere helseforetak som rapporterer om svært lange VUP er. Vi har fokus på dette fremover og med utgangspunkt i tallene så langt, vil vi gjerne sammen med dere se om vi kan bli bedre. Bedre til å fange opp alle de som bør fanges opp. Bedre til å fange dem opp tidligere og selvsagt når de er oppdaget, må de sikres en så god og evidensbasert behandling som mulig. Det gjøres veldig mye bra arbeid mange steder i regionen, så her er det mange muligheter til å bli enda bedre ved å dele erfaringene med hverandre også mellom psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge. Først er det imidlertid sommer. De fleste av dere vil forhåpentligvis rydde noe tid til avkobling, men innholdet i dette sommernummeret kan kanskje og friste? Når dere koser dere med artiklene i dette nummeret, vil dere se at mange av dem handler om kognitiv terapi ved psykoser. Dette er helt i tråd med anbefalingene i utkastet til Prioriteringsveileder for spesialisthelsetjenesten som anbefaler kognitiv terapi for både symptomer på mulig psykoseutvikling og ved forverring av kjent psykotisk lidelse som en viktig del av det tilbudet vi bør gi pasientene. Etter sommeren kommer en høst fylt med mange spennende aktiviteter med muligheter for å treffe kollegaer og til å få faglig inspirasjon. Flere vil komme til og fortløpende annonserer vi via e-post og på vår nettside. Vi ønsker dere alle en riktig god sommer! Tove Mathiesen Leder TIPS Sør-Øst Side 4 / NYHETSTIPS NR

5 Nytt fra kompetansesenteret NY VEILEDER FRA TIPS SØR-ØST Av Tor Gunnar Værnes, psykologspesialist ved TIPS Sør-Øst TIPS Sør-Øst har satt i gang et arbeid for å lage en veileder for utredning og behandling av førstegangspsykoser. Formålet med veilederen er at den kan bidra til å kvalitetssikre det kliniske arbeidet, og være et nyttig og praktisk hjelpemiddel for klinikere i spesialisthelsetjenesten. I tillegg kan den utgjøre nyttig informasjon for andre i behandlerapparatet, for de som planlegger og organiserer virksomhet innenfor psykisk helsevern, for pasientene selv og deres familier. Veilederen er primært rettet mot utredning og behandling av pasienter der man har mistanke om en lidelse innenfor det schizofrene spekter og schizofrenilignende psykoser (F20-29 i ICD-10). De aktuelle pasientene kan ha en verifisert psykose eller det kan foreligge mistanke om psykose. Samtidig viser forskning og klinisk erfaring at noen differensialdiagnostiske avveininger kan være meget vanskelige. En viktig årsak til dette er at psykiske lidelser ikke alltid så lett lar seg plassere i kategorier fordi de kan ha en dimensjonal og overlappende karakter, både når det gjelder etiologi og fenomenologi. Sett i lys av at dette, så vil de fleste av anbefalingene i veilederen gjelde førstegangspsykoser generelt, og ikke bare de tilfeller der dette utvikler seg til schizofrene og schizofreniforme lidelser. har videre lagt vekt på å utforme veilederen i lys av nasjonale og internasjonale retningslinjer vedrørende henholdsvis førstegangspsykoser og schizofreni, for eksempel IEPA International Early Psychosis Association sine retningslinjer fra 2002 vedrørende førstegangspsykoser. Utredningsdelen av veilederen vil bli ferdigstilt i løpet av juni 2008, og denne vil så bli lagt ut på TIPS Sør-Øst sin hjemmeside på nettet. Når det gjelder behandlingsdelen, ønsker vi å legge ut en første versjon av denne på hjemmesiden før jul I løpet av 2008, vil vi også komplettere veilederen med utfyllende anbefalinger vedrørende utredning av barn og ungdom med førstegangspsykose/mistanke om psykose. TIPS Sør-Øst har tidligere utarbeidet en anbefalt utredningspakke til bruk ved førstegangspsykoser, samt en manual for hvordan man kan dokumentere utredning og behandling av pasienter med slik psykose. Veilederen vi nå holder på å utvikle tar utgangspunkt i disse dokumentene, men vil inneholde mer enn konkrete anbefalinger om utredningsverktøy og dokumentasjon. Den vil inneholde mer utfyllende anbefalinger vedrørende prioriteringer og innhold i utredning og behandling, og vi har lagt vekt på at anbefalingene skal være evidensbasert eller ha god støtte i klinisk konsensus. Vi NYHETSTIPS NR / Side 5

6 Nytt fra kompetansesenteret NYE BROSJYRER OG INFORMASJONSMATERIELL Av Kristine Gjermundsen, administrasjonskonsulent ved TIPS Sør-Øst Førstehjelp ved psykose TIPS Sør-Øst lanserer denne våren en brosjyre som gir retningslinjer til førstehjelp ved psykoser. Brosjyren er rettet mot allmennheten, gir opplysninger om symptomer på en psykose, og veiledning om hvordan man som medmenneske skal forholde seg til og hjelpe en person som kan være i en psykotisk tilstand. Brosjyren gir også eksempler på hvordan man kan roe ned situasjonen rundt en person som opplever en psykose, og inneholder råd for hva man bør unngå i en slik situasjon. Retningslinjene er basert på uttalelser fra en gruppe eksperter på psykiske lidelser, terapeuter og pasienter fra Australia, New Zealand, Storbritannia, Irland, USA og Canada og er opprinnelig laget av ORYGEN Reasearch Centre i Australia. TIPS Sør-Øst har fått tillatelse til å oversette og bearbeide det tekstlige innholdet for bruk i Helse Sør-Øst / Norge. Her kan man få hjelp: Brosjyren Skolen: kan Lærer, lastes rådgiver ned og fra helsesøster vår hjemmeside kan hjelpe deg hvis du trenger råd for deg selv og eller det andre. er mulig De vil også å bestille hjelpe deg videre eksemplarer i hjelpeapparatet fra oss hvis kostnadsfritt. du trenger det. REKLAMEETASJEN: DYBVIG, RELOAD Å komme til tidlig To brosjyrer er utviklet av TIPS miljøet i Stavanger der den ene er rettet mot lærere, sosialarbeidere og helsearbeidere, mens den andre henvender seg til ungdom. Begge brosjyrer handler om hvordan man kan kjenne igjen tidlige tegn på psykose eller alvorlig psykisk lidelse, og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. TIPS Sør-Øst kan nå tilby helseregionen disse brosjyrene, der helseforetak som har kontaktinformasjon/mottak for henvendelser som kan handle om psykose, kan trykkes i eget felt bak på brosjyrene. Brosjyrene kan selvfølgelig også benyttes uten konkret kontaktinformasjon, men det vil være nyttig hvis man har dette, slik at brosjyrene får en større lokal forankring og dermed være til større Lege: Du kan ringe legen og be om råd og hjelp. TIPS Sør- st PSYKOSE retningslinjer for førstehjelp Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer? Hvordan vet jeg at en person er psykotisk? Tidlige symtomer ved psykose Hvordan bør jeg håndtere en person som viser psykotiske symptomer? Hvordan kan jeg hjelpe? Hvordan håndterer jeg vrangforestillinger og hallusinasjoner? Hvordan håndterer jeg kommunikasjonsproblemer? Hva gjør jeg hvis personen ikke vil ha hjelp? Hva gjør jeg i en krisesituasjon? Hva gjør jeg hvis personen blir aggressiv? Hvordan opptre i en utrygg situasjon? Vil du vite mer kan du se på hjemmesiden til Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser - TIPS Sør-Øst: Side 6 / NYHETSTIPS NR

7 hjelp for dem brosjyrene angår. Sykehuset Østfold HF, Ullevål universitetssykehus HF og Sykehuset Asker og Bærum HF har aller laget brosjyrer med egen kontaktinformasjon for sin enhet på helseforetaket. DVD en koster kr 100,- og kan bestilles fra TIPS Sør- Øst ved å sende en henvendelse til: Ta kontakt for mer informasjon og bestilling av brosjyrene. DVD om alliansesamtaler med familie TIPS Sør-Øst har i samarbeid med Sykehuset Østfold HF laget en DVD om alliansesamtaler med familiemedlemmer. DVD en er en del av undervisningsmateriellet ved kurs i den psykodedukative metoden som arrangeres to ganger i året ved TIPS Sør-Øst, og ved Psykiatrisk klinikk, Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger HF. Innspillingen illustrerer den første delen av et psykoedukativt familiearbeid og vil kunne være til hjelp for fagpersoner som skal starte opp et familiearbeid etter den psykoedukative metoden. Alliansesamtalene, eller innledende samtaler med familiemedlemmer, er en av de tre delene i dette evidensbaserte familiesamarbeidet. Alliansesamtalene bidrar til en ivaretakelse av pasientenes familiemedlemmer i en tidlig fase av et behandlingstilbud etter et psykotisk gjennombrudd. Slik disse samtalene er lagt opp med innhold og form, vil de også kunne tilbys som et enkeltstående tilbud i akuttfasen av et sykdomsforløp. Slik kan denne DVD en benyttes til å introdusere teori og metode for det psykoedukative familiearbeidet. Vi håper at de som bruker filmen kan benytte den på en fruktbar måte i ønsket om å tilby et best mulig behandlingstilbud til pasienter og deres engasjerte familiemedlemmer. Informasjonsmateriell under planlegging: Vi arbeider også med å utvikle brosjyrer rettet spesifikt mot BUP feltet og brosjyrer om familiearbeid ved psykoser. Disse tar vi sikte på å ha klare i løpet av høsten NYHETSTIPS NR / Side 7

8 Behandlingslinjer i tiden: BEHANDLINGSLINJE FOR NYOPPDAGET PSYKOSE OG SCHIZOFRENI Av Inger Stølan Hymer, TIPS Sør-Øst konsulent ved Sykehuset Østfold HF Behandlingslinjer er i tiden. Behandlingslinjer er utredning, diagnostikk og behandling satt i system. Tidligst ute har somatikken vært, men psykiatrien er i full gang. Sykehuset Østfold har i dag behandlingslinje for ADHD for barn, nyoppdaget psykose og schizofreni, ADHD linje for voksne og behandlingslinje for anoreksi er under utarbeidelse. Sykehuset Østfold satser på behandlingslinjer. Og hvorfor gjør de det? Behandlingslinjer er en god måte å sikre at evidensbaserte utredningsmetoder og behandling benyttes til rett tid. Den gir retningslinjer for behandlere og innsyn og forutsigbarhet for pasienten og dens pårørende. Man kan lettere bli sett etter i kortene, og det er bra. Det er en god måte å sikre kvalitet på i en meget travel sykehushverdag. Høsten 2007 ble behandlingslinjen for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose ved Sykehuset Østfold ferdig og iverksatt. Behandlingslinjen gir en strukturert og detaljert beskrivelse av utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter med mistanke om schizofreni eller psykose. Behandlingslinjer er systematisk oppbygget og består av elementer som skal utføres fra første oppdagelse til grundigere utredning og behandling av spesialisthelsetjenesten. Flere sykehus har samme satsningsområde. Men da kan man spørre seg: Hva velger det enkelte sykehus som beste praksis? Hvor er kvalitetssikringen i dette arbeidet? Sykehuset Østfold har valgt å samarbeide med sine respektive kompetansesentra for de aktuelle lidelsene. Behandlingslinje for nyoppdaget psykose og schizofreni har et nært samarbeid med Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser, TIPS Sør-Øst. TIPS Sør-Øst har bidratt med en utredningspakke, samt en utredningsmanual. De har bidratt med evidensbaserte synspunkter på best behandlingspraksis. TIPS Sør-Øst har et tett samarbeid og kontakt med forskningsmiljøet, og dette sikrer beste praksis for psykiatrien til enhver tid. Det er en trygghet for meg som metodeansvarlig for denne behandlingslinjen, for de som benytter den og for ledelsen ved sykehuset. Sykehusene er preget av travle hverdager. Er det da en idé at man lærer av hverandre eller bruker hverandres grundige arbeid? Jeg synes at man i langt større grad skal benytte og bruke hverandres ideer. Jeg vil i den sammenheng bruke Anne Fjell som eksempel, leder av familiearbeidet ved TIPS Sør-Øst. Hun har over år utarbeidet godt materiale, og inspirerer andre til å bruke det til sitt eget familiearbeid. Det samme vil jeg si om behandlingslinjen for nyoppdaget psykose og schizofreni. Hvis noen er interessert, håper jeg de vil ta kontakt og bruke denne behandlingslinjen som mal for sin egen. Vi har allerede hatt et studiebesøk fra Aker universitetssykehus HF, og det var både hyggelig og inspirerende for dem som har laget linjen og for meg som metodeansvarlig. Å lære av hverandre er viktig. Side 8 / NYHETSTIPS NR

9 Behandlingslinjen ligger på hjemmesiden til Sykehuset Østfold HF under fanen Fagfolk: Til dem som tar dette som en invitasjon, så er det riktig. God sommer! NYHETSTIPS NR / Side 9

10 Ny Forskning DEPRESJON OG SOSIAL ANGST VED FØRSTE- GANGSPSYKOSE - EN FORLØPSSTUDIE Av Kristin Lie Romm, lege/stipendiat Denne studien, som omhandler depresjon og sosial angst ved schizofreni, er et selvstendig prosjekt under TOP-studien (Tematisk Område Psykotiske lidelser) ved Universitetet i Oslo. TOP-studien er en multisenterstudie med formål å danne et bedre grunnlag for å forstå bakgrunnen for de kliniske tilstandene vi kaller psykotiske lidelser. Depresjon: Tradisjonelt har man sett på schizofreni og depresjon som to separate diagnostiske grupper. Ut fra et symptomperspektiv kan man imidlertid også se dette som overlappende lidelser. Det er velkjent at man kan observere depresjonslignende symptomer hos pasienter med schizofreni, men også psykotiske symptomer hos pasienter med affektive lidelser. Studier som har undersøkt depresjon hos pasienter med schizofreni har vært av varierende metodologisk kvalitet. I litteraturen er det funnet en prevalens for depresjon hos pasienter med schizofreni på 7-75 %. Variasjonen var med andre ord stor. Tidligere var det antatt at depressive symptomer sjelden var til stede under en akutt psykose. Det ble hevdet at de depressive symptomene kunne bli maskert av de positive symptomene og at de først kom tydelig til uttrykk når de positive symptomene hadde bleknet. Det er nå større enighet om at depresjon er et viktig aspekt også ved den akutte psykotiske episoden. Mesteparten av de depressive symptomene letter også ved antipsykotisk behandling. Årsakene til den økte oppmerksomheten når det gjelder depresjon hos pasienter med en psykotisk lidelse er flere. Depresjon hos denne pasientgruppen har vært assosiert med dårligere prognose, større grad av tilbakefall og hyppigere gjeninnleggelser samt økt fare for suicid. På den andre siden er det også studier som peker på at depresjon, spesielt hos førstegangspsykotiske, er en god prognostisk faktor. Ved førstegangspsykoser har man funnet at andelen av pasienter med depressive symptomer er høyere enn blant pasienter med kronisk schizofreni. Bakgrunnen for dette er imidlertid lite undersøkt. Det er få studier på dette feltet, og vanskelig å trekke noen klare konklusjoner. Det er derfor behov for flere studier hvor det er mulighet for å følge pasientene etter den første psykotiske episoden. Dette er avgjørende for å kunne vurdere om de depressive symptomene vedvarer og hvorvidt dette er relatert til andre symptomer som for eksempel negative/positive symptomer og angst, samt vurdere disse problemene i forhold til sosialt funksjonsnivå. Det synes å eksistere en sammenheng mellom det å ha affektive episoder kun knyttet til den akutte fasen av psykosen, og det å ha persisterende / tilbakevendende depressive symptomer når det gjelder prognose. Sosial angst: Angstlidelser er utbredt blant pasienter med en psykotisk lidelse. Ca 20 % av pasienter med schizofreni lider av panikkangst. Andre angst- Side 10 / NYHETSTIPS NR

11 tilstander er også vanlige, men har ikke vært i fokus i samme grad. Sosial angst blant personer som lider av schizofreni er funnet med en prevalens fra %. Sosial angst er sjelden et mål for behandlingen av pasienter med psykotisk lidelse. De tradisjonelle mål er positive og (i mindre grad) negative symptomer. Dette til tross for at sosial angst er tett knyttet til forekomst av depresjon, redusert sosial fungering og generell opplevelse av nedsatt livskvalitet. Fokus for behandlingen har vært og er, de tradisjonelle symptomene innen psykosespektrumlidelsene. De affektive og emosjonelle aspektene ved pasienten blir dermed oversett. og depresjonssymptomer hos pasienter med en psykotisk lidelse er et felt med behov for flere studier. Dette spesielt ettersom en stor andel av pasientene opplever det som et klinisk problem og kunnskapsnivået i helsetjenesten er lavt. Hovedformålet med prosjektet er å studere forekomst og utvikling av depresjon og sosial angst hos pasienter med tidlige psykoser. Videre vil dette bli koblet til annen symptomatologi inklusive pasientens selvfølelse. Angstlidelser i befolkningen mener man skyldes både sosiale og biologiske faktorer. Det er usikkert hvorvidt angstsymptomer er relatert til andre aspekter ved schizofreni. Det er også uvisst om alle angstlidelser blant pasienter med psykoselidelser deler samme bakgrunn, eller om det eksisterer mønstre når det gjelder symptomer som gjør noen spesielt sårbare for å oppleve sosial angst. Sosial angst krever spesiell oppmerksomhet da interpersonell fungering i utgangspunktet er et problemområde for mange av disse pasientene. Symptomene kan være vanskelige å skille fra sosial tilbaketrekning av andre årsaker; som negative symptomer og depresjon. Det kreves mer forskning innen feltet for å klargjøre sammenhengen bedre med tanke på mulig intervensjon. Formål: Hovedmålet med prosjektet er å bidra til større forståelse og et bedre grunnlag for å kunne tilrettelegge en mer individualisert behandling til pasienter med psykotiske lidelser. Dette gjelder spesielt behandlingsintervensjoner for pasienter med en førstegangspsykose. Det er nå stor enighet om at riktig intervensjon på et tidlig tidspunkt vil kunne ha avgjørende betydning for den videre prognosen. Angst NYHETSTIPS NR / Side 11

12 Kognitiv terapi KOGNITIV MILJØTERAPI MED IRENE OESTRICH Av Marit Grande, psykologspesialist TIPS Sør-Øst Den 24. og 25. april holdt Irene Oesterich workshop i kognitiv miljøterapi på Asker Kurs- og Konferansesenter. Stiftelsen Hvasser & Pega Human var arrangører og samlet om lag femti fagfolk fra psykisk helsevern, barnevern og rusmiddelfeltet. Oesterich er professor i kognitiv psykoterapi ved universitetet i Aalborg og leder Senter for Kognitiv terapi ved Sct. Hans Hospital i Roskilde, Danmark. Hun er forfatter av flere fagbøker og brukerhåndbøker innen kognitiv terapi. Innledningsvis presenterte Professor Oesterich den kognitive modellen. Utgangspunktet for den kognitive modellen er at emosjonelle problemer blir opprettholdt av dysfunksjonelle tankeprosesser. Evaluering og modifisering av tekningen vil føre til en forbedring i følelser og atferd, og utgjør derfor et sentralt element i behandlingen. Terapeutisk endring er en aktiv læringsprosess der særlig refleksjon og erfaring er viktige faktorer. Hovedmålet med kognitiv terapi er å gi pasienter trening i å se sammenhengen mellom situasjon, tanker og følelser for å opparbeide ferdigheter i problemløsning og endring. Utgangspunktet i kognitiv terapi er et normalpsykologisk perspektiv på psykiske lidelser og endring. Professor Oesterich omtalte kognitiv miljøterapi som en aktiv, strukturert, psykoedukativ og dynamisk behandlingsform der den kognitive behandlingsmodellen i miljøet gir pasienten mulighet til å finne alternativer til uhensiktsmessige reaksjonsmønstre og utvikle nye ferdigheter. En miljøterapeut er i følge Oesterich, en sparringspartner som gjennom fortrolig kontakt veileder pasienten til å manøvrere seg helskinnet gjennom vanskelige situasjoner og utvikle ferdigheter og mestringsstrategier. Kognitiv miljøterapi omhandler det som skjer her og nå, og implementering av målrettede og strukturerte behandlingstiltak. Dagliglivets spontane situasjoner utnyttes til terapeutisk refleksjon over tema eller gjentakende mønstre i pasientens atferd. Fokus i samtalene er pasientens tanker og følelser i den aktuelle situasjonen, og hvordan pasienten gjennom omstrukturering og refleksjon kan velge en annen atferd som gir bedre mestring av vanskelige situasjoner. Målet for miljøterapien er raskest mulig å reintegrere pasienten til samfunnet, der hele behandlingsmiljøet skal gi et positivt og optimistisk syn på pasientens framtid. Hovedinnholdet i behandlingstiltakene er psykoedukasjon (både til pasient og pårørende), sosial ferdighetstrening og kognitiv terapi. Professor Oesterich var med på å innføre kognitiv miljøterapi ved Sct. Hans Hospital i Roskilde på 80-tallet. Målet var å anvende kognitive behandlingsprinsipper i det miljøterapeutiske arbeidet med innlagte pasienter. Selv om det foreløpig er gjort lite forskning på effekten av denne metoden, har flere DPS er tilbud om kognitiv miljøterapi til inneliggende pasienter. I Tidsskrift for Norsk Psykologforening (2007, 44, ) skriver Inge-Ernald Simonsen en tilnærming til kognitiv miljøterapi slik den blir gjennomført ved døgnenheten ved Orkdal DPS. For én som har hatt en pragmatisk innfallsvinkel når det gjelder miljøterapi, var dette to vel anvendte dager for å lære og forstå kognitiv miljøterapi. Professor Oesterich er en engasjerende og svært dyktig foreleser. Hun har en personlig stil som motiverer for læring og en form som innbyr til aktivitet. Dette gjorde at samlingen ble en workshop i ordets rette forstand med engasjerende rollespill og meningsutvekslinger. At hun i tillegg brukte relevante eksempler fra sin kliniske praksis, gjorde at kvaliteten på undervisningen ble enda bedre forankret.. Side 12 / NYHETSTIPS NR

13 Kognitiv terapi FAMILIEINTERVENSJON VED PSYKOSE - WORKSHOP Av Anne Fjell, spesialkonsulent i familiearbeid / klinisk sosionom ved TIPS Sør-Øst TIPS Sør-Øst arrangerte 22. og 23. mai en workshop / arbeidsseminar for 30 deltakere med Christine Barrowclough fra University of Manchester og Fiona Lobban fra University of Lancaster, England. Seminaret hadde fokus på en integrering av kognitiv forståelse, kartlegging og metode i et psykoedukativt familiearbeid ved psykose. Seminaret bar tittelen: Family intervention in psychosis; using an illness cognition framework. Det psykoedukative familiesamarbeidet har en grunnforståelse om at familieatmosfære spiller en avgjørende rolle i forhold til pasientens prognose. Et samarbeid med familiemedlemmer eller andre viktige omsorgspersoner til en person som har utviklet en psykose er, i tillegg til medisinsk behandling og tilbud om individuell samtaleterapi, grunnpilarene i en optimalt behandlingstilbud. Arbeidsseminaret fokuserte på nyere forskning omkring familiemedlemmers og pasienters tanker og vurdering om en psykoselidelse - illness cognition. Foreleserne la frem resultater omkring hvordan forståelse og tanker om psykiske lidelser spiller en avgjørende rolle i forhold til hvordan familiemedlemmer forholder seg til psykoseproblematikk, og hvordan dette påvirker utvikling av lidelsen. Seminardeltakerne fikk innblikk i hvordan forskningsfunn innenfor en kognitiv tradisjon kan forme en familieintervensjon. Denne forskningen har vært rettet mot systematisk kartlegging av hvordan familiemedlemmer forholder seg til en person som har utviklet en psykose; hvordan er forståelsen og tanker om personen knyttet opp til forskjellige følelser ut ifra en situasjon eller hendelse, - hva fører dette til av atferd eller handling, og til slutt hvordan påvirker dette pasient og deres familiemedlemmer?: Event, beliefs- thoughts -emotions- behaviour En utfordring for framtidige familietilnærminger vil være å implementere disse forskningserfaringene: hvordan kan vi utforske familienes tanker? Hvordan kan man hjelpe dem til å ta hensyn til hvor betydningsfulle og gyldige disse tankene er, og se på hvilken betydning de har for pasientens og andre familiemedlemmers livskvalitet? Etter en slik kartlegging kan man deretter tilby muligheter for å utvikle nye perspektiver, som kan være mer hjelpsomme i den ofte vanskelige men viktige rollen det er å støtte og hjelpe et familiemedlem som har utviklet en psykose. Fra første stund på seminaret ble deltagerne aktivisert i diskusjoner og rollespill omkring implemente- Internasjonalt fokus på familieintervensjon ved psykose: psyk. sykepleier Hanne Grethe Lyse Nielsen fra OPUS i København, prof Fiona Lobban fra Liverpool, dr.psychol Amailie Burkhardt fra Münsterlingen, Sveits, Anne Fjell spesialkonsulent i familiearbeid ved TIPS Sør-Øst og prof.christine Barrowclough fra Manchester. NYHETSTIPS NR / Side 13

14 ring av en kognitiv tilnærming i et familiearbeid. Tilbakemeldinger fra deltakerne var entydig positive i forhold til tilretteleggingen av seminaret. Dette fungerte slik at deltagerne fikk mulighet til å prøve ut en klinisk tilnærming i et møte med familier til pasientene. Deltakerne arbeidet i smågrupper gjennom deler av seminaret, og det var god tilbakemelding og dialog mellom forelesere og deltakerne. Seminaret ga inspirasjon til å sette denne metoden systematisk inn i manualen for alliansesamtaler med enkeltfamilier. Dette arbeidet er vi tilbudt å få hjelp til fra innlederne; som igjen representerer en betydelig inspirasjon i arbeidet med utviklingen av familiesamarbeidet ved psykose. Kognitiv terapi SEMINAR OM KOGNITIV TERAPI VED PSYKOSER MED PROFESSOR MORRISON Av Marit Grande, psykologspesialist ved TIPS Sør-Øst 17. april hadde TIPS Sør-Øst gleden av å ha besøk av professor Anthony Morrison for andre gang. Om lag 70 personer var samlet på Ullevål Universitetssykehus HF for å høre ham forelese og vise hvordan kognitiv terapi kan utføres for personer med høy risiko for å utvikle psykose. Anthony Morrison er internasjonalt anerkjent som kliniker og forsker. Han er professor i klinisk psykologi ved Universitet i Manchester og leder ved et team som jobber med tidlig intervensjon ved psykose. Han har vært og er involvert i mange forskningsprosjekter (bl.a. EDIE-studien) som omfatter tidlig intervensjon ved psykoser og kognitiv terapi ved psykoser. Tidlig oppdagelse og behandling Professor Morrison presenterte innledningsvis rasjonale for å gi behandling til pasienter som har høy risiko for å utvikle psykose. Hans hovedbudskap er at tidlig oppdagelse og behandling, øker sannsynligheten for å bli helt frisk. Ungdom som opplever psykiske vansker er, i følge Morrison, ofte svært plaget av sine symptomer og motiverte og mottakelige for hjelp. Siden de også er i en sårbar fase når det gjelder å utvikle identitet, nære relasjoner og planer for framtiden, er det særlig viktig å komme tidlig til med behandling for å forhindre forverring og funksjonstap. Effekt av behandling med kognitiv terapi Videre ble tre store studier som har undersøkt effekten av behandling hos pasienter med høy risiko for psykose presentert; PACE fra Australia hvor intervensjonen var kognitiv atferdsterapi sammen med antipsykotisk medikasjon, PRIME studien fra USA hvor intervensjonen var antipsykotiske medikasjon og EDIE studien hvor intervensjonen var kognitiv atferdsterapi. Enda er det ikke klarlagt hvilken intervensjon som er mest effektiv, men i EDIE studien var det færre som droppet ut av behandlingen og færre som utviklet psykose. Konklusjonen fra EDIE studien er at kognitiv terapi er en effektiv metode for å forebygge utvikling til psykose, selv etter tre år. Det er en Side 14 / NYHETSTIPS NR

15 hensiktmessig behandlingsmetode for pasientene og kan redusere psykotiske opplevelser over tid. Morrison og medarbeidere er godt i gang med å inkludere pasienter til EDIE 2 studien som er en multisenter studie. Det blir spennende å se resultatene av denne studien. Etiske problemstillinger ved intervensjon Etiske problemstillinger ved å intervenere i den fasen som har vist seg å gi høy risiko for å utvikle psykose ble belyst. Morrisons erfaring er at dette ofte er tilstander med høy symptombelastning, noe som gjør at ungdommene er motiverte til å ta imot hjelp. Han poengterte viktigheten av at potensielle henvisere har god kunnskap om tidlige tegn på psykose for å øke mulighetene for tidlig henvisning. For at disse pasienten skal komme tidlig til behandling, er det også viktig at behandlingsapparatet raskt responderer på henvisningene, og at tjenesten preges av fleksibilitet og brukervennlighet. Behandlingstilbud for høy risiko pasienter EDIE-studien konkluderer med at kognitiv terapi ser ut til å være en hensiktsmessig behandlingstilnærming overfor pasienter med høy risiko for psykose. Et behandlingstilbud til pasienter med høy risiko for psykose bør derfor, i følge professor Morrison, inneholde kognitiv terapi. Pasienter med høy risiko for å utvikle psykose sliter hovedsakelig med nærpsykotiske opplevelser, angst, depresjon, lav selvfølelse og problemer med å opprettholde sitt sosiale nettverk. Fokus i behandlingen bør derfor være disse vanskelighetene som pasientene opplever. Kognitiv terapisamtale i praksis Mot slutten av seminaret fikk vi en praktisk demonstrasjon på hvordan en kognitiv terapisamtale kan gjennomføres. En av deltakerne stilte sporty opp i et rollespill som pasient med professor Morrison som terapeut. Vi fikk dermed en realistisk gjennomgang av de sentrale sidene av en kognitiv samtale med hovedfokus på de vanskelighetene pasienten bringer med seg inn i timen i en atmosfære preget av gjensidig tillit, trygghet og respekt. NYHETSTIPS NR / Side 15

16 Kognitiv terapi KOGNITIV TERAPI FOR TENÅRINGER MED PSYKOSE Marit Grande, psykologspesialist TIPS Sør-Øst Kognitiv terapi er i skuddet for tiden. Fokus har vært kognitiv terapi for voksne med symptomlidelser. I løpet av de siste årene har det vært økende interesse for at det også bør utvikles behandlingsmodeller for psykose. Da anerkjente South London og Maudsley Hospital og Kings College annonserte at skulle holde et seminar om kognitiv terapi til tenåringer med psykose, var det viktig for TIPS Sør-Øst å være der for å lære om erfaringer fra England. Britiske forskere og klinikere har vært viktige bidragsytere til utviklingen av kunnskapsbaserte modeller for ulike typer psykiske lidelser, og vi var derfor nysgjerrig på hvor feltet står når det gjelder kognitiv terapi hos tenåringer med psykose Seminaret 5. og 6. juni i London bestod av foredrag holdt av engasjerte klinikere som alle hadde til felles å jobbe med tenåringer som har psykosesymptomer. Klinikerne kom fra ulike behandlingssettinger, noe som gjorde at vi fikk eksempler på hvordan kognitiv terapi kan drives i en poliklinikk, på en døgnavdeling eller i kommunehelsetjenesten. Selv om det foreløpig kun er publisert noen få kasusstudier på kognitiv terapi med tenåringer med psykose, konkluderer disse klinikerne med at kognitiv terapi er en hensiktmessig tilnærming overfor tenåringer med psykosesymptomer. Rasjonalen for å anvende modellen overfor denne pasientgruppen er basert på effektstudier av andre pasientpopulasjoner; som bl.a. har vist at kognitiv terapi har god effekt overfor voksne pasienter med mer langvarige psykoser, pasienter med førstegangspsykose og pasienter med høy risiko for psykose. Her følger et referat fra det foredragsholderne snakket om. Seminarets vertinne, Dr. Sophie Browning, innledet med å beskrive noen av utfordringene det å være i tenårene medfører, bl.a. i forhold til identitetsutvikling, kroppslig utvikling, intellektuell utvikling, forholdet til familien, venner og samfunnet osv. Hun poengterte viktigheten av at klinikeren i sitt møte med en psykotisk tenåring også bringer disse perspektivene inn i behandlingen. Dr. Richard Corrigall fulgte opp med å presentere en pilotstudie av 30 innlagte tenåringer ved Guy`s Adolescent Unit i London. Pasientene ble delt inn i 3 grupper; 10 pasienter fikk tilbud om 10 halvtimes sesjoner med kognitiv terapi, 10 pasienter fikk 5 timers psykoedukasjon sammen med familien, og 10 pasienter var i kontrollgruppen som fikk tradisjonell behandling. Til tross for at det ikke var signifikante forskjeller mellom gruppene, var resultatene oppløftende når det gjelder effekten av psykologisk behandling. Pasientene som fikk kognitiv terapi hadde mindre symptomer etter endt behandling, og de som fikk psykoedukasjon hadde bedre funksjon etter endt behandling. Disse forskjellene var uavhengig av lengden av oppholdet. Videre rapporterte både de som fikk kognitiv terapi og psykoedukasjon om høyere grad av tilfredshet med behandling sammenlignet med de som fikk tradisjonell behandling. Dr. Browning presenterte den kogntive modellen som brukes ved Guy`s Hospital. Modellen bygger på de samme prinsippene som kognitiv terapi overfor voksne, men alliansebygging og engasjering til behandling vektlegges enda sterkere. Svært få tenåringer med psykose kommer til behandling etter eget ønske, men er henvist fordi deres problemer skaper vanskeligheter for andre. For en som primært har jobbet kognitivt med voksne pasienter, Side 16 / NYHETSTIPS NR

17 var det spesielt spennende å se hvordan kognitive teknikker kan anvendes for å etablere terapeutisk allianse og engasjere tenåringer med psykose til behandling. Viktigheten av å stille åpne spørsmål for å få fram tenåringens perspektiv og tilby rasjonelle forklaringer på uvanlige opplevelser ble understreket. Fokus i terapien er de konkrete problemstillingene tenåringen selv opplever som vanskelig, for eksempel forholdet til venner, skole, familie osv. Hovedmålet med terapien er å hjelpe pasienten til å etablere forståelse av hvorfor akkurat jeg har utviklet problemer akkurat nå, hva som opprettholder vanskene og hva hjelper. Videre er man opptatt av å forebygge at den unges identitetsutvikling blir negativt påvirket av psykosen. Å fokusere på meningen som blir tillagt psykosesymptomene og normalisering av reaksjoner blir også fremhevet som viktig i den forbindelse. Dr. Rachel Zwi presenterte en pilotstudie hun gjorde på effekten av kognitiv gruppeterapi på en gruppe tenåringer med psykose innlagt ved en akuttavdeling. Behandlingen bestod av 6 gruppesesjoner. Gruppen var åpen og det var høy turnover blant pasientene. Målet med gruppeterapien var å tilrettelegge for en setting for å motvirke isolasjon, bidra til økt forståelse av psykose, og holde fokus på identitet og selvfølelse. Hver sesjon fulgte en bestemt struktur. Det ble servert snacks og drikke for å motivere og engasjere tenåringene til terapien. Tema som ble berørt i gruppen var forståelse av symptomer i forhold til stress-sårbarhetsmodellen, sammenhengen mellom tanke-følelse-atferd, mestringsstrategier, normalisering, fordeler og ulemper med medikamentell behandling, fordeler og ulemper med rusbruk osv. Evaluering av gruppeterapien baserer seg på tenåringenes kommentarer etter hver sesjon og på slutten av gruppetilbudet. Disse har bl.a. vært at normalisering bidrar til å motvirke isolasjon og følelse av å være alene om problemer, læring om psykose bidrar til bedre forståelse av hva som skjer med dem og at deling av erfaringer har bidratt til bedre selvfølelse. NYHETSTIPS NR / Side 17

18 Hva skjer? KURS HØSTEN 2008 VED TIPS SØR-ØST Psykoedukativt flerfamiliearbeid Den psykoedukative metoden for familiearbeid ved psykoser kan vise til betydelige positive resultater i forhold til å forebygge risiko for psykotiske tilbakefall gjennom et systematisk og vedvarende gruppetilbud til pasienter og deres familiemedlemmer. Metoden gir hjelp til pasienter og deres familiemedlemmer til bedret mestring av dagligdagse problemer som oppstår i kjølvannet av et psykotisk gjennombrudd. Kursdager: Uke 46: november Uke 48: november Kurs sted: TIPS Sør-Østs lokaler på Majorstua, Fridtjof Nansensvei 12 Kursavgift: kr. 2500,- inklusiv lunsj og kursmateriell. (5000,- for søkere utenfor Helse Sør-Øst) Søknadsskjema kan lastes ned fra vår hjemmeside og sendes på e-post til kristine.gjermundsen@uus.no Søknadsfrist 15. oktober Kognitiv terapi ved psykoser Målet med utdanningen er å utvikle behandleres kompetanse i terapeutisk arbeid med pasienter med psykose eller som har en høy risiko for å utvikle en psykose. Det gis en teoretisk og praktisk innføring i grunnleggende prinsipper ved kognitiv terapi. Kursavgift: kr. 4000,- som inkluderer 48 timers undervisning og lunsj. Søknadsskjema kan lastes ned fra vår hjemmeside og sendes på e-post til kristine.gjermundsen@uus.no Søknadsfrist 1. september PANSS Kurs Fra høsten 2008 vil TIPS Sør-Øst kunne tilby kurs i PANSS i helseregionen. Vi planlegger en kursdag her hos oss på Majorstua til høsten, dato er ikke fastsatt. I tillegg kan vi tilby oss å komme ut til helseforetakene. Det er da ønskelig med en deltakergruppe på rundt personer. Helseforetaket organiserer kurset lokalt og vi tar ikke betalt for kurset. Interesserte kan ta kontakt for mer informasjon. Send gjerne e-post til kristine.gjermundsen@uus.no eller til TorGunnar.Vaernes@uus.no SCID kurs Vi tilbyr kurs i SCID denne høsten primært for leger og psykologer. Kursdato: 15. oktober fra Kurs sted: TIPS Sør-Østs lokaler på Majorstua, Fridtjof Nansensvei 12 Send påmelding til kristine.gjermundsen@uus.no Påmeldingsfrist 1. oktober Kursdager: 8. og 9. oktober 28. og 29. oktober 3. og 4. desember Kurs sted: TIPS Sør-Østs lokaler på Majorstua, Fridtjof Nansensvei 12 Side 18 / NYHETSTIPS NR

19 Hva skjer? KONFERANSER FAG TIPS september: TIPS Arbeidskonferanse i Haugesund Finn mer informasjon på hjemmesiden til TIPS Sør-Øst eller oktober: IEPA International Early Psychosis Association arrangerer den 6. internasjonale konferansen i Melbourne, Australia: november: Schizofrenidagene i Stavanger: Nordisk psykiatrikonferanse juni 2009: ISPS København Frist for abstracts 1. sept. For poster presentasjoner: frist 10. januar Den faste seminarrekken vår videreføres også denne høsten og er gratis og åpen for alle. Vi håper at dette kan være en fin arena for fagfolk å møtes rundt ulike relevante tema. Vi serverer kaffe og noe å bite i, og ønsker påmelding fra de som ønsker å delta: sendes innen oppgitte frister til: kristine.gjermundsen@uus.no Dersom ikke annet er oppgitt holdes alle FagTIPS i våre lokaler i Fridtjof Nansens vei 12 A på Majorstua Fredag 19. september Hva tror vi er årsaken til de negative symptomene? ved Ann Færden, overlege/stipendiat Torsdag 9. oktober Behandlingslinje for nyoppdaget psykose og schizofreni ved Sykehuset i Østfold HF Inger StølanHymer med kollegaer Påmeldingsfrist 6.oktober Fredag 21. november Jobbmestrende oppfølging Erik Falkum og Kari Agnes Myre fra Diakonhjemmet Sykehus, Videren DPS Påmeldingsfrist 18. november NYHETSTIPS NR / Side 19

20 TIPS Sør-Øst Fridtjof Nansens vei 12, inng.a 0369 Oslo Side 20 / NYHETSTIPS NR