Overhalla kommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmeneinnkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmermøter etter nærmere innkalling. Per Olav Tyldum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 80/13 Innhold Søknad om kjøp av tilleggstomt i Øysvollen boligfelt, Ann Gregersen og Arnt Wærnes. PS 81/13 Finansiering av leskur på Bjøra v. fv17 og Øysletta v. fv401 PS 82/13 PS 83/13 PS 84/13 PS 85/13 Høringsuttalelse - Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid i Nord-Trøndelag Sluttregnskap - kjøp av kommunale biler Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla: Søknad om investeringsstøtte Klage på vedtak av reguleringsplan for Skage sentrum (områderegulering) PS 86/13 Tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen PS 87/13 Virksomhets- og regnskapsrapport 2. tertial 2013 PS 88/13 Midtre Namdal Kirkelige fellesråd - fellesrådsforsøket - videreføring etter 2013 Side3

4 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om kjøp av tilleggstomt i Øysvollen boligfelt, Ann Gregersen og Arnt Wærnes. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 80/ Overhalla formannskap 89/ Overhalla kommunestyre 80/ Rådmannens innstilling 1. Søknad om kjøp av eiendommen 34/81 i Øysvollen boligfelt som tilleggstomt til Brudalen 30 avslås. 2. Søknaden avslås fordi omsøkt tomt har god beliggenhet i feltet og kan gjøres mer attraktiv med utvidelse med tilgrensende hjørnetomt. 3. Følgende bestemmelser tas inn i delegasjonsreglementet: Det delegeres til formannskapet å behandle søknader om tilleggsareal til boligtomter og salg av tomteareal til næringsformål. Det delegeres til rådmannen å gjennomføre salg av regulerte tomter til boligformål. Behandling i Overhalla formannskap Ikke behandlet. Ordfører Per Olav Tyldum (SP) fremsatte forslag om å utsette saken for å kunne ta en befaring av området på formannskapsmøte den Vedtak i Overhalla formannskap , enst.: Saken utsettes. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Det ble punktvis avstemming: Side4

5 Punkt 1: Ble enstemmig vedtatt. Punkt 2: Johan T. Sellæg (SP) fremsatte forslag om å endre pkt. 2 ved å ta ut ordet kan, slik: Søknaden avslås fordi omsøkt tomt har god beliggenhet i feltet og gjøres mer attraktiv med utvidelse med tilgrensede hjørnetomt. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Punkt 3: Ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag med Johan T. Sellæg (SP) sitt endringsforslag til pkt. 2, vedtas. Dokumenter i saken, ikke vedlagt saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøp av tomt i Øysvoll Ann Gregersen og Arnt Wærnes boligfelt U Søknad om kjøp av tomt i Øysvoll Ann Gregersen og Arnt Wærnes boligfelt I Klage på avslag Arnt Wærnes U Klage på avslag Arnt Wærnes S Søknad om kjøp av tilleggstomt i Øysvollen boligfelt, Ann Gregersen og Arnt Wærnes. Kart: Side5

6 Saksopplysninger Ann Gregersen og Arnt Wærnes søkte i mai 2013 om å kjøpe tilleggstomt på andre siden av vegen i Øysvollen boligfelt der de bor. Tilleggstomta ønskes brukt til parkering, plass for ved og lignende og på sikt bygging av ny garasje siden den gamle er for liten til deres behov. Søknaden ble besvart administrativt med avslag begrunnet med: Feltet er under utbygging, og det er ikke ønskelig å redusere regulert boligareal til annet formål. Overhalla kommune har forståelse for at liten etterspørsel etter tomter kan forstås slik at kjøp av tilleggstomt burde være kurant. Det er likevel viktig å forholde seg til regulert formål, og jordlovens intensjon om jordvern så langt mulig, blant annet med angitt utnyttingsgrad. Dette ble påklaget. De mente dette var forskjellsbehandling, blant anna fordi naboene fikk kjøpe tilleggstomt for å bygge garasje. De skjønner at det er ønskelig med ledig tomtereserver, men feltet er siden 1983 og etterspørselen er minimal. Dessuten er det nylig godkjent omdisponert landbruksformål til tre boligtomter, tilgrensende feltet. De kan kjøpe en halv tomt, hvis det er mer ønskelig fra kommunens side. Naboen kjøpte bare halve tomta. Det anbefales at søknaden behandles politisk. Side6

7 Vurdering Søknad om kjøp av tilleggstomt, både hele og halve kommer tidvis i alle boligfelt. Noen søknader er avslått eller utsatt, flere er vedtatt, og i de fleste av kommunens boligfelter. Ved salg har tomtene vært solgt til vedtatt kvadratmeterpris eller unntaksvis som hel tomt til full tomtepris. Det er ikke betalt tilknytningskostnader, men kjøper har betalt alle omkostninger. Ved tidligere salg har det vært vurdert om tomtene er salgbar som ordinær boligtomt, eller blir liggende igjen som dødareal. Det er tidligere ikke solgt tilleggstomt som ikke grenser til hovedtomta. De siste tomtene som er solgt er to halve tilleggstomter i samme felt og hel tilleggstomt i Skageåsen. Øysvollen boligfelt er spesielt i forhold til kommunenes øvrige felt med tanke på tomteavsetning. Det er bygd 8 hus, ett er nå under oppføring og det er 24 ledige tomter. Sist tomt i området ble bebygd for 5-6 år siden. En bør derfor ikke selge en tomt som kan bli en god boligtomt. I dette tilfellet er det mulig å sammenslå omsøkt tomt med tilgrensende hjørnetomt, som erfaringsmessig er lite salgbare, noe som vil gi en enda bedre boligtomt. Den har også god beliggenhet i feltet. Et annet moment som gjelder i dette feltet er en svært lav tomtepris. I en del år fram til 2011 var tomtene gratis, mens pris ble satt til kr pr tomt fra mai Dette har vært ment som et virkemiddel for å få folk til å bygge nye boliger i feltet. Det skal ikke være et billig alternativ for å utvide eksisterende tomt. Dersom tomter eller areal skal selges som tillegg, bør etter rådmannens oppfatning en høyere pris legges til grunn for å regulere etterspørselen etter tilleggsareal og samlet sett oppnå en forsvarlig utnyttelse av tomtearealer. I enkelte tilfeller er det naturlig å vurdere tilpasning av boligtomtene ut fra tomtenes utforming og beskaffenhet med hensyn til terreng etc. Justeringer vil da normalt gjøres opp mot tilstøtende arealer. I denne saken er det ønske om å kjøpe en tilleggstomt som ligger på andre siden av vegen og som dermed ikke grenser til søkers tomt. Søker påpeker at naboene fikk kjøpe tilleggstomt for å sette opp garasje og ser ikke grunnlaget for forskjellsbehandling av deres søknad i forhold til naboens. Det er enkelt å forstå en slik reaksjon, men to saker er ikke like, og ved vurdering av type tomter er disse to forskjellige med hensyn til arrondering og beliggenhet i feltet. I de andre tilfellene var tomtene også tilgrensende hovedtomta. Selv om det er solgt tilleggstomter i nabolaget, vil det ikke være rett å selge omsøkt tomt som tilleggstomt i dette tilfellet ettersom den fremstår som et godt alternativ som egen boligtomt og fordi den ikke grenser til hovedtomta. Det anbefales derfor at søknad om kjøp av tilleggstomt avslås. Søknader om tilleggstomt i kommunens boligfelt vil i enkelte tilfeller fremstå som kurante, mens de i andre tilfeller kan oppfattes å være mindre kurante. Som en klargjøring av behandlingsmåte anbefales det tatt inn i delegasjonsreglementet at søknader om tilleggsareal til boligtomter delegeres til formannskapet å avgjøre. Likeledes at salg av tomter til næringsformål delegeres til formannskapet å avgjøre, og at salg av regulerte tomter til boligformål delegeres til rådmannen. Side7

8 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2012/13-22 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Finansiering av leskur på Bjøra v. fv17 og Øysletta v. fv401 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 90/ Overhalla kommunestyre 81/ Rådmannens innstilling Overhalla kommune vedtar å etablere to leskur, henholdsvis ved Fv17 Bjøra og Fv401 Øysletta. Kommunen forestår det praktiske arbeidet med bestilling og plassering av leskurene. Tiltaket iverksettes snarest, og innenfor en kostnadsramme på kr inkl. mva.. Kommunens andel på kr finansieres med bruk av disposisjonsfond. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side8

9 Saksopplysninger Bjøra I forbindelse med trafikksikkerhetsarbeidet kom det i 2011 innspill fra velforeningen i boligområdet ved Bjøra om å få oppført et leskur på holdeplassen. Søknaden var begrunnet med at det er flere barn og unge som er bosatt i området og som tar buss i forbindelse med skolegang i Namsos. I tillegg vil det være skolebarn som har krav på skoleskyss til Overhalla barne- og ungdomsskole, og som benyttet bussholdeplassen daglig. Ved opparbeidelse av gang- og sykkelveg fra Himo til X fv17/veg inn til Bjørnes, ble det pukksatt et område i tilknytning til busslomme (i retning Namsos), og som sannsynligvis var tiltenkt et leskur på sikt. Øysletta Ved rullering og revisjon av trafikksikkerhetsplan , kom det innspill og et ønske fra Øysletta grendelag om å sette opp et leskur i X fv401/stasjonsvegen/moalia. Grendelaget har vært i kontakt med aktuell grunneier i området. Grunneier har signalisert at han er positiv til at det kan settes opp et leskur hvor de gamle pumpene stod. Antall skoleelever som tar skolebuss har økt etter overføringen av elever fra Øysletta til OBUS, og har aktualisert et behov for en bedre organisering av området hvor skoleelever venter på bussen. Side9

10 Med bakgrunn i ovennevnte innspill om leskur, ble det i desember 2012 søkt Statens vegvesen om oppføring av leskur på disse to plassene. Statens vegvesen har per oktober 2013 gitt tilsagn om tilskudd på inntil kr for 2 leskur. Dette under forutsetning av at kommunen selv står for bestilling og oppføring av leskurene. Når det gjelder en plassering av leskur i sentrum på Øysletta, så ønsker vegvesenet en befaring for å få vurdert området med tanke på å få en best mulig løsning med tanke på trafikksikkerhet. Det tas derfor sikte på å gjennomføre en befaring i løpet av høsten. I tillegg til representant fra vegkontoret og kommunen, inviteres grunneier, bussjåfør og representant fra grendelaget til å delta. Hvis det etter befaringen viser seg behov for grunnavståelse, så vil dette bli en egen sak som vegvesenet har ansvar for, og tar kostnaden med på et senere tidspunkt. Vurdering Oppføring av leskur langs fylkesvegene bør i utgangspunktet være fylkeskommunens (Statens vegvesen) sitt ansvar. Men der kommunen selv har vært initiativtaker, så har leskurene i sentrumsområdene i tilknytning til fylkesveg blitt etablert gjennom et samarbeid ved at kommunen har tatt ansvar for det praktiske arbeidet, samt tatt en del av kostnaden. Når det gjelder en oppføring av leskur ved Bjøra, så vil dette sannsynligvis ikke medføre omfattende grunnarbeider. Dette må imidlertid avklares nærmere etter at en finansiering av tiltaket er vedtatt. På Øysletta vil det være behov for å gjennomføre en befaring. Tilstøtende grunn til fylkesveg og kommunal veg er privat, og kan medføre behov for grunnavståelse for å få til en best mulig løsning. Det antas at leskuret kan bli plassert midlertidig på en egnet plass inntil det foreligger en avklaring om en mer permanent løsning. Per i dag stopper skolebussen midt på fv401 for at det ikke skal oppstå trafikkfarlige situasjoner i forbindelse med av og påstigning. Dette fungerer rimelig greit, men det beste hadde vært å få til en busslomme/avkjøring i tilknytning til fv401 retning Ranemsletta. Etablering av busslomme/avkjøring, leskur og sykkelstativ vil bidra til en mer ryddig og oversiktlig holdeplass. Side 10

11 Etter en avklaring med vegkontoret så vil et leskur med lengde 2,5m og bredde 1,4 m, fylle de krav som er satt til universell utforming av leskur ved offentlig veg. I tillegg vil det være viktig å påse at det blir terskelfritt mellom golv i leskur og terreng. Foreløpig kostnadsoverslag inkl. mva.: 2 leskur inkl. frakt kr Grunnarbeid og montering kr Sum kr Finansiering: Tilskudd Statens vegvesen, inntil kr Egenandel kommunen kr Sum kr Konklusjon: Det tilrås at tiltakene iverksettes snarest innenfor en kostnadsramme på kr inkl. mva.. Kommunens andel på kr finansieres med bruk av disposisjonsfond. Side11

12 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Høringsuttalelse - Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid i Nord- Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla kommunestyre 82/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune gir sin tilslutning til framlagt forslag til Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid i Nord-Trøndelag , og de satsingsområder som skal gjennomføres i perioden. 2. Kommunen har følgende innspill/kommentarer: Prosjekt/tiltak som ligger innenfor 4 km fra skole gis prioritet på linje med tiltak som ligger innenfor 2 km fra skole ved søknad om trafikksikkerhetsmidler. Tiltak rettet mot trafikksikker adkomst til fritidsaktiviteter tas inn som et prioritert kriterium ved søknad om trafikksikkerhetsmidler. Kommunens mulighet til å søke på trafikksikkerhetsmidler en gang per år, anbefales videreført. Kommuner som søker om trafikksikkerhetsmidler bør dokumentere i søknaden at tiltaket er politisk vedtatt og finansiert. Fylkets årlige tilskudd til tiltak for trafikksikkerhet til kommunene bør økes for å stimulere til at flere tiltak kan bli realisert. En mulig forsterket satsing på kollektivtilbud i områder med stor trafikk/høy ÅDT bør omtales som relevant tiltak i planen. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side12

13 Vedlegg 1: Link til Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Nord-Trøndelag : ikksikkerhet_web.pdf Saksopplysninger Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har i møte 4.september 2013 ferdigstilt høringsforslag til Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Nord-Trøndelag Frist for å komme med innspill og kommentarer er satt til 22.oktober Handlingsplanen skal legges fram for behandling i fylkestinget desember De ønsker at enkeltpersoner, lag og foreninger og offentlig etater engasjerer seg og kommer med innspill til forslaget. Kommunene er en meget viktig samarbeidspartner og bidragsyter i planen, og de ber spesielt om kommunenes innspill. Det er gjennomført regionale møter med kommunene i høringsperioden. Ordfører og representant fra teknisk avdeling deltok i møtet, avholdt Regjeringen har som etappemål at antall drepte og hardt skadde innen vegtrafikken skal halveres innen Etappemålet innebærer at antall drepte og hardt skadde i Norge skal reduseres fra om lag 1000 per år, som er gjennomsnittet for perioden , til maksimalt 500 innen Forslag til Handlingsplan omfatter informasjon om organisering av fylkets trafikksikkerhetsutvalg, visjoner og mål og satsningsområder i perioden. FTU ønsker å bidra til å redusere antall trafikkulykker, først og fremst de alvorligste ulykkene som ofte er møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med fotgjengere og syklister involvert. 63 % av alle drepte og hardt skadde i fylket blir drept eller hardt skadde på veger med fartsgrense 80 km/t (høyest andel blant fylkene). 43 % av alle drepte og hardt skadde i fylket blir drept eller hardt skadd i utforkjøringsulykker (3. høyeste andel blant fylkene i landet). Side13

14 Risikoen for å bli involvert i en personskadeulykke i fylket er redusert med om lag 40 % i løpet av de siste 32 år. I løpet av de siste åtte år har 68 mennesker mistet livet i trafikkulykker i fylket. Den største andelen av de alvorligste personskadeulykkene skjer på riks- og fylkesveger. Menn er overrepresentert i de alvorligste trafikkulykkene. Møte- og utforkjøringsulykker og ulykker med fotgjengere og syklister er ulykkestyper hvor konsekvensene er alvorlige. Ungdom i alderen år er overrepresentert i trafikkulykker. Denne gruppen utgjør bare 12 prosent av befolkningen, men utgjør 25 prosent av skadde og drepte i trafikkulykker. Statistikken viser at risikoen for at denne aldersgruppen blir skadet eller drept i en trafikkulykke er høyere natt til lørdag og natt til søndag, og er ofte forårsaket av høy fart, manglende bruk av bilbelte og rus. Drepte og hardt skadde i Nord-Trøndelag fordelt på alder. Tiltakene for å nå målet er sammensatte og vil måtte være et samspill av tiltak som retter seg mot trafikanter, kjøretøy, veg- og trafikksystemet. Og innsatsen skal kanaliseres gjennom følgende 3 prosjektgrupper: - Si i fra - 0-visjonsprosjektet E6 Mule Vist - Trafikksikker kommune Nord-Trøndelag er det fylket i landet som har den største andelen av ulykker som skjer utenfor tettbebygd strøk. Lokalt trafikksikkerhetsarbeid i kommunene er avgjørende for å nå nasjonale mål om reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Kommunene har et stort ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet både som vegmyndighet, gjennom sitt ansvar for arealplanlegging, som skole- og barnehageeier, som transportør og som arbeidsgiver. FTU har som satsingsområde at de vil være med å påvirke til at trafikksikkerhetsarbeidet får en høyere status i kommunene og motivere til at kommunene får status som Trafikksikker kommune. Vurdering Framlagt forslag til handlingsplan gir et godt bilde av hvordan trafikksikkerhetsarbeidet i fylket skal konkretiseres og gjennomføres ved å utarbeide årlige årsplaner i planperioden. I og med at det legges opp til en fortløpende evaluering av prosjektene, samt årlig i forbindelse med utarbeidelse av årsplan og årsmelding, så vil dette sikre at prosjekter innenfor satsingsområdene kan stoppes og eller korrigeres under veis - hvis nødvendig. Flere av satsingsområdene i handlingsplanen er en videreføring av dagens tiltak. Dette gjelder blant annet kommunenes mulighet til å søke om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Tiltak langs skoleveg innenfor en radius på 2 km fra skolen er gitt prioritet ved slike søknader. Side14

15 FTUs tilskuddspott til trafikksikkerhetstiltak er på 2 mill. kr. i 2013 (ett beløp som har stått uendret i flere år), mens søknadssummen fra kommunene er opplyst til å utgjøre over 20 mill. kr. i I møtet den ble det opplyst at det årlig står igjen midler i tilskuddspotten. En årsak er blant annet at enkelte kommuner som er innvilget tilskudd, ikke får realisert sine omsøkte prosjekt/tiltak i løpet av søknadsåret. Når en da vet at det er kommuner som står i kø for å få realisert gode prosjekt/tiltak med bruk av dette tilskuddet, så bør FTU vurdere en innskjerping av kriteriene til kommunene slik at tilskuddspotten blir brukt opp. FTU bør også vurdere å gi prosjekt/tiltak innenfor en radius på 4 km en prioritet, dette på linje med tiltak innenfor 2 km fra skole. Selv om skoleelever med trafikkfarlig veg har rett til skyss, så ville en 4 km grense åpne for prosjekt/ tiltak som vil bidra til at flere kan gå/sykle til og fra skolen. Tiltak rettet mot trafikksikker adkomst til fritidsaktiviteter, bør også tas inn som et prioritert kriterium. I et folkehelseperspektiv så vil dette både på kort og på lang sikt være svært positivt. Hvis flere prosjekter/tiltak kunne blitt definert som prioriterte tiltak, så bør tilskuddspotten vurderes økt som følge av dette. Kommunenes mulighet til å få økonomisk tilskudd fra FTU er svært viktig, og bidrar i mange sammenhenger til at trafikksikkerhetstiltak faktisk blir realisert og fullfinansiert. En årlig søknadsrunde på trafikksikkerhetsmidler bidrar også til at kommunens trafikksikkerhetsarbeid blir løftet opp på den politiske agendaen. Ellers er det mange gode satsingsområder som omfatter tiltak mot barn og ungdom, eldre og innvandrere. Dette gjelder spesielt holdningsskapende tiltak, og hvor kommunens oppvekst-, og kulturetat har en viktig rolle. Det er også et økende problem med at flere kjører i ruspåvirket tilstand. Tiltak rettet mot dette bør prioriteres da dette ikke kan utvikle seg, samt å bli en stilltiende allmenn aksept blant befolkningen. Det registreres at et av satsingsområdene omhandler Vilt og vegtrafikk, og at det er etablert en bred sammensatt styringsgruppe som skal med bakgrunn i søknader prioritere midler til påkjørsels reduserende tiltak rettet mot vilt og rein, samt vurdere disse tiltakene opp mot det øvrige trafikksikkerhetsarbeidet. Dette er et positivt tiltak og vil bidra til at kommunene får kvalitetssikret sine tiltak rettet mot viltpåkjørsler. Kommunen er enig i at lokalt trafikksikkerhetsarbeid er både viktig og avgjørende for å nå nasjonale mål om reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Kommunen må gjennom sitt planverk både på overordna- og detaljnivå, ta hensyn til, samt inkludere trafikksikkerhetsarbeid på flere av sine ansvarsområder. Side15

16 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Sluttregnskap - kjøp av kommunale biler Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 93/ Overhalla kommunestyre 83/ Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret godkjenner sluttregnskapet for kjøp av 7 nye biler. 2. Besparelsen på kr ,- benyttes til å redusere låneopptaket. 3. Følgende budsjettjustering foretas: Art Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp , , , , , ,- Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side16

17 Saksopplysninger/ vurdering Det ble i forbindelse med behandling av årsbudsjettet 2013 besluttet at en skulle kjøpe 7 biler til bruk i den kommunale tjenesteproduksjonen. Rammen som ble satt var på kr 2,1 millioner som var forutsatt finansiert med låneopptak. En hadde leaset 7 biler og avtalen ville i løpet av høsten 2013 gå ut. Det ble derfor foretatt en vurdering om skulle kjøp eller leie. Leiekostnadene var kr ,- pr. år pr bil. Til sammenlikning ville et kjøp av en bil med en ramme pr kr ,- gi en årlig kapitalkostnad på kr ,-. Med utgangspunkt i dette konkluderte en med at det ville være økonomisk lønnsomt for kommunen å kjøpe og eie biler i stede for leie. Behovene for hvilke type biler ble vurdert sammen med involverte enheter. Konklusjonen ble at en skulle gjennomføre et tredelt anbud. Tre elbiler (2 til bruk innen helse og familie, 1 i hjemmestjenesten), 2 firehjulstrekkere til bruk i hjemmesykepleien og 2 middels store stasjonsvogner med lave Co2-utslipp. Kriteriene for valg av løsning var pris, Co2-utslipp og brukers vurdering av kjøretøyet. Kriteriene var vektet likt. I tillegg hadde en forutsatt en ramme pr bil på kr ,-. Det ble videre i forespørselen bedt om tilbud på en 3-årig serviceavtale pr bil (årlig kostnad). 5 leverandører ga tilbud på forespurte biler. Følge biler/ leverandører ble etter vurdering av tilbudene valgt ut: 2 firehjulstrekkere Johs Blengsli & sønn as Peugeot Partner 1,6 HDI 2 stasjonsvogner Otto Moe as Ford Focus 1,6 TDCi 3 elbiler Høylandet auto as Nissan Leaf Samlet tilbud for de 7 antatte bilene inklusive 3 nye ladekontakter/kurser ble på kr ,-. Dette gir en samlet besparelse på kr ,-. I tillegg kommer det at elbilene vil ha vesentlig lavere driftskostnader (årsavgift, bompenger, drivstoff og service/vedlikehold) enn øvrige biler. Rådmannen anbefaler at besparelse reduserer låneopptaket og at sluttregnskapet godkjennes. Miljømessig vurdering Dagens leiebiler har et beregnet gjennomsnittlig Co2-utslipp på 130g pr km. Sammenliknet med ny bilpark vil en total kunne oppnå en reduksjon i Co2-utslippet med 47 % pr kjørte km. Kommunen har nå til sammen 4 stk elbiler. Peugeot Partner 1,6 HDI 2 x 152 g pr km 304 g pr km Ford Focus 1,6 TDCi 2 x 88 g pr km 176 g pr km Nissan Leaf 3 x 0 g pr km 0 g pr km Sum utslipp ny bilpark 480 g pr km Sum utslipp gammel bilpark 7 * 130 g pr km 910 g pr km Side17

18 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Asle Lydersen Saksframlegg Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla: Søknad om investeringsstøtte Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 94/ Overhalla kommunestyre 84/ Rådmannens innstilling 1. Søknad fra EV Power AS om investeringsstøtte til bygging av hurtigladestasjon i Overhalla innvilges med kr Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Klima- og energiplan S Bygging av hurtigladerstasjon for elbil i Overhalla: Søknad om investeringsstøtte Vedlegg: Søknad fra EV Power AS om investeringsstøtte til bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla Side18

19 Saksopplysninger Nasjonale og regionale mål og planer tilstreber vesentlig reduksjon av klimagassutslipp fra personbiltrafikk og ambisjoner om å få økt andelen av elbil i bilparken i årene framover. Et delmål i Overhallas kommuneplan er at det er lave klimautslipp i Overhalla, og en ambisjon i klima- og energiplanen er at klimautslipp fra transport skal reduseres vesentlig innen Som del av dette skal kommunal tjenestetransport reduseres bl.a. ved lavutslippsbiler/elbiler ved kjøp/leie. EV Power ble etablert som et datterselskap av NTE Holding ASA i 2011 med det formål å bygge ut og drifte et nettverk av såkalte hurtigladestasjoner i Sør- og Nord-Trøndelag. Det har vært en forutsetning at denne utbyggingen over tid skal gi grunnlag for kommersiell virksomhet med normale avkastningskrav, men det er usikkerhet knyttet til prosjektet, og NTE Holding AS har stilt som forutsetning at andre aktører også kan støtte gjennomføringen med midler. I Trøndelagsfylkene samlet er det nå ca elbiler på veiene, salget av elbiler er sterkt økende. En del av et planlagt nettverk av hurtigladestasjoner i Nord-Trøndelag er kalt Namdalsringen, opprinnelig planlagt til i alt 4 stasjoner (Overhalla, Namsos, Grong og Namdalseid), og med en beregnet investeringskostnad på totalt kr 2,4 mill. Det er avklart at Namdalsringen faller utenfor kriteriene for å motta støtte fra Transnova, som er det statlige organet som gir støtte til slike prosjekter. Sentral bidragsyter er Nord-Trøndelag fylkeskommune som har bevilget et rammetilskudd på til sammen kr. 1,9 millioner til hurtigladerstasjoner i Nord-Trøndelag, hvorav 1,5 mill. øremerket til Namdalsringen. Planene for Namdalsringen er i denne omgang blitt nedjustert fra 4 til 3 hurtigladestasjoner slik at prosjektet kan realiseres raskere - 3 stasjoner gir 0,5 mill. til hver stasjon. Investeringskostnaden pr. hurtigladestasjon er beregnet til i alt kr EV Power AS søker nå om investeringsstøtte for bygging av en hurtigladerstasjon for elbil i Overhalla. Dette blir den første i Namdalsringen/Namdalen. Dette begrunnes bl.a. med at Overhalla har vært den mest aktive av de aktuelle kommuner for utbygging av infrastruktur og at kommunen selv fra og med i høst har 4 elbiler i egen virksomhet. Nærmeste hurtigladestasjon er ellers i Steinkjer. EV Powers forslag til finansieringsplan for bygging av hurtigladerstasjon i Overhalla Overhalla kommune MNS Utvikling Privat sponsor (næringslivsaktører Skogmo) Støtteandel NTFK Egeninnsats EV Power Sum finansiering Det er etter dialog god utsikt til at de respektive aktører vil bidra slik det står i planen. Det legges samtidig fra EV Power AS fram en framdriftsplan som betyr at hurtigladestasjonen i Overhalla kan åpnes i januar 2014 (se vedlegg). Beliggenheten er planlagt til vest for kommunens administrasjonsbygg ut mot FV 17, ut fra en samlet vurdering av nærhet til kommunens bilpark, nærhet til adekvat trafo/strømforsyning el- Side19

20 nett, nærhet til handel-/servicetilbud og god synlighet fra FV 17 (vedlagt skisse i søknaden). Byggingen behandles ellers som ordinær byggesak. Dersom vi antar at en elbil, eksempelvis Nissan Leaf, har en årlig kjørelengde på km, er de årlige energikostnadene beregnet omtrent slik: Årlig kjørelengde kwh total Abonnement med fri bruk hurtigladere pr år Annen lading (ca 50% av ladebehov) Totalt Energikost pr km km kwh Kr Kr Kr ,41 Det er antatt at strømprisen ved normal lading er kr 1,- pr kwh. Med hurtiglader vil ladetiden reduseres vesentlig. Å lade batteriet på en elbil fullt med normallading (vanlig kontakt) tar gjerne 6 10 timer, mens det med hurtiglader tar ca minutter. Med mulighet for hurtiglading vil nok mange også benytte dette til supplerende lading (f.eks. fra halvt eller mer ladet batteri) for å oppnå økt rekkevidde, og dermed kunne gjennomføre slik lading på kortere tid (eks 10 minutter). Vurdering En hurtigladestasjon i Overhalla vil bidra til å nå vedtatte mål i Overhallas kommuneplan og klima- og energiplan og nasjonale/regionale målsettinger. Hurtigladestasjonen vil være et regionalt tilbud til elbil-brukere. Lokalt bidrag er fra EV Power en forutsetning for at hurtigladerstasjonen skal bli bygget. Det er gunstig at kommunen bidrar til et samarbeidstiltak og spleiselag mellom ulike offentlige aktører og med lokalt privat næringsliv. Kommunens tilskudd er av en begrenset andel og utløser langt større eksterne midler i et samlet investeringstiltak. Den vesentlige kortere ladetid vil være en klar fordel for fleksibiliteten og utnyttelsen av kommunens egne elbiler. Det vil også gi økt rekkevidde og fleksibilitet for mulig gjennomreisende og besøkende med elbil og kan etter hvert bidra positivt for Overhalla og lokalt næringsliv som et stoppested. Tiltaket er ansett å være av nasjonal interesse og kan bidra til profilering og omdømmebygging for Overhalla kommune. I distriktene vil det være avgjørende at offentlig virksomhet går foran og viser vei ved å anskaffe elbiler, og å støtte bygging av infrastruktur. Det er stor enighet om at utbygging av infrastruktur fremmer elbilsalget også utenfor tettsteder og byer. Ut fra en samlet vurdering vil rådmannen tilrå at søknaden. Side20

21 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Klage på vedtak av reguleringsplan for Skage sentrum (områderegulering) Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 96/ Overhalla kommunestyre 85/ Rådmannens innstilling 1. Klagen gjelder Byggeområde BB1 (Skivefabrikken), formålsregulert til Boligbebyggelseblokkbebyggelse. Klagen tas ikke til følge. Kommunestyrets vedtak av opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for avgjørelse, jf. plan- og bygningslovens 12-12, jf. 1-9 og forvaltningslovens kap. VI. 2. Klagen gjelder navnebruken på reguleringsplanen og flere forhold som menes ikke vurdert i planen. Klagen tas ikke til følge. Kommunestyrets vedtak av opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for avgjørelse, jf. plan- og bygningslovens 12-12, jf. 1-9 og forvaltningslovens kap. VI. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side21

22 Vedlegg: 1. Brev datert fra May og Steinar Storøy (1)klage) 2. E-post datert fra Anne Grete Sagmo leder i FAU Hunn skole 3. E-post datert fra Carl Ivar Storøy 4. E-post datert fra Brynjar Mørkved (2)klage) 5. E-post datert fra Brynjar Mørkved (Tillegg til 2)klage) 6. E-post datert fra Brynjar Mørkved (ønsket vedlagt saken av klager) 7. Høringsuttalelse datert fra Brynjar Mørkved på vegne av flere (ønsket vedlagt saken av klager) 8. E-post datert fra Anne Grete Sagmo leder i FAU Hunn skole 9. E-post datert fra Brynjar Mørkved (Tillegg til 2)klage) 10. Særutskrift 3.gangs-, og sluttbehandling KOM-sak 61/13, Særutskrift 2.gangsbehandling KOM-sak 14/13, (Innkomne merknader og innsigelser, samt finansiering av arkeologisk forundersøkelser) 12. Særutskrift 1.gangsbehandling FOR-sak 100/12, (Offentlig ettersyn) 13. Særutskrift FOR-sak 45/12, (Fastsettelse av planprogram) 14. Reguleringsplankart 15. Reguleringsbestemmelser 16. Planbeskrivelse 17. Planprogram Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den med hjemmel i plan- og bygningslovens Reguleringsplan for Skage sentrum. Planen ble kunngjort i Namdals-Avisa og på kommunens hjemmeside. I tillegg ble melding om vedtak oversendt per brev, datert , til alle registrerte rettighetshavere, offentlige fagmyndigheter og kommunale råd og utvalg (totalt 104 adressater innenfor opprinnelig planområde (Skage sentrum Melamoen)). Det ble i brevet opplyst at reguleringsplanens omfang var redusert som følge av innsigelse fra landbruksmyndighetene, opplyst om vesentlige virkninger av planforslaget og om klageadgangen. Det er mottatt 2 klager innenfor de fristene som har vært satt. Det er mottatt 2 Tillegg til klage fra Brynjar Mørkved på vegne av flere. Ett tillegg innenfor fristen 1.9., og ett tillegg mottatt (opprop) som bes tatt med som vedlegg i klagesaken. Påklaget klagefrist Klage 1) Klager May og Steinar Storøy (vedlegg 1, 2, 3 og 8) ba om utsatt klagefrist til 1.september -13, slik at FAU ved Hunn skole skulle få mulighet til å sette seg inn og følge opp saken videre. Side22

23 Klage 2) Klager Brynjar Mørkved på vegne av flere (Carl Ivar Storøy, Skage Samvirkelag /Spar Skage ved bestyrer Oddgeir Homstad og Ole Formo) (vedlegg 4 og 5) har i sin klage forutsatt at hvis utsatt klagefrist ikke ble imøtekommet, så ville de påklage klagefristen. Kommentar og vurdering Utsatt klagefrist ble innvilget og satt til , slik som omsøkt. Klagerne May og Steinar Storøy og Brynjar Mørkved ble varslet om dette per brev datert I foreløpig svar ble det varslet om at klagebehandlingen ville tidligst bli tatt opp til politisk behandling i oktober/ november -13, dette på grunn av utsatt klagefrist. Da det ikke var mottatt noen uttalelse fra FAU innen , ble det tatt telefonisk kontakt med leder i FAU Anne Grete Sagmo den for å høre om de hadde behandlet saken i FAU møte. I e-post datert fra leder i FAU bekreftes saken å ha vært tatt opp på møte , med konklusjon at de ikke hadde merknader til planen. Men hvis skolen skulle hatt mer areal til framtidig utvidelse, så var det mer naturlig at det blir ned til og over jernbanelinja. Klager Brynjar Mørkved har i oversendt Tillegg til klage, datert , bedt opplyst om alle mottakere av reguleringsplanen hadde mottatt brevet om utsatt klagefrist. Kommunen har kun forholdt seg til adressater av klage. Det kan også bemerkes at øvrige med klagerett innenfor planområdet ville bli gitt samme mulighet til å få utsatt klagefrist ved å ta kontakt med kommunen. Klagefrist i plansaker er 3 uker fra den dag underretning om vedtaket kom fram til parten. Det vil si fra den dag vedkommende ble kjent eller burde vært kjent med vedtaket. Planog bygningslovens 1-9 og Forvaltningslovens kap. VI gir ikke pålegg om at alle innenfor et planområde har en rett til å bli varslet om utsatt klagefrist. Kommunen anser denne delen av klagen som imøtekommet og ivaretatt ved at det ble gitt utsatt klagefrist til slik som omsøkt. Klage 1) Klager May og Steinar Storøy, , (vedlegg 1, 2, 3 og 8) påklager vedtatt formålsregulering av Skivefabrikken. Mener at det ville vært svært framtidsrettet at Byggeområde BB1 (Skivefabrikken), formålsregulert til Boligbebyggelse-blokkbebyggelse blir reservert for framtidig utvidelse av Hunn skole. (hele området mellom fv.17, fv.434, Namdalsbanen og Hunnavegen (allerede eksisterende boligtomt (BF09) unntatt, til offentlig formål/skole)). Kommentar og vurdering: I planprosessen ble skolens framtidige arealbehov vurdert og drøftet med skoleledelsen. Det ble konkludert med at det ikke ville være behov for ytterligere skoleareal, og at en eventuell framtidig utvidelse av skolen kan la seg realisere innenfor dagens tomteareal på 24,5 daa.. Ett av kommunens formål med områdereguleringen var å se på aktuelle sentrumsnære områder til boligutbygging, noe som omfatter en fortetting og eventuelle formålsendringer av allerede regulert areal. Når det gjelder Byggeområde BB1 (Skivefabrikken) har dette arealet fram til sist vedtatt reguleringsplan for Skage sentrum, vært formålsregulert til byggeområde Industriformål /Mek. verksted (den første Reguleringsplanen for Skage sentrumsområde ble stadfestet ). Opprinnelig bruk av eksisterende bygg ble avsluttet for flere år siden, og per i dag benyttes bygget til blant annet lager for et bygningsfirma. Kommunen har i sitt overordna planverk valgt å prioritere sentrumsnær boligbebyggelse både i Skage og Ranemsletta. For Skage sin del har dette medført flere reguleringsendringer de siste åra. I forbindelse med områdereguleringen var det derfor naturlig å vurdere en formålsendring av Skivefabrikken til boligformål. Selv om det i planprosessen har kommet innspill at Skive- Side23

24 fabrikken burde vært forbeholdt til næringsvirksomhet, så har en etter en totalvurdering kommet fram til at arealet er best egnet til boligformål. Det har ved tidligere reguleringsendringer og ved dette reguleringsarbeidet blitt konkludert med at regulerte områder B/F/K1 (Spar Skage + ubebygd areal på butikkåkeren), B/T1(tidligere Skage boas) og K/L1 (Murmester Erling Nilsen), er tilstrekkelig areal til å dekke framtidas behov for en videre utvikling av butikk/forretningsvirksomhet, tjenesteyting, kontor og lager. Næringsvirksomhet ut over det som er benevnt her, vil være naturlig å etablere på Skage industriområde. Arealformål på Skivefabrikkens areal har vært vurdert særskilt i planprosessen, og det har ikke har framkommet nye momenter i klagen som tilsier at Byggeområde BB1 (Skivefabrikken) burde vært formålsregulert til Bebyggelse og anlegg/undervisning (Offentlig byggeområde). Klagen tilrås ikke å tas til følge. Klage 2) Klager Brynjar Mørkved på vegne av seg selv, Carl Ivar Storøy og Ole Formo (heretter benevnt klager), , (vedlegg 4, 5, 6, 7 og 9) påklager navnebruken på reguleringsplanen. De mener at benevnelsen Skage er både misvisende og feilaktig. Skage er ei bygd og planen omfatter ikke bygda som sådan - kun sentrum i denne. Tettstedet har i flere hundre år blitt navngitt Hunn. Det foreligger intet vedtak om navneendring. Lov om stadnavn pålegger blant annet kommuner å benytte korrekte stedsnavn. De går ut fra at dette også omfatter at kommuner ikke har adgang til å unnlate å bruke korrekte stedsnavn og på den måten aktivt bidra til at etablerte stedsnavn går ut av bruk. De legger til grunn at kommunens navnebruk i denne saken strider mot nevnte lov. Klager med flere har i sitt Tillegg til klage (opprop), bedt kommunen om å omgjøre navn på reguleringsplanen til Reguleringsplan for Hunn. Kommentar og vurdering Når kommunen fremmer reguleringsplaner blir navnet på planen bestemt blant annet ut fra lokalisering av planområdet. Denne områdereguleringen omfattet i starten av planarbeidet et areal på 1536 daa, og hadde en lokalisering som omfattet områdene mellom Myrelva i nordnordvest, Namsen i sør-sørvest, Melamoen/Ivermoen i sørøst, og i nordøst-øst av fv.434/ Hunn boligfelt/solvoll og retning Myrelva. Ut fra dette ble benevnelsen på reguleringsplanen vedtatt benevnt Skage sentrum Melamoen (FOR-sak 45/12, (Fastsettelse av planprogram)). I forbindelse med 2.gangsbehandlingen vedtok kommunestyret å imøtekomme innsigelser til planen, og planområdets omfang ble endret i tråd med dette. Byggeområde Ivermoen og arealene sør for jernbanelinja og fv.434 ble tatt ut, henholdsvis på grunn av innskjerpet jordvern og at øvrig areal ned mot Namsen skulle bibeholdes som LNFR-områder (planområdet redusert til ca. 538 daa.). I og med at Ivermoen ble tatt ut, ble planens navn endret til Skage sentrum. Dette som følge av at opprinnelig benevnelse Skage sentrum - Melamoen ville vært en misvisende beskrivelse av planområdet. Ett planområde omfatter vanligvis mange offisielle og lokale navn på steder og områder. Hva som best skal beskrive hvor ett planområde er lokalisert vil være et skjønn som kommunen gjør i den enkelte plansak. Ved denne områdereguleringen er selve sentrum i bygda Skage en del av et større planområde, enn det som naturlig vil betegnes som et sentrumsområde. Det har derfor vært naturlig å benytte Skage sentrum som en forkortet benevnelse, da dette er et sentralt område innenfor planområdet. Bruk av navnet Skage i planbenevnelsen vil for kommunens innbyggere og utenbygds være kjent, blant annet på grunn av at Skage er en offisiell postadresse. Side24

25 Det er korrekt som klager påpeker at det ikke vedtatt offisielt navn på sentrumsområdet i bygda/sognet Skage. Bruk av navnet Hunn vil imidlertid fortsatt bestå og bli brukt av kommuneadministrasjonen, selv om reguleringsplanen er benevnt Skage sentrum (Hunn skole, Hunn boligfelt og gårdene Hunn Vestre og Østre som ligger innenfor planområdet). Det bør også bemerkes og understrekes at det ikke er tatt stilling til om sentrum i bygda Skage er gitt et offisielt navn; Skage eller Hunn, i forbindelse med dette planarbeidet eller i forbindelse med tidligere reguleringer som omfatter sentrumsområdet. Formålet med en benevnelse på et planområde er som nevnt tidligere, i hovedsak å beskrive lokaliseringen av planområdet så godt som mulig slik at innbyggere og utenbygds kan orientere seg hvor reguleringsplanen er lokalisert, selv med liten kjennskap til stedsnavn i kommunen. Klager med flere har i sine innspill og merknader i planprosessen påpekt navnebruk på reguleringsplanen, første gang som innspill til planprogrammet. Og ved 1.gangs behandling (offentlig ettersyn) av planen ble innspill om navnebruken vurdert. Det ble konkludert med navnet Skage vil være det navnet som er mest dekkende i en plansammenheng. Rådmannen kan ikke se at det har framkommet nye opplysninger i denne del av klagen som ikke har vært kjent tidligere i planprosessen. Og med bakgrunn i ovennevnte vurderinger og kommentarer vedrørende navnebruk på reguleringsplanen, tilrås klagen ikke å bli imøtekommet. Klage 2) Klager Brynjar Mørkved på vegne av seg selv, Carl Ivar Storøy og Ole Formo, , gir sin tilslutning til klagen framsatt av May og Steinar Storøy vedrørende reguleringsformålet på byggeområde BB1 (Skivefabrikken). Denne delen av klagen omfatter flere forhold som de mener kommunen ikke har vurdert og redegjort godt nok i planen. De ber om en redegjørelse på flere forhold som bes oversendt klager for mulighet til å kommentere. Når det gjelder et framtidig arealbehov for barneskolen så er dette vurdert som en del av planprosessen. Kommunens skolefaglige administrasjon har hatt mulighet til å vurdere dette ut fra de skoleparametere som er viktig i denne sammenheng. Dette gjelder blant annet elevtall og areal for uteområder, og om det er eller vil være et framtidig behov for areal i tilknytning til skolen - derav ny gymsal. Klager mener at planen synes ikke å ha vurdert behov for framtidig sentrumsfunksjoner - herunder behov for framtidig storstue for bygda. Når det gjelder å avsette areal til en eventuell framtidig storstue så er dette korrekt. Dette har ikke vært en del av kommunens hovedformål i dette planarbeidet, jf. vedtatt planprogram. Et tidlig innspill om dette hadde selvsagt blitt vurdert nærmere på lik linje som øvrige innspill som mottas i ett reguleringsplanarbeid. I tillegg omfatter klagen på dette punktet forhold som omfatter potensialet for nye boenheter i sentrumsområdet (nye byggeområder og fortetting), samt hvilke arealer som i så fall bør tas inn som kompensasjon for Skivefabrikken, og hvor klager nevner Bankåkeren som det eneste realistiske. Vedtatt reguleringsplan har anslagsvis et beregnet potensiale på ca. nye 60 boenheter etter at planområdet ble vedtatt redusert, jf. KOM-sak 14/13 2.gangsbehandling. Om det er forhold som tilsier at enkelte grunneiere ikke har vurdert en utbygging i nær framtid, eller at potensialet ikke lar seg realisere slik som planen åpner for, så vil dette måtte bli en del av en ny planprosess eller utbyggingssak. Blir etterspørselen etter sentrumsnære boenheter større enn det som planen åpner for, eller det blir vedtatt en annen politisk prioritering med tanke på framtidig utbyggingsmønster i kommunen, så vil dette være moment som vil bli vektlagt i en framtidig planprosess. Side25

26 Det må bemerkes at eksisterende og nye potensielle utbyggingsområder har vært drøftet både i møter/befaring, kommunikasjon med aktuelle grunneiere og med formannskapet, jf. framdriftsplan og medvirkning i vedtatt planprogram. I tillegg har innspill om aktuelle utbyggingsområder vært vurdert og kommentert i påfølgende saksutredning/vurderinger. Dette omfatter også de områdene som spesifikt er nevnt i klagen. Rådmannen kan ikke se at det har framkommet nye opplysninger om de spesifikke områdene som er nevnt i klagen, og som ikke har vært kjent og drøftet i planprosessen. Rådmannen vurderer vedtatt reguleringsplan til å gi rom for, samt være avklarende i forhold til hvilke områder som kan fortettes og utbygges innenfor vedtatt planområde. Om disse spesifikke nevnte områdene i klagen på sikt kan være potensielle utbyggingsområder vurderes i en framtidig planprosess, og da tidligst i forbindelse med revisjon/rullering av kommuneplanen (jf. vedtatt planstrategi). Rådmannen mener at medvirkning i planprosessen har vært gjennomført på en god måte når det gjelder innspill og drøfting av hvilke områder som er aktuelle eller ikke, til en framtidig sentrumsnær utbygging. En reguleringsplan (områderegulering) er kommunal plan som gir føringer på blant annet utbyggingsmønster og arealdisponering innenfor et avgrenset planområde. Aktuelle grunneiere er blitt gitt mulighet til å komme med ønsker og innspill til nye byggeområder ved å gjennomføre befaring/møter tidlige og underveis i planprosessen. Det er imidlertid faglige vurdering, politiske prioriteringer og offentlige fagmyndigheter som ligger til grunn for vedtatt reguleringsplan. Dette innebærer at enkelte områder/arealer som er ønsket regulert til utbygging av grunneiere, ikke er blitt en del av endelig vedtatt reguleringsplan. Med bakgrunn i ovennevnte vurderinger og kommentarer til denne del av klagen, tilrås klagen ikke å bli imøtekommet. Klage 2) Tillegg til klage (E-post datert fra Brynjar Mørkved (vedlegg 5)). Brynjar Mørkved er grunneier av Hunn Østre og har for egen del tilføyelse til følgende områder: Kjerkmyra, Bankåkeren og Olsenåkeren. Disse sentrumsnære områdene som tilhører eiendommen er ikke medtatt i planen. Mørkved kan ikke se at det er gitt noen tilfredsstillende begrunnelse for dette. Kommentar og vurdering Viser til Reguleringsplanens Planbeskrivelse pkt , hvor øvrige utbyggingsområder (blant annet Kjerkmyra, Bankåkeren, Olsenåkeren og tunet på Hunn Østre) er nevnt og gitt en kort begrunnelse for hvorfor disse ikke er aktuelle å ta inn i planen per i dag. En ytterligere begrunnelse ut over det som foreligger i plandokumenter og saksdokumenter vurderes til ikke å være pålagt av kommunen. Rådmannen kan ikke se at det har framkommet nye opplysninger om de spesifikke områdene som er nevnt i Tillegg til klage, og som ikke har vært kjent og drøftet i planprosessen. - Konklusjon Rådmannen kan ikke se at det har framkommet vesentlige nye opplysninger og momenter som ikke var kjent i planprosessen og ved politisk behandling av reguleringsplanen. Med bakgrunn i ovennevnte kommentarer og vurderinger anbefaler rådmannen å opprettholde kommunestyrets Side26

27 vedtak av og at saken etter kommunestyrets behandling oversendes til Fylkesmannen for endelig avgjørelse Side27

28 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Anders Bjøru Saksframlegg Tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/ Overhalla kommunestyre 86/ Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar tilstandsrapporten til orientering. 2. På bakgrunn av kommunens satsing på spesialundervisning skal dette temaet inngå som fast element i den årlige tilstandsrapporten. 3. Rådmannen framlegger forslag til revidert kvalitetsvurderingssystem i løpet av Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap ,enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side28

29 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen Saksopplysninger Opplæringslovens (ansvarsomfang) pålegger skoleeier å ha et system som sørger for at lov og forskrift knyttet til grunnskoleopplæring oppfylles. Som en del av dette oppfølgingsansvaret skal det årlig utarbeides en rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen, knyttet til læringsresultat og læringsmiljø. Denne årlige rapporten skal drøftes av skoleeier. Overhalla kommunestyre vedtok i februar 2008 et system for kvalitetsvurdering som skal ligge til grunn for den årlige tilstandsrapporten. Utvalget har i 2013 bestått av: Lene Lervik Glømmen (Sp) Elin Mevassvik (Ap) Siv-Åse Strømhylden (foreldrerepresentant) Trond Stenvik (rådmann) Anders Bjøru (fagsjef oppvekst) I utgangspunktet skal utvalget se på tilgjengelige data i Skoleporten, samt besøke skolene. På grunn av administrasjonens arbeidsmengde våren 2013 har det ikke vært mulig å gjennomføre skolebesøkene. Dette er også årsaken til at tilstandsrapporten legges fram i oktober i stedet for juni. Tilstandsrapporten skal som minimum innehold data på læringsresultat, læringsmiljø og frafall. På grunn av en omlegging i tidspunkt for elevundersøkelsen skoleåret er data fra denne så mangelfull at de ikke kan presenteres i rapporten. Vurdering Gjennomgangen av tilstanden for grunnskoleopplæringen i Overhalla viser en del sider det bør jobbes videre med: Overhalla kommune har mange elever med rett til spesialundervisning, både når det sammenliknes med landet som helhet og med Nord-Trøndelag. Det er i utgangspunktet ingen grunn til at andelen elever med rett til spesialundervisning skal ligge høyere i Overhalla enn i nærliggende kommuner. Kommunen har derfor i skoleåret satt inn kvalitative tiltak for å bedre dette forholdet. I tilstandsrapporten for ble det rapportert om at Overhalla kommune har en relativt dyr skoledrift. Årets tilstandsrapport viser at man nå nærmer seg Nord-Trøndelag når det gjelder ansatte per elev. Når det gjelder læringsresultater, har skolene i Overhalla over tid prestert noe svakt på nasjonale prøver på femte trinn. På åttende, og særlig niende trinn, presteres det jevnt over godt. Ikke bare har man hevet seg til samme nivå som snittet i Nord-Trøndelag, men elevene presterer jevnt over bedre enn snittet. Det kan dermed se ut som om man kommer noe senere i gang med et Side29