Bjørn Andersen. Tariffavtaler i skandinavisk luftfart

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bjørn Andersen. Tariffavtaler i skandinavisk luftfart"

Transkript

1 Bjørn Andersen Tariffavtaler i skandinavisk luftfart

2

3 Bjørn Andersen Tariffavtaler i skandinavisk luftfart Fafo-notat 2001:4 1

4 Forskningsstiftelsen Fafo 2001 ISSN

5 Innhold Sammendrag Innledning Luftfartsbransjen i Norge Hovedtrekk ved norsk luftfartsbransje Strukturendringer og nye rammebetingelser Tariffavtaler, parter og omfang Klassifisering av yrkeskategorier Tariffavtaler i de store selskapene utenom SAS Organisasjons- og avtaleforhold i SAS Tariffavtaler, parter og omfang Hvordan mistet LO fotfeste i luftfarten? Flyteknisk vedlikeholdspersonell Funksjonærer Kabinpersonell Catering Hvorfor er konfliktnivået så høyt? Referanser Vedlegg: Det strategiske instituttprogrammet på Fafo

6

7 Sammendrag Gjennomgangen av organisasjons- og avtaleforholdene i de norske flyselskapene inkludert den svenske og danske delen av SAS, bekrefter inntrykket av en bransje med høy organisasjonsgrad, mange fagforeninger og svært uoversiktlig avtalestruktur. Mens arbeidsgiversiden er preget av sterk samordning, med Flyselskapenes Landsforening () som part i de aller fleste avtalene, er arbeidstakersiden kjennetegnet av fragmentering og manglende samordning. Arbeidskonflikter i flyselskapene får raskt medieoppmerksomhet, noe som ikke minst har sammenheng med at konfliktene får store og umiddelbare konsekvenser. Medienes dekning har skapt et inntrykk av at det særlig er SAS og spesielt de danske fagforeningene som representerer det største problemet med hensyn til omfanget av konflikter, og dette forklares ofte med det høye antallet fagforeninger. Gjennomgangen her antyder imidlertid at konfliktpotensialet kan være vel så stort i det norske luftfartsmarkedet. På bakgrunn av antallet konkurrerende hovedorganisasjoner, det høye innslaget av frittstående fagforeninger og sterk konkurranse om medlemmer innen ulike arbeidstakergrupper, kan det derfor argumenteres for at Norge har den mest fragmentariske og uoversiktlige organisasjons- og avtalestrukturen, noe som også antyder at eventuelle samordningsframstøt kan få større konsekvenser her enn i de andre skandinaviske landene. Mens LO har en dominerende posisjon innen andre deler av transportsektoren, er innflytelsen innen luftfartsbransjen beskjeden, og i realiteten begrenset til verkstedklubbene i SAS og Braathens samt funksjonærene i Braathens. Mens den organisatoriske splittelsen mellom flyteknikere og annet flyteknisk vedlikeholdspersonale kan oppfattes som et uttrykk for økt profesjonalisering og som en del av den generelle lønnskampen i flyselskapene, har fragmenteringen av organisasjonsforholdene blant funksjonærene bakgrunn i splittelsen som oppstod da Luftfartens Funksjonærforening (LFF) meldte seg ut av Handel og Kontor i Misnøye med HKs profilering som «lavtlønnsforbund» var en viktig, men ikke avgjørende faktor bak bruddet, som i hovedsak kan oppsummeres som en kulturkonflikt mellom «LO-kulturen» og grupper blant funksjonærene som ønsket en bransjeorganisasjon som på en mer effektiv måte kunne utnytte det man mente var et stort og uutnyttet rekrutteringspotensial. Innen catering er YS-forbundet PRIFO den dominerende aktøren, mens LO er uten innflytelse blant kabinpersonale. LO har imidlertid som strategisk målsetting å etablere et bredere fagforeningsmiljø innen luftfarten, og et første skritt i denne retningen ble tatt da LO Service nylig undertegnet en samarbeidsavtale med Norsk Kabinforening i SAS. Når det gjelder antall konflikter er det sertifisert personell og de frittstående fagforeningene som utmerker seg med det høyeste konfliktnivået. To av disse yrkesgruppene (piloter og sertifiserte flyteknikere) er grupper med høyt lønnsnivå. Det ser med andre ord ut til at det er en sammenheng mellom sertifiseringskrav, lønnsnivå og konflikthyppighet, noe som indikerer at en her står overfor grupper som bevisst utnytter myndighetsbestemte sertifiseringskrav som et virkemiddel i en profesjonsorientert lønnsstrategi. 5

8 Mulighetene til å gjennomføre effektive streiker er imidlertid ikke begrenset til sertifisert personale. Et særegent trekk ved luftfartsbransjen er snarere at så og si alle yrkesgrupper har denne muligheten i den forstand at streik er et effektivt kampmiddel uavhengig av faggruppe. Bakgrunnen for dette er at flyselskaper er en type «ferskvareprodusenter» hvor en arbeidsnedleggelse får umiddelbar virkning. Flyselskapene er derfor svært sårbare fordi de umiddelbare kostnadene er store. Dette representerer et kontinuerlig dilemma for selskapene, siden kostnadene på sikt, i form av tap av kunder og goodwill kan få vel så store konsekvenser, samtidig som de umiddelbare kostnadene er så store at selskapene ofte må bøye av når konfliktene først bryter ut. Det er store variasjoner i antall konflikter over tid, og konfliktnivået i luftfarten ser ut til å følge et mønster med «lange linjer». Konfliktomfanget var høyest på og 1990-tallet, mens 1980-tallet framstår som en rolig periode med få konflikter. Et annet trekk som skiller de tre periodene fra hverandre er innslaget av ulovlige (tariffstridige) konflikter. Mens en på og 1990-tallet har flere eksempler på denne typen konflikter, er alle konfliktene på 1980-tallet såkalte lovlige konflikter. 6

9 1 Innledning Formålet med dette notatet er å gi en oversikt over organisasjons- og avtaleforholdene innen luftfartsbransjen i Norge. Notatet inngår som en del av Fafos strategiske instituttprogram ( ) og delprogrammet om de kollektive aktørenes rolle på arbeidsmarkedet (se vedlegg 1). Tarifforholdene blir belyst ut fra statistiske kilder, i første rekke NHOs sentrale medlemsregister som er kontrollert mot et oppdatert register i Flyselskapenes Landsforening (). I tillegg har vi innhentet tallmateriale fra de største flyselskapene og fra tillitsvalgte i sentrale fagforeninger. Notatet bygger ellers på samtaler med sentrale representanter for arbeidsgiverog arbeidstakersiden. I flyselskapene har våre viktigste kilder vært forhandlingssjef Svein Oppegård (SAS), forhandlingsleder for pilot og kabinpersonell Kim Nordli (SAS), Harry Silfors (SAS/Sverige), forhandlingssjef Nils Ulvin (Braathens), personalsjef Hugo Nicolaysen (Widerøe), personalsjef Kjell Reiestad (Helikopterservice AS) og direktør Stig Willassen (Norwegian Air Shuttle). På arbeidstakersiden har vi hatt samtaler med bransjesekretær i Luftfartsutvalget/LO Service Svein Vefall, seksjonsleder Yngve Halvorsen (Handel og Kontor), hovedtillitsvalgt ved Gate Gourmet Bjørn Eggen (PRIFO) og forbundsleder Asbjørn Wikestad (LFF). I tillegg har vi hatt samtaler med Synnøva Aga i Flyselskapenes Landsforening, som foruten å gi viktige innspill, også har bidratt med nyttig informasjon om relevante informanter. Norsk og skandinavisk luftfart er kjennetegnet av høy organisasjonsgrad, mange fagforeninger og til dels uoversiktlige avtaleforhold. Flyselskapenes Landsforening er alene part i, eller har hovedansvaret for, over 30 ulike overenskomster, og i tillegg kommer en rekke selskapsvise avtaler og spesielle forhandlingsforhold som følge av SAS-samarbeidet. Flytrafikken i Skandinavia har med jevne mellomrom blitt rammet av tvister og konflikter. Både lovlige og ulovlige (tariffstridige) former for arbeidskamp har forekommet, og årsakene har vært nokså varierende. Tvistene har ofte vært kompliserte, ikke minst fordi tre lands lovgivning og forhandlingstradisjoner har møttes (Stokke 1998:529ff). I tillegg til hovedformålet, å gi en oversikt over tarifforholdene i luftfartsbransjen, stiller vi spørsmålet om hvorfor konfliktnivået har vært så høyt, og om dette har sammenheng med mangfoldet av fagforeninger og tariffavtaler. I forbindelse med dette spør vi også om mangfoldet av tariffavtaler er et særnorsk problem, eller om man ser de samme tendensene i de andre skandinaviske landene. Norsk og internasjonal luftfart har tradisjonelt vært preget av streng regulering. Dereguleringen av luftfarten innen EØS-området fra 1. april 1997 har imidlertid ført til store endringer i de norske flyselskapenes rammebetingelser. I kapittel 2 gir vi en kort oversikt over hovedtrekk ved norsk luftfartsbransje og noen av de viktigste endringene som har skjedd de siste årene. Kapittel 3 gir en samlet oversikt over tariffavtaler, parter og omfang (organiserte arbeidstakere) innen luftfartsbransjen, inkludert organisasjons- og avtaleforhold i SAS i alle de tre skandinaviske landene. Innledningsvis forsøker vi å etablere en fornuftig klassifisering av ulike yrkeskategorier. Denne klassifiseringen danner utgangspunktet for fordelingen av tariffav- 7

10 taler som Flyselskapenes Landsforening () er part i, tariffavtaler som eksisterer utenfor og selskapsvise avtaler av den typen man for eksempel finner i SAS. I denne sammenheng er det et viktig spørsmål i hvilken grad de ulike tariffavtalene er konkurrerende, i betydningen konkurranse om medlemmer blant de samme arbeidstakergruppene, og om avtalene har avvikende bestemmelser med hensyn til lønn, arbeidstid eller andre forhold. Med unntak av personell knyttet til enkelte bakketjenester (stuere) og teknisk vedlikehold (hjelpearbeidere, spesialarbeidere og flymekanikere) har LO en relativt svak posisjon innen luftfartsbransjen. I kapittel 4 gir vi et kort riss av enkelte trekk ved den historiske utviklingen som førte til at LO mistet fotfeste innen bransjen, og spør om hovedårsaken er at organisasjonsledd river seg løs for å utnytte markedsmakt, eller om det er andre grunner til LOs begrensede innflytelse. Avslutningsvis (kapittel 5) ser vi nærmere på spørsmålet om hvorfor det har vært så mange konflikter i luftfartsbransjen. Hvor er konfliktnivået høyest, og hvorfor varierer konfliktomfanget så mye over tid? Er det spesielle konjunktureffekter knyttet til disse variasjonene, eller skyldes det andre forhold? Skyldes det høye konfliktnivået konkurrerende tariffavtaler, personalpolitiske forhold (arbeidsgivers opptreden), kjennetegn ved arbeidsmarkedet for ulike grupper luftfartspersonell eller er det et internasjonalt trekk forankret i sterke profesjonsgruppers kontroll med tilgangen av jobber og et godt streikevåpen? Som nevnt er luftfarten preget av uoversiktlige organisasjons- og avtaleforhold. Vi har ikke hatt anledning til å studere dette i detalj. Notatet tar derfor ikke sikte på å gi en komplett eller endelig oversikt over disse spørsmålene. Deler av tallmaterialet er ikke komplett, og det er derfor noen «huller» i tabellene som viser antallet organiserte arbeidstakere og tariffavtaler. Det samme gjelder oversikten over omfanget av konflikter. Data ble samlet inn våren 2000, og manuskriptet ble avsluttet høsten

11 2 Luftfartsbransjen i Norge Nasjonal og internasjonal luftfart har tradisjonelt vært preget av streng regulering, nasjonale monopoler og statlig eierskap. Hovedargumentet for dette har vært hensynet til sikkerhet. I tillegg har reguleringen vært begrunnet med de nasjonale myndighetenes behov for å motvirke ødeleggende konkurranse og nødvendigheten av kontroll med tendenser til monopolmakt. I løpet av de to siste tiårene har det imidlertid skjedd en dramatisk endring i flyselskapenes rammebetingelser i retning av liberalisering, deregulering og økt konkurranse. Liberaliseringen av internasjonal luftfart startet i USA med dereguleringsloven fra 1978 og har senere blitt fulgt opp med deregulering av markedene blant annet i New-Zeland (1983), Canada (1987), Australia (1990) og en rekke EU land (Grimsrud 1997). Utenriksrutene mellom Norge, Sverige og EU ble deregulert 16. august 1993 i tråd med luftfartsavtalen mellom Norge, Sverige og EU. Luftfartsavtalens bestemmelser ble videreført i EØS-avtalen fra sommeren Fra 1. april 1997 ble EØS-selskapene også gitt anledning til å utføre innenrikstrafikk i alle EØS-land. 1 Det norske innenriksmarkedet ble dermed åpnet for alle flyselskaper lisensiert i EØS-land, noe som innebærer at alle selskaper som er lisensiert i disse landene kan tilby ruter i, til og fra Norge og fritt etablere seg i det landet en ønsker. På utenriksrutene mellom Norge og land utenfor EØS området, unntatt rutene mellom Norge og USA, er markedsadgang, frekvenser, kapasitet og prisfastsettelse regulert gjennom bilaterale avtaler mellom Norge og hvert av de øvrige landene. 2 I tiden etter åpningen av den nye hovedflyplassen på Gardermoen har flyselskapene økt sin kapasitet på flere innenriksruter for å møte den nye konkurransesituasjonen. Denne kapasitetsøkningen har ført til økt tilbud av rabattbilletter og tilbudskampanjer fra SAS og Braathens, noe som blant annet var medvirkende til at selskapet Color Air måtte gi opp kampen om lavpriskundene. Hittil er det tilbudt kapasitet som har vært benyttet som konkurranseparameter, mens priskonkurransen i hovedsak har vært begrenset til en rabattkonkurranse gjennom storkundeavtaler, økt tilbud av rabatterte billetter og tilbudskampanjer. Den betydelige kapasitetsøkningen etter åpningen av hovedflyplassen på Gardermoen har ført til redusert lønnsomhet for alle de største flyselskapene. 1 Det dreier seg om såkalt kabotasjetrafikk, dvs. at også utenlandske flyselskaper kan utføre flyging internt i Norge (kabotasje) og at de i tillegg kan utføre flygninger mellom flyplasser internt i Norge før avgang til utlandet (tilknytningskabotasje). 2 Norge har inngått en «open sky» avtale med USA. Det samme har en rekke EU land. Hensikten med denne typen avtaler er nettopp å åpne for fri konkurranse på internasjonale flygninger mellom landene, selv om dette foreløpig ikke omfatter kabotasjetrafikk. 9

12 2.1 Hovedtrekk ved norsk luftfartsbransje Norske flyselskaper Det er ti helt eller delvis norskeide flyselskaper som driver rutetrafikk av passasjerer innenlands. Fem av selskapene trafikkerer daglig én eller flere ruter mellom Norge og utlandet. I tillegg er det nærmere 40 flyselskaper som driver annen kommersiell virksomhet i Norge (Berg m.fl. 1999). SAS og Braathens er de eneste selskapene som dekker brorparten av stamrutenettet. Braathens frakter flest passasjerer på innenriksnettet, mens SAS er størst på utenriksrutene til og fra Norge. Widerøes er det tredje største flyselskapet i norsk innenrikstrafikk, og har sin hovedvirksomhet på rutenettet mellom de regionale flyplassene. 3 Widerøe ble tildelt eneretten på det regionale rutenettet i treårsperioden fram til etter en anbudskonkurranse hvor alle flyselskaper innen EØS-området hadde adgang til å delta. 4 De tre største selskapene, SAS, Braathens og Widerøes, har mer enn 95 prosent av det totale antall passasjerer og nesten 100 prosent av gods og post som transporteres på innenriksrutene. De øvrige selskapene som driver rutevirksomhet i Norge er Norwegian Air Shuttle (NAS), Coast Air, Teddy Air, Kato Airlines, Air Team, Guard Air samt Helikopterservice. Utenlandske flyselskap på norske innenriksruter Det svenske selskapet Golden Air og det engelske selskapet British Airways/Sun Air trafikkerer norske innenriksruter regelmessig. Golden Air opererer tre ruter i samarbeid med det norske selskapet Teddy Air, mens British Airways flyr mellom Geilo og Oslo. De øvrige utenlandske flyselskapene trafikkerer en eller flere ruter til og fra Norge. Per 1. september 1999 var det 27 utenlandske flyselskap som trafikkerte en eller flere ruter til og fra Norge, hvorav 18 er fra land som omfattes av EØS-avtalen. Lufthansa trafikkerer ruter fra Oslo til Hamburg, Frankfurt, Düsseldorf og Munchen. KLM opererer ruter fra Oslo, Sandefjord og Kristiansand til Amsterdam, samt ruter fra Stavanger og Bergen til Aberdeen. British Airways (BA) har ruter fra Oslo til henholdsvis London og Gatwick, London Heathrow, Manchester og Aberdeen. I tillegg har BA en franchise-avtale med danske Sun-Air som innebærer at BA også kan tilby ruter fra Oslo til Geilo, Århus og Billund. Selskapet Ryanair flyr mellom Sandefjord Lufthavn, Torp og London Stansted. De resterende selskapene er enten fra europeiske land utenfor EØS-området, fra Asia eller fra USA (Berg m.fl. 1999). Ruter mellom Norge og land utenfor EØS-området er som regel trafikkert av SAS og de andre landenes flaggselskaper. De største selskapene, som vanligvis er de enkelte landenes 3 De såkalte FOT-rutene, dvs. ruter som er underlagt forpliktelser til offentlig tjenesteyting. 4 Resultatet av anbudskonkurransen om FOT-rutene gjeldende for den neste treårsperioden fra og med ble offentliggjort Av tolv anbudskontrakter/ruteområder ble Widerøes tildelt åtte, Arctic Air ett (Vardø-Kirkenes), Coast Air ett (Florø-Bergen og Florø-Oslo), og SAS ett (Tromsø-Lakselv). Ruteområdet Bodø-Stokmarknes vil bli utlyst på nytt (Berg m.fl. 1999). 10

13 flaggselskaper, trafikkerer derfor rutene mellom hovedflyplassene på tilsvarende måte som før dereguleringen. De mindre selskapene opererer som regel ruter hvor minst en av destinasjonene er en regional flyplass. Flyplassene Blant annet som et resultat av at det i etterkrigstiden ble satset på utbygging av lufthavner i distriktene, har Norge i dag, folketallet tatt i betraktning, et av verdens tetteste nett av lufthavner. Luftfartsverket eier og driver de 18 stamruteplassene, hvorav 11 også benyttes av forsvaret. I tillegg overtok Luftfartsverket 26 regionale lufthavner i løpet av 1997 og 1998, hovedsakelig fra kommunene, noe som innebærer at Luftfartsverket i dag eier og driver 45 lufthavner, inkludert Værøy som er heliport. Foruten ved Luftfartsverkets lufthavner, er det også regelmessig passasjertrafikk ved lufthavnene i Sandefjord (Torp), Dagali, Skien, Notodden, Farsund og Stord. I tillegg pågår det et lokalt utredningsarbeid knyttet til eventuell etablering av sivil passasjervirksomhet ved den militære flyplassen på Rygge i Østfold (Berg m.fl. 1999). Sysselsetting At luftfartstjenester er viktige i Norge, framgår blant annet av at Norge har flest innenlandsreiser pr. innbygger sammenlignet med andre land i Europa. Samtidig har verdien av postforsendelser og annen frakt med fly et betydelig omfang. Store avstander og spredt bosetting er noe av forklaringen på at flyrutetjenester har stort omfang i Norge. Sammenlignet med andre transportmidler har luftfartstjenester et særlig fortrinn på grunn av kortere reisetid over lange strekninger. Samferdselssektoren generelt utgjør om lag 10 prosent av den samlede verdiskapingen (BNP) i Norge, mens luftfartssektoren spesielt, det vil si flyselskapene og Luftfartsverket, direkte utgjør omlag 1 prosent av BNP. Verdiskaping per ansatt i flyselskapene ligger på omlag en halv million kroner, noe som er høyt sammenlignet med for eksempel metall- og fiskeindustrien, der tilsvarende tall er henholdsvis og kroner. Luftfartssektorens totale verdiskaping i prosent av BNP er dessuten dobbelt så stor som verdiskapingen i jernbane- og bussnæringen til sammen (St meld nr 38: Norsk Luftfartsplan ). I absolutte tall skaper luftfartssektoren direkte vel arbeidsplasser, der rundt er i flyselskapene og i Luftfartsverket. I tillegg kommer luftfartssektorens ringvirkninger for annen type virksomhet. En studie av Gardermoen og Fornebu i 1997 viste eksempelvis at Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) ved åpningen utgjorde om lag arbeidsplasser direkte, mens det sekundært ble generert omlag arbeidsplasser (Strand 1997). 2.2 Strukturendringer og nye rammebetingelser Liberaliseringen av luftfarten får både direkte og indirekte virkninger for ulike deler av selskapenes virksomhet. Indirekte fordi økt konkurranse og lavere fortjenestemarginer allerede har ført til 11

14 høyere produktivitetskrav og lengre vedlikeholdsintervaller, men også fordi selskapene i økende grad kan komme til å definere ulike deler av virksomheten, som for eksempel bakketjenester, tungt vedlikehold og komponentvedlikehold som et eget forretningsområde. Dette vil i så fall føre til at man i økende grad velger å kjøpe disse tjenestene eksternt. Den direkte virkningen skjer i form av internasjonal standardisering og gjensidig anerkjennelse av godkjenningsregler for teknisk vedlikehold og drift av fly. Selve standardiseringsarbeidet foregår i organisasjonen Joint Aviation Authorities (JAA) som er et samarbeid mellom luftfartsmyndighetene i Europa. Standardene blir fastsatt gjennom såkalte Joint Aviation Requirements (JAR) som skal innføres i de ulike landenes nasjonale regelverk etter hvert som de utgis. Konkurransesituasjon etter dereguleringen Flyselskapenes rammebetingelser er grunnleggende endret fra bare få år tilbake. Fra et prinsipp om generell markedsregulering med åpninger for konkurranse, har en nå fått et prinsipp om generell konkurranse med åpninger for reguleringer (Grimsrud 1997). De nye konkurranseforholdene har allerede fått, og kan forventes å få, betydelige konsekvenser for organisasjons- og avtaleforholdene innen luftfarten. I denne sammenheng kan det argumenteres for at følgende forhold står sentralt: Kapasitetsøkning og økt priskonkurranse Produktivitetsøkninger og lengre vedlikeholdsintervaller Reduksjon i sysselsetting og personalkostnader Økt produksjon for eksterne kunder JAA og det nye JAR-regelverket Joint Aviation Authorities ble opprinnelig startet i 1970 som et samarbeid mellom europeiske luftfartsmyndigheter for å utvikle felles byggeforskrifter for tyngre fly (betegnet som JAR 25). Senere har samarbeidet blitt utvidet til å omfatte konstruksjon, produksjon, vedlikehold og drift av alle typer sivile luftfartøy. De opprinnelige drivkreftene bak JAA var Romatraktaten og den etterfølgende integrasjonsprosessen i EF. Opprettelsen av JAA var derfor et uttrykk for de ulike landenes ønske om respekt for hverandres sertifikater. JAA er et forpliktende samarbeid som bygger på et dokument kalt The Arrangement". Med forpliktende menes at medlemslandene har forpliktet seg til å innføre de såkalte JARene som nasjonale forskrifter etter hvert som de adopteres av JAA. Målet med JAA er å sikre et høyt flysikkerhetsnivå, like konkurransevilkår samt bidra til effektivitet og konkurransedyktighet for flyindustrien. Hovedoppgaven er å utvikle felles flysikkerhetsforskrifter (JARer), adoptere disse og sikre ensartet praktisering i medlemslandene. I alt foregår det utvikling av nærmere 30 ulike JAR-bestemmelser som til sammen dekker hele spekteret; konstruksjon, produksjon, vedlikehold og drift av alle typer sivile luftfartøy. Når denne prosessen er ferdig vil disse felleseuropeiske flysikkerhetsforskriftene erstatte norske nasjonale forskrifter slik de er gitt i Bestemmelser for Sivil Luftfart (BSL). EU tar JARene inn i rådsforordning 3922/91 som er gyldig for hele EØS området. Etterhvert som JARene adopteres pålegger så EU med- 12

15 lemslandene å transformere JARene til nasjonale forskrifter gjennom rådsforordning 3922/91 (Løfsgaard 1996). Når det nye JAR-regelverket trer i kraft vil Luftfartsverkets rolle bli endret. Norge får da europeiske forskrifter å forholde seg til. Dette gir norske aktører store muligheter innenfor det europeiske markedet. På den annen side har man da ikke lenger absolutt nasjonal råderett over utvikling og tillemping av regelverket. Følgende forhold kan antas å ha særlig betydning: Nye og endrede kompetansekrav for teknisk vedlikeholdspersonale Et bransjeinternt arbeidsmarked for hele EØS området Strukturendringer Flyselskapene har ikke bare fått nye rammebetingelser å forholde seg til. I tillegg til det nye JAR regelverket og en ny konkurransesituasjon, skjer det også kontinuerlige av organisasjonsformer og teknologi. Ny teknologi og nye arbeidsmetoder har blitt tatt i bruk både innen den flyoperative, administrative, opplæringsmessige og vedlikeholdstekniske delen av selskapenes virksomhet. Endringer i organisasjonsformer, arbeidsmetoder og teknologi kan kalles strukturendringer. Rammebetingelser og strukturendringer står i et gjensidig avhengighetsforhold, og påvirker i ulik grad forskjellige deler av flyselskapenes virksomhet. I den forbindelse er det viktig å holde fra hverandre hvilke endringer som skyldes hva, det vil si hva som er drivkreftene bak de ulike endringsprosessene. Følgende strukturelle endringer kan antas å ha betydning for organisasjons- og avtaleforhold innen bransjen: Alliansedannelser, oppkjøp og fusjoner Oppdeling av virksomheten i ulike forretningsområder Utskilling av deler av virksomheten Teknologiske endringer Nye arbeidsmetoder Konsekvenser for organisasjons- og avtaleforhold Nye institusjonelle rammebetingelser, økt konkurranse og fortløpende strukturendringer konstituerer på mange måter et helt nytt styringssystem for ulike deler av flyselskapenes virksomhet. Disse endringene vil også ha konsekvenser for organisasjons- og avtaleforholdene innen luftfarten. Med åpningen av den nye hovedflyplassen på Gardermoen ligger forholdene til rette for at lufttrafikken kan øke i takt med etterspørselen. Økt kapasitet fører til hardere konkurranse, noe som gir flere og billigere billetter. I tillegg er det grunn til å anta at Norge bare har sett begynnelsen på lavprisselskapenens inntreden i markedet. 13

16 3 Tariffavtaler, parter og omfang I dette kapitlet skal vi forsøke å gi en samlet oversikt over organisasjons- og avtaleforholdene innen luftfartsbransjen. Framstillingen konsentreres om norske tariffavtaler og avtaleparter. Fordi et av siktemålene med kartleggingen er å gjøre rede for de spesielle organisasjons- og avtaleforholdene i SAS, vil vi også komme inn på tarifforhold som knytter seg til luftfartsbransjene i de to andre skandinaviske landene. Som tidligere påpekt, er luftfarten preget av svært uoversiktlige avtaleforhold. I tillegg til at forbund innen de tre hovedorganisasjonene LO, YS og Akademikerne er representert innen flere personellkategorier, finnes det også en rekke frittstående fagforeninger med tariffavtale i ett eller flere selskap. «Tariffavtale» omfatter i utgangspunktet et vidt spekter av reguleringer, fra de omfattende hovedavtalene mellom hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, via landsdekkende tariffavtaler hvor både forbund og hovedorganisasjon ofte er parter, til bedrifts- eller foretaksvise særavtaler (Grytli og Stokke 1998). I dette notatet er vi opptatt av både de landsdekkende avtalene, og selskapsvise særavtaler som er inngått i det enkelte flyselskap. I tillegg har vi tatt med tariffavtaler som omfatter personale som ikke er ansatt i flyselskap, men som utfører arbeid på flyplasser i tilknytning til flytrafikk. I første rekke gjelder dette arbeidstakere innen catering. Innledningsvis (3.1) forsøker vi å gi en fornuftig inndeling av arbeidstakerne i ulike yrkeskategorier. Dette er ikke helt uproblematisk, da stillingsbetegnelser og den konkrete bruken av ulike typer personell varierer fra det ene selskapet til det andre. I tillegg benyttes ulike personellkategorier på forskjellig måte i de tre skandinaviske landene, noe som først og fremst er av betydning for drøftingen av tarifforholdene i SAS. I (3.2) ser vi nærmere på tariffavtaler og fagforeninger i de fire største selskapene (utenom SAS) som driver rutetrafikk av passasjerer. Hensikten med dette er todelt. Dels er det et mål i seg selv å få oversikt over tarifforholdene i disse selskapene, da de organiserer en betydelig andel av arbeidstakerne i bransjen. På den annen side kan dette oppfattes som en kritisk test på om inndelingen av yrkeskategorier faktisk er fornuftig, siden en god match mellom fagforeninger, avtaler og ulike typer personell i disse selskapene, gir en antydning om at inndelingen kan generaliseres til andre flyselskap i den norske luftfartsbransjen. 5 Organisasjons- og avtaleforholdene i SAS drøftes i (3.3). Begrunnelsen for å behandle dette selskapet separat er, som allerede påpekt, at SAS-samarbeidet har skapt helt spesielle forhandlingsforhold, som blant annet kommer til uttrykk ved at arbeidstakere i den norske delen 5 Det kan innvendes at dette ikke representerer noen kritisk test, og at forholdet snarere er omvendt, i den forstand at forskjellene med hensyn til inndeling og bruk av ulike typer personell nettopp vil være størst mellom små og store selskap. Det er en kjent sak at organiseringen av ulike typer arbeid blir gjennomført svært forskjellig i små og store bedrifter innen samme bransje, og dette gjelder også for flyselskapene. I de små selskapene må arbeidstakerne gjerne være «allroundere» mens de i de store selskapene ofte utfører mer spesialiserte arbeidsoppgaver. 14

17 av selskapet forhandler utenfor de vanlige norske oppgjørene og oppgjørsprosedyrene, at norske (og danske) arbeidstakere har en svensk arbeidsgiverorganisasjon som motpart og at tvistemål i enkelte sammenhenger må bringes inn for svensk arbeidsrett. 6 For det andre er det av interesse å behandle SAS separat fordi avtaleforholdene i dette selskapet er mindre kjent, ikke minst gjelder dette organisasjons- og avtaleforholdene i den svenske og den danske delen av SAS-organisasjonen. I (3.4) benytter vi klassifiseringen av yrkeskategorier som utgangspunkt for en fordeling av tariffavtaler etter følgende kriterier: Tariffavtaler som Flyselskapenes Landsforening () er part i. Tariffavtaler som eksisterer utenfor. Selskapsvise avtaler av den typen vi finner i SAS og noen av de andre flyselskapene. Avslutningsvis (3.5) spør vi om, og i hvilken grad, de ulike tariffavtalene er konkurrerende, i den forstand at det dreier seg om konkurranse om medlemmer innen ulike arbeidstakergrupper. Av spesiell interesse i denne sammenheng er om tariffavtalene er konkurrerende i den nevnte betydning, også over landegrensene innen SAS. 3.1 Klassifisering av yrkeskategorier Som en første avgrensning er det naturlig å trekke et skille mellom flygende og ikke-flygende personell. Flygende personell består i hovedsak av de to yrkeskategoriene piloter og kabinpersonell. Ikke-flygende personell omfatter dermed de resterende yrkeskategoriene i flyselskapene, dvs. personell som ikke direkte er tilstede i flyene mens de er i trafikk. Ikke-flygende personell kan igjen deles inn i en rekke ulike kategorier. For det første kan vi skille mellom operative og administrative funksjoner. Operativt personell har arbeidsoppgaver knyttet til den direkte gjennomføringen og avviklingen av flytrafikken. Flygende personell har i høyeste grad oppgaver knyttet til denne delen av selskapenes virksomhet, men vi konsentrerer oss nå altså om operative funksjoner knyttet til ikke-flygende personell. Operativt personell kan deles inn i bakkepersonell, personell knyttet til trafikk og salg samt teknisk vedlikeholdspersonell. Bakkepersonell består av de to yrkeskategoriene stuere og flyarbeidere, det vil si arbeidstakere med arbeidsoppgaver som faller inn under det som kalles rampe- eller «ground handling». Trafikk og salg består av personell med oppgaver relatert til informasjon, bestilling og salg av selskapenes flyreiser, det vil si passasjerbehandling. Teknisk vedlikeholdspersonell utfører arbeidsoppgaver i selskapenes verksteder for tungt vedlikehold og i trafikkrelatert vedlikehold på selskapenes linjestasjoner, og består i hovedsak av de fire yrkeskategoriene spesialarbeidere, hjelpearbeidere, flymekanikere (fagarbeidere) og flyteknikere. 6 Se blant annet dom i Arbeidsretten 1. april 1993 i sak nr. 11/1993, Inr. 5/1993 og 20. november 1995 i sak nr. 27/1995, Inr. 38/1995, som går nærmere inn på disse spørsmålene. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 5, i forbindelse med spørsmålet om hvorfor det er så mange konflikter i luftfartsbransjen. 15

18 Ingeniører og sivilingeniører har ulike arbeidsoppgaver i selskapene, og kan ikke uten videre plasseres inn under én enkelt hovedkategori. Avionikkingeniører, flytekniske ingeniører og luftfartsingeniører innehar operative funksjoner, og kan i og for seg oppfattes som en del av det tekniske vedlikeholdspersonellet, men er tatt med som egen kategori da deres arbeidsoppgaver i større grad er knyttet til produktutvikling, modifikasjoner, kontroll, kvalitetssikring og planlegging av det tekniske vedlikeholdsarbeidet. Avtaleforholdene tilsier dessuten at dette kan være en fornuftig avgrensning. Administrativt personell fordeler seg på en lang rekke arbeidsoppgaver, og kan, i likhet med ingeniører, ikke plasseres inn under ett enkelt avgrenset funksjonsområde. Her har vi valgt å benytte en inndeling som innebærer at vi skiller mellom funksjonærer, arbeidsledere, ledere og spesialister, dvs. personell med helt spesielle og avgrensede arbeidsoppgaver. Når det gjelder ulike støttefunksjoner, har vi valgt å avgrense mot offentlige støttefunksjoner, noe som innebærer at Luftfartsverket, som blant annet har arbeidsgiveransvar for flygelederne, ikke er tatt med. Det samme gjelder arbeidstakere på de offentlige flyplassene. Cateringpersonell er derimot tatt med, da dette er en støttefunksjon hvor de ansatte utfører arbeidsoppgaver med direkte tilknytning til gjennomføringen av flytrafikken. Catering har dessuten gått fra å være en del av flyselskapenes egen virksomhet, til å bli utført av selvstendige selskap. 7 Klassifiseringen av de ulike yrkeskategoriene er gjennomført på bakgrunn av et ønske om best mulig samsvar mellom yrkesgrupper og avtaleforhold. Vi antyder med andre ord ikke at dette er den eneste, eller endog den beste, inndelingen det er mulig å foreta. For andre formål kan en annen avgrensning og inndeling være mer hensiktsmessig. Senere (i kapittel 5) skal vi forøvrig benytte en noe annen inndeling for enkelte arbeidstakergrupper, basert på et skille mellom sertifisert og ikke-sertifisert personell, motivert av et ønske om å undersøke bakgrunnen for det relativt høye konfliktnivået i luftfartsbransjen. Tabell 3.1 på neste side oppsummerer inndelingen av de ulike yrkeskategoriene. 7 SAS Catering ble etterfulgt av Scandinavian Service Partner og Gate Gourmet Norge. SAS solgte Scandinavian Service Partner til Gate Gourmet i Gate Gourmet er eid av flyselskapet Swiss Air og konkurrerer blant annet med det Lufthansa-eide selskapet LSG Skychefs, verdens største leverandør av flymat. 16

19 Tabell 3.1 Klassifisering av yrkeskategorier i luftfartsbransjen Flygende personell Operative funksjoner Lufttrafikk Kabinansatte Piloter Kabinpersonell Bakkepersonell Stuere (Rampehandling) Flyarbeidere Operative funksjoner Trafikk og salg (Passasjerhandling) Kontor Salg Informasjon Bestilling Ikke-flygende personell Bakketrafikk Teknisk vedlikehold Spesialarbeidere Hjelpearbeidere Flymekanikere Flyteknikere Ingeniører Flyingeniører Sivilingeniører Funksjonærer Administrative funksjoner Administrativt personell Arbeidsledere Ledere Spesialister 3.2 Tariffavtaler i de store selskapene utenom SAS I dette avsnittet skal vi gi en framstilling av organisasjons- og avtaleforholdene i Braathens, Widerøe, Norwegian Air Shuttle og Helikopterservice AS. Sammen med SAS, som vi skal se nærmere på i neste avsnitt, representerer disse selskapene en så stor andel av den samlede virksomheten i den norsk luftfarten, at de gir en god indikasjon på tarifforholdene innen bransjen generelt. I første omgang skal vi bare gi noen korte kommentarer til tabellene for hvert enkelt selskap, og utsetter den sammenlignende drøftingen til avsnitt

20 Tariffavtaler i Braathens Braathens frakter flest passasjerer på innenlandsrutene, og må derfor oppfattes som en av de store aktørene i det norske innenlandsmarkedet. Braathens er også med i den såkalte Wingsalliansen sammen med blant annet det nederlandske selskapet KLM, amerikanske Northwest Airlines og italienske Alitalia, noe som betyr at Braathens kan sende passasjerer over hele verden, selv om dette innebærer at de må benytte fly fra andre flyselskap. Tabell 3.2 gir en beskrivelse av tariffavtaler, parter og organiserte arbeidstakere i Braathens: Tabell 3.2 Tariffavtaler i Braathens Fagforening Arbeidstaker- Hoved- Tariffavtale Yrkesgrupper Medl. Antall AG. organisasjon org. konk. medl. org. Verkstedklubben Fellesforbundet LO Flyoverenskomsten Hjelpearbeidere Spesialarbeidere 1229 Flymekanikere Nei PRIFO Braathens PRIFO YS Flyoverenskomsten Stuere 225 NFO Braathens NFO Fs Flyteknikeroverenskomsten Flyteknikere Nei 165 NITO Braathens NITO Fs NITO Overenskomst Ingeniører Sivilingeniører Nei 50 NHO Flygere Braathens Norsk Flygerforbund Fs Flygeravtale Braathens Piloter Nei 363 PRIFO Braathens PRIFO YS Kabinavtalen Kabinpersonell Nei 759 T Braathens Lederne Braathens T Lederne LO Fs Arbeidslederavtalen Lederavtalen Arbeidsledere Tekn. Funksj. Ledere OP-senter Ja NHO NHO NHO HK Braathens HK LO Braathens avtale HK 1200 LFF Braathens Prifo Braathens LFF PRIFO Fs YS YS Braathens avtale HK A avtalen: Skalalønnsavtale B Avtalen: Individuell avtale Funksjonærer Lavere funksj. Høyere funksj. Ja Som det framgår av tabellen er Flyselskapenes Landsforening () part i tariffavtalene for alle arbeidstakergrupper hos Braathens med unntak av ingeniører, arbeidsledere, tekniske funksjonærer og ledere, hvor NHO er motpart alene. På arbeidstakersiden er bildet mer sammensatt. To hovedorganisasjoner (LO og YS) er inne med tariffavtaler, i tillegg til frittstående foreninger som NFO (flyteknikere), Norsk Flygerforbund (piloter), Lederne (ledere), LFF (funksjonærer) og NITO. 8 I Braathens er arbeidstakerne representert gjennom 11 fagfore- 8 Sivilingeniørene er ikke organisert, og NIF har derfor ingen avtale i Braathens. 18

NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF

NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF NHF NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF Vil du bli medlem i NHF eller ønsker du mer informasjon? Ta kontakt med NHF`s kontor som er betjent alle virkedager, mandag til fredag mellom klokken 08.00

Detaljer

Kristin Alsos Åsmund Arup Seip. Organisering av arbeidsmarkedet i norsk luftfart

Kristin Alsos Åsmund Arup Seip. Organisering av arbeidsmarkedet i norsk luftfart Kristin Alsos Åsmund Arup Seip Organisering av arbeidsmarkedet i norsk luftfart Kristin Alsos Åsmund Arup Seip Organisering av arbeidsmarkedet i norsk luftfart Fafo-notat 2007:10 Fafo 2007 ISSN 0804-5135

Detaljer

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Fra: Morten Lunde [mailto:mo-lun2@online.no] Sendt: 5. desember 2012 11:06 Til: Postmottak AD Emne: 12/1221 Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no Deres ref.: 12/1221 Høringssvar -

Detaljer

Konkurranse i luften

Konkurranse i luften Konkurranse i luften Konkurransedirektør Knut Eggum Johansen www.konkurransetilsynet.no 19. september 2006 Solakonferansen 2006 Hva er konkurransepolitikk? Konkurranse et virkemiddel for åfåriktig bruk

Detaljer

A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn

A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn Sammendrag: I sin behandling av denne saken har Konkurransetilsynet vurdert

Detaljer

Tariffrevisjonen 2014 Revisjon av FLYOVERENSKOMSTEN 2012-2014

Tariffrevisjonen 2014 Revisjon av FLYOVERENSKOMSTEN 2012-2014 Tariffrevisjonen 2014 Revisjon av FLYOVERENSKOMSTEN 2012-2014 1. Fellesforbundets forhandlingdelegasjonen Fly: Jørn Eggum, Forbundsledelsen Jorn.eggum@fellesforbundet.no 994 00 320 Petter Tjøstheim, Norport,

Detaljer

Hvordan kan fagbevegelsen møte endringene i norsk luftfart?

Hvordan kan fagbevegelsen møte endringene i norsk luftfart? Bjørne Grimsrud Hvordan kan fagbevegelsen møte endringene i norsk luftfart? Fafo 1 Bjørne Grimsrud Hvordan kan fagbevegelsen møte endringene i norsk luftfart? Fafo-notat 1997:15 Forskningsstiftelsen Fafo

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

BETYDNINGEN AV ET STERKT NASJONALT KNUTEPUNKT FOR NORSK LUFTFARTSNÆRING. Torbjørn Lothe, Administrerende Direktør NHO Luftfart, 27.

BETYDNINGEN AV ET STERKT NASJONALT KNUTEPUNKT FOR NORSK LUFTFARTSNÆRING. Torbjørn Lothe, Administrerende Direktør NHO Luftfart, 27. BETYDNINGEN AV ET STERKT NASJONALT KNUTEPUNKT FOR NORSK LUFTFARTSNÆRING Torbjørn Lothe, Administrerende Direktør NHO Luftfart, 27. august 2014 Luftfart i Norge Luftfarten blir mer og mer globalisert 28.08.2014

Detaljer

14. september 2013 Thon hotell Linne. Bård Jordfald Fafo

14. september 2013 Thon hotell Linne. Bård Jordfald Fafo 14. september 2013 Thon hotell Linne Bård Jordfald Fafo Mange spørsmål som det ikke alltid er så lett å gi enkle svar på.. Hvorfor kan jeg ikke selv forhandle om min egen lønn? Hva er lovbestemt minstelønn

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

DNMF DSO Ivaretar teknisk maritim kompetanse

DNMF DSO Ivaretar teknisk maritim kompetanse DNMF DSO Ivaretar teknisk maritim kompetanse 2 DNMF DSO DNMF DSO 3 Fagforeningen som utgjør en forskjell Hva er en fagforening? Et sted du får billige forsikringer og flotte vervepremier? Eller er det

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. oktober 2013 og ankefrist er satt til 15. oktober 2013.

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. oktober 2013 og ankefrist er satt til 15. oktober 2013. Nr: 22/2013 Dato: 17.06.2013 Sendt til: Virksomheter bundet av Landsoverenskomst for Spesialisthelsetjenesten TARIFFNYTT 22/2013 LOKALE FORHANDLINGER Dette tariffnytt omhandler gjennomføring av lokale

Detaljer

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011 Lokale forhandlinger Abelia 5. mai 2011 Før forhandlingene Lønnssystem/lønnsfastsettelse Lønnspolitikk Retningslinjer og vurderingskriterier De fire kriterier felles forståelse Informasjon Lønnsdata for

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 KS i I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2014 Ny og/eller endret tekst er merket med understrek. Utelatt tekst er merket med gjcnnomstrck. Kommentarer

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse. Egenregi. Enerett. Interkommunalt samarbeid. Klager anførte at de innklagedes avtaleforhold med Lyse Elnett AS om veilysvedlikehold

Detaljer

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221 DETTE ER LAST CALL FOR VÅR BRANSJE!

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221 DETTE ER LAST CALL FOR VÅR BRANSJE! 1 Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no Deres ref.: 12/1221 DETTE ER LAST CALL FOR VÅR BRANSJE! Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Jeg er ansatt som flygende

Detaljer

Høring - endring av FUA-områder med tilhørende vilkår for bruk

Høring - endring av FUA-områder med tilhørende vilkår for bruk Adresseliste Norge Saksbehandlere: Geir Borge og Eivind Raknes Telefon direkte: 755 85000 : 22.05.2015 : 11/01999-17 Deres dato Deres referanse: Høring - endring av FUA-områder med tilhørende vilkår for

Detaljer

Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter. Konferanse om lønnsoppgjøret 2010

Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter. Konferanse om lønnsoppgjøret 2010 Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter Konferanse om lønnsoppgjøret 2010 Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter Alle bedrifter som er bundet av avtaler med LO - NTL, FLT, EL & IT, Handel og Kontor, Fagforbundet:

Detaljer

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. /

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. / NO NO NO KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP Forslag til Brussel, C KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. / av [ ] om fastsettelse av krav og administrative framgangsmåter i forbindelse med drift av luftfartøyer

Detaljer

VEDTAK NR 35/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 35/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 02.07.2012 Ref. nr.: 12/2559 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 35/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag 22.

Detaljer

Norwegiankonflikten pilotstreiken 2015. Thore Selstad Halvorsen - Forhandler

Norwegiankonflikten pilotstreiken 2015. Thore Selstad Halvorsen - Forhandler Norwegiankonflikten pilotstreiken 2015 Thore Selstad Halvorsen - Forhandler Hentet fra Negotia.no: Konflikt eller samarbeid Avtaleverket som organiserte arbeidstakere kan bli omfattet av, forplikter arbeidsgiver

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

10.02.2010 09:58 QuestBack eksport - Overenskomstområdet NTL - Abelia

10.02.2010 09:58 QuestBack eksport - Overenskomstområdet NTL - Abelia Overenskomstområdet NTL - Abelia Publisert fra 28.01.2010 til 29.03.2010 19 respondenter (19 unike) 1. Har dere bedriftens pensjonsordning i særavtalen? 15 Pensjon 1 Ja 78,9 % 15 2 Nei 10,5 % 2 3 Vet ikke

Detaljer

Internasjonalisering og transportsikkerhet

Internasjonalisering og transportsikkerhet Internasjonalisering og transportsikkerhet Hvordan kan bedrifter og myndigheter innenfor ulike transportformer skape gode rammebetingelser for sikkerhet i en tid med internasjonal konkurranse? Ragnar Rosness,

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Stavanger lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Stavanger lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Stavanger lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt

Detaljer

Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt på

Detaljer

Det vises også til Eiermeldingen 2013 som ble vedtatt i fylkestingets plenumssamling, den 13. juni 2013:

Det vises også til Eiermeldingen 2013 som ble vedtatt i fylkestingets plenumssamling, den 13. juni 2013: NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 14/00705- Steinkjer, den 19.05.2014 Sak 5/2014 Valg av framtidig arbeidsgivertilknytning i NTE 1. Bakgrunn Fram til konsernetableringen fra 1.1.2008,

Detaljer

Den 4. desember 2008 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 14/2008, lnr. 30/2008:

Den 4. desember 2008 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 14/2008, lnr. 30/2008: ARBEIDSRETTEN Den 4. desember 2008 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 14/2008, lnr. 30/2008: Landsorganisasjonen i Norge, med Handel og Kontor i Norge (advokat Atle Sønsteli Johansen) mot Næringslivets Hovedorganisasjon

Detaljer

Endringer i det kommersielle flyrutetilbudet innenlands i perioden 2001-2004

Endringer i det kommersielle flyrutetilbudet innenlands i perioden 2001-2004 b N-8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34 Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1010/2004 ISSN-nr.:0804-1873 Antall sider: 29 Prosjekt nr: 70 04 08 Prosjekt

Detaljer

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling Hovedavtalen Avtaleverkets samarbeidsformer Regler for forhandlinger og konfliktløsning mellom partene LO - NHO Forbund - Landsforening Klubb - Bedriftsledelse Organer for og bestemmelser om samarbeid

Detaljer

NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer:

NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer: TariffNytt Revisjon av Funksjonæravtalen NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer: 5.7 Ny bestemmelse Tilgjengelighetsteknologi

Detaljer

Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt

Detaljer

HØRINGSNOTAT LUFTFART ENDRINGER I UTLENDINGSFORSKRIFTEN

HØRINGSNOTAT LUFTFART ENDRINGER I UTLENDINGSFORSKRIFTEN 14.3.2016 HØRINGSNOTAT LUFTFART ENDRINGER I UTLENDINGSFORSKRIFTEN Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) foreslår en presisering i utlendingsforskriften for arbeidstakere i internasjonal luftfart. I dag

Detaljer

EWC har til formål å bedre de ansattes konsultasjons- og informasjonsrettigheter i virksomheter som har grenseoverskridende aktiviteter.

EWC har til formål å bedre de ansattes konsultasjons- og informasjonsrettigheter i virksomheter som har grenseoverskridende aktiviteter. EWC - hva er det? 2 Hva er EWC? Arbeidstakere i virksomheter med aktivitet i flere land trenger en felles arena hvor de kan møte toppledelsen i selskapet. EWC/Europeisk samarbeidsutvalg kan fylle dette

Detaljer

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Fra: solveig ryeng [mailto:solveigryeng@hotmail.com] Sendt: 3. desember 2012 11:26 Til: Postmottak AD Emne: Ad Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Arbeidsdepartementet Sendt pr.

Detaljer

Fiendtlige oppkjøp vs. fredelig sammenslåing. Er det lønnsomt for bedriftene å fusjonere? Er en fusjon samfunnsøkonomisk lønnsom?

Fiendtlige oppkjøp vs. fredelig sammenslåing. Er det lønnsomt for bedriftene å fusjonere? Er en fusjon samfunnsøkonomisk lønnsom? Fusjoner Konkurransetilsynet kan gripe inn mot bedriftserverv, dersom tilsynet finner at vedkommende erverv vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med formålet i

Detaljer

Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS

Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS TØI-rapport 1018/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Asbjørn Torvanger og Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 37 sider Sammendrag: Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS EU har vedtatt at

Detaljer

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:

Detaljer

St.prp. nr. 72 (2000-2001)

St.prp. nr. 72 (2000-2001) St.prp. nr. 72 (2000-2001) Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 20. april 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1 St.prp. nr. 72 2 1 Innledning og sammendrag 1.1 Innledning SAS Konsortiet

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Luftfartens samfunnsnytte

Luftfartens samfunnsnytte TØI-rapport 807/2005 Forfatter(e): Jon Inge Lian, Svein Bråthen, Steinar Johansen og Sverre Strand Oslo 2005, 111 sider Sammendrag: Luftfartens samfunnsnytte Avinors overordnede formål er å legge forholdene

Detaljer

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Mobil +47 95717945

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Mobil +47 95717945 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Mobil +47 95717945 e-post ove.myrold@sas.no om.oslaz.takst12.001 16 september 2011 Avinor AS høring om forslag til regulering av Avinors lufthavn- og

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Hovedavtalen privat sektor Hvordan kan en tillitsvalgt nyttiggjøre seg tariffavtalen(e)? Hovedtemaer 1. Organisasjonsretten 2. Særavtaler og

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Forslag til anbudsopplegg for regionale flyruter i Sør-Norge

Forslag til anbudsopplegg for regionale flyruter i Sør-Norge Sammendrag: Forslag til anbudsopplegg for regionale flyruter i Sør-Norge TØI rapport 1331/2014 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Svein Bråthen og Knut Sandberg Eriksen Oslo 2014 63 sider Siden 1996 har

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Kollektiv arbeidsrett - en innføring Kollektiv arbeidsrett - en innføring Tillitsvalgtkurs Modul 1 Region Helse Midt Trondheim, 04.-05. mars 2015 Spesialrådgiver/advokat Kristin Krogvold Rådgiver/advokatfullmektig Jan Eikeland Jus og arbeidsliv

Detaljer

Jeg er ansatt som flygende personell i et norsk flyselskap og ønsker med dette å gi mitt innspill på endring av Utlendingsregelverket.

Jeg er ansatt som flygende personell i et norsk flyselskap og ønsker med dette å gi mitt innspill på endring av Utlendingsregelverket. Fra: Øyvind Berven [mailto:oyvind.berven@gmail.com] Sendt: 28. november 2012 21:03 Til: Postmottak AD Emne: 12/1221 Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Jeg er ansatt som flygende

Detaljer

Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten

Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten Tariffrevisjonen 2014 Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten Fellesforbundets forhandlingsutvalg Knut Øygard forhandlingsleder, Fellesforbundet Tone Granberg Løvlien klubbleder, Dagbladet

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

Samferdselsdepartementet, Postboks 8010 DEP 0030 Oslo

Samferdselsdepartementet, Postboks 8010 DEP 0030 Oslo Samferdselsdepartementet, Postboks 8010 DEP 0030 Oslo Mobil +47 95717945 e-post ove.myrold@sas.no osldx.om.sd0209 10 november 2009 Avinor - Høring takstregulativ for 2010. Det vises til høringsbrev av

Detaljer

Offentlig kjøp av flytransport

Offentlig kjøp av flytransport Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren TØI rapport 916/2007 Offentlig kjøp av flytransport Virkninger av å innføre reglene om virksomhetsoverdragelse TØI rapport 916/2007 Offentlig kjøp av flytransport

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Prioriteringer for godt partssamarbeid i Øst- og Sentral-Europa

Prioriteringer for godt partssamarbeid i Øst- og Sentral-Europa Prioriteringer for godt partssamarbeid i Øst- og Sentral-Europa Fafo Østforum, 28. januar 2010 Inger Marie Hagen, Odd Bjørn Ure Hovedspørsmål besvart for LO, NHO, Unio 1. Hvordan kan partene i norsk arbeidsliv

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Kollektiv arbeidsrett - en innføring Kollektiv arbeidsrett - en innføring Tillitsvalgtkurs Modul 1 Rikshospitalet, 13. og 14. januar 2016 Spesialrådgiver/advokat Synne Bjørvik Staalen Jus og arbeidsliv Hva er kollektiv arbeidsrett? Individuell

Detaljer

PROTOKOLL. 1.2 Sertifisert personell Henvisningen til 2.2.10 innledningsvis (sertifisert flytekniker) endres til 2.2.9.

PROTOKOLL. 1.2 Sertifisert personell Henvisningen til 2.2.10 innledningsvis (sertifisert flytekniker) endres til 2.2.9. PROTOKOLL Til stede: Fra Fellesforbundet: Per Skau Lars Erik Lilleødegaard Stig Lundsbakken Petter Tjøstheim Joar Mathisen Endre Røros Gunnar Holm År 2016, den 19. - 21. april ble det ført forhandlinger

Detaljer

Velkommen til Norwegian

Velkommen til Norwegian Velkommen til Norwegian Informasjon om bedriftsavtale mellom Norsk Bridgeforbund og Norwegian Air Shuttle Norsk Bridgeforbund har en flyavtale med Norwegian. Denne avtalen gir din bedrift mulighet til

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert!

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert! Til deg som er Lærling - det lønner seg å være organisert! Litt om oss selv Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor, med over 140.000 medlemmer over hele landet. En av våre viktigste

Detaljer

VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering

VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering Medlemsinformasjon fra Norsk Sjøoffisersforbund 2014 Innhold: Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Hvis Norsk Sjøoffisersforbund streiker Hvis et annet

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.02.2016 003/16

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.02.2016 003/16 Moss kommune Saksutredning Høring flypassasjeravgift i Norge Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 27.01.2016 Arkivref.: 16/3669/FA - Q65, GmlSak - 15/6715 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.02.2016

Detaljer

Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten

Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten Tariffrevisjonen 2014 Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten Fellesforbundets forhandlingsutvalg Knut Øygard forhandlingsleder, Fellesforbundet Anne Rønningsbakk klubbleder, Nr 1 Trykk

Detaljer

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 V1999-54 24.08.99 Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: De fire bedriftene ASAK AS, A/S Kristiansands

Detaljer

Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen

Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen Tariffavtaler avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold

Detaljer

Aasa Gjestvang Fungerende fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fungerende fylkesrådsleder Saknr. 4703/08 Ark.nr. 223 N00. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim SØKNAD OM TILSKUDD TIL ØSTLANDSPROSJEKTET/OSL 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Litt om Mikroflyging I utlandet

Litt om Mikroflyging I utlandet Litt om Mikroflyging I utlandet Av Finn Hugo Zahl LITT LOVER TIL Å BEGYNNE MED LITT LOVER TIL Å BEGYNNE MED Det kreves radiokommunikasjonsutstyr, og flytelefonisertifikat uten begrensninger hvis du skal

Detaljer

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2 Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 3 Foto John Petter Reinertsen 262825 Avinor

Detaljer

GA SOM KUNDE AV AVINOR

GA SOM KUNDE AV AVINOR GA SOM KUNDE AV AVINOR Gardermoen, 8.november 2014 Ved Per Julius Helweg AVINOR FLYSIKRING Fra gjerdet til Avinor A-sertifikat i Oslo Flyklubb Fornebu (1988) Formann / flygesjef «nekter å flytte» (1989)

Detaljer

LUFTFARTEN INN I FREMTIDEN Frode Steen

LUFTFARTEN INN I FREMTIDEN Frode Steen LUFTFARTEN INN I FREMTIDEN Frode Steen Luftfartkonferansen, 03.02.2016 HISTORIEN HJELPER OSS Å FORSTÅ FREMTIDEN SISTE 30 ÅR Frode Steen 2 Enorm vekst i luftfarten siste tredve år (1982-2013, millioner

Detaljer

Høringsnotat nytt regelverk på securityområdet

Høringsnotat nytt regelverk på securityområdet Publisert på Luftfartstilsynets hjemmeside Vår saksbehandler: Åsa Markhus Telefon direkte: 98261811 Vår dato: 5. mars 2013 Vår referanse: 201300864-2/505/AAM Deres dato: Deres referanse: Høringsnotat nytt

Detaljer

Frode Steen og Lars Sørgard: Det handler om norsk luftfarts fremtid. Økonomisk Forum, 2001 (9), 13-17

Frode Steen og Lars Sørgard: Det handler om norsk luftfarts fremtid. Økonomisk Forum, 2001 (9), 13-17 Økonomisk Forum, 2001 (9), 13-17 Frode Steen og Lars Sørgard: Det handler om norsk luftfarts fremtid Konkurransetilsynet fant at de ikke kunne gripe inn mot SAS sitt oppkjøp av Braathens. Saken ble deretter

Detaljer

Skattedirektoratet, Rettsavdelingen - Særavgiftsseksjonen Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO

Skattedirektoratet, Rettsavdelingen - Særavgiftsseksjonen Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Rygge kommune Larkollveien 9 1570 Dilling Skattedirektoratet, Rettsavdelingen - Særavgiftsseksjonen Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Melding om politisk vedtak - Høring - Flypassasjeravgift Dette er et

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Lønnsstrategisk plan. for Molde kommune 2016-2022

Lønnsstrategisk plan. for Molde kommune 2016-2022 Lønnsstrategisk plan for Molde kommune 2016-2022 Vedtatt i Molde kommunestyre dato 19.05.2016 MÅL OG STRATEGI Planen bygger på Arbeidsgiverstrategi for Molde kommune, som beskriver hvordan politisk og

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. vedrørende bruk av golfanlegg. mellom Byneset Golfsenter AS (Selskapet) Byneset Golfklubb (GK)

SAMARBEIDSAVTALE. vedrørende bruk av golfanlegg. mellom Byneset Golfsenter AS (Selskapet) Byneset Golfklubb (GK) SAMARBEIDSAVTALE vedrørende bruk av golfanlegg mellom Byneset Golfsenter AS (Selskapet) og Byneset Golfklubb (GK) 1. Partene og avtalens formål Selskapet eier og driver golfanlegget på Spongdal i Trondheim

Detaljer

Ifølge liste 15/57 19.02.2015. Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 15/57 19.02.2015. Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/57 19.02.2015 Redegjørelse av regelverket for avvikskjøring - NSBs innleie av utenlandske busselskaper ved togstans Samferdselsdepartementet har mottatt brev fra

Detaljer

FDV konferansen 2. 4. juni 2015

FDV konferansen 2. 4. juni 2015 FDV konferansen 2. 4. juni 201 Kari Birkeland Prosjektleder 28.0.201 1 Treparts bransjeprogram renhold 28.0.201 2 Bakgrunn Treparts bransjeprogram renhold Bransjeprogrammet i renholdsbransjen ble etablert

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-005, 2006-008, 2006-012 og 2006-013 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og TRANSPORTBEDRIFTENES LANDSFORENING på den annen

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Bjørn Kjos. Høyt og lavt

Bjørn Kjos. Høyt og lavt Bjørn Kjos Høyt og lavt Om boken: Dette er historien om Davids kamp mot Goliat nærmere bestemt det vesle flyselskapet Norwegian Air Shuttle, som fra en bortgjemt brakketilværelse tok opp konkurransen

Detaljer

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som

Detaljer

Den 8. mai 2007 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 22/2006, lnr. 11/2007: Dommere: Gisle, Nykaas, Gussgard, Glad, Hågensen, Thaulow Rustad og Stangnes.

Den 8. mai 2007 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 22/2006, lnr. 11/2007: Dommere: Gisle, Nykaas, Gussgard, Glad, Hågensen, Thaulow Rustad og Stangnes. ARBEIDSRETTEN Næringslivets Hovedorganisasjon (advokat Einar Østerdahl Poulsson) mot Norsk Flygerforbund (advokat Sigurd O. Løkholm) Den 8. mai 2007 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 22/2006, lnr. 11/2007:

Detaljer