NR NYHETSTIPS. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose

Transkript

1 NR NYHETSTIPS Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose BUP i fokus Tidlig intervensjon - organisering IEPA Melbourne 2008

2 NyhetsTIPS utgis av TIPS Sør-Øst regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose og kommer ut to ganger i året. NyhetsTIPS kan også lastes ned fra våre nettsider: Redaktør: Kristine Gjermundsen Faglig ansvarlig og leder for TIPS Sør-Øst: Tove Mathiesen Bidragsytere i dette nummeret: Tove Mathiesen - Leder Tor Gunnar Værnes - Nestleder, Psykologspesialist Anne Fjell - Spesialkonsulent/klinisk sosionom Marit Grande - Psykologspesialist Jan Ivar Røssberg - Overlege/1.amanuensis Kjersti Karlsen - Psykologspesialist Vibeke Krane - Spesialkonsulent/klinisk sosionom Elisabeth Ann Barret - Lege/ stipendiat ved TOP Prosjektet, Ullevål Universitetssykehus HF/UiO TIPS Sør-Øst er et regionalt kompetansesenter i Helseregionen Sør-Øst som har fokus på tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykose. Kompetansesenteret skal bidra til at pasienter med førstegangspsykose i helseregionen får tilbud om en systematisk utredning og best mulig behandling. TIPS Sør-Øst har ansvar for å bygge et kompetansenettverk for psykoser i Helse Sør-Øst med knutepunkter ved helseforetak i regionen. Vi skal være kjernen i dette faglige kompetansenettverket. Kontaktinformasjon: TIPS Sør-Øst regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Fridtjof Nansens vei 12A 0369 Oslo Tlf: E-post: Kristine.Gjermundsen@uus.no Hjemmeside: Side 2 / NYHETSTIPS NR

3 INNHOLD NYTT FRA KOMPETANSESENTERET Leder side 04 Bup i fokus side 06 Veileder for utredning av førstegangspsykose side 09 Komme tidlig til! side 10 Tidlig intervensjon - Organisering Vakker høst i Haugesund side 11 Tidlig intervensjon ved psykoser lønner det seg også økonomisk? side 14 Besøk på Orygen Youth Health, Melbourne side 16 VUP i kikkerten side 18 IEPA Melbourne 2008 Familie intervensjoner side 20 Erfaringer fra IEPA-konferanse i Australia side 21 Nytt fra Forskningen Førstegangspsykose og suicidalitet side 23 Familiearbeid ved Psykose Hjerterom og humor side 26 Schizofrenidagene Schizofrenidagene i Stavanger side 29 Bokanmeldelse Think You re Crazy? Think Again side 31 HVA SKJER Kurs side 32 FagTIPS side 33 Konferanser side 35 NYHETSTIPS NR / Side 3

4 LEDER Tid for å handle! Vi har snart lagt bak oss en begivenhetsrik høst i Helse Sør-Øst. Store omstillinger er på gang etter at Styret i Helse Sør-Øst 20. november vedtok at flere helseforetak skal slå seg sammen til større sykehusområder. Sykehusene i Vestfold og Telemark organiseres innenfor et slikt sykehusområde. Det samme gjelder sykehusene i Buskerud som vil inngå i samme sykehusområde som Sykehuset Asker og Bærum HF. Endelig gjelder det sykehusene i Oslo Ullevål, Aker og Rikshospitalet som slås sammen til det nye Oslo Universitetssykehus HF fra 1.januar Helse Sør-Øst sin visjon er å gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Styret i Helse Sør- Øst vektlegger at omstillingen skal bidra til å understøtte denne visjonen, slik at det blir mindre variasjon i tilbudene og ressursforbruket mellom helseforetakene og et mer desentralisert tilbud. Kvaliteten i tjenestetilbudet skal bedres ved å samle spesialiserte funksjoner og desentralisere alminnelige tilbud. Omstillingen kommer til å by på store utfordringer, men gir forhåpentligvis bedre muligheter til å realisere visjonen på sikt. Mye kan tyde på at vi ennå har en lang vei å gå innenfor psykisk helsevern, i alle fall hvis vi ser helse-norge under ett. Riksrevisjonens rapport om spesialisthelsetjenestens tilbud til voksne med psykiske problemer, som ble offentliggjort 25. november, inneholder til dels sterk kritikk av tilbudet. Rapporten påpeker at det er store forskjeller mellom regioner, helseforetak og institusjoner når det gjelder behandlingskapasitet og antall spesialister. Minst like alvorlig er det at det ikke kan påvises noen sammenheng mellom diagnose og prioritering av pasienten, eller mellom diagnose og frist for behandling. Videre beskrives en sviktende praksis når det gjelder informasjon til pasienter og fastleger ved mange klinikker. Riksrevisjonen kritiserer også helseforetakene for at viktige styringsdata mangler, og at kvaliteten på de som foreligger er for dårlig. Hva er så situasjonen når det gjelder tidlig intervensjon ved psykoser i Helse Sør-Øst? Slik vi ser det, så er det fremdeles mye upløyd mark i tidlig intervensjonsfeltet. Eksempler på godt tidlig intervensjonsarbeid finnes så absolutt, for eksempel i Asker og Bærum, der TIPS Asker og Bærum drives etter en modell som vektlegger å ha et lavterskel-tilbud til pasienten og deres familier, samt kompetanseformidling til førstelinjetjenesten om psykoser og tidlig oppdagelse. Problemet er at slike tilbud bare er tilgjengelig noen steder i Helse Sør-Øst, og at det kan synes tilfeldig hvor de gode tilbudene befinner seg. Foreløpig kan bosted være med på å avgjøre om man får et adekvat tidlig intervensjonstilbud eller ikke. Ambisjonen om et likeverdig tilbud til alle som trenger det, er således et godt stykke frem i tid når det gjelder godt tidlig intervensjonsarbeid. Kunnskapen om hva et godt tidlig intervensjonstilbud bør inneholde, og om effekten av godt tidlig intervensjonsarbeid, har vært tilgjengelig i noen år allerede. TIPS Sør-Øst har som en viktig arbeidsoppgave å formidle denne kunnskapen til de som ikke har den. Vi er avhengige av gode samarbeidspartnere for at denne kunnskapen blir implementert i de kliniske enhetene. I tillegg til den kliniske nytteverdien, viser undersøkelser at tidlig intervensjon også kan se ut til å lønne seg økonomisk! To artikler i dette nummeret av NyhetsTIPS omhandler nettopp dette temaet. Den ene beskriver en studie gjort i Australia vedrørende kostnadseffektivitet, og den andre refererer fra et svært interessant foredrag ved den tredje Side 4 / NYHETSTIPS NR

5 nasjonale TIPS Arbeidskonferansen i Haugesund 2. og 3. september, der Jo Smith og David Shiers fra National Early Intervention Program redegjorde for hvordan de hadde jobbet seg fram mot en nasjonal organisering av tidlig intervensjonstilbudet i England. I det nevnte tidlig intervensjonsprogrammet i England, har de jobbet mye med å bevisstgjøre politikere vedrørende betydningen av tidlig intervensjon. I samarbeid med bl.a. brukerrepresentanter og familiemedlemmer har det blitt utviklet nasjonale standarder for helsetilbudet til dem som utvikler en tidlig psykose og deres familiemedlemmer. Vi sier bare look to England! Nå som opptrappingsplanen for psykisk helse er ved veis ende, blir 2009 et viktig år når det gjelder den fremtidige organisering av det psykiske helsevernet i Norge. Mye tyder på at man på et nasjonalt politisk nivå nå har et økt fokus på tidlig intervensjon. I forslaget til statsbudsjettet for 2009 for psykisk helse-feltet, fremheves forebygging og tidlig intervensjon som prioriterte områder for regjeringens politikk. Selv om denne satsningen fra regjeringens side gjelder psykiske lidelser og rusproblematikk generelt, synes også vi i TIPS Sør-Øst at dette er gode toner. Vi ønsker i fremtiden å være med på og kunne påvirke politikere og ledere innenfor psykisk helsevern til å ta regjeringens signaler på alvor, for å kunne realisere gode tidlig intervensjonstilbud. i Australia, Arbeidskonferansen i Haugesund og Schizofrenidagene i Stavanger, finner du og i dette nummeret. I tillegg har vi spennende artikler om kompetansestyrking i BUP, erfaringer fra psykoedukativt flerfamiliearbeid ved Sykehuset Innlandet HF, nytt fra forskningen om psykose og suicid-problematikk, og en rapport fra studiebesøk ved Orygen-klinikken i Melbourne. God lesing! Vi ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år! Tor Gunnar Værnes Tove Mathiesen Et par spennende artikler i dette NyhetsTIPS har allerede blitt nevnt, og vi håper og tror at også andre artikler i dette nummeret er av interesse. Vår satsning på å bidra til bedre rapportering av kvalitetsindikatoren VUP, kan være verd å merke seg, i lys av Riksrevisjonens kritiske rapport. Sentrale innlegg ved viktige begivenheter innenfor fagfeltet i 2008, som IEPA-konferansen NYHETSTIPS NR / Side 5

6 Nytt fra kompetansesenteret BUP I FOKUS! Av Kjersti Karlsen Psykose ser vi det i BUP? De siste årene har det blitt stadig mer fokus på tidlig intervensjon i psykosefeltet, og mange studier er gjennomført på aldersgruppene fra ca 16 år og oppover. Ulike studier viser imidlertid at mange av psykosene debuterer lenger ned i alder. Man anslår at det i populasjonen år er en forekomst av schizofreni på 0.4%. I tillegg er det vanlig å anslå at det i denne aldersgruppen er ca 0,5 % som har en affektiv psykose. BUP i Norge behandler anslagsvis 5 % av barne- og ungdomspopulasjonen. Vi må derfor anta at mange av de som utvikler schizofreni og affektiv psykose i ungdomsårene er pasienter ved BUP. Imidlertid vil ikke alle i den utsatte populasjonen bli henvist til BUP. Det er grunn til å tro at mange ikke får et behandlingstilbud, på grunn av symptomenes karakter, for eksempel tilbaketrekking. Det er derfor viktig at også 1.linjen, skoler og andre instanser som arbeider med barn og unge også har kjennskap til risikotegn på psykoser. Hvorfor oppdages ikke psykosepasientene tidlig nok? Både i Australia, USA og Europa etableres det flere tidlig intervensjonsteam for psykoser og andre alvorlige psykiske lidelser. I Norge er disse teamene i all hovedsak organisert i tilknytning til psykisk helsevern for voksne. Selv om mange av teamene tar imot ungdom under 18 år, er det nok slik at de fleste i aldersgruppen under 18 år som utvikler en psykose kommer til en lokal BUP og blir utredet og behandlet der. For at denne gruppen skal få best mulig utredning og behandling er det en forutsetning at fagpersoner i BUP har kjennskap til psykoser så vel som ulike utredningsinstrumenter og differensialdiagnoser. Kliniske erfaringer fra norske forhold tyder på at mange av disse ungdommene blir gående uoppdaget i BUP-systemet og blir diagnostisert når de kommer over i psykisk helsevern for voksne. En nylig publisert oversiktsartikkel over studier gjort i New Zealand, Australia, Canada, USA og Storbritannia i perioden bekrefter den samme tendensen i disse landene (Leavey, Flexhaug & Ehmann, 2008). De konkluderer med at forståelsen for 1.gangs alvorlig psykisk lidelse hos barn og ungdom er begrenset grunnet blant annet disse forholdene: 1) Mangel på gode diagnostiske instrument 2) Mangel på konsistens mellom ICD og DSM- kodingssystemene 3) Uklare diagnostiske definisjoner for barn og ungdom ofte bruker man kriterier for voksne 4) Manglende kunnskap hos klinikere om hvordan de ulike diagnosene arter seg på ulike utviklings- og aldersnivå 5) Stor grad av komorbiditet jo yngre barna er 6) Tilbakeholdenhet hos klinikere til å sette alvorlige diagnoser Samlet sett gir dette grunn til å mene at det er et potensiale i BUP for å oppdage og behandle alvorlige psykiske lidelser hos barn og ungdom tidligere enn hva som er tilfellet i dag. Fra 2008 har BUP fått mulighet til å beholde enkelte pasienter til de fyller 23. Mange psykosepasienter har symptomer som kan fortone seg utydelige for en som ikke kjenner diagnosen godt, samtidig som pasienten er klart hjelpetrengende. Forhøyet aldersgrense kan føre til at en del av disse pasientene blir gående i BUP systemet lengre enn i dag før de videreføres til VOP. Dette understreker viktigheten av at personale i BUP må ha kjennskap til og kompetanse på psykosespekterlidelser. Side 6 / NYHETSTIPS NR

7 Varighet av Ubehandlet Psykose (VUP) er fra 2007 en kvalitetsindikator i BUP I 2006 innførte Helsedirektoratet kvalitetsindikatoren Varighet av Ubehandlet Psykose (VUP) i psykisk helsevern for voksne. Indikatoren måler tiden fra de første psykotiske symptomer var manifeste, til pasienten får adekvat behandling for sine symptomer. Fra 2007 er også BUP pålagt å innrapportere VUP. Reduksjon av VUP er viktig for å begrense lidelse, forebygge sekundærproblemer og forebygge selvmord. Faren for suicid er spesielt høy i perioden før psykosen er oppdaget. I tillegg er det grunn til å anta at reduksjon av VUP fører til bedre langtids prognose, men her er forskningsresultatene foreløpig ikke utfyllende nok. Fremdeles er det et mindretall av BUP ene i Norge som innrapporterer VUP-indikatoren, men tall fra Helsedirektoratet tyder på at bevisstheten rundt VUP er økende, også i BUP feltet. I upubliserte tall fra helsedirektoratet ser det ut til at mange ungdommer som får en psykosediagnose har hatt symptomer i lang tid, noen inntil fire-fem år, før de får adekvat behandling. Noen få barn utvikler psykose før 12 års alder. Hos dem som utvikler psykose etter dette, har ofte de første symptomene begynt å vise seg mot slutten av barneskolen. En nylig publisert oversiktsstudie på VUP viser at varighet av ubehandlet psykose er like lang hos pasienter på år, som den er for 25 åringer. En konklusjon på dette er at mange debuterer mens de er under 18 og bør oppdages og behandles i BUP. Foreløpig er det lite informasjon om rapportering av VUP under 18 år, men tall på dette vil komme de neste årene. Kliniske studier viser at ungdom mellom 12 og 18 som får en schizofrenidiagnose i gjennomsnitt har gått ubehandlet i ett til to år. Ofte har de hatt flere diagnoser før man ender med en diagnose i psykosespekteret. TIPS Sør-Øst ønsker VUPindikatoren for BUP feltet velkommen, og anser den som nyttig for å rette fokus mot psykoser hos de yngste pasientene. Tidlig oppdagelse og tidlig intervensjon Det er på verdensbasis opprettet mange tidlig oppdagelses og tidlig intervensjonsteam, og mange har i dag fokus på å oppdage pasienter tidlig i sykdomsutviklingen. TIPS-prosjektet i Stavanger er et verdenskjent eksempel på slik intervensjon, og Nettverksteamet på BUP Holmlia ved Ullevål Universitetssykehus HF er i ferd med å utvikle et tidlig oppdagelsesprosjekt. Dette arbeidet er i stor grad rettet mot skoler og 1. linjen, og har som mål å fange opp ungdom som er i risiko for å utvikle psykose og følge dem opp på best mulig måte. Det ideelle er at langt flere blir oppdaget i denne fasen, og at det på sikt opprettes flere tidlig oppdagelsesteam. Likevel er det slik at psykosekompetansen i BUP ikke er god nok, og mange ungdommer går udiagnostisert og ubehandlet, og har gjort dette over lang tid. TIPS Sør-Øst mener derfor det er viktig å rette fokus mot at tilbudet til gruppen som allerede har utviklet en psykose forbedres. Å få økt fokus på psykoser i BUP vil gi en gevinst i forhold til tidligere oppdagelse. Vi ønsker å bidra til at det opprettes flere tidlig oppdagelsesteam. Innrapportering av VUP er en måte å få opp bevisstheten rundt psykoser i BUP feltet. I tillegg trengs det systematisk opplæring i psykoser, samtidig som man satser på systematisk å bruke diagnostiske verktøy som ledd i utredingen. NYHETSTIPS NR / Side 7

8 Tilbud til BUP i Helse Sør-Øst TIPS Sør-Øst ønsker å bidra til kompetanseheving på psykosespekterlidelser i BUP. Det er viktig å etablere psykosenettverk på tvers av de enkelte BUP er innad i de ulike helseforetakene. Dette arbeidet er påbegynt i ved Ullevål Universitetssykehus HF og ved Sykehuset Østfold HF. Vi håper at dette blir implementert i større deler av helseregionen i løpet av 2009 Psykoseseminar: Som bidrag til kompetanseheving på psykoser tilbys ulike psykosespesifikke kurs. Dette er kurs som handler om forekomst, diagnostikk, kognisjon, tidlig oppdagelse/tidlig intervensjon, behandling og familiearbeid. Vi jobber for å gjøre dette til et tilbud for alle helseforetak i vår region, og vi vil strekke oss for å tilby kursing lokalt for å øke vår tilgjengelighet. Informasjon og bistand i forbindelse med registrering av VUP: Vi bistår BUP er i vår helseregion med å komme i gang med å registrere VUP. Dette gjøres dels gjennom forelesning og tilbud om drøfting av enkeltsaker for å komme i gang med registreringen. Konsultasjon: TIPS Sør-Øst bidrar gjerne med konsultasjon på enkeltsaker. Forespørselen på konsultasjoner har økt kraftig den siste tiden, noe vi tror henger sammen med at vårt tilbud begynner å bli mer kjent i regionen. Veileder for utredning av barn og ungdom med psykoser: Det er utarbeidet en veileder for utredning av barn og ungdom med psykoser. Denne ligger til nedlasting på våre hjemmesider. Foreløpig er dette et tillegg til veilederen for voksne, og består av informasjon om spesielle forhold man må ta i betraktning ved utredning av de yngste, samt anbefalte utredningsinstrumenter. Vi har som mål å videreutvikle denne veilederen til et selvstendig dokument uavhengig av veilederen for voksne. Brosjyre til ansatte i BUP: TIPS Sør-Øst har laget en brosjyre til behandlere som ligger ute til nedlastning på hjemmesidene, eller kan bestilles fra kompetansesenteret. Brosjyren er ment som en påminnelse om å ha fokus på psykoser, og inneholder blant annet en liste over symptomer som kan være tidlige tegn på psykose og som bør følges opp spesielt. Medisinering av barn og ungdom. Drøftingsforum for leger i BUP: Det råder ulike oppfatninger om hva som er riktig medisinsk praksis overfor barn og ungdom med psykosespekterlidelser. Det er vanskelig å oppdrive kontrollerte studier på medisinering av aldersgruppen, og medisinene vi tilbyr er i stor grad prøvet ut på voksne. Av denne grunn uttrykker mange usikkerhet med tanke på medisinering av de unge. TIPS Sør-Øst ønsker å etablere jevnlige drøftingsforum hvor leger i BUP kan møtes for å drøfte kliniske erfaringer samt legg fram ny kunnskap i feltet. Første forum blir avholdt våren Kontakt! TIPS Sør-Øst ønsker å komme i dialog med BUP for å avklare eventuelle andre behov som vi kan bistå i forhold til. Dette kan for eksempel være forelesning i de vanligste differensialdiagnosene eller kursing i utredningsinstrumenter, Kiddie-sads, PANSS, SIPS eller SIMP. For mer informasjon om tilbud til BUP, ønsker om seminar eller annet kan du se våre hjemmesider eller send e-post til kjersti.karlsen@ulleval.no Side 8 / NYHETSTIPS NR

9 Nytt fra kompetansesenteret Veileder for utredning av førstegangspsykose Av Tor Gunnar Værnes TIPS Sør-Øst har i høst ferdigstilt en veileder for utredning av pasienter med førstegangspsykose. Veilederen er først og fremst rettet mot utredning av pasienter med psykoser der man har mistanke om at det kan foreligge schizofreni eller schizofrenilignende psykoser (F21-29 i ICD-10). Den er imidlertid også aktuell ved mistanke om affektive lidelser med psykotiske symptomer (F30-F32). Veilederen inneholder generelle anbefalinger knyttet til oppstart og gjennomføring av utredningsprosessen, samt evidensbasert innformasjon som gir en faglig bakgrunn for undersøkelsene. Veilederen er tilgjengelig for nedlasting på TIPS Sør-Øst sin hjemmeside Behandling Vi i TIPS Sør-Øst mener at det er behov for oppdaterte, norske behandlingsanbefalinger. Vi ønsker gjerne å bidra til å utarbeide slike, men anser dette som en oppgave der ulike fagmiljøer bør delta. Det er planlagt å revidere retningslinjene fra Statens helsetilsyn vedrørende schizofreni. Inntil videre vil vi henvise til de internasjonale retningslinjene for behandling av førstegangspsykoser, utviklet av IEPA International Early Psychosis Association i Når det gjelder behandling av schizofrene tilstander, vil vi anbefale retningslinjer fra England (NICE 2002), USA (APA 2004), Canada (CPA 2005) og Australia/ New Zealand (Royal Australian and New Zealand College of Psychiatrists 2004). De engelske NICEretningslinjene er for tiden under revisjon. Veileder for utredning av barn og unge I løpet av høsten har TIPS Sør-Øst også utarbeidet et tillegg til veilederen med anbefalinger vedrørende utredning av barn og ungdom med psykosespekterlidelser. Denne veilederen må foreløpig anses som et tillegg til veilederen for voksne, men vil bli videreutviklet slik at det kan stå som et selvstendig dokument. Tillegget er lagt ut på våre hjemmesider for nedlasting. NYHETSTIPS NR / Side 9

10 Nytt fra kompetansesenteret komme tidlig til! Av Kristine Gjermundsen Dersom din enhet har et tidlig intervensjonsteam, eller går med planer om dette, har TIPS Sør-Øst brosjyrer å tilby for dem som ønsker hjelpemidler for å nå sine målgrupper tidlig. To brosjyrer er utformet med informasjon om alvorlige psykiske lidelser og tidlige tegn på psykose. Den ene retter seg mot lærere eller andre som arbeider med personer i risikofase for utvikling av psykose. Den andre brosjyren retter seg direkte mot ungdom. På brosjyrenes bakside kan det trykkes kontaktinformasjon til det enkelte helseforetak, nettverksteam eller tidlig intervensjonsteam. Ved kompetansesenteret er det nå økt satsning mot BUP feltet. Det har blitt laget en brosjyre om psykoser for behandlere i BUP. Brosjyren omtaler tidlige tegn og hva man bør være spesielt oppmerksom på vedrørende denne pasientgruppen. Ta kontakt med TIPS Sør-Øst for å bestille brosjyrer. Side 10 / NYHETSTIPS NR

11 Tidlig intervensjon - Organisering Vakker høst i Haugesund Av Kristine Gjermundsen - Vi behandler fortsatt symptomer og ikke sykdommer. Ingrid Melle, seksjonsoverlege ved Seksjon for psykoseforskning ved Ullevål universitetssykehus HF slo dette fast i sitt foredag ved den tredje TIPS arbeidskonferansen i Haugesund 2. og 3. september. Hva virker? Ingrid Melle oppsummerte videre hva man vet virker av behandling for pasienter med psykoselidelser, og poengterte viktigheten av å støtte seg på gode retningslinjer som er utviklet for utredning, behandling og oppfølging av pasientgruppen. I tillegg må man også vektlegge profesjonell kunnskap og klinisk skjønn. Medikamentell antipsykotisk behandling er fortsatt hjørnesteinen i behandlingen av psykose som man ser god effekt av. Utfordringen for behandlere i feltet er fortsatt å unngå tilbakefall og å unngå kroninfisering av lidelsen. Behandlingsrammer og informasjon Innen ny forskningen på feltet ser man at en bred og tilpasset behandling har effekt. Det vil si en behandlingskontekst med vektlegging av oppfølgende og utadrettet poliklinisk behandling. Nytte av behandlingen øker også med hvor tidlig intervensjonen skjer. Informasjonskonteksten, eller hvordan man informerer om lidelsen til pasienter og til befolkning generelt er med å avgjøre om man når pasientene tidlig nok. Nyutviklingen innen feltet handler ikke så mye om innhold i behandlingen, sier Melle, men at man ser at nye behandlingsrammer virker. Dette gjelder mer konkret breddeintervensjoner der behandlingen bringes til pasienten, og man behandler i en minst mulig restriktiv setting. Kunnskapsbevaring og politiske beslutninger Fra ulike hold skisseres det utfordringer ved organiseringen av tilbudet til pasientgruppen, og hindringer for å komme til tidlig. Flere innspill i diskusjoner poengterer dette; man anser seg selv for å besitte kunnskap og kompetanse rundt psykoselidelsene og man vet at det er best å intervenere tidlig. Man vet også mye om hva som virker og hva som skal til for å gjøre behandling bedre. Utfordringen er likevel ofte å få til informasjonsarbeidet som skal til for å oppdage tidlig og godt nok. Organisering og bevaring av tidlig intervensjonsteam er heller ikke enkelt å få til når det er kamp om ressursene. I tillegg er det utfordringer knyttet til å bevare kompetansen på de ulike helseforetakene, behandlere flytter på seg og forsvinner og kunnskapen med dem. Slik blir arbeidet med tidlig intervensjon ved psykose påvirket av tilgjengelige ressurser på de enkelte helseforetakene, men også av mer overordnede organisatoriske og politiske perspektiver og beslutninger som relaterer seg til organiseringen av tjenestene. Inspirasjon fra England det nasjonale løftet Dr. Jo Smith og David Shiers fra National Early Intervention Program i England gav konferansedeltakerne et innblikk i hvordan man hadde jobbet seg fram mot en nasjonal organisering av tidlig intervensjonstilbudet i England, og hvilket fokus de hadde hatt på ulike beslutningstakere og involverte i denne prosessen. For politikerne ble solide tall lagt fram der man viste til store økonomiske besparelser NYHETSTIPS NR / Side 11

12 dersom man kunne klare å komme så tidlig til som mulig i forhold til psykoselidelser. I neste omgang arbeidet de med å styrke alle nivåer i helsetjenesten med kompetanse og kunnskap om tidlig intervensjon, og derigjennom hele organiseringen av dette tilbudet. Informasjon i fokus I England har man satt av betydelige ressurser til informasjonsarbeid om psykoser og tidlig intervensjon. Man fikk i 2004 blant annet til en felles nasjonal erklæring som ble til i samarbeid med 40 personer fra ulike grupper av eksperter, brukere og familiemedlemmer. Sammen med medlemmer fra WHO, Rethink og Nasjonalt institutt for mental helse i England laget man en erklæring om hva som skulle være standarden for helsetilbudet til de som utvikler en tidlig psykose og deres familiemedlemmer. Man ønsket å synliggjøre at tidlig intervensjon ved psykose er noe som angår alle. Målet var å få til en holdningsendring til alvorlige psykiske lidelser på alle nivåer i samfunnet. Statistikk og kalde tall ble byttet ut med nære historier om mennesker for å nå folks følelser. Gjennom dette ville man skape en annen tenkning rundt temaet psykiske lidelser. Fastlegens rolle Enorme ressurser ble lagt ned i å bygge opp kunnskap og kompetanse fra primærhelsetjenesten opp til spesialistnivå og mange komplekse prosesser ble ført samtidig for å nå målet om et nasjonalt løft for tidlig intervensjon. Særlig bredt ut gikk de i å fronte viktigheten av kunnskap om psykose hos fastlegene. De brukte markedsføringsstrategier for å formidle budskapet om blant annet forekomsten av psykose i befolkningen, tidlige tegn på psykose og at tidlig intervensjon redder liv. Fastlegen er som oftest den som pasientene møter aller først når de kommer til helsetjenesten, og er dermed et viktig ledd i dette arbeidet. Som for andre alvorlige somatiske lidelser er det av stor betydning å oppdage alvorlige psykiske lidelser på et tidlig stadium. Det ble poengtert at tidlig intervensjon ved psykose er kritisk særlig med tanke på å redusere selvmordsrisikoen. I beste fall kan man forhindre eller utsette utviklingen av en psykose. For å informere om dette ble det laget en egen guide til fastlegene om tidlige tegn på psykose. Guiden inneholder informasjon om viktigheten av fastlegens rolle og en orientering om hvem som er i risikogruppe for å utvikle psykose. I tillegg står det litt om hva man skal se etter av tegn og hva man skal gjøre dersom man ser symptomer. Guiden er en A4 side med fengende design, den er lett å lese og har et veldig konkret språk. Helhetlig tenkning Gjennom flere år bygget man stadig opp nye tidlig intervensjonsteam, og i 2006 hadde halvparten av Englands befolkning tilgang til et tidlig intervensjonstilbud. Nå er det enda flere. Dette er alle lavterskeltilbud på lik linje med primærhelsetjenesten. Samtidig Side 12 / NYHETSTIPS NR

13 frontet man tidlig intervensjonsarbeidet på den nasjonale politiske agenda og arbeidet fram en internasjonal forskningsprofil for tidlig intervensjonsarbeidet i England gjennom store konferanser som IEPA og andre internasjonale kongresser. På mange måter blir dette nasjonale prosjektet beskrevet som en suksesshistorie. Det har gitt gode resultater både i form av betydelig bedret hjelp for pasientgruppen, for de i risikogruppen for å utvikle psykose og deres familier. Det har også gitt betydelig økonomisk gevinst for helsevesenet i tillegg til internasjonal anerkjennelse av forskningen på feltet. Til tross for til dels store forskjeller i måten helsetilbudet er organisert på i England og Norge, skal man ikke se bort i fra at det kan være mange gode ideer å hente fra dette programmet og dets erfaringer også her hjemme. Det er lov å føle seg inspirert! Se for mer informasjon om bakgrunnen for det nasjonale tidlig intervensjonsprogrammet i England som det refereres til i denne artikkelen. Referanser til ulike retningslinjer for utredning og behandling for pasientgruppen finnes listet bakerst i TIPS Sør-Østs utredningsveileder som kan lastes ned fra våre nettsider. TIPS arbeidskonferanse er en årlig begivenhet, og ble i 2009 arrangert i samarbeid mellom Helse Fonna HF, Stavanger universitetsjukehus HF og TIPS Sør-Øst ved Ullevål universitetssykehus HF. Konferansen samlet rundt 120 deltakere fra hele landet. Tema er tidlig intervensjonsarbeid ved psykoser, utredning og behandling av pasienter og organiseringen rundt tidlig intervensjonsarbeidet. NYHETSTIPS NR / Side 13

14 Tidlig intervensjon - Organisering Tidlig intervensjon ved psykoser lønner det seg også økonomisk? Av Marit Grande Ett av Australias ledende økonomiske konsulentbyrå har fått i oppdrag av Orygen-klinikken å sammenligne kostnadseffektiviteten av tidlig intervensjon ved førstegangspsykose og tradisjonell psykosebehandling. Dette har resultert i en rapport - Cost effectiveness of early intervention for psychosis - utgitt i oktober Den kan lastes ned på I denne artikkelen oppsummeres de viktigste konklusjonene i rapporten. Rapporten tar utgangspunkt i behandlingsresultater fra internasjonale studier. Datagrunnlaget for tidlig intervensjon er hentet fra EPPIC-studien i Australia, LEO-studien i England og Opus-studien i Danmark. Data for tradisjonell behandling kommer fra en metastudie. Behandlingen Behandlingstilbudet i de tidlige intervensjonsstudiene inneholdt følgende faktorer; Lav-dose atypisk antipsykotisk medikasjon er det første medikasjonsvalget Kognitiv terapi Familieintervensjoner Kontinuitet i behandlingen Fokus på rehabilitering/attføring, tilbakefallsforebygging, skadereduksjon av rusmiddelmisbruk Familie- og nettverk involveres tidlig i behandlingen og hjelpen er påvirket av deres ønsker og behov. I det tradisjonelle behandlingstilbudet, bestod behandlingen som hovedregel av høy dose antipsykotisk medikasjon i psykotisk fase, og ofte med døgnopphold på psykiatriske sykehus for de mest alvorlige tilfellene. I gode perioder har det ofte ikke vært strukturert intervensjon. Forløp Behandlingseffekt er målt ved pasientens sykdomsforløp etter intervensjon det vil si om pasienten etter behandling har et kronisk forløp (mindre enn seks måneder mellom episodene), blir bedre (mer enn ett år mellom episodene) eller ender opp midt i mellom og får et episodisk forløp. Tabell 1 viser hvordan pasientene fordeler i seg i de tre gruppene. Som det kommer fram av tabellen, er det større sannsynlighet for at pasienter som har mottatt tidlig intervensjon har et positivt forløp og ender opp som bedret. Tabell 1. Forløp hos pasienter med 1.gangspsykose etter intervensjon tidlig intervensjon og tradisjonell behandling. % pasienter Type behandling Tidlig intervensjon Tradisjonell behandling Bedret Episodisk Kronisk 55,8 % 19,6 % 24,6 % 42,2 % 30,7 % 27,1 % Behandlingsutgifter Rapporten antar at behandlingskostnader er proporsjonal med sykdomsfase. Med det menes at Side 14 / NYHETSTIPS NR

15 det koster mer å behandle en person med kronisk psykose sammenlignet med en der psykosen er under remisjon. Videre antas det at behandlingskostnader også er proporsjonal med sykdomsbyrde for hver sykdomsfase. Sykdomsbyrde beregnes ved hjelp av DALY ( Disability Adjusted Life Years ) 1 ved hver sykdomsforløp. Tabell 2 viser beregninger av sykdomsbyrde ved psykose. Tabell 2. Sykdomsbyrde ved psykose, DALY per person per år Tabell 3. Behandlingsutgifter oppgitt i tusen australske dollar, og DALY beregnet per person per år. Utgifter til bedret Utgifter til episodisk Utgifter til kronisk Utgifter gjennomsnitt Tidlig intervensjon $4,901 $8,168 $10,034 Tradisjonell behandling $5,909 $9,849 $12,100 $6,805 $8,796 Forløp ved psykose DALYs DALY gjennomsnitt 0,286 0,307 Bedret Episodisk Kronisk 0,206 0,343 0,422 Gjennomsnitt 0,383 Rapporten har beregnet behandlingsutgifter for de tre definerte sykdomsfasene. Sammenlignet med tradisjonell behandling, har tidlig intervensjon lavere kostnad ($6,805 mot $8,796) 2, og medfører lavere sykdomsbyrde (0,29 DALY mot 0,31 DALY). Tabell 3 gir oversikt over utgifter ved tidlig intervensjon og tradisjonell behandling, samt forskjellen i DALY for pasienter som mottar tidlig intervensjon og tradisjonell behandling. Rapporten har beregnet andre utgifter som oppstår i forbindelse med en psykose. Dette er behandlingsutgifter, andre sykdomsrelaterte utgifter (tap av inntekt, utdannelse), ikkehelserelaterte utgifter og sykdomsbyrde. Tabell 4 viser gjennomsnittet av utgifter for begge behandlingsintervensjonene per pasient per år. Tabellen viser at tidlig intervensjon koster mindre. Over en 5 års periode vil det være omlag $40,000 ( NOK) rimeligere å behandle en pasient med tidlig intervensjon sammenlignet med tradisjonell behandling. Tabell 4. Totale utgifter over en 5 års kritisk periode etter behandlingsstart Behandlingsutgifter Andre helseutgifter Ikke-helse utgifter Sykdomsbyrde Tidlig intervensjon pasient årlig $ 6,805 $ 4,782 $ 15,897 $ 76,348 Tradisjonell behandling pasient årlig $ 8,796 $ 5,126 $ 17,040 $ 81,838 Årlig forskjell per pasient $ 1,991 $ 344 $ 1,143 $ 5,490 Forskjell over 5 års kritisk periode $ $ 1,531 $ 5,090 $ 24,447 Total $ 103,833 $ 112,801 $ 8,968 $ 39,934 1 DALY er WHOs beregning av sykdomsbyrde. Sykdomsbyrde deles inn i tapt livskvalitet og tapte leveår som settes inn i en felles måleenhet som uttrykker tapt leveår i god helse. Dette kalles en DALY. Livskvalitet uttrykkes ved at sykdomstilstander tildeles en alvorlighetsgrad på en skal fra 0 (ingen sykdom) til 1 (død). Hvis alvorlighetsvekten er 0,4, regnes byrden ved at en person tilbringer et år i vedkommende tilstand som ekvivalent med at en annen person mister 0,4 leveår i god helse. Lever personen 10 år i vedkommende tistand, regnes byrden som ekvivalent med 4 tapte år i god helse. Hvis 50 personer i en befolkning rammes på denne måten, regnes den samlede byrden i befolkningen som ekvivalent med 200 tapte leveår i god helse. Beregninger i DALYs muliggjør sammenligninger av sykdommer som gir byrder av forskjellig art. 2 $ = Astralske Dollar. Kurs NOK = 4,5 NYHETSTIPS NR / Side 15

16 Har rapporten relevans for Norge? Rapporten tar utgangspunkt i behandlingsstudier gjennomført i land som har en annen kultur og helsesystem enn Norge. Til tross for nasjonale forskjeller, er dette et vestlig land det er naturlig å sammenligne Norge med. Derfor er det grunn til å anta at reduserte kostnader og sykdomsbyrde også vil være en effekt av tidlig intervensjon overfor norske pasientgrupper. I følge Sosial- og Helsedirektoratet er forventet årlig innsidens for førstegangspsykose 17 per innbyggere. Det betyr at vi kan forvente omlag 750 nye psykoser per år i Norge. Dersom alle som utvikler førstegangspsykose får tidlig intervensjonsbehandling, kan vi forvente at sammenlignet med tradisjonell behandling, vil den årlige innsparingen for samfunnet være over 30 millioner kroner. Med bakgrunn i rapportens tall, utgjør det over en 5 års periode 134 millioner kroner. Om disse tallene er representative for Norge er umulig å si. Vi har ingen kunnskap om hvor stor andel av pasienter med førstegangspsykose som tilbys tidlig intervensjon. Det foreligger heller ingen nasjonale retningslinjer for behandling av pasienter med førstegangspsykose. Sannsynligvis er det store lokale forskjeller i behandlingstilbud noe som også kommer fram i Riksrevisjonens ferske rapport om spesialisthelsetjenestens tilbud til voksne med psykiske vansker (Riksrevisjonen, 2008). Dersom tidlig intervensjon fortsatt ikke er en vanlig behandlingstilnærming i Norge, gir denne rapporten i alle fall en indikasjon på at ikke bare er tidlig intervensjon er mer kostnadseffektiv behandling. Det medfører også mindre sykdomsbyrde for pasientene enn tradisjonell behandling. Dette er gode nyheter i våre sprengte helsebudsjetter ved å innføre tidlig intervensjon kan penger frigjøres til andre formål til beste for pasienter med psykiske lidelser! Tidlig intervensjon - Organisering Besøk på Orygen Youth Health, Melbourne Av Marit Grande Stor spenning var knyttet til studiebesøket ved Orygen-klinikken i Melbourne. Klinikken er en del av det offentlige helsetilbudet i Melbourne og tilbyr psykisk helsevern til unge mennesker i alderen år. Den har vært en av verdens ledende klinikker i å utvikle evidensbaserte behandlingstilbud til unge mennesker med psykiske vansker, særlig i psykosespekteret. Klinikkens forskningsavdeling har produsert uttallige rapporter og artikler, og vært til stor inspirasjon for fagfolk verden over, undertegnede inkludert. Hovedfokus under studiebesøket var organiseringen av psykiske helseverntjenester for ungdom. Organiseringen Organiseringen av psykisk helsevern i Melbourne var opprinnelig inndelt på tradisjonelt vis med en psykisk helsevernklinikk for barn og ungdom i alderen 0-18 år og en for voksne i alderen år. I 2002 ble det gjennomført en omorganisering der Orygen fikk ansvar for Side 16 / NYHETSTIPS NR

17 ungdomsgruppen år, som den første i sitt slag i Australia. Organiseringen ble etablert ut fra kunnskap om at psykiske vansker er det mest vanlige helseproblemet hos ungdom. Det er større sannsynlighet for at psykiske lidelser utvikles i denne aldersgruppen enn noen annen livsfase. Erfaringer viser at til tross for et fortsatt behandlingsbehov, faller mange ungdommer ut av behandling i overgangen mellom psykisk helsevern for barn og ungdom og psykisk helsevern for voksne. Ved Orygen har man forsøkt å løse dette ved å etablere et spesialisert tjenestetilbud for ungdomsgruppen. Orygen-klinikken støtter seg på forskning som viser at tidlig intervensjon bidrar til å redusere skadevirkningene psykiske vansker har på den unges utvikling. Derfor oppfordres alle som utvikler psykiske symptomer til å oppsøke behandling så tidlig som mulig for å sikre optimal framtidig funksjon. Lav terskel for henvisninger Hvem som helst kan henvise til Orygen, men forutsetningen er at vedkommende er bekymret for den unges psykiske helse. Det kan være foreldre, lærere, helsesøster, fastlege, venner eller den unge selv. Behandlingsprogrammene YAT (Youth Access Team) er inngangsporten til Orygen. Som første kontaktpunkt har YAT ansvar for å vurdere og prioritere alle henvendelser, samt å foreta kriseintervensjoner når det er nødvendig. Åpningstiden er 24 timer i døgnet syv dager i uken. Henviser har derfor god mulighet for å drøfte sine bekymringer om ungdommens psykiske tilstand med en fagperson i YAT. Dersom konklusjonen på den første henvendelsen er at ungdommen kan være i fare for å utvikle en psykisk lidelse og være i behov for spesialisert behandling, blir det foretatt en klinisk vurdering så snart som mulig. I krisesituasjoner kan vurderingen gjøres umiddelbart, men vanligvis gjøres det en timeavtale på poliklinikken. Dersom Foto fra Australia av Marit Grande den kliniske vurderingen konkluderer med at ungdommen er i behov for spesialisert behandling ved Orygen, får vedkommende tildelt en casemanager som er pasientens kontaktpersonen gjennom hele behandlingsperioden. Hovedoppgaven til case-manager er å koordinere behandlingen i Orygen-klinikken og i oppfølgingen i det øvrige hjelpeapparatet. Dersom ungdommens behandlingsbehov ikke kan dekkes ved Orygen, hjelpes vedkommende til å finne riktig sted for å få hjelp. Etter utredningsfasen henvises ungdommene til et av behandlingsprogrammene. Orygen har utviklet ulike program for ulike psykiske lidelser. EPPIC er et behandlingstilbud som tar sikte på å ivareta behandlingsbehovet for ungdom med psykoselidelser. PACE-klinikken har hovedfokus på ungdom som er i høy risiko for å utvikle psykose. Oppsøkende og utadrettede team følger opp ungdom som har vansker med å møte til timeavtaler. I tillegg har de egne tilbud for ungdom som sliter med angst, depresjon og andre mer uspesifikke symptomer. Klinikken har også en sengeavdeling der ungdom i kortere perioder kan få tilbud om døgnopphold. Felles for alle behandlingstilbudene er fokus på tidlig intervensjon og at familie og nettverk involveres i behandlingen så snart det er mulig. Den som er interessert i å lese mer om Orygenklinikken kan gå inn på NYHETSTIPS NR / Side 17

18 Tidlig intervensjon - Organisering VUP i kikkerten Av Tor Gunnar Værnes Forbedret kartlegging av VUP TIPS Sør-Øst har som en av sine primæroppgaver å rette fokus mot varighet av ubehandlet psykose (VUP). VUP er en av kvalitetsindikatorene alle helseforetak skal rapportere inn til Pasientregisteret tre ganger i året. Indikatoren er foreløpig den eneste i det psykiske helsevernet når det gjelder tidlig intervensjon ved psykoser. Det har vist seg å være store forskjeller mellom sykehusene når det gjelder antall VUP som rapporteres og lengde på VUP. Disse forskjellene er så store at man kan mistenke at de også kan gjenspeile ulike rutiner (og muligens mangelfulle rutiner) når det gjelder VUP-kartlegging. Dette medfører at det foreløpig er vanskelig å bruke VUP-dataene som en meningsfull indikator. I juni i år nedsatte vi en intern arbeidsgruppe som har arbeidet med å bidra til at registreringen av VUP i Helse Sør-Øst blir forbedret. Gruppen består av leder ved TIPS Sør-Øst, Tove Mathiesen, overlege/1.amanuensis Jan Ivar Røssberg, psykologspesialist Tor Gunnar Værnes og psykologspesialist Kjersti Karlsen. Hensikt En bedre kartlegging kan gjøre indikatoren mer nyttig og meningsfull. I tillegg er det grunn til å tro at en satsning på å bedre VUP-registreringen også kan bidra til økt bevissthet om VUP og viktigheten av tidlig intervensjonstiltak ute i klinikkene og avdelingene. På lang sikt tenker vi at dette igjen kan bidra til å redusere VUP. En bedre kartlegging kan også være et viktig skritt i retning av et fremtidig kvalitetsregister vedrørende førstegangspsykoser. Det er et ønske at innrapporteringen av VUP i fremtiden kan gi mer nyanserte data enn de gjør i dag. Som et eksempel mener vi at VUP-data fra psykisk helsevern for barn og unge bør holdes atskilt fra data fra psykisk helsevern for voksne. VUP-seminar Et av våre mål er at alle helseforetakene i Helse Sør-Øst skal ha et økt fokus mot VUP. Som et ledd i vår strategi for å kunne nå et slikt mål, holdt vi 1. desember et VUP-seminar. Tilstede var representanter fra ledelsen ved de fleste helseforetakene, både fra voksen- og barn/ unge-feltet, samt noen av de klinisk ansvarlige for VUP-kartleggingen. Tilstede var også Daniel Nguyen fra Pasientregisteret, som jobber med kvalitetsindikatorer innenfor psykisk helsevern. Målet med seminaret var å informere om de siste VUP-data fra pasientregisteret, gi oppdatert informasjon om forskningen rundt tidlig intervensjon, samt diskutere utfordringer ved VUP-kartleggingen. På seminaret kom det fram betydelig misnøye i forhold til VUP-indikatoren. Forhold som ble problematisert var hvorvidt indikatoren er tilstrekkelig valid og reliabel til å kunne være et nyttig verktøy. Indikatoren ble foreløpig opplevd lite nyttig i klinikken. Behovet for revisjon av indikatoren ble fremhevet. Videre ble det påpekt at det manglet gode nok retningslinjer og rutiner for registrering. Man ønsket at det ble utformet nasjonale retningslinjer for hvordan VUP skal implementeres i helseforetakene. Flere mente at implementeringen av indikatoren i helseforetakene ikke hadde vært planlagt godt nok, og at informasjonen til de kliniske enhetene hadde vært for dårlig. Dette gjaldt også tilbakemeldinger på VUP-data. Noen uttrykte engstelse for at VUP-data kunne bli mistolket og brukt feil. Side 18 / NYHETSTIPS NR

19 Hovedsatsing på tre helseforetak I tillegg til seminaret har vi i høst hatt en hovedsatsing på tre helseforetak; Sykehuset Østfold HF, Sykehuset Asker og Bærum HF og Ullevål universitetssykehus HF. Disse helseforetakene ble valgt ut fordi vi ved Sykehuset Østfold HF og Sykehuset Asker og Bærum HF har TIPS-konsulenter, som delvis er ansatt ved TIPS Sør-Øst. Ved Sykehuset Østfold HF arbeider Inger Stølan Hymer og ved Sykehuset Asker og Bærum HF arbeider Lene Hunnicke Jensen. Ved Ullevål universitetssykehus HF er to av de ansatte ved TIPS Sør-Øst klinisk ansvarlige for VUPkartleggingen, henholdsvis i Psykisk helsevern for barn og unge og Psykisk helsevern for voksne. Vårt mål er at den grundigere satsingen på disse tre helseforetakene vil gi oss nyttig lærdom i forhold til satsing på andre helseforetak senere. Kartlegging ved to helseforetak TIPS-konsulentene ved Sykehuset Østfold HF og Sykehuset Asker og Bærum HF har undersøkt hvordan rapporteringen ble gjennomført ved deres sykehus, og hvordan rutinene var for dette. Ved begge sykehusene ble det tydeligere hvor man hadde et forbedringspotensiale når det gjaldt VUPrutiner, hvem som var viktige samarbeidspartnere, og hvor det var størst behov for mer informasjon og kunnskap om tidlig intervensjon og psykoser. Ved begge sykehusene har TIPS-konsulentene også tatt initiativ til, og hatt et samarbeid med ledere om økt fokus på VUP. VUP i Psykisk helsevern for barn og unge Ved de tre helseforetakene har BUP blitt prioritert i høst i forhold til informasjon og økt kunnskap. I Østfold har det blitt holdt et informasjonsmøte for alle lederne ved de ulike BUP ene, inkludert sengepostene og barnehabiliteringen, mens det i Asker og Bærum har blitt avholdt et informasjonsmøte ved Bærum BUP. Ved BUP ene i Østfold vil det bli etablert egne lokale TIPS-konsulenter. Det har gått ut tilbud om psykoseseminar for BUP-behandlere ved de tre helseforetakene. Mulig å endre på VUP registrering Ved Sykehuset Asker og Bærum HF har Lene H. Jensen overtatt det kliniske ansvaret for VUP-registreringen. Det har blitt holdt et informasjonsmøte ved USU på Blakstad, en utredningsavdeling for unge voksne med mistanke om alvorlige psykiske lidelser. En potensielt problem som ble løftet frem der, var at de av og til oppdaget at en VUP som var satt ved akuttavdelingene ikke var korrekt. TIPS Sør-Øst sin holdning til dette er at man kan endre en VUP på en pasient, så lenge dette skjer innenfor en og samme rapporteringsperiode. Hva med fremtiden? Satsingen på VUP vil forhåpentligvis materialisere seg i mer adekvate VUP-data til Pasientregisteret, noe som vil gjøre det mulig å avdekke styrker og mangler ved de tilbud som eksisterer. Foreløpig har satsningen vist at et økt fokus på VUPkartleggingen lokalt kan bidra til å avdekke hvor det behøver å gjøres forbedringer i rutiner, og hva som kan være potensielle forklaringer på variasjoner i rapporteringen. VUP-satsningen vil selvfølgelig bli videreført og utvidet til andre helseforetak i NYHETSTIPS NR / Side 19

20 IEPA Melbourne 2008 Familie intervensjoner Av Vibeke Krane Familiens behov og plass i behandlingen ble synliggjort gjennom en bredde i ulike fremlegg på IEPA konferansen Det var stor interesse og engasjement i forbindelse med en parallellsesjon med fokus på Family interventions familie intervensjoner En kinesisk studie presentert av Daniel F.K. Wong trakk frem familiens betydning for å komme i gang med behandling. Wong fant i sin studie at det var den nærmeste familien som initierte kontakt med hjelpe-apparatet ved førstegangspsykoser. Familien, og det uformelle nettverket, var avgjørende for å få kontakt med hjelpeapparatet og redusere varigheten av ubehandlet psykose. Han konkluderte med at det er viktig å finne kanaler for å opplyse foreldre og nærmeste familie om tidlige tegn på psykose og aktuelle hjelpetilbud slik at de kan søke adekvat behandling. Søsken Behovet for større fokus på søskens behov for støtte og informasjon ble trukket frem av Jo Smith fra Storbritannia. Søskenforhold er ofte den lengste relasjonen vi har i løpet av livet. Søsken har også en forhøyet risiko for selv å bli syke. Smith poengterte behovet for alltid å identifisere søsken og at de skal tilbys en form for informasjon og oppfølging. Hun presenterte en modell hvor de tilbyr søsken ulike typer oppfølging: Tilbudet innebærer informasjonsmøter, direkte kontakt mellom søsken og behandler og kontakt mellom søsken i samme situasjon. Hun fortalte også at noen søsken selv hadde tatt initiativ til å utvikle et chatte-rom på internett hvor de deler sine erfaringer. Smith understreket at søsken er forskjellige og har ulike behov, derfor er viktig å tilby varierte former for oppfølging og informasjon som kan passe den enkelte. Sorg hos foreldre Cathrine McNab fra Australia presenterte en studie hvor man har undersøkt sorg hos foreldre til barn og unge med førstegangpsykose. Hun fant at sorg hos foreldre som hadde barn med førstegangpsykose kunne sammenlignes med foreldre til dem med mer kroniske lidelser. Emosjonell overinvolvering hadde betydning for graden av sorg. Pasientens negative symptomer, den totale symptombyrden samt usikkerhet rundt prognose hadde også en klar sammenheng med graden av opplevd sorg. McNab konkluderte med at krisehjelp og sorgbearbeidelse for foreldre har en klar plass innen behandlingsopplegg ved førstegangspsykose. Helhetlig tilnærming De ulike innfallsvinklene til familiemedlemmers reaksjoner og behov understreker behovet for å tenke helhetlig rundt pasienten. Fremleggene illustrerer at det ikke bare er individet som blir rammet av sykdommen. Betydningen av en bred behandlingstilnærming med fokus på hele familien ble holdt frem som avgjørende ved førstegangspsykose. På tross av interessen og engasjementet rundt familieperspektivet ble det ikke fremlagt forskningsresultater hvor man så på effekt av familieintervensjoner på denne kongressen. Det synes dermed å være et stort behov for å igangsette denne type forsknings prosjekter. Side 20 / NYHETSTIPS NR

21 IEPA Melbourne 2008 Erfaringer fra IEPA-konferanse i Australia oktober 2008 Av Tor Gunnar Værnes Sosiale risikofaktorer ved psykose En svært interessant forelesning ble holdt den første dagen av konferansen av dr. Jean-Paul Selten fra University Medical Centre i Utrecht, Nederland. Tema for forelesningen var sosiale stressorer eller risikofaktorer og viktigheten av disse for utvikling av schizofreni. Arvelighet overdrevet betydning? Selten begynte med å problematisere den såkalte arvelighetsindeksen for schizofreni, som estimerer at % av schizofrene lidelser skyldes genetiske forhold. Problemet med de fleste arvelighetsanalyser bunner i at de forsøker å kategorisere variansen i årsaker som enten genetiske eller miljørelaterte. Denne strategien har vært lite fruktbar, og medvirket til en del misvisende forskningsresultater. Mange årsaker til schizofreni fremkommer på bakgrunn av en interaksjon mellom gener og miljø, der gener modererer i hvilken grad ytre påvirkninger, som for eksempel rusmidler, påvirker hjernefunksjon, og der miljøet modererer i hvilken grad visse gener kommer til uttrykk (genekspresjon). Mulige interaksjoner mellom gener og miljø har i de fleste arvelighetsanalyser blitt ignorert og attribuert kun til den genetiske komponenten. Dette har medført at betydningen av den genetiske komponenten har blitt overdrevet i sterk grad. oppvekst, lav IQ, seksuelt misbruk og det å være døv. I henhold til den såkalte social defeat hypotesen, så kan opplevelsen av social defeat, dvs. å føle seg sosialt mislykket, mindreverdig og/eller sosialt ekskludert, være en felles faktor ved alle disse risikofaktorene. Dette kan bidra til å forklare at visse grupper av innvandrere har en økt risiko for å utvikle schizofreni, mens andre ikke har det. Risikoen er høyest for de innvandrerne som har lav status i samfunnet. Videre er det interessant i lys av social defeat hypotesen at det også kan være betydelige forskjeller innad i risikogrupper. Man har funnet at insidensen av schizofreni hos innvandrere synker når det blir flere av en og samme minoritet i et område. Dette kan forstås i lys av at større ansamlinger av en minoritet i et område kan virke beskyttende for enkeltindividet, ved å motvirke en følelse av sosial ekskludering og isolasjon. Hvordan kan så social defeat påvirke hjernen? Selten viser bl.a. til dyreforsøk der man har vist at social defeat medfører en sensitivisering av det mesolimbiske dopaminerge system. En slik sensitivisering er antageligvis sentral når det gjelder psykoseutvikling. En vedvarende opplevelse av Social defeat en felles risikofaktor? Selten gikk så over til å redegjøre for sosiale faktorer med betydning for schizofreniutvikling, og la frem en hypotese om hvordan disse sosiale faktorene, via en felles mekanisme, kan bidra til at en psykotisk lidelse manifesteres. Det foreligger mest evidens for at migrasjon innebærer en økt risiko. Andre risikofaktorer inkluderer urban Foto fra Australia av Marit Grande NYHETSTIPS NR / Side 21