Overhalla formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 (merk: Befaring fra kl ) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Oppmøte ved Adm.bygg for felles skyss til befaring på Øyesvollen og Skage Industriområde, kl Per Olav Tyldum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 88/13 Valg av 17. maikomite 2014 PS 89/13 Søknad om kjøp av tilleggstomt i Øysvollen boligfelt, Ann Gregersen og Arnt Wærnes. PS 90/13 Finansiering av leskur på Bjøra v. fv17 og Øysletta v. fv401 PS 91/13 Høringsuttalelse - Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid i Nord-Trøndelag PS 92/13 Tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen PS 93/13 PS 94/13 Sluttregnskap - kjøp av kommunale biler Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla: Søknad om investeringsstøtte PS 95/13 Virksomhets- og regnskapsrapport 2. tertial 2013 PS 96/13 Klage på vedtak av reguleringsplan for Skage sentrum (områderegulering) Side3

4 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Valg av 17. maikomite 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 88/ Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling. Hjemmel for vedtaket er: Delegasjonsreglementets kap. III a, i. Side4

5 Saksopplysninger Formannskapet skal velge 17. maikomite for I år er det grunnlovsjubileum og det kan være at en ønsker å tenke nye tanker for arrangementet. Kommunen v/ordfører har mottatt brev om markering av grunnlovsjubileet 2014, en forespørsel om å melde inn program og aktivitet som har til hensikt å markere grunnlovsjubileet i Følgende sto ansvarlig for fellesarrangementet for Ryggahøgda og kveldsarrangementet/borgertoget i 2013: 1. Lene Lervik Glømmen (valgt for 1 år) 2. Tone Tømmerås (valgt for 2 år) 3. Ove Vannebo (valgt for 2 år) Hvis denne komiteen skal fortsette for arrangement i 2014, skal det velges 1 nytt medlem for 2 år. Vanlig praksis for kveldsarrangementet/fellesarrangement har vært at formannskapet har valgt 3 personer blant kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer, fortrinnsvis fra Skage, Ranem og Øysletta. Vanlig praksis for dagarrangementene har vært at skolene har hatt egne opplegg/tradisjoner. Kommunens dekning av utgifter har vært: Overhalla kommune betaler kunngjøring (felles annonse), blomster til minnesmerker, husleie og f.o.m. 2013, kr ,- til skolekorpsene. Et eventuelt overskudd har tilfalt arrangementskomiteene på skolene. Side5

6 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om kjøp av tilleggstomt i Øysvollen boligfelt, Ann Gregersen og Arnt Wærnes. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 80/ Overhalla formannskap 89/ Rådmannens innstilling 1. Søknad om kjøp av eiendommen 34/81 i Øysvollen boligfelt som tilleggstomt til Brudalen 30 avslås. 2. Søknaden avslås fordi omsøkt tomt har god beliggenhet i feltet og kan gjøres mer attraktiv med utvidelse med tilgrensende hjørnetomt. 3. Følgende bestemmelser tas inn i delegasjonsreglementet: Det delegeres til formannskapet å behandle søknader om tilleggsareal til boligtomter og salg av tomteareal til næringsformål. Det delegeres til rådmannen å gjennomføre salg av regulerte tomter til boligformål. Behandling i Overhalla formannskap Ikke behandlet. Ordfører Per Olav Tyldum (SP) fremsatte forslag om å utsette saken for å kunne ta en befaring av området på formannskapsmøte den Vedtak i Overhalla formannskap , enst.: Saken utsettes. Dokumenter i saken, ikke vedlagt saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøp av tomt i Øysvoll boligfelt U Søknad om kjøp av tomt i Øysvoll boligfelt Ann Gregersen og Arnt Wærnes Ann Gregersen og Arnt Wærnes Side6

7 I Klage på avslag Arnt Wærnes U Klage på avslag Arnt Wærnes S Søknad om kjøp av tilleggstomt i Øysvollen boligfelt, Ann Gregersen og Arnt Wærnes. Kart: Saksopplysninger Ann Gregersen og Arnt Wærnes søkte i mai 2013 om å kjøpe tilleggstomt på andre siden av vegen i Øysvollen boligfelt der de bor. Tilleggstomta ønskes brukt til parkering, plass for ved og lignende og på sikt bygging av ny garasje siden den gamle er for liten til deres behov. Søknaden ble besvart administrativt med avslag begrunnet med: Feltet er under utbygging, og det er ikke ønskelig å redusere regulert boligareal til annet formål. Overhalla kommune har forståelse for at liten etterspørsel etter tomter kan forstås slik at kjøp av tilleggstomt burde være kurant. Det er likevel viktig å forholde seg til regulert formål, og jordlovens intensjon om jordvern så langt mulig, blant annet med angitt utnyttingsgrad. Dette ble påklaget. De mente dette var forskjellsbehandling, blant anna fordi naboene fikk kjøpe tilleggstomt for å bygge garasje. Side7

8 De skjønner at det er ønskelig med ledig tomtereserver, men feltet er siden 1983 og etterspørselen er minimal. Dessuten er det nylig godkjent omdisponert landbruksformål til tre boligtomter, tilgrensende feltet. De kan kjøpe en halv tomt, hvis det er mer ønskelig fra kommunens side. Naboen kjøpte bare halve tomta. Det anbefales at søknaden behandles politisk. Vurdering Søknad om kjøp av tilleggstomt, både hele og halve kommer tidvis i alle boligfelt. Noen søknader er avslått eller utsatt, flere er vedtatt, og i de fleste av kommunens boligfelter. Ved salg har tomtene vært solgt til vedtatt kvadratmeterpris eller unntaksvis som hel tomt til full tomtepris. Det er ikke betalt tilknytningskostnader, men kjøper har betalt alle omkostninger. Ved tidligere salg har det vært vurdert om tomtene er salgbar som ordinær boligtomt, eller blir liggende igjen som dødareal. Det er tidligere ikke solgt tilleggstomt som ikke grenser til hovedtomta. De siste tomtene som er solgt er to halve tilleggstomter i samme felt og hel tilleggstomt i Skageåsen. Øysvollen boligfelt er spesielt i forhold til kommunenes øvrige felt med tanke på tomteavsetning. Det er bygd 8 hus, ett er nå under oppføring og det er 24 ledige tomter. Sist tomt i området ble bebygd for 5-6 år siden. En bør derfor ikke selge en tomt som kan bli en god boligtomt. I dette tilfellet er det mulig å sammenslå omsøkt tomt med tilgrensende hjørnetomt, som erfaringsmessig er lite salgbare, noe som vil gi en enda bedre boligtomt. Den har også god beliggenhet i feltet. Et annet moment som gjelder i dette feltet er en svært lav tomtepris. I en del år fram til 2011 var tomtene gratis, mens pris ble satt til kr pr tomt fra mai Dette har vært ment som et virkemiddel for å få folk til å bygge nye boliger i feltet. Det skal ikke være et billig alternativ for å utvide eksisterende tomt. Dersom tomter eller areal skal selges som tillegg, bør etter rådmannens oppfatning en høyere pris legges til grunn for å regulere etterspørselen etter tilleggsareal og samlet sett oppnå en forsvarlig utnyttelse av tomtearealer. I enkelte tilfeller er det naturlig å vurdere tilpasning av boligtomtene ut fra tomtenes utforming og beskaffenhet med hensyn til terreng etc. Justeringer vil da normalt gjøres opp mot tilstøtende arealer. I denne saken er det ønske om å kjøpe en tilleggstomt som ligger på andre siden av vegen og som dermed ikke grenser til søkers tomt. Søker påpeker at naboene fikk kjøpe tilleggstomt for å sette opp garasje og ser ikke grunnlaget for forskjellsbehandling av deres søknad i forhold til naboens. Det er enkelt å forstå en slik reaksjon, men to saker er ikke like, og ved vurdering av type tomter er disse to forskjellige med hensyn til arrondering og beliggenhet i feltet. I de andre tilfellene var tomtene også tilgrensende hovedtomta. Selv om det er solgt tilleggstomter i nabolaget, vil det ikke være rett å selge omsøkt tomt som tilleggstomt i dette tilfellet ettersom den fremstår som et godt alternativ som egen boligtomt og fordi den ikke grenser til hovedtomta. Det anbefales derfor at søknad om kjøp av tilleggstomt avslås. Side8

9 Søknader om tilleggstomt i kommunens boligfelt vil i enkelte tilfeller fremstå som kurante, mens de i andre tilfeller kan oppfattes å være mindre kurante. Som en klargjøring av behandlingsmåte anbefales det tatt inn i delegasjonsreglementet at søknader om tilleggsareal til boligtomter delegeres til formannskapet å avgjøre. Likeledes at salg av tomter til næringsformål delegeres til formannskapet å avgjøre, og at salg av regulerte tomter til boligformål delegeres til rådmannen. Side9

10 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2012/13-22 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Finansiering av leskur på Bjøra v. fv17 og Øysletta v. fv401 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 90/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Overhalla kommune vedtar å etablere to leskur, henholdsvis ved Fv17 Bjøra og Fv401 Øysletta. Kommunen forestår det praktiske arbeidet med bestilling og plassering av leskurene. Tiltaket iverksettes snarest, og innenfor en kostnadsramme på kr inkl. mva.. Kommunens andel på kr finansieres med bruk av disposisjonsfond. Saksopplysninger Bjøra Side10

11 I forbindelse med trafikksikkerhetsarbeidet kom det i 2011 innspill fra velforeningen i boligområdet ved Bjøra om å få oppført et leskur på holdeplassen. Søknaden var begrunnet med at det er flere barn og unge som er bosatt i området og som tar buss i forbindelse med skolegang i Namsos. I tillegg vil det være skolebarn som har krav på skoleskyss til Overhalla barne- og ungdomsskole, og som benyttet bussholdeplassen daglig. Ved opparbeidelse av gang- og sykkelveg fra Himo til X fv17/veg inn til Bjørnes, ble det pukksatt et område i tilknytning til busslomme (i retning Namsos), og som sannsynligvis var tiltenkt et leskur på sikt. Øysletta Ved rullering og revisjon av trafikksikkerhetsplan , kom det innspill og et ønske fra Øysletta grendelag om å sette opp et leskur i X fv401/stasjonsvegen/moalia. Grendelaget har vært i kontakt med aktuell grunneier i området. Grunneier har signalisert at han er positiv til at det kan settes opp et leskur hvor de gamle pumpene stod. Antall skoleelever som tar skolebuss har økt etter overføringen av elever fra Øysletta til OBUS, og har aktualisert et behov for en bedre organisering av området hvor skoleelever venter på bussen. Med bakgrunn i ovennevnte innspill om leskur, ble det i desember 2012 søkt Statens vegvesen om oppføring av leskur på disse to plassene. Side 11

12 Statens vegvesen har per oktober 2013 gitt tilsagn om tilskudd på inntil kr for 2 leskur. Dette under forutsetning av at kommunen selv står for bestilling og oppføring av leskurene. Når det gjelder en plassering av leskur i sentrum på Øysletta, så ønsker vegvesenet en befaring for å få vurdert området med tanke på å få en best mulig løsning med tanke på trafikksikkerhet. Det tas derfor sikte på å gjennomføre en befaring i løpet av høsten. I tillegg til representant fra vegkontoret og kommunen, inviteres grunneier, bussjåfør og representant fra grendelaget til å delta. Hvis det etter befaringen viser seg behov for grunnavståelse, så vil dette bli en egen sak som vegvesenet har ansvar for, og tar kostnaden med på et senere tidspunkt. Vurdering Oppføring av leskur langs fylkesvegene bør i utgangspunktet være fylkeskommunens (Statens vegvesen) sitt ansvar. Men der kommunen selv har vært initiativtaker, så har leskurene i sentrumsområdene i tilknytning til fylkesveg blitt etablert gjennom et samarbeid ved at kommunen har tatt ansvar for det praktiske arbeidet, samt tatt en del av kostnaden. Når det gjelder en oppføring av leskur ved Bjøra, så vil dette sannsynligvis ikke medføre omfattende grunnarbeider. Dette må imidlertid avklares nærmere etter at en finansiering av tiltaket er vedtatt. På Øysletta vil det være behov for å gjennomføre en befaring. Tilstøtende grunn til fylkesveg og kommunal veg er privat, og kan medføre behov for grunnavståelse for å få til en best mulig løsning. Det antas at leskuret kan bli plassert midlertidig på en egnet plass inntil det foreligger en avklaring om en mer permanent løsning. Per i dag stopper skolebussen midt på fv401 for at det ikke skal oppstå trafikkfarlige situasjoner i forbindelse med av og påstigning. Dette fungerer rimelig greit, men det beste hadde vært å få til en busslomme/avkjøring i tilknytning til fv401 retning Ranemsletta. Etablering av busslomme/avkjøring, leskur og sykkelstativ vil bidra til en mer ryddig og oversiktlig holdeplass. Etter en avklaring med vegkontoret så vil et leskur med lengde 2,5m og bredde 1,4 m, fylle de krav som er satt til universell utforming av leskur ved offentlig veg. I tillegg vil det være viktig å påse at det blir terskelfritt mellom golv i leskur og terreng. Foreløpig kostnadsoverslag inkl. mva.: 2 leskur inkl. frakt kr Grunnarbeid og montering kr Sum kr Finansiering: Tilskudd Statens vegvesen, inntil kr Egenandel kommunen kr Sum kr Konklusjon: Det tilrås at tiltakene iverksettes snarest innenfor en kostnadsramme på kr inkl. mva.. Kommunens andel på kr finansieres med bruk av disposisjonsfond. Side12

13 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Høringsuttalelse - Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid i Nord- Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune gir sin tilslutning til framlagt forslag til Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid i Nord-Trøndelag , og de satsingsområder som skal gjennomføres i perioden. 2. Kommunen har følgende innspill/kommentarer: Prosjekt/tiltak som ligger innenfor 4 km fra skole gis prioritet på linje med tiltak som ligger innenfor 2 km fra skole ved søknad om trafikksikkerhetsmidler. Tiltak rettet mot trafikksikker adkomst til fritidsaktiviteter tas inn som et prioritert kriterium ved søknad om trafikksikkerhetsmidler. Kommunens mulighet til å søke på trafikksikkerhetsmidler en gang per år, anbefales videreført. Kommuner som søker om trafikksikkerhetsmidler bør dokumentere i søknaden at tiltaket er politisk vedtatt og finansiert. Fylkets årlige tilskudd til tiltak for trafikksikkerhet til kommunene bør økes for å stimulere til at flere tiltak kan bli realisert. En mulig forsterket satsing på kollektivtilbud i områder med stor trafikk/høy ÅDT bør omtales som relevant tiltak i planen. Side13

14 Vedlegg 1: Link til Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Nord-Trøndelag : ikksikkerhet_web.pdf Saksopplysninger Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har i møte 4.september 2013 ferdigstilt høringsforslag til Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Nord-Trøndelag Frist for å komme med innspill og kommentarer er satt til 22.oktober Handlingsplanen skal legges fram for behandling i fylkestinget desember De ønsker at enkeltpersoner, lag og foreninger og offentlig etater engasjerer seg og kommer med innspill til forslaget. Kommunene er en meget viktig samarbeidspartner og bidragsyter i planen, og de ber spesielt om kommunenes innspill. Det er gjennomført regionale møter med kommunene i høringsperioden. Ordfører og representant fra teknisk avdeling deltok i møtet, avholdt Regjeringen har som etappemål at antall drepte og hardt skadde innen vegtrafikken skal halveres innen Etappemålet innebærer at antall drepte og hardt skadde i Norge skal reduseres fra om lag 1000 per år, som er gjennomsnittet for perioden , til maksimalt 500 innen Forslag til Handlingsplan omfatter informasjon om organisering av fylkets trafikksikkerhetsutvalg, visjoner og mål og satsningsområder i perioden. FTU ønsker å bidra til å redusere antall trafikkulykker, først og fremst de alvorligste ulykkene som ofte er møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med fotgjengere og syklister involvert. 63 % av alle drepte og hardt skadde i fylket blir drept eller hardt skadde på veger med fartsgrense 80 km/t (høyest andel blant fylkene). 43 % av alle drepte og hardt skadde i fylket blir drept eller hardt skadd i utforkjøringsulykker (3. høyeste andel blant fylkene i landet). Risikoen for å bli involvert i en personskadeulykke i fylket er redusert med om lag 40 % i løpet av de siste 32 år. I løpet av de siste åtte år har 68 mennesker mistet livet i trafikkulykker i fylket. Den største andelen av de alvorligste personskadeulykkene skjer på riks- og fylkesveger. Menn er overrepresentert i de alvorligste trafikkulykkene. Møte- og utforkjøringsulykker og ulykker med fotgjengere og syklister er ulykkestyper hvor konsekvensene er alvorlige. Ungdom i alderen år er overrepresentert i trafikkulykker. Denne gruppen utgjør bare 12 prosent av befolkningen, men utgjør 25 prosent av skadde og drepte i trafikkulykker. Statistikken viser at risikoen for at denne aldersgruppen blir skadet eller drept i en trafikkulykke er høyere natt til lørdag og natt til søndag, og er ofte forårsaket av høy fart, manglende bruk av bilbelte og rus. Side14

15 Drepte og hardt skadde i Nord-Trøndelag fordelt på alder. Tiltakene for å nå målet er sammensatte og vil måtte være et samspill av tiltak som retter seg mot trafikanter, kjøretøy, veg- og trafikksystemet. Og innsatsen skal kanaliseres gjennom følgende 3 prosjektgrupper: - Si i fra - 0-visjonsprosjektet E6 Mule Vist - Trafikksikker kommune Nord-Trøndelag er det fylket i landet som har den største andelen av ulykker som skjer utenfor tettbebygd strøk. Lokalt trafikksikkerhetsarbeid i kommunene er avgjørende for å nå nasjonale mål om reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Kommunene har et stort ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet både som vegmyndighet, gjennom sitt ansvar for arealplanlegging, som skole- og barnehageeier, som transportør og som arbeidsgiver. FTU har som satsingsområde at de vil være med å påvirke til at trafikksikkerhetsarbeidet får en høyere status i kommunene og motivere til at kommunene får status som Trafikksikker kommune. Vurdering Framlagt forslag til handlingsplan gir et godt bilde av hvordan trafikksikkerhetsarbeidet i fylket skal konkretiseres og gjennomføres ved å utarbeide årlige årsplaner i planperioden. I og med at det legges opp til en fortløpende evaluering av prosjektene, samt årlig i forbindelse med utarbeidelse av årsplan og årsmelding, så vil dette sikre at prosjekter innenfor satsingsområdene kan stoppes og eller korrigeres under veis - hvis nødvendig. Flere av satsingsområdene i handlingsplanen er en videreføring av dagens tiltak. Dette gjelder blant annet kommunenes mulighet til å søke om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Tiltak langs skoleveg innenfor en radius på 2 km fra skolen er gitt prioritet ved slike søknader. FTUs tilskuddspott til trafikksikkerhetstiltak er på 2 mill. kr. i 2013 (ett beløp som har stått uendret i flere år), mens søknadssummen fra kommunene er opplyst til å utgjøre over 20 mill. kr. i I møtet den ble det opplyst at det årlig står igjen midler i tilskuddspotten. En årsak er blant annet at enkelte kommuner som er innvilget tilskudd, ikke får realisert sine omsøkte prosjekt/tiltak i løpet av søknadsåret. Når en da vet at det er kommuner som står i kø for å få realisert gode prosjekt/tiltak med bruk av dette tilskuddet, så bør FTU vurdere en innskjerping av kriteriene til kommunene slik at tilskuddspotten blir brukt opp. FTU bør også vurdere å gi prosjekt/tiltak innenfor en radius på 4 km en prioritet, dette på linje med tiltak innenfor 2 km fra skole. Selv om skoleelever med trafikkfarlig veg har rett til skyss, så ville en 4 km grense åpne for prosjekt/ tiltak som vil bidra til at flere kan gå/sykle til og fra Side15

16 skolen. Tiltak rettet mot trafikksikker adkomst til fritidsaktiviteter, bør også tas inn som et prioritert kriterium. I et folkehelseperspektiv så vil dette både på kort og på lang sikt være svært positivt. Hvis flere prosjekter/tiltak kunne blitt definert som prioriterte tiltak, så bør tilskuddspotten vurderes økt som følge av dette. Kommunenes mulighet til å få økonomisk tilskudd fra FTU er svært viktig, og bidrar i mange sammenhenger til at trafikksikkerhetstiltak faktisk blir realisert og fullfinansiert. En årlig søknadsrunde på trafikksikkerhetsmidler bidrar også til at kommunens trafikksikkerhetsarbeid blir løftet opp på den politiske agendaen. Ellers er det mange gode satsingsområder som omfatter tiltak mot barn og ungdom, eldre og innvandrere. Dette gjelder spesielt holdningsskapende tiltak, og hvor kommunens oppvekst-, og kulturetat har en viktig rolle. Det er også et økende problem med at flere kjører i ruspåvirket tilstand. Tiltak rettet mot dette bør prioriteres da dette ikke kan utvikle seg, samt å bli en stilltiende allmenn aksept blant befolkningen. Det registreres at et av satsingsområdene omhandler Vilt og vegtrafikk, og at det er etablert en bred sammensatt styringsgruppe som skal med bakgrunn i søknader prioritere midler til påkjørsels reduserende tiltak rettet mot vilt og rein, samt vurdere disse tiltakene opp mot det øvrige trafikksikkerhetsarbeidet. Dette er et positivt tiltak og vil bidra til at kommunene får kvalitetssikret sine tiltak rettet mot viltpåkjørsler. Kommunen er enig i at lokalt trafikksikkerhetsarbeid er både viktig og avgjørende for å nå nasjonale mål om reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Kommunen må gjennom sitt planverk både på overordna- og detaljnivå, ta hensyn til, samt inkludere trafikksikkerhetsarbeid på flere av sine ansvarsområder. Side16

17 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Anders Bjøru Saksframlegg Tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar tilstandsrapporten til orientering. 2. På bakgrunn av kommunens satsing på spesialundervisning skal dette temaet inngå som fast element i den årlige tilstandsrapporten. 3. Rådmannen framlegger forslag til revidert kvalitetsvurderingssystem i løpet av Side17

18 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen Saksopplysninger Opplæringslovens (ansvarsomfang) pålegger skoleeier å ha et system som sørger for at lov og forskrift knyttet til grunnskoleopplæring oppfylles. Som en del av dette oppfølgingsansvaret skal det årlig utarbeides en rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen, knyttet til læringsresultat og læringsmiljø. Denne årlige rapporten skal drøftes av skoleeier. Overhalla kommunestyre vedtok i februar 2008 et system for kvalitetsvurdering som skal ligge til grunn for den årlige tilstandsrapporten. Utvalget har i 2013 bestått av: Lene Lervik Glømmen (Sp) Elin Mevassvik (Ap) Siv-Åse Strømhylden (foreldrerepresentant) Trond Stenvik (rådmann) Anders Bjøru (fagsjef oppvekst) I utgangspunktet skal utvalget se på tilgjengelige data i Skoleporten, samt besøke skolene. På grunn av administrasjonens arbeidsmengde våren 2013 har det ikke vært mulig å gjennomføre skolebesøkene. Dette er også årsaken til at tilstandsrapporten legges fram i oktober i stedet for juni. Tilstandsrapporten skal som minimum innehold data på læringsresultat, læringsmiljø og frafall. På grunn av en omlegging i tidspunkt for elevundersøkelsen skoleåret er data fra denne så mangelfull at de ikke kan presenteres i rapporten. Vurdering Gjennomgangen av tilstanden for grunnskoleopplæringen i Overhalla viser en del sider det bør jobbes videre med: Overhalla kommune har mange elever med rett til spesialundervisning, både når det sammenliknes med landet som helhet og med Nord-Trøndelag. Det er i utgangspunktet ingen grunn til at andelen elever med rett til spesialundervisning skal ligge høyere i Overhalla enn i nærliggende kommuner. Kommunen har derfor i skoleåret satt inn kvalitative tiltak for å bedre dette forholdet. I tilstandsrapporten for ble det rapportert om at Overhalla kommune har en relativt dyr skoledrift. Årets tilstandsrapport viser at man nå nærmer seg Nord-Trøndelag når det gjelder ansatte per elev. Når det gjelder læringsresultater, har skolene i Overhalla over tid prestert noe svakt på nasjonale prøver på femte trinn. På åttende, og særlig niende trinn, presteres det jevnt over godt. Ikke bare har man hevet seg til samme nivå som snittet i Nord-Trøndelag, men elevene presterer jevnt over bedre enn snittet. Det kan dermed se ut som om man kommer noe senere i gang med et Side18

19 tydelig fokus på grunnleggende ferdigheter i Overhalla enn mange andre steder, men at man kompenserer for dette gjennom innsatsen på mellomtrinnet og på ungdomsskolen. I skoleåret deltok skolene i prosjektet Vurdering for læring gjennom Utdanningsdirektoratet. Denne deltakelsen har gitt oss god kunnskap om betydningen av kvalitativt god underveisvurdering, og skolene har tatt med seg de mest vesentlige erfaringene fra dette prosjektet inn i driften. Det vises for øvrig til vedlagte rapport. Side19

20 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Sluttregnskap - kjøp av kommunale biler Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 93/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret godkjenner sluttregnskapet for kjøp av 7 nye biler. 2. Besparelsen på kr ,- benyttes til å redusere låneopptaket. 3. Følgende budsjettjustering foretas: Art Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp , , , , , ,- Side20

21 Saksopplysninger/ vurdering Det ble i forbindelse med behandling av årsbudsjettet 2013 besluttet at en skulle kjøpe 7 biler til bruk i den kommunale tjenesteproduksjonen. Rammen som ble satt var på kr 2,1 millioner som var forutsatt finansiert med låneopptak. En hadde leaset 7 biler og avtalen ville i løpet av høsten 2013 gå ut. Det ble derfor foretatt en vurdering om skulle kjøp eller leie. Leiekostnadene var kr ,- pr. år pr bil. Til sammenlikning ville et kjøp av en bil med en ramme pr kr ,- gi en årlig kapitalkostnad på kr ,-. Med utgangspunkt i dette konkluderte en med at det ville være økonomisk lønnsomt for kommunen å kjøpe og eie biler i stede for leie. Behovene for hvilke type biler ble vurdert sammen med involverte enheter. Konklusjonen ble at en skulle gjennomføre et tredelt anbud. Tre elbiler (2 til bruk innen helse og familie, 1 i hjemmestjenesten), 2 firehjulstrekkere til bruk i hjemmesykepleien og 2 middels store stasjonsvogner med lave Co2-utslipp. Kriteriene for valg av løsning var pris, Co2-utslipp og brukers vurdering av kjøretøyet. Kriteriene var vektet likt. I tillegg hadde en forutsatt en ramme pr bil på kr ,-. Det ble videre i forespørselen bedt om tilbud på en 3-årig serviceavtale pr bil (årlig kostnad). 5 leverandører ga tilbud på forespurte biler. Følge biler/ leverandører ble etter vurdering av tilbudene valgt ut: 2 firehjulstrekkere Johs Blengsli & sønn as Peugeot Partner 1,6 HDI 2 stasjonsvogner Otto Moe as Ford Focus 1,6 TDCi 3 elbiler Høylandet auto as Nissan Leaf Samlet tilbud for de 7 antatte bilene inklusive 3 nye ladekontakter/kurser ble på kr ,-. Dette gir en samlet besparelse på kr ,-. I tillegg kommer det at elbilene vil ha vesentlig lavere driftskostnader (årsavgift, bompenger, drivstoff og service/vedlikehold) enn øvrige biler. Rådmannen anbefaler at besparelse reduserer låneopptaket og at sluttregnskapet godkjennes. Miljømessig vurdering Dagens leiebiler har et beregnet gjennomsnittlig Co2-utslipp på 130g pr km. Sammenliknet med ny bilpark vil en total kunne oppnå en reduksjon i Co2-utslippet med 47 % pr kjørte km. Kommunen har nå til sammen 4 stk elbiler. Peugeot Partner 1,6 HDI 2 x 152 g pr km 304 g pr km Ford Focus 1,6 TDCi 2 x 88 g pr km 176 g pr km Nissan Leaf 3 x 0 g pr km 0 g pr km Sum utslipp ny bilpark 480 g pr km Sum utslipp gammel bilpark 7 * 130 g pr km 910 g pr km Side21

22 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Asle Lydersen Saksframlegg Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla: Søknad om investeringsstøtte Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 94/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Søknad fra EV Power AS om investeringsstøtte til bygging av hurtigladestasjon i Overhalla innvilges med kr Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Klima- og energiplan S Bygging av hurtigladerstasjon for elbil i Overhalla: Søknad om investeringsstøtte Vedlegg: Søknad fra EV Power AS om investeringsstøtte til bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla Saksopplysninger Nasjonale og regionale mål og planer tilstreber vesentlig reduksjon av klimagassutslipp fra personbiltrafikk og ambisjoner om å få økt andelen av elbil i bilparken i årene framover. Et delmål i Overhallas kommuneplan er at det er lave klimautslipp i Overhalla, og en ambisjon i klima- og energiplanen er at klimautslipp fra transport skal reduseres vesentlig innen Som del av dette skal kommunal tjenestetransport reduseres bl.a. ved lavutslippsbiler/elbiler ved kjøp/leie. EV Power ble etablert som et datterselskap av NTE Holding ASA i 2011 med det formål å bygge ut og drifte et nettverk av såkalte hurtigladestasjoner i Sør- og Nord-Trøndelag. Side22

23 Det har vært en forutsetning at denne utbyggingen over tid skal gi grunnlag for kommersiell virksomhet med normale avkastningskrav, men det er usikkerhet knyttet til prosjektet, og NTE Holding AS har stilt som forutsetning at andre aktører også kan støtte gjennomføringen med midler. I Trøndelagsfylkene samlet er det nå ca elbiler på veiene, salget av elbiler er sterkt økende. En del av et planlagt nettverk av hurtigladestasjoner i Nord-Trøndelag er kalt Namdalsringen, opprinnelig planlagt til i alt 4 stasjoner (Overhalla, Namsos, Grong og Namdalseid), og med en beregnet investeringskostnad på totalt kr 2,4 mill. Det er avklart at Namdalsringen faller utenfor kriteriene for å motta støtte fra Transnova, som er det statlige organet som gir støtte til slike prosjekter. Sentral bidragsyter er Nord-Trøndelag fylkeskommune som har bevilget et rammetilskudd på til sammen kr. 1,9 millioner til hurtigladerstasjoner i Nord-Trøndelag, hvorav 1,5 mill. øremerket til Namdalsringen. Planene for Namdalsringen er i denne omgang blitt nedjustert fra 4 til 3 hurtigladestasjoner slik at prosjektet kan realiseres raskere - 3 stasjoner gir 0,5 mill. til hver stasjon. Investeringskostnaden pr. hurtigladestasjon er beregnet til i alt kr EV Power AS søker nå om investeringsstøtte for bygging av en hurtigladerstasjon for elbil i Overhalla. Dette blir den første i Namdalsringen/Namdalen. Dette begrunnes bl.a. med at Overhalla har vært den mest aktive av de aktuelle kommuner for utbygging av infrastruktur og at kommunen selv fra og med i høst har 4 elbiler i egen virksomhet. Nærmeste hurtigladestasjon er ellers i Steinkjer. EV Powers forslag til finansieringsplan for bygging av hurtigladerstasjon i Overhalla Overhalla kommune MNS Utvikling Privat sponsor (næringslivsaktører Skogmo) Støtteandel NTFK Egeninnsats EV Power Sum finansiering Det er etter dialog god utsikt til at de respektive aktører vil bidra slik det står i planen. Det legges samtidig fra EV Power AS fram en framdriftsplan som betyr at hurtigladestasjonen i Overhalla kan åpnes i januar 2014 (se vedlegg). Beliggenheten er planlagt til vest for kommunens administrasjonsbygg ut mot FV 17, ut fra en samlet vurdering av nærhet til kommunens bilpark, nærhet til adekvat trafo/strømforsyning elnett, nærhet til handel-/servicetilbud og god synlighet fra FV 17 (vedlagt skisse i søknaden). Byggingen behandles ellers som ordinær byggesak. Dersom vi antar at en elbil, eksempelvis Nissan Leaf, har en årlig kjørelengde på km, er de årlige energikostnadene beregnet omtrent slik: Side23

24 Årlig kjørelengde kwh total Abonnement med fri bruk hurtigladere pr år Annen lading (ca 50% av ladebehov) Totalt Energikost pr km km kwh Kr Kr Kr ,41 Det er antatt at strømprisen ved normal lading er kr 1,- pr kwh. Med hurtiglader vil ladetiden reduseres vesentlig. Å lade batteriet på en elbil fullt med normallading (vanlig kontakt) tar gjerne 6 10 timer, mens det med hurtiglader tar ca minutter. Med mulighet for hurtiglading vil nok mange også benytte dette til supplerende lading (f.eks. fra halvt eller mer ladet batteri) for å oppnå økt rekkevidde, og dermed kunne gjennomføre slik lading på kortere tid (eks 10 minutter). Vurdering En hurtigladestasjon i Overhalla vil bidra til å nå vedtatte mål i Overhallas kommuneplan og klima- og energiplan og nasjonale/regionale målsettinger. Hurtigladestasjonen vil være et regionalt tilbud til elbil-brukere. Lokalt bidrag er fra EV Power en forutsetning for at hurtigladerstasjonen skal bli bygget. Det er gunstig at kommunen bidrar til et samarbeidstiltak og spleiselag mellom ulike offentlige aktører og med lokalt privat næringsliv. Kommunens tilskudd er av en begrenset andel og utløser langt større eksterne midler i et samlet investeringstiltak. Den vesentlige kortere ladetid vil være en klar fordel for fleksibiliteten og utnyttelsen av kommunens egne elbiler. Det vil også gi økt rekkevidde og fleksibilitet for mulig gjennomreisende og besøkende med elbil og kan etter hvert bidra positivt for Overhalla og lokalt næringsliv som et stoppested. Tiltaket er ansett å være av nasjonal interesse og kan bidra til profilering og omdømmebygging for Overhalla kommune. I distriktene vil det være avgjørende at offentlig virksomhet går foran og viser vei ved å anskaffe elbiler, og å støtte bygging av infrastruktur. Det er stor enighet om at utbygging av infrastruktur fremmer elbilsalget også utenfor tettsteder og byer. Ut fra en samlet vurdering vil rådmannen tilrå at søknaden. Side24

25 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Virksomhets- og regnskapsrapport 2. tertial 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 95/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar virksomhets- og regnskapsrapport for 2. tertial 2013 til orientering. 2. Forslag til budsjettjustering av driftsregnskapet gjennomføres med en reduksjon i til fordeling drift med kr ,- i regnskapsskjema 1A. Netto besparelse avsettes til disposisjonsfond. 3. Følgende budsjettjustering foretas: Side25

26 Regnskapsskjema 1A - drift Oppr.budsjett Reg. budsjett Forslag til Reg.budsjett endrin 2. tert Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg. ( ) ( ) Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger ( ) Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift ( ) Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk - (1) 1 - Regnskapsskjema 1B Oppr.budsjett Reg. budsjett Forslag til Reg.budsjett endrin 2. tert Politiske styringsorganer Stabs- og støttefunksjoner ( ) Fagområde oppvekst ( ) Fagområde helse/sosial ( ) Fagområde kultur Fagområde teknisk Interkommunalt samarbeid Skatter, rammetilskudd, renter og avdrag ( ) ( ) ( ) ( ) Midtre Namdal Samkommune ( ) Saksopplysninger I hht delegasjonsreglementet for Overhalla kommune skal rådmannen rapportere kommunens økonomiske situasjon tertialvis (hver 4. måned). Dette er også i tråd med forskrift om årsbudsjett, som gir føringer for økonomisk rapportering til kommunestyret og forslag til tiltak dersom utviklingen tilsier det. I tillegg til økonomisk rapportering, vil vi med tertialrapporten også gi kommunestyret god informasjon om kommunens utvikling i tråd med målsettinger i overordnete planer. En har tatt utgangspunkt i regnskapet pr utgangen av august 2013, og ut fra det har enhetene beskrevet regnskapsprognose pr 31/ Side26

27 Normalt vil en rapportere status for investeringsregnskapet sammen med driftsregnskapet. Av hensyn til skifte i sentrale stillinger m.v. vil vi komme tilbake med en egen rapport for dette i november. Tertialrapportering fra Midtre Namdal samkommune vil da også bli vurdert hvis den da er klar. Vurdering Kommunens regnskap og budsjett påvirkes av både eksterne og interne faktorer. Årsbudsjettet blir utarbeidet i løpet av høsten året før. En del av forutsetningene en legger til grunn vil endre seg i ettertid. Etterspørsel etter tjenester og bruk av ekstra resurser vil også variere. Kommunens økonomi har i senere år vært stram. Dette har også satt sitt preg på budsjettarbeidet. For tiden er en vesentlig usikkerhet i budsjettet/økonomiplanen knyttet til særskilte behov innen helse-/sosialområdet. Dette vil trolig avklares nærmere i løpet av høsten, og vil kunne ha merkbar innvirkning på kommunens økonomi. Slike forhold synliggjør behovet for å bygge en tilstrekkelig buffer i kommunens økonomi i form av fond/reserver, slik at svingninger i ressursbruken kan håndteres over tid. Driftsregnskapet Samlet prognose for 2. tertial viser at når en holder bruk og avsetninger av disposisjonsfond (flyktningefond) utenfor beregningen vil en oppnå et samlet mindreforbruk i budsjettet på kr ,-. Det vesentligste av dette mindreforbruket relateres til reduserte pensjonskostnader (betalt premie fratrukket/tillagt beregnet premieavvik) med kr ,-. Budsjett Prognose Avvik Premieavvik/ amortifisering Bruk av premiefond/sikringfond Arb.givers andel pensjonspremie Pensjonskostnaden Pensjonskostnaden er et mer langsiktig regnestykke enn den årlige premieinnbetalingen og beregnes av pensjonsselskapene (KLP og Statens Pensjonskasse) ut fra faktorer som påvirker kommunenes langsiktige pensjonsforpliktelser (lønnsoppgjør, rentenivå, leve- og pensjonsalder etc). Kommunen får periodisk informasjon om dette i forbindelse med kommende årsbudsjett og i budsjettåret. Kostnadene har her vist seg å svinge mye og være lite forutsigbare for kommunen. I årene framover tyder alle signaler på at kommunenes pensjonskostnader vil øke kraftig. Måten pensjon føres i kommunenes regnskapene de senere årene har ført til at kommunene har bygd opp et vesentlig etterslep av pensjonskostnader (ikke ført i kommunenes driftsregnskap). Dette må over tid tas inn og dekkes over driftsregnskapet. Årets prognose for mindreforbruk på pensjon kan dermed ikke oppfattes å representere nivået på pensjonskostnadene framover. Rådmannen tilrår derfor at dette mindreforbruket avsettes i sin helhet til disposisjonsfondet for å møte fremtidige økning i pensjonskostnadene. Når det gjelder flyktningetjenesten (benytter tilskudd/flyktningefondet til finansering) ser prognosene ut til å innebære et redusert behov på kr ,-. Ordningen påvirker ikke regnskapsresultatet samlet for kommunen. Side27

28 Prognosene fra enhetene viser at en vil få både overforbruk og besparelser. Flere melder at de vil gå i balanse, men at det krever stram styring i forhold til samlet ressursbruk, bl.a. vikarinnleie og driftsutgifter. Med unntak av de forholdene som er nevnt ovenfor fremstår prognosen for rammeområdene (ordinær drift) samlet sett med et overforbruk på kr ,-. 0 Politiske styringsorganer Overforbruk ,- 1 Stabs- og støttefunksjoner Balanse 0,- 2 Fagområde oppvekst Overforbruk ,- 3 Fagområde helse/sosial Besparelse ,- 5 Fagområde kultur Balanse 0,- 6 Fagområde teknisk Overforbruk ,- 8 Skatter, ram.tilsk, renter og avd (avsetning disp fond) Besparelse ,- Total Overforbruk ,- Prognosene for fagområdet oppvekst tilsier et samlet behov for tilleggsbevilgning på kr ,-. Barnehagene forventes samlet å gå i balanse. Ranemsletta barnehager har besparelse på vikarbruk. Skage barnehage har p.t. et overforbruk, men må iverksette tiltak for å redusere dette. Moamarka barnehage (med avdelingene Moamarka og Barlia) er en nyopprettet enhet med egen enhetsleder fra Elevene ved Øysletta skole er fra høsten 2013 overført Overhalla barne- og ungdomsskole. Regnskapet for grunnskole og sfo ved Øysletta viser et samlet overforbruk på kr ,-. OBUS forventes å gå i balanse. I forbindelse med behandling av årsbudsjettet for 2013 ble det vedtatt en reduksjon i rammene for grunnskole fra høsten Budsjettrammen for Hunn skole innebar en reduksjon på kr ,-. Tilstrekkelige tiltak er her dessverre ikke iverksatt i rett tid. Dette arbeides nå med dette. Antatt overforbruk er anslagsvis kr ,-. Rådmannen forventer at ressursbruken på helårsbasis er tilpasset budsjettrammen fra årsskiftet 2013/2014. Samlet oversikt for fagområdet helse viser samlet besparelse på kr ,-. Overhalla sykeheim har hatt noe overforbruk, men tiltak iverksettes med sikte på å gå i balanse ved årets slutt. Hjemmetjenesten har klart å gjennomføre inn på tunet -tilbudet med noe mindre ressurser enn budsjettert i tillegg til reduserte kostnader med støttekontakter. I tillegg har det vært noe vakanse ved hjemmehjelptjenesten. Samlet besparelse på kr ,-. Prognosen for netto rentekostnader viser at en vil få noe mindre renteinntekt og utgifter, med en samlet besparelse på kr ,-. Rådmannen ønsker å fremheve at det fortsatt knytter seg usikkerhet til enkelte forhold i driften. Det vil bli gjort forsøk på å sette i gang tiltak som skal kunne redusere behovet innenfor enkelte enheter. Etterspørselen etter tjenester vil variere. Dette påvirker videre ressursbehovet. Ut fra kommunens økonomiske situasjon må i all hovedsak økte ressursbehov dekkes ved annen redusert ressursbruk innenfor drifta. Fokus framover må både være stram budsjettstyring og oppbygning av fondsmidler som bufferkapital. Arbeidsmiljø og sykefravær Sykefraværet så langt i 2013 viser noe økning i forhold til 3 foregående år. Dette kan endre seg når en ser hele året under ett. Side28

29 Sykefravær 2013( Skriv inn i celler med gul bakgrunnsfarge - ikke skriv i celler med grå bakgrunnsfarge) Enhet Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Hunn skole 10,1% 7,9% 4,8% 2,1% 6,6% 10,1% 0,0% 0,9% 5,31 % 6,60 % 3,85 5,98 % 4,07 % OBUS 7,4% 11,1% 9,8% 7,6% 7,7% 4,9% 3,6% 3,5% 6,95 % 5,40 % 4,19 5,81 % 5,02 % Øysletta skole og 6,5% 4,1% 7,8% 4,4% 1,9% 1,9% 0,0% 3,80 % 13,20 % 11,94 4,97 % 7,05 % Skage barnehage 10,5% 13,9% 8,1% 6,8% 3,8% 1,8% 0,0% 2,8% 5,96 % 7,90 % 9,81 10,56 % 7,46 % Ranemsletta barnehage 13,6% 16,9% 13,2% 11,8% 7,8% 11,9% 5,6% 1,9% 10,34 % 7,00 % 6,5 8,58 % 8,70 % Moamarka barnehage 5,0% 5,00 % 0,00 % 0,00 % Helse og familie 12,0% 9,6% 14,0% 14,5% 12,8% 9,8% 7,0% 11,5% 11,40 % 9,00 % 6,01 6,45 % 9,30 % Overhalla sykeheim 12,9% 7,7% 9,7% 6,6% 4,0% 7,6% 4,3% 4,7% 7,19 % 11,70 % 9,27 8,37 % 10,54 % Hjemmetjenester 9,5% 10,0% 15,5% 18,2% 8,6% 1,8% 1,4% 5,8% 8,85 % 11,80 % 8,17 6,97 % 10,07 % Kultur 0,0% 3,5% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,44 % 3,10 % 2,33 7,90 % 2,25 % Teknisk 8,9% 7,9% 2,4% 2,0% 1,5% 4,1% 6,0% 2,0% 4,35 % 6,30 % 13,71 6,51 % 4,01 % Sentraladministrasjonen 6,0% 6,0% 5,7% 7,9% 5,6% 9,5% 9,5% 8,5% 7,34 % 3 % 3 2,52 % 3,38 % Snitt hele kommunen 9,8% 9,7% 9,4% 7,8% 6,1% 6,3% 3,5% 4,7% 7,50 8,30 % 6,9 6,9 6,9 Finansforvaltning For andre tertial har Overhalla kommune en likviditetsmessig beholdning på kr 14 millioner pr august. Dette er en nedgang i forhold til 1. tertial på kr 3,7 millioner. Hovedårsaken er knyttet til ubrukte lånemidler som er høy ved starten av året. Disse reduseres utover året i takt med framdriften på investeringsprosjekter. En vil også nevne at en har kr 14,4 millioner knyttet i premieavvik. Premieavvik er forskuddsbetaling av pensjonskostnader til pensjonskassene og påvirker kommunens likviditet. Alt er plassert på bankkonto hos kommunens bankforbindelse DNB Nor. Betingelsene er 1 mnd Nibor + 0,6 %. Ved utgangen av august var den 2,46 %. Det forventes at en vil kunne motta ca kr ,- i renteinntekter av bankinnskudd i Det ble i 1. tertial foretatt 2 låneopptak på henholdsvis kr 8,5 og 7 millioner i Kommunalbanken og Husbanken. Samlet gjeld er ved utgangen av august kr 227 millioner, hvorav 45 % er knyttet til p.t rente som er på mellom 2,09 2,25 %. Samlet sett vurderer rådmannen på kort sikt risikoen som lav for vesentlige renteendringer som får betydelige innvirkning på kommunens økonomi. Det er i andre tertial utarbeidet rutiner for finansforvaltning som er godkjent av KomRev Trøndelag IKS. Virksomhetsrapportering Det vises til vedlagte virksomhetsrapport fra enhetene. Side29

30 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Klage på vedtak av reguleringsplan for Skage sentrum (områderegulering) Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 96/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Klagen gjelder Byggeområde BB1 (Skivefabrikken), formålsregulert til Boligbebyggelseblokkbebyggelse. Klagen tas ikke til følge. Kommunestyrets vedtak av opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for avgjørelse, jf. plan- og bygningslovens 12-12, jf. 1-9 og forvaltningslovens kap. VI. 2. Klagen gjelder navnebruken på reguleringsplanen og flere forhold som menes ikke vurdert i planen. Klagen tas ikke til følge. Kommunestyrets vedtak av opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for avgjørelse, jf. plan- og bygningslovens 12-12, jf. 1-9 og forvaltningslovens kap. VI. Side30

31 Vedlegg: 1. Brev datert fra May og Steinar Storøy (1)klage) 2. E-post datert fra Anne Grete Sagmo leder i FAU Hunn skole 3. E-post datert fra Carl Ivar Storøy 4. E-post datert fra Brynjar Mørkved (2)klage) 5. E-post datert fra Brynjar Mørkved (Tillegg til 2)klage) 6. E-post datert fra Brynjar Mørkved (ønsket vedlagt saken av klager) 7. Høringsuttalelse datert fra Brynjar Mørkved på vegne av flere (ønsket vedlagt saken av klager) 8. E-post datert fra Anne Grete Sagmo leder i FAU Hunn skole 9. E-post datert fra Brynjar Mørkved (Tillegg til 2)klage) 10. Særutskrift 3.gangs-, og sluttbehandling KOM-sak 61/13, Særutskrift 2.gangsbehandling KOM-sak 14/13, (Innkomne merknader og innsigelser, samt finansiering av arkeologisk forundersøkelser) 12. Særutskrift 1.gangsbehandling FOR-sak 100/12, (Offentlig ettersyn) 13. Særutskrift FOR-sak 45/12, (Fastsettelse av planprogram) 14. Reguleringsplankart 15. Reguleringsbestemmelser 16. Planbeskrivelse 17. Planprogram Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den med hjemmel i plan- og bygningslovens Reguleringsplan for Skage sentrum. Planen ble kunngjort i Namdals-Avisa og på kommunens hjemmeside. I tillegg ble melding om vedtak oversendt per brev, datert , til alle registrerte rettighetshavere, offentlige fagmyndigheter og kommunale råd og utvalg (totalt 104 adressater innenfor opprinnelig planområde (Skage sentrum Melamoen)). Det ble i brevet opplyst at reguleringsplanens omfang var redusert som følge av innsigelse fra landbruksmyndighetene, opplyst om vesentlige virkninger av planforslaget og om klageadgangen. Det er mottatt 2 klager innenfor de fristene som har vært satt. Det er mottatt 2 Tillegg til klage fra Brynjar Mørkved på vegne av flere. Ett tillegg innenfor fristen 1.9., og ett tillegg mottatt (opprop) som bes tatt med som vedlegg i klagesaken. Påklaget klagefrist Klage 1) Klager May og Steinar Storøy (vedlegg 1, 2, 3 og 8) ba om utsatt klagefrist til 1.september -13, slik at FAU ved Hunn skole skulle få mulighet til å sette seg inn og følge opp saken videre. Klage 2) Klager Brynjar Mørkved på vegne av flere (Carl Ivar Storøy, Skage Samvirkelag /Spar Skage ved bestyrer Oddgeir Homstad og Ole Formo) (vedlegg 4 og 5) har i sin klage forutsatt at hvis utsatt klagefrist ikke ble imøtekommet, så ville de påklage klagefristen. Kommentar og vurdering Utsatt klagefrist ble innvilget og satt til , slik som omsøkt. Klagerne May og Steinar Storøy og Brynjar Mørkved ble varslet om dette per brev datert I foreløpig svar ble det varslet om at klagebehandlingen ville tidligst bli tatt opp til politisk behandling i oktober/ november -13, dette på grunn av utsatt klagefrist. Side31