Overhalla kommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmeneinnkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmermøter etter nærmere innkalling. Per Olav Tyldum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 80/13 Innhold Søknad om kjøp av tilleggstomt i Øysvollen boligfelt, Ann Gregersen og Arnt Wærnes. PS 81/13 Finansiering av leskur på Bjøra v. fv17 og Øysletta v. fv401 PS 82/13 PS 83/13 PS 84/13 PS 85/13 Høringsuttalelse - Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid i Nord-Trøndelag Sluttregnskap - kjøp av kommunale biler Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla: Søknad om investeringsstøtte Klage på vedtak av reguleringsplan for Skage sentrum (områderegulering) PS 86/13 Tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen PS 87/13 Virksomhets- og regnskapsrapport 2. tertial 2013 Side3

4 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om kjøp av tilleggstomt i Øysvollen boligfelt, Ann Gregersen og Arnt Wærnes. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 80/ Overhalla formannskap 89/ Overhalla kommunestyre 80/ Rådmannens innstilling 1. Søknad om kjøp av eiendommen 34/81 i Øysvollen boligfelt som tilleggstomt til Brudalen 30 avslås. 2. Søknaden avslås fordi omsøkt tomt har god beliggenhet i feltet og kan gjøres mer attraktiv med utvidelse med tilgrensende hjørnetomt. 3. Følgende bestemmelser tas inn i delegasjonsreglementet: Det delegeres til formannskapet å behandle søknader om tilleggsareal til boligtomter og salg av tomteareal til næringsformål. Det delegeres til rådmannen å gjennomføre salg av regulerte tomter til boligformål. Behandling i Overhalla formannskap Ikke behandlet. Ordfører Per Olav Tyldum (SP) fremsatte forslag om å utsette saken for å kunne ta en befaring av området på formannskapsmøte den Vedtak i Overhalla formannskap , enst.: Saken utsettes. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Det ble punktvis avstemming: Side4

5 Punkt 1: Ble enstemmig vedtatt. Punkt 2: Johan T. Sellæg (SP) fremsatte forslag om å endre pkt. 2 ved å ta ut ordet kan, slik: Søknaden avslås fordi omsøkt tomt har god beliggenhet i feltet og gjøres mer attraktiv med utvidelse med tilgrensede hjørnetomt. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Punkt 3: Ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag med Johan T. Sellæg (SP) sitt endringsforslag til pkt. 2, vedtas. Dokumenter i saken, ikke vedlagt saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøp av tomt i Øysvoll Ann Gregersen og Arnt Wærnes boligfelt U Søknad om kjøp av tomt i Øysvoll Ann Gregersen og Arnt Wærnes boligfelt I Klage på avslag Arnt Wærnes U Klage på avslag Arnt Wærnes S Søknad om kjøp av tilleggstomt i Øysvollen boligfelt, Ann Gregersen og Arnt Wærnes. Kart: Side5

6 Saksopplysninger Ann Gregersen og Arnt Wærnes søkte i mai 2013 om å kjøpe tilleggstomt på andre siden av vegen i Øysvollen boligfelt der de bor. Tilleggstomta ønskes brukt til parkering, plass for ved og lignende og på sikt bygging av ny garasje siden den gamle er for liten til deres behov. Søknaden ble besvart administrativt med avslag begrunnet med: Feltet er under utbygging, og det er ikke ønskelig å redusere regulert boligareal til annet formål. Overhalla kommune har forståelse for at liten etterspørsel etter tomter kan forstås slik at kjøp av tilleggstomt burde være kurant. Det er likevel viktig å forholde seg til regulert formål, og jordlovens intensjon om jordvern så langt mulig, blant annet med angitt utnyttingsgrad. Dette ble påklaget. De mente dette var forskjellsbehandling, blant anna fordi naboene fikk kjøpe tilleggstomt for å bygge garasje. De skjønner at det er ønskelig med ledig tomtereserver, men feltet er siden 1983 og etterspørselen er minimal. Dessuten er det nylig godkjent omdisponert landbruksformål til tre boligtomter, tilgrensende feltet. De kan kjøpe en halv tomt, hvis det er mer ønskelig fra kommunens side. Naboen kjøpte bare halve tomta. Det anbefales at søknaden behandles politisk. Side6

7 Vurdering Søknad om kjøp av tilleggstomt, både hele og halve kommer tidvis i alle boligfelt. Noen søknader er avslått eller utsatt, flere er vedtatt, og i de fleste av kommunens boligfelter. Ved salg har tomtene vært solgt til vedtatt kvadratmeterpris eller unntaksvis som hel tomt til full tomtepris. Det er ikke betalt tilknytningskostnader, men kjøper har betalt alle omkostninger. Ved tidligere salg har det vært vurdert om tomtene er salgbar som ordinær boligtomt, eller blir liggende igjen som dødareal. Det er tidligere ikke solgt tilleggstomt som ikke grenser til hovedtomta. De siste tomtene som er solgt er to halve tilleggstomter i samme felt og hel tilleggstomt i Skageåsen. Øysvollen boligfelt er spesielt i forhold til kommunenes øvrige felt med tanke på tomteavsetning. Det er bygd 8 hus, ett er nå under oppføring og det er 24 ledige tomter. Sist tomt i området ble bebygd for 5-6 år siden. En bør derfor ikke selge en tomt som kan bli en god boligtomt. I dette tilfellet er det mulig å sammenslå omsøkt tomt med tilgrensende hjørnetomt, som erfaringsmessig er lite salgbare, noe som vil gi en enda bedre boligtomt. Den har også god beliggenhet i feltet. Et annet moment som gjelder i dette feltet er en svært lav tomtepris. I en del år fram til 2011 var tomtene gratis, mens pris ble satt til kr pr tomt fra mai Dette har vært ment som et virkemiddel for å få folk til å bygge nye boliger i feltet. Det skal ikke være et billig alternativ for å utvide eksisterende tomt. Dersom tomter eller areal skal selges som tillegg, bør etter rådmannens oppfatning en høyere pris legges til grunn for å regulere etterspørselen etter tilleggsareal og samlet sett oppnå en forsvarlig utnyttelse av tomtearealer. I enkelte tilfeller er det naturlig å vurdere tilpasning av boligtomtene ut fra tomtenes utforming og beskaffenhet med hensyn til terreng etc. Justeringer vil da normalt gjøres opp mot tilstøtende arealer. I denne saken er det ønske om å kjøpe en tilleggstomt som ligger på andre siden av vegen og som dermed ikke grenser til søkers tomt. Søker påpeker at naboene fikk kjøpe tilleggstomt for å sette opp garasje og ser ikke grunnlaget for forskjellsbehandling av deres søknad i forhold til naboens. Det er enkelt å forstå en slik reaksjon, men to saker er ikke like, og ved vurdering av type tomter er disse to forskjellige med hensyn til arrondering og beliggenhet i feltet. I de andre tilfellene var tomtene også tilgrensende hovedtomta. Selv om det er solgt tilleggstomter i nabolaget, vil det ikke være rett å selge omsøkt tomt som tilleggstomt i dette tilfellet ettersom den fremstår som et godt alternativ som egen boligtomt og fordi den ikke grenser til hovedtomta. Det anbefales derfor at søknad om kjøp av tilleggstomt avslås. Søknader om tilleggstomt i kommunens boligfelt vil i enkelte tilfeller fremstå som kurante, mens de i andre tilfeller kan oppfattes å være mindre kurante. Som en klargjøring av behandlingsmåte anbefales det tatt inn i delegasjonsreglementet at søknader om tilleggsareal til boligtomter delegeres til formannskapet å avgjøre. Likeledes at salg av tomter til næringsformål delegeres til formannskapet å avgjøre, og at salg av regulerte tomter til boligformål delegeres til rådmannen. Side7

8 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2012/13-22 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Finansiering av leskur på Bjøra v. fv17 og Øysletta v. fv401 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 90/ Overhalla kommunestyre 81/ Rådmannens innstilling Overhalla kommune vedtar å etablere to leskur, henholdsvis ved Fv17 Bjøra og Fv401 Øysletta. Kommunen forestår det praktiske arbeidet med bestilling og plassering av leskurene. Tiltaket iverksettes snarest, og innenfor en kostnadsramme på kr inkl. mva.. Kommunens andel på kr finansieres med bruk av disposisjonsfond. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side8

9 Saksopplysninger Bjøra I forbindelse med trafikksikkerhetsarbeidet kom det i 2011 innspill fra velforeningen i boligområdet ved Bjøra om å få oppført et leskur på holdeplassen. Søknaden var begrunnet med at det er flere barn og unge som er bosatt i området og som tar buss i forbindelse med skolegang i Namsos. I tillegg vil det være skolebarn som har krav på skoleskyss til Overhalla barne- og ungdomsskole, og som benyttet bussholdeplassen daglig. Ved opparbeidelse av gang- og sykkelveg fra Himo til X fv17/veg inn til Bjørnes, ble det pukksatt et område i tilknytning til busslomme (i retning Namsos), og som sannsynligvis var tiltenkt et leskur på sikt. Øysletta Ved rullering og revisjon av trafikksikkerhetsplan , kom det innspill og et ønske fra Øysletta grendelag om å sette opp et leskur i X fv401/stasjonsvegen/moalia. Grendelaget har vært i kontakt med aktuell grunneier i området. Grunneier har signalisert at han er positiv til at det kan settes opp et leskur hvor de gamle pumpene stod. Antall skoleelever som tar skolebuss har økt etter overføringen av elever fra Øysletta til OBUS, og har aktualisert et behov for en bedre organisering av området hvor skoleelever venter på bussen. Side9

10 Med bakgrunn i ovennevnte innspill om leskur, ble det i desember 2012 søkt Statens vegvesen om oppføring av leskur på disse to plassene. Statens vegvesen har per oktober 2013 gitt tilsagn om tilskudd på inntil kr for 2 leskur. Dette under forutsetning av at kommunen selv står for bestilling og oppføring av leskurene. Når det gjelder en plassering av leskur i sentrum på Øysletta, så ønsker vegvesenet en befaring for å få vurdert området med tanke på å få en best mulig løsning med tanke på trafikksikkerhet. Det tas derfor sikte på å gjennomføre en befaring i løpet av høsten. I tillegg til representant fra vegkontoret og kommunen, inviteres grunneier, bussjåfør og representant fra grendelaget til å delta. Hvis det etter befaringen viser seg behov for grunnavståelse, så vil dette bli en egen sak som vegvesenet har ansvar for, og tar kostnaden med på et senere tidspunkt. Vurdering Oppføring av leskur langs fylkesvegene bør i utgangspunktet være fylkeskommunens (Statens vegvesen) sitt ansvar. Men der kommunen selv har vært initiativtaker, så har leskurene i sentrumsområdene i tilknytning til fylkesveg blitt etablert gjennom et samarbeid ved at kommunen har tatt ansvar for det praktiske arbeidet, samt tatt en del av kostnaden. Når det gjelder en oppføring av leskur ved Bjøra, så vil dette sannsynligvis ikke medføre omfattende grunnarbeider. Dette må imidlertid avklares nærmere etter at en finansiering av tiltaket er vedtatt. På Øysletta vil det være behov for å gjennomføre en befaring. Tilstøtende grunn til fylkesveg og kommunal veg er privat, og kan medføre behov for grunnavståelse for å få til en best mulig løsning. Det antas at leskuret kan bli plassert midlertidig på en egnet plass inntil det foreligger en avklaring om en mer permanent løsning. Per i dag stopper skolebussen midt på fv401 for at det ikke skal oppstå trafikkfarlige situasjoner i forbindelse med av og påstigning. Dette fungerer rimelig greit, men det beste hadde vært å få til en busslomme/avkjøring i tilknytning til fv401 retning Ranemsletta. Etablering av busslomme/avkjøring, leskur og sykkelstativ vil bidra til en mer ryddig og oversiktlig holdeplass. Side 10

11 Etter en avklaring med vegkontoret så vil et leskur med lengde 2,5m og bredde 1,4 m, fylle de krav som er satt til universell utforming av leskur ved offentlig veg. I tillegg vil det være viktig å påse at det blir terskelfritt mellom golv i leskur og terreng. Foreløpig kostnadsoverslag inkl. mva.: 2 leskur inkl. frakt kr Grunnarbeid og montering kr Sum kr Finansiering: Tilskudd Statens vegvesen, inntil kr Egenandel kommunen kr Sum kr Konklusjon: Det tilrås at tiltakene iverksettes snarest innenfor en kostnadsramme på kr inkl. mva.. Kommunens andel på kr finansieres med bruk av disposisjonsfond. Side11

12 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Høringsuttalelse - Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid i Nord- Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla kommunestyre 82/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune gir sin tilslutning til framlagt forslag til Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid i Nord-Trøndelag , og de satsingsområder som skal gjennomføres i perioden. 2. Kommunen har følgende innspill/kommentarer: Prosjekt/tiltak som ligger innenfor 4 km fra skole gis prioritet på linje med tiltak som ligger innenfor 2 km fra skole ved søknad om trafikksikkerhetsmidler. Tiltak rettet mot trafikksikker adkomst til fritidsaktiviteter tas inn som et prioritert kriterium ved søknad om trafikksikkerhetsmidler. Kommunens mulighet til å søke på trafikksikkerhetsmidler en gang per år, anbefales videreført. Kommuner som søker om trafikksikkerhetsmidler bør dokumentere i søknaden at tiltaket er politisk vedtatt og finansiert. Fylkets årlige tilskudd til tiltak for trafikksikkerhet til kommunene bør økes for å stimulere til at flere tiltak kan bli realisert. En mulig forsterket satsing på kollektivtilbud i områder med stor trafikk/høy ÅDT bør omtales som relevant tiltak i planen. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side12

13 Vedlegg 1: Link til Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Nord-Trøndelag : ikksikkerhet_web.pdf Saksopplysninger Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har i møte 4.september 2013 ferdigstilt høringsforslag til Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Nord-Trøndelag Frist for å komme med innspill og kommentarer er satt til 22.oktober Handlingsplanen skal legges fram for behandling i fylkestinget desember De ønsker at enkeltpersoner, lag og foreninger og offentlig etater engasjerer seg og kommer med innspill til forslaget. Kommunene er en meget viktig samarbeidspartner og bidragsyter i planen, og de ber spesielt om kommunenes innspill. Det er gjennomført regionale møter med kommunene i høringsperioden. Ordfører og representant fra teknisk avdeling deltok i møtet, avholdt Regjeringen har som etappemål at antall drepte og hardt skadde innen vegtrafikken skal halveres innen Etappemålet innebærer at antall drepte og hardt skadde i Norge skal reduseres fra om lag 1000 per år, som er gjennomsnittet for perioden , til maksimalt 500 innen Forslag til Handlingsplan omfatter informasjon om organisering av fylkets trafikksikkerhetsutvalg, visjoner og mål og satsningsområder i perioden. FTU ønsker å bidra til å redusere antall trafikkulykker, først og fremst de alvorligste ulykkene som ofte er møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med fotgjengere og syklister involvert. 63 % av alle drepte og hardt skadde i fylket blir drept eller hardt skadde på veger med fartsgrense 80 km/t (høyest andel blant fylkene). 43 % av alle drepte og hardt skadde i fylket blir drept eller hardt skadd i utforkjøringsulykker (3. høyeste andel blant fylkene i landet). Side13

14 Risikoen for å bli involvert i en personskadeulykke i fylket er redusert med om lag 40 % i løpet av de siste 32 år. I løpet av de siste åtte år har 68 mennesker mistet livet i trafikkulykker i fylket. Den største andelen av de alvorligste personskadeulykkene skjer på riks- og fylkesveger. Menn er overrepresentert i de alvorligste trafikkulykkene. Møte- og utforkjøringsulykker og ulykker med fotgjengere og syklister er ulykkestyper hvor konsekvensene er alvorlige. Ungdom i alderen år er overrepresentert i trafikkulykker. Denne gruppen utgjør bare 12 prosent av befolkningen, men utgjør 25 prosent av skadde og drepte i trafikkulykker. Statistikken viser at risikoen for at denne aldersgruppen blir skadet eller drept i en trafikkulykke er høyere natt til lørdag og natt til søndag, og er ofte forårsaket av høy fart, manglende bruk av bilbelte og rus. Drepte og hardt skadde i Nord-Trøndelag fordelt på alder. Tiltakene for å nå målet er sammensatte og vil måtte være et samspill av tiltak som retter seg mot trafikanter, kjøretøy, veg- og trafikksystemet. Og innsatsen skal kanaliseres gjennom følgende 3 prosjektgrupper: - Si i fra - 0-visjonsprosjektet E6 Mule Vist - Trafikksikker kommune Nord-Trøndelag er det fylket i landet som har den største andelen av ulykker som skjer utenfor tettbebygd strøk. Lokalt trafikksikkerhetsarbeid i kommunene er avgjørende for å nå nasjonale mål om reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Kommunene har et stort ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet både som vegmyndighet, gjennom sitt ansvar for arealplanlegging, som skole- og barnehageeier, som transportør og som arbeidsgiver. FTU har som satsingsområde at de vil være med å påvirke til at trafikksikkerhetsarbeidet får en høyere status i kommunene og motivere til at kommunene får status som Trafikksikker kommune. Vurdering Framlagt forslag til handlingsplan gir et godt bilde av hvordan trafikksikkerhetsarbeidet i fylket skal konkretiseres og gjennomføres ved å utarbeide årlige årsplaner i planperioden. I og med at det legges opp til en fortløpende evaluering av prosjektene, samt årlig i forbindelse med utarbeidelse av årsplan og årsmelding, så vil dette sikre at prosjekter innenfor satsingsområdene kan stoppes og eller korrigeres under veis - hvis nødvendig. Flere av satsingsområdene i handlingsplanen er en videreføring av dagens tiltak. Dette gjelder blant annet kommunenes mulighet til å søke om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Tiltak langs skoleveg innenfor en radius på 2 km fra skolen er gitt prioritet ved slike søknader. Side14

15 FTUs tilskuddspott til trafikksikkerhetstiltak er på 2 mill. kr. i 2013 (ett beløp som har stått uendret i flere år), mens søknadssummen fra kommunene er opplyst til å utgjøre over 20 mill. kr. i I møtet den ble det opplyst at det årlig står igjen midler i tilskuddspotten. En årsak er blant annet at enkelte kommuner som er innvilget tilskudd, ikke får realisert sine omsøkte prosjekt/tiltak i løpet av søknadsåret. Når en da vet at det er kommuner som står i kø for å få realisert gode prosjekt/tiltak med bruk av dette tilskuddet, så bør FTU vurdere en innskjerping av kriteriene til kommunene slik at tilskuddspotten blir brukt opp. FTU bør også vurdere å gi prosjekt/tiltak innenfor en radius på 4 km en prioritet, dette på linje med tiltak innenfor 2 km fra skole. Selv om skoleelever med trafikkfarlig veg har rett til skyss, så ville en 4 km grense åpne for prosjekt/ tiltak som vil bidra til at flere kan gå/sykle til og fra skolen. Tiltak rettet mot trafikksikker adkomst til fritidsaktiviteter, bør også tas inn som et prioritert kriterium. I et folkehelseperspektiv så vil dette både på kort og på lang sikt være svært positivt. Hvis flere prosjekter/tiltak kunne blitt definert som prioriterte tiltak, så bør tilskuddspotten vurderes økt som følge av dette. Kommunenes mulighet til å få økonomisk tilskudd fra FTU er svært viktig, og bidrar i mange sammenhenger til at trafikksikkerhetstiltak faktisk blir realisert og fullfinansiert. En årlig søknadsrunde på trafikksikkerhetsmidler bidrar også til at kommunens trafikksikkerhetsarbeid blir løftet opp på den politiske agendaen. Ellers er det mange gode satsingsområder som omfatter tiltak mot barn og ungdom, eldre og innvandrere. Dette gjelder spesielt holdningsskapende tiltak, og hvor kommunens oppvekst-, og kulturetat har en viktig rolle. Det er også et økende problem med at flere kjører i ruspåvirket tilstand. Tiltak rettet mot dette bør prioriteres da dette ikke kan utvikle seg, samt å bli en stilltiende allmenn aksept blant befolkningen. Det registreres at et av satsingsområdene omhandler Vilt og vegtrafikk, og at det er etablert en bred sammensatt styringsgruppe som skal med bakgrunn i søknader prioritere midler til påkjørsels reduserende tiltak rettet mot vilt og rein, samt vurdere disse tiltakene opp mot det øvrige trafikksikkerhetsarbeidet. Dette er et positivt tiltak og vil bidra til at kommunene får kvalitetssikret sine tiltak rettet mot viltpåkjørsler. Kommunen er enig i at lokalt trafikksikkerhetsarbeid er både viktig og avgjørende for å nå nasjonale mål om reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Kommunen må gjennom sitt planverk både på overordna- og detaljnivå, ta hensyn til, samt inkludere trafikksikkerhetsarbeid på flere av sine ansvarsområder. Side15

16 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Sluttregnskap - kjøp av kommunale biler Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 93/ Overhalla kommunestyre 83/ Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret godkjenner sluttregnskapet for kjøp av 7 nye biler. 2. Besparelsen på kr ,- benyttes til å redusere låneopptaket. 3. Følgende budsjettjustering foretas: Art Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp , , , , , ,- Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side16

17 Saksopplysninger/ vurdering Det ble i forbindelse med behandling av årsbudsjettet 2013 besluttet at en skulle kjøpe 7 biler til bruk i den kommunale tjenesteproduksjonen. Rammen som ble satt var på kr 2,1 millioner som var forutsatt finansiert med låneopptak. En hadde leaset 7 biler og avtalen ville i løpet av høsten 2013 gå ut. Det ble derfor foretatt en vurdering om skulle kjøp eller leie. Leiekostnadene var kr ,- pr. år pr bil. Til sammenlikning ville et kjøp av en bil med en ramme pr kr ,- gi en årlig kapitalkostnad på kr ,-. Med utgangspunkt i dette konkluderte en med at det ville være økonomisk lønnsomt for kommunen å kjøpe og eie biler i stede for leie. Behovene for hvilke type biler ble vurdert sammen med involverte enheter. Konklusjonen ble at en skulle gjennomføre et tredelt anbud. Tre elbiler (2 til bruk innen helse og familie, 1 i hjemmestjenesten), 2 firehjulstrekkere til bruk i hjemmesykepleien og 2 middels store stasjonsvogner med lave Co2-utslipp. Kriteriene for valg av løsning var pris, Co2-utslipp og brukers vurdering av kjøretøyet. Kriteriene var vektet likt. I tillegg hadde en forutsatt en ramme pr bil på kr ,-. Det ble videre i forespørselen bedt om tilbud på en 3-årig serviceavtale pr bil (årlig kostnad). 5 leverandører ga tilbud på forespurte biler. Følge biler/ leverandører ble etter vurdering av tilbudene valgt ut: 2 firehjulstrekkere Johs Blengsli & sønn as Peugeot Partner 1,6 HDI 2 stasjonsvogner Otto Moe as Ford Focus 1,6 TDCi 3 elbiler Høylandet auto as Nissan Leaf Samlet tilbud for de 7 antatte bilene inklusive 3 nye ladekontakter/kurser ble på kr ,-. Dette gir en samlet besparelse på kr ,-. I tillegg kommer det at elbilene vil ha vesentlig lavere driftskostnader (årsavgift, bompenger, drivstoff og service/vedlikehold) enn øvrige biler. Rådmannen anbefaler at besparelse reduserer låneopptaket og at sluttregnskapet godkjennes. Miljømessig vurdering Dagens leiebiler har et beregnet gjennomsnittlig Co2-utslipp på 130g pr km. Sammenliknet med ny bilpark vil en total kunne oppnå en reduksjon i Co2-utslippet med 47 % pr kjørte km. Kommunen har nå til sammen 4 stk elbiler. Peugeot Partner 1,6 HDI 2 x 152 g pr km 304 g pr km Ford Focus 1,6 TDCi 2 x 88 g pr km 176 g pr km Nissan Leaf 3 x 0 g pr km 0 g pr km Sum utslipp ny bilpark 480 g pr km Sum utslipp gammel bilpark 7 * 130 g pr km 910 g pr km Side17

18 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Asle Lydersen Saksframlegg Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla: Søknad om investeringsstøtte Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 94/ Overhalla kommunestyre 84/ Rådmannens innstilling 1. Søknad fra EV Power AS om investeringsstøtte til bygging av hurtigladestasjon i Overhalla innvilges med kr Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Klima- og energiplan S Bygging av hurtigladerstasjon for elbil i Overhalla: Søknad om investeringsstøtte Vedlegg: Søknad fra EV Power AS om investeringsstøtte til bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla Side18

19 Saksopplysninger Nasjonale og regionale mål og planer tilstreber vesentlig reduksjon av klimagassutslipp fra personbiltrafikk og ambisjoner om å få økt andelen av elbil i bilparken i årene framover. Et delmål i Overhallas kommuneplan er at det er lave klimautslipp i Overhalla, og en ambisjon i klima- og energiplanen er at klimautslipp fra transport skal reduseres vesentlig innen Som del av dette skal kommunal tjenestetransport reduseres bl.a. ved lavutslippsbiler/elbiler ved kjøp/leie. EV Power ble etablert som et datterselskap av NTE Holding ASA i 2011 med det formål å bygge ut og drifte et nettverk av såkalte hurtigladestasjoner i Sør- og Nord-Trøndelag. Det har vært en forutsetning at denne utbyggingen over tid skal gi grunnlag for kommersiell virksomhet med normale avkastningskrav, men det er usikkerhet knyttet til prosjektet, og NTE Holding AS har stilt som forutsetning at andre aktører også kan støtte gjennomføringen med midler. I Trøndelagsfylkene samlet er det nå ca elbiler på veiene, salget av elbiler er sterkt økende. En del av et planlagt nettverk av hurtigladestasjoner i Nord-Trøndelag er kalt Namdalsringen, opprinnelig planlagt til i alt 4 stasjoner (Overhalla, Namsos, Grong og Namdalseid), og med en beregnet investeringskostnad på totalt kr 2,4 mill. Det er avklart at Namdalsringen faller utenfor kriteriene for å motta støtte fra Transnova, som er det statlige organet som gir støtte til slike prosjekter. Sentral bidragsyter er Nord-Trøndelag fylkeskommune som har bevilget et rammetilskudd på til sammen kr. 1,9 millioner til hurtigladerstasjoner i Nord-Trøndelag, hvorav 1,5 mill. øremerket til Namdalsringen. Planene for Namdalsringen er i denne omgang blitt nedjustert fra 4 til 3 hurtigladestasjoner slik at prosjektet kan realiseres raskere - 3 stasjoner gir 0,5 mill. til hver stasjon. Investeringskostnaden pr. hurtigladestasjon er beregnet til i alt kr EV Power AS søker nå om investeringsstøtte for bygging av en hurtigladerstasjon for elbil i Overhalla. Dette blir den første i Namdalsringen/Namdalen. Dette begrunnes bl.a. med at Overhalla har vært den mest aktive av de aktuelle kommuner for utbygging av infrastruktur og at kommunen selv fra og med i høst har 4 elbiler i egen virksomhet. Nærmeste hurtigladestasjon er ellers i Steinkjer. EV Powers forslag til finansieringsplan for bygging av hurtigladerstasjon i Overhalla Overhalla kommune MNS Utvikling Privat sponsor (næringslivsaktører Skogmo) Støtteandel NTFK Egeninnsats EV Power Sum finansiering Det er etter dialog god utsikt til at de respektive aktører vil bidra slik det står i planen. Det legges samtidig fra EV Power AS fram en framdriftsplan som betyr at hurtigladestasjonen i Overhalla kan åpnes i januar 2014 (se vedlegg). Beliggenheten er planlagt til vest for kommunens administrasjonsbygg ut mot FV 17, ut fra en samlet vurdering av nærhet til kommunens bilpark, nærhet til adekvat trafo/strømforsyning el- Side19

20 nett, nærhet til handel-/servicetilbud og god synlighet fra FV 17 (vedlagt skisse i søknaden). Byggingen behandles ellers som ordinær byggesak. Dersom vi antar at en elbil, eksempelvis Nissan Leaf, har en årlig kjørelengde på km, er de årlige energikostnadene beregnet omtrent slik: Årlig kjørelengde kwh total Abonnement med fri bruk hurtigladere pr år Annen lading (ca 50% av ladebehov) Totalt Energikost pr km km kwh Kr Kr Kr ,41 Det er antatt at strømprisen ved normal lading er kr 1,- pr kwh. Med hurtiglader vil ladetiden reduseres vesentlig. Å lade batteriet på en elbil fullt med normallading (vanlig kontakt) tar gjerne 6 10 timer, mens det med hurtiglader tar ca minutter. Med mulighet for hurtiglading vil nok mange også benytte dette til supplerende lading (f.eks. fra halvt eller mer ladet batteri) for å oppnå økt rekkevidde, og dermed kunne gjennomføre slik lading på kortere tid (eks 10 minutter). Vurdering En hurtigladestasjon i Overhalla vil bidra til å nå vedtatte mål i Overhallas kommuneplan og klima- og energiplan og nasjonale/regionale målsettinger. Hurtigladestasjonen vil være et regionalt tilbud til elbil-brukere. Lokalt bidrag er fra EV Power en forutsetning for at hurtigladerstasjonen skal bli bygget. Det er gunstig at kommunen bidrar til et samarbeidstiltak og spleiselag mellom ulike offentlige aktører og med lokalt privat næringsliv. Kommunens tilskudd er av en begrenset andel og utløser langt større eksterne midler i et samlet investeringstiltak. Den vesentlige kortere ladetid vil være en klar fordel for fleksibiliteten og utnyttelsen av kommunens egne elbiler. Det vil også gi økt rekkevidde og fleksibilitet for mulig gjennomreisende og besøkende med elbil og kan etter hvert bidra positivt for Overhalla og lokalt næringsliv som et stoppested. Tiltaket er ansett å være av nasjonal interesse og kan bidra til profilering og omdømmebygging for Overhalla kommune. I distriktene vil det være avgjørende at offentlig virksomhet går foran og viser vei ved å anskaffe elbiler, og å støtte bygging av infrastruktur. Det er stor enighet om at utbygging av infrastruktur fremmer elbilsalget også utenfor tettsteder og byer. Ut fra en samlet vurdering vil rådmannen tilrå at søknaden. Side20