Endringer i det kommersielle flyrutetilbudet innenlands i perioden

Transkript

1 b N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1010/2004 ISSN-nr.: Antall sider: 29 Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Nedlegging og oppretting av flyruter Oppdragsgiver: Samferdselsdepartementet Pris: kr. 50,- Endringer i det kommersielle flyrutetilbudet innenlands i perioden av Roar Amundsveen Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2 FORORD Dette notatet er skrevet på oppdrag for Samferdselsdepartementet, og omhandler utviklingen i flyrutetilbudet på de kommersielle flyrutestrekningene. Notatet er skrevet av Roar Amundsveen. Gisle Solvoll har vært prosjektleder. Arbeidet er utført i uke 20 i Bodø, juni

3 INNHOLD FORORD INNLEDNING Bakgrunn og problemstilling Metodisk tilnærming Datamaterialets kvalitet FLYRUTEMARKEDET INNENLANDS Det norske flyrutemarkedet utvikling og aktører Lufthavnene innenlands ENDRING I KOMMERSIELT RUTETILBUD INNENLANDS Innledning Hovedresultater Nedlagte flyrutestrekninger og flyruter Nye flyrutestrekninger og flyruter OPPSUMMERING OG KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG

4 1. INNLEDNING Nedenfor vil vi redegjøre nærmere for bakgrunn og problemstilling i dette notatet. Vi vil også beskrive det metodiske opplegget samt gi en vurdering av datamaterialets kvalitet. 1.1 Bakgrunn og problemstilling Bakgrunnen for dette arbeidet er en henvendelse fra Samferdselskomiteen på Stortinget til Samferdselsdepartementet om omfanget av endringer i det kommersielle flyrutetilbudet de senere årene. Problemstillingen er således å: Gi en oversikt over oppretting og nedlegging av kommersielle flyrutestrekninger innenlands for perioden mai 2001 mai Med kommersielle flyrutestrekninger forstås i denne sammenheng alle rutegående flyruter innenlands som drives på rent kommersielt grunnlag, og som følgelig ikke er omfattet av Statens anbudskjøp av flyruter, jf. forpliktelser til offentlig tjenesteytelse av 9. mai En del flyruter kommer imidlertid i en mellomstilling, og dette vil bli diskutert nærmere i et senere avsnitt. Flyrutestrekning forstås som en direkte relasjon mellom to flyplasser, og som blir betjent av flyselskapenes flyruter. Dette innebærer at oppretting av en ny rute mellom to flyplasser blir regnet som en ny flyrutestrekning dersom det ikke har vært etablert flyruter på denne relasjonen tidligere i analyseperioden. Det at et selskap legger ned sin rute, mens et annet selskap opprettholder sin rute på samme strekning blir ikke regnet som nedlegging av en flyrutestrekning, men som en nedlegging av en flyrute. 1.2 Metodisk tilnærming Datamaterialet som ligger til grunn for denne analysen er en utskrift fra Schedules Database tilhørende Back Aviation Solutions OAG. Databasen gir en oversikt over alle direkte rutegående flyruter mellom norske flyplasser. Hver flyrute blir i tillegg beskrevet med operatørkode samt antall planlagte flygninger per måned. I denne analysen er det benyttet antall flygninger i mai måned i perioden 2001 til og med Dette innebærer at det er flyselskapenes sommerprogram som er grunnlag for analysen. I arbeidet med å beskrive oppretting og nedlegging av kommersielle flyruter har vi gått igjennom 398 flyruter fra mai 2001 til mai 2004 og utført følgende operasjoner: Kategorisert flyrutene som kommersielle og ikke-kommersielle. Kategorisert flyrutene etter rutenett, det vil si om de går på stamrutenettet eller det regionale rutenettet. På bakgrunn av utvikling i antall månedlige avganger kategorisert flyrutene etter om de har vært nedlagt eller opprettet i analyseperioden, eller hvorvidt tilbudet er redusert, uforandret eller økt. Hver flyrutestrekning, som har vært betjent av en eller flere flyruter er i tillegg kategorisert på samme måte som over for å kunne beskrive nettoeffekten på den enkelte flyrutestrekning. I tillegg har vi erstattet koder for flyplasser og flyselskaper med navn for å øke lesbarheten. Oversikten over alle flyrutene er gitt som vedlegg bak i notatet. 4

5 1.3 Datamaterialets kvalitet Kvaliteten på dataene i databasen vil på mange måter være den viktigste faktoren for datamaterialets kvalitet. Vi har ikke grunnlag for å si noe om eventuelle feilkilder i selve databasen, og forutsetter derfor at databasen er korrekt. Eksempler på eventuelle feilkilder i databasen kan være at flyruter er utelatt, feil ved innlegging av data eller at flyrutene som er benyttet som grunnlag har inneholdt feil. Databasen bygger på flyselskapenes ruteprogram, det vil si det planlagte rutetilbudet. På grunn av forhold som for eksempel kanselleringer kan det faktiske flyrutetilbudet avvike. Ved store avvik kan dette forholdet ha betydning for hvordan passasjerene på en flyrutestrekning oppfatter flyrutetilbudet. Flyprogrammet kan også ha blitt endret i perioden, noe selskapene forbeholder seg retten til. Andre feilkilder kan være vår behandling av datamaterialet, jf. oversikten i forrige avsnitt. Enkelte feil er blitt avdekket under analysen, og i tillegg har vi tatt en rekke stikkprøver hvor vi har sammenliknet det behandlede datamaterialet med den opprinnelige utgaven av datamatrisen. Denne kontrollen har ikke resultert i avvik. Alt i alt konkluderer vi med at datamaterialets kvalitet er tilfredsstillende for å kunne beskrive endringer i flyrutetilbudet. 5

6 2. FLYRUTEMARKEDET INNENLANDS I dette kapittelet vil vi gi en oversikt over det norske flyrutemarkedet, og vi vil spesielt fokusere på historisk utvikling for flyselskaper og rutenett. 2.1 Det norske flyrutemarkedet utvikling og aktører Lian m.fl. (2002) beskriver utviklingen i det norske innenriksmarkedet fra 1990 frem til SAS sin overtakelse av Braathens i 2001 i fire faser. I forberedelsesfasen ( ) var markedene fortsatt regulert, men med noen parallellkonsesjoner på de tyngste rutene. Sterk etterspørselsvekst og høye kabinfaktorer gav et gunstig utgangspunkt for konkurransen som ble sluppet fri for norske selskap på stamrutenettet fra I ekspansjonsfasen ( ) økte SAS og Braathens produksjonen og gikk hver for seg inn på ruter der det enkelte selskap fra før var svake. Dette førte til at begge selskapene fikk relativt like landsdekkende rutenett og at kapasiteten på Fornebu ble fylt opp. Sørgard (1997) forklarer selskapenes gode resultater i 1994 og 1995 med at mulighetene var godt tilrettelagt for koordinert prissetting. Konsolideringsfasen ( ) var preget av en litt spent vente og se holdning foran Gardermoens åpning som hovedflyplass i oktober I utmattelsesfasen ( ) økte SAS tilbudet i Sør-Norge kraftig. I august 1998 startet selskapet Color Air flyvinger mellom Oslo og Bergen, Ålesund og Trondheim. Dette ble muliggjort av større kapasitet på den nye hovedflyplassen ble et år med overkapasitet, gunstige storkundeavtaler og utstrakt salg av rabatterte billetter, men flyselskapene hadde store tap. Color Air måtte gi seg i september 1999 etter at flyvirksomheten hadde vist et driftsunderskudd på NOK 91 millioner i 1998 og NOK 180 millioner 1. halvår 1999 (Risvold, 2000). Etter 1999 gikk kapasitetsreduksjonen hos både SAS og Braathens relativt sakte fordi ingen av selskapene ville oppgi markedsandeler. Begge selskapene tapte penger, men Braathens var det selskapet som hadde minst finansiell styrke til å fortsette, og forsøkte derfor først å få inn nye eiere. Andre flyselskap, som for eksempel alliansepartner KLM var også i en vanskelig situasjon, og hadde dermed verken evne eller vilje til å kjøpe seg inn på det norske markedet. Til slutt sto det igjen to alternativer; at Braathens gikk konkurs eller at SAS fikk kjøpe opp selskapet (SAS var eneste aktuelle kjøper). Ulike konsekvenser av disse alternativene er diskutert i Steen og Sørgard (2002). I oktober 2001 fattet det norske Konkurransetilsynet sitt endelige vedtak vedrørende SAS ønske om å kjøpe Braathens. Arbeids- og administrasjonsdepartementet fant ikke grunnlag for å omgjøre vedtaket, og dermed var norsk luftfart i stamrutenettet kommet i en monopolsituasjon. Våren 2002 lanserte SAS og Braathens et felles flyprogram, og i dette flyprogrammet ble rutene i de to selskapene samordnet. Dette førte til at parallelle avganger ble fjernet, og rutene bedre fordelt gjennom dagen (Amundsveen, 2004). Dette førte til en kraftig kapasitetsreduksjon, noe som blant annet er synlig i datamaterialet som ligger til grunn i dette notatet. Høsten 2002 la SAS ned sine Commuter flygninger, og disse flygningene ble overført til Widerøe. 1. september 2002 fikk SAS en konkurrent i selskapet Norwegian. Dette er også et lavprisselskap i likhet med Color Air, og selskapet tilbød i desember daglige avganger tur/retur på fire flystrekninger (Oslo til Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø). En forutsetning for at selskapet ville tilby flyvinger i Norge var at bonuspoengene måtte bort, noe også Konkurransetilsynet sluttet seg til. Da Norwegian startet sine flygninger hadde også SAS senket sine priser betraktelig til Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Ålesund (Aftenposten, 2002). I perioden frem til mai 2004 har selskapet ekspandert ytterligere, og tilbyr nå tur/retur flygninger på tolv strekninger innenlands samt til/fra utlandet. Våren 2004 ble SAS og Braathens omorganisert som et ledd i effektiviseringsprogrammet Turnaround 2005, og slått sammen til selskapet SAS Braathens. Dette skal være et selskap med en kostnadsstruktur og nivå på linje med lavprisselskapene, men med nettverksfordeler og et høyere 6

7 servicenivå (SAS-gruppens årsmelding for 2003). Fra 12. mai 2004 har SAS Braathens satt ned sine priser betydelig, noe som har ført til ytterligere priskutt fra Norwegian. Det er også andre aktører inne på det norske kommersielle rutenettet, og den største av disse er Widerøe. Dette er et selskap i SAS-gruppen, og i tillegg til å fly på anbudsruter for Samferdselsdepartementet tilbyr selskapet flygninger både innenriks og utenriks med sine propelldrevne Dash-8 fly. Disse flyene har en passasjerkapasitet på mellom 37 og 72 seter. Andre flyselskap på innenriksmarkedet er eller har vært selskaper som Coast Air, Artic Air, Sterling, Danish Air Transport, European Executive Express, Guard Air, Golden Air Flyg AB, North Flying, Kato Air og Condor Flugdienst. Disse selskapene opererer i all hovedsak enkeltruter i et begrenset omfang, og har en svært liten markedsandel totalt sett på det norske innenriksmarkedet. 2.2 Lufthavnene innenlands I Norge er det i 2004 til sammen 54 lufthavner hvor det tilbys ruteflygning 1. Av disse er 46 statlige og 8 privat eide. De statlige flyplassene forvaltes av Avinor, og geografisk fordeling av disse flyplassene er vist i Figur 2.1 under. Figur 2.1: Oversikt over Avinors flyplasser i Norge. Kartet er hentet fra Avinors nettside. 1 Dette avsnittet er basert på statistikk og informasjon fra 7

8 Figur 2.1 viser Avinor konsernets lufthavnstruktur i Norge. Lufthavnene i Oslo 2, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø, Tromsø (store lufthavner), og Kristiansand, Haugesund, Ålesund, Molde, Kristiansund, Harstad/Narvik, Bardufoss, Alta, Lakselv, Kirkenes og Svalbard (mellomstore lufthavner) tilhører stamrutenettet. De øvrige lufthavnene i figuren over tilhører det regionale rutenettet. Figuren omfatter ikke private lufthavner, og disse er: Rygge Sandefjord lufthavn (Torp) Skien lufthavn Farsund Notodden lufthavn Dagali lufthavn Stord lufthavn Ørland I vår inndeling i stamrutenett og regionalt rutenett har vi valgt å inkludere de private lufthavnene i stamrutenettet. En flyrute er definert som stamrute dersom både avgangs- og landingsflyplass er en stamlufthavn eller en privat lufthavn. Flygninger mellom en stamlufthavn/privat lufthavn og en regional lufthavn eller mellom to regionale lufthavner er definert som en regional flyrute. Store deler av flyrutetrafikken er kommersielt drevet, det vil si at den utføres av flyselskapene uten subsidier eller andre støtteordninger. Dette krever et passasjergrunnlag av en størrelsesorden som kan gi flyselskapene mulighet for et økonomisk overskudd. På en del flyrutestrekninger, og da spesielt på det regionale flyrutenettet er trafikkgrunnlaget for lite til å gi bedriftsøkonomisk overskudd. For fortsatt å kunne tilby befolkningen og næringslivet i disse områdene et tilfredsstillende flyrutetilbud har Staten ved Samferdselsdepartementet lagt disse flyrutene ut på anbud, og flyselskapene får følgelig økonomisk støtte for å tilby flygninger på disse rutene 3. I framlegget til statsbudsjett for 2004 ble det foreslått å bevilge 420,5 millioner kroner til statlig kjøp av flyrutetjenester (Pressemelding 116/03 fra SD). Anbudsdokumentene er tilgjengelige fra Samferdselsdepartementets nettsider. Senere i dette notatet er denne typen flyruter, som per definisjon ikke er kommersielle, benevnt FOT (forpliktelser til offentlig tjenesteyting). En del ruter og rutestrekninger vil imidlertid befinne seg i gråsoner mellom kommersielle ruter og FOT ruter, selv om de formelt sett er kommersielle. Dette vil bli diskutert i neste kapittel. 2 Oslo lufthavn Gardermoen er eid og drevet av Oslo lufthavn A/S (OSL), som er et heleiet datterselskap av Avinor. 3 Anbudsinnbydelsen for 2003 til 2006 omfatter 15 ruteområder som igjen er fordelt på i alt 20 anbud. Ruteområdene er som følger: Ruteområde 1A: Ruter mellom Kirkenes, Vadsø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest og Alta, 1B: Vardø Kirkenes. Ruteområde 2: Hasvik Tromsø, Hasvik Hammerfest, Sørkjosen Tromsø, Ruteområde 3: Lakselv Tromsø, Ruteområde 4: Andenes Bodø, Andenes Tromsø, Ruteområde 5: Stokmarknes Bodø, Ruteområde 6A: Svolvær Bodø, 6B: Leknes Bodø, Ruteområde 7: Røst Bodø, Ruteområde 8: Narvik (Framnes) Bodø, Ruteområde 9: Brønnøysund Bodø, Brønnøysund Trondheim, 9B: Sandnessjøen Bodø, Sandnessjøen Trondheim, Ruteområde 10A: Mo i Rana Bodø, Mo i Rana Trondheim, Mosjøen Bodø, Mosjøen Trondheim, 10B: Namsos Trondheim, Rørvik Trondheim, Ruteområde 11: Florø Oslo, Florø Bergen, Ruteområde 12: Førde Oslo, Førde Bergen, Ruteområde 13A: Sogndal Oslo, Sogndal Bergen, 13B: Sandane Oslo, Sandane Bergen, Ørsta - Volda Oslo, Ørsta - Volda Bergen, Ruteområde 14: Fagernes Oslo, Ruteområde 15: Røros Oslo. Kilde: Pressemelding nr. 54/2002 fra Samferdselsdepartementet. I tillegg er også helikopterruten Værøy Bodø lagt ut på anbud, jf. pressemelding nr. 5/

9 3. ENDRING I KOMMERSIELT RUTETILBUD INNENLANDS I dette kapittelet vil vi gi en beskrivelse av endringer i flyrutetilbudet innenriks i perioden fra 2001 til og med Innledning Resultatene i dette kapittelet bygger på en oversikt over flyselskapenes planlagte flygninger på det norske flyrutenettet i mai måned for årene 2001 til og med Problemstillingen, som ble beskrevet innledningsvis, var å gi en oversikt over oppretting og nedlegging av kommersielle flyrutestrekninger innenlands for perioden mai 2001 mai En slik oversikt vil bli gitt under, og vi har valgt å vise endringer i det kommersielle flyrutetilbudet i både stamrutenettet og det regionale rutenettet. For sammenlikningens skyld har vi også vist tilsvarende utvikling for det ikke-kommersielle rutenettet (FOT-rutene). Som nevnt tidligere i notatet vil enkelte ruter og rutestrekninger, som formelt sett er kommersielle, befinne seg i en gråsone mellom de to kategoriene kommersielle- og anbudsruter (FOT). Det er flere årsaker til dette 4 : Flertallet av de aktuelle rutene havner i en gråsone fordi flyselskapet på en og samme flygning inn til stamlufthavn kombinerer to regionale lufthavner på en FOT-flygning. Et eksempel på dette er en flyrute fra Mosjøen via Mo i Rana (mellomlanding) til Bodø. Flyselskapet har her lagt inn anbud på både strekningene Mosjøen-Bodø og Mo i Rana-Bodø, men i praksis gjennomføres begge strekningene på en flygning. I følge anbudsdokumentene er det på mange ruter tillatt med en mellomlanding. Tilbudet mellom disse to lufthavnene på Helgeland er altså en bieffekt av flyselskapets praktiske løsning av hvordan rutetilbudet utformes. Disse rutene kan skifte fra sesong til sesong eller fra anbudsperiode til anbudsperiode, alt etter hvordan rutene kombineres. Ruteproduksjonen inngår imidlertid i anbudsgrunnlaget, og sies slik sett å være på FOT-nettet. I vedlegget er disse kodet med Nei (m) i kolonnen for FOT. 44 av 59 kommersielle rutestrekninger på det regionale rutenettet er i denne kategorien. Noen få av Widerøes ruter er kombinasjoner av kommersielle ruter og FOT ruter (sammensatte ruter). Dette skjer for eksempel på strekningen Berlevåg-Tromsø hvor Berlevåg- Hammerfest er FOT rute, mens Hammerfest-Tromsø er kommersiell. I vedlegget er disse kodet med Nei (s) i kolonnen for FOT. En spesialvariant er strekningen Stokmarknes-Tromsø, som formelt sett er kommersiell. Widerøe har imidlertid forpliktet seg til å fly denne strekningen som en del av tilbudet til Stokmarknes siden det flys en rundtur mindre på strekningen Stokmarknes-Bodø. Dette på bakgrunn av lokale ønsker. I vedlegget er disse kodet med Nei (v) i kolonnen for FOT. Endringene gjelder på flyrutestrekninger, og omfatter følgelig ikke nedleggelser/opprettelser som for eksempel at SAS Commuter sine flygninger ble overført til Widerøe. På rutestrekninger hvor det ikke har vært nedleggelser og/eller opprettelser av nye ruter har vi også angitt om flyrutetilbudet på strekningen er redusert, uendret eller økt. 4 Disse opplysningene er mottatt per e-post fra rutesjef kortbaneruter i Widerøe. 9

10 3.2 Hovedresultater Hovedresultatene fra analysen kan oppsummeres i følgende punkter: Det samlede flyrutetilbudet innenriks målt i antall avganger er redusert med i underkant av 12 % fra mai 2001 til mai Nedgangen fra mai 2001 til mai 2002 var noe større, og skyldes for en stor del felles flyprogram fra SAS og Braathens. I analyseperioden er 34 kommersielle rutestrekninger blitt nedlagt. Dette utgjør 20 % av alle kommersielle rutestrekninger innenriks. Av disse var 19 på stamnettet og 15 på det regionale rutenettet. Av de 15 rutestrekningene på det regionale rutetettet befinner 13 rutestrekninger seg i en gråsone mellom FOT og kommersielle ruter. Reelt er følgelig 21 rene kommersielle rutestrekninger nedlagt. Videre er 23 av 34 nedlagte rutestrekninger i Nord-Norge. Widerøe har nedlagt 15 av disse strekningene, mens 7 er nedlagt av SAS/Braathens. Det er blitt opprettet 26 nye kommersielle rutestrekninger i samme periode. Av disse er 8 på stamrutenettet og 18 på det regionale flyrutenettet. Av de 18 rutestrekningen er 15 i en gråsone mellom FOT og kommersielle ruter. Reelt sett er følgelig 11 nye kommersielle rutestrekninger etablert. 15 av rutestrekningene var i Nord-Norge. Widerøe, Coast Air og North Flying er de selskapene som har etablert nye strekninger. For de 117 rene kommersielle rutestrekningene under ett er 18 % nedlagt og 13 % blitt opprettet som nye ruter. De øvrige flyrutestrekningene er videreført, og for 38 % har tilbudet vært omtrent det samme målt i frekvens i analyseperioden. 22 % av strekningene har fått tilbudet redusert, mens 12 % har fått høyere frekvens. En samlet oversikt over endringer i flyrutetilbudet er vist i Tabell 3.1 under. Tabell 3.1: Endringer i flyrutetilbudet fra mai 2001 til mai Kilde: Schedules Database fra Back Aviation Solutions OAG. Nedlagt Uendret Økt Nye ruter Sum Kommersielle rutestrekninger stamnett relativ andel 17,6 % 20,4 % 38,9 % 12,0 % 11,1 % 100 % Kommersielle rutestrekninger regionalt nett relativ andel 25,4 % 6,8 % 28,8 % 8,5 % 30,5 % 100 % Alle kommersielle rutestrekninger relativ andel 20,4 % 15,6 % 35,3 % 10,8 % 18,0 % 100 % Ikke-kommersielle rutestrekninger (FOT) relativ andel 8,4 % 14,0 % 56,0 % 13,1 % 8,4 % 100 % Alle rutestrekninger relativ andel 15,7 % 15,0 % 43,4 % 11,7 % 14,2 % 100 % Tabell 3.1 viser utvikling i flyrutetilbud for kommersielle og ikke-kommersielle flyrutestrekninger i perioden mai 2001 til mai Hovedresultatene er kommentert over, men vi ser av tabellen at mens tilbudet for knappe 40 % av rutestrekningen på det kommersielle stamrutenettet har vært tilnærmet uendret, har det vært relativt sett mer endring på det regionale nettet. Årsakene til dette vil bli 10

11 beskrevet i tabellen under. Vi ser også at tilbudet på de ikke-kommersielle rutestrekningene er mer stabilt, noe som sannsynligvis skyldes Statens kjøp av flyrutetjenester. Som beskrevet tidligere befinner en rekke rutestrekninger på det vi har definert som det kommersielle regionale rutenettet seg i en gråsone mellom kommersiell og FOT. De ulike variantene er beskrevet i tabellen nedenfor. Tabell 3.2: Spesifikasjon av endringer i det kommersielle rutestrekninger på det regionale rutenettet. Kommersielle rutestrekninger regionalt nett; herav: - mellomlanding ifm. FOTflygning - Spesialvariant ifm. FOT-flygning - Sammensatt flygning (FOT og kommersiell) Nedlagt Uendret Økt Nye ruter Sum rene kommersielle flygninger Av Tabell 3.2 ser vi at mellomlandinger i forbindelse med FOT-flygninger utgjør over tre firedeler av denne rutekategorien. Bare ni rutestrekninger er rent kommersielle på dette rutenettet, og av disse er to strekninger nedlagt og tre nye rutestrekninger er etablert. 3.3 Nedlagte flyrutestrekninger og flyruter I perioden mai 2001 til mai 2004 er det blitt nedlagt til sammen 34 rutestrekninger på det kommersielle rutenettet. Av disse rutestrekningene var 19 på stamrutenettet og 17 på det regionale rutenettet. Halvparten av de nedlagte rutestrekningene på det regionale nettet kan kategoriseres som jo-jo ruter i den forstand at de har vært opprettet og nedlagt innenfor analyseperioden, det vil si at tilbudet har vært svært variabelt i perioden. Disse rutene er merket med * i listen under. En årsak til dette er at mange av disse rutestrekningene befinner seg i en gråsone mellom kommersielle- og FOTruter. De nedlagte kommersielle rutestrekningene er: Fra Til Selskap(er) Nett 5 Frekvens 6 Gråsone 1. Alta Vardø, Artic Air R Alta Kirkenes, SAS S Andenes Narvik, Widerøe R 52 Mellomlanding 4. Bardufoss Tromsø, SAS S Bardufoss Evenes, SAS S Bardufoss Bodø, Braathens/SAS S Bergen Skien, European/Golden S Berlevåg Tromsø*, Widerøe R 2 Sammensatt rute 9. Bodø Bardufoss, Braathens/SAS S Brønnøysund - Mo i Rana Widerøe R 23 Mellomlanding 11. Evenes Bardufoss, SAS S 4 5 R står for regionalt nett, mens S står for stamrutenett. 6 Antall planlagte flygninger i mai måned. 11

12 12. Farsund Oslo, Golden Air S Førde Sogndal*, Widerøe R 1 Mellomlanding 14. Kristiansund Ålesund, Guard Air S Kristiansund Molde*, Braathens S Leknes Røst*, Widerøe R 23 Mellomlanding 17. Mo i Rana Brønnøysund, Widerøe R 25 Mellomlanding 18. Mosjøen Sandnessjøen, Widerøe R 23 Mellomlanding 19. Namsos - Mo i Rana*, Widerøe R 3 Mellomlanding 20. Narvik Andenes, Widerøe R 52 Mellomlanding 21. Oslo Farsund, Golden Air Flyg AB S Røst Leknes*, Widerøe R 28 Mellomlanding 23. Sandnessjøen Mosjøen, Widerøe R 24 Mellomlanding 24. Skien Bergen, European/Golden S Stavanger Kristiansund*, Coast Air S Svolvær Stokmarknes, Widerøe R 27 Mellomlanding 27. Sørkjosen Honningsvåg*,Widerøe R 19 Mellomlanding 28. Torp Ålesund, Guard Air S Tromsø - Vardø*, Widerøe R 1 Sammensatt rute 30. Tromsø Bardufoss, SAS S Vardø Berlevåg*, Widerøe R 1 Mellomlanding 32. Vardø Alta, Artic Air R Ålesund Torp, Guard Air S Ålesund Kristiansund, Guard Air S 23 Av oversikten over ser vi at 23 av 34 flyrutestrekninger er i Nord-Norge. Frekvensen på de nedlagte strekningene har vært svært variabel, fra 1 til 133 avganger per måned. De fleste strekningene har imidlertid hatt fra en til to daglige avganger. Et annet interessant trekk er at de aller fleste strekningene har vært betjent av bare ett selskap, og ingen andre selskaper har valgt å etablere seg etter at et selskap har lagt ned ruten. Vi har ikke sett nærmere på årsakene til at rutene er nedlagt, men den mest nærliggende årsaken vil sannsynligvis være lave passasjertall og/eller rutetekniske årsaker. Sistnevnte gjelder gråsonerutene, en kategori som vi ser inneholder 15 rutestrekninger. For disse nedleggelsene er årsaken endringer i ruteføring ved FOT-ruter. For de øvrige rutestrekningene kan bruk av passasjertall fra Avinor være en måte å se på årsakene til nedleggelse. En annen måte vil være å ta kontakt med flyselskapene. Ved å se isolert på flyruter fordelt på flyselskap er totalt 91 kommersielle ruter nedlagt. SAS og Braathens har lagt ned 60 ruter, mens Widerøe har lagt ned 15. De resterende 16 rutene er nedlagt av andre selskap. 3.4 Nye flyrutestrekninger og flyruter Det er blitt opprettet 26 nye flyrutestrekninger på det kommersielle rutenettet i perioden. Disse rutestrekningene er listet under: Fra Til Selskap Nett Frekvens Gråsone 1. Alta Lakselv, Widerøe S Andenes Stokmarknes, Widerøe R 23 Mellomlanding 3. Bergen Fagernes, Coast Air R 5 4. Brønnøysund Mosjøen, Widerøe R 1 Mellomlanding 5. Båtsfjord Vardø, Widerøe R 4 Mellomlanding 6. Fagernes Bergen, Coast Air R 4 7. Førde Ørsta/Volda, Widerøe R 1 Mellomlanding 8. Hasvik Sørkjosen, Widerøe R 1 Mellomlanding 12

13 9. Haugesund Kristiansund, Coast Air S Honningsvåg Tromsø, Widerøe R 1 Sammensatt rute 11. Kristiansund Trondheim, Coast Air S Kristiansund Haugesund, Coast Air S Lakselv Alta, Widerøe S Mo i Rana Sandnessjøen, Widerøe R 41 Mellomlanding 15. Mosjøen Brønnøysund, Widerøe R 19 Mellomlanding 16. Oslo Ørland, North Flying S Rørvik Brønnøysund, Widerøe R 20 Mellomlanding 18. Sandnessjøen - Mo i Rana, Widerøe R 21 Mellomlanding 19. Sogndal Førde, Widerøe R 5 Mellomlanding 20. Stokmarknes Tromsø, Widerøe R 26 Spesialvariant 21. Trondheim Kristiansund, Coast Air R Trondheim Haugesund, Coast Air S Vadsø Vardø, Widerøe R 49 Mellomlanding 24. Vardø Vadsø, Widerøe R 24 Mellomlanding 25. Vardø Båtsfjord, Widerøe R 24 Mellomlanding 26. Ørland Oslo, North Flying S 26 Geografisk er 15 av de nye rutestrekningene i Nord-Norge, og 18 av 26 strekninger er på det regionale rutenettet. Mange av disse rutestrekningene befinner seg imidlertid i en gråsone, noe oversikten over viser. Flere av rutene har svært lav frekvens med under 1 avgang per uke i gjennomsnitt, mens en del har 1 daglig avgang. Et interessant trekk er at det er Widerøe og de andre små selskapene som har etablert nye flyrutestrekninger. Nykommeren Norwegian er ikke med på listen, og årsaken til dette er at selskapet bare har etablert seg på strekninger som allerede trafikkeres av andre selskap. Ved å se på alle 86 nye kommersielle flyruter har Norwegian etablert 24 i perioden. Widerøe har etablert 30, mens SAS har etablert

14 4. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Formålet med dette notatet har vært å gi en oversikt over oppretting og nedlegging av kommersielle flyrutestrekninger innenlands for perioden mai 2001 til mai Med kommersielle flyrutestrekninger menes alle strekninger som ikke er omfattet av Statens anbudskjøp av flyrutetjenester. En del flyrutestrekninger vil imidlertid havne i en gråsone mellom kommersielle- og FOT-ruter. Årsakene til dette er ofte praktiske tilpasninger ved gjennomføring av FOT-flygninger. En flyrutestrekning er en direkte relasjon mellom to flyplasser, og strekningen regnes som nedlagt eller opprettet dersom det går fra å være et flyrutetilbud til ikke å være et flyrutetilbud eller omvendt. Dette gjelder uavhengig av hvilket flyselskap som opererer flyruten. Datamaterialet er en utskrift fra Schedules Database fra Back Aviation Solutions OAG, og er en oversikt over alle flyruter innenriks i mai måned for årene 2001 til og med Flyrutene er beskrevet med flyselskap og frekvens. Hele datamaterialet er lagt ved som vedlegg til notatet. Vår vurdering er at dette datamaterialet er av tilfredsstillende kvalitet til å belyse problemstillingen. Det norske innenriksmarkedet for flyruter har de siste årene vært dominert av SAS-gruppen med flyselskapene SAS, Braathens og Widerøe. Samordning av flyruter har de senere årene ført til kapasitetsreduksjon innenlands. På de største rutene på stamrutenettet har SAS-gruppen fått konkurranse fra lavprisselskapet Norwegian, noe som har ført til lavere priser. I mai 2004 omorganiserer SAS-gruppen driften i Norge i ett nytt selskap med navnet SAS Braathens. Dette selskapet skal ha en kostnadsstruktur og nivå på linje med Norwegian, men med et høyere servicenivå. På det øvrige stamrutenettet og det regionale rutenettet er Widerøe en dominerende aktør, men selskapet har konkurranse fra flere små selskaper på en rekke enkeltruter. Disse selskapene konkurrerer også i anbudskonkurranse på ruter med for lav bedriftsøkonomisk lønnsomhet, og hvor Staten ved Samferdselsdepartementet administrerer forpliktelsene til offentlig tjenesteyting (FOT). Det innenlandske flyrutenettet består av til sammen 54 lufthavner, hvorav Staten ved Avinor eier 46. de øvrige eies av private aktører som kommuner og så videre. De 17 største statlige lufthavene er stamlufthavner, og de resterende 29 tilhører det regionale rutenettet. Hovedresultatene fra analysen kan oppsummeres i følgende punkter: Det samlede flyrutetilbudet innenriks målt i antall avganger er redusert med i underkant av 12 % fra mai 2001 til mai Nedgangen fra mai 2001 til mai 2002 var noe større, og skyldes for en stor del felles flyprogram fra SAS og Braathens. I analyseperioden er 34 kommersielle rutestrekninger blitt nedlagt. Dette utgjør 20 % av alle kommersielle rutestrekninger innenriks. Av disse var 19 på stamnettet og 15 på det regionale rutenettet. Av de 15 rutestrekningene på det regionale rutetettet befinner 13 rutestrekninger seg i en gråsone mellom FOT og kommersielle ruter. Reelt er følgelig 21 rene kommersielle rutestrekninger nedlagt. Videre er 23 av 34 nedlagte rutestrekninger i Nord-Norge. Widerøe har nedlagt 15 av disse strekningene, mens 7 er nedlagt av SAS/Braathens. Det er blitt opprettet 26 nye kommersielle rutestrekninger i samme periode. Av disse er 8 på stamrutenettet og 18 på det regionale flyrutenettet. Av de 18 rutestrekningen er 15 i en gråsone mellom FOT og kommersielle ruter. Reelt sett er følgelig 11 nye kommersielle rutestrekninger etablert. 15 av rutestrekningene var i Nord-Norge. Widerøe, Coast Air og North Flying er de selskapene som har etablert nye strekninger. For de 117 rene kommersielle rutestrekningene under ett er 18 % nedlagt og 13 % blitt opprettet som nye ruter. De øvrige flyrutestrekningene er videreført, og for 38 % har tilbudet vært omtrent det samme målt i frekvens i analyseperioden. 22 % av strekningene har fått tilbudet redusert, mens 12 % har fått høyere frekvens. 14

15 Vi har ikke ut fra dette datamaterialet fått inntrykk av at steder og regioner har fått et markant dårligere kommersielt rutetilbud i analyseperioden. Riktig nok har en del strekninger falt bort, men mange av disse har hatt svært lav frekvens. For å kunne beskrive de samfunnsøkonomiske konsekvensene av nedleggelsene kan en innfallsvinkel være å se på passasjertall for strekningene, og gjerne sammenlike dette med tilbudt kapasitet for å kunne identifisere årsaker til nedleggelsene. 15

16 REFERANSER Amundsveen, R. (2004): Hva betyr konkurranse for effektiviteten i flyrutemarkedet? En empirisk casestudie av konkurransesituasjonen i flyrutetilbudet mellom Bodø-Oslo og Tromsø-Oslo i perioden , Masteroppgave, Handelshøgskolen i Bodø, Bodø. Lian, J.I., Sandberg Eriksen, K., Lauridsen, H. og Rideng, A. (2002): Norsk innenlandsk luftfart konkurranse og monopol, TØI-rapport nr. 586/2002, Transportøkonomisk institutt, Oslo. Risvold, B. (2000): Bonusprogram og konkurransen i det norske luftfartsmarkedet, SNF-rapport 12/2000, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning, Bergen. Steen, F. og Sørgard, L. (2002): From a regulated monopoly to a private monopoly: The deregulation of the Norwegian airline industry, SNF Working paper No. 40/2002, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning, Bergen. Sørgard, L. (1997): Konkurransestrategi eksempler på anvendt mikroøkonomi, Fagbokforlaget, Bergen. 16

17 VEDLEGG På de etterfølgende sider følger datamaterialet som danner grunnlaget for konklusjonene i notatet. Dette er en oversikt over alle direkteruter i det norske flyrutenettet innenriks. Alle flyruter og flyrutestrekninger er vist med avgangsflyplass og landingsflyplass og flyselskap. Hver rute er i tillegg kategorisert hvorvidt den er kommersiell eller ikke. En rekke ruter befinner seg i en gråsone mellom kommersielle- og FOT-ruter, men disse rutene er definert som kommersielle. De er imidlertid identifisert med et tillegg hvor nei (m) innebærer at det er en mellomlanding, nei (s) betyr at det er en sammensatt rute (FOT og kommersiell) og nei (v) indikerer en spesialvariant. På alle ikkekommersielle ruter kjøper Staten flyrutetjenester av selskapene. I tillegg er rutene inndelt i om de går på stamrutenettet eller det regionale rutenettet. Trafikktallene er antall avganger (frekvens) i mai måned for årene 2001 til og med Hver rute og rutestrekning er kategorisert avhengig av om ruten/strekningen er opprettet eller nedlagt i perioden (dersom begge hendelser er forekommet er den kategorisert som variabel) eller om tilbudet er økt, redusert eller uforandret. Forskjellen mellom rute og strekning er at kolonnen med rute viser bruttoeffekt, mens kolonnen med strekning viser nettoeffekt på den enkelte strekning. 17

18 Endringer i flyrutetilbud innenriks NR FRA TIL FLYSELSKAP FOT NETT mai.01 mai.02 mai.03 mai.04 RUTE RUTESTREKNING 21 Alta Vardø Artic Air Nei R Nedlagt Nedlagt 22 Alta Vadsø Widerøe Ja R Økt Økt 18 Braathens Opprettet 19 Alta Tromsø SAS Nei S Nedlagt 20 Widerøe Opprettet 16 Braathens Opprettet Alta Oslo Nei S 17 Norwegian Opprettet 14 SAS Nedlagt Alta Lakselv Nei S 15 Widerøe Opprettet Opprettet Opprettet 13 Alta Kirkenes SAS Nei S Nedlagt Nedlagt 12 Alta Hammerfest Widerøe Ja R Alta Båtsfjord Widerøe Ja R Nedlagt Nedlagt 11 Alta Berlevåg Widerøe Ja R Nedlagt Nedlagt 27 Norwegian Nedlagt Andenes Tromsø Ja R 28 Widerøe Opprettet 26 Andenes Stokmarknes Widerøe Nei (m) R Opprettet Opprettet 25 Andenes Narvik Widerøe Nei (m) R Nedlagt Nedlagt 23 Norwegian Nedlagt Andenes Bodø Ja R 24 Widerøe Opprettet Økt 33 Bardufoss Tromsø SAS Nei S Nedlagt Nedlagt 32 Bardufoss Oslo Braathens Nei S Økt Økt 31 Bardufoss Evenes SAS Nei S Nedlagt Nedlagt 29 Braathens Nedlagt Bardufoss Bodø Nei S 30 SAS Nedlagt Nedlagt 43 Bergen Ålesund Braathens Nei S Braathens Bergen Trondheim Nei S 68 Norwegian Opprettet 69 Bergen Torp Widerøe Nei S Braathens Bergen Stavanger Danish Air Transp Nei S Opprettet 66 Widerøe Bergen Sogndal Widerøe Ja R European Execut Nedlagt Bergen Skien Nei S 61 Golden Air Flyg A Nedlagt Nedlagt 57 Braathens Nedlagt Komplett OD-matrise 1 av 12

19 Endringer i flyrutetilbud innenriks NR FRA TIL FLYSELSKAP FOT NETT mai.01 mai.02 mai.03 mai.04 RUTE RUTESTREKNING 58 Norwegian Opprettet Bergen Oslo Nei S 60 SAS Sterling Opprettet 55 Braathens Nedlagt Bergen Molde Nei S 56 SAS Opprettet 52 Braathens Nedlagt 53 Bergen Kristiansund Coast Air Nei S Opprettet Økt 54 SAS Opprettet 50 Braathens Nedlagt Bergen Kristansand Nei S 51 SAS Opprettet 47 Braathens Nedlagt 48 Bergen Haugesund Coast Air Nei S SAS Opprettet 44 Bergen Førde Widerøe Ja R Coast Air Nedlagt Bergen Florø Ja R 46 Danish Air Transp Opprettet 70 Bergen Fagernes Coast Air Nei R Opprettet Opprettet 126 Berlevåg Vadsø Widerøe Ja R Berlevåg Tromsø Widerøe Nei (s) R Nedlagt Nedlagt 124 Berlevåg Mehamn Widerøe Ja R Berlevåg Hammerfest Widerøe Ja R Berlevåg Båtsfjord Widerøe Ja R Berlevåg Alta Widerøe Ja R Nedlagt Nedlagt 120 Bodø Værøy CHC Helikopter S Ja R Braathens Bodø Trondheim Nei S 119 SAS Nedlagt 116 Braathens Bodø Tromsø Nei S 117 SAS Nedlagt 115 Bodø Svolvær Widerøe Ja R Bodø Stokmarknes Widerøe Ja R Bodø Sandnessjøen Widerøe Ja R Guard Air Nedlagt 112 Bodø Røst Kato Airline Ja R Opprettet 111 Widerøe Nedlagt 107 Braathens Økt Komplett OD-matrise 2 av 12

20 Endringer i flyrutetilbud innenriks NR FRA TIL FLYSELSKAP FOT NETT mai.01 mai.02 mai.03 mai.04 RUTE RUTESTREKNING 108 Bodø Oslo Norwegian Nei S Opprettet 109 SAS Kato Airline Opprettet Bodø Narvik Ja R 105 Widerøe Nedlagt Økt 103 Bodø Mosjøen Widerøe Ja R Økt Økt 104 Bodø Mo i Rana Widerøe Ja R Bodø Leknes Widerøe Ja R SAS Nedlagt Bodø Evenes Nei S 101 Widerøe Opprettet Økt 99 Bodø Brønnøysund Widerøe Ja R Opprettet Opprettet 97 Braathens Nedlagt Bodø Bardufoss Nei S 98 SAS Nedlagt 95 Norwegian Nedlagt Bodø Andenes Ja R 96 Widerøe Opprettet Nedlagt 94 Brønnøysund Trondheim Widerøe Ja R Brønnøysund Sandnessjøen Widerøe Nei (m) R Brønnøysund Mosjøen Widerøe Nei (m) R Opprettet Opprettet 92 Brønnøysund Mo i Rana Widerøe Nei (m) R Nedlagt Nedlagt 90 Brønnøysund Bodø Widerøe Ja R Nedlagt Nedlagt 88 Båtsfjord Vardø Widerøe Nei (m) R Opprettet Opprettet 89 Båtsfjord Vadsø Widerøe Ja R Båtsfjord Mehamn Widerøe Ja R Opprettet Opprettet 86 Båtsfjord Honningsvåg Widerøe Ja R Opprettet Opprettet 85 Båtsfjord Hammerfest Widerøe Ja R Båtsfjord Berlevåg Widerøe Ja R Båtsfjord Alta Widerøe Ja R Nedlagt Nedlagt 136 Braathens Nedlagt 137 Evenes Trondheim SAS Nei S Nedlagt 138 Widerøe Opprettet 133 Braathens Nedlagt 134 Evenes Tromsø SAS Nei S Nedlagt 135 Widerøe Opprettet 130 Braathens Evenes Oslo Norwegian Nei S Opprettet 132 SAS Nedlagt Komplett OD-matrise 3 av 12

21 Endringer i flyrutetilbud innenriks NR FRA TIL FLYSELSKAP FOT NETT mai.01 mai.02 mai.03 mai.04 RUTE RUTESTREKNING 128 SAS Nedlagt Evenes Bodø Nei S 129 Widerøe Opprettet Økt 127 Evenes Bardufoss SAS Nei S Nedlagt Nedlagt 559 Artic Air Nedlagt 557 Fagernes Oslo Coast Air Ja R Opprettet 558 Guard Air Nedlagt 556 Fagernes Bergen Coast Air Nei R Opprettet Opprettet 139 Farsund Oslo Golden Air Flyg A Nei S Nedlagt Nedlagt 146 Coast Air Nedlagt Florø Oslo Ja R 147 Danish Air Transp Opprettet 144 Coast Air Nedlagt Florø Bergen Ja R 145 Danish Air Transp Opprettet Økt 141 Førde Ørsta/Volda Widerøe Nei (m) R Opprettet Opprettet 143 Førde Sogndal Widerøe Nei (m) R Nedlagt Nedlagt 142 Førde Oslo Widerøe Ja R Førde Bergen Widerøe Ja R Hammerfest Vadsø Widerøe Ja R Hammerfest Tromsø Widerøe Nei R Hammerfest Sørkjosen Widerøe Nei (m) R Hammerfest Mehamn Widerøe Ja R Hammerfest Honningsvåg Widerøe Ja R Hammerfest Hasvik Widerøe Ja R Hammerfest Båtsfjord Widerøe Ja R Opprettet Opprettet 163 Hammerfest Berlevåg Widerøe Ja R Hammerfest Alta Widerøe Ja R Hasvik Tromsø Widerøe Ja R Hasvik Sørkjosen Widerøe Nei (m) R Opprettet Opprettet 149 Hasvik Hammerfest Widerøe Ja R Haugesund Torp Coast Air Nei S Coast Air Opprettet Haugesund Oslo Nei S 157 SAS Økt 155 Haugesund Kristiansund Coast Air Nei S Opprettet Opprettet 152 Braathens Nedlagt 153 Haugesund Bergen Coast Air Nei S SAS Opprettet Komplett OD-matrise 4 av 12

22 Endringer i flyrutetilbud innenriks NR FRA TIL FLYSELSKAP FOT NETT mai.01 mai.02 mai.03 mai.04 RUTE RUTESTREKNING 176 Honningsvåg Tromsø Widerøe Nei (s) R Opprettet Opprettet 175 Honningsvåg Mehamn Widerøe Ja R Honningsvåg Hammerfest Widerøe Ja R Honningsvåg Berlevåg Widerøe Ja R Artic Air Nedlagt Kirkenes Vardø Ja R 185 Widerøe Opprettet 187 Kirkenes Vadsø Widerøe Ja R SAS Nedlagt Kirkenes Tromsø Nei S 184 Widerøe Opprettet 181 Braathens Opprettet Kirkenes Oslo Nei S 182 Norwegian Opprettet Opprettet 180 Kirkenes Mehamn Widerøe Ja R Opprettet Opprettet 178 SAS Nedlagt Kirkenes Lakselv Nei S 179 Widerøe Opprettet 177 Kirkenes Båtsfjord Widerøe Ja R Opprettet Opprettet 198 Braathens Nedlagt Kristansand Stavanger Nei S 199 SAS Opprettet 196 Braathens Kristansand Oslo Nei S 197 SAS Nedlagt 194 Braathens Nedlagt Kristansand Bergen Nei S 195 SAS Opprettet 200 Kristiansund Ålesund Guard Air Nei S Nedlagt Nedlagt 208 Kristiansund Trondheim Coast Air Nei S Opprettet Opprettet 206 Braathens Kristiansund Oslo Nei S 207 SAS Opprettet 205 Kristiansund Molde Braathens Nei S Nedlagt Nedlagt 204 Kristiansund Haugesund Coast Air Nei S Opprettet Opprettet 201 Braathens Nedlagt 202 Kristiansund Bergen Coast Air Nei S Opprettet Økt 203 SAS Opprettet 212 Norwegian Nedlagt 213 Lakselv Tromsø SAS Nei S Nedlagt 214 Widerøe Opprettet 210 SAS Nedlagt Lakselv Kirkenes Nei S 211 Widerøe Opprettet Komplett OD-matrise 5 av 12

23 Endringer i flyrutetilbud innenriks NR FRA TIL FLYSELSKAP FOT NETT mai.01 mai.02 mai.03 mai.04 RUTE RUTESTREKNING 209 Lakselv Alta Widerøe Nei S Opprettet Opprettet 217 Leknes Svolvær Widerøe Nei (m) R Leknes Røst Widerøe Nei (m) R Nedlagt Nedlagt 215 Leknes Bodø Widerøe Ja R Braathens Longyearbyen Tromsø Norwegian Nei S Opprettet Økt 221 SAS Nedlagt 218 Longyearbyen Oslo Braathens Nei S Mehamn Vadsø Widerøe Ja R Mehamn Honningsvåg Widerøe Ja R Mehamn Hammerfest Widerøe Ja R Mehamn Berlevåg Widerøe Ja R Mehamn Alta Widerøe Ja R Nedlagt Nedlagt 243 Mo i Rana Trondheim Widerøe Ja R Mo i Rana Sandnessjøen Widerøe Nei (m) R Opprettet Opprettet 241 Mo i Rana Rørvik Widerøe Nei (m) R Mo i Rana Mosjøen Widerøe Nei (m) R Mo i Rana Brønnøysund Widerøe Nei (m) R Nedlagt Nedlagt 239 Mo i Rana Bodø Widerøe Ja R Braathens Nedlagt Molde Trondheim Nei S 237 SAS Opprettet 235 Molde Oslo Braathens Nei S Braathens Nedlagt Molde Bergen Nei S 234 SAS Opprettet 232 Mosjøen Trondheim Widerøe Ja R Mosjøen Sandnessjøen Widerøe Nei (m) R Nedlagt Nedlagt 230 Mosjøen Namsos Widerøe Nei (m) R Mosjøen Mo i Rana Widerøe Nei (m) R Økt Økt 227 Mosjøen Brønnøysund Widerøe Nei (m) R Opprettet Opprettet 228 Mosjøen Bodø Widerøe Ja R Namsos Trondheim Widerøe Ja R Økt Økt 403 Namsos Rørvik Widerøe Nei (m) R Namsos Mosjøen Widerøe Nei (m) R Namsos Mo i Rana Widerøe Nei (m) R Nedlagt Nedlagt 246 Narvik Bodø Kato Airline Ja R Opprettet Økt Komplett OD-matrise 6 av 12

24 Endringer i flyrutetilbud innenriks NR FRA TIL FLYSELSKAP FOT NETT mai.01 mai.02 mai.03 mai.04 RUTE RUTESTREKNING Narvik Bodø Ja R Økt 245 Widerøe Nedlagt 244 Narvik Andenes Widerøe Nei (m) R Nedlagt Nedlagt 310 Braathens Oslo Ålesund Norwegian Nei S Opprettet Økt 312 SAS Nedlagt 333 Oslo Ørsta/Volda Widerøe Ja R Oslo Ørland North Flying Nei S Opprettet Opprettet 355 Braathens Nedlagt 356 Oslo Trondheim Norwegian Nei S Opprettet 357 SAS Braathens Økt 353 Oslo Tromsø Norwegian Nei S Opprettet 354 SAS Coast Air Nedlagt Oslo Stord Nei S 348 Golden Air Flyg A Braathens Oslo Stavanger Norwegian Nei S Opprettet 351 SAS Økt 346 Oslo Sogndal Widerøe Ja R Oslo Sandane Widerøe Ja R Økt Økt 343 Danish Air Transp Nedlagt Oslo Røros Ja R 344 Widerøe Opprettet 341 Oslo Molde Braathens Nei S Oslo Longyearbyen Braathens Nei S Braathens Oslo Kristiansund Nei S 339 SAS Opprettet 336 Braathens Oslo Kristansand Nei S 337 SAS Nedlagt 334 Braathens Opprettet Oslo Kirkenes Nei S 335 Norwegian Opprettet 331 Coast Air Opprettet Oslo Haugesund Nei S 332 SAS Opprettet Økt 328 Oslo Førde Widerøe Ja R Coast Air Nedlagt Oslo Florø Ja R 330 Danish Air Transp Opprettet Økt Komplett OD-matrise 7 av 12

25 Endringer i flyrutetilbud innenriks NR FRA TIL FLYSELSKAP FOT NETT mai.01 mai.02 mai.03 mai.04 RUTE RUTESTREKNING 327 Oslo Farsund Golden Air Flyg A Nei S Nedlagt Nedlagt 360 Artic Air Nedlagt 358 Oslo Fagernes Coast Air Ja R Opprettet 359 Guard Air Nedlagt 324 Braathens Økt 325 Oslo Evenes Norwegian Nei S Opprettet 326 SAS Nedlagt 321 Braathens Økt 322 Oslo Bodø Norwegian Nei S Opprettet 323 SAS Braathens Nedlagt 317 Condor Flugdiens Opprettet 318 Oslo Bergen Norwegian Nei S Opprettet 320 SAS Sterling Opprettet 315 Oslo Bardufoss Braathens Nei S Økt Økt 313 Braathens Opprettet Oslo Alta Nei S 314 Norwegian Opprettet 410 Danish Air Transp Nedlagt Røros Oslo Ja R 411 Widerøe Opprettet Opprettet 415 Rørvik Trondheim Widerøe Ja R Rørvik Namsos Widerøe Nei (m) R Rørvik Mo i Rana Widerøe Nei (m) R Rørvik Brønnøysund Widerøe Nei (m) R Opprettet Opprettet 409 Røst Leknes Widerøe Nei (m) R Nedlagt Nedlagt 406 Guard Air Nedlagt 408 Røst Bodø Kato Airline Ja R Opprettet 407 Widerøe Nedlagt 417 Sandane Ørsta/Volda Widerøe Nei (m) R Økt Økt 419 Sandane Sogndal Widerøe Nei (m) R Sandane Oslo Widerøe Ja R Sandane Bergen Widerøe Ja R Nedlagt Nedlagt 439 Sandnessjøen Trondheim Widerøe Ja R Økt Økt 437 Sandnessjøen Mosjøen Widerøe Nei (m) R Nedlagt Nedlagt 438 Sandnessjøen Mo i Rana Widerøe Nei (m) R Opprettet Opprettet Komplett OD-matrise 8 av 12

26 Endringer i flyrutetilbud innenriks NR FRA TIL FLYSELSKAP FOT NETT mai.01 mai.02 mai.03 mai.04 RUTE RUTESTREKNING 435 Sandnessjøen Brønnøysund Widerøe Nei (m) R Sandnessjøen Bodø Widerøe Ja R European Execut Nedlagt Skien Bergen Nei S 420 Golden Air Flyg A Nedlagt Nedlagt 427 Sogndal Ørsta/Volda Widerøe Nei (m) R Sogndal Sandane Widerøe Nei (m) R Sogndal Oslo Widerøe Ja R Sogndal Førde Widerøe Nei (m) R Opprettet Opprettet 425 Sogndal Bergen Widerøe Ja R Stavanger Torp Widerøe Nei S Braathens Stavanger Oslo Norwegian Nei S Opprettet 456 SAS Stavanger Kristiansund Coast Air Nei S Nedlagt Nedlagt 451 Braathens Nedlagt Stavanger Kristansand Nei S 452 SAS Opprettet 448 Braathens Stavanger Bergen Danish Air Transp Nei S Opprettet 450 Widerøe Stokmarknes Tromsø Widerøe Nei (v) R Opprettet Opprettet 423 Stokmarknes Bodø Widerøe Ja R Stokmarknes Andenes Widerøe Nei (m) R Økt Økt 433 Coast Air Nedlagt Stord Oslo Nei S 434 Golden Air Flyg A Svolvær Stokmarknes Widerøe Nei (m) R Nedlagt Nedlagt 471 Svolvær Leknes Widerøe Nei (m) R Svolvær Bodø Widerøe Ja R Økt Økt 432 Sørkjosen Tromsø Widerøe Ja R Sørkjosen Honningsvåg Widerøe Nei (m) R Nedlagt Nedlagt 430 Sørkjosen Hammerfest Widerøe Nei (m) R Torp Ålesund Guard Air Nei S Nedlagt Nedlagt 543 Torp Trondheim Widerøe Nei S Torp Stavanger Widerøe Nei S Torp Haugesund Coast Air Nei S Torp Bergen Widerøe Nei S Komplett OD-matrise 9 av 12